1. Universitetsstyret godkjenner fordelt budsjett for vedlikehold og utvikling for 2011.

Transkript

1 US-SAK NR: 17/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN SAKSANSVARLIG: STABSDIREKTØR JAN OLAV AASBØ SAKSBEHANDLER(E): AVD DIR TOR ÅGE DISERUD ARKIVSAK NR: 2010/1890 Budsjett for vedlikehold og utvikling 2011 Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: a. Forslag til budsjett for vedlikehold og utvikling Forslag til vedtak: 1. Universitetsstyret godkjenner fordelt budsjett for vedlikehold og utvikling for Ås, Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

2 2 a) Saksfremlegg Bakgrunn Universitetsstyret vedtok i US-sak nr 165/2010 en ramme for vedlikehold og utvikling av UMBs eiendomsmasse på kroner. Det foreslås videre å styrke LMU-midlene med 1.6 mill fra UDs reserver til 4,6 mill kroner. Drifts- og serviceavdelingens ordinære driftsbudsjett kommer i tillegg med kroner. Fordelt budsjett for vedlikehold og utvikling i 2011 DSA har levert forslag til budsjett for vedlikehold og utvikling, fordelt på enkeltprosjekter, basert på Universitetsstyrets rammebevilgning. Budsjettforslaget er fordelt på: 1. Lov- og forskriftspålagte oppgaver 6,7 mill 2. Verdibevarende vedlikehold - 13,1 mill 3. Utviklingsprosjekter - 4,9 mill 4. Læringsmiljøtiltak 4,6 mill Forslagene er nærmere beskrevet i vedlegg til denne saken. Det er verdt å merke seg at det ligger bindinger fra forrige års budsjettbehandling (US-sak: 14/2010) der oppussing og bygging av auditorium i Tårn var delfinansiert og forutsatt videreført på budsjettet. Det samme gjelder oppussing/utvikling av 3. etg. i Jordfagbygningen. Det var også forutsatt at disse prosjektene skulle delfinansieres av salgsmidler. Nå er det imidlertid klart at det forventede salget av tomt til Matforsk eiendom ikke blir realisert og dermed uteblir inntektene. UMB har tidligere inngått forpliktelser med Bioenergisenteret om utleie av egnede arealer til Biogasslaboratorium. Dette er i dag plassert i Sus Scrofa som nå skal rives for å gi plass til den nye fjernvarmesentralen. Det foreslås å legge til rette for utleie av lokaler på Vollebekk til Biogasslaboratoriet. Det forutsettes en langsiktig forpliktende leieavtale med Bioenergisenteret som kan forsvare UMBs kostnader til ombygging av lokalene (ca. 3.5 mill). For å kunne realisere ønskede vedlikeholds- og utviklingsprosjekter er budsjettet til lov- og forskriftspålagte oppgaver redusert til et absolutt minimum. LMU midlene er foreslått økt med 1.6 mill, fra 3,0 mill til 4,6 mill, ved hjelp av Universitetsdirektørens frie midler. LMU vedtar hva dette budsjettet skal benyttes til. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

3 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

4 Forslag til Investeringsbudsjett Budsjettforslag 2011 Lov- og forskriftspålagte oppgaver Budsjett 1 Utbedring av vann- og avløpsanlegg El-anlegg, internkontroll Heisanlegg Akutte arbeidsmiljøtiltak Brannverntiltak Universell utforming Uforutsette forhold Laboratorieventilasjon Sum lovpålagte oppgaver Oppgradering og verdibevarende vedlikehold. 10 Tårn: Foredragssal og lokaler i kjeller og 1.etg Jordfagbygningen: Vedlikehold og ombygging av 3. etg. (forutsetter 11 salgsinntekter)* 0* 12 Vedlikehold bygg Vedlikehold park Årungenvann: Utkobling og erstatninger Uforutsette vedlikeholdsbehov Husdyrfagbygningen: Vedlikehold og ombygging. 900 Sum vedlikeholdstiltak Nye utviklingsprosjekter 20 Biogasslab.: Vollebekk Cigene: Ombygging i 2.etg, fløy II Miljøtiltak: inkl. nytt energioppfølgingssystem. 500 Sum: utviklingsprosjekter Læringsmiljøtiltak 30 Diverse oppgraderinger i u-rom Sum LMU-tiltak *Vedlikehold og utvikling av 3.etg i jordfagbygningen er kalkulert til kr. 8,0 mill

