Midtpunkt med mangfold. Løten
|
|
- Leiv Møller
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 K o m m u n e p l a n Midtpunkt med mangfold Løten kommune PB 1
2 Innhold, forord, innledning Forord/innledning 2 Visjon og mål/verdier 4 Balansert målstyring 6 Oppvekst og utvikling 8 Din hverdag 10 Arealplan 12 Vårt samfunn 14 Serviceerklæringer 18 Økonomi 20 Organisering 22 Forord Løten kommune har i løpet av 2004 gjennomført en kommuneplanprosess som også har hatt til hensikt å fungere som en omstillings- og utviklingsstrategi for kommunen. Prosjektet har vært ledet av ei politisk styringsgruppe. Denne opprettet en politisk prosjektgruppe som skulle utvikle forslag til visjon og hovedmål for kommunen. I tillegg opprettet rådmannen seks administrative delprosjekter, alle ledet av ledere fra rådmannens ledergruppe. Tillitsvalgte og ansatte har vært bredt representert i alle delprosjekter og i prosjektets styringsgruppe. Mandat for alle delprosjekter ble godkjent i styringsgruppa Innholdet i dette plandokumentet er i hovedsak basert på delprosjektenes arbeid og rapporter. Kommuneplanens generelle del ble det orientert om i kommunestyrets møte Den ble behandlet i kommunestyret , lagt ut på høring fram til og endelig vedtatt i kommunestyret , der den separate arealplanen også ble endelig vedtatt. Arbeidet med kommuneplanen har vært et godt lagarbeid. Vi håper flest mulig løtensokninger vil være med på laget når planene nå skal iverksettes.
3 Innledning Det er i hovedsak fra første halvdel av tallet det moderne Løten har utviklet seg. Da fikk løtensokningen den utfordringen det var å styre seg selv, etter hvert gjennom politiske partier. Jordbrukssamfunnet ble gjennomgripende endret, skogbruket ble organisert som et sameie og industrien begynte å utvikle seg. Handelsvirksomheten fikk utfoldelsesmuligheter, kommunikasjonsmu lighetene endret seg radikalt, skolene fikk et stort løft og det utviklet seg et frivillig kulturtilbud. Løten var ei bygd i endring. Fra 1850-årene fikk vi en rask utvikling av samvirkeforetak, i første omgang gjennom Løiten Brænderi, Løiten Sparebank og Løiten Brandkasse. Etter hvert kom også floraen av frivillige organisasjoner; skytterlag, skiløperforeninger, sang- og musikkforeninger, religiøse og humanitære foreninger. Det oppsto nye utgaver av sogneselskaper, diskusjonsklubber og samtaleforeninger. Parallelt med nyvinninger i primærnæringene vokste det fram et industrimiljø på Ådalsbruk. Med først Aadals Brug og deretter Klevfos ble Ådalsbruk et industristed av stor betydning på Østlandet. Det var i hovedsak utenbygds etablerere som sto bak. De brukte sin kapital og kompetanse til å utnytte de naturgitte forholdene og ressursene ved Svartelva. Felles for miljøet rundt de to virksomhetene var at de var nærmest selvforsynt på de fleste områder. En var på nesten alle områder uavhengig av de tilbud Løten kommune og bondesamfunnet ga. Til og med egen skole hadde bruksarbeiderne. I 1862 var Grundsetbanen en stor inspirasjon. Det oppsto trafikkmessige knutepunkter ved de tre stasjonene Hørsand, Ådalsbruk og Berg/Løten. Dette førte til handelsvirksomhet, boligbygging og utvikling av servicenæringer. Snart 150 år senere kan vi se at dette var begynnelsen på en utvikling som i dag skaper politisk hodebry. En stadig raskere og lettere mulighet til å ta seg fram til nabobyene i øst og vest Elverum og Hamar har gjort det stadig vanskeligere å beholde kunder og omsetning i bygdas forretninger. Løten sentrum er i dag et av fylkets største tettsteder. Likevel er det vanskelig for servicenæringen å komme på offensiven. Så vel i bredde som spesialtilbud ligger vi tilbake for bygdesentre med svakere befolkningsgrunnlag. Løten har beliggenhet som et kommunikasjonsmessig knutepunkt i fylket. Denne fordelen har lenge effektivt blitt opphevet av de sterke og nærliggende regionsentrene i øst og vest. I 1991 vant Løten kampen om fortsatt å få være egen kommune. Året etter gjennomførte kommunen en omorganisering og en strukturendring som har vakt interesse også nasjonalt, med blant annet såkalt flat struktur, servicekontor og oppvekstsentermodell. Nå er kommune-norge midt oppe i nye diskusjoner om kommunestruktur, regioner og offentlige forvaltningsnivåer. De samfunnsmessige mål og verdier for Løten-bygda og innbyggerne her, vil derimot være om lag de samme uavhengig av strukturer og grenser. Situasjonen for kommunen ved inngangen til 2005 preges av usikkerhet rundt den videre befolkningsutviklingen, trange økonomiske rammer og store omstillinger. Vårt håp og vårt klare mål er at denne kommuneplanen skal bidra til offensiv satsing, optimisme og videre vekst og utvikling for Løten kommune. 2 3
4 Visjon, mål, verdider Satsingsområder: Oppvekst og utvikling Din hverdag Vårt samfunn OPPVEKST OG UTVIKLING: Ethvert individ er enestående. Alle skal nå så langt som mulig, i forhold til sine forutsetninger. Trivsel, trygghet og læring skal sikres gjennom kvalitet, nærhet og helhet Det skal etableres og utvikles arenaer for kompetanseutvikling tilpasset ulik alder, bakgrunn og ferdighet. Det skal oppmuntres til og legges til rette for entreprenørskap i skole og arbeidsliv, særlig skal ung nyskaping og etablering stimuleres.
5 DIN HVERDAG: Gjennom åpenhet, informasjon og læring skal identitet styrkes, slik at flere ønsker å engasjere seg, til beste for fellesskap og lokalsamfunn. Vi skal drive helhetlig sunnhetsbygging og styrke framtidshåp, gjennom bevisst, folkelig satsing på fysisk fostring, kultur, trivsel, humor, glede, involvering og romslighet. Vi skal ta krafttak for tilhørighet. Alle skal ha noen å forholde seg til, være sammen med og føle trygghet sammen med, både i hverdag, fest og tunge stunder. Det skal legges til rette for et aktivt liv, uansett alder og funksjonsnivå, for at hver enkelt skal kunne opprettholde et selvstendig, meningsfylt og verdig liv. Det skal være enkelt for brukerne å orientere seg og nå fram til dem som styrer i kommunen. Visjon: Løten midtpunkt med mangfold VÅRT SAMFUNN: Vi vil legge til rette for mer enn moderat befolkningsvekst. Boligbygging legges til attraktive områder med muligheter også for valg av høystandard tomter. Veger og nett skal bygges og tilrettelegges for å fremme attraktivitet, aktivitet og utvikling. Nyskapning skal stimuleres ved aktiv tilrettelegging og styrking av miljøer for støtte og veiledning. Det skal legges særlig vekt på å sikre flere jobber og større bredde i lokalt yrkes- og næringsliv. Arealplanleggingen skal skje i likevekt mellom respekt for jordvern og kulturlandskap og tilrettelegging for sterke, sammenhengende utviklingsprosjekter for bosetting og næringsutvikling. Vi vil bygge et levende demokrati utfra innbyggernes ønsker, behov og valg, hvor samfunnets fellesverdier blir ivaretatt og dugnadsånden er levende. Gjensidig respekt og klokskap skal gi rom for mening og god plass for refleksjon og ytring. Natur og miljø skal brukes og ivaretas for å sikre trygg, grønn atkomst og en bærekraftig utbygging og utvikling av samfunnet. 4 5
