Rygge kommune Årsrapport 2009

Transkript

1 Rygge kommune Årsrapport 2009

2 Foto: Yngvar Trandem Om årsrapporten Årsrapporten er rådmannens presentasjon av resultatregnskap og årsmelding for 2009, hvor det gis en sammenfattet beskrivelse av ressursbruk, kvalitet og omfang på kommunens tjenestetilbud. Rapporten rettes primært mot det politiske nivået samtidig som den gir viktig evaluering internt i organisasjonen og god informasjon om kommunens virksomhet til innbyggere og andre interessenter. Rapporten er også et viktig refleksjonsgrunnlag hvor det tas et tilbakeblikk på fjoråret og erfaringene bringes inn i det neste. Kommunens styringssystem balansert målstyring beskrives nærmere i årsrapportens målekart og årshjul med fokusområdene brukere, ansatte og ressursbruk. Av praktiske årsaker er ressursutnyttelse (økonomi, finans og regnskap) presentert først. Dernest følger ansatte - læring og fornyelse og brukerperspektivet er denne gangen implementert i hvert av hovedutvalgsområdene plan og miljø, oppvekst og kultur og levekår. Om årsrapporten 2 Innledning/Presentasjon 3 Rådmannens kommentar 4 Fokusområde Ressursutnyttelse 8 Fokusområde ansatte, læring og fornyelse 14 Plan og miljø 18 Levekår 21 Oppvekt og kultur 24 Kostra Kart 30 2

3 Rygge kommunes visjon lyder som følger; «Rygge skal være en selvstendig, landlig kommune i vekst og utvikling bygget på medansvar og med livskvalitet for alle». Innledning Rygge kommunes samlede virksomhet har et stort omfang og er mangeartet. Formålene med kommunens virksomhet kan deles i tre: Kommunen som samfunnsutvikler utvikling av og tilrettelegging i et lokalsamfunn er viktige oppgaver, det være seg nærings-, areal- og boligutvikling, eller tilrettelegging for kulturelt mangfold og sosial inkludering. Kommunen som myndighetsforvalter kommunen er det forvaltningsnivå som er nærmest den enkelte innbygger og bruker, og har i den sammenheng et ansvar som myndighet til å forvalte gjeldende lover og regler. Kommunen som tjenesteprodusent produksjon av velferdstjenester spenner over et vidt felt, og omfatter alt fra snøbrøyting til undervisning, bosetting og oppfølging av flyktninger og pleie av syke og eldre. Rygge har pr innbyggere. Siden 2002 har det vært en befolkningsøkning på totalt 754 innbyggere. Befolkningsutviklingen viser en nedgang i aldersgruppene 0 5 år og år, for de andre aldersgruppene har det vært en positiv trend. Den relative befolkningsøkningen i nevnte periode er størst for de som går i videregående skole og for gruppen over 80 år. Rygge er en 74 km2 stor jordbrukskommune og har en kystlinje på hele 34 km. Størstedelen av befolkningen bor i den nordlige delen av kommunen. Her danner områdene Øreåsen og Ekholt en sammenhengende tettstedsbebyggelse, som en fortsettelse av bebyggelsen i Moss, mens Halmstad og Larkollen utgjør egne tettsteder i kommunen. Samtidig som Rygge er en landlig kommune, er den også meget urban og tilgjengelig. E6, jernbane, havnemulighetene i nabokommunen Moss, samt egen flyplass, gjør kommunen meget sentral i aksen mellom Oslo og Sverige. Næringslivet i kommunen er preget av landbruk, småindustri, handel og privat/offentlig tjenesteyting. Tyngdepunktet av handel og næringsvirksomhet ligger i området Årvold / Varnaveien, som de siste årene har hatt en sterk vekst. Den militære virksomheten på Rygge flystasjon er nest etter kommunen selv, den største arbeidsplassen i Rygge. Moss Lufthavn Rygge ble åpnet for sivil trafikk 1. oktober Den politiske styringsstrukturen i kommunen er den tradisjonelle hovedutvalgsmodellen med kommunestyre, formannskap, og 3 hovedutvalg. Kommunestyret er det øverste kommunale organ, og har ansvaret for kommunens samlede virksomhet slik det fremgår av kommuneloven. Kommunestyret er politisk sammensatt slik: Arbeiderpartiet 8 representanter Fremskrittspartiet 8 representanter Høyre 5 representanter Sosialistisk venstreparti 2 representanter Kristelig folkeparti 1 representant Senterpartiet 1 representant Venstre 1 representant Pensjonistpartiet 1 representant Rygge kommunes ordfører er Inger Lise Skartlien fra Arbeiderpartiet I tillegg til formannskap har kommunestyret opprettet 3 hovedutvalg, levekår, oppvekst og kultur og plan og miljø. Det er vedtatt eget delegeringsreglement for formannskapet og hovedutvalgene. Formannskapet er av kommunestyret delegert myndighet til å treffe avgjørelser i saker i henhold til eget reglement. Formannskapet er også økonomi- og kommuneplanutvalg. Formannskapet har 7 medlemmer Hovedutvalg for Levekår skal påse at kommunens virksomhet på området levekår ivaretas og utvikles på en måte som er til beste for kommunens innbyggere og den totale driften av kommunens virksomhet. Hovedutvalget har som ansvarsområde de oppgaver kommunen skal behandle etter pålegg i lovverk, mv. og etter vedtak i kommunestyret. Hovedutvalg for Oppvekst og kultur skal påse at kommunens virksomhet på områdene oppvekst og kultur ivaretas og utvikles på en måte som er til beste for kommunens innbyggere og den totale drift av kommunens virksomhet. Hovedutvalget har som ansvarsområde de oppgaver skole, barnehage, kultur og helsespørsmål knyttet mot barn/unge, kommunen skal behandle etter pålegg i lovverk, mv. og etter vedtak i kommunestyret. Plan og miljøutvalget skal påse at kommunens virksomhet på området teknisk drift, eiendom og landbruk ivaretas og utvikles på en måte som er til beste for kommunens innbyggere og den totale drift av kommunens virksomhet. Hovedutvalget har som ansvarsområde de tekniske spørsmål kommunen skal behandle etter pålegg i lovverk, mv. og etter vedtak i kommunestyret. Hovedutvalget er også kommunens landbruksnemnd. 3

4 Rådmannens kommentarer Regnskapet for Rygge kommune for 2009 legges fram med et positivt regnskapsresultat etter avsetninger på 5,1 mill kroner. Det positive regnskapsresultatet forklares først og fremst med at de fleste enhetene har klart å holde seg innenfor sine tildelte budsjettrammer. Tidlig i 2009 ble det tatt grep for å redusere driftsutgiftene, samtidig som det var en målsetting å opprettholde et akseptabelt nivå på de tjenestene vi leverer til kommunens innbyggere. Innenfor tjenesteområdene er det først og fremst områdene økonomisk sosialhjelp, utgifter til barnevern og utgifter til sykehjemsdrift vi har og har hatt de største utfordringene. Selv om rammebetingelsene har vært stramme, har altså de fleste enhetene ved hjelp av stor innsats og kreativitet blant de ansatte klart å oppnå balanse. Rådmannen vil innstille på at overskuddet benyttes til å nedbetale underskuddet fra 2006 på 4,8 mill kroner. Kommunen vil med dette definitivt ikke være blant kommuner som blir underlagt ekstraordinær oppfølging - og havne i den statlige ROBEK-listen. Hovedanalysen viser en del positive utviklingstrekk. Den mest positive utviklingen er for indikatoren netto driftsresultat som viser hvor stor del av driftsinntektene som kan brukes til finansiering av investeringer/avsetninger. Denne viser et mindreforbruk på 16,7 mill kroner, eller 2,2 % av de samlede driftsinntektene. Dette er det beste resultatet som er oppnådd siden Innenfor en økonomi i langsiktig balanse bør denne indikatoren være på minimum 3 %. Dette viser at kommunen er på rett vei til å gjenvinne økonomisk handlefrihet og på sikt kunne oppnå en sunn økonomi. Det er imidlertid viktig å holde fast på en stram økonomistyring også i fremtiden. I så måte har kommunen uavklarte utgifter blant annet gjennom kommunens engasjement i Rygge Tomteselskap AS. I skrivende stund venter vi på en domsavsigelse i Høyesterett som hvis kommunen taper alene vil kunne påføre oss en engangsutgift på 5 mill kroner, i tillegg til årlige tap på utleietomtene. Et årlig tap som i årene som kommer bare vil øke. Vi ser også at presset på tjenester øker. Både i forhold til kvantitet og kvalitet merker vi et gap mellom det vi kan tilby og de forventningene innbyggerne har. Slik rådmannen ser det, er det nødvendig å videreutvikle systemet med balansert målstyring, forbedre rapporteringsrutinene, fortsatt utøve en stram budsjettdisiplin og så raskt som mulig iverksette korrigerende tiltak når avvik rapporteres. Dette krever imidlertid klart definerte og politisk vedtatte kvalitetsstandarder og tjenestebeskrivelser, slik at så vel brukerne av kommunale tjenester, ansatte og politikere er inneforstått med hva som kan forventes. 4

