Møteinnkalling. Utvalg: Storfjord Styret for oppvekst og kultur Møtested: Møterom 2, Storfjord rådhus Dato: Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Storfjord Styret for oppvekst og kultur Møtested: Møterom 2, Storfjord rådhus Dato: Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller pr. e-post til Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Hatteng, Hallgeir Naimak (s.) Klara Steinnes Side 1

2 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 1/11 Referatsaker Styret for oppvekst og kultur /214 PS 2/11 Rammetimetall Storfjordskolene /11 PS 3/11 Skolerute /5432 PS 4/11 PS 5/11 PS 6/11 PS 7/11 Plan for minoritetsspråklig undervisning i grunnskolen Storfjord kommune Rullering av sektorplan for Oppveskt og kulturetaten Søknad om refusjon av visningsgebyret fra Bygdekinoen for kinoåret FH Otertun Søknad om frie kulturmidler til produksjon av sleder m.m. - Sven Keinovuopio 2010/ / / /48 PS 8/11 Søknad om frie kulturmidler - Bandet Improvised 2011/48 PS 9/11 Revidering av statuttene for Storfjord kommune sin kulturpris 2009/9396 PS 10/11 Møteplan for Styre for Oppvekst og kultur /122 Side 2

3 Storfjord kommune Arkivsaknr: 2011/214-1 Arkiv: 033 Saksbehandler: Maria Figenschau Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 1/11 Storfjord Styret for oppvekst og kultur Referatsaker Styret for oppvekst og kultur Henvisning til lovverk: Ingen Rådmannens innstilling Referatsakene tas til orientering. Saksopplysninger a) Ungdomsrådet: Møteprotokoll 07. og b) Ungdomsrådet: Møteprotokoll c) Nordland fylkeskommune: Strategi for visuell kunst i Nord-Norge høring ( ) d) Halti Kvenkultursenter IKS: Årsmelding 2010 ( ) e) Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet: Kulturminnevern og universell utforming et prosessverktøy f) KORO: KORO 2009 Kunst i offentlige rom g) Regionkontoret grunnskole og vgs Nord-Troms: Årsrapport 2010 h) Troms fylkesbibliotek: Høringsutkast bibliotekplan for Troms fylke i) Barne,- likestillings og inkluderingsdepartementet: Innsatsområder i statsbudsjettet 2011 j) Fylkesmannen i Troms: Tildeling av prosjektskjønnsmidler 2011 kr til prosjektet Gi meg et fast holdepunkt og jeg skal bevege verden k) Møte med Norges Fotballforbund - januar 2011 Side 3

4 Storfjord kommune Arkivsaknr: 2011/11-1 Arkiv: B14 Saksbehandler: May-Tove Lilleng Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 2/11 Storfjord Styret for oppvekst og kultur Storfjord Kommunestyre Rammetimetall Storfjordskolene Henvisning til lovverk mm: Opplæringsloven 2-2, 2-6, 5-1, 8-1 og 2 Budsjett for 2011 (k-sak 69/10) og økonomiplan Vedlegg: rammetimetallskjema Rådmannens innstilling 1. Rammetimetall for Hatteng skole 2011/2012: 521 timer pr. uke 2. Rammetimetall for Skibotn skole 2011/2012: 326 timer pr. uke 3. Økning i lærertimer 2011/2012: For begge skolene til sammen: 8 lærertimer til IKT ansvarlig (4 timer på hver skole) Dette utgjør en merutgift på kr pr. år helårs basis For 5 mnd i 2011 (aug.-des.:) Skibotn skole: kr Hatteng skole: kr Økningen skal primært inndekkes innafor eget budsjett i 2011, sekundært innafor Oppvekst og kultur sitt totale budsjett gjennom budsjettregulering. For 2012 og videre inn i ny økonomiplanperiode, økes skolenes ramme tilsvarende kr Rammetimetallet for øvrig videreføres i lønnsbudsjett for 2011 og medfører ikke økte kostnader. Økt administrasjonsressurs på inntil 2 timer på hver skole tas av rammetimetallets frie del. 5. Skolene ved rektor/skoleledelse har ansvaret for å forvalte rammetimetallet til beste for det totale opplæringstilbudet ved skolen og må gjennomgå den totale organiseringa av opplæringa, bl.a. vurdere å iverksette tilbud om intensive lesekurs for grupper av elever og oppgi årstimer i klokketimer i enkeltvedtaket. 6. Dersom det kommer fram særskilt dokumentert for lærertimer utover tildelt ramme, må det meldes opp som ny sak for kommunestyret i forbindelse med budsjettrevisjoner/ reguleringer i 2011 Side 4

