Krise- og beredskapsplan for Bleiker vgs.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Krise- og beredskapsplan for Bleiker vgs."

Transkript

1 Side 1 av 10 Semac AS Security Management Consulting Krise- og beredskapsplan for Bleiker vgs.

2 Side 2 av 10 Innhold: 1. Innledning. 1.1 Formål. 1.2 Utforming. 1.3 Forankring. 1.4 Strategi. 1.5 Definisjoner. 1.6 Kostnader. 2. Organisering. 2.1 Beskrivelse av beredskapsstruktur. 2.2 Beskrivelse av ansvar og mandat. 2.3 Drift. 3. Uønskede hendelser og kriser. 3.1 Varsling og etablering av Krisegruppen. 3.2 Beskrivelse av arbeidsstruktur og metodikk. 3.3 Normalisering, evaluering og ettervern. Vedlegg: 1 Kontinuitetsplaner 2 Varslingsplan 3 Kriselogg Det er kun tillatt å benytte krise og Krise og beredskapsplanen og tilhørende materiale i virksomheten som har kjøpt produktene fra Semac AS. Det er ikke tillatt å videreselge malen eller på annen måte distribuere denne til annen virksomhet eller person. Dette er regulert i LOV nr 02: Lov om opphavsrett til åndsverk mv (Åndsverkloven).

3 Side 3 av INNLEDNING Formål. Krise og beredskapsplanens formål er å begrense skade og ivareta sikkerheten til ansatte, elever og pårørende i skolen når det oppstår uønskede hendelser. Dette skal vi gjøre ved at skolen tilføres verktøy, kompetanse og trening slik at den på en effektiv og profesjonell måte kan yte tilfredsstillende førsteinnsats ved uønskede hendelser. Krise og beredskapsplanen skal være krisegruppens sentrale verktøy i arbeidet med å nå ovennevnte mål. Krise og beredskapsplanen er et forenklet planverk og har fokus rettet mot lokale forhold ved skolen Utforming. Krise og beredskapsplanen er utformet på en slik måte at den fungerer som en ordinær krise og beredskapsplan samtidig som den forklarer leseren hvordan man skal arbeide med krise og beredskap i skolen. På denne måten fungerer planen som en lærebok. 1.3 Forankring. Denne planen er forankret i skolens ledergruppe og er å betrakte som en instruks fra rektor til skolens krisegruppe. Semac som er skolens sikkerhetsleverandør har utarbeidet denne planen på generelt nivå og skolen har selv tilpasset planen lokalt. 1.4 Strategi. Man kan forberede seg på å lede krisearbeidet gjennom flere strategiske valg, blant annet gjennom en senariostyrt eller konsekvensstyrt strategi. Velger man senariostyrt kriseledelse innebærer det ofte at man utarbeider relativt detaljerte planverk der man forsøker å forutse hva som kan skje og legger planer for hver enkelt hendelse. Dette krever omfattende arbeid og vedlikehold og man erfarer at det ofte oppstår uønskede hendelser man ikke er forberedt på. De ansatte er ikke trent å samarbeide og man har lett for å gjøre feil, noe som kan eskalere den uønskede hendelsen til en krise i stede for dempe den. Velger man en konsekvensstyrt kriseledelse har man gjerne utarbeidet korte kontinuitetsplaner for de aller viktigste senario, og senarioene er delt i overordnede tema de går ikke i detalj. Man legger særlig vekt på kompetanse og trening av krisegruppen noe som i større grad skaper selvstendige, engasjerte og erfarne kriseledere. Krise og beredskapsarbeidet på denne skolen benytter en konsekvensstyrt strategi og fokuserer i stor grad på rektor og krisegruppens kompetanse og evner til å løse uønskede hendelser lokalt, på lavest mulig nivå. Skolens evne til å handle raskt og riktig på lokalt plan kan være avgjørende for å hindre at uønskede hendelser eskalerer til alvorlige kriser. De overordnede prinsippene om ansvar, nærhet og likhet ligger til grunn for alt nasjonalt sikkerhets- og beredskapsarbeid i fred. Denne krise og beredskapsplanen er i tråd med disse prinsippene: - Ansvarsprinsippet innebærer at den etat som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon, også har ansvaret for å håndtere ekstraordinære hendelser på området. - Likhetsprinsippet betyr at den organisasjon man opererer med til daglig skal være mest mulig lik den organisasjon man har under kriser. - Nærhetsprinsippet innebærer at kriser organisatorisk skal håndteres på lavest mulig nivå.

4 Side 4 av Definisjoner. I dette planverket har vi begrenset faguttrykkene så mye som mulig, vi bruker følgende betegnelser. Uønsket hendelse: Krise: K&B plan: Varslingsplan: Kontinuitetsplan: Tiltakskort: Loggskjema: Risikoanalyse. Krisegruppen: Beslutningstaker: Kriseleder: Loggfører: Ressurspersoner: Uønskede hendelser er en betegnelse vi bruker når det oppstår hendelser vi ikke ønsker skal oppstå. Det betyr ikke at det er en krise men det kan være det. Ofte begynner kriser med uønskede hendelser som eskalerer blant annet som en konsekvens av hvordan den blir håndtert. Ordet krise brukes ikke før rektor eller hans stedfortreder beslutter at man har en krise. Da iverksettes gitte planverk, mandat og økonomiske rammer. Krise og beredskapsplanen (dette dokumentet) er det overordnede dokumentet krisegruppen benytter i sitt lokale krise og beredskapsarbeid. Varslingsplanen er et dokument som gir en oversikt over tilgjengelige ressurser internt og eksternt i skolen. Planen definerer hvilke ressurser som skal varsles og hvem som kan varsles dersom det oppstår uønskede hendelser eller kriser. Kontinuitetsplanen er de planene eller sjekklistene man utarbeider for å forberede seg på å håndtere uønskede hendelser for å sikre fortsatt kontinuitet. EKS: Hva gjør vi om strømmen går, hva gjør vi om det oppstår en brann, hvordan håndteres media eller hva gjør vi om it utstyret svikter. Kontinuitetsplanene utarbeides på grunnlag av resultatet fra risikoanalysen. Tiltakskort i denne sammenhengen er Semac sitt tiltakskort som gir deltagerne i krisegruppen korte overordnede stikkord som skal hjelpe dem til å huske på hvilke tiltak som bør vurderes ved en uønsket hendelse eller en krise. Loggskjema skal brukes i alle sammenhenger der krisegruppen er aktivisert. En risikoanalyse er en gjennomgang av risiko og en skalering av disse. Analysen brukes til to formål. Det ene er å endre på forhold som kan medføre en risiko det andre er å forberede seg på hva man skal gjøre dersom man ikke kan forebygge hendelsen. Sistnevnte kalles ofte for en kontinuitetsplan. Består av rektor samt 6-8 personer fra rektors ledergruppe og andre nøkkelfunksjoner. I krisegruppene benytter vi fire betegnelser. Beslutningstager, kriseleder, loggfører og ressurspersoner. Skal være rektor (eller rektors stedfortreder) som er formell leder og ansvarlig for å håndtere krisen. Administrerer og koordinerer krisen, alle tiltak og informasjon skal igjennom kriselederen. Rektor skal normalt ikke være kriseleder, de andre i gruppen bytter på denne oppgaven. Ansvarlig for å føre logg, motta informasjon og informere gruppen om denne. Alle øvrige personer som deltar i krisegruppen, både faste deltagere og innhentet kompetanse, betegnes som ressurspersoner.

