Forsidefoto: Stock Exchng

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forsidefoto: Stock Exchng"

Transkript

1

2 Forsidefoto: Stock Exchng

3 Innhold... 3 Sammendrag... 4 Rådmannens kommentar... 7 Rapporten Innledning Hvordan er beredskaps-arbeidet ivaretatt? Overordnende planer og rutiner Hvordan er fullmakter fordelt i krisesituasjoner? Systemer for varsling Hvordan er samarbeidet med andre instanser? Hvilke øvelser avholdes og hvordan lærer fylkeskommunen av øvelsene? Hvilke forbedringsmuligheter er det i beredskapsarbeidet? Vedlegg ROGALAND FYLKESKOMMUNE

4 Hovedbudskap. Fylkeskommunen har ikke beredskapsplikt slik som kommunene, men ut fra arbeidet som er lagt ned fra sentralt hold er det åpenbart at man har ambisjoner om å ha en velfungerende beredskapsorganisering. Hovedinntrykket er at beredskapsarbeidet er godt ivaretatt på plannivå. Mange av planene er imidlertid så omfangsrike at de kan vise seg å være lite brukervennlige i en akuttsituasjon. Flere av skolene har prioritert å bruke økonomiske og menneskelige ressurser for å få en best mulig beredskap. Majoriteten av skolene er likevel langt fra å fylle ambisjonen til fylkeskommunen med hensyn til øvelser. Ifølge fylkeskommunens beredskapsplan skal det være årlige beredskapsøvelser. Dette gjelder for alle nivå i fylkeskommunen. Gjennomgangen vår viser imidlertid at 19 av 27 skoler ikke har hatt beredskapsøvelser de tre siste årene. Etter vår vurdering er det derfor positivt at fylkeskommunen nå skolerer medarbeidere som skal bistå med øvelser. Bakgrunn. I dette prosjektet har vi vurdert hvordan beredskapsarbeidet er ivaretatt i Rogaland fylkeskommune, og sett på hvilke forbedringsmuligheter som finnes. Et særskilt fokus er rettet mot skolesektoren. Våre vurderinger bygger på opplysninger vi har samlet inn gjennom intervjuer med nøkkelpersonell i beredskapsarbeidet ved de videregående skolene og i sentraladministrasjonen. Vi har også sendt ut en spørreundersøkelse til samtlige rektorer og gjennomgått fylkeskommunale planer der beredskap er et mulig tema. Ingen lovmessige føringer. Fylkeskommunen har ikke beredskapsplikt slik som kommunene. Vi har derfor målt fylkeskommunens beredskapsarbeid opp mot fylkeskommunens egen beredskapsplan og anbefalinger fra Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap. Planprosess. Prosessen med overordnet risiko- og sårbarhetsanalyser og overordnet beredskapsplan har vært bred, inkludert mange medarbeidere, og følger anbefalingene fra statlig hold. På de videregående skolene er ROS-analysene foretatt med ulik involvering og ulikt omfang. Opplysningene vi har fått tyder på at skolene har vurdert sårbarhet og risiko på en rekke områder. Omfangsrike planer. Mange av planene er svært omfattende og krever at leseren kjenner innholdet godt for at den skal kunne brukes i forbindelse med krisehåndtering. Den nasjonale veilederen gir ingen anbefalinger om dette, men det er grunn til å tro at omfangsrike planer kan bli lite brukervennlige i en akuttsituasjon. Revisjonen støtter derfor revideringen av overordnet beredskapsplan som skal gjennomføres høst/vinter 2013, som innebærer bedre brukervennlighet. BEREDSKAP ROGALAND FYLKESKOMMUNE

5 Hovedsakelig klare ansvarsforhold. Majoriteten av rektorene oppfatter at arbeidsdelingen mellom skolene og sentraladministrasjonen er klar i en beredskapssituasjon. Enkelte skoler gir imidlertid uttrykk for at de opplever ansvarsdelingen som noe uklar. Etter vår mening bør sentraladministrasjonen gå i dialog med disse skolene, slik at arbeidsdelingen blir tydeliggjort. Varsling. I vår spørreundersøkelse opplyser 25 av 27 skoler at de har systemer for å varsle elevene i en akuttsituasjon. Varslingen skjer i form av anlegg for talevarsling, alarmvarsling eller utsending av felles SMS-er. To av skolene oppgir at de ikke har et fungerende varslingssystem. Denne utfordringen vil, etter alt å dømme, bli løst i løpet av kort tid, ettersom et nytt SMS-varslingssystem skal implementeres ved alle skolene i løpet av Samarbeid. Det er positivt at fylkeskommunen samarbeider med fylkesmann og nødetater om viktige tema i beredskapsarbeidet. Et interessant eksempel på dette er samarbeidet med politiet om elektroniske objektplaner. I dette ligger det at skolene gir en beskrivelse av forhold som bygningsmasse, alarmer, og adkomstveier og innganger til bygninger. Dette skal deretter brukes som elektronisk informasjon i utrykningsbilene. Det er også positivt å registrere at sentraladministrasjonen forsterker arbeidet med beredskap i skolene, eksempelvis gjennom SMS-varslingssystemet, som skal implementeres i løpet av året. Etter vår vurdering er fylkeskommunens samarbeid med andre i tråd med intensjonene i samvirkeprinsippet. Samvirkeprinsippet innebærer at offentlige instanser har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering. Fåtall av øvelser. Undersøkelsen viser at et fåtall av skolene har hatt årlige beredskapsøvelser, slik de er pålagt i overordnet beredskapsplan. Mangelen på øvelser er gjennomgående i hvert fall de tre siste årene. Dette kan tyde på at beredskap ikke har vært et prioritert område på skolene, og at dette ikke har vært fulgt opp fra sentralt hold. Det bør presiseres at overordnet beredskapsplan er fra mai 2012, og at kravet derfor ikke har vært gjeldende mer enn halvannet år. Samtidig er øvelser en helt sentral del av beredskapsarbeidet, og et viktig virkemiddel for å styrke enhetenes krisehåndtering. Gjennom øvelser vil man få kunnskaper om hvordan planverk, ansvarsdeling og kommandolinjer fungerer i en praktisk situasjon. Revisjonen anbefaler på denne bakgrunnen at beredskapsarbeidet legges inn som et eget område i internkontrollen, og at sentraladministrasjonen etablerer en tettere dialog med den enkelte rektor om hvordan beredskapsarbeidet skal følges opp. Det er opp til fylkeskommunen å velge innretningen på denne oppfølgingen, men gjennomgangen vår har vist at aktuelle tema kan være; øvelser, planenes omfang og funksjonalitet, ansattes medvirkning i beredskapsarbeidet og arbeidsdeling i en beredskapssituasjon. BEREDSKAP ROGALAND FYLKESKOMMUNE

6 Gjennomgangen vår kan også tyde på at det er behov for at skolene har en likere tilnærming til planverk og øvelser. Risikobildet vil nok variere litt fra skole til skole, men skolene vil stå overfor mange av de samme utfordringene. I den forbindelse er det gledelig å registrere at fylkeskommunen for tiden arbeider med å skape en likere tilnærming til beredskapsarbeidet. Man planlegger å lære opp ti personer internt i fylkeskommunen som skal kunne bistå enhetene i forbindelse med øvelser og planverk. Det skal dessuten utarbeides mer operative handlingskort som skal være felles for alle enhetene. Dette er forhold som, etter vår vurdering, vil kunne bidra til en styrket beredskap. Fundamentet for å håndtere kriser ligger i forberedelsene, dvs. i planer, øvelser, samarbeid og læring. Risikoforståelsen dannes i forbindelse med ROS-analysene, deretter utdypes de viktigste forholdene i beredskapsplanen. Risikoforståelsen herfra bør videre være førende for hva man øver på. Det er viktig at erfaring og innsikt fra øvelsene skrives ned, og at læringen herfra vurderes opp mot innholdet i eksisterende ROSanalyser og beredskapsplaner. På denne måten sikrer fylkeskommunen kontinuitet i beredskapsarbeidet, og at dette blir «levende» dokumenter. BEREDSKAP ROGALAND FYLKESKOMMUNE

7 Rådmannens kommentar, 14.11: Fylkesrådmannen takker for gjennomgangen av beredskapsarbeidet i fylkeskommunen. Fylkesrådmannen har notert seg hovedbudskapet og forslag til forbedringsområder og vil følge opp disse i tråd med revisjonens anbefalinger. BEREDSKAP ROGALAND FYLKESKOMMUNE

8 BEREDSKAP ROGALAND FYLKESKOMMUNE

9 Formålet med prosjektet er å kartlegge og vurdere hvordan Rogaland fylkeskommune arbeider med samfunnssikkerhet og beredskap på overordnet nivå. Problemstillinger 1 : Hvordan er beredskapsarbeidet ivaretatt i Rogaland fylkeskommune? Hvilke overordnende planer og rutiner har fylkeskommunen? Hvordan er fullmakter fordelt i krisesituasjoner? Hvordan er samarbeidet med andre instanser? Hvilke øvelser avholdes? Hvordan lærer fylkeskommunen av øvelsene? Hvilke forbedringsmuligheter er det i beredskapsarbeidet? For å innhente opplysningene i forbindelse med revisjonen har vi benyttet intervju, spørreundersøkelse og dokumentgjennomgang. En nærmere omtale av kriterier, metode og kildehenvisninger ligger i rapportens vedlegg. Dette mener vi er et tilstrekkelig grunnlag for å besvare prosjektets formål og problemstillinger. De innsamlede opplysningene blir vurdert etter kriterier som vi vanligvis finner i lover, politiske eller administrative vedtak, eller beste praksis, revisjonskriterier. I denne rapporten har vi hentet revisjonskriteriene fra fylkeskommunens overordnede beredskapsplan. Her stilles det blant annet krav til øvelser, evaluering av øvelsene og justeringer i planverket ved behov. Vi har i tillegg hentet revisjonskriterier fra Direktoratet for sivil beredskap (DSB) sin veileder i systematisk beredskapsarbeid. Veilederen beskriver hvordan planverket i en kommune bør ses i sammenheng. Revisjonskriteriene er nærmere beskrevet utover i rapporten. 1 Mandatet ble vedtatt i Kontroll- og kvalitetsutvalgets møte BEREDSKAP ROGALAND FYLKESKOMMUNE