5 Saksopplysninger Rammetimetallet for skoleåret er i hht budsjettvedtak i k-styret des. 2010, sak 69/10. Rammetimetallet utgjør lønnsbudsjett for den enkelte skole mht undervisning med lærer og andre funksjoner som følger med drift av grunnskole, herunder administrasjonsressurs, kontaktlærertimer med mer (se spesifikasjon av funksjoner i vedlagte rammetimetallsskjema). Lønn til assistenter, sekretær og SFO berøres ikke av rammetimetallet Skolene leverer sine budsjettforslag i september hvert år. Det ble da budsjettert med tall som opprettholder samme drift som løper pr. september Hatteng skole fikk tilført en hel lærerstilling skoleåret 2010/2011 og Skibotn har de to siste årene fått økt timetallet med 1,5 lærerstilling. Skolenes drift er halvårig, sett i relasjon til budsjett- og regnskapsår, dvs. skoleåret følger ikke budsjettår. Tallene i budsjettet må til en viss grad stipuleres, da utvikling av opplæringstilbudet ikke kan vurderes så langt fram i tid. I tillegg kommer det inn et nytt kull barn hver høst som kan utløse behov en ikke vet om ett år i forveien, mens det på den anne side også går ut elever i 10.klasse som frigjør ressurser. Derfor må rammetimetallet opp til revurdering og vedtak gjøres i vårhalvåret før nytt skoleår tar til, her: høst Rammetimetallsvedtaket binder lønnsbudsjettet på skolene for aug. - des. 2011, dvs. 5 måneder, og de første 7 mnd. av Rammetimetall inkl. spesialundervisning Den enkelte skole legger til grunn elevtall, sentrale føringer, avtaleverk,særavtaler og beregninger for rammetimetall til de ulike funksjoner. Det legges i tillegg vekt på størrelse av elevgrupper og at rammetimetallet ikke ligger under de minimumsrammene som tidligere var bestemt gjennom sentrale rundskriv. I løpet av skoleåret diagnostiseres enkeltelever og meldes opp til sakkyndig vurdering hos PPT og andre eksterne kompetansesentra. Det utarbeides Individuelle Opplæringsplaner (IOP) for det enkelte barn som har spesielle behov. På bakgrunn av utredninger, kartlegging og søknader fra foreldre /skole utarbeider PPT sin sakkyndige vurdering som angir det faglige innhold og omfang av barnets spesielle opplæringsbehov. Dette i hjemlet i Opplæringsloven 5-3 Det er sakkyndig vurdering som legges til grunn for omfanget i de enkeltvedtak som gjøres for hver enkelt elev. Spesialundervisning er en individrettet rettighetsbestemmelse for enkeltelever jfr. Opl Fylkesmannen er derfor klageinstans, jfr. Opl. Kap Som hovedregel er det ikke store muligheter for en rektor å overprøve den sakkyndige vurderinga, men rektor kan sammen med personalet organisere opplæringa gjennom gruppeundervisning og organisering slik at behovene imøtekommes. Kun i helt spesielle tilfelle skal elever ha eneundervisning jfr. Utdanningsdirektoratets Veileder til Opplæringsloven. Enkeltvedtakene bør oppgis i årstimer og klokketimer, i stedet for uketimer. Dette vil gi skolen handlingsrom knyttet til hvordan timer fordeles og større mulighet for fleksibilitet i tilbudet i hht underveisevaluering i løpet av skoleåret. 3. Fakta om elever og timer (kunnskap pr. februar 2011) Elevtall pr. 1. okt. (Kilde: GSI) Side 5

