Kollektivtrafikkplan ( ) for aksen Steinkjer Stjørdal (Trondheim) Joar Nordtug

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kollektivtrafikkplan (2002 2007) for aksen Steinkjer Stjørdal (Trondheim) Joar Nordtug"

Transkript

1 Kollektivtrafikkplan ( ) for aksen Steinkjer Stjørdal (Trondheim) Joar Nordtug NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2001

2 Tittel Forfatter : Kollektivtrafikkplan for aksen Steinkjer Stjørdal (Trondheim) : Joar Nordtug NTF-notat : 2001:10 Prosjektnummer : 1459 ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder : Kollektivtrafikkplan for aksen Steinkjer Stjørdal (Trondheim) : Nord-Trøndelag fylkeskommune : Joar Nordtug Layout/redigering : Solrun F. Spjøtvold Referat Emneord Dato : April 2002 Antall sider : 72 Pris : 75, Utgiver : Notatet inneholder en geografisk og temamessig revisjon av gjeldende samferdselsplan ( ) i Nord- Trøndelag. Det presenteres fakta knyttet til kollektivtilbudet på aksen Steinkjer Stjørdal, og inneholder vurderinger og avveininger som grunnlag for framtidige tiltak og tilpasninger. : Kollektivtrafikk, Nord-Trøndelag, Innherred : Nord-Trøndelagsforskning Serviceboks 2533, 7729 STEINKJER telefon telefaks

3 FORORD Kollektivtrafikkplanen for aksen Steinkjer Stjørdal utgjør en geografisk og temamessig avgrenset revisjon av gjeldende samferdselsplan. Dette notatet er et høringsutkast som danner grunnlag for videre bearbeidelse fram mot et endelig vedtak av planen. Planarbeidet avsluttes med behandling i Hovedutvalg for regional utvikling i Nord-Trøndelag fylkeskommune. Notatet er utarbeidet av Nord-Trøndelagsforskning (NTF) etter oppdrag fra Nord-Trøndelag fylkeskommune, der Knut Rygh har vært kontaktperson. I NTF har Joar Nordtug hatt ansvar for gjennomføringen. Arbeidet har involvert flere bidragsytere, både innenfor fylkeskommunen, andre offentlige etater og i berørte trafikkselskaper. Vi vil takke alle disse for velvillig bistand til utarbeidelsen av dette planforslaget. Planforslaget ble sendt ut som høringsutkast datert med høringsfrist Uttalelser som er gitt til dette forslaget er lagt til grunn for den endelige utformingen av plandokumentet. i Steinkjer, mars 2002 Joar Nordtug prosjektleder

4

5 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE SAMMENDRAG OG HANDLINGSPLAN i iii iv vii 1. RAMMEBETINGELSER Planområdet Eksisterende planer Utviklingsarbeid og utredninger 7 2. MÅLSETTINGER OG TILTAK Hovedmål Delmål TRAFIKKUTVIKLING Personbiltrafikk Trønderbanen Busstrafikken Regionale ruter Bybussene Flyreiser KONKURRANSEFLATER "Steinkjer Trondheim 1 time" Ekspressbussen "Ny giv" for Trondheimsregionen TERMINALUTVIKLING STRATEGIER OG KONSEKVENSER Økt kollektivandel Regional utvikling Miljø- og trafikksikkerhet ANALYSE OG OPPSUMMERING 57 LITTERATURLISTE 61

6 iv FIGURLISTE Figur side 1.1: Kartskisse over planområdet 2 1.2: Illustrasjon av nødvendige tiltak for å oppnå redusert reisetid med jernbane på strekningen Steinkjer Trondheim : Skissemessig framstilling av terminalstruktur med et hierarki av terminaler : Grunnlag for prioritering av tiltak innenfor det ordinære lokale kollektivtilbudet i gjeldende samferdselsplan (Kilde: Samferdselsplan ( ) for Nord-Trøndelag) : Årsdøgntrafikk på E6 (tellesnitt Stamphusmyra) for perioden med fordeling på lette og tunge kjøretøy (definert som > 5,5 m lengde)(kilde: Statens vegkontor i Nord-Trøndelag) : Beregnede reiser på årsbasis med Trønderbanen til/fra stasjoner på strekningen Steinkjer Åsen i 2000 og Beregningene er foretatt av NSB med grunnlag i uketellinger i respektive uker (Kilde: NSB Persontrafikk Region Nord) : Beregnede reiser på årsbasis med Trønderbanen til/fra stasjoner på strekningen Skatval Lerkendal i 2000 og Beregningene er foretatt av NSB med grunnlag i uketellinger i respektive uker (Kilde: NSB Persontrafikk Region Nord) : Sammenstilling av fordeling av antall utførte reiser pr. år og antall produserte km pr. år fordelt som andeler på ulike typer av kollektivtilbud med buss i Nord-Trøndelag. (Kilde: Regionalt utfordringsdokument til Nasjonal Transportplan, tall for 1997) : Utvikling av antall reiser med ekspressbussen på strekningen Namsos Trondheim i perioden (Kilde: Frostabussen pers. med.) : Illustrasjon av totale kostnader og ulik fordeling mellom tilskudd og billettinntekter for "minimumstilbud" og" forbedret tilbud" : Trafikkstatistikk for bybusstilbudene i Nord-Trøndelag for perioden Det mangler opplysninger for "Elgen" i 1997, samt for "Blåmann" i perioden Det er betydelig usikkerhet knyttet til trafikkstatistikken, og i tillegg til supplering er det nødvendig å kvalitetssikre de refererte tallene. (Kilde: Trønderbilene as, Steinkjerbuss as og Nettbuss) : Oversikt over antall reisende pr. døgn fordelt på transportmidler : Fordeling av passasjerer etter reiseformål for ekspressbussen på strekningen Namsos Trondheim og Trønderbanen 43

7 5.1: Prognose for utviklingen av trafikken på Trondheim lufthavn, Værnes, og antatt fordeling av denne på transportmidler under forutsetning av at dagens relative fordeling blir opprettholdt (Kilde: Luftfartsverket region Nord) : Sammenstilling av hvilket alternativt transportmiddel de som reiste med ekspressbuss og tog kunne ha benyttet : Sammenstilling av hvilket alternativt transportmiddel de som reiste med ekspressbuss og tog ville ha valgt dersom tilbudet de reiste med ikke hadde kjørt 53 v

8

9 SAMMENDRAG OG HANDLINGSPLAN Nord-Trøndelag fylkeskommune har vedtatt å utarbeide kollektivtrafikkplan for strekningen Steinkjer Stjørdal. Planen utgjør en revisjon av gjeldende samferdselsplan, begrenset til kollektivtrafikkdelen, for det aktuelle geografiske området. Hele 61 % av befolkningen i Trøndelagsfylkene er lokalisert langs aksen Steinkjer Trondheim. Dette innebærer et befolkningsgrunnlag på over personer i et område med stor reiseintensitet. Registreringer av dagens situasjon viser at bilen nærmest er enerådende for personreiser langs aksen. Revisjonen er forankret i gjeldende fylkesplan og samferdselsplan, og inneholder en gjennomgang av kunnskapsstatus innenfor persontransport i planområdet med hovedvekt på regionale bidrag. Med grunnlag i denne gjennomgangen er det foretatt en prioritering av følgende innsatsområder i planarbeidet: Lokal/regional forankring og utvikling av en felles strategi. Samordning av lokal og regional kollektivtransport. Strategi for kollektivtilbudet på strekningen Steinkjer Stjørdal (Trondheim). Planen bygger på hovedmålsettinger i gjeldende samferdselsplan, og med grunnlag i disse er det utviklet følgende delmålsettinger: Kollektivandelen på strekningen skal øke i planperioden, og innenfor et tidsperspektiv på ti år skal denne andelen være på 20 %. Kollektivtrafikktilbudet skal bidra til regional utvikling innen planområdet ved å legge forholdene til rette for et behovstilpasset og effektivt kollektivtilbud langs aksen. Miljø- og sikkerhetsaspektet skal tillegges stor betydning ved videreutviklingen av kollektivtrafikktilbudet langs aksen. Med grunnlag i målsettingene ovenfor og kunnskapsstatus som er presentert i kap 3 5, er hovedfokus i arbeidet rettet inn på utvikling av et helhetlig og behovstilpasset kollektivtilbud, videreutvikling av terminalfunksjoner og utvikling av bedre samspill mellom det lokale og det regionale kollektivtilbudet langs aksen. Det er presentert en kortfattet utdyping av tre ulike strategier og tilhørende konsekvenser, ved vektlegging av henholdsvis økt kollektivandel, regional utvikling samt miljø og trafikksikkerhet. Med grunnlag i gjennomføringen av planarbeidet er det lagt fram følgende handlingsplan for arbeidet framover: vii

10 viii Regionalt samarbeid Plandokumentet peker på behovet for regional samordning, og at utviklingen innenfor kollektivtrafikken langs aksen krever utvikling av felles oppfatninger om de prioriteringer som skal gjennomføres. Dette behovet er uttrykt både for berørte kommuner langs aksen, og vil også gjelde samarbeidet mellom Nord- Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommuner. Det realiseres tiltak som har til hensikt å oppnå regional samordning av tiltak innenfor kollektivtrafikken langs aksen Steinkjer Trondheim. Redusert reisetid I forbindelse med revisjonen av gjeldende Nasjonal Transportplan vil videreføring av innsatsen med utvikling av jernbanetilbudet på strekningen Steinkjer Trondheim være sentralt. Det gjennomføres tiltak som viderefører igangsatt arbeid med utvikling av jernbanetilbudet på strekningen Steinkjer Trondheim både på kort og lang sikt. Samarbeid med Jernbaneverket og NSB BA vektlegges for utvikling og prioritering av hensiktsmessige løsninger. Knutepunktutvikling, lokalterminaler Det er behov for å videreføre samarbeid i forbindelse med opprusting av definerte knutepunkter for persontransport. I tillegg må det foretas en vurdering av behov for tiltak på andre stoppesteder på Trønderbanen langs aksen. Det gjennomføres et utviklingsarbeid som har til hensikt å finne og realisere hensiktsmessige løsninger for lokalterminaler. Det gjennomføres en vurdering av busslommer og busstoppesteder langs aksen med spesiell vektlegging av trafikksikkerhet. Ruteplanlegging og koordinering Bybusstilbudene videreutvikles ved ruteplanlegging der tilførsel til det regionale rutenettet vektlegges spesielt. Det gjennomføres en helhetlig vurdering for å påvise tilpasninger som bidrar til å optimalisere det regionale kollektivtilbudet langs aksen. Ved endring av stoppmønsteret på Trønderbanen skal det gjennomføres vurderinger av muligheter for endringer av eksisterende eller opprettelse av nye bussruter som erstatning for redusert kollektivtilbud. Bestillingstransporttilbud utgjør en aktuell løsning til slike formål.

