SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Type Tittel 9/09 09/288 TORVASTAD SKOLE 11/09 08/512 TILDELING AV MIDLER TIL FRILUFTSLIVSANLEGG 2009

Transkript

1 KARMØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg skole og kultur Møtested: PPS, Bygnes NB! Merk sted. Møtedato: Tid: Kl Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Kl : Informasjon fra Voksenopplæringssenteret. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Type Tittel 9/09 09/288 TORVASTAD SKOLE 10/09 08/176 NY BARNEHAGE I SONE 3 - NAVN 11/09 08/512 TILDELING AV MIDLER TIL FRILUFTSLIVSANLEGG /09 05/3363 FJORD MOTORPARK 13/09 09/578 PILEGRIMSMOTIVET SOM NASJONAL SATSING - HØRING 14/09 08/53 UNDERSKUDDSGARANTI KONSERT I FALNES KYRKJE 15/09 08/499 REFERATSAKER - HSK /09 08/528 ØKONOMISK STATUSRAPPORT SKOLE OG KULTUR 17/09 08/526 EVENTUELT Karmøy rådhus, John K. Holvik leder Ørjan Røed skole- og kultursjef

2 Sak 9/09 TORVASTAD SKOLE Saksbehandler: Kjell M. Flotve Arkiv: A20 &20 Arkivsaksnr.: 09/288 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 9/09 Hovedutvalg skole og kultur / Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar: 1. Hauge skole og Håland skole slås sammen til én skole, Torvastad skole. 2. Arbeid med forprosjekt settes i gang snarest råd, jfr. budsjett 2009, der midler er avsatt til forprosjekt Håland. Side 2 av 27

3 Sak 9/09 SAKSFRAMSTILLING 1. Behandlingsprosedyre Vedtak i saker om endringer i skolestrukturen er ikke et enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand. Dermed kommer ikke reglene i forvaltningsloven kap. IV, V og VI til direkte anvendelse. Skolestrukturen er fastsatt gjennom lokal forskrift. Endring i skolestrukturen innebærer at den formelle saksgangen ved forskrifter skal følges. Det vil si at kommunestyret skal ha rimelig kjennskap til de berørtes synspunkter før vedtak fattes. Rådmannen har invitert foreldreråd og/eller samarbeidsutvalg og andre som mener å ha interesser i saken, om å uttale seg. 2. Bakgrunn Karmøy har en desentralisert skolestruktur som er mer kostnadskrevende enn det en får dekket gjennom overføringer fra staten. Dette fører til at en del av de midler som i dag dekker strukturkostnader, burde vært brukt til å styrke undervisningen. Tjenesteomfang og kvalitetskrav til de kommunale ytelser har ført til at kommunene møter økonomiske utfordringer som gjør at en stadig må vurdere kommunens drift og effektivitet innenfor de forskjellige tjenesteområder. Kvalitetsutvikling vil oftest måtte skje innenfor gitte rammer, og skal skolen i Karmøy få bedre vilkår i det direkte arbeidet med elevens opplæring, må midlene i hovedsak skaffes gjennom optimalisering av den øvrige driften. Skolene i Karmøy har en høy gjennomsnittsalder, men vedlikeholdet har vært godt. Til tross for dette det blir i dag stilt andre krav om pedagogiske muligheter og variasjon med dertil økning i arealbehovet både for elever og lærere. Når skoler har omfattende behov for vedlikehold og arealutvidelser, mener rådmannen det også bør vurderes strukturendringer som gir en bedre skoletilbud for framtida. Når en skal vurdere skolestrukturen i et område vil rådmannen legge vekt på: at en får en moderne skole med lokaliteter som gir muligheter til variert pedagogisk virksomhet at skoleenhetene gir rasjonell økonomisk drift at kravene til HMS imøtekommes og hensynet til elevers sikkerhet og universell utforming blir ivaretatt at bygningsmassen blir tilrettelagt i et flerbrukerperspektiv Sammenslåing av Hauge og Håland skoler har vært diskutert i ulike anledninger i hovedsak uformelt. Det har i den senere tid vært tatt initiativ fra lokalmiljøet for å få utredet saken, og politikerne har i forbindelse med budsjettbehandlinger bedt rådmannen se på mulige tiltak for å få en mer rasjonell skolestruktur. Rådmannen har selv ved flere anledninger tidligere påpekt behovet for å redusere antallet skoleenheter. 3. Status for skolene Hauge skole består av tre bygninger: gymsal, (1979) gamleskolen (1926) og en bygning fra I det sistnevnte er spesialrom for sløyd, musikk/kost og helse med ny kjøkkeninnredning, to klasserom og personalavdeling. I tillegg er de nyoppussede Side 3 av 27