5 Side 5 av Kostnader. Samtlige kostnader skal godkjennes hos beslutningstaker. Dersom dette ikke er mulig og det må fattes raske beslutninger kan krisegruppens medlemmer enkeltvis beslutte å bruke inntil kr ,- og samlet inntil kr ,- uten å innhente denne godkjenningen. Dersom skolen ønsker å benytte seg av tjenestene til Semac AS gjelder prisene som er oppgitt i avtalen med skolen.

6 Side 6 av ORGANISERING. 2.1 Beskrivelse av beredskapsstruktur. Rektor skal sørge for at det til en hver tid er 6-8 ansatte ved skolen som er tilknyttet krisegruppen og som oppfyller de kravene som er beskrevet i denne planen. 2.2 Beskrivelse av ansvar og mandat. Ansvaret for krisegruppen ligger hos rektor. Samtlige deltagere i krisegruppen har ansvar for å sette seg inn i planverket og har et særskilt ansvar for å bidra dersom krisegruppen kalles sammen når det oppstår uønskede hendelser. Gruppens medlemmer har mandat til å fatte beslutninger og iverksette tiltak som berører alle ansatte ved skolen dersom rektor har aktivert gruppen. Herunder å beordre andre ansatte til å bidra til krisegruppens arbeid eller utføre oppgaver man normalt ikke har et ansvar for å utføre. Dersom rektor ikke er til stede er det rektors stedfortreder eller læreren med lengst ansiennitet i krisegruppen som blir beslutningstaker og som har det overordnede ansvaret for gruppens arbeid. 2.3 Drift. Informasjon. Krisegruppen. Administrasjon. Kompetanse. Beredskap. Rektor har ansvaret for at samtlige ansatte og elever ved skolen er informert om krise og beredskapsarbeidet ved skolen. Det skal informeres om dette ved nyansettelser og ved oppslag. Deltagerne i krisegruppen velges av rektor ved skolen. Det er naturlig at rektors ledergruppe samt øvrige aktuelle nøkkelpersoner deltar i denne gruppen. Et viktig kriterium for utvelgelsen bør også være egnethet og at man ønsker og er motivert for å være med i en slik gruppe Dersom noen slutter i gruppen skal det umiddelbart velges en ny deltager. En person i krisegruppen skal ha ansvaret for å administrere krisegruppens arbeid når gruppen ikke arbeider med en krise. Denne personen sørger for at kravene i krise og beredskapsplanen etterleves. Skolens krisegruppe skal årlig gjennomføre et 5 timers program i regi av skolens sikkerhetsleverandør Semac. Krisegruppen skal på eget initiativ gjennomføre ytterligere kompetansehevende tiltak tilsvarende 3 timer ca 6 måneder etter at programmet med Semac er gjennomført. Gruppen kan selv vurdere hvilke kompetansetiltak de ønsker å fokusere på. Det er ikke krav til et forpliktende beredskap ut over skoletiden. Deltagerne i krisegruppen skal imidlertid være i besittelse av tiltakskortet fra Semac og skal ha enkel tilgang til skolens planverk både lokalt på pc/papirformat samt til skolens lagringsområde for disse planene. Man har selv ansvaret for å oppdatere lokalt lagret planverk når det meldes om oppdatering av dokumenter. Krisegruppens medlemmer skal ha et særskilt fokus på å være tilgjengelig på telefon fra øvrige medlemmer i krisegruppen, eller Semac. Dette kan blant annet gjøres ved at man lagrer telefonnummeret til nevnte personer/vaktsentralen på egen mobiltelefon og at telefonen har et særskilt ringesignal når disse ringer.

7 Side 7 av 10 Risikoanalyse. Kontinuitetsplaner. Skolen skal selv vurdere hvor ofte man skal gjennomføre en risikoanalyse med fokus på krise og beredskap basert på lokale forhold, arbeidsmiljølovens krav skal oppfylles. Det skal gjennomføres en fullstendig analyse minst en gang hvert annet år samt at man gjennomfører mindre analyser knyttet til særskilte prosjekter og hendelser fortløpende. Rektor skal iverksette tiltak for å redusere risiko som fremkommer i analysen og utarbeide kontinuitetsplaner for å redusere konsekvensen av uønskede hendelser. Risikoanalysen og iverksatte tiltak skal dokumenteres. Kontinuitetsplanene utarbeides på grunnlag av risikoanalysen. Kontinuitetsplanene revideres årlig. Her er noen eksepler på uønskede hendelser det er relativt vanlig å planlegge for, det er imidlertid skolen lokalt gjennom risikoanalysen som skal avdekke hvilke punkter som er relevante for dem. Noen eksempler er: brann, strømstans, overgrep mot ansatte eller elever, evakuering, personalfrafall, smittefarlige sykdommer. Kontinuitetsplaner som utarbeides lokalt eller som er utarbeidet av eksterne parter skal arkiveres i beredskapspermen samt elektronisk, dette gjelder også dokumentasjon på at skolen har revidert planverket. Krisekommunikasjon. Alle henvendelser fra media skal besvares av rektor. Det er ikke krav til at det skal uarbeides en egen plan for krisekommunikasjon lokalt for skolen. Viser til varslingsplanen. Dokumentasjon. All dokumentasjon som berører beredskapen i skolen arkiveres i beredskapspermen i tillegg til elektronisk. Det skal være enkel tilgang for alle i krisegruppen til permen og det skal være enkelt for offentlige myndigheter og Semac å gjennomføre revisjon av gjennomførte tiltak.

