KOMPLEMENTÆR BYUTVIKLING Torstein Piltingsrud, AT plan & arkitektur AS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KOMPLEMENTÆR BYUTVIKLING Torstein Piltingsrud, AT plan & arkitektur AS"

Transkript

1 KOMPLEMENTÆR BYUTVIKLING Torstein Piltingsrud, AT plan & arkitektur AS Mål for by- og samfunnsutvikling For å sikre fremtidens velferd er det viktig å prioritere fellesskapets ressurser på tiltak som gir vekst. Statsminister, Erna Solberg Kvalitet og helhet i et langsiktig planperspektiv å sikre fortsatt vekst og utvikling i Tromsø Politisk plattform for det borgerlige byrådet i Tromsø Hva så med miljøet? - Klimaforliket 2013 nullvekst målet i storbyene - KVU Veivalg Tromsø 50% miljøvennlig transport i Målkonflikt?

2 Mål for byplanleggingen Forenkle, fornye, forbedre Regjeringsplattformen, Jan Tore Sanner Boligbygging og næringsutvikling skal prioriteres Rask og effektiv behandling av plansaker for å unngå forsinkelser Statlig inngrep i den kommunale planleggingen skal innskjerpes Lokaldemokratiet skal vektlegges sterkere framover Forventer oppfølging i praksis slik at den kommunale planleggingen bli mer målrettet og effektiv En kommune som sier JA til utvikling Politisk plattform for det borgerlige byrådet i Tromsø Etableringsvennlig kort vei mellom ide og realisering kommunen skal være konstruktiv og samarbeidsvillig i møte med utbyggere Åpenhet, tydelighet og tidlige avklaringer Forutsigbar byutviklingspolitikk Status i byutviklingen hvem er tidstyvene? Reguleringsprosesser er tidkrevende og fremstår oftest som den store flaskehalsen i byutviklingen fra ide til virkelighet Gjennomsnitt planleggingstid for store samferdselsanlegg er 9,5 år på landsbasis. Planleggingstid i kommunene varierer stort, gjennomsnitt i Akershus og Rogaland på mellom 1,5 og 2 år etter kunngjort oppstart, men opp mot 10 år er ikke uvanlig. Erfaring fra Tromsø kommune er at i sentrumsnære områder tar planleggingen betydelig lengre tid. Opp mot 5 år er ikke uvanlig for private planforslag, et nærmer seg også 15års jubileum. Planarbeidet for kommunedelplan Tromsø sentrum pågikk i 20 år før rettskraftig vedtak. Dersom vi bruker tidsfaktoren som en indikator er vi et stykke fra målsetningen om effektiv og målrettet planlegging. men hvem er tidstyvene?

3 Status i byutviklingen noen eksempler Eksemplene viser statlig inngrep og kommunal planlegging i praksis Eksemplene viser at årsaken til tidsbruken er sammensatt Eksemplene viser at årsaken til tidsbruken varierer fra sak til sak, men det er også gjentagende årsaker Eksemplene viser flere utfordringer ved dagens planleggingspraksis, men også at det er mulig å gjøre grep for å fange tidstyvene Eksemplene er fra Tromsø, men forhåpentligvis med en viss overføringsverdi Hvem er forslagsstiller? HANDELSRESTRIKSJONER

4 HANDELSRESTRIKSJONER K1 Storhandel HANDELSRESTRIKSJONER Privat forslagsstiller for K1 Storhandel engasjerte AT og Norut samfunn i 2006 for analysere gjeldende etableringsrestriksjoner for handel Bakteppe: RBP om midlertidig etableringsstopp for kjøpesenter 1999 og FDP for kjøpesenter i Troms 2003 Tromsø hadde noen av de strengeste restriksjonen av de 7 regionene som ble analysert. Til tross for at Tromsøs forutsetninger tilsier relativt frie etableringsbestemmelser. Problemstillingen med interkommunal handelslekkasje eksisterer ikke i Tromsø og handelsstrukturen ligger sentralt i kommunen Virkningen var at konkurransen i handelsnæringen ble hemmet når nye aktører ikke fikk etablere seg Ingen større handelsetableringer på 10 år, verken i sentrum eller utenfor. Kommunen var ikke etableringsvennlig når det kom til handel Vår analyse viste at regimet ikke var forenelig med regionens ønske om utvikling og vekst, økt attraktivitet og bosetting

5 HANDELSRESTRIKSJONER HANDELSRESTRIKSJONER K1 Storhandel

6 HANDELSRESTRIKSJONER K1 Storhandel HANDELSRESTRIKSJONER Vi vektla komplementære faktorer - hva betyr handelsetableringen for velferd, bosetting og verdiskaping i regionen. Vi vektla knutepunktsutvikling flere frittstående storhandel-konsepter under et tak direkte tilknyttet bussterminalen i Giæverbukta Analysen fra privat forslagsstiller bidro til en mer offensiv og etableringsvennlig KPA (2007). K1 Storhandel har gjort Tromsø større og mer attraktiv som handelsdestinasjon, og som bysamfunn. K1 Storhandel er både et supplement og en konkurrent til sentrum ny dynamikk kan bidra til økt mobilisering i sentrum, noe hele Tromsø er tjent med. MEN det tar tid å endre overordnet plan med utilsiktede virkninger og overbevise om behovet for endringen når bakteppet er relativt komplekst.

