Klasseledelse - mellom det pedagogiske verkstedet og det strukturerte klasserommet

Transkript

1 Klasseledelse - mellom det pedagogiske verkstedet og det strukturerte klasserommet Utdanningsforbundet Kristiansand 26.november 2013 Terje Ogden Atferdssenteret Unirand Universitetet i Oslo

2 Kurs i klasseledelse I dette kurset drøftes utfordringene som møter lærere når de skal lede undervisning og læringsaktiviteter slik at elevenes behov for å utfolde seg faglig og sosialt avveies mot behovet for arbeidsro og målrettet læring. I denne sammenhengen handler det om tiltak som retter seg mot hele klassen heller enn mot enkeltelever. Klasseledelse i forhold til bråk, uro og manglende oppmerksomhet, men også i forhold til temaer som elevmedvirkning, teknologitette klasserom og passive elever og klasser. Det finnes ingen enkle svar, men et godt utgangspunkt kan være å se på kunnskapen om hvordan klasseledelse påvirker læringsmiljøet og elevenes atferd og læring på en positiv måte.

3 Klasseledelse hva sier forskningen? (Marzano, 2003, Evertson mfl., 2006; Hattie, 2009) Etablere gode elev-lærer relasjoner, og elev-elev relasjoner, Utforme hensiktsmessige regler og rutiner i klassen, og sørge for at de blir iverksatt og praktisert, Atferdspåvirkning gjennom virksomme, men moderate konsekvenser for regelbrudd og konsekvent bekreftelse av prososial og regelstyrt atferd, Lærere som er oppmerksomme på hva som til enhver tid foregår i timene, og som handler proaktivt på lavest virksomme tiltaksnivå, Lærere som opptrer balansert og objektivt i vanskelige situasjoner.

4 En dansk undersøkelse om forholdet mellom klasseledelse og skoleprestasjoner En landsdækkende internetbaseret spørgeundersøgelse af danskog matematiklærere i 9. klasser i folkeskolerne, To landsdækkende interviewundersøgelser af elever i 9. klasse, Data om elevers karakterer ved folkeskolens afsluttende prøve i 9. klasse i dansk og matematik samt om elevernes sociale baggrund, Kvalitative observationer af undervisningslektioner og interview om tænkemåder hos dansk- og matematiklærere i 9. klasser på seks udvalgte skoler.

5 Lærere, undervisning og elevprestasjoner i den danske folkeskolen En tradisjonell undervisningsstrategi med høy grad av klasseledelse og høy grad av faglig rammesetting predikerte best elevenes gjennomsnittlige faglige prestasjoner, Den hjalp lærere i store og mellomstore klasser til å håndtere mange elever, uten at det gikk utover læringsmiljøet, Høy grad av klasseledelse ble praktisert av lærere som effektivt utnyttet tiden, som konsekvent fulgte opp avtaler og som sørget for at det var ro i klassen,blant annet med bruk av konsekvenser, De bidro også til en høy grad av faglig rammesetting med tydelige mål og høye forventninger, en utstrakt bruk av tester, elevplaner og tavleundervisning mens de i liten grad trakk elevene inn i undervisningen, Elevene rapporterte også om et godt sosialt miljø med gode sosiale relasjoner og et arbeidsmiljø med faste rammer og strukturer. (Winter & Lehman Nielsen, 2013).

6

7

8 Klasseledelse og tidsbruk Studier viser at det er store variasjoner i hvor mye tid som brukes på undervisning og læring i forhold til ikke-faglige aktiviteter som venting, aktivitetsskifter osv. Observasjonsstudier viser at bare 2/3 av undervisningstiden er aktiv læringstid, og at ca 2 timer og 10 minutter hver skoledag brukes til ikke-faglige aktiviteter (Roth et al., 2003), Elevenes aktive læringstid varierer mellom 80/90% og ned til 50% av tiden til undervisning, Klasseledelse er derfor også et tiltak mot tidstyver og bidrar til at elevene får mer tid til å lære.

