Trondheimsfeilet kaldes ael kaledoniske bergartskompleks, som

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Trondheimsfeilet kaldes ael kaledoniske bergartskompleks, som"

Transkript

1 c-~ A. DET FASTE FjEll c. W. CARSTENS. INNLEDNING Trondheimsfeilet kaldes ael kaledoniske bergartskompleks som ligger. opbevart i den slore grunnfjellsforsenkning der strekker sig i NNE-lig retning Ira Gudbrandsdalen ovet Trondheim til Snlsa. Feltets nøiaktige begrensning er ennu ukjent. Sydgrensen går fra VigelFjellene \'ed Riksgrensen sønnenfor Røros bergstad mot WSW til traklene omkring Lesja. Vestgrensen gir fra Lesja nordover til Orkedal med en avstikker fra Meldal nedo\'cr mot Surendal. Nordenfor Orkanger glr vestgrensen i begynnelsen efter Trondheimsfjorden idet fjellpartiet ~ nordsiden av fjorden omkring Stadsbygd Hindrem og Leksvik er opbyggel av grunnfjellsberg ~rter. Men lengere nord i fjorden er feltets vestgrense enn u lile kjen \. Nordgrensen g.ir i fjellpartiet nordøst for SnAsavann _ Trondhcimsfcltct adskilles 5.\1edcs fra Orongfdttl ved en mcllemliggende grunnfjellsterskel Mot ost avskjærts feltet politisk ved Riksgrensen. De kaledoniske bergarter i Trondheimsfeilet utgjores for den vesentligste del av me~ og mindre sterkt omvandlede overflatebergarter stdimentbergarter og lava bergarter av kambrisk-silurisk alder og de i disse bergarter i sensilurisk (kaledonisk) tid inntrengte dyperuptiver granitter og gabbrobergarter. Den første videnskapelige beskrivelse 3V Trondheimsfeltet finnes ~ i Kei/haus arbeide 'Oæa Norvegica. lier -omtales - meget kortfattet - endel 3V de i Trondhjems stift (Nord- og Sør-Trøndelag f)'lker) optredende bergarter. Men allerede Kei/hallS elterlølgcr rhrodor KJeru(j underkastet Trondheimsfeltet en mere detaljert undersøkelse. I(jeru(j foretok den første stratigrafiske inndeling av feltet s.amtidig som bergartene blev l1øiere beskrevet. /(jtrli(js ~.de ling av Trondheimsfeltet i en und~e Rørosgruppe en midlere Storen-Hovindgruppe og en øvre Oulagruppe blev slledes i lang tid basis for den senere geologiske forskning i Trøndelag. flere av KJe.ulfs assistenter leverte ogsl tildels \'ed lossilfunn

2 ~ -- ~ _ +1+_.' bidrag til forst1e[sen av dette lei temmelig kompliserte bergbygning. Av di~ bør i lønte rekke nevnes BrsEZtT Oen fføtjijii. HtrTnIiJIIJI 08' Vofl. I S "ge fant imidlertid I(juu/fs inndeling av TrondheimsleItet lite tilslutning. A. E. T6mebob.m foretok "'ledes i sit sto Te arbeid~ edel ' centraie Skandinaviens bergbygnad' SOUl utkom i 1896: bn fullstendig ny inndeling av feltet. Denne 'inndeltn& vant dog J.etøbig fl eller ingen tilhengere i Norge. C Bqze som i J plbegynle systematiske kartlegningsarbeider i Jrondheimsfelt oprtthold~ d ledes den gamle /(juuilsu inndeling av feltet O i a. Holmsens arbeide _fort_ søette l~n av Trondhjcmsfeltets ki rag mot nord- som utkom i 1919 I]:es I(jeruqs gamle tagl lem til gnmn for feltets sirai; grafisk~ inndeling. Av p ontojo!liske _arbeider in~en Trondheimsfeltet foreligger der flen! skrifter av 8/YUV og ~r. Og for en del lr siden har V. M. oldsdunidj utgi! et par P!troenVlSke arbeider over flere av de i feltet optredende eruptivt og m ~mo rfe sedimentfacies. Tron heimsfeltets rt~iderle lags stem som nærværende forfatter efter m get inngiende undersøkei - pl basis av feltets strøfignifqkrpelrofofisae forhold - h~ fremlagt i 1919 i -Oversikt over Ttndhjemsfcltds bergbygnirtg- er i hovedtrekkene i overensstem else med T~rnebohl/ls inrdeling. Dette system som for et par r siden gjen nem 1(jQ!rsliste arbeider ogsl har fatt sit pa/aon 'Eiske bevis omfatter følgende 3 formasjonsgruppcr; H ovmgru Bymark ppen Rørosgru pen Av d $$C er Rørosgruppen eld Hovingruppcn yngsl Rørosgruppery er IQr en vc$cntlig del opbygget av brune tit grigrønne glimmerskiferbergarter "est k ara~teristi sk utvi klet i Rørostrakten. Rørosgruppcns bergarter i Trondtkims omegn hviler umiddelbart pl del bnderli"ende grunnfjell Jest for Orkdal vesentlig best! ende a~ granitter og gneisbergart _ Herfra strekker denne gruppes bergarttr sig med overveiende E-lig strøkretning og SE-lig fall over Byneset til folen av St hei a. Rørosgruppens bergarter komme siledes ikke inn pl Stri 'Idas område. Bymarkgruppen. halvøens fjellstrøk omfatttnde Bymarken og de sønnenfor og venfor liggende heier sjsbergheia. Storheia og heiene sydove til BcrgsfjelJ Cf opbygg av Bymarkgruppens forskjellige 2

3 liirnf Ily"'.r.gr. """My. _..... ' "_l. t'' '.. 1.OCIO. _. " " (iwrj) bergarier som mol ost strekker sig helt frem ti! en NNE-li~ ilende linje mellem Ranheim (i nord) og Bratsberg (i syd). Strøket er overveiende NE-lig fallet SE-fig. Bymarkgruppen er for den vesentlige del opbygget av gronnsttn som dels har skifrig dels masseformet tekstur. Da gruppen er s~ie1t karakteristisk utv iklet i Trondheims Bymark ha r gruppen av nærværende forfatter fatt!lavnet Bymarkgruppen. O r0nnstenen viser flere steder i Strinda og nærmeste omegn (bl. a. ved Tiller bro) søileformig tekstur med sø ileakse par~1!el strokretningen. Dtnnt strekkform er tildannet under regioualmetamorfosen (utvidelse i en retning) Struktu ren er i almindelighet lett til finkomig enkelte ganger ogsl ponyrisk. Sjelden er s t~uk!uren nomlalkomig. Granns!enen er pl en rekke forskjellige steder anrikel på kalkspalt som dels gangformig parallei skifrighetsplanet dels i runde og ell ipsoidiske boller gjennemvever btrgarten. Kalkspalten er vel i de fleste tilfeller av sekundær oprindelse. Denne utvikling kan sees mellem Nedre' og Øvre Lerfoss straks nedelllor Øvre Lerloss kraftstasjon. Oangfyllinger med kvarts ved siden al/ kalkspat! oplrer likeledes pl forskjellige steder (sees bl. a. ved Kaslbrekken).. l denne gronnstensbtrgart er der i forskjellige nivåtr konkordant innleiret bldjtvartsbdnd av vekslende mektighet fn. nogen cm til liert m. De finnes således i avdelingens lai/este ho risont syd for Klefstadeivens utlap og i al/delingens hoieste horisont ved Vi kerauntjernet like under Hovingruppen. Ofte optrtr på el og samme sted flere paralleie bl5kvartsbånd.dskilt fra hverandre ved skifrig gronnsten således f. eks. ved Lund e<;t for Heimdal st. og ved Bakke stenbrudd ost for Trond heim. Pl et par steder (ved Selsbak st. og litt NW for Bratsberg glrd) opiter ru nde boller av bjåkvarts i skilrig gtønnsten. Bollenes diameter kan være over I m. I en av BymarkgruppfnS øvre horisonter optrer pl Tomsetlsen mellem Eslenstad og Blekkan en lta lksttlls~lilt. Den ligger konkordanl i grønnsten med strøk NNE og østlig fall. Mektigheten er temmelig konstant m. En rekke nu sterkt forvitrede brudd viser at kalkstenen i tidligere tider har vært gjenstand lor d rift. I kalkslensbenkens strekretning er btrgarten nord og syd 3

4 i L I " for benken levarlsittlsk 'utvikltt. Nor for Estenstad er deljl"e bergart let kjennelig i terrenget.' Farven t neslen hell hvit tildels litt brunlig på grunn aven forvitre! svpvlkisgehall. Syd for kalkstens. benken kan bergarten iakttas ved girden Lien. Den er her endel kalkholdig og synes primært i ha! vært utviklet som kalkholdig sandsten. Denne kvartsittbergart Qptrer og-s! i kalkslensbenkens ligg her i veksellagring med grøn slen. Kvartsitten har også her den samme hvile farve og lqtn bes studeres på skogstien mellem Øvre Blekkan glrd ogrkalkstensbru del litt østenfor. Ved Estenslad er kalkslel1sbenkens liggbergart ulvi let som en sorl bituminøs (kull. holdig) lerglimmerskifer vesentlig a sparagmittisk sammensetning. Bymarkgruppen avsluttes opad av et s!~a1t 'lr'ønnstenskonlrlom~ rat~. Dette sees best ved gåtdveie~ vest for Lerls og ved hovedveien til Bratsberg kirke straks vertenfor søndre Bratsberg gård. Konglomeratet er utviklet med runde nevestore boller av kalksten kvartsitt blåkvarts granitt og gl~.mnsten i normal skifrig gronnstensgrunnmasse.. 1 den aller nor"igste del av feltet i traktene omkring Ranheim. er dette konglo~erai ikke utviklet. Her hviler den overhggende Hovingruppe dirttte på normal skifrig grønnsten. Konglomeratet opirer i flere paralle e benker. adskilt fra hverandre ved grønnstensbenker. Den hele ~on~lomeratsones mektighet er ved Bratsberg over 100m. Mekti8heten synes 11: tilta mot syd. Bymarkgruppen er l alle nivaer gj1nnemsatt av hvite lyse granitt Iske bergarter. Den største av dis e inirusjoner (ganger) gar fra stranden mellem Ila og Trolla op til VintervanneI syd for GrAkallen. Bergarten herfra har tldliger fatt navn av c protogingranitt~ og forer nu i den geologiske litteratu i almindelighet navnet ctrond 7 hjemit-. Strukturen er eugranitisk normalkornig teksturen er svakt skifrig. Granitten forer inneslutning1r.av grønnsten i større dimensjoner (som hus eller lign.). Disse grønnstensinneslulninger i "protogingran itten~ kan best studeres ~ den nye hovedvei mellem [Ja' og Trolla. Ved Klemmetsaunet {ptrer en granillisk intrusjon av mindr.e mektighet. her granulittisk utviklet med granat og cmstore hornblendeindivider.. Langs den gamle Bynesvei fra 'Tr ndlreim til Byer gronnstenen litt ost for Dnsøien helt gjennemve I av granittganger. Gangenes mektighet er imidlertid som regel kun el par meter. øst for Hestsjoen ved ' den nye vei til Hejmdal st. er grønnstenen 1ike~ ledes fullstendig gjennemlleitet ar granittiirer. tildels med en mektighet på et par cm elkr deromkring. I en større skjæring nord for Rørang.hdener sees en us! sehg veksellagring av grønn- 4 j'

