HOL KOMMUNE KOMMUNEPLAN. Samfunnsdelen. Foto: B. Furuseth. Vedtatt av Hol kommunestyre 26.august 2010, sak 88/10.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HOL KOMMUNE KOMMUNEPLAN. Samfunnsdelen. Foto: B. Furuseth. Vedtatt av Hol kommunestyre 26.august 2010, sak 88/10."

Transkript

1 HOL KOMMUNE KOMMUNEPLAN Samfunnsdelen Vedtatt av Hol kommunestyre 26.august 2010, sak 88/10. Foto: B. Furuseth 1

2 Innhold 1 UTGANGSPUNKT OG PLANFORUTSETNINGER FORMÅL ORGANISERING OG MEDVIRKNING GJELDENDE PLANER UTVIKLINGSTREKK I KOMMUNEN INNBYGGERUNDERSØKELSE KOMMUNENS HANDLINGSROM GRUNNLEGGENDE VERDIER OG GJENNOMGÅENDE TEMA BÆREKRAFTIG UTVIKLING ET INKLUDERENDE SAMFUNN FOLKEHELSE BEREDSKAP UNIVERSELL UTFORMING EN DESENTRALISERT KOMMUNE ARBEID FOR ALLE VISJONER, HOVEDMÅL OG STRATEGIER BEFOLKNINGSUTVIKLING ARBEIDSPLASSER OG NÆRINGSLIV BOLIGOMRÅDER OG TETTSTEDUTVIKLING HYTTEUTVIKLING GEILO SOM TURISTDESTINASJON OG BYGDESENTRUM NASJONALPARKKOMMUNE OG NASJONALPARKLANDSBY SKOLE OG OPPVEKST KULTUR, IDRETT OG FRILUFTSLIV HELSE OG OMSORG LANDBRUK AREALBRUK SAMFERDSEL OG KOMMUNIKASJON ENERGI OG KLIMA SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP PLANSTRATEGI SAMMENHENGENDE PLANSYSTEM KOMMUNAL PLANSTRATEGI PLANSTATUS

3 1 UTGANGSPUNKT OG PLANFORUTSETNINGER 1.1 FORMÅL Kommuneplanen skal være kommunens overordna styringsdokument. Den skal gi rammer for virksomhetens planer og tiltak, for bruk og vern av arealer i kommunen. Den skal gjelde i 12 år, men vurderes rullert i henhold til gjeldende planstrategi for Hol kommune. En samla kommuneplan skal i henhold til plan- og bygningslovens kap.11 bestå både av en samfunnsdel med handlingsdel og en arealdel. Økonomiplanen etter kommuneloven 44 inngår i handlingsdelen. Se figur 1. Figur 1 Plansystemet Planlegginga skal stimulere og samordne den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale, kulturelle og estetiske utvikling i kommunen, og skal sikre befolkningen muligheter for påvirkning av kommunens utvikling. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og det er et viktig prinsipp at all kommunal planlegging skal legge statlige og regionale pålegg og retningslinjer til grunn. 1.2 ORGANISERING OG MEDVIRKNING I plan- og bygningsloven av er ansvaret for kommuneplanlegging lagt til kommunestyrene. Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt Det praktiske arbeidet med utforming av plandokumentene har rådmannen v/ Samfunnsutviklingsavdelingen. 3

4 Kommuneplanutvalget har drøfta sentrale utfordringer i planperioden på møter i juni, august, september og oktober Rådmannen v/samfunnsutviklingsavdelingen har i oktober/ november 2009 gjennomført seks grendemøter for få inn synspunkter på kommuneplanens fokusområder. Følgende grender ble besøkt: Skurdalen, Dagali, Ustaoset/Haugastøl, Hovet/Sudndalen, Holet og Moen, Geilo og Kvisla gjennomført i oktober/ november GJELDENDE PLANER Det skal være god sammenheng mellom kommuneplanen og andre kommunale planer. Under nevnes noen av de mest sentrale for kommuneplanen: Gjeldende kommuneplan for Hol, langsiktig del for perioden Kommuneplanens arealdel Kommunedelplan for Geilo, vedtatt Forslag til ny kommunedelplan for Geilo er under behandling. Felles kommunedelplan for Nordfjella, vedtatt Kommunedelplan for Seterdalen, godkjent av Miljøverndepartementet Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Kommunedelplan for stier og løyper Kommunedelplan for energi Handlingsprogram og økonomiplan Trafikksikkerhetsplan for Hol kommune, vedtatt Risiko- og sårbarhetsanalyse, godkjent Beitebruksplan for Hol (2008). Temaplan for pleie- og omsorgstjenesten, vedtatt Hovedplan for vannforsyning Hovedplan Avløp og Vannmiljø Helse- og sosialplan Bustadsosial handlingsplan, godkjent Strategisk næringsplan, godkjent Handlingsplan for landbruket i Hol, vedtatt Plan for kommunal kriseledelse. Kulturvernplan for Hol kommune, vedtatt

5 2 UTVIKLINGSTREKK I KOMMUNEN 2.1 INNBYGGERUNDERSØKELSE Hol kommune gjennomførte en innbyggerundersøkelse 1 før kommuneplanen skulle utarbeides innbyggere over 18 år ble spurt om tjenestene som kommunen yter, om bokvaliteter og miljø, om levekår og servicetilbud og om hvordan møtet med kommunen er. Svarprosenten var på 26 %. 15 kommuner deltok. Dette gir grunnlag nok til å trekke noen konklusjoner. Resultatene viser at svært mange er fornøyd med å bo i Hol kommune. Særlig tjenestene innenfor helsevesenet skårer høyt. Både hjemmehjelpstjenestene og hjemmesykepleien i Hol vurderes høyt og får høyest skår av alle kommunene som deltar. Legevakttjenesten skårer over landsgjennomsnittet. Det generelle tjenestenivået i kommunen er høyt, og innbyggerne er tilfredse også med grunnskoletilbudet, kvaliteten i barnehagene, med servicetorget og med mulighetene til friluftsliv. Undersøkelsen gjør det mulig å sammenligne seg med andre kommuner og med landsgjennomsnittet. Hol kommune skårer tydelig over landsgjennomsnittet som et trygt sted å bo og vokse opp i. Det er også et godt sted å bo som eldre eller dersom en kommer i vanskelige situasjoner og trenger hjelp. I arbeidet med kommuneplanen er det imidlertid av interesse å se hva innbyggerne ikke er så fornøyd med for å kunne rette på det. Innbyggerne er mindre fornøyd med mulighetene i kommunen til skaffe seg bolig/leilighet eller boligtomt. Resultatene på spørsmål om boligtilbud er tydelig under landsgjennomsnittet. Kommentarene fra innbyggerne viser at mange mener kommunen legger for stor vekt på hytteutbygging. Mange kommenterer at oppfølging av boplikten er positivt for å få boliger på markedet. 1 Innbyggerundersøkelse. Hele undersøkelsen kan leses på 5

6 Av trivselsvilkår er innbyggerne mindre fornøyd enn landsgjennomsnittet med bibliotektilbudet og med fritidstilbudet for ungdom. Innbyggerne er imidlertid fornøyd med kafe / restauranttilbudet, men mindre fornøyd med butikktilbudet. Innbyggerne er heller ikke fornøyd med kollektivtilbudet i kommunen og kollektivtilbudet ut og inn av kommunen. Mange små kommuner sliter med kollektivtilbud som monner, men innbyggerne i Hol synes dette er dårligere enn landsgjennomsnittet. Det samme er standarden på veiene. Her er det ikke skilt mellom kommunale veier og fylkes/riksveier. Svært mange innbyggere har kommentert utviklingen av Geilo sentrum. Det ønskes at kommunen skal ta større ansvar for å ruste opp sentrum. Det er lovet i mange år, men ingenting har skjedd. Utvikling av tettstedene får dårligere skår enn landsgjennomsnittet. 2.2 KOMMUNENS HANDLINGSROM Netto driftsresultat. En bærekraftig økonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud i kommunen. Den viktigste indikatoren som benyttes til å måle styrken i kommunenes økonomi, er netto driftsresultat. Reelle kostnader ved slitasje og verdiforringelse på kommunenes kapital er ikke en del av dette resultatet, og det er av den grunn anslått at kommunens netto driftsresultat over tid bør være positivt og over 3 % av brutto driftsinntekter for at økonomien skal være bærekraftig. Resultatmål Regnskap 2005 Regnskap 2006 Regnskap 2007 Regnskap 2008 Regnskap 2009 Økonomiplan ,7 % 15,1 % 13,6 % 13,5 % 4,2 % 0,5 % Det er i tidligere økonomiplaner vedtatt kostnadskrevende investerings- og driftstiltak som realiseres nå. For fortsatt å ha en god økonomisk handlingsfrihet blir utfordringen å drive kommunen effektivt innenfor en god strukturell ramme. Utvikling brutto kraftinntekter (mill. kr) Regnskap 2005 Regnskap 2006 Regnskap 2007 Regnskap 2008 Regnskap 2009 Økonomiplan ,1 93,7 120,7 154,6 143,3 142,4 6

7 Utvikling frie inntekter (mill. kr) Tekst Regnskap 2005 Regnskap 2006 Regnskap 2007 Regnskap 2008 Regnskap 2009 Økonomiplan Skatt på inntekt og 122,4 159,2 133,9 138,8 133,2 150,2 formue Statlig rammetilskudd 22,4 11,4 22,1 22,8 39,0 30,3 Frie inntekter 144,8 170,6 156,0 161,6 172,2 180,5 Utvikling lånegjeld (mill. kr) Regnskap 2005 Regnskap 2006 Regnskap 2007 Regnskap 2008 Budsjett 2009 Økonomiplan ,4 45,6 123,5 117,5 191,6 270,7 Låneutviklingen er stigende og vil etter økonomiplanen være på topp med 295,0 mill. kr i Deretter synker den til 270,7 mill. kr i Høy lånegjeld fører til høye kapitalkostnader som påvirker den økonomisk handlingsfriheten. 7

8 3 GRUNNLEGGENDE VERDIER OG GJENNOMGÅENDE TEMA Følgende verdier og gjennomgående tema ligger til grunn for kommuneplanen: 3.1 BÆREKRAFTIG UTVIKLING Bærekraft har et langsiktig perspektiv der hovedmålet er «å sikre behovene til dagens generasjon uten å sette fremtidige generasjoner i fare». (Brundtlandkommisjonen, referert i NOU 2005:25) I kommuneplanen legges en firedelt forståelse av begrepet bærekraftig utvikling til grunn: - Miljømessig, dvs. natur- og kulturgrunnlaget (langsiktig forvaltning av våre grønne verdier) - Energiøkonomisk (energibruk, klima- og energiutvikling i et langsiktig perspektiv) - Sosialt (et attraktivt lokalsamfunn der folk gjerne vil bo og komme på besøk) - Sunn økonomisk utvikling (langsiktighet, lokal tilrettelegging, sikre en robust lokal økonomi og allsidig næringsutvikling) Gjennom lovforvaltning, tjenesteproduksjon og i rollen som samfunnsutvikler skal Hol kommune søke å forene ønsket om å bevare natur- og miljøverdiene med behovet for bruk og utbygging til gagn for den enkelte og samfunnet. 3.2 ET INKLUDERENDE SAMFUNN I et gammelt ordtak slås det fast at: «It takes a village to rise a child / Det trengs en landsby for å oppdra et barn». Et samfunn som er inkluderende, som godtar mangfold og forskjellighet, er et godt samfunn. Det å være inkluderende, være åpen for andres annerledeshet og oppleve den gode følelsen av å bli kjent med andre, er en viktig samfunnsverdi. Å kunne inkludere alle, krever raushet og høy toleranse. Slik ønsker vi at det skal være i lokalsamfunnene i kommunen vår. 3.3 FOLKEHELSE De overordnede målene for folkehelsearbeidet er flere leveår med god helse og reduserte helseforskjeller. Helsevesenet har lenge fokusert på risikofaktorer for utvikling av sykdom. Livsstilsykdommene er mange og er en stor utfordring i folkehelsearbeidet. Kommunen har i et globalt og nasjonalt perspektiv et ansvar for å dele de helsefremmende goder som kommunen rår over. 3.4 BEREDSKAP Arbeid med samfunnssikkerhet har som mål å skape trygge og robuste lokalsamfunn, som ikke utsetter mennesker, materiell eller miljø for unødvendige farer og som kan håndtere alvorlige påkjenninger. 3.5 UNIVERSELL UTFORMING Dette er et nasjonalt satsningsområde og dreier seg blant annet om utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning 8