10 I dette kapitlet belyser vi hvordan Rogaland fylkeskommune omtaler beredskap i egne planer. Vi gjør også rede for ansvarsfordeling i beredskapsarbeidet, hvilket samarbeid som er etablert og hvilke øvelser som holdes. Et særlig fokus rettes mot skolesektoren. Alle virksomheter i Rogaland fylkeskommune skal ha en beredskapsplan 2. Overordnet beredskapsplan gjelder ved høynet beredskap, men inneholder også lokal beredskapsplan (innsatsplaner) for avdelingene i sentraladministrasjonen. Ved høynet beredskap involveres den øverste ledelsen i fylkeskommunen. I Overordnet beredskapsplan er det satt opp innsatsplaner 3 for definerte fare- og ulykkeshendelser, DFU-er: 1. Kriminelle handlinger (trusler, vold, økonomisk utroskap, bedrageri, bombetrussel, sedelighetssaker) 2. Tjenestesvikt / omdømmesvikt (svikt saksbehandling, personopplysninger på avveie, uttalelse av feil person, feil informasjon, rus i skolen elever/lærere) 3. Ulykker (arbeidsulykker, reiseulykker, transportulykker med farlig gods nær skole) 4. Brann/eksplosjon/svikt bygningskonstruksjon, svikt ventilasjonsanlegg, svikt avløpsanlegg 5. Terror som rammer RFK eller involverer elev/ansatte andre steder (skyteepisoder, bombeeksplosjon, anthrax-angrep, brevbombe etc.) 6. Pandemier 7. Svikt i kritiske datasystemer (havari katalogtjeneste, innbrudd datarom) De videregående skolene skal ha planer for å håndtere krisene selv, men kan få støtte fra sentraladministrasjonen i form av kommunikasjonshåndtering, IKT-støtte og personal- og pårørendehåndtering 4. Noen av de videregående skolene har laget beredskapsplaner som er basert på en mal utarbeidet av sentraladministrasjonen, mens andre har gjort alt planarbeidet lokalt. Skolene kan bruke deler av Overordnet beredskapsplan dersom de ønsker det, for eksem- 2 Overordnet beredskapsplan, s.5 3 Innsatsplanene inneholder beskrivelser av blant annet hvem som kan/skal involveres, hvem som har informasjonsansvaret og hvordan varsling skal skje videre. 4 Overordnet plan, s. 29 BEREDSKAP ROGALAND FYLKESKOMMUNE

11 pel DFU-ene, men de må tilpasses den enkelte skole og følge prinsippene for beredskap i overordnet plan 5. I en spørreundersøkelse rettet til rektorene spurte vi om de er kjent med hvilken støtte sentraladministrasjonen tilbyr i en beredskapssituasjon (se under). Tabell 1 Hvilke former for støtte tilbyr sentraladministrasjonen i beredskapssituasjoner per i dag? Kilde: Rogaland Revisjon. N=27. Mediehåndtering Krisehåndtering Se overordnet plan Veiledning Annet NB! Mulig med flere svar pr. skole Som det framgår av tabellen er det mange som er kjent med at sentraladministrasjonen tilbyr skolene bistand til mediehåndtering og krisehåndtering. Seks av rektorene henviser også til overordnet beredskapsplan. Dette tolker vi som et uttrykk for at de er kjent med at planen omfatter støtte i forbindelse med beredskapssituasjoner. I Overordnet beredskapsplan, datert mai 2012, henvises det til sivilbeskyttelsesloven fra 2011 og til at fylkeskommunen etter loven har beredskapsplikt. Fylkeskommunen omfattes ikke av beredskapsplikten i loven 6. Beredskapskoordinatoren i sentraladministrasjonen opplyser at fylkeskommunen likevel har beredskapsplaner fordi en må kunne håndtere eventuelle kriser som kan oppstå i organisasjonen. Beredskapsarbeidet er også begrunnet i økt oppmerksomhet om skoleskyting og beredskap etter 22. juli. Fylkeskommunens beredskapsplan er inndelt i fire hoveddeler: 1. Operativ del. Denne beskriver varsling og mobilisering og krisekommunikasjon (varslingsplanen finnes i vedleggsdelen). I tillegg omfatter denne delen innsatsplaner, som beskriver hvordan definerte fare- og ulykkeshendelser skal håndteres. 2. Administrativ del. Denne delen omfatter beskrivelser av ansvar og arbeidsoppgaver ved en krisesituasjon, i tillegg til krav til opplæring og øvelser. 3. Innsatsplaner for sentraladministrasjonen. 4. Kontaktlister m.m. 5 Overordnet beredskapsplan, side 5 6 Ifølge e-postkorrespondanse med Direktoratet for sivilt beredskap BEREDSKAP ROGALAND FYLKESKOMMUNE

12 Planen baserer seg på en risiko- og sårbarhetsanalyse, ROS-analyse, der man har hatt til hensikt å «identifisere svake sider ved organisasjon, system, teknologi, materiell, personell osv., for derved å kunne sette inn målrettede og ressurseffektive forebyggende tiltak eller justeringer.» Det står videre at en ROS-analyse også vil resultere i «nødvendig og viktig informasjon som må bringes inn i det ordinære helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet og håndteres der.» ROS-analysen ble gjennomført høsten Man tok da utgangspunkt i seks hovedområder 7 og holdt en idédugnad der ledere og medarbeidere deltok. Medarbeiderne ble inndelt i arbeidsgrupper for hvert område og hver gruppe arbeidet så med en finanalyse, som munnet ut i 61 definerte DFU-er. Disse ble deretter bearbeidet og lagt inn i en matrise, der man anslår sannsynligheten for at en fare- og ulykkeshendelse skal inntreffe og hvilke konsekvenser det kan få dersom hendelsen inntreffer. Matrisen inneholder også forslag til tiltak for å forebygge hendelsen. Hendelsene er tatt inn i beredskapsplanens operative del. De videregående skolenes beredskapsplaner skal også være basert på en risiko- og sårbarhetsanalyse. Skolene kan gjøre egne ROS-analyser dersom den overordnede ROS-en ikke samsvarer med deres risikoforhold 8. I intervjuene vi gjorde på de fem videregående skolene kom det fram at skolene har gjennomført ROS-analyser, men med varierende involvering og skriftliggjøring. Ved én skole er det rektor som har foretatt analysen, mens man ved en annen skole har fått bistand fra et selskap, som også har bistått i gjennomføring av en beredskapsøvelse. Ved én skole involverte man flere medarbeidere i en brainstorming før man gikk videre i arbeidet, mens en annen skole har diskutert risikoområder muntlig i ledergruppa. Vi har fått tilsendt beredskapsplaner fra alle de 27 videregående skolene og fra de to opplæringssentrene. En gjennomgang viser at det er stor variasjon i utforming og omfang. De korteste planene er på 5-6 sider, mens den mest omfattende er på 51 sider. I overordnet beredskapsplan stilles det krav om at planene skal oppdateres ved alle større endringer i forutsetningene for planen. I tillegg skal planen revideres annethvert år. Fem av planene inneholder ikke informasjon om tidspunkt for oppdatering, de øvrige er oppdatert for mindre enn tolv måneder siden. Beredskapskoordinatoren i sentraladministrasjonen sier at man fra sentralt hold minner om oppdatering av beredskapsplanene, i forbindelse med de årlige beredskapsmøtene med skolene. Det er ingen kon- 7 Kriser knyttet til egne ansatte og brukere, informasjons- og omdømmekrise, kriser i samfunnet som påvirker fylkeskommunens virksomhet, transportberedskap, IKT- og datasikkerhet sikring av personopplysninger, bygningsmessige forhold. 8 Overordnet beredskapsplan, side 10 BEREDSKAP ROGALAND FYLKESKOMMUNE