6 Balansert målstyring Norske kommuner opplever et økende behov for mer langsiktighet i styringen. Det ønskes også bedre analyser, for å kunne vise sammenhengen mellom ressursbruk og resultater. Det er samtidig nødvendig med større bevissthet om hvilke tiltak eller forhold som fremmer resultatoppnåelse. Det er utviklet ulike modeller og verktøy, særlig innenfor privat virksomhet, som skal kunne hjelpe virksomheter med dette. Løten kommune har valgt å ta utgangspunkt i Balansert målstyring (BMS) som et egnet verktøy. Dette er et ledelsesverktøy for drift, tilpasning og utvikling av en virksomhet, med særlig fokus på å koble strategi og operative tiltak. Løten ønsker å utvikle en systematisk arbeidsprosess for å sikre dialog og oppfølging rundt mål og strategier. BMS må tilpasses den enkelte virksomhet. Løten kommune har valgt å utvikle sin egen modell, en modell med forholdsvis få mål det skal rapporteres på. Utviklingen av denne modellen vil foregå i en første fase fram til våren 2007, da det vil bli foretatt en første grundig evaluering. Ved revisjon av kommuneplanen i 2008, vil en også integrere noe av tiltakselementene fra virksomhetenes styrekort, handlingsplaner og virksomhetsplaner i kommuneplandokumentet. I første fase vil vi velge å vise bare de overordnede styringsparametrene, som alle virksomhetene må forholde seg til. Det har vært avgjørende for oss at vi ønsker å knytte planer, styring og rapportering til overordnede visjoner og mål. Slik kan konsistens og utvikling prege vår virksomhet. Hovedutfordringen er å balansere kommunens behov for overordnet koordinering og kontroll, med et klart ønske om å få til reelle endringer og læring i virksomheten. En helt avgjørende konkurransefaktor framover både i privat og offentlig virksomhet, vil være kompetanse. Kompetanse kan defineres som evne til å møte komplekse krav, situasjoner og utfordringer. Når kunnskapsressurser tas i bruk for å løse oppgaver i konkrete situasjoner, er det viktig at dette samtidig stimulerer til videre læring og kompetanseutvikling. Vi må utvikle en modell som genererer læring i organisasjonen. Læring og kompetanse er knyttet til handling og samhandling i ulike fellesskap. Graden av læring avhenger ikke bare av hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger den enkelte har, men også av hvor læringsstøttende omgivelsene er. Dette gjelder både menneskelige, økonomiske og fysiske ressurser. Læringen avhenger også av åpen kommunikasjon og det indre og ytre læringstrykk som fellesskapet selv og omgivelsene skaper. Læring skjer gjennom praksis og faglige diskusjoner og evaluering av eget arbeid sammen med kolleger eller med andre samarbeidspartnere. Modellens oppbygging Gjennom arbeidet med ny kommuneplan og et omfattende omstillings- og utviklingsarbeid har vi utviklet en felles visjon for kommunen. Det er videre fokus på tre satsingsområder for kommunens virksomhet. For hvert av satsingsområdene er det formulert et
7 antall mål og verdier som kommuneorganisasjonen skal arbeide for å realisere i størst mulig grad. For å se om vi lykkes eller nærmer oss målene, har vi pekt på forskjellige styringsparametre som skal vise oss grad av måloppnåelse gjennom ulike måltall. Modellen tas i bruk fra 2005 og vil være under kontinuerlig utvikling ut fra de erfaringer vi til enhver tid gjør oss. I første fase ser den slik ut: OU5 OU4 OU6 OU3 DH1 DH2 og utvikling DH3 Oppvekst DH4 DH5 DH6 Din hverdag Midtpunkt med mangfold samfunn DH7 DH8 Vårt DH9 DH10 DH11 DH12 VS1 VS2 Styringsparametre Oppvekst og utvikling OU 1 OU 2 OU 3 OU 4 OU 5 OU 6 Helsestasjonstjenesten. Brukertilfredshet Barnehager. Brukertilfredshet Læringsutbytte. 10. trinn Norsk lesing Norsk skriving Matematikk Engelsk Læringsmiljø. 7. trinn Motivasjon Trivsel Mobbing Elevmedvirkning Elevdemokrati Det fysiske miljøet Læringsmiljø. 10. trinn Motivasjon Trivsel Mobbing Elevmedvirkning Elevdemokrati Det fysiske miljøet Bibliotek ant. utlån/brukere OU2 OU1 VS6 VS5 VS4 VS3 enhetskostnad DH 5 Barnevern. Dekningsgrad og enhetskostnad DH 6 Vannforsyning. Dekningsgrad og enhetskostnad DH 7 Hjemmebasert omsorg. Dekningsgrad og enhetskostnad DH 8 Institusjon. Dekningsgrad og enhetskostnad DH 9 Antall på uførepensjon DH 10 Langtids sykefravær utover 4 uker for bosatte i kommunen DH 11 Abonnementer bredbånd DH 12 Antall avganger fra sentrum, kollektivtransport Styringsparametre Vårt samfunn Styringsparametre Din hverdag DH 1 DH 2 DH 3 DH 4 Brukertilfredshet. Servicemøtet Brukertilfredshet. Hjemmebasert omsorg Brukertilfredshet. Hjemmebasert omsorg Sosiale tjenester. Dekningsgrad og VS 1 VS 2 VS 3 VS 4 VS 5 VS 6 Antall aktive lag og foreninger, partnerskap/avtaler, ant. medl. Aktivitet Deltakelse i valg Aktivitet i samarbeidsutvalgene Befolkningsutviklingen Sysselsetting, herunder antall nyetablerte foretak pr. år Netto driftsresultat for kommunen 6 7
8 Oppvekst og utvikling Som en direkte oppfølging av prosjektet Skole- 2010, har det blitt investert store beløp i Løtens skolebygg, slik at alle i løpet av 2005/2006 vil framstå som innbydende bygg av høg kvalitet. Det har parallelt med dette også blitt investert og utvidet i barnehagene. Det ble utarbeidet en Faglig plattform for Løtenskolen og SFO med prioriterte satsingsområder. Et av disse var Kulturell skolesekk der kommunen nå over år har hatt en ekstra satsing, ikke minst økonomisk. Det er et nært samarbeid mellom de ulike virksomhetsområder, spesielt mellom de fem oppvekstområdene og BUF (Barn, Ungdom og Familietjenesten). BUF omfatter helsestasjon, PPT, barnevern og Sentralen. Løten har fire oppvekstsentre bestående av barnehage, barneskole og SFO og en ungdomsskole. Alle har en beliggenhet som gir rike muligheter for uteaktiviteter i skog og utmark. Stimulere ung nyskaping og etablering Samlet elevtall i 2004/ 2005 er ca En framskriving av elevtallet kun basert på den befolkningen som nå bor i kommunen vil gi om lag 800 om 5 år. Det vil være en nedgang i elevtallet med 16 % eller ca 1/6. Erfaringsmessig har til- og fraflytting endret liknende tall i positiv retning, særlig for sentrum. Så derfor blir parolen; Hopp i halmen, og flytt ikke herfra!!! Jønsrud oppvekstsenter (JOS) ligger i Nordbygda. Skole (120 elever) SFO (35 barn) og barnehage (31 barn). Visjon: Trivsel læring og utvikling for alle. I denne kretsen ligger også den private Furubakken familiebarnehage Lund oppvekstsenter (LOS) ligger i Brenneriroa. Skole (102 elever), SFO (44 barn) og barnehage (35 barn). Visjon: Med røtter og vinger. Utfra identitet og ståsted arbeider vi med faglig og sosial vekst for den enkelte og fellesskapet for den videre ferd. I denne kretsen ligger også den private Brenneriroa familiebarnehage. Det er et klart mål for Løten kommune at utviklingen framover ikke blir slik fødselstallene sier. Vi ønsker å opprettholde aktiviteten i alle kretser i bygda.
