Helse- og sosialplan for Drammen kommune Strategisk temaplan

Transkript

1 Helse- og sosialplan for Drammen kommune Strategisk temaplan

2

3 3 Samordnet helse- og sosialplan - Drammen kommune INNHOLD SAMMENDRAG 6 Om planens status Planens innhold Oppsummering av bystyrets behandling Planverket i Drammen kommune Kommuneplanen Strategiske temaplaner Økonomiplanen Virksomhetsplaner Årsmeldingen Balansert målstyring Kommuneplanen Verdier Overordnede målsettinger Begrunnelse for en samordnet plan Planprosessen Mandat Hovedaktiviteter Nasjonale føringer - verdier Helhet og samhandling Demokrati og legitimitet Nærhet og trygghet Sterkere brukerrolle Faglighet og kvalitet Arbeid og helse KAPITTEL 1. BYSAMFUNNET 12 Kommunens rolle som tilrettelegger og samfunnsaktør. 12 Lokale utviklingstrekk og rammebetingelser Befolkningsutvikling Levekår Mangfold og inkludering status og utfordringer Tilknytning til arbeidslivet Bolig Universell utforming Folkehelse status og utfordringer Miljø og helse Fysisk aktivitet Ungdom og rus Sentralstimulerende stoffer Alkoholpolitiske retningslinjer Psykisk og somatisk helse i befolkningen Kultur og helse Dødelighet i befolkningen Bolig i et folkehelseperspektiv Bysamfunnet oppsummering og hovedutfordringer. 20 Mål for fokusområde bysamfunn Strategier for fokusområde bysamfunn KAPITTEL 2. BRUKERE 22 Kommunen som tjenesteleverandør Mangfold og inkludering status og utfordringer Brukere med sammensatte behov Brukermedvirkning Pasient- og brukerombud Avstanden mellom individets forutsetninger og samfunnets krav Inkluderende arbeidsliv Bomiljø Kultur og fritid Folkehelse status og utfordringer Forebygging og tidlig intervenering Barn og ungdom, 0-18 år Voksne år Voksne over 65 år Personer med demenssykdommer Helhetlig re/-habilitering Fysioterapitjenester Overgang fra soning til frihet Tjenesteutvikling og sammenhengen i helse- og sosialtjenesten Boligbehov Bolig i kombinasjon med helse- og sosialtjenester Det kommunale boligtilbudet Hovedutfordringene i det kommunale boligtilbudet Frivillige ressurser Lindrende behandling til pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid Samhandling status og utfordringer Store statlige reformer de siste årene Samarbeidsavtaler Samhandlingsprosjekter Fastlegenes rolle Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. 32 Individuell plan og koordinator Ansvarsgrupper Brukere - oppsummering og hovedutfordringer Mål for fokusområde brukere Strategier for fokusområde brukere KAPITTEL 3. ØKONOMI 36 Finansiering av helse- og sosialtjenester Status og utfordringer Finansiering og inntekter Statlige overføringer Andre finansielle bidrag Brukerbetaling Driftsutgifter Prioriteringer innen helse- og sosialtjenesten Driftsresultat Økonomi oppsummering og utfordringer Mål for fokusområde økonomi Strategier for fokusområde økonomi KAPITTEL 4. MEDARBEIDERE 42 Status og utfordringer Arbeidsgiverpolitikk Etnisk mangfold Helsefremmende arbeid Sykefravær Den lærende organisasjonen Rekruttering til helsefag IKT-kompetanse Arbeidstakere med psykiske lidelser Medarbeidere oppsummering og utfordringer Mål for fokusområde medarbeidere Strategier for fokusområde medarbeidere

4 Samordnet helse- og sosialplan - Drammen kommune 4 KAPITTEL 5. LÆRING OG FORNYELSE 46 FoU - definisjon Status i utviklingsarbeidet Regionalt FoU-senter Prosjekter Kompetanseutvikling Kompetanseutviklingsprosjektet Refleksjon som pedagogisk metode for å videreutvikle ansattes kompetanse Kvalitetsutvikling Ny teknologi (IKT) Ulike fagsystemer Elektronisk meldingsutveksling Mobile arbeidsstasjoner EQS Samhandling Økt spesialisering i kommunen og behov for ny kompetanse Interkommunalt samarbeid Fastlegetjenesten Helhetlig boligforvaltning Driftsavtale med Sykehuset Buskerud Fysioteket Helse og lys Læring og fornyelse oppsummering og utfordringer Mål for fokusområde læring og fornyelse Strategier for fokusområde læring og fornyelse Referanser: Liste over sentrale statlige dokumenter.. 53

5 5 Samordnet helse- og sosialplan - Drammen kommune FORORD Gjennom samordnet helse- og sosialplan for Drammen kommune er et bredt anlagt planarbeid innenfor helse- og sosialområdet fullført. Planen samordner planer for vanskeligstilte i boligmarkedet, for rusomsorg, for omsorg, for psykisk helse, og plan for habilitering- og rehabilitering. Planarbeidet bygger blant annet på nasjonale føringer og verdier som: Helhet og samhandling Demokrati og legitimitet Nærhet og trygghet Sterkere brukerrolle Faglighet og kvalitet Arbeid og helse Planen omhandler primært tjenesteområder med særlig behov for samordning, innenfor programområdene Helse (05), Pleie og omsorg (09) og Sosiale tjenester (13). Flere av disse tjenesteområdene har en klar sammenheng med, og overganger til, andre programområder, som derfor også indirekte er involvert i planen, blant annet gjelder dette programområde Barnehage (01), Oppvekst (02), Byutvikling (04), Kultur (06) og Grunnskole (12). Planprosessen har bygget på tre hovedaktiviteter: Brukermedvirkning, gjennom to store arbeidsverksteder Politisk forankring, gjennom tre egne temamøter for bystyrekomiteene Egne møter med sentrale, eksterne samarbeidspartnere Slik planen nå foreligger, inngår den i kommunens planhierarki som en strategisk temaplan, forankret i Kommuneplan Samordnet helse- og sosialplan angir retningsvalg og sentrale strategier for fagområdet. Gjennom økonomiplanarbeidet vil intensjonene i planen bli realisert, og senere operasjonalisert gjennom den enkelte virksomhets virksomhetsplan, fra og med Drammen 20. juni 2008, Nils Fr.Wisløff Rådmann Lars Bjerke Helse - og sosialdirektør