8 Side 8 av UØNSKEDE HENDELSER OG KRISER. Her følger en kort beskrivelse av hvordan krisegruppene skal organisere seg når det oppstår en uønsket hendelse eller en krise. 3.1 Varsling Alle meldinger om uønskede hendelser rettes til rektor eller personer i krisegruppen. Rektor eller stedfortreder vurderer den uønskede hendelsen sammen med minst en representant fra krisegruppen. Vurderingen skal i første omgang omhandle hvem som bør varsles og om krisegruppen skal samles. Ved alle hendelser der det har oppstått betydelig skade på liv og helse, driftstans, betydelig skade på verdi eller mediefokus skal krisegruppen samles. Det samme gjelder dersom det er vesentlig fare for at dette kan oppstå. Viser til varslingsplanen, tiltakskortet og kontinuitetsplanene i forhold til hvem som bør varsles ut over krisegruppen. En god regel er at alle berørte parter bør varsles eller motta informasjon når man vurderer at tidspunktet er riktig. Tilfredsstillende varsling/informasjon/dialog er en av de viktigste faktorene for å unngå en negativ eskalering av en uønsket hendelse. Etablering av krisegruppen. Det første man gjør når man etablerer krisegruppen er å vurdere stedet. Det er ikke alltid gunstig å sitte i sentrum av krisen. Man må tenke på pressen og pårørende og ikke mist arbeidssituasjonen til de i krisegruppen som skal arbeide lange dager. Bruk varslingsplanen i beredskapspermen til å kontakte ressurspersoner, en god rutine er at samtlige i krisegruppen lagrer de viktigste telefonnumrene på mobiltelefonen sin. Man må umiddelbart etablere og kommunisere hvilket telefonnummer/e-post adresse krisegruppen benytter slik at alle involverte parter har et sted å henvende seg. Vurder om man ønsker å bruke en egen sentralbordfunksjon for å skjerme krisegruppen fra påtrykk fra presse, pårørende eller andre parter. Man bør på forhånd sette opp en liste over de telefonnummer/e-post adresser som man ønsker å benytte dersom krisegruppen samles. Man bør på forhånd utstyre et møterom (kriserommet) på hver skole med det materiellet man har behov for, eksempler på dette er; fasttelefoner, projektor, nettverk til pc, skrivesaker, skriveblokker, tavle, kart, lommelykter osv Når krisegruppen samles skal man umiddelbart utpeke beslutningstaker, kriseleder, loggfører og loggføre hvem dette er.

9 Side 9 av Beskrivelse av arbeidsstruktur og metodikk. Når man har protokollført hvem som har de forskjellige rollene holder gjerne beslutningstaker et kort innlegg om hvordan han/hun ønsker saken håndtert og overlater så ordet til kriseleder. Kriseleder orienterer om hendelsen og man diskuterer rundt bordet der samtlige kommer med innspill til hvilke tiltak som kan iverksettes. Diskuter samtlige forslag og de som aksepteres loggføres som oppgaver som skal utføres. Selv om man er i en presset situasjon er det viktig at man ikke forhaster seg. Bruk tid til å vurdere tiltakskort og kontinuitetsplaner. Når alle har kommet med sine innspill og planverket er vurdert, fordeles oppgavene som skal utføres, disse loggføres og man begynner å jobbe. Det er vanlig at enkelte deltagere i krisegruppen forflytter seg for å kunne utføre nevnte oppgaver, man bør normalt ikke bli borte mer en min, dette besluttes av kriseleder. All informasjon skal til kriseleder og all relevant informasjon skal loggføres. Her er det viktig at alle øvrige instanser forholder seg til kriseleder/loggfører og ikke iverksetter beslutninger uten å diskutere dette med disse. Her er en beskrivelse av rollene til de enkelte deltagerne i krisegruppen. Rektor har sin faste rolle som beslutningstaker, de øvrige bytter på rollen som kriseleder når det er naturlig. Vi anbefaler at det ikke går mer en 6-8 timer før man har byttet kriseleder når man er i aktivt arbeid. Husk at når man har startet arbeidet i krisegruppen skal det være definert en kriseleder 24t i døgnet helt til krisen er over. Roller: Beslutningstager. Kriseleder. Under selve hendelsen/krisen er beslutningstager den formel lederen og ansvarlig for håndteringen av krisen. Beslutningstager er ansvarlig for mediestrategi og intern og ekstern kommunikasjon. Under arbeidet i krisegruppen passer beslutningstager på å være tilbakeholden og holde et overordnet perspektiv på hendelsen, beslutningstager skal legge rammene ikke styre i detalj. Overlat til kriseleder å føre ordet og lede arbeidet. Alle deltagerne i krisegruppen unntatt rektor skal kunne inneha funksjonen som kriseleder. Kriseleder administrerer krisegruppens arbeid og koordinerer arbeidet med den uønskede hendelsen. Alle tiltak og all informasjon skal igjennom kriselederen. Kriselederen er ansvarlig for å kontrollere at alle punkt i planverket blir fulgt opp og dokumentert. Kriseleder skal sørge for at det kontinuerlig føres en logg over hva som skjer og tiltak som iverksettes. Kriseleder er nærmeste samarbeidspartner til beslutningstaker og rapporterer til denne. Loggfører: Ressurspersoner. Loggfører har ansvaret for å føre en systematisk logg. All informasjon skal føres i sanntid og dato og klokkeslett skal knyttes opp mot hendelsen. Det er viktig at loggfører er kritisk til punkt som skal loggføres slik at disse blir konkrete, tydelige og detaljerte. Loggfører sørger for å sende ut loggen jevnlig til alle i krisegruppen som ikke er tilstede slik at samtlige til en hver tid er oppdatert. Er øvrig personell som er med i krisegruppen eller andre personer som i kraft av stilling eller kompetanse er anmodet om å delta.