5 Hovedutvalg Tekniske saker Hovedutvalg Levekår Hovedutvalg Oppvekst og kultur Organisasjonskart 2009 Øreåsen barnehage Unni Wentzel Jensen Familiesenteret Turid Russvoll Kulturtjenesten Trude Larsen Vold Halmstad barneog ungdomsskole Lise Karlsen Ekholt 1-10 skole Anne Borgaas Vang skole Knut Opdal Klypen/Solliskogen barnehage Hilde Løvlien Larkollen skole Kirsten Osborg Øreåsen barne- og ungdomsskole Lars Gjemmestad Psykiatri- og sosialtjenesten Oddvar Arnesen Rådmann Ivar Nævra Personal- og organisasjonssjef Rolf Klokkerud Økonomisjef Åsmund Rådahl Kommunalsjefer Sigrun Svartedal Stig Eriksen Stein Harald Lorentzen Tekniske tjenester Per Dagfinn Hansen Interkommunalt landbrukskontor Egil Holmsen Bo-tilbud 1 Charlotte Hjelkrem Hjemmetjenester Henning Kubberud Eiendomsforvaltning Stein S. Paulsen Rehabiliteringstjenesten Lene Marling Bo-tilbud 2 Evy Sollihaug Fellestjenesten PO Lucy Tofterå Kurativt helsevern og samfunnsmedisin Grete Vidar Ryggeheimen Åse Nilssen Hovedutvalg Tekniske saker Hovedutvalg Levekår Hovedutvalg Oppvekst og kultur Videreføringen av eiendomsskatten på dagens nivå for hele kommunen har vært en nødvendig og viktig redskap for å opprettholde tjenestetilbudet. Uten eiendomsskatten måtte tjenestetilbudet bli betydelig redusert. Totalt sett har eiendomsskatten gitt kommunen et tilskudd på 39,4 mill kroner. Høsten 2009 igangsatte kommunen Prosjekt langtidsfrisk. Friskvær og nærvær ble satt på dagsorden. Bakgrunnen for prosjektet var det høye sykefraværet som er i organisasjonen. Alle enheter har igangsatt arbeidet med å utarbeide egne handlingsplaner for på en systematisk måte å følge opp intensjonene i dette prosjektet. Uansett er et fravær på årsbasis på 11 % ikke tilfredsstillende. Dette arbeidet må derfor intensiveres. Et av de politiske målene ved inngangen til 2009, var reduksjon av 9 årsverk. Justert for nye tiltak som er igangsatt, blant annet oppstart av boliger for mindreårige asylsøkere, viser våre tall at vi har redusert antall årsverk i den øvrige organisasjonen med 16. Et høyere tall en forutsatt i budsjettet og et resultat av de organisasjonsmessige endringene som har vært gjennomført. Det er verdt å merke seg at det i samme periode ikke er foretatt reduksjon i tjenesteproduksjonen. Øreåsen barnehage Fokus i organisasjonsutviklingen er i endring. Helhetlig ledelse hvor Unni Wentzel Jensen organisasjonens fire definerte lederledd alle skal ha fokus på Fag- Økonomi og Personalansvar (FØP-ledere) skal gjennomsyre hele organisasjonen. Klypen/Solliskogen I tillegg vil fokuset bli endret fra sykefravær til langtidsfrisk og fra mange Halmstad barne- barnehage resultatenheter til mer robuste og helhetlige enheter. og ungdomsskole Hilde Løvlien Lise Karlsen Kommunesektoren har behov for et godt omdømme. Både for å Larkollen skole kunne ha nødvendig tillit blant befolkningen vi er satt til å tjene, Ekholt 1-10 skole Kirsten Osborg samt vår evne til å tiltrekke oss nødvendig Anne kompetent Borgaas personale. Vi har alle, både folkevalgte og ansatte, et felles ansvar for Øreåsen kommunens omdømme. Et godt omdømme skapes gjennom barne- gode og ungdomsskole resultater. Det er viktig for oss å yte god service Vang skole og kunne fortelle Lars Gjemmestad Knut Opdal om våre gode resultater. Det å stikke seg ut på en positiv måte blir lagt merke til av andre og bidrar til økt motivasjon og innsats. Psykiatri- og sosialtjenesten Oddvar Arnesen Rådmannen vil utrykke en stor takk til alle ansatte for innsatsen i 2009 og de resultater som er oppnådd. På samme måte vil rådmannen uttrykke Fellestjenesten PO en stor takk til hele det politiske miljøet for svært godt og konstruktivt Lucy Tofterå samarbeid om de utfordringer kommunen står ovenfor. Rygge 8.april 2010 Ivar Nævra, Rådmann 5

6 Kommunens fokusområder BMS handler samlet sett å måle om kommunens ressurser anvendes på en slik måte at de gir gode nok tjenester til brukere (og innbyggere), samtidig som de ansatte som utfører arbeidet er tilfredse og har lavt sykefravær. Det må være balanse mellom fokusområdene for å oppnå gode resultater. Målekartet danner grunnlaget for resultatmåling og -rapportering i kommunen. Rygge kommune har valgt følgende tre strategiske fokusområder: brukere ansatte - læring og fornyelse ressursutnyttelse. Målekart er overordnet for hele kommunen og alle blir målt på de samme indikatorer. Det felles overordnede målekartet gir føringer for hvilke resultater kommunen skal oppnå innenfor strategiske fokusområder. På enhetsnivå utvikles det handlingsplaner som tar utgangspunkt i de mål og strategier det overordnede målekart skisserer. Enhetene bryter ned de overordnede mål til egne utviklingsmål, skisserer hovedtiltak for måloppnåelse og må beskrive kriterier for måloppnåelse. På denne måten «tvinges» enhetene til å følge de overordnede mål og retningslinjer, samtidig som det er mulig og overvåke valgte strategier. Slik blir handlingsplanene et svært viktig arbeidsredskap mellom enhetene og rådmannsnivået. Rapportering på overordnet nivå skjer som før på bakgrunn av: egne registreringer av resultater og gjennom systematisk bruk av spørreundersøkelser rettet mot innbyggere, brukere og ansatte registrering av fravær og turnover registrering av avvik i.f.t serviceerklæringer, klager, avvik (HMS / intern kontroll / tjenestekvalitet) økonomirapporteringer d.v.s. måneds-, tertial- og årsrapportering I tillegg arbeides det med fagspesifikke målinger som har betydning for de overordnede mål og som kommer til uttrykk gjennom handlingsplaner, f. eks. karakterer i skolene. Fokusområdene presiseres ytterligere i kritiske suksessfaktorer samtidig som målekartet tydelig skal tilkjennegi hvordan målinger vil bli foretatt og hvilket ambisjonsnivå som vil bli krevd. Felles målekart skal gi oversikt over kommunens mål, og hvordan disse skal nås og måles. For hvert fokusområde: Mål: Er lik overordnede mål. Enhetenes delmål fremkommer gjennom virksomhetsplan. Kritiske suksessfaktorer: (ksf) Det vi er nødt til å lykkes med og som henspeiler på en del konkrete aktiviteter utledet av den overordnede strategitenkningen. Måleindikator: En måleindikator er et forenklet uttrykk for komplekse fenomener og sammenhenger i en form som gjør det mulig å kvantifisere (tallfeste) disse. Dvs en måte å få målt det som ikke er så lett å måle. Et eksempel kan være godt arbeidsmiljø (ksf) som måles i form av sykefravær, turnover og medarbeidertilfredshet. Målemetoder: Angir for hvert fokusområde hvilke målemetoder som er valgt. Ambisjonsnivå: For hver måleindikator skal det settes to nivåer; Ønsket: forteller hvor målet er satt Nedre: forteller hva som kan aksepteres før korrigerende tiltak iverksettes. Målekart for Rygge kommune Mål KSF Indikatorer Målinger Ambisjonsnivå Overordnede mål for perspektivet Kritiske suksessfaktorer for perspektivet Måleindikatorer (hva måles) Målemetoder (Hvordan måle) Ønsket nivå Nedre nivå Brukere Forutsigbare kommunale tjenester B1 gode tjenester B2 brukermedvirkning B3 God etisk standard B1 Brukertilfredshet i fht. service erklæringer B2 Brukertilfredshet i fht. medvirkning B3 Brukernes opplevelse av etisk standard ihht. etikkplakaten B1 registrere avik i fht. service erklæringer B2 Brukerundersøkelser B3.1 Brukerundersøkelser B3.2 Registrering av klager/ avvik B1=0 B2=5 B3.1=5 B3.2=0 B1=3 B2=4 B3.1=4 B3.2=0 Ansatte, læring og fornyelse Utviklende, effektiv og endringsvillig arbeidsplass basert på ansvar og tillit A1 Godt arbeidsmiljø A2 Kultur for læring og utvikling A1.1 Medarbeidertilfredshet A1.2 Sykefravær A13 Turnover A1.4 HMS-rutiner som virker A2.1 Opplevd læring, utvikling og fornyelse A2.2 Konflikter, klager, avvik i fht personalledelse A2.3 Opplevelse av leder som bidrar til læring, utvikling og fornyelse A1.1 medarbeider US A1.2 registrere sykefravær A1.3 Registrere tilsettinger A1.4 HMS avvik A2.1 Kompetansekartlegging A2.1.1 Medarbeider US A2.2 Registreringer A2.3 Medarbeider US A1.1=4,5 A1.2=5% A1.3=5-10% A1.4=0 A2.1=100% A2.1.1=5 A2.2=0 A2.3=5 A1.1=3 A1.2=7% A1.3=<20% A1.4=3 A2.1=70% A2.1.1=4 A2.2=4 A2.3=4 Ressursutnyttelse Økonomisk handlingsrom og effektiv tjenesteyting R1 Rutiner for planmessig økonomikontroll R2 Rutiner for måling av effektiv tjenesteproduksjon R1 Budsjettbalanse R2.1 Egenutvikling over tid R2.2 Sammenligning med andre R1 Avvik i fht budsjett R2.1 og R2.2 Benchmarking (sammenligning og målinger) R1=0 R2.1= Pos.endr R2.2=<enn gruppe 7 R1=1% R2.1=Ingen endr. R2.2 Likt med gruppe 7 6