9 Østvang oppvekstsenter (ØOS) ligger i Løten sentrum. Skole (287 elever), SFO (121 barn), Ryli barnehage (36 barn) og Skøienhagan barnehage (35 barn). Visjon: Alle skal få mulighet til å bruke og utvikle sine egne ressurser i et trygt, inkluderende og helhetlig læringsmiljø som ivaretar både sosial og faglig kompetanse. I denne kretsen ligger også den private Skogly barnehage. Løten ungdomsskole (LUS) ligger også i sentrum av kommunen og har 315 elever. Skolen er samlokalisert med Løten folkebibliotek, nytt og ombygd i Visjon: Godt samarbeid. Godt skolemiljø. God faglig kompetanse Ådalsbruk oppvekstsenter (ÅOS) ligger lengst sør i kommunen. Skole (137 elever), SFO (30 barn) og barnehage (41 barn). Hovedmål: Uten trygghet og trivsel ingen god læring. Læring må baseres på hvert enkelt individs forutsetninger. Sosial kompetanse og ferdigheter er like viktig som fagkunnskap. Oppvekstsenteret er en del av nærmiljøet, og nærmiljøet er en del av oppvekstsenteret. I denne kretsen ligger også den private Brovold barnehage. Tilpasse opplæring til hver enkelt I Løten ligger også Hedemarken friskole (1. 10.trinn) med elever fra hele regionen. Av skolens 156 elever, er 40 bosatt i Løten. Kvinneuniversitetet på Rosenlund gir tilbud om videregående opplæring for voksne og en rekke andre kurs- og konferansetilbud. I Løten sentrum er det etablert et eget Opplæringskontor for elektrofag. Her drives det teoriundervisning, som del av fagopplæringen i elektrofag. Opplæringskontoret har samarbeid med Løten Ungdomsskole. Kommunen er medeier i Løten bygdeutvikling, som arbeider med næringsutvikling i Løten. I tillegg arbeides det med tilrettelegging for innovasjon og entreprenørskap gjennom regionrådet og i våre egne virksomheter. Sikre trivsel ved kvalitet, nærhet og helhet 8 9
10 Din hverdag Løten kommune har sitt eget Barn og Unges Kommunestyre (BUK). BUK har møte og talerett med inntil to personer i Driftsutvalg, Formannskap og Kommunestyre i alle saker som gjelder barn og unge. BUK har sitt eget arbeidsutvalg (AU) og det skal velges egne representanter fra BUK til alle kommunens samarbeidsutvalg. Sentralen Miljøsenter fungerer som fritidsklubb, ferieklubb og ungdomskontakt. Sentralen skal ha et miljø som bidrar til å støtte brukerne. Sentralen koordinerer også aktivitetstilbudet Åpen hall, som er et fritidstilbud for unge fra 7. trinn, lokalisert til Løtenhallen ca. 20 fredager i året. I tillegg organiseres det ungdomstreff andre steder i bygda. samarbeid med skolene og gir muligheter til helt nye drifts- og formidlingsformer. Dagsentertilbudet ved Kvennhaugen dagsenter har årlig omkring 2000 besøkende. Senteret skal fungere som et forebyggende tiltak for trengende eldre, slik at de kan fortsette å bo hjemme. Løten Arbeids- og Styrke engasjement for lokalsamfunnet Opplæringssenter (LAOS) har ansvar for arbeidstrening og opplæring for funksjonshemmede. Løten har 91 omsorgsboliger og 51 trygdeboliger; - botilbud basert på at beboerne skal få tilrettelagt og dekket sine primære behov. Det er et godt samarbeid på tvers av distriktene i hjemmebasert omsorg. Forebyggende arbeid, rehabilitering og tilrettelegging for egenomsorg skal bidra til at de som mottar tjenester får økt sin livskvalitet. Svømmehallen på Jønsrud er kommunens tilbud om svømmeopplæring innendørs, i tillegg til våre flotte muligheter særlig ved Rokosjøen om sommeren. Omkring 130 elever har plass i Kulturskolen. Det nye Løten folkebibliotek har et nært Stimulere ung nyskaping og etablering Ved utgangen av 2004 inneholder Løten Helsetun 75 sykehjemsplasser og 21 leiligheter. Av totalt antall sykehjemsplasser disponeres 15 plasser til en egen skjermet enhet (plasser for mennesker med demens). I tillegg er det avsatt plasser som skal dekke behovet for akuttplasser, trygghetsplasser, korttidsopphold og rehabilitering. De resterende benyttes for mennesker med behov for langtidsopphold. Leilighetene er planlagt ombygd til sykehjemsplasser i På Løten Helsetun er det egen kjøkkendrift, som står for produksjon av mat til sykehjems-
11 avdelingene, kantinedrift og produksjon av varm mat for utkjøring til hjemmeboende. Helsetunet er base for de administrative funksjoner knyttet til de hjemmebaserte tjenestene og gir også kontorplass for en rekke fagpersoner/faggrupper, (bl.a. fysioterapeut, ergoterapeut, psykiatriske sykepleiere og konsulent for funksjonshemmede). Løten kino ble gjenåpnet i Det vises film i kinoen på søndager, når kinoen ikke er opptatt til andre kulturarrangementer. Kommunen har en rekke små og større løkker og idrettsbaner til lek og organisert idrett. Vinterstid er det islagte flater i alle oppvekstområder. Det er etablert lysløype i Løten sentrum og i tilknytning til det nye skianlegget ved Gryllingsetra. Tilrettelegge for aktivitet og verdighet for alle Dugnadsinnsats og samhandlingsvilje er et særpreg for Løtensamfunnet. Bredde og kvalitet på fritidstilbudet gjenspeiler den store frivillighetsinnsatsen som preger kommunen. Løten Omsorg frivillighetssentralen i Løten ble stiftet som et andelslag. Andelseiere er en del humanitære organisasjoner og enkeltpersoner. Løten Omsorg har vært operativ siden september Organisasjonen har daglig leder i 100 % stilling, og finansieres ved statstilskudd og kommunalt tilskudd i hhv. 60 % og 40 %. Løten Omsorg samarbeider nært med kommunen innenfor helse, rehabilitering og omsorg samt flyktningetjenesten. Utkjøring av varm mat til hjemmeboende er det tiltaket som utgjør flest frivillige timer. Av øvrige tiltak kan nevnes: Handletjeneste/handlehjelp, ledsagertjeneste til sykehus, lege, tannlege etc., praktisk hjelp som hagearbeid og snømåking, henting av sortert avfall som glass og papir, skysstjeneste til sosiale arrangementer og leksehjelp til innvandrere. Den totale frivillige innsatsen utgjorde for 2004 ca. 5,5 årsverk. Dette ble utført av ca. 60 frivillige hjelpere
12 Kommuneplanens Arealdel For planbestemmelser og full størrelse av plankartet henvises til servicekontoret i Løten kommune
13 12 13
14 Vårt samfunn I tillegg til gode og effektive veger for motorisert ferdsel, er det svært viktig å ha trygge forbindelseslinjer for myke trafikanter mellom boområder og viktige aktivitetsarenaer. I våre planer for veger og trafikksikkerhet er det lagt inn viktige sikringsbestemmelser for dette. Utvikling av Løten til en framtidsrettet og attraktiv kommune for bosetting og næringsutvikling krever satsing innenfor området elektronisk kommunikasjon. Foreningslivet speiler på mange måter samfunnet vi lever i. I Løtens finnes over et hundretalls lag og foreninger. Et imponerende antall medlemmer innenfor sang og musikk, idrett og annet bidrar til å gi lokalsamfunnet Løten et enestående mangfold. Sammen med det organiserte og uorganiserte kulturlivet forøvrig, er dette selve ryggmargen i et sterkt og levende lokalsamfunn. Løten har også flere museer og samlinger, kunstgallerier og ulike service- og handelstilbud. Befolkningsutvikling Pr bodde det i Løten personer. Løten kommune er på totalt 370 km2. Det gir en befolkningstetthet på 19,7 personer pr. km2 (Hamar-regionen har 31, Ved folketellingen i 2001 bodde Løtens befolkning slik: Tettbygde strøk: pers./km2). Framskriving av folketallet i Løten basert på Statistisk Sentralbyrås beregning etter middels tall for fruktbarhet, levealder, innenlandsk mobilitet (flytting) og nettoinnvandring blir: 2004: Med en 2006: tidshorisont for kommuneplanen 2010: fram til 2016, må det legges til rette for et folketall på ca , det vil si 2015: 2020: en økning på nærmere 300 personer. Ut i fra dagens bosettingsmønster med 1,5 personer pr. boenhet, vil det si at kommuneplanen må dekke et mulig behov for 200 nye boliger. Sysselsetting Løten sentrum: Østvang skolekrets Løiten Brænderi: 691 Ådalsbruk skolekrets Ådalsbruk: 539 Lund skolekrets Jønsrud: 297 Jønsrud skolekrets Spredtbygde strøk: Uoppgitt: : For drøyt hundre år siden var Ådalsbruk det største industristedet mellom Oslo og Trondheim. Slik er det ikke lenger. Kommunen har i mange år forsøkt å være en aktiv tilrettelegger for næringsutvikling, uten at effekten har vært som forventet eller ønsket. Et tettere samarbeid interkommunalt er nødvendig også på dette området, og vil være en viktig del av vår strategi videre.