5 sten kvartsit! og granitt De største granittintrusjoner ved siden av feltel lia-vintervannet er feltet omkring Grønlien nord for Skjeibreivann og feltet pl RoUsens vestlige avheld. Det pl det gamle i eo1ogiske rektangelblad innlagte ogranitlfelt_ nord for Skogstad bestar i virkeligheten kun av endel mindre ganger med mektighel el par meler eller deromkring. OgsJ i Bymarkgruppens øvre horisonter fis! for Nidelvens dalføre finnes en rekke mindre gnning-anger med tildels helt lett struktur. Slledes sees granittganger i stranden omkring RONold og Charlottenlund ennvidere vest for ka J k s tens~n ketl (alls5 i denue5 Jigg) sammen med kvartsitt pl my ren osi for kalkslensbenken (i kalkstenens heng) og (ved øvre Roslad pl grensen mellem Bymarkgruppen og Hovingruppen. Det vil fare for vidt 3 opregne samtlige disse ganger de optrer i hundrevis i alle Byma rkgruppe:ns horisonter. Langs en fl erhet av disse granittgangers kontakter tildels ogsl. i selve ganggrensen optrer anrikning av svovlkis. De i tidligere tider meget omtalte k4/orelwmster i BYll/arken er samtli ge Iwntaktjortltomsler genetisk kn yttet til den hvite lyse granitt. Disse kisforekomster vil beskrives utførligere i et senere kapitel. Nord for Kuhaugen i nærheten av Bakaunel oplrer i grønnsten sammen med granitt en allerede av /(juulf omtalt forekomst av kulnrs/tn. Kleberstenen er kun 3pntt i brudd pl. el mindre 5

6 . I omride. Dens grense er delvis dekket av utskutte løsblokker. /(jend/ har opf.ttet denne- bergart som en av granitten kantak! omvandlet grønnslen. Det naturlige er vel imidlertid l bclnkte kleberstenen som et basisk spaltep odukt av et inlrusjonsmaa-ma. Dens forhold til granitten er ukj da g r~sen granitt-kleber5len er overdekket. Fra denne f6reko sl er der tidligere levert sten til Nidaros Domkirke. I Vi vil nu glover til en mere detaljert pclrografi sk beskrivelse av de i Bymarkgruppen optredendc bergarter. a. O.nnsUn med leit til FIllIwmfE. struklw 0E møsufotmli til svakt sltifri~ teltstur. (Sttuklpr - m intnlk~nols Nmmmbindilltmlt~ tekstur - bejga~ns Y til: form) Denne bergart er kara kteristisk!viklet pl en rekke forskjellige steder i Bymarkgruppens omrlde Stadsheia Storheia Kvistingen Oran1sen Estenstld o. s. 'l.). Den!viscr følgende mineralselskap: /{rønn /lqrnokntk tpidot.kjijujzoisitj a/bitt og litt It.vo.rls. l alminde lighet inngår ogs! /t.jijritt og svovllt.u. Accessorisk (undffl)rdnet) optrer titanift biotijl og apatitt. I de fri ske helt sorte grønn stens'varieteter fra Dam mtjern og Svartvann kan den primære ofitiske struktur ennu tydelig iakttas. EPi!otiseringen er her betraktelig svakere. De porjrislt.e varieteler e dels utviklet som homo/endt porjyritt dels som /tltspotlporjyr;lt (Rotvold Smlbergene Fosse sluen Herbernsdammen o. s. 'l.). Lhkall kan ogs! strukluren være normauwmlg (Fossestuen Flak SaRberget o. s. 'l.). Kjemiske analyser av I{r8nnslm fra Trondheimsfeltet finn es samlet hos Oo/dsdunldl: Oeol. Petr. Studien im Hochgebirge des sudlichen Norwegens IV side 15. lalle disse viser basaltisk (gab broidal) sammensetning. Orønnsteh fra Knausen Singsaker ana Iysert pl min foranledning\ lo' e~ del l r siden pl Høiskolens kjem. lab. A viser følgen de samm1nsetning: Orønnsten Knausen. SiDt (kiselsyre) Ofo AltOt (1erjord) Fe oxyd.(jemo"}'der) MeO (magnesia) Cao (kalk) NuO (natron) KtO (kali) I HIO (vann) Sum J0 Den spesifike vekt er 293.

7 Blde minerajselskap og kjemisk analyse viser slledes med Iydelighei. al grennslenen har basajlisk (gabbroidal) sammensetning. Den tette til linkomige struktur og den konkordante innleiring av sedimenter og luffer vise r ennvidere al gr0~nstenen med sikkerhet er en lavabergart tildels av submarin natur (d. v. s. fremtrengt og avleiret pa en gammel havbunn). Mineralselska~t b. Qrønnslen mtd fydelie sltlfrik tekslur. er i det vesentlige baris a/bitt epidof klorill musaj"ilt biol/ff hornbllnde sliol'lllis og kolkspatt. Sterkt skifrig grønnsten er ulviklet bl. a. ved Åsheim ved Berg pl Bynestl nedenfor H61stvolden o. s. v. MineralseJskapet og den skifrige tekstur viser os med sikkerhet al gronnslensskileren i alrnindelighet er aven annen genesis (dannelse) enn den masseformede og svakt skifrige gronnstensbergart. Enkelte varieteler (Ladehammeren) viser et mineralstlskap vesentlig bestlende av kvarts og musoovitt med litt kloritt og er slledes normale stdimentbergarter. Andre varieteler (Berg) viser en temmelig nonnal grønnstenssammensetning dog tildels med en kvartsgehall som ligger adskillig over den hos de effusive gronnstener (lavagronnstener) ordi nært optredende kvartsmengde. B r ecci~truktur med kantede bruddstykker av. intratellurisk' feltspat! sammenkiltet bl. 3. av kva rts og kalkspat! kan også iakttas i flere skifrige va rieteter (Åsheim). Den slri/rigt grønnsftn ml sj.ledes genetisk opfaltes dels som normalt stdiment dels som tuff eller tuffsediment (herdet vul kansk sand og aske). Den er utviklet spesielt i Bymarkgruppens laveste og hoieste horisonter men finnes.ogsl i de mere ccntrale partier. Den kan i marken ofte va nskelig adskilles fra den pressede lavabergart og gir tekslureit over i denne. Oronnsten og gronnstensskifer har i Trondheim og Strinda kun fatt anvendelse vesentlig som pukk- og kultsten. Men lengere syd ved Øie i Melhu s er gronnstenen i eldre tider i noksl stor ul strekning - ved siden av klebersten - benyttet som bygn(ngsslen i Nidaros Domkirke. c. O.nnsftnslt.onglomtrafef. Oronnslenskonglomeralet er som tidligere omtall utviklet med noltestore til nevestore boller av Iralltsttn Irvar/sitt b/dkvarls granitt og grønnstt n. Sammenkittningsmaterialet har lemmelig nær gronnslenssammensetning. Bollenes form er dels sfærolittisk dels ogsa ellipseidisk. De oplredende kallt.sttflsbolltr er petrografisk 7

8 I'...' " nstad og Blekkan. Kvarsitt- identisk med kalkstenen mellem bollene består vesentlig av kvarts muscovitt og kloritt. Samme kvahsittbergart finnes flere steder i llymarkgruppen (spesielt i kalkstensbenkens HggsoJie). Boller av 6ldkvarfs er flere steder meget almindelig - de kan leilighetsvis ht betydelige dimensjoner. Mot syd (pl Melhus rektangelblad) blir ~llkvartsbollene i stadig større utstrekning erstattet med jasp~sbolle Orønnstenskonglomerate! glr derfor her ofte under ' navn av -j spiskonglomeralel'. Oranjttbollene er av petrografisk samme karakler som de forskjellige granittvarieleler som finnes gangf rmig i alle Bymarkgruppens horisonter. Granitten i konglomer 'tbollene er dels utvikle! som normalkornig bergart som ordinæ -hvit granitt ~ dels som linkornig lil lett gangbergart. Minerallskapet er det samme l bollene som i intrusivene i "de første er og kalkspatt sterkere anriket. Orønnsun i litt forskjellige varietet roptrer likeledes som boller i konglomeratet. Orunnmasstn er i almindelighet utviklet som normal grønnslensskifer undertide ogsl som uren kalksandsten. Mørkebrun t/ll71laiin er' iakttat i fl e preparater fra Bratsberg. Orønnstenskonglomeratet har pi ere steder et temmelig breccie: aktig utseende. Bollenes form er dog overveiende slærolittisk-ellip- \ soidal. Den avrundede overflate er nnsynligvis.fremkommet ved ' vannets innvirkning og grønnstensk nglomeratet ml således zenelisk 9pfattes som en lvuntvannsavl iring. Granitt- og grønnstensbollene viser ofte svak skifrizhet. enne går neslen alltid parai leli konglomeratets skifrighetsplan. Bollenes metamorfe. karakter er derfor efter al\ sa.nnsynlighet - iallfall delvis - fremkommet efler transporten til den nuværend plass i konglomerate!. Vi kan ved studiet av kong10me atbollene fremlegge bevis for at granittintrusjomin har. fundet st~ førenn Bymarkgruppens øvre horisonter var danne!. Alle de fors kjellige granittyper som vi finner in si/u i de forskjellire grø nstenshorisonter gjenfinner vi blant konglomeratbollene. I den verliggende avdeling Hovingruppen optrer imidlertid ogsi end I granittintrusjoner av lignende karakter (f. eks. ved Muruviken og pl Hølonda). Det kan derfor være mulighet for at ikke alle d i Bymarkgruppen inntrengte granitter er eldre enn giønnstenskon lomeratet. Endel kan muligens tilhøre en annen (senere). erupsjons id. Protogin~ranittboller~ er dog med sikkerhet funnet ikonglo erate!..prologingranitten' er derfor efter all sannsynlighet eldre enn konglomeratets dannelse og tilhører slledes de eldste. erupsj er. Konglomeratet optrer" som tidli ere omtalt i flere paralleie 8 ' I "