7 Årshjul for Rygge kommune Årshjulet er å betrakte som en aktivitetskalender gjennom året der rådmannen angir hva og når ulike kommunegjennomgående aktiviteter og oppgaver tidsmessig skal finne sted. For å få målekartets fokusområder til å henge sammen for hele organisasjonen, er det utarbeidet et felles årshjul som sikrer at alle trekker i samme retning til samme tid. På denne måten kan kommunen etterprøve det som gjøres og være i stand til å korrigere underveis. Målet med årshjulet er å kunne skape forutsigbarhet og gi mulighet for å planlegge i forhold til kommende oppgaver. Årshjulet er å betrakte som bindende, og ikke-etterlevelse betraktes som avvik i forhold til interne prosesser/kvalitetssikring. Avvik beskriver uønskede hendelser som avviker fra lov, forskrifter eller interne rutiner. Rapportering på avvik gjøres i den hensikt at det skal føre til forbedring eller korrigering for å nå ønsket ambisjonsnivå. November Resultatrapportering Arbeidsmiljøarbeid Rundskriv regnskap Rm økonomiplanforslag HMS Årsrapport Desember Resultatrapportering Politisk behandling av økonomiplan Målekart utarbeides Januar Resultatrapportering Rundskriv årsrapport HMS årskalender KOSTRA Justering av årets VP Februar Resultatrapportering regnskapsavslutning Medarbeiderundersøkelse KOSTRA II Ledersamtaler Oktober Resultatrapportering Budsjettjusterin II. Ledersamtaler Vernerunder Mars Plangjennomganger Resultatrapportering Årsrapport September Resultatrapportering 2. tertialrapportering Virksomhetsplaner, frist for enheter medarbeidersamtaler April 40 Timers HMS Kurs HMS møte jfr. HMS kalender Rapport medarbeiderundersøkelser Resultatrapportering Korrigering KOSTRA August Resultatrapportering Juli Resultatrapportering Juni Resultatrapportering Mai Resultatrapportering 1. Tertialrapportering Regnskap/Årsrapport Strategisamling, adm. RM økonomiplangrunnlag Brukerundersøkelser KOSTRA III 7

8 8

9 Fokusområde: Ressursutnyttelse MÅL: Økonomisk handlingsrom og effektiv tjenesteyting. R1. Rutiner for planmessig økonomikontroll Netto driftsresultat (før bruk og avsetning til fond) viser et mindreforbruk/overskudd på 16,7 mill kroner, noe som utgjør 2,2 % av driftsinntektene. Regnskapsmessig mindreforbruk/overskudd etter bruk og avsetning til fond utgjør 5,1 mill kroner. I henhold til kommunelovens bestemmelser foreligger det en forpliktelse til å dekke inn gjenstående underskudd fra 2006 på 4,8 mill kroner. Dette vil bli gjort i forbindelse med resultatdisponeringen. Tabellen nederst viser økonomisk driftsoversikt - nøkkeltall - totalt for kommunen i en oppstilling over fire år. I den siste kolonnen fremkommer avviket som differansen mellom revidert budsjett (RB) og regnskap(r) i I tillegg er det lagt inn en kolonne med opprinnelig budsjett (OB). I 2008 viste til sammenligning netto driftsresultat et overskudd på 5,7 mill kroner eller 0,8 %. For kommunesektoren er det anbefalt at overskuddet over tid bør være minst 3 % for å sikre en bærekraftig økonomi. Driftsregnskapets inntektsside Samlede driftsinntekter for 2009 viser 63 mill kroner mer enn revidert budsjett. Sykelønnsrefusjonen, momskompensasjonsordningen, statsmidler til barnehagedrift og tiltakspakken for vedlikehold av bygninger og installasjoner er hovedpostene sammen med ulike lønnsrefusjoner. Siden kommunen er en tjenesteyter er de fleste inntekter knyttet til utførte tjenester til innbyggere/brukere. Dersom tjenesteomfanget utvides eller økes utover det budsjetterte, vil det ikke bare speiles som en merutgift på lønnsutgifter eller kjøp av tjenester, men også inntektene/refusjonene vil øke. Skatt på inntekt og formue ble nedjustert mot slutten av 2009 og skatteinngangen ble derfor noe lavere sett i forhold til det vedtatte budsjett. Rammetilskuddet ble høyere enn budsjettert og motvirket til en nedgang totalt sett. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i mai 2009 ble kommunene kompensert for antatt virkning av finanskrisen med et engangstilskudd fordelt gjennom rammetilskuddet. Skatteinntekter og rammetilskudd viser en merinntekt på 1,4 mill kroner sammenlignet med opprinnelig budsjett, men etter budsjettreguleringen viser disse postene kun det nedjusterte avviket. Ved en feil i det sentrale skattesystemet fikk kommunen 7,4 mill. for mye i skatteinngang i desember Det ble foretatt en korreksjon av skatteinntekter i kommuneregnskapet mot en interimskonto pr i påvente av videre behandling. Med bakgrunn i denne feilen har inntektsutjevningsmidler fra staten blitt redusert med i størrelsesorden 3 4 mill kroner. Det er ikke gjort noen korreksjon for dette i 2009-regnskapet. Feilen i skatteregnskapet (det sentrale skattesystemet) er rettet i januar 2010 og etter våre opplysninger vil trekket i inntektsutjevning for desember 2009 mest sannsynlig bli utlignet i løpet av Det er symmetri mellom skatt på inntekt og formue og rammetilskuddet, som kalles inntektsutjevning. Rygge ligger godt under landsgjennomsnittet i skatteinntekter, og blir derfor i stor grad kompensert for dette gjennom inntektsutjevningen som er en del av rammetilskuddet. Nytt inntektssystem med virkning fra og med 2009 betyr at Rygge som de fleste kommuner i Østfold over tre år får en gradvis økning i rammeoverføringen. Kompensasjonsgraden i inntektssystemet øker trinnvis fra 55 % til 60 % i Nøkkeltall i mill kroner R 2006 R 2007 R 2008 OB 2009 RB 2009 R 2009 Avvik Skatteinntekter -273,6-274,3-289,2-306,7-303,0-299,3 3,7 Rammetilskudd -91,3-100,4-109,9-133,6-142,1-142,3-0,2 Eiendomsskatt -25,5-38,3-39,3-39,4-39,4 0,0 Statstilskudd -52,2-65,1-86,2-64,2-68,9-83,5-14,6 Andre driftsinntekter -141,3-170,0 169,8-151,5-149,4-201,0-51,6 Sum driftsinntekter -558,4-635,3-693,3-695,3-702,8-765,5-62,7 Lønn/sosiale utgifter 335,2 361,0 418,5 418,1 432,7 442,8 10,1 Andre utgifter 226,0 252,5 252,0 246,4 242,3 288,2 45,9 Sum driftsutgifter 561,2 613,5 670,5 664,5 675,0 731,0 56,0 BRUTTO DRIFTS- RESULTAT 2,9-21,7-22,8-30,8-27,8-34,4-6,6 Finansinntekter -9,1-14,9-15,3-9,9-10,5-19,5-9,3 Finansutgifter 37,4 48,9 54,6 61,4 60,4 58,2-2,0 Motpost avskrivning -18,9-20,0-22,2-19,2-19,2-21,1-1,9 NETTO DRIFTS- RESULTAT 12,2-7,7-5,7 1,5 3,0-16,7-19,7 Bruk av fond -12,3-4,9-9,7-4,3-4,3-5,1-0,8 Avsetning til fond 8,2 12,6 15,4 2,8 1,3 16,5 15,4 REGNSKAPS- MESSIG FORBRUK 8,2 0,0 0,0 0,0 0,0-5,1-5,1 9

10 Eiendomsskatt ble innført i Rygge i 2007 for å bedre den årlige ubalansen mellom driftsutgifter og -inntekter. Årets inntekter fra eiendomsskatt var 39,4 mill kroner fordelt mellom næring med 7,4 mill kroner og eiendom med 32 mill kroner. Eiendomsskattesatsen er 2,9 promille. Andre driftsinntekter er en sammenstilling av brukerbetalinger, gebyrer, salgs- og leieinntekter og merinntekter for refusjoner fordelt på driftsområdene. Sistnevnte post inneholder sykelønnsrefusjoner som må ses i sammenheng med merutgiftene på lønnspostene. Tidligere har tidspunktet for inntektsføring av sykepengerefusjon vært foretatt ved innbetaling av refusjonskravene. I henhold til anordningsprinsippet er dette feil og heretter vil inntektsføring av sykepengerefusjon skje når kravet oppstår og ikke når pengene betales inn. Denne endringen medførte en engangsinntekt på 3,2 mill kroner for Finansinntektene er hovedsaklig sammenstilte renteinntekter fra sosialtjenestens videreutlån og tilbakebetalinger, samt fra kommunens fond og ubrukte lånemidler. Netto avvik på finanspostene gir en merinntekt på om lag 9,3 mill kroner hvorav den største enkeltposten er de kalkulerte renteinntekter for investeringene på VAR-området. I tillegg er tilbakebetalingene i rentebytteavtalene (fastrente) på gjeldsporteføljen ført som renteinntekt i stedet for, logisk sett, å bli fratrukket renteutgiftene. Bruk og avsetninger til fond gjelder øremerkede midler som det er knyttet forpliktelser til. De største postene er skjønnsmidler til barnehagedrift og selvkostområdene (VAR). Illustrasjonen nedenfor viser bokførte inntekter for 2009 med prosentvis fordeling på inntektstyper. Skatteinntekter, rammetilskudd og andre statstilskudd utgjør til sammen 66 % av kommunens samlede inntekter. Andre driftsinntekter består i hovedsak av gebyrer, brukerbetalinger, refusjoner og husleieinntekter og står for 26 % av inntektene. Resten er eiendomsskatt og finansinntekter. Driftsregnskapets utgiftsside Lønn og sosiale utgifter har samlet et forbruk som er 10 mill kroner mer enn revidert budsjett og nær 25 mill kroner i forhold til opprinnelig budsjett. Det var ikke lagt inn midler til lønnsoppgjør i budsjettvedtaket. Det ble derfor iverksatt et betydelig nedtrekk tidlig i året for å møte denne merutgiften beregnet til om lag 15 mill kroner. Deler av merutgiftene på lønnspostene må ses i sammenheng med relevante driftsinntekter. Fastlønnspostene er omtrent på det budsjetterte nivået. Merforbruket ligger hovedsaklig på lønnsposter som er knyttet til økt bruk av tjenester og på poster som det gis refusjon for (f.eks vikarutgifter, sykelønnsrefusjon og resurskrevende tiltak). Det er fortsatt en utfordring å få tak i kvalifisert arbeidskraft, derfor har det på enkelte tjenesteområder vært nødvendig å kjøpe tjenester fra vikarbyråer. Det kjøpes også eksterne tjenester på områder der vi selv ikke har tilbud, og kommunen mottar selv refusjoner for merutgifter til brukere fra andre kommuner. Det er varslet store merutgifter til pensjoner i årene framover, noe kommunen i 2009 har tatt høyde for. Driftsregnskapets resultat stilt opp etter arbeids- og fagområder (hovedutvalg) i Område/utvalg Politisk ledelse og adm Fellesformål, drift Oppvekst og kultur (hele 1000 kroner) Opprinnelig budsjett 2009 Revidert budsjett 2009 Regnskap 2009 Avvik Levekår Plan og miljø Den første kolonnen, opprinnelig budsjett, er tatt med for å speile driftsendringer utover det som var lagt til grunn på budsjetteringstidspunktet. I løpet av året har det vært to ordinære budsjettreguleringer samt noen mindre korrigeringer i tilknytning til politiske saker. Dessuten ble ekstramidlene fra staten justert inn ved årets begynnelse. Avviket for 2009 er målt i forhold til revidert budsjett. 26% 11% 5% Skatteinntekter Rammetilskudd Eiendomsskatt Andre statstilskudd Andre driftsinntekter Finansinntekter 18% 3% 37% Avvikene på de ulike driftsområdene kommenteres under respektive tjenesteområder, men avviket på område plan og miljø har sammenheng med omlegging av avskrivninger og føring av kalkulerte renter fra VAR-områdene. Det er vedtatt at det skal Skatteinntekter være et overskudd mellom vikarutgifter og sykelønnsrefusjoner Rammetilskudd på netto 6,3 mill kroner. Det ble iverksatt innsparingstiltak på 14,3 Eiendomsskatt mill kroner tidlig i 2009, noe som var et vesentlig grep for å kunne nå et godt økonomisk resultat. Kommunen har ikke bufferfond/ Andre statstilskudd disposisjonsfond som kan tas i bruk når uforutsette hendelser Andre driftsinntekter eller nye tjenester må iverksettes etter vedtak i løpet av driftsåret, Finansinntekter og må derfor finansieres av den løpende driften. Fremtidig er det viktig at kommunen bygger opp reserver for å sikre stabil og forutsigbar drift, og dermed komme ut av dagens sårbare økonomiske situasjon. Fellesformål, drift er sektorovergripende og forvaltes av rådmannen. Kapitlet rommer generelle budsjettvedtak og avtaler som gjelder hele driftsområdet, men som vanskelig lar seg plassere på de enkelte enheter eller tjenesteområder før konkretisering. I årets budsjett ble det vedtatt et generelt nedtrekk ved omorganisering i kommunen på 6 mill kroner hvorav 4,5 mill var 10