6 Skibotn Hatteng Spesialundervisning elever pr. 1.okt. (kilde GSI) Skibotn Hatteng Rammetimetall 2009/2010: Skolenes meldte behov/ønske 2011/12 Rådmannens innstilling til SOK 1.mars: Skibotn 311,5 t/u 322 t/u Hatteng 494,5 t/u 517 t/u Lærerårsverk (inkl. adm) som dekkes av vedtatt rammetimetall: Hatteng: 21, 5 Skibotn: 13, 5 Lærertettheten er så å si identisk på de to skolene (23, 8 og 24 elever pr. årsverk) Da er timer til samisk, norsk 2 og finsk ikke medregnet da disse delvis finansieres av eksterne midler. Vurdering Grunnskolen bygger på prinsippet om likeverdig og tilpasset opplæring for alle. Rammetimetallet for skolene har, sammen med mange andre faktorer, betydning for kvaliteten på opplæringstilbudet. Rektormøtet har gått igjennom status og ser framover mot høst Det er dialog med barnehagene og evt. nye behov for 6 åringene som kommer over i skolen.. Opplæringsloven 8-2, gir føringer for organisering av elevene i grupper. Antallet elever som har behov for spesialundervisning har vist seg å øke i grunnskolen, så også i Storfjord. Det kan ha flere årsaker: at tilpasset opplæring ikke gir resultater, at det ikke er lærerressurser nok til å kunne gi tilpasset opplæring eller at lærerne tidlig ser de elevene som trenger en ekstra oppmerksomhet og spesiell tilrettelegging for å kunne mestre i fag. Nye kartleggingsverktøy gir bedre og tidligere diagnostisering slik at elever som strever, fanges opp tidligere. Det er ikke nok lærertimer i Storfjordskolene til å styrke klasser på generell basis og dermed er det ikke til å unngå at det blir søkt om timer til spesialundervisning slik at eleven får oppfylt sine rettigheter. Elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av den ordinære undervisninga, har krav på spesialundervisning. Skolene ved rektor er pålagt å kontinuerlig gjennomgå egen organisering med tanke på hele tida å få mest mulig ut av hver time som blir bevilget. Side 6

7 Fra skolene: Hatteng skole har meldt inn behov for 249 timer for skoleåret 2011/2012, noe som er en økning på i alt 32 lærertimer pr. uke. 32 lærertimer utgjør 1, 3 lærerstilling Kostnaden for en hel lærerstilling er gjennomsnittlig på kr inkl. sosiale utgifter En 30 % stilling utgjør ca. kr på årsbasis. Rammetimetallsøkninga for Hatteng skole for budsjettår 2012 og videre framover vil utgjøre en merkostnad for kommunen på kr kr Budsjettår 2011: (5 mnd fra aug. - des.) : kr Det er drøftet med økonomisjef hvorvidt det er disponible midler i budsjett 2011 som kan dekke inn dette behovet, men det er det ikke pr. februar Begrunnelsen fra skolen er en stadig økende antall elever som gjennom henvisning og sakkyndig vurdering har behov for spesialundervisning i hht Opplæringsloven 5, som er en individuell rett. Hatteng skole hadde pr. 1.oktober GSI - (10.årstrinn trukket fra nå) 22 elever som mottar spesialundervisning, mens Skibotn har 16 elever ( også her er 10. trinns elever fratrukket). Disse tallene er selvsagt ikke konstante da det gjøres vedtak gjennom hele skoleåret. Administrasjonsressurs og IKT ansvarlig: Skolenes administrasjonsressurs ligger på minimumsnivå i hht beregningsgrunnlaget i avtaleverket. De fleste kommunene har økt denne ressursen i takt med den stadig økende rapporteringsplikten, oppfølging av 9 (elevenes arbeidsmiljø) og stort ansvar med nye pålagte arbeidsoppgaver. Rektorene melder om de pr. i dag ikke har tid til tilstrekkelig faglig og pedagogisk ledelse av skolene, da tida i all hovedsak går til administrasjon og rapportering. IKT-ressurs Hver av skolene har en IKT ansvarlig lærer som skal serve datamaskinene og veilede alle lærerne og elevene. De har 6 timer nedsatt tid pr.uke til dette arbeidet, samt et funksjonstillegg på kr pr. år. Denne ressursen ble etablert da skolene startet opp med datamaskiner og er ikke endret siden den gang. Erfaringene som skolen har, er at denne ressursen ikke er tilstrekkelig og det skaper stor frustrasjon i hverdagen. Kommunestyret har bevilget penger til innkjøp av nytt IKT utstyr og det trengs kompetanse for at utstyret skal fungere etter sin hensikt. Skolene har også en digital læringsplattform It s learning der stadig mer elevarbeid blir utført og hjemmene har passord og kan kommunisere mer skolen. Det er svært viktig at vi kan ha velfungerende IKT systemer i grunnskolen for å kunne gi optimalt læringsutbytte gjennom bruk av ny teknologi. Det innstilles derfor på 4 timer økt IKT - ressurs på hver av skolene. Det er rektor som i drøfting med plasstillitsvalgt og personalet, disponerer den frie delen av rammetimetallet og det bør åpnes for at rektor kan benytte den frie delen av rammetimetallet til å øke administrasjonsressursen med 2 timer på hver av skolene i forhold til minimumsressurs innafor budsjettramma. Skolene har allerede måttet ta av den frie delen av ramma til ressurs for nøkkelpersonene i Olweusprogrammet for at skolene skal kunne arbeide forebyggende i forhold til mobbing og uønsket atferd, da det ikke bli bevilget noe til dette arbeidet i kommunestyret, sak 69/2010 budsjett Side 7