7 HANDELSRESTRIKSJONER Institutt for Bransjeanalyser konkluderer med at kjøpesenteretableringer er effektive virkemidler for vekst i kommunen (IBA, 2010) Kommunale planer som regulerer etableringsmulighetene for kjøpesenter (eller andre næringsetableringer) bør derfor legge til grunn et varsomhetsprinsipp. For sterke etableringsrestriksjoner får ofte utilsiktede virkninger i forhold til konkurransevridning og svekket markedsdynamikk hva må reguleres, hva bør markedet regulere? Satsningen på sentrum bør være offensiv på sentrums fortrinn og gjøre sentrum attraktiv for investeringer og etableringer - Må Tromsø regionen også beskyttes sentrum ved at det legges begrensninger på etableringer i andre sentra? Samtidig, lokale tilpasninger av rikspolitiske føringer er helt nødvendig. Nå er fylkesdelsplanen for kjøpesenter i Troms under revisjon, Tromsø-regionen må ivareta sine interesser her. KULTURMINNEVERNET

8 KULTURMINNEVERNET VERFTSTOMTA Planforslaget for Verftstomta legger til rette for sluttføring av miljøoppryddingsarbeidet i indre havn og omdanning av et gammelt industriområde til et betydelig antall boliger og arbeidsplasser sentralt i Tromsø sentrum. KULTURMINNEVERNET Riksantikvaren har gjort registeringer både i forhold til det historiske Tromsø (NB! Registeret) og kulturminnedatabasen askeladden.no Tromsø kommune har brukt store ressurser på å avklare et rammeverk for utvikling av Tromsø sentrum Etter 20 års planlegging ble endelig kommunedelplanen for Tromsø sentrum vedtatt Et sentralt tema har vært kulturminnehensynet hvor det har vært meglet på en rekke innsigelser fra fylkeskommunen Det er gjennomført og godkjent konsekvensutredning for Verftstomta hvor et hovedtema var kulturminnevern Planarbeidet for omdanning av Verftstomta har pågått i 14 år

9 KULTURMINNEVERNET KULTURMINNEVERNET SKREDDERSØM Planforslaget ivaretar hensynet til registrerte kulturminner i området og ligger innenfor alle kjente rettslige og politiske forutsetninger: Kulturminnedatabasen Askeladden (Riksantikvaren) NB! registeret Det historiske Tromsø (Riksantikvaren) Kommunedelplanen for Tromsø sentrum (Tromsø kommune) Konsekvensutredning for Verftstomta (Tromsø kommune) Åpen runde Verftstomta (Tromsø kommune)

10 KULTURMINNEVERNET Direkte inngrep i fredningssonen Skansen Des 2011 Okt 2012 KULTURMINNEVERNET

11

12 KULTURMINNEVERNET Innsigelsesinstituttet Retningslinjer for innsigelser gis av rundskriv T-2/13, samt rundskriv H-2/14 Viktige interesser skal komme fram så tidlig som mulig Tidligst mulig avklaring på lokalt nivå Innsigelsen skal bare fremmes når det er nødvendig og skal begrunnes konkret, grunnlaget skal være klart og reelt Innsigelsen skal ikke benyttes bare for å komme i posisjon overfor kommunen Forskrifter til kulturminneloven om faglig ansvarsområde (T-6/89) Riksantikvaren forutsettes å ta avgjørelser som innebærer en avveining av allmenne samfunnsmessige hensyn. Vedtak som treffes i henhold til kulturminneloven skal således bygge på en vurdering av motstridende interesser.

13 KULTURMINNEVERNET RA har ikke fremmet uttalelse til verken KDP eller KU, først etter 13 år planlegging fremmer RA innsigelsen på uklart grunnlag og uten avveining av viktig samfunnshensyn RA ønsker en annen byutvikling i nordbyen og forsøker med innsigelsen å komme i posisjon overfor kommunen men er ikke kommunen den nærmeste til å bestemme dette? Skal Nordbyen bli en temapark for kulturminnevern eller skal sentrum utvides her? Det blir interessant å følge meglingen imens er det en ting som er sikkert og det er at tiden går KLIMAFORLIKET

14 KLIMAFORLIKET KLIMAFORLIKET Kommunen har store ambisjoner for Sørbyen og flere private planer er på trappene Vegvesenet har fremmet innsigelse til planforslag som omfatter parkeringsplasser i sentrum sør Vegvesenet har også fremmet innsigelse for å sikre opparbeiding av kommunal vei i området Vegvesenet tilkjennegir at de har snudd i spørsmålet om vegløsning for området, selv om kapasitetsgrensen er nådd for vegsystemet vurderes videreføring som mest aktuell. Ingen utsikter til forbedring av fremkommeligheten til sentrum. Men de stiller seg positiv til utvikling av området. Bakteppet er at vegvesenet legger til grunn at det ikke skal bli noen videre trafikkvekst i sentrum sør som følge av målsetninger i klimaforliket og KVU veivalg Tromsø. Samtidig, ved handelsparken utenfor sentrum, planlegger vegvesenet storstilt veiutbygging.

15 KLIMAFORLIKET Klimaforliket har som mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange (null-vekst målet) KVU veivalg Tromsø har som mål at halvparten av transportarbeidet skal skje med miljøvennlig transport i 2030 Men også: Kommunene oppfordres til å utvikle helhetlig parkeringspolitikk - har Tromsø det? Avgiftsfordeler for elbiler skal videreføres - blir det mindre parkeringsbehov av det? Kollektivhandlingsplan og sykkelstrategi som oppfølging av NTP bør dette på plass før lokale parkeringsrestriksjoner slik at flere har et godt alternativ til bilen? KLIMAFORLIKET Bilandelen på 60% er på landsbasis stabil (TØI) Norge og Tromsø er både by og land - langt fra alle har et godt kollektivtilbud Flere faktorer påvirker kollektivandelen - bosetningsmønster, tetthet og størrelse på byen/regionen Hva gir redusert utslipp: reisebehovet, transportmiddelvalget og renere teknologi Bymessig fortetting kombinert med et effektivt kollektivsystem, kan bidra til reduksjon av biltrafikken i de store tettstedene. Restriksjoner er også en mulighet, men krever en helhetlig og lokal plan hvor virkninger av restriksjonene er utredet, og hvor det er satt realistiske mål på kort og lang sikt