10 Side 10 av Normalisering, evaluering og ettervern. Normalisering. Etter hvert vil krisegruppen klarer å normalisere situasjonen. Det er viktig at man i denne fasen ikke avslutter krisegruppens arbeid for tidlig men reduserer det. EKS: Kan man møtes en time hver 3 virkedag for å vurdere henvendelser, utvikling og medieaktivitet. Hele tiden føres logg fra møtene og man har definert en kriseleder 24.t i døgnet. Dersom situasjonen er stabil over et lengre tidsrom kan man i sluttfasen la det gå 1 2 uker for så å ta en oppsummering av arbeidet krisegruppen har utført og formelt avslutte arbeidet, husk å loggføre dette også. Det er ønskelig at beslutningstaker skriver en kort oversiktsrapport som man legger ved loggen før saken arkiveres. Evaluering/debrief. Man skal alltid gjennomføre en debrief med impliserte parter etter en alvorlig hendelse. Vurder også å gjennomføre en evaluering av krisegruppens arbeid etter at man har sluttført en sak. Lag et notat fra denne evalueringen slik at man kan bruke erfaringene til å heve kvaliteten neste gang gruppen aktiveres eller trener. Dersom impliserte parter eller krisegruppens medlemmer har vært gjennom en særlig dramatisk situasjon har kommunen en psykososial beredskap. Opplevelsen av hva som er belastende er svært forskjellig og man bør være tidlig ute med å tilby denne formen for oppfølging. Ettervern. Erfaring tilsier at svært mange som har vært involvert i dramatiske hendelser avviser psykososial bistand, eller på et relativt tidlig tidspunkt avslutter kontakten med fagpersonell. Det er rutinemessig obligatorisk oppfølging for alle ved skolen som direkte har vært involvert i en dramatisk hendelse. Det innebærer at vedkommende skal ha minst en samtale med kvalifisert fagpersonell før man avviser videre oppfølging. Nærmeste leder bør være observant og følge opp ansatte i minst 1 år etter at slike hendelser har funnet sted.

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Utarbeidet av: Gunn Alice Andersen, Dato: 11.05.2016 Frode Olsen og Hans Birger Nilsen Godkjent av: Roar Aaserud Dato: 13.05.2016 Oppdatert av: Dato: Planen revideres

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Beredskapsplan i forbindelse med kriser og katastrofer i fredstid

Beredskapsplan i forbindelse med kriser og katastrofer i fredstid Beredskapsplan i forbindelse med kriser og katastrofer i fredstid juni 2006 sist oppdatert august 2013 Innledning I henhold til kgl.res. av 3. november 2000 er det enkelte departement ansvarlig for alt

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF HENSIKT Å gi retningslinjer for hvordan en skal sikre drift av enhetene i Sykehusapotek Nord HF i situasjoner hvor bemanningen er for lav pga. uforutsett fravær,

Detaljer

Beredskap i Jernbaneverket

Beredskap i Jernbaneverket Retningslinje Godkjent av: Hiis-Hauge, Rannveig Side: 1 av 8 1. HENSIKT OG OMFANG 1.1. Hva vi mener med «beredskap» Jernbaneverket har ulike typer beredskap, beskrevet nedenfor: Beredskap Referanse Forskriften

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 SAK NR 020-2012 ORIENTERINGSSAK - REGIONAL BEREDSKAPSPLAN Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF Nasjonalt topplederprogram Anne Hilde Bjøntegård Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet De siste års hendelser nasjonalt

Detaljer

Overordnet IT beredskapsplan

Overordnet IT beredskapsplan Overordnet IT beredskapsplan Side 1 av 7 Overordnet IT beredskapsplan NB! Innholdet i denne malen må tilpasses til egen virksomhet. Det kan medføre utfylling av ytterligere informasjon og/eller sletting

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis Foredrag 9. september Plans are nothing; planning is everything Dwight D. Eisenhower Beredskapsprinsippene Ansvar Den som har det daglige har også ansvaret

Detaljer

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Risk Management Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS 26.11.2015 Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern

Detaljer

Varsling. Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet. Leder / turleder / vertskap / hyttevakt

Varsling. Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet. Leder / turleder / vertskap / hyttevakt Varsling Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet Generalsekretær Styreleder Leder / turleder / vertskap / hyttevakt Politi / ambulanse / brann Telefon 4000 1868 Egen medlemsforening

Detaljer

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE INNHOLD 0. Plan fastsatt av/dato 1. Mål og definisjoner 2. Ledelse, ansvar og roller, delegasjon 3. Situasjoner, varsling 4. Informasjon, dokumentasjon 5.

Detaljer

Rapport. Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse

Rapport. Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse Rapport Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse 1 Innhold Forord......................................................... 3 HVORFOR LAGE EN KRISEPLAN?................................ 4 Hva

Detaljer

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av

Detaljer

Beredskapsplan. Oslo Skikrets. Gjelder også alle klubber og underliggende ledd AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300

Beredskapsplan. Oslo Skikrets. Gjelder også alle klubber og underliggende ledd AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300 Beredskapsplan Oslo Skikrets Gjelder også alle klubber og underliggende ledd AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300 Innhold 1. Overordnede prinsipper... 2 1.1 Krise/hendelsescenarier...

Detaljer

Kriseledelse ved skolene i Hemne kommune.

Kriseledelse ved skolene i Hemne kommune. 13/159-38 X20 Kriseledelse ved skolene i Hemne kommune. Vedlegg til «Plan for kommunal kriseledelse». - 1 1. INNLEDNING. Denne planen skisserer det overordnede ansvaret for ledelse, organisering, oppgaver

Detaljer

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging Formål Formålet med veilederen er å styrke bevisstheten om og betydningen av gode og oppdaterte beredskapsplaner

Detaljer

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser

Detaljer

Presentasjon av T-banens beredskapsanalyse. Beredskaps-analyse som verktøy i beredskapsplanlegging og øvelser. Statens jernbanetilsyn 22.05.