8 Storfjord kommune Arkivsaknr: 2010/ Arkiv: B06 Saksbehandler: May-Tove Lilleng Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 3/11 Storfjord Styret for oppvekst og kultur Skolerute Henvisning til lovverk: Opplæringsloven 2-2 Rådmannens innstilling SKOLERUTE FOR ELEVENE Grunnskolene i Storfjord Måned Fridager Antall skoledager August Skolestart man September Høstferie torsdag og fre Oktober 21 November Fridag fre (NB! felles kursdag lærere Nord Troms) Desember Siste skoledag før juleferie: tir. 20.des. 14 Skoledager høst 2011: 84 skoledager Fridager Januar Første skoledag man. 3.jan 21 Februar Fridag fre. 10.febr. 20 Mars Vinterferie fra man mars 17 April Påskeferie fra man april 15 Mai Fridag fre Juni Siste skoledag ons.20.juni 14 Skoledager vår 2012: Hele skoleåret 106 skoledager 190 skoledager for elevene Side 8

9 Saksopplysninger I hht Opplæringsloven 2-2 skal kommunen gi forskrift om skole- og feriedager i skoleåret for elevene. Forskriften skal være tilpasset nasjonale prøver. Opplæringa skal strekke seg over 38 uker innenfor en ramme på 45 sammenhengende uker i skoleåret. Vurdering Storfjord kommune har felles skoleskyss med Troms Fylkeskommune på de fleste skoleskyssruter. Skoleåret 2009/2010 og 2010/2011 har kommunen fulgt skoleruta for videregående skole i fylket. Grunnskolene har fått tilsendt den vedtatte skoleruta for videregående skoler i Troms som høringsgrunnlag. Det er ikke kommet inn forslag om endringer fra denne. Rådmannens innstilling er å følge skoleruta for de videregående skolene i Troms, også skoleåret 2011/2012. Side 9

10 Side 10

11 Storfjord kommune Arkivsaknr: 2010/ Arkiv: A20 Saksbehandler: May-Tove Lilleng Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 4/11 Storfjord Styret for oppvekst og kultur Plan for undervisning av minoritetsspråklige barn i grunnskolen Storfjord kommune Henvisning til lovverk: Opplæringsloven 2-8 Vedlegg: forslag til kommunal plan for undervisning av minoritetsspråklige barn. Rådmannens innstilling 1. Plan for minoritetsspråklig undervisning godkjennes 2. Planen evalueres etter hvert skoleår i sammenheng med årsevaluering på den enkelte skole og i rektormøter. Saksopplysninger Grunnskolene har meldt behov for å ha en egen kommunal plan for undervisning av minoritetsspråklige barn i grunnskolen. Minoritetsspråklige barn er elever i grunnskolen som har et annet morsmål enn norsk og samisk. Planen skisserer hvilke lovkrav som stilles, begrepsavklaring, hvilke læreplaner som gjelder, saksgang på den enkelte skole og organisering av opplæringa. Planen har vært ute på høring på skolene med høringsfrist 30.oktober. Det er ikke kommet inn høringssvar. Vurdering Planen er utarbeidet på bakgrunn av de erfaringer spesielt Skibotn skole har gjort, og hvilke behov for styringsdokumenter som har dukket opp underveis. Disse erfaringene er tatt med i den kommunale planen. Storfjord har pr.i dag ca 8 elever som kommer inn under denne elevkategorien og mange av disse bor på Skibotn Mottak. Undervisning av minoritetsspråklige elever krever at skolen har gode og forutsigbare rutiner fra barnet begynner på skolen og at det gis god og riktig informasjon til foreldre/foresatte om det norske skolesystemet. Ved å ha en skriftlig plan for viktige milepæler og rutiner, vil det lette arbeidet på den enkelte skole og den enkelte lærer. Side 11