11 knyttet til effektivisering/nedbemanning og 1,5 mill kroner knyttet til strukturelle endringer, i hovedsak på levekårsområdet. I regnskapet er det avsatt i alt 16,5 mill kroner til bundne fond, dette gjelder primært barnehager, VAR (Vann, Avløp, Renovasjon) og psykiatritjenester. INVESTERINGSREGNSKAPET Brutto investeringsutgifter Hele mill kroner Brutto investeringsutifter ,4 19,2 45,8 86,8 73,3 37,1 Selv om de fleste investeringsprosjektene strekker seg over flere år, skal likevel investeringsregnskapet gjøres opp hvert år. Dette vil ofte bety en forskjøvet inndekning/finansiering som kan vises som en årlig underdekning. Det fremlegges egne sluttregnskaper for hvert enkelt investeringsprosjekt, uavhengig av året investeringen er budsjettert. Dette er investeringsprosjekter som er bevilget tidligere år, men ferdigstilles og avsluttes fortløpende. Investeringsregnskapet for 2009 viser en underdekning på 0,1 mill kroner. I tillegg til sluttføring av tidligere igangsatte prosjekter, gjelder investeringene i 2009 bolig til mindreårige flyktninger, kommunens andel vedrørende etablering av NAV, ytterligere tilskudd til kirkegården i Rygge og brannvarsling i Ekholt kirke. Det er gjort fornyelser og tilpasninger i kommunens tilflukstrom finansiert av øremerkede midler. Kommunen har ikke hatt driftsoverskudd til egenfinansiering av investeringer de senere årene. Investeringene er derfor i all hovedsak finansiert ved låneopptak og statlige tilskudd. Momsrefusjonen på egne investeringer er ført i driftsregnskapet og utgjør om lag 2,3 mill kroner i I tillegg utgjør momskompensasjonen tilbakeført fra kirken 0,4 mill kroner. De vedtatte investeringene korrigert til 26,6 mill kroner er finansiert ved låneopptak. Renter og avdrag av 12,3 mill kroner som er investert på VAR-området dekkes av abonnentene. Investeringene er holdt på et absolutt minimumsnivå for ikke å pådra kommunen ytterligere gjeldsgrad. R2. Rutiner for måling av effektiv tjenesteproduksjon Egen utvikling over tid Befolkningsdata Grunnlaget for de statlige overføringene til kommunene bygger blant annet på de demografiske forholdene hvor alderssammensettingen er en viktig komponent. Kunnskap om kommunens befolkning kan også gi oss viktig informasjon om hvor utgiftsøkningen og utfordringene vil komme i årene framover. Som tabellen nedenfor viser, hadde vi en befolkningsøkning totalt på 754 personer i perioden fra 2002 til Fra en vekselvis befolkningsendring med økning og nedgang i kommunens befolkning tidlig i perioden, har det siden 2007 vært en entydig positiv befolkningsutvikling. Økningen fra 2007 til 2010 er for øvrig på 454 personer. Nedgangen i den yngste aldersgruppen 0-5 år fortsetter, og vil påvirke elevtallsutviklingen i grunnskolen de neste årene. Den yrkesaktive aldersgruppen har totalt sett økt med i overkant av 300 personer i perioden Denne økningen har funnet sted i den eldre delen av denne gruppen, de fra 45 til 66 år, mens det har vært en nedgang på ca 200 personer for de fra 20 til 44 år. Det er interessant å se dette i sammenheng med den tidligere påviste nedgangen for aldersgruppen 0 5 år, og nærmere analyser viser at det er først og fremst for de i alder år at denne nedgangen er størst. Dette samsvarer med utviklingen i Østfold, men i mindre grad enn i Rygge. Nedgangen i aldersgruppen år har trolig sammenheng med at flere reiser ut for å ta høyskole- og universitetsutdanning, lengre utdanningsløp, økt alder for førstegangsfødende og en mer urban bopreferanse for denne aldersgruppen. I innledningen ble det nevnt at befolkningsøkningen i Rygge relativt sett var størst for gruppen over 80 år for nevnte periode. Befolkningsprognoser på makronivå viser at trenden med flere i de eldste aldersgruppene vil for alvor skyte fart i fra 2016 / 2017 med en kraftig økning i demografikostnadene. Befolkningsutviklingen vil være et viktig grunnlag i forbindelse med drøftinger av arealbruk, omfang og type boligbygging, samt for barnehage- og skolestrukturen i kommunen. Utviklingen hvor eldre aldersgrupper er økende, spesielt de eldste eldre, vil være viktig informasjon når framtidig pleie- og omsorgstilbud skal planlegges. Netto lånegjeld Netto lånegjeld (brutto langsiktig gjeld minus startlån og pensjonsforpliktelser) målt i forhold til sum driftsinntekter er redusert fra i overkant av 80 % de siste årene til ca 73 % for Lavere prosentvis lånegjeld har også sammenheng med en økning i driftsinntektene. Anbefalt nivå på dette måltallet som sier noe om kommunens økonomiske handlingsrom, bør ikke være over 50 %. Rygge kommune Befolkningstall pr år år år år år år år år og over Totalt

