äöàéêç= kêk=n= = OMMN= Fra Bokkølfestivalen Norøls Generalforsamling Kneiper i Praha og øltur til Tjekkia side NM i Hjemmebrygging

Transkript

1 kêk=n= = OMMN= äöàéêç= Kr. 30,- ISSN Gamle «vannhull» i Oslo Fra Bokkølfestivalen Norøls Generalforsamling NM i Hjemmebrygging «Tuts-øl» og Hamp-øl Kneiper i Praha og øltur til Tjekkia side 10-13

2 NORØL INNHOLD: Leder «I en ideell Verdn...»... 3 Vannhull, stamsted og fritidsarena - mer om gamle skjenkesteder i Oslo... 4 Øl i fokus på Vinmonoploet - Polet tar øl seriøst?... 8 Pilsens Paris - ølvandring i den gyldne by - fra Prahas kneiper Carbonnades Flamandes - ølmat Ølnytt - store og små ølnyheter fra nær og fjern Bokkølfestivalen Bryggerinytt - fra inn- og utland Fra NORØLs Generalforsamling Ølfestival i Hønefoss - av De tørste kameler OBS! - litt å tenke på for medlemmer og klubber NORBRYGG NM i hjemmebrygging Tut s Favoritt - hvordan bryye 3000 år gammelt øl Hamp-øl - fra Apollo bryggeri i København Endelig er boken her - anmeldelse av ny norsk bok Festivaler, arrangementer Markedsplassen - kjøp, salg og bytte av øleffekter NORØL Disse legger ut vårt materiell Medlemseffekter Ølfestivaler Arrangementer ÕäÖàÉêÇ= mottar mer enn gjerne: - Artikler. - Reiserapporter fra ølturer og bryggeribesøk. - Notater om lokale forhold. - Beskrivelse av gode ølsteder. - Ølpolitiske innelgg. - Spørsmål om øl og ølpolitikk. (Om du vil være anonym eller få navnet ditt i bladet, bestemmer du selv.) Tlf Fax ØLGJERD

3 NORØL Õidgboa Postboks 6567 Etterstad 0607 Oslo ISSN Opplag: Õidgboa utgis av NORØL Norske Ølvenners Landsforbund Ansvarlig redaktør: Vidar Johnsen Tlf. etter kl (ma-to): (p) eller (j) Layout: Vidar Johnsen Trykk: typotequet Redaksjonen er avsluttet uke 18/2001 Annonsepriser: Bakside: kr. Innv.omslag: kr. 1/1-side: kr. 1/2-side: 700 kr. 1/4-side: 400 kr. Abonnementspris for 4 nr: 115,- kr. Sitat og gjengivelse av stoff fra bladet er tillatt mot kildeangivelse (bladets navn og evt. artikkelforfatter), unntatt hvor det er Copyrighted. I en ideell verden - «Du som er formann, kan ikke du ha noen vyer?» sa Vidar ved tusenårsskiftet, vi satt og tenkte tanker og drakk øl. Nå har jeg alltid vært treg og bedre er det ikke blitt med åra, men bare så det er klart; tusenårsskiftet var for fire, ikke seksten måneder siden. Og siden da har vi allerede gitt ut fjorårets siste nummer, som kom i februar. Vi ligger litt etter jamt, men vi er i siget! Siden Vidar er redaktør og jeg nødig vil sparkes fra å skrive bladet hans, så har jeg forsøkt. På det med vyene. Ellers er jeg forresten skeptisk mot å få vyer og se syner; når gutta med slips har vært på strategiseminar og fått nye vyer, er det alltid grunn til uro. Og er det nå egentlig noe godt tegn at friske folk ser syner? Men dagdrømmer, det har jeg. Og jeg deler dem gjerne med andre: De er om en ideell verden, der jeg kan velge mellom flere fatøl på enhver pub, eller gå på åtte ulike puber og finne åtte ulike fatøl. Jeg mener ulike øl, ikke ulike industripils-kloner. Kanskje er halvdelen av dem brygget på stedet. Det vil være syner, det! Og når jeg går inn et slikt sted i en ideell verden, så kan jeg få en matbit mellom halvliterne. Hvis man er på et seriøst sted og ikke bare i et simpelt promille-lemperi, er det selvsagt at enkel spise er tilgjengelig. Som det strålevrak jeg er, er jeg også glad over å slippe å være gutten i røyken, slippe å vaske håret og lufte jakken og skifte genser for hver kveld jeg har vært ute, dvs inne et sted uten akseptabel ventilasjon. For ikke å snakke om hvor fint luftveiene mine har det, i en ideell verden. Og det er mulig å snakke med bordfeller med dempet stemme eller lese en avis, uten støyende musikk. Det ville vært noe, det! I butikken i en ideell verden, der finner jeg et bredt utvalg av øl fra mange små importører og bryggerier, og utvalget varierer fra butikk til butikk og fra landsdel til landsdel. Tenk å reise til Bergen og få annet øl enn det du tilbys i Oslo og Trondheim. Høres det ikke fint ut? Selvsagt gjør det det! Også på Polet tilbys et bredt utvalg øl, hvis det da finnes noe slikt som et Pol i en ideell verden Dagens ølutvalg på Vinmonopolet er det forresten importørene som bestemmer. Polet fastsetter kun hvor få internasjonale industri-øl du skal tilbys, ikke hvilke. Det visste du kanskje ikke? Langt unna behøver ikke en slik verden være det dreier seg kun om å gi de små bryggeriene bedre vilkår i forhold til storindustrien. Torbjørn Bull-Njaa Forsidefoto: Morten Nordby Halvlitersglass med Budweiser øl fra Ceské Budejovice ØLGJERD 3

4 NORØL Hovedstaden har gjennom flere hundre år vært forsynt med en lang rekke serveringssteder, fra de eksklusive og fornemme til de mer folkelige og anonyme. Men for å besøke kaféen eller restauranten forutsettes det at folk har fritid. Da 8-timersdagen ble lovfestet i 1919, resulterte det i at det brede lag av befolkningen fikk en daglig tilbakevendende fritid. Mange fryktet at arbeiderklassens nyvunne fritid ikke ville bli brukt som den var ment, til rekreasjon og hvile, men derimot at Vannhull, stamsted og fritidsarena av Preben L. Johannessen folk i økende grad ville drikke alkohol på byens serveringssteder. Myndighetene og de øvre klasser mente folk måtte oppdras til å benytte dette nye godet på en samfunnsmessig forsvarlig måte, slik at virkningen ble økt produktivitet. Kafé og restaurant Fram til midten av 1800-tallet ble ordet kafé i Christiania vanligvis brukt om eksklusive steder. Gjestgiveri, vertshus og kro omfattet enklere steder. Betegnelsen restaurasjon og senere restaurant kom gradvis i bruk utover 1800-tallet og anga større og bedre spisesteder med et bredere utvalg av mat og drikke. Kafé ble da stående igjen som betegnelse for enklere og mer upretensiøse steder. Ved innfartsveiene Fram til begynnelsen av tallet fantes det utenfor selve Christiania få lokaler forbeholdt utelukkende servering av mat og drikke. Hos bondehandlerene fikk tilreisende solgt sine produkter og kjøpt nye, og de fikk også kost og Oslos første rådhus fra 1641, hadde som skikken var i Europa, et bevertningssted i kjelleren. I dag drives det restaurant i en stor del av bygget. 4 ØLGJERD