12 Side 12

13 Storfjord kommune Arkivsaknr: 2009/ Arkiv: 122 Saksbehandler: May-Tove Lilleng Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 5/11 Storfjord Styret for oppvekst og kultur Rullering av sektorplan for Oppvekst og kulturetaten Vedlegg: Forslag til rullering sektorplan for Oppvekst og kulturetaten Rådmannens innstilling 1. Revidert sektorplan for Oppvekst og kulturetaten godkjennes i hht vedlagt plan for Når kommuneplanens langsiktige samfunnsdel er vedtatt av kommunestyret, innarbeides evt nye føringer inn i sektorplanen Saksopplysninger Sektorplanen for for Oppvekst og kultur ble første gang vedtatt og politisk forankret i kommunestyret i sak 127/2007. Planen beskriver overordnede utfordringer, målsettinger og strategier for å nå målene for den enkelte tjeneste. Disse skal være politisk forankret og det gjøres nå gjennom behandling i politisk fagstyre SOK. Dersom det legges opp til en overordnet og samordnet planprosess og behandling i kommunen, så vil dette bli etterfulgt av ny behandling. I forkant av utarbeidelse av den opprinnelige planen ( ), var ulike brukergrupper involvert for å danne et best mulig grunnlag for sektorplanen. De enkelte tjenestene og institusjoner har egne virksomhetsplaner og årsplaner internt som avspeiler de overordnede satsningsområdene. Status for arbeidet (utfordringer, mål og strategier) er evaluert i avdelingsledermøter i etaten. Vurdering Gjennom rullering og evaluering av planen for er noen av målene og strategiene videreført i denne planen, men det er en overvekt av nye utfordringer, nye mål og nye strategier. Det betyr at tjenestene jobber målrettet og kan vise til utvikling av innholdet i hht beskrivelsene i planen. Side 13

14 Side 14

15 Storfjord kommune Arkivsaknr: 2010/144-6 Arkiv: C34 Saksbehandler: Maria Figenschau Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 6/11 Storfjord Styret for oppvekst og kultur Søknad om refusjon av visningsgebyret fra Bygdekinoen for kinoåret FH Otertun Henvisning til lovverk: Retningslinjer for tildeling av frie kulturmidler (SOK sak 08/09) Rådmannens innstilling 1. FH Otertun gis et tilskudd på kr ,50 til dekning av visningsgebyr for 10 visninger i Tilskuddet dekkes over budsjettpost Tilskuddet utbetales konto så snart det er mottatt en bekreftelse fra FH Otertun om at det er tegnet avtale med Bygdekinoen for kinoåret Frist for oppfylling av tilskudd settes til 1. juli Tilskuddsordninga vil bli vurdert på nytt ved søknad for Saksopplysninger FH Otertun søker om refusjon av visningsgebyret fra bygdekinoen for visningsåret Bygdekinoen har siden oppstart hatt 10 visninger i året, og visningsgebyret per visningsdag har vært kr 687,50 inkl. mva. Siden 2005 har totalbeløpet kr 6.875,- vært dekket av Storfjord kommune gjennom de frie kulturmidlene. Fra og med februar 2011 legger Bygdekinoen om til digitale visninger, og som en følge av dette dobler de visningsgebyret. Årets søknadssum er derfor kr ,50 inkl. mva. I løpet av 2010 er det gjennomført 8 visningsdager i Storfjord, med til sammen 10 forestillinger. Besøkene varierer fra 4 per visningsdag til 75. Snittbesøket per visningsdag er 31. Statistikken viser at det er de typiske barne- og yngre ungdomsfilmene som er best besøkt. FH Otertun som arrangør har to inntektskilder i forbindelse med disse arrangementene. Etter avtale med Bygdekinoen skal det utbetales 25% av netto spilleinntekt (eksklusiv 8 % Side 15