6 Samordnet helse- og sosialplan - Drammen kommune 6 SAMMENDRAG Om planens status Samordnet helse- og sosialplan er en strategisk temaplan. En slik plan skal treffe midt mellom kommuneplanen og de årlige økonomiplanene. Det betyr at de grunnleggende verdiene og føringene i kommuneplanen utdypes og gis tydeligere retning. I planen er det utformet langsiktige, overordnede målformuleringer, med et 15-års perspektiv. Det er disse som angir planens retning innen de ulike områdene. I tillegg inneholder planen konkrete strategiformuleringer. Disse er handlingsorienterte og har et 4-års perspektiv. Konkrete tiltak forutsettes formulert ved den årlige rullering av økonomiplanen og i virksomhetsplanene. Det er helse- og sosialdirektøren som har ansvar for å følge opp strategiene i økonomiplanarbeidet. Tiltakene skal innarbeides i virksomhetsplanene og følges opp i ledersamtalene helse- og sosialdirektøren har med virksomhetslederne. Framdrift og resultater vil bli rapportert gjennom tertialrapporteringen og årsmeldingen. Planens innhold Samordnet helse- og sosialplan består av et hoveddokument og en vedleggsdel. Hoveddokumentet er inndelt i en innledning og en kapitteldel. Innledningen beskriver planverket i Drammen kommune, nasjonale føringer, føringer i kommuneplanen og øvrige rammebetingelser. Selve planprosessen og mandatet for arbeidet er også omtalt. Kapitteldelen tar for seg de fem fokusområdene i kommunens styringssystem. I hvert av kapitlene beskrives status og utfordringer og det angis mål og strategier for de fem fokusområdene. Vedleggsdelen inneholder et statistikkhefte, med relevante nøkkeltall innenfor de ulike områdene som er omtalt i planen. Det er egne vedlegg for psykisk helse, demens og pasienter med uhelbredelig sykdom. I tillegg er det gjennom planprossessen utarbeidet veiledere innen habiltering og rehabilitering. Dette er Individuell plan (revidert), ansvarsgrupper (ny), sjekkliste for overganger for barn med funksjonsnedsettelse (ny), rehabilitering i institusjon og hjemmebasert rehabilitering (arbeidet pågår). BYSTYRETS BEHANDLING Samordnet helse- og sosialplan for Drammen kommune ble enstemmig vedtatt av bystyret 23. september Vedtak: 1. Handlingsplanen legges til grunn for videre utvikling av helse, sosial og omsorgstjenestene. 2. Tiltakene vurderes i forbindelse med den årlige rulleringen av økonomiplanen.

7 7 Samordnet helse- og sosialplan - Drammen kommune PLANVERKET I DRAMMEN KOMMUNE Planverket i Drammen kommune er hierarkisk oppbygd, med kommuneplan, strategiske temaplaner, økonomiplaner og virksomhetsplaner. Det skal være sammenheng og samsvar mellom de ulike nivåene i planverket. Kommuneplanen Alt planarbeid i kommunen bygger på kommuneplanen. Gjeldende kommuneplan ble vedtatt av bystyret 19. juni Kommuneplanen tar for seg de overordnede strategier som kommunen skal styres etter, i et 12-års perspektiv. Sentrale verdier i kommuneplanen er knyttet til blant annet bærekraftig utvikling, mangfold, kvaliteten på kommunens tjenester, velferd og individuell mestring, folkehelse og trygt bysamfunn. Strategiske temaplaner Det utarbeides strategiske temaplaner for ulike fagområder i kommunen. Samordnet helse- og sosialplan er et eksempel på dette. Slike planer har et overordnet, strategisk perspektiv, men går dypere enn kommuneplanen og angir retningsvalg og viktige strategier for fagområdet. Økonomiplanen Økonomiplanen er den overordnede operative delen av kommunens planhierarki. Det er gjennom økonomiplanen (som har et 4-års perspektiv) og gjennom årsbudsjettet at intensjonene i kommuneplanen og i strategiske temaplaner realiseres. Virksomhetsplaner Den økonomiplan bystyret vedtar i november er grunnlaget for utarbeidelse av virksomhetsplaner i den enkelte virksomhet for det kommende budsjettåret. Gjennom virksomhetsplanene operasjonaliseres bystyrets vedtak i konkrete tiltak i virksomhetene. Årsmeldingen Virksomhetene rapporterer til rådmannen gjennom tertialrapporteringen. Dette ligger til grunn for utarbeidelsen av kommunens årsmelding. Det skal være et tydelig samsvar mellom de ulike nivåene i planhierarkiet og det som framkommer i årsmeldingen. Balansert målstyring Drammen kommune benytter Balansert Målstyring (BMS) som strategisk styringsverktøy for å sikre at overordnede målsettinger forankres i hele organisasjonen. Gjennom BMS etterprøves organisasjonens evne til å realisere mål og strategier. Målsettingene i BMS inndeles etter følgende fokusområder, som er gjennomgående i planverket og som gjelder hele konsernet Drammen kommune: Bysamfunnet Brukere Medarbeidere Læring og fornyelse Økonomi

8 Samordnet helse- og sosialplan - Drammen kommune 8 STRATEGIEN I Kommuneplanen VERDIER Gjennom kommuneplanen har bystyret slått fast at Drammen skal være en inkluderende by. Drammenssamfunnet skal være til for og legges til rette for alle som bor her. Byens vel innbyggere, med alle ulike minoriteter, er hver for seg en del av Drammens kunnskapskapital. I Drammen skal vi ta denne kapitalen i bruk, til beste for den enkelte og for fellesskapet. Toleranse for forskjellighet skal være en kjerneverdi i byen, og rasisme og diskriminering skal ikke finne fotfeste her. Kommuneplanen uttrykker klart at kommunen har et grunnleggende ansvar for et godt tjenestetilbud til byens innbyggere. Det er spesielt viktig å sikre et nødvendig sikkerhetsnett for de av kommunens innbyggere som er spesielt utsatt og som har et erklært behov for et kommunalt tilbud. Om helse-, sosial- og omsorgstjenesten står det i kommuneplanen at disse skal bidra til å styrke enkeltmenneskers evne til å mestre eget liv. Til grunn for dette ligger et syn på det enkelte menneske, uansett alder og omsorgsbehov, som den fremste eksperten på eget liv og på hva som er viktig for ham eller henne. OVERORDNEDE MÅLSETTINGER Drammen skal ha et tjenestetilbud som i kvantitet og kvalitet er på nivå med sammenlignbare storbyer og nærliggende kommuner. Begrunnelse for en samordnet plan Gjennom samordnet helse- og sosialplan for Drammen kommune fullføres et bredt planarbeid innenfor helse-, sosial- og omsorgsområdet. Planen samordner boligsosial handlingsplan, ruspolitisk plan, omsorgsplan, plan for helhetlige habiliterings- og rehabiliteringstjenester og Handlingsplan for psykisk helse. Hver for seg er disse planene helt selvstendige, og har sin forankring i ulike statlige føringer. Når bystyrekomitéen allikevel har valgt en samordnet planprosess, begrunnes dette med at de fem selvstendige planene har overlappende utfordringer og at de omhandler de samme menneskene. En samordnet behandling har gjort det enklere å se den helhet alle planene inngår i. Det er også nødvendig å påpeke at samhandling med statlige instanser,