5 BUDSJETTFORSLAG 2011 Innledning. Årets forslag har to store prosjekter som binder opp mye av tilgjengelige midler. Ombyggingen av Tårn er omfattende og det er nødvendig å avsette nærmere 10 mill. til fullføring av dette enkeltprosjektet. I tillegg er det nødvendig å legge til rette for flytting av Biogasslaboratoriet fra Sus Scrofa til Vollebekk og deler av Cigene fra IHA til IMT. Disse forholdene og tilgjengelige budsjettmidler begrenser mulighetene for å gjennomføre lov- og forskriftspålagte oppgaver og nødvendig vedlikehold. Styret er tidligere gjort oppmerksom på at universitetets bygningsmasse er i kritisk dårlig forfatning og at vi på stadig flere områder balanserer på grensen til hva som er forsvarlig og innenfor lovverket. Vi minner om at Ur-bygningens to øverste etasjer er stengt grunnet manglende brannsikkerhet. Lov- og forskriftspålagte oppgaver 1. Utbedring av vann- og avløpsanlegg: kr Opprinnelig skulle dette arbeidet vært gjennomført innen Da arbeidene har vært langt mer anleggsteknisk og økonomisk krevende enn forutsatt, har vi søkt om, og fått godkjent en ny plan for ferdigstillelse av oppgraderingen av avløpsanlegg på Campus. Dette arbeidet må nå gjennomføres iht revidert framdriftsplan og fullføres innen Det presiseres fra Ås Kommune at det ikke vil bli gitt ytterligere fristforlengelse. Kravet fra Ås kommune har hjemmel i Avløpsforskriften av jfr. lov av om vern mot forurensninger og om avfall 9. Å bringe disse forholdene i orden er særdeles viktig for UMBs troverdighet som miljøuniversitet. 2. El.anlegg - Internkontroll: kr Budsjettet dekker to viktige lovpålagte forhold på UMB relatert til el og elsikkerhet: 1: Forskrifter for elektriske lavspenningsanlegg (FEL) 9 om eiers/brukers ansvar for at elinstallasjoner til enhver tid er i forskriftsmessig stand. 2: Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheten (internkontrollforskriften av 1/1-1997) gir bestemmelser om at den som er ansvarlig for virksomheten, plikter å sørge for systematisk oppfølging av gjeldene krav i forskriften. Som byggeier er UMB pålagt å følge forskriftene. Senioringeniør Carl Tomas Jørstad er delegert ansvaret relatert til elektro. Dette innebærer blant annet ett system for kontroll av det elektriske anlegget, med vurdering av kontrollintervallet. På UMB blir bygninger kontrollert minimum hvert 5.år - hvert 3.år på husdyrbygninger. Kontrollen utføres av eksternt firma. Rapporter blir utarbeidet, og feil/mangler blir utbedret, utskiftning er ofte nødvendig pga. elde. I tillegg utføres termografering av eltavler, mange nesten-branner er avdekket. Det blir også bukt mye ressurser på oppdatering av dokumentasjon og elektronisk lagring av dette. Det er i dag i underkant av 500 sikringsskap/eltavler av ulik størrelse/tilstand/alder fordelt på ca 100 bygninger på Campus.