Presentasjon av T-banens beredskapsanalyse. Beredskaps-analyse som verktøy i beredskapsplanlegging og øvelser. Statens jernbanetilsyn 22.05. Presentasjon av T-banens beredskapsanalyse. Beredskaps-analyse som verktøy i beredskapsplanlegging og øvelser Statens jernbanetilsyn 22.05.2014 OVBREN 1. Forutsetninger 2. Metode/fremgangsmåte 3. Samordning

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

PLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE

PLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE PLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE 0 Vedtatt i k- styre 29.04.04 Sak 0013/04 Revidert november 2013 Omsorgsgruppen skal være en ressursgruppe i det psykososiale omsorgsarbeidet ved

Detaljer

Slåstad Idrettslag. Kriseplan

Slåstad Idrettslag. Kriseplan Slåstad Idrettslag Kriseplan Kriseplan for Slåstad IL, 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE Kriseplan for Slåstad Idrettslag... 3 1. Formål... 3 2. Arbeidsprinsipper... 3 3. Slåstad Idrettslags faste beredskapsgruppe

Detaljer

LEKNESFOTBALLKLUBB klubbenforalle

LEKNESFOTBALLKLUBB klubbenforalle LEKNESFOTBALLKLUBB klubbenforalle KRISE- OG BEREDSKAPSPLAN Revisjonsdato: 03.05.2015 VIKTIGE TELEFONNUMMER: MEDISINSK NØDHJELP 113 POLITI 112 BRANNVESEN 110 BEREDSKAPSGRUPPENS FASTE MEDLEMMER: LEDER HOVEDSTYRET

Detaljer

Overordnet beredskapsplan

Overordnet beredskapsplan Fredrikstad kommune Overordnet beredskapsplan Organisasjon Godkjent av Dato Gyldig til Fredrikstad kommune Ole Petter Finess 09.12.2015 09.12.2016 INNHOLD HENVISNINGER:... 2 1 INNLEDNING... 2 1.1 Generelt...

Detaljer

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte KRISE- KOMMUNIKASJON Håndbok for ledere og ansatte Oppdatert pr. januar 2012 FORORD En krise er en uønsket hendelse som rammer en større gruppe mennesker og som er for omfattende til at den kan løses gjennom

Detaljer

Beredskap rammeverket

Beredskap rammeverket Beredskap rammeverket Kravene til ROS-analyser og nødvendige beredskapsforberedelser i kommunale vannverk, er nedfelt i forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. hjemlet i Lov

Detaljer

PANDEMIPLAN FOR KUNSTHØGSKOLEN I OSLO JUNI 2009

PANDEMIPLAN FOR KUNSTHØGSKOLEN I OSLO JUNI 2009 PANDEMIPLAN FOR KUNSTHØGSKOLEN I OSLO JUNI 2009 1. Pandemi En pandemi er en epidemi som opptrer i et stort område og vanligvis affiserer en stor andel av befolkningen. For influensa kan en pandemi beskrives

Detaljer

8.5.1 Ansgarskolens beredskapsplan for kriser og krisehåndtering

8.5.1 Ansgarskolens beredskapsplan for kriser og krisehåndtering 8.5.1 Ansgarskolens beredskapsplan for kriser og krisehåndtering Revidert 2012 Innledning Hensikten med denne planen er at studenter og ansatte skal være mest mulig forberedt til å møte kriser og ulykker

Detaljer

VEDLEGG 23. Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg 2015-2016

VEDLEGG 23. Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg 2015-2016 VEDLEGG 23 Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg 2015-2016 Gjeldende utgave Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg foreligger i elektronisk utgave i TQM systemet under: Fellesområde

Detaljer

Kriseberedskapsplan for HiG/HiL-studenter i utlandet

Kriseberedskapsplan for HiG/HiL-studenter i utlandet Kriseberedskapsplan for HiG/HiL-studenter i utlandet Formålet med kriseberedskapsplanen er at HiG/HiL skal være best mulig forberedt dersom en krise skulle ramme høgskolenes studenter som oppholder seg

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

Styret ved Vestre Viken HF 073/2012 29.10.12

Styret ved Vestre Viken HF 073/2012 29.10.12 Dato Saksbehandler 21.10.12 Martin F. Olsen Saksfremlegg Direkte telefon Vår referanse Arkivkode Beredskap og beredskapsarbeid i Vestre Viken HF Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken HF 073/2012 29.10.12

Detaljer

Jeg vil igjen uttrykke min dypeste medfølelse med alle som er berørt etter terrorangrepene i Oslo og på Utøya.

Jeg vil igjen uttrykke min dypeste medfølelse med alle som er berørt etter terrorangrepene i Oslo og på Utøya. Forsknings- og høyere utdanningsministeren Universiteter og høyskoler Fagskolerådet Deres ref Vår ref Dato 02.08.11 Oppfølging etter terrorangrepene Kjære universiteter, høyskoler og fagskoler! Jeg vil

Detaljer

Retningslinjer for konflikthåndtering

Retningslinjer for konflikthåndtering Retningslinjer for konflikthåndtering Søgne kommune Vedtatt ADM.UTV.16.04.2013 PS 22/13 Innhold 1. Formål... 3 2. Lov- og avtaleverk og retningslinjer... 3 2. Omfang... 3 3. Definisjoner... 3 4. Roller

Detaljer

Beredskapsplan. Struktur og innhold

Beredskapsplan. Struktur og innhold Beredskapsplan Struktur og innhold 2 1. Planer for beredskap og krisehåndtering 1.1 Hensikt med dette dokumentet Hensikten med dette dokumentet er å gi et kortfattet forslag til en struktur (oppbygning

Detaljer

BEREDSKAPS- KRISEPLAN I ASKØY KOMMUNE FOR FAGAVDELING BARNEHAGE

BEREDSKAPS- KRISEPLAN I ASKØY KOMMUNE FOR FAGAVDELING BARNEHAGE Krise og beredskapsplan for Fagavdeling barnehage Revidert mai 2016 1 BEREDSKAPS- KRISEPLAN I ASKØY KOMMUNE FOR FAGAVDELING BARNEHAGE ADMINISTRATIV DEL 1. Om planen 1.1 Virkeområde Denne beredskaps/kriseplan

Detaljer

KD-HBWR-2012-10.I. Beredskapsplan

KD-HBWR-2012-10.I. Beredskapsplan KD-HBWR-2012-10.I Beredskapsplan Desember 2012 IF Tilgjengelighet Äpen unntatt enkelte Vedlegg til Administrativtvedtak 081 IFE/adm-vedtak-081 Rapporttittel Beredskapsplan for Institutt for energiteknikks

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport av 13.05.15 fra Fylkesmannens

Detaljer

Retningslinjer for mediehåndtering

Retningslinjer for mediehåndtering Retningslinjer for mediehåndtering Vedtak i administrasjonsutvalget 11. mars 2014 Innhold 1. Innledning... 3 2. Roller og ansvar... 4 3. Håndtering av pressehenvendelser på vegne av Rogaland fylkeskommune...