5 NORØL Hvor på Stortorvet «Londons Skienk» lå er usikkert, men bygningen som i dag huser «Stortogets Gjæstgiveri» har vært serveringssted i 300 år. (Redaktøren har revet et par bygninger i bakgrunnene for å gi et inntrykk av hvordan det kan ha sett ut på den tid.) losji. Asbjørnsen og Moe beskriver i Plankekjørerne et slikt sted, Brobekk nedenfor Linderud: Inne myldret det av kjørere, edrue og drukne. Noen av det siste slaget trenger seg sammen omkring skjenken, som ikke er annet enn et stort skap i det ene hjørnet av den lange lave stuen; en lang, tørr kjerring står og skjenker ut blåhvit, osende finkel av en klunkeflaske i en halvmålpel I det andre hjørnet durer det i en glohet kasse av en ovn Langs bordet under det eneste vinduet sitter noen og tømmer halvmålpel etter halvmålpel Fra Kvadraturen I et privilegium fra 1660 het det at Lisabeth, afgagne Fredrik Tømmermands, Indvaanerske i Vor Kjøbsted Christiania haver ladet anholde og begjere, at hun og hendes Barn efter hende naadigst maatte bevilges at holde Vertshus og alle Slags fremmede Drik at selge og skjænke. Nå har hun neppe vært alene om å drive skjenkestue i byen. Bl.a. inneholdt byens første rådhus, som sto ferdig i 1641, en vinkjeller etter god hanseatisk skikk. I tiden som fulgte, kjenner vi til flere som etablerte seg. En av de første som averterte for sitt sted, var engelskmannen Michael Stuart. I mai 1770 annonserte han i Norske Intelligenz-Seddeler for sin Londons Skienk ved Stortorvet. Han kunne tilby sine gjester allehaande Viine, Brændeviine, Engelsk Øll, Chocolade, Caffe og Thee Restauranten i Frimurerlogen på Grev Wedels Plass, som Frimurerlogen på Grev Wedels Plass, huset i sin tid en fornem restaurant. ØLGJERD 5

6 NORØL etter hvert fikk tilnavnet Sumpen, anses gjerne som byens første theatercafé. Her arbeidet bl.a. Engebret Christophersen. Etter flere års tjeneste åpnet han i 1857 Engebret Café, rett overfor byens teater som da lå på Bankplassen. til Karl Johan Etter hvert som Christiania vokste, forflyttet sentrum seg vestover og etablerte seg omkring Karl Johans gate og Stortingsgaten. Mot slutten av 1800-tallet var steder som Grand Café, Blom og Tivoli vel etablert i folks bevissthet. Grand Café ble beryktet som stedet der bohemene med Hans Jæger i spissen, drakk sine pjoltere midt på formiddagen, i protest mot borgerskapet og all dets vesen. Knut Hamsun skriver i Mysterier, lett ironisk: Jo, Grand var det famose sted i byen hvor alt stort satte møte. Der sat verdens største malere, verdens håbefuldeste ungdom, verdens fashionableste damer, verdens flinkeste redaktører og verdens største diktere! Hehe, der sat de og pustet sig op for hverandre Jeg har set hvermand sitte der og fryde sig over at andre hvermænd iagttog ham. Arbeiderklassens steder Den hurtig voksende befolkningen utover 1800-tallets andre halvdel ga grunnlag for en lang rekke nye serveringssteder. Filantropiske tanker lå bak opprettelsen av Christiania Dampkjøkken, det første i sitt slag i Skandinavia. Dette private foretaket åpnet sine dører i Torvgaten 8 i 1857, og styrets tanke var at det skulle benyttes til Afhenting eller Fortæring på stedet af kraftig og sund Middagsspise til forholdsvis billig Betaling. 6 ØLGJERD

7 NORØL Dampen som stedet kom til å hete på folkemunne, hadde enkel eikepanel på veggene, syv tunge og solide langbord av tre med plass til nærmere 200 personer. Utenfor inngangen til spisesalen hadde bedriftsledelsen et eget rom med en lang rekke vaskefat til Afbenyttelse for de Besøgende af Arbeiderklassen. Styret hadde vedtatt ni ordensregler hvor det bl.a. het At beholde Hatten eller Huen paa i Spisesalen er ikke tilladt Det forbydes at skjære, ridse eller paa anden maate beskadige Inventariet Bazarhallen, som var en mellomting av tysk ølhall og varietéteater, åpnet på midten av 1880-tallet og lå omtrent hvor Folketeaterbygningen ligger i dag. I utgangspunktet var Bazarhallen tenkt å bli et nytt sted for byens kunstnere og intellektuelle. Men det tok ikke lang tid før stedet i manges øyne forfalt og ble et tilholdssted for de lavere klasser. I 1891 åpnet Eldorado Varieté-teater. Formålet var å gi det brede lag av folket kvalitet, og Folkebladet fra 1892 skrev at det var et nytt bidrag til å imødekomme denne Massernes Trang til god og respektabel Adspredelse udenfor Hjemmet. Dovrehallen, som åpnet sine dører for publikum i 1900, kunne også by på revyer og artistopptredener. Oscar Pedersen skriver i sin bok om Kristiania fra 1924 om Dovrehallen: Her sitter de, det brede lag i alle avskygninger. De vil more sig, de er gaat ut for at more sig og de morer sig. Her kommer den livshungrige unge mand og den livshungrige unge pike, - begge med beskedne fordringer forsaavidt, men med eventyret dirrende i blodet. Her sitter i en loge et eksklusivt selskap, de tør ikke tilstaa bakefter at de har været i Dovrehallen, det er ikke fint nok. Men de morer sig. Automatcaféene Fra slutten av forrige århundre og fram til slutten av årene var automatcaféene et kjent trekk i bybildet. Dette var serveringssteder i en svært rasjonalisert form, der gjestene kunne forsyne seg med smørbrød og drikkevarer fra salgsautomater med myntinnkast og uttrekk av skuffer. Disse kaféene, som stammet fra USA, har i dag forsvunnet. Men kanskje snackbarer, pølseboder og gatekjøkkener har overtatt deres funksjon? Danserestaurantene Når vi ser på nyetableringene i mellomkrigstiden er det særlig ett forhold som trer tydelig fram, og det er de store danserestaurantene som på den tid så dagens lys. Blant de mer kjente fra den tiden var Den Mauriske Hall, Cecil, Humla, Skansen, Kaba, Stratos, Ekebergrestauranten, Rosekjelleren og Dronningen. Regnbuen var den siste store av disse danserestaurantene da den åpnet i I begynnelsen var det smokingplikt for gjestene, et påbud som imidlertid ble avskaffet etter noen måneder. Trolig hadde da de fleste i byen med smoking besøkt stedet. Det hadde ikke nyhetens interesse lenger, og dørene måtte åpnes også for andre grupper av befolkningen. Nye tider Utover i 1950-årene ble det etablert flere snackbarer, kafeteriaer og hamburgerbarer i byen. I stor grad var dette alkoholfrie steder etter mønster fra USA, og et tilbud be- ØLGJERD 7