12 % % 85% % % % % R2002 R2003 R2004 R2005 R2006 R2007 R2008 R2009 Utviklingen i netto låneportefølje i kroner og i % av driftsinntektene i Rygge kommune 35% 25% 0 R2004 R2005 R2006 R2007 R2008 R2009 Renter Avdrag Totalt % av driftsinnt. 4,3 5,0 5,0 5,4 5,7 5,1 Utviklingen i netto renter og avdrag i Rygge kommune i 1000 kroner og i % av driftsinntektene Kommuneloven stiller krav til minimumsavdrag på lån som innebærer at løpetiden for samlet gjeld ikke skal overstige den beregnede veide gjennomsnittlige levetid for anleggsmidlene samlet. Kommunen har hovedsaklig serielån som avdras på et minimumsnivå. Utover egen gjeldsportefølje har kommunen stilt garanti/kausjon for andres lån, hovedsakelig til private barnehager for til sammen kr 33,7 mill kroner. I tillegg er kommunen gjennom sine eierandeler ansvarlig for gjeld i Movar IKS for 70,7 mill kroner. Til sammen utgjorde det totale garantiansvaret pr ,4 mill kroner. Matrisen for sammensetting av kommunens egen låneportefølje i kommunens finansreglement angir at minst 1/3 av låneporteføljen skal ha fastrente, minst 1/3 skal ha flytende rente og den siste andelen skal vurderes i henhold til markedssituasjonen. Andelen av porteføljen på mellomlang rentebinding (1-5 år) er for tiden på 42 %. Den lengste rentebindingen (over 5 år) ligger med 13 % og den resterende andelen på 45 % har flytende rente. I disse urolige finanstider har det foreløpig ikke vært gunstig å rentebinde langsiktig. Kommunen har hovedsakelig låneporteføljen i Kommunalbanken og Kommunekreditt med flytende 3 mnd Nibor avtaler. Som rentesikring nyttes utelukkende renteswaper eller rentebytteavtaler hvor flytende 3 mnd Nibor er byttet mot fastrenteavtaler i DnBNOR. 600mill 500mill 400mill 300mill 200mill 100mill 0 I DAG Utestående gjeld rentebinding Fordeling mellom låneporteføljens flytende del og fastrentedel (ekskl videreutlån) Rentestyringens referanse er knyttet opp mot budsjetterte renteutgifter. I 2009 var renteutgifter opprinnelig budsjettert med 36 mill kroner, mens regnskapet viste 37,5 mill kroner. Imidlertid viser tilbakebetalingene på renteswapene (rentebindingene) samlet 11,3 mill kroner. Kapitalutgifter Netto kapitalutgifter (renter og avdrag) utgjorde 34,0 mill kroner (5,4 %) i 2007, 39,3 mill kroner (5,7 %) i 2008 og 38,8 mill (5,1 %) i Netto rente- og avdragsutgifter i forhold til driftsinntektene (kapitalutgiftsgraden) bør som en tommelfingerregel ikke overstige 7 %. Fra 2004 har kommunen ikke lenger renteinntekter fra Rygge Tomteselskap. Den positive utviklingen siste år har sammenheng med at kommunens inntekter har økt, samtidig som låneporteføljen har vært tilnærmet uforandret og innlånsrenten er blitt redusert. Startlån I henhold til boligsosial handlingsplan opptar kommunen startlån / videreutlån til kommunens innbyggere årlig i Husbanken. I 2009 var låneopptaket totalt på 20 mill kroner. Pr utgjør den samlede porteføljen 91 mill kroner. Tilbakebetalte avdrag går uavkortet til nedbetaling av denne låneporteføljen etter regelverket. Med betydelige kommunale startlån er muligheten for tap etter mislighold økende, og det er derfor nødvendig framover å avsette mer midler til å møte dette. Fondsmidler Disposisjonsfondet er det eneste frie fondet på driftssiden og pr står det 0,3 mill på fondet. For investeringsfond gjelder salg av eiendom hvor kommunen kan bruke salgsverdien som egenkapital til investeringsformål. Hovedvekten av økningen av kommunens fond gjelder skjønnsmidler/stimuleringsmidler i barnehagesektoren. Bundne fond både i drifts- og investeringsregnskapet gjelder øremerkede midler til bestemte formål. Fondsbeholdningen synliggjør derfor i hvilken grad kommunen har avsatt midler til fremtidige drifts- eller investeringsformål, samtidig som et robust disposisjonsfond gir større handlefrihet når uforutsette utgifter oppstår. En forskriftsendring i 2004 førte til at ca 35 mill kroner ble omklassifisert fra investerings- til disposisjonsfond. Det regnskapsmessige merforbruket i 2004 på 17,5 mill kroner, ble i 2005 dekket inn fra disposisjonsfondet. I tillegg ble budsjettet i 2005 saldert med inndekning fra disposisjonsfondet med om lag 13,5 mill kroner. Reduksjonen i driftsfond i 2006 er knyttet til 12

13 Fondsoversikt (alle tall i 1000) R 2002 R 2003 R 2004 R 2005 R 2006 R 2007 R 2008 R 2009 Disposisjons fond Bundne driftsfond Ubundne inv.fond Bundne inv.fond Sum fonds Disposisjons fond i % av drifts inntektene 3,5 % 0,4 % 14 % 0,8 % 0,0 % 0,8 % 0,0 % 0,0 % inndekning av underskuddet året før. Hovedvekten av endringer på bundne fond de siste årene gjelder midler til bestemte øremerkede formål som stimuleringsmidler til barnehageutvikling, opptrapping psykiatri, etterutdanning og selvkostkapitler. Rygge kommune benytter avkastningene fra fondene i kommunens drift. Dette er uheldig da det isolert sett reduserer realverdien av fondene, og begrenser muligheten til å bruke fondene til blant annet egenfinansiering av investeringer som alternativ til lån. Kommunens midler (og ubrukte lånemidler) drifts- og overskuddslikviditet er plassert kortsiktig i kommunens samarbeidsbank, Sparebank 1. Kommunen har 3 mindre pengemarkedsfond i fondsselskaper som et godt alternativ til bankinnskudd. Dette gir ikke nevneverdig høyere avkastning, men risikospredningen er bedret. Alle plasseringene er i tråd med kommunens finansreglement. Sammenligning med andre I gruppe 7 tilhører 12 mellomstore kommuner med lave bundne kostnader pr innbygger og lave frie inntekter, herunder kommunene Vestby, Frogn og Råde. Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat (driftsinntekter fratrukket driftsutgifter) skal blant annet dekke kommunens netto rente- og avdragsutgifter i tillegg til eventuelle avsetninger og egenfinansiering av investeringer. I brutto driftsresultat gis avskrivninger (beregnet kostnad av verdiforringelse på aktiverte anleggsmidler) resultateffekt slik at resultatet enklere kan sammenlignes med det resultatorienterte regnskapssystemet som benyttes i det private næringsliv. Brutto driftsresultat viser et overskudd på 34,4 mill kroner. Avskrivningene blir imidlertid nullet ut igjen slik at netto driftsresultat er upåvirket av denne kostnaden. Netto driftsresultat Indikatoren viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til netto renter og avdrag, og er i tillegg korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gis resultateffekt. Resultatbegrepet i kommuner fanger ikke opp alle kostnader slik det gjør i privat virksomhet. Svakheten er at kostnader som slitasje og forringelse på verdier som bygninger, inventar og maskiner, ikke trekkes fra når netto driftsresultat beregnes. Derfor bør kommunene ha positive netto driftsresultat (overskudd) på minst 3 % av inntektene for å være i balanse. Netto driftsresultat utgjør 16,7 mill kroner (2,2 %) i Langsiktig gjeld Ordinære renter og avdrag på lån skal finansieres av driftsinntektene, og indikatoren viser langsiktig gjeldsbelastning i forhold til disse. Lån beregnet for videreformidling til andre gjennom sosialtjenesten, -såkalte startlån, inngår også i indikatoren. Pensjonsforpliktelser inngår fra og med regnskapsåret 2002 og er et estimat på kommunens framtidige pensjonsutgifter og klassifiseres ikke som ordinær lånegjeld. Kommunens brutto langsiktige gjeld var ved årsskiftet mill kroner. Økningen fra året før var på 61 mill kroner og er identisk med økningen i pensjonsforpliktelsene. Startlånene utgjorde 91 mill kroner og ordinær gjeld 536 mill koner. Reglene for føring av pensjonsforpliktelser betyr imidlertid at 683 mill kroner er ført som langsiktig gjeld. Frie inntekter Indikatoren viser kommunens frie inntekter i kroner per innbygger. Med frie inntekter menes inntekter som kommunene kan disponere uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Skatt på inntekt og formue, rammetilskudd og generelle statstilskudd fra staten defineres som frie inntekter. Dersom man rangerer Østfold-kommunene etter inntekter pr innbygger, ligger Rygge for 2009 midt på treet. Rygge ligger i samme kategori dersom skatteinntekter og rammeoverføringer (frie inntekter) legges til grunn. Sammenlignet med kommunegruppe 7 (sammenstilling av sammenlignbare kommuner i landet) ligger Rygge litt over gjennomsnittet. Netto lånegjeld pr innbygger Netto lånegjeld er her definert som langsiktig gjeld fratrukket startlån (gjennom Husbanken) og pensjonsforpliktelsen. I 2009 utgjorde netto lånegjeld pr innbygger kroner - en økning på 427 kroner fra 2008 En oversikt over finansielle nøkkeltall for 2009 med sammenligningstall (-) for Indikator 2008 (2007) Rygge Sammenligningsgruppe (7) Gj.snitt Østfold Landsgj.snitt utenom Oslo Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 4,5 (3,3) 1,8 (0,9) 0,7 (0,2) 1,3 (0,3) Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2,2 (0,8) 2,6 (0,2) 0,2 (-0,8) 2,7 (-0,7) Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 171,1 (180,1) 163,1 (176,7) 176,4 (172,0) 173,4 (171,3) Frie inntekter i kroner per innbygger (28 289) (28 059) (29 164) (30 832) Netto lånegjeld i kroner per innbygger (33 619) (29 205) (31 485) (32 204) 13

14 Fokusområde: Ansatte, læring og fornyelse MÅL: Utviklende, effektiv og endringsvillig arbeidsplass basert på ansvar og tillit. Prosedyrer og retningslinjer I Rygge kommune er det vedtatt prosedyrer, rutiner og retningslinjer som skal følges i arbeide på de ulike områdene. Dette er i hovedsak delt inn i følgende håndbøker: - Økonomihåndbok - Personalhåndbok - HMS Håndbok - Kvalitetshåndbok Kvalitetsarbeidet er viktig i brukerperspektivet, men også i ressursutnyttelse og personalpolitikk. Tilsynsmyndigheten har også stort fokus på kvalitetsrutiner og -arbeid når eksterne tilsyn gjennomføres. Det er brukt mye personalmessige resurser i 2009 på å fornye og modernisere kvalitetsarbeidet. Etablering av nytt system for kvalitetsdokumentasjon og avviksbehandling startet opp. Rådmannen planlegger å ta i bruk det nye systemet kvalitetslosen i løpet av høsten Organisasjonsendringer I løpet av 2009 er det foretatt en gjennomgang av drifts- og tjenestenivået i hele kommunen. Følgende er vurdert: 2-nivå-modellen, delegasjon og myndighet, ansvar og hensiktsmessighet. Dette er rapportert til egen politisk oppnevnt styrings-/ referansegruppe, formannskap og kommunestyret i egne saker. Gjennom valg av ny modell legger rådmannen opp til at organisasjonen strammes opp særlig med hensyn til fullmakter og fullmaktsnivå. Rådmannen har innført det som kan defineres som en fire-nivå modell på ledelseslinjen, men beholder 2 fullmaktsnivåer -rådmann og enhetsleder. Ny ledelsesmodell tydeliggjør ledelse ned på avdelingsnivå (4. lederledd) og klargjør roller og ansvar, samt linjestrukturen. Modellen ble iverksatt fra 2010 hvor det legges vekt på opplæring/ utvikling med fag-, økonomi- og personalledelse som sentrale elementer. (FØP) NAV ble etablert høsten 2009 i leide lokaler i Ekholtveien. Kontoret har brukt høsten på innkjøring av nye rutiner for å få ny praksis på plass. Samtidig med sosial- og psykiatritjenestens flytting, ble østfløyen i rådhuset frigitt til andre tjenesteområder. I løpet av 2009 ble det foretatt nedbemanning blant annet på Ryggeheimen sykehjem, på Myraveien dagsenter, i renhold/ vaktmestertjenesten, på biblioteket og i tekniske tjenesters uteavdeling. Dette innebar endring av turnuser og reduksjon av oppgaver og kvalitet. Rapporteringssystemet I årshjulet er det beskrevet «resultatrapportering» som en månedlig aktivitet. Denne rapporteringen legger opp til at enhetsleder ved utgangen av hver måned skal gi tilbakemelding på status og eventuelle korrektive tiltak i forhold til resultater knyttet til fokusområdene (brukere, ansatte læring og fornyelse og ressursutnyttelse). Det vil selvsagt ikke være «nye» resultater på alle fokusområder, men hver måned skal det rapporteres på budsjett/regnskap, fravær og eventuelle avvik. I tillegg, men bare en gang pr. år, rapporteres det på medarbeider- og brukerundersøkelser. Ved hver tertial skal det utarbeides en bredere rapport som også legges frem til politisk behandling. 14