16 KLIMAFORLIKET Hva skjer når nasjonale og langsiktige mål iverksettes uten lokal og operativ tilpasning? Burde vegvesenet først be kommunen utarbeide en overordnet parkeringsplan fremfor å igangsette en uforutsigbar klappjakt på private planforslag i sentrum? Hvilke prosjekter bør egentlig arresteres av miljøpolitiet? Er det parkeringsplassene i sentrum som skaper miljøproblemet? Bør en overordnet parkeringsplan differensiere mellom korttids- og langtidsparkering? Hvordan er det mulig å innføre restriksjoner uten konkurransevridende virkning? Bør man akseptere trafikkøkning i knutepunktene fordi vekst her gir høyest kollektivandel? Ligger det en miljøgevinst i at sentrum blir mindre attraktivt for riktige etableringer og at disse presses ut av sentrum? Hvordan bør planoppgaven defineres? Hva er politisk legitimt? Skal byutviklingen i sentrum kun være for de som bor sentralt og med tilfredsstillende kollektivdekning eller er sentrum for hele regionen, for beboere og besøkende med ulike formål? Skal Sørbyen bli en temapark, et klimamuseum, for de spesielt interesserte eller skal sentrum utvides som fullversjon urbant knutepunkt for alle? KLIMAFORLIKET MACK KVARTALET - JA saken i JA kommunen? Rett virksomhet på rett sted eneste mulige motor for handelsutvikling i sentrum/storgata (IBA) Kan bidra med over 1000 arbeidsplasser i sentrum Kan bidra med mellom 5000 og besøkende pr dag Bilandel under 50% - her ligger miljøgevinsten ved etablering i sentrum Storslagent parkanlegg og bymessig omdanning av et industriområde MEN, kjøpesenter, parkering og tilgjengelighet er komplementære funksjoner i et levedyktig prosjekt Planene for Mack kvartalet blir en NEI sak dersom kommunen velger å lage et Klimamuseum av Sørbyen. Det vil medføre økt aktivitet og transportarbeid andre steder i byen.

17 KLIMAFORLIKET - JA saken i JA kommunen? De fleste kommuner som ønsker utvikling og vekst i sentrum ville nok være positiv til dette Sentrumsløftet når ulempene/avbøtende tiltak er begrenset Kommunen må imidlertid akseptere konsekvensene av etableringen i form av økt trafikk i knutepunktet, men da med visshet om at andre steder vil tilsvarende etablering skape enda mer trafikk. - Ser kommunen denne miljøgevinsten? Foreliggende trafikkutredinger, som er omfattende, viser med all tydelighet at alle trafikale hensyn kan ivaretas også ved utvikling av fullversjon urbant knutepunkt for alle velger kommunen å forholde seg til resultatet fra egne dokumentasjonskrav? Konkret koker det ned til valg av kryssløsning og hvor det tillates atkomster/parkering. kan kommunen og vegvesenet støtte seg eksempler med til tilsvarende tiltak for å bedre fremkommelighet og sikkerhet? Etter flere tidkrevende runder med utarbeidelse av dokumentasjon er signalene fra byråden i Tromsø kommune positive. I lys av prosessen som har vært blir det allikevel spennende å se hvordan kommunen argumenterer og hvilke uttalelser som kommer fra sektormyndighetene. KLIMAFORLIKET

18 KLIMAFORLIKET KLIMAFORLIKET

19 KLIMAFORLIKET REFLEKSJONER

20 REFLEKSJONER - tidstyvene Tidstyv 1: Manglende lokale planer. For å unngå målkonflikt og utilsiktede virkninger av rikspolitiske føringer er det behov for lokale planer som ivaretar helheten og gjør lokalsamfunnet operativt og utviklingen målrettet. Tidstyv 2: Manglende varsomhetsprinsipp. Gitt en markedsstyrt samfunnsutvikling bør varsomprinsippet ligge til grunn når det vurderes restriksjoner som påvirker konkurranseforhold og markedsdynamikken i lokalsamfunnet det kan få direkte innvirkning på samfunnets mål om vekst og utvikling, og ofte utilsiktede virkninger som det tar tid å rydde opp i. - Markedet er verktøyet for realisere byutviklingen, da må ikke reguleringer ødelegge verktøyet. Tidstyv 3: Manglende helhet. Sektormyndighetene har ikke demonstrert at de tar ansvar for helheten i lokalsamfunnet. Innsigelsesinstituttet må innskjerpes og praksisen endres når det fra sak til sak brukes som brekkstang for å komme i posisjon overfor kommunen. Tidstyv 4: Manglende fokus. Når transformasjon og fortetting blir ansett som konfliktfullt og med konkurrerende målsetninger blir prosessene kronglete og vi blir ikke i stand til å gjøre de gode valgene. Utvikling av fullverdige urbane knutepunkter vil være sammensatt, og det er viktig å fokusere på det komplementære og politisk legitime for å jobbe målrettet. Tidstyv 5: Manglende allianse. Samarbeidet mellom kommunen og privat forslagsstiller er ineffektivt og har stort forbedringspotensial. REFLEKSJONER veien mot mer effektiv planlegging Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har store ambisjoner om å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Vi skal bidra til å rydde vei i unødig regelverk, og vi skal være spydspissen i jakten på tidstyver og ineffektive arbeidsmåter. kommunal- og moderniseringsminister, Jan Tore Sanner Kommunene får nøkkelrollen tar de den?

