MØTEINNKALLING SAKSLISTE 5/10 09/607 ANKE - DISPENSASJON MOTORFERDSEL I UTMARK

Transkript

1 Utvalg: NATURRESSURSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/10 10/379 SALTDALSHYTTE 2/10 09/1261 HYTTE SAKSLISTE 3/10 10/48 HANDLINGSPLAN FOR NARREGLYE I NORGE 4/10 10/376 DELING AV GRUNNEIENDOM SAMEIE 5/10 09/607 ANKE - DISPENSASJON MOTORFERDSEL I UTMARK 6/10 09/1925 ETTERSØK I FORBINDELSE MED ÅRETS ELGJAKT ORIENTERINGSSAKER: - Reguleringsplan Tømmervika - Kjøp av grunnpakke, NINA naturdata - Skålvær ny skjøtsesavtale Sakspapirene er sendt medlemmer og varamedlemmer pr. mail. Saksframleggene vil bli utdelt i møtet.

2 Sakspapirene er i tillegg lagt ut på Austbø Samvirkelag, bibliotekene på Tjøtta, Søvik og Sandnessjøen, samt på Sandnessjøen, Andrzej Rasinski leder

3 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 1/10 Naturressursutvalget Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: x Ja Nei Etter Særlov: x Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 10/379 Arkivnr.: GNR 20/6 OG 23 SAK: SALTDALSHYTTE I II Saksdokumenter (vedlagt): -Søknad om dispensasjon for bygging av saltdalshytte - Kartkopi med plassering av hytte inntegnet - Fasadetegning Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Saken gjelder søknad om dispensasjon fra PBL. 1-8 og kommuneplanens arealdel for oppføring av hytte på gnr. 20 bnr. 6 og 23. Området er i kommunedelens arealdel disponert til LNF-område sone 1, hvor det i utgangspunktet kun tillates bygging som har direkte tilknytning til landbruksnæringen. Søknaden er videre delvis i strid med pbl. 1-8 som gjelder tiltak langs sjø og vassdrag. NRU skal behandle saken etter miljøvernlovgivningen og ut fra friluftsloven og hensynet til almenhetens tilgang til strandsonen. Bnr. 6 ble etablert i 1959, og har dermed vært bebygd i lang tid. I tillegg til det gamle vånigshuset, er det også to mindre uthus på eiendomen. Deler av det gamle våningshuset er i meget dårlig forfatning, og vil etter søkernes opplysninger bli revet. Den omsøkte hytta blir liggende lenger fra havet enn eksisterende bebyggelse, og vil derfor ikke forværre almenhetens tilgang til strandsonen. IV Saksbehandlers forslag til uttalelse: Bjørg og Yngve Noren gis dispensasjon fra byggeforbudet i LNF-område sone 1 og pbl 1-8 til bygging av Saltdalshytte L994-A på gnr. 20 bnr. 6 og 23, jfr. vedlagte kartkopi. 3

4 Sak 1/10 Sandnessjøen, den 1. mars 2010 V Sektorleders innstilling: Sektorleder tiltres saksbehandlers innstilling. Svein Åsen Skogbrukssjef Sandnessjøen den, 1. mars 2010 VI Administrasjonssjefens innstilling: Hans Løvmo Landbruks- og miljøvernsjef Avventer innstilling til saken sluttbehandles. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 4 av 17

5 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 2/10 Naturressursutvalget Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei x Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 09/1261 Arkivnr.: GNR 84/18 SAK: SØKNAD OPPFØRING HYTTE PÅ GNR. 84 BNR.18 I II Saksdokumenter (vedlagt): -Søknadsskjema -Kart -Plantegning Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Saka gjelder søknad om bygging av hytte på gnr. 84 bnr. 18 i Alstahaug. Det aktuelle området ligger øst for Svinesveien på Tjøtta. Området er regulert til LNF-område sone 1, hvor bygging av fritidsbebyggelse i utgangspunktet ikke tillates. Tiltaket vil også være i strid med byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjø. Hytta er planlagt plassert på en skogkledd holme. På nordøstsida og sørvestsida av denne holmen er det fraskilt to boligtomter, bnr, 27 og 45 og det går en vei inn til bnr. 27. Hytta vil derfor ikke ødelegge landskapsbildet eller forværre almenhetens muligheter for bruk av strandsonen. IV Saksbehandlers forslag til uttalelse: Naturressursutvalget tilrår at det gis dispensasjon fra byggeforbudet i LNF-område sone 1 og byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen, pbl. 1-8, til bygging av hytte på gnr. 84 bnr. 18. Sandnessjøen, den V Sektorleders forslag til uttalelse: Svein Åsen skogbrukssjef Sektorleder tiltres saksbehandlers uttalelse. 5