16 merverdiavgift) over kr per spilledag. For 2010 ga dette en andel av spilleinntekt på kr 948,61. I tillegg kommer inntekter fra kiosksalg. Vurdering Det er ingen tvil om at dette tilbudet kan få tilskudd over potten for frie kulturmidler. Det som imidlertid blir et viktig moment i vurderinga av årets søknad er størrelsesordenen på tilskuddsbeløpet. Tidligere har Storfjord kommune gitt 100% tilskudd til dekning av visningsgebyr. Ei dobling av dette beløpet som følge av digitaliseringa betyr at 100% tilskudd tilsvarer 32% av den samla potten på kr ,- til fordeling på ulike tiltak (tidligere 16%). Inntektsgrunnlaget for arrangøren må anses som marginal. Andelen av spilleinntektene er trolig stabilt rundt kr 1.000,- i året, og ut fra antall besøkende er det å anta at inntektene fra kiosksalg ikke er særlig store. Utgifter for oppvarming av lokaler må for øvrig regnes med ettersom disse tilkommer FH Otertun. Bygdekinoen ville derfor vært et rent tapsprosjekt for arrangøren dersom det ikke var for det kommunale tilskuddet. Motivasjonen for å drive tilbudet synes derfor å være å skape aktivitet framfor å tjene penger. Besøksstatistikken viser svært varierende tall, og besøket avhenger blant annet av type film. Men tross alt er det mange som benytter seg av tilbudet, og erfaring med andre kulturarrangementer i Storfjord viser at det ikke alltid kan forventes høye besøkstall. At tilbudet er brukt av barn og unge bør legges vekt i avgjørelsen. Ei prøveordning med forlengelse av tilskuddordninga slik den har vært praktisert for ytterligere ett år kan være ei løsning som gir både arrangøren FH Otertun og Storfjord kommune som tilskuddsyter anledning til å gjøre seg erfaringer med Bygdekinoens endringer. Side 16

17 Storfjord kommune Arkivsaknr: 2011/48-18 Arkiv: 223 Saksbehandler: Maria Figenschau Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 7/11 Storfjord Styret for oppvekst og kultur Søknad om frie kulturmidler til produksjon av sleder m.m. - Sven Keinovuopio Henvisning til lovverk: Retningslinjer for tildeling av frie kulturmidler (SOK sak 08/09) Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. Saksopplysninger Sven Keinovuopio søker om kr ,- til produksjon av sleder, risler og puker. Søknaden har tittelen Søknad om støtte til kvensk næring og kultur og det er sendt likelydende søknad også til næringsfondet. Denne søknaden er ikke behandlet. Søknaden omfatter produksjon av heste- og reinsleder, til sammen åtte ulike typer, fire ulike typer tilhørende risler (sprinkelkarm for person- og varetransport), samt tre ulike typer reinpulker. Søker oppgir at formålet er å produsere for salg, enten til private eller til offentlige museale formål. En av sledene skal han beholde selv. Søkeren betrakter prosjektet som et kulturnæringsprosjekt, ettersom det kan gi ham binæring ved salg av produktene, samtidig som han vil dokumentere håndverksteknikkene underveis i arbeidet. Søknaden om fatter et anslag over tidsforbruk tilsvarende timer teoretisk og praktisk arbeid beregnet til en kostnad på kr 375,-/time. Summen av arbeidskostnadene er kr ,-. Det er ikke tatt med materialkostnader. Vurdering Søknaden representerer et nytt saksbehandlingskompleks vurdert ut fra kriteriene for de frie kulturmidlene. Den kan vurderes å komme inn under kulturbegrepet ettersom det omfatter Side 17

18 håndverk og tradisjonsbevaring, og i og med at det skal gjøres et dokumentasjonsarbeid i løpet av prosessen, men det kan stilles noen prinsipielle spørsmål i avveiing mellom kultur og næring. Spørsmålet blir i hvor stor grad kulturelementet i prosjektet skal vektlegges opp mot det rent næringsrettede. Anses søknaden som mest næringsrettet anbefales det at den oversendes til Næringsutvalget. Når det gjelder søkesummen ligger den langt over den tilgjengelige årlige potten på kr ,- så et eventuelt tilskudd vil første og fremst være å regne som symbolsk kulturstøtte fra Styre for oppvekst og kultur. Støtten må da begrunnes i håndverks- og tradisjonsbæringselementene i prosjektet. Det er ikke beskrevet nærmere hvordan dokumentasjonen kan tilgjengeliggjøres for flere i ettertid, eller om også dette blir en vare som skal selges. Det legges opp til en prinsipiell debatt i SOK, ettersom saken er ny og behandlinga vil skape presedens for liknende saker i framtida. Saken legges fram uten innstilling. Side 18