21 REFLEKSJONER den operative alliansen Både kommunen og forslagsstiller inngår i byens verdinettverk og er med å skape verdiene, veksten og utviklingen. Men hva kjennetegner deres innbyrdes relasjon og hvilke holdning til hverandre bør dette avstedkomme? - Fiender, konkurrenter, samarbeidspartnere, komplementer? Når kommunen skal realisere en helhetlig markedsstyrt byutvikling er forslagsstiller den nærmeste allierte i planleggingen fordi de blant annet besitter markeds- og gjennomføringskompetanse Kommunen og forslagsstiller kan utgjøre en komplementær og operativ allianse for å blant annet imøtekomme rikspolitiske mål, retningslinjer og bestemmelser på en effektiv måte Det er også viktig å sette kunnskap først, fremfor hvem som bidrar med kunnskapen. Når det stilles dokumentasjonskrav må leveransen være faglig tilfredsstillende og resultatene følges opp. Et sted å begynne er en videreutvikling av rutiner og maler for saksbehandlingen (planveilederen). En lokal planveileder har mulighet til å gå lengre en departementets veileder T-1490, men det er et annet foredrag. Det var noen refleksjoner for å fange tidstyvene, TAKK FOR MEG! AT plan & arkitektur AS Torstein Piltingsrud m e.

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Sammen for en levende by, 13. november 2014 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Innlegg for kontrollutvalget for de fire vestlandsfylkene, Hotell Thon Opera 19.03.2013 Avdelingsleder Frode Longva, TØI flo@toi.no Vi blir flere,

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE Side2 PLANARBEID Kortversjon Dette et kort sammendrag av utkast til Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Det

Detaljer

Areal som en del av bymiljøavtalenes rammeverk hvordan følge utviklingen? Alberte Ruud Vegdirektoratet

Areal som en del av bymiljøavtalenes rammeverk hvordan følge utviklingen? Alberte Ruud Vegdirektoratet Areal som en del av bymiljøavtalenes rammeverk hvordan følge utviklingen? Alberte Ruud Vegdirektoratet 25.09.2014 Utgangspunkt for bymiljøavtalene: Mål i NTP 2014-2023 og Klimaforliket «Regjeringen har

Detaljer

Befolkningsutvikling og byutvikling: Hvilke utfordringer står transportsektoren overfor?

Befolkningsutvikling og byutvikling: Hvilke utfordringer står transportsektoren overfor? Befolkningsutvikling og byutvikling: Hvilke utfordringer står transportsektoren overfor? Data fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen (RVU) 2009 Konferansen om miljøvennlig bytransport 28.02.13 Tempo/CIENS/TØI

Detaljer

PLANVEILEDER TROMSØ KOMMUNE RESPONSFOREDRAG FAGSEMINAR NKF 06.11.12 AV TORSTEIN PILTINGSRUD

PLANVEILEDER TROMSØ KOMMUNE RESPONSFOREDRAG FAGSEMINAR NKF 06.11.12 AV TORSTEIN PILTINGSRUD PLANVEILEDER TROMSØ KOMMUNE Planveileder Tromsø kommune RESPONSFOREDRAG 1. Hvem er AT plan og arkitektur? 2. Kommunal planveileder som verktøy 3. Roller og ansvar i private reguleringsplaner 4. Konkrete

Detaljer

Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene. Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet

Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene. Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet Problemstillinger Hva er status for ordningen? Hvilke tiltak bør det legges vekt på? Hvordan

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen. Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen. Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010 Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010 Kort om presentasjonen Utfordringer i Buskerudregionen Mulige strategier for kombinert virkemiddelbruk

Detaljer

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM.

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. Dato: 08.04.2010 Saksnr/Løpenr: 2010/1498-9436/2010 Klassering: L12 REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. STEINKJER KOMMUNE. AVD. PLAN OG NATUR Forholdet til lovverket. Plan-

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Innsigelsesinstituttet ved Fylkesmannen Oslo Akershus: ivaretakelse av nasjonale verdier

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Innsigelsesinstituttet ved Fylkesmannen Oslo Akershus: ivaretakelse av nasjonale verdier Innsigelsesinstituttet ved Fylkesmannen Oslo Akershus: ivaretakelse av nasjonale verdier Are Hedén, seksjonssjef miljøvernavdelingen Oslo og Akershus et betydelig arealpress 2 fylker 22 +1 kommuner Ca

Detaljer

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål for kollektivtransport Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi

Detaljer

By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder

By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder Mål Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utbygging og bevaring

Detaljer

Samfunnsutviklingsdagene 2015. Grenser til besvær? Kari Kiil, Asplan Viak AS Thon hotell Ski 10. Februar 2015

Samfunnsutviklingsdagene 2015. Grenser til besvær? Kari Kiil, Asplan Viak AS Thon hotell Ski 10. Februar 2015 Samfunnsutviklingsdagene 2015 Grenser til besvær? Kari Kiil, Asplan Viak AS Thon hotell Ski 10. Februar 2015 Kari Kiil FAGDIVISJONENE Plan og Analyse Arkitektur og Landskap Bygg og Installasjoner Samferdsel

Detaljer

Bypakker og bysatsing

Bypakker og bysatsing Bypakker og bysatsing Regionale samferdselsmøter 2013 Gry Halvorsen Bypakker & Bysatsing = Byutvikling Bypakker Koordinert by- og transportutvikling Byregionene er avhengig av et funksjonelt transportsystem,

Detaljer

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/14414 15/4400-10 17.02.2016 Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets

Detaljer

Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel. Byrådsleder Monica Mæland

Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel. Byrådsleder Monica Mæland Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel Byrådsleder Monica Mæland Antatt befolkningsvekst i Bergensregionen KVU for transportsystemet i Bergensområdet, Statens vegvesen 2011 Bergensprogrammet 31.

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk

Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk 2014-2017 INNHOLD Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk... - 1-1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planprogrammet...

