KOMPLEMENTÆR BYUTVIKLING Torstein Piltingsrud, AT plan & arkitektur AS

Transkript

1 KOMPLEMENTÆR BYUTVIKLING Torstein Piltingsrud, AT plan & arkitektur AS Mål for by- og samfunnsutvikling For å sikre fremtidens velferd er det viktig å prioritere fellesskapets ressurser på tiltak som gir vekst. Statsminister, Erna Solberg Kvalitet og helhet i et langsiktig planperspektiv å sikre fortsatt vekst og utvikling i Tromsø Politisk plattform for det borgerlige byrådet i Tromsø Hva så med miljøet? - Klimaforliket 2013 nullvekst målet i storbyene - KVU Veivalg Tromsø 50% miljøvennlig transport i Målkonflikt?

2 Mål for byplanleggingen Forenkle, fornye, forbedre Regjeringsplattformen, Jan Tore Sanner Boligbygging og næringsutvikling skal prioriteres Rask og effektiv behandling av plansaker for å unngå forsinkelser Statlig inngrep i den kommunale planleggingen skal innskjerpes Lokaldemokratiet skal vektlegges sterkere framover Forventer oppfølging i praksis slik at den kommunale planleggingen bli mer målrettet og effektiv En kommune som sier JA til utvikling Politisk plattform for det borgerlige byrådet i Tromsø Etableringsvennlig kort vei mellom ide og realisering kommunen skal være konstruktiv og samarbeidsvillig i møte med utbyggere Åpenhet, tydelighet og tidlige avklaringer Forutsigbar byutviklingspolitikk Status i byutviklingen hvem er tidstyvene? Reguleringsprosesser er tidkrevende og fremstår oftest som den store flaskehalsen i byutviklingen fra ide til virkelighet Gjennomsnitt planleggingstid for store samferdselsanlegg er 9,5 år på landsbasis. Planleggingstid i kommunene varierer stort, gjennomsnitt i Akershus og Rogaland på mellom 1,5 og 2 år etter kunngjort oppstart, men opp mot 10 år er ikke uvanlig. Erfaring fra Tromsø kommune er at i sentrumsnære områder tar planleggingen betydelig lengre tid. Opp mot 5 år er ikke uvanlig for private planforslag, et nærmer seg også 15års jubileum. Planarbeidet for kommunedelplan Tromsø sentrum pågikk i 20 år før rettskraftig vedtak. Dersom vi bruker tidsfaktoren som en indikator er vi et stykke fra målsetningen om effektiv og målrettet planlegging. men hvem er tidstyvene?

3 Status i byutviklingen noen eksempler Eksemplene viser statlig inngrep og kommunal planlegging i praksis Eksemplene viser at årsaken til tidsbruken er sammensatt Eksemplene viser at årsaken til tidsbruken varierer fra sak til sak, men det er også gjentagende årsaker Eksemplene viser flere utfordringer ved dagens planleggingspraksis, men også at det er mulig å gjøre grep for å fange tidstyvene Eksemplene er fra Tromsø, men forhåpentligvis med en viss overføringsverdi Hvem er forslagsstiller? HANDELSRESTRIKSJONER

4 HANDELSRESTRIKSJONER K1 Storhandel HANDELSRESTRIKSJONER Privat forslagsstiller for K1 Storhandel engasjerte AT og Norut samfunn i 2006 for analysere gjeldende etableringsrestriksjoner for handel Bakteppe: RBP om midlertidig etableringsstopp for kjøpesenter 1999 og FDP for kjøpesenter i Troms 2003 Tromsø hadde noen av de strengeste restriksjonen av de 7 regionene som ble analysert. Til tross for at Tromsøs forutsetninger tilsier relativt frie etableringsbestemmelser. Problemstillingen med interkommunal handelslekkasje eksisterer ikke i Tromsø og handelsstrukturen ligger sentralt i kommunen Virkningen var at konkurransen i handelsnæringen ble hemmet når nye aktører ikke fikk etablere seg Ingen større handelsetableringer på 10 år, verken i sentrum eller utenfor. Kommunen var ikke etableringsvennlig når det kom til handel Vår analyse viste at regimet ikke var forenelig med regionens ønske om utvikling og vekst, økt attraktivitet og bosetting

5 HANDELSRESTRIKSJONER HANDELSRESTRIKSJONER K1 Storhandel

6 HANDELSRESTRIKSJONER K1 Storhandel HANDELSRESTRIKSJONER Vi vektla komplementære faktorer - hva betyr handelsetableringen for velferd, bosetting og verdiskaping i regionen. Vi vektla knutepunktsutvikling flere frittstående storhandel-konsepter under et tak direkte tilknyttet bussterminalen i Giæverbukta Analysen fra privat forslagsstiller bidro til en mer offensiv og etableringsvennlig KPA (2007). K1 Storhandel har gjort Tromsø større og mer attraktiv som handelsdestinasjon, og som bysamfunn. K1 Storhandel er både et supplement og en konkurrent til sentrum ny dynamikk kan bidra til økt mobilisering i sentrum, noe hele Tromsø er tjent med. MEN det tar tid å endre overordnet plan med utilsiktede virkninger og overbevise om behovet for endringen når bakteppet er relativt komplekst.