19 Storfjord kommune Arkivsaknr: 2011/48-16 Arkiv: 223 Saksbehandler: Maria Figenschau Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 8/11 Storfjord Styret for oppvekst og kultur Søknad om frie kulturmidler - Bandet Improvised Henvisning til lovverk: Retningslinjer for tildeling av frie kulturmidler (SOK sak 08/09) Rådmannens innstilling 1. Bandet Improvised ved Sadibou Hausmann gis et tilskudd på kr 2.500,- til innkjøp av musikkutstyr som nevnt i søknad datert 20. januar Beløpet dekkes over budsjettpost Beløpet utbetales når Storfjord kommune har mottatt kopi av kvittering som dokumenterer at det er kjøpt inn omtalt utstyr tilsvarende søkesummen eller mer. 4. Frist for rapportering settes til 1. oktober Saksopplysninger Bandet Improvised består av fire gutter i ungdomsskolealder, Sadibou Hausmann (bass), Martti Feodoroff (gitar), Isak Nilsen (trommer) og Robin Reitan (vokal). Bandet har eksistert siden 2008, og øver to ganger i uka. De har siden oppstarten spilt på UKM, Riddu Riððu-festivalen og juleball i Manndalen og på Skibotn. Bandet er avhengig av lånt utstyr når de spiller konsert (utenom personlige instrumenter), og søker om kr ,- av de frie kulturmidlene til innkjøp av utstyr som kabler, miksebord, trommemikrofon, høytalere og aktive monitorer. Det er ikke satt opp spesifiserte kostnader for hver enkelt del av behovet, men det vurderes å handle utstyr fra Tyskland ettersom dette er antatt billigere. Bandet vil bruke egne oppsparte midler, bursdagsgaver og bidrag fra foreldre i tillegg til eventuelle tilskudd for å realisere innkjøp av eget utstyr. Hausmann står som søknadsansvarlig. Side 19

20 Vurdering Søknad om tilskudd til band har vært behandlet en gang tidligere, så langt tilbake som i Da fikk bandet The Unknowns kr 2.500,- til lydutstyr (søkesum kr ,-). Søknaden blei behandlet av SOK. Premissene for utbetaling var at det blei levert kvittering for innkjøp av utstyr tilsvarende tilskuddssummen eller mer, og at musikkskolen skulle få disponere utstyret som blei kjøp for kulturmidlene dersom bandet blei oppløst. Ettersom det er mange år siden tilsvarende søknader er behandles, legges saken fram for SOK for ny prinsipiell diskusjon. Søknaden anses å tilfredsstille kriteriene for tildeling av frie kulturmidler, særlig ettersom det er en kulturell aktivitet for barn og unge inntil 19 år. Solomusikere, band og lignende har ingen andre lokale tilskuddsordninger som er aktuelle for dem. Frie kulturmidler vil kunne bidra positivt til at bandet får videreutvikle seg og fortsette å bidra i det lokale musikklivet. Når det gjelder kriteriet om at utstyret skal tilfalle musikkskolen (nå kulturskolen) ved eventuelle oppløsning av bandet, så anbefales det at dette ikke videreføres. For bandet The Unknowns som eksempel er situasjonen at bandet er videreført med nye navn og også med nye konstellasjoner i ettertid. Oppfølging av et slikt vedtak anses derfor generelt som vanskelig etter mange år. Så lenge utstyret er i bruk bør dette være det viktigste. En annen ting er at utstyr som er innkjøp kanskje bare delvis er finansiert med offentlige midler (f.eks. innkjøp for kr 7.500,- med tilskudd på kr 2.500,-). I slike tilfelles kan det oppleves som urimelig at utstyret skal tilfalle kulturskolen. Side 20