Detaljer

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet

Detaljer

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Trondheim Bolig og byplanforening, 21.01.2015 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle Stavanger sentrum

Detaljer

Et attraktivt & bærekraftig Vestfold

Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Høyringsmøte planprogram for regional areal- og transportplan for Bergensområdet. Rune Kippersund, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Press på knappe,

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst Til: Fra: Sandnes kommune Norconsult AS Dato: 2014-02 - 19 Kommunedelplan for byutviklingsretningen Sandnes Øst Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan

Detaljer

Boligprodusentenes Fagdager Tomtereserver; Bolig- og byutvikling. 5. november 2015 Petter Wiberg Byggesakssjef

Boligprodusentenes Fagdager Tomtereserver; Bolig- og byutvikling. 5. november 2015 Petter Wiberg Byggesakssjef Boligprodusentenes Fagdager Tomtereserver; Bolig- og byutvikling. 5. november 2015 Petter Wiberg Byggesakssjef Næringsrådet: plan og byggesaksprosesser til hinder for en ønsket byutvikling Folkeveksten

Detaljer

Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken?

Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken? Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken? Frode Hvattum Strategisjef, Ruter M2016: Hva er det? Ruters eieres aksjonæravtale

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering

Detaljer

Nytt teaterbygg i Stavanger

Nytt teaterbygg i Stavanger NCN Malmø 27.08.2014 Nytt teaterbygg i Stavanger Ellen F. Thoresen, Stavanger kommune Stavanger Norges fjerde største by Samlet areal 67,67 km2 Ca130 000 innbyggere Storbyområdet har ca 240 000 Trondheim

Detaljer

Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre

Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 17-1 annet ledd. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1 Formål Formålet

Detaljer

Kommunedelplan for byutvikling og bevaring i indre Oslo 2009 2025

Kommunedelplan for byutvikling og bevaring i indre Oslo 2009 2025 Kommunedelplan for byutvikling og bevaring i indre Oslo 2009 2025 Etatsdirektør Ellen de Vibe TAB-BUK Konferanse 15.06.2010 Posthuset og Gyldendalhuset Innhold: Endrede bylivsidealer Kommunedelplanens

Detaljer

Fotograf Eiliv Leren Destiansjon Tromsø

Fotograf Eiliv Leren Destiansjon Tromsø Fotograf Eiliv Leren Destiansjon Tromsø Transportnett Tromsø Konseptvalgutredning for videreutvikling av samferdselssystemene i Tromsø (2010) Bakgrunn Prioritering og planlegging: styrking av kollektivtrafikk

Detaljer

Nordbyen områderegulering. Byrådsavdeling for Byutvikling Møte grunneiere og aktører næring 18.08.15

Nordbyen områderegulering. Byrådsavdeling for Byutvikling Møte grunneiere og aktører næring 18.08.15 Nordbyen områderegulering Byrådsavdeling for Byutvikling Møte grunneiere og aktører næring 18.08.15 Agenda 1. Innledning fra Tromsø kommune a. Byutviklingssjef Mette Mohåg b. Prosjektleder Heidi Bjøru

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

Der regionale planprosessene

Der regionale planprosessene Der regionale planprosessene Seminar veileder RPB kjøpesenter 8-9 september 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS 1 RPB kjøpesenter i ny plandel Nivå Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging Bindende

Detaljer

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Prosjekt utført for KS Grønne Energikommuner av Transportøkonomisk institutt ved Tanja Loftsgarden, Petter Christiansen, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand Innhold

Detaljer

Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus

Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus - et utviklingssamarbeid Ass. fylkesdir Per A. Kierulf Bakgrunn ü 260 000 flere innbyggere fram til 2030 ü Behov for koordinering av utvikling

Detaljer

Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet. Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune

Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet. Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Mål for arbeidet grunnlag for vurdering av konseptene Attraktiv region! Haugesund sentrum urban

Detaljer

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP Regionvegsjef Kjell Inge Davik Byutvikling og kollektivsatsing i NTP 29. 02. 2016 Region sør 29. 02. 2016 Nasjonal transportplan 2014-2023 Hovedtrekk i NTP 2014-23 Historisk opptrapping Nye grep for byene

Detaljer

LOV OM KOMMUNALT PÅLEGG OM BETALINGSPARKERING (PARKERINGSLOVEN) - HORINGSUTTALELSE

LOV OM KOMMUNALT PÅLEGG OM BETALINGSPARKERING (PARKERINGSLOVEN) - HORINGSUTTALELSE TA0 SEPT1012 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Transportplansjef Byplansjef : 201203910 : E: 231 Q50 &13 : Håkon Auglend : Håkon Auglend : Mette Paavola Behandles av utvalg:

Detaljer

Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom i Oslo

Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom i Oslo Sammendrag: TØI rapport 424/1999 Forfatter: Alberte Ruud Oslo 1999, 116 sider Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom

Detaljer

Hva kan gjøres for å styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena for handel og service?

Hva kan gjøres for å styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena for handel og service? Sammendrag: Hva kan gjøres for å styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena for handel og service? TØI rapport 1334/2014 Forfattere: Aud Tennøy, Odd Midtskog, Kjersti Visnes Øksenholt og Njål Nore

Detaljer

Mål om nullvekst - vesentlige tiltak. By og land hand i hand?

