Høring av «Veileder om nasjonale og vesentlige regionale interesser innen NVEs saksområder i arealplanleggingen etter plan- og bygningsloven»

Transkript

1 Rissa kommune Rådhusv RISSA Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 323 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Peer Sommer-Erichson Høring av «Veileder om nasjonale og vesentlige regionale interesser innen NVEs saksområder i arealplanleggingen etter plan- og bygningsloven» Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ønsker å legge til rette for et best mulig samarbeid med kommunene, fylkesmennene og andre aktører i arealplanleggingen etter plan- og bygningsloven. Vi har derfor utarbeidet et utkast til veileder om hva som er nasjonale og vesentlige regionale interesser på NVEs saksområder, og som NVE vektlegger i vår deltakelse i arealplanleggingen på kommune- og reguleringsplannivå. Veilederen har en tredelt inndeling; en tekstdel, en tabell for kommuneplannivået og en tabell for reguleringsplannivået. Tekstdelen er overordnet og bør leses som en innledning til tabellene. Tabellene er mer praktisk rettet, med konkrete planfaglige råd og angivelse av mulige årsaker til innsigelse. Tabellene har også en kolonne med kilder og henvisninger tilpasset plannivået. NVE håper med veilederen å skape en forutsigbarhet om hvilke interesser NVE har særlig fokus på. NVE har valgt å begrense høringen til vedlagte mottakerliste. Fylkesmannsembetene og kommunene som inviteres til å bidra er valgt på bakgrunn av forslag fra NVEs regionkontorer. Frist for å komme med merknader til veilederen er 2. desember Med hilsen Anne Britt Leifseth avdelingsdirektør Grethe Helgås seksjonssjef Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. Vedlegg: E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

2 Side 2 Mottakerliste: Direktoratet for byggkvalitet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Fylkesmannen i Nordland Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Jernbaneverket Kommunal- og moderniseringsdepartementet KS (Kommunesektorens organisasjon) Lillehammer kommune Miljødirektoratet Narvik kommune Olje- og energidepartementet Oppdal kommune Rissa kommune Skedsmo kommune Statens Vegvesen Vegdirektoratet

3 NVE-veileder nr. x/2016 «Nasjonale og vesentlige regionale interesser innen NVEs saksområder i arealplanlegging etter plan- og bygningsloven» Forord Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ønsker gjennom denne veilederen å klargjøre hva som er «Nasjonale og vesentlige regionale interesser» knyttet til NVEs saksområder, og angi hva som skal til for at disse interessene skal være tilstrekkelig ivaretatt i planer etter plan- og bygningsloven. Veilederen bygger på gjeldende nasjonale føringer for samhandling mellom kommunen og statlige myndigheter. NVE har i henhold til Kommunal og moderniseringsdepartementets (KMD) rundskriv H- 2/14 «Retningslinjer for innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven» innsigelseskompetanse for nasjonale og vesentlige regionale interesser knyttet til energi-, skred-, flom-, vassdrags- og grunnvannsspørsmål. I tabellene «Kommuneplan» og «Reguleringsplan» angir NVE hva kommunen konkret bør påse at er ivaretatt i arealplaner på ulike plannivå før de legges ut til offentlig ettersyn. Dersom kommunen tar hensyn til NVEs råd og veiledning i planleggingen, vil det normalt ikke være grunnlag for innsigelse fra NVE. I veilederen er det lagt særlig vekt på: Å klargjøre hva som er nasjonale og vesentlig regionale interesser innen NVEs saksområder og hva det innebærer av forventninger og krav til kommunenes arealplanlegging Å bidra til at kommunene og private planaktører kan gjennomføre gode og effektive planprosesser og utvikle gode arealplaner Vi håper at veilederen vil bidra til økt forutsigbarhet og et godt og styrket samarbeid med kommunene, fylkesmennene og andre myndigheter og aktører som utarbeider og behandler arealplaner etter plan- og bygningsloven. Veilederen revideres ved behov. Anne Britt Leifseth Grethe Helgås NVE, Oslo desember

4 Innledning Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er nasjonal fagmyndighet for temaene flom- og skredfare, allmenne interesser i vassdrag/grunnvann, og anlegg for energiproduksjon og framføring av elektrisk kraft. Når det utarbeides rettslige bindende arealplaner etter plan- og bygningsloven må det tas hensyn til disse temaene. Dersom planforslag lagt ut til høring og offentlig ettersyn strider mot nasjonale eller vesentlige regionale interesser knyttet til ett eller flere av disse temaene, eller av andre grunner strider mot forhold av vesentlig betydning for NVEs saksområder, har NVE myndighet til å fremme innsigelse. Samfunnssikkerhet i arealplaner, herunder sikkerhet mot naturfarer, har fått økt oppmerksomhet de senere årene. Dette er blant annet uttrykt i flere stortingsmeldinger. I plan- og bygningsloven går det fram at planer skal fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv. Hensynet til samfunnssikkerhet har høy prioritet når NVE bidrar med informasjon, råd og veiledning til kommunene i forbindelse med arealplanlegging. Ny kunnskap om effekter av klimaendringer kan føre til at områder som tidligere har vært ansett som tilstrekkelig sikre for bebyggelse ikke lenger innfrir kravene til sikkerhet i pbl og TEK10. På grunn av stigende temperatur vil nedbøren i økende grad komme i form av regn, noe som vil innebære flere, hyppigere og kraftigere flommer, samt økt fare for visse typer skred. Endringer i utbyggingsmønstre, med økt tetthet og høyere andel harde flater, kombinert med forventede klimaendringer vil også medføre endringer i avrenningsforhold og flomvannstandsnivåer i de fleste vassdrag. Økt nedbør- og nedbørintensitet samt endringer i nedbørsfordeling geografisk og over året vil medvirke til og forsterke effekten av arealbruksendringene. NVE vil derfor ha økt fokus på vassdrag i byer og tettsteder. NVEs oppgaver og myndighet i planleggingen Deltagelse i planleggingen NVE har rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører NVEs saksområder, jf pbl 3-2. NVEs medvirkning inkluderer blant annet tilgjengeliggjøring av temadata, utarbeidelse av retningslinjer og veiledere, kurs og opplæring, i tillegg til innspill og høringsuttalelser til enkeltplaner. Beslutningsgrunnlag Alle arealplaner skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området. For planforslag som reiser problemstillinger knyttet til flom, skred, vassdrag/grunnvann og energiforsyning skal det være en omtale av disse spørsmålene i planbeskrivelsen. Kommuneplanens arealdel herunder kommunedelplaner, og reguleringsplaner som omfattes av forskrift om konsekvensutredninger (KU) for planer etter plan- og bygningsloven, skal alltid ha planprogram og særskilt vurdering og beskrivelse av planens virkninger for miljø og samfunn. I KU skal tema fastsatt i planprogrammet utredes nærmere. I utgangspunktet kan dette gjelde alle tema der NVE er nasjonal fagmyndighet; energi-, skred-, flom-, vassdrags- og grunnvannsspørsmål. I tillegg skal kommunen påse at det utarbeides en risiko- og sårbarhets-analyse (ROS-analyse) for alle planer for utbygging, eller selv utføre en slik analyse, jf. pbl 4-3. For planer der det er krav om KU, kan ROS-analysen inngå i konsekvensutredningen. I ROS-analysen skal flom- og skredfare og andre ROStema som er aktuelle i planområdet, kartlegges og vurderes opp mot nasjonalt regelverk eller standarder som angir hva som ansees som tilfredsstillende sikkerhet. 2

