Trondheimsfeilet kaldes ael kaledoniske bergartskompleks, som

Transkript

1 c-~ A. DET FASTE FjEll c. W. CARSTENS. INNLEDNING Trondheimsfeilet kaldes ael kaledoniske bergartskompleks som ligger. opbevart i den slore grunnfjellsforsenkning der strekker sig i NNE-lig retning Ira Gudbrandsdalen ovet Trondheim til Snlsa. Feltets nøiaktige begrensning er ennu ukjent. Sydgrensen går fra VigelFjellene \'ed Riksgrensen sønnenfor Røros bergstad mot WSW til traklene omkring Lesja. Vestgrensen gir fra Lesja nordover til Orkedal med en avstikker fra Meldal nedo\'cr mot Surendal. Nordenfor Orkanger glr vestgrensen i begynnelsen efter Trondheimsfjorden idet fjellpartiet ~ nordsiden av fjorden omkring Stadsbygd Hindrem og Leksvik er opbyggel av grunnfjellsberg ~rter. Men lengere nord i fjorden er feltets vestgrense enn u lile kjen \. Nordgrensen g.ir i fjellpartiet nordøst for SnAsavann _ Trondhcimsfcltct adskilles 5.\1edcs fra Orongfdttl ved en mcllemliggende grunnfjellsterskel Mot ost avskjærts feltet politisk ved Riksgrensen. De kaledoniske bergarter i Trondheimsfeilet utgjores for den vesentligste del av me~ og mindre sterkt omvandlede overflatebergarter stdimentbergarter og lava bergarter av kambrisk-silurisk alder og de i disse bergarter i sensilurisk (kaledonisk) tid inntrengte dyperuptiver granitter og gabbrobergarter. Den første videnskapelige beskrivelse 3V Trondheimsfeltet finnes ~ i Kei/haus arbeide 'Oæa Norvegica. lier -omtales - meget kortfattet - endel 3V de i Trondhjems stift (Nord- og Sør-Trøndelag f)'lker) optredende bergarter. Men allerede Kei/hallS elterlølgcr rhrodor KJeru(j underkastet Trondheimsfeltet en mere detaljert undersøkelse. I(jeru(j foretok den første stratigrafiske inndeling av feltet s.amtidig som bergartene blev l1øiere beskrevet. /(jtrli(js ~.de ling av Trondheimsfeltet i en und~e Rørosgruppe en midlere Storen-Hovindgruppe og en øvre Oulagruppe blev slledes i lang tid basis for den senere geologiske forskning i Trøndelag. flere av KJe.ulfs assistenter leverte ogsl tildels \'ed lossilfunn

2 ~ -- ~ _ +1+_.' bidrag til forst1e[sen av dette lei temmelig kompliserte bergbygning. Av di~ bør i lønte rekke nevnes BrsEZtT Oen fføtjijii. HtrTnIiJIIJI 08' Vofl. I S "ge fant imidlertid I(juu/fs inndeling av TrondheimsleItet lite tilslutning. A. E. T6mebob.m foretok "'ledes i sit sto Te arbeid~ edel ' centraie Skandinaviens bergbygnad' SOUl utkom i 1896: bn fullstendig ny inndeling av feltet. Denne 'inndeltn& vant dog J.etøbig fl eller ingen tilhengere i Norge. C Bqze som i J plbegynle systematiske kartlegningsarbeider i Jrondheimsfelt oprtthold~ d ledes den gamle /(juuilsu inndeling av feltet O i a. Holmsens arbeide _fort_ søette l~n av Trondhjcmsfeltets ki rag mot nord- som utkom i 1919 I]:es I(jeruqs gamle tagl lem til gnmn for feltets sirai; grafisk~ inndeling. Av p ontojo!liske _arbeider in~en Trondheimsfeltet foreligger der flen! skrifter av 8/YUV og ~r. Og for en del lr siden har V. M. oldsdunidj utgi! et par P!troenVlSke arbeider over flere av de i feltet optredende eruptivt og m ~mo rfe sedimentfacies. Tron heimsfeltets rt~iderle lags stem som nærværende forfatter efter m get inngiende undersøkei - pl basis av feltets strøfignifqkrpelrofofisae forhold - h~ fremlagt i 1919 i -Oversikt over Ttndhjemsfcltds bergbygnirtg- er i hovedtrekkene i overensstem else med T~rnebohl/ls inrdeling. Dette system som for et par r siden gjen nem 1(jQ!rsliste arbeider ogsl har fatt sit pa/aon 'Eiske bevis omfatter følgende 3 formasjonsgruppcr; H ovmgru Bymark ppen Rørosgru pen Av d $$C er Rørosgruppen eld Hovingruppcn yngsl Rørosgruppery er IQr en vc$cntlig del opbygget av brune tit grigrønne glimmerskiferbergarter "est k ara~teristi sk utvi klet i Rørostrakten. Rørosgruppcns bergarter i Trondtkims omegn hviler umiddelbart pl del bnderli"ende grunnfjell Jest for Orkdal vesentlig best! ende a~ granitter og gneisbergart _ Herfra strekker denne gruppes bergarttr sig med overveiende E-lig strøkretning og SE-lig fall over Byneset til folen av St hei a. Rørosgruppens bergarter komme siledes ikke inn pl Stri 'Idas område. Bymarkgruppen. halvøens fjellstrøk omfatttnde Bymarken og de sønnenfor og venfor liggende heier sjsbergheia. Storheia og heiene sydove til BcrgsfjelJ Cf opbygg av Bymarkgruppens forskjellige 2