6 Sak 2/10 Sandnessjøen den Hans Løvmo Landbruks- og miljøvrnsjef VI Administrasjonssjefens innstilling: Avventer innstilling til saken sluttbehandles i Planutvalget. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 6 av 17

7 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 3/10 Naturressursutvalget Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 10/48 Arkivnr.: K02 SAK: HANDLINGSPLAN FOR NARREGLYE I NORGE I Saksdokumenter (vedlagt): II Saksdokumenter (ikke vedlagt): Handlingsplan for narreglye (staurolemma omphalarioides) III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Alstahaug kommune mottok ved årsskiftet utkast til handlingsplan for narreglye til høring. Høringsfrist var satt til 25. januar. Narreglye er en lavart, og det viser seg at vi i Alstahaug har den største kjente populasjonen av arten i Norge. I brev av ble det derfor bedt om utsatt høringsfrist til , bl.a. for å få tid til å legge saken fram for NRU. Søknaden om utsettelse ble muntlig innvilget av seksjonsleder Gunnar Rofstad den Nedenfor følger et sammendrag av høringsutkastet. Her beskrives nærmere narreglyes biologi, tusler mot arten og tiltak som kan medvirke til å bevare arten i Norge. 1. Sammendrag. Narreglye staurolemma omphalarioides er en liten putefprma, opptil 3 cm brei bladlav med blågrønnbakterier som fotobiont.tallus er mørk oliven til svart og bærer brunsvarte apothecier som produserer ascosporer. Kuleforma isidier på tallus kan fungere som aseksuelle diasporer. Narreglye står på den norske rødlista kategori sterkt truet (EN). Den er knyttet til ospedominert skog, en naturtype som er i tilbakegang. Den norske populasjonen av arten har en svært begrenset utbredelse og er sterkt isolert fra den øvrige populasjonen i Sør-Europa. Den norske utbredelsen begrenser seg til kyststrekningen i Midt-Norge, fra Flatanger i sør til Alstahaug og Leirfjord i nord.. I alt er det registrert 20 lokaliteter med arten og 13 av disse ble inventert i forbindelse med oppstart av arbeidet med handlingsplanen. I to av lokalitetene ble narreglye ikke gjenfunnet. For det meste består funnene av ganske få talli. 7