9 benker adskilt fra hverandre ved tilsynelatende normal gronnsten Oronnstenseru[)Sjonene var slledes muligens ikke tilendebragt ved den graniniske intrusjon. Orønnstenen og granitten har alts1 vekselvis væn under erupsjon i en forholdsvis kon skarpt begrenset periode. De kan derfor betraktes som tilhørende den samme eruptivstamme d. Bldkvariun. Bll\kvartsens geologiske optreden er tidligere omtalt. Teksturen er SOm hos sandstensbergarter i almindelighet fullstendig massefonnet uten spor av skifrighe\. Mineralselskapet er vesentlig kun./warts og mugnttitt sjeldnere jernglimmer. Accessorisk inngår klcdt/ muscovw og kaikspait. De enkelte korn er i almindelighel ikke avrundet men griper laggiormig inn.i lillerandre. Magnetitten optrer dels inne i kvanskornene dels ogsl som fyllmasse. Blikvansen mli genetisk opfattes som en jernholdig sandstensbergart. Dens nuværende struktur er fremkommet under regionalmetamorfosen. Blåkvartsen har i den senere lid fått økonomisk betydning derved at den benyttes til fremsiiliing av ferrosijicium. Pli forskjellige steder i Slrinda (bl. a. pl Stokke) ha r der således i de siste ~ r vært drift pl bllikvarts. Kjemiske analyser av forskjellige borhull fra bllikvanslaget ved Lund vest for J'leimdal viser følgende sammensetning: Borhull I Il m IV V VI. SiO! 8200 % 8080 Ofo Ofo 7040 Ofo / /0 AIIQ ~ feto! lon MnQ U MgO DO oh o om 008 P Cl Ql CO. ikke bestemt.. Kvarlsilten (den hvite kvartsitt). Kva rtsi ttens mineratselskap er vesentlig kvarts musrovitt og titt albilt. Accessorisk inngir kjoritt og kfinozojsitt undertiden ogsi svoviai$. Teksturen er skifrig. Kvansittens største utbredelse er i grup~ns øvre horisonter. 9

10 I f. KalJtstu/en. Kalkstenens struktur er finkomigi f arven er i almindeliglld hvit. Kjemiske analyser viser følgende gjennemsnittssammensetning: ". _~.. -l Sum - Kalkstenen er som del fumglt av analysen mege! rik pl (acen (988 psl) og tgner sig ~rfor fortreffelig for kalkbren "ing for mørtel. Allerede i llwourene blev kal kstenen anvendt av Le~n krom fabrikk. Senere h~t felttt kun en sjelden gang vært under drift. Efter forskjellig~ beregninger inneholder kalklilensfeltet ialt adskillige mi!lioner IIon" slen Såvel kalkslensbtnkens /izzbe'fllr/ som dens heng har vært gjenstand for spesiell undersøkelse. UKKOt'llarnn$ mineralselskap er for den vesentlige del kvarts mu$(ovift klinozoisitt kjorilt og kala$patt samt bituminøs substans. Acccssorisk inngir neslen alltid /ul71u1lin 0" $vovlkis. fftlllbtr~rlllls mineralselskap er kvarts ajhitt musrovitt biotitt ~kloritt og tpidot-khnozoisitt. Kvartsgehalten glr lokalt op til 50 pst Blde kalkstenens heng- og liggbergart er slledes m stor sannsynlighet av sedimentær natur. Uggbergartens farve er tildels pl grunn av bitumengehalten megtt merk - bergarten ml pdrografisk betegnes som en alunskiferliitlende lerglimmerskifer. Hengbergartens farve er for den vesentlige del grågmn. Den minder i utseende om forskjellige grennstensvaritteter. Beggt bergarter kan studeres godt ved Estensf.ad kalkstensbrudd og ve~ bruddtt es! for Blekkan glrd. l ka lkstensbenkens sln/utjnin/{ ~o r~ for Estenstad og syd for Blekkanbruddet er bergarten utvik/et som kvartsitt og kalksandsten. Den sisle forekommer i karakteristisk utvikling ved veiskillet Klzbu-Bratsberg og har her f.elgende mineralselskap; kvarts hlkpatt klm/t albin og rujil I Kvarlsm og kaljespattt n optrer porfyroblastisk (storkornig) i en grlgrenn grunnmasse. Rutil optrer accessorisk i sml gule nller med lengde 01 mm og bredde 002 mm. Kalkstensbenken pl Tomsel!sen Iligier således som vi ovenfor har sett i et sedimentskikt Hele! denne sedimentpakke ligger innleiret i normal grennsten (lava). Dannelsen ml derfor vzre foregitt i en pause mellem de vulkanske utbrudd. Da ingen 10

11 spor av fossiler er funnet kan man vanskelig fremsette nogen hypotese om kal kstenens genesis. Det er vel imidlertid en mulighet for at kalkstensbenken kan være en gammel koralrevdannelse. Korallene bygger for en meget vesentlig del pl undersjøiske vulkaner og de for korallene nødvendige livsbetingelser (forholdsvis grunt og varmt vann) har efter all sannsynlighet vært tilstede i Trondheimsbekkenet i Bymarkgruppens tid med de stadige submaririe vulkanutbrudd. Pl det geologiske kart er kalkstensbenken på Tomsetlsen - pl grunn av dens praktiske betydning - utskilt med egen larve (bil ). l Vi ser således at Bymarkgruppen lor den overveiende del er sammensatt av telt til finkornig grønnsten med konkordante innleiringer av tull biakvarts kvartsitt skifer og kalksten. De sterkeste beviser lor grønnstenens submarine vulkanske damlelse (J; dannelse på gammel havbunn) er følgende: l. I de vulkanske bergarter er konkordant innleiret marine sedimenter. 2. Lavabergartene er ledsaget av store mengder tuffer breceier og andre pyroklastiske (vulkanske) avleiringer. 3. De pyroklastiske dannelser har i almindelighet stor utstrekning i felt og lorholdsvis minimal mektighet. 4. Lavabergarlene er i stor utstrekning opfylt av kalkspatt og andre sekundære mineraler. Bymarkgruppens lavahergarler er således efter all sannsynlighet trengt.frem efter store spalter pl bunnen av forholdsvis grunne havbukter. De kan i genetisk henseende paralleliseres med en rekke av Islands gamle og reseen!e lavaer. Vulkankegler.av Vesuv-typen har derimot neppe eksistert i Trondheims!elte!. I Bymarkgruppen oplrer som flere gange tidligere omtalt tallrike [[ranittisu intrusjoner. Ennvidere ved Bakaunet en perido!ittisk bergart utviklet som klebersten. ' g. Oranitten (Trondhjemitten). Granitten er dels utviklet med eugranittisk (jevnt kornig) normalkornig struktur dels også med porfyrisk eller finkornig struktur. Undertiden er bergarten ogsl pegmatittisk (storkornig) utviklet. Denne bergart har en meget stor utbredelse i hele Trondheimsfellet og finnes i alle stratigrafiske grupper. l den eldre litteratur har granitten hatl en rekke forskjellige navn. Den store intrusjonsgang som strekker sig fra Ilsviken Il

12 I sydover til Skjelbreivann-Rotåsen er av Kfrn41 i hans ~ri 'leif av -Trondhjem1 Stifts i~1 ". ~nevnt.protogingnnitt.!}ti m~t anvendte navn for 'de fleste av fjellkjedens granittiske varieteter er imidlertid _hvit granilt.. Dette navn blev allerede benyttet av 'Kierulf som dog gjorde opmerlcsom pl at denne bergartstype for en meget vesentlig del avvek fra den normale granittype. Pl ifu"" av sin ohgokiasgehalt blev bergarten tildels betegnet som en oligokjasgranitt I Senere har den hvite granitt av ~oiduup fått navnet granodioritt og av Ooldsdlmidt navnet tron'hjemilt fordi den er karakt~islisk utviklet ved Trondhjem (Trondheim). I almindelighet benyttes dog i daglig tale kun betegnelsen granitt (eller hvit granitt). Oranitten viser i almindelighc:t tflgende minerajselskap: ol/iloklasafbitt kvarts tpjdø t.klinozo isit~ hornbltndt musco~itt blotitt Itlerift og de accessoriske bestanddeler apatitt titaniit zjkan. svo~lius magntliu og helt undlagelsesvis litt kajijtl/spatt. De pegmatittisk Of granulittisk ulviklclde lades fører ennvidere ofte zr\1nal og IUflna/in. I pet struklurljiutde som granitterj fremvistr er meget vekslende. Htle Rørosgruppen. melltm Tham~havn og Bø~ er gjtnnemvel el av granittgangtr med ~gmatittisk utvikling. Kornstørreisen er litt vekslendt. i almindelighet k4n ti par cm. Bymarkgruppen er likeledes pl en rekke fol1lkjelhge steder fulls!tn.dig gjemnemfl et av dennt btrgart. ~ mkting Klemmtlsaunel optrer grani!ttn i ~nulittisk utvikling m stort individe av hombltndef granal cprotogingranittenfi n'komige struktur med lekslureltassefonntl eller skiftig utvik v Ila t r ogsl lo alt granulittisk tviklet. Den nonnalkomige til liris- forekommtr i de større intrusi~a ssi vtr såltdes i cprologingranitten- ved Ila i Rotlsens og Øverbys felter saml enkelte anp re steder. Den porfyriske og ~inko~nige til tette struktur er de imot fortrinsvis forbeholdt de ro'indre mektige ganger. m tidligere o talt vet vi iklk med sikkerhet om alle de gr nittiske intrus:;oer i BYlflIrklruppen er eldre enn Hovingrups tidsalder. Imi41ertid er alle de onikje11ia-e struktuttyper represe lerel i grønnstqnskongloqleralel med undlagelse av den pegm littiske. Sannsynlighelen taler vel dtrfor for at intrusjon.sproces "BI e i det store 0i hele var avsluttel ved grønnslenskonglome. ra danntlse. Da vi inne i Hovini[Uppen også finner innleiringer av grønnsten og granittiske intru~joner vet vi imidlertid med si kerhet at erupsjonene også fortsatte i denne periode. Men J I