3 liirnf Ily"'.r.gr. """My. _..... ' "_l. t'' '.. 1.OCIO. _. " " (iwrj) bergarier som mol ost strekker sig helt frem ti! en NNE-li~ ilende linje mellem Ranheim (i nord) og Bratsberg (i syd). Strøket er overveiende NE-lig fallet SE-fig. Bymarkgruppen er for den vesentlige del opbygget av gronnsttn som dels har skifrig dels masseformet tekstur. Da gruppen er s~ie1t karakteristisk utv iklet i Trondheims Bymark ha r gruppen av nærværende forfatter fatt!lavnet Bymarkgruppen. O r0nnstenen viser flere steder i Strinda og nærmeste omegn (bl. a. ved Tiller bro) søileformig tekstur med sø ileakse par~1!el strokretningen. Dtnnt strekkform er tildannet under regioualmetamorfosen (utvidelse i en retning) Struktu ren er i almindelighet lett til finkomig enkelte ganger ogsl ponyrisk. Sjelden er s t~uk!uren nomlalkomig. Granns!enen er pl en rekke forskjellige steder anrikel på kalkspalt som dels gangformig parallei skifrighetsplanet dels i runde og ell ipsoidiske boller gjennemvever btrgarten. Kalkspalten er vel i de fleste tilfeller av sekundær oprindelse. Denne utvikling kan sees mellem Nedre' og Øvre Lerfoss straks nedelllor Øvre Lerloss kraftstasjon. Oangfyllinger med kvarts ved siden al/ kalkspat! oplrer likeledes pl forskjellige steder (sees bl. a. ved Kaslbrekken).. l denne gronnstensbtrgart er der i forskjellige nivåtr konkordant innleiret bldjtvartsbdnd av vekslende mektighet fn. nogen cm til liert m. De finnes således i avdelingens lai/este ho risont syd for Klefstadeivens utlap og i al/delingens hoieste horisont ved Vi kerauntjernet like under Hovingruppen. Ofte optrtr på el og samme sted flere paralleie bl5kvartsbånd.dskilt fra hverandre ved skifrig gronnsten således f. eks. ved Lund e<;t for Heimdal st. og ved Bakke stenbrudd ost for Trond heim. Pl et par steder (ved Selsbak st. og litt NW for Bratsberg glrd) opiter ru nde boller av bjåkvarts i skilrig gtønnsten. Bollenes diameter kan være over I m. I en av BymarkgruppfnS øvre horisonter optrer pl Tomsetlsen mellem Eslenstad og Blekkan en lta lksttlls~lilt. Den ligger konkordanl i grønnsten med strøk NNE og østlig fall. Mektigheten er temmelig konstant m. En rekke nu sterkt forvitrede brudd viser at kalkstenen i tidligere tider har vært gjenstand lor d rift. I kalkslensbenkens strekretning er btrgarten nord og syd 3

4 i L I " for benken levarlsittlsk 'utvikltt. Nor for Estenstad er deljl"e bergart let kjennelig i terrenget.' Farven t neslen hell hvit tildels litt brunlig på grunn aven forvitre! svpvlkisgehall. Syd for kalkstens. benken kan bergarten iakttas ved girden Lien. Den er her endel kalkholdig og synes primært i ha! vært utviklet som kalkholdig sandsten. Denne kvartsittbergart Qptrer og-s! i kalkslensbenkens ligg her i veksellagring med grøn slen. Kvartsitten har også her den samme hvile farve og lqtn bes studeres på skogstien mellem Øvre Blekkan glrd ogrkalkstensbru del litt østenfor. Ved Estenslad er kalkslel1sbenkens liggbergart ulvi let som en sorl bituminøs (kull. holdig) lerglimmerskifer vesentlig a sparagmittisk sammensetning. Bymarkgruppen avsluttes opad av et s!~a1t 'lr'ønnstenskonlrlom~ rat~. Dette sees best ved gåtdveie~ vest for Lerls og ved hovedveien til Bratsberg kirke straks vertenfor søndre Bratsberg gård. Konglomeratet er utviklet med runde nevestore boller av kalksten kvartsitt blåkvarts granitt og gl~.mnsten i normal skifrig gronnstensgrunnmasse.. 1 den aller nor"igste del av feltet i traktene omkring Ranheim. er dette konglo~erai ikke utviklet. Her hviler den overhggende Hovingruppe dirttte på normal skifrig grønnsten. Konglomeratet opirer i flere paralle e benker. adskilt fra hverandre ved grønnstensbenker. Den hele ~on~lomeratsones mektighet er ved Bratsberg over 100m. Mekti8heten synes 11: tilta mot syd. Bymarkgruppen er l alle nivaer gj1nnemsatt av hvite lyse granitt Iske bergarter. Den største av dis e inirusjoner (ganger) gar fra stranden mellem Ila og Trolla op til VintervanneI syd for GrAkallen. Bergarten herfra har tldliger fatt navn av c protogingranitt~ og forer nu i den geologiske litteratu i almindelighet navnet ctrond 7 hjemit-. Strukturen er eugranitisk normalkornig teksturen er svakt skifrig. Granitten forer inneslutning1r.av grønnsten i større dimensjoner (som hus eller lign.). Disse grønnstensinneslulninger i "protogingran itten~ kan best studeres ~ den nye hovedvei mellem [Ja' og Trolla. Ved Klemmetsaunet {ptrer en granillisk intrusjon av mindr.e mektighet. her granulittisk utviklet med granat og cmstore hornblendeindivider.. Langs den gamle Bynesvei fra 'Tr ndlreim til Byer gronnstenen litt ost for Dnsøien helt gjennemve I av granittganger. Gangenes mektighet er imidlertid som regel kun el par meter. øst for Hestsjoen ved ' den nye vei til Hejmdal st. er grønnstenen 1ike~ ledes fullstendig gjennemlleitet ar granittiirer. tildels med en mektighet på et par cm elkr deromkring. I en større skjæring nord for Rørang.hdener sees en us! sehg veksellagring av grønn- 4 j'