15 A1. Godt arbeidsmiljø Medarbeidertilfredshet Medarbeiderundersøkelsen er ikke gjennomført som planlagt i Det blir gjennomført i Det er gjennomført medarbeidersamtaler i hele organisasjonen. Det er meldt svært få saker vedrørende ansatte og utfordringer med enkeltansatte fra ytre enheter til enhet for personal- og organisasjon. Enhet for personal- og organisasjon har bistått enhetsledere med 6 enkeltsaker i tillegg til å gi råd og veiledning om oppfølging av ansatte eller grupper av ansatte. Etablerte medvirkningstiltak Medbestemmelsesmøter er gjennomført i alle enheter etter plan, og sentralt i kommunen mellom hovedtillitsvalgt, hovedverneombud og rådmann. Møter i AMU (arbeidsmiljøutvalget) og ADM (administrasjonsutvalget) samt dialogmøter er gjennomført etter plan. Sykefravær Sykefraværet for 2009 (sykemeldt og egenmeldt) er samlet sett ca. 1,5 % høyere enn for de to foregående årene. Dette er fortsatt over vårt ambisjonsnivå på 7 %. Det er mange arbeidsplasser som har et gjennomsnittsfravær høyere enn ønsket ambisjonsnivå i målekartet. Sykefraværet varierer fra enhet til enhet, for noen små enheter vil sykefravær for 1-2 personer slå merkbart ut på sykefraværsprosenten. Det er derfor viktig å gå bak tallene for å prøve og forstå årsakssammenhengene. Disse er ikke entydige, men det er svært få langtidsfravær som skyldes forhold på arbeidsplassen. På store enheter innenfor pleie- og omsorgsområdet og i barnehagene er sykefraværet spesielt høyt. Følgende tabell viser gjennomsnittlig sykefravær for noen av enhetsgruppene samlet: Område 1.kvartal 2.kvartal 3.kvartal 4.kvartal Hele 2009 Barnehage 11,6 12,7 12,6 19,8 14,2 Skole /SFO 8,4 7,5 6,9 8,2 8,8 Pleie/ omsorg 14,9 15,8 17,5 15,8 15,9 Utviklingen i det totale fraværet fra År 1. Kvartal 2. Kvartal 3. Kvartal 4. Kvartal Gjennomsnitt pr. år ,3 9,1 9,4 11,4 10, ,2 8,9 10,8 12,5 11, ,7 10,9 8,3 8,1 10, ,2 8,7 8,1 10,6 9, ,5 9,9 7,4 8,7 9, ,5 7,7 7,5 9,0 9, ,1 9,5 9,6 9,6 9, ,5 10,2 11,1 11,2 11,0 Sykefraværet er dessverre høyt, og høyere enn kommunens ambisjoner. Så langt har ikke det arbeidet som legges ned med forebygging, oppfølging av sykemeldte, arbeid med langtidsfrisk og individuelt arbeid gitt ønsket resultat. Det høye fraværet kan i all hovedsak knyttes til langtidsfravær. Selv om det er et uttalt mål å senke langtidsfraværet og heller øke egenmeldingsbruken, ser det ikke ut til å ha nevneverdige utslag. Hva dette kan skyldes, har vi ikke kunnskap om. Det arbeides aktivt med tiltak for å redusere sykefraværet. Kommunen har gode rutiner og systemer for dette arbeidet. Disse er gjennomgått på nytt, forsterket og tydeliggjort i løpet av Det er behov for å ha stort fokus på dette arbeidet også framover. Det må prioriteres av ledere i en ellers hektisk hverdag. Langtidsfrisk Kommunen ser derfor på andre tilnærmingsmåter til lavere sykefravær. I dette står «nærvær» og «langtidsfrisk» i fokus. Dette innebærer fokus på den store andelen av ansatte som er på jobb og på tiltak som medvirker til dette. Vi har også innhentet ekstern kompetanse på tema langtidsfrisk. I 2009 er det etablert et «nærvær/friskvær» prosjekt med stor vekt på opplæring og motivasjon av tillitsvalgte, verneombud og ledere. Kommunen har fått midler fra KLP til dette arbeidet samtidig som kommunestyret har bevilget en sum til å forsterke arbeidet med fravær/nærvær. Det er gjennomført «kick-off» med ekstern forelesning. Her deltok tillitsvalgte, verneombud og ledere fra alle enhetene i kommunen. Arbeidet er fulgt opp med utarbeidelse av handlingsplaner i hver enhet som det skal arbeides videre med i 2010/2011. Ansatte og bemanning Oversikten viser aldersgrupper, antall personer, alder og årsverk i Rygge kommune pr februar Gjennomsnittsalderen er ganske høy, men de fleste ansatte er fortsatt under 50 år, selv om antallet over 50 år er økende. Alders gruppe Antall personer Gjennomsnitt Årsverk alder , , , , ,0 Over ,8 Total ,5 Inkludert i disse tallene ligger 18,1 årsverk/46 personer som mottar omsorgslønn, dette er en økning på 9 personer og 1,6 årsverk fra året før. Alle i kategorien over 70 år tilhører denne gruppen. I årsrapporten for 2008 meldte vi om 984 ansatte/ 756 årsverk. I løpet av 2009 er det foretatt reduksjoner i antall ansatte i ulike deler av virksomheten, se innledning av kapittelet. Grunnen til at dette ikke kommer frem av tabellen, er etablering av botiltak for mindreårige asylsøkere i desember 2009 økningen i personer som mottar omsorgslønn. Dette utgjør til sammen 29 personer/15 årsverk. Korrigert for dette er det en nedgang fra 2008 på 16 personer og 10,5 årsverk. Seniorpolitikk Plan for seniorpolitisk arbeid ble revidert i Noen få justeringer i forhold til seniortiltak ble vedtatt. Målet om å ta vare på seniorene og deres kompetanse samt å redusere antall som tar ut AFP står fortsatt fast. Vi registrerer en økning i antall som velger et seniorpolitisk tiltak ved fylte 62 år i stedet for AFP. 15