Detaljer

Beredskap i Gildeskål

Beredskap i Gildeskål Beredskap i Gildeskål Beredskapen i Gildeskål kommune bygger på en Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS- analyse). Uønskede hendelser eller kriser vil fra tid til annen ramme også vår kommune. Når noe slikt

Detaljer

Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Veiledning i beredskapsplanlegging

Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Veiledning i beredskapsplanlegging Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner Veiledning i beredskapsplanlegging Veiledning i beredskapsplanlegging for barnehager og utdanningsinstitusjoner Veilederen er overordnet, men

Detaljer

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå

Detaljer

Prosjektevaluering. Referanse til kapittel 9

Prosjektevaluering. Referanse til kapittel 9 Prosjektevaluering Referanse til kapittel 9 Skjemaet for prosjektevaluering er utviklet etter Erling S. Andersen og Svein Arne Jessen. 2000. «Project Evaluation Scheme». Project Management 6(1), s. 61

Detaljer

9.9 Beredskap og krisehåndtering

9.9 Beredskap og krisehåndtering 9.9 Beredskap og krisehåndtering Planen skal oppdateres årlig med nye navn etter hvert årsmøte eller dersom andre forhold tilsier oppdatering. VIKTIGE TELEFONNUMMER Landsdekkende: Norge - Brann 110 Norge

Detaljer

Prosedyre for interne undersøkelser av hendelser

Prosedyre for interne undersøkelser av hendelser E10 30.09.13 For implementering GMBAN GMKBK CAOHH REVISJON DATO TEKST LAGET KONTROLLERT GODKJENT DOKUMENTASJONS EIER / ORGANISASJONSENHET G3000 Sikkerhets- og miljøstab UTGIVER FAGDEL DOK.KAT LØPENR. REVISJON

Detaljer

Hvordan sikre seg at man gjør det man skal?

Hvordan sikre seg at man gjør det man skal? Beredskapsforskriften og krav om ROS-analyser. Hvordan sikre seg at man gjør det man skal? Roger Steen NVE, Beredskapsseksjonen rost@nve.no Tenk igjennom hva som kunne vært konsekvensene for ditt selskap

Detaljer

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF.

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 Formatert: Bredde: 8.5", Høyde: 11" Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunele helse- og omsorgstjenester av

Detaljer

24.10.13. ROS analyser. Har virksomhetene gode nok beredskapsplaner? Grete Aastorp

24.10.13. ROS analyser. Har virksomhetene gode nok beredskapsplaner? Grete Aastorp ROS analyser Har virksomhetene gode nok beredskapsplaner? Grete Aastorp 1 Safetec - an ABS Group Company Safetec har siden 1984 levert rådgivningstjenester innen sikkerhet, beredskap, pålitelighet og regularitet.

Detaljer

Regional IKT beredskapsplan

Regional IKT beredskapsplan Regional IKT beredskapsplan Dette dokumentet erstatter etter at det er godkjent nåværende vedlegg 4 i Regional beredskapsplan for Helse Sør Øst, og inngår således som en delplan til den regionale beredskapsplanen

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

KRISE- OG BEREDSKAPSPLAN. for. Det frivillige Skyttervesen

KRISE- OG BEREDSKAPSPLAN. for. Det frivillige Skyttervesen KRISE- OG BEREDSKAPSPLAN for Det frivillige Skyttervesen Vedtatt av Norges Skytterstyre Ajourføring ved generalsekretær - sist ajourført: 1. september 2015 Plassering av kriseplan: Skytterkontoret INNHOLD

Detaljer

ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen

ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen Informasjonssikkerhet Visjon «Organisasjonen anerkjennes som ledende aktør innen informasjonssikkerhet» Oppdrag «Å designe, implementere,

Detaljer

Helse- og sosialberedskap

Helse- og sosialberedskap Randaberg kommune HELSE og sosialberedskapsplan JULI 2009 beredskapsplan Helse- og sosialberedskap Randaberg kommune Skoleelever planter urter og blomster i sentrum (Foto: Ove Tennfjord) Helse- og sosialberedskapsplan

Detaljer

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING DP2 Mål Å identifisere de overordnede strategiske områdene innen beredskap og krisehåndtering som etatene før, under og etter hendelser bør samarbeide

Detaljer

Fagdag smittevern og beredskap

Fagdag smittevern og beredskap Buen Kulturhus Mandal 20. mars 2013 Kommunal beredskapsplikt Risiko og sårbarhetsanalyse Overordnet beredskapsplan Øvelse smitte CIM Fylkesmannens hovedoppgaver på beredskapsfeltet. - Oversikt forebygging

Detaljer

Organisering av EPS Mottakssenter for evakuerte og pårørende

Organisering av EPS Mottakssenter for evakuerte og pårørende Oppdatert 17. november 2011 1. Bakgrunn Organisering av EPS Mottakssenter for evakuerte og pårørende Er en del av kommunens krise- og beredskapsgruppe. Se navneliste for hovedfunksjoner, vedlegg nr. 2.