11 1. RAMMEBETINGELSER Nord-Trøndelag fylkeskommune har vedtatt å utarbeide kollektivtrafikkplan for strekningen Steinkjer Stjørdal. Planen utgjør en revisjon av gjeldende samferdselsplan, begrenset til kollektivtrafikkdelen, for det aktuelle geografiske området. Tilgrensende områder er også inkludert i vurderingene ved utarbeidelse av planen, og forbindelser til områdene både sør og nord for planområdet inngår derfor i en viss utstrekning i det arbeid som er utført. Utvikling av et felles fundament for videreutvikling av transportsystemet på strekningen har vært en viktig intensjon med arbeidet. Det er vanlig å foreta et skille mellom lokal og regional kollektivtrafikk. Dette skillet vil også bli anvendt i utarbeidelsen av kollektivtrafikkplan for strekningen Steinkjer Stjørdal (Trondheim). Den lokale kollektivtrafikken består av: det ordinære rutetilbudet, skoleskyssen, transportordning funksjonshemmede (TT-tjenesten) og drosjene. Det regionale tilbudet omfatter rutetilbud der fylkeskommunen ikke er tilskuddsmyndighet. Lokal kollektivtrafikk omfatter i prinsippet rutetilbud innenfor fylkesgrensa, og den regionale delen omfatter tilbud som krysser fylkesgrensa. I og med at perspektivet for dette planarbeidet også inkluderer Trondheim, er flere av de viktigste rutetilbudene av regional karakter. Den lokale delen av rutetilbudet omfatter først og fremst tilførselsruter, som for eksempel bybussrutene, men også rutetilbud som kjøres helt eller delvis parallelt med regionale tilbud. Planarbeidet fokuserer primært på det ordinære rutetilbudet, det vil si ikke lovpålagte rutetilbud som er åpne for publikum Planområdet Hele 61 % av befolkningen i Trøndelagsfylkene er lokalisert langs aksen Steinkjer Trondheim. Dette innebærer et befolkningsgrunnlag på over personer i et område med stor reiseintensitet. Registreringer av dagens situasjon viser at bilen er nærmest enerådende for personreiser langs aksen. Av de omlag 6,5 mill. reisene/år mellom de to Trøndelagsfylkene utføres nesten 90 % med privatbil. Planområdet er tradisjonelt delt inn i to pendlingsregioner med et skille mellom Innherred og Stjørdal/Trondheim sør for Åsen. De senere år har det imidlertid vært en tendens til at dette skillet har blitt mindre tydelig ved økende reiseaktivitet mellom disse to pendlingsregionene. Utviklingen kan derfor sies å gå i retning av at det utvikles en felles pendlingsregion for Innherred og Stjørdal/ Trondheim.

12 2 # Steinkjer STEINKJER VERRAN INDERØY # Sparbu # Røra MOSVIK # # Skogn # Verdal # VERDAL Levanger # Ronglan LEKSVIK FROSTA # Åsen LEVANGER Nord landsba ne n Trondheim # TRONDHEIM # Skatval # Hell # # # Hommelvik MALVIK Stjørdal Værnes STJØRDAL Mer å ke rb a ne n Tegnforklaring: Jernbane Riks- og fylkesveg Ferge Hurtigrute Ñ Flyplass MERÅKER Kommunegrense # Melhus KLÆBU Figur 1.1: Kartskisse over planområdet Vegnettet er godt utbygd i området, men det foreligger fortsatt utbedringsbehov. Det vil bli foretatt investeringer (oppstart i 2004) på Røra for å oppnå planskilt kryssing av Nordlandsbanen og E6, og det foreligger planer om bygging av ny E6 på strekningen Værnes Kvithammer (handlingsprogram 2002

13 3 2011). I tillegg foreligger planer for å bygge E6 utenom Åsen sentrum på lengre sikt. For jernbanen inngår Gevingåsen tunnel i andre planperiode i gjeldende Nasjonal transportplan, men det er påpekt omfattende utbedringsbehov på store deler av strekningen mellom Trondheim og Steinkjer. Det er også planlagt en videreføring av utviklingsarbeidet knyttet til stasjonsområdene på Trønderbanen. På Trondheim lufthavn, Værnes er det planlagt utbygging av nytt kontrolltårn. Kunnskapsstatus om trafikken i planområdet er basert på et omfattende materiale om kollektivtrafikken i det aktuelle området. I presentasjonen nedenfor vil hovedfokus bli rettet inn på de regionale bidragene. I tillegg er det også nødvendig å inkludere det nasjonale perspektivet ved gjennomføringen av planarbeidet. 1.2 Eksisterende planer Gjeldende fylkesplan for perioden , Nord-Trøndelag et fylke i utvikling, har formulert følgende overordnede målsetting for en regional politikk i Nord-Trøndelag: "Nord-Trøndelag skal framstå som attraktivt for næring og bosetting." Et av de viktige perspektivene i denne planen er at større verdiskaping og økt bolyst skal nås gjennom en regional utviklingsstrategi, basert på erkjennelsen av at Nord-Trøndelag er en del av en funksjonell region med Trondheim som tyngdepunkt. Økt mobilitet og sterkere samarbeid innenfor denne nærings- og arbeidsmarkedsregionen er derfor prioritert. Dette perspektivet er konkretisert i omtalen av strekningen Steinkjer Trondheim: "Toget har det største potensialet for redusert reisetid mellom Steinkjer og Trondheim. Det første tiltaket i denne sammenhengen er bygging av Gevingåsen tunnel. En videre utbygging av krysningsspor vil også bidra til å øke kapasiteten, slik at frekvensen kan øke på jernbanenettet. En økning av trafikken på jernbanen på strekningen Steinkjer Trondheim vil også bidra til en avlastning av trafikken på vegene. Dette innebærer at det foretas en prioritering av investeringer på denne strekningen knyttet til jernbanen som både innebærer forkortet reisetid og økt frekvens. Realisering av prosjektet "Trondheim Steinkjer på 1 time i 2010" er her et viktig bidrag." (Nord-Trøndelag et fylke i utvikling, fylkesplan for perioden , s. 49).

14 4 Stjørdal er omtalt som et viktig trafikknutepunkt, og for øvrig bygger fylkesplanen for en stor del på gjeldende samferdselsplan og Nasjonal transportplan som omtales senere i dette dokumentet. Fylkesplanen inneholder også en sterk fokusering på knutepunkter: "Personterminaler er viktig for å oppnå helhet innenfor kollektivtilbudet og bedre samordning mellom transportformer. Attraktive og effektive terminaler er viktig for å tilrettelegge best mulig for bruk av kollektivtransport. Slike terminaler må lokaliseres til sentrale deler av tettsteder, og på trafikknutepunkt. Utbygging og drift av slike terminaler må samordnes mellom alle aktuelle aktører, både offentlige instanser og private interesser." (Nord-Trøndelag et fylke i utvikling, fylkesplan for perioden , s. 51). Handlingsplanen for trafikksikkerhet er lagt til grunn for fylkeskommunens trafikksikkerhetsarbeid, og "nullvisjonen" er lagt til grunn for dette arbeidet. I forbindelse med organiseringen av samferdselstiltak tas det til orde for bedre samordning mellom aktørene. Det gis uttrykk for at det er viktig å bryte trenden med nedgang i kollektivtrafikken og voksende biltrafikk, og at en klarere rollefordeling og endrede rammebetingelser er viktige forutsetninger for dette. Samferdselsplan ble utarbeidet i 1997 som en revisjon av gjeldende plan (Samferdselsplan for perioden ). Gjeldende fylkesplan ( ) ble betraktet som et viktig fundament for arbeidet. På nasjonalt nivå var hovedutfordringen i årene framover uttrykt ved "å sikre god framkommelighet for befolkningen innenfor de rammer som hensynet til et godt miljø og høy trafikksikkerhet setter". Samordning og miljø ble derfor vektlagt spesielt i revisjonsarbeidet. Planen omfatter en kortfattet gjennomgang av aktuelle virkemidler innenfor samferdsel med hovedvekt på fylkeskommunens virksomhet. Med bakgrunn i omfattende innsats i forrige planperiode ble det foretatt en vurdering av skyssstasjonsetableringene i fylket, og tilpasninger innenfor informasjon om kollektivtilbudet ble også betraktet som en prioritert oppgave i planperioden fra Det ble registrert positive resultater som følge av den fysiske tilretteleggingen som var gjennomført, og det ble betraktet som hensiktsmessig å videreføre denne innsatsen også til andre terminaler i fylket. Det ble videre foretatt en prioritering av innsatsområder innenfor den lokale kollektivtrafikken, inkludert utvikling av et helhetlig transportsystem og innføring av begrepet lokalterminaler. Innenfor det regionale kollektivtilbudet ble økt innsats innenfor jernbanesektoren i fylket betegnet som en prioritert oppgave.

15 5 Med grunnlag i analysen "areal- og transportanalyse for strekningen Steinkjer Stjørdal", og behandlingen av denne, ble det presentert viktige prinsipper for arbeidet med bedre samordning av arealbruk og transportvirksomhet i fylket på kort og lang sikt (se nedenfor). Det ble videre foretatt en gjennomgang av muligheter og innsats ved terminalutvikling fordelt på person- og godsterminaler. Revidert havneplan og fylkesvegplan inngikk som egne deler av samferdselsplanen for perioden Med bakgrunn i retningslinjer gitt av Samferdsels- og Fiskeridepartementet for etatenes arbeid med Nasjonal transportplan , ble det utarbeidet fylkesvise utfordringsdokumenter. På grunnlag av disse retningslinjene foretok sentraladministrasjonene i de fire transportetatene Jernbaneverket, Kystverket, Luftfartsverket og Statens vegvesen utarbeidelse av et oppdragsdokument for fylkenes arbeide med planen. Arbeidet med utfordringsdokumentene for de to Trøndelagsfylkene ble koordinert i et tett samarbeid. Dokumentet ble videre utarbeidet i nært samarbeid med Fylkesmannen og Fylkeskommunen som også var med i samordnings og prosjektgruppe. Næringslivet ved transportbrukerutvalget i NHO var en god samarbeidspartner i prosjektet. Ambisjonen med dokumentet var å danne grunnlag for videre arbeid med Nasjonal transportplan. Følgende samferdselsmessige hovedutfordringer for Nord Trøndelag ble prioritert i arbeidet: Utfordringer knyttet til fremkommelighet Redusert reisetid mellom Steinkjer og Trondheim. Sikre god framkommelighet for næringstransporter fram til og i de nasjonale og internasjonale transportkorridorene. Bedre framkommelighet og videreutvikling av transporttilbudet på strekningen Namsos Steinkjer. Forbedret tilgjengelighet til regionsentra i fylket for alle trafikantgrupper. Samordnet arealbruks- og transportpolitikk i tettstedene. Utvikling av godstransportløsninger for Namsosregionen. Sikre drift og vedlikehold av infrastruktur. Videreutvikle kollektivtransport på veg. Utfordringer knyttet til reduksjon av ulempene som følge av trafikk Utvikle et system basert på "nullvisjons"-tankegangen. Redusere miljøbelastning som følge av transport.