8 NORØL regnet på tenåringer. Utover 1970-tallet oppsto et slags etnisk mangfold i utelivet ved at en lang rekke restauranter med ikke-nordisk preg som spanske, italienske, greske og kinesiske ble etablert. I stor grad ble disse miljørestaurantene drevet av folk fra de respektive land. I tiåret senere fortsatte nyetableringen og det ble snakket om den nye café-kulturen, hvor målgruppen var unge, moderne mennesker med tid og økonomi til å benytte stedene, som var preget av å være ungdommelige og kontinentale. Stamstedet Fritiden er et gode vi gjerne vil benytte på best mulig måte. Forskjellige typer serveringssteder har alltid øvet en tiltrekningskraft på mennesker fra de forskjellige sosiale lag. Ønsket om å prioritere et spesielt sted en kortere eller lengre periode av ens liv ser ut til å ha eksistert i lang tid. Etter en lang og slitsom arbeidsdag eller -uke står fritiden igjen som et tidsrom som må fylles med innhold. Kafébesøk kan være en (utmerket) måte å fylle denne tiden på. Artikkelen er et sammendrag av forfatterens artikkel Kaféen en fritidsarena i Byminner nr 1, Preben L. Johannessen er etnolog og konservator/bestyrer ved Ringerikes Museum. Han har skrevet avhandling om serveringssteder og fritid. Foto: Vidar Johnsen Øl i fokus på Vinmonopolet ut året Av Torbjørn Bull-Njaa Øl vil stå i fokus ut året i Vinmonopolets butikker, leser vi i internbladet Apropol. Det er i selvbetjeningsbutikkene tiltakene blir mest synlige, men alle butikker vil bli berørt i større eller mindre grad. Artikkelen innledes med en interessant innrømmelse: Produktgruppen sterkøl har det ikke vært fokusert særlig på etter at Vinmonopolet tok over salget. Dette ønsker man å gjøre noe med. En del tiltak blir nå iverksatt for å vise at sterkølet har en naturlig plass i Vinmonopolets sortiment, og at utvalget faktisk er ganske godt, står det å lese. Norøl tror det blir vanskelig, både innad i organisasjonen og utad mot kundene, å nå et slikt mål. At utvalget er så mye å rose seg av, er vitterlig diskuterbart. Vi behøver som kjent bare å gå til våre nabolands alkoholmonopol for å finne fire- og åttedoblede utvalg. Men viljen til innsats er tydeligvis til stede. Det er en begynnelse som vi setter pris på måtte det gi mersmak, i mer enn én forstand! Som forbrukerorganisasjon vil vi selvsagt følge satsingen med argus-øyne. Vi tror imidlertid fortsatt det er et klarere uttrykk for ølets naturlige plass i Polets bilde, at mer enn hvert fjerde utsalg fører et grunnsortiment der kun fire ulike ølslag inngår. Hvis Ola Nordmann skal overbevises, trenges det mer enn fjorten prestisjemontre i tettbygde strøk. Norøl mener norske forbrukere i Røros og Risør, Hammerfest og Halden, Kongsvinger og Kragerø, Tynset og Trysil har fortjent mer enn fire ølslag å velge i. Nye trykksaker Som del av offensiven er det gitt ut en egen prisliste der alt øl er samlet, både fra det ordinære utvalget og fra bestillingsutvalget, for øyeblikket 33 varianter i alt. Det er for øvrig muligheter for at antallet kan økes, blant annet gjennom at det kjøpes inn produkter gjennom partiutvalget for å tette eventuelle hull i sortimentet. Man er imidlertid engstelig for at grossistleddene skal presse på med for mye nytt, så det vil fortsatt skje en viss siling, forstår vi. Noe mål for en eventuell utvidelse av listen er ikke kjent. I tillegg til den nevnte spesialprislisten vil den nåværende ølbrosjyren bli revidert og utgitt i samme format som serien Verdens vinland. Det vil dessuten bli laget en brosjyre med fokus på tradisjonsrik mat, med forslag om øl både i og til maten. Dette har vi tro på som konstruktive utspill mot et kresent publikum. En flott plakat er også produsert. La oss få se den i alle butikkene! 8 ØLGJERD

9 NORØL Selvbetjeningsbutikkene Polets fjorten selvbetjeningsutvalg skal ha ølet i egne ølavdelinger, med brosjyrer og informasjon samt kjøleskap til lagring av øl med lav omløpshastighet, leser vi. Det siste synes Norøl er en interessant tanke, men vi har kanskje større sans for at de verste hyllevarmerne settes på et mørkt lager enn på at de får spesialbehandling inne i butikken. Akkurat det med å svale ølet som det er minst etterspørsel etter, er forresten en uvant filosofi i bransjen. Vi har våre tvil om idéen er salgbar til dem som skal betjene ølskapene. Vi håper og tror de satser på at det vil ha en gunstigere virkning på omsetningen om man heller kjøler det ølet som etterspørres mest! Utenom selvbetjeningsbutikkene er offensiven mot publikum mindre merkbar og koker i praksis ned til en oppfordring om å ha noe øl utstilt i montre. Akkurat det har vi i Norøl skrevet brev om til samtlige polutsalg gjentatte ganger over en årrekke. Nå er vi spent på å se om et rundskriv har større effekt. Økt kunnskap Ellers er målet med kampanjen å gi kundene god veiledning om øl som produkt, både når det gjelder produksjon og bruk. Butikkene vil derfor få styrket sine fagbibliotek om øl. Ellers leser vi at Polets internutdannelse nå er oppdatert på området, og øl er for første gang lagt inn som eget tema i selvstudiemateriellet Malt liquor sterkt lettøl Øltørst i Texas I de fleste stater i USA er betegnelsen beer i alle fall i skattemessig sammenheng, forbeholdt maltdrikk under 5,0 volumprosent alkohol. Over denne grensen snakker man om ale eller malt liquor. Den sistnevnte betegnelsen gjelder for det sterkeste ølet, opp mot 8 volumprosent. For den som ikke kjenner amerikansk malt liquor, er den typisk blek på farge, så godt som uten humlepreg enten det gjelder aroma eller bittersmak, og gjerne med et innslag av mais i malten på opptil en tredjedel eller vel det. Ti-femten prosent tilsetning av sukker kan også forekomme. Utgjæringsgraden er høy og ettersmaken minimal. Som kjent betyr light beer i USA ikke nødvendigvis at ølet er alkoholsvakt. Slik sett kan man si at malt liquor er light beer med høyt alkoholinnhold. Texas Alcoholic Beverage Commission har sine egne definisjoner av en rekke forhold, med retningslinjer for de ansatte. Hvis det forresten er snakk om å stimulere interessen for øl hos polets salgskorps, kan Norøl tilby rimelig gruppeabonnement på Norges eneste ølblad. Det er bare å spørre som får en norsk ølvenn til å prise seg lykkelig over å leve i EUs nærområde. Lokale ølhandlere vil ha det til at ingen andre stater er vanskeligere å ha med å gjøre i importsammenheng. For eksempel kan beer kun importeres i bestemte flaskevolumer som 8, 12, 16 eller 24 ounces, mens 11,5 ounces er det vanligste, og da typisk ikke i størrelser som benyttes i Europa. At Texas ikke er metrisk gjør det ikke enklere. Behandling av importsøknader er kostbart, dvs grossistleddets interesse for å ta inn smale merker med forventet lite salg, begrenser seg selv. På den annen side betrakter texanerne seg som heldige, sammenliknet med sine landsmenn i Pennsylvania. Der får du kun kjøpe to sixpacks øl om gangen, trenger du mer, må du besøke flere utsalg. At distribusjonsapparatet dessuten er statlig kontrollert, betrakter de som noe helt spesielt Torbjørn Bull-Njaa Alt i alt ser Norøl på polets nye øloffensiv som et konstruktivt og betimelig innspill. Ikke minst er det interessant å få konstatert at ølsektoren har vært et stebarn, og at tiden nå er kommet for å gjøre noe med det. ØLGJERD 9