5 For at NVE skal kunne vurdere om et planforslag ivaretar hensynene til flom, skred, vassdrag/grunnvann og energiforsyning, er det viktig at disse temaene er tilstrekkelig vurdert i planforslaget. Innsigelse Innsigelse er et virkemiddel for å sikre at nasjonale og vesentlig regionale interesser ivaretas når det utarbeides rettslig bindende arealplaner etter plan- og bygningsloven, jf. pbl 5-4. NVE kan som nasjonal fagmyndighet fremme innsigelse til planforslag som er i strid med nasjonale og vesentlige regionale interesser innen temaene flom, skred, vassdrag/grunnvann og energiforsyning, eller som av andre grunner er av vesentlig betydning for NVEs saksområde. Innsigelsen kan rette seg både mot planfaglige forhold og konkret mot nasjonale og vesentlige regionale interesser. Nasjonale og vesentlige regionale interesser innen NVEs saksområder I den tematiske gjennomgangen under er det for saksområdet «Naturfare flom og skred» skilt mellom hvordan nasjonale og vesentlige regionale interesser ivaretas på en best mulig måte på kommuneplan- og reguleringsplannivå. For saksområdene «Allmenne interesser i vassdrag og grunnvann» og «Overføringslinjer og produksjonsanlegg for elektrisk kraft» har vi ikke funnet det nødvendig å gjøre dette skillet. Naturfare flom og skred Forebygging av skade fra flom- og skred er en nasjonal og vesentlig regional interesse. Det beste forebyggende virkemiddel for å unngå skader som følge av flom- og skredhendelser er å ivareta hensynet til farene gjennom god arealplanlegging. I plan- og bygningsloven (pbl) er det et gjennomgående krav til samfunnssikkerhet og vurdering av naturfare, fra kommunens overordnede arealplanlegging til den enkelte byggesak. Det følger av pbl 28-1 at grunn bare kan bebygges dersom den er tilstrekkelig sikker mot fare som følge av natur- eller miljøforhold. Bestemmelsen skal hindre at det bygges på arealer der hvor naturforhold som flom og skred kan være skadelig for beboere og bebyggelse uten at det tas nødvendige forholdsregler knyttet til bebyggelsen. Kommunen må derfor i forbindelse med planarbeidet påse at: Flom- og skredfare identifiseres, kartlegges, vurderes og i nødvendig grad innarbeides i plankartet med hensynssoner og bestemmelser Utbygging i flom- og skredfareutsatte områder unngås eller at tilstrekkelig sikkerhet oppnås ved risikoreduserende tiltak før utbygging Kravene til detaljering i vurderinger og dokumentasjon øker jo nærmere tiltaksrealisering man kommer. Det betyr at de strengeste og mest detaljerte kravene stilles ved detaljregulering og i byggesak. Likevel er det slik at rammer og føringer, som gir muligheter eller begrensninger for gode løsninger på detaljnivået, i stor grad legges i kommunens overordnete planlegging. Det stiller krav til kommunens helhetstenking ved innarbeiding av flom- og skredfarehensyn allerede på kommuneplannivået. Det bør gjennomgående tas hensyn til forventede fremtidige klimaendringer gjennom klimatilpasning av planer for utbygging. Veiledning om hvordan man kan ta hensyn til klimaendringer i arealplanlegging er gitt i NVEs retningslinjer 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar (kapittel 5), DSBs Klimahjelperen og de fylkesvise klimaprofilene, som finnes på hjemmesiden til Norsk klimaservicesenter. 3