13 mens Bymarkgruppen omttent utelukkende er opbyggel av vul kansk materiale er Hovingruppen for den vesentlige del opbygget av gruntvannssedimenler med enkelte helt sporadisk forekommende i"nleiringer av vulkanske bergarter (som muligens rep r~ senterer innfoldete nak av Bymarkgruppen). Da del er av interesse i kjenne den kjemiske sammensetning av granitten fra Bymarken anføres nedenfor en analyse av.protogingranitten. fra Trollaveien omtrent midtveis rnel1em Ilsviken og Trolln (analysert pi min foranledning ved Hoiskolcus kjem. lab. A): 5i Al20a... = 1790 felen.= 165 M go CaO NatO.. = 530 KlO... = 093 Sum ØJo Den sp. vekt er 272 Granittens metamorfosenndt inn~irltnini' er i almindelighet svak. Kontaktsonen er dog som regel karakterisen ved en sterkere' anrikning av blo/it!. En rekke prover av gronnsten og gr0 nn sten~skifer fra den umiddelbare kontakt viser imidlertid ingen spor avl metamorfose. Oranittens kontakhnetamorfoserende innvirkning synes således. være blitt utvisket av den senere regional metamorfose (fjellkjedefoldning). Bymarkgruppens 2 eruptiver gronnstenen og granitten har som tidligere omtalt vært under erupsjon omtrent samtidig. Men mens grønnstenen er en lavabergan. er granitten en slkalt dypbergart. d. \'. il en bergart størknet i et betydelig dyp under sin tids dagoverflate. Også utenfor Trondheimsfeltet ledsager disse 2 bergartstyper ofte hverandre. Begge er kjemisk karakterisert ved hoi Na20- gehalt og meget lav K20-gehalt. Mineralselskapet er også meget beslektet. Oligoklasalbitt grønn homblende og epidot er ~Iedes karakteristiske bestanddeler i begge typer. Disse mineraler er imidlertid fortrinsvis sekundære for den vesentlige del dannet under den kaledoniske fjell kjedefoldning. Men mineralogisk overensstemmelse i regionalmetamorf utvikling tyder dog hen pl en felles genetisk forbinneise. Vi kommer således til fola-ende slutning: Orønns/tntn OK Kranitftn tr pllt/isk $ammtnhørtndt wl[qrlstytxr danne! ml difltren!iasjallspf"()a$$lr a~ t f ItlJts urmagma. Innen 13

14 " I 8 '..-.1 II.l L :Ia ~ \I hver erupsjonsprovins er grønnstenen den yngre bergart. Denne differentiasidnsfølgt er erupsjonsperioder. [ kjemisk hen ~end e blir basisk til SUT. Hvis den samme i "::~:::~:; til 1 omfatte de forskj ellige graniltiske i mineralogisk og sttukturel utvikli r1i:. føres de største gnnittiske intrusiver med mørke silikatminmler (Ilsviken enn den store rekke finkomige til Idte med liten eller ingen gehalt av mørke deo i alle rekkefølgen ogs! utvides lill vekslende slutning at høi gehalt av s.... ) er eldre ga.ngfacits h. K /djenllfltfl. Kleberstenens mineralselskap er v~ ntlig og lallt. Berg. artens farve er bllgt! strukturen er finkomig. Kleberstenen (ved Bakaunetl optrer linse/or ig i grønnsten og rna som allerede tidligere omtaltl petrografis o fattes som en under.regionalmetamorfosen omva~dlet perido ilt (olivinsten). Der finnes innen Trondheimsfeltet en rekke slik ~ petidolittfelter som dels er omvandlcl til serpentin dels lil kl ~btlrste n. De fleste av disse optrer i Rørosgruppen. Klebersten fra Rakauncl blev benyttet som brgningssten ved Domkirken allered~ I kirkens aller fø rste b)lggt periode (i det

15 " " 12. hh.): Men ogsl. senere har der leilighetsvis foreg3.tt drift pli. klebersten l Bakaunet således helt op til vlren i. KWortkomster'- Overalt innen Bymarkgruppens omrlde spesielt i Trondheims Bymark finnes der en rekke skjerp på svov/kis. I flere av disse er der ansatt stouer og synker og på et par steder er der også uttatt endel tonn eksportkis. Men for øieblikkel er ingen av disse skjerp under drilt. Of: største og best kjente Hgger like ved.strandlinjen> vest for fagerli g!rd. Ennvidere har der tidligere vært drift pl endel skjerp i traktene omkring Holsivolden og Klemmetsaunet. Kisen forekommer alltid på kontakten mel1em grønnslen og granittganger dels anrikel i grønnslenen dels ogs1 i granitten. Den optrer undlagelsesvis leieformig for den helt overveiende del kun som impregnasjon. Innenfor Strindas grenser oplrer imidlertid kun et fltall skjerp. Skjerpefeberen som aldrig bar herjet videre sterkt i Strinda berred synes nu helt l være forsvunne!. Mens der saledes i 1907 blev anmeldt ialt 32 skjerp lil lensmannen er der i de siste 10 å.r tilsammen anmeldt bare 9 skjerp. Hovingruppen. Den sydøstlige del av Strinda herred østenfor den tidligere omtalte linje Ranheim-Bratsberg opbygges av Hovingruppens bergarter. Disse er petrografisk meget forskjelligartet utviklet. De optredende bergarter er glimmerskifer fyll it! lerglimmerskifer lerskifer sandsten sparagrnitt konglomerat samt grønnsten og bilkvarts. Ved Muruviken østenfor Hommelvik optter granitt av normal Iypus og ennu lengere øst kalksten. De forskjelhge bergarter optrer i stadig veksellagring. Da strøkretningen er overveiende NNE lil NE Ur man el godt profil langs jernbanelinjen fra Ranheim til Malvik. Denne stadige veksling i sedimentets sammensetning tyder dels pl bevegelser av havbunnen dels ogs.\ på forandring i sammensetning av det tilførte materiell. Da gruppen er spesielt karakteristisk utviklet ved Hovin i Gauldal har gruppen allerede for lang tid tilbake Ut navn av Hovingruppen. Efter forskjelllge fossilfunn i Gauldal og på Kjølhaugene kan Hovingruppens alder for den vesentligste del henføres til overordovicium. I overensstemmelse dermed opfattes i almindelighet Bymarkgruppen som under-ordovicium og Rørosgruppen som kambrium (ordovicium ligger mellem kambrium og silur). 15

16 > I > ~. I'V' PPE 4 '-_ > > > l Hovingruppen oplrer pl forslljellillt steder konkordant inn leirede grønnstensbenker som dels er opfatlet som innpressede flak av den underliggende BymarMgruppe t dels som omvandlede lavastrøm mer fra Hoving-Tuppens 1annelsestid. Di~ gronnslens~nker finjles 'forskjellige horisonter. Den innen vlrt omrlde mest markert og mektigste grønnstensbenk strekker sig fra Hundholmen i no til nedre j.ryan i syd. Dens hengende er flere steder (bl. a. pl Solemsbens østheldning) konglomerataktig utvik\el Dtn er forøvrig petrografisk fullstendig identisk med Bymarkgruppens g rønnsten~. - Ennvidere optrtr der grønnsten9benker av samme petrogtlfiske karakter pl flere steder sønnenfor lonsva""e\. Disse benker er ikke utskilt med spesiell farve pl tlet geologi~ke kart. Vi kommer smede til følq'tnde Jutning: Hovingruppens tidsalder er' karakterisert ved sterk s dimentasjon muligens undertiden avbrudl av vulkanske ulbru vel for den overveiende del av submarin natur. Vulkanismens raft "er sterkt svekket efter det vulkanske uvær som herjet hele Bymarkgruppens periode. Vi vil i det følgende glover til en mere detaljert pelrografisk beskrivelse av de i HovingntpJ)(n innen Sirinda herred optredende bergarter.. r

17 a. Skiferen sandstenen og sparagmitten ~den feltspattførende sandsten). Mineralselskapet i skiferbergartene og deres forskjellige varieteter er fø lgende: kvarts sur pfagia/tlas biofi(t muscovitt kloritt epidot-klinozotsitt og kalkspat(. Accessorisk Orltrer granat fifanitt zirkon og svovlkis. Kvarts er i almindelighet det kvantitativt viktigste mineral. De forskjellige sandstensbergarter er ~lledes omtrent utelukkende opbygget av delte mineral (og kalkspatt). Epidot klinozoisitt er i de forskjellige sedimentbergnrter langt sjeldnere enn i grønnstensbergartene Kalkspati forekommer sammen med kvarts i kalksandstener og nærbeslektede bergarter (bl. a. ved øvre Leistad). forøvrig optrer den som dekomposisjonsprodukt i de feltspattiørende bergarter (sparagmilter o. lign.j. I Hovingruppen er metamotfosegraden sterkt vekslende s.\ledes er lerskiferen enkelte steder utviklet som lerglimmerskifer andre steder som fyllit! og glimmerskifer. Likeledes er sandstenen og sparagmitten leilighetsvis utviklet som kvartsitt f. eks. ved Kvegjerdet i Malvik. Mens lerskiferbergartene pa grunn av sin kaligehalt som regel frembringer et fruktbart jordsmonn vil sandstens- og sparagmiltbergartene i almindelighet være golde og ufruktbare. Delle forhold vil lettest kunne iakttas pl Ilere steder ved 'Vikhammer og omkring Jonsvannet. b. Oronnstenen. De i Hovingruppen optredende grønns\ener er som allerede tidligere omtalt petrogralisk identisk med Bymarkgruppens grønnstener. Ang.\ende deres mineralselskap og struktur kan detfor henvises til tidligere beskrivelse. Muligens representerer de knn innpressede eller overskjøvne flak av den underliggl!llde Bymarkgruppe... Den del av Hovingruppens bergarter SOm optrer innenfor Strindas grenser er sterkt foldet kruset og boiet. Disse foldningsienomener kan iakttas pl en rekke forskjellige punkter ~esl kanskje langs den skogsti som fører fra Ranheim til Jonsvannets os. Den petrografiske karakter er sterkt vekslende og viser stor variasjon i sedimentets primære sammensetning. Sparagmitt er. i kvantitativ henseende en av de viktigste bergarter. Den finnes i store masser omkring Jonsvannet. Sandsten er likeledes meget ' utbredt. BI.\kvarts optrer derimot kun innenfor gronnstenslagene 17