8 Sak 3/10 Narreglye vokser på eldre stammer av osp, i lysåpen, glissen og gjerne beitepåvirket skog. Osp er det boreale lauvtreet som hat flest rødlistearter knyttet til seg. Totalt er det angitt 165 arter i rødlistebasen med osp som substrat. Av disse er 36 ospespesialister. I området rundt Middelhavet vcokser narreglye på ulike treslag. Den er ikke rødlistet i noen av landene i denne regionen. Trusler mot narreglye er kyttet til trusler mot ospebesatnd og ospedominert skog i regionen, både i tid og rom. -Habitatødeleggelse-flatehogst, nedbygging, treslagsskifte (gran) -Skogbruk, vedhogst. -Endring av bruk- opphør av beite, gjengroing som fører til utskygging. -Stor hjorteviltstamme- en trussel mot narreglye ved at den begrenser oppvekst av nye ospetrær -små og isolerte populasjoner. Målsettingen for handlingsplanen er å sikre overlevelse av narreglye på lang sikt. En handlingsplan som bedrer forholdene for narreglye vil ha positiv effekt for mange andre arter. Følgende tiltak kan bidra til å sikre levedyktige bestander av narreglye over tid i Norge: - Sikring av eksisterende lokaliteter- vurdere spesiell forvaltning av ospeforkomster sone på landskapsnivå omkring kjente lokaliteter. - Skjøtsel av ospebestand- fristille ospatrær slik at lysforhold for narreglye blir optimaleskape nye klonbestander av osp- regulere beitetrykket. - Gjensetting av osp ved sluttavvirkning av granskog - Kartlegging- skaffe bedre oversikt over utbredelsen av arten - Hjorteviltforvaltning- beitepresset fra elg må ned, noe som forutsetter en mer balansert forvaltning. - Overvåkning- kjente forekopmster må følges opp jevnlig. Viktig å følge med på om tiltak har ønsket effekt. - Informasjon om narreglye og dens krav til levesteder- sentrale målgrupper vil være grunneiere, skogforvaltere og offentlig forvaltning, spesielt skogbrukssektoren på kommunenivå - Forskning- genetiske analyser og sammenligning av populasjonen i Norge og populasjonen rundt Middelhavet er viktig for å finne ut om de er forskjellige. Handlingsplanen presenterer en tidsplan for tiltak og overslag over kostnader. Handlingsplanen legger opp til en rullering i 2014 og en evaluering i (Sitat slutt) Handlingsplanen inneholder en beskrivelse av kjente forekomster av narreglye i Norge. Av 20 kjente lokaliteter befinner 8 seg i Alstahaug. Alle lokalitetene i kommunen henger mer eller mindr sammen i et større kulturlandskap som hat vært brukt til beite og trolig vedhogst gjennom lengre tid. Forekomsten i Alstahaug ligger like inntil riksvei 17, og kan vel av den grunn sies å være utsatt. Et annet viktig faremoment lokalt er elgstammen, som man med varierende hell har forsøkt å stabilisere på et fornuftig nivå. Positivt for forekomsten av narreglye i Alstahaug, er at den ligger i et terreng som ikke egner seg til nydyrkning. Den mest aktuelle bruken er beiting, som i handlingsplanen er ansett for å bidra til bevaring av narreglye. Side 8 av 17

9 Sak 3/10 Et par av grunneierne som har narreglye på sin eiendom, søker produksjonstillegg. Et virkemiddel kan da være å opfordre dem til å ta skjøtsel av løeveområdet for narreglye inni miljøplanen og det kan også være et element i en skogbruksplan. Forekomsten i Alstahaug ligger like ved Skeilia naturreservat, som Statens naturoppsyn har oppsyn med. Det er sendt forespørsel til SNO om muligheten for at de tar oppsyn med forekomsten av narreglye også, men det er pr. 1. mars ikke kommet tilbakemelding. I området ligger også planteskolen på Skei, slik at det er et skogfaglig miljø i nærheten IV Saksbehandlers forslag til høringsuttalelse: Alstahaug kommune registrerer at vi har den størts kjente populasjonen av narreglye i Nord- Europa i kommunen. Selv om vi har begrenset kunnskap om lavarten, så virker de foreslåtte elementene i handlingsplanen fornuftige. Kommunen ønsker imidlertid å understreke følgende: 1. Informasjon om lavarten til grunneiere og kommunen og samarbeid med grunneiere og kommunen om tiltak. 2. Oppfordre grunneiere til å ta stell av leveområdet for narreglye inn i miljøplan/skogbruksplan. 3. Holde hjorteviltstammen på et forsvarlig nivå. 4. Kople oppsyn av narreglye med oppsyn av Skeilia naturreservat. Sandnessjøen, den 1.mars 2010 Svein Åsen Skogbrukssjef V Sektorleders forslag til høringsuttalelse : Sektorleder tiltres saksbehandlers forslag til høringsuttalelse. Sandnessjøen den, VI Administrasjonssjefens innstilling: Avventer innstilling til sluttbehandling. Sandnessjøen den Hans Løvmo Landbruks- og miljøvernsjef Børge Toft Administrasjonssjef Side 9 av 17