9 9 Samordnet helse- og sosialplan - Drammen kommune KORTFORM som Buf-etat, NAV, Husbanken og helseforetakene, har vært helt en nødvendig forutsetning for å utvikle en helhetlig politikk for helse- og omsorgsområdet. Dette har også talt for en samordnet politisk saksbehandling. Planprosessen Bystyrekomitéen for helse, sosial og omsorg vedtok i sitt møte 4. desember 2007 en samordnet planleggingsprosess for følgende hovedtemaer: boliger til vanskeligstilte, rusomsorg, omsorg, habilitering - og rehabilitering samt psykisk helse. MANDAT Det ble slått fast at prosessen skulle følge opp de lokale og nasjonale føringene og bygge på nødvendig analysegrunnlag for en periode på inntil 15 år. Det ble forutsatt at arbeidet skulle munne ut i ett dokument som slår fast mål og strategiske tiltak for en periode på 4 år ( ), med 4-årig rullering. HOVEDAKTIVITETER Planprosessen har inneholdt tre hovedaktiviteter: Brukermedvirkning Det ble i løpet av vinteren arrangert to store arbeidsverksteder med bred brukerdeltakelse. I verkstedene drøftet brukere og fagpersoner et utvalg problemstillinger knyttet til de fem områdene. Arbeidsverkstedene har hver for seg tatt for seg samfunnsperspektivet og brukerperspektivet. Politisk forankring Det har vært arrangert tre egne temamøter for bystyrekomitéen, hvor bystyrets øvrige medlemmer også har vært invitert. Temamøtene har hver for seg tatt for seg samfunnsperspektivet, brukerperspektivet og økonomiperspektivet. Rådmannen utarbeidet drøftingsnotater som ble sendt ut på forhånd til hvert av disse temamøtene. Drøftingsnotatene har vært basert på nasjonale og lokale føringer, statistikk, samt det som kom frem i arbeidsverkstedene. Hensikten med drøftingsnotatene har vært å synliggjøre det politiske handlingsrommet, peke på utfordringer og belyse mulig ambisjonsnivå.

10 Samordnet helse- og sosialplan - Drammen kommune 10 Samarbeid med eksterne samarbeidspartnere Rådmannen har hatt egne møter med sentrale eksterne samarbeidspartnere for å informere om arbeidet etter hvert som dette har utviklet seg, og for å få innspill og drøfte felles utfordringer. Nasjonale føringer - verdier Kildehenvisningen gir en oversikt over statlige dokumenter med føringer og verdier som ligger til grunn for samordnet helse- og sosialplan. Se siste side i plandokumentet. Nasjonal helseplan ( ) gir et samlet bilde av hvordan de ulike deler av helsetjenesten henger sammen og er avhengige av hverandre, for at pasienten skal få et godt tilbud. De seks bærebjelkene i Nasjonal helseplan dekker de gjennomgående verdiene som er felles for de statlige føringene på helse- og sosialområdet: HELHET OG SAMHANDLING Norsk helsevesen er relativt fragmentert, sett fra et brukersynspunkt. Det er en utfordring i moderne helseplanlegging å se brukeren som et helt menneske. Det er også en utfordring å sikre alle overganger mellom ulike deler av helse- og sosialtjenesten. Samhandling er et viktig strategisk virkemiddel for å sikre et inkluderende og helsefremmende samfunn. Både den statlige spesialisthelsetjenesten og de kommunale tjenestene har fått økte utfordringer og oppgaver de siste årene. Utfordringene er særlig knyttet til pasienter som trenger langvarig oppfølging og samordning, både mellom interne tjenesteområder og mellom forvaltningsnivåene. Manglende helhetstenkning kommer gjerne til uttrykk når aktører skyver egne ansvarsområder over på andre, i stedet for å samarbeide om gode løsninger som tjener brukerne. Samhandling har ikke den posisjon i det samlede helsetjenestesystemet som hensynet til brukerne tilsier. Å endre dette er derfor sentralt, for å oppnå en sammenhengende og sømløs tjenestekjede. Drammen kommune har gjennom Geriatriløftet utviklet et samarbeid mellom Drammen kommune, Høgskolen i Buskerud og Sykehuset Buskerud HF. Geriatriløftet har bidratt til økt kompetanse og konkrete samhandlingstiltak som skal videreutvikles. DEMOKRATI OG LEGITIMITET Sykehusreformen, fastlegereformen, opptrappingsplanen for psykisk helse, rusreformen og HVPU-reformen er viktige helsereformer som er gjennomført de siste årene. Helse- og sosialtjenesten skal være politisk styrt og profesjonelt drevet. Målet er at helse- og sosialtjenesten skal være preget av åpenhet og medvirkning, og gjennom dette bygge tillit og legitimitet i befolkningen. NÆRHET OG TRYGGHET Hele befolkningen skal ha likeverdig tilgang på helse- og sosialtjenester, uavhengig av hvor de bor og med respekt for det enkelte individ. Norge er et mangfoldig samfunn. Mangfoldet utgjøres ikke bare av ulike etniske grupper, men også av mennesker med ulik tro, ulik seksuell legning og ulikt funksjonsnivå. Et inkluderende samfunn har plass til alle. Mangfold og inkludering er derfor sentrale verdier for opplevelse av nærhet og trygghet i helse- og sosialtjenesten. STERKERE BRUKERROLLE Medvirkning for den enkelte bruker i utformingen av et helhetlig tilbud er et overordnet mål. Brukerne må ha kunnskap om tjenestene for å kunne medvirke og påvirke. Større åpenhet om tjenestenes innhold og kvalitet må stå sentralt i tjenesteutviklingen. Brukerne og deres pårørende er eksperter på egen situasjon og egen mestring. Denne ressursen kan benyttes bedre i behandling og rehabilitering av den enkelte pasient, men er også helt nødvendig i videre utvikling av helse- og sosialtjenestene. Medvirkningen skal være basert på prinsippet om likeverd. Dette vil skape større grad av nærhet til beslutningene og gi trygghet for brukerne i forhold til hvordan et tilbud utformes. En sterkere brukerrolle vil også gi større legitimitet til beslutninger som fattes.