16 6 Annet Vurdere alternative finansieringsformer for infrastrukturtiltak. Samordne offentlige kjøp av transporttjenester. Realisere samordningsgevinster ved samarbeidstiltak mellom flere samferdselsetater i fylket. Som hovedsatsingsområder vil samferdselsetatene satse på tiltak som bygger opp under disse hovedsatsingsområdene for Nord Trøndelag: Gjennomføre tiltak som gjør forholdene bedre for næringslivet i distriktene. Tilrettelegge slik at pendling er et akseptabelt alternativ til flytting. Sikre bedre miljø og unngå ulykker. Gjennom sektorsamarbeid få mer nytte for brukerne ut av midlene til samferdselssektoren. De fylkesvise utfordringsdokumentene 1 ble lagt til grunn for utarbeidelsen av det Nasjonale utfordringsdokumentet 2. Det er igangsatt arbeid med revisjon av gjeldende Nasjonal transportplan, som skal munne ut i plandokument for perioden Det gjennomføres fylkesvise arbeider i innledende fase av revisjonsarbeidet, og i Nord-Trøndelag utgjør eksisterende dokumenter om videreutviklingen av jernbanen på strekningen Steinkjer Trondheim et viktig grunnlag. I tillegg skal det utarbeides bidrag knyttet til transportkorridoren østvest i Midt-Norden og sjøtransport/havnespørsmål. I tillegg til de regionalt forankrede bidragene som er referert ovenfor, foreligger også nasjonale bidrag som er tillagt betydning for planarbeidet. Nasjonal transportplan er lagt fram og utgjør ett av disse, i tillegg til at det foreligger underveisrapporter fra Regionalforskningsprogrammet der landsdelsanalysen for Trøndelag utgjør et spesielt viktig bidrag. I tillegg innebærer den nylig framlagte regionalmeldingen (St.meld. nr. 34 ( ) Om dist- 1 Statens Vegvesen, Jernbaneverket, Luftfartsverket og Kystverket (1998): Utfordringsdokument for Nord-Trøndelag. Nasjonal Transportplan Steinkjer: Statens Vegvesen i Nord-Trøndelag; Statens Vegvesen, Jernbaneverket, Luftfartsverket og Kystverket (1998): Utfordringsdokument for Sør-Trøndelag. Nasjonal Transportplan Steinkjer: Statens Vegvesen i Sør-Trøndelag. 2 Statens Vegvesen, Jernbaneverket, Luftfartsverket og Kystverket (1999): Forslag til Nasjonal transportplan Oslo: Vegdirektoratet. 3 Selstad, Tor (2000): Landsdelsanalyse Trøndelag Forskningsrapport nr. 57/2000. Lillehammer: Høgskolen i Lillehammer.

17 7 rikts- og regionalpolitikken) elementer som utgjør en viktig premiss for planarbeidet. 1.3 Utviklingsarbeid og utredninger Med utgangspunkt i "Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging" tok fylkeskommunen initiativ til gjennomføring av en regional "areal- og transportanalyse for strekningen Steinkjer Stjørdal". Følgende problemstillinger dannet grunnlag for gjennomføringen: "Hvilke muligheter foreligger for samordning av arealbruk og transportvirksomhet på aksen Steinkjer Stjørdal med grunnlag i en regional betraktning?" "Hvilke fysiske tilpasninger er mest aktuelle på aksen Steinkjer Stjørdal for å oppnå bedre samordning av arealbruk og transportvirksomhet?" Ved gjennomføringen av areal- og transportanalysen for strekningen Steinkjer Stjørdal ble hovedprinsippene fra NAMIT-prosjektet 4 lagt til grunn ved vurdering av muligheter og tiltak. Med utgangspunkt i dagens situasjon innebar dette en fokusering av følgende forhold innen prosjektområdet: Muligheter for redusert transportbehov. Mer miljøvennlige transportløsninger. Innledningsvis i prosjektarbeidet ble det utarbeidet tre grunnlagsrapporter: "Reisevaner", "Bosetting og transportkostnader" samt "Fakta og statistikk". Med grunnlag i disse rapportene, samt en teoretisk forankring 5, ble det foretatt en faglig prioritering av følgende innsatsområder i videreføringen av arbeidet: 1. Tettstedsavgrensning, fortetting og utviklingsretninger. 2. Regionalt transportsystem. 3. Transportbehov og -løsninger. 4 Miljøkonsekvenser av by- og tettstedsutvikling er fokusert i forskningsprosjektet "Natur- og miljøvennlig tettstedsutvikling" (NAMIT-prosjektet), som ble gjennomført med en overordnet målsetting om at arealbruk skal være i tråd med prinsipper for økologisk bærekraftig utvikling og bidra til å bedre innbyggernes livskvalitet. 5 Nordtug, Joar (1995): Transportkostnader og bosettingsstruktur. En samfunnsøkonomisk betraktning av sammenhengen mellom bosetting, kollektivtilbud og transportkostnader i en småby. NTF-rapport 1995:9. Steinkjer: Nord-Trøndelagsforskning.

18 8 Prosjektarbeidet ble bygd opp omkring opprettelse av en arbeidsgruppe for hvert av disse tre innsatsområdene, med representanter fra samarbeidspartene (kommuner og regionale offentlige myndigheter). Utbyggingssituasjonen ble betegnet som nokså lik i tettstedene langs aksen med bebyggelse omkranset av dyrkajord, og utfylling av gruntområder i sjøen til industriutbygging. Infrastrukturen ble omtalt som godt utbygd med jernbane og E6 parallelt langs hele aksen. For å belyse muligheter i og ved tettstedene ble det forutsatt en økning i antall innbyggere med 30 % i forhold til dagens situasjon. Det ble tatt hensyn til økt behov for service og næringsareal (arbeidsplasser) i denne vurderingen. Det ble ikke knyttet noe tidsperspektiv til økningen av antall innbyggere, som derfor utgjorde et tenkt tilfelle for å kunne belyse framtidig arealbruk og -behov. Beregningene viste at intensiv utnyttelse av fortettingsmuligheter medførte svært lite behov for å etablere nye boligområder av arealmessige årsaker. For det mest intensive fortettingsalternativet var det bare Steinkjer som fikk et beskjedent behov for utvidelser som tillegg til dagens tettsted. Ved liten grad av fortetting eller lav utnyttelsesgrad av eksisterende arealer varierte arealbehovet mellom 93 daa og 883 daa for de aktuelle tettstedene. Ved vurderingen av det regionale transportsystemet ble det tatt utgangspunkt i en arbeidsdeling mellom transportformene, der ambisjonen besto i å utnytte fortrinn til den enkelte transportform i størst mulig grad. I utgangspunktet ble det derfor tatt sikte på å dekke betydelige deler av det regionale transportbehovet med tog. Utvikling av tilførselsruter tilpasset aktuelt stoppmønster ble betegnet som en forutsetning for at toget skulle kunne dekke betydelige deler av det regionale transportbehovet. Innenfor kollektivtrafikken ble det også påvist muligheter for å utvikle et kollektivtilbud som var bedre tilpasset behovet uten at dette innebar vesentlig økt tilskuddsbehov. Tilpasningene omfattet et styrket regionalt transporttilbud (tog) og endrete lokale tilførselsruter (buss). Innenfor godstransport ble det presentert hovedprinsipper ved fordeling av funksjoner i prosjektområdet, samtidig som terminalfunksjoner er belyst spesielt. Lokalisering av transportskapende virksomhet ble også vurdert. Utviklingen av jernbanestasjonene i tettstedene ble betraktet som svært viktig, både i forbindelse med avvikling av lokal trafikk, og som en vesentlig del av det regionale transporttilbudet. Det ble derfor presentert skisser som viste muligheter til byutvikling med utgangspunkt i stasjonsområdene i Levanger og Stjørdal. Det ble også gjennomført arbeid med fokus på parkeringspolitikk, med spesiell vektlegging av reiser til og fra arbeidssted. Med utgangspunkt i en spørreundersøkelse ble følgende hovedprinsipper for prioritering av miljøvennlige transportformer presentert:

19 9 Det er et svært stort potensial i økt utnyttelse av hver enkelt privatbil. Det er derfor betydelige muligheter i å oppfordre/legge til rette for større andel "kompiskjøring". Kravene til hurtig fremføring og lite tidkrevende transporter er svært høye. Dette bør legges til grunn ved utvikling av kollektive løsninger. Det er viktigere å utvikle "gode løsninger" for enkelte enn "middels løsninger" for alle. Lokalisering av barnehager/skoler er av stor betydning for transportarbeidet som utføres med privatbil for aldersgruppen under 40 år. Tilpasninger og tiltak innenfor dette området kan bidra til redusert transportbehov. Det ble også gjennomført en spørreundersøkelse om parkering ved arbeidsplasser i prosjektområdet. Resultatene ga grunnlag for å anta at det er et stort potensial for mer omfattende tilrettelegging for andre transportmidler enn privatbil. Denne undersøkelsen ga videre grunnlag for å anta at det er mulig å øke kapasitetsutnyttelsen på privatbiler vesentlig ved tilrettelegging for "kompiskjøring". Prioritering av gang- og sykkeltrafikk på bekostning av privatbil var uttrykt som et viktig hovedprinsipp for natur- og miljøvennlig tettstedsutvikling. For å belyse aktuelle muligheter ble det utarbeidet skisser og eksempler med utgangspunkt i situasjonen på Steinkjer og i Verdal. Sluttrapporten oppsummerte videre arbeid på følgende måte: "De rikspolitiske retningslinjene skal favne om all areal- og transportplanlegging. Aktuelle utfordringer, muligheter og løsninger vil imidlertid variere betydelig i forhold til situasjonen i det enkelte område. Det er for eksempel svært stor forskjell på situasjonen i de største byene i Norge og tettstedene eller småbyene i prosjektområdet. Det vil i tillegg foreligge svært ulike rammevilkår for utvikling av bedre løsninger. Areal- og transportanalysen etablerer et kunnskapsgrunnlag og påviser muligheter for gjennomføring av tiltak innenfor arealbruk og transportvirksomhet i prosjektområdet. Hensikten med disse tiltakene vil være å utvikle løsninger som er bedre tilpasset målsettingen i de rikspolitiske retningslinjene. De resultatene som er oppnådd med dette prosjektarbeidet, vil derfor være et grunnlag for videre innsats. Prosjektrapporten og behandlingen av denne vil være et naturlig utgangspunkt for å etablere et fundament for videre innsats. På lokalt nivå er det