10 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 4/10 Naturressursutvalget Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: x Ja Nei Etter Særlov: x Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 10/376 Arkivnr.: GNR 22/3, 7 OG 10 SAK: DELING AV GRUNNEIENDOM SAMEIE I II Saksdokumenter (vedlagt): -Søknad om deling av grunneiendom -Fullmakt - Kartkopi Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Saka gjelder fradeling av tomt på ca 1 dekar med fritidshus fra sameie på gnr. 22. Området er kommunedelplanens arealdel disponert til LNF-område sone 1. Søknaden er i strid med pbl Tomta som søkes fradelt er i dag bebygd med et fritidshus. Eiendommen ligger i sameie og eierne ønsker å selge. En tillatelse til fradeling vil ikke forværre almenhetens muligheter for bruk av strandsonen. IV Saksbehandlers forslag til uttalelse: Naturressursutvalget har ingen innvendinger til at John Egil Karlsen m.fl. gis tillatelse til fradeling av tomt på ca 1 dekar med påstående bygning fra sameiet gnr. 22. Sandnessjøen, den 1. mars 2010 V Sektorleders innstilling: Svein Åsen Skogbrukssjef Sektorleder tiltrer saksbehandlers forslag til uttalelse. Sandnessjøen den, 1. mars 2010 VI Administrasjonssjefens innstilling: Hans Løvmo Landbruks- og miljøvernsejf 10

11 Sak 4/10 Avventer innstilling til saken sluttbehandles. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 11 av 17

12 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 49/09 Naturressursutvalget /10 Naturressursutvalget Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: X Ja Nei Etter Særlov: x Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 09/607 Arkivnr.: K01 SAK: ANKE - DISPENSASJON MOTORFERDSEL I UTMARK I II Saksdokumenter (vedlagt): -Anke på vedtak i sak 49/09 i NRU i Alstahaug, datert Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Saka gjelder søknad om dispensasjon fra forbudet mot ferdsel i utmark for kjøring med snøscooter fra ridesenteret på Hamnes til Geitvika. Søker, Jon Jakobsen, Mosjøen, har søkt om tillatelse til turer i året fra desember til april for frakt av utstyr og bagasje fram til hytta i Geitvika for en familie på 4 langs en eksisternede traktorveg. Saka ble behandlet i Naturressursutvalget den , sak nr 49/09. I saksforberedelsene ble det vist til FOR nr. 356, 5 punkt c, som åpner adgang for å gi dipensasjon for transport av bagasje og utstyr til hytter som ligger mer enn 2,5 km fra brøyta veg. Det er videre vist til rundskriv T-1/96 Om lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10.juni 1977 nr. 82. I saksvurderingen ble de ustabile snøforholdene i Alstahaug påpekt og selv om hytta ligger litt i overkant av 2,5 km fra brøyta veg, ble det ikke gitt dispensasjon fra forbudet mot motorferdsel i utmark. Søker har i brev av anket dette vedtaket. Anken er stemplet hos kommunen og søker ble i brev av gitt melding om at anken var mottatt og at det var anket i rett tid. Han ble videre opplyst om den videre saksgang. Søker har i anken påpekt at hytta ligger i et plantefelt og at snøen har en tendens til å pakkes/legges i åpninger i skogen og langs traktorveien. Han har videre bedt om at utvalget tar 12