18 . bl. a. i nærheten av Digre hv r den - er skjerpet pl grunn av sin iemgehall Glimmerskifer lerglimmerskifer og lerskifer oplter tildels i betraktelig mengde! I den sistnevnte bergart kan muligens senere pltreffes fqssiler siledes i traktene omkring Hammer. Konglomerat soin er meget almindelig utviklet i Hovingruppens øvre_horisonter (ved H o~melvik-hell) mangler nesten fullstendig i de lavere horisonter innen virt kartomrlde. Det samme er tilfelle med kalksten. Iptivbergartene er representert ved normal grønnslen. Lerskifer og lerglimmerskiferb rgartene er flere steder lokalt anvendt som takskifer s11edes ved øvre Leislad hvor der finnes et mindre stenbrudd. Såvel Hovingruppen som Bymarkgruppen er flere steder gjennemsatt av større og mindre tildels kalkspattførende kvarlsganger som leilighetsvis har vært gjenstand for drift. Pl Ladehammeren har således i de senere lr en kvahsgang levert kvarts (i mindre mengde) til et av byens smeltevet- SLU~NO. Innenfor Strinda herred optrer I således ialt 2 av Trondheimsfeltets 3 formasjonsgrupper nemlig Bymarkgruppen og Hovingruppen. Mens den første av disse grupper vesentlig er sammensatt av vulkansk materiale er den siste for e n overveiende del ~pbygget ~v forskjellige typer scfimentbergarter. ~v intrusiver hnnes der I Bymarkgruppen en ~ kk e større og mmdre ganger av hvit granitt slkalt trondhjemi De fleste av Bymarkens kis forekomster er genetisk forbunnet med denne bergart. &merlminger til del geoweislu kart. Den geologiske kartlegning av Trondheims rektangelblad mellem Byneset og Jonsvannet var lor den vesenthge del tilendebrag! 'allerede i HilS. Mindre revisjonsarbeider er imidlertid utført flere ganger senere. I de respektive fo~asjonsgrupper er de forskjellige bergarter "ikke utskilt med egen ffrvetone. En undtagelse herfra danner dog falkstensbenken syd fpr Estenstad i Bymarkgruppens øvre horisonter. Bergartene er ov.er store strekninger dekket av mere og mindre mektige lag av morener terrasser og myr. Bare de aller '!le'ktigste av disse er inntegnet pl kartet under beteg nelsen løsavleiringer. 18

OM DEN KJEMISKE SAMMENSETNING

OM DEN KJEMISKE SAMMENSETNING 48 NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 25 Ms. mottatt 4. des. 1944. OM DEN KJEMISKE SAMMENSETNING AV TRONDHEIMSFELTETS KALKSTENER AV C. W. CARSTENS Kalkstensbenker optrer i samtlige 3 formasjonsgrupper i Trondheimsfeltet.

Detaljer

Werenskiold (1911) har utbygget lagrekken, idet

Werenskiold (1911) har utbygget lagrekken, idet 164 NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 27 SKYVEDEKKER I DET CENTRALE NORGES SPARAGMITTFORMASJON AV CHRISTOFFER 0FTEDAHL Med l tekstfigur. I en tidligere artikkel har jeg kommet med noen betraktninger over problemer

Detaljer

XInnlegging av nye rapporter ved: Arve. Oversendt fra Fortrolig pga Fortrolig fra dato: Elkem Skorovas AS. Dato Ar C07.08 1971

XInnlegging av nye rapporter ved: Arve. Oversendt fra Fortrolig pga Fortrolig fra dato: Elkem Skorovas AS. Dato Ar C07.08 1971 XInnlegging av nye rapporter ved: Arve Postboks 3021, N-744I Trondheim Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering 5055 Bergvesenet Rapportarkivet Kommer fra

Detaljer

NORSK GEOLOGISK FORENING.

NORSK GEOLOGISK FORENING. NORSK GEOLOGISK FORENING. Til stede Il medlemmer In n valg: MØTE FREDAG 31. MAI 1940. og 15 gjester. Medlem nr. 225. Cand. real. jens A. W. BuGGE, Geologisk institutt, Norges tekniske høgskole, Trondheim.

Detaljer

Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser

Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser Vedlegg 2 - side 1 av 5 Håndbok Vedlegg 2 Bergartsklassifisering Vedlegg 2 Bergartsklassifisering Versjon april 2005 erstatter versjon juli 197 Omfang Prinsipp Å klassifisere bergarter inngår som et ledd

Detaljer

Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar

Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar Botanikk.no E-mail Oversikt over spesielle botaniske steder. Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar Øyastøl

Detaljer

LØKKENFELTETS GE OL OGI

LØKKENFELTETS GE OL OGI NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 29. 9 LØKKENFELTETS GE OL OGI AV C. W. CARSTENSt Foredrag i Norsk geo1logisk forening 7. desember 1949. Foredraget var l edsaget av et g eologiisk kart over Løk enfeltet i målestokk

Detaljer

Rapport nr..: 2002.069 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Geologien på kartbladene Vinje 1514 3, Songavatnet 1414 1,Sæsvatn 1414,2

Rapport nr..: 2002.069 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Geologien på kartbladene Vinje 1514 3, Songavatnet 1414 1,Sæsvatn 1414,2 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr..: 2002.069 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Geologien på kartbladene Vinje 1514 3, Songavatnet

Detaljer

UNIVERSITETET I TRONDHEIM NORGES TEKNISKE HØGSKOLE INSTITUTT FOR PETROLEUMSTEKNOLOGI 00 ANVENDT GEOFYSIKK

UNIVERSITETET I TRONDHEIM NORGES TEKNISKE HØGSKOLE INSTITUTT FOR PETROLEUMSTEKNOLOGI 00 ANVENDT GEOFYSIKK UNIVERSITETET I TRONDHEIM NORGES TEKNISKE HØGSKOLE INSTITUTT FOR PETROLEUMSTEKNOLOGI 00 ANVENDT GEOFYSIKK RAPPORTNUMMER 86.M.08 TI LOJENGELIGHET 7034 TRONDHEIM NTH 11 E: (07) 59 49 2 RAPPORTENS TITTEL

Detaljer

Guide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996

Guide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996 Guide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996 På denne ekskursjonen konsentrerer vi oss om tre områder i Åfjord/Stokksund-distriktet. Ekskursjonsruta går fra Trondheim

Detaljer

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden..

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. - 21 - Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. Det er en almindelig lov for folkemengdens bevegelse i vort land, at den beveger sig fra s. til n. og fra v. til ø. eller rettere fra

Detaljer

Rapportarkive. 9~fflie jaa N, undenøkelser i Lysebotn, Rogaland 26. juni - 16. juli 1969 A/S. Forsand Rogaland. Geologi

Rapportarkive. 9~fflie jaa N, undenøkelser i Lysebotn, Rogaland 26. juni - 16. juli 1969 A/S. Forsand Rogaland. Geologi Rapportarkive undenøkelser i Lysebotn, Rogaland 26. juni - 16. juli 1969 A/S Forsand Rogaland Geologi 9~fflie jaa N, MRapporten er en geologisk undersøkelse av Elkem's eiendommer i indre deler av Lysefjorden

Detaljer

Feltspat 11. Forekomster i fylkene Buskerud og Telemark, i flere herreder i Aust-Agder og i Hidra i Vest-Agder. Olaf Andersen. Forord.

Feltspat 11. Forekomster i fylkene Buskerud og Telemark, i flere herreder i Aust-Agder og i Hidra i Vest-Agder. Olaf Andersen. Forord. Feltspat 11. Forekomster i fylkene Buskerud og Telemark, i flere herreder i Aust-Agder og i Hidra i Vest-Agder. Av Olaf Andersen. Forord. Degjøres beskrivelser under titelen av feltspatforekomster Feltspat

Detaljer

Grunnvann i Bærum kommune

Grunnvann i Bærum kommune Grunnvann i Bærum kommune NGU Rapport 92.091 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

Bergvesenet. 5(k BV 1122. Diamantboring for fjelltunnel ved Holmestrand. S. Svinndal 22.11. 1968 Norges statsbaner

Bergvesenet. 5(k BV 1122. Diamantboring for fjelltunnel ved Holmestrand. S. Svinndal 22.11. 1968 Norges statsbaner 5(k Bergvesenet Posthoks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr BV 1122 Intern Journal nr Internt arkiv nrrapport lokaliseringgradering Trondheim Apen Kommer fra..arkivekstern rapport

Detaljer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

Internt arkiv nr Rapportlokalisering Gradering. Oversendt fra F.M. Vokes. Dato Ar. Bergdistrikt. Knaben Gursli Flottorp

Internt arkiv nr Rapportlokalisering Gradering. Oversendt fra F.M. Vokes. Dato Ar. Bergdistrikt. Knaben Gursli Flottorp tug.t Bergvesenet Postboks 302 I. N-744 I I rondheim, Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr 7348 Rapportarkivet Internt arkiv nr Rapportlokalisering Gradering Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt

Detaljer

MINERALPOTENSIALET I SØR-NORGE NGU-DAGEN 2013. Henrik Schiellerup med mange flere...