16 Turnover Rygge kommune tilstreber å ha en personalpolitikk som medvirker til en stabil arbeidsstokk og opplevd trivsel på den enkelte arbeidsplass. Turnover i faste stillinger ved enheter i Rygge kommune er liten. De fleste som slutter går over i pensjonistenes rekker. Beholde/ Rekruttere Rygge kommune ønsker å ha fokus på å beholde ansatte arbeidstakere, for å minimalisere behovet for nyrekruttering. Det legges vekt på at både personalmessige velferdsgoder, seniorpolitikk, lønnsnivå og inkluderende ledelse som rammer for en stabil personalsammensetning i kommunen. De aller fleste utlyste stillinger er besatt i 2009, men en ser behovet for å videreutvikle tiltak med tanke på å rekruttere ønsket fagkompetanse i fremtiden, spesielt innenfor undervisning, pleieog omsorgstjenester og ingeniører. Større grad av individuell lønnsfastsettelse kan være et virkemiddel. Ufrivillig deltid I lov og avtaleverk gis det klare føringer for at deltidsansatte i virksomheten skal gis mulighet til å utvide sin stilling i Rygge kommune. I 2007 ble det gjennomført en kartlegging med sikte på å klarlegge det reelle antall ansatte som ønsket større stillingsprosent. Av 200 svar fremkom det at omlag halvparten ønsket å beholde sin stillingsstørrelse uendret, og resten ønsket å utvide. Kartleggingen ble foretatt i kommunens virksomheter som har høy andel kvinner med deltidsstilling, med spesiell vekt på pleie- og omsorgssektoren og barnehager. Kommunestyret har vedtatt retningslinjer for å redusere uønsket deltid, jfr. sak 99/08. I samme møte vedtok kommunestyret i sak 100/08 Rammeplan for turnusplanlegging. Begge disse sakene vil på hver sin måte ivareta de ansattes og kommunens behov for store stillinger der det er mulig i henhold til virksomhetens behov. Likestillingspolitikk Kommunen har kontinuerlig fokus på likestilling mellom menn og kvinner. Dette innebærer at forskjellsbehandling mellom kjønn når det gjelder lønnsfastsetting, tilsetting og utviklingsmuligheter ikke skal forekomme. Vår personalpolitikk bygger på kjønnsnøytrale føringer gitt i våre personalpolitiske retningslinjer, vår lønnspolitikk og vårt øvrige HMS system. Det er relevant å ha fokus på ufrivillig deltid i denne sammenheng da de fleste deltidsansatte er kvinner i pleie- og omsorgssektoren. Det er en stor majoritet av kvinner i organisasjonen, særlig er dette tydelig i omsorgssektoren og i barnehagene. Det kan ikke påvises lønnsforskjeller innad i kommunen i de ulike yrkene som skyldes kjønn. Kommunens lønnspolitikk gir uttelling i forhold til oppgaver og ansvar, og gir ikke grunnlag for ulik lønnsfastsettelse av kvinner o menn i like og sammenlignbare stillinger. På de øverste ledernivåene - rådmann, kommunalsjefer/stabssjefer og enhetsledere - var det ved årsskiftet 2009/2010 en fordeling med 9 kvinner og 12 menn. Bedriftshelsetjenesten. De planlagte aktiviteter er gjennomført etter planverket. Det var 562 ansatte som var direkte omfattet av ordningen. I tillegg kunne alle ansatte oppsøke tjenesten ved behov. Bedriftshelsetjenesten arbeider mye med det psykososiale arbeidsmiljøet på de arbeidsplasser de er inne på. Øvrige enheter/ ansatte kan knyttes til bedriftshelsetjenesten via ulike prosjekter. Bedriftshelsetjenesten leverer rapporter for sitt arbeid med anbefalinger. HMS arbeid I januar hvert år sender rådmannen ut sin HMS kalender, der prioriterte HMS aktiviteter blir pålagt. Disse legges inn i årshjulet, og forventes gjennomført i forhold til avtalt frist. HMS årsrapport fra enhetene, som er enhetenes tilbakemelding til rådmannen på årets HMS arbeid leveres i november. Her fremkommer hvilke HMS tiltak som er gjennomført i enheten i løpet av året, både pålagte (obligatoriske) og lokale tiltak. Pålagte, ikke gjennomførte tiltak, regnes som avvik. Tilbakemeldingene for 2009 viser en betydelig HMS bevissthet og aktivitet i organisasjonen, selv om det også rapporteres om noen få enkeltstående tiltak som ikke er gjennomført. Enhetene har levert årsrapport, disse er oppsummert i egen sak som er fremmet for behandling i AMU/ADM i februar Skader og ulykker Det ble meldt inn 28 tilfeller av skader og ulykker fra enhetene i Dette er en klar nedgang fra 2008 hvor antallet var 40. Av disse skadene/ulykkene var det kun 2 som medførte sykefravær av kortere varighet. Avviksbehandling I kommunen defineres avvik som: «ikke oppfyllelse av spesifiserte krav». I dette ligger at krav må spesifiseres, både overfor tjenesteytere og tjenestemottakere. Derfor er avvikssystemet direkte knyttet til håndbøker; HMS-håndbok, personalpolitiske retningslinjer m.m., og Foto: I.M Spange 16

17 på brukersiden til serviceerklæringene. Når avvik meldes, er systemet slik lagt opp, at avviket må knyttes direkte til hvilke «spesifiserte krav» det er brudd på. For ansatte er tilgangen til avviksmelding i lukket, internt system, - for brukere av tjenestene er tilgangen tilrettelagt på kommunens internettside eller på papir. Avviksmeldinger knyttet til ikke-oppfylte HMS krav, registreres. I løpet av 2009 er det registrert 16 avvik i enhetene. Disse er enten lukket eller under arbeid med å forbedre rutine/prosedyre for at avvikene ikke skal gjenta seg. Det arbeides med innføring av et nytt kvalitetssystem hvor registrering og behandling av avvik blir betydelig forbedret. Andre tilsyn - Arbeidstilsynet har hatt tilsyn med ergonomi ved Ryggeheimen sykehjem. Avvik og anmerkninger er lukket i tråd med arbeidstilsynets pålegg. - Arbeidstilsynet har hatt tilsyn med arbeidsforhold innenfor VAsektoren. Tilsynet avsluttet Arbeidstilsynet har hatt tilsyn i Øreåsen barnehage. Saken er avsluttet. - Statens helsetilsyn har hatt innsyn i en sak om medikamenthåndtering. Saken er ikke avsluttet. A2. Kultur for læring og utvikling Det er gjennomført kartlegging av all kompetanse på individnivå i kommunen. Videre er det utarbeidet hvilke kompetansebehov som trengs på flere enheter. Dette arbeidet har ligget til grunn for søknader om prosjektstøtte fra statlig hold. Det gjennomføres mye opplæring på de ulike enhetene og i felleskap mellom enheter. Videre deltar ansatte på opplæring arrangert av statlige myndigheter og andre innenfor ulike temaer. Innenfor omsorgssektoren har flere assistenter avlagt eksamen i helsefag på videregående skoles nivå og sykepleiere har gjennomført videreutdanning i relevante fagområder. Det har vært stort fokus på kvalitetssikring av tjenesteutøvelse. Grunnet forsiktig bruk av midler og ingen midler fra fylkesmannen, har ikke felles lederopplæring vært prioritert inneværende år. Det gjennomføres månedlige møter med enhetslederne. I disse møtene foregår informasjonsutveksling, drøfting av saker og noe kursvirksomhet på konkrete områder og programmer. Kommunens 40 timers kurs for nye verneombud ble gjennomført i juni På det tidspunktet hadde alle verneombud og enhetsledere gjennomgått kurset. - Mattilsynet har hatt tilsyn i barnehagene. Avvik og anmerkninger er lukket. - Det har vært gjennomført branntilsyn ved 19 ulike kommunale bygg. Alle avvik er ikke lukket, men det arbeides videre med lukking av disse i henhold til plan godkjent av Branntilsynet. - Kontroll med de elektriske anleggene i kommunale bygg er gjennomført av ekstern kontrollør. Avvik er lukket. Fylkesmannen: - kvalitetssikring av grunnskolen - rutiner for behandling av søknader om spesialundervisning Forvaltningsrevisjon: - Likebehandling i byggesaksbehandlingen - Refusjon sykepenger - ikke avsluttet - Kvalitet innen pleie- og omsorgssektoren - Innkjøpsrutiner hos MOVAR IKS 17

18 Plan og miljø Kommunalsjef: Stig Eriksen 18

19 Plan og miljø De 3 enhetene som sorterer under utvalget er Tekniske tjenester, Eiendomsforvaltningen og Landsbruksforvaltningen. Formålet med tjenestene er å sørge for: god kommunal teknisk-infrastruktur, gode lokaler/bygningsmasse for kommunens enheter, planlagt arealdisponering og god utvikling av Rygge samfunnet, kontroll og ivaretakelse av miljø god landbruksforvaltning. Landbruksforvaltningens ansvarsområde består både av kommunale og statlige oppgaver. Arbeidsoppgavene omfatter forvaltning, planlegging og rådgiving innenfor fagområdene arealforvaltning, jordbruk, skogbruk og viltstell. Moss, Rygge og Råde kommuner har siden 1994 samarbeidet om felles landbruksforvaltning. Saker som skal behandles politisk legges frem for plan og miljøutvalget. Landbruksforvaltningen har ansvar for driften av kommunal skogeiendom. I år er det ryddet og tynnet i kommunens grøntområder og lebelter. I Rygge-skogene er det gjennomført ungskogspleie og avstandsregulering. I 2009 ble det vedtatt betydelig endringer i jordloven, konsesjonsloven og odelsloven. Som følge av lovendringen stilles det nå langt strengere krav til jordleiekontrakter, leietid og at leieforhold skal føre til driftsmessige gode løsninger. Kommunen skal behandle søknad om dispensasjon dersom kontraktene avviker fra regelverkets krav. Dette medfører at det fremover vil bli langt flere saker å behandle for kommunens landbruksforvaltning. Fra 2009 har Rygge sammen med 5 andre kommuner i fylket inngått avtale om felles veterinærvaktordning med administrasjon i Fredrikstad med finansiering av staten. Ordningen viser seg å fungere bra og etter intensjonen. Landbruksforvaltningen har også ansvar for ettersøk og avlivning av vilt skadet i trafikken. De fleste tilfellene gjelder rådyr, og i kommune ble det i år felt 30. BRUKERE Teknisk drift Sommervedlikehold av veier og plasser ble holdt på et akseptabelt minimumsnivå. Kantslått, vegetasjonsbeskjæring, vedlikehold av veigrøfter, og oppmerking har blitt utført på et minimumsnivå. Register over alle kommunale trafikkskilt er nå på plass med tilhørende skiltvedtak. for hvert skilt. Skiltdatabasen inngår som en del av det digitale registeret/kartsystemet for blant annet vann/ avløpsledninger og kommunale IT-kabler. På sikt bør også det kommunale gatelysnettet registreres i systemet. Det ble bevilget midler til dette fra kommunestyret i investeringsbudsjettet for 2009, men registreringen avventer blant annet fordi grensesnittet mot Hafslunds nett ikke er endelig avklart. Det ble overtatt nye veier i boligfelt Solstad i desember På alle kommunens friområder har man foretatt et minimum av vedlikehold. Sommeren 2009 var nedbørrik og vindfull. Dette medførte at strendene hyppig måtte ryddes for tang og avfall. Søppeltømming har vært prioritert og arbeidet ble utført av ferievikarer, noe som fungerte tilfredsstillende. Det er foretatt flere store investeringer på VA-området (vann og avløp) i Her nevnes saneringsetappe 2 på Halmstad, nyanlegg i Bakkeveien og oppstart av nyanlegg i Jaktåsen, Årefjorden vest. I tillegg oppgraderes driftsovervåkingssystemet for vann og avløp etappevis, og det gjenstår nå 1 av 7 datakommunikasjonslinjer. Vannforsyningen har vært god og sikker, og under gjennomsnittlig lekkasjeandel for Østfold, få avbruddstimer og et sentralt og godkjent og revidert IK-ROS-beredskapssystem. På avløpssiden påvirker klimavariasjonene driften, siden en del av ledningsnettet består av fellessystem hvor spillvann (kloakk) og overvann (gater, veier, plasser) fraktes i samme rør. Inneværende år er det levert ca 10 % mindre avløpsvann enn fjoråret. Etter hvert som utskifting av ledningsnettet til separatsystem gjennomføres (dvs. 2 rørs avløpssystem hvor overvannet transporteres i eget rør og ikke til renseanlegg) forventes redusert mengde levert til renseanlegget. På renovasjonssiden er det framlagt forslag til nye renovasjonsforskrifter til offentlig høring og behandling. De aller vesentligste endringene som planlegges gjennomført med grunnlag i en ny forskrift, kan oppsummeres med at abonnenten vil få utplassert tre beholdere for restavfall og kildesortering på/ved eiendommen og bredere utvalg av differensierte gebyrer. Saksbehandlingstiden for byggesaker, kart og oppmåling/geo-data har vært gjennomgående stabil, og som i de to tidligere årene i all hovedsak innenfor lovbestemte frister. Det har vært gjennomført forvaltningsrevisjon av likebehandlingen innen byggesak. Rapporten konkluderte med god likebehandling og gode rutiner. Kommunen har forbedringspunkter, men systemene var i hovedsak tilfredsstillende. Gjennomføringen av ny matrikkellov ble utsatt til , men forberedelsene har medført noe merarbeid. På sikt må det forventes ca 30 % merarbeid for å følge opp registrene. Oppdatering av eiendomsskattegrunnlaget har også krevd ressurser. Kommunestyret har stadfestet 7 reguleringsplaner, samt kommunedelplan for Høyden, Varnaveien og Melløs. Pr er det 14 reguleringsplaner som er under behandling. Antall bygge-, meldings- og delingssaker var ca 320, noe som er en nedgang fra Eiendomsforvaltningen Det arbeides kontinuerlig med ytterligere effektivisering innenfor den tekniske driften av kommunens bygningsmasse. I den forbindelse er det satset mye på opplæring og kurs slik at vi i størst mulig grad kan utføre nødvendige service- og vedlikeholdsarbeider med egne mannskaper. Brannvesenets opptrapping når det gjelder forebyggende brannvern har gjennom året gitt forvaltningen store kapasitetsmessige utfordringer. Statens tiltakspakke Rygge kommune ble i januar tildelt kr kr i tilskudd til vedlikehold og rehabilitering gjennom regjeringens tiltakspakke. Eiendomsforvaltningen har benyttet tilskuddet til gjennomføring av en rekke tiltak som det ordinære driftsbudsjettet ikke ville gitt mulighet til. Prosjektene er lagt ut på anbud etter regelverket og midlene er brukt i tråd med statens intensjon. Prosjekt Tiltak Kostnad(mill kr) TV 0906 TV 0908 TV 0907 Utbedring av fasader i Ryggehallen (vinduer og kledning) Oppussing av Ryggeheimen, 91-bygningen (beboer-rom og felles) Utbedring av Rygge Rådhus (oppussing av østfløyen) 2,050 mill 0,989 mill 0,709 mill TV 0905 Nytt og forbedret gulv i Ryggehallen 0,651 mill TV 0911 TV 0919 TV 0904 TV 0901 ENØK-tiltak (etterisolering, nattsenk. varme og reg. ventilasjon) Utskifting av el-anlegg på Hadeland kultursenter Utbedringstiltak på Halmstad skole (ventilasjon, vinduer) Utbedringstiltak på Larkollen skole (etterisolering, 0,608 mill 0,573 mill 0,509 mill 0,441 mill 19