11 11 Samordnet helse- og sosialplan - Drammen kommune FAGLIGHET OG KVALITET Fagene og fagfolkene er helse- og sosialtjenestens grunnmur og verdiskapere. Fagmiljøene har et viktig ansvar for å bidra til å erverve og innføre ny kunnskap. Undersøkelser viser at feil skjer, og at mange feil har alvorlige følger for brukerne. Det er etablert systemer for læring av slike feil, slik at de ikke gjentar seg. Disse systemene skal understøtte utviklingen av en helse- og sosialtjeneste som har et sterkt fokus på læring og fornyelse. Fagfolkene står i en virkelighet hvor brukernes forventninger, kunnskapens muligheter, etiske grunnverdier og økonomiske og faglige prioriteringer møtes. Prioriteringsutfordringene er krevende og kompliserte, og må løses med deltakelse fra fagmiljøene og brukerorganisasjonene. ARBEID OG HELSE Deltakelse i arbeidslivet er en sentral verdi i vårt samfunn. Det er derfor allmenn politisk enighet om målet om å få flest mulig ut i arbeid. Dette gjelder også folk fra etniske minoriteter og personer med ulike funksjonshemminger. Ulike tiltak er derfor rettet inn mot å senke terskelen til arbeidslivet. Mestring, selvtillit og selvrealisering er i stor grad knyttet til arbeid. Tilrettelagte arbeidstiltak, der den enkeltes restarbeidsevne hentes frem, er et sentralt virkemiddel for å få mennesker tilbake i arbeid. Noen har, på grunn av langvarig funksjonssvikt redusert mulighet for deltakelse i arbeidslivet. For disse er andre sysselsettingstiltak som dagsentervirksomhet, aktiviteter, kurs og sosiale møteplasser viktige arenaer for å føle tilhørighet og oppleve mestring. Arbeidsdeltakelse er dessuten helsefremmende. Flere undersøkelser har vist sammenheng mellom arbeidsledighet og økt sykelighet. Bak arbeidslinja ligger forskjellige motiver. Økt produksjon og verdiskaping i samfunnet er et mål i seg selv. På samme vis vil høyere sysselsetting føre til at flere livnærer seg ved arbeidsinntekt. Dette gir igjen lavere trygdeutgifter og økte skatteinntekter for det offentlige. Økt arbeidsdeltakelse gir dessuten økt livsinntekt for den enkelte det gjelder. Ikke minst vil dette vise seg i form av opparbeidede pensjonsrettigheter. FOKUSOMRÅDENE: BYSAMFUNNET BRUKERE ØKONOMI MEDARBEIDERE LÆRING OG FORNYELSE

12 Samordnet helse- og sosialplan - Drammen kommune 12 KAPITTEL 1. BYSAMFUNNET Kommunens rolle som tilrettelegger og samfunnsaktør Drammen er et mangfoldig samfunn som omfatter innbyggere med ulikt funksjonsnivå og ulik etnisk bakgrunn. Bystyret har gjennom kommuneplanen slått fast at Drammen skal være en inkluderende og trygg by for innbyggerne. I et samfunnsperspektiv innebærer dette blant annet at kommuneorganisasjonen som tilrettelegger, samarbeidspartner og samfunnsaktør må preges av inkluderende holdninger og adferd. Blant annet er kommunen en sentral premissleverandør i forhold til de fysiske rammene omkring tilværelsen, slik at flest mulig opplever bevegelsesfrihet og mestring, blant annet gjennom universell utforming av offentlige arealer og i boligtilbudet. Levekår, herunder oppvekstvilkår, utdanningstilbud, tilknytning til arbeidslivet, boligsituasjon, og muligheter for generell livsutfoldelse, påvirker folkehelsen. En rekke av disse faktorene kan påvirkes direkte eller indirekte av kommuneorganisasjonen.

13 13 Samordnet helse- og sosialplan - Drammen kommune Lokale utviklingstrekk og rammebetingelser BEFOLKNINGSUTVIKLING Drammen kommune har et overordnet mål om å legge til rette for en årlig folketallsvekst på 1,5 prosent. I perioden 1. januar 2000 til 1. januar 2008 har folketilveksten i byen vært på innbyggere, noe som tilsvarer nær 1,3 prosent i snitt. Veksten har vært tiltagende, og i 2007 er det registrert nye drammensere. Innbyggertilveksten siste år var dermed 2,4 prosent. Tabell for befolkningsutviklingen i Drammen Størst er økningen blant gruppen 16 til 66 år (11,8 prosent). Dernest følger barn i grunnskolealder (10,8 prosent). Barn i førskolealder har økt med 9,6 prosent, mens gruppen 67 + er redusert med 0,4 prosent i løpet av de siste åtte årene. Gruppen 67 + viste markant nedgang med 3,4 prosent fra 2000 til 2004, men har fra 2004 til 2008 økt med 3,1 prosent igjen.

14 Kommuneplan for Drammen Andelen av Drammens befolkning med innvandrerbakgrunn øker. Ved inngangen til 2007 var det registrert personer med innvandringsbakgrunn i byen. Dette utgjorde 18,3 prosent av det samlede folketallet. Andelen med vestlig bakgrunn holdt seg stabil, mens gruppen med bakgrunn fra ikke-vestlige land viste sterk vekst. Andel personer med innvandrerbakgrunn i Drammen, fordelt på aldersgrupper ASSS 2006 Drammen 2004 Drammen 2006 Gjsn. Buskerud 2006 Gjsn. landet u/oslo 2006 Andel innvandrerbefolkning Andel innvandrerbefolkning 0-5 år Andel innvandrerbefolkning 0-16 år Minoritetsbefolkningen i Drammen er en ung befolkning i den forstand at de utgjør en større prosentvis andel blant innbyggere fra 0 til 39 år enn ellers (om lag 24,5 prosent, mot om lag 11,5 prosent av befolkningen fra 40 år og eldre). Av dette kan man slutte at andelen innbyggere med minoritetsbakgrunn vil øke i årene som kommer. LEVEKÅR Levekårsstatistikk viser at kommunen står overfor betydelige utfordringer, som i stor grad berører Drammen kommune som samfunnsaktør innen helse- og sosialområdet. Utfordringene knytter seg både til den generelle folkehelsen, utdanningsnivået, grad av tilknytning til arbeidslivet og til boligmarkedet. Diagrammet under viser levekårsindeksen for landets 10 mest folkerike kommuner (ASSS-kommunene) Lav indeks indikerer gode levekår, høy indeks dårligere levekår.