9 som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Ved tidlig planlegging er ofte kostnaden minimale. Ved planlegging og utforming for alle må en legge til grunn hele befolkningens behov og ønsker: Barn, voksne, eldre, kvinner, menn, og personer med ulik etnisk bakgrunn. 3.6 EN DESENTRALISERT KOMMUNE Hol kommune ser det som verdifullt at alle grender og bygder fortsatt er levedyktige med fastboende innbyggere, med aktivt næringsliv og levende lokalmiljø. Det er derfor en grunnleggende verdi i den framtidige planleggingen å legge til rette for at både sentrum og grendene fortsatt gis betingelser slik at folk på fritt grunnlag kan velge hvor de vil bo og bosette seg i kommunen. 3.7 ARBEID FOR ALLE Lokalt næringsliv og lokale arbeidsplasser er grunnlaget for at folk vil kunne bo i kommunen vår. Det er et grunnleggende mål å utvikle et allsidig arbeidsmarked som sikrer arbeid for alle. 9

10 4 VISJONER, HOVEDMÅL OG STRATEGIER 4.1 BEFOLKNINGSUTVIKLING Nåsituasjon og utfordringer. Kommuneplanen har et mål om at kommunen skal ha 4800 innbyggere i Seinere års folketellinger i Hol viser at kommunen har hatt netto utflytting. Fra 2001 til 2009 er folketallet redusert fra 4533 til 4430 personer, dvs. en nedgang på 2,1 %. Tabellen nedafor viser utviklinga fra 1960 til 1.jan. 2010: inb. Tettstedene Geilo og Holet har, som følge av reiselivs- og arbeidsplassutvikling, hatt en økning. Ettersom mange gårdsbruk ikke lenger drives, har grendene mista innbyggere. Utviklinga i folketallet har betydning for det kommunale tjenestetilbudet. Endringer i antall fødte/ barnefamilier vil ha betydning for skole- og barnehagetilbudet. Forutsatt uforandra innog utflytting vil elevtallet ved skolene ligge relativt stabilt rundt 500 elever i perioden Endringen i antall eldre vil ha betydning for pleie- og omsorgstilbudet. Det vil være en nedgang i antall innbyggere over 80 år fram til ca I samme periode stiger antall innbyggere i alderen år. Det innebærer at vi får en kraftig vekst av innbyggere over 80 år etter Utviklingen av pleie- og omsorgstjenesten og rekruttering til denne må tilpasses denne utviklingen En NIBR-rapport fra 2008 viser at menn i Hol er mest bofaste. Kvinner flytter i større grad ut. Et betydelig antall unge sesongarbeidere som er bosatt i kommunen hele eller deler av året har effekt på boligbehov, tjenestebehov, tjenestetilbud og sosialt miljø. Videreflytting, dvs. andelen av innflyttere til kommunen som seinere flytter ut, er relativ stor. Alt dette vil i sin tur gi ringvirkninger for sysselsetting, næringsutvikling, bolig- og tettstedutvikling. Visjon Det skal være en positiv befolkningsutvikling i Hol kommune. Hovedmål A. minimum opprettholde dagens innbyggertall, men helst ha en vekst i planperioden. B. opprettholde et levende lokalmiljø i alle grendene. C. legge til rette for en vekst i befolkningen i tettstedene Holet og Geilo. D. legge til rette for at folk fritt kan velge hvor de vil bo i kommunen. E. ha en balansert alderssammensetning av innbyggerne. 10

11 Strategier: 1. aktivt ta del i aktuelle bosettingsprosjekt (f.eks. tilflyttingsprosjektet Placement, Lys i alle glas, regionalt prosjekt Kommuner med nedgang i folketallet ). 2. utvikle attraktive lokalsamfunn med vekt på kultur, oppvekst og omsorg. 3. ved gjennomgang av kommunens planstrategi skal det være spesielt fokus på kommunens næringsstrategi, for å legge til rette for allsidighet i næringslivet. 4. ha en gjennomgang av boligsituasjonen i kommunen i hver kommunestyreperiode for å sikre at det alltid finnes et variert utvalg av boalternativer. 5. legge tilrette for et flerkulturelt samfunn. 6. være offensiv i kontakt med sesongarbeidere og gjestearbeidere med tanke på fast bosetting. 7. sammen med reiselivsnæringen gjøre det mulig at flest mulig ansatte i reiselivsnæringen er bosatt i kommunen. 8. minske videreflyttingen til tidligere innflyttede (NIBR-rapport). 9. sikre mulighetene for et variert friluftsliv. 11

12 4.2 ARBEIDSPLASSER OG NÆRINGSLIV Nåsituasjon og utfordringer. Lokalt næringsliv og lokale arbeidsplasser er grunnlaget for at folk vil kunne bo i kommunen vår. Hol kommune har de seinere år hatt en vekstforskyvning fra primærnæring og over til turistnæring som den bærende sysselsettings- og verdiskapingsfaktor. I tillegg til turisme og primærnæringer har vi i kommunen et omfattende utvalg bedrifter med basis i bygg- og anleggsvirksomhet, industribedrifter og tjenesteproduksjon av alle slag. Oversikt over hvordan sysselsettinga i Hol er (Telemarksforskning 2005): Hotell og restaurant (20,2 %) Helse og sosial (17,7 %) Bygg og anlegg (11,8 %) Industri (9,3 %) Undervisning (7,9 %) Personlig tjenesteyting (4,7 %) Offentlig administrasjon (4,7 %) Primærnæringene ( 4,0 %) Forretningsmessig tjenesteyting, transport og industri er små bransjer, sammenligna med gjennomsnittet for Buskerud og Norge. Sysselsettinga i turistnæringa er totalt ca 800 mennesker som er bosatt i Hol kommune. Økonomisk omsetning og sysselsetting i denne bransjen har enorm betydning for lokalsamfunn og kommune. Alpinbakker på Geilo 12

13 TØI-rapport nr 893/07 gir følgende tall (eks.mva) for turismerelatert omsetning i Hol i 2006: Millioner kr Total losjirelatert inntekt 272,4 Serveringsomsetning 204,2 Detaljhandel 266,7 Turistrelatert transport 10,0 Skiheisomsetning/ Skianlegg 66,5 Andre aktiviteter/ opplevelser 9,8 Anna forbruk knytta til drift av fritidsboliger 37,0 Totalt turistrelatert omsetning 866 mill kr Visjon: ha varierte, attraktive og trygge arbeidsplasser. Hovedmål: A. bidra til å styrke og opprettholde eksisterende næringsliv og kompetanse. B. aktivt sørge for å sikre gode rammebetingelser og økt bredde /mangfold i næringslivet. C. stimulere til nyskaping og nyetableringer. D. ha som mål å sikre et næringsliv basert på bærekraftig ressursforvaltning. Strategier: : 1. sikre forutsigbare og stabile rammebetingelser og legge til rette for videreutvikling av et konkurransedyktig reiseliv/næringsliv. 2. utvikle Kleivi Næringspark videre i samarbeid med Ål kommune og eksisterende bedrifter. 3. skal sammen med grunneierne legge til rette for attraktive næringsareal der mindre entreprenører, håndverksbedrifter og småindustri kan etablere seg. 4. være serviceorientert med kort saksbehandlingstid. 5. legge til rette for samlokalisering av mindre virksomheter med felles faglig grensesnitt. 6. støtte og videreutvikle regionale fellestiltak som for eksempel Hallingdal Etablerersenter, Hallingdal Reiseliv, Norsk Fjellmatsenter m.fl. 7. legge til rette for at turistbedrifter kan skape flere varme senger og åpne for at turistbedriftene kan utvikle sine nærområder. 8. tilrettelegge for gründere og rekruttere nyetablerere. Sammen med næringslivet utvikle tilbud for folk med høyere utdanning. 9. utarbeide gode tiltak for rekruttering av utflytta holinger. 10. vektlegge langsiktighet, lokal forankring og bærekraftig økonomi i sin næringspolitikk. 11. utnytte fortrinnet som ligger i at vi er nasjonalparkkommune og Geilo som nasjonalparklandsby. 13

14 4.3 BOLIGOMRÅDER OG TETTSTEDUTVIKLING Nåsituasjon og utfordringer Kommunens eiendomsregister viser følgende tall på antall boliger i Hol : Type bygg : Antall : Enebolig 1381 Enebolig m/hybel/sokkelleilighet 165 Våningshus 302 I andre typer bygg finnes det ca 430 leiligheter. Det er i Hol stor overvekt av eneboliger. Oversikt over regulerte, ubebygde boligtomter 2009: Område : Totalt antall Private + kommunale : Sudndalen 14 2 Hovet Holet 20 9 Haugastøl 9 (ikke byggeklare) Ustaoset 13 (ikke byggeklare) Dagali 10 (ikke byggeklare) Skurdalen 7 (ikke byggeklare) Geilo Ca 73 + ca 100 boenheter Ledige byggeklare kommunale tomter : I kommuneplanen er det avsatt areal for boligfelt på 8 tettsteder/ grender. Utbygging/ fortetting med nye boenheter kan skje på vilkår av at det foreligger godkjent reguleringsplan. Tabellen viser mange ledige private tomter, men få av dem er byggeklare. Byggeklare kommunale boligtomter finnes i Holet, Hovet og Sudndalen. Ingen byggeklare kommunale boligtomter på Geilo, Skurdalen og Dagali. Innbyggerundersøkelsen viser dårlig score på muligheter for å få kjøpt kommunal tomt. En nøkkelfaktor i forhold til å utvikle og ivareta Hol kommune som en attraktiv kommune å bo i, er at markedet inneholder et variert og godt utvalg boalternativer for innbyggere i ulike faser av livet og for innflyttere som ønsker å bosette seg her. Boligstrukturen i kommunen er i stor grad tilpasset en situasjon der flertallet lever i en familiesituasjon med flere personer pr husstand. Dette utfordres i dag av et økende antall mennesker som bor alene. De utløser behov for andre boligtyper enn den typiske eneboligen og utløser dessuten et økt behov for antall boliger i forhold til befolkningens størrelse. 14