13 troll av at skolene har oppdaterte planer, koordinatoren opplyser at dette er et tillitsforhold mellom administrasjonen og skolene. På fylkesvegene er det Statens vegvesen som har ansvar for beredskapen. Ifølge samferdselsavdelingen overfører Rogaland fylkeskommune midler til vegvesenet for at de skal drifte fylkesvegene 9. I disse midlene inngår også midler til vegvedlikehold, som også omfatter midler til sikkerhet og beredskap. SVV sitter på kompetansen og definerer standardene for vedlikehold og drift i sine håndbøker. Beredskapsplanen for Kolumbus skal sikre at selskapet sammen med operatørselskapet er i stand til å: håndtere «små og store ulykker eller andre uforutsette hendelser for å sikre liv og materiell, sørge for en effektiv problemløsning og for å oppnå en samlet respons i forhold til media.» I planen står det også at det er viktig med periodiske øvelser og at «Operatør er ansvarlig for å innkalle Kolumbus RKT som oppdragsgiver og medlem av beredskapsgruppen til alle slike beredskapsøvelser.» Beredskapsplanen inneholder i hovedsak oversikt over beredskapsgruppa, oppgaver ved en beredskapssituasjon og varslingslister. Tannhelse Rogaland laget en beredskapsplan i forbindelse med svineinfluensaen i Formålet med planen var å opprettholde tilbudet dersom mange i tannhelsetjenesten ble syke. Fylkestannlegen opplyser at planen ble oppdatert i januar I tillegg jobber man med en egen beredskapsplan som skal bidra til å opprettholde tilbudet om akutthjelp ved uventede hendelser. Det er også laget rutiner for å sikre akuttberedskapen og en beredskapsplan for streik. Vi har gått gjennom de fleste plandokumentene 10 publisert på fylkeskommunens nettsider medio oktober for å undersøke om, eventuelt hvordan beredskap er tematisert. Av de tolv planene vi har gjennomgått er mer enn halvparten delplaner for areal og transport. I disse omtales samfunnssikkerhet og beredskap indirekte gjennom tiltak for trafikksikkerhet. I regionalplan for landbruk i Rogaland er det fastsatt en rekke mål, blant annet å «Gjere samfunnet generelt og landbruket spesielt i stand til å handtere ulike krisesituasjonar»(side 62). En av strategiene for å nå målet er å «Auke samfunnsberedskapen med omsyn til dyre- og plantesjukdomar og leggje til rette for å sikre nok mat og trygg mat.» Tiltaket for å nå målet er å «Vurdere kva som kan gjerast for at ulike tiltak og tekniske løysingar for betre smittehygiene skal vere økonomisk mogleg for alle bønder.» Fylkeskommunen og Fylkesmannen er ansvarlige for dette. Regional klima- og energiplan omtaler beredskap i forbindelse med klimatilpasning, mens fylkesdelplan for 9 Jf. intervju med rådgiver Vi har ikke gjennomgått planer der det ikke er rimelig å forvente at beredskap er tema, for eksempel på kulturområdet. Se vedlegg for en fullstendig oversikt over gjennomgåtte planer. BEREDSKAP ROGALAND FYLKESKOMMUNE

14 kystsonen i Rogaland tar opp sykdomssikkerhet (smittespredning) og trafikk- og miljøsikkerhet i forbindelse med sjøtransport. Disse emnene er omtalt i retningslinjene for planleggingsarbeid i planen. Vi har også gått gjennom økonomiplanene for de tre siste årene. Alle de tre planene inneholder setningen «Klimautfordringene samt risiko-/sårbarhetsvurderinger av vegnettet tilsier også behov for spesielle tiltak på ras- og flomutsatte strekninger samt i tunneler på fylkesvegnettet.» Utover dette går det fram av samtlige planer at administrasjonsavdelingen har ønsket å prioritere å gjennomføre sårbarhets- og risikoanalyser innenfor IKT-området. Beredskap er også tematisert i forbindelse med myndighetskrav om økt sikkerhet på fergene (2011), og i forbindelse med at fylkeskommunen vil ta initiativ til et samarbeid for å sikre regionen god beredskap og kompetanse (2013). I busdjettet inngår drift av et SMS-varslingssystem for de videregående skolene i punktet reservert beløp, tilleggsbevilgninger. Alle planene inneholder også henvisninger til trafikksikringstiltak for å redusere antall drepte på veiene. Beredskapskoordinatoren opplyser at det er satt av midler på budsjettet til opplæringskostnader, eksempelvis til medarbeidere som skal ha opplæring i gjennomføring av skrivebords øvelser. Eventuelle ekstrautgifter til beredskapsarbeid må dekkes ved omdisponeringer innenfor vedtatt budsjett, eller ved at det fremmes sak om ekstrabevilgning. Hovedinntrykket er at beredskapsarbeidet er godt ivaretatt i det sentrale og lokale planverket i fylkeskommunen. Mange av planene er svært omfattende og krever at leseren kjenner innholdet godt for at den skal kunne brukes i forbindelse med en krisehåndtering. Veilederen gir ingen anbefalinger om dette, men det er grunn til å tro at omfangsrike planer kan bli lite brukervennlige i en akuttsituasjon. Revisjonen støtter derfor revideringen av overordnet beredskapsplan, som innebærer bedre brukervennlighet. Revideringen skal gjennomføres i løpet av Dette arbeidet vil innbefatte vurdering av ev. nye risikoområder, krisekommunikasjon og overgang fra innsatsplaner til mer praktiske handlingskort for den enkelte hendelse. Ifølge veilederen bør beredskapsarbeidet forankres i organisasjonen gjennom bred involvering, både politisk og administrativt. Slik revisjonen vurderer prosessen i Rogaland fylkeskommune ligger den tett opptil rådene i veilederen. Alle skoler har ROS-analyser og beredskapsplaner. Gjennomgangen kan tyde på at ROS-analysene på skolene gjennomføres i ulikt omfang og med varierende involvering av de ansatte. Opplysningene vi har fått tyder på at skolene har vurdert sårbarhet og risiko på en rekke områder. Det er også viktig å oppnå en bred medvirkning. Berørte parter må gis anledning til å følge arbeidet, og til å bidra med innspill BEREDSKAP ROGALAND FYLKESKOMMUNE

15 Ifølge veilederen er det et mål at sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn skal inn «som en sentral del av all samfunnsplanlegging- og virksomhet.» Det anbefales derfor at beredskapstiltakene integreres i det ordinære plan- og styringssystemet, slik at sikkerhet og beredskap blir en premiss for all utvikling i lokalsamfunnet. Gjennomgangen av de fylkeskommunale planene viser at beredskap behandles ulikt. I transportplanene er tiltakene konkrete og i mange tilfeller kostnadsfestet. I økonomiplanene behandles temaet konkret i saker der det er spørsmål om tilskudd til drift eller investeringer. Planene gir likevel ikke inntrykk av at sikkerhet og beredskap er en viktig premiss. Revisjonen vil likevel understreke at fylkeskommunen ikke har beredskapsplikt. Rogaland fylkeskommune må selv ta stilling til om, eller hvordan beredskap skal være en viktig premiss i planverket, slik DSB legger opp til. Gjennomgangen av beredskapsplanene viser at alle unntatt fem har dato for oppdatering. Vi kan derfor ikke med sikkerhet fastslå at planene er oppdatert i henhold til kravet. Skolene bør notere dato for siste oppdatering på planene, slik at de lettere kan holde oversikt over disse. I Overordnet beredskapsplan står det at beredskapsarbeidet i Rogaland fylkeskommune bygger på tre hovedprinsipp: 1. Ansvarsprinsippet. Den enheten som har ansvaret for en oppgave, har også ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og for å sette i verk tiltak ved en krisehendelse. 2. Likhetsprinsippet. Det skal være størst mulig likhet mellom organiseringen i fred, beredskap, krise og krig. 3. Nærhetsprinsippet. Beredskap og kriser skal håndteres på lavest mulig nivå. I den overordnete beredskapsplanen finner man også en beskrivelse av ansvarsfordeling og fullmakter i forbindelse med krisesituasjoner 11. Det er linjeledelsen som har ansvar for beredskapshåndteringen, og fylkeskommunen har to beredskapsnivåer, overordnet og lokalt nivå. Overordnet nivå består av dvs. fylkesrådmannen, assisterende fylkesrådmann og fylkesrådmannens ledergruppe. Lokalt nivå er videregående skoler og sentraladministrasjon. Fylkesrådmannen er beredskapsansvarlig, mens assisterende fylkesrådmann er beredskapsleder for overordnet nivå. Vedkommende skal lede og koordinere håndteringen av en krisesituasjon og sørge for at organisasjonen kommer tilbake til normal drift så fort som mulig. Fylkesrådmannens beredskapsgruppe er beredskapsstab. Operativ leder er den fylkesdirektør eller avdelingsleder som har ansvar for området som er rammet av hendelsen. På lokalt nivå, for eksempel på skolene, er rektor beredskapsansvarlig, mens beredskapsleder er rektor eller en per- 11 Punkt 6.4, side 30 BEREDSKAP ROGALAND FYLKESKOMMUNE

16 son utnevnt av rektor. Blir det satt krisestab i fylkeskommunen rapporterer skolene til operativ leder. Ved hendelser på de videregående skolene tilbyr fylkesrådmannen som nevnt støtte til krisekommunikasjon 12, IKT-støtte og bistand til personal- og pårørendehåndtering 13. Dersom hendelser på skolenivå utløser høynet beredskap involveres den overordnete beredskapsledelsen. Ifølge Overordnet beredskapsplan er dette situasjoner: 1. der beredskapsleder på lokalt nivå ber fylkesrådmannen overta 2. der fylkesrådmannen vurderer det som nødvendig at den overordnete beredskapsplanen tas i bruk 3. der Fylkesmannen ber fylkeskommunene iverksette beredskap Selv om overordnet beredskapsnivå overtar, vil den lokale beredskapsledelsen ha ansvar for å følge opp egne ansatte og elever 14. I en spørreundersøkelse til skolene spurte vi om fordelingen av oppgaver mellom sentraladministrasjonen og skolen er klar, dersom det skulle oppstå en beredskapssituasjon 15. Tabell 2 - Ved en eventuell beredskapssituasjon: er arbeidsfordelingen mellom skolen og sentraladministrasjonen er klar? Kilde: Rogaland Revisjon. N=27. Klar arbeidsfordeling Uklar arbeidsfordeling Ikke svart på spørsmålet Som det framgår av tabellen mener majoriteten av de som har svart at arbeidsdelingen er klar. Fem skoler mener at arbeidsdelingen uklar i en eventuell beredskapssituasjon. Dette er Sola, Skeisvang, Stavanger katedralskole, Strand og Vågen vgs. Tilbakemeldingene tyder på at uklarhetene dreier seg om tidspunkt for når sentraladministrasjonen skal overta kriseledelsen, hvilke ressurser sentraladministrasjonen tilbyr ved en krise, hvem som tar ansvar for mediehåndteringen og arbeidsfordelingen mellom skole og politi Punkt 3.1, side 9 13 Punkt 6.3, side Punkt 6.3. side Spørsmålet lød: 16 De som mener ansvarsdelingen er uklar er BEREDSKAP ROGALAND FYLKESKOMMUNE