15 15 Kommuneplan for Drammen Mangfold og inkludering status og utfordringer I et inkluderende samfunn er det tilrettelagt for bred deltakelse på alle samfunnsarenaer, i barnehagene, på skolene, i arbeidslivet og i frivillig organisasjonsliv. Den generelle levekårsstatistikken for Drammen viser at en del av befolkningen har særlige utfordringer i forhold til deltakelse i samfunnet. Levekårsstatistikken viser at levekårene varierer mellom bydelene, og Konnerud peker seg ut som den bydelen i Drammen som har best levekår. Generelt er det registrert dårligst levekår i sentrum og sentrumsnære områder. TILKNYTNING TIL ARBEIDSLIVET Arbeidsledighet Drammen har, i likhet med resten av landet, relativt lav arbeidsledighet (i 2008). Personer med innvandrerbakgrunn eller ulike typer funksjonshemming har imidlertid lavere arbeidsdeltakelse enn gjennomsnittet i befolkningen, og Drammen har høyest arbeidsledighetsindeks blant de 10 største kommunene i Norge (ASSS-kommunene). Diagrammet under viser arbeidsledighetsindeksen for landets 10 mest folkerike kommuner Indeksen må ikke forveksles med andel arbeidsledige, i prosent. Drammen har også en større andel som mottar yrkesrettet attføring enn ASSS-kommunene. Andelen innbyggere som mottar uføretrygd eller overgangsstønad skiller seg ikke ut på samme måte. Innbyggere på arbeidsmarkedstiltak På nasjonalt nivå lever en tredjedel av befolkningen i alderen år på trygd. I Buskerud utgjør dette cirka innbyggere, og i Drammen cirka innbyggere. En oversikt viser at om lag 500 av disse er på ulike former for tiltak. Sosialhjelp Med hensyn til andelen innbyggere som mottar sosialhjelp ligger Drammen øverst på statistikken, sammen med Oslo og Fredrikstad. Drammen har også en høy andel sosialhjelpsmottakere i forhold til sammenlignbare kommuner, på tross av at det nå er stor tilgang på arbeidsplasser. Det er likevel verd å merke seg en nedgang i andel sosialhjelpsmottakere på 8,5 prosent fra 2006 til 2007.

16 Samordnet helse- og sosialplan - Drammen kommune 16 Fattigdom Andelen fattige i Norge varierer mellom og , avhengig av om definisjonen av fattigdom er 50 eller 60 prosent av medianinntekten (midterste inntekten i befolkningen etter at en har sortert inntektene etter størrelse). Av disse er det henholdsvis eller barn. Handlingsplan mot fattigdom for Drammen kommune, vedtatt av bystyret i juni 2007 omfatter langsiktig, systematisk og målrettet innsats for å bekjempe fattigdom. Målrettede tiltak og videreutvikling av universelle velferdsordninger kan bidra til å forebygge fattigdom og hjelpe personer ut av fattigdom. Tiltak for å få folk i arbeid, tiltak for å sikre rimelig inntekt og tiltak for å sikre sosial inkludering av barn og unge er de tre viktigste strategiene i handlingsplanen. Ungdom som ikke fullfører videregående skole Det er et foruroligende stort antall ungdom som ikke fullfører videregående skole. Det er imidlertid vanskelig å tallfeste hvor mange dette dreier seg om. Flere av de som slutter har i realiteten bare har et opphold, og kommer senere tilbake og fullfører utdannelsen. BOLIG Tilknytningen til arbeidslivet og fattigdomsproblemene blant Drammens voksne befolkning speiler seg også i boligsituasjonen, og mange sliter med å skaffe seg en egen, egnet bolig. Det er en utfordring å utvikle et boligtilbud som legger bedre til rette for integrering av økonomisk vanskeligstilte i boligmarkedet. Dette gjelder både bedre tilgang på rimelige utleieboliger i det åpne marked, og et kommunalt boligsosialt tilbud som fordeler seg bedre på bydelene. I dag er det kommunale boligtilbudet konsentrert i bydelene Austad/Fjell, Strømsø, Åssiden og Bragernes, i områder hvor boligprisene ellers er lave. Rusavhengige og personer med psykiske lidelser representerer en gruppe innbyggere som har særlige utfordringer i forhold til det å bo. Erfaringer viser at det er skepsis til å få naboer med rusavhengighet og psykiske lidelser i nærmiljøene. UNIVERSELL UTFORMING Det er en positiv utvikling i byen med hensyn til at universell utforming nå legges til grunn som et hovedprinsipp i de offentlige byrom. I boligtilbudet, og i forhold til tilgjengelighet på arbeidsplassene, og i blant annet handels- og servicenæringen har bysamfunnet ennå betydelige utfordringer, med hensyn til tilgjengelighet og bevegelsesfrihet. Odelstinget har nylig vedtatt en diskriminerings- og tilgjengelighetslov. Formålet er blant annet å sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne. Loven innebærer at både offentlig og privat virksomhet får et tydelig ansvar for å tilrettelegge de fysiske forholdene i bygninger og på arealer som skal være tilgjengelige for allmennheten, etter prinsippet om universell utforming.

17 17 Samordnet helse- og sosialplan - Drammen kommune Folkehelse status og utfordringer Viktige helseforebyggende tiltak skjer også utenfor kommunens kjernevirksomhet, men kommunen har likevel ofte en viktig rolle som tilrettelegger for andre samfunnsaktører. Folkehelsearbeidet må derfor forankres både i offentlig og privat virksomhet, samt det frivillige organisasjonsliv. Utfordringene i drammenssamfunnet krever tverrfaglig og tverrsektoriell tilnærming, og et nært og konstruktivt samarbeid mellom Drammen kommune og de øvrige samfunnsaktørene. MILJØ OG HELSE. Sammenlignet med den industrielle perioden i Drammen kommune har aldri luftkvaliteten vært så god som nå. Statlige myndigheter fastsetter grenseverdier for lokal luftkvalitet, og gir kommunene strenge grenser som skal overholdes. I Drammen er det en utfordring å klare grensene for svevestøv (PM10, støv mindre enn 10 mikrometer) gjeldende fra Også luftkvaliteten med hensyn til nitrogendioksid (årsmiddel) er en utfordring. Grensen gjøres gjeldende fra Det er forurensning fra vegtrafikken som er hovedkilden til at grensene overskrides. I samarbeid med Drammen kommune og Statens vegvesen er det laget en tiltaksplan for reduksjon av svevestøvet. Det er gjennomført til dels omfattende tiltak med skjerming av boliger mot støy fra vegtrafikken i Drammen. Fortsatt gjenstår enkelte områder hvor biltrafikken og støynivået kan medføre helsemessige ulemper. Dette gjelder boliger langs de mest trafikkerte gatene. Drammen har også utfordringer med hensyn til fortetting med boliger i sentrum og støy fra underholdning og tekniske installasjoner. Denne utfordringen løses i samarbeid mellom byplan og helse. Drammen kommunes innsats for å rense utslipp til elva og fjorden gir resultater. Badevannet i Drammenselva og fjorden er nå av tilfredsstillende kvalitet. Det er kun i korte perioder med mye nedbør man kan oppleve dårlig vannkvalitet. Det jobbes aktivt med å oppdage ulovlige utslipp og feilkoblinger. Denne jobben utføres av VA(Virksomhet for Vann og avløp). Sammensetningen av bergartene i Drammen medfører at det enkelte steder er en utfordring med hensyn til stråling i form av radon. Nivåene inne i bolighus kan variere mye selv om husene ligger på samme type bergart. Årsaken til dette er blant annet bygningstekniske forskjeller, herunder tetting mot grunnen og ventilasjon. Utfordringen søkes løst gjennom samarbeid mellom byplan og helse samt tilbud om måling av radon, og råd og veiledning til de som bor i utsatte områder. FYSISK AKTIVITET Fysisk aktivitet er generelt helsefremmende. Forskning viser at det er stor forskjell på hvor aktive norske 9- og 15-åringer er. Over 90 prosent av 9-årige gutter og 75 prosent av 9-årige jenter er aktive. Aktivitetsnivået går drastisk ned når barna kommer i tenårene. Bare halvparten av 15-åringene har et aktivitetsnivå som er i tråd med anbefalingene om en times aktivitet per dag. Det er 87 idrettslag i Drammen. Diagrammene under viser hvordan over medlemmer av idrettslag i Drammen fordeler seg, etter kjønn og alder. Hver sjette drammenser er dermed medlem av et idrettslag. Vær oppmerksom på ulik skalering av antall medlemmer i de to diagrammene under! Vi ser av diagrammene at allerede ved 6-12 års alder er nesten dobbelt så mange gutter som jenter med i organisert idrett i Drammen. Ved års alder er forskjellen redusert, men øker igjen betydelig for voksne kvinner og menn over 20 år.