10 NORØL Pilsens Paris - ølvandring i den gylne by av Bjarte Solheim Fotograf: Morten Nordby Tsjekkiske menn og kvinner i kø i et portrom i Husova 17 i Gamlebyen i Praha ser med skepsis på turistene fra Bryne og Stavanger. De har faste plasser på Den Gylne Tiger. Den kanskje mest kjente ølkneipa i Praha har faste plasser til faste kunder. Turistene ser nøye før de setter seg. Enkelte bord er ledige et par timer til stam-tsjekkeren kommer. I løpet av et par minutter er det fullt rundt alle bordene Praha har virket magnetisk på turister siden revolusjonen høsten Fortsatt svært rimelig sammenliknet med andre europeiske hovedsteder. Men Praha er preget av over ti år med massiv vestlig påvirkning. Kafeer, klessforretninger og suvenirbutikker kunne like gjerne ligget i Covent Garden i London, som ved Karlsbrua i Praha. Den godt informerte ølvandrer vil likevel fortsatt finne noen av Europas beste ølkneiper, og selv om prisene er tredoblet, og en halvliter nå koster over sju kroner, er mye av det gamle bevart. Tsjekkere møtes på ølkneipene, og hver tsjekker drakk i 1995 nærmere 400 halvlitere. Kanskje ikke så merkelig. Det tsjekkiske ølet har ry på seg for å være verdens beste. Patriotiske ølhunder er iallfall ikke i tvil. En tsjekkisk ølkneipe er oftest spartansk innredet. Fritt for krimskrams og støyende bakgrunnsmusikk. Her sitter gjestene ved store, felles bord. Spør likevel av høflighet de andre gjestene ved bordet om det er ledig plass. Du trenger ikke gå til baren for å bestille, sett deg heller ned og vent på en servitør som kommer for å ta i mot bestillingen din. Du får da en bong plassert foran deg på bordet, den vil servitøren bruke for å holde regnskap over antall fatøl som blir servert deg. Hver gang glasset ditt er tomt vil servitøren bringe deg et nytt øl som med et skjødesløst pennestrøk blir behørig markert på bongen før servitøren iler videre til andre tørste kunder. Denne prosedyren fortsetter helt til du sier at du ikke vil ha mer å drikke. Først da gjør man opp regningen. Effektivt og trivelig. Tsjekkias bryggerihistorie nådde sitt høydepunkt i 1842 da et bryggeri, Plznský prazdroj, i Plzen (på tysk er det Pilsen), en by 80 km sørvest for Praha, brygget verdens første gylne øl av lagertype. Diverse kopier av dette ølet 10 ØLGJERD

11 NORØL har, som den oppmerksomme leser vet, gått sin seiersgang omkring i verden med benevnelser som pils, pilsner og lager. Men tsjekkerne selv sier at plzenské kun er øl fra byen Pilsen. Vannet i Pilsen har en alkalisk kvalitet og egner seg dermed godt til ølbrygging. Det må også nevnes at den verdensberømte böhmske humle, saaz-humle, samt god byggmalt, også er med på å sørge for at Pilsens bryggerier, Plznský prazdroj (1842) og Gambrinus (1869), leverer verdens beste gylne lagerøl. Forskjellen på ekte pilsner og den nå internasjonalt dominerende "carlsberg-pils-stilen", er at ekte pils er mye mer fullstendig i fargen - nærmest ravgul. Ølet har dessuten god fylde, det har en spesiell aroma, kremaktig med en antydning av gjær og brød. Ettersmaken er lett bitter og tørr takket være en god dose saazhumle. Prahas ølkneiper Mange besøkende i Praha nøyer seg med å springe rundt til storslagne historiske bygninger og museum. Det er vel og bra, men en virkelig opplevelse får du ved å vandre omkring blant levende mennesker, sette deg ned med en skummende fatøl på en kneipe. Da opplever du fortid, nåtid og framtid i ett. Gammelt og nytt flyter over i hverandre. Tiden er endelig på din side. Prahas sentrumskjerne er full av interessante bygninger. Disse går an å studere på turene mellom kneipene i området rundt Karslbrua. Å finne gode kneiper i Praha er ingen lett sak. Byen vrimler av diverse skjenke - og bevertningssteder. Undertegnede har gjennom tsjekkiske bekjente, heldigvis blitt forskånet for denne valgrikdom, og heller direkte blitt loset til steder med atmosfære og godt øl. I sentrum av Praha hvor alt er i gangavstand har jeg en løype som tilfredsstiller mitt behov, både for de mer museale inntrykk og for godt øl. Jeg starter alltid turen min på den nevnte ølkneipen U Zlatho Tygra ("Den Gylne Tiger") ikke langt fra Gamlebytorvet, før jeg fortsetter min tur (se liste under). Den gylne Tiger blir regnet for å ha Prahas beste fatøl (Pilsner Urquell fra bryggeriet Plznský prazdroj). Stedet har ellers vært kjent opp gjennom historien, ja faktisk frem til i dag, for å være et tilholdssted for byens rabulister og intellektuelle. Nåværende president i Tsjekkia, Vaclav Havel, og andre kjente tsjekkiske personer som den nå avdøde forfatter Bohumil Hrabal, frekventerte denne ølkneipen. Diskusjonsnivået er til tider høyt, og forsamlingen kan til tider minne om en polsk riksdag. Men en ølvandrer fra nord som ikke forstår språket, lar seg ikke affisere når han smaker på ølet og får det brå velværet. Med lyrikeren Philippe Delerm vil jeg si at ølslurken er " ei lykke silt gjennom det beiske. Så lang den verkar, den første slurken!". Iallfall på Tiger'en. STUDIETUR til TSJEKKIA august 2001 DrammensØlets Venner ved Den Gyldne Korks Orden inviterer på nytt til studietur i Tsjekkia. Buss fra Drammen til Ystad i Sverige. Nattbåt (9 timer) fra Ystad til Swinoujscie i Polen. Vi kjører ned gjennom Polen og ankommer Praha søndag ettermiddag. Retur blir samme vei. Pris per person i dobbeltrom ca. kr ,- inkluderer buss tur/retur, 2 overnattinger på båten i utvendig dobbellugar, 6 net-ter på hotell i Praha inkl frokost, samt 3 timers guidet tur i Praha. Tillegg for enkeltrom/lugar. Det vil bli arrangert utflukter og bryggeribesøk, (eks. Knokkelkirken i Kutna Hora, bryggeriene Velke Popovice, Budweiser Budvar, Pilsner Urquell). For nærmere opplysninger og påmelding, kontakt Svein Hansen på tlf.: Påmeldingsfrist er: 15. Juni 2001 Svein Hansen, Malt. / Reiseleder ØLGJERD 11

12 NORØL Noen gode ølkneiper i Praha 1. U Flekù Kremencova 11, Praha 2, er byens minste og eldste bryggeri (1439). Bryggeriet selger sitt berømte sterke og mørke "prager-øl" kun fra egen restaurant. Plassen er dessverre litt av en turistfelle med priser dertil. Ølservering i 0,4 liter glass gjør ikke totalinntrykket bedre. Stedet er likevel et must for den ølinteresserte. Øl: Flekovsky Lezák. 2. U Zlatho Tygra ("Den gylne Tiger"), Husova 17, Praha 1, er Prahas beste ølkneipe. Serverer gode småretter og serverer byens beste fatøl. Trangt om plassen og ikke alle tsjekkere liker turister opp i ølet sitt. Frekventeres av forfattere og andre intellektuelle. Øl: Pilsner Urquell. 3. U Pinkasù Jungmannovo Námestí, Praha 1, er ei koselig kneipe, ikke langt fra Vaclavplassen. Øl: Pilsner Urquell, Gambrinus og Domazlice Purkmistr (mørkt). 4. Branicky Sklípek Pivnice ("Branikkjelleren"), Vodicková 26, Praha 1, serverer øl fra Branikbryggeriet i Praha som nåværende president og forfatter, Vaclav Havel, engang arbeidet i. Bryggeriet eies nå dessverre av Bass, og bryggeriet har nå sluttet med sitt gode mørke Branik-øl. Stedet frekventeres av journalister. Øl: Branické og Prazan Mestan (mørkt). 5. U Bubenicku ("Trommeslageren"), Myslíkova 8, Praha 2, ligger ikke langt fra U Flekù, men prisene og atmosfæren er bedre her. Øl: Gambrinus og Herold (mørkt) 6. Na Brezance, Lublañská 49, Praha 3, er en lokal kneipe for viderekomne. Høyt støynivå. Øl: Gambrinus 7. U Hrocha ("Flodhesten"), Thunovska 10, Praha 1, på Lillesiden er av noen regnet for å være den beste ølkneipen. Flotte omgivelser. Øl: Pilsner Urquell 8. Pivnice Radegast. Templova 2, Praha 1, er en stor ølhall som er vanskelig å finne der den ligger i en lite travel bakgate. Øl: Radegast 9. U Cerneho Vola ("Den svarte oksen"), Loretanske Namesti, Praha 1, ligger på slottsområdet. Et kupp. Øl: Vekopopovický Kozel (lyst og mørkt) Bjarte Solheim 12 ØLGJERD

13 NORØL ØLGJERD 13

14 NORØL Carbonnades flamandes - ikke karbonade og slett ikke flammende Av Torbjørn Bull-Njaa Carbonnades flamandes, eller á la flamande, er en av de helt klassiske rettene på ølkokkens meny. Kaller vi det flamsk biffgryte, forstår man jo hva det er, men da blir unektelig også litt av mystikken borte? I alle fall er det ingen karbonade i vår hjemlige forstand. Ordet carbonara har ikke noe med malt kjøtt å gjøre. Det er italiensk om ikke latinsk og betyr (kjøtt) stekt over kullild. Marineres og kokes lenge Flere varianter av retten finnes. Det karakteristiske er at (1) kjøttet marineres i øl og (2) kokes lenge på lav varme i marinaden. Løk hører til, og ymse grønnsaker. Serveres gjerne med hjemmelaget, grov potetmos til. En variant er boeuf bourguignon, der kjøttet marineres og tilberedes i vin. Kraftig kost blir det i begge tilfeller! Ellers finnes det massevis av gryteretter med øl i sausen, de må bare ikke forveksles med den flamske klassikeren. Helst syrlig øl Ølet bør selvsagt være belgisk, og aller helst av det syrlige, rødbrune slaget. Gueuze er også utmerket, men ikke enkelt å få tak i her hjemme. Bruk heller bayer enn bokkøl om du må improvisere, en kokk med respekt for seg selv improviserer nesten alltid. Det heter ikke kokkekunst for ingenting. Har du større respekt for oppskriften enn for deg selv, kan du selvsagt følge teksten slavisk, men det er ikke på langt nær så morsomt. Øl hører til - faktisk Beskrivelsen her tar litt lett på rekkefølgen, men dette skal være en appetittvekker, ikke en bruksanvisning. Målet er at du skal få lyst til å smake. Og da må du lage retten selv, for det er ikke noen steder du kan regne med å få den servert. Norsk kjøkken har ikke tradisjon for øl i maten, kjøkkenkulturen henter sine impulser fra fransk og italiensk cuisine og der er vinen den dominerende følgesvenn, ikke minst i festkjøkkenet. Det er ingen enkel tradisjon å snu, når hovmesteren har erfaring for at kunden tror vin er grommest! Råvarene Råvarene er biffkjøtt, øl, løk, gulrot, litt mel, krydder. Ta gjerne med et par skiver bacon om du har, sellerirot er fint, gjerne også litt rødbete og purre. Et par skjeer tomatpuré er ok, men ta ikke for mye. Timian, hvitløk, salt og pepper, et par laurbærblad, lite grann buljong, litt brunt sukker, en skvett vineddik og en klatt smør eller olivenolje til steking. Resultatet er simpelthen nødt til å bli rikt på smak Glem ikke marinaden Kjøttet skal marineres i øl, gjerne et døgn og vel så det. Jo større kjøttstykker, jo lenger tid, så del helst kjøttet i biter. Legg det i en skål og fyll opp med øl til alt er dekket. Laurbærbladene skal være med, både i marinaden og i panna etterpå. En skvett god olivenolje er også et pluss når du skal lage en god marinade. Bruker du kjøtt av god kvalitet, vil det til slutt være så mørt og nærmest oppløst, at det kan skjæres med gaffel. Du trenger ca 200 gram kjøtt pr person. Hvis du har fått fatt i en flaske ekte vest-flamsk, rødt øl som er det optimale til all marinade, kan du sløyfe skvetten med vineddik. Sjansen er imidlertid størst for at du må bruke en av våre mer velkjente ølslag. Et par-tre skjeer vineddik kan i så fall kompensere syreforskjellen. Ellers er hjemmelaget øl utmerket til marinader. Hvitløken kan forresten også godt være med 14 ØLGJERD

15 NORØL i marinaden. Du bestemmer! En ting er hva den opprinnelige flamske oppskriftstradisjonen sier, noe annet er hva du har tilgjengelig og hva du liker. Hvitløk behøver ikke være med, heller ikke bacon. Og ikke tomatpuré. Faktisk ikke en gang biffkjøtt! Hvis du får det for deg at du vil bruke renskåret svinekjøtt, skal du vite at også det smaker utmerket. Men da er det kan hende ikke lenger Carbonnades flamandes du har laget. Vil du lage litt ekstra smakspiff på kjøttet, kan du forsøke en klatt dijon-sennep i panna når du bruner det og synes du denne brune lapskausen ser for kjedelig ut, kan du for eksempel drysse rikelig med hakket persille over når du serverer din carbonnade. Men ikke bruk tomat, den har lett for å kollidere smaksmessig med ølet du sikkert vil servere til maten. Grytefasen langsom kok Kjøtt og grønnsaker deles i passende terninger. Ikke del kjøttet altfor smått 2 er bra. Tørk det godt etter marineringen og brun det i smør eller olje i panna. Hadde du bacon, så ta det med i samme slengen. Del det i terninger, det også. Vend kjøttbitene i mel før du bruner dem. Vitsen med bruningen av kjøttet er bl.a. å stenge ølet inne. Når kjøttet er ferdig brunet, kan du la grønnsaker og krydderier følge etter i panna, sammen med øl og like mye vann. Bruk ølet fra marinaden. Prøv deg fram med hvor mye væske du tilsetter om gangen, det fordamper en del i løpet av et par timers småkoking. En halvflaske skulle holde lenge. Og som sagt, omtrent like mye vann i tillegg. Saus og potet Melet skal gi fylde og basis for brun saus. Et par skjeer er nok. Så skal det som sagt, putre lenge. Noen vil kanskje foretrekke å vente litt med å ha i grønnsakene. Det er en smakssak. Har du spedd på med en kokt potet eller to i små terninger, er de med og gir litt fylde til sausen. Serveres som sagt tradisjonelt med grov, hjemmelaget potetmos til. Men vanlige kokte poteter går også godt, og foretrekker du kokt ris, skaper heller ikke det noen problemer i smaksveien. Laget i går nytes i dag Et par timer på middels varme i gryte eller panne er bra, ildfast form i stekeovnen er utmerket, 160 grader er i så fall passe. Skal du ha gjester i morgen, kan du godt lage retten ferdig i dag og varme den opp igjen. Den blir faktisk bare bedre av å stå litt. Det er vel knapt nok nødvendig å si noe om hva som er passende drikke? Husk likevel at det ikke finnes noen regel noe sted om at du bør drikke samme slags øl til maten som du har i maten. God appetitt! Ølnytt Ølnytt Maltøl-festival i Stjørdal? En festival med fokus på maltølbryggingens tradisjon og kultur vil gi Stjørddal en interessant attraksjon, mener fylkesordføreren Merete Storødegård i Nord-Trøndelag. I et brev til turistkontoret i Stjørdal skriver hun at det er svært interessant at stjørdalingene har greid å opprettholde maltølbryggingen, en virksomhet som har lange historiske spor. - Denne bryggingen er knyttet til stjørdalingenes stolthet, kulturelle selvtillit, og er en viktig bit av deres identitet, mener Storødegård. Stjørdal er det området i Trøndelag som er kommet lengst i å utvikle et eget miljø for produksjon av maltøl. Nå har denne formen for husflid også blitt en del av fylkeskommunens satsing, skriver Adresseavisen Øl for moskus Kanskje etter mønster av rock for freedom lanserer härjedølene nå øl for moskus, et eget moskus-øl der to kroner for hver halvliter går til et moskus-fond. Norge har for mye moskus, men svenskene vil tydeligvis ha flere. Både flora og fauna er store trekkplastre for Härjedalen. Den lokale reiselivsnæring opptrer som en pressgruppe og vil lokke med penger for å styrke moskusstammen. Turistene synes det er spennende å redde de sjeldne dyrene gjennom å kjøpe moskusøl, forlyder det. Hvordan ølet smaker er ukjent. ØLGJERD 15

16 NORØL Ølnytt Ølnytt - Ølnytt Ølnytt Vellykket dansk ølfestival Danske Ølentusiaster inviterte til ølfestival i København 28. til 29. april, med ca 250 ulike ølmerker på menyen. Ca 6000 deltakere kunne smake seg gjennom øl fra Danmark, England, Skottland, Belgia, Holland, Frankrike, Tyskland og Tsjekkia. Ikke noe fra Norge - kanskje vi ikke har så mye å skryte av? Tilbudet spente i alle fall fra trappistøl, weissbier, gueuze, pilsner i mange varianter, saison, lager, bitter, biere de garde, påskebrygg, hvidtøl, maltøl, porter, stout, bock og ale - og sist men ikke minst, hjemmebrygget øl. Systembolaget gir opp nettsalg Systembolagets forsøk med nettbutikk ble en flopp. Altfor få benyttet tjenesten, som vil bli avsluttet i mai. Nettsalget ble drevet på forsøksbasis i Stockholmsområdet. Tatt i betraktning at det også var her tettheten av ordinære utsalg var størst, er det kanskje ikke så påfallende at etterspørselen var svak. CAMRA 30 år Nestor i EBCU og Europas eldste og største forbrukerorganisasjon for ølinteresserte, fylte 30 år i mars. Siden starten har Campaign for Real Ale vokst til å ha ca medlemmer. Organisasjonen har oppnådd en rekke triumfer i kampen for et differensiert tilbud av tradisjonelt overgjæret kvalitetsøl. Blant ølpolitiske mål CAMRA har nådd i disse årene, bør nevnes ikke minst Loven om gjeste-øl, som muliggjør salg av øl fra mindre, lokale bryggerier på puber eiet og kontrollert av de store bryggerikjedene. I Norge er den nærmeste parallellen kanskje dagligvarekjedenes kontroll av hva som skal selges av øl til norske forbrukere, med den forskjell at hos oss finnes ingen lovgivning som sikrer forbrukerne bredde i tilbudet. I dag finnes det flere hundre mikrobryggerier i England, en utvikling som ikke ville vært mulig uten loven om gjeste-øl. Polen reduserer ølreklame Polske lovgivere strammer inn reglene for ølannonsering og utendørs ølkonsum. Etter de nye retningslinjene er ølreklame forbudt på dagtid i TV, radio og kino, samt på utendørs plakater. Det er også blitt forbudt å drikke øl på gaten og i parker; videre gis arbeidsgivere nå rett til å kreve alkotesting av sine ansatte. Tidligere polsk praksis har til dels vært spesiell: En rekke ølmerker ble brygget i to varianter, en lett og en sterk, der den lette ble brygget primært for å rettferdiggjøre reklame for merkenavnet. Slik kunne man se et ølmerke med navnet Strong produsert i lettølsvariant på utendørs postere. I butikken fant man Strong men kun i sterk variant, den var det til gjengjeld ikke tillatt å annonsere for. Murer n er tilbake Murer n, den klassiske helflaska er tilbake, ble det sagt om de nye plastflaskene for øl. Modellen rommer 1,25 liter, som er det doble av hva murerne hadde godt av i arbeidstiden. Flere vil ha æren for denne nyvinningen, som skal avløse dagens halvannenliters plast som egentlig er laget for brus. Tatt i betraktning at mørkt glass fortsatt er ubestridt det beste for ølets holdbarhet og kvalitet, er det neppe så mye ære å slåss om. Men vi forstår jo at når det er forbudt å annonsere for innholdet, vil man gjøre mest mulig ut av å annonsere emballasjen. Puritanerne iblant oss vil ha bort all distribusjon av øl på plast. Men kan man selge vin i pappesker, kan man vel også selge øl på plast. Det følger ikke noe kvalitetsimage med slik emballasje, men hvis man aksepterer å profilere seg med et lavpris volumprodukt, så følger det at man kan bli oppfattet som distributør av rimelig rus. Vi trodde forresten at den klassiske murer n inneholdt bayer og ikke pils? Hittil er det bare CB som har en mørk variant i det nye formatet. Systembolagets ølomsetning år 2000 Systembolagets bestselger i fjor var Millennium Starköl, som sto for 11 % av omsetningen. På de neste plassene kom Dansk Fadøl med 6 %. Norrlands Guld Export og Mariestad Export delte tredjeplassen. De 15 mest solgte merkene var alle sterkere enn 5,0 % vol. Totalt sett sto bryggeriet Falcon for den største omsetningen av sterkøl med 28 % av Systembolagets omsetning. Deretter fulgte Pripps med 17 %. Sterkeste importerte merker var Lapin Kulta, dernest Heineken og Eurolager. 16 ØLGJERD

17 NORØL Ølnytt Ølnytt - Ølnytt Ølnytt Nordisk polnytt Vinmonopolets nyhetsliste for mars-april hadde 60 nye viner. Ingen nye øl. Finske Alko meldte for samme periode om 3 nye øl, det samme gjorde svenske Systembolaget. Nyhetene på det finske markedet er tyske Plankstettener Dinkel fra Riedenberger Brauhaus, samt to sterkøl i 8 %-klassen fra henholdsvis Hartwall og estniske Saku. Systembolagets nyheter er Efes Pilsener fra Tyrkia, Stiegl Goldbräu fra Østerrike og sterkølet Kung fra Åbro Bryggeri. Selvkjølende ølfat Vi visste knapt at vi trengte det, men plutselig så var det der - et selvkjølende! ølfat fra det tyske Tucherbryggeriet. Fatet tar 20 liter og kan gjenbrukes. En spesialblanding av kjølemiddel og vanndamp senker temperaturen i fatet til 8 grader i løpet av 30 minutter etter at det er åpnet, uansett hvor varmt det er på utsiden. Helt billig blir det visstnok ikke, men til gjengjeld altså garantert kaldt. Husk dagen derpå! Bryggeriene ønsker å styrke holdninger mot misbruk og har etablert et prosjekt rettet mot ungdom mellom 15 og 18 år. Målet er å gjøre denne gruppen mer bevisst på sitt forhold til alkohol. Prosjektet er etablert i samarbeid med Stiftelsen Bergensklinikkene. og ungdomsmagasinet Spirit. Det vil foreløpig pågå ut året, med ulike kampanjeelementer og undersøkelser. Avholdsfolkets Landsråd stiller seg i utgangspunktet positivt til bryggerinæringens utspill, men vil følge det med argusøyne. Skal prosjektet bli vellykket, er det avgjørende at det ikke blir ansett som skjult markedsføring. Hjemmebrygging i skolen Ved Sogn jord- og hagebruksskole i Aurland vil det nå bli gitt opplæring i hjemmebrygging, der elevene vil få delta i brygging på egenavlet maltbygg. Fra skolens side fokuseres det på kulturaspektet i aktiviteten og det bedyres at man ikke vil tilsette sukker i malten. Det skulle da også bare mangle! Skolen har ellers et fag- og kurstilbud med vekt på økologisk landbruk. Ovenpaa årets pub i Stavanger Tou Ølets Venner har for andre år på rad valgt puben Ovenpaa til Årets Pub. Kriteriene bak rankingen er service og selvsagt hvordan Tou-ølet blir servert. Alle puber som serverer Tou-øl blir etter sigende vurdert. I nabobyen Sandnes var det skjenkestedet Saturn som vant. Tou Ølets Venner er i ferd med å bygge opp en organisasjon med to kjerner, en seniorklubb med årlig kontingent og for tiden ca 150 medlemmer, og en storklubb med engangskontingent og evig medlemskap. Tou ølets Venner har en klart lokalpatriotisk profil og ser seg ikke som noen stedlig Ringnesrepresentant. Russisk bokseksport Carlsberg-datteren Baltika vil eksportere russisk boksøl. Russerne vil heller ha ølet på flasker. På det russiske hjemmemarkedet anses øl på boks å ha lavere kvalitet enn øl på glasseller plast. Bare 5 % av ølsalget i Russland er boksøl. Bryggeriet i St Petersburg økte ølsalget med 63 % i fjor og solgte i alt 1,07 milliarder liter øl som tilsvarer 20 % av det russiske markedet. Baltika eies av Baltic Beverages Holding BBH, som igjen eies 50 % av Carlsberg Breweies som igjen eies 40 % av Orkla, dvs Ringnes. I Estland eier BBH det største bryggeriet Saku Olletehas. Her går salget dårligere, og bryggeriet har gått tilbake fra 50 % til 48 % markedsandel i år Tysk protest mot bokspant Handelsnæringen og bryggeriene i Tyskland vil ikke ha hva de kaller tvangspant på boks eller engangs plastemballasje. De forbereder aksjoner for å unngå ytterligere svikt i omsetningen av øl mineralvann og hevder blant annet at bokspant vil virke mot sin hensikt og tvert imot føre til økt bruk av engangsemballasje. Drikkevarebransjen og handelskjedene har blant annet sendt rettslig klage mot den nye panteordningen, som vil medføre en avgift på ca to kroner på bokser og engangsflasker med øl og mineralvann fra kommende årsskifte, dersom Tysklands "grønne" miljøminister får det som han vil. Norske Tomra er blant de få som ser lyst på utviklingen... TBN ØLGJERD 17

18 NORØL Bokkølfestivalen 2001 Tekst og foto Vidar Johnsen Som normalt, var Helge billettselger... Tradisjonen tro, vanket det fire sorter bokkøl og bløtkake på deltakerne på NORØLs Bokkølfestival. Salen på Den Gamle Banken Pub ble raskt fylt opp og våre ivrige hjelpere måtte stadig vekk ned i og Elin og Trine skjenket øl. kjelleren for å hente flere stoler og bord. Bløtkakene beregnet til 70 personer, tok til sist slutt, men det var nok bokkøl til å mette alle frammøtte. Det var spørrekonkurranse om øl og bokkøl, tubamusikk og allsang ved Gustav Jørgensen og litt diktdeklamasjon ved Lars Poverud. Av de 6 påmeldte for å få tittelen Bokklærd, bestod kun en prøven. Dette er en test hvor en skal kunne identifisere hver av de fire norske bokkølene. På grunn av mangel på kjølemuligheter, ble bokkølet servert ved romtemperatur. Det affekterte vist ingen, med unntak av en som til bokklærdprøven, klagde over at han hadde ligget i trening på en lavere temperatur. Bokkølfestivalen er et riktig hyggelig, sosialt arrangement, hvor en ikke blir presset til å drikke fro mye for å komme igjennom programmet. Vi håper på enda større oppsluting neste år, og håper at puben kan få laget en skikkelig fin ølhall i kjelleren. Eneste Bokklærde i år var Arild Sørensen. som her får overrakt diplomet av festivalsjef Wiggo. 18 ØLGJERD

19 NORØL Ringnes i gang på Gjelleråsen Den 21. februar ble det første brygget satt i det nye anlegget på Gjelleråsen. Her har Ringnes investert ca 1,2 milliarder kroner i løpet av de siste ti år. Anlegget på Grünerløkka vil bli gjort om til bolig- og forretningsbygg. Den gamle festsalen og bryggerimuseet er det imidlertid meningen å beholde, opplyser bryggeriets ledelse. Ringnes har nå 59 prosent av det norske ølmarkedet, og omsetningen i år ventes å bli omkring 2,4 milliarder kroner, antall sysselsatte er ca tusen. Mossepilsen gjenopplivet Mosseølets Venner har igjen fått noe å være glad i denne gang fra Borg, som ikke nølte med å slå til da de fikk tilbud om å brygge Mossepils etter originalresepten. Nå gleder mosseborgerne seg til 11. mai, som er neste merkedag i gjenoppbyggingen av mossingenes selvrespekt. Da inviteres byens befolkning til Moss By- og Industrimuseums lokaler i Møllebyen for å smake på brygget. Fra samme dag vil Mossepilsen igjen være å få kjøpt i byens forretninger. Investor Widar Salbuvik, som kjøpte resept og varemerker da bryggeriet gikk konkurs, har også planer om å etablere et mikrobryggeri i Møllebyen innen neste høst. Fem årstider fra Tromsø Mack har sett det Nord-Norske året i et ølkulturelt og helhetlig perspektiv, med et øl for hver av fem sesonger. Vintersol-øl speiler forventningene til det første glimt av den nord-norske sola. Vår-ølet likner mye på Macks originale pilsner og markerer årstiden hvor blodet bruser og livet er heftig og Bryggerinytt begeistrende, mens sommerølet som også er en lys pilsner, prydes av tromsø-palmen i en årstid så uforutsigbar som få andre naturfenomener i det ganske land. Med høst-ølet som er mørkere enn vanlig pils, introduserer Mack en helt ny malttype for nord-norske ganer. Ølet skal harmonere med viltsmak og høstskog. Endelig kommer mørketids-ølet som er blitt et mørkt og kraftig øl med mye smak, designet på boksen står her i nordlysets tegn. Kjøp eller bli solgt Det italienske bryggeriet Peroni skal vistnok være til salgs. Carlsberg og engelske Scottish & Newcastle kan være mulige kjøpere. Den sistnevnte gruppen har allerede lisens- og distribusjonsavtaler med italienerne, mens Carlsberg som har 9 prosent av det italienske markedet, er på jakt etter å øke markedsandelen. Carlsberg har ellers hatt planer om å selge det polske bryggeriet Okocim, men uten at noe konkret har hendt hittil. I Tyskland har Heineken gjort et kraftig inngrep ved å kjøpe 49,9 % av Tysklands nest største bryggerigruppe Brau Holding. Heineken har for øvrig forbedret sitt resultat med 20 % i forhold til foregående år. Også Carlsberg seiler i medvind, de kom ut af siste regnskapsår med et rekordstort overskudd på mer enn 3 milliarder kroner, hvilket er en stigning på hele 39 % fra året før. I Østerrike har Hopfen & Malz Holding tatt makten over landets største bryggerigruppe BBAG og i Litauen har Baltic Beverages besluttet å selge seg ut av bryggeriet Kalnapilis. Semper Ardens med eple Carlsbergs eksklusive serie av "håndbryggede" testøl er nå sluttført med Ardens Weisse, et lyst, gyllent hveteøl med en touch av eplesaft tilsatt seint i bryggeprosessen. Saften er hentet fra organisk dyrkede, syrlige epler. Tilsetningen understreker hveteølets friske og fruktige særpreg. Serien "Semper Ardens" har navn etter Carl Jacobsens motto "evig brennende" - dvs av den indre flammen etter nye og høye mål. Hver av i alt fire spesialøl har vært produsert i 3000 eksklusive, spesialdesignede flasker og solgt kun gjennom et trettitalls utvalgte restauranter i Danmark. De tidligere typene var Chocolate Stout, kirsebærølet Cerise og Abbey Ale. Vi i Norøl ser nå fram til at Ringnes etter å ha menget seg dansk ølkultur nå skal la seg inspirere til en økt innsats for bredde og variasjon i norske ganer... Tsjekkia slo USA i Portugal Etter dom i portugisisk høyesterett har tsjekkiske Budweiser Budvar enerett til Budweisernavnet på det portugisiske ølmarkedet. Amerikanske Anheuser-Bush har derved nok en gang tapt for en europeisk domstol i kampen for det etter hvert så berømte varemerket. Tidligere har tsjekkerne vunnet i Storbritannia, Sveits, Jugoslavia, Hellas, Finland og i de baltiske statene. Striden pågår fortsatt for mer enn 40 nasjonale domstoler over hele verden. ØLGJERD 19

20 NORØL ÅRSBERETNING Styret Styret har i perioden til bestått av Torbjørn Bull- Njaa (leder), Vidar Johnsen (nestleder/sekretær), Elin Vinje (k asserer), Wiggo Vinje (arrangementsleder), Erik Bakken Hemmingby, Per-Øivind Koksvik og Bent Engen (styremedlemmer) samt Hans Olav Flatemo og Ernst Kammerhuber (varamed-lemmer). Det har vært holdt 8 styre-møter i perioden, pluss møter i tilknytning til arrangementsforberedelser. Revisorer har vært Henrik Lillelien og Gunnar Somby, valgkomité Roger Furseth og Helge Pedersen. Ølfronten I året som gikk har ølfronten i Norge i hovedtrekk vært preget av tilbakegang, med synkende ølomsetning og redusert produktutvalg. Boksdøden har tatt ytterligere offer: Vestlandsbrygg og Glommen. I tillegg er Fredrikstad Bryggeri innhentet av stordriftsrasjonaliseringen i Hansa-Borg samtidig som Nordlandsbryggeriet i Bodø definitivt går mot slutten. Den største begivenheten har ellers vært etableringen av et nytt nordisk kjempebryggeri, Carlsberg og Pripps-Ringnes har slått seg sammen til Carlsberg Breweries. I Norge har dette foreløpig ikke gitt seg konkrete utslag i bransjen. Vinmonopolets håndtering av sterkølsomsetningen har ikke endret seg, men i møter med Polets ledelse har vi fått signaler om at man i inneværende år kan vente en intensivert satsing, slik det i de siste dager har vært informert om i pressen. Situasjonen er NORØLs Generalforsamling 2001 likevel fortsatt slik at grunnutvalget for de minste utsalgene fortsatt kun består av fire sterkøltyper. Norøl konstaterer at norsk alkoholpolitikk i sin alminnelighet - og ølpolitikk i særdeleshet, fortsatt er underutviklet. I mangel av etablerte retningslinjer rygger man fra skanse til skanse etter hvert som EUs handelspolitikk får virkning nærmere norske tollstasjoner, like overrasket hver gang noe skjer. Godt arbeidsår Året 2000 var et godt arbeids-år for Norøl, uten spesielle høydepunkter. Arbeidssituasjonen er fortsatt preget av mangel på ressurser til en rekke oppgaver. Bladet Ølgjerd er enerådende som informasjonsorgan for ølinteresserte i Norge, godt komplettert av Norøls internettsider på den elektroniske siden. Opplaget av bladet er fortsatt 2500 eksemplar. Ølgjerd er vår viktigste aktivitet og samtidig den største utgiftsposten. Norske Ølbrev spres nå i vel 1000 eksemplar 8-10 ganger i året. Vi har nå registrert men ikke tatt i bruk domenet nor-ale.org dersom vi også ønsker å registrere nor-ale.no, kreves registrering i Enhetsregisteret i Brønnøysund. Det største fremskrittet i organisasjonsmessig sammenheng har kommet som en følge av at vi i fjor åpnet for medlemskap fra selvstendige ølklubber og - foreninger. Her er i løpet av året nå de toneangivende organisasjoner representert, med nærmere medlemmer. Utviklingen av dette nettverket er vår største utfordring og vårt største potensial i året som kommer. Bokkølfestivalen ble arrangert på Lille Tromsø. I siste halvår har vi ikke hatt noe fast tilholdssted for møter eller andre arrangement. Årets juleølfestival ble arrangert på Chateau Neuf i samarbeid med Bryggeriforeningen. Norøl er innstilt på å videreføre dette samarbeidet. På hjemmebryggersektoren samarbeider vi fortsatt med Norbrygg. Det er vår vurdering at begge parter har nytte av samarbeidet. Samlergruppen har hatt månedlige møter i året som gikk, men har ikke markert seg med noen form for rekruttering. Det arbeides med planer om å arrangere en auksjon i regi av gruppen. Nytt av året er at vi nå har et fast kontorsted for styremøter og lager av diverse materiell, i Hubro Forlags lokaler på Vålerenga, der Steinar Larsen gir oss husvære på gunstige betingelser. Medlemsregister og kontingenthåndtering fungerer bra. Økonomi Samlede inntekter har vært og samlede utgifter kroner i året som gikk Største enkeltstående utgiftspost er som nevnt bladutgivelsen. Medlemmer Antallet medlemmer har sunket noe. Pr første januar 2001 var det 966 registrerte medlemmer, mot 1009 året før. Høyeste medlemsnummer ved årsskiftet var Det har ikke vært spesielle vervekampanjer i løpet av året. De fleste nyinnmeldinger kommer nå via Internett. Ca en tredjedel kommer via utlagte foldere på skjenkesteder. Internasjonalt samarbeid. Norøl var representert på EBCUs møter i Lodz (mai) og København (november). Organisasjonen vokser jevnt og har i perioden tatt opp Polen som fast medlem. Det arbeides med etablering i Tysk- 20 ØLGJERD