MINERALPOTENSIALET I SØR-NORGE NGU-DAGEN 2013. Henrik Schiellerup med mange flere... MINERALPOTENSIALET I SØR-NORGE NGU-DAGEN 2013 Henrik Schiellerup med mange flere... MINERALPOTENSIALET I SØR-NORGE Nasjonal satsning på mineralleting i de tre nordligste fylkene gjennom programmet MINN,

Detaljer

CUMMINGTONIT FRA SAUDE,

CUMMINGTONIT FRA SAUDE, CUMMINGTONIT FRA SAUDE, RYFYLKE. AV C. W. CARSTENS. ra Saude zinkgruber, som f rtiden drives av Det norske F Aktieselskab for elektrokemisk Industri, Kristiania, er der av bergingeniør CHR. H. S. HoRNEMAN

Detaljer

BERGGRUNNSGEOLOGIEN PÅ LYNGENHALVØYA

BERGGRUNNSGEOLOGIEN PÅ LYNGENHALVØYA BERGGRUNNSGEOLOGIEN PÅ LYNGENHALVØYA - Et stykke havbunnsskorpe i de nord-norske kaledonider Av konservator Per Bøe, Geologisk avdeling, Tromsø museum, Universitetet i Tromsø Mesteparten av Lyngenhalvøya

Detaljer

Rapport over en berggrunnsgeologisk undersøkelse av Middavarre, Kvænangen, Troms. Dato Ar 12.12 1974, Bergdistrikt 1: 50000kartblad 17341 18344

Rapport over en berggrunnsgeologisk undersøkelse av Middavarre, Kvænangen, Troms. Dato Ar 12.12 1974, Bergdistrikt 1: 50000kartblad 17341 18344 Bergvesenet Posthoks 3021. N-7441 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr 7331 Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Kommer fra arkiv Ekstern rapport nr Oversendt fra

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

NOTAT. 1. Planer KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010

NOTAT. 1. Planer KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010 NOTAT Oppdrag 6090886 Kunde Malvik kommune Notat nr. G-not-001 Til Willy Stork Fra Fredrik Johannessen, Kåre Eggereide KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010 Rambøll har på vegne av Malvik kommune

Detaljer

KALEDONSK TEKTONIKK I MIDT-NORGE

KALEDONSK TEKTONIKK I MIDT-NORGE NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 36 KALEDONSK TEKTONIKK I MIDT-NORGE On the Caledonides of Central Norway AV IVAR HERNES INNHOLD Abstract 157 Forord 157 Innledning 158 Regional oversikt 158 Trondhjemsfjordsynklinalen

Detaljer

Sentrale begreper til kapittel 2: Indre krefter og de store landformene på jorda

Sentrale begreper til kapittel 2: Indre krefter og de store landformene på jorda Sentrale begreper til kapittel 2: Indre krefter og de store landformene på jorda Avsetningsbergart Bergart Blandingsvulkan, sammensatt vulkan, stratovulkan Dagbergart Dypbergart Dyphavsgrop Episentrum

Detaljer

GEOLOGISKE UNDERSØKELSER I TELEMARK

GEOLOGISKE UNDERSØKELSER I TELEMARK GEOLOGISKE UNDERSØKELSER I TELEMARK AV C. BUGGE 18 TEXTFIGURER elemarkens geologi har været studeret av adskillige geologer. T En oversikt over de tidligere arbeidere finnes hos professor WERENSKIOLD 1

Detaljer

Steinprosjektet. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Steinprosjektet. Merethe Frøyland Naturfagsenteret Steinprosjektet Merethe Frøyland Naturfagsenteret Studer steinene Hva er de forskjellige i? Dere har observert steiner Og beskrevet deres egenskaper Steinene dere har studert er mineraler NOS begrep Mineraler

Detaljer

Rapport nr.: 2002.115 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Detaljkartlegging av Grasbott skiferforekomst ved Notodden, Telemark

Rapport nr.: 2002.115 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Detaljkartlegging av Grasbott skiferforekomst ved Notodden, Telemark Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.115 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Detaljkartlegging av Grasbott skiferforekomst ved

Detaljer

NGU Rapport 2006.062. Kvartsitter ved Kilsfjorden, Kragerø. Supplerende undersøkelser

NGU Rapport 2006.062. Kvartsitter ved Kilsfjorden, Kragerø. Supplerende undersøkelser NGU Rapport 2006.062 Kvartsitter ved Kilsfjorden, Kragerø. Supplerende undersøkelser INNHOLD 1. FORORD / INNLEDNING... 4 2. UNDERSØKTE OMRÅDER... 4 3. PRØVETAKINGSPROSEDYRE OG ANALYSER... 5 4. DE ENKELTE

Detaljer

Metamorfe og eruptive bergarter på Hitra.

Metamorfe og eruptive bergarter på Hitra. Metamorfe og eruptive bergarter på Hitra. Av Sigbjørn Kollung Forord. Feltet ble foreslått av professor H. Ramberg, og feltarbeidet utført for Norges geologiske undersøkelse somrene 1958 og 1959. Etter

Detaljer

RAPPORT 63.2521.18 BEMERK

RAPPORT 63.2521.18 BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.015 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Ringsaker kommune Forfatter: Rohr-Torp

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

Universitetsforlaget 1973 Trondheim Oslo Bergen Tromsø

Universitetsforlaget 1973 Trondheim Oslo Bergen Tromsø Universitetsforlaget 1973 Trondheim Oslo Bergen Tromsø NGU Norges geologiske undersøkelse Geological Survey of Norway Norges geologiske undersøkelse, Leiv Eirikssons vei 39, Trondheim. Telefon (075) 20166

Detaljer

Magmatiske bergarter og vulkanisme. Magmatiske bergarter dannes ved krystallisasjon av magma eller smeltede bergarter.

Magmatiske bergarter og vulkanisme. Magmatiske bergarter dannes ved krystallisasjon av magma eller smeltede bergarter. Magmatiske bergarter og vulkanisme Magmatiske bergarter dannes ved krystallisasjon av magma eller smeltede bergarter. Utgjør ~ 65 % av jordskorpen. Dannelse: Spredningssoner, hotspots, subduksjonssoner,

Detaljer

RAPPORT 01.01.92 BEMERK

RAPPORT 01.01.92 BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.036 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Øksnes kommune Forfatter: Morland G. Fylke:

Detaljer

Parken med Askerpyramiden er siste etappe i et tretrinns prosjekt, "Torget, Strøket, vannet", som ble påbegynt i november 1990.

Parken med Askerpyramiden er siste etappe i et tretrinns prosjekt, Torget, Strøket, vannet, som ble påbegynt i november 1990. Bakerløkka 2 Parken med Askerpyramiden er siste etappe i et tretrinns prosjekt, "Torget, Strøket, vannet", som ble påbegynt i november 1990. Prosjektet, som omfatter de viktigste offentlige uteområdene,

Detaljer

RAPPORT 01.01.92 BEMERK

RAPPORT 01.01.92 BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.027 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Tysfjord kommune Forfatter: Morland G.

Detaljer

1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av

1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av Rapport Oppdrag: Emne: E16 Eggemoen - Olum Kartlegging av alunskifer Rapport: Oppdragsgiver: Statens Vegvesen Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet 122674-SI-RIG-RAP-00003 Begrenset Utarbeidet av: Kjetil

Detaljer

EKSAMENSOPPGÅVE I GEO-1001

EKSAMENSOPPGÅVE I GEO-1001 1 EKSAMENSOPPGAVE I GEO-1001 EKSAMENSOPPGÅVE I GEO-1001 Eksamen i : GEO-1001 Innføring i geologi Eksamensdato : 15. desember 2011 Tid : 09.00 13.00 Sted : Åsgårdvegen 9 Tillatte hjelpemidler : Ingen Oppgavesettet

Detaljer

RAPPORT. Kvalitet Volum Arealplanlegging. Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20

RAPPORT. Kvalitet Volum Arealplanlegging. Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2004.055 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Kartlegging av spesialsand for Rescon Mapei AS i

Detaljer

Dato Ar. Det i 1979 undersøkte område ligger mellom 44.479 og 44.685 Y. Diamantboring foregår fortsatt i området.

Dato Ar. Det i 1979 undersøkte område ligger mellom 44.479 og 44.685 Y. Diamantboring foregår fortsatt i området. Rapportarkivet 22/5tBergvesenet Postboks 3021 N-7441 Trondhem Bergvesenet rapport nr Intern Joumal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering 3236 Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt

Detaljer

Min. tykkelse (m) Ras nr.

Min. tykkelse (m) Ras nr. Ras nr. 1 Resent 2 Resent 3 Resent Stratigrafisk posisjon Opptreden: linjenr. (start - stopp skuddpunkt) Min. tykkelse (m) Max. tykkelse (m) 0201083 (1-8) 0,8 1,6 0-0,8 0201084 (19-22,5) 0,8 1,6 0-0,8

Detaljer

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 InnholD bak grunn... 11 h E n s i k t... 12 inn hold... 12 mo ti va sjon og takk... 13 Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 o p p h E v E l s E n av t y n g d E k r a

Detaljer

Uttalelse angående jernokeren i "Det døde hav" pr. Skorovas

Uttalelse angående jernokeren i Det døde hav pr. Skorovas /2 6921 ElkemSkorovasAS ' /". & (*4P41'4($:';.; ElkemSkorovasAS Uttalelse angående jernokeren i "Det døde hav" pr. Skorovas Steinar 14fitrtZke«. Namsskogan 4:ske l lord-trøndelag 18242 000 kartbtad ; ;

Detaljer

Bergvesenet BV 3784. Geologisk feltarbeide i Oddevassheia-området, øst for Knaben. Ikugebostad Vest -Agder Vestlandske. Bergvesenet rapport nr

Bergvesenet BV 3784. Geologisk feltarbeide i Oddevassheia-området, øst for Knaben. Ikugebostad Vest -Agder Vestlandske. Bergvesenet rapport nr xt Bergvesenet Posthoks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr BV 3784 Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapporl lokalisering Gradering Trondhcim Kommer fra..arkiv Ekstern rapport

Detaljer

TEKST TIL GEOLOGISK OVERSIGTSKART OVER DET SYDLIGE NORGE

TEKST TIL GEOLOGISK OVERSIGTSKART OVER DET SYDLIGE NORGE W. WERENSKIOLD TEKST TIL GEOLOGISK OVERSIGTSKART OVER DET SYDLIGE NORGE MAALESTOK 1: 1000000 SI DEN 1878, Kjerulfs vort kjendskap kart over til det geologien sydligei Norge disse strøk utkompaai mange

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: GEO-2004 Petrologi Dato: Onsdag 25. September 2013 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: B154, Adm. bygget

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: GEO-2004 Petrologi Dato: Onsdag 25. September 2013 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: B154, Adm. bygget EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: GEO-2004 Petrologi Dato: Onsdag 25. September 2013 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: B154, Adm. bygget Tillatte hjelpemidler: Ingen Oppgavesettet er på 5 sider inklusiv forside Eksamen