5 sten kvartsit! og granitt De største granittintrusjoner ved siden av feltel lia-vintervannet er feltet omkring Grønlien nord for Skjeibreivann og feltet pl RoUsens vestlige avheld. Det pl det gamle i eo1ogiske rektangelblad innlagte ogranitlfelt_ nord for Skogstad bestar i virkeligheten kun av endel mindre ganger med mektighel el par meler eller deromkring. OgsJ i Bymarkgruppens øvre horisonter fis! for Nidelvens dalføre finnes en rekke mindre gnning-anger med tildels helt lett struktur. Slledes sees granittganger i stranden omkring RONold og Charlottenlund ennvidere vest for ka J k s tens~n ketl (alls5 i denue5 Jigg) sammen med kvartsitt pl my ren osi for kalkslensbenken (i kalkstenens heng) og (ved øvre Roslad pl grensen mellem Bymarkgruppen og Hovingruppen. Det vil fare for vidt 3 opregne samtlige disse ganger de optrer i hundrevis i alle Byma rkgruppe:ns horisonter. Langs en fl erhet av disse granittgangers kontakter tildels ogsl. i selve ganggrensen optrer anrikning av svovlkis. De i tidligere tider meget omtalte k4/orelwmster i BYll/arken er samtli ge Iwntaktjortltomsler genetisk kn yttet til den hvite lyse granitt. Disse kisforekomster vil beskrives utførligere i et senere kapitel. Nord for Kuhaugen i nærheten av Bakaunel oplrer i grønnsten sammen med granitt en allerede av /(juulf omtalt forekomst av kulnrs/tn. Kleberstenen er kun 3pntt i brudd pl. el mindre 5

6 . I omride. Dens grense er delvis dekket av utskutte løsblokker. /(jend/ har opf.ttet denne- bergart som en av granitten kantak! omvandlet grønnslen. Det naturlige er vel imidlertid l bclnkte kleberstenen som et basisk spaltep odukt av et inlrusjonsmaa-ma. Dens forhold til granitten er ukj da g r~sen granitt-kleber5len er overdekket. Fra denne f6reko sl er der tidligere levert sten til Nidaros Domkirke. I Vi vil nu glover til en mere detaljert pclrografi sk beskrivelse av de i Bymarkgruppen optredendc bergarter. a. O.nnsUn med leit til FIllIwmfE. struklw 0E møsufotmli til svakt sltifri~ teltstur. (Sttuklpr - m intnlk~nols Nmmmbindilltmlt~ tekstur - bejga~ns Y til: form) Denne bergart er kara kteristisk!viklet pl en rekke forskjellige steder i Bymarkgruppens omrlde Stadsheia Storheia Kvistingen Oran1sen Estenstld o. s. 'l.). Den!viscr følgende mineralselskap: /{rønn /lqrnokntk tpidot.kjijujzoisitj a/bitt og litt It.vo.rls. l alminde lighet inngår ogs! /t.jijritt og svovllt.u. Accessorisk (undffl)rdnet) optrer titanift biotijl og apatitt. I de fri ske helt sorte grønn stens'varieteter fra Dam mtjern og Svartvann kan den primære ofitiske struktur ennu tydelig iakttas. EPi!otiseringen er her betraktelig svakere. De porjrislt.e varieteler e dels utviklet som homo/endt porjyritt dels som /tltspotlporjyr;lt (Rotvold Smlbergene Fosse sluen Herbernsdammen o. s. 'l.). Lhkall kan ogs! strukluren være normauwmlg (Fossestuen Flak SaRberget o. s. 'l.). Kjemiske analyser av I{r8nnslm fra Trondheimsfeltet finn es samlet hos Oo/dsdunldl: Oeol. Petr. Studien im Hochgebirge des sudlichen Norwegens IV side 15. lalle disse viser basaltisk (gab broidal) sammensetning. Orønnsteh fra Knausen Singsaker ana Iysert pl min foranledning\ lo' e~ del l r siden pl Høiskolens kjem. lab. A viser følgen de samm1nsetning: Orønnsten Knausen. SiDt (kiselsyre) Ofo AltOt (1erjord) Fe oxyd.(jemo"}'der) MeO (magnesia) Cao (kalk) NuO (natron) KtO (kali) I HIO (vann) Sum J0 Den spesifike vekt er 293.