20 10 derfor ønskelig at samtlige kommuner behandler sluttrapporten og at det med dette uttrykkes prinsipielle holdninger til videre arbeid, både for administrasjon og politisk ledelse. På regionalt nivå vil det være naturlig å innarbeide viktige prinsipper i fylkesplanen. (Nordtug, Joar (1996): Areal og transportanalyse for strekningen Steinkjer Stjørdal." NTFrapport 1996:9, Steinkjer: Nord-Trøndelagsforskning; sammendrag s. xv). Begrunnelsen for arbeidet med modernisering av jernbanen i Midt-Norge består i at et effektivt transportsystem er viktig for å nå politiske mål om økt regional verdiskapning, sysselsetting, velferd og bosetting (regional utvikling). Et forbedret transportsystem øker enkeltpersoners muligheter til valg av bo- og arbeidssted samt deltakelse i fritidsaktiviteter. Det eksisterer derfor en forventning om at en satsing på jernbane i Midt-Norge vil øke fleksibiliteten i arbeidsmarkedet. Positive virkninger for næringslivet fra jernbanesatsingen er knyttet til økt mulighet for å tiltrekke seg kompetente ansatte, reduserte transportkostnader, større mulighet til utvikle de ansattes kompetanse gjennom faglige nettverk og etterutdanning, samt at det kan bidra til å utløse klyngeeffekter. Alle disse virkningene kan berøre forutsetninger for lokalisering av virksomhet i regionen. I fase I av arbeidet 6 er det foretatt en konkretisering av nødvendige tiltak for å oppnå en reisetid på 1 time på strekningen Trondheim Steinkjer. For å nå denne ambisiøse målsettingen må kjørelengden reduseres og gjennomsnittshastigheten økes til omlag 115 km/t. Gjennomsnittshastigheten i dag er om lag 60 km/t. Strategien for moderniseringen består i å etablere en høystandard bane ved utbygging av dobbelspor på strekningen Trondheim Værnes, utbygging av en ny bane på strekningen Værnes Skogn, samt modernisering og fjerning av tvangspunkter på resterende banestrekning. Figur 1.2 viser en skissemessig framstilling av de prioriteringer som er foretatt: 6 Nordtug, Joar og Roald Sand (2000): Regional utvikling ved hjelp av bedret jernbanenett. NTF-notat 2000:2, Steinkjer: Nord-Trøndelagsforskning.

21 11 # Steinkjer STEINKJER VERRAN INDERØY # # Mære Sparbu # Røra MOSVIK # Levanger Verdal # # Bergsgrav VER # Skogn # Ronglan LEKSVIK LEVANGER FROSTA # Åsen Nordlandsbanen Trondheim # TRONDHEIM Vikhammer # # Skatval # # # # Hell Muruvik # Hommelvik MALVIK Stjørdal Værnes TEGNFORKLARING: STJØRDA : HØGSTANDARD DOBBELSPOR : HØGSTANDARD NY BANE : HØGSTANDARD MODERNISERT # Melhus KLÆBU : TVANGSPUNKT / TILTAK Figur 1.2: Illustrasjon av nødvendige tiltak for å oppnå redusert reisetid med jernbane på strekningen Steinkjer Trondheim I tillegg er det forutsatt elektrifisering av hele banestrekningen samt anvendelse av nytt moderne materiell kombinert med nytt stoppmønster. Tiltakene er pri-

22 12 mært begrunnet med krav knyttet til reisetid, men det er også tatt hensyn til krav som følger av godstransporter på strekningen. Satsingen på jernbane i Midt-Norge er begrunnet med realistiske anslag på behov. Til tross for lav framføringshastighet og et til dels lite utviklet jernbanetilbud, har det i løpet av 90-tallet vært en sterk økning i antall reisende på Trønderbanen. Mobiliteten i regionen øker, og det er registrert endringer som tyder på at eksisterende inndeling i pendlingsområder er i ferd med å bli visket ut. Det er også pekt på flere mulige investeringer og andre forhold som tilsier økt reisevirksomhet langs aksen i framtida. For å illustrere framtidige behov er det presentert faktiske utviklingstrekk og et framtidsbilde/scenario for Midt- Norge i rapporten fra fase I. Det mest sentrale utviklingstrekket er overgangen fra kapitalintensiv produksjon til kunnskapsintensiv produksjon og økt grad av fleksibilitet i forhold til valg av arbeidssted. Et mer effektivt transportsystem vil spille en betydelig rolle i denne utviklingen. Samlet sett betyr dette at det er et stort potensial for å øke antall reisende med tog, noe som kan utløses ved å investere i en moderne jernbane som reduserer reisetiden, øker frekvensen og punktligheten. Det er foretatt en konkretisering av virkninger ved å vise hvordan jernbanesatsingen påvirker tilgjengeligheten fra/til regionale sentra for bosatte i regionen. Denne analysen legger til grunn dagens befolkningsgrunnlag og infrastruktur, og viser endringer i tilgjengelighet som en følge av en modernisert jernbane. Med dagens togtilbud er det raskest å benytte bil uansett hvor man bor og hvor man skal i Trøndelag. Analysen viser at etter en modernisering av jernbanen vil personer bosatt nord for Skogn kunne reise raskere med tog enn med bil til/fra Trondheim, noe som betyr at det oppstår en helt ny konkurransesituasjon mellom transportmidlene på strekningen. Tilgjengelighetsanalysen viser at hele personer bosatt nord for Trondheim vil kunne reise til Trondheim på under en time, mot i dag , mens hele vil kunne reise på 1 time og et kvarter, mot i dag Moderniseringen vil derfor mer enn fordoble antall personer innenfor akseptabel dagpendleravstand fra Trondheim. Det er sannsynlig at disse endringene vil føre til en betydelig økning av antall reiser med jernbane, fordi jernbanesatsingen vil gjøre det mer attraktivt å bosette seg slik at en kan nyttiggjøre seg det effektive transportsystemet. I rapporten 7 fra fase I av prosjektarbeidet er det foretatt en konkretisering av nødvendige tiltak for å oppnå en reisetid på 1 time på strekningen Trondheim 7 Nordtug, Joar og Roald Sand (2000): Regional utvikling ved hjelp av bedret jernbanenett, NTF-notat 2000:2, Steinkjer: Nord-Trøndelagsforskning.

23 13 Steinkjer. I fase II er det foretatt en videreføring av prosjektet, med fokus på å oppdatere vurderingene av mulige reisetider og tilknyttede investeringskostnader for jernbanesatsingen, utarbeide passasjerprognoser og inntektsgrunnlag ved en modernisert jernbane, samt å vurdere utradisjonelle finansieringsformer og aktuelle gjennomføringsstrategier for hvordan en skal realisere en omfattende modernisering av jernbanen mellom Steinkjer og Trondheim 8. I denne rapporten fra fase II er nødvendige investeringer for å kunne oppnå en reisetid på 1 time med tog mellom Steinkjer og Trondheim anslått til omlag 3,7 mrd. kr i 2001-priser. Rapporten peker samtidig på behovet for å betrakte investeringskostnader, reisetid og stoppmønster samlet. Beregninger som er utført definerer en nedre grense for anslag på trafikkomfang er % økning i etterspørselen for tre av de mest sentrale relasjonene ved 91 minutters kjøretid med tog, % økning i etterspørselen ved 76 minutters kjøretid med tog og % økning i etterspørselen ved 60 minutters kjøretid med tog. Disse anslagene er betraktet som et nedre område. Trønderbanen har i dag 20 stopp mellom Trondheim og Steinkjer og hadde det siste året omlag 1 mill. passasjerer eller omlag 0,015 reise pr. person pr. dag for befolkningen som bor i det aktuelle området. I rapporten viser vi at reiseaktiviteten med tog er betydelig høyere for en rekke andre områder i Norge, selv om disse områdene langt fra har noe jernbanetilbud som er modernisert i tråd med det som skal til for å senke reisetiden mellom Steinkjer og Trondheim til 1 time. Bosteder og næringsvirksomhet er imidlertid ikke lokalisert eller av samme art som i kommunene med høyest reiseaktivitet med tog. Dagens lokalisering gjør at det trolig er sterkt begrenset hvor mye det er å tjene på å legge ned stasjoner, med det frafall av passasjergrunnlag dette kan medføre, i forhold til den økte reiseaktivitet en får blant den delen av befolkningen som får nyte godt av lavere reisetid. Disse forholdene gjør at vurderingene er basert på 13 stopp og en kjøretid på hele strekningen på omlag 76 minutter i anslagene for passasjer- og inntektsgrunnlag som er foretatt i fase II av arbeidet. Med de forutsetningene som er lagt til grunn i fase II, inkludert en bedre arealog transportplanlegging i forhold til lokalisering av bosteder og næringsvirksomhet, presenteres en økning av reiseaktiviteten anslått til omlag 175 % relativt raskt etter at det moderniserte jernbanetilbudet er i drift. Dette innebærer en antakelse om at togreiseaktiviteten kommer opp på 50 % av nivået til Råde og 8 Nordtug, Joar, Roald Sand, Tor Nicolaisen og Lise Andersen (2001): Videreutvikling av jernbanen mellom Steinkjer og Trondheim. Passasjergrunnlag og økonomi. NTF-notat 2001:5, Steinkjer: Nord-Trøndelagsforskning.