4 Sak 9/09 elevtoalettene lokalisert i dette bygget. Areal til arbeidsplasser for tilsatte er ikke etter normen. Dette bygget har ikke tilfredsstillende ventilasjon. I gamleskolen er datarom, bibliotek, 5 klasserom og 4 grupperom fordelt på hovedetasje, loft og kjeller. Skolen har ulemper med at undervisningen er spredt, lokalene gamle, 3 av klasserommene små ( ca 40 m2) og umoderne. To av rommene i 2 etasje i gamleskolen er trange med veggfaste hyller og skrå himling og med liten fleksibilitet. Gangene i 2 etasje er svært trange. I gamlebygget fungerer ventilasjon, inneklima og det branntekniske. Det er behov for noe rehabilitering bygningsmessig - elektroinstallasjoner, rør og sanitær. Lokalene er langt fra universell utforming. En tilfredsstillende instandsetting vil ha en kostnad på kr ,-. "Nybygget fra 1979" med gymsal, har behov for rehabilitering av ventilasjon/inneklima, brannteknisk, elektroinstallasjoner, rør og sanitær og en god del bygningsmessige arbeider. "Nybygget" inkl. gymsal har en total kostnad på kr ,- Håland skole består av to bygninger, en fra 1925 og en fra I tillegg leier en arealer av idrettslaget og bruker også heimkunnskapsavdelingen ved Bø ungdomsskole. Skolen sliter med mangel på arealer. Utbygging er vedtatt i samla plan 1999 og står på prioriteringslisten i kommunebudsjettet med bevilgninger fra 2009 til og med Samla sett er skolen i dårlig forfatning da opprustning og vedlikehold er minimalisert i påvente av utbygging. Gamlebygget er ikke tilrettelagt for bevegelseshemma. Skolen har for det meste trange klasserom med liten fleksibilitet. Areal til arbeidsplasser for tilsatte er ikke etter normen. Gamlebygget, er svært dårlig stand. Her må det rehabiliteres innen brannsikring, ventilasjon/inneklima, rør og sanitær, elektroinstallasjoner og bygningsmessige arbeider. Gamle bygget vil ha en totalkostnad totalkostnad kr , bygget med gymsal har behov for rehabilitering av ventilasjon/inneklima, rør og sanitær, elektroinstallasjoner, brannteknisk og bygningsmessige rehabiliteringer, inkl ny taktekking. Total kostnad 1977-bygget. Kr ,- Total sum rehabilitering av eksisterende bygningsmasse beløper seg til for de to skolene. I tillegg kommer nødvendig utvidelse av Håland skole. Etter at disse pengene er brukt, sitter en fremdeles med gamle bygninger som på sikt er vedlikeholdskrevende, og en har fremdeles mangel på arealer ved Håland skole. 4. Elev- og klassetall Elevtallet ved de to skolene tilsvarer pr. dato to klasser pr. årstrinn, totalt med ca 300 elever og 14 klasser. Prognosene for de år en har fødselsregistreringer bekrefter det samme. Side 4 av 27