18 Samordnet helse- og sosialplan - Drammen kommune 18 Større grad av fysisk aktivitet blant de som er inaktive antas å ville gi utslag på levekårsindeksen på sikt. Blant annet øker forekomsten av overvekt i de fleste aldersgrupper i Norge. Overvekt øker risikoen for en rekke plager og sykdommer. Forskning viser at sykdomsrisikoen er betydelig redusert hos personer som er i god fysisk form, selv om de er overvektige. Kommunens temaplan for idrett og fysisk aktivitet rulleres i 2008/09. Denne planen vil konkretisere kommunens strategier for idrett og fysisk aktivitet, i et folkehelseperspektiv. UNGDOM OG RUS En nasjonal ungdomsundersøkelse i 2007 viser en betydelig nedgang fra 1999 i antall ungdommer som røyker, både for gutter og jenter. Snusbruken øker svakt, og mest blant jenter. Kartlegging av ungdommens alkoholvaner viser at forbruket av ren alkohol har økt med prosent i løpet av relativt få år. I gjennomsnitt drikker norsk ungdom i alderen år nesten 5 liter ren alkohol per år. I 2007 oppgir 42,2 prosent av ungdommene at de har brukt alkohol, mens 8,3 prosent sier at de har vært synlig beruset. Det nasjonale forbruksmønsteret for cannabis og partydop har vist en moderat tilbakegang i løpet av de siste årene. I 2007 svarte 11 prosent av ungdom i alderen år at de hadde prøvd cannabis noen ganger. Tilsvarende oppgir 2 prosent å ha brukt hasj, 2 prosent har brukt valium eller lignende, mens resultater for amfetamin, GHB, kokain eller ecstasy hver for seg viser at i underkant av 1 prosent av ungdommene har brukt dette. SENTRALSTIMULERENDE STOFFER I Norges befolkning som helhet er det en økning i bruk av sentralstimulerende stoffer som amfetamin og metamfetamin. Det er bruken av metamfetamin som øker desidert mest. Bruken av andre stoffer er enten stabil eller redusert. Samtidig viser statistikken en viss nedgang i narkotikarelatert kriminalitet. Utfordringene synes likevel store i forhold til narkotikarelaterte vegtrafikksaker og den registrerte økningen i bruk av sentralstimulerende stoffer som amfetamin og metamfetamin. ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER Kommunen regulerer tilgangen på alkohol gjennom alkoholpolitiske retningslinjer. De alkoholpolitiske retningslinjene har som formål å skape forutsigbarhet for aktørene i salgs- og skjenkenæringen, samt legge til rette for at alkoholomsetningen kan foregå innenfor forsvarlige rammer. Forskning viser at det er en sammenheng mellom tilgangen på alkohol, og alkoholkonsum. I henhold til politiets erfaringer, vil redusert tilgang på alkohol bidra til å øke tryggheten for befolkningen i Drammen ved at vold og kriminalitet reduseres. PSYKISK OG SOMATISK HELSE I BEFOLKNINGEN Over halvparten av voksne har en sykdom eller skade. Til tross for sykdom, helseplager og funksjonsproblemer sier 8 av 10 at de har god helse. Siden midten av 1980-tallet er det færre eldre som har funksjonsvansker og helsen til godt voksne menn har bedret seg. En del sykdommer øker i utbredelse. Det gjelder i hovedsak muskelog skjelettlidelser, noen kreftformer, og psykisk betingede plager, særlig blant unge. De nevnte lidelsene er blant hovedårsakene til sykefravær og senere uføretrygding blant arbeidstakere. (Kilde SSB) Forskning viser at det er overhyppighet av både somatiske og psykiske lidelser blant mennesker som ikke deltar i arbeidslivet og som ikke har andre velfungerende sosial nettverk. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at befolkningen i Drammen siden 2000 har hatt en økning i antall liggedøgn ved somatiske sykehus. Innbyggerne i Drammen kommune har nå flere liggedøgn ved somatiske sykehus enn landsgjennomsnittet. Rundt halvparten av befolkningen i Norge får en psykisk lidelse i løpet av livet. Psykiske plager kan være alt fra lettere depresjoner og uro, til alvorlige psykoser som fører til at en mister kontakt med virkeligheten. Psykiske lidelser utgjør cirka 18 prosent av sykmeldingene hos kvinner og 16 prosent hos menn. En ny rapport fra Sintef Helse 2008 Evaluering av tilgjengelighet av tjenester for barn og unge med psykiske problemer, viser at forekomsten av psykiske problemer hos barn og unge som er i kontakt med helsesøster har økt fra 7 til 9 prosent fra 2004 til prosent av ungdommene som oppsøker helsesøster oppgir at de sliter med psykiske helseproblemer og 79 prosent av alle barn som mottar tiltak fra PPT har psykiske vansker. Rapporten påpeker betydningen av tilgjengelige lavterskeltilbud.