17 I Kolumbus beredskapsplanen står det at kommunikasjonssjef eller dennes stedfortreder alltid skal informere fylkeskommunen ved rådmann og fylkeskommunikasjonssjef ved alvorlige ulykker og hendelser i forbindelse med kollektivtrafikken. I veilederen understrekes det at ansvarsfordelingen i beredskapsarbeidet må være klar. Derfor er det positivt at rektorene ved de fleste skolene mener at det er en klar oppgavefordeling mellom skoler og sentraladministrasjonen i en beredskapssituasjon. Enkelte skoler gir imidlertid uttrykk for at de opplever ansvarsdelingen som uklar. Etter vår mening bør sentraladministrasjonen gå i dialog med disse skolene, slik at arbeidsdelingen blir tydeliggjort. I spørreundersøkelsen opplyser 25 av 27 skoler at de har systemer for å varsle elevene i en akuttsituasjon. Varslingen skjer i form av anlegg for talevarsling, alarmvarsling eller utsending av felles SMS-er. To av skolene oppgir at de ikke har et fungerende varslingssystem. Mindre akutte situasjoner kan varsles via læringsplattformen, eller muntlig via kontaktlærerne. Et nytt SMS-varslingssystem skal implementeres ved alle skolene i løpet av 2013 (jf. under). SMS-varslingssystemet skal kunne sende ut forhåndsdefinerte meldinger til elever og ansatte. Varslingsmeny for SMS-meldinger er definert i tre kategorier; angrep, trussel og øvelse. Noen skoler har allerede et SMS-system, som de i første rekke bruker i kommunikasjonen mellom skole og hjem. Systemet kan også benyttes til å sende ut felles SMS-er i beredskapssituasjoner. Fylkeskommunen har ingen klare føringer for samarbeid eller hvordan samarbeidet skal foregå. I forbindelse med stortingsmelding 29 ( ) ble imidlertid samvirkeprinsippet introdusert som et nytt prinsipp for å sikre en bedre organisering av samfunnssikkerhetsarbeidet 17. Samvirkeprinsippet innebærer at myndighet, virksomhet eller etat har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering. 17 I tillegg til prinsipp om ansvar, likhet og nærhet. BEREDSKAP ROGALAND FYLKESKOMMUNE

18 Fylkeskommunen deltar på koordinerende møter i regi av fylkesberedskapsrådet hos Fylkesmannen. Fylkeskommunen er også representert på årlige samlinger som Fylkesmannen har med kommuner og nødetater. I tillegg samarbeider fylkeskommunen med politiet om utvikling av elektroniske objektplaner (en slags kart). I dette ligger det at fylkeskommunen gir en beskrivelse av skolenes bygningsmasse, alarmer, adkomstveier, innganger til bygningene, kontaktpersoner og spesielle forhold ved skolen. Politiet vil motta disse opplysningene i løpet av november Politiet og de øvrige nødetatene i stavangerområdet har øvd på skoleskyting ti ganger i 2013 på gamle Stavanger tekniske fagskole. Beredskapskoordinatoren i sentraladministrasjonen opplyser at RFK ønsker å delta som observatør. Sentraladministrasjonen har årlige samlinger for rektorer og beredskapskoordinatorer der beredskap er tema. Høsten 2013 arrangerte fylkeskommunen heldagssamling med rektorer og beredskapsansvarlige, der agenda blant annet var krisekommunikasjon, SMS-varsling og nytt konsept for skrivebordsøvelser, der scenariet var uhell på en kjemilab. Beredskapskoordinatoren i sentraladministrasjonen opplyser at et nytt varslingssystem skal implementeres ved alle skolene i løpet av Varslingen foregår på SMS og kom i stand som følge av bedre dialog med skolene. Han sier videre at sentraladministrasjonen kommer til å ha større oppmerksomhet på dialogen med skolene framover. Mange av de videregående skolene har elever som er hjemmehørende i flere kommuner. Ved flere av skolene revisjonen besøkte fikk vi opplyst at man i det daglige samarbeider direkte med kommunene og BUP, ofte gjennom den pedagogisk-psykologiske tjenesten, PP-tjenesten, uten at dette er formalisert ytterligere. Dersom det skjer noe alvorlig med elevene er det hjemkommunenes hjelpe- og/eller kriseapparat eller barneog ungdomspsykiatrisk poliklinikk, BUP, som bistår den enkelte med oppfølging. Det er positivt at fylkeskommunen samarbeider med fylkesmann og nødetater om viktige tema i beredskapsarbeidet. Et interessant eksempel på dette er kartsamarbeidet med politiet. Det er også bra å registrere at sentraladministrasjonen forsterker arbeidet med beredskap i skolene, eksempelvis gjennom SMS-varslingssystemet, som skal implementeres i løpet av året. Etter vår vurdering er fylkeskommunens samarbeid med andre i tråd med intensjonene i samvirkeprinsippet. BEREDSKAP ROGALAND FYLKESKOMMUNE

19 Den sentrale beredskapsplanen stiller krav til at det skal være årlige beredskapsøvelser, og at man hvert tredje år skal ha øvelse med markører og «faktisk ressursinnsats». Ifølge planen gjelder dette kravet for alle nivå i fylkeskommunen. Fylkeskommunen vil imidlertid gå bort fra å ha øvelser med markører og faktisk ressursinnsats, etter råd fra politiet. Realismen kan bli stor og det er fare for at slike øvelser kan fremkalle angst hos elever og ansatte. Fremover vil man derfor bare ha skrivebordsøvelser. Det bør presiseres at dette kravet kom i mai i fjor, sammen med en revidert utgave av den overordnede beredskapsplanen. I de aller fleste av skolenes beredskapsplaner står det også at det skal avholdes årlige øvelser 18. Beredskapskoordinatoren i sentraladministrasjonen opplyser at man planlegger en større revisjon av overordnet beredskapsplan og at punktet om «faktisk ressursinnsats» vil bli endret, fordi politiet ikke ønsker at det utføres fullskalaøvelser med markører og ressursinnsats fra nødetatene når det gjelder skoleskyting 19. Nødetatene øver imidlertid på dette i egnede lokaler uten ansatte og elever til stede. Beredskapskoordinatoren opplyser at det våren 2013 ble avholdt en skrivebordsøvelse på overordnet nivå i samarbeid med et innleid firma. Scenariet var skoleskyting ved en av de videregående skolene og representanter fra skolen deltok også i øvelsen. Det innleide firmaet bidro i evalueringen av øvelsen, og vi får opplyst at evalueringen vil medføre forandringer i beredskapsplanen, både i form og innhold. I spørreundersøkelsen spurte vi som skolene om de har hatt beredskapsøvelser de tre siste årene (se Figur 1). 18 De aller fleste planene er fra 2012 og Bakgrunnen for dette er todelt: Man ønsker ikke å risikere å sette noen på denne type tanker. Det andre er at denne type øvelser kan være så realistiske at elevene kan få problemer i etterkant. BEREDSKAP ROGALAND FYLKESKOMMUNE

20 Figur 1 Har skolen holdt beredskapsøvelser (ikke brannøvelser) de siste tre årene? Kilde: Rogaland Revisjon. N= Ikke hatt beredskapsøvelse i løpet av siste tre år 8 Hatt beredskapsøvelse i løpet av siste tre år Færre enn 1/3 av skolene har hatt beredskapsøvelser de siste tre årene. Tre av fire av de som ikke har hatt slik øvelse har i egen beredskapsplan skrevet at de skal ha årlige øvelser. De åtte skolene som har hatt beredskapsøvelser er Bergeland, Bryne, Godalen, Haugaland, Kopervik, St. Olav, Strand og Vågen vgs. Av disse er det flere som har leid inn firma til å bistå med planlegging, gjennomføring og evaluering. Assisterende fylkesrådmann opplyser at Rogaland fylkeskommune vil rette større oppmerksomhet mot beredskapsområdet i internkontrollen, blant annet i forbindelse med skolebesøkene. Han sier at fylkeskommunen ikke har vært flink nok til å følge opp dette tidligere. Kolumbus har årlige øvelser med sine operatørselskap. De siste tre årene har Kolumbus hatt tre større øvelser, to på buss og én på båt. Ifølge fylkeskommunens beredskapsplan skal det være årlige beredskapsøvelser. Dette gjelder for alle nivå i fylkeskommunen. Gjennomgangen vår viser imidlertid at mer enn 2/3 av skolene ikke har hatt beredskapsøvelser de siste årene. Dette kan tyde på at beredskap ikke har vært et prioritert område på skolene, og at dette ikke har vært fulgt opp fra sentralt hold. Det er derfor positivt at fylkeskommunen nå vil rette en sterkere oppmerksomhet mot oppfølgingen av skolenes beredskapsarbeid. Aktuelle tema her vil kunne være øvelser, medvirkning i beredskapsarbeidet og arbeidsdeling i beredskapssituasjoner. BEREDSKAP ROGALAND FYLKESKOMMUNE