15 Boligprisene på Geilo oppleves av mange unge i etableringsfasen som høye. NIBRundersøkelsen fra 2008 avdekker at 80 % av ungdommen som ble spurt, mener det ikke blir lagt godt nok til rette med boligtilbud for ungdommen i kommunen. Men også de andre tettstedene har utfordringer knyttet til å møte dagens behov for sosiale møteplasser, lokale arenaer for næringsutvikling osv. Både for barn, unge og voksne spiller et positivt nærmiljø en sentral rolle for identitet og trivsel. Det er viktig å høre til et sted. Og det er viktig at dette er et sted du kan være stolt av. At tettstedene kan by på gode omgivelser og sosiale møteplasser er også viktig for å stimulere nye og gamle innbyggere til å bosette seg/bli boende på plassen. Hol kommunestyre behandla i september 2009 (K.sak 68/09) en utredning Boligbygging i Hol kommune En utredning om kommunalt engasjement for tilrettelegging for auka boligbygging i alle grender. Kommunestyret vedtok som hovedstrategi å satse på aktiv utbygging av kommunale boligfelt i tettstedene, kombinert med tilrettelegging for private utbyggere ved bruk av offentlig/private samarbeidsavtaler. Konkrete tiltak nevnt i boligutredningen skal vurderes i kommunens handlingsprogram/ økonomiplan. Visjon Det skal være attraktivt å bo i Hol kommune. Hovedmål A. legge til rette for at det til enhver tid finnes boligtilbud i kommunen. B. legge til rette for større mangfold i boligtilbud i kommunen. Strategier : 1. satse på aktiv utbygging av kommunale boligfelt, kombinert med tilrettelegging for private utbyggere ved bruk av offentlig/privat samarbeidsavtaler. Tomtene bør være attraktive med gode sol- og utsiktsforhold i rimelig avstand fra barnehage, skole, butikk m.v. 2. legge til rette for nødvendig infrastruktur for boligfelt på Geilo, Holet, Dagali og Skurdalen, jfr. k.sak 68/ utvikle tettsteder/ bygdesentre med grøntområder, universell utforming, trivelige møtesteder og attraktive kulturtilbud. 4. sette krav i reguleringsbestemmelser og utbyggingsavtaler for å oppnå større mangfold i boligtilbudet. 5. forenkle mulighetene for unge etablerere til å skaffe seg egne boliger, jfr. k.sak 68/ arbeide for at bolighus ikke blir brukt som fritidsboliger. 15

16 4.4 HYTTEUTVIKLING Nåsituasjon og utfordringer. Hol kommune ligger i et flott og verdifullt naturlandskap. Kommunens innbyggere og gjester kan glede seg over varierte friluftsmuligheter både sommer og vinter, og omgivelsene er rike på kulturminner. En bærekraftig samfunnsutvikling og moderne stedsutvikling krever gode og langsiktige løsninger for arealforvaltning. Tallet på fritidshus i Hol pr var 5120 stk. Byggevirksomhet i perioden : 499 hytter. I perioden økte byggevirksomheten til 765 hytter (fritidsleiligheter kommer i tillegg). Disse er bygd med basis i arealdisponeringer i kommunedelplan for Geilo, vedtatt Konsekvensen av den høye utbyggingstakten de siste 10 år er synlig i form av: Bygg og anleggsbransjen har hatt betydelig vekst. Økonomisk omsetning og sysselsetting innen reiselivsbransjen har stor betydning for lokalsamfunn og kommune. Antall arbeidsplasser innen hotell- og restaurantnæringa har sunket. En vesentlig nedbygging av store arealer som tidligere har vært tilgjengelige for allmennheten. Særlig ser vi dette på Skurdalsåsen og i Havsdalen. Utbygging har skjedd både som en fortetting av eksisterende områder med fritidsboliger og bygging i områder som tidligere har vært forbeholdt landbruk, natur og friluftsliv. Et voksende nett av vinterbrøyta veier hindrer allmennhetens frie ferdsel gjennom hytteområder prega av økende utnyttingsgrad. Etterslep knytta til utbygging av nødvendig infrastruktur i form av veg, vann, kloakk, skibruer og sikre ferdselsmuligheter for gående og syklende Redusert mengde arealer tilgjengelig for utbygging til næringsformål/turistnæring i framtida. Det hersker mange og sterke meninger omkring den utbygging som har skjedd de siste ti år i Hol kommune, med hovedvekt på fritidsboliger, jfr. innbyggerundersøkelsen. Sentrale tema i kommende planperiode vil være utbyggingshastighet, arealutnyttelse og byggeskikk. 16

17 Visjon Hol skal være en av landets beste hyttekommuner. Hovedmål A. legge til rette for rekreasjon og gode naturopplevelser. B. arbeide for økt bruk av eksisterende hytter. C. ha en forsiktig og bærekraftig vekst i hytteutviklinga. Strategier 1. legge til rette for varierte, helårs opplevelsesprodukter. 2. tilrettelegge for god infrastruktur som gjør det enkelt og godt å være i kommunen. 3. legge til rette for at ny utbygging primært skjer i og i tilknytning til eksisterende reiselivs- og hytteområder. 4. søke å få til finansiering av fellesgoder (flerpartsavtaler). 5. satse på å godkjenne standardøkning i hyttene. 6. bruke reguleringsplan, reguleringsbestemmelser og konsekvensanalyser aktivt med tanke på ta vare på god landskapsforvaltning, miljøtilpassing, biologisk mangfold, friluftsinteresser og lokal stedsutvikling. 7. bidra til bedre tilrettelegging av nødvendige parkeringsplasser i eldre hyttefelt. Høystandardhytter mer vanlig 17

18 4.5 GEILO SOM TURISTDESTINASJON OG BYGDESENTRUM Nåsituasjon og utfordringer Geilo er både et lokalsamfunn med historiske og kulturelle røtter og et nasjonalt og internasjonalt reisemål for turister. Lokalsamfunnet og kommunen skal leve med og leve av reiselivsvirksomhet i flere generasjoner framover. Det er derfor svært viktig at alle involverte parter tar vare på ressursene og utnytter mulighetene som ligger her i et langsiktig perspektiv. Overnattingskapasiteten i Hol er ( ifølge NIBR-rapport 2008:17) : Hotellsenger 2536 Senger i turisthytter 315 Senger i utleiehytter 1940 Private hytter/leiligheter som leies ut Ca 1000 Mange har meldt at de føler at turistutbygginga dominerer for sterkt på Geilo, og at det ikke er plass for stedets egne innbyggere. Utfordringen framover blir da at Geilo skal være et godt bosted med trygge arbeidsplasser, at eiere av fritidsboligene trives og at Geilo framstår som en attraktiv destinasjon for et nasjonalt og internasjonalt reiselivsmarked. NIBR- Norsk institutt for by- og regionforskning gjennomførte i 2008 et prosjekt på oppdrag fra Hemsedal og Hol kommuner. Rapporten Attraktive turistdestinasjoner gode oppvekstmiljøer? bygger på erfaringer, kunnskap og synspunkter fra ungdom bosatt i kommunene og sesongarbeidere. De unge ser seg sjøl og heimbygda i lys av positive og negative ringvirkninger av turistvirksomheten. De trekker fram det positive ved å bo i ei bygd med nærhet til flott natur og ser fordelene og mulighetene ved at det er mye som skjer i bygda, at de får nye impulser, at det bygges anlegg og utvikles arealer som også er tilgjengelig for dem. Men turismen er også med på å presse fram et høyt materielt forbruk der en del unge føler seg mindre verdifulle og ekskludert fra fellesskapet. En utfordring for kommunen er å finne balanse mellom utviklingen av Hol kommune som turistdestinasjon og et trygt og inkluderende oppvekstmiljø for barn og unge. Hol kommunestyre har i k.sak 53/08 slutta seg til prinsippene i partnerskapsmodellen for Geilo Prinsippene for modellen skal legges til grunn i framtidig samarbeid mellom kommunen, næringsliv, lag og organisasjoner, utbyggere, grunneiere m.v. Kommunens engasjement i dette samarbeidet skal sikre at kommunens eget verdigrunnlag blir ivaretatt, og at videre utvikling av Geilosamfunnet skal foregå i samsvar med kommunens planer, strategier og bestemmelser. 18

19 Foto: M. O. Furuseth Visjon Geilo skal være et sted der både fastboende og turister trives. Hovedmål A. Det skal være en balansert utbygging av Geilo som turistdestinasjon og Geilo som bosted. B. Geilo skal være et attraktivt lokalsamfunn med en bærekraftig utvikling. C. Geilo skal være en av de ledende fjelldestinasjonen i Norge. D. Geilo skal ha et hyggelig og funksjonelt sentrum. Strategier 1. skal gjennomføre vedtatt gatebruksplan for Geilo. 2. ta vare på rekreasjonsområder i nærmiljøet av Geilo sentrum (stier, løyper, grøntkorridorer). 3. legge til rette for et trygt lokalsamfunn. 4. legge til rette for meningsfulle opplevelser på Geilo som bosted og som reisemål. 5. legge til rette for et rikt kulturliv. 6. være aktiv i tilrettlegging av boliger på Geilo. 7. legge til rette for et offentlig privat samarbeid i utviklingen av reiselivet. 8. legge til rette for at turister, sesong- og gjestearbeidere, flyktninger og asylsøkere skal tas godt imot. 9. arbeide for at boliger ikke blir brukt som fritidsboliger. 10. utvikle Geilo til en synlig nasjonalparklandsby. 11. ikke tillate ny detaljhandel utenfor Geilo sentrum. 12. Gjøre Geilo til et sentrum der alle kommunens innbyggere føler tilhørighet. 19

20 4.6 NASJONALPARKKOMMUNE OG NASJONALPARKLANDSBY Nåsituasjon og utfordringer Hol fikk status som nasjonalparkkommune og Geilo som nasjonalparklandsby i februar Begrepene er etablert av Miljødepartementet og Direktoratet for Naturforvaltning som et pilotprosjekt med bakgrunn i hvordan nasjonalparker og andre verna naturområder kan bidra til verdiskapning i berørte områder og distrikter. Prosjektet har også bakgrunn i regjeringens reiselivsstrategi verdifulle opplevelser med mål om å fremme Norge som et bærekraftig reisemål. I dag er det 31 nasjonalparkkommuner i Norge. Kriteriet for å få tildelt status som nasjonalparkkommune er minimum 300 km² eller 30 % av kommunens areal vernet som nasjonalpark. I Hol er 20,88 % av arealet verna som nasjonalpark, henholdsvis 353 km² av Hallingskarvet nasjonalpark og 35 km² av Hardangervidda nasjonalpark. Fem tettsteder i Norge har status som nasjonalparklandsby. Og det er etablert et formelt nettverk mellom de fem pilotene for å sikre en felles strategi i utviklingen av begrepet i Norge. Nasjonalparklandsbyene er valgt ut etter et kriteriesett som blant annet innebærer at stedet skal være et livskraftig samfunn med naturlig kontakt og beliggenhet til en nasjonalpark. Landsbyen skal være en naturlig innfallsport og fungere som et servicesenter i forhold til nærliggende nasjonalparker. Det skal eksistere en stedutviklingsplan for stedet som tar høyde for nærhet til nasjonalparken og profilering av denne. Andre kjennetegn ved en nasjonalparklandsby er besittelse av kompetanse, aktiv markedsføring og produktutvikling i forhold til nærliggende verneområder. Hol og Geilo har fått en unik sjanse til å delta i et nasjonalt pilotarbeid i utforming og definering av begrepene. Statusen er et kvalitetsstempel som kan benyttes til næringsutvikling, først og fremt med lokal natur og kultur som attraksjon. Vi har fått en unik mulighet til å fronte Hol og Geilo som miljøvennlig og bærekraftig med nærhet til vernet natur av høy nasjonal verdi. Det sier seg selv at dette er en stor utfordring og forplikter til en utvikling tuftet på vilje og samarbeid på en rekke nivå både for næringslivet og i forvaltningen. Utfordringene baserer seg på hvordan kommunen kan utvikle bærekraftig bruk av nasjonalparkene og utmarka uten å forringe miljøkvalitetene. En må også ta stilling til hvilke konkrete kriterier for stedsutvikling, arealutnyttelse og estetikk som må fastsettes for å utvikle Geilo som en troverdig nasjonalparklandsby. 20