15 På grunn av gunstig beliggenhet har vi likevel klart å opprettholde en relativt høg sysselsetting. Kommunen har ved inngangen til 2005 en registrert ledighet på bare 3,2 %. Vi ønsker å opprettholde en lav ledighet, samt øke sysselsettingsgraden i egen kommune. Ca. 2/3 av de sysselsatte løtensokningene arbeider nå utenfor kommunen. Nye boligområder Behovet for nye boliger i Løten er altså beregnet til nærmere 200, etter en antagelse om middels vekst i folketallet. I tillegg til en slik prognose eller framskriving, må det legges inn i planen en viss grad av overkapasitet. Det er i våre vedtatte mål og verdier slått fast at det skal legges til rette for en god befolkningsvekst, eller mer enn Statistisk Sentralbyrås moderat befolkningsvekst. Videre bør det planlegges for muligheter for boligbygging og en viss vekst i alle fire skolekretser, da det er politisk enighet om å forsøke å beholde og videreutvikle dagens skolestruktur. Det er også ønskelig å legge godt til rette for spredt boligbygging. Den vekst og utvikling det vil bli lagt til rette for, vil innebære om lag følgende fordeling; Løten sentrum 50 %, Brenneriroa 25 %, Ådalsbruk 15 %, Jønsrud 10 %. Herav; nye boligområder 70 %, fortetting 25 %, spredt boligbygging 5 %. Fylkesdelplan for SMAT Fylkesdelplan for samordnet miljø-, areal- og transportplanlegging (SMAT) omfatter Hamar stortettsted, Moelv, Brumunddal, Løten sentrum, Brenneriroa, Ådalsbruk, Stangebyen og Tangen. I tillegg inngår næringsområdene Trehørningen, Rudshøgda, Ånestad, Sørli og Tangen/E6. Planen legger et grunnlag for samordnet planlegging i en 30 års periode og tar utgangspunkt i en årlig befolkningsøkning i regionen lik landsgjennomsnittet på 0,4 prosent. Dette gir en befolkningsvekst på Gi rom for flere folk i Løten personer og et boligbehov på 9000 boliger i planperioden. For Løten er boligbehovet beregnet til om lag 900 fram til 2030: 500 nye boliger i Løten sentrum, 270 boliger i Brenneriroa og 130 boliger på Ådalsbruk i 30 års perioden. I den vedtatte SMATplanen ligger det inne følgende arealer for ny boligbebyggelse: Løten sentrum: 275 daa., (370 nye boliger) Brenneriroa: 340 daa., (300 nye boliger) Ådalsbruk: 490 daa., (420 nye boliger) Ved vedtak av kommunedelplan for riksveg 3/25 etter alternativ 2B, ble det vedtatte Tilpasse tomtetilbudet til varierte ønsker og behov utbyggingsareal i Brenneriroa redusert med et område tilsvarende ca. 80 boliger. Som man ser er det beregnet en høyere utnyttelsesgrad i Løten sentrum enn i de to andre tettstedene. I tillegg er det beregnet en mulig fortetting på 570 nye boliger innenfor eksisterende tettstedsgrense for 14 15
16 Vårt samfunn Løten sentrum. Etter at prognosene ble laget, er 63 av disse boligtomtene utbygd i Løten sentrum, mens 38 er utbygd på Ådalsbruk. I tillegg er det i Løten sentrum blitt fortettet med ca. 95 boenheter, hovedsakelig omsorgsboliger og små leiligheter. Næringsarealer De godkjente næringsarealer i SMATplanen er: Elvebakken (32 daa), Ånestad næringsområde (75 daa), Ånestad industriområde (141 daa) og Ånestad reserveareal (326 daa). Hyttebygging Det er nå planer klare for utvidelser av områdene. Transportårer og trafikksikkerhet Kommunedelplan for trafikksikkerhet i Løten Tilrettelegge veger og nett for å sikre konkurransefortrinn ble første gang vedtatt av kommunestyret Den blir rullert hvert år ved at formannskapet får seg forelagt sak om gjennomføring av trafikksikkerhetstiltak. Det er i ny arealplan lagt inn følgende tiltak: Det meste av hyttebyggingen i Løten er lokalisert til Budor-området. Svaenlia er tilrettelagt for høgstandard hytter med innlagt strøm, vann og avløp, mens området mellom Gruva og Størigarden er avsatt for hytter med noe enklere standard. I tilknytning til de fleste setervoller er det bygd et visst antall hytter i tillegg til de gamle seterhusene. Rundt Rokosjøen er det bygget hytter mens det i tilknytning til Gjetholmsjøen, Stor-Bronken og Skogbygda forøvrig er oppført hytter. Riks- og fylkesveger: - Kommunedelplan for Rv 3/25 er vedtatt for strekningen Ånestad Elverum grense og for strekningen Ommangsvollen Ånestad. - I mellomtiden må det bygges gang- og sykkelveger på følgende strekninger: 1. Høllingstad Løten sentrum Ånestad, inkl. lys. 2. Grøholt Ånestad. - Fylkesveg 166 legges om forbi Løten kirke og Veen gård, med anleggelse av gang- og sykkelveg på hele strekningen.
17 Gang- og sykkelveger (langs fylkesveger): 1. Fv 166 Brenneriroa - Veenskrysset. 2. Fv 153 Stensby - Brennerikrysset KØFF/Doksrud. 3. Fv 162/219 Borg Ådalsbruk stasjon Nordengkrysset. 4. Fv 166/164 Løten sentrum - Borg - Berg - Bergum. 5. Fv 161 Ådalsbruk skole Veiberg. I tillegg kommer nye atkomstveger, med gang- og sykkelveger, til de foreslåtte byggeområdene på Næstad og på Slettmoen nord. Kulturminner Fire nye områder med helt spesielle kulturverdier båndlegges for regulering til bevaring. Klæpakvern mølle. Intakt kvernanlegg ved Svartelva. Rokoberget kirkeruin. Skjold. Gammelt forsamlingshus, med bl.a. samling etter Emil Løvlien. By-feltet. Stort sammenhengende område med gravrøyser / gravhauger. Samarbeidsutvalg Da Løten kommune i 1994 gikk over fra hovedutvalgsmodellen til inndeling i driftsutvalg og utviklingsutvalg, var det viktig å finne nye former for samspill og medvirkning. Samarbeidsutvalgene ble utviklet til en slik arena hvor brukere, politikere, ansatte og ledelse kunne ha dialog om saker som var av betydning for Løten og kommunens innbyggere. Samarbeidsutvalgene har en viktig rolle som høringsarena, rådgivningsorgan og informasjonformidler. Samarbeidsutvalg innenfor skole og oppvekst må man etter lovens bestemmelser ha, men i tillegg er det etablert slike også for Barn Ungdom og Familietjenesten, Helse Rehabilitering og Omsorg, Kultur og fritid, Landbruk vilt og fiske samt Nærmiljø og kommunalteknikk, Denne brukerrettede modellen var hovedårsaken til at Løten kommune i 1996 mottok demokratiprisen fra Kommunenes Sentralforbund. Lyttepost og rådgiver 16 17
18 Serviceerklæringer Service erklæringer Serviceerklæringer kan defineres slik: Skriftlig informasjon til brukerne som konkret beskriver innholdet i en tjeneste, vilkår tjenesten blir gitt på og måten tjenesten overleveres på. Serviceerklæringer virker moralsk forpliktende for tjenesteyteren, men inneholder ikke bestemmelser om kompensasjon dersom brukeren ikke får den erklærte servicen. Det er foreløpig utarbeidet 9 serviceerklæringer for Løten kommunes tjenester. Disse vil være tilgjengelige på de aktuelle tjenesteområdene og i servicekontoret. Antall serviceerklæringer vil bli utvidet i planperioden. De områdene som foreløpig er klare, er følgende: Grunnskole Barnehage Barnevern Sosiale tjenester Hjemmehjelp Hjemmesykepleie Byggesak Kommunale veger Servicemøtet Serviceerklæringen for servicemøtet inneholder bl.a. disse punktene: Du vil bli møtt med åpenhet og respekt. Du skal få den informasjonen du har krav på. Du skal enkelt kunne orientere deg og nå fram til den som kan hjelpe deg. Du skal gis mulighet til å ytre dine synspunkter og refleksjoner. Det skal være takhøyde i Løten kommune. Du skal være trygg på at din personlige integritet ivaretas. Alle kommunens ansatte har taushetsplikt. Løten kommune har brutt ned byråkratiske grenser mellom offentlige kontorer, og samarbeider om å tilby tjenester til publikum så effektivt og raskt som mulig. Du skal kunne få mest mulig hjelp på ett sted. Skulle vi ikke klare å hjelpe deg der, skal vi formidle kontakt videre. Løten kommune
19 Sammen med kommunens verdigrunnlag er dette alle ansattes moralske forpliktelse overfor innbyggerne. RESPEKT - ANSVAR OMSORG Dette betyr at: Vi setter innbyggerne i fokus. Vi viser respekt for våre brukere. Vi viser miljøbevissthet i alle våre handlinger. For å lykkes med dette, er det nødvendig med en positiv arbeidskultur. Derfor trenger vi noen kjøreregler som beskriver hvordan vi oppnår en slik kultur: Vi viser omsorg for hverandre. Vi snakker med og ikke om hverandre. Vi kommuniserer åpent og direkte og gir klare tilbakemeldinger. Vi argumenterer tydelig for våre synspunkter, men viser lojalitet når beslutninger er fattet. Vi utfører vårt arbeid godt, og verdsetter godt utført arbeid. Vi er kreative og viser initiativ og nytenkning. Vi skaper arbeidsglede gjennom humor og godt humør. Virksomhetsområdet Kultur, informasjon og service har naturlig nok et særlig ansvar knyttet til service. Virksomheten møter alle henvendelser til selve servicekontoret og Velferdskontoret, er sentralbord for hele kommunen og samordner kommunens nettside Her formidles også kontakt til Likningsetat og Aetat
20 Økonomi..er til bekymring... FORUTSETNINGER OG UTFORDRINGER Store planlagte investeringer gir økte utgifter til renter og avdrag Færre innbyggere og endring av alderssammensetningen medfører lavere overføringer fra staten Et generelt høyt forbruk i noen år må reduseres og tilpasses Løten kommune har investert betydelig beløp i kommunale bygg de siste årene. Omsorgsboliger, skoler og barnehager har vært prioritert. Gjeldsbyrden er ved utgangen av 2004 ca 160 mill kr, og det er planlagt utbygginger for ytterligere 80 mill kr i økonomiplanperioden Noen av utgiftene dekkes av staten, og det planlegges bruk av HrE/Eidsiva midler til investeringene. Likevel vil kapitalkostnadene øke. Frie inntekter for kommunesektoren består av rammetilskudd og skatteinntekter. Stortinget bevilger en samlet pengesum til kommunene som fordeles etter bestemte kriterier. Løten har i mange år hatt en jevn befolkningsøkning. I 2003 opplevde vi imidlertid en nedgang, og fikk fortsatt stagnasjon i Dette gir mindre penger til kommunen, og er en utvikling vi må endre.