21 Fire av skolene som ikke har øvd de tre siste årene, opplever også at ansvarsdelingen mellom skolen og sentraladministrasjonen er uklar i en beredskapssituasjon. Dette er forhold som er med på å svekke disse skolenes forutsetninger for å håndtere en eventuell krisesituasjon, noe som bør følges opp av fylkesrådmannen. I spørreundersøkelsen til rektorene har vi spurt om hva som vil være det viktigste enkelttiltaket for å styrke beredskapen ved skolen. 16 av rektorene oppgir øvelser som det viktigste enkelttiltaket. 11 av disse har ikke selv hatt øvelser de siste tre årene. Fire av rektorene svarer at bedre varslingssystem er viktigst, mens tre svarer at bevissthet om beredskap og beredskapsplanen vil være det viktigste enkelttiltaket for å styrke beredskapen. Vi har også bedt skolene fortelle om de savner støtte fra sentraladministrasjonen og i så fall hvilken støtte de ønsker. I svarene kommer det fram at 1/3 av de som har svart ikke savner støtte fra sentraladministrasjonen, to skoler ønsker hjelp til beredskapsplanarbeid, fem skoler savner støtte til øvelser, fire til andre ting. Tabell 3 Savner skolen noen former for støtte fra sentraladministrasjonen? Kilde: Rogaland Revisjon. N=27. Nei Ønsker støtte til planarbeid Ønsker støtte til øvelser Ikke svart Ønsker støtte til andre ting Vi får opplyst at man planlegger å lære opp ti personer internt i fylkeskommunen som skal kunne bistå skoler og resten av fylkeskommunen med å gjennomføre og evaluere øvelser, og bistå i forbindelse med utarbeidelse planverk 20. Man ser for seg at hoveddelen av disse er ansatte ved skolene (syv), mens resten er fra sentraladministrasjonen. Vi får også opplyst at det fremover skal utarbeides handlingskort, som er spesifikke for håndtering av enkelthendelser. Gjennom spørreundersøkelsen får vi vite at samtlige av skolene som har hatt beredskapsøvelse har evaluert øvelsen. Ved flere av disse skolene har evalueringen resultert i at beredskapsplanen er justert og prosedyrene endret: Etter en skrivebordsøvelse der også sentraladministrasjonen deltok får vi opplyst at overordnet beredskapsplan skal forenkles og gjøres enklere å bruke i en krisesituasjon. Ved en av skolene vi besøkte fikk 20 jf. intervju med beredskapskoordinator. BEREDSKAP ROGALAND FYLKESKOMMUNE

22 vi opplyst at man nå har navnelister ikke bare for hvem som deltar på turene, men også i hvilken buss den enkelte befinner seg. Ved flere av skolene vi besøkte fikk vi opplyst at kravene til beredskapsøvelser er en utfordring både økonomisk og i bruk av tid. Flere av skolene opplyser også at de ønsker å få klare råd om hvordan de skal forholde seg ved en eventuell skoleskyting. Ifølge beredskapskoordinatoren i sentraladministrasjonen ønsker ikke politiet å gi entydige råd om dette. I enkelte situasjoner er det bedre å forskanse seg inne på skolen enn å evakuere, men dette må vurderes konkret i den enkelte situasjonen. BEREDSKAP ROGALAND FYLKESKOMMUNE

23 I kommunelovens 77.4 pålegges kontrollutvalgene i fylkeskommunene og kommunene å påse at det gjennomføres forvaltningsrevisjon. Forvaltningsrevisjon innebærer systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Lovens bestemmelser er nærmere utdypet i revisjonsforskriftens kapittel 3 og kontrollutvalgsforskriftens kapittel 5. Revisjon i norsk offentlig sektor omfatter både regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon, i motsetning til i privat sektor hvor kun regnskapsrevisjon (finansiell-) er obligatorisk. Rogaland Revisjon IKS utfører forvaltningsrevisjon på oppdrag fra kontrollutvalget i kommunen. Arbeidet er gjennomført i henhold til NKRF sin standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Les mer på Denne rapporten er utarbeidet av forvaltningsrevisor Torbjørn Berglann, Trøndelag forskning og utvikling i samråd med senior forvaltningsrevisor Svein Kvalvåg. Rapporten er også gjennomgått av fagansvarlig for forvaltningsrevisjon, Bernt Mæland, og revisjonsdirektør Cicel T. Aarrestad. BEREDSKAP ROGALAND FYLKESKOMMUNE

24 Revisjonskriteriene er krav eller forventninger som revisjonen bruker for å vurdere funnene i undersøkelsene. Revisjonskriteriene skal være begrunnet i, eller utledet av, autoritative kilder innenfor det reviderte området, f.eks. lovverk og politiske vedtak. I dette prosjektet er følgende kriterier anvendt: Rogaland fylkeskommune (2012): Overordnet beredskapsplan «Øvelser er nødvendig for å kunne håndtere fylkeskommunens beredskap på en god og effektiv måte. Det finnes ulike øvingsformer, f.eks. o enkle varslingsøvelser o skrivebords-/simulerings-/spilløvelse o være observatør når andre har øvelse o større øvelser med markører og faktisk ressursinnsats Det skal øves minimum en gang pr. år. Hvert 3.år skal øvelsen være med markører og faktisk ressursinnsats. Etter alle øvelser skal det være en evaluering og behovet for endringer i planverket skal vurderes. Krav til øvelser gjelder for alle nivå.» Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap: (2001): Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i kommunene- en veileder fra direktorat for sivilt beredskap: «Det er avgjørende at ledelsen i kommunen engasjerer seg i sikkerhets- og beredskapsarbeidet, også etter at det er bestemt hvilke tiltak som skal gjennomføres. Det er også viktig å oppnå en bred medvirkning. Berørte parter må gis anledning til å følge arbeidet, og til å bidra med innspill. Bruk tid på å informere om sikkerhets- og beredskapsarbeidet. Ved å øke den enkeltes kunnskap om ansvaret for sikkerhet og beredskap, økes også motivasjonen for å gjøre en innsats. Pass derfor på at ikke en person blir sittende alene med hele jobben, men trekk de ulike sektorene med i prosessen. Det er fagmiljøene som har de beste forutsetningene for å utarbeide gode og praktiske løsninger. Beredskapsplanleggingen må derfor bli en del av den enkelte fagsektors arbeidsoppgaver.» Side 7. «Kommunen må gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for å finne ut hvilke risiki eller faremomenter som finnes, og hvor sårbar kommunen er for svikt i samfunnsviktige funksjoner. ROSanalysen vil gi en statusbeskrivelse, og fungere som en planforutsetning for videre planlegging. Direktoratet for sivilt beredskap har gitt ut «Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser» som gir nærmere råd om hvordan analysen kan gjennomføres. Det er viktig at ROS-analysen ikke fungerer som et isolert tiltak, men blir integrert i både det øvrige beredskapsarbeidet og kommunens generelle planarbeid. Den må derfor fokusere på konkrete geografiske områder og/eller konkrete virksomhetsområder slik at den kan være grunnlag for videre planlegging (bl.a. arealplanlegging og budsjettarbeid).» Side 10. Et systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid må medføre en formell avklaring av oppgave- og myndighetsfordeling. Sikkerhets- og beredskapsarbeidet i Norge bygger på ansvarsprinsippet. Dvs. at sektoransvarlig også har ansvaret for nødvendig sikkerhets- og beredskapsplanlegging. Side 13. Stortingsmelding 29 ( ): Samvirkeprinsippet stiller krav til at myndighet, virksomhet eller etat har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering. Side 39 Prosjektet er i hovedsak innrettet mot de videregående skolene. Fylkeskommunens øvrige virksomhet er omtalt der det er nødvendig for å gi et helhetsbilde av beredskapsarbeidet. Rapporten bygger på intervju med beredskapskoordinator i sentraladministrasjonen, rektor/beredskapsansvarlig ved Bergeland vgs., skole, Randaberg vgs., St. Olav vgs, Stavanger katedralskole BEREDSKAP ROGALAND FYLKESKOMMUNE

25 og Sola vgs., telefonintervju med assisterende fylkesrådmann og rådgiver i samferdselsavdelingen og e- postintervju med fylkestannlegen og Kolumbus. Alle intervjuene er verifisert av intervjuobjektet. Vi har også gjennomført en elektronisk spørreundersøkelse til samtlige rektorer ved de 27 ordinære videregående skolene. Denne fikk 100 % oppslutning. I undersøkelsen brukes begrepet beredskapssituasjon. Med dette menes en situasjon eller hendelse som utløser beredskapen, og i spørreundersøkelsen ble dette definert slik: Med beredskapssituasjon menes for eksempel en reiseulykke der skolens elever og lærere er involvert, skoleskyting eller andre terrorlignende situasjoner. Økonomiplanene for 2011 og 2013 er raskt gjennomgått og deretter gjennomsøkt for ordene «beredskap», «sikkerhet», «sårbarhet» og «risiko». Økonomiplan for 2012 er gjennomgått manuelt fordi den ikke finnes i søkbart format. Nedenstående planer er gjennomgått på samme måte som økonomiplanene: - Regionalplan for landbruk i Rogaland. Strategi: 50.2 Auke samfunnsberedskapen med omsyn til dyre- og plantesjukdomar og leggje til rette for å sikre nok mat og trygg mat. Tiltak: Vurdere kva som kan gjerast for at ulike tiltak og tekniske løysingar for betre smittehygiene skal vere økonomisk mogleg for alle bønder Ansvarleg: Fylkeskommunen og Fylkesmannen - Vannforvaltningsplan for Rogaland. Planprogram for vannforvaltningen, som blant annet angår samfunnssikkerhet og beredskap. Ingen henvisning til overordnet beredskapsplan. - Regionalplan for areal og transport på Haugalandet (2004). Har et trafikksikkerhetsperspektiv på beredskap. - Regionalplan for energi og klima i Rogaland. Omtale av samfunnssikkerhet og beredskap i sammenheng med klimatilpasning. - Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren. Kommunene må utarbeide oversikt over lokale risiko og sårbarhetsforhold. Sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn må innarbeides i den ordinære kommuneplanleggingen. - Regionalplan for Jæren Revidering av «Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren». Trafikksikkerhet er tema i noen grad. - Fylkesdelplan for kystsonen i Rogaland. Sykdomssikkerhet (smittespredning), trafikk- og miljøsikkerhet i forbindelse med sjøtransport. Begge er omtalt i retningslinjene for planlegging i heftet. - Handlingsplan fylkesveger , høringsutkast. Forslag til handlingsprogram for fylkesveger er sendt på høring. Behov for økt beredskap i forbindelse med. klimatilpasning. Trafikksikkerhet et sentralt tema. Beløpsfestet. - Regionalplan for areal og transport i Ryfylke Trafikksikkerhet er det viktigste temaet når det gjelder sikkerhet. Planen gir også en oversikt over tiltak med kostnader. - Fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet. Trafikksikkerhet er det viktigste temaet når det gjelder sikkerhet. Planen gir også en oversikt over tiltak med kostnader. - Fylkesdelplan for areal og transport i Dalane Trafikksikkerhet er det viktigste temaet når det gjelder sikkerhet. Planen gir også en oversikt over tiltak med kostnader. - Regionalplan for transportkorridor Vest. Transportsikkerhet sentralt. Også foretatt vurdering av ikke-prissatte konsekvenser, blant annet risiko- og sårbarhetsvurderinger for å fremme vern av landskap gjennom forvaltning og planlegging. - Fylkesdelplan for E39 Kyststamvegen Boknafjordkryssingen. Det refereres til nasjonal transportplan, NTP, der det står: Sikkerhet: De største utfordringene ligger i vegsektoren, men det er også store utfordringer knyttet til økte krav til sikkerhet og terrorberedskap i luftfarten og sjøfarten. Den økende oljetransporten med skip fra Nordvest-Russland krever særskilt oppfølging. BEREDSKAP ROGALAND FYLKESKOMMUNE