7 HANDELSRESTRIKSJONER Institutt for Bransjeanalyser konkluderer med at kjøpesenteretableringer er effektive virkemidler for vekst i kommunen (IBA, 2010) Kommunale planer som regulerer etableringsmulighetene for kjøpesenter (eller andre næringsetableringer) bør derfor legge til grunn et varsomhetsprinsipp. For sterke etableringsrestriksjoner får ofte utilsiktede virkninger i forhold til konkurransevridning og svekket markedsdynamikk hva må reguleres, hva bør markedet regulere? Satsningen på sentrum bør være offensiv på sentrums fortrinn og gjøre sentrum attraktiv for investeringer og etableringer - Må Tromsø regionen også beskyttes sentrum ved at det legges begrensninger på etableringer i andre sentra? Samtidig, lokale tilpasninger av rikspolitiske føringer er helt nødvendig. Nå er fylkesdelsplanen for kjøpesenter i Troms under revisjon, Tromsø-regionen må ivareta sine interesser her. KULTURMINNEVERNET

8 KULTURMINNEVERNET VERFTSTOMTA Planforslaget for Verftstomta legger til rette for sluttføring av miljøoppryddingsarbeidet i indre havn og omdanning av et gammelt industriområde til et betydelig antall boliger og arbeidsplasser sentralt i Tromsø sentrum. KULTURMINNEVERNET Riksantikvaren har gjort registeringer både i forhold til det historiske Tromsø (NB! Registeret) og kulturminnedatabasen askeladden.no Tromsø kommune har brukt store ressurser på å avklare et rammeverk for utvikling av Tromsø sentrum Etter 20 års planlegging ble endelig kommunedelplanen for Tromsø sentrum vedtatt Et sentralt tema har vært kulturminnehensynet hvor det har vært meglet på en rekke innsigelser fra fylkeskommunen Det er gjennomført og godkjent konsekvensutredning for Verftstomta hvor et hovedtema var kulturminnevern Planarbeidet for omdanning av Verftstomta har pågått i 14 år

9 KULTURMINNEVERNET KULTURMINNEVERNET SKREDDERSØM Planforslaget ivaretar hensynet til registrerte kulturminner i området og ligger innenfor alle kjente rettslige og politiske forutsetninger: Kulturminnedatabasen Askeladden (Riksantikvaren) NB! registeret Det historiske Tromsø (Riksantikvaren) Kommunedelplanen for Tromsø sentrum (Tromsø kommune) Konsekvensutredning for Verftstomta (Tromsø kommune) Åpen runde Verftstomta (Tromsø kommune)

10 KULTURMINNEVERNET Direkte inngrep i fredningssonen Skansen Des 2011 Okt 2012 KULTURMINNEVERNET

11

12 KULTURMINNEVERNET Innsigelsesinstituttet Retningslinjer for innsigelser gis av rundskriv T-2/13, samt rundskriv H-2/14 Viktige interesser skal komme fram så tidlig som mulig Tidligst mulig avklaring på lokalt nivå Innsigelsen skal bare fremmes når det er nødvendig og skal begrunnes konkret, grunnlaget skal være klart og reelt Innsigelsen skal ikke benyttes bare for å komme i posisjon overfor kommunen Forskrifter til kulturminneloven om faglig ansvarsområde (T-6/89) Riksantikvaren forutsettes å ta avgjørelser som innebærer en avveining av allmenne samfunnsmessige hensyn. Vedtak som treffes i henhold til kulturminneloven skal således bygge på en vurdering av motstridende interesser.