Mål om nullvekst - vesentlige tiltak. By og land hand i hand? Mål om nullvekst - vesentlige tiltak Bybane til Fyllingsdalen By og land hand i hand? Bybane til Åsane Knutepunktsutvikling Noen umiddelbare innspill til NTP-grunnlaget Realisering av (gang- og) sykkelstrategi

Detaljer

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og Forpliktende samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommune for bærekraftig areal- og transportutvikling i byregionene Ragnar Evensen, Teknisk Direktør Eksempel fra Kristiansandsregionen Areal- og transportprosjektet

Detaljer

Pilotområder og nettverk byomforming

Pilotområder og nettverk byomforming Pilotområder og nettverk byomforming Fokus på offentlig-privat samarbeid og gjennomføring Næringslivet aktivt med Fredrikstad, Skien, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø Pilotområder i byene Nettverkssamlinger

Detaljer

Innsigelse fra Statens vegvesen til kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby, Nittedal kommune

Innsigelse fra Statens vegvesen til kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby, Nittedal kommune Samordningsstaben Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 Oslo Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer

Detaljer

Transportnett Tromsø. - Fra tilfeldig til helhetlig transportsystem. Britt Hege Alvarstein, Byråd for byutvikling (FrP)

Transportnett Tromsø. - Fra tilfeldig til helhetlig transportsystem. Britt Hege Alvarstein, Byråd for byutvikling (FrP) Transportnett Tromsø - Fra tilfeldig til helhetlig transportsystem Britt Hege Alvarstein, Byråd for byutvikling (FrP) Bakgrunn Konseptvalgutredning for transportsystemet i Tromsø. Valgt kombinasjonskonsept

Detaljer

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Utbyggingen av E18 Vest - Status og fremdrift Knut Gløersen Statens vegvesen Region øst 3.5.2010 Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Dagens situasjon E18 i Bærum og Oslo har 80-100

Detaljer

Miljøpakken og Bymiljøavtalen

Miljøpakken og Bymiljøavtalen Miljøpakken og Bymiljøavtalen Bymiljøavtale Resultat Miljøpakken Mulighetsrom framover Juni 2016 Tore Langmyhr Miljøpakkens sekretariat Norges første bymiljøavtale signert 12.02.16 Avtale mellom staten

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Øistein Brinck Arkiv: Q50 &13 Arkivsaksnr.: 14/680

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Øistein Brinck Arkiv: Q50 &13 Arkivsaksnr.: 14/680 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Øistein Brinck Arkiv: Q50 &13 Arkivsaksnr.: 14/680 Fremming av høringsforslag - endringer i parkeringsordning og parkeringspolitikk for Kongsberg kommune ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Hensikten med KVUen. Avklaringer: Behov. for utvikling/endring av transportsystemet. Prinsipiell(e) løsning(er) Om videre planlegging skal igangsettes

Hensikten med KVUen. Avklaringer: Behov. for utvikling/endring av transportsystemet. Prinsipiell(e) løsning(er) Om videre planlegging skal igangsettes Oppsummering Konseptvalgutredning for helhetlig transportløsning sning for Tønsbergregionen Morten Ask, prosjektleder Hensikten med KVUen Avklaringer: Behov for utvikling/endring av transportsystemet Prinsipiell(e)

Detaljer

Indikatorer for arealbruk og parkering for oppfølging av bymiljøavtaler - høring

Indikatorer for arealbruk og parkering for oppfølging av bymiljøavtaler - høring Statens vegvesen Se adresseliste Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato Alberte Ruud 2013/039158-77 24.02.2015 92850538 Indikatorer for arealbruk og parkering

Detaljer

INTERCITY-PROSJEKTET. Jernbanekonferansen i Larvik Torsdag 27. mars 2014

INTERCITY-PROSJEKTET. Jernbanekonferansen i Larvik Torsdag 27. mars 2014 INTERCITY-PROSJEKTET Jernbanekonferansen i Larvik Torsdag 27. mars 2014 1. IC-PROSJEKTETS FØRINGER 2. IC-STASJONER I BYOMRÅDER 3. FORPROSJEKT KRYSSING HAMMERDALEN 4. VIDERE PROSESS LARVIK 1. INTERCITY-PROSJEKTETS

Detaljer

Planprogram. for justering av. Regional plan for senterstruktur og handel. Endring. Forslag til vedtak Dato: 24.9.14

Planprogram. for justering av. Regional plan for senterstruktur og handel. Endring. Forslag til vedtak Dato: 24.9.14 Planprogram for justering av Regional plan for senterstruktur og handel. Endring Forslag til vedtak Dato: 24.9.14 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Formål... 3 3. Endringer som skal vurderes:... 4 3.1 Bestemmelse/retningslinje

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale?

Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale? Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet ATP-nettverkssamling Fremtidens byer Tromsø 25. mars 2014 1 Felles mål Målet om nullvekst i

Detaljer

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kartlegging, vurderinger, anbefalinger oppdrag fra KMD Rune Opheim Plannettverk, Oslo 01.12.2014 Planlegging og nullvekstmålet Trafikkmengde

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Byene i lavutslippssamfunnet

Byene i lavutslippssamfunnet Byene i lavutslippssamfunnet Kort om presentasjonen Sammenhengen mellom bystruktur og klimautslipp Sammenhengen mellom klimamål og transportplaner Økonomiske rammebetingelser og muligheter for å satse

Detaljer

Samtykke til etablering av byggvarehus på eiendom gbnr 60/21, Buersvingen i Askim kommune

Samtykke til etablering av byggvarehus på eiendom gbnr 60/21, Buersvingen i Askim kommune Askim kommune Postboks C 1801 ASKIM Miljøvernavdelingen Deres ref.: 14/2536 Vår ref.: 2014/6093 421.4 CHJ Vår dato: 17.12.2014 Samtykke til etablering av byggvarehus på eiendom gbnr 60/21, Buersvingen

Detaljer

Utbygging av dobbeltspor på Jærbanen. Lars Christian Stendal, 11/11-2014

Utbygging av dobbeltspor på Jærbanen. Lars Christian Stendal, 11/11-2014 Utbygging av dobbeltspor på Jærbanen Lars Christian Stendal, 11/11-2014 Veksten er et resultat av økt frekvens Jærbanens utvikling 1991 Omfattende oppussing av Jærbanen i forbindelse med ruteendring. Det

Detaljer

35 år med utviklingsarbeid?