7 Blde minerajselskap og kjemisk analyse viser slledes med Iydelighei. al grennslenen har basajlisk (gabbroidal) sammensetning. Den tette til linkomige struktur og den konkordante innleiring av sedimenter og luffer vise r ennvidere al gr0~nstenen med sikkerhet er en lavabergart tildels av submarin natur (d. v. s. fremtrengt og avleiret pa en gammel havbunn). Mineralselska~t b. Qrønnslen mtd fydelie sltlfrik tekslur. er i det vesentlige baris a/bitt epidof klorill musaj"ilt biol/ff hornbllnde sliol'lllis og kolkspatt. Sterkt skifrig grønnsten er ulviklet bl. a. ved Åsheim ved Berg pl Bynestl nedenfor H61stvolden o. s. v. MineralseJskapet og den skifrige tekstur viser os med sikkerhet al gronnslensskileren i alrnindelighet er aven annen genesis (dannelse) enn den masseformede og svakt skifrige gronnstensbergart. Enkelte varieteler (Ladehammeren) viser et mineralstlskap vesentlig bestlende av kvarts og musoovitt med litt kloritt og er slledes normale stdimentbergarter. Andre varieteler (Berg) viser en temmelig nonnal grønnstenssammensetning dog tildels med en kvartsgehall som ligger adskillig over den hos de effusive gronnstener (lavagronnstener) ordi nært optredende kvartsmengde. B r ecci~truktur med kantede bruddstykker av. intratellurisk' feltspat! sammenkiltet bl. 3. av kva rts og kalkspat! kan også iakttas i flere skifrige va rieteter (Åsheim). Den slri/rigt grønnsftn ml sj.ledes genetisk opfaltes dels som normalt stdiment dels som tuff eller tuffsediment (herdet vul kansk sand og aske). Den er utviklet spesielt i Bymarkgruppens laveste og hoieste horisonter men finnes.ogsl i de mere ccntrale partier. Den kan i marken ofte va nskelig adskilles fra den pressede lavabergart og gir tekslureit over i denne. Oronnsten og gronnstensskifer har i Trondheim og Strinda kun fatt anvendelse vesentlig som pukk- og kultsten. Men lengere syd ved Øie i Melhu s er gronnstenen i eldre tider i noksl stor ul strekning - ved siden av klebersten - benyttet som bygn(ngsslen i Nidaros Domkirke. c. O.nnsftnslt.onglomtrafef. Oronnslenskonglomeralet er som tidligere omtall utviklet med noltestore til nevestore boller av Iralltsttn Irvar/sitt b/dkvarls granitt og grønnstt n. Sammenkittningsmaterialet har lemmelig nær gronnslenssammensetning. Bollenes form er dels sfærolittisk dels ogsa ellipseidisk. De oplredende kallt.sttflsbolltr er petrografisk 7

8 I'...' " nstad og Blekkan. Kvarsitt- identisk med kalkstenen mellem bollene består vesentlig av kvarts muscovitt og kloritt. Samme kvahsittbergart finnes flere steder i llymarkgruppen (spesielt i kalkstensbenkens HggsoJie). Boller av 6ldkvarfs er flere steder meget almindelig - de kan leilighetsvis ht betydelige dimensjoner. Mot syd (pl Melhus rektangelblad) blir ~llkvartsbollene i stadig større utstrekning erstattet med jasp~sbolle Orønnstenskonglomerate! glr derfor her ofte under ' navn av -j spiskonglomeralel'. Oranjttbollene er av petrografisk samme karakler som de forskjellige granittvarieleler som finnes gangf rmig i alle Bymarkgruppens horisonter. Granitten i konglomer 'tbollene er dels utvikle! som normalkornig bergart som ordinæ -hvit granitt ~ dels som linkornig lil lett gangbergart. Minerallskapet er det samme l bollene som i intrusivene i "de første er og kalkspatt sterkere anriket. Orønnsun i litt forskjellige varietet roptrer likeledes som boller i konglomeratet. Orunnmasstn er i almindelighet utviklet som normal grønnslensskifer undertide ogsl som uren kalksandsten. Mørkebrun t/ll71laiin er' iakttat i fl e preparater fra Bratsberg. Orønnstenskonglomeratet har pi ere steder et temmelig breccie: aktig utseende. Bollenes form er dog overveiende slærolittisk-ellip- \ soidal. Den avrundede overflate er nnsynligvis.fremkommet ved ' vannets innvirkning og grønnstensk nglomeratet ml således zenelisk 9pfattes som en lvuntvannsavl iring. Granitt- og grønnstensbollene viser ofte svak skifrizhet. enne går neslen alltid parai leli konglomeratets skifrighetsplan. Bollenes metamorfe. karakter er derfor efter al\ sa.nnsynlighet - iallfall delvis - fremkommet efler transporten til den nuværend plass i konglomerate!. Vi kan ved studiet av kong10me atbollene fremlegge bevis for at granittintrusjomin har. fundet st~ førenn Bymarkgruppens øvre horisonter var danne!. Alle de fors kjellige granittyper som vi finner in si/u i de forskjellire grø nstenshorisonter gjenfinner vi blant konglomeratbollene. I den verliggende avdeling Hovingruppen optrer imidlertid ogsi end I granittintrusjoner av lignende karakter (f. eks. ved Muruviken og pl Hølonda). Det kan derfor være mulighet for at ikke alle d i Bymarkgruppen inntrengte granitter er eldre enn giønnstenskon lomeratet. Endel kan muligens tilhøre en annen (senere). erupsjons id. Protogin~ranittboller~ er dog med sikkerhet funnet ikonglo erate!..prologingranitten' er derfor efter all sannsynlighet eldre enn konglomeratets dannelse og tilhører slledes de eldste. erupsj er. Konglomeratet optrer" som tidli ere omtalt i flere paralleie 8 ' I "