21 INNTEKTER ca. 250 mill. Brukerbetaling, salgs- og leieinntekter Andre inntekter Statlig rammetilskudd Renteinntekter og utbytte Skatt Skatteinntektene skal i framtida utgjøre en forholdsvis større del av kommunens inntekter, mens rammetilskuddets andel reduseres. Det er vanskelig å forutsi skatteinntekter eksakt før mot slutten av året. Dette vil føre til en mer usikker budsjettsituasjon. Fra 2005 gjeninnføres ordningen med at en del av selskapsskatten beholdes av kommunene. Dette gir negativt utslag for Løten, som ligger forholdsvis lavt når det gjelder skatt fra selskaper. stram økonomistyring i egen organisasjon. Vi kan ikke bruke mer penger enn vi har til disposisjon. Det er i budsjettet for 2005 og i økonomiplanen for planlagt kostnadsreduserende tiltak og omstillingsprosesser for å møte disse utfordringene. Det arbeides for at dette i minst mulig grad skal berøre tjenestetilbudet til innbyggerne. De ulike kriteriene som styrer kommunenes inntekter, er ikke gunstige for Løten. Vi kommer dårlig ut på de fleste områder, og er faktisk av de kommuner som har minst å rutte med for innbyggerne. Løten kommune er helt avhengig av å drive en fornuftig og Skole, barnehage og SFO Reserver og videreføring Renter og avdrag Administrasjon og politisk ledelse UTGIFTER ca. 250 mill. Barn, sosial og flykninger Helse, rehablitering og omsorg Teknisk drift og utvikling... for fattig og for rik 20 21
22 Organisering Organisering Løten kommune valgte i 1994 å forlate etatstrukturen og gå over til en virksomhetsmodell. Løten var tidlig ute med å gjøre dette grepet, og mange faktisk de fleste norske kommuner har fulgt etter. Løten kommune ønsker å videreføre denne organisasjonsmodellen fordi den viser seg å gi mange fordeler. Men den skal også videreutvikles: Administrative arbeidsprosesser skal gjøres mer effektive ved rutineendringer og digitalisering (bruk av IKT). Noen tjenester kan også organiseres på andre måter, slik at brukerne får kortere veg å gå til en ferdig behandlet sak. Ellers er korte avstander mellom innbyggere, ledelse og politikere et kjennetegn ved organisasjonen også i dag. I forbindelse med arbeidet med denne kommuneplanen er det foretatt en grundig gjennomgang av arbeidsområdene i organisasjonen, samtidig som en har sett på bemanningsbehov og økonomiske rammer. Vi regner ikke med vekst i antall ansatte i kommunen i kommuneplanperioden, med mindre det skjer en merkbar vekst i antall innbyggere/brukere eller endringer m.h.t. kommunens oppgaver. Løten kommune har fra 2005 færre ansatte til å utføre tjenestene. Samtidig skal likevel innbyggerne oppleve en mer moderne tilnærming i kommunens oppgaveløsning; færre ledd og mer elektroniske og web-baserte tjenester. Vi ønsker følgende fire kjennetegn på vår kommuneorganisasjon: 1. Kort veg fra virksomhetsledere og stabssjef til rådmannen Alle virksomhetsledere og stabssjefen i kommunen inngår i rådmannens ledergruppe. På den måten sikres god flyt av informasjon begge veger. Virksomhetsledere og stabssjef som deltar i utformingen av mål og strategier, identifiserer seg sterkere med disse, og kommunen har derved bedre forutsetninger for å nå sine mål. Vi setter innbyggerne i fokus 2. Sentraliserte stabsfunksjoner Kommunen skal ikke ha mer enn en administrativ stab merkantile tjenester skal sentraliseres. På denne måten skal kommunens administrative stab sikre god kvalitet og høg kompetanse i rollen som støttespiller for virksomhetsområdene i alle spørsmål som er av økonomisk-/administrativ karakter. 3. Fra sektortenking til helhetstenking I 1994 gikk Løten kommune bort fra sektororganiseringen for å sikre en mer helhetlig tilnærming til oppgaveløsningen. Ideen om ett lederskap i kommunen som samarbeider mot felles mål vil bli videreutviklet i kommuneplanperioden. Løten var også tidlig ute med å etablere et offentlig servicekontor. I kommuneplanperioden vil dette bli videreutviklet til et Kultur-, informasjons- og servicekontor som i enda større grad skal fylle funksjonen som felles inngangsportal til kommunen både for telefoniske henvendelser, over internet og ved personlig frammøte. 4. Ledere og medarbeidere som får ansvar, tar ansvar Virksomhetsmodellen har skapt gode arenaer for myndiggjøring av ledere. Den som har skoen på, vet best hvor den trykker. Tiltak for våre brukere blir best når organisasjonen vår gir stort kreativt handlingsrom for både ledere og medarbeidere. For å kunne ivareta dette prinsippet vil våre virksomhetsledere og stabssjefen ha vide fullmakter til å forvalte alle ressursene både de personellmessige og økonomiske.
23 Rådmann Stab Kultur, informasjon og service Teknisk, drift og utvikling Helse, rehabilitering og omsorg Østvang oppvekstsenter Jønsrud oppvekstsenter Lund oppvekstsenter Løten ungdomsskole Ådalsbruk oppvekstsenter Barn, ungdom og familietjenesten Ledelsesnormer for alle ledere i Løten kommune: Ser sine medarbeidere og er selv synlige og tydelige. Har evne til å vise innlevelse, omsorg og ydmykhet. Har evne til å lytte, støtte og veilede i ulike situasjoner. Tar beslutninger, og oppnår resultater. Erkjenner at resultater oppnås gjennom andre og tar ansvaret for resultatene som oppnås. Bidrar med, og overfører erfaring og kunnskap til andre Viser vilje til endring og utvikling Gir og tar konstruktive tilbakemeldinger. Er kvalitetsbevisst og har fokus på innbyggernes, brukernes og de ansattes behov. Er selv et forbilde for kommunens verdigrunnlag. Har evne til eksponering og påvirkning for å nå organisasjonens mål
24 Løten kommune Tingberg 2340 Løten Tlf Fax
Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot
Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen
DetaljerFORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2019-2030 Vedtatt for utleggelse til offentlig ettersyn av formannskapet 11.12.18, sak nr. 187/18 Datert: 15.11.18 Innhold Bakgrunn... 3 Om arbeidet...