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

Grunnvann i Frogn kommune

Grunnvann i Frogn kommune Grunnvann i Frogn kommune NGU Rapport 92.085 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

Dato 06.08 1981. Bergdistrikt 1: 50 000 kartblad 1: 250 000 kartblad. Østlandske 1713218133 Oslo Skien

Dato 06.08 1981. Bergdistrikt 1: 50 000 kartblad 1: 250 000 kartblad. Østlandske 1713218133 Oslo Skien Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rappon nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering BV 663 1564/81 Trondheim APen Kommer fra..arkiv Ekstern

Detaljer

Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet

Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet 4)t Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenetrapport nr InternJournalnr Interntarkiv nr Rapportlokalisering Gradering BV 851 197119FB T& F455 Trondheim Kommerfra..arkiv Eksternrapponnr

Detaljer

Bergartenes kretsløp i voks

Bergartenes kretsløp i voks Bergartenes kretsløp i voks 1. Innledning Overalt i Bodø ser man stein og fjell. Vi klatrer i fjell, studerer mønster på fjellvegg, kaster flyndre, samler stein: glatte stein, stein som glitrer, stein

Detaljer

Bergvesenet. I3V 3.557 Trondheim Fortrolig. Befaring i kromfeltene i Rødøy og Lurøy, Nordland 19-23 august 1975. Svinndal, Sverre

Bergvesenet. I3V 3.557 Trondheim Fortrolig. Befaring i kromfeltene i Rødøy og Lurøy, Nordland 19-23 august 1975. Svinndal, Sverre Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arldv nr Rapport lokalisenng Gradering I3V 3.557 Trondheim Fortrolig Kommer fra..arkiv Ekstern

Detaljer

NGU Rapport 2001.005. Natursteinsundersøkelser av Tråkfjell porfyrgranitt, Bamble kommune, Telemark

NGU Rapport 2001.005. Natursteinsundersøkelser av Tråkfjell porfyrgranitt, Bamble kommune, Telemark NGU Rapport 2001.005 Natursteinsundersøkelser av Tråkfjell porfyrgranitt, Bamble kommune, Telemark Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.:

Detaljer

Kommune: Kongsberg. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

Kommune: Kongsberg. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.150 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Kongsberg kommune Forfatter: Kirkhusmo

Detaljer

Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering

Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Bergvesenet Postboks01, 700 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering BV 1881 Trondheim Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt

Detaljer

Ingen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene.

Ingen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.009 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Alstadhaug kommune Forfatter: Morland

Detaljer

Kjerne. Mantel. Jord- og havbunnskorpe

Kjerne. Mantel. Jord- og havbunnskorpe Undervisningsopplegg/naturveiledning Roddenes geologiske natursti er laget for å gi et innblikk i områdets geologiske historie. Postene som dere finner langs stien består av bilder med beskrivende tekst.

Detaljer

Kan du Løveloven...?

Kan du Løveloven...? yvind Skeie Intro # 4 Kan du Løveloven...? 7 7 sbørn rntsen œ œ œ œ œ œ œ œ œ Œ # Kan S du du lø ve lo en som pla œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ ven? ges? Jeg et skal 7 være ik ke meg! bra! Œ Og l gi le œ œ œ œ plass

Detaljer

Foreløpig rapport over oppfølging av PGE anomale prøver i Seilandprovinsen

Foreløpig rapport over oppfølging av PGE anomale prøver i Seilandprovinsen Foreløpig rapport over oppfølging av PGE anomale prøver i Seilandprovinsen Morten Often og Henrik Schiellerup, Norges geologiske undersøkelse. I perioden 24. 26. juli ble et område på Stjernøy og et på

Detaljer

Oversendtfra l'olldal Verk o.s. -- Tittel DYPMALMLETING INNENFOR HJERKINNFELTET, Vurdering av resultater og forslag til videre I undersøkelser

Oversendtfra l'olldal Verk o.s. -- Tittel DYPMALMLETING INNENFOR HJERKINNFELTET, Vurdering av resultater og forslag til videre I undersøkelser '1j91 Bergvesenet Posthoks 3021, N-744I Trondlieim Rapportarkivet 7 Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradefing 5924 Kassenr. 74 Kommer fra..arkiv Ekstern rapport

Detaljer

RAPPORT. Narvik. Narvik 01.01.92

RAPPORT. Narvik. Narvik 01.01.92 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.003 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Narvik kommune Forfatter: Morland G. Fylke:

Detaljer

NATURGRUNNLAGET I SKI

NATURGRUNNLAGET I SKI NATURGRUNNLAGET I SKI BERGGRUNNEN: Berggrunnen i Ski er en del av det prekambriske skjoldet som strekker seg videre inn i Sverige, Finland og Russland. Gamle bergarter, preget av mange platekollisjoner.

Detaljer

ø Forkastning Fig. l Geologisk kart over Hvalfjordur og rela-

ø Forkastning Fig. l Geologisk kart over Hvalfjordur og rela- ZEOLITT MINERALISERINGER I HVALFJORDUR, ISLAND Rune S. Selbekk og Hannes Mattsson Nordisk vulkanologisk institutt Grensasvegur 50 108 Reylqavik Island Navnet zeolitt ble først benyttet av den svenske mineralogen

Detaljer

NGU Rapport 2010.069. Undersøkelse av pukkforekomster ved Kjevik og Krogevann, Kristiansand, Vest-Agder.

NGU Rapport 2010.069. Undersøkelse av pukkforekomster ved Kjevik og Krogevann, Kristiansand, Vest-Agder. NGU Rapport 2010.069 Undersøkelse av pukkforekomster ved Kjevik og Krogevann, Kristiansand, Vest-Agder. INNHOLD 1. FORORD... 4 2. FELTUNDERSØKELSER... 5 3. GEOLOGI... 5 3.1 Introduksjon til de geologiske

Detaljer

Driftsplan, Moe Steinbrudd, Sanddalen Gnr.43. Bnr.1 Grunneier: Rolf Moe, Støren.

Driftsplan, Moe Steinbrudd, Sanddalen Gnr.43. Bnr.1 Grunneier: Rolf Moe, Støren. Driftsplan, Moe Steinbrudd, Sanddalen Gnr.43. Bnr.1 Grunneier: Rolf Moe, Støren. Innledning: Det starte ny drift i Moe Steinbrudd. Ta ut stein til produksjon av grus og pukk til mange bruksområder, primært:

Detaljer

Grunnvann i Askøy kommune

Grunnvann i Askøy kommune Grunnvann i Askøy kommune NGU Rapport 92.130 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

Bergvesenet BV 1472. Diamantboringer i Klungen Kleberstensbrudd, Melhus, Sør-Trøndelag Nov. - des. 1967 NGU 802

Bergvesenet BV 1472. Diamantboringer i Klungen Kleberstensbrudd, Melhus, Sør-Trøndelag Nov. - des. 1967 NGU 802 Bergvesenet Pustboks 3021. 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapporl nr BV 1472 Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport bkaksering Gradering Trondheim Åpen Kommer fra..arkiv Ekstern rapport

Detaljer

RAPPORT. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20

RAPPORT. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.025 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Vurdering av skiferforekomst ved Sætergardstjørna

Detaljer

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN INNHALD KAPITTEL 1 INNLEIING... 13 Læ ring og berekraftig sam funns ut vik ling... 13 Miljødimensjonen og den generelle læreplanen... 14 Struk tur og innhald i boka... 15 DEL 1 STADBASERT LÆ RING... 19

Detaljer

Geologiske undersøkelser i den sydøstligste del av Helgeland.

Geologiske undersøkelser i den sydøstligste del av Helgeland. Geologiske undersøkelser i den sydøstligste del av Helgeland. Av Trygve Strand Med 7 tekstfigurer. I de to siste somrer, 1951 og 1952, har forfatteren med en del assistenter gjort geologisk kartlegningsarbeid

Detaljer

EN UNDERSØKELSE AV VESTRANDENS REGIONALMETAMORFE BERGARTER

EN UNDERSØKELSE AV VESTRANDENS REGIONALMETAMORFE BERGARTER NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 23, 1943 Ms. mottatt 7. november 1942. EN UNDERSØKELSE AV VESTRANDENS REGIONALMETAMORFE BERGARTER AV HANS RAMBERG Med 56 fig. i teksten. FORORD Opprinnelig var det foreliggende

Detaljer

Rapportarkivet. Bergvesenet. ,nnlegging av nye rapporter ved: Stein Erik. Dovre Oppland. Postboks 3021, N-744I Trondheim

Rapportarkivet. Bergvesenet. ,nnlegging av nye rapporter ved: Stein Erik. Dovre Oppland. Postboks 3021, N-744I Trondheim 5t yfl Postboks 3021, N-744I Trondheim Bergvesenet Rapportarkivet,nnlegging av nye rapporter ved: Stein Erik Bergvesenet rapport nr Intern Joumal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering 6034

Detaljer

KUNSTGRESSBANER I TRØNDELAG FOTBALLKRETS

KUNSTGRESSBANER I TRØNDELAG FOTBALLKRETS KUNSTGRESSBANER I TRØNDELAG FOTBALLKRETS KOMMUNE STED KLUBB BYGGE- ÅR REHAB 11-ER 9-ER 7-ER 11-ER HALL 7-ER HALL LEVERAN- DØR UNDER- VARME PAD MERKNADER N-TRØNDELAG STEINKJER Gulbergaunet ST Steinkjer

Detaljer

FOREØPIG. Rapport_ TAG Arkitekter AS. OPPDRAG Boligfelt Ekeberg Lier. EMNE Grunnundersøkelser. Geoteknisk rapport 11.