9 benker adskilt fra hverandre ved tilsynelatende normal gronnsten Oronnstenseru[)Sjonene var slledes muligens ikke tilendebragt ved den graniniske intrusjon. Orønnstenen og granitten har alts1 vekselvis væn under erupsjon i en forholdsvis kon skarpt begrenset periode. De kan derfor betraktes som tilhørende den samme eruptivstamme d. Bldkvariun. Bll\kvartsens geologiske optreden er tidligere omtalt. Teksturen er SOm hos sandstensbergarter i almindelighet fullstendig massefonnet uten spor av skifrighe\. Mineralselskapet er vesentlig kun./warts og mugnttitt sjeldnere jernglimmer. Accessorisk inngår klcdt/ muscovw og kaikspait. De enkelte korn er i almindelighel ikke avrundet men griper laggiormig inn.i lillerandre. Magnetitten optrer dels inne i kvanskornene dels ogsl som fyllmasse. Blikvansen mli genetisk opfattes som en jernholdig sandstensbergart. Dens nuværende struktur er fremkommet under regionalmetamorfosen. Blåkvartsen har i den senere lid fått økonomisk betydning derved at den benyttes til fremsiiliing av ferrosijicium. Pli forskjellige steder i Slrinda (bl. a. pl Stokke) ha r der således i de siste ~ r vært drift pl bllikvarts. Kjemiske analyser av forskjellige borhull fra bllikvanslaget ved Lund vest for J'leimdal viser følgende sammensetning: Borhull I Il m IV V VI. SiO! 8200 % 8080 Ofo Ofo 7040 Ofo / /0 AIIQ ~ feto! lon MnQ U MgO DO oh o om 008 P Cl Ql CO. ikke bestemt.. Kvarlsilten (den hvite kvartsitt). Kva rtsi ttens mineratselskap er vesentlig kvarts musrovitt og titt albilt. Accessorisk inngir kjoritt og kfinozojsitt undertiden ogsi svoviai$. Teksturen er skifrig. Kvansittens største utbredelse er i grup~ns øvre horisonter. 9

10 I f. KalJtstu/en. Kalkstenens struktur er finkomigi f arven er i almindeliglld hvit. Kjemiske analyser viser følgende gjennemsnittssammensetning: ". _~.. -l Sum - Kalkstenen er som del fumglt av analysen mege! rik pl (acen (988 psl) og tgner sig ~rfor fortreffelig for kalkbren "ing for mørtel. Allerede i llwourene blev kal kstenen anvendt av Le~n krom fabrikk. Senere h~t felttt kun en sjelden gang vært under drift. Efter forskjellig~ beregninger inneholder kalklilensfeltet ialt adskillige mi!lioner IIon" slen Såvel kalkslensbtnkens /izzbe'fllr/ som dens heng har vært gjenstand for spesiell undersøkelse. UKKOt'llarnn$ mineralselskap er for den vesentlige del kvarts mu$(ovift klinozoisitt kjorilt og kala$patt samt bituminøs substans. Acccssorisk inngir neslen alltid /ul71u1lin 0" $vovlkis. fftlllbtr~rlllls mineralselskap er kvarts ajhitt musrovitt biotitt ~kloritt og tpidot-khnozoisitt. Kvartsgehalten glr lokalt op til 50 pst Blde kalkstenens heng- og liggbergart er slledes m stor sannsynlighet av sedimentær natur. Uggbergartens farve er tildels pl grunn av bitumengehalten megtt merk - bergarten ml pdrografisk betegnes som en alunskiferliitlende lerglimmerskifer. Hengbergartens farve er for den vesentlige del grågmn. Den minder i utseende om forskjellige grennstensvaritteter. Beggt bergarter kan studeres godt ved Estensf.ad kalkstensbrudd og ve~ bruddtt es! for Blekkan glrd. l ka lkstensbenkens sln/utjnin/{ ~o r~ for Estenstad og syd for Blekkanbruddet er bergarten utvik/et som kvartsitt og kalksandsten. Den sisle forekommer i karakteristisk utvikling ved veiskillet Klzbu-Bratsberg og har her f.elgende mineralselskap; kvarts hlkpatt klm/t albin og rujil I Kvarlsm og kaljespattt n optrer porfyroblastisk (storkornig) i en grlgrenn grunnmasse. Rutil optrer accessorisk i sml gule nller med lengde 01 mm og bredde 002 mm. Kalkstensbenken pl Tomsel!sen Iligier således som vi ovenfor har sett i et sedimentskikt Hele! denne sedimentpakke ligger innleiret i normal grennsten (lava). Dannelsen ml derfor vzre foregitt i en pause mellem de vulkanske utbrudd. Da ingen 10

11 spor av fossiler er funnet kan man vanskelig fremsette nogen hypotese om kal kstenens genesis. Det er vel imidlertid en mulighet for at kalkstensbenken kan være en gammel koralrevdannelse. Korallene bygger for en meget vesentlig del pl undersjøiske vulkaner og de for korallene nødvendige livsbetingelser (forholdsvis grunt og varmt vann) har efter all sannsynlighet vært tilstede i Trondheimsbekkenet i Bymarkgruppens tid med de stadige submaririe vulkanutbrudd. Pl det geologiske kart er kalkstensbenken på Tomsetlsen - pl grunn av dens praktiske betydning - utskilt med egen larve (bil ). l Vi ser således at Bymarkgruppen lor den overveiende del er sammensatt av telt til finkornig grønnsten med konkordante innleiringer av tull biakvarts kvartsitt skifer og kalksten. De sterkeste beviser lor grønnstenens submarine vulkanske damlelse (J; dannelse på gammel havbunn) er følgende: l. I de vulkanske bergarter er konkordant innleiret marine sedimenter. 2. Lavabergartene er ledsaget av store mengder tuffer breceier og andre pyroklastiske (vulkanske) avleiringer. 3. De pyroklastiske dannelser har i almindelighet stor utstrekning i felt og lorholdsvis minimal mektighet. 4. Lavabergarlene er i stor utstrekning opfylt av kalkspatt og andre sekundære mineraler. Bymarkgruppens lavahergarler er således efter all sannsynlighet trengt.frem efter store spalter pl bunnen av forholdsvis grunne havbukter. De kan i genetisk henseende paralleliseres med en rekke av Islands gamle og reseen!e lavaer. Vulkankegler.av Vesuv-typen har derimot neppe eksistert i Trondheims!elte!. I Bymarkgruppen oplrer som flere gange tidligere omtalt tallrike [[ranittisu intrusjoner. Ennvidere ved Bakaunet en perido!ittisk bergart utviklet som klebersten. ' g. Oranitten (Trondhjemitten). Granitten er dels utviklet med eugranittisk (jevnt kornig) normalkornig struktur dels også med porfyrisk eller finkornig struktur. Undertiden er bergarten ogsl pegmatittisk (storkornig) utviklet. Denne bergart har en meget stor utbredelse i hele Trondheimsfellet og finnes i alle stratigrafiske grupper. l den eldre litteratur har granitten hatl en rekke forskjellige navn. Den store intrusjonsgang som strekker sig fra Ilsviken Il