DetaljerVår visjon: - Hjertet i Agder
Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har
DetaljerTANA KOMMUNES ARBEIDSGIVERPOLITIKK
Deanu gielda - Tana kommune TANA KOMMUNES ARBEIDSGIVERPOLITIKK Et solidarisk fellesskap av frie, selvstendige mennesker der rettferdighet, trygghet og likeverd er bærende prinsipper. ARBEIDSGIVERPOLITISK
DetaljerOPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Datert: 18.07.19 Vedtatt i kommunestyret 03.09.19, sak nr. 89/19 Innhold Bakgrunn... 3 Visjon, verdier og satsningsområder... 4 Overordnede
DetaljerNORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter
NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig
DetaljerFoto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel
KLÆBU KOMMUNE Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune Høringsutkast Kommuneplan 2010 2021 Samfunnsdel Formannskapets forslag, 25.11.2010 KOMMUNEPLAN FOR KLÆBU 2010-2021 SAMFUNNSDEL Formannskapets forslag,
DetaljerRetningsplan Oppvekst, kultur og kunnskap. Hustadvika kommune
Retningsplan 2020-2030 Oppvekst, kultur og kunnskap Hustadvika kommune Innhold Innledning... 2 IDAR... 2 Målgrupper... 2 Fra plan til handling... 3 Lovverk, nasjonale og lokale føringer... 3 Særskilte
Detaljer1 Velferdsbeskrivelse Hol
1 Velferdsbeskrivelse 1.1 Presentasjon av kommunen kommune tilhører AV- gruppe 3 som består av SSBs kostragruppe 3. Hva er det som kjennetegner og kommunegruppen? Kjennetegn for kommune og kommunegruppen
DetaljerKOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2010-2021 Forslag dat. 19.04.2010 Visjon: Klæbu en kommune i forkant Hovedmål: Klæbu skal være: - en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid - en aktiv næringskommune
DetaljerHvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan.
Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny 2001- Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Levanger kommune Behovet for å sette det mangfoldige kulturlivet
DetaljerPartiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019. Senterpartiets verdigrunnlag. Folkestyre deltakelse og ansvar
Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019 Senterpartiets verdigrunnlag Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Skal enkeltmennesket kunne vokse og ha muligheter til å virkeliggjøre sine
DetaljerNore og Uvdal Senterparti. Partiprogram
Senterpartiet ønsker at Nore og Uvdal skal være en levende, klimasmart og framtidsretta kommune preget av optimisme og arbeidsglede. Kommunen har et mangfold av ressurser og mye å by på; fantastisk natur,
DetaljerRullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN
Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.
DetaljerArbeidsgiverpolitikk. Indre Østfold kommune
Arbeidsgiverpolitikk Indre Østfold kommune 2020-2030 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Visjon og verdigrunnlag... 2 2.1 Visjon... 3 2.2 Verdier... 3 3. Arbeidsgiverpolitiske utfordringer... 3 3.1
DetaljerRådmannens forslag/foreløpig forslag Formannskapet
Levanger kommune ØKONOMIPLAN 2007 2010 s forslag/foreløpig forslag Formannskapet 20.09.2006 Presentasjon av foreløpig forslag 1 Levanger kommune Hovedtrekkene i rådmannens forslag - 1 Offensiv økonomiplan
DetaljerNes Venstres høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel.
Nes Venstres høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel. Nes Venstre synes at samfunnsdelen er et godt gjennomarbeidet dokument, men generelt er verdiene Nærhet, Engasjement og Synlighet lite synlig
DetaljerKOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN
GRATANGEN KOMMUNE KOMMUNEPLANEN 2017-2029 SAMFUNNSDELEN Gratangen, 06.juni 2017 Forord Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel startet med vedtak om planprogram i Planutvalget møte den 07.10.2013. Planprogrammet
DetaljerVIRKSOMHETSPLAN 2014. Sakshaug skole
VIRKSOMHETSPLAN 2014 Sakshaug skole 1. Om resultatenheten Sakshaug skole Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug skole, 1.-7. trinn Ingrid Stai Skjesol
DetaljerÅrsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no
Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...
DetaljerAlle snakker om kommunesammenslåing. men hva skjer med kommunens egne ansatte?
Alle snakker om kommunesammenslåing men hva skjer med kommunens egne ansatte? Alle snakker om kommunesammenslåing men hva skjer med kommunens egne ansatte?? Det er et spørsmål som sikkert mange medarbeidere
DetaljerKOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL
KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL 2019-2031 Nord-Odal kommune UTKAST Forord Med denne planen setter vi kursen for det vi mener er en ønsket utvikling av Nord-Odal i et langt perspektiv. Samfunnet
DetaljerSammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet
Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4
DetaljerDigitaliseringsstrategi
Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet. Digitale verktøy
DetaljerULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015
VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015 Kommuneplanens arealdel 2015-2030 Vedtatt av kommunestyret 07.09.2015 Ullensaker i 2015 Ca. 34.000 innbyggere og i sterk vekst
DetaljerKommuneplan
Kommuneplan 2004 2016 Vedtatt i KST 09.02.05, sak 02/05 K2000: 04/01101 Foto: Geir Wormdal Innledning Hva er kommuneplanlegging? Plan og bygningslovens 20-1 om kommunalplanlegging: Kommunene skal utføre
DetaljerLivet leves lokalt. Program Øvre Eiker
Livet leves lokalt Senterpartiet ønsker mangfold i et levende lokalmiljø med frie selvstendige mennesker som tar ansvar for fellesskapet og for naturen og miljøet Program 2019 2023 Øvre Eiker Miljø/klima
DetaljerPlan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune
Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune 16.nov. 2011 Ole Magnus Huser kommunalsjef Hvorfor planlegge? Kommuneplanen skal samordne samfunnsutviklingen, økonomi og tjenesteutviklingen i et langsiktig
DetaljerValgprogram
Valgprogram 2019-2023 Alle skal med fremtidens Sør-Aurdal Kjære velgere! Nærmiljøet og lokalsamfunnene er rammene for livene våre. Arbeiderpartiet tror på sterke fellesskapsløsninger. For Sør-Aurdal Arbeiderparti
DetaljerEN ENKLERE HVERDAG FOR FOLK FLEST. Lokalvalgsprogram Vegårshei FrP
EN ENKLERE HVERDAG FOR FOLK FLEST Lokalvalgsprogram 2015-19 Vegårshei FrP LOKALVALG PROGRAM 2015-2019 FOR VEGÅRSHEI FRP Fremskrittspartiet bygger på Norges grunnlov, norsk kulturarv, tradisjon og vestlig
DetaljerLæreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,
DetaljerLedere og sykefravær Kvalitetskommuneprogrammet. Gudrun Haabeth Grindaker
Ledere og sykefravær Kvalitetskommuneprogrammet Gudrun Haabeth Grindaker 100908 To hovedutfordringer Kommunenes tilgang på og forvaltning av egen arbeidskraft Kommunenes evne til utvikling og nyskaping
DetaljerOVERORDNET STYRINGSKORT 2017 PS 75/16 - vedtatt i kommunestyret
OVERORDNET STYRINGSKORT 2017 PS 75/16 - vedtatt i kommunestyret 06.09.16 PRIORITERTE HOVEDMÅL FRA KOMMUNEPLANEN: OPPDRAG FOR 2017 Samfunn: 1. Legge til rette for trivsel og god folkehelse i kommunen 2.
DetaljerSatsingsområder/hovedtema mål og strategier
Satsingsområder/hovedtema mål og strategier (Oppsummering fra gruppearbeid 12.05.15 og 01.06.15) Satsingsområde: Befolkningsutvikling/bosetting Gruppe 1 (12.05.15: Mål: Ha en positiv befolkningsutvikling
DetaljerKommunevalgprogram Lunner Senterparti
LUNNER - ET GODT OG LEVENDE BYGDESAMFUNN Kommunevalgprogram 2019-2023 Lunner Senterparti Senterpartiet arbeider for livskraftige lokalsamfunn, et godt nærmiljø og samhold mellom innbyggerne. Kommunen skal
DetaljerRINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.
RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.
DetaljerVENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019
FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser
DetaljerARBEIDSGIVERSTRATEGI LØTEN KOMMUNE
ARBEIDSGIVERSTRATEGI LØTEN KOMMUNE 1 STRATEGI Ordet strategi er gresk og kommer fra ordet «strategia» som har betydningen «hærføring». En strategi henleder til en organisasjons langsiktige planlegging
DetaljerKOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE
Vedtatt i Nome kommunestyre 16.04.09 KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE 2009 2018 SAMFUNNSDELEN Visjon, mål og retningslinjer for langsiktig samfunnsutvikling i Nome Grunnleggende forutsetning: Nome kommune
DetaljerPlanstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel
Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Medvirkning Områdeplan Kleppestø «Tett på utviklingen tett på menneskene» Hva var planen? Hva gjorde vi? Hva
DetaljerLeve og bo i Løten. Løten Arbeiderparti
Leve og bo i Løten Løten Arbeiderparti program 2011 2015 Leve og bo bedre i Løten! I Løten har vi gode forutsetninger for å leve «det gode liv» i alle livets faser. Mitt ønske er å bidra til at ungene
DetaljerDigitaliseringsstrategi 2014-2029
Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.
DetaljerOVERORDNET STYRINGSKORT 2016 PS 84/15 - vedtatt i kommunestyret
OVERORDNET STYRINGSKORT PS 84/15 - vedtatt i kommunestyret 08.09.15 PRIORITERTE HOVEDMÅL FRA KOMMUNEPLANEN: OPPDRAG FOR Samfunn: 1. Legge til rette for trivsel og god folkehelse i kommunen 2. Rask og sikker
DetaljerLederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.
Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å
DetaljerKOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI
KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis
DetaljerSelbu kommune. Samfunnsdelen i kommuneplan
Selbu kommune Samfunnsdelen i kommuneplan 2005 2016 2 Innholdsfortegnelse Side Forord 3-4 Visjon og verdier 5 Kommunal tjenesteproduksjon 6 Stedsutvikling og boligtilbud 7 Næringsutvikling 8 Oppvekstmiljø
DetaljerOVERORDNET STYRINGSKORT 2015 PS 71/14 - vedtatt i kommunestyret
OVERORDNET STYRINGSKORT PS 71/14 - vedtatt i kommunestyret 09.09.14 PRIORITERTE HOVEDMÅL FRA KOMMUNEPLANEN: OPPDRAG FOR Samfunn: 1. Legge til rette for trivsel og god folkehelse i kommunen 2. Rask og sikker
DetaljerIntensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer.
Utkast per 06.01.2016 K2 prosessen: Intensjonsavtale. Innledning Søgne kommune og Songdalen kommune har en intensjon om å slå seg sammen. Kommunene har forhandlet frem en felles plattform for en ny kommune
DetaljerFORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7
Pr. juni 2005 Sel kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 VISJON OG HOVEDMÅL... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 HOVEDUTFORDRINGER... 5 1. VIDEREUTVIKLE OTTA SOM BY, KOMMUNE- OG REGIONSENTER... 5 Mål - Næringsutvikling...
DetaljerNYSKAPENDE ÆRLIG RESPEKTFULL Arbeidsgiver- politikk
NYSKAPENDE ÆRLIG RESPEKTFULL 2018-2022 Arbeidsgiver- politikk VEDTATT AV KOMMUNESTYRET JUNI 2018 Sammen skaper vi vekst Ringerike kommune er samfunnsbygger, tjenesteleverandør og arbeidsgiver. Kommunestyret
DetaljerBudsjett 2019 på 1-2-3
SKAUN KOMMUNE SKAUN KOMMUNE AKTIV & ATTRAKTIV Foto: Trond Håkon Hustad, vinner av instagramkonkurransen på #mittskaun med tema «høst» Budsjett 2019 på 1-2-3 Rådmannen har nettopp lagt fram sitt budsjettforslag
DetaljerProgram for Måsøy Høyre. Måsøy opp og fram!
Program for Måsøy Høyre Måsøy opp og fram! Valgperioden 2007-2011 Verdigrunnlag: Høyres politikk bygger på troen på enkeltmenneskets evne og vilje til å ta ansvar, og at et godt samfunn bygges nedenfra;
DetaljerPartiprogram Sande KrF 2015-2019
Partiprogram Sande KrF 2015-2019 Vedtatt av styret 27.5.15 KrFs verdigrunnlag er hentet fra Bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskerettigheter og har sin forankring i det kristne menneskesynet,
DetaljerMarianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform
Marianne Gudem Barn av regnbuen Solvang skole Pedagogisk plattform Samarbeid Omsorg Læring Verdier Ansvar Nysgjerrighet Glede På Solvang jobber vi sammen og i forståelse med hjemmet for å hjelpe elevene
DetaljerFolkemøte 24.november. Sammenstilling av gruppearbeid
Folkemøte 24.november Sammenstilling av gruppearbeid 1. Drømmekommune Gode eldre, helse- og oppvekstsvilkår Idretts - og kulturtilbud, gode møtearenaer Tilrettelagt for godt næringsliv Barnehage, skole
DetaljerPRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK
PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og
DetaljerDigitaliseringsstrategi
Digitaliseringsstrategi 2014 2029 Innsatsområder Ansvar og roller Mål Brukerbehov Utfordringer Verdigrunnlag Digitaliseringsstrategien Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt
DetaljerLivskraftige sammen! Øvre Eiker kommunes strategi for medvirkning og samskaping Høringsutkast
Livskraftige sammen! Øvre Eiker kommunes strategi for medvirkning og samskaping 2017-2027 Høringsutkast LIVSKRAFTIGE SAMMEN! 2 Medvirkningsplakaten strategien i kortversjon Det gode liv i Øvre Eiker skapes
DetaljerDet gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon.
Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. En attraktiv kommune som arbeidsgiver betyr at Oppdal kommune tar i bruk mulighetene, møter utfordringene og utnytter potensialet. Oppdal
DetaljerFOLKEMØTE LISTER KOMMUNE
FOLKEMØTE LISTER KOMMUNE HVEM ER VI og HVA KAN VI BLI? Innbyggere areal kystlinje Flekkefjord 9096 482 km2 77 km Kvinesdal 5981 887 km2 37 km Farsund 9705 263 km2 237 km LISTER kommune 24782 1632 km2 351
DetaljerKvalitetsplan for SFO i Porsgrunn kommune
Kvalitetsplan for SFO i Porsgrunn kommune Innledning Jf. opplæringsloven 13-7 skal alle kommuner ha et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for elever på 1.-4.årstrinn, samt for elever med
DetaljerOppvekstmanifest. Trondheim SV
Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for
DetaljerArbeid med. kommuneplanens samfunnsdel. Presentasjon for kommuneplanutvalget, 14. juni 2017
Arbeid med kommuneplanens samfunnsdel Presentasjon for kommuneplanutvalget, 14. juni 2017 Gjerdrums visjon Livskvalitet for alle Livskvalitet for alle M1 Gjerdrum har plass til alle ingen skal havne utenfor
DetaljerMØTE MED LUNNER KOMMUNE 22. SEPTEMBER 2016
MØTE MED LUNNER KOMMUNE 22. SEPTEMBER 2016 Ringsaker kommune Areal på 1.280 kvadratkilometer 33.700 innbyggere i kommunen Brumunddal: 10.000 innbyggere Moelv: 4.500 innbyggere Halvparten av innbyggerne
DetaljerProgrammet består av sju temaområder:
Program 2015-20192019 Gjerdrum Arbeiderparti Programmet består av sju temaområder: 1) Gjerdrum en god kommune å vokse opp i! 2) Gjerdrum gode helsetjenester når du trenger det! 3) Gjerdrum rik på kultur,
DetaljerVelkommen til. Vegårshei kommune
Velkommen til Vegårshei kommune Kjerneverdier Gjensidig tillit og respekt Ansvar Dialog Kunnskap Trivsel og glede - Kjerneverdiene skal ligge til grunn i alt vi foretar oss Kort om Vegårshei Vakker innlandskommune
DetaljerVerdier og mål i rammeplanene
Verdier og mål i rammeplanene ARTIKKEL SIST ENDRET: 26.10.2015 Utdrag fra Rammeplan for SFO i Bodø Mål "SFO skal: Ivareta småskolebarnas behov for variert lek og aktivitet I samarbeid med hjem og skole
DetaljerHelhetlig styring i et folkehelseperspektiv, Midtre Gauldal kommune. Plankonferanse 20.10.15, Trondheim
Helhetlig styring i et folkehelseperspektiv, Midtre Gauldal kommune Plankonferanse 20.10.15, Trondheim Midtre Gauldal kommune Ca. 6400 innbyggere, 1861 km 2 Støren kommunesentrum, og 3 grendesentrum Trondheimsregionen
DetaljerLørenskog Senterparti Program for valgperioden 2015-2019
Lørenskog Senterparti Program for valgperioden 2015-2019 Et aktivt og inkluderende lokalsamfunn gir trygghet og trivsel, og mulighet for et godt liv for den enkelte. Lørenskog er en flott kommune å bo
DetaljerUtkast intensjonsavtale
Kommunereformprosjektet «Audnedal og Hægebostad» Utkast intensjonsavtale Bygging av ny kommune bestående av Audnedal og Hægebostad kommuner Innledning Kommunene Audnedal og Hægebostad danner én kommune
DetaljerStrategi for Langtidfrisk i Notodden kommune
Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann
STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:
DetaljerKommuneplanens strategidel
Kommuneplanens strategidel Forslag til mål-og rapporteringssystem Definisjoner Visjon Overordnede mål Hovedmål Tiltak Et omforent framtidsbilde som kommunen ønsker å bli identifisert med Ikke konkretiserte
DetaljerStrategisk plan Sektorplan for Kultur, utdanning og oppvekst (KUO-plan)
Strategisk plan 2018-2025 Sektorplan for Kultur, utdanning og oppvekst (KUO-plan) 1 Forord 2 Innholdsfortegnelse Forord..2 1. Formål..4 2. Gyldighet.4 3. Mandat og prosess..4 4. Planstruktur..4 5. Hovedmål
DetaljerKREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2014-2030 Barn og unge har også en formening om hvordan Midtre Gauldal skal utvikle seg og se ut i framtida. Tegningene i dette heftet er bidrag til en konkurranse
DetaljerHøringsuttalelse. Sigdal Kommune Kommuneplanens arealdel Sigdal Industriforening V/STYRET
Høringsuttalelse Sigdal Kommune Kommuneplanens arealdel 2015-2030 Sigdal Industriforening V/STYRET Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Generelt om næringsutvikling og verdiskapning... 4 3. Næringsarealer lite
DetaljerProgramutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!