9

10

11 Klasseromsmodeller DET PEDAGOGISKE VERKSTEDET Kunnskap som konstruksjon og rekonstruksjon av mening Helhetlig tilnærming Autentisk læring med vekt på dyp forståelse Lære å lære elevaktiv og selvregulert læring Faktisk læringsutbytte Undervisning som konversasjon og transaksjonsprosess Fleksibel struktur, demokratisk kontroll og elevmedvirkning DET STRUKTURERTE KLASSEROMMET Kunnskap som objektiv, strukturert og meningsfylt Analytisk tilnærming Læring med vekt på formidling og mental aktivitet Læring av ferdigheter og kognitive strategier Relevans, engasjement, og aktiv læringstid Dialogundervisning Tydelige forventninger og regler som følges av positive el. negative konsekvenser

12 Positiv faglig støtte Positiv atferdsstøtte Individuell opplæringsplan, kartleggingsbasert spesialundervisning. Økt faglig støtte. Individuell og smågruppeundervisning i avgrensede perioder for elever med felles problemer og interesser. Risiko Problem 1-5% 5-10% elever elever Omfattende, varige og intensive tiltak basert på kartlegging og i samarbeid med foresatte og skolens støtteapparat. Økt oppfølging, avgrensede gruppetiltak, ferdighetstrening, problemløsning og utvidet kontakt med foressatte. Tilpasset opplæring, god klasseledelse, klare mål og faglige tilbakemeldinger. Vanlige (80-90%) elever God klasseledelse, positiv atferdsstøtte, forebyggende sosial ferdighetsopplæring. Klasseledelse er en universell og viktig del av skolens infrastruktur

13 Rammeverk for nasjonalt program for skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse Stortingsmelding nr. 22 ( ) Motivasjon Mestring Muligheter ble lagt fram i statsråd 29. april 2011, I meldingen blir det lansert et skolebasert program for kompetanseutvikling i klasseledelse, Utvikling av læreren som klasseleder skal bidra til bedre læring og trivsel for elevene, Det er godt dokumentert at det er en sammenheng mellom elevenes faglige prestasjoner og deres læringsmiljø, Lærerens arbeid som leder av klassen er den enkeltfaktoren som har størst betydning for læringsmiljøet, God klasseledelse er også en forutsetning for en mer variert, praktisk og relevant opplæring som vektlegger elevenes læring.

14 Klasseledelse Fra å være et begrenset perspektiv på disiplin eller bråk og forstyrrelser i timen har klasseledelse etter hvert fokusert på forskningsbasert kunnskap om undervisning som er inkluderende, sosialt utviklende og problemforebyggende, Mens undervisning fokuserer på hva og læring som individuell prosess, så har klasseledelse fokus på hvordan og gruppeprosesser: Faglig innramming og struktur gjennom tydelige mål, direkte undervisning og elevmedvirkning, Vekt på kjernekunnskap og grunnleggende ferdigheter, og på pedagogisk differensiering, Elevenes sosiale læring og læringens sosiale kontekst.

15 Klasseledelse som lærerkompetanse Retningslinjer for å holde kontroll og skape produktiv arbeidsro gjennom å fremme og skjerme handlingsprogrammet i timene, Pågående og utholdende innsats for å skape et godt læringsmiljø i klassen, Lærere må kunne forholde seg til enkeltelever samtidig som de avleser reaksjonene eller ringvirkningene i resten av elevgruppen, Fra reaktive til proaktive strategier: proaktiv innsats kan forebygge at små problemer blir til store konflikter, God klasseledelse forutsetter at elevene forstår hensikten med arbeidsro, at de samarbeider og er villige til å medvirke.

16 Klasseledelse bygger på struktur Fysisk struktur -utforming -innredning -plassering Sosial struktur -relasjoner -forventninger -regler -rutiner Pedagogisk struktur -undervisning -læringsaktiviteter -evaluering Proaktiv klasseledelse

17 Prinsippet om lavest virksomme tiltaksnivå I møtet med vanskelige klasser og elever, å gjøre så lite som mulig for å gjenopprette arbeidsro og et godt læringsmiljø. Proaktiv, forebyggende innsats og en problemløsende holdning prioriteres høyere en konsekvenser.