12 I sydover til Skjelbreivann-Rotåsen er av Kfrn41 i hans ~ri 'leif av -Trondhjem1 Stifts i~1 ". ~nevnt.protogingnnitt.!}ti m~t anvendte navn for 'de fleste av fjellkjedens granittiske varieteter er imidlertid _hvit granilt.. Dette navn blev allerede benyttet av 'Kierulf som dog gjorde opmerlcsom pl at denne bergartstype for en meget vesentlig del avvek fra den normale granittype. Pl ifu"" av sin ohgokiasgehalt blev bergarten tildels betegnet som en oligokjasgranitt I Senere har den hvite granitt av ~oiduup fått navnet granodioritt og av Ooldsdlmidt navnet tron'hjemilt fordi den er karakt~islisk utviklet ved Trondhjem (Trondheim). I almindelighet benyttes dog i daglig tale kun betegnelsen granitt (eller hvit granitt). Oranitten viser i almindelighc:t tflgende minerajselskap: ol/iloklasafbitt kvarts tpjdø t.klinozo isit~ hornbltndt musco~itt blotitt Itlerift og de accessoriske bestanddeler apatitt titaniit zjkan. svo~lius magntliu og helt undlagelsesvis litt kajijtl/spatt. De pegmatittisk Of granulittisk ulviklclde lades fører ennvidere ofte zr\1nal og IUflna/in. I pet struklurljiutde som granitterj fremvistr er meget vekslende. Htle Rørosgruppen. melltm Tham~havn og Bø~ er gjtnnemvel el av granittgangtr med ~gmatittisk utvikling. Kornstørreisen er litt vekslendt. i almindelighet k4n ti par cm. Bymarkgruppen er likeledes pl en rekke fol1lkjelhge steder fulls!tn.dig gjemnemfl et av dennt btrgart. ~ mkting Klemmtlsaunel optrer grani!ttn i ~nulittisk utvikling m stort individe av hombltndef granal cprotogingranittenfi n'komige struktur med lekslureltassefonntl eller skiftig utvik v Ila t r ogsl lo alt granulittisk tviklet. Den nonnalkomige til liris- forekommtr i de større intrusi~a ssi vtr såltdes i cprologingranitten- ved Ila i Rotlsens og Øverbys felter saml enkelte anp re steder. Den porfyriske og ~inko~nige til tette struktur er de imot fortrinsvis forbeholdt de ro'indre mektige ganger. m tidligere o talt vet vi iklk med sikkerhet om alle de gr nittiske intrus:;oer i BYlflIrklruppen er eldre enn Hovingrups tidsalder. Imi41ertid er alle de onikje11ia-e struktuttyper represe lerel i grønnstqnskongloqleralel med undlagelse av den pegm littiske. Sannsynlighelen taler vel dtrfor for at intrusjon.sproces "BI e i det store 0i hele var avsluttel ved grønnslenskonglome. ra danntlse. Da vi inne i Hovini[Uppen også finner innleiringer av grønnsten og granittiske intru~joner vet vi imidlertid med si kerhet at erupsjonene også fortsatte i denne periode. Men J I

13 mens Bymarkgruppen omttent utelukkende er opbyggel av vul kansk materiale er Hovingruppen for den vesentlige del opbygget av gruntvannssedimenler med enkelte helt sporadisk forekommende i"nleiringer av vulkanske bergarter (som muligens rep r~ senterer innfoldete nak av Bymarkgruppen). Da del er av interesse i kjenne den kjemiske sammensetning av granitten fra Bymarken anføres nedenfor en analyse av.protogingranitten. fra Trollaveien omtrent midtveis rnel1em Ilsviken og Trolln (analysert pi min foranledning ved Hoiskolcus kjem. lab. A): 5i Al20a... = 1790 felen.= 165 M go CaO NatO.. = 530 KlO... = 093 Sum ØJo Den sp. vekt er 272 Granittens metamorfosenndt inn~irltnini' er i almindelighet svak. Kontaktsonen er dog som regel karakterisen ved en sterkere' anrikning av blo/it!. En rekke prover av gronnsten og gr0 nn sten~skifer fra den umiddelbare kontakt viser imidlertid ingen spor avl metamorfose. Oranittens kontakhnetamorfoserende innvirkning synes således. være blitt utvisket av den senere regional metamorfose (fjellkjedefoldning). Bymarkgruppens 2 eruptiver gronnstenen og granitten har som tidligere omtalt vært under erupsjon omtrent samtidig. Men mens grønnstenen er en lavabergan. er granitten en slkalt dypbergart. d. \'. il en bergart størknet i et betydelig dyp under sin tids dagoverflate. Også utenfor Trondheimsfeltet ledsager disse 2 bergartstyper ofte hverandre. Begge er kjemisk karakterisert ved hoi Na20- gehalt og meget lav K20-gehalt. Mineralselskapet er også meget beslektet. Oligoklasalbitt grønn homblende og epidot er ~Iedes karakteristiske bestanddeler i begge typer. Disse mineraler er imidlertid fortrinsvis sekundære for den vesentlige del dannet under den kaledoniske fjell kjedefoldning. Men mineralogisk overensstemmelse i regionalmetamorf utvikling tyder dog hen pl en felles genetisk forbinneise. Vi kommer således til fola-ende slutning: Orønns/tntn OK Kranitftn tr pllt/isk $ammtnhørtndt wl[qrlstytxr danne! ml difltren!iasjallspf"()a$$lr a~ t f ItlJts urmagma. Innen 13