13 Sak 5/10 kontakt med grunneierne for å få bekreftet snøforholdene, eller at utvalget ved selvsyn sjekker forholdene. Undertegnede saksbehandler dro den på befaring for å sjekke snøforholdene. Det hadde da vært 5 dager mildvær etter en kaldperiode med en god del snø. Ved ridesenteret var da snødybden ca 10 cm i veitraseen et kort stykke, mens lenger inn i skogen var snødybden ca 30 cm. Ved samtale med en av grunneierne samme dag, ble det også bekreftet at det la seg mye snø langs veien og at den ble liggende lenge. I denne samtalen ble det også opplyst at søker om sommeren kunne kjøre med bil en stor del av veistrekningen, men ikke helt fram til hytta. Det skal anføres at ved ridesenteret, hvor snødybden var minst, er det åpen dyrka mark på begge sider av vegen. Det var imidlertid mer snø i vegen enn på marka rundt. Der snødybden var størst var det tett skog på begge sider av vegen. Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, 5 c, åpner for å gi dispensasjon fra forbudet mot motorferdsel i utmark, til eier av hytte for transport av bagasje og utstyr mellom bilveg og hytte som ligger minst 2,5 km fra brøytet bilveg når det i området ikke er mulighet for leiekjøring etter bokstav a. Forskriftens 7 lyder: For tillatelse etter 5 og 6 kan det settes vilkår, bl.a. om at kjøring skal skje etter angitte traseer. Tillatelsen kan tidsbegrenses. Tillatelsen skal være skriftlig og skal medbringes under transporten. Den skal vises fram på forlangende av politi eller oppsyn. Kommunens vedtak etter 5 og 6 kan påklages til fylkesmannen. Kommunen skal rapportere behandlingen av saker etter 5 og 6. Miljøverndepartementet fastsetter rapporteringsform. Rapporteringsplikten kan utvides til også å gjelde andre forhold vedrørende motorferdsel. Hytta ligger inne i tett granskog, litt over 2,5 km fra ridesenteret på Hamnes som er nærmeste brøyta bilveg. Det er ikke tilbud om å leie transport i området og Alstahaug kommune har svært få, om noen flere hytter, som ligger like langt fra brøyta veg. En dispensasjon fra forbudet mot motorferdsel i utmark i denne saka, vil derfor ikke skape presedens for mange andre i kommunen. Det er vinterbeite for elg i området. Ettersom traktorvegen kan trafikeres med bil på bar mark og når det er lite snø og med traktor når det ikke er for mye snø, så vil en begrenset kjøring med scooter neppe forstyrre viltet mer enn ved dagens situasjon. IV Saksbehandlers forslag til vedtak: 1. Klagen fra Jon Jakobsen, Søfting, på vedtak i Naturressursutvalget den , sak 49/09, tas til følge. 2. Jon Jakobsen gis tillatelse til kjøring med snøscooter fra ridesenteret på Hamnes til hytta i Geitvika, 15 femten - turer i perioden 1. desember til 30. april. 3. For kjøringen gjelder følgende vilkår: - Tillatelsen gjelder frakt av bagasje og utstyr. - Tillatelsen gjelder kjøring langs eksisterende traktorveg. Side 13 av 17

14 Sak 5/10 - Kjøring skal bare skje på snødekt veg. - Tillatelsen gjelder fram til og med 30. april Tillatelsen skal tas med under kjøring. - Ved misbruk vil tillatelsen bli inndratt. Sandnessjøen, den 18. februar 2010 V Sektorleders innstilling: Saksbehandlers forslag til vedtak tiltres. Svein Åsen Skogbrukssjef Sandnessjøen den, VI Administrasjonssjefens innstilling: Hans Løvmo Landbruks- og miljøvernsjef Sektorleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Naturressursutvalget den : Votering: Administrasjonssjefens forslag enstemmig vedtatt. Naturressursutvalgets vedtak: Naturressursutvalget gir ikke dispensasjon fra forbudet mot motorferdsel i utmark. Side 14 av 17

15 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 51/09 Naturressursutvalget 57/09 Naturressursutvalget /10 Naturressursutvalget Saksbehandler: Hans Løvmo Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: x Ja Nei Etter Særlov: x Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 09/1925 Arkivnr.: K40 SAK: ETTERSØK I FORBINDELSE MED ÅRETS ELGJAKT I II Saksdokumenter (vedlagt): -Saksframlegg og vedtak Naturressursutvalget Uttalelse fra Direktorater for Naturforvaltning av Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: Naturressursutvalget (NRU) fattet hastevedtak i møte , på grunnlag av dokumenter delt ut i møte: Jan Erik Nyland skal fram til neste møte i Naturressursutvalget ikke drive ettersøksjakt på elg i kommunen. Jan Erik Nyland opptrer på vegne av Naturressursutvalget og Alstahaug kommune på ettersøk av trafikkskadde dyr. Naturressursutvalget trenger lengre tid på å diskutere saken, og den vil bli tatt opp på neste møte. Neste møte i NRU ble avholt med følgende vedtak: Naturressursutvalget opprettholder midlertidig vedtak av Endelig vedtak fattes etter at det foreligger en vurdering fra Direktoratet for Naturforvaltning med hensyn til forholdet mellom Viltlov og Dyrevernlov og varslingsplikten ved ettersøk. Det vises til saksframlegg til møte den ang. hva saken gjelder, jfr vedlegg. Direktoratet for Naturforvaltning har den avgitt en uttalelse av sakskomplekset på generelt grunnlag og hvor det bl.a fremholdes: Rutiner for varsling til jegerekjaktlag og ettersøk av trafikkskadet storvilt Ettersøk av trafikkskadet vilt er en oppgave som i dag er tillagt kommunen som offentlig viltmyndighet. Denne kategorien ettersøk utføres uavhengig av grunneiers enerett til jakt og fangst. 15