21 Visjon være en stolt nasjonalparkkommune og Geilo en tydelig nasjonalparklandsby der natur- og kulturverdiene bidrar til trivsel, næringsutvikling og godt omdømme. Hovedmål A. ivareta og synliggjøre kommunens naturverdier slik at innbyggere vet og føler at de er i en nasjonalparkkommune. B. legge til rette for bærekraftig næringsutvikling rundt nasjonalparkene. C. være en aktiv kulturbærer med bevissthet på lokale tradisjoner. D. skape stolthet, identitet og felleskapsfølelse knyttet til lokale natur- og kulturverdier. Strategier 1. tilrettelegge for god informasjon om kultur, miljø og naturverdier, for å øke innbyggernes og gjesters kompetanse innafor dette området. 2. være en pådriver for produktutvikling og verdiskaping basert på lokale ressurser. 3. vektlegge Geilo sin status som nasjonalparklandsby i et aktivt stedsutviklingsarbeid. 4. være en pådriver for samarbeid og dialog mellom forvaltningsmyndigheter, næringsaktører, og grunneiere. 5. utvikle kommunens helhetlige miljøperspektiv gjennom miljøsertifiseringer, gode kollektivtilbud, tilrettelegging, estetikk. 6. samarbeide med Hallingdal Renovasjon om miljøriktig sortering og gjenvinning av avfall. 7. drive et aktivt holdningsarbeid for å bevisstgjøre brukerne i deres medansvar, i forbindelse med ferdsel i nasjonalparkene og annen utmark. Foto: B. Furuseth 21

22 4.7 SKOLE OG OPPVEKST Nåsituasjon og utfordringer: Foreldre og offentlige virksomheter og har et felles ansvar for gode oppvekstmiljøer som er preget av helhetlige og forutsigbare tilbud til alle barn og unge. I dette arbeidet er samfunnet avhengig av de frivillige organisasjoner som bidragsytere. Barnehagene og skolene har viktige roller i forhold til barn og unges personlige vekst og læring. Hol kommune har full barnehagedekning ved hovedopptak, men det er en utfordring å kunne tilby plasser i løpet av året. Det bør til en hver tid være en viss overkapasitet på barnehageplasser og bygging av ny barnehage på Geilo vil kunne være med å nå denne målsetningen. Med Kunnskapsløftet har vi fått økt fokus på læringsutbytte og læringsmiljø i skolen. Nasjonale kartleggingsprøver viser at kommunen ligger omtrent likt med snittet i fylket og landet for øvrig. Resultatene kan variere noe fra år til år, og det er viktig at en gjennom et godt kvalitetsvurderingssystem kan følge opp og stimulere skolenes arbeid på disse områdene. Alle skolene er godt utstyrt med digitale hjelpemidler som pc-er og digitale tavler. Ressurser til opplæring, drift og vedlikehold, er viktig for gode resultater av denne satsingen. Et godt samarbeid mellom barnehager, skoler og SFO er viktig for å sikre gode overganger og helhet i opplæringstilbudet for barn og unge og særlig for dem med spesielle behov for tilrettelegging. Grunnskolen har stabile lærekrefter, men med en forholdsvis høy gjennomsnittalder på lærerne, står kommunen overfor en stor rekrutteringsutfordring. Å legge til rette for videreutdanning av lærere er viktig for å i møtekomme statlige krav til økt kompetanse for undervisningspersonale. Ungdomsrådet skal være et talerør for ungdommens interesser. Å ta deres erfaringer og synspunkter på alvor stiller, krav til både politikere og fagfolk. Det er viktig for bosettingen at Hallingdal kan tilby et variert og godt tilbud innenfor videregående opplæring og sørge for gode (liten tidsbruk) kommunikasjoner. Visjon ha et stimulerende og utviklende oppvekst- og læringsmiljø. Hovedmål A. sørge for at barn og unge får et oppvekstmiljø der trygghet, trivsel og inkludering settes høyt. B. fremme tilhørighet og identitet forankret i lokal kultur og natur. C. ha bygg, anlegg og virksomheter med tidsmessig standard. D. ligge over gjennomsnittet for fylket og landet på nasjonale kartleggingsprøver og eksamener. 22

23 Strategier 1. samordne tjenester rettet mot barn og unge. 2. imøtekomme barn og unges behov gjennom forebyggende arbeid og tidlig innsats 3. til enhver tid ha full barnehagedekning. 4. legge til rette for trygg ferdsel mellom hjem, skole og fritidsaktiviteter. 5. bidra til et aktivt ungdomsråd som kan fremme barn og unges interesse. 6. ha fokus på holdningsskapende arbeid og bevisstgjøring av ungdom. 7. sikre at alle som jobber med barn og unge har god faglig kompetanse. 8. sikre gode overganger mellom barnehager og skoler. 9. ha virksomheter med tidsriktig utstyr, bygg og uteområder som ivaretar krav til universell utforming. 10. ha skoler som jobber systematisk for et godt sosialt miljø og for faglig høy kvalitet på undervisningen. 11. ha et kvalitetsvurderingssystem som stimulerer til positiv utvikling. 12. opprettholde en funksjonell skolestruktur. 13. legge til rette for en brukertilpasset skolefritidsordning. 14. medvirke til at de fleste unge kan gjennomføre videregående utdanning i Hallingdal og at det finnes lærling- og praksisplasser til de som trenger det. 15. legge til rette for at private aktører med fokus på barn og unge skal kunne etablere og videreutvikle seg, så lenge det er i tråd med kommunens målsetning og interesse. 16. bidra til regionalt samarbeid innen barnehage, skole og oppvekst. Fra Geilo skole 23

24 4.8 KULTUR, IDRETT OG FRILUFTSLIV Bærebjelken i Hol kommunes kultur- og idrettsliv er menneskene som til en hver tid tar del i det. Kommunen har et rikt organisasjonsliv som må ivaretas og opprettholdes - over 60 frivillige lag og organisasjoner er registrert. En utfordring er økende etterspørsel etter kommunal kompetanse, mannskap og utstyr til gjennomføring av drift eller tiltak i organisasjonene. For kommunen er det en oppgave å legge til rette for arbeidet i organisasjonene gjennom godt samarbeid og å bidra til at de har gode rammevilkår. Kommunen har siste år bevilga driftstilskudd til 48 lag og organisasjoner totalt driftstilskudd utgjør over 1 mill kr. Et rikt kultur- og idrettsliv betinger åpne og tilgjengelige møteplasser som ivaretar alle ønsker og behov. Det gis økonomisk støtte til idrettsanlegg og forsamlingshus som er spredt rundt i kommunen. Skoler og andre offentlige bygg og anlegg kan benyttes til ulike aktiviteter. Nytt hovedbibliotek på Geilo er under planlegging. En fortsatt utvikling av nye og gamle møteplasser må stå sentralt. For å ivareta kommunens egenart er arbeid med kulturarv og identitet viktig. Kommunen må være sentral i dette arbeidet gjennom sine kulturinstitusjoner og tjenester samt gjennom profesjonell kulturproduksjon og organisering. I en slik sammenheng er også kommunens arealpolitikk avgjørende. Stier og løyper, kulturlandskap, grønt korridorer, og kulturminner og areal for leik og egenaktivitet må ivaretas. Hol kommune har flere verneverdige hus/eiendommer som er lite utnytta. Dette er viktige ubenytta ressurser som kan bli til større både for innbyggere og besøkende. Her bør det jobbes sterkere, sammen med reiselivsnæringa, for å finne nye muligheter. Kulturskolen, Den kulturelle skolesekken og Ungdommens kulturmønstring er viktige arenaer for opplæring, opplevelse og aktiviteter, knyttet til forskjellige kunst og kulturuttrykk. Tilbudene i den kulturelle skolesekken skal i stor grad være knytta til lokal kunst og kultur for å sikre at alle elever i grunnskolen i Hol har kjennskap til lokal historie og lokale tradisjoner. Visjon utnytte det rike mangfoldet av naturgitte og menneskeskapte kulturuttrykk og kulturminner i kommunen. Hovedmål A. ha et rikt kultur- og idrettsliv. B. videreutvikle samarbeidet innen Hallingdalsregionen innafor kulturfeltet. C. identifisere og satse på fyrtårn innenfor kulturfeltet som kan bidra til å gi kommunen en tydelig profil. D. ha et svært godt tilbud for rekreasjon og friluftsliv for fastboende og turister. 24

25 Strategier 1. bruke Den kulturelle skolesekken/ barnehagesekken/ den kulturelle spaserstokken og Ungdommens kulturmønstring som viktige arenaer for kulturformidling. 2. legge til rette for et bredt kulturskoletilbud i tett samarbeid med skolene og det øvrige kulturliv. 3. organisere tjenesteproduksjonen innen kulturarv slik at dette bidrar i kommunens arbeid med egenart og identitet. 4. bruke kunst og kultur som virkemiddel i kreativ stedsutvikling. 5. bidra til at kunstnere, idrettsutøvere, kulturaktører, kulturinstitusjoner og opplevelsesindustrien får mulighet til å øke kvaliteten på sin virksomhet. 6. arbeide for at fotoarkivet i Hol blir regionalt fotoarkiv. 7. legge til rette for at frivillige lag og organisasjoner fortsatt har gode rammevilkår. 8. yte tilskudd til lag og organisasjoner som gjennom sin virksomhet realiserer kommunens målsetninger. 9. ha bygg og anlegg med tidsriktig utstyr, samt bygg og uteområder som ivaretar krav til universell utforming. 10. legge til rette for fysisk aktivitet og helsefremmende arbeid. 11. bidra til at Norges Toppidrettsgymnas opprettholder og videreutvikler sin avdeling på Geilo. 12. sørge for at barn og unge har mulighet for lek og friluftsliv i et stimulerende og engasjerende nærmiljø der det legges til rette for både organisert og egenorganisert aktivitet. 13. profesjonalisere arbeidet med sti- og løyper fordi produktet er sentralt i kommunens attraksjon som reiselivsdestinasjon og bokommune. 14. samarbeide med næringslivet for å bedre finansieringsgrunnlaget for kultur og idrettssatsing. 15. Kommunale fjelleiendommer skal holdes i god hevd og bruk av rettighetene skal sikre innbyggerne tilgang til jakt og fiske. 16. utarbeide kommunedelplan for kulturminner i løpet av planperioden. Ved Tuftebrua Fra Skarverennet 25