13 KULTURMINNEVERNET RA har ikke fremmet uttalelse til verken KDP eller KU, først etter 13 år planlegging fremmer RA innsigelsen på uklart grunnlag og uten avveining av viktig samfunnshensyn RA ønsker en annen byutvikling i nordbyen og forsøker med innsigelsen å komme i posisjon overfor kommunen men er ikke kommunen den nærmeste til å bestemme dette? Skal Nordbyen bli en temapark for kulturminnevern eller skal sentrum utvides her? Det blir interessant å følge meglingen imens er det en ting som er sikkert og det er at tiden går KLIMAFORLIKET

14 KLIMAFORLIKET KLIMAFORLIKET Kommunen har store ambisjoner for Sørbyen og flere private planer er på trappene Vegvesenet har fremmet innsigelse til planforslag som omfatter parkeringsplasser i sentrum sør Vegvesenet har også fremmet innsigelse for å sikre opparbeiding av kommunal vei i området Vegvesenet tilkjennegir at de har snudd i spørsmålet om vegløsning for området, selv om kapasitetsgrensen er nådd for vegsystemet vurderes videreføring som mest aktuell. Ingen utsikter til forbedring av fremkommeligheten til sentrum. Men de stiller seg positiv til utvikling av området. Bakteppet er at vegvesenet legger til grunn at det ikke skal bli noen videre trafikkvekst i sentrum sør som følge av målsetninger i klimaforliket og KVU veivalg Tromsø. Samtidig, ved handelsparken utenfor sentrum, planlegger vegvesenet storstilt veiutbygging.

15 KLIMAFORLIKET Klimaforliket har som mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange (null-vekst målet) KVU veivalg Tromsø har som mål at halvparten av transportarbeidet skal skje med miljøvennlig transport i 2030 Men også: Kommunene oppfordres til å utvikle helhetlig parkeringspolitikk - har Tromsø det? Avgiftsfordeler for elbiler skal videreføres - blir det mindre parkeringsbehov av det? Kollektivhandlingsplan og sykkelstrategi som oppfølging av NTP bør dette på plass før lokale parkeringsrestriksjoner slik at flere har et godt alternativ til bilen? KLIMAFORLIKET Bilandelen på 60% er på landsbasis stabil (TØI) Norge og Tromsø er både by og land - langt fra alle har et godt kollektivtilbud Flere faktorer påvirker kollektivandelen - bosetningsmønster, tetthet og størrelse på byen/regionen Hva gir redusert utslipp: reisebehovet, transportmiddelvalget og renere teknologi Bymessig fortetting kombinert med et effektivt kollektivsystem, kan bidra til reduksjon av biltrafikken i de store tettstedene. Restriksjoner er også en mulighet, men krever en helhetlig og lokal plan hvor virkninger av restriksjonene er utredet, og hvor det er satt realistiske mål på kort og lang sikt

16 KLIMAFORLIKET Hva skjer når nasjonale og langsiktige mål iverksettes uten lokal og operativ tilpasning? Burde vegvesenet først be kommunen utarbeide en overordnet parkeringsplan fremfor å igangsette en uforutsigbar klappjakt på private planforslag i sentrum? Hvilke prosjekter bør egentlig arresteres av miljøpolitiet? Er det parkeringsplassene i sentrum som skaper miljøproblemet? Bør en overordnet parkeringsplan differensiere mellom korttids- og langtidsparkering? Hvordan er det mulig å innføre restriksjoner uten konkurransevridende virkning? Bør man akseptere trafikkøkning i knutepunktene fordi vekst her gir høyest kollektivandel? Ligger det en miljøgevinst i at sentrum blir mindre attraktivt for riktige etableringer og at disse presses ut av sentrum? Hvordan bør planoppgaven defineres? Hva er politisk legitimt? Skal byutviklingen i sentrum kun være for de som bor sentralt og med tilfredsstillende kollektivdekning eller er sentrum for hele regionen, for beboere og besøkende med ulike formål? Skal Sørbyen bli en temapark, et klimamuseum, for de spesielt interesserte eller skal sentrum utvides som fullversjon urbant knutepunkt for alle? KLIMAFORLIKET MACK KVARTALET - JA saken i JA kommunen? Rett virksomhet på rett sted eneste mulige motor for handelsutvikling i sentrum/storgata (IBA) Kan bidra med over 1000 arbeidsplasser i sentrum Kan bidra med mellom 5000 og besøkende pr dag Bilandel under 50% - her ligger miljøgevinsten ved etablering i sentrum Storslagent parkanlegg og bymessig omdanning av et industriområde MEN, kjøpesenter, parkering og tilgjengelighet er komplementære funksjoner i et levedyktig prosjekt Planene for Mack kvartalet blir en NEI sak dersom kommunen velger å lage et Klimamuseum av Sørbyen. Det vil medføre økt aktivitet og transportarbeid andre steder i byen.