18 Klasseledelse som lang- og kortsiktig påvirkning Klasseledelse er en langsiktig sosialiseringsprosess som består av positive relasjoner, trygghet og samhold i klassen, samt vennlige, konsekvente og forutsigbare lærere, Klasseledelse handler også om hvordan lærere kommuniserer og reagerer på hendelser og situasjoner som oppstår i timene, slik at de bekrefter og oppmuntrer positiv elevatferd, samt forebygger og begrenser problematferd, Så hvordan møter lærere sine elever?

19 Hvordan læreren møter elevene Hvordan svarer du når elever snakker til deg? Hvilke signaler gir du og hvordan opplever eleven deg? Er du avslappet og vennlig eller streng og distansert? Oppmuntrer og bekrefter du det eleven sier, eller evaluerer du? Hvor mye tid bruker du selv og hvor mye tid får elevene? Hvor ofte gir elevene uttrykk for meninger, og hvordan forholder du deg til uenighet. Kan du innrømme at du har tatt feil?

20 Miljøets atferdsregulerende funksjon Det fysiske miljøet påvirker elevenes oppmerksomhet, atferd og læringsutbytte, Hvordan påvirker utformingen av inngangspartier, garderober, ganger og undervisningsrom elevenes atferd? Møblering og inndeling av rommet (eks. skillevegger og hyller) påvirker elevtetthet, muligheter for samhandling og hvor synlige elevene er, Hvordan bør undervisningsrommet innredes slik at det fleksibelt kan tilpasses undervisningens mål og aktiviteter? Bevisst plassering av elevene og slik at alle ser læreren, «Hold avstand»: unngå trengsel og køer som lett skaper lett friksjon og konflikter.

21 Miljøets atferdsregulerende funksjon

22 Oppmerksomhetsfremmende undervisning Hvordan bør elevenes plasseres og hvordan bør læreren plassere seg for å sikre høy grad av oppmerksomhet i undervisningen? Nærhet til læreren påvirker elevenes oppmerksomhet, Pultene plasseres i to parallelle halvsirkler for å øke elevenes deltakelse og oppgaveorientering i sammenholdt undervisning. Denne plasseringen er særlig hensiktsmessig i direkte undervisning eller når elevene diskuterer.

23

24 Eksklusiv læreroppmerksomhet

25 Læringsfremmende relasjoner Elever lærer bedre av lærere som de har et godt forhold til og som er vennlige og forståelsesfulle, Elevene fortolker det som skjer innenfor rammene av relasjonen de har til sine lærere, Lærere som elevene liker, stoler på og respekterer; Blir kjent med alle elevene, snakker med dem, lytter og lærer noe om deres interesser Hilser på elevene og tiltaler dem med navn Unngår elevenes svake punkter Vennlig med sans for humor Ser og forstår hendelser fra elevenes perspektiv, Forteller at de bryr deg om elevene og er opptatt av at de skal lykkes på skolen (selv om de ikke alltid liker å høre det).

26 Skoleårets begynnelse Læreren presenterer seg selv og sine forventninger til klassen: setter tonen fra første dag, Prioriterer fellesaktiviteter og klasse/gruppefellesskapet de første dagene, Elevene får lærerens udelte oppmerksomhet og overlates ikke til seg selv, Læreren har et bevisst forhold til innredning av rommet og til plassering av elevene, Innskolingsaktiviteter for å sikre at nye elever føler seg godtatt og velkomne i klassen, Etablere vi-gruppe kjennetegnet av samhold og tilhørighet, Elevaktiv etablering av regler og rutiner for klassen.