5 Sak 9/09 Tall fra folkeregisteret pr Hauge Håland Hauge+Håland Totalsum Fødselsår Antall Antall Sum Antall elevar pr. år Det vil foregå utbygginger i Torvestadområdet, men rådmannen mener at en skole med to klasser på hvert trinn vil dekket framtidig behov. 5. Elevene Begge skoler har høy grad av trivsel. De føler seg trygge og blir sett av de voksne. En samla skole vil bli større, men ikke større enn at forholdet til enkeltelever kan ivaretas på en god måte. I fritida sokner elevene fra begge skolene til de samme lag og foreninger. De kjenner hverandre og har mange felles treffsteder. De kommer fra samme barnehager, og enkelte bor også nær hverandre. To skoler kan føre til kiving mellom elever, noe som kan dempes ved tilhørighet til samme skole. 6. Pedagogiske forhold I dagens skole samarbeider lærerne på årstrinn, på tvers av årstrinn og som samlet kollegium. En skole på denne størrelse gir muligheter for mer variasjon og mangfold i det pedagogiske arbeidet og dermed bedre muligheter for tilpasning til den enkelte elev og lærer. Et større personale vil også gi mer faglig bredde. En samlet skole vil gi et elevtall på om lag 20 i hver klasse. Dette er en gunstig klassestørrelse. Både Hauge og Håland er skoler som drives godt pedagogisk. De er opptatt av å utvikle skolene til gode læringsarenaer for elevene. Ved en sammenslåing vil vi få et personalet med høy kompetanse der en tar med seg det beste fra to skoler. I en eventuell overgang fra to skoler til én vil det være en viktig oppgave å samkjøre personalet i god tid. 7. Driftsmessige forhold To gamle skoler med til sammen 5 bygninger og innleie i tillegg er ingen billig driftsform sammenlignet med å ha virksomheten i én bygning. En sammenslåing av Hauge og Håland vil anslagsvis gi en innsparing i lønnskostnader på I følge beregninger foretatt av eiendomsavdelingen vil en samlet drift i nye bygg (vaktmester, renhold enøk og vedlikehold) gi en besparelse på ca til ,- pr. år. Totalt sett vil en samlet driftsmessig besparelse utgjøre mellom og Side 5 av 27

6 Sak 9/09 I sammenligningen mellom Håland/Hauge og en eventuelt sammenslått skole ligger det også en betydelig verdi i den store forskjellen i pedagogiske muligheter, økt standard og større arealer. 8. Lokalisering Når en skal vurdere mulige lokaliseringer, er det etter rådmannens mening fire områder som peker seg ut. Områdene ved dagens skoler kan begge være egnet til en ny skole. Videre har en området rundt Torvestad kulturhus og ved Storesundsfeltet/grendahuset. Alle er etablerte treffsteder for befolkningen i Torvastad og vil kunne fungere etter hensikten. Spørsmålet er hvor en finner den mest optimale utnyttelsen av anlegget. Hvert alternativ kan utredes med plusser og minuser, men rådmannen mener at ett av alternativene peker seg klart ut som det mest fordelaktige. Håland skole ligger i det samme området som idrettsanlegget til Torvastad idrettslag. Her er gode forhold for fysiske aktiviteter i skoletid og fritid, og det ligger til rette for sambruk mellom skole og idrettslag. Slik rådmannen vurderer det, vil en i utgangspunktet få mest igjen ved å bygge skolen på Håland. 9. Høring Det er kommet inn følgende svar på høringsbrevet fra rådmannen. 1. KFUK/KFUK, 2. SU og FAU ved Håland skole 3. Arbeidstakerorganisasjonene ved Håland skole 4. Torvastad Idrettslag 5. SU ved Hauge skole 6. Klubben ved Hauge skole 7. Torvestad by gdelag 8. Utdanningsforbundet Karmøy 9. Salhus vel 10. Gunnar og Ingemar Areklett 11. Svein Erik Haugen Lag og organisasjoner som uttaler seg, er, under visse forutsetninger, gjennomgående positive til sammenslåing. Tre privatpersoner uttaler seg med ønske om å opprettholde skolene. Uttalelsene legges ved i sin helhet. 10. Vurdering Ingen av disse skolene har en beliggenhet i nær tilknytning til bomiljøene i eget inntaksområde. Framtidig boligutbygging vil i hovedsak skje i områder som sokner til Håland skole. I dette område ligger også idrettsanlegget til Torvastad, og området har også nærhet til friluftsområdet i Bjørgene. Både Hauge og Håland blir drevet godt og har lang tradisjon som skoler. De ble bygget i en tid da folk i området bodde spredt, og den dag i dag er det slik at ingen av skolene omgis av særlig tette boområder. Dagens situasjon er at en har to gamle skoler der den nyeste bygningen er fra Bygningene ligger spredt på skoleområdene og er lite pedagogisk fleksible, er umoderne og trenger både