Byrådssak 138/14. Årstad, gnr 159, bnr. 457 m.fl., Inndalsveien. Arealplan-ID Forslag til detaljplan, 2.gangs behandling

Transkript

1 Byrådssak 138/14 Årstad, gnr 159, bnr. 457 m.fl., Inndalsveien. Arealplan-ID Forslag til detaljplan, 2.gangs behandling FIWE ESARK Hva saken gjelder: JM Norge AS v/abo plan & arkitektur fremmer forslag om boligformål på et område ved Solheimsvannet på Kronstad. Området grenser mot jernbanesporet i nord og har tilkomst fra Inndalsveien. Planområdet er på ca 7,8 daa.. Det planlegges ny blokkbebyggelse i 2 7 etasjer med ca 84 nye boenheter. Parkering skal skje i fellesanlegg i underetasje. Utnyttelsesgrad er satt til %BRA=205% og mønehøyde for byggehøyder er oppgitt fra kt+27,6 m til maks kt+42 m.. Deler av eksisterende villabebyggelse forutsettes revet. Strandsonen mot Solheimsvannet har flere naturverninteresser og er foreslått regulert til Grønstruktur Naturområde med nærmere bestemmelser om aktuelle hensyn. Det er videre satt av areal til Fortau og Sykkelveg langs Inndalsveien, se figur 1 og 2. Figur 1: Oversikt over planområdet. Figur 2: Illustrasjon av eksisterende og planlagt bebyggelse Planforslaget ligger innenfor Områdeplanen for Mindemyren og har avgrensning i samsvar med delfelt S24, se figur 3. Detaljplanen ansees som en oppfølging av plankravet i forslag til områdeplan. For nærmere opplysninger om planforslaget vises til vedlegg. Materialet er gjennomgått av fagetaten og ansees som dekkende. Planforslaget lå ute til offentlig ettersyn i perioden Det kom inn 5 private merknader og 13 uttalelser fra offentlige høringsinstanser, herunder innsigelse fra Jernbaneverket om for kort sikkerhetsmessig avstand fra jernbanesporet. I merknadene fra private blir det i hovedtrekk pekt på følgende: Kritisk til stenging av eksisterende adkomst i nord og etablering av offentlig turveg. Utnyttelsesgrad og byggehøyde er for høy. Ikke tatt nok hensyn til eksisterende bebyggelse i planområdet. 1 Figur 3: Områdeplan, utsnitt

2 Viktig å ta hensyn til Solheimsvannet og rødlistearter I uttalelsene fra offentlige høringsinstanser blir det i hovedsak pekt på følgende: Kritisk til utnyttelsesgrad og byggehøyde uavhengig av om området defineres som senterområde eller ikke. Ønsker variert boligmasse. Skjerming av Solheimsvannet. Det må sikres gode tverrforbindelser Endringene som er foretatt etter offentlig ettersyn samt begrenset høring fremgår av vedlegg G. Det er i tillegg til den offentlige utleggelsen foretatt 2 begrensete høringer i periodene og om justeringer av planforslaget. Alt planmateriell er oppdatert i henhold til endringene, se figur 4 og 5. Kort oppsummert innebærer endringene: Endret plassering og form på bygningsmassen Noe lavere byggehøyder for deler av planområdet Noe høyere byggehøyder for deler av planområdet Noe høyere utnyttelsesgrad for planområdet som helhet (fra 195% til 205%) Planmaterialet er tilpasset plan- og bygningsloven av 2008 Forslagstiller har inngått avtale med eier av gnr 159 bnr 453 om kjøp av eiendommen Endret plassering av snuhammer Justering av plangrense Figur 4: Illustrasjonsplan Figur 5: Plankart Fagetatens vurderinger Fagetaten har vurdert alle tema og gir kommentarer til hovedpunktene: Hovedformål Fagetaten slutter seg til hovedformålet og det planfaglige grepet. Forslaget er i utgangspunktet i samsvar med formål og avgrensning av senterområde S38 i KPA2010 og område S24 i forslag til områdeplan for Mindemyren. Forslaget er innenfor forslaget til utnyttelsesgrad på %BRA=250% i overordnede planer, men mønehøyden på kt+42m er høyere enn kt+36m i områdeplanen. Videre er formålet bolig i sin helhet og er ikke en kombinasjon av formål som sentrumsformål åpner opp for. Hovedutfordringer i nærværende planforslag er utnyttelsesgrad, byggehøyder og tilpasning til eksisterende bebyggelse i og rundt planområdet. Utfordringen er å kombinere kommuneplanens intensjoner om fortetting langs bybanetraseen samtidig som bokvaliteter til eksisterende og ny bebyggelse 2