24 14 Hå kommuner og om lag 30 % av aktiviteten for kommuner som Ski, Ås og Oppegård. Med større endringer i lokalisering av bosteder og næringsvirksomhet, er det mulig å øke reiseaktiviteten med tog betydelig utover dette. En økning i reiseaktiviteten på 175 % betyr, med dagens billettpriser og gjennomsnittlige reiselengde og inntekt pr. trønderbanetrafikant, en økning i trafikkinntektene fra omlag 50 mill til 138 mill kr på strekningen Steinkjer Trondheim. Da holdes utviklingen i offentlige kjøp/tilskudd utenom. Disse offentlige inntektene utgjør for tiden ca. 44 mill kr pr. år for den aktuelle delen av Trønderbanen vi fokuserer på her. Det må poengteres at de ovenstående vurderingene ikke gjelder tilleggseffekter som f.eks. sannsynlige økninger i reiselengden og inntekt pr. reise, positive virkninger for reisetid og inntektsgrunnlag for fjerntog, positive virkninger for Trondheim Lufthavn, Værnes, og sannsynlig økt aktivitet og utvidelser der, samt besparelser i forhold til vegutbygging på den aktuelle strekningen. Slike tilleggseffekter vil trolig øke trafikkgrunnlaget for både lokal- og fjerntog, samtidig som de kan føre til besparelser i andre sektorer. Anslagene på inntektsgrunnlag for en modernisert Trønderbane er betegnet som forsiktige. I utgangspunktet vil en modernisering av banestrekningen fra Steinkjer til Trondheim bli finansiert over offentlige budsjetter. Dette innebærer en konkurransesituasjon i forhold til andre tilsvarende prosjekter i Norge, og det er behov for å dokumentere og klargjøre behovet overfor sentrale myndigheter i lys av dette. Et viktig moment her er at det må etableres et felles fundament i regionen, som gir grunnlag for en enhetlig framstilling og prioritering av en valgt løsning. Dette er trolig av avgjørende betydning siden det i utgangspunktet er planlagt å bruke lite statlige midler til omfattende infrastrukturtiltak for jernbane utenfor det sentrale Østlandsområdet på kort- og mellomlang sikt. I fase II av arbeidet presenteres mulighetene ved ulike måter for offentlig og privat samarbeid (OPS) som kan gi grunnlag for effektiviseringsgevinster og en raskere realisering av de foreslåtte moderniseringstiltak. Det viktigste momentet for en eventuell realisering av moderniseringstiltakene består i at det utvikles et felles regionalt fundament om hvilke løsninger som skal prioriteres. Dette momentet må vektlegges tilstrekkelig for at ytterligere innsats skal kunne ha nytteverdi. Med utgangspunkt i problemstillingen om i hvilken grad en utvidelse av ekspressbusstilbudet på strekningen Namsos Trondheim ville overføre trafikk fra tog til buss på strekningen Steinkjer Trondheim, tok Nord-Trøndelag fylkeskommune initiativ til å gjennomføre prosjektarbeidet "Konkurranseflater innenfor kollektivtrafikken på aksen Steinkjer Trondheim" sommeren

25 Prosjektarbeidet omfattet en sammenstilling av eksisterende data vedrørende kapasitet innen kollektivtilbudet og trafikkomfang i dag på strekningen Steinkjer Trondheim, inkludert fordeling på transportmidler. I tillegg er det foretatt en gjennomgang og presentasjon av kunnskapsstatus vedrørende konkurranseflater, med spesiell fokusering på ekspressbussruter. Det ble også gjennomført tre spørreundersøkelser med fordeling på ekspressbuss og tog, samt tilfeldig utvalgte husstander (for å nå bilbrukere) på strekningen. Resultatene fra disse undersøkelsene ble sammenlignet med informasjon som er innsamlet i forbindelse med Asplan Viak (1997) sin vurdering av tilbringertrafikken til Trondheim Lufthavn Værnes. Resultatene gir grunnlag for å anta at en utvidelse av ekspressbusstilbudet på strekningen Steinkjer Trondheim vil bidra til en overføring av reiser fra tog til buss på strekningen. Det er grunn til å anta at et utvidet kollektivtilbud vil bidra til å generere noe nyskapt trafikk, og at dette vil være i en størrelsesorden på 5 10 % som også er registrert i andre undersøkelser. Undersøkelsen indikerer videre at kollektivandelen vil øke noe på strekningen ved en utvidelse av ekspressbusstilbudet. I hvilken grad kollektivandelen på strekningen påvirkes vil være svært avhengig av hvordan det nye tilbudet utformes. Det kan imidlertid synes som det er lettere å oppnå overgang mellom kollektivtransportmidler enn mellom kollektivtrafikk og privatbil. 9 Luktvasslimo, Monika S., Joar Nordtug og Roald Sand (2000): Konkurranseflater mellom kollektivtrafikk på aksen Steinkjer Trondheim, NTF-notat 2000:8, Steinkjer: Nord- Trøndelagsforskning.

26

27 2. MÅLSETTINGER OG TILTAK Problemidentifikasjonen ble til en viss grad utført ved defineringen av planbehovet, men det var samtidig behov for å gjennomføre en målpresisering. Det forelå behov for å etablere målsettinger som "felleseie" for de aktuelle aktører innenfor transportsektoren på den aktuelle strekningen. Dette innebærer at offentlige regionale myndigheter, kommuner og transportselskaper ble orientert om gjennomføringen av arbeidet. Kunnskapen som var utviklet om transportsystemet langs den aktuelle aksen er basert på analyser og forslag til tiltak. Arbeidet med utfordringsdokumentet til Nasjonal Transportplan hadde planperspektiv, men kombinasjonen av svært omfattende problemstillinger og svært korte tidsfrister ga begrensede muligheter for å involvere partene i planprosessen i tilstrekkelig grad. Samtidig viser erfaringene fra arbeid for modernisering av jernbanestrekningen mellom Steinkjer og Trondheim at en slik lokal/regional forankring er helt avgjørende for å oppnå resultater. I arbeidet med areal- og transportanalysen for strekningen Steinkjer Stjørdal ble dette momentet tillagt stor betydning, og det er derfor naturlig å bygge videre på dette arbeidet for å utvikle et fundamentet for lokal/regional forankring. Ved siste revisjon av samferdselsplanen ( ) for Nord-Trøndelag ble samordning og miljø vektlagt. Disse perspektivene betraktes fortsatt som sentrale. For å oppnå et hensiktsmessig kollektivtilbud er det nødvendig å utvikle en tett sammenheng mellom de regionale tilbringerrutene og de regionale kollektivtilbudene. En egen fokusering av bybusstilbud i småbyer er under gjennomføring der det også vil inngå fokusering av muligheter og begrensninger for å kunne utvikle et enhetlig tilbud. Med grunnlag i kunnskapsstatus som er referert foran ble det fastlagt en prioritering av følgende innsatsområder i planarbeidet: Lokal/regional forankring og utvikling av en felles strategi. Samordning av lokal og regional kollektivtransport. Strategi for kollektivtilbudet på strekningen Steinkjer Stjørdal (Trondheim) Hovedmål I gjeldende samferdselsplan er følgende hovedmål lagt til grunn for utviklingen innenfor samferdselssektoren i Nord-Trøndelag:

28 18 Fylkeskommunen skal sørge for å tilrettelegge for et tilbud som: Er kostnadseffektivt og behovsorientert. Ivaretar hensynet til bærekraftig utvikling. Bidrar til å utjevne geografiske og sosiale forskjeller. Stimulerer til utvikling av distriktene. I tillegg til disse hovedmålsettingene inneholder gjeldende samferdselsplan delmål innenfor følgende avgrensede satsningsområder: lokal kollektivtrafikk, regional kollektivtrafikk, personbilpolitikk, arealbruk, post og teletjenester, informasjonsteknologi, godstransport, havneutvikling og trafikksikkerhetsarbeidet. I perioden etter at gjeldende samferdselsplan ble vedtatt er det gjennomført et omfattende arbeid som grunnlag for Nasjonal transportplan 10. En viktig ambisjon med dette arbeidet var å foreta en helhetlig og samlet vurdering av samferdselssektoren. I hovedutfordringene som kommer til uttrykk i det regionale utfordringsdokumentet 11 til Nasjonal transportplan er framkommelighet og trafikksikkerhet vektlagt, og dette aspektet er også framhevet i vedtatte Nasjonal transportplan. Det synes naturlig å vektlegge momenter fra planprosessen som førte til Nasjonal Transportplan også i arbeidet med kollektivtrafikkplan for aksen Steinkjer Stjørdal (Trondheim). Gjeldende fylkesplan for Nord- Trøndelag samsvarer med denne oppfatningen som kommer til uttrykk i de regional utfordringsdokumentene. 2.2 Delmål Kunnskapen om kollektivtilbudet langs den aktuelle aksen tilsier at det er svært viktig å betrakte kollektivtilbudet samlet ved utvikling av delmål. Hovedtrekk i gjeldende fylkesplan for fylket og i Nasjonal transportplan er kommentert ovenfor. I tillegg er det referert fra et omfattende arbeid der ambisjonen har bestått i å videreutvikle jernbanestrekningen mellom Steinkjer og Trondheim, i tråd med vedtak i Nord-Trøndelag fylkeskommune om at jernbaneutvikling langs denne aksen skal prioriteres. Det er også gjennomført analyser av konkurranseflaten mellom ekspressbuss og tog langs den aktuelle aksen. Tenden St.meld. nr. 46 ( ) Nasjonal transportplan Statens Vegvesen, Jernbaneverket, Luftfartsverket og Kystverket (1998): Utfordringsdokument for Nord-Trøndelag. Nasjonal Transportplan Steinkjer: Statens Vegvesen i Nord-Trøndelag.

29 19 sen de senere år er at reguleringene av ekspressbusstilbudet er liberalisert, og det er rimelig å anta at denne tendensen vil vedvare framover. Fylkeskommunen har utarbeidet "Arealmelding regionalpolitiske retningslinjer og strategier for arealbruk", og denne ble vedtatt i Fylkestinget på møte i desember Dokumentet omfatter også samferdselsspørsmål, og utgjør i denne sammenheng en videreutvikling og konkretisering av oppfatninger som også ble påpekt i forbindelse med areal- og transportanalysen for strekningen Steinkjer Stjørdal. Meldingen fokuserer spesielt på utvikling av kommunikasjonsknutepunkter, og foreslår retningslinjer for videreutvikling av slike. Terminalutvikling ble også diskutert i gjeldende samferdselsplan, der det i tillegg til knutepunkter er foreslått innføring av begrepet "lokalterminal" og et hierarki av terminaler.