Detaljer

Beredskapsseminar 2012 NTNU og Safetec. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD

Beredskapsseminar 2012 NTNU og Safetec. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Beredskapsseminar 2012 NTNU og Safetec Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Agenda Det legale grunnlaget Systematisk tilnærming ROS-analyse og oppfølging Komm. og info. Samhandling Handlingsevne

Detaljer

Rutiner for rapportering av bygningsmessige endringer, avvik og uønskede hendelser i Espira Barnehager

Rutiner for rapportering av bygningsmessige endringer, avvik og uønskede hendelser i Espira Barnehager Rutiner for rapportering av bygningsmessige endringer, avvik og uønskede hendelser i Espira Barnehager side 1 av 6 Innhold 1 Innledning... 2 2 Bygningsmessige utbedringer... 3 2.1 Formål... 3 2.2 Hva skal

Detaljer

Regional IKT-beredskapsplan

Regional IKT-beredskapsplan Regional IKT-beredskapsplan Dette dokumentet erstatter etter at det er godkjent nåværende vedlegg 4 i Regional beredskapsplan for Helse Sør-Øst, og inngår således som en delplan til den regionale beredskapsplanen

Detaljer

Retningslinjer for håndtering av konflikter mellom arbeidstakere i Troms fylkeskommune

Retningslinjer for håndtering av konflikter mellom arbeidstakere i Troms fylkeskommune Dok.id.: 1.2.2.2.7.0 Retningslinjer for håndtering av konflikter mellom arbeidstakere i Troms Fylkeskommune Utgave: 1.01 Skrevet av: Tom-Vidar Salangli Gjelder fra: 19.12.2008/rev 17.11.2010 Godkjent av:

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 018-2013 REGIONAL BEREDSKAPSPLAN RULLERING Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til etterretning.

Detaljer

LOKAL BEREDSKAPSPLAN

LOKAL BEREDSKAPSPLAN LOKAL BEREDSKAPSPLAN for Fransk-norsk senter for humaniora og samfunnsvitenskap i Paris Programme franco-norvégien en sciences sociales et humaines Fondation Maison des Sciences de l Homme 190, avenue

Detaljer

Revisjon: 1.1 Dato: 01.02.2014 Utgiver: Styret modellflyseksjonen NLF Redaksjon: Sikkerhetsutvalget, Modellflyseksjonen NLF

Revisjon: 1.1 Dato: 01.02.2014 Utgiver: Styret modellflyseksjonen NLF Redaksjon: Sikkerhetsutvalget, Modellflyseksjonen NLF Revisjon: 1.1 Dato: 01.02.2014 Utgiver: Styret modellflyseksjonen NLF Redaksjon: Sikkerhetsutvalget, Modellflyseksjonen NLF INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Generelt... 3 1.1 Ansvar... 3 2. Omfang... 3 3. Øyeblikkelige

Detaljer

8.5.2 Beredskapsplan for turer i regi av Ansgar Bibelskole og Ansgar teologiske høgskole (vedtatt av Ansgarskolens ledermøte februar 2012)

8.5.2 Beredskapsplan for turer i regi av Ansgar Bibelskole og Ansgar teologiske høgskole (vedtatt av Ansgarskolens ledermøte februar 2012) 8.5.2 Beredskapsplan for turer i regi av Ansgar Bibelskole og Ansgar teologiske høgskole (vedtatt av Ansgarskolens ledermøte februar 2012) Supplement til Ansgarskolens beredskapsplan for kriser og krisehåndtering

Detaljer

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Loven gjelder for alle et avvik i Finnmark bør også være et avvik i Vestfold Men kommunenes størrelse forskjellig med henblikk på befolkning og virksomhet ulike

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 128/15 26.11.2015 Dato: 09.11.2015 Arkivsaksnr: 2015/12248 Revisjon av beredskapsplanen for Universitetet i Bergen Henvisning til bakgrunnsdokumenter

Detaljer

Fra ROS analyse til beredskap

Fra ROS analyse til beredskap Fra ROS analyse til beredskap perspektiv fra offshoreindustrien ESRA seminar, 21.mai 2014 PREPARED. Eldbjørg Holmaas NTH - 94 Ind. øk. Arb.miljø og sikkerhet OD (nå Ptil) 1 år - Elektro og sikringssystemer.

Detaljer

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan Ark.: M10 Lnr.: 7183/09 Arkivsaksnr.: 09/1226-1 Saksbehandler: Rolf Solberg BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNINGEN I GAUSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljer

Handlingsplaner ved alvorlig ulykke, skade, dødsfall eller krise som har store konsekvenser for Vikhammer ungdomsskole.

Handlingsplaner ved alvorlig ulykke, skade, dødsfall eller krise som har store konsekvenser for Vikhammer ungdomsskole. Handlingsplaner ved alvorlig ulykke, skade, dødsfall eller krise som har store konsekvenser for Vikhammer ungdomsskole. Beredskapsledelse VUS: tlf 73980240 Ester Sandtrø (rektor) mob 95065928 Cecilie Karlsen

Detaljer

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven 1. INNLEDNING... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Lov- og forskriftskrav... 4 2. PROSESS OG METODE... 4 2.1

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE. Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet

VENNESLA KOMMUNE. Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet VENNESLA KOMMUNE Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet Bakgrunn Direktoratet for sivilt beredskap laget i mai 2001 en veileder om: Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid

Detaljer

Rutiner for håndtering av vold og trusler Begrepsavklaring Vold og problematferd er ikke et privat problem det er et arbeidsmiljøproblem.

Rutiner for håndtering av vold og trusler Begrepsavklaring Vold og problematferd er ikke et privat problem det er et arbeidsmiljøproblem. Dok.id.: 1.2.2.2.12.0 Rutiner for håndtering av vold og trusler Utgave: 1.02 Skrevet av: Trine Hennig Gjelder fra: 05.02.2010 Godkjent av: HAMU Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 5 Rutiner for håndtering

Detaljer

Innsatsplan 4 Kriminell handling utført av elev/tilsett i teneste Versjon: 1.0 Dato: 15.02.2016

Innsatsplan 4 Kriminell handling utført av elev/tilsett i teneste Versjon: 1.0 Dato: 15.02.2016 4 Kriminell handling utført av elev/tilsett i teneste Innsatsplanendekker hendingar som: Beskriving Tilsett/elev utøver grov maktmisbruk over elev/tilsett. Tilsikta handling/sabotasje utført av elev/tilsett:

Detaljer

HORTEN KOMMUNE. Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015

HORTEN KOMMUNE. Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015 HORTEN KOMMUNE Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015 Generell beredskapsplan for Horten kommune angir hovedprinsippene for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kommunen. Videre gis det

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

LEAN ER en arbeidsmåte som tar

LEAN ER en arbeidsmåte som tar LEAN ABC Andre utgave INNHOLD HVA ER LEAN LEAN STIKKORD FASER I INNFØRINGSPROSJEKTENE LEAN I DAGLIG DRIFT Lean A B C er under kontinuerlig forbedring K:\Bølgen innføringsprosjekt\verktøykasse 2012\Fra