Programutkast perioden 2011-2015 Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Tysvær Høyre sitt mål: Vi vil bygge samfunnet nedenfra og opp og være en pådriver for et godt, sterkt og levende lokalsamfunn.
DetaljerVIRKSOMHETSPLAN Mosvik barnehage og skole
VIRKSOMHETSPLAN 2013 Mosvik barnehage og skole 1. Om resultatenheten Mosvik barnehage og skole Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Mosvik barnehage Toril Alstad Damås Rita
DetaljerRygge kommune en kommune i vekst og utvikling
Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling I korte trekk Antall innbyggere ca 13800 Areal 74 km 2 Strandlinje 34 km Tettsteder Ekholt, Øreåsen og Halmstad Sentral beliggenhet Perfekt for deg som ønsker
Detaljeri Lillesand Program 2015-2019 I år stemmer vi på
i Lillesand Program 2015-2019 I år stemmer vi på Våre kandidater ved kommunevalget 2015 1. Tor Olav Tønnessen 2. Arnt Helleren 3. Agnete F. Knudsen STEM PÅ 4. Leiv Per Olsen 5. Thor Olav Govertsen 6. Sissel
DetaljerDengodedagen i SFO. Vedtatt i Kommunestyret
Dengodedagen i SFO Vedtatt i Kommunestyret 9.06.17 arnehage - Skole - B arnehage - Skole - Barnehage - Skole - Barnehage - S kole - Barnehage Formålet med planen Et styringsredskap for skoleeier, rektorer,
DetaljerUng i Oppland Ungdomsstrategi for Oppland fylkeskommune UTKAST
Ung i Oppland Ungdomsstrategi for Oppland fylkeskommune 2018-2021 UTKAST Innhold 1. Innledning 2. Status ungdomssatsing 3. Visjon og mål 3.1. Visjon 3.2. Formålet med ungdomsstrategien 3.3. Hovedmål 4.
DetaljerTemaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot Vi vil bli bedre!
Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot 2027 Vi vil bli bedre! Nittedal kommune Bakgrunn i lovverket for helhetlig boligplan Folkehelseloven 4 og 5; fremme folkehelse og ha nødvendig
DetaljerVIRKSOMHETSPLAN 2015. Sakshaug skole. Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars
VIRKSOMHETSPLAN 2015 Sakshaug skole Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars 1. Om resultatenheten «Enhetens navn» Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug
DetaljerKommunedirektørens forslag Kortversjon 25. oktober 2019 Handlings- og økonomiplan
Kommunedirektørens forslag Kortversjon 25. oktober 2019 Handlings- og økonomiplan 2020-2023 Politisk behandling av Handlings- og økonomiplan 2020-2023 Formannskapet i Stavanger 28. november Kommunestyret
DetaljerFolldal Arbeiderpartis valgprogram
Folldal Arbeiderpartis valgprogram 2019 2023 Kjære velger! Jeg har blitt umåtelig glad i bygda vår, og ønsker at Folldal skal være et sted hvor det er godt å bo og leve. I Arbeiderpartiets ånd vil vi jobbe
DetaljerSammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn
Meldal kommune Arbeidsgiverpolitikk 2016-2019 Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Vedtatt i kommunestyret 17.03.2016 - sak 015/16 Om arbeidsgiverpolitikken En del av plansystemet Meldal kommunes
DetaljerNår valgt strategi, kultur og ledelse forsterker hverandre. Gro Herheim, administrasjonssjef Nordre Follo kommune GLF
Når valgt strategi, kultur og ledelse forsterker hverandre Gro Herheim, administrasjonssjef Nordre Follo kommune GLF 19.0.18 Vi bygger en ny kommune basert på tillit, samhandling og gode relasjoner ORGANISASJONSUTVIKLING:
DetaljerMANDAT FOR PROSJEKTGRUPPER NORE OG UVDAL FOR FREMTIDEN
MANDAT FOR PROSJEKTGRUPPER NORE OG UVDAL FOR FREMTIDEN 1. BESKRIVELSE AV PROSJEKTET Prosjektet «Nore og Uvdal for fremtiden» er et omstillings- og utviklingsprosjekt som handler om kommunens fremtidige
DetaljerNy kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026
Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?
DetaljerSAMLET SAKSFREMSTILLING
Side 1 av 6 SAMLET SAKSFREMSTILLING Arkivsak: 15/187 Saksnr. Utvalg Møtedato 8/15 Planutvalg 12.03.2015 12/15 Kommunestyret 26.03.2015 OFFENTLIG ETTERSYN- FORSLAG TIL KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2025
DetaljerSiljan kommune. Kommuneplan Kommunestyrets vedtak 20. juni 2000
Siljan kommune Kommuneplan 2000-11 Kommunestyrets vedtak 20. juni 2000 Forord vil avløse eksisterende kommuneplan 1993-2004 vedtatt av Siljan kommunestyre i sak 44/94 den 26. mai 1994. Retningslinjer som
DetaljerSKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret
SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene
DetaljerVerdier og mål for Barnehage
Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og
DetaljerSKAUN SOM BOKOMMUNE DAGENS STATUS NÆRINGSLIVSDAGEN
SKAUN SOM BOKOMMUNE DAGENS STATUS NÆRINGSLIVSDAGEN 01.02.17 VISJON: Skaun kommune -aktiv og attraktiv SOVE være blant de beste bokommunene i Midt-Norge ved utgangen av planperiodenant de OVERORDNA MÅL
DetaljerINTENSJONSAVTALE. FELLES POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV ÉN NY KOMMUNE MED UTGANGSPUNKT I ROAN og ÅFJORD KOMMUNER
INTENSJONSAVTALE FELLES POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV ÉN NY KOMMUNE MED UTGANGSPUNKT I ROAN og ÅFJORD KOMMUNER STYRINGSGRUPPAS FORSLAG TIL INTENSJONSAVTALE FOR ETABLERINGEN AV EN NY KOMMUNE ---
DetaljerBudsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15
Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må
DetaljerSKOLEPOLITISK PLATTFORM
Holtålen Kommune Holtålen - mulighetenes kommune SKOLEPOLITISK PLATTFORM FOR HOLTÅLEN KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret den 23.06.05, sak 24/05 - 2 - Skolene i Holtålen mulighetenes skoler. Skolene i Holtålen,
DetaljerDato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal
Sigdal kommune Dato Den gode skole Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2012 2016 Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 22.03.2012 Sigdal kommune har som skoleeier gjennomført en prosess for å fastsette
DetaljerHandlings- og økonomiplan
1 Rådmannens forslag Handlings- og økonomiplan 2019-2022 5. oktober 2018 Rådmann Per Kristian Vareide Utgiftene øker mer enn inntektene Prosentvis endring i driftsinntekter og -utgifter 2008-2017 3 4 Disponible
Detaljer