21 Storfjord kommune Arkivsaknr: 2009/ Arkiv: 076 Saksbehandler: Maria Figenschau Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 9/11 Storfjord Styret for oppvekst og kultur /11 Storfjord Kommunestyre Revidering av statuttene for Storfjord kommune sin kulturpris Henvisning til lovverk: Kulturpris / statutter (Hovedutvalg for oppvekst og kultur sak 179/95) Rådmannens innstilling Storfjord kommunestyre vedtar følgende statutter for tildeling av Storfjord kommunes kulturpris: 1. Formål Storfjord kommunes kulturpris er ment som en støtte og motivasjon i det pågående kulturarbeidet i kommunen. 2. Utforming Kulturprisen består av en veggplakett med kommunevåpen og gravert messingplate med mottakerens navn og prisens tildelingsår, samt et pengebeløp på kr ,-. 3. Mottakere Kulturprisen kan tildeles lag og organisasjoner, eller privatpersoner som i kraft av å være aktive utøvere, ledere, trenere eller organisatorer har gjort seg spesielt positivt bemerket gjennom sitt virke innenfor kulturarbeidet i Storfjord. Kulturprisen kan ikke deles. 3. Utlysning og nominering Side 21

22 Storfjord kommunes kulturpris tildeles annethvert år i partallsår. Kulturprisen utlyses etter første kvartal av tildelingsåret, med forslagsfrist 1. november. Alle innbyggere og organisasjoner i Storfjord har forslagsrett. 3. Tildeling Det er hovedutvalg for oppvekst og kultur i Storfjord som gjør vedtak om hvem som skal tildeles kulturprisen. Kulturprisen tildeles fortrinnsvis i forbindelse med et kulturarrangement i kommunal regi, eller ved en annen passende anledning. Inntil prisen er tildelt er forslag og vedtak unntatt offentlighet i hht. off.l. 5. Saksopplysninger I forbindelse med Formannskapets behandling av Kulturprisen 2010 kom det innspill om at pengebeløpet som tildeles mottakeren bør heves fra kr 3.000,- til kr 5.000,-. Dagens statutter (vedtatt i Hovedutvalg for oppvekst og kultur i sak 179/95) gjengis i sin helhet her: 1. Fra 1996 utdeles Storfjord kommunes kulturpris annenhvert år. Kulturprisen er ment som støtte og motivasjon i det pågående kulturarbeide. 2. Kulturprisen består av en veggplakett med kommunevåpen og gravert messingplate, samt et pengebeløp på kr ,- 3. Kulturprisen kan deles ut til lag og organisasjoner, eller til privatpersoner. 4. Kulturprisen kan ikke deles. 5. Kulturprisen kan deles ut til aktive utøvere eller til ledere, trenere, eller organisatorer som gjennom sitt virke innenfor kulturarbeide i Storfjord - har gjort seg spesiellt positivt bemerket. 6. Det er hovedutvalg for oppvekst og kultur i Storfjord som bestemmer hvem som skal tildeles kulturprisen. Alle innbyggere i Storfjord har forslagsrett. Side 22

23 7. Kulturprisen utdeles i forbindelse med et kulturarrangement, fortrinnsvis i kommunal regi. 8. Kulturprisen "annonseres"/utlyses etter første kvartal av utdelingsåret, med forslagsfrist 1.november. Formannskapet har ønsket endelig behandling av saken i kommunestyret. Vurdering Ettersom statuttene for kulturprisen ikke er revidert siden 1995 anbefales det en full gjennomgang av statuttene i sammenheng med dette innspillet. Erfaringene fra tidligere viser at statuttene stort sett er enkle og retningsgivende for forslag og tildeling. Det er altså ikke behov for store endringer, men først og fremst en omstrukturering og omformulering med tanke på presisering av noen punkter og da først og fremst de som gjelder hvem som kan være mottakere av prisen. Side 23

24 Storfjord kommune Arkivsaknr: 2010/122-4 Arkiv: 033 Saksbehandler: May-Tove Lilleng Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 10/11 Storfjord Styret for oppvekst og kultur Møteplan for Styre for Oppvekst og kultur 2011 Rådmannens innstilling Møteplan for Styre for Oppvekst og kultur 2011 Tirsdag 1.mars Tirsdag 7. juni Tirsdag 20.september Saksopplysninger For å ha forutsigbarhet mht politiske møter og deltakelse lages det møteplaner for hvert år. Kommunestyret, formannskap har sine møter stort sett på onsdager og det er tatt hensyn til at SOK møtene ikke er sammenfallende med disse eller med møter i Driftsstyret. Vurdering Pga at det på oppdrag fra kommunestyret utredes en omorganisering av den politiske strukturen, er det ikke foreslått møter i Styre for Oppvekst og kultur etter september Dersom SOK opprettholdes som eget styre, kan møter for november og desember avtales i septembermøtet. Side 24