Detaljer

EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012. Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014

EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012. Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014 EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012 Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014 Hovedmål Hamar kommune Øve alle involverte aktører på hvordan man håndterer en stor ulykke, herunder: samvirke i krisehåndteringen

Detaljer

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene RAPPORT Kommuneundersøkelsen 2016 Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2016 ISBN: Grafisk produksjon: 978-82-7768-380-5

Detaljer

Vedlegg 5. Definisjoner

Vedlegg 5. Definisjoner Vedlegg 5 Beredskapsplan for studenter på studierelaterte utenlandsopphold Formålet med planen er å gjøre utenlandsopphold tryggere for våre studenter og redusere risikoen for at alvorlige og uheldige

Detaljer

Beredskap i Statens vegvesen. Hva er samfunnssikkerhet og beredskap? 1. Hva er samfunnssikkerhet og beredskap? 1 (2) Arne Gussiås, Region midt

Beredskap i Statens vegvesen. Hva er samfunnssikkerhet og beredskap? 1. Hva er samfunnssikkerhet og beredskap? 1 (2) Arne Gussiås, Region midt Beredskap i Statens vegvesen Arne Gussiås, Region midt Hva er samfunnssikkerhet og beredskap? 1 Samfunnssikkerhet kan beskrives som den evne samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner

Detaljer

8. Beredskapsplan for studenter i utlandet

8. Beredskapsplan for studenter i utlandet 8. Beredskapsplan for studenter i utlandet Sist oppdatert 22.10.13 marhu Beredskapsplanen gjelder for UiB-studenter som oppholder seg i utlandet, og skal gjøre utenlandsopphold tryggere for dem. Den skal

Detaljer

Beredskapsplan - kommunikasjon

Beredskapsplan - kommunikasjon Beredskapsplan - kommunikasjon Innledning I arbeidet med sikkerhet og beredskap er kommunikasjon et sentralt verktøy. God kommunikasjonshåndtering i en krisesituasjon er avgjørende for interne og eksterne

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset

Detaljer

Oppsummering av Øving Hordaland 2013

Oppsummering av Øving Hordaland 2013 Oppsummering av Øving Hordaland 2013 Innlegg på fylkesberedskapsrådets møte på Solstrand 16. og 17. januar 2014 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Hvem Hva Hvor Øving Hordaland: Er en øvelse arrangert

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap i Gildeskål kommune

Plan for helsemessig og sosial beredskap i Gildeskål kommune 2015 Plan for helsemessig og sosial beredskap i Gildeskål kommune Sist revidert 25.08.2015 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Lovgrunnlag... 2 3. Målsetting og rammer for arbeidet... 3 4. Prinsipper

Detaljer

Tjenesteavtale 11 for omforente beredskapsplaner mellom Værnesregionen ved kommunene Tydal, Selbu, Stjørdal, Meråker og St. Olavs hospital HF.

Tjenesteavtale 11 for omforente beredskapsplaner mellom Værnesregionen ved kommunene Tydal, Selbu, Stjørdal, Meråker og St. Olavs hospital HF. ST OLAVSHOSPITAL *UNIVE RSITETSSYKEHU SET I TRO ND HEIM -Fra bord til bell Tjenesteavtale 11 for omforente beredskapsplaner mellom Værnesregionen ved kommunene Tydal, Selbu, Stjørdal, Meråker og St. Olavs

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR NORDBERGHJEMMET. Carl Kjelsensvei 23 C 0860 Oslo. Revidert: 15.05.15

BEREDSKAPSPLAN FOR NORDBERGHJEMMET. Carl Kjelsensvei 23 C 0860 Oslo. Revidert: 15.05.15 BEREDSKAPSPLAN FOR NORDBERGHJEMMET Carl Kjelsensvei 23 C 0860 Oslo Revidert: 15.05.15 Nordberghjemmets beredskapsgruppe -1- Ansvarlig Ansvarsområde Tlf. Stedfortreder Tlf. Daglig leder Kikki Bratberget

Detaljer

VEILEDER. Samleplass skadde

VEILEDER. Samleplass skadde VEILEDER Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap april 2010 Innledning Erfaringer viser at det sjelden er behov for å opprette samleplass for skadde. I de aller fleste tilfeller er

Detaljer

Beredskapsøvelser og beredskapsplaner for vannforsyningen

Beredskapsøvelser og beredskapsplaner for vannforsyningen Beredskapsøvelser og beredskapsplaner for vannforsyningen Av Geir Lenes seksjonsleder Risiko, sårbarhet og beredskap Horten www.norconsult.no (Hovedkontor) www.risiko.no (Horten) Tlf. 33020410 Planleggende

Detaljer

Beredsskapsplan for. Mikroflyklubben. Til bruk ved ulykker og kriser

Beredsskapsplan for. Mikroflyklubben. Til bruk ved ulykker og kriser Beredsskapsplan for Mikroflyklubben Til bruk ved ulykker og kriser Generelt om beredskap og informasjon. 1.1 Hvorfor er beredskap så viktig? Alle organisasjoner vil før eller siden bli berørt av ulykker,

Detaljer

2010 One Voice AS. CIM-seminar for kommunale beredskapsmedarbeidarar 2014

2010 One Voice AS. CIM-seminar for kommunale beredskapsmedarbeidarar 2014 CIM-seminar for kommunale beredskapsmedarbeidarar 2014 One Voice AS 27 ansatte 100% norskeid selskap etablert i 2006 Ansatte er sikkerhetsklarert på nivå hemmelig Eget beredskapsplanverk og beredskapsorganisasjon

Detaljer

Kriseplan for Høgskolen i Hedmark. Naudnummeret til høgskolen: + 47 62 43 09 11

Kriseplan for Høgskolen i Hedmark. Naudnummeret til høgskolen: + 47 62 43 09 11 Kriseplan for Høgskolen i Hedmark Naudnummeret til høgskolen: + 47 62 43 09 11 Intensjon Ei krise er ein situasjon eller ei utvikling som er forskjellig frå det som kan sjåast på som normalt. Krisa oppstår

Detaljer