FOREØPIG. Rapport_ TAG Arkitekter AS. OPPDRAG Boligfelt Ekeberg Lier. EMNE Grunnundersøkelser. Geoteknisk rapport 11. Rapport_ TAG Arkitekter AS OPPDRAG Boligfelt Ekeberg Lier EMNE Grunnundersøkelser. Geoteknisk rapport 11. september 2013 DOKUMENTKODE 813795-RIG-RAP-001 FOREØPIG Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører

Detaljer

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune Rapport ved Hege Andreassen R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S

Detaljer

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE Stavanger Staal A/S Rånaundersøkelsene 1974 Rapport nr. 1250A GEOLOGISK KARTLEGGING AV RANAMASSIVET NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE Oppdragsgiver: Rapport nr.: Arbeidets art: Sted: Tidsrom: Saksbehandler:

Detaljer

Dato År 11.01. 1977 ) Bergdistrikt I 50 000 kartblad I: 250 000 kartblad 13311. Råna

Dato År 11.01. 1977 ) Bergdistrikt I 50 000 kartblad I: 250 000 kartblad 13311. Råna 51 Bergvesenet ti Postboks3021 N-744I Trondheim Bergvesenetrapport nr 6440 Rapportarkivet Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Kommer fra..arkiv Nordlandske Ekstern rapport

Detaljer

Et gigantisk vulkanutbrudd på Island for mer enn 12.000 år siden har satt. interessante spor etter seg. De er til stor hjelp for å sammenligne klimaet

Et gigantisk vulkanutbrudd på Island for mer enn 12.000 år siden har satt. interessante spor etter seg. De er til stor hjelp for å sammenligne klimaet Et tynt sandlag og en vulkansk Et gigantisk vulkanutbrudd på Island for mer enn 12.000 år siden har satt interessante spor etter seg. De er til stor hjelp for å sammenligne klimaet og den geologiske utviklingen

Detaljer

NGU Rapport 2008.046. Undersøkelse av grusforekomst i Vuku, Verdal kommune

NGU Rapport 2008.046. Undersøkelse av grusforekomst i Vuku, Verdal kommune NGU Rapport 2008.046 Undersøkelse av grusforekomst i Vuku, Verdal kommune Norges geologiske undersøkelse 491 TRONDHEIM Tlf. 3 90 40 00 Telefaks 3 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2008.046 ISSN 0800-3416 Gradering:

Detaljer

5t Bergvesenet 13V3559. Befaring av statens kisanvisninger i Ranafeltet, Rana, Nordland 25-28 august 1975. Trondheim Fortrolig

5t Bergvesenet 13V3559. Befaring av statens kisanvisninger i Ranafeltet, Rana, Nordland 25-28 august 1975. Trondheim Fortrolig 5t Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr 13V3559 Intern Journal nr Internt anov nr Rapport lokalisering Gradering Trondheim Fortrolig Kommer fra arkiv Ekstern

Detaljer

Grunnfjellsvinduer i Dividalen, Troms.

Grunnfjellsvinduer i Dividalen, Troms. Grunnfjellsvinduer i Dividalen, Troms. Av Magne Gustavson Innledning. Området, som skal beskrives her, ligger i Øverbygd herred i Troms fylke på ca. 68 507 nordlig bredde og 19 407 østlig lengde. Undersøkelser

Detaljer

VISJON FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN I HOBØL KOMMUNE 2013-14

VISJON FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN I HOBØL KOMMUNE 2013-14 VISJON FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN I HOBØL KOMMUNE 2013-14 SFO ET GODT STED Å VÆ RE MED LEK OG UTFORDRINGER I TRYGGE OMGIVELSER S: Sosialiser ing F: Fr ilek O: Om sorg Et go d t m o t t o p å SFO: Gjør mot

Detaljer

OM TILLITENE I DET CENTRAL-NORSKE SPARAGMITOMRÅDE

OM TILLITENE I DET CENTRAL-NORSKE SPARAGMITOMRÅDE NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 25 285 Ms. mottatt 13. jan. 1945. OM TILLITENE I DET CENTRAL-NORSKE SPARAGMITOMRÅDE AV CHRISTOFFER 0FTEDAHL Med 2 figurer i teksten. Eng!. Summary. Det er vanskelig å bli sikker

Detaljer

Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim. Rapportarkivet BV 1943. Geofysiske undersøkelser Hovedmalmen / fortsettelse vest. Meldal.

Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim. Rapportarkivet BV 1943. Geofysiske undersøkelser Hovedmalmen / fortsettelse vest. Meldal. 2 Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr BV 1943 Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokahsering Gradering Trondheim Kommer 1ra..arkar Ekstern rapport nr

Detaljer

Rapportarkivet. Bergvesenet BV 4960. ratel Økonomisk vurdering av flerfarget marmor - Hattfjelldal Avsluttende rapport. Bergvesenet rapport nr

Rapportarkivet. Bergvesenet BV 4960. ratel Økonomisk vurdering av flerfarget marmor - Hattfjelldal Avsluttende rapport. Bergvesenet rapport nr Bergvesenet Postboks 3021. N-7441 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr BV 4960 Intern Journal nr Internt arkiv nr 1 Rapport lokalisering I Gradering 17/90 Nordlandske ' Apen Kommer fra..arkiv

Detaljer

Rapportarkivet. Bergvesenet. Bergvesenetrapport nr InternJournalnr Interntarklynr Rappon lokalisering Gradering BV832 37178FB T8i F 505 Trondheim

Rapportarkivet. Bergvesenet. Bergvesenetrapport nr InternJournalnr Interntarklynr Rappon lokalisering Gradering BV832 37178FB T8i F 505 Trondheim Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenetrapport nr InternJournalnr Interntarklynr Rappon lokalisering Gradering BV832 37178FB T8i F 505 Trondheim Kommerfra..arkiv Eksternrapportnr

Detaljer

SEKTOR FOR PETROLEUMSTEKN&IQGJ

SEKTOR FOR PETROLEUMSTEKN&IQGJ V-bO 1 SEKTOR FOR PETROLEUMSTEKN&IQGJ Rapport xxx. PROLAB j i Kopi nr, ] Anta!! kopier 89.87! 13 PRODUKSJGNS- LABORATORIUM 0 u > Gradering Ingen r i It ei "1~^ Fingerprint?ralyse-av*hydrokarboner!rd tre

Detaljer

Grunnvann i Nannestad kommune

Grunnvann i Nannestad kommune Grunnvann i Nannestad kommune NGU Rapport 92.080 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

Bergvesenet. BV 141 Dondheim. Apen. Tittel Notat fra befaring av 3 kvartaforekomater i Flora, Selbu. Mikalsen, Trygve

Bergvesenet. BV 141 Dondheim. Apen. Tittel Notat fra befaring av 3 kvartaforekomater i Flora, Selbu. Mikalsen, Trygve Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenetrapport nr InternJournalnr Interntarkivnr Rapporttokalisering Gradering BV 141 Dondheim Apen Kommerfra..arkiv Eksternrapportnr Oversendtfra

Detaljer

Ge i r Berge 47. En d a t a s t r u k t u r f o r o rd b ø k e r f o r n a t u r lig e sp råk. 1. In n le d n in g

Ge i r Berge 47. En d a t a s t r u k t u r f o r o rd b ø k e r f o r n a t u r lig e sp råk. 1. In n le d n in g Ge i r Berge 47 En d a t a s t r u k t u r f o r o rd b ø k e r f o r n a t u r lig e sp råk 1. In n le d n in g Det a r b e id e t som s k a l r e f e r e r e s h e r hadde som m ål å k o n s tru e re

Detaljer

Raipas og kaledon i strøket omkring Repparfjord, Vest-Finnmark.

Raipas og kaledon i strøket omkring Repparfjord, Vest-Finnmark. Raipas og kaledon i strøket omkring Repparfjord, Vest-Finnmark. Av Trygve Strand Med 5 tekstfigurer. Sommeren 1950 utførte forfatteren geologisk kartlegging på gradteig Repparfjord (V 3) i Vest-Finnmark

Detaljer

GARDNOSBREKSJEN I HALLINGDAL

GARDNOSBREKSJEN I HALLINGDAL 16 NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 25 Ms. mottatt 14. april 1945. GARDNOSBREKSJEN I HALLINGDAL AV OLAF ANTON BROCH Med 6 figurer. Engl. Summary. I grunnfjellet vest for Svenkerud og syd for Gol i Hallingdal

Detaljer

Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag. Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien)

Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag. Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien) Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien) 1 Figurliste... 2 Sammendrag... 3 Praktiske opplysninger.... 4 Bakgrunn for undersøkelsen:...

Detaljer

Karakterisering av grunnvannsforekomster i Melhus kommune

Karakterisering av grunnvannsforekomster i Melhus kommune Karakterisering av grunnvannsforekomster i Melhus kommune NVE / SFT mai 2007 Bernt Olav Hilmo hydrogeolog, Asplan Viak Arbeidsmetoder Definisjon av viktige grunnvannsforekomster Karakterisering Avgrensning

Detaljer

Fortsetter Horrsjøbergets sedimentserie inn i Norge? Knut Ørn Bryn.

Fortsetter Horrsjøbergets sedimentserie inn i Norge? Knut Ørn Bryn. Fortsetter Horrsjøbergets sedimentserie inn i Norge? Av Knut Ørn Bryn. Med 3 tekstfigurer. Abstract. An erratic quartzitic boulder, rich in kyanite, was found at Storsjøen, N. Odal, Southern Norway. The

Detaljer

Rapport nr.: 2003.024 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Labradoriserende anortositt ved Nedre Furevatnet, Hellvik, Rogaland

Rapport nr.: 2003.024 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Labradoriserende anortositt ved Nedre Furevatnet, Hellvik, Rogaland Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.024 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Labradoriserende anortositt ved Nedre Furevatnet,

Detaljer

NORSK TEKSTARKIV J o s t e in H. Hauge

NORSK TEKSTARKIV J o s t e in H. Hauge NAVF'S EDB-SENTER FOR HUMANISTISK FORSKNING V IL L A V E I 1 0, POSTBOKS 53 50 1 4 BERG EN-UNIVERSITETET 7 O k to b e r 1979 NORSK TEKSTARKIV J o s t e in H. Hauge 1. FO RHISTORIE D a ta m a s k in e ll

Detaljer

Rapportarkivet, Bergvesenet. Rauharnmer kisforekomst. Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Ir

Rapportarkivet, Bergvesenet. Rauharnmer kisforekomst. Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Ir Bergvesenet Postboks302,_N-744 "I'rondbeim Rapportarkivet, Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Ir 5368 Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt

Detaljer

Muligheter for grunnvann som vannforsyning Oppgitt Grunnvann i Grunnvann som Forsyningssted vannbehov løsmasser fjell vannforsyning

Muligheter for grunnvann som vannforsyning Oppgitt Grunnvann i Grunnvann som Forsyningssted vannbehov løsmasser fjell vannforsyning Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.021 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Saltdal kommune Forfatter: Morland G.,

Detaljer