6 Flom- og skredfare på kommuneplannivå På kommuneplannivå skal det i KU/ROS være vurdert om det er potensiell fare i områder hvor det er aktuelt å gjøre byggetiltak. NVE anbefaler at kommunene allerede på overordnet plannivå har fokus på hva som kan være gjennomførbart i henhold til regelverket for reguleringsplan og byggesak, jf. kravene i pbl 28-1 om sikker byggegrunn og TEK10 kapittel 7 om krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger. NVE anbefaler generelt at kommunen avsetter arealer som kan være utsatt for flom- og/eller skredfare (aktsomhetsområder) til arealplanformål som ikke åpner for ny utbygging, for eksempel landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR-områder) eller bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone. Dersom det i KU/ROS-analysen avdekkes områder med fare, der det er eksisterende eller planlegges for ny utbygging, skal disse fareområdene som hovedregel avmerkes som hensynssoner, som legges over arealformålet. Til hensynssoner skal det gis bestemmelser om utbygging i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade eller tap. Dette kan være bestemmelser om byggeforbud i sonen eller spesielle krav til utbygging for å sikre at sikkerheten er ivaretatt. Uavhengig av arealformål kan kommunen, som supplement til hensynssoner med bestemmelser, vedta generelle bestemmelser på kommuneplannivå, f.eks. for å avverge at utbygging skjer i fareutsatt område uten at reell fare har vært vurdert og sikkerheten godt nok ivaretatt. Det kan for eksempel settes krav om mer detaljerte planer, om ytterligere kartlegging/utredning/dokumentasjon og om rekkefølge for gjennomføring av tiltak etter planen. Samlet sett skal tilstrekkelig sikkerhet mot naturfarer være ivaretatt ved bruk av virkemidlene arealformål, hensynssoner med bestemmelser, generelle planbestemmelser og bestemmelser til arealformål, jf. pbl 11-7 til Manglende vurdering av naturfare eller mangelfull innarbeiding i kart og bestemmelser vil kunne være grunnlag for innsigelse fra NVE. Flom- og skredfare på reguleringsplannivå På reguleringsplannivå vil det som regel være behov for mer detaljert utredning av flom- og skredfare enn på kommuneplannivå. NVEs retningslinjer og veiledere beskriver hvordan utredningen kan utføres. På reguleringsplannivå skal tilstrekkelig sikkerhet mot naturfarer ivaretas gjennom selve planløsningen og bruk av virkemidler som arealformål, hensynssoner og reguleringsbestemmelser, jf. pbl 12-5, 11-8, 12-6 og Det følger av pbl 4-3 at «Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone.» I følge KMDs reguleringsplanveileder skal faresoner alltid vises med hensynssone i reguleringsplan. TEK 10 kapittel 7 om sikkerhet mot naturpåkjenninger konkretiserer hva som regnes som tilstrekkelig sikkerhet mot flom- og skredfare. Fastsatte sikkerhetsnivåer skal legges til grunn ved planlegging og utbygging i fareutsatte områder. Det følger av de generelle kravene til sikkerhet mot naturpåkjenninger i TEK at kommunene fortrinnsvis bør unngå å tilrettelegge for utbygging i fareområder. Dersom en ikke kan styre utbygging til flom- og skredsikre områder, kan kommunen/utbygger oppfylle sikkerhetskravene gitt i lov og forskrift ved å gjennomføre nødvendige risikoreduserende tiltak. 4

7 Eventuelle risikoreduserende tiltak må beskrives detaljert nok til å avklare om planen er gjennomførbar, herunder teknisk løsning, arealbehov, konsekvenser og kostnader. Det er også viktig å avklare hvordan tiltakene skal etterses og vedlikeholdes. Dersom planforslaget vil kunne innebære fare for liv, helse og/eller skade på eller ødeleggelse av store materielle verdier som følge av naturpåkjenninger, vil planen være i strid med nasjonale og vesentlige regionale interesser. De nasjonale og vesentlige regionale interessene vil som hovedregel være knyttet til tiltak med middels til svært store konsekvenser (TEK og 7-3, sikkerhetsklasse 2 og 3 samt tiltak etter første ledd). Etter TEK fjerde ledd, skal byggverk plasseres eller sikres slik at det ikke oppstår skade ved erosjon. Sikkerhetsnivået for erosjon kan ikke gis ved et gjentaksintervall, slik som for flom. Byggverk må derfor plasseres i sikker avstand fra erosjonsutsatt skråning, eventuelt må skråningen sikres mot erosjon. I veiledningen til TEK angis hvordan dette kravet kan tilfredsstilles. Kvikkleireskred skiller seg fra andre skredtyper ved at de opptrer som en engangshendelse, og at kravet til sikkerhet derfor ikke kan knyttes til gjentaksintervall. Sikkerhetsnivå for en faresone for kvikkleireskred fastsettes derfor ved en sikkerhetsfaktor, F. Ved detaljplanlegging for utbygging under marin grense skal faren for kvikkleireskred være vurdert og tilstrekkelig sikkerhet dokumentert. I veiledningen til TEK beskrives hvordan sikkerhet mot kvikkleireskredfare kan ivaretas. TEK åpner for å tillate utbygging på nærmere bestemte vilkår i områder hvor det er fare for flodbølger som skyldes fjellskred, selv om kravene til materiell sikkerhet etter TEK annet ledd ikke er oppfylt. Dette unntaket kommer ikke til anvendelse for byggverk hvor konsekvensen av flodbølger som følge av skredhendelse er særlig stor, jf. 7-3 første ledd. TEK oppstiller 5 vilkår som alle må være oppfylt for at unntaket skal kunne komme til anvendelse. Manglende- eller mangelfulle flom- og/eller skredfarevurderinger på reguleringsplannivå, eller utilstrekkelig innarbeiding av farehensyn i plan vil kunne være grunnlag for innsigelse fra NVE. Allmenne interesser i vassdrag og grunnvann NVE skal som vassdragsmyndighet sikre en forsvarlig forvaltning av Norges vannressurser. Det er forbudt å hindre vannets løp i vassdrag uten hjemmel i vannressursloven (vrl), og utbygging og annen grunnutnytting bør fortrinnsvis skje slik at nedbøren fortsatt kan få avløp gjennom infiltrasjon i grunnen. Det foreligger en generell aktsomhetsplikt for tiltak i vassdrag. Ivaretakelse av de allmenne interessene i vassdrag og grunnvann følger av vrl, ved at det oppstilles konsesjonsplikt for vassdragstiltak som kan være til nevneverdig skade eller ulempe for allmenne interesser. Begrepet «allmenne interesser» omfatter et bredt spekter av interesser av samfunnsmessig betydning, herunder biologisk mangfold, fiske, kulturverdier, landskap og friluftsliv. Med hensyn til allmenne interesser i vassdrag og grunnvann, vil nasjonale og vesentlige regionale interesser omfatte konsesjonspliktige inngrep i vassdraget eller grunnvannsforekomsten. Både vannuttak og fysiske inngrep i vassdrag kan gi slike virkninger at de utløser konsesjonsplikt etter vannressursloven. For grunnvannsuttak er konsesjonsplikten basert på virkninger for nærliggende vassdrag og hvem som bruker vannet som tas ut. For grunnvannspåvirkning vurderes det enkelte tilfellet. Boring etter grunnvann er KU-pliktig etter planog bygningsloven. Tiltakene bør på reguleringsplannivå beskrives så godt at NVE kan ta stilling til om de utløser konsesjonsplikt etter vannressursloven. NVE vil da kunne vurdere om samordningsbestemmelsen i vannressursloven 20 kan benyttes. Konsesjonspliktige vassdrags- og grunnvannstiltak kan samordnes 5

8 med reguleringsplan der hvor planen ivaretar hensynene etter vrl på en god måte, jf. vrl 20 d). Slik samordning kan ikke skje der hvor det er behov for særlige vilkår etter vrl for vannuttaket. De særlige interessene i tilknytning til sjø og vassdrag, som natur og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser, kan hensyntas i arealplanleggingen ved bruk av arealformål for bruk og vern av sjø og vassdrag og ved bestemmelser om byggeforbud langs vassdraget, jf. pbl NVE har et særskilt ansvar for de vernede vassdragene, jf. vrl kapittel 5 og Forskrift om Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag. I arealplaner som berører verna vassdrag må det gjøres en vurdering av om det kan være konflikt med konkrete verneverdier knyttet til vassdraget. Planer som åpner for tiltak som vil være i strid med vannressursloven eller Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag vil være grunnlag for innsigelse til planen fra NVE. NVEs merknader og eventuelt innsigelse til planer som innebærer inngrep i vassdrag og grunnvann vil måtte baseres på en faglig, skjønnsmessig vurdering av det enkelte tiltaket og dets konsekvenser for allmenne interesser i vassdrag og grunnvann, jf. vannressursloven 8 om konsesjonsplikt og 10 om alminnelig lavvannføring. Overføringslinjer og produksjonsanlegg for elektrisk kraft Et velfungerende system for produksjon og overføring av energi er avgjørende for nesten alle viktige samfunnsoppgaver og -funksjoner. NVE viser til at det er viktig at det i arealplanleggingen tas tilbørlig hensyn til eksisterende anlegg for overføring og produksjon av elektrisk energi. Overføringsnettet ivaretar en av de grunnleggende funksjonene i kraftforsyningen og er å anse som sentral infrastruktur. Når det gjelder produksjonsanlegg for elektrisk kraft anbefaler NVE at vannkraftverk avsettes som arealformål «Bebyggelse og anlegg» og at reguleringsmagasin avmerkes som hensynssone som er båndlagt etter vassdragsreguleringsloven med formålet «Reguleringsmagasin». Kraftledninger kan i reguleringsplan avmerkes som arealformål «Teknisk infrastruktur» d Hensynssone for båndlegging etter andre lover Utenom krav til kartfesting og konsekvensutredning er nettanlegg på regional- og sentralnettnivå unntatt fra plan- og bygningsloven (jfr. pbl 1-3). Det innebærer blant annet at det i en reguleringsplan ikke kan fastsettes planbestemmelser, som kan påvirke utnyttelsen av en konsesjon for slike anlegg. Eksisterendeeller planlagte overføringslinjer og produksjonsanlegg for kraft i regional- og nasjonalnettet er å betrakte som nasjonale og vesentlige regionale interesser. Arealplaner for tiltak som kan innebære skader på- eller medføre hinder for planlagte- og eksisterende anlegg, vil være grunnlag for innsigelse fra NVE, for eksempel ved manglende markering av eksisterende og/eller vedtatte større kraftledningsanlegg og transformatorstasjoner på plankartet, eller ved rekkefølgebestemmelser i planer, som vil være til hinder for fremdrift og bygging av høyspenningsanlegg og transformatorstasjoner. Konsesjonsprosessene for større elektriske anlegg kan ta lang tid og det kan være vanskelig å holde oversikt over meldte og søkte anlegg med flere alternative traseer og lokaliseringer. NVE anbefaler derfor at kommunene bruker NVEs kartverktøy «NVE Atlas» til å få oversikt både over eksisterende og planlagte energianlegg. 6

9 Forklaring til tabellene I tabellene «Kommuneplan» og «Reguleringsplan» framgår det mer detaljert hvordan nasjonale og vesentlige regionale interesser innen NVEs saksområder bør ivaretas i kommuneplan og reguleringsplan, og hva som skal til for at disse interessene er godt nok ivaretatt slik at en unngår konflikter med nasjonale og vesentlig regionale interesser innen disse saksområdene. Med faglige råd i tabellen menes faglige råd om hvordan nasjonale og vesentlige regionale interesser på NVEs saksområder kan ivaretas. Med planfaglige mangler menes mangler ved planen som ifølge lovverk, forskrifter mv. skal være på plass før vedtak i saken. Dette kan f.eks. være manglende KU eller ROS-analyse som gjør at planen har mangler i vurdering og innarbeiding av nasjonale og vesentlige regionale NVE-interesser. Planfaglige mangler kan også være at det er gjort lovanvendelsesfeil eller formelle feil ved utarbeidelse av plankart eller fastsetting av bestemmelser. NVE fremmer ikke innsigelser knyttet til rent formelle forhold dersom dette ikke kan ha reelle følger for innholdet i planen. Med konflikt med interesser menes konflikter mellom kommunens ønsker og behov, og nasjonale eller vesentlige regionale interesser i en bestemt arealbruk. Med henvisninger menes relevante bestemmelser i lov og forskrift. Veiledere og hjelpemidler for de ulike temaene fremgår nedenfor. Tabellen er organisert etter plannivå og saksområder/tema. Tabellen gjelder i utgangspunktet ikke for bygge- eller dispensasjonssaker, men kravene som stilles til reguleringsplaner (siste plannivå) vil i praksis være nokså sammenfallende som for bygge-/dispensasjonssaker. Veiledninger og hjelpemidler NVE Atlas NVEs retningslinjer 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar NVEs veileder 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred NVEs veileder 8/2014 Sikkerhet mot skred i bratt terreng NVEs veileder 3/2015 Flaumfare langs bekker NVEs faktaark 3/2015 Hvordan ta hensyn til klimaendringer i arealplanleggingen 7

10 Tabell kommuneplan Tema Faglige råd Årsak til innsigelse Henvisninger Planfaglige mangler Konflikt med NVEinteresser Flomfare store vassdrag (nedbørfelt >20km²) Planlegg bygge- og anleggstiltak i god avstand fra store vassdrag, minimum meter. Større avstand kan være nødvendig, bruk tilgjengelig kartinformasjon, f.eks. i NVEAtlas, samt NVEs retningslinjer som hjelp til å gjøre flomfarevurderinger på aktsomhetsnivå. Vurder terreng og høydeforskjeller. Områder langs vassdrag er lagt ut til arealformål som åpner for utbygging, uten at potensiell flom- og erosjonsfare fra vassdrag er tilstrekkelig vurdert eller beskrevet i planbeskrivelse, KU eller ROSanalyse. Kommuneplanen åpner for ny utbygging eller fortetting i områder som er flomutsatt uten at tilstrekkelig sikkerhet er ivaretatt gjennom arealformål, hensynsoner og/eller bestemmelser, herunder krav om fareutredninger på senere plannivå. PBL 3-1 h): Planer skal fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv. Flomfare og erosjon små vassdrag (nedbørfelt < 20km²) Anbefalt virkemiddelbruk: Styre arealbruken ved valg av arealformål, avmerke hensynsoner i områder som kan være flomutsatte og gi planbestemmelser som sørger for at flomfare blir utredet mer detaljert på senere plannivå. Gi konkrete, gjerne differensierte bestemmelser om byggegrense langs vassdrag. Planlegg bygge- og anleggstiltak i god avstand fra små vassdrag, minimum 20 meter. Større avstand kan være nødvendig, bruk tilgjengelig kartinformasjon, f.eks. i NVEAtlas, samt NVEs retningslinjer til å gjøre flomfarevurderinger på aktsomhetsnivå. Vurder terreng og høydeforskjeller med tanke på at flomfaren i små vassdrag kan være akutt ved mye nedbør på kort tid, særlig hvis det i nedbørfeltet også er redusert naturlig drenering f.eks. på grunn av tett utbygging. PBL 4-3 om samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse PBL 28-1: Grunn kan bare bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natureller miljøforhold. Pbl 1-8 om forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag Vassdragskryssinger må dimensjoneres tilstrekkelig, slik at de ikke gir økt flomfare. Vurder avrenning av overvann til vassdrag med tanke på økt flomfare. Vurder også kritiske punkt i vassdraget og mulige alternative flomvannveier. Anbefalt virkemiddelbruk: Styr arealbruken ved valg av arealformål, slik at en unngår å åpne for 1

11 nye byggetiltak i områder der flom- og erosjonsfaren er særlig stor, avmerk hensynsoner i områder som kan være flomutsatte og gi planbestemmelser som sørger for at flomfare, herunder forholdet til overvannshåndtering, blir utredet og ivaretatt tilstrekkelig på senere plannivå. Gi konkrete, gjerne differensierte bestemmelser om byggegrense langs vassdrag. Skredfare kvikkleire Bruk tilgjengelig kartinformasjon, f.eks. i NVEAtlas, samt NVEs retningslinjer til å gjøre vurderinger av kvikkleireskredfare på aktsomhetsnivå.. Aktsomhetsområdene for kvikkleire kan avgrenses på følgende måte, med økende grad av presisjon: Alle områder under marin grense Områder med marine avsetninger Områder med marine avsetninger med terreng som kan gi fare for områdeskred En kan også velge å få utført en faresoneavgrensning, på grunnlag av terrenganalyser og grunnundersøkelser utført av geoteknisk fagkyndig. En vil da ha kunnskap detaljert nok til bruk også på reguleringsplannivå. Anbefalt virkemiddelbruk: Styr ny utbygging til områder uten potensiell kvikkleireskredfare gjennom valg av arealformål. Avmerk hensynssoner for aktsomhetsområder der planen likevel åpner for nye byggetiltak, med bestemmelser som sikrer at skredfaren utredes og ivaretas tilstrekkelig på senere plannivå. Områder under marin grense er lagt ut til arealformål som åpner for utbygging, uten at potensiell kvikkleireskredfare er tilstrekkelig vurdert eller beskrevet i planbeskrivelse, KU eller ROS-analyse. Kommuneplanen åpner for ny utbygging eller fortetting i kjente kvikkleiresoner og områder under marin grense uten at tilstrekkelig sikkerhet er ivaretatt gjennom arealformål, hensynsoner og/eller bestemmelser. Herunder krav om fareutredninger på senere plannivå for potensielle fareområde for kvikkleireskred. PBL 3-1 h): Planer skal fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv. PBL 4-3 om samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse PBL 28-1: Grunn kan bare bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natureller miljøforhold. TEK Sikkerhet mot skred. Unntak for flodbølge som skyldes fjellskred Skredfare bratt terreng Bruk tilgjengelig kartinformasjon, f.eks. i NVEAtlas, samt NVEs retningslinjer til å gjøre vurderinger av skredfare på aktsomhetsnivå. Potensielle fareområder (aktsomhetsområder) identifiseres og integreres i planarbeidet og Potensiell skredfare er ikke tilstrekkelig vurdert eller beskrevet i planbeskrivelse, KU eller ROS-analyse for områder lagt ut til arealformål som åpner for utbygging eller fortetting, Kommuneplanen åpner for ny utbygging eller fortetting i områder som er skredutsatt uten at tilstrekkelig sikkerhet er ivaretatt gjennom arealformål, hensynsoner og/eller 2

12 dokumenteres i ROSanalyse/konsekvensutredning. Det kan utarbeides felles hensynssone for snøskred, steinsprang, jord- og flomskred, hvor skredtypen med størst utstrekning vil være dimensjonerende. bestemmelser, herunder krav om fareutredninger på senere plannivå. Skredfare knyttet til store fjellskred med flodbølge som mulig følge, må vurderes for de nasjonalt utpekte objektene som krever oppfølging i arealplaner, jf. NVE-rapport. Anbefalt virkemiddelbruk: Styr ny utbygging til områder uten potensiell skredfare gjennom valg av arealformål. Avmerk hensynssoner for aktsomhetsområder der planen likevel åpner for nye byggetiltak, med bestemmelser som sikrer at skredfaren utredes og ivaretas tilstrekkelig på senere plannivå. Vassdrags- og grunnvannstiltak Planlegg med hensyn til sikkerhet, natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser i vassdrag. Gi vassdraget plass og unngå vassdragsinngrep. Vurder om planen åpner for tiltak som må behandles etter vrl. Anbefalt virkemiddelbruk: Styr arealbruken gjennom valg av arealformål, slik at en unngår å åpne for nye byggetiltak for tett på vassdraget. Vurder byggeforbudssoner for å sikre allmenne interesser. Gi generell bestemmelse om forbud mot bekkelukking. Still krav om reguleringsplan for ny utbygging i nye og gamle utbyggingsområder, der slik utbygging kan komme i konflikt med vassdragshensyn. Manglende vurdering av forbud mot tiltak i områder langs vassdrag som har betydning for natur-, kulturmiljø- og friluftsinteresser. Det legges til rette for tiltak i vassdrag eller grunnvann av et visst omfang som mangler/har mangelfull beskrivelse eller vurdering av konsekvenser for miljø, allmenne interesser, sikkerhet og vassdragsteknikk i planbeskrivelse, konsekvensutredning, ROS-analyse eller etter bestemmelser i vrl. Inngrep i vassdrag av et visst omfang, uten betydelig samfunnsnytte og uten krav om reguleringsplan i bestemmelser til kommuneplanens arealdel. Manglende planbestemmelse eller annen avklaring ift tiltak som krever konsesjon etter vannressursloven (uttak av vann og omlegging eller lukking av vassdrag er som hovedregel konsesjonspliktig). Pbl 1-8 om forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag.. Vrl 5 Forvalteransvar og aktsomhetsplikt Vrl 7 Vannets løp i vassdrag og infiltrasjon i grunnen Vrl 8 og 18 om konsesjonspliktige tiltak og om særskilt avgjørelse om konsesjonsplikt Vrl 10 om alminnelig lavvannføring Vrl 11 kantvegetasjon 3

13 Verna vassdrag Tydeliggjør i planen/beskrivelsen at den berører vassdrag som er vernet. Vurder verneverdier konkret og soneinndeling etter forskrift om rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag. Anbefalt virkemiddelbruk: Definere soner med retningslinjer og bestemmelser. Manglende utredning av konsekvenser når kommuneplanens arealdel åpner for nye byggetiltak som kan svekke verneformål og forringe miljøverdier i vassdraget. Nye bygge- og anleggstiltak som deler opp sammenhengende, uberørte områder i 100-meter beltet (omfattes av forskrift om rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag), og som i betydelig grad svekker verneformål og forringer miljøverdier i vassdraget. Vrl. kap. 5 Vernede vassdrag Forskrift om rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag (RPR) Energianlegg Ta nødvendig hensyn til eksisterende og vedtatte anlegg for overføring og produksjon av elektrisk energi. Bruk NVEAtlas for oversikt over større anlegg og ta kontakt med konsesjonærer i kommunen. Anbefalt virkemiddelbruk: Eksisterende og vedtatte større høyspenningsanlegg og transformatorstasjoner (sentral og regionalnettet) avsettes som hensynssoner med tilstrekkelige bestemmelser/retningslinjer. Mindre kraftledningsanlegg kan avsettes som teknisk infrastruktur. Manglende vurdering av eksisterende og meldte/varslede fremtidige energiproduksjons- eller overføringsanlegg etter energi- og vassdragslovgivningen. Eksisterende og meldte/varslede fremtidige energiproduksjons- eller overføringsanlegg etter energi- og vassdragslovgivningen er ikke tatt hensyn til i planen. Bestemmelser i kommuneplanens arealdel, for eksempel om rekkefølge av tiltak, som vil være til hinder for fremdrift og bygging av større kraftledningsanlegg og transformatorstasjoner. Pbl 1-3 Tiltak som er unntatt fra loven Pbl = Plan- og bygningsloven Vrl. = Vannressursloven TEK10 = Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) 4

14 Tabell reguleringsplan Tema Faglige råd Årsak til innsigelse Henvisninger Planfaglige mangler Konflikt med NVE-interesser Flomfare store vassdrag (nedbørfelt >20km²) Dersom det planlegges ny bebyggelse innenfor aktsomhetsområder/hensynssoner flom, må det gjennomføres en flomfarevurdering med faresoneavgrensning i tråd med sikkerhetskravene for aktuell sikkerhetsklasse i TEK Byggeavstand bør være minst m fra vassdrag. Større avstand kan være nødvendig, gjør en vurdering av terreng og høydeforskjell. Avstanden til erosjonsutsatt elvekant bør være minst like stor som høyden på kanten, og ikke under 20 m selv om høyden er mindre enn dette. Dersom flomfaren ikke utredes i områdereguleringsplan må det i planbestemmelse settes krav om detaljregulering, og at utredning må foreligge i tilknytning til den. Anbefalt virkemiddelbruk: På siste plannivå skal planen med utredninger, valgte arealformål, fastsatte hensynssoner og bestemmelser, ivareta tilstrekkelig sikkerhet ift flomfare, slik at kravene i TEK tilfredsstilles. På siste plannivå (detaljreguleringsplan eller områderegulering uten plankrav): Manglende utredning av flom- og erosjonsfare for nye utbyggingsområder/ byggetiltak i sikkerhetsklasse F2 og F3, jf TEK Manglende utredning av om planen/tiltaket kan medføre økt flom- /flomskredfare for nedstrøms bebyggelse når dette er en relevant problemstilling. I områdereguleringsplan med krav om detaljregulering er det ikke innbakt dokumentasjonskrav om tilstrekkelig sikkerhet, jf TEK På siste plannivå (detaljreguleringsplan eller områderegulering uten plankrav): Manglende ivaretakelse av sikkerhet mot flom og erosjon for nye utbyggingsområder/byggetiltak, herunder hvordan tilstrekkelig sikkerhet skal oppnås gjennom eventuelle nødvendige risikoreduserende tiltak. Sikkerheten skal være ivaretatt gjennom valg av arealformål, fastsetting av hensynssoner og planbestemmelser. Gjelder også planer/planendringer som åpner for vesentlig ombygging og bruksendring med økt personopphold eller betydelig økning i verdier. Manglende innarbeiding av tiltak i forbindelse med nye utbyggingsområder som vil medfører økt flomrisiko for bebyggelse/anlegg/verdier nedstrøms. Pbl 28-1 Byggegrunn, miljøforhold mv. TEK10 kapittel 7 Sikkerhet mot naturpåkjenninger ( 7-2 Sikkerhet mot flom) Vrl 7 Vannets løp i vassdrag og infiltrasjon i grunnen Pbl 1-8 om forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag, Gi bestemmelser med plankrav og utredningskrav hvis ikke siste plannivå. Ta inn konkrete byggegrensebestemmelser mot vassdrag. Flomfare og erosjon små vassdrag Dersom det planlegges ny bebyggelse innenfor aktsomhetsområder/hensynssoner flom, må det gjennomføres en flomfarevurdering med På siste plannivå (detaljreguleringsplan eller områderegulering uten plankrav): På siste plannivå (detaljreguleringsplan eller områderegulering uten plankrav): 1

15 (nedbørfelt < 20km²) faresoneavgrensning i tråd med sikkerhetskravene for aktuell sikkerhetsklasse i TEK Byggeavstand til vassdrag bør være minimum 20 meter. Større avstand kan være nødvendig, gjør en vurdering av terreng og høydeforskjell. Avstanden til erosjonsutsatt elvekant bør være minst like stor som høyden på kanten, og ikke under 20 m, selv om høyden er mindre enn dette. Dimensjoner vassdragskryssinger tilstrekkelig, slik at de ikke gir økt flomfare for omkringliggende bebyggelse og slik at gjeldene sikkerhetskrav blir ivaretatt. Vær særlig oppmerksom på mindre, bratte vassdrag som reagerer raskt på regn. Anbefalt virkemiddelbruk: På siste plannivå skal planen med utredninger, valgte arealformål, fastsatte hensynssoner og bestemmelser, ivareta tilstrekkelig sikkerhet ift flomfare, slik at kravene i TEK tilfredsstilles. Manglende utredning av tilstrekkelig sikkerhet mot flom og erosjon for nye utbyggingsområder/byggetiltak i sikkerhetsklasse F2 og F3, jf. TEK Manglende vurdering av erosjon og sikker byggeavstand. Formålene bebyggelse og anlegg og samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur legges oppå åpen eller lukka bekk, uten nærmere redegjørelse/rosvurdering. Manglende utredning av om planen/tiltaket kan medføre økt flom- /flomskredfare for nedstrøms bebyggelse (når dette er en relevant problemstilling). Manglende ivaretakelse av tilstrekkelig sikkerhet mot flom og erosjon i utbyggingsplaner, herunder hvordan tilstrekkelig sikkerhet skal oppnås gjennom eventuelle nødvendige risikoreduserende tiltak. Sikkerheten skal være ivaretatt gjennom innarbeiding av nødvendige flomfarehensyn i planen ved valg av arealformål, fastsetting av hensynssoner og planbestemmelser. Gjelder også planer/planendringer som åpner for vesentlig ombygging og bruksendring med økt personopphold eller betydelig økning i verdier. Manglende innarbeiding av tiltak ifm nye utbyggingsområder som vil medfører økt flomrisiko for bebyggelse/anlegg/verdier nedstrøms. Gi bestemmelser med plankrav og utredningskrav hvis ikke siste plannivå. Ta inn konkrete byggegrensebestemmelser mot vassdrag. Ta inn bestemmelse med forbud mot bekkelukking Skredfare kvikkleire Dersom det planlegges ny bebyggelse innenfor område med mulig kvikkleireskredfare/ hensynssone kvikkleireskredfare, må det gjennomføres terrengvurdering og eventuelt utredning av faren med faresoneavgrensning i henhold til sikkerhetskravene i TEK med veiledning.. Vurder og dokumenter alltid kvikkleireskredfare/områdestabilitet også utenfor kjente soner og På siste plannivå (detaljreguleringsplan eller områderegulering uten plankrav): Manglende vurdering av skredfare eller områdestabilitet innenfor kjente kvikkleiresoner eller potensielt fareområde for kvikkleireskred. Skredfarevurderinga er ikke utført av foretak med geoteknisk kompetanse. På siste plannivå (detaljreguleringsplan eller områderegulering uten plankrav): Reguleringsplanen åpner for ny utbygging eller fortetting i områder med fare for kvikkleireskred uten at tilstrekkelig sikkerhet er ivaretatt gjennom arealformål, hensynsoner og bestemmelser. Pbl 28-1 Byggegrunn, miljøforhold mv. TEK10 kapittel 7 Sikkerhet mot naturpåkjenninger ( 7-3 Sikkerhet mot skred og 7-4 Unntak for flodbølge 2

16 kartlagte områder, dersom det er potensiell fare for kvikkleireskred i tilknytning til planområdet. Skredfarevurderingen må være gjort av fagkyndig. Anbefalt virkemiddelbruk: På siste plannivå skal planen med utredninger, valgte arealformål, fastsatte hensynssoner og bestemmelser, ivareta tilstrekkelig sikkerhet ift kvikkleireskredfare, slik at kravene i TEK med veiledning tilfredsstilles. Gi bestemmelser med plankrav og utredningskrav hvis ikke siste plannivå. som skyldes fjellskred) Skredfare bratt terreng Dersom det planlegges ny bebyggelse innenfor aktsomhetsområder/hensynssoner skred, må det gjennomføres en skredfarevurdering/-kartlegging med faresoneavgrensning i henhold til sikkerhetsklassene og sikkerhetskravene i TEK Vurder og dokumenter alltid skredfare også utenfor kartlagte områder, dersom det er potensiell skredfare i tilknytning til planområdet. Skredfarevurderingen må være gjort av fagkyndig. Skredfare knyttet til store fjellskred med flodbølge som mulig følge, må vurderes for de nasjonalt utpekte objektene som krever oppfølging i arealplaner, jf. NVE-rapport. TEK og 7-4 gjelder. Anbefalt virkemiddelbruk: På siste plannivå (detaljreguleringsplan eller områderegulering uten plankrav): Manglende utredning av tilstrekkelig sikkerhet mot skred for nye utbyggingsområder/byggetiltak i sikkerhetsklasse S2 og S3, jf. TEK Skredfarevurderingen er ikke utført av foretak med tilstrekkelig fagkompetanse. På siste plannivå (detaljreguleringsplan eller områderegulering uten plankrav): Manglende ivaretakelse av sikkerhet mot skred i bratt terreng for nye utbyggingsområder/byggetiltak, herunder hvordan tilstrekkelig sikkerhet skal oppnås gjennom eventuelle nødvendige risikoreduserende tiltak. Sikkerheten skal være ivaretatt gjennom skredfarevurderinger med dokumentasjon av sikkerhet samt innarbeiding av nødvendige skredfarehensyn i planen ved valg av arealformål, fastsetting av hensynssoner og planbestemmelser. Gjelder også planer/planendringer som åpner for vesentlig ombygging og bruksendring med økt personopphold eller betydelig økning i verdier. På siste plannivå skal planen med utredninger, valgte arealformål, fastsatte hensynssoner og bestemmelser, ivareta tilstrekkelig sikkerhet ift skredfare, slik at kravene i TEK tilfredsstilles. Gi bestemmelser med plankrav og utredningskrav hvis ikke siste plannivå. 3

17 Vassdragsog grunnvannstiltak Planlegg med hensyn til sikkerhet, natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser i vassdrag. Gi vassdraget plass og unngå inngrep. Konsesjonspliktige vassdrags- og grunnvannstiltak kan samordnes med reguleringsplan der hvor planen ivaretar hensynene etter vrl på en god måte, jf vrl 20 d). Slik samordning kan ikke skje der hvor det er behov for særlige vilkår etter vrl for vannuttaket. Anbefalt virkemiddelbruk: Arealformål med hensynssoner, konkrete byggegrensebestemmelser mot vassdrag og bestemmelse med forbud mot bekkelukking. Siste plannivå (detaljreguleringsplan eller områderegulering uten plankrav): Manglende eller utilstrekkelig beskrivelse av virkninger for vassdrag, grunnvann og miljø eller konsekvenser for sikkerhet og vassdragsteknikk. Plandokumentene gir ikke tilstrekkelig informasjon for å ta stilling til samordning av tillatelse til konsesjonspliktig vassdragstiltak i reguleringsplan, jf. vrl 20 d). På siste plannivå (detaljreguleringsplan eller områderegulering uten plankrav): Planen åpner for vassdragstiltak som er i strid med hensynene i vrl, Nødvendige forutsetninger eller avbøtende tiltak er ikke innarbeidet i planbestemmelser. Vrl 5 Forvalteransvar og aktsomhetsplikt Vrl 7 Vannets løp i vassdrag og infiltrasjon i grunnen Vrl 8 og 18 om konsesjonspliktige tiltak og om særskilt avgjørelse om konsesjonsplikt Vrl 10 om alminnelig lavvannføring Vrl 11 Kantvegetasjon Vrl 20 Samordning av tillatelser (mellom vrl og reguleringsplaner etter pbl) Pbl 1-8 om forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag, Verna vassdrag Miljøhensyn og verneformål i vassdraget skal tillegges betydelig vekt i saker som omfatter verna vassdrag. Anbefalt virkemiddelbruk: Følge opp soneinndeling og bestemmelser fra kommuneplanen slik at verneverdiene i vassdraget ivaretas. Siste plannivå (detaljreguleringsplan eller områderegulering uten plankrav): Manglende utredning av konsekvenser når reguleringsplan åpner for nye byggetiltak som ikke er avklart i kommuneplanens arealdel og i betydelig grad svekker verneformål og forringer miljøverdier i vassdraget. På siste plannivå (detaljreguleringsplan eller områderegulering uten plankrav): Nye bygge- og anleggstiltak som deler opp sammenhengende, uberørte områder i 100- meter beltet (omfattes av forskrift om rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag), og som i betydelig grad svekker Vrl kap 5 Vernede vassdrag Forskrift om rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag (RPR) 4

18 verneformål og forringer miljøverdier i vassdraget. Energianlegg Ta nødvendig hensyn til eksisterende og vedtatte anlegg for overføring og produksjon av elektrisk energi. Anbefalt virkemiddelbruk: Eksisterende og vedtatte større høyspenningsanlegg og transformatorstasjoner skal avsettes som hensynssoner. Siste plannivå (detaljreguleringsplan eller områderegulering uten plankrav): Manglende vurdering av eksisterende og meldte/varslede fremtidige energiproduksjons- eller overføringsanlegg etter energi- og vassdragslovgivningen. På siste plannivå (detaljreguleringsplan eller områderegulering uten plankrav): Manglende bruk av arealformål eller hensynssoner med tilhørende reguleringsbestemmelser for eksisterende og/eller planlagte større kraftledningsanlegg eller transformatorstasjoner. Pbl 1-3 Tiltak som er unntatt fra loven Mindre kraftledningsanlegg kan avsettes som teknisk infrastruktur. Vannkraftverk bør avsettes som område/arealformål Bebyggelse og anlegg. Bestemmelser i reguleringsplanen, for eksempel om rekkefølge av tiltak, som er til hinder for fremdrift og bygging av større kraftledningsanlegg og transformatorstasjoner. Reguleringsmagasin bør markeres i plankartet som hensynssone/område som er båndlagt etter vassdragslovgivningen (uten tidsavgrensning), med formål Reguleringsmagasin Pbl = Plan- og bygningsloven Vrl. = Vannressursloven TEK10 = Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) 5