14 " I 8 '..-.1 II.l L :Ia ~ \I hver erupsjonsprovins er grønnstenen den yngre bergart. Denne differentiasidnsfølgt er erupsjonsperioder. [ kjemisk hen ~end e blir basisk til SUT. Hvis den samme i "::~:::~:; til 1 omfatte de forskj ellige graniltiske i mineralogisk og sttukturel utvikli r1i:. føres de største gnnittiske intrusiver med mørke silikatminmler (Ilsviken enn den store rekke finkomige til Idte med liten eller ingen gehalt av mørke deo i alle rekkefølgen ogs! utvides lill vekslende slutning at høi gehalt av s.... ) er eldre ga.ngfacits h. K /djenllfltfl. Kleberstenens mineralselskap er v~ ntlig og lallt. Berg. artens farve er bllgt! strukturen er finkomig. Kleberstenen (ved Bakaunetl optrer linse/or ig i grønnsten og rna som allerede tidligere omtaltl petrografis o fattes som en under.regionalmetamorfosen omva~dlet perido ilt (olivinsten). Der finnes innen Trondheimsfeltet en rekke slik ~ petidolittfelter som dels er omvandlcl til serpentin dels lil kl ~btlrste n. De fleste av disse optrer i Rørosgruppen. Klebersten fra Rakauncl blev benyttet som brgningssten ved Domkirken allered~ I kirkens aller fø rste b)lggt periode (i det

15 " " 12. hh.): Men ogsl. senere har der leilighetsvis foreg3.tt drift pli. klebersten l Bakaunet således helt op til vlren i. KWortkomster'- Overalt innen Bymarkgruppens omrlde spesielt i Trondheims Bymark finnes der en rekke skjerp på svov/kis. I flere av disse er der ansatt stouer og synker og på et par steder er der også uttatt endel tonn eksportkis. Men for øieblikkel er ingen av disse skjerp under drilt. Of: største og best kjente Hgger like ved.strandlinjen> vest for fagerli g!rd. Ennvidere har der tidligere vært drift pl endel skjerp i traktene omkring Holsivolden og Klemmetsaunet. Kisen forekommer alltid på kontakten mel1em grønnslen og granittganger dels anrikel i grønnslenen dels ogs1 i granitten. Den optrer undlagelsesvis leieformig for den helt overveiende del kun som impregnasjon. Innenfor Strindas grenser oplrer imidlertid kun et fltall skjerp. Skjerpefeberen som aldrig bar herjet videre sterkt i Strinda berred synes nu helt l være forsvunne!. Mens der saledes i 1907 blev anmeldt ialt 32 skjerp lil lensmannen er der i de siste 10 å.r tilsammen anmeldt bare 9 skjerp. Hovingruppen. Den sydøstlige del av Strinda herred østenfor den tidligere omtalte linje Ranheim-Bratsberg opbygges av Hovingruppens bergarter. Disse er petrografisk meget forskjelligartet utviklet. De optredende bergarter er glimmerskifer fyll it! lerglimmerskifer lerskifer sandsten sparagrnitt konglomerat samt grønnsten og bilkvarts. Ved Muruviken østenfor Hommelvik optter granitt av normal Iypus og ennu lengere øst kalksten. De forskjelhge bergarter optrer i stadig veksellagring. Da strøkretningen er overveiende NNE lil NE Ur man el godt profil langs jernbanelinjen fra Ranheim til Malvik. Denne stadige veksling i sedimentets sammensetning tyder dels pl bevegelser av havbunnen dels ogs.\ på forandring i sammensetning av det tilførte materiell. Da gruppen er spesielt karakteristisk utviklet ved Hovin i Gauldal har gruppen allerede for lang tid tilbake Ut navn av Hovingruppen. Efter forskjelllge fossilfunn i Gauldal og på Kjølhaugene kan Hovingruppens alder for den vesentligste del henføres til overordovicium. I overensstemmelse dermed opfattes i almindelighet Bymarkgruppen som under-ordovicium og Rørosgruppen som kambrium (ordovicium ligger mellem kambrium og silur). 15

16 > I > ~. I'V' PPE 4 '-_ > > > l Hovingruppen oplrer pl forslljellillt steder konkordant inn leirede grønnstensbenker som dels er opfatlet som innpressede flak av den underliggende BymarMgruppe t dels som omvandlede lavastrøm mer fra Hoving-Tuppens 1annelsestid. Di~ gronnslens~nker finjles 'forskjellige horisonter. Den innen vlrt omrlde mest markert og mektigste grønnstensbenk strekker sig fra Hundholmen i no til nedre j.ryan i syd. Dens hengende er flere steder (bl. a. pl Solemsbens østheldning) konglomerataktig utvik\el Dtn er forøvrig petrografisk fullstendig identisk med Bymarkgruppens g rønnsten~. - Ennvidere optrtr der grønnsten9benker av samme petrogtlfiske karakter pl flere steder sønnenfor lonsva""e\. Disse benker er ikke utskilt med spesiell farve pl tlet geologi~ke kart. Vi kommer smede til følq'tnde Jutning: Hovingruppens tidsalder er' karakterisert ved sterk s dimentasjon muligens undertiden avbrudl av vulkanske ulbru vel for den overveiende del av submarin natur. Vulkanismens raft "er sterkt svekket efter det vulkanske uvær som herjet hele Bymarkgruppens periode. Vi vil i det følgende glover til en mere detaljert pelrografisk beskrivelse av de i HovingntpJ)(n innen Sirinda herred optredende bergarter.. r