26 4.9 HELSE OG OMSORG Nåsituasjon og utfordringer Folkehelse og forebyggende arbeid God helse er mer enn fravær av sykdom helse er å mestre og ha overskudd til å klare hverdagens små og store krav. De overordna målene for folkehelsearbeidet er flere leveår med god helse og reduserte helseforskjeller. Hol kommune har satsa på frisklivsarbeid med et særlig fokus på fysisk aktivitet. Det utføres mye godt forebyggende arbeid i kommunen, både i offentlig og privat regi og i frivillige lag og organisasjoner. Utfordringen er å koordinere innsatsen for å få de ekstra gevinster som ligger i at alle trekker i samme retning til samme tid. Helsetjenester Både i personellfaktor og i ressursinnsats ligger Hol kommune på et høyt nivå sammenligna med de fleste andre kommuner. Dette gjelder både legetjeneste, helsestasjonstjeneste, fysioterapitjeneste og psykisk helsearbeid. Sesongturismen gir særlige utfordringer til kapasiteten i legetjenesten og gjør at kommunen må ha en høyere personelldekning enn det innbyggertallet skulle tilsi. Samfunnsutviklingen tilsier at særlig det psykiske helsearbeidet vil møte nye og større utfordringer. NAV, sosialtjeneste og barnevernstjeneste Hol kommune har et lavt antall sosialhjelpstilfeller med tjenester som er godt dimensjonerte i forhold til utfordringene. Samorganisering av kommunale og statlige tjenester i NAV er i ferd med å finne sin form. Det er i Hol og Hallingdal fokus på de utfordringer som er knyttet til personer som faller utenfor det ordinære arbeidslivet og til ungdom som faller ut av skolene. Barnevernstjenesten går inn i en utfordrende omorganiseringsfase med felles barnevern i Hallingdal. I dag har kommmunen flere barnevernstiltak enn gjennomsnittet i fylket. Pleie- og omsorgstjenester Kommunen har vedtatt en pleie- og omsorgsplan for perioden Utfordringene i omsorgstjenestene er svært store for Hol kommune i denne perioden. Målet er å få på plass en moderne og balansert omsorgstjeneste før befolkningsutviklingen gir ytteligere utfordringer fra 2020 til 2050, med en dobling av antall eldre i forhold til dagens situasjon. Det forventes at Hol kommune i tillegg må dekke et betydelig behov for pleie- og omsorgstjenester fra kommunens hyttebefolkning. Dagens omsorgstjenester er mer enn eldreomsorg, 1/3 av brukerne er under 67 år og ofte er dette ressurskrevende brukere. En analyse av nåsituasjonen viser at tjenesteapparatet gir omfattende tjenester til de med minst hjelpebehov og forholdsmessig mindre tjenester til personer med større behov. Tjenestene til personer med størst omsorgsbehov er ensidig preget av institusjonstilbud med en for dårlig utbygget hjemmesykepleie. Utviklingen i spesialisthelsetjenesten tilsier kortere liggetid på sykehus, mer dagbehandling og poliklinisk behandling. Samtidig bærer Samhandlingsreformen bud om ytterligere oppgaveoverføring til kommunene. Dette gir utfordringer både til kompetanse og organisering av de kommunale omsorgstjenester. Kommunen må i sterkere grad dreie institusjonstjenesten til satsing på korttidsplasser og medisinsk behandling og rehabilitering. Samtidig må det være 26

27 fokus på det økende antallet demente. Kommunen står foran et omfattende og ressurskrevende arbeid med å oppgradere bygningsmassen på sine to institusjoner. Aldersheimsplassene kan erstattes med omsorgsboliger med heldøgns pleie- og omsorgstjenester tilknytta de to bo- og behandlingssentrene. Utfordringene må i større grad enn tidligere søkes løst gjennom interkommunalt samarbeid og samhandling med helseforetaket. Sammenligna med andre kommuner har Hol en høy andel ufaglærte i omsorgstjenestene og en lav andel høyskoleutdannet personell. Det må derfor satses videre på utdanning og kursing av medarbeidere og rekrutting av fagpersonell. Visjon Innbyggere og gjester i føle trygghet for egen helse og velferd. Hovedmål ha et tjenestetilbud innen helse og omsorg som til enhver tid sikrer den enkelte som bor og oppholder seg i kommunen tilstrekkelig hjelp og støtte ved sykdom, skade og funksjonsnedsettelse. Strategier Forebygging, brukermedvirkning og beredskap 1. prioritere helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid, herunder vektlegge folkehelse- og frisklivsarbeid, og sikre at helse, trivsel og universell utforming blir ivaretatt i overordna plan- og utviklingsarbeid. 2. i særlig grad ha fokus på tilbudet til barn og unge, både når det gjelder forebygging, koordinering og organisering. 3. legge til rette slik at alle kan bruke naturen til rekreasjon og friluftsliv. 4. ivareta grupper med særlige behov og søke å utjevne sosiale ulikheter i helse. 5. legge til rette slik at god helse kan skapes gjennom aktiv deltagelse i lokalsamfunnet. 6. styrke brukermedvirkning og samarbeid med pårørende og frivillige organisasjoner. 7. vektlegge arbeidet med beredskap og legge til grunn et føre-var-prinsipp der det er fare for helseskade eller helsemessig ulempe. Behandling og rehabilitering 8. gjennom sine helse- og omsorgstjenester underbygge den enkeltes evne til selv å mestre hverdagens utfordringer. 9. gjennom hele året ha tilstrekkelig kapasitet i behandlingsapparatet til å ivareta både fastboende og gjester i kommunen. 10. aktivt legge til rette for at personer som faller utenfor det ordinære arbeidslivet, kan få tilbud om tilpasset arbeid og aktivitet. 11. ved sammensatte behov tilby tjenestene på en samordnet og planlagt måte. Omsorg 12. gi omsorgstjenester som for brukerne oppleves som helhetlige tiltakskjeder uavhengig av administrative, geografiske og faglige skiller. 27

28 13. sørge for fleksibilitet og allsidighet i tjenestetilbudet slik at brukerne får muligheter for valg ut fra individuelle ønsker og behov. 14. vektlegge hjemmetjenester og dagtilbud. 15. modernisere de to institusjonene i kommunen. 16. ved begrensa ressurser prioritere pasienter og brukere med omfattende hjelpebehov. Fagpersonell, rekruttering og samarbeid 17. vektlegge tiltak for å sikre tilstrekkelig personell med nødvendig faglig kompetanse. 18. vektlegge tverrfaglig og tverretatlig samarbeid 19. i tråd med samhandlingsreformen søke samarbeid med helseforetaket og de andre Hallingdalskommunene der dette kan styrke tjenester og fagmiljø. 28

29 4.10 LANDBRUK Nåsituasjonen og utfordringer Gardsbruka i Hol ligger fra dalbotn ca 450 m.o.h. og opp til 900 m.o.h. Landbruksdrifta er grunnlaget for et attraktivt kulturlandskap. Landbruket omfatter tradisjonelt jord- og skogbruk, tilleggsnæringer som gardsturisme, utleie av jakt- og fiskeretter, hytter og hus. Utmarksbeite er en av hovedfaktorene for næringsgrunnlaget i husdyrproduksjonen samtidig som at utmarka er viktig mht utnytting av fiske- og jakt. Fritidsbebyggelse i fjellbjørkebeltet har negativ påvirkning av beitebruken og utnyttelsen av jakt pga ferdsel og løshunder. Sjøl om en har hatt nedgang i antall aktive brukere, er så å si alt jordbruksareal i Hol i bruk. Endringa har gått i retning av større enheter og mer leiejord. Størst nedgang i mjølke- og saueproduksjon. Stadig nye krav til bygninger og produksjon krever store investeringer. Bruksutbygging er viktig for å legge til rette for framtidig jordbruksproduksjon. Bøndene i Hol viser vilje til satsing. Skogbruket er direkte påvirka av tømmerprisen på verdensbasis og avsetningsmulighetene. Avvirkning i Hol ligger på ca 50 % av tilveksten. Eiendomsstørrelse og -struktur gjør det vanskelig å få tømmerhogst opp mot beregna tilvekst i Hol kommune (ca m 3 ). Sentrale landbruksdata fra Hol: BU søknader 1, antall / mill kr 4 / 1,7 4 / 0,9 3 / 5,8 6 / 27,6 Bruk, søkt prod.tillegg Støler i drift Mjølkekyr / antall bruk 303 / / / / 19 Sau (juli) / antall bruk / / / / Innmarksbeite, daa Omdisp. Dyrka, daa Økologisk areal / karens / / / / 296 Skog, planting, stk Ungskogpleie, daa Avvirkning, m BU søknad, dvs. søknad om midler/tilskudd fra Bygdeutviklingsfondet, gjennom Innovasjon Norge. 2 Karens, dvs under omlegging til økologisk areal. 29

30 Visjon gjennom langsiktig planlegging ha et aktivt landbruk og en god forvaltning av utmarksressursene i alle bygder. Hovedmål A. arbeide for at landbruket i Hol bidrar til aktive bygder med stabil bosetting. B. stimulere til sunn og miljøvennlig matproduksjon ut fra kommunens naturgitte forutsetninger. C. arbeide for økt aktivitet i skogbruket innafor miljøvennlige rammer. Strategier 1. gjennom aktiv informasjon synliggjøre verdien av landbruket. 2. arbeide for økt forståelse av hva næringen betyr for lokalmiljøet, trivsel, bosetting og levende bygder. 3. støtte opp om ideer og tiltak som styrker gardsbruka så flest mulig driftsenheter/husdyrbruk kan opprettholdes. 4. støtte bruksutbyggingssaker innen tradisjonelt landbruk, tilleggsnæringer og opprettholde/ øke antall støler i drift. 5. ta i bruk virkemiddel fra Landbruk Pluss og Inn på tunet/grønn omsorg. 6. følge opp nasjonale føringer for et strengere jordvern. 7. koordinere helhetlig tenkning i den kommunale virkemiddelbruken til næringslivet der landbruk er med. 8. følge opp bo- og driveplikt på landbrukseiendommer. 9. bruke Beitebruksplan for Hol for å utnytte beiteressursene i hele kommunen. 10. støtte opp om regjeringas mål om 15 % økologisk produksjon og omsetning før legge tilrette for næringsutvikling i og ved verneområder. 12. ta i bruk oppsøkende virksomhet og veiledning for å øke engasjementet hos skogeiere 13. utnytte økonomiske virkemidler for å øke aktiviteten i skogbruket 14. aktivt informere om problematikken ferdsel/løshund og beitebruk /jaktutnyttelse. 15. legge til rette for at det på stølsvoller tilknytta gardsbruk kan bygges stølsbuer som også kan brukes til utleie. 16. bidra til at kulturlandskap blir holdt i hevd. 17. aktivt bruke konsesjonsloven til å sikre nødvendig areal til aktive gårdsbruk. 30