35 år med utviklingsarbeid? STEDSFORSTÅELSE hva har vi lært etter over 35 år med utviklingsarbeid? Professor, landskapsarkitekt MNLA Ola Bettum Institutt for landskapsplanlegging, NMBU Ås/IN`BY Oslo Samplan Tromsø 29. mai 2015 3

Detaljer

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Foto: Geir Hageskal Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen 1 Hvorfor så viktig? Unikt for en by med så store og sentrumsnære areal Gangavstand

Detaljer

Proaktiv bruk av planprogram og utredning - eksempler fra Oslo -

Proaktiv bruk av planprogram og utredning - eksempler fra Oslo - Effektiv konsekvensutredning 3.juni 2014 Proaktiv bruk av planprogram og utredning - eksempler fra Oslo - Målfrid Nyrnes fung. avd.dir. avdeling for områdeutvikling 1 Disposisjon 1. Situasjonen i Oslo

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

Ny E18 gjennom det sentrale Asker Informasjonsmøte 05.06.2013

Ny E18 gjennom det sentrale Asker Informasjonsmøte 05.06.2013 Ny E18 gjennom det sentrale Asker Informasjonsmøte 05.06.2013 E18 (Drammensveien) - landets mest trafikkerte vei - gjennom landets tettest bebodde område Ringerike og Hole 37.000 innb. Oslo 620.000 innb.

Detaljer

Rom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10

Rom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10 Rom Eiendom Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10 Mål, visjoner og verdier Visjon: Bedre byrom der mennesker møtes Verdier: Romslig,

Detaljer

Noen hypoteser fra tidligere arbeider

Noen hypoteser fra tidligere arbeider Målkonflikter, uenighet om virkemidler og forskjellige virkelighetsoppfatninger blant aktørene som forklaring på hvorfor det vedtas planer som gir vekst i biltrafikken Aud Tennøy, sivilingeniør fra NTH,

Detaljer

NTP minus kollektiv = ntp Sant i 2008 hva nå?

NTP minus kollektiv = ntp Sant i 2008 hva nå? NTP minus kollektiv = ntp Sant i 2008 hva nå? Presentasjon NHO Transport, 14.06,2012 Frode Longva, flo@toi.no Avdelingsleder TØI I disse EM-tider Ø I 2008 ble TØI bedt av NHO Transport å vurdere forslaget

Detaljer

EFFEKTIV KNUTEPUNKTSUTVIKLING. Rapport fra Transnovaprosjektet: «KNUTEPUNKTSUTVIKLING I PRAKSIS»

EFFEKTIV KNUTEPUNKTSUTVIKLING. Rapport fra Transnovaprosjektet: «KNUTEPUNKTSUTVIKLING I PRAKSIS» EFFEKTIV KNUTEPUNKTSUTVIKLING Rapport fra Transnovaprosjektet: «KNUTEPUNKTSUTVIKLING I PRAKSIS» Bakgrunn Arealutvikling i knutepunkter bidrar til å redusere klimagassutslipp Planprosessene er krevende

Detaljer

Kommuneplan "Oslo mot 2030"

Kommuneplan Oslo mot 2030 Til: Oslo kommune ved byrådsavdeling for finans postmottak@byr.oslo.kommune.no Kommuneplan "Oslo mot 2030" Viser til Byrådssak 1013.1/14 Kommuneplan "Oslo mot 2030" Utleggelse til offentlig ettersyn. NHO

Detaljer

VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2

VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2 25.2.11 VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2 Notatet bygger på rapport dat. 20.10.10 - fase 1. 15.12.2010 INNLEDNING Formålet med handelsprosjektet er å forene lokale utviklingsinteresser

Detaljer

Oppegård kommune - innsigelse til områderegulering for Bålerud-, Rødsten- Bekkenstenområdet

Oppegård kommune - innsigelse til områderegulering for Bålerud-, Rødsten- Bekkenstenområdet Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2010/13778 14/4600-24 30.06.2015 Oppegård kommune - innsigelse til områderegulering for Bålerud-, Rødsten-

Detaljer

FELLES PARKERINGSPOLITIKK PORSGRUNN OG SKIEN, DEL 3, AVGIFTSPOLITIKK

FELLES PARKERINGSPOLITIKK PORSGRUNN OG SKIEN, DEL 3, AVGIFTSPOLITIKK Oppdragsgiver: Porsgrunn Kommune Oppdrag: 518054 Parkeringsordning i Porsgrunn Del: 3 Felles avgiftspolitikk Dato: 2009-11-02 Skrevet av: Gorm Carlsen Kvalitetskontroll: Ivar Fett FELLES PARKERINGSPOLITIKK

Detaljer

Reisevaner mulig å endre!

Reisevaner mulig å endre! Reisevaner mulig å endre! Erfaringer fra Bergen Fagsjef Rune Herdlevær, Bergen kommune Før tusenårsskiftet ble det etter hvert klart at den foreskrevne medisin for å bidra til en bærekraftig utvikling

Detaljer

Regional Transportplan for Troms 2014-2023

Regional Transportplan for Troms 2014-2023 Regional Transportplan for Troms 2014-2023 Plankonferansen 2012 Øystein Olav Miland Troms fylkeskommune Økonomiplan Årlig Fylkesbudsjett Regional planstrategi Regional plan 4-årig Handlingsprogram (investering)

Detaljer

Statsráden. Rana kommune - Innsigelse mot reguleringsplan for Mo industripark vest - Rana kommune

Statsráden. Rana kommune - Innsigelse mot reguleringsplan for Mo industripark vest - Rana kommune fl DET KONGELIGE MILIØVERNDEPARTEMENT MCy"g Statsráden Fylkesmannen Moloveien 10 8002 BODØ i Nordland rmoel E Deres ref Vàr ref Dato 2006/1718 200703754-7 15.05.2003 Rana kommune - Innsigelse mot reguleringsplan

Detaljer

Plangrep: Knytte Bjergsted kulturpark tettere til sentrum (benytte ny kapasitet til å korte ned avstander) STAVANGER KOMMUNE