19 19 Samordnet helse- og sosialplan - Drammen kommune En stor andel av flyktninger sliter med senvirkninger av krig, flukt, tortur og fengsling, og det er bred enighet om at underforbruket av psykiske helsetjenester blant disse er stort. De siste ti årene har den største økningen av tjenestemottakere i pleie- og omsorgstjenesten vært personer under 67 år. Fra år 2020 vil tallet på eldre over 80 år øke kraftig. Behovsvekst som følge av et økende antall eldre krever utbygging av kapasitet og økt kompetanse på aldring, med spesielt fokus på demens og sammensatte lidelser. Utfordringenes omfang må likevel ses i lys av at den nye eldregenerasjonen har bedre helse og mer ressurser i form av høyere utdanning og bedre økonomi å møte og mestre alderdommen med. KULTUR OG HELSE Det frivillige organisasjonsliv yter i dag en innsats som har stor positiv betydning for folkehelsen. Dette gjelder både de som drar nytte av innsatsen og de som engasjerer seg direkte i en eller annen organisasjon. Organisasjonene spiller en rolle som nettverksbyggere, men også som en arena for kompetanseutvikling og engasjement. I tillegg til byens 87 idrettslag og 6 skolekorps, er det i Drammen registrert til sammen 54 barne- og ungdomsorganisasjoner. Byen har i tillegg 3 amatørkorps og en rekke sangkor for voksne. Det er registrert cirka 25 foreninger for innbyggere med innvandrerbakgrunn i Drammen, i tillegg til cirka 45 foreninger i Buskerud. DØDELIGHET I BEFOLKNINGEN Dødelighetsindeksen vist under er en annen av flere indikatorer for å vurdere og sammenligne folkehelsesituasjonen, innenfor ett eller flere geografiske områder. Dødelighetsindeksen i Drammen er høy, sammenlignet med ASSS-kommunene, og understreker sammen med en relativt sett lav tilknytning til arbeidslivet at folkehelsesituasjonen i Drammen er en utfordring, sett i et samfunnsperspektiv. Økningen i registrerte alkoholrelaterte skader og dødsfall ved Sykehuset Buskerud understreker dette. Statistikken viser også at forventet levealder for kvinner og menn har økt i Drammen, fra 2004 til Forventet levealder lå i 2006 på nivå med Buskerud, men noe lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene og landet for øvrig. BOLIG I ET FOLKEHELSEPERSPEKTIV En vesentlig faktor for folkehelsen er at alle har et trygt og godt sted å bo. Boligmarkedet i Drammen er i sterk vekst, og det er sentraltbeliggende blokkleiligheter av høy standard som dominerer bybildet. Samtidig er det langt mellom nye boligprosjekter med en utpreget sosial profil. Terskelen for å skaffe seg egen bolig er derfor er

20 Samordnet helse- og sosialplan - Drammen kommune 20 relativt høy for husstander med lav inntekt. Presset for å skaffe seg kommunal bolig er derfor større enn de fleste andre steder i landet, slik figuren under viser: Bysamfunnet oppsummering og hovedutfordringer Drammen kommune har en stor utfordring i det å utløse både egne ressurser og ressurser hos andre samfunnsaktører innen helse, utdanning, arbeidsliv og boligutvikling, til beste for innbyggernes levekår og folkehelse. En viktig utfordring er også å realisere de betydelige ressurser som finnes i de frivillige organisasjonene. Det ligger også en betydelig utfordring i det å tilrettelegge et boligtilbud med en sterkere sosial profil i et bredt utvalg av bydelene, som vil gjøre flere selvhjulpne i boligmarkedet og dempe behovet for å søke kommunal bolig. Slik tilrettelegging vil åpne for at en større andel innbyggere med sammensatte hjelpebehov kan gis høyere prioritet i den boligsosiale køen. Mål for fokusområde bysamfunn Drammen er en by: preget av inkluderende holdninger og adferd i befolkningen preget av gode levekår, som fremmer folkehelsen preget av trygghet, samfunnsengasjement og livsutfoldelse der de fysiske rammene omkring livet gir muligheter for bevegelsesfrihet og mestringsfølelse for alle Strategier for fokusområde bysamfunn For å skape engasjement, og styrke den enkelte innbyggeres ansvar, skal det i 2009 og 2011 tilrettelegges for verdiseminarer, med tema mangfold og inkludering i bydelene. Møtene skal arrangeres i samarbeid med det frivillige organisasjonsliv i drammenssamfunnet. Med formål å legge bedre til rette for frivillig innsats i arbeidet for å fremme et inkluderende samfunn og styrke folkehelsen i drammenssamfunnet, skal det inngås partnerskapsavtaler mellom kommunen og frivillige organisasjoner. Sosialhjelpsmottakere skal formidles inn i varige arbeidsforhold, meningsfull aktivitet, eller utdanning. Universell utforming skal være et overordnet prinsipp i all planlegging som skjer med basis i politiske vedtak. Mål om universell utforming skal tas med i overordnede planer og utvikles og konkretiseres i økonomiplanarbeidet og gjennom virksomhetsplanene. Bystyret skal forelegges en konkret strategi for etablering av et mer variert boligtilbud med en sterkere sosial profil i et bredt utvalg av bydelene i løpet av Det forutsettes at boligene skal være selvfinansierende, og tilbys økonomisk vanskeligstilte husstander og husstander i etableringsfasen, etter kriterier fastsatt av bystyret. Universell utforming legges til grunn. Bystyret skal forelegges en konkret strategi for en bedre geografisk spredning av det kommunale utvalget av sosialboliger i løpet av våren I saken skal behov og muligheter for universell utforming av et bredere utvalg av den kommunale boligmassen belyses.

21 21 Samordnet helse- og sosialplan - Drammen kommune

22 Samordnet helse- og sosialplan - Drammen kommune 22 KAPITTEL 2. BRUKERE Kommunen som tjenesteleverandør Dette kapitlet omhandler kommunen som tjenesteleverandør og setter fokus på de ulike brukergrupper som har rett til kommunale tjenester og på hvordan kommunen leverer disse. Helse -og sosialområdet representerer et bredt spekter av tjenester, som er rettet mot en betydelig andel av innbyggerne. Flere av disse er brukere av tjenester fra flere av virksomhetene, og dette understreker behovet for et sømløst tjenestetilbud for den enkelte. Mangfold og inkludering status og utfordringer Mangfold og inkludering i et brukerperspektiv dreier seg om hvilke holdninger kommunen som tjenesteprodusent har til mennesker med innvandrerbakgrunn, ulike funksjonstap, sykdom og/eller vansker og den kunnskap organisasjonen besitter for å være en god leverandør av tjenester til hele befolkningen. BRUKERE MED SAMMENSATTE BEHOV En stor del av brukerne i målgruppen for denne handlingsplanen har sammensatte behov. Det kan være behov knyttet til bolig og bistand fra ulike helse, omsorgs- og sosiale tjenester, for at brukerne skal kunne bo i sitt eget hjem med god livskvalitet. Drammen kommune skal møte disse brukerne med respekt og det må tas hensyn til den enkeltes integritet og ressurser. Kommunen må ha et tydelig fokus på å legge til rette for mestring, aktiv deltakelse og opplevelse. BRUKERMEDVIRKNING Den enkelte bruker er ekspert på eget liv og kan selv definere hva som gir livskvalitet. Brukerne kan medvirke på systemnivå gjennom deltakelse i brukerråd eller planprosesser for å kunne påvirke utviklingen av kommunens tjenester. De kan også medvirke på individnivå for å få økt innflytelse i beslutningsprosesser som angår egen livssituasjon. Reell brukermedvirkning, både på individ- og systemnivå, er fortsatt en relativt ubrukt ressurs. Brukermedvirkning innebærer at tjenestene tilpasses brukeren og ikke omvendt.