31 4.11 AREALBRUK Nåsituasjon og utfordringer Forenkla oversikt over kommunens arealer: AREAL: 1889 km % over 900 m.o.h. DYRKA/OVERFLATEDYRKA JORD: Ca da totalt, herav ca 8980 da overflatedyrka jord og beite (1995) PRODUKTIV SKOG da da høg og middels bonitet VATN OG VASSDRAG: Ca 9 % av kommunens areal, dvs. ca 167 km 2. Verna vassdrag: Dagali, Hivju, Grytåne og Skarveåne. VERNA NATUR: Nasjonalparker: Hallingskarvet, Hardangervidda, Naturreservat: Branden,, Grothovdmyran, Hovsfjorden, Nedre Flyvatn, Landskapsvernområder: Skaupsjøen/Hardangerjøkulen, Fødalen. Totalt 570 km 2, ca 30 %. Tabellen viser at arealbruken i kommunen domineres av høgfjell og naturområder. 30 % av kommunens areal er verna i medhold av naturvernloven. Store areal i bjørkeskogbeltet er i løpet av få tiår tatt i bruk som byggeområder for fritidsbebyggelse. Økt utbyggingspress har medført større press på urørt natur og det kan oppstå konflikter i forhold til friluftsområder, landskapsinteresser, villreininteresser og biologisk mangfold m.v. Kommunens målsetting om bedre tilrettelegging av varierte, attraktive boligtilbud og næringsareal krever gjennomtenkt bruk av arealene nede i tettstedene/ grendene. Lokalsamfunnene i Hol skal ha en bærekraftig økonomisk og sosial utvikling. Dette innebærer at kommunens arealressurser må kunne tas i bruk til utbyggingsformål. Avveining mellom vern og bruk vil bli sentralt tema i arealplanlegginga. Revisjon av kommuneplanens arealdel. Gjeldende arealdel ble vedtatt for perioden Kommunen skal nå revidere sin arealdel for ny planperiode Målsettinger med revisjonen/ lokaliseringskriterier vil i hovedsak kunne oppsummeres slik: Kartfeste nye/eksisterende utbyggingsområder. Kartfeste og gi bestemmelser for hensynssoner etter ny plan- og bygningslov. Utforme bestemmelser/retningslinjer for utforming av bygninger/tiltak. Unngå bygging i flom og rasutsatte områder. Legge til rette for nødvendige områder for råstoffutvinning. Sikre barn og unges interesser i arealplanlegging. Legge prinsippene for universell utforming til grunn for planutforming. Unngå bygging som reduserer inngrepsfrie naturområder. Unngå bygging i snaufjellet og i verneskogen. Ta vare på verdifulle friluftsområder, grøntkorridorer, strandsoner, stier og løyper. 31

32 Unngå nedbygging av dyrka mark og setervoller. Unngå nedbygging av geologiske ressurser. Bevare verdifulle kulturlandskap og kulturminner. Vann og vassdragsområder skal ivaretas gjennom bærekraftig, helhetlig arealforvaltning. Ved oppstart av arbeidet med ny arealdel for kommunen skal det utarbeides et planprogram. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen og opplegg for medvirkning. I planprogrammet skal det mer konkret utformes strategier for utbygging og arealbruk. Foto: B. Furuseth Visjon ha en langsiktig og bærekraftig arealforvaltning. Hovedmål A. ta vare på naturresursene og rekreasjonsområdene. B. legge til rette for framtidsretta utvikling med langsiktige løsninger. Strategier 1. legge vekt på biologisk mangfold og miljøhensyn i arealforvaltinga. 2. legge tilrette for gode attraktive bomiljøer og næringsareal. 3. legge vekt på å utnytte mulighetene for økt konsentrasjon i byggesonene i tettstedene. 4. planlegge utbyggingsmønster og transportsystem slik at blir en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, og slik at transportbehovet kan begrenses. 5. kartfeste soner for spredt boligbebyggelse i kommuneplanens arealdel for å opprettholde bosetting og tjenestetilbud i grendene. 6. delta og følge opp fylkesdelplaner og randsoneplanlegging for å ivareta villreininteressene i kommunens arealplaner. 32

33 4.12 SAMFERDSEL OG KOMMUNIKASJON Nåsituasjon og utfordringer Hol kommune sin beliggenhet med store avstander til befolkningskonsentrasjoner på Østlandet og på Vestlandet gjør de ekstra viktig med god framkommelighet for reiselivet og næringslivet ellers. Bergensbanen har vært og er svært viktig for alle Hallingdalkommunene. Vegstandard en på Rv. 7, Fv. 40 og Fv. 50 er svært viktig for reiselivet i kommunen. Reisetida fra Osloregionen til Hallingdal og Hol/Geilo kan forkortes mye, og arbeidet med dette pågår stadig. Vinteråpen Rv.7 over Hardangervidda og Fv.50 vil også i framtida være viktig tema for innbyggere og besøkende til Hallingdalsregionen. Mye tungtrafikk/godstrafikk over Rv.7 fører til økt slitasje på vegbanen, forurensingsproblemer og flere farlige trafikksituasjoner. Arbeidet med å overføre godstrafikk fra veg til bane er en utfordring. Nasjonale målsettinger om å overføre reisende fra privatbil til kollektivtransport er lettere å få til i tettbygde strøk enn i de mange spredt bebygde grender i Hol kommune. Mer bruk av kollektivtransport mellom regioner og over lengre strekninger er en realistisk utfordring. Som i andre kommuner og tettsteder har bilbruken internt vokst hurtig og medført store utfordringer for lokalt vegnett og for kommuneøkonomien. Se beregna utvikling på Geilo fram mot år 2018: Beregna ÅDT på vegnettet i Geilo sentrum i 2007 (juli) og 2018 (grønne ruter angir %-vis beregna trafikkøkning i perioden

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE Vedtatt i Nome kommunestyre 16.04.09 KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE 2009 2018 SAMFUNNSDELEN Visjon, mål og retningslinjer for langsiktig samfunnsutvikling i Nome Grunnleggende forutsetning: Nome kommune

Detaljer

OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Datert: 18.07.19 Vedtatt i kommunestyret 03.09.19, sak nr. 89/19 Innhold Bakgrunn... 3 Visjon, verdier og satsningsområder... 4 Overordnede

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Planstrategi 2013-2015 Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 19.02.2014 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:

Detaljer

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN GRATANGEN KOMMUNE KOMMUNEPLANEN 2017-2029 SAMFUNNSDELEN Gratangen, 06.juni 2017 Forord Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel startet med vedtak om planprogram i Planutvalget møte den 07.10.2013. Planprogrammet

Detaljer

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7 Pr. juni 2005 Sel kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 VISJON OG HOVEDMÅL... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 HOVEDUTFORDRINGER... 5 1. VIDEREUTVIKLE OTTA SOM BY, KOMMUNE- OG REGIONSENTER... 5 Mål - Næringsutvikling...

Detaljer

FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2019-2030 Vedtatt for utleggelse til offentlig ettersyn av formannskapet 11.12.18, sak nr. 187/18 Datert: 15.11.18 Innhold Bakgrunn... 3 Om arbeidet...

Detaljer

Satsingsområder/hovedtema mål og strategier

Satsingsområder/hovedtema mål og strategier Satsingsområder/hovedtema mål og strategier (Oppsummering fra gruppearbeid 12.05.15 og 01.06.15) Satsingsområde: Befolkningsutvikling/bosetting Gruppe 1 (12.05.15: Mål: Ha en positiv befolkningsutvikling

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Selbu kommune. Samfunnsdelen i kommuneplan

Selbu kommune. Samfunnsdelen i kommuneplan Selbu kommune Samfunnsdelen i kommuneplan 2005 2016 2 Innholdsfortegnelse Side Forord 3-4 Visjon og verdier 5 Kommunal tjenesteproduksjon 6 Stedsutvikling og boligtilbud 7 Næringsutvikling 8 Oppvekstmiljø

Detaljer

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.

Detaljer

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen Koblingen mellom mål og strategier, jf. planutkast/disposisjon fra Asplan Viak AS Revidering av plan - Tysfjord Visjon - mål strategier

Detaljer

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel KLÆBU KOMMUNE Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune Høringsutkast Kommuneplan 2010 2021 Samfunnsdel Formannskapets forslag, 25.11.2010 KOMMUNEPLAN FOR KLÆBU 2010-2021 SAMFUNNSDEL Formannskapets forslag,

Detaljer

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL 2019-2031 Nord-Odal kommune UTKAST Forord Med denne planen setter vi kursen for det vi mener er en ønsket utvikling av Nord-Odal i et langt perspektiv. Samfunnet

Detaljer

Nore og Uvdal Senterparti. Partiprogram

Nore og Uvdal Senterparti. Partiprogram Senterpartiet ønsker at Nore og Uvdal skal være en levende, klimasmart og framtidsretta kommune preget av optimisme og arbeidsglede. Kommunen har et mangfold av ressurser og mye å by på; fantastisk natur,

Detaljer

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2014-2030 Barn og unge har også en formening om hvordan Midtre Gauldal skal utvikle seg og se ut i framtida. Tegningene i dette heftet er bidrag til en konkurranse

Detaljer

Kommunevalgprogram Lunner Senterparti

Kommunevalgprogram Lunner Senterparti LUNNER - ET GODT OG LEVENDE BYGDESAMFUNN Kommunevalgprogram 2019-2023 Lunner Senterparti Senterpartiet arbeider for livskraftige lokalsamfunn, et godt nærmiljø og samhold mellom innbyggerne. Kommunen skal

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Meldal kommune

Innbyggerundersøkelse Meldal kommune Meldal kommune Del av Omdømmeprosjektet Prosjektet skal ha som formål å etablere en plattform for videre utvikling og bevisstgjøring av bruken av kommunikasjon Dette er en del av arbeidet med oppfølging

Detaljer

Ringsaker Senterparti VALGPROGRAM

Ringsaker Senterparti VALGPROGRAM Ringsaker Senterparti VALGPROGRAM 2011-2015 RINGSAKER SENTERPARTIS VALGPROGRAM Senterpartiets politikk bygger på Frihet for enkeltmennesket, med ansvar for seg sjøl og fellesskapet, der hjem og familie

Detaljer

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN GRATANGEN KOMMUNE KOMMUNEPLANEN 2017-2029 SAMFUNNSDELEN Gratangen, 28.september 2017 Forord Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel startet med vedtak om planprogram i Planutvalget møte den 07.10.2013.

Detaljer

Behov for planer og revisjoner i Hol kommune 2012-2016

Behov for planer og revisjoner i Hol kommune 2012-2016 Vedlegg til kommunal planstrategi 2012-2016 Behov for planer og revisjoner i Hol kommune 2012-2016 Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i Hol kommunestyre 26.08.2010, og den inneholder Hol kommunes 12

Detaljer

Viken fylkeskommune fra 2020

Viken fylkeskommune fra 2020 Viken fylkeskommune fra 2020 Videregående opplæring X Kulturtilbud X Tilskudd til frivillige Samferdsel X Tannhelsetjeneste X Klima X Kulturminner Bærekraftig regional utvikling X Næringsliv X Folkehelsearbeid

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Plansjef Greta Johansen 11.12.2012 Foto: Crestock Det regionale plansystemet Demografi Miljø og bærekraftig utvikling Areal og infrastruktur, natur og friluftsområder Næring og

Detaljer

FYLKESKOMMUNENS VIRKEMIDLER I STEDSUTVIKLINGSPROSESSER. Kongsberg 22. november 2012 Assisterende utviklingssjef Sigurd Fjøse

FYLKESKOMMUNENS VIRKEMIDLER I STEDSUTVIKLINGSPROSESSER. Kongsberg 22. november 2012 Assisterende utviklingssjef Sigurd Fjøse FYLKESKOMMUNENS VIRKEMIDLER I STEDSUTVIKLINGSPROSESSER Kongsberg 22. november 2012 Assisterende utviklingssjef Sigurd Fjøse Handlingsprogrammet I handlingsprogrammet for 2012-2015 står følgende strategiske

Detaljer

Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013

Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013 Februar 2010 Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013 Bakgrunn Miljøverndepartementet og Direktoratet for Naturforvaltning etablerte i 2008 ordningen med nasjonalparklandsby som et viktig virkemiddel

Detaljer

INNBYGGERUNDERSØKELSE

INNBYGGERUNDERSØKELSE INNBYGGERUNDERSØKELSE Lørenskog kommune Presentasjon av rapport Ingjerd Astad Seniorrådgiver KS-Konsulent as Veien videre Om KS innbyggerundersøkelse Lørenskog Resultater Oppdraget til KS- Konsulent as

Detaljer

Samfunnsplan Porsanger kommune

Samfunnsplan Porsanger kommune Samfunnsplan Porsanger kommune Hensikt: Samfunnsplanen skal utarbeides som en overordnet strategisk plan for samfunnsutvikling i Porsanger kommune Skal dekke 2014-2020 Porsanger kommunes målsetning: Porsanger

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2010-2021 Forslag dat. 19.04.2010 Visjon: Klæbu en kommune i forkant Hovedmål: Klæbu skal være: - en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid - en aktiv næringskommune

Detaljer

Nes Venstres høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel.