16 Sak 6/10 DN vil likevel påpeke at det i ettersøk av trafikkskadet vilt innenfor ordinær jakttid på områder hvor det utøves ordinær jakt på samme viltart alltid bør informeres om etterøkset til jegere/jaktlag som utøver jakt i samme område. Dette for at jegeme skal være klar over at det mest sannsynlig oppholder seg skadet vilt innenfor sitt jaktområde, og at de derfor bør være ekstra observante på dette. Fra ettersøkspersonellets side vil DN påpeke at varling av jegerne i område har mange positive sider, i tillegg til både sikkerhetsmessige og ikke minst dyrevelferdsmessige element. Jegerne som jakter i område har ofte viktig lokalkunnskap om bl.a annet viltets bruk av terrenget, i tillegg til lokalkunnskap om områdets topografi, vegetasjons med mer. I tillegg vil jegerne kunne bidra til at et ettersøk vil være mest mulig effektivt ved at de kan bidra som posteringsjegere under ettersøket, og på denne måten bidra til å avslutte dyrets eventuelle lidelser på en rask og effektiv måte. I tillegg vil DN påpeke at det er en stor fordel om både ettersøksjegere og ordinære jegere er kjent med hverandres tilstedeværelse og plassering i terrenget av blant annet sikkerhetsmessige hensyn. I de fleste tilfeller hvor ettersøk av trafikkskadet vilt utføres parallelt med ordinær jaktutøvelse vil det ikke være behov for mer enn en kommunal ettersøksjeger (hundeforer). I forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst 28 heter det som følger: "Jeger som på lovlig grunn og i lovlig jakttid eller fellingsperiode treffer på storvilt som er såret eller skadet slik at det er påført store lidelser og ikke kan leve eller bli friskt, skal avlive dyret for å hindre unødige lidelser, (...) Melding om avlivingen skal så snart som råd gis til kommune og valdansvarlig representant " I veiledning april 2008: Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst med kommentarer er dette utdypet i tilfeller hvor det er trafikkskadet vilt: "Ved kollisjoner mellom storvilt og motorkjøretøyer, er det kommunens oppgave å sørge for at viltet ikke lider unødvendig. Det betyr at kommunen må sørge for ettersøk og avliving (hvis dyret ikke er dødt). Kommunen kan overlate dette arbeidet til andre, men kommunen har ansvar for at det blir gjort og at det blir utført på riktig måte." VURDERING På grunnlag av det som opplyses i tilsvarsbrev fra Jan Erik Nyland av og at Direktoratet for Naturforvaltning fremholder: DN vil likevel påpeke at det i ettersøk av trafikkskadet vilt innenfor ordinær jakttid på områder hvor det utøves ordinær jakt på samme viltart alltid bør informeres om ettersøket til jegere/jaktlag som utøver jakt i samme område.., fraråder saksbehandler at vedtak av opprettholdes. Kommunens viltforvaltning bør invitere ettersøkspersonell, jaktledere og andre aktuelle (f.eks Statens Naturoppsyn og politi), til et møte hvor ettersøksrutiner gjennomgås. V Saksbehandler og sektorleders innstilling: Naturressursutvalget opphever hastevedtak av om at Jan Erik Nyland ikke skal drive ettersøksjakt på elg i Alstahaug kommunen. Naturressursutvalget forventer at de som deltar på ettersøk av trafikkskadet vilt innenfor ordinær jakttid på områder hvor det utøves ordinær jakt på samme viltart, så langt det er mulig informerer om og koordinerer ettersøket med jegere/jaktlag som utøver jakt i samme område. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Hans Løvmo Landbruks- og miljøvernsjef Sektorleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 16 av 17

17 Sak 6/10 Naturressursutvalget den : Landbruks- og miljøvernsjef orienterte i saken Votering: Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Naturressursutvalgets vedtak: Naturressursutvalget opprettholder midlertidig vedtak av Endelig vedtak fattes etter at det foreligger en vurdering fra Direktoratet for Naturforvaltning med hensyn til forholdet mellom Viltlov og Dyrevernlov og varslingsplikten ved ettersøk. Side 17 av 17