27 Kaos ved timens start Bråk og uro oppstår ofte i begynnelsen av timen, Forventingene er formidlet: kom tidsnok, kom forberedt, respekter andre og finn plassen din. Læreren tar i mot elevene i døren og gir dem enkle oppgaver, Klassen øver seg på innmarsj slipper inn én og én elev med klare beskjeder om hva de skal gjøre (eks. sette seg og ta fram bøker), Klassen reiser seg og hilser når læreren kommer inn, - eventuelt «high five» etablere gruppefokus.

28 Funksjonelle regler og rutiner Regler og rutiner introduseres ved skolestart, og undervises slik at de utvikler seg til å bli gode vaner, Rutiner for fravær, forsentkomming, innlevering av oppgaver, tilbakemeldinger til elever, elevsamtaler, samtaler med foresatte, gjennomføring av prøver etc. Få og korte regler (max 5) positivt formulerte og som beskriver hva elevene kan gjøre, - begrunnes, drøftes, repeteres og henges på et godt synlig sted, Konsekvent håndheving av regler; regelstyrt atferd anerkjennes og regelbrudd påtales. Konsekvenser er umiddelbare, moderate og kortvarige, samt forklart på forhånd (bytte plass, tap av goder, samtale på tomannshånd).

29 Elevsentrert klasseledelse Gradvis overføring av kontroll og beslutninger til elevene, avhengig av hvor godt samholdet er i klassen og hvor selvregulerte elevene er, «Jeg tør si hva jeg mener, i klassen» «Lærerne er interesserte i å høre hva vi mener» «Vi er med på å bestemme hvordan vi skal ha det i klassen», «Vi får være med på å bestemme viktige ting» (Mikalsen, Nes, & Dobson, 2013), Utvikler klassen som et læringsfellesskap der elevene samarbeider og støtter hverandre sosialt og i læringsarbeidet, Elevene har valgmuligheter og innflytelse på undervisningens innhold og aktiviteter, og klassen løser problemer sammen med lærerne.

30

31

32 Elevenes medvirkning Elever og lærere kan ha ulike forventninger til hvor mye innflytelse elevene skal ha og hvordan de skal kunne påvirke undervisning og læringsaktiviteter, Elever blir lyttet til, får hjelp til å utrykke sine meninger og synspunkter, og disse blir tatt hensyn til, eller elevene deltar i beslutningsprosesser, Bevisstgjøre elevene på hvor viktige der er for hverandre og hvordan de kan bidra til å gjøre skoledagen tryggere, triveligere og mer bekreftende for medelever, Læring av selvregulering og selvkontroll er viktigere enn lydighet.

33 Kommunikasjon i klassen Faller oppmerksomheten når elever snakker? Hvilke elever snakker mye og hvilke snakker lite? Hvordan snakker elevene til hverandre og hva snakker de om? Hvor ofte er det stille i klassen og hvordan forholder du deg til det?

34 Klasseledelse i teknologitette klasserom: et kjent problem i ny innpakning? At elever gjør ting de ikke skulle ha gjort på PC-en, det er litt i samme kategori som andre ting som de ikke skulle gjøre tidligere. Før skrev de lapper til hverandre mens nå sender de meldinger på Facebook. Nå leser de VG-nett mens de før leste Donald under pulten. Jeg mener at det er litt av det samme, det har bare fått en ny teknisk innpakning.

35 Klasseledelse i teknologitette klasserom: Avtale bruk med elevene ved skolestart: å sette klare og tydelige mål når de bruker IKT og utforme regler sammen med elevene, Den vanligste strategien: ber elevene om å legge bort PC en eller lukke skjermene, Omorganisering av klassen og monitorering av elevenes skjermer: Sirkulasjon i klassen: læreren fysisk beveger seg rundt blant elevene for å kunne se PC skjermene.