Nes Venstres høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel. Nes Venstres høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel. Nes Venstre synes at samfunnsdelen er et godt gjennomarbeidet dokument, men generelt er verdiene Nærhet, Engasjement og Synlighet lite synlig

Detaljer

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis

Detaljer

ETNEDAL ARBEIDERPARTI Kommunevalgprogram for perioden

ETNEDAL ARBEIDERPARTI Kommunevalgprogram for perioden ETNEDAL ARBEIDERPARTI Kommunevalgprogram for perioden 2015-2019 Arbeiderpartiet er et sosialdemokratisk parti, og vi bygger vår politikk på grunnverdiene frihet, likhet og solidaritet. Arbeiderpartiet

Detaljer

Kommuneplan og hyttepolitikk. Åpent møte 12. april 2017

Kommuneplan og hyttepolitikk. Åpent møte 12. april 2017 Kommuneplan og hyttepolitikk Åpent møte 12. april 2017 Nord-Fron kommune er i gang med å revidere kommuneplanen, som er vårt overordna styringsdokument. Kommuneplanens samfunnsdel for perioden 2017 2028

Detaljer

Livet leves lokalt. Program Øvre Eiker

Livet leves lokalt. Program Øvre Eiker Livet leves lokalt Senterpartiet ønsker mangfold i et levende lokalmiljø med frie selvstendige mennesker som tar ansvar for fellesskapet og for naturen og miljøet Program 2019 2023 Øvre Eiker Miljø/klima

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng Mo i Rana 22. april 2013 Foto: Bjørn Erik Olsen Temaer Kommuneplanlegging Planstatus for Indre Helgeland Planstrategi og kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel Lokal

Detaljer

Frogn kommune Handlingsprogram

Frogn kommune Handlingsprogram Frogn kommune Handlingsprogram 2017-2020 Rådmannens forslag 27. oktober 2016 Økte inntekter Netto driftsresultat Høye ambisjoner Effektivisering Tjenester omfang og kvalitet Disposisjonsfond Strukturendringer

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL PLANPROGRAM for KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Forslag til formannskapet 22.01.2013 for utlegging til offentlig ettersyn INNHOLD side INNLEDNING 3 OM KOMMUNEPLANARBEIDET 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 4 Kommunal

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

EN ENKLERE HVERDAG FOR FOLK FLEST. Lokalvalgsprogram Vegårshei FrP

EN ENKLERE HVERDAG FOR FOLK FLEST. Lokalvalgsprogram Vegårshei FrP EN ENKLERE HVERDAG FOR FOLK FLEST Lokalvalgsprogram 2015-19 Vegårshei FrP LOKALVALG PROGRAM 2015-2019 FOR VEGÅRSHEI FRP Fremskrittspartiet bygger på Norges grunnlov, norsk kulturarv, tradisjon og vestlig

Detaljer

Lørenskog Senterparti Program for valgperioden 2015-2019

Lørenskog Senterparti Program for valgperioden 2015-2019 Lørenskog Senterparti Program for valgperioden 2015-2019 Et aktivt og inkluderende lokalsamfunn gir trygghet og trivsel, og mulighet for et godt liv for den enkelte. Lørenskog er en flott kommune å bo

Detaljer

Dette er viktige saker for SP - og deg!

Dette er viktige saker for SP - og deg! HURDAL SENTERPARTI - VALGPROGRAM 2019-23 JA TIL LOKALT FOLKESTYRE - NEI TIL SENTRALISERING! Dette er viktige saker for SP - og deg! Vi vil jobbe for at Hurdals innbyggere og folkevalgte fortsatt skal kunne

Detaljer

Samfunnsplan Porsanger kommune 5. juni 2014

Samfunnsplan Porsanger kommune 5. juni 2014 Arbeidsutkast Samfunnsplan Porsanger kommune 5. juni 2014 Hensikt Samfunnsplanen skal utarbeides som en overordnet strategisk plan for samfunnsutvikling i Porsanger kommune Skal dekke 2014-2026 Sluttsituasjon

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Hovedutvalg Oppvekst /18 3 Hovedutvalg Helse og omsorg

Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Hovedutvalg Oppvekst /18 3 Hovedutvalg Helse og omsorg Hadsel kommune Saksutskrift Arkivsak-dok. 18/01551-1 Arkivkode Saksbehandler Øyvind Bjerke Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 14.06.2018 69/18 2 Hovedutvalg Oppvekst 13.06.2018 9/18 3 Hovedutvalg

Detaljer

Kommuneplan samfunnsdel

Kommuneplan samfunnsdel Kommuneplan samfunnsdel 2019 2031 KRØDSHERAD KOMMUNE Prosjektplan for arbeidet 1 1 Bakgrunn Gjeldende samfunnsdel av kommuneplanen for Krødsherad ble vedtatt av kommunestyret i 2006 og gjelder perioden

Detaljer

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007

Detaljer

Ingen/liten global oppvarming: Ved å bidra til å nå det nasjonale målet om 30 % reduksjon av klimagasser innen 2020

Ingen/liten global oppvarming: Ved å bidra til å nå det nasjonale målet om 30 % reduksjon av klimagasser innen 2020 R A L K R M Lange resultatmål Effekt BYGGE, BO OG LEVE Boligtilbud er tilpasset behov i ulike aldersgrupper og ulike forutsetninger for å være i boligmarkedet I boligområder legges det vekt på estetikk,

Detaljer

Hvor gammel er du? Svar Prosent år 247. Hva er din høyeste fullførte utdanning? Svar Prosent 1. Grunnskole 66

Hvor gammel er du? Svar Prosent år 247. Hva er din høyeste fullførte utdanning? Svar Prosent 1. Grunnskole 66 Bakgrunnsspørsmål Kjønn 1. Mann 366 44.5 2. Kvinne 457 55.5 Hvor gammel er du? 1. 18-39 år 247 29.5 2. 40-66 år 449 3. 67 år og eldre 141 53.6 16.8 Hva er din høyeste fullførte utdanning? 1. Grunnskole

Detaljer

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser

Detaljer

Program for Måsøy Høyre. Måsøy opp og fram!

Program for Måsøy Høyre. Måsøy opp og fram! Program for Måsøy Høyre Måsøy opp og fram! Valgperioden 2007-2011 Verdigrunnlag: Høyres politikk bygger på troen på enkeltmenneskets evne og vilje til å ta ansvar, og at et godt samfunn bygges nedenfra;

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel

Kommuneplanens samfunnsdel 2013 Kommuneplanens samfunnsdel Saksnummer 12/982 30.04.2014 Innledning Sentralt i Plan- og bygningslovens formålsparagraf står bærekraftig utvikling. Andre sentrale begrep er samordning av offentlige

Detaljer

Bolig og folkehelse. Kunnskapingsmøte desember 2015

Bolig og folkehelse. Kunnskapingsmøte desember 2015 Bolig og folkehelse Kunnskapingsmøte desember 2015 Statlig strategi - Bolig for velferd Kommunal - og moderniseringsdepartementet Arbeids - og sosial departementet Helse - og omsorgsdepartementet Justis

Detaljer

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Basert på rapporter fra Østlandsforskning (2003,2005,2009), Telemarkforskning (2011,2012,2013) og Norsk institutt for by og regionsforskning (2000, 2011)

Detaljer

Namdalseid kommune. Saksframlegg. Revisjon kommunenplanen - visjon og mål. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap

Namdalseid kommune. Saksframlegg. Revisjon kommunenplanen - visjon og mål. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommune Saksmappe: 2009/346-45 Saksbehandler: Gunvor Aursjø Saksframlegg Revisjon kommunenplanen - visjon og mål Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Rådmannens innstilling Saken

Detaljer

Kommuneplan

Kommuneplan Kommuneplan 2004 2016 Vedtatt i KST 09.02.05, sak 02/05 K2000: 04/01101 Foto: Geir Wormdal Innledning Hva er kommuneplanlegging? Plan og bygningslovens 20-1 om kommunalplanlegging: Kommunene skal utføre

Detaljer

Regionplan Agder 2030 Status planarbeidet

Regionplan Agder 2030 Status planarbeidet Regionplan Agder 2030 Status planarbeidet Faggruppe utdanning 3. april 2019 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 Om innholdet i Regionplan Agder 2030 Hovedmål i Regionplan Agder 2030

Detaljer

Regionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen

Regionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen Regionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen Høringskonferansen Arendal, 15. mars 2019 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 www.regionplanagder.no Planer og strategier

Detaljer

Slik gjør vi det i Sør-Odal

Slik gjør vi det i Sør-Odal Kommunal planstrategi Slik gjør vi det i Sør-Odal Erfaringer med forrige runde med planstrategiarbeidet Planrådgiver Ingunn Brøndbo Moss Sør-Odal kommune Den røde tråden Målet med presentasjon er å vise

Detaljer

Kommuneplan for Modum

Kommuneplan for Modum Kommuneplan for Modum 2011-2020 I Modum strekker vi oss lenger.. Spesialrådgiver Morten Eken Samling for politikere i Hovedutvalg for teknisk sektor Lampeland, 5.-6.3.2012 1 Disposisjon Lovgrunnlaget for

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Kort om Tydal: Areal: 1.328 kvadratkilometer, 30 % vernet Beliggenhet:

Detaljer

Attraktivitet Hovedmål 2: I Hemne skal vi aktivt legge til rette for næringsliv gjennom tydelig satsning på kompetanseutvikling og omdømmebygging

Attraktivitet Hovedmål 2: I Hemne skal vi aktivt legge til rette for næringsliv gjennom tydelig satsning på kompetanseutvikling og omdømmebygging Gruppe 3: Sekretær: Torill Myklebust 12/1742-88 140 OPPGAVE 1: Attraktivitet Hovedmål 2: I Hemne skal vi aktivt legge til rette for næringsliv gjennom tydelig satsning på kompetanseutvikling og omdømmebygging

Detaljer

Trøndelagsplanen Vi knytter fylket sammen

Trøndelagsplanen Vi knytter fylket sammen Trøndelagsplanen 2018 2030 - Vi knytter fylket sammen Møte med Trondheimsregionen 15.12. 2017 Direktør for Plan og næring Trude Marian Nøst Samfunnsutviklerrollen Tre dimensjoner ved samfunnsutvikling

Detaljer

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Programutkast perioden 2011-2015 Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Tysvær Høyre sitt mål: Vi vil bygge samfunnet nedenfra og opp og være en pådriver for et godt, sterkt og levende lokalsamfunn.