17 a. Skiferen sandstenen og sparagmitten ~den feltspattførende sandsten). Mineralselskapet i skiferbergartene og deres forskjellige varieteter er fø lgende: kvarts sur pfagia/tlas biofi(t muscovitt kloritt epidot-klinozotsitt og kalkspat(. Accessorisk Orltrer granat fifanitt zirkon og svovlkis. Kvarts er i almindelighet det kvantitativt viktigste mineral. De forskjellige sandstensbergarter er ~lledes omtrent utelukkende opbygget av delte mineral (og kalkspatt). Epidot klinozoisitt er i de forskjellige sedimentbergnrter langt sjeldnere enn i grønnstensbergartene Kalkspati forekommer sammen med kvarts i kalksandstener og nærbeslektede bergarter (bl. a. ved øvre Leistad). forøvrig optrer den som dekomposisjonsprodukt i de feltspattiørende bergarter (sparagmilter o. lign.j. I Hovingruppen er metamotfosegraden sterkt vekslende s.\ledes er lerskiferen enkelte steder utviklet som lerglimmerskifer andre steder som fyllit! og glimmerskifer. Likeledes er sandstenen og sparagmitten leilighetsvis utviklet som kvartsitt f. eks. ved Kvegjerdet i Malvik. Mens lerskiferbergartene pa grunn av sin kaligehalt som regel frembringer et fruktbart jordsmonn vil sandstens- og sparagmiltbergartene i almindelighet være golde og ufruktbare. Delle forhold vil lettest kunne iakttas pl Ilere steder ved 'Vikhammer og omkring Jonsvannet. b. Oronnstenen. De i Hovingruppen optredende grønns\ener er som allerede tidligere omtalt petrogralisk identisk med Bymarkgruppens grønnstener. Ang.\ende deres mineralselskap og struktur kan detfor henvises til tidligere beskrivelse. Muligens representerer de knn innpressede eller overskjøvne flak av den underliggl!llde Bymarkgruppe... Den del av Hovingruppens bergarter SOm optrer innenfor Strindas grenser er sterkt foldet kruset og boiet. Disse foldningsienomener kan iakttas pl en rekke forskjellige punkter ~esl kanskje langs den skogsti som fører fra Ranheim til Jonsvannets os. Den petrografiske karakter er sterkt vekslende og viser stor variasjon i sedimentets primære sammensetning. Sparagmitt er. i kvantitativ henseende en av de viktigste bergarter. Den finnes i store masser omkring Jonsvannet. Sandsten er likeledes meget ' utbredt. BI.\kvarts optrer derimot kun innenfor gronnstenslagene 17

18 . bl. a. i nærheten av Digre hv r den - er skjerpet pl grunn av sin iemgehall Glimmerskifer lerglimmerskifer og lerskifer oplter tildels i betraktelig mengde! I den sistnevnte bergart kan muligens senere pltreffes fqssiler siledes i traktene omkring Hammer. Konglomerat soin er meget almindelig utviklet i Hovingruppens øvre_horisonter (ved H o~melvik-hell) mangler nesten fullstendig i de lavere horisonter innen virt kartomrlde. Det samme er tilfelle med kalksten. Iptivbergartene er representert ved normal grønnslen. Lerskifer og lerglimmerskiferb rgartene er flere steder lokalt anvendt som takskifer s11edes ved øvre Leislad hvor der finnes et mindre stenbrudd. Såvel Hovingruppen som Bymarkgruppen er flere steder gjennemsatt av større og mindre tildels kalkspattførende kvarlsganger som leilighetsvis har vært gjenstand for drift. Pl Ladehammeren har således i de senere lr en kvahsgang levert kvarts (i mindre mengde) til et av byens smeltevet- SLU~NO. Innenfor Strinda herred optrer I således ialt 2 av Trondheimsfeltets 3 formasjonsgrupper nemlig Bymarkgruppen og Hovingruppen. Mens den første av disse grupper vesentlig er sammensatt av vulkansk materiale er den siste for e n overveiende del ~pbygget ~v forskjellige typer scfimentbergarter. ~v intrusiver hnnes der I Bymarkgruppen en ~ kk e større og mmdre ganger av hvit granitt slkalt trondhjemi De fleste av Bymarkens kis forekomster er genetisk forbunnet med denne bergart. &merlminger til del geoweislu kart. Den geologiske kartlegning av Trondheims rektangelblad mellem Byneset og Jonsvannet var lor den vesenthge del tilendebrag! 'allerede i HilS. Mindre revisjonsarbeider er imidlertid utført flere ganger senere. I de respektive fo~asjonsgrupper er de forskjellige bergarter "ikke utskilt med egen ffrvetone. En undtagelse herfra danner dog falkstensbenken syd fpr Estenstad i Bymarkgruppens øvre horisonter. Bergartene er ov.er store strekninger dekket av mere og mindre mektige lag av morener terrasser og myr. Bare de aller '!le'ktigste av disse er inntegnet pl kartet under beteg nelsen løsavleiringer. 18