6 Som elektroinstallatør på UMB er Jørstad pålagt å følge forskriftene, da sett fra en annen synsvinkel. Lovverket krever at han som ansvarlig elektroinstallatør, etterlever internkontrollforskriften innad i sin bedrift, og at egne elektrikere følger og er oppdatert på gjeldende sikkerhetsforskrifter. Årlige kurs er påkrevet. Mye ressurser er brukt til å etablere UMBs egen internkontrollhåndbok, hvor alle rutiner, sjekklister og skjemaer er elektronisk lagret. 3. Heisanlegg: kr Norsk Heiskontroll (NHK) foretar periodisk kontroll av heisene ved UMB. Kontrollen er i samsvar med bestemmelser i Norsk Standard, og med hjemmel i plan- og bygningslovens 10-6a samt teknisk forskrift og i det omfang Statens bygningstekniske etat har bestemt. Den periodiske kontrollen utføres hvert annet år ved heisene på UMB. Det blir utarbeidet kontrollrapport for hver heis. Ved feil eller mangler, gis det en frist for utbedring. Er det alvorlig feil/mangler kan heisen bli stengt - eller man velger å skifte ut hele heisen. For utbedring av feil eller mangler, er det lovpålagt å ha avtale med godkjent heisfirma. Iht. overnevnte lovverk, er UMB som byggeier pålagt i tillegg å ha serviceavtale med godkjent heisfirma. Godkjent heisfirma utfører kontroller av alle heisene basert på sjekklister fastsatt av NHK. Kontrollene utføres i ulik hyppighet for heisene, basert på tilstand, bruksfrekvens osv. og varierer mellom 1, 2 eller 4 ganger pr. år. Heisfirma avdekker også en del feil og mangler. Noen ganger er større utbedringer/utskiftninger nødvendig, Det er i dag 23 heiser og løftebord på UMB. 4. Akutte vedlikeholds- og arbeidsmiljøtiltak: kr Dette er uforutsette, akutte tiltak som oppstår i løpet av året, og som reguleres av lovverket. Regnskap fra tidligere år viser at dette kan variere fra kr til over 2 mill kr. Omfanget er avhengig av type behov som oppstår, og er spesielt beregnet på hendelser som vil føre til brudd på loven om situasjonen ikke utbedres. I denne sammenhengen betraktes studenter som arbeidstakere i forhold til arbeidsmiljøloven. Det finnes i tillegg et utall av forskrifter og veiledere knyttet til arbeidsmessige forhold. 5. Brannverntiltak: kr Tiltak i forbindelse med denne budsjettposten vil være hjemlet i: Lov av 14. juni nr 20: om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlige stoffer og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 13 Forskrift av 26. juni 2002: om brannforebyggende tiltak og tilsyn (forebyggendeforskriften) og Forskrift av 6. desember 1996: om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter (HMS forskriften) samt Byggeforskriftenes krav i forhold til brannvern/sikkerhet UMB`s bygningsmasse bærer preg av at det gjennom mange år er blitt brukt for lite ressurser på brannvern. Først i april 2007 ble det ansatt brannvernleder i full stilling. Man snakker om et stort etterslep på bygningsmessig vedlikehold brannvernet er selvsagt også skadelidende på tilsvarende måte. Kanskje er også brannvernet enda verre stilt fordi det har lett for å bli betraktet som en utgift som man ikke får noe igjen for.

7 Det er dessverre slik at UMB har et stort etterslep på brannteknisk oppgradering. Status pr. i dag er at det kun er Bioteknologibygningen, Sørhellinga og GG-hallen som brannteknisk sett er oppdaterte av de større byggene og som vi kan dokumentere tilfredsstiller lovverket. Alle øvrige større bygg har vesentlige branntekniske avvik. Å gjennomføre en forsvarlig brannteknisk drift av bygningsmasse i størrelsesorden 130`m2 er meget ressurskrevende både mht midler til gjennomføring av nødvendige prosjekter og kontroller, servicer, abonnementer etc., men også bemanningsmessig. Det har gått bra i mange år nå, men det er helt åpenbart ikke forsvarlig fortsatt å underbudsjettere brannvernet. På et eller annet tidspunkt må det tilføres midler slik at det monner. UMB har årlig tilsyn fra brannvesenet og avvik som framgår av tilsynsrapporten, er overtredelser av krav fastsatt i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen. Virksomheten plikter å finne løsninger for å rette opp de avvik og anmerkninger som framkommer i tilsynsrapportene. Tiltak som ikke blir gjennomført, kan medføre bøter eller stegning av bygninger (ref. Ur-bygningen). 6. Universell utforming: kr US vedtok , handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne Elever ved institusjoner som har undervisning eller forskning som formål, regnes som arbeidstakere i forhold til Arbeidsmiljølovens regler om helse, miljø og sikkerhet når de utfører arbeid i virksomhet som går inn under loven. Det er utarbeidet egen forskrift om dette, studentene står nevnt i forskriftens 1. Diskriminerings og tilgjengelighetsloven trådte i kraft i loven omhandler plikten til generell tilrettelegging (universell utforming). I første ledd av 9 ligger en plikt til at alle offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innen virksomheten. Av 9 tredje ledd følger at offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten, har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon. Plikten gjelder så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. I Lov om universiteter og høgskoler omhandles Læringsmiljøet i 4-3 og (1) sier bl.a. Styret har det overordnede ansvar for studentenes læringsmiljø. (2) sier bl.a. I utformingen av det fysiske arbeidsmiljøet skal det, så langt det er mulig og rimelig sørges for a) at lokaler, adkomstveier, trapper mv er dimensjonert og innredet for den virksomhet som skal drives.. g) at lokaler, adkomstveier, sanitæranlegg og tekniske innretninger er utformet på en slik måte at funksjonshemmede kan studere ved institusjonen. I Stortingsmelding nr 27 (2000/2001) står det at 5 % av vedlikeholdsbudsjettet skal brukes til å bedre tilretteleggelsen for studenter med funksjonshemming. Dette er også innbakt i UMBs plan for universell tilrettelegging. Dette betyr at med et vedlikeholdsbudsjett på 20 mill kr, skal minimum 1 mill kr øremerkes universell utforming. Dette ville være under normale situasjoner. I en kartlegging av tilstanden ved norske universiteter og høgskoler (Statsbygg 2006), er det påpekt at behovet ved UMB vil være ca. 44 mill kr. Kartleggingen omfatter ikke alle bygninger ved UMB. Summen er en oversiktlig og standardisert beregning og tar ikke høyde for tilpassninger i verneverdige bygg. Utbedringen skal være løst innen Det vil si at UMB har 9 år på å bringe lokalene opp til en lovbestemt standard. Enkleste løsningen er å følge en