26 BEREDSKAP ROGALAND FYLKESKOMMUNE

27 Regnskapsrevisjon Forvaltningsrevisjon Selskapskontroll Andre tjenester Rogaland Revisjon IKS Lagårdsveien Stavanger Tlf Faks

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging Formål Formålet med veilederen er å styrke bevisstheten om og betydningen av gode og oppdaterte beredskapsplaner

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av

Detaljer

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Loven gjelder for alle et avvik i Finnmark bør også være et avvik i Vestfold Men kommunenes størrelse forskjellig med henblikk på befolkning og virksomhet ulike

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE. Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet

VENNESLA KOMMUNE. Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet VENNESLA KOMMUNE Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet Bakgrunn Direktoratet for sivilt beredskap laget i mai 2001 en veileder om: Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid

Detaljer

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Utarbeidet av: Gunn Alice Andersen, Dato: 11.05.2016 Frode Olsen og Hans Birger Nilsen Godkjent av: Roar Aaserud Dato: 13.05.2016 Oppdatert av: Dato: Planen revideres

Detaljer

Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Veiledning i beredskapsplanlegging

Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Veiledning i beredskapsplanlegging Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner Veiledning i beredskapsplanlegging Veiledning i beredskapsplanlegging for barnehager og utdanningsinstitusjoner Veilederen er overordnet, men

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Overordnet beredskapsplan for Nordland fylkeskommune

Overordnet beredskapsplan for Nordland fylkeskommune Overordnet beredskapsplan for Nordland fylkeskommune ID Nfk.HMS.4.1.5 Versjon 1.01 Gyldig fra 05.01.2015 Forfatter Stig Olsen Verifisert Sentral beredskapsgruppe Godkjent Stig Olsen Side 1 av8 Vedtatt

Detaljer

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven 1. INNLEDNING... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Lov- og forskriftskrav... 4 2. PROSESS OG METODE... 4 2.1

Detaljer

Hovedmålene bør si noe om hvilke ambisjoner kommunen har med hensyn til nivået på:

Hovedmålene bør si noe om hvilke ambisjoner kommunen har med hensyn til nivået på: Faser i et helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i kommunen En av hovedhensiktene med forskriften om kommunal beredskapsplikt er å sikre at kommunen jobber helhetlig og systematisk

Detaljer

Fylkesmannen i Rogaland

Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Rogaland Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Sandnes kommune 12. juni 2013 Kommunens adresse: Sandnes kommune, Pb. 583, 4305 Sandnes Tidsrom for tilsynet: 2013 Kontaktperson

Detaljer

Enhetlighet og felles forståelse. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Enhetlighet og felles forståelse. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Enhetlighet og felles forståelse 1 Enhetlig og felles forståelse En av hensiktene med tilsynsbestemmelsene i kommuneloven er å skape enhetlighet i de statlige tilsynene For oss er det en utfordring å skape

Detaljer

Overordnet beredskapsplan

Overordnet beredskapsplan Fredrikstad kommune Overordnet beredskapsplan Organisasjon Godkjent av Dato Gyldig til Fredrikstad kommune Ole Petter Finess 09.12.2015 09.12.2016 INNHOLD HENVISNINGER:... 2 1 INNLEDNING... 2 1.1 Generelt...

Detaljer

Skoleskyting. Beredskap. Nettverkssamling Bryne kro & hotell 3.- 4. juni 13. Fagkoordinator Odd Erik Gabrielsen / RFK

Skoleskyting. Beredskap. Nettverkssamling Bryne kro & hotell 3.- 4. juni 13. Fagkoordinator Odd Erik Gabrielsen / RFK Beredskap Skoleskyting Nettverkssamling Bryne kro & hotell 3.- 4. juni 13 Fagkoordinator Odd Erik Gabrielsen / RFK Beredskapsarbeid i RFK litt historikk Vår 2011 overtok tidligere fylkesrådmann Liv Fredriksen

Detaljer

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF HENSIKT Å gi retningslinjer for hvordan en skal sikre drift av enhetene i Sykehusapotek Nord HF i situasjoner hvor bemanningen er for lav pga. uforutsett fravær,

Detaljer

Forsidefoto: Stock Exchng

Forsidefoto: Stock Exchng Forsidefoto: Stock Exchng Innhold... 3 Sammendrag... 4 Rådmannens kommentar... 7 Rapporten... 8 1 Innledning... 9 2 Beredskapsarbeid... 10 2.1 Bakgrunn... 10 2.2 ROS-analyse... 10 2.3 Beredskapsplan...

Detaljer

Retningslinjer for mediehåndtering

Retningslinjer for mediehåndtering Retningslinjer for mediehåndtering Vedtak i administrasjonsutvalget 11. mars 2014 Innhold 1. Innledning... 3 2. Roller og ansvar... 4 3. Håndtering av pressehenvendelser på vegne av Rogaland fylkeskommune...

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 018-2013 REGIONAL BEREDSKAPSPLAN RULLERING Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til etterretning.

Detaljer

Molde kommune Rådmannen

Molde kommune Rådmannen Molde kommune Rådmannen Arkiv: 140 Saksmappe: 2011/3012-0 Saksbehandler: Tore Witsø Dato: 27.05. 2013 Saksframlegg Kommunal planstrategi 2013-2016 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 65/13 Plan- og utviklingsutvalget

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport av 13.05.15 fra Fylkesmannens

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Beredskap i Osloskolen

Beredskap i Osloskolen Beredskap i Osloskolen 14. februar 2013 Olav Nesheim Beredskap i Osloskolen s organisasjon Beredskapsorganisering - krav til planverk - krav til varsling Beredskapsøvelser Internkontroll (HMS) CIM -krisehåndteringsverktøy

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF Nasjonalt topplederprogram Anne Hilde Bjøntegård Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet De siste års hendelser nasjonalt

Detaljer

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene RAPPORT Kommuneundersøkelsen 2016 Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2016 ISBN: Grafisk produksjon: 978-82-7768-380-5

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Rapport etter tilsyn. Kommunal beredskapsplikt

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Rapport etter tilsyn. Kommunal beredskapsplikt Fylkesmannen i Møre og Romsdal Rapport etter tilsyn Kommunal beredskapsplikt Eide kommune Tilsynsdato: 12.11.2013 Rapportdato: 14.02.2014 Innhold 1 BAKGRUNN OG GJENNOMFØRING... 3 1.1 FORMÅL OG HJEMMELSGRUNNLAG...

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Kongelig resolusjon 03.11.2000 Justisdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Hanne

Detaljer

HORTEN KOMMUNE. Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015

HORTEN KOMMUNE. Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015 HORTEN KOMMUNE Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015 Generell beredskapsplan for Horten kommune angir hovedprinsippene for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kommunen. Videre gis det

Detaljer

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho?

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? E E Dom: P5004980 (151765-3) n' ANALYSE El. VVVV ÅTT ~ HELHETLIGE ROS» Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? ~ '6 Mouélt Helhetlig ROS-analyse

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

13TC. Oversendelse av endelig rapport tilsyn med kommunal beredskapsplikt Alstahaug kommune

13TC. Oversendelse av endelig rapport tilsyn med kommunal beredskapsplikt Alstahaug kommune STIS 131 Fylkesmannen i ;4 NORDLAND Alstahaug kommune Rådhuset 8805 Sandnessjøen 31)(6)- 2 ),23,2b/i5 13TC Saksb.: SUje Johnsen e-post:fmnosjo@fylkesmannen.no Tlf: 75531685/41797641 Vår dato:25.11.13 Sak:2013/4982

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 SAK NR 020-2012 ORIENTERINGSSAK - REGIONAL BEREDSKAPSPLAN Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til

Detaljer

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene RAPPORT Kommuneundersøkelsen 2015 Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2015 ISBN: 978-82-7768-361-4 Grafisk

Detaljer

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Risk Management Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS 26.11.2015 Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis Foredrag 9. september Plans are nothing; planning is everything Dwight D. Eisenhower Beredskapsprinsippene Ansvar Den som har det daglige har også ansvaret

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15 Oppfølgingsplan 2015-2015- FylkesROS Nordland Høringsutkast Sist oppdatert: 01.06.15 Behandling Dato Utkast diskutert i fylkesberedskapsrådet 19.05.15 Revidert utkast sendt på høring, frist 15.09.15 Handlingsplanen

Detaljer

Alvorlege hendingar i barnehagar og utdanningsinstitusjonar. Rettleiar i beredskapsplanlegging