30 20 TEGNFORKLARING: Figur 2.1: :KNUTEPUNKT MED TERMINAL- FUNKSJON :LOKALTERMINAL :REGIONAL KOLLEKTIVTRAFIKK :LOKAL KOLLEKTIVTRAFIKK :TILBRINGER- TRANSPORT Skissemessig framstilling av terminalstruktur med et hierarki av terminaler I dette plandokumentet er det også lagt til grunn en prioritering av rutetilbud med basis i reiseformål. Det er benyttet samme inndeling i by/bynært og omland/distrikt samt reiseformål som i gjeldende samferdselsplan. Figur 2.2 viser de prioriteringer som er lagt til grunn i gjeldende samferdselsplan.

31 21 ARBEIDSREISER Mandag Fredag Mandag Fredag SERVICEREISER Mandag Fredag FRITIDSREISER Alle dager etter 1700 TILFØRSEL STAMRUTER Korrespondanse med nærmeste regionale rutetilbud alle dager BY/BYNÆRT OMLAND & DISTRIKT Figur 2.2: Grunnlag for prioritering av tiltak innenfor det ordinære lokale kollektivtilbudet i gjeldende samferdselsplan (Kilde: Samferdselsplan ( ) for Nord-Trøndelag) Innedelingen i figur 2.2 ovenfor utgjør en differensiering av markedet, og utgjør et grunnlag både for å konkretisere delmål og for å målrette aktuelle tiltak. Prioriteringene som er angitt med ulik raster (mørkest er viktigst, osv.) utgjør en del av gjeldende samferdselplan, og det er ikke tatt sikte på å revidere disse i forbindelse med denne kollektivtrafikkplanen. Det kan imidlertid være aktuelt å foreta en nyansering eller konkretisering av de valg som er foretatt. I gjeldende samferdselsplan ble det utviklet delmål med grunnlag i de hovedmål som er skissert foran. Innenfor lokal kollektivtrafikk er følgende delmål lagt til grunn: Lovbestemte transportoppgaver (skoleskyss) skal samordnes og koordineres for å oppnå hensiktsmessige og kostnadseffektive tilbud.. Det skal utvikles et behovstilpasset og differensiert ordinært kollektivtilbud etter følgende hovedprinsipper: I de største by-/tettstedsområdene skal kollektivtrafikkens andel av det totale transportarbeidet økes. I fylkets landdistrikt skal det opprettholdes et minimumstilbud slik at folk som ikke disponerer bil eller ikke ønsker å benytte bil, tilbys et alternativ. Fokusering på utvikling av et differensiert kollektivtilbud var videreført fra tidligere planperiode, og korrespondanse og hensiktsmessig sammenkobling av

NSB Persontog. Modellering av Trønderbanen. Presentasjon for Samferdsel i Trøndelag 3. mars 2014

NSB Persontog. Modellering av Trønderbanen. Presentasjon for Samferdsel i Trøndelag 3. mars 2014 NSB Persontog Modellering av Trønderbanen Presentasjon for Samferdsel i Trøndelag 3. mars 2014 Utfordring: Befolkningen og etterspørselen etter transport øker 30 % i Trønderbanens nedslagsfelt innen 2040

Detaljer

Søknad til KMD på tilskudd til forprosjekt for forbedret jernbanetilbud på Nordlandsbanen i Nord-Trøndelag Steinkjer Grong

Søknad til KMD på tilskudd til forprosjekt for forbedret jernbanetilbud på Nordlandsbanen i Nord-Trøndelag Steinkjer Grong Dato: 11.04.2016. Søknad til KMD på tilskudd til forprosjekt for forbedret jernbanetilbud på Nordlandsbanen i Nord-Trøndelag Steinkjer Grong Sammendrag Det søkes om 1 750 000 kr i støtte til forprosjekt

Detaljer

Utvikling av Trønderbanen Planer, NTP og målet

Utvikling av Trønderbanen Planer, NTP og målet Utvikling av Trønderbanen Planer, NTP og målet Hvordan får vi bygd ut Trønderbanen? Hvordan kan toget bli grunnstammen i et bærekraftig transportsystem gjennom Trøndelag? Hvordan skal vi prioritere jernbane

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023- Verran kommunes innspill til fylkestingsbehandlingen. Med hilsen VERRAN KOMMUNE

Nasjonal transportplan 2014-2023- Verran kommunes innspill til fylkestingsbehandlingen. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Verran kommune Plan og utvikling Vår dato Saksnummer 05.06.2012 2012/761-3 Saksbehandler Deres referanse Per Morten Bjørgum, 98 25 34 27 Nord- Trøndelag fylkeskommune Fylkets Hus 7735 STEINKJER Melding

Detaljer

Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram

Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram Steinkjer tar samfunnsansvar Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram Formål: Formålet med planarbeidet er å utarbeide egen kommunedelplan for samferdsel for Steinkjer kommune. Planavgrensning Kommunedelplan

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Dobbeltspor til Stjørdal og elektrisk

Detaljer

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Bjørn Kavli Samferdsels- og miljøsjef Troms fylkeskommune Infrastruktur og kommunestruktur Senterstruktur Bo og arbeidsmarked Vegutvikling Kollektivtransporten

Detaljer

Samla utbygging veg og bane Steinkjer - Trondheim. Samferdselsdepartementet 17. desember 2009

Samla utbygging veg og bane Steinkjer - Trondheim. Samferdselsdepartementet 17. desember 2009 Samla utbygging veg og bane Steinkjer - Trondheim Samferdselsdepartementet 17. desember 2009 27.01.2010 Steinkjer Kommune - tema/tittel 2 Hovedbudskap Sikre at det gjennomføres Konseptvalgutredning (KVU)

Detaljer

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen 1. Sammendrag Drammensområdet hadde en positiv utvikling i kollektivtrafikken i Ny Giv perioden på 1990 tallet. Etter dette har utviklingen

Detaljer

Lokalterminaler i Nord-Trøndelag Registrering av knutepunkter i transportsystemet

Lokalterminaler i Nord-Trøndelag Registrering av knutepunkter i transportsystemet Lokalterminaler i Nord-Trøndelag Registrering av knutepunkter i transportsystemet Joar Nordtug NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2005 ii Tittel Forfatter : LOKALTERMINALER I NORD-TRØNDELAG Registrering

Detaljer

Regional transportplan Agder 2015-2027

Regional transportplan Agder 2015-2027 Regional transportplan Agder 2015-2027 PLANPROGRAM Høringsfrist: 12. mai 2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn og begrepsavklaring... 2 3. Om dette planprogrammet... 2 4. Formål med planarbeidet...

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Bedre hurtigbåt Fosen Trondheim

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023. STEINKJER KOMMUNE SIN UTTALELSE.

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023. STEINKJER KOMMUNE SIN UTTALELSE. SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Arkivsaksnr: 2012/916 Klassering: 110/Q60 Saksbehandler: Svein Åge Trøbakk NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023. STEINKJER KOMMUNE SIN UTTALELSE.

Detaljer

Konkurranseflater innenfor kollektivtrafikken på aksen Steinkjer Trondheim. Monika S. Luktvasslimo Joar Nordtug Roald Sand

Konkurranseflater innenfor kollektivtrafikken på aksen Steinkjer Trondheim. Monika S. Luktvasslimo Joar Nordtug Roald Sand Konkurranseflater innenfor kollektivtrafikken på aksen Steinkjer Trondheim Monika S. Luktvasslimo Joar Nordtug Roald Sand NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2000 Tittel : KONKURRANSEFLATER INNENFOR KOLLEKTIVTRAFIKKEN

Detaljer

Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter

Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter Strategier tilpasset behov STEINKJER TRONDHEIM :Konseptvalgutredning (KVU) Konseptvalgutredning KVU Trondheim- Steinkjer Konseptvalgutredning

Detaljer

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING Osloregionen SAMLET SAKSFREMSTILLING Styret i Osloregionen, 16.6.2015 Sak nr. 22/15 Saksansvarlig: Grethe Salvesvold, Sekretariatet for Osloregionen REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR

Detaljer

Saknr. 12/846-48. Ark.nr. Q60 Saksbehandler: Per Olav Bakken REGIONAL SAMFERDSELSPLAN 2012-2021. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 12/846-48. Ark.nr. Q60 Saksbehandler: Per Olav Bakken REGIONAL SAMFERDSELSPLAN 2012-2021. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 12/846-48 Ark.nr. Q60 Saksbehandler: Per Olav Bakken REGIONAL SAMFERDSELSPLAN 2012-2021 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet

Detaljer

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde Kurs i kollektivtrafikk Statens vegvesen 27. - 28. Januar 2015 ; Eksempler fra Kristiansund og Molde Sivilingeniør Jørgen Rødseth Disposisjon Bakgrunn, mål og strategier Dagens situasjon Kommuneplan og

Detaljer

Namsos Kommune. Saksframlegg. Regional Transportplan for Midt-Norge - Høring. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap. Rådmannens innstilling

Namsos Kommune. Saksframlegg. Regional Transportplan for Midt-Norge - Høring. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap. Rådmannens innstilling Namsos Kommune Saksmappe: 2011/8230-4 Saksbehandler: Kjell Ivar Tranås Saksframlegg Regional Transportplan for Midt-Norge - Høring Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens innstilling 1.