Plangrep: Knytte Bjergsted kulturpark tettere til sentrum (benytte ny kapasitet til å korte ned avstander) STAVANGER KOMMUNE Plangrep: Knytte Bjergsted kulturpark tettere til sentrum (benytte ny kapasitet til å korte ned avstander) Plangrep: Knytte Bjergsted kulturpark tettere til sentrum (benytte ny kapasitet til å korte ned

Detaljer

Byområdene som arena for partnerskap stat-region-kommune

Byområdene som arena for partnerskap stat-region-kommune Byområdene som arena for partnerskap stat-region-kommune Hilde Terese Hamre Seksjonssjef Byrådsavdeling for miljø og samferdsel i Oslo Partnerskap stat-region-kommune Partnerskap- får til mer sammen enn

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Å r s m ø t e N o r s k E i e n d o m 1 0. A p r i l 2 0 1 4

Å r s m ø t e N o r s k E i e n d o m 1 0. A p r i l 2 0 1 4 Å r s m ø t e N o r s k E i e n d o m 1 0. A p r i l 2 0 1 4 Bygg- og eiendomsnæringens bidrag til å løse nasjonale vekst og miljøutfordringer hvem skal dra lasset og hvordan? B y g g e n æ r i n g e n

Detaljer

Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen for Stavanger kommune, 2014-2029

Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen for Stavanger kommune, 2014-2029 Til: Stavanger kommune v/ kommuneplansjef Ole Martin Lund Fra: Næringsforeningen i Stavanger-regionen Stavanger, 6. oktober 2014 Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen

Detaljer

Bymiljøetaten Oslo kommune NTP 2014-2023 FB ATP SNADNES 16.APRIL 2013 HELGE JENSEN, STRATEGI OG PLAN

Bymiljøetaten Oslo kommune NTP 2014-2023 FB ATP SNADNES 16.APRIL 2013 HELGE JENSEN, STRATEGI OG PLAN Bymiljøetaten Oslo kommune NTP 2014-2023 FB ATP SNADNES 16.APRIL 2013 HELGE JENSEN, STRATEGI OG PLAN Noen data fra Oslo Kollektivtransporten i millioner reisende 2010 2013 2020 2025 Trikk 45 51 66 77 Totalt

Detaljer

Derfor var Moss kommune finalist til Statens Bymiljøpris 2011

Derfor var Moss kommune finalist til Statens Bymiljøpris 2011 Derfor var Moss kommune finalist til Statens Bymiljøpris 2011 Planforum i Østfold 30. november 1. desember 2011 «Et sted å jobbe, et sted å bo» Terje Pettersen Kommuneplanlegger Moss kommune Disposisjon

Detaljer

Køprising et positivt virkemiddel? James Odeck Vegdirektoratet/NTNU

Køprising et positivt virkemiddel? James Odeck Vegdirektoratet/NTNU Køprising et positivt virkemiddel? James Odeck Vegdirektoratet/NTNU 15.09.2014 2 1. Hva er problemet med køer? Køer oppstår i rushtiden og skaper følgende problemer: Luftforurensning og støy og dermed

Detaljer

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp

Detaljer

Arealplanlegging og reisevaner

Arealplanlegging og reisevaner Fokus på Østlandet - mest Oslo tettsted, men også tall fra andre storbyområder i landet Arealplanlegging og reisevaner Byutvikling og transport utfordringer i Østlandsområdet Utfordring: Forventet tettstedsvekst

Detaljer

Indikatorer: Hva kjennetegner en klimavennlig by på transportområdet? Vibeke Nenseth, TEMPO 5

Indikatorer: Hva kjennetegner en klimavennlig by på transportområdet? Vibeke Nenseth, TEMPO 5 Indikatorer: Hva kjennetegner en klimavennlig by på transportområdet? Vibeke Nenseth, TEMPO 5 En klimavennlig transportutvikling i byene en dekarbonisering av bytransporten drivkrefter og sentrale sammenhenger

Detaljer

Overordnet vegnett. Innspillskonferanse, Bergen kommune 17.03.2016. Olav Lofthus Statens vegvesen

Overordnet vegnett. Innspillskonferanse, Bergen kommune 17.03.2016. Olav Lofthus Statens vegvesen Overordnet vegnett Innspillskonferanse, Bergen kommune 17.03.2016 Olav Lofthus Statens vegvesen Innhold Kort om status for hovedvegnettet Framover kommuneplanen. Biltrafikk sentralt i Bergen Ringveg øst

Detaljer

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING Osloregionen SAMLET SAKSFREMSTILLING Styret i Osloregionen, 16.6.2015 Sak nr. 22/15 Saksansvarlig: Grethe Salvesvold, Sekretariatet for Osloregionen REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR

Detaljer

Utfordringer og aktiviteter i 2014, arbeidsform og organisering

Utfordringer og aktiviteter i 2014, arbeidsform og organisering Utfordringer og aktiviteter i 2014, arbeidsform og organisering Gudrun E. Stefansdottir, prosjektleder «Flere boliger i bedre by», Fylkesmannen i Hordaland 24. april 2014 1 Oppdrag Fylkesmannen Fylkesmannen

Detaljer

BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID

BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID Jan Willy Føreland 04.12.2014 Planfaser Interessentmedvirkning I. Avklaringer Behov - og premissavklaring II. Planforslag Ide- og konsept utvikling III.

Detaljer

Plan 2013. Kan KVU-metodikk brukes for å utvikle regionale planer? Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune

Plan 2013. Kan KVU-metodikk brukes for å utvikle regionale planer? Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Plan 2013 Kan KVU-metodikk brukes for å utvikle regionale planer? Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Kommunenes forventninger til regionalplan Fylkeskommunens forventning til RP 17.000

Detaljer