23 23 Samordnet helse- og sosialplan - Drammen kommune PASIENT- OG BRUKEROMBUD Stortinget vedtok våren 2008 at pasientombudsordningen skal utvides til å gjelde også den kommunale helse- og sosialtjenesten. Utvidelsen av ombudsordningen kommer som en følge av kommunenes økende ansvar for å yte helse- og sosialtjenester og behovet for å styrke pasientenes og brukernes selvbestemmelse. AVSTANDEN MELLOM INDIVIDETS FORUTSETNINGER OG SAMFUNNETS KRAV For alle gruppene av vanskeligstilte kan GAP-modellen (under) brukes til å illustrere hvilke utfordringer vi står overfor i et mangfolds- og inkluderingsperspektiv. Jo mindre gapet er mellom individets forutsetninger og samfunnets krav, jo mer vellykket vil integreringen kunne være for den enkelte. Flere vil kunne delta, både i et utdanningsforløp, i yrkeslivet, i bomiljøet, på kultur- og fritidsarenaer og andre arenaer ved bedre tilrettelegging enn i dag. Funksjonshemning - gap-modell Situasjon Funksjonshemning Utfordringen er å endre Samfunnets krav Individets forutsetninger??????????????????? Utfordringen er å styrke Kilde: St. meld. nr. 40 ( ) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer. INKLUDERENDE ARBEIDSLIV Intensjonsavtalen mellom regjeringen og partene i arbeidslivet om et mer inkluderende arbeidsliv (IA) har som mål blant annet å rekruttere marginaliserte grupper til arbeidslivet og å bidra til at arbeidstakere som står i fare for å falle ut av arbeidslivet forblir i jobb. Samtidig fører økte krav om effektivitet og resultater, endringer og høyt tempo, til at mange faller ut av det samme arbeidslivet.

24 Samordnet helse- og sosialplan - Drammen kommune 24 BOMILJØ De hjemmebaserte tjenestene må så langt det er mulig være innrettet mot å sikre at brukerne får riktig hjelp uten å måtte bytte bolig. Dette forutsetter imidlertid også at boligen holder livsløpsstandard, at den er tilpasset brukerens behov og at brukeren har nødvendige hjelpemidler. De nye boligkompleksene i byen er godt egnet for å etablere heldøgnstjenester, fremfor å etablere flere og nye kommunale boligtilbud for innbyggere med behov for bistand. Dette forutsetter at tjenestene er innrettet etter LEON-prinsippet hvor tjenestene har tilstrekkelig kapasitet i alle trinnene i tiltakskjeden. KULTUR OG FRITID Drammen kommune har endret den tidligere støttekontaktordningen til Fritid med bistand. Den nye ordningen vil tre i kraft fra og består av tre hovedtiltak: Et individuelt tilbud i samarbeid med frivillige organisasjoner Deltakelse i et gruppebasert tilbud (aktivitetsgruppe) Individuell støttekontakt Fritid med bistand går ut på å hjelpe mennesker med ulike bistandsbehov inn i fritidsaktiviteter. Det etableres en bestiller-/utførermodell hvor Senter for oppvekst (for de under 18 år) og Kontor for tjenestetildeling (for de over 18 år) er bestillere. Kulturvirksomheten er utfører. Norges Idrettsforbund har vedtatt at personer med funksjonshemming skal integreres i den ordinære idretten. I Drammen er prosessen kommet i gang, men det er fortsatt et stykke fram. Dette og andre forhold omkring betydningen av fysisk aktivitet og helse beskrives nærmere i forbindelse med rullering av Plan for Idrett og fysisk aktivitet. Folkehelse status og utfordringer Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer helsen, redusere faktorer som medfører helserisiko og beskytte mot ytre helsetrusler. Folkehelseperspektivet omfatter ulike helsefremmende og forebyggende tiltak og bygger på aktiv medvirkning fra folk selv. Videre skal folkehelsearbeidet bidra til en jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker helsen. FOREBYGGING OG TIDLIG INTERVENERING BARN OG UNGDOM, 0-18 ÅR Helsestasjonene spiller en sentral rolle i å følge det enkelte barns utvikling. Men framfor alt vil ansatte i skoler og barnehager ofte være de første som fanger opp familier som har behov for ekstra oppfølging, siden dette er arenaer hvor barna ferdes til daglig. Det er viktig å sikre de ansatte nødvendig kompetanse slik at problemer avdekkes tidlig. Hjelp må gis i et helhetlig perspektiv og det er behov for tverrfaglige arenaer for oppfølging av det enkelte barn. Skolehelsetjenesten bruker mer ressurser enn tidligere på oppfølging av psykososiale utfordringer blant unge. Ungdom ønsker voksenkontakt, noen å snakke med om problemer de opplever. Eksempler på utfordringer er spiseproblemer, selvskading, angst, mobbing, mistrivsel på skolen og hjemme og vold. Det er et økt antall sammensatte saker med henvisninger videre. Veiledning og informasjon om psykiske problemer og lidelser hos ungdom (VIP) er et tilbud på videregående skole. Det er også sterk vekst i yngre brukere med nedsatt funksjonsevne, et større spekter av helsemessige og sosiale problemer og økt antall henvisninger til spesialisthelsetjenestene. Disse brukerne krever annen faglig kompetanse, tett tverrfaglig samarbeid og et helhetlig livsløpsperspektiv på helse- og sosialtjenestene. Drammen kommune mangler per i dag tilstrekkelig grunnlag for å lage prognoser for fremtidige behov hos denne gruppen. Voldsbruk blant unge gjelder ikke lenger bare gutter. Barnevernet viser til at unge jenter i økende grad har problemer knyttet til rus og vold. Drammen kommune har utarbeidet en temamelding som gir oversikt over Drammen kommunes arbeid innenfor temaet vold. Meldingen gir innsikt i feltet og er et redskap for kompetanseoppbygging, virkemidler, strategier og prioriteringer.