20 Plan og miljø Oversikten viser de 8 største prosjektene av ialt 20 spredt på de ulike tjeneste- og driftsområdene i kommunen. Som det fremgår er prosjektene (også de mindre) konsentrert rundt generell oppussing, oppgradering av vinduer og gulv, etterisolasjon av vegger og tak samt enøk-tiltak som varmepumper, nattsenking av innetemperaturer og regulering av ventilasjon osv. Mange av tiltakene vil få driftsbetydning som lettere renhold, lavere strømforbruk og bedre varmeutnyttelse. Alle påbegynte tiltak er gjennomført og tilskuddet er i sin helhet oppbrukt. Dette har resultert i et betydelig løft ift det tiltagende etterslepet når det gjelder vedlikehold av kommunens bygningsmasse (formuesbevaring). Bygge- og rehabiliteringsprosjekter Eiendomsforvaltningen har gjennomført oppgradering av Øreåsen tilfluktsrom innenfor en kostnadsramme på ca 1,5 mill kr. I overkant av av disse er frikjøpsmidler til rehabilitering av offentlige tilfluktsrom (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredsskap). Salg/kjøp av eiendommer Eiendomsforvaltningen har gjennomført kjøp av bolig på Ekholt i forbindelse med bosetting av mindreårige asylsøkere. Idrettshaller Rygge- og Øreåshallen er kommunens store møteplasser. Det er stor aktivitet fra kl til kl Idrettshallene og svømmehallen er i full bruk på dagtid av skolene. På ettermiddag/ kveld er det lag og foreninger fra kommunen som benytter hallene. Hallene holder seg bra takket være godt renholds- og tilsynstjeneste. Tomteområder / tomteselskap Tvist om regulering av fremfesteavgifter for 4 borettslag i Øreåsen ble behandlet i lagmannsretten, hvor det ble avsagt dom i tomteselskapets disfavør. Dommen vil, dersom den blir stående, ha betydning for regulering av festeavgifter også for de øvrige festetomtene i området. Det ble derfor besluttet å anke lagmannsrettens dom inn for høyesterett. Anken er tatt til følge, og saken skal behandles i høyesterett sannsynligvis i løpet av første halvår Dersom høyesterett stadfester lagmannsrettens dom må det påregnes et årlig inntektstap på ca 1,5 mill kr. Dette tapet vil kunne øke dersom grunneier (Øre Sameie) på sin side får gjennomslag for sitt krav om regulering vis a vis tomteselskapet. I tillegg risikerer tomteselskapet å måtte tilbakebetale festeavgift som eventuelt er innbetalt på feil grunnlag for flere år. Dette kan beløpe seg til ca 5 mill kroner. Krav om innløsning av fremfestetomter er en problemstilling som man i tiden fremover også må forholde seg til. Ca 40 huseiere i Rørskogen innløste i 2009 sine festetomter direkte fra grunneier. Det kan forventes krav om innløsning også fra tomtefestere i Øreåsen. Innløsning av fremfestetomter kan påvirke våre festeforhold i negativ retning, da tomteselskapet risikerer å sitte igjen med veigrunn og friarealer som det fortsatt må betales festeavgift for samtidig som inntektsgrunnlaget bortfaller. ANSATTE Teknisk drift Langtidssykemelding har medført noe intern rokering av personell innenfor områdene kommuneplanarbeid og byggsaksbehandling. Likeledes har det vært noen permisjoner. ser ut til å fungere etter hensikten og har ført til en betydelig innsparing. Tjenesten er fortsatt under oppbygging med fokus på effektivisering og faglig oppgradering. RESSURSER i hele 1000 kr Enhet Nettodriftsutg Netto drifts utg Netto drifts utg Avvik ift budsjett 2007 Avvik Ift. budsjett 2008 Avvik ift. budsjett 2009 Samlet for området Teknisk drift Eiendom Land bruk Teknisk drift Regnskapsresultatet for denne enheten viser et samlet mindreforbruk på 7,8 mill. Avviket på driftsområdet skyldes hovedsakelig at avskrivninger og kalkulerte renter på VAR-området er regnskapsført på en riktigere/ enklere måte enn tidligere (og i budsjettet). Det føres eget selvkostregnskap for disse driftsområdene. Vintersesongen var også i år nedbørrik med mye snø. Dette medførte store utgifter til brøyting, salting og strøing. Store nedbørsmengder forsommer og høst gav stort vedlikeholdsbehov av veiene som følge av oppløsning av veifundament/overbygning. Veivedlikehold hadde alene et merforbruk på ca 0,5 mill. Dette er i hovedsak relatert til vinterdrift. Det er betydelige merinntekter som følge av årets mange og store plansaker som gebyrlegges ved 1. gangs behandling, noe som kan bety store variasjoner fra år til år. Husleieøkningen for kommunens lokaler i Bredsandsenteret er ikke inndekket med videreutleie, fordi de inntil nylig har vært brukt av kommunen selv. Mindreforbruket på andre vedlikeholdskapitler som parker og friluftsområder skyldes ikke minst at flere oppgaver løses med egne ressurser innenfor teknisk sektor i stedet for eksterne kjøp. Innkjøp er holdt på et minimumsnivå. Eiendomsforvaltningen Enhetens mindreforbruk er totalt på 0,8 mill kroner. Flere av ansvarsområdene har merforbruk, mens andre har balanse eller merinntekter. Merutgiftene på renholdsområdet er på 0,4 mill kroner da både et betydelig lønnsoppgjør og et innsparingskrav på 0,5 mill kroner ikke kunne realiseres samtidig. På festeavgifter er det inntektssvikt på om lag 0,4 mill kroner. Tiltakspakken fra staten er engangsmidler som er brukt utelukkende til vedlikehold av den kommunale bygningsmasse. Det har over lengre tid ikke vært avsatt tilstrekkelige midler til å opprettholde et forsvarlig vedlikeholdsnivå da budsjettmidlene hovedsaklig har gått til akutte reparasjoner og nødvendig service på tekniske anlegg (ventilasjon, brannalarm, heis etc). I tiden fremover må det økte midler til for å fortsette et påbegynt vedlikehold. Vedlikeholdet i de kommunale leilighetene er holdt på et minimumsnivå, men må prioriteres framover. Det er omfattende istandsetting/oppussing som trengs, og noe er påbegynt i år. Behovet åpenbarer seg spesielt ved klargjøring av leiligheter ved nye leieforhold. Eiendomsforvaltningen Ny organisasjonsmodell for renhold ble iverksatt i Ansvarsområdet er krevende med mange ansatte og desentraliserte arbeidslokasjoner. Ny organisasjonsmodell, inndelt i 4 geografiske renholdsområder (Øreåsen, Halmstad, Ekholt og Ryggeheimen), 20