8 lineær kurve med et budsjett på 4.9 mill kr pr år. Uansett må det utarbeides en detaljert plan for hvordan UMBs ledelse ønsker at problemet skal løses innen fristens utløp. 7. Uforutsette forhold: kr ,- Tilstanden på UMBs bygningsmasse og infrastruktur er av en slik tilstand at det i løpet av året alltid oppstår uforutsette forhold som krever umiddelbar og kostnadskrevende innsats. Som eksempel kan nevnes at i 2010 fikk vi brudd på hovedvannsledningen som medførte stengning av store deler av Campus med påfølgende permittering av ansatte og studenter. 8. Laboratorieventilasjon: kr Etter vernerunde og befaring av Arbeidstilsynet i 2009 er det nødvendig å tilfredsstille miniumskrav til sikkerhetsventilasjon. Dette omfatter utskifting av avtrekksskap, komplettering av automatikk for eksisterende skap og sørge for at tilhørende ventilasjonssystemer fungerer. Arbeidet med modernisering og istandsetting pågikk i 2010, men det står fortsatt igjen en del tiltak for flere laboratorier. Verdibevarende vedlikehold. 10. Tårn: Fullføre auditorium og vedlikehold m.m.: kr Ombyggingen av kjelleren til auditorium og lesesaler er godt i gang, og ventes ferdigstilt sommeren Det var forutsatt at prosjektet skulle sluttfinansieres i Jordfagbygningen: kr (gjennomføring forutsetter salgsinntekter) Ombygging av Jordfagbygningens 3. etasje er et viktig ledd i prosessen med samlokalisering av IPM. Prosjektet er påbegynt med riving av eksisterende laboratorier, vegger og tekniske installasjoner, samt at forprosjekt er gjennomført. Prosjektet er midlertidig stanset på grunn av bortfall av salgsinntekter og manglende finansiering. Prosjektet kan settes i gang igjen hvis salgsinntekter tilsier det. 12. Vedlikehold bygg: kr Som kjent er vedlikeholdsetterslepet på UMB ca. 1milliard kroner. For å kunne ha et verdibevarende vedlikehold (unngå ytterligere etterslep) bør det avsettes mill. til årlig vedlikehold. Det er derfor sterkt beklagelig at vi ikke makter å øremerke mer enn 1.3 mill til denne posten. Prioriterte tiltak i 2011 vil bl.a. være maling av vinduer og fasader på enkelte bygninger, tekking av tak og svært påkrevd vedlikehold på Sem. 13. Vedlikehold park: kr