Alvorlege hendingar i barnehagar og utdanningsinstitusjonar. Rettleiar i beredskapsplanlegging Alvorlege hendingar i barnehagar og utdanningsinstitusjonar Rettleiar i beredskapsplanlegging Rettleiar i beredskapsplanlegging for barnehagar og utdanningsinstitusjonar Rettleiaren er overordna, men

Detaljer

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå

Detaljer

Beredskap rammeverket

Beredskap rammeverket Beredskap rammeverket Kravene til ROS-analyser og nødvendige beredskapsforberedelser i kommunale vannverk, er nedfelt i forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. hjemlet i Lov

Detaljer

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt RVR-samling i Bergen 18.05.2011 Hans Kr. Madsen Avdelingsleder DSB 1 430 kommuner 340 milliarder kroner 1/3 av statsbudsjettet 66.600 kr. pr. innbygger 12.000 lokalpolitikere

Detaljer

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. Dag Auby Hagen Fylkesberedskapssjef Telefon: 370 17522 og

Detaljer

Forvaltningsrevisjon Tønsberg kommune Kommunalt beredskapsarbeid

Forvaltningsrevisjon Tønsberg kommune Kommunalt beredskapsarbeid Forvaltningsrevisjon Tønsberg kommune Kommunalt beredskapsarbeid November 2013 Sammendrag På oppdrag fra kontrollutvalget i Tønsberg kommune har Deloitte gjennomført en forvaltningsrevisjon av beredskapsarbeidet

Detaljer

Kommunebilde 2012 beredskap for fjellskred ved Nordnes Lyngen kommune. Et grunnlag for dialog mellom Lyngen kommune og Fylkesmannen i Troms

Kommunebilde 2012 beredskap for fjellskred ved Nordnes Lyngen kommune. Et grunnlag for dialog mellom Lyngen kommune og Fylkesmannen i Troms Kommunebilde 2012 beredskap for fjellskred ved Nordnes Lyngen kommune Et grunnlag for dialog mellom Lyngen kommune og Fylkesmannen i Troms Sist oppdatert: 22. november 2012 Innhold 1 Innledning... 3 2

Detaljer

Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen til beredskapsseminar

Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen til beredskapsseminar Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen

Detaljer

Beredskapsarbeid i Troms fylkeskommune

Beredskapsarbeid i Troms fylkeskommune Beredskapsarbeid i Troms fylkeskommune Beredskapsarbeidet i de videregående skolene i TFK Alle skolene utarbeidet lokale beredskapsplaner etter skoleskyting i Finland i 2009 Krav fra skoleeier om årlige

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap

Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap Kommunene i Vestfold, Stavern 20. november 2013 1 ROS - nøkkelen til godt samfunnssikkerhetsarbeid? God risikobevissthet

Detaljer

EVALUERING AV ARBEIDET MED UFRIVILLIG DELTID I ROGALAND FYLKESKOMMUNE

EVALUERING AV ARBEIDET MED UFRIVILLIG DELTID I ROGALAND FYLKESKOMMUNE Saksutredning: EVALUERING AV ARBEIDET MED UFRIVILLIG DELTID I ROGALAND FYLKESKOMMUNE Trykte vedlegg: Skjematisk oversikt over tilbakemelding fra skolene Utrykte vedlegg: 1. Bakgrunn: I administrasjonsutvalgets

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR EVAKUERING I ULLENSAKER KOMMUNE

BEREDSKAPSPLAN FOR EVAKUERING I ULLENSAKER KOMMUNE BEREDSKAPSPLAN FOR EVAKUERING I ULLENSAKER KOMMUNE Dette dokumentet er gjort tilgjengelig via kommunens intranettløsning. Dette omfatter IKKE vedleggene. Vedleggene er unntatt offentlighet etter Offentlighetslovens

Detaljer

Beredskap i Jernbaneverket

Beredskap i Jernbaneverket Retningslinje Godkjent av: Hiis-Hauge, Rannveig Side: 1 av 8 1. HENSIKT OG OMFANG 1.1. Hva vi mener med «beredskap» Jernbaneverket har ulike typer beredskap, beskrevet nedenfor: Beredskap Referanse Forskriften

Detaljer

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF.

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 Formatert: Bredde: 8.5", Høyde: 11" Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunele helse- og omsorgstjenester av

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

Overordnet beredskapsplan

Overordnet beredskapsplan Fredrikstad kommune Overordnet beredskapsplan Krisestab Kriseleder Rådmann Beredskapsleder Kommuneoverlege K-1 - Personell K-2 - Situasjon K-3 - Operasjon K-4 - Logistikk K-5 - Informasjon og kommunikasjon

Detaljer

Kommuneoverlegene, 5. juni 2014

Kommuneoverlegene, 5. juni 2014 Kommuneoverlegene, 5. juni 2014 Agenda Del I - Beredskap Oversikt over risiko Samordne ved hendelser Veiledning og tilsyn Øvelser Innsigelser iht PBL Del II Vergemål Grunnlag Erfaringer Del I - Beredskap

Detaljer

1. Forord. Dersom noen oppdager feil eller mangler i planen, ber vi om tilbakemelding slik at vi kan rette det opp snarest mulig.

1. Forord. Dersom noen oppdager feil eller mangler i planen, ber vi om tilbakemelding slik at vi kan rette det opp snarest mulig. 1. Forord Oppland fylkeskommune er en stor og sammensatt organisasjon med virksomhet i alle deler av fylket. I løpet av de senere årene har vi flere ganger opplevd alvorlige situasjoner og kriser som i

Detaljer

Rapport. Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse

Rapport. Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse Rapport Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse 1 Innhold Forord......................................................... 3 HVORFOR LAGE EN KRISEPLAN?................................ 4 Hva

Detaljer

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE INNHOLD 0. Plan fastsatt av/dato 1. Mål og definisjoner 2. Ledelse, ansvar og roller, delegasjon 3. Situasjoner, varsling 4. Informasjon, dokumentasjon 5.

Detaljer

Styret ved Vestre Viken HF 073/2012 29.10.12

Styret ved Vestre Viken HF 073/2012 29.10.12 Dato Saksbehandler 21.10.12 Martin F. Olsen Saksfremlegg Direkte telefon Vår referanse Arkivkode Beredskap og beredskapsarbeid i Vestre Viken HF Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken HF 073/2012 29.10.12

Detaljer

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING DP2 Mål Å identifisere de overordnede strategiske områdene innen beredskap og krisehåndtering som etatene før, under og etter hendelser bør samarbeide

Detaljer

Den kommunale beredskapenfungerer

Den kommunale beredskapenfungerer Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Den kommunale beredskapenfungerer den? Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar Fylkesmannen skal Beredskapsinstruksen samordne samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket

Detaljer

«Føre var» Risiko og beredskap

«Føre var» Risiko og beredskap «Føre var» Risiko og beredskap 25. august 2015 Seniorrådgiver Randi Moskvil Letmolie «Føre var» for hva? KRISE Hva er en krise/ uønsket hendelse? En situasjon som kan komme til å true liv, helse, miljø,

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Beredskapsprosjektet. Status og veien videre

-Ein tydeleg medspelar. Beredskapsprosjektet. Status og veien videre -Ein tydeleg medspelar Beredskapsprosjektet Status og veien videre Prosessen Regelverk med betydning for risikoanalyser og beredskapsløsninger Arbeidsmiljøloven Forskrift om systematisk arbeid med helse,

Detaljer

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Beredskapsdagen 2014 Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Vi spurte våre 1000 medlemmer gjennom en Quest Back 94 responderte Hva svarte de? Er næringslivet opptatt av god beredskap? Har næringslivet

Detaljer

Forsidefoto: Stock Exchng

Forsidefoto: Stock Exchng Forsidefoto: Stock Exchng Innhold... 3 Sammendrag... 4 Rådmannens kommentar... 10 Rapporten... 11 1.1 Innledning... 12 1.1.1 Formål og problemstillinger... 12 1.1.2 Revisjonskriterier og metode... 12 1.2

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Forvaltning for samfunnssikkerhet

Forvaltning for samfunnssikkerhet Forvaltning for samfunnssikkerhet NVE 7. desember 2011 Peter Lango Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap Universitetet i Bergen Organisering for samfunnssikkerhet Tema: Samfunnssikkerhet

Detaljer

Beredskap i Statens vegvesen. Hva er samfunnssikkerhet og beredskap? 1. Hva er samfunnssikkerhet og beredskap? 1 (2) Arne Gussiås, Region midt

Beredskap i Statens vegvesen. Hva er samfunnssikkerhet og beredskap? 1. Hva er samfunnssikkerhet og beredskap? 1 (2) Arne Gussiås, Region midt Beredskap i Statens vegvesen Arne Gussiås, Region midt Hva er samfunnssikkerhet og beredskap? 1 Samfunnssikkerhet kan beskrives som den evne samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner

Detaljer

Kriseledelse ved skolene i Hemne kommune.

Kriseledelse ved skolene i Hemne kommune. 13/159-38 X20 Kriseledelse ved skolene i Hemne kommune. Vedlegg til «Plan for kommunal kriseledelse». - 1 1. INNLEDNING. Denne planen skisserer det overordnede ansvaret for ledelse, organisering, oppgaver

Detaljer

Beredskapsseminar 2012 NTNU og Safetec. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD

Beredskapsseminar 2012 NTNU og Safetec. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Beredskapsseminar 2012 NTNU og Safetec Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Agenda Det legale grunnlaget Systematisk tilnærming ROS-analyse og oppfølging Komm. og info. Samhandling Handlingsevne

Detaljer

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan Ark.: M10 Lnr.: 7183/09 Arkivsaksnr.: 09/1226-1 Saksbehandler: Rolf Solberg BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNINGEN I GAUSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljer

TEMAER: FORVALTNINGSREVISJON (FR) ET OVERBLIKK SELSKAPSKONTROLL (SK) ET OVERBLIKK

TEMAER: FORVALTNINGSREVISJON (FR) ET OVERBLIKK SELSKAPSKONTROLL (SK) ET OVERBLIKK TEMAER: FORVALTNINGSREVISJON (FR) ET OVERBLIKK SELSKAPSKONTROLL (SK) ET OVERBLIKK DISPOSISJON OVER EMNENE 1) FØR 1993: INGEN REGLER OM FR OG SK 2) ETTER 1993: REVISJONEN SKAL UTFØRE FR, JFR. KOML 60 NR.