Detaljer

Skaun/Innbyggere Skaun

Skaun/Innbyggere Skaun Innbyggerundersøkelse 2012 Skaun/Innbyggere Skaun http://svar.bedrekommune.no - Registreringsperiode: fra 15.01.12 til 15.02.12 Bakgrunnsspørsmål Først ber vi deg svare på noen spørsmål vedrørende deg

Detaljer

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Medvirkning Områdeplan Kleppestø «Tett på utviklingen tett på menneskene» Hva var planen? Hva gjorde vi? Hva

Detaljer

Valgprogram Aremark Høyre

Valgprogram Aremark Høyre k r a ra em Valgprogram Aremark Høyre 2015-2019 Valgprogram Aremark Høyre 2015-2019 Aremark Høyre vil arbeide for at Aremark kommune skal være en god bostedskommune hvor et godt utbygd tjenestetilbud for

Detaljer

Ung i Oppland Ungdomsstrategi for Oppland fylkeskommune UTKAST

Ung i Oppland Ungdomsstrategi for Oppland fylkeskommune UTKAST Ung i Oppland Ungdomsstrategi for Oppland fylkeskommune 2018-2021 UTKAST Innhold 1. Innledning 2. Status ungdomssatsing 3. Visjon og mål 3.1. Visjon 3.2. Formålet med ungdomsstrategien 3.3. Hovedmål 4.

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Presentasjon av utfordringer og målbilde i enhetsledermøte 23. mai 2014. Kommunedelplan kultur En annen måte å jobbe på: Mer kunnskapsbasert i tråd med intensjoner i alt plan- og

Detaljer

Meløy SV. Valgprogram 2014 2018. Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund

Meløy SV. Valgprogram 2014 2018. Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund Meløy SV Valgprogram 2014 2018 Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund 1. kandidat Meløy SV Reinert Aarseth, Ørnes Markedssjef Meløy Energi 2. kandidat Meløy SV Beate Henningsen, Reipå Adjunkt Meløy Videregående

Detaljer

Plansystemet etter ny planlov

Plansystemet etter ny planlov Plansystemet etter ny planlov av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Ny plan- og bygningslov Plandelen trådte i kraft fra 1.7.2009 Nye virkemidler for klima- og energiarbeidet

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel

Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 Hva skal vi snakke om Planhierarkiet i kommunen Hva er samfunnsdelen Lag og foreningers betydning for samfunnsutviklingen Utfordringer i kommunen

Detaljer

Kommuneplanensamfunnsdel Forslag til planprogram

Kommuneplanensamfunnsdel Forslag til planprogram Kommuneplanensamfunnsdel 201 8-2030 Forslag til planprogram Undertek st Innhold 1. Innledning............ 3 1.1 Hvorfor kommuneplan - samfunnsdel......... 3 1.2 Hva er kommuneplan - samfunnsdel.........

Detaljer

Meldal. Siste 4 år. Program for kommunestyreperioden

Meldal. Siste 4 år. Program for kommunestyreperioden Program for kommunestyreperioden 2011-2015 Meldal Siste 4 år Nytt næringssenter Løkken Verk Ny barnehage Løkken Verk Ny felles grunnskole for hele bygda Ny demensavdeling ved Meldal Helsetun Ny stilling

Detaljer

Det gode liv på dei grøne øyane

Det gode liv på dei grøne øyane Det gode liv på dei grøne øyane Hvordan skal vi sammen skape framtidens Rennesøy? Bli med! Si din mening. for Rennesøy kommune Det gode liv på dei grøne øyane Prosess Foto: Siv Hansen Rennesøy kommune

Detaljer

Høringsuttalelse planstrategi Sør-Odal kommune

Høringsuttalelse planstrategi Sør-Odal kommune Saknr. 16/17080-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse planstrategi 2016-2019 - Sør-Odal kommune Innstilling til vedtak: Sør-Odal har en planstrategi som er lettlest, har en god struktur og fremstår

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Orientering i driftskomiteen 15. oktober 2014 Kommunedelplan kultur - Orientering i driftskomiteen 15. oktober 2014 1 Bakgrunn og formål Planen er utarbeidet i lys av de overordna

Detaljer

Klæbu kommune. Planstrategi

Klæbu kommune. Planstrategi Klæbu kommune Planstrategi 2012-2015 Vedtatt av kommunestyret 25.10.2012 Innhold 1. Innledning 2. Statlige og regionale forventninger 3. Utviklingstrekk og utfordringer 4. Planstatus 5. Vurdering av planbehov

Detaljer

ØRLAND SENTERPARTI BYGGER NYE ØRLAND. Valgprogram SENTERPARTIET VIL:

ØRLAND SENTERPARTI BYGGER NYE ØRLAND. Valgprogram SENTERPARTIET VIL: Valgprogram 2019-2024 ØRLAND SENTERPARTI BYGGER NYE ØRLAND SENTERPARTIET VIL: at Ørland skal være en god plass å bo for folk i alle aldre, uansett bakgrunn. ha vekst, nyskaping og utvikling i alle deler

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag - utviklingstrekk og utfordringer - Gildeskål kommune 2016

Kunnskapsgrunnlag - utviklingstrekk og utfordringer - Gildeskål kommune 2016 Arkivsaknr: 2016/1089 Arkivkode: Saksbehandler: Wenche O. Bergheim-Evensen Saksgang Møtedato Levekårsutvalget 29.08.2016 Plan og eiendomsutvalget 30.08.2016 Formannskapet 08.09.2016 Kommunestyret 21.09.2016

Detaljer

OVERORDNET STYRINGSKORT 2017 PS 75/16 - vedtatt i kommunestyret

OVERORDNET STYRINGSKORT 2017 PS 75/16 - vedtatt i kommunestyret OVERORDNET STYRINGSKORT 2017 PS 75/16 - vedtatt i kommunestyret 06.09.16 PRIORITERTE HOVEDMÅL FRA KOMMUNEPLANEN: OPPDRAG FOR 2017 Samfunn: 1. Legge til rette for trivsel og god folkehelse i kommunen 2.

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019.

Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019. Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019. Demografiske utfordringer Natur- og friluftskommune Befolkningsutvikling Kjære Karlsøyvelger! Det er spennende år foran

Detaljer

Hvordan skape attraktive bo- og næringsmiljø i hele Trøndelag

Hvordan skape attraktive bo- og næringsmiljø i hele Trøndelag Hvordan skape attraktive bo- og næringsmiljø i hele Trøndelag Karen Espelund - STFK Trøndelag Trondheim Øvrige kommuner Kommunestørrelse og befolkning Trøndelag har en svært stor kommune, og et flertall

Detaljer

Melhus Arbeiderparti

Melhus Arbeiderparti Melhus Arbeiderparti Program for valgperioden 2019-2023 Aktiv areal- og næringsutvikling og et anstendig arbeidsliv Arbeidslivet er i rask endring, og i flere bransjer oppleves økt press mot arbeidstakerne,

Detaljer

Regionplan Agder 2030 Verdiskaping gjennom regionalt samarbeid

Regionplan Agder 2030 Verdiskaping gjennom regionalt samarbeid Regionplan Agder 2030 Verdiskaping gjennom regionalt samarbeid Innspillseminar Setesdal, 23. oktober 2018 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 Regionplan Agder 2030 Regionplan Agder 2030

Detaljer

Kommuneplan for Moss 2030

Kommuneplan for Moss 2030 Kommuneplan for Moss 2030 Samfunnsdelen Mangfoldige Moss skapende, varmere, grønnere Kommuneplanens samfunnsdel er en overordnet plan som skal definere utfordringer, mål og strategier for Mossesamfunnet

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Molde kommune. April 2009

Innbyggerundersøkelse Molde kommune. April 2009 Innbyggerundersøkelse Molde kommune April 2009 Tema i undersøkelsen Tilfredshet med nærmiljø og boligområder Tilfredshet med jobb og utdanningsmuligheter Tilfredshet med kommersielle tilbud (uteliv, butikker

Detaljer

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon) KILDER TIL LIVSKVALITET Regional Folkehelseplan Nordland 2018-2025 (Kortversjon) FOLKEHELSEARBEID FOLKEHELSA I NORDLAND Det overordnede målet med vår helsepolitikk må være et sunnere, friskere folk! Folkehelsearbeid

Detaljer

INTENSJONSAVTALE. FELLES POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV ÉN NY KOMMUNE MED UTGANGSPUNKT I ROAN og ÅFJORD KOMMUNER

INTENSJONSAVTALE. FELLES POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV ÉN NY KOMMUNE MED UTGANGSPUNKT I ROAN og ÅFJORD KOMMUNER INTENSJONSAVTALE FELLES POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV ÉN NY KOMMUNE MED UTGANGSPUNKT I ROAN og ÅFJORD KOMMUNER STYRINGSGRUPPAS FORSLAG TIL INTENSJONSAVTALE FOR ETABLERINGEN AV EN NY KOMMUNE ---

Detaljer

Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram. Kjære velgere!

Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram. Kjære velgere! Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram 2011 2015 Kjære velgere! For Sør-Aurdal arbeiderparti er det viktig at alle innbyggerne i Sør-Aurdal har en trygg og god hverdag og vi baserer vårt politiske arbeid

Detaljer

Husstandsmedlemmenes alder? (Kryss av på flere alternativer dersom det er flere alderssammensetninger i husstanden)

Husstandsmedlemmenes alder? (Kryss av på flere alternativer dersom det er flere alderssammensetninger i husstanden) Her limes passordetikett Innbyggerundersøkelse Bakgrunnsspørsmål Først ber vi deg svare på noen spørsmål vedrørende deg og din husstand Kjønn Mann Kvinne Hvor gammel er du? 18-39 år 40-66 år 67 og eldre

Detaljer

Partiprogram. Færder. Arbeiderparti Alle skal med!

Partiprogram. Færder. Arbeiderparti Alle skal med! Partiprogram Færder Arbeiderparti 2017-2019 Alle skal med! Barnehage, skole og oppvekst Barn og unge er Færders fremtid. Vi vil sørge for at alle får trygge og gode oppvekstsvilkår i vår nye kommune. Mangfold

Detaljer

Utkast til Kommuneplanens samfunnsdel. for Tolga kommune 2015 2027

Utkast til Kommuneplanens samfunnsdel. for Tolga kommune 2015 2027 Utkast til Kommuneplanens samfunnsdel for Tolga kommune 2015 2027 Utkast til kommuneplanens samfunnsdel 2015 2017 Side 1 Utkast til kommuneplanens samfunnsdel 2014 2026. Innholdsfortegnelse: Forord Innholdsfortegnelse

Detaljer

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER PROGRAM SKAUN 2015-2019 1 SAMARBEID Miljøpartiet De Grønne ønsker å samarbeide med alle andre partier og alle politikere som deler vår visjon om et grønnere samfunn. Vi ønsker ikke å bidra til konflikter,

Detaljer

IBESTAD KOMMUNE. Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009

IBESTAD KOMMUNE. Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009 IBESTAD KOMMUNE Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009 Hvorfor Arealplan? Gjennom arealplanarbeidet får en synliggjort konsekvensene av ulike måter å bruke

Detaljer

Hovedmål 1: Kultur og miljø Endringer er markert med kursiv tekst. Hovedmål 1 Kultur og miljø. Bydelen skal: Bydelen skal:

Hovedmål 1: Kultur og miljø Endringer er markert med kursiv tekst. Hovedmål 1 Kultur og miljø. Bydelen skal: Bydelen skal: Originale mål og strategier Hovedmål 1 Kultur og miljø Reviderte må og strategier Hovedmål 1: Kultur og miljø Endringer er markert med kursiv tekst Gjennom aktiv styrking og profilering av bydelens kvaliteter

Detaljer