9 Trafikktiltak på campus må videreføres fra i fjor. Tiltakene går både på generelt veivedlikehold som for eksempel reasfaltering, utbedring av veifundamenter og lapping. Parkenheten vil nøye vurdere hva som er nødvendige tiltak. I tillegg skal vi videreføre planen om trafikksanering/ bilfritt campus. Kryss ved Åsbakken/ F. A Dahls vei skal ferdigstilles og nye forbedrende tiltak skal gjennomføres i tråd med målet om et tryggere og mer miljøvennlig campus. Det er generelt stort etterslep på vegvedlikehold. I tillegg til tiltak for veier der det kreves ny fundamentering, er det en rekke veier og plasser med krakelert eller oppbrutt asfalt der det er nødvendig med reasfaltering. Skadene i asfalten på disse stedene skyldes delvis at det er svært gamle dekker, delvis at det også på disse stedene er svake fundamenter, mens det atter andre steder har vært gjort gravearbeider der full istandsetting ikke har vært finansiert. I tillegg til selve asfalteringen må det foretas reparasjoner av kanter og tilsluttende grønne flater. 14. Årungenvann: kr Pumpestasjonen for vann ved Årungen distribuerer vann i et rørnett som er til dels i svært dårlig stand. Systemet benyttes til vanning av jordbruksarealer og i noen grad til vanning i Parken. I tillegg benytter SKP vannet på helåsbasis til kjøling av kuldeprosesser. For å kunne forsvare fortsatt drift av systemet er nå rørnettet til Parken koplet bort. Dette får konsekvenser for tilstanden i dammene og muligheten for vanning i Parken. I nødvendig omfang bør det etableres alternativ tilgang på vann fra eksisterende Brønner eller overvannskilder. 15. Uforutsette vedlikeholdsbehov: kr Grunnet stort vedlikeholdsetterslep er faren stor for uforutsette og akutte vedlikeholdsbehov som må gjennomføres uten forutgående finansiering. En øremerket sum avsatt til formålet er nødvendig. 16. Husdyrfagbygningen: kr Etter utflytting av Nofima marin er det nødvendig med en oppussing av lokalene og oppgradering av de elektriske installasjonene. Den endrede bruk av lokalene med større personbelastning vil kreve økt kapasitet for ventilasjon samt lys og strømopplegg. Det vil være nødvendig med utskiftning av eltavle inkludert ventilasjonsautomatikk. Utviklingsprosjekter 20. Biogasslaboratorium: kr Sus Scrofa skal i løpet av 2011 rives for å få plass til den nye Biobrenselsentralen. Dette gjør at Biogasslaboratoriet må flyttes til Vollebekk. Imidlertid er det nødvendig å oppgradere og tilrettelegge lokalene for denne virksomheten. 21. Cigene, ombygging i 2.etg, fløy II, IMT: kr Deler av Cigene sitt fagmiljø, knyttet til beregningsorientert biologi, planlegges flyttet til IMT. Del av 3. etasje, i fløy 2, (ca. 155 m2), bygges om og tilpasses den nye virksomheten. Prosjektet omfatter 20 arbeidsplasser.

10 22. Miljøtiltak: kr Prosjektgruppe for miljø- og energieffektiviseringstiltak: Det er på DSA opprettet en prosjektgruppe med hovedmål å fremskaffe konkrete tiltak for reduksjon av energi- og vannforbruk. Gruppen har møte hver måned hvor ulike tiltak blir diskutert og prioritert i forhold til omfang og lønnsomhet. Innkjøp av nytt energioppfølgingssystem, EOS. Utgående system, 3RWeb, har siden oppstart hatt et svært ustabilt og upålitelig system for innsamling av timedata. Dette har medført at uforsvarlig mye tid har gått med til datakorrigering i stedet for dataanalyse. Systemet ga oss nesten ingen mulighet til selv å gjøre endringer på konfigurasjon av bygningene. Begge disse aspektene førte til ekstra dyre driftsutgifter. 3RWeb ga ingen mulighet til å lage egne rapporter noe som førte til mye ekstraarbeid, og ga ingen mulighet for alarmer ved bortfall av data, feil i data eller ved unormalt vann- og energiforbruk.. Læringsmiljøtiltak 30. Tårn: Fleksible lesesalplasser og grupperom: kr Læringsmiljøutvalget tilrår disponering av Læringsmiljøtiltak for 2011.