Detaljer

Rammeplan - beredskap

Rammeplan - beredskap 1 PLANVERKETS FORMÅL... 2 1.1 INNLEDNING... 2 1.2 GRUNNLAG... 2 1.2.1 Fire hovedprinsipper... 2 1.3 DEFINISJONER... 3 1.3.1 Beredskapsnivå... 3 1.4 UTLEVERING AV TAUSHETSBELAGTE OPPLYSNINGER TIL POLITIET

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Plan for helsemessig og sosial beredskap Plan for helsemessig og sosial beredskap NORSAM 05.09.2012 Øyvind Haarr, Rådgiver beredskap Kriser En krise er en hendelse som har et potensial til å true viktige verdier og svekke en virksomhets evne

Detaljer

Sikkerhets- og beredskapsplan Utgave 1 23.juni 2015. Generalforsamling Norsk Luthersk Misjonssamband Randaberg 7. - 12.juli 2015

Sikkerhets- og beredskapsplan Utgave 1 23.juni 2015. Generalforsamling Norsk Luthersk Misjonssamband Randaberg 7. - 12.juli 2015 Sikkerhets- og beredskapsplan Utgave 1 23.juni 2015 Generalforsamling Norsk Luthersk Misjonssamband Randaberg 7. - 12.juli 2015 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning...side 2 2. Varsling...side 3 3. Arrangementsansvarlig...side

Detaljer

Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser

Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser Johan Løberg Tofte beredskapssjef, Fylkesmannen i Oslo og Akershus jlt@fmoa.no Bakgrunnsdokumenter Muligheter og begrensninger Bakgrunnsdokumenter

Detaljer

Haugesund. Samfunnssikkerhet og beredskap. Best i vest? Hilde S Hauge, Beredskapskoordinator.

Haugesund. Samfunnssikkerhet og beredskap. Best i vest? Hilde S Hauge, Beredskapskoordinator. Haugesund Samfunnssikkerhet og beredskap Best i vest? Hilde S Hauge, Beredskapskoordinator. 1 HAUGESUND KOMMUNE Fra historisk tid kalt Kongevegen gjennom Karmsundet 1839 bodde kun 12 familier ved sundet.

Detaljer

Rammeplan - Sykehuset Telemark HF

Rammeplan - Sykehuset Telemark HF ID: 736 Versjonsnr. 003 Rammeplan STHF Beredskapsplaner Gyldighetsområde: STHF Utarbeidet: Beredskapsleder 28.10.2013 Emne: Rammeplan STHF Beredskapsplaner Verifisert av / fagansvarlig: Adm. direktør /

Detaljer

Merknader til foreslått revidering av Energilovsforskriften av 7. desember 1990 nr. 959 (ref. nr. 201203949)

Merknader til foreslått revidering av Energilovsforskriften av 7. desember 1990 nr. 959 (ref. nr. 201203949) Merknader til foreslått revidering av Energilovsforskriften av 7. desember 1990 nr. 959 (ref. nr. 201203949) Generelt NVE foreslår å endre gjeldende Energilovsforskrifts 3-5 Vilkår for konsesjon på elektriske

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014

Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014 Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014 Program 09.00 09.10 Velkommen v/fylkesmann Anne Enger 09.10 09.50 Fylkes-ROS Østfold og aktuelle hendelser og aktiviteter v/fylkesberedskapssjef Espen

Detaljer

VEDLEGG 23. Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg 2015-2016

VEDLEGG 23. Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg 2015-2016 VEDLEGG 23 Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg 2015-2016 Gjeldende utgave Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg foreligger i elektronisk utgave i TQM systemet under: Fellesområde

Detaljer

SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN. Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap Lillehammer kommune. www.fylkesmannen.

SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN. Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap Lillehammer kommune. www.fylkesmannen. SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap Lillehammer kommune www.fylkesmannen.no/oppland Dato for tilsyn: 16. april 2012 Tilsynsgruppe: rådgiver Berit Myhren

Detaljer

Beredskapsseminar NVE 27-28 mai 2009. Anne-Gro Fiveland Felles beredskapskoordinator IFER Mail: agf@skl.as Tlf. 97 55 61 52

Beredskapsseminar NVE 27-28 mai 2009. Anne-Gro Fiveland Felles beredskapskoordinator IFER Mail: agf@skl.as Tlf. 97 55 61 52 1 Beredskapsseminar NVE 27-28 mai 2009 Anne-Gro Fiveland Felles beredskapskoordinator IFER Mail: agf@skl.as Tlf. 97 55 61 52 IFER Hva er IFER? InteresseFellesskapet for Energiverkene i Regionen. IFER er

Detaljer

Sentral beredskapsplan ved menneskelige og materielle kriser

Sentral beredskapsplan ved menneskelige og materielle kriser Nordland fylkeskommune Sentral beredskapsplan ved menneskelige og materielle kriser Mai 2011 Ulykke Samlebetegnelse for plutselig, uventet hendelse, uhell, hvor det oppstår personskade. Krise "En uønsket

Detaljer

Hvordan bruke øvelser til læring og oppfølging?

Hvordan bruke øvelser til læring og oppfølging? Hvordan bruke øvelser til læring og oppfølging? Fylkesberedskapsrådet i Rogaland 25. oktober 2013 Olav Østebø Ass. Ambulansesjef Beredskapskoordinator Helse Stavanger HF. Rogaland politidistrikt Øvingsutvalget

Detaljer

Sikkerhet og beredskap

Sikkerhet og beredskap FRA UNIVERSITETSDIREKTØREN FREMLEGGSNOTAT Møtesaksnr.: Møtedato: 5.2..2013 Notatdato.: 16.12.2012 Arkivsaksnr Saksbehandler: Per E Syvertsen TIL UNIVERSITETS STYRET Sikkerhet og beredskap Formål og bakgrunn

Detaljer

Øvelser-hvorfor og hvordan? Nasjonalt beredskapsseminar for universitets - og høgskolesektoren, 13.november 2014 UiS Erlend Hagenes

Øvelser-hvorfor og hvordan? Nasjonalt beredskapsseminar for universitets - og høgskolesektoren, 13.november 2014 UiS Erlend Hagenes Øvelser-hvorfor og hvordan? Nasjonalt beredskapsseminar for universitets - og høgskolesektoren, 13.november 2014 UiS Erlend Hagenes -bakgrunn: beredskapserfaring fra frivillige organisasjoner, nødetat,

Detaljer

Systematisk beredskapsarbeid som grunnlag for (god og varig) læring

Systematisk beredskapsarbeid som grunnlag for (god og varig) læring Systematisk beredskapsarbeid som grunnlag for (god og varig) læring Morten Sommer Seminarum: Att lära av räddningsinsatser från teori till praktik Karlstad (Dömle), 9. september 2014 Hva jeg skal snakke

Detaljer

Overordnet IT beredskapsplan

Overordnet IT beredskapsplan Overordnet IT beredskapsplan Side 1 av 7 Overordnet IT beredskapsplan NB! Innholdet i denne malen må tilpasses til egen virksomhet. Det kan medføre utfylling av ytterligere informasjon og/eller sletting

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - HØYLANDET KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Sannsynlighet Konsekvenser Bortfall av kommunikasjon Trygghetsalarmer Nødnett, mobiltelefoner hvor lenge fungerer de? Radio / TV Transport Mangel på nødstrøm

Detaljer

UTFORDRINGER INTERNKONTROLL INTERNKONTROLL SOM SVAR KONTROLLKOMPONENTER KONTROLLMÅLSETTING. INTERNKONTROLL- FORSKRIFTEN (Helse og sosial)

UTFORDRINGER INTERNKONTROLL INTERNKONTROLL SOM SVAR KONTROLLKOMPONENTER KONTROLLMÅLSETTING. INTERNKONTROLL- FORSKRIFTEN (Helse og sosial) UTFORDRINGER INTERNKONTROLL- FORSKRIFTEN (Helse og sosial) Stavanger april 2012 Olav Molven Virksomheten mangler en felles fremgangsmåte for å vurdere risiko og tilhørende (intern)kontroll. Virksomheten

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet i Østfold. møte i Moss, 19. april 2013

Fylkesberedskapsrådet i Østfold. møte i Moss, 19. april 2013 Fylkesberedskapsrådet i Østfold møte i Moss, 19. april 2013 PROGRAM 10.00 10.10 Åpning og innledning ved assisterende fylkesmann Trond Rønningen 10.10 10.45 Aktuelle orienteringer fra Fylkesmannen oppfølging

Detaljer

Oppsummering av Øving Hordaland 2013

Oppsummering av Øving Hordaland 2013 Oppsummering av Øving Hordaland 2013 Innlegg på fylkesberedskapsrådets møte på Solstrand 16. og 17. januar 2014 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Hvem Hva Hvor Øving Hordaland: Er en øvelse arrangert

Detaljer

Handlingsprogram 2015

Handlingsprogram 2015 Handlingsprogram 2015 Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap 2014 2017 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke Vedtatt i fylkesutvalget i møte 09.06.2015, sak 58/15 Foto: NVE Innhold 1.

Detaljer

Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede

Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede 230113 Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede 1. Formål Samhandlingsrutinen er utarbeidet som en del av samarbeidsavtalen mellom Sykehuset Innlandet HF og kommunen.

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Hvaler kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2 Informasjonsgrunnlag

Detaljer