Detaljer

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Nord-Trøndelag Fylkeskommune Fylkets Hus 7735 Steinkjer Deres ref: 13/05578 Vår ref: AGIS 2012/2947 Dato: 31.10.2013 Handlingsprogram for

Detaljer

Rapport-levering Steinkjer 5. september 2011

Rapport-levering Steinkjer 5. september 2011 Konseptvalgutredning (KVU) Transportløsning veg/bane Trondheim - Steinkjer Rapport-levering Steinkjer 5. september 2011 Hovedutfordring og anbefaling v/kjetil Strand leder av styringsgruppa 1 Kjetil Strand

Detaljer

Fråsegn til Jernbaneverket sitt Handlingsprogram 2014-2023

Fråsegn til Jernbaneverket sitt Handlingsprogram 2014-2023 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 01.11.2013 65701/2013 Hilde Johanne Svendsen Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 11.11.2013 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 26.11.2013 Fylkestinget

Detaljer

KVU Trondheim - Steinkjer

KVU Trondheim - Steinkjer KVU Trondheim - Steinkjer Samfunnsmålet I 2040 har regionen mellom Trondheim og Steinkjer et effektivt, pålitelig og fleksibelt transportsystem for personer og gods. Effektivt Med effektiv transport menes

Detaljer

04.09.1991 Miljø OL-94 - Transport og samferdsel. «Kollektivtransport Miljøprioritering i Lillehammer»

04.09.1991 Miljø OL-94 - Transport og samferdsel. «Kollektivtransport Miljøprioritering i Lillehammer» 04.09.1991 Miljø OL-94 - Transport og samferdsel. «Kollektivtransport Miljøprioritering i Lillehammer» 1 MILJØ OL-94 - TRANSPORT OG SAMFERDSEL Hamar 4. sept. 1991 Samferdselssjef Arild Bøhn Oppland fylkeskommune

Detaljer

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 1. Denne samarbeidsavtalen om areal- og transportutvikling i region Nedre Glomma er inngått mellom følgende

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD PLANPROGRAM PÅ HØRING FOKUS PLANTEMA Prosjektleder Ellen Korvald Informasjons- og dialogmøte 12. desember 2014 Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi En

Detaljer

Trønderbanens muligheter og utfordringer

Trønderbanens muligheter og utfordringer Trønderbanens muligheter og utfordringer By- og regionkonferanse, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Onsdag 6. mai 2015 v/anne Skolmli Regional direktør Jernbaneverket Strategi og samfunn Lokaltog i Trøndelag

Detaljer

Lærdommene fra tidligere samarbeid

Lærdommene fra tidligere samarbeid Lærdommene fra tidligere samarbeid Seminar 7. april 2010 Tor Dølvik Samordning i Osloregionen. En innsikt med lang historie Hvor omhyggelig de lokale myndigheter enn regulerer forholdene innen sitt distrikt,

Detaljer

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Konseptvalgutredning KVU Trondheim- Steinkjer Konseptvalgutredning gjennomført i 2010-2012 for transportløsning veg/bane Trondheim Steinkjer

Detaljer

Videreutvikling av jernbanen mellom Steinkjer og Trondheim Passasjergrunnlag og økonomi

Videreutvikling av jernbanen mellom Steinkjer og Trondheim Passasjergrunnlag og økonomi Videreutvikling av jernbanen mellom Steinkjer og Trondheim Passasjergrunnlag og økonomi Joar Nordtug Roald Sand Lise Andersen Tor Nicolaisen NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2001 Tittel Forfattere NTF-notat

Detaljer

Presselansering 10. oktober 2012. Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord

Presselansering 10. oktober 2012. Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord Presselansering 10. oktober 2012 Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord Velkommen til presselansering av Stor-Oslo Nord v/ Hans Seierstad, leder i regionrådet for Gjøvikregionen

Detaljer

Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen Seminarium - Kommunikationer i öst-västlig riktning 2. november 2011

Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen Seminarium - Kommunikationer i öst-västlig riktning 2. november 2011 Elektrifisering av Trønderbanen Meråkerbanen Seminarium - Kommunikationer i öst-västlig riktning 2. november 2011 Tor Nicolaisen Plan utvikling Nord Jernbaneverket En jernbane for framtiden Perspektiver

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

1. Sammendrag Kongsberg kommunes mål for ny jernbane til Kongsberg er:

1. Sammendrag Kongsberg kommunes mål for ny jernbane til Kongsberg er: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ingebjørg Trandum Arkiv: 113 Arkivsaksnr.: 16/1078 Høring - Nasjonal Transportplan 2018-2029 Ordførers anbefalte innstilling: Kongsberg kommune ber Buskerud Fylkeskommune vektlegge

Detaljer

Regional Transportplan for Troms 2014-2023

Regional Transportplan for Troms 2014-2023 Regional Transportplan for Troms 2014-2023 Plankonferansen 2012 Øystein Olav Miland Troms fylkeskommune Økonomiplan Årlig Fylkesbudsjett Regional planstrategi Regional plan 4-årig Handlingsprogram (investering)

Detaljer

Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019. Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008

Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019. Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008 Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019 Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008 Status for jernbanen i Norge i 2007 Sikkerhet Jernbanen nær nullvisjonen for antall drepte Trafikkutvikling

Detaljer

Samferdsel i Nord-Trøndelag (Trøndelag)

Samferdsel i Nord-Trøndelag (Trøndelag) Samferdsel i Nord-Trøndelag (Trøndelag) Samkommunen Levanger - Verdal Tor Erik Jensen 8. april 2013 Organisering Overordnet mål for transportpolitikken til Nord- Trøndelag fylkeskommune Å tilby et effektivt,

Detaljer

Jernbane: Dobbel og elektrisk - Nye spor Nye muligheter!

Jernbane: Dobbel og elektrisk - Nye spor Nye muligheter! Jernbane: Dobbel og elektrisk - Nye spor Nye muligheter! Historisk satsing på Jernbane i Trøndelag. Fantastiske muligheter hvis vi gjør de rette valgene. Valgene vil få store konsekvenser for samferdsel,

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder. Transportanalyser i byområder

Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder. Transportanalyser i byområder Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder Transportanalyser i byområder Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? Transportanalyser i byområder Tilgjengelighet Tilgjengelighet

Detaljer

Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen. Foto: Njål Svingheim, Jernbaneverket NÅ!

Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen. Foto: Njål Svingheim, Jernbaneverket NÅ! Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen Foto: Njål Svingheim, Jernbaneverket NÅ! Forvitring eller fornyelse Trønderbanen og Meråkerbanen utgjør viktige ferdselsårer for gods- og persontransport

Detaljer

Akershus Fylkeskommune. Hvor kom veksten i Akershus 2000-2010? Utgave: D Dato: 2010-11-25

Akershus Fylkeskommune. Hvor kom veksten i Akershus 2000-2010? Utgave: D Dato: 2010-11-25 Akershus Fylkeskommune Hvor kom veksten i Akershus 2000-2010? Utgave: D Dato: 2010-11-25 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Akershus Fylkeskommune Rapportnavn: Hvor kom veksten i Akershus 2000-2010?

Detaljer

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune Fra: postmottak@hedmark.org Sendt: 15. desember 2015 10:18 Til: Postmottak STFK Emne: Svar - Høringssvar til felles regional planstrategi for Trøndelagsfylkene 2016-2020 Vedlegg: SAKSFREMLEGG.PDF; SAKSPROTOKOLL.PDF;

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Saksframlegg Referanse 2012/920-3 Vår saksbehandler Runar Stustad, tlf 32808687 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalget for samferdselssektoren 29.05.2012 Fylkesutvalget

Detaljer

Regionrådet høringsutkast IKAP-2. 19. september 2014 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers

Regionrådet høringsutkast IKAP-2. 19. september 2014 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Regionrådet høringsutkast IKAP-2 19. september 2014 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Høringsdokumenter høringsutkast IKAP-2 indikatorer måloppnåelse felles saksframlegg for behandling i kommune-/bystyre,

Detaljer

HØRING FORSLAG TIL NY TAKSTMODELL FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN

HØRING FORSLAG TIL NY TAKSTMODELL FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN Saksframlegg HØRING FORSLAG TIL NY TAKSTMODELL FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN Arkivsaksnr.: 10/32778 Saksbehandler: Tore Langmyhr ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: 1) Trondheim

Detaljer

Jernbaneverkets stamnettutredning Utgangspunkt:

Jernbaneverkets stamnettutredning Utgangspunkt: Utgangspunkt: Hvordan bør jernbanen utvikles for å bli et effektivt, attraktivt og konkurransedyktig transportmiddel i 2040? Forventet trafikkvekst, standard mv. Videreføring av dagens strategi for utvikling

Detaljer

NOTAT: Samlet framstilling av målstruktur for kollektivtrafikken

NOTAT: Samlet framstilling av målstruktur for kollektivtrafikken NOTAT: Samlet framstilling av målstruktur for kollektivtrafikken Forslag til målstruktur tar utgangspunkt i overordnede målformuleringer for samferdselsområdet som SAM-utvalget som styringsgruppe har vedtatt

Detaljer

Regional transportplan for Midt-Norge - felles fylkeskommunalt innspill til ny NTP. Orientering Orkdalsregionen

Regional transportplan for Midt-Norge - felles fylkeskommunalt innspill til ny NTP. Orientering Orkdalsregionen Regional transportplan for Midt-Norge - felles fylkeskommunalt innspill til ny NTP Orientering Orkdalsregionen 4.juni 2015 v/gaute Dahl Disposisjon Styringsgruppe for RTP, vedtak og milepælsplan Retningslinje

Detaljer

Hvordan bør kollektivtrafikken organiseres framover? Hvilke utfordringer står man overfor? Hvordan få best og mest kollektivtrafikk for pengene?

Hvordan bør kollektivtrafikken organiseres framover? Hvilke utfordringer står man overfor? Hvordan få best og mest kollektivtrafikk for pengene? Hvordan bør kollektivtrafikken organiseres framover? Hvilke utfordringer står man overfor? Hvordan få best og mest kollektivtrafikk for pengene? Kollektivtrafikkonferansen 03.11.15 Elisabeth Enger Jernbanedirektør

Detaljer

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp

Detaljer

SAKSFRAMLEGG skedsmokommune

SAKSFRAMLEGG skedsmokommune I SAKSFRAMLEGG skedsmokommune Saksmappe 2013/7844 Lgpenr. 89940/2013 Saksbehandler Arne Myhrvold Høringsutkast om strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo Saksgang Utval ssaksnr UtvalL Møtedato

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

Forslag til endring av regionale busstilbud i Indre Østfold

Forslag til endring av regionale busstilbud i Indre Østfold Saksnr.: 2010/1607 Løpenr.: 34524/2014 Klassering: 223 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet 28.05.2014 Flerkulturelt råd 28.05.2014 Fylkesrådet

Detaljer

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan

Detaljer

Markeds og konkurransesituasjonen for tilbringerreiser med tog til Oslo lufthavn Gardermoen supplerende beregninger til TØI rapport 1082/2010

Markeds og konkurransesituasjonen for tilbringerreiser med tog til Oslo lufthavn Gardermoen supplerende beregninger til TØI rapport 1082/2010 Arbeidsdokument av 31. mai 2011 ØL/2312/2011 1914/KJO Vedlegg til TØI rapport 1082/2010 Kjell Werner Johansen Harald Minken Markeds og konkurransesituasjonen for tilbringerreiser med tog til Oslo lufthavn

Detaljer

Regionsenter Trondheim Funksjon i et regionalt perspektiv

Regionsenter Trondheim Funksjon i et regionalt perspektiv Regionsenter Trondheim Funksjon i et regionalt perspektiv Joar Nordtug NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2000 Tittel Forfatter : REGIONSENTER TRONDHEIM FUNKSJON I ET REGIONALT PERSPEKTIV : Joar Nordtug

Detaljer

Regional utvikling ved hjelp av bedret jernbanenett Steinkjer Trondheim på 1 time

Regional utvikling ved hjelp av bedret jernbanenett Steinkjer Trondheim på 1 time Regional utvikling ved hjelp av bedret jernbanenett Steinkjer Trondheim på 1 time Joar Nordtug Roald Sand NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2000 Tittel : REGIONAL UTVIKLING VED HJELP AV BEDRET JERNBANENETT

Detaljer

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet 1 Oslopakke 3 økt satsing 2008-2032 Samlet plan for økt satsing

Detaljer

Regional utviklingsavdeling

Regional utviklingsavdeling Regional utviklingsavdeling - et ansvar for FYLKESTINGET i Nord-Trendelag Kommuner og organisasjoner i Nord-Trøndelag Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 13/05578-5 Dag Ystad 25.09.2013 Ønske

Detaljer

Innspill til NTP fra Midt-Norge. Orientering på Regionalt planforum 2/2015 8. april 2015 v/dag Ystad

Innspill til NTP fra Midt-Norge. Orientering på Regionalt planforum 2/2015 8. april 2015 v/dag Ystad Innspill til NTP fra Midt-Norge Orientering på Regionalt planforum 2/2015 8. april 2015 v/dag Ystad Vedtak i fylkestingene i juni 2014 1. Arbeid med et samlet innspilldokument til NTP 2018 2027 fra Nord-Trøndelag,

Detaljer

Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010.

Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010. Dato: 29. mai 2009 Byrådssak 263/09 Byrådet Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010. MASR SARK-510-200700511-46 Hva saken gjelder: St.meld. nr. 16 (2008-2009)

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2014 2023

Detaljer

Presentasjon 28.04. 2011

Presentasjon 28.04. 2011 Regional transportplan RTP for Midt-Norge Presentasjon 28.04. 2011 Kort om arbeidet med RTP Alle fylkeskommunene har vedtatt å gjennomføre en felles transportplan for Sør-Trøndelag, Nord- Trøndelag og

Detaljer

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB møter fremtidens transportbehov NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB-konsernet 2012 NSBkonsernet NSB AS Nettbuss AS CargoNet AS Rom Eiendom AS Mantena AS* Støttefunksjoner Persontogvirksomhet

Detaljer

NSB-KONSERNET JERNBANEN EN NY ORGANISASJONSMODELL

NSB-KONSERNET JERNBANEN EN NY ORGANISASJONSMODELL JERNBANEN EN NY ORGANISASJONSMODELL Geir Isaksen Konsernsjef NSB Forutsetninger: Folketallet i Norge passerer 6 million mennesker i år 2031, det vil si en årlig vekst på omlag1,5 % i gjennomsnitt over

Detaljer

Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder

Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder Sammendrag: Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder TØI rapport 1178/11 Forfattere: Øystein Engebretsen og Petter Christiansen Oslo 11, 64 sider I byområder er reisemønster

Detaljer

Slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Slik prioriterer vi i Statens vegvesen Nasjonal Transportplan 2014-2023 Transport og logistikkonferansen 28. august 2013 02.09.2013 Terje Moe Gustavsen, vegdirektør Slik prioriterer vi i Statens vegvesen Et flott syn Hvordan blir Norge fremover?

Detaljer

Jernbaneforum 2014 Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane?

Jernbaneforum 2014 Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane? Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane? Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Antall innbyggere i 2011 og 2040 aldersfordelt for de største byene og for landet

Detaljer

NTP Ønsker fra Sør-Trøndelag

NTP Ønsker fra Sør-Trøndelag NTP Ønsker fra Sør-Trøndelag Er de innfridd? 1. E6 sør/rv3. som ett prosjekt første del i perioden. Ivaretatt, bompenger dominerende finansiering. 2. Tidlig elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen

Detaljer

De viktigste temaene for storbyregionene generelt og Osloregionen spesielt

De viktigste temaene for storbyregionene generelt og Osloregionen spesielt Nasjonal transportplan 2018-2029 Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen De viktigste temaene for storbyregionene generelt og Osloregionen spesielt Høringskonferanse om samordnet areal- og transportplanlegging

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: 122 - Arkivsaksnr.: 12/4502 Behandles i: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: 122 - Arkivsaksnr.: 12/4502 Behandles i: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: 122 - Arkivsaksnr.: 12/4502 Behandles i: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET JERNBANEVERKETS HANDLINGSPROGRAM 2014-2023 - OFFENTLIG HØRING INNSTILLING:

Detaljer

Høringskonferanse for ny havn i Bergen

Høringskonferanse for ny havn i Bergen Høringskonferanse for ny havn i Bergen Lars Chr. Stendal Jernbaneverket Region Vest 1 Nygårdstangen Totalt ca. 80 daa Eierskap delt mellom Jernbaneverket og NSB BA 3 off. lastespor 2 private lastespor

Detaljer

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund Oppdraget: Utfordringer og perspektiver Rapporten skal gi innspill som kan bidra til et framtidsrettet og

Detaljer

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK UTFORDRINGER Mye biltrafikk og sterk trafikkvekst, stor andel av all ferdsel, selv på korte avstander, baserer seg på

Detaljer

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE Behandles i: Formannskapet KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Offentlig høring av konseptutvalgutredning for ICstrekningene

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

Kollektivtransport i byområder

Kollektivtransport i byområder Kollektivtransport i byområder Europapolitisk Forum 6. 7. november 2007 Presentasjon av Interreg IIIB prosjektet HiTrans ved Hans Magnar Lien leder for bybanekontoret på Nord Jæren HiTrans Bakgrunn Biltrafikkens

Detaljer

Kollektivtransporten i

Kollektivtransporten i Kollektivtransporten i Grenland Hvor står vi? Hva vil vi? Muligheter Utfordringer Status hvor står vi? Reisevaner: Godt over 50 % av turene våre er som bilfører Kollektivtransport benyttes for ca 1 av

Detaljer

Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO. Jernbanenettets omfang og standard

Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO. Jernbanenettets omfang og standard Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Henvendelse til: Hans Otto Hauger Dato: 20.02.2002 Tlf: 22 45 53 03 Saksref.: 01/7820 I 101 Faks: 22 45 53 20 Deres ref.: 2001/3000 E-post: hoh@jbv.no

Detaljer

MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad

MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi et tilbud de som ikke

Detaljer

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kartlegging, vurderinger, anbefalinger oppdrag fra KMD Rune Opheim Plannettverk, Oslo 01.12.2014 Planlegging og nullvekstmålet Trafikkmengde

Detaljer

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300

Detaljer

KOMMUNIKASJON FROSTATING. Rapport fra nedsatt arbeidsgruppe, september 2005 1. utkast

KOMMUNIKASJON FROSTATING. Rapport fra nedsatt arbeidsgruppe, september 2005 1. utkast KOMMUNIKASJON FROSTATING Rapport fra nedsatt arbeidsgruppe, september 2005 1. utkast INNHOLD 1 INNLEDNING - Formål med strategidokumentet, mandat - Organisering av arbeidet - Omfang - nivå 2 HOVEDPUNKTER

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT. Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014

DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT. Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014 [9 jffi l2b DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT v] Y _ iii Statsråden Telemark fylkeskommune Postboks 2844 3702 SKIEN Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014 Godkjenning av regional

Detaljer

Rambøll Norge AS. Vurderi ng av jernbanestasjon. ved Bakkenteigen. (Rev. 0) 2005-12-01

Rambøll Norge AS. Vurderi ng av jernbanestasjon. ved Bakkenteigen. (Rev. 0) 2005-12-01 Rambøll Norge AS Vurderi ng av jernbanestasjon ved Bakkenteigen (Rev. 0) 2005-12-01 Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. Innledning Prinsipielle betraktninger...,. HIVE's notat og Asplan Viaks rapport...'...'...3...'...'.3...'...3

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/4138-2 Arkiv: Q10 &20 Sakbeh.: Tom F. Hansen Sakstittel: KOLLEKTIVSATSING I ALTA OG ALTA SOM SYKKELBY

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/4138-2 Arkiv: Q10 &20 Sakbeh.: Tom F. Hansen Sakstittel: KOLLEKTIVSATSING I ALTA OG ALTA SOM SYKKELBY Saksfremlegg Saksnr.: 09/4138-2 Arkiv: Q10 &20 Sakbeh.: Tom F. Hansen Sakstittel: KOLLEKTIVSATSING I ALTA OG ALTA SOM SYKKELBY Planlagt behandling: Hovedutvalg for drift og miljø Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i NAFs visjon Kommunevegdagene Steinkjer, 2.oktober 2007 Kristine Lind-Olsen, NAF Region Nord NAF - Norges Automobil-Forbund 08.10.2007

Detaljer

Veolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim

Veolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim Veolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim Bakgrunn Formannskapet utfordret i april 2009 de sentrale kollektivselskapene i regionen og byen til å presentere

Detaljer

1 Innledning... 1 2 Metode... 2 2.1 Om ATP-modellen... 2 2.2 Beregningsgrunnlag... 2 3 Tilgjengelighetsanalyser... 5

1 Innledning... 1 2 Metode... 2 2.1 Om ATP-modellen... 2 2.2 Beregningsgrunnlag... 2 3 Tilgjengelighetsanalyser... 5 Oppdragsgiver: Buskerudbysamarbeidet Oppdrag: 529589 Tilgjengelighetskart Buskerudbyen Del: Dato: 2012-05-09 Skrevet av: Øyvind Dalen Kvalitetskontroll: Anne Merete Andersen TILGJENGELIGHETSKART FOR BUSKERUDBYEN

Detaljer

Hvordan realisere effektive og miljøvennlige transportløsninger i storbyene?

Hvordan realisere effektive og miljøvennlige transportløsninger i storbyene? Hvordan realisere effektive og miljøvennlige transportløsninger i storbyene? Bymiljøavtaler og andre statlige virkemidler ALBERTE RUUD Statens vegvesen Vegdirektoratet NTP-sekretariatet Frokostmøte Analyse

Detaljer

Møtedato 15.6.2010 HANDLINGSPROGRAM FOR KOLLEKTIVTRANSPORT 2010-2013.

Møtedato 15.6.2010 HANDLINGSPROGRAM FOR KOLLEKTIVTRANSPORT 2010-2013. Sentraladministrasjonen Samferdselsavdelinga Arkivsak: 09/01280 Arkivkode: _ Saksbeh: David Karlsen Ugradert Saksgang Fylkestinget Møtedato 15.6.2010 Saksnr. 10/22 HANDLINGSPROGRAM FOR KOLLEKTIVTRANSPORT

Detaljer