36

37 Med få timer i mange klasser Faglærere har ofte et noe mer «forretningsmessig» forhold til elevene, men bør også være vennlige og ha sans for humor, Med få timer i hver klasse må læreren stole mer på sine tekniske undervisningsferdigheter i medrivende undervisning som har god flyt, holder elevene oppmerksomme og som er lett å forstå, Kompetent aktivitetsledelse, er aktiviteter som engasjerer elevene og holder dem oppmerksomme, som forebygger bråk og som oppmuntrer elevene til høy innsats i læringsarbeidet, Når lærestoffet er mer krevende og mindre motiverende må lærere i større grad skape og utnytte den situasjonsbestemte motivasjonen i klassen, Denne er mer flyktig og avhengig av om læreren klarer å fange og holde på elevenes oppmerksomhet med virkemidler som en fengende fortelling eller utfordrende arbeidsoppgaver.

38 Læringsfremmende evaluering Alt arbeid elevene utfører bør evalueres, av dem selv, andre elever eller læreren, Evaluering med vekt på hva de lykkes med og hva de kan gjøre for å lykkes bedre, Formidle hvilke kriterier læreren legger vekt på i evalueringen, Summativ vs. formativ evaluering som forholdet mellom karakterer og muntlige eller skriftlige kommentarer (karakterløse prøver), Å lærer elevene egenevaluering: «Hvor bra synes du selv det er?»

39 Passive elever og klasser Hvorfor er noen elever og/eller klasser passive og uvirksomme? Vurdere mulige årsaker: Manglende motivasjon; for vanskelig eller for lett undervisning; engstlige og sjenerte; protest; avspores av PC/mobil eller annet i eller utenfor skolen. Bevisstgjøre og involvere elevene, - reflektere og registrere, Akseptere pauser og stillhet, Stille flere åpne spørsmål og gi muligheter for individuelle og kollektiv svar, - «hvem er enige» «hva mener du?» Elevene arbeider i par koble med aktive elever, - medlæring og finne svar på oppgaver («pair and share»), Eksponeringstrening alle elevene må formidle eller bidra, forberede elever på at de må medvirke.

40 Ta elever på fersk gjerning når de gjør noe bra Ros og bekreftelse er pedagogikkens kraftigste virkemiddel, Gode prestasjoner og innsats motiveres ikke bare av karakterer, men også av oppmuntrende og bekreftende tilbakemeldinger, Ros som virker er spontan, variert, oppriktig og fortjent (dvs. betinget), Bekrefter innsats, men også prestasjoner, hjelpsomhet og kreativitet, - individuelt og kollektivt, Ros for innsats er mer motiverende enn generell ros for evner, talent og prestasjoner, Men det er viktig at lærere reduserer antall negative tilbakemeldinger samtidig som de øker de positive meldingene (5:1).

41

42 Gi meg ros I løpet av ti år har jeg en sjelden gang fått ros for arbeidet mitt. Jeg har alltid jobbet mye og fått gode karakterer, men aldri fått vite at jeg er flink eller har gjort et godt arbeid. Lærerne tror at karakterer snakker for seg selv og at tall er kilden til motivasjon. Når man får ros av læreren blir man fornøyd og føler at det harde arbeidet har lønnet seg. Ros har en utrolig effekt på oss mennesker. Det er som en stor energibombe. Vi får lyst til å jobbe mer. Erkjennelser fra noen man ser opp til, er utrolig viktig for vår egen utvikling og selvrealisering. Johannes, 16

43 Klassseledelse oppsummert 1. Det fysiske læringsmiljøet: planlegging og bruk av miljøet, 2. Relasjoner: å skape og vedlikeholde gode relasjoner, 3. Regler og rutiner: etablering, praktisering, implementering, 4. Elevmedvirkning: bevisste, engasjerte og kompetente elever, 5. Strukturert undervisning og læringsoppgaver, (faglærersystemet) 6. Proaktiv og forebyggende klasseledelse, Teknologitette klasserom, Oppmerksomhet i klassen, Positive og bekreftende tilbakemeldinger, 7. Konsekvenser: positive og negative konsekvenser, 8. Problemløsning og atferdskorrigering, 9. Konfliktforebygging og konfliktløsning.