17 KLIMAFORLIKET - JA saken i JA kommunen? De fleste kommuner som ønsker utvikling og vekst i sentrum ville nok være positiv til dette Sentrumsløftet når ulempene/avbøtende tiltak er begrenset Kommunen må imidlertid akseptere konsekvensene av etableringen i form av økt trafikk i knutepunktet, men da med visshet om at andre steder vil tilsvarende etablering skape enda mer trafikk. - Ser kommunen denne miljøgevinsten? Foreliggende trafikkutredinger, som er omfattende, viser med all tydelighet at alle trafikale hensyn kan ivaretas også ved utvikling av fullversjon urbant knutepunkt for alle velger kommunen å forholde seg til resultatet fra egne dokumentasjonskrav? Konkret koker det ned til valg av kryssløsning og hvor det tillates atkomster/parkering. kan kommunen og vegvesenet støtte seg eksempler med til tilsvarende tiltak for å bedre fremkommelighet og sikkerhet? Etter flere tidkrevende runder med utarbeidelse av dokumentasjon er signalene fra byråden i Tromsø kommune positive. I lys av prosessen som har vært blir det allikevel spennende å se hvordan kommunen argumenterer og hvilke uttalelser som kommer fra sektormyndighetene. KLIMAFORLIKET

18 KLIMAFORLIKET KLIMAFORLIKET

19 KLIMAFORLIKET REFLEKSJONER

20 REFLEKSJONER - tidstyvene Tidstyv 1: Manglende lokale planer. For å unngå målkonflikt og utilsiktede virkninger av rikspolitiske føringer er det behov for lokale planer som ivaretar helheten og gjør lokalsamfunnet operativt og utviklingen målrettet. Tidstyv 2: Manglende varsomhetsprinsipp. Gitt en markedsstyrt samfunnsutvikling bør varsomprinsippet ligge til grunn når det vurderes restriksjoner som påvirker konkurranseforhold og markedsdynamikken i lokalsamfunnet det kan få direkte innvirkning på samfunnets mål om vekst og utvikling, og ofte utilsiktede virkninger som det tar tid å rydde opp i. - Markedet er verktøyet for realisere byutviklingen, da må ikke reguleringer ødelegge verktøyet. Tidstyv 3: Manglende helhet. Sektormyndighetene har ikke demonstrert at de tar ansvar for helheten i lokalsamfunnet. Innsigelsesinstituttet må innskjerpes og praksisen endres når det fra sak til sak brukes som brekkstang for å komme i posisjon overfor kommunen. Tidstyv 4: Manglende fokus. Når transformasjon og fortetting blir ansett som konfliktfullt og med konkurrerende målsetninger blir prosessene kronglete og vi blir ikke i stand til å gjøre de gode valgene. Utvikling av fullverdige urbane knutepunkter vil være sammensatt, og det er viktig å fokusere på det komplementære og politisk legitime for å jobbe målrettet. Tidstyv 5: Manglende allianse. Samarbeidet mellom kommunen og privat forslagsstiller er ineffektivt og har stort forbedringspotensial. REFLEKSJONER veien mot mer effektiv planlegging Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har store ambisjoner om å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Vi skal bidra til å rydde vei i unødig regelverk, og vi skal være spydspissen i jakten på tidstyver og ineffektive arbeidsmåter. kommunal- og moderniseringsminister, Jan Tore Sanner Kommunene får nøkkelrollen tar de den?

21 REFLEKSJONER den operative alliansen Både kommunen og forslagsstiller inngår i byens verdinettverk og er med å skape verdiene, veksten og utviklingen. Men hva kjennetegner deres innbyrdes relasjon og hvilke holdning til hverandre bør dette avstedkomme? - Fiender, konkurrenter, samarbeidspartnere, komplementer? Når kommunen skal realisere en helhetlig markedsstyrt byutvikling er forslagsstiller den nærmeste allierte i planleggingen fordi de blant annet besitter markeds- og gjennomføringskompetanse Kommunen og forslagsstiller kan utgjøre en komplementær og operativ allianse for å blant annet imøtekomme rikspolitiske mål, retningslinjer og bestemmelser på en effektiv måte Det er også viktig å sette kunnskap først, fremfor hvem som bidrar med kunnskapen. Når det stilles dokumentasjonskrav må leveransen være faglig tilfredsstillende og resultatene følges opp. Et sted å begynne er en videreutvikling av rutiner og maler for saksbehandlingen (planveilederen). En lokal planveileder har mulighet til å gå lengre en departementets veileder T-1490, men det er et annet foredrag. Det var noen refleksjoner for å fange tidstyvene, TAKK FOR MEG! AT plan & arkitektur AS Torstein Piltingsrud m e. tp@atpa.no