3 i planområdet skal ivaretas. Utbygging eller fortetting av området må skje på eksisterende bygningers premisser. I tillegg kommer hensynet til Solheimsvannet som har en rik akvatisk flora med flere sjeldne arter (eks. rødlistearten Krustjønnaks) samt gode bestander av vannfugler året rundt, også i hekketiden. Innsigelse Innsigelsen fra Jernbaneverket var spesielt knyttet til sikkerhetskrav om avstand fra spormidte. Planforslaget er bearbeidet på de aktuelle punktene og Jernbaneverket har trukket innsigelsen i brev datert Utnyttelsesgrad/byggehøyder/estetikk Det har underveis i planprosessen vært drøftet flere alternative løsninger for planlagt blokkbebyggelse og aktuelle byggehøyder. Det er lagt stor vekt på avtrapping av byggehøyder mot syd for å få mest lys og luft til felles uteoppholdsareal i et stort gårdsrom. Fagetaten anbefaler ytterligere reduksjon av bygge-høyde med en etasje på bygg BB1 fra kt+33,4 m til kt +30,5 m av særlig hensyn til eksisterende bebyggelse BB4 i planområdet langs Inndalsveien. Etter fagetatens vurderinger kan det tåles store byggehøyder mot nord og mot den urbane bebyggelsen i Inndalsveien. Planforslaget er med BRA=9.558 m 2 innenfor områdeplanen sitt forslag om en grense på BRA= m 2 for S24. Trafikkforhold Området får tilkomst fra Inndalsveien, sørøst i planområdet. Alternative løsninger er drøftet med Bybanekontor og Vegkontor av hensyn til avstander til lysregulerte vegkryss og fotgjengerfelt, men foreliggende løsning vurderes som mest egnet. Tilkomstvegen inn i området må heves, med ulempe for eksisterende sokkelleilighet i Inndalsveien nr 11. Det er utarbeidet en akseptabel løsning som det er knyttet rekkefølgekrav til. Det er satt av nødvendig areal langs eiendommen til pågående tilrettelegging av en ny hovedsykkelrute fra sør til sentrum. Uteoppholdsarealer Deler av utearealet oppnår ikke tilstrekkelig sol etter kravet i KPA2010 om sol på minst halvparten av utearealet kl vårjevndøgn. Planforslaget åpner derfor også for bruk av takterrasser med inntil 50% av behovet for uteoppholdsareal. Fagetaten anbefaler i tillegg at bygget BB1 mot sør reduseres med en etasje for å bedre solforholdene på uteoppholdsarealet og redusere skyggevirkning på eksisterende nabobebyggelse i planområdet. Parkering for bil og sykkel For planområdet gjelder parkeringssone P2 (1,2 1,4 plasser pr 100 m 2 BRA). Ut fra at det er store avløps- og overvannskanaler under tomten, er det begrenset plass til en underetasje for å oppnå p-dekning etter bestemmelsene i KPA. Planforslaget tilrettelegger for en lavere dekning med 0,55 p-plasser for bil pr 100 m 2 og tilrettelegger samtidig for en høyere dekning for sykkelparkering med 3 plasser pr 100 m 2 som et avbøtende tiltak. Fagetaten aksepterer denne parkeringsdekningen ut fra den sentrale lokaliseringen og gode tilgjengeligheten med bybane og sykkel. Barn- og unges interesser Ut fra eksisterende bruk av planarealet til villaområde, er det ikke registrert at det går tapt areal til barns lek. Planforslaget tilrettelegger for barn og unges interesser ved areal til lek, opphold og ferdsel i planområdet. I tillegg tilrettelegges arealer innenfor områdeplanen. Barnehage/skole Det er fortsatt en underdekning av barnehageplasser i Årstad bydel, jfr Plan for barnehageutbygging , vedtatt i Bergen bystyre , sak Det er tatt inn rekkefølgekrav i 3

4 bestemmelsene om dokumentasjon av tilfredsstillende barnehagedekning i bydelen, før det kan gis igangsettingstillatelse for nye boliger. Skolekapasitet i bydelen er samlet tilfredsstillende, men situasjonen er ulik for de enkelte skoler. Det kan imidlertid bli kapasitetsproblem mot slutten av perioden (Skolebruksplanen). Grønnstruktur/Naturmangfoldloven Det er registrert flere naturverninteresser og biologisk mangfold i Solheimsvannet og strandsonen som krever viktige hensyn i planforslaget. Ut fra dette er det ikke tilrettelagt for gangvei eller aktiviteter langs vannet og strandsonen er regulert til Grønnstruktur Naturområde med tilhørende bestemmelser. Rekkefølgekrav Planforslaget er en del av områdeplanen for Mindemyren som har en rekke rekkefølgebestemmelser for utbygging av infrastruktur som må være sikret opparbeidet eller opparbeidet før det kan gis igangsettingstillatelse for tiltak. For at Mindemyren skal kunne utvikles til et fremtidsrettet urbant næringsområde med et stort innslag av boliger, det viktig at nødvendige infrastrukturtiltak kan gjennomføres. Fagetaten peker på prinsippet om at alle reguleringsplaner i områdeplanen har samme rekkefølgekrav. Ut fra dette anbefaler fagetaten at bestemmelsene suppleres med tilsvarende rekkefølgekrav som i områdeplanen for Mindemyren. Oppsummering Fagetaten slutter seg i hovedsak til hovedformålet bolig og det planfaglige grepet i planforslaget. Fagetaten mener imidlertid at planforslaget må endres på følgende punkter for å være tilfredsstillende: -Byggehøyde for deler av BB1 reduseres fra 4 til 3 etasjer -Det må medtas rekkefølgekrav i samsvar med forslaget i områdeplan for Mindemyren Forslaget til reguleringsplan anbefales vedtatt med overnevnte endringer. Byrådet sine vurderinger Byrådet ser positivt på planforslaget og slutter seg til hovedpunktene i fagetatens vurdering. Planlagt utbygging vil være en del av oppfølging og realisering av områdeplanen for Mindemyren, og bidrar spesielt til mål om fortetting i sentrale bystrøk og langs bybanen. Planlagt utbygging vil også kunne bidra til utvikling av byrommet i Bjørnsonsgate/Inndalsveien og styrke grunnlaget for videre utvikling av Kronstadområdet. Området har utfordringer med trafikkstøy og luftforurensning, men byrådet anser at det er funnet akseptable løsninger som bidrar til at boligformål kan realiseres. Parkeringsløsninger Etter byrådets vurdering er det også funnet gjennomførbare løsninger for tilkomst og parkering, med en relativt stram parkeringsdekning for bil i samsvar med god sykkel- og kollektivtilgjengelighet til planområdet. En stram parkingsdekning på et mindre planområde kan bidra til å øke problemet med fremmedparkering i Kronstadområdet. Situasjon og problem med fremmedparkering blir drøftet nærmere i sak om utvidelse av boligsoneparkerings-ordningen, jfr bystyrets bestilling av sak ved behandling av kommuneplanen, sak 190/11. En nyansering av kravene til parkeringsløsning i foreliggende planforslag kan evt bidra til en mer effektiv og fleksibel bruk av en knapp ressurs. Dette gjelder tilrettelegging for bruk av lokal bildeleordning og el.bil. Etter KPA2010 eller TEK10 er det i utgangspunktet ikke hjemmel for å kunne sette krav om opparbeiding av parkeringsplass for el.bil med ladestasjon og/eller bildeleordning, på samme grunnlag som for HCparkering som har hjemmel i krav om universell tilgjengelighet i plan- og byggesaker. Kommunen kan ikke pålegge etablering av en privatrettslig bildeleordning eller bruk av elbil, men kan tilrettelegge for behov og løsninger gjennom plan. Generelt er det et mål å sikre god tilgjengelighet med et miljøperspektiv til boligformål, herunder mest mulig effektiv bruk av et knapt areal til parkeringsplasser for bil. Erfaringsmessig vil parkeringsløsninger som er felles for alle beboere uten oppmerking til de enkelte boenheter, bli mer effektivt brukt. Slik sett vil felles p-løsninger øke kapasitet og 4

5 tilgjengelighet uten å øke antall p-plasser. Det er likevel ønskelig å kunne ta krav om dette inn i forslag til bestemmelser for å kunne bidra til forutsigbarhet om en konkret planløsning, men gjennomføring vil være avhengig av privatrettslige beslutninger. Ut fra dette vil byrådet anbefale at det blir tatt inn i bestemmelsene for BB1 BB3 et krav om at minimum 2 plasser av det totale antall p-plasser skal være for el.bil og/eller bildeleordning, se punkt k) i innstilling. Utnyttelsesgrad, byggehøyder og uteoppholdsareal Innregulering av boligformål gjennom transformasjon av tradisjonelle nærings- og boligområder, gjør det krevende å finne løsninger for boligene i seg selv, og i forhold til eksisterende nabobebyggelse. Bruk av gårdsrom på bakkeplan, takterrasser og tilgang til parkområde i kort avstand ved Solheimsvannet, gir i sum akseptabel dekning av kravene om areal med egnet kvalitet til felles uteopphold. Utfordringen i fortetting ligger også i hvilken grad av ulemper som er akseptable for bosatte i eksisterende nabobebyggelse. I foreliggende planforslag gjelder dette særlig for nærmeste boligbebyggelse innenfor planområdet mot øst. Av hensyn til solforhold og innsyn, anbefaler fagetaten at den høyeste delen av hovedbygget BB1 reduseres med en etasje fra c+ 33,4 m til c+30,5 m.. Parallelt med dette har fagetaten ikke merknader til at den høyeste delen av bygget BB3 mot nord er 1 etasje høyere enn det forslag til områdeplan gir rom for. Ut fra en avveining av hensyn til utbygging av boliger og hva som er akseptabel grad av ulempe for eksisterende naboskap, vil byrådet anbefale at BB3 kan ha 7 etasjer mot Inndalsveien, men ser ikke at det er tilstrekkelig grunnlag for at høyeste del av BB1 bør reduseres med en 1.etasje i samsvar med anbefaling fra fagetat. Inndalsveien er i ferd med å endre karakter til en mye mer bymessig preget bebyggelse gjennom pågående planarbeid blant i samsvar med intensjonene om fortetting langs bybanen. Når det gjelder bestemmelser for uteoppholdsareal ser byrådet behov for å presisere et viktig krav om størrelse på privat uteareal. Etter bestemmelsene i KPA2010 om privat uteoppholdsareal er det krav om minimum 7 m 2 pr boenhet for denne type bebyggelse, mens det i forslag til bestemmelser er satt krav om inntil 6 m 2, som var kravet i tidligere KPA. For å sikre bokvaliteten gjennom kravet om privat uteoppholdsareal, anbefaler byrådet at bestemmelsen endres til at det minimum skal være 7 m 2 privat uteareal, se punkt j) i innstilling. Grønnstruktur og bokvalitet Byrådet ser positivt på at naturverninteressene i Solheimsvannet og i strandsonen er nærmere registrert og tatt hensyn til i eget reguleringsformål og bestemmelser, som både sikrer at hensynet ivaretas og bidrar til kvaliteter i bomiljøet. Energi og miljøløsninger Når det gjelder energi- og miljøløsninger stiller bestemmelsene krav om tilknytning til fjernvarmenettet, i samsvar med KPA2010 og forslag til områdeplan. Etter KPA kan det imidlertid gis unntak fra tilknytningsplikt dersom utbygger kan dokumentere at byggverket har energiløsninger som er bedre ut fra miljømessig, energimessig og samfunnsøkonomisk synspunkt. Løsninger for god energibruk og bedre miljø er i rivende utvikling. Byrådet vil anbefale at det tas inn et tilleggskrav om utredning om tiltakets energibruk med vekt på vurdering av lavenergi- eller passivhusløsninger til byggesøknaden for å sikre at det fremkommer et godt grunnlag for vurderinger av energi og miljøløsninger, se punkt c) i innstilling. Byrådet vil i denne sammenheng også anbefale at det tas inn et krav om at takflater skal etableres med grønn vegetasjon i samsvar med forslag til områdeplan. Grønne tak bidrar til fordrøyning av overflatevann og gir en miljømessig gevinst med hensyn til luftforurensning og energibruk, se punkt f) i innstillingen. Etter byrådets vurdering vil forslag om disse kravene som tillegg til bestemmelsene åpne for vurdering av nye energi- og miljøløsninger og kunne gi dekning for gjennomføring av en utbygging med lavest mulige utslipp i et allerede problematisk område. 5

6 Universell utforming Prinsipper om universell tilgjengelighet er lagt til grunn ved krav i bestemmelsene om dokumentasjon ved søknad om tiltak og ved krav om at alle nye boenheter skal oppfylle kravene i TEK10 om tilgjengelighet. Barn og unges interesser Hensyn til barn og unges interesser i plansaker er fulgt opp ved nærmere spesifiserte krav til tilrettelegging av uteoppholdsareal. Renovasjon For å kunne sikre en fremtidsrettet renovasjonsløsning i samsvar med forslag til områdeplan, ser byrådet behov for å spesifisere krav om at det skal anlegges nedgravde avfallssystem som gir rom for evt rørbaserte system tilpasset boligbebyggelse, se punkt g) i innstilling. Rekkefølgekrav Foreliggende plan er en del av områdeplanen for Mindemyren som har rekkefølgekrav om utbygging av infrastruktur. Byrådet vil understreke betydningen av prinsippet om at alle berørte eiendommer med utbygging i Mindemyr-området skal bidra til finansiering av en nødvendig infrastruktur. Kommunen skal også selv bidra med en betydelig del av finansieringen gjennom en fordeling av flere av de ulike kostnadselementene. Byrådet viser her til nærmere omtale om rekkefølgekrav og finansiering i KMBYsak 66/14 områdeplanen for Mindemyren. Ut fra dette anbefaler byrådet at det tas inn rekkefølgekrav om bidrag til utbygging av infrastruktur tilsvarende som i byrådets forslag til områdeplan, se punkt h) i innstilling, jfr byrådssak 58/14. Ut fra sammenhengen med forslaget til områdeplan, er det også behov for å ta med flere punkt i innstillingen utover fagetaten sin anbefaling, herunder å endre presisering. Byrådet vil understreke behovet for samsvar mellom bestemmelser for områdeplanen og detaljering gjennom foreliggende planforslag. Dette gjelder følgende tema og punkt i innstilling: overvann fra eiendommene skal ikke overskride dagens overvannsmengde. Nødvendige tiltak, f.eks. fordrøyning gjennom bruk av grønne tak, skal gjennomføres for å sikre dette, se punkt f). om presisering av hvilke mindre tilpasninger av tiltak som ikke skal utløse plankrav eller rekkefølgekrav etter bestemmelsene i områdeplanen, se punkt d). om supplering av rekkefølgebestemmelser om opparbeiding av VA-anlegg, herunder om flytting av kabler og ledninger der eier selv skal bekoste flytting, se punkt h). om retningslinje for bruk av Prinsipprogram for det offentlige rom, se punkt e). Krav om minimum størrelse på leilighet og om varierende størrelser på leiligheter, se punkt i). Krav om nedgravde/rørbaserte løsninger for avfallssystem, se punkt k). Oppsummering Planforslaget for utbygging av boliger i Inndalsveien er utarbeidet gjennom en omfattende planprosess og koordinert med forslag til områdeplan for Mindemyren. Det er funnet gode planløsninger og avveininger mellom aktuelle hensyn til eksisterende nabobebyggelse og naturverninteresser. Byrådet anbefaler at planforslaget vedtas med de nevnte tillegg om rekkefølgekrav knyttet til nødvendig utbygging av infrastruktur i områdeplan for Mindemyren. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: I henhold til plan- og bygningsloven ligger det til bystyret å vedta reguleringsplan. Komite for miljø og byutvikling skal avgi innstilling i saken. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. I medhold av plan- og bygningslovens vedtas følgende forslag til reguleringsplan: 6

7 Årstad, gnr 159 bnr 457 m.fl., Inndalsveien. Arealplan-ID , vist på plankart sist datert , med tilhørende bestemmelser sist datert , med følgende endringer: I. Bestemmelser: a) Nytt punkt som tillegg til 1.4 Tilknytning til fjernvarmeanlegg: «Ved søknad om tillatelse til tiltak skal det redegjøres for tiltakets energibruk. Det skal legges vekt på enøkbaserte energitiltak og bruk av fornybare energikilder. Lavenergi- eller passivhusløsninger skal vurderes.» b) Nytt punkt 1.8 til 1 Felles bestemmelser: «Mindre tilpasninger i eksisterende bygningsmasse innenfor samme virksomhet og formål skal ikke hindre den langsiktige utviklingen av delområdet og de skal ha et tidsbegrenset perspektiv. Dette må dokumenteres og begrunnes før søknad om tiltak kan behandles.» c) Nytt punkt 1.9 Prinsipprogram for offentlig rom: «Prinsipprogram for det offentlige rom» skal være retningsgivende for prosjektering og opparbeidelse av fasade mot offentlig rom.» d) Nytt punkt til 2.3 VA-rammeplan: «Overvann fra eiendommene skal ikke overskride dagens overvannsmengde. Nødvendige tiltak som fordrøyning gjennom bruk av grønne tak, skal gjennomføres for å sikre dette.» e) Tillegg til punkt til 2.4 Renovasjonsteknisk avfallsplan (RTP): For avfall fra nye boliger skal det anlegges nedgravde avfallssystem, for eksempel rørbasert.» f) Nye punkt til 3.2 Tiltak utenfor planområdet: «3.2.2 Infrastruktur som må være sikret opparbeidet eller opparbeidet før det kan gis igangsettingstillatelse for tiltak, jf. reguleringsbestemmelse for Mindemyren områderegulering, arealplan-id » «Før igangsettingstillatelse Areal regulert til følgende formål i områdeplan for Mindemyren inngår i felles infrastruktur og må være sikret opparbeidet eller opparbeidet før det kan gis igangsettingstillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens 20 1, 1 ledd a, b, d og j: Veg (2010) Fortau (2012) Torg (2013) Gatetun (2014) Gang- /sykkelveg (2015) Gangveg/gangareal/gågate (2016) Sykkelveg/- felt (2017) Annen veggrunn teknisk anlegg (2018) Annen veggrunn Grøntareal (2019) Holdeplass/plattform (2025) Kollektivnett (2060) Friområde (3040) Park (3050) Naturområde i sjø og vassdrag (6610) (NS 2 13 kanal) Gangbro (bestemmelsesområde og Kombinerte formål for samferdsel eller tekniske infrastrukturtraséer «Nødvendig omlegging eller flytting av kabel- og ledningsnett må besørges av kabel-/ledningseier selv.» ««Rekkefølgekrav der tiltak må være opparbeidet eller sikret opparbeidet, anses oppfylt for det aktuelle tiltaket dersom utbygger/grunneier har inngått avtaler med Bergen kommune og andre offentlige parter.» 7

8 g) Nytt punkt til 5.1 Blokkbebyggelse, delområdene BB1-BB3: «Innenfor formålet skal det etableres leiligheter av varierende størrelse. Minimum størrelse for leilighet er 35 m 2 + bod.» h) Endring av punkt under 5.3 Uteoppholdsarealer: Krav til minimum størrelse på privat uteareal endres til 7 m 2 i) Nytt punkt til 5.5 Parkering: «Det skal innfor planområdet legges til rette for minimum 2 plasser til bildeleordning og parkering for el-bil samt ladestasjon for el-bil.» 2. Plankart og bestemmelser må rettes opp i henhold til ovennevnte før kunngjøring av vedtaket. Dato: 8. april 2014 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Ragnhild Stolt-Nielsen byrådsleder Filip Rygg byråd for byutvikling, klima og miljø Vedlegg: Fagnotat datert med følgende vedlegg: A. Plankart datert B. Reguleringsbestemmelser, datert C. Forslagsstillers planbeskrivelse D. Merknadskommentarer og oppsummering av endringer E. Merknadskommentarer begrenset høring 2012 F. Merknadskommentarer begrenset høring 2013 G. Notat datert H. Snitt adkomstvei I. Illustrasjonsplan, datert J. Sol- og skyggediagrammer K. Sol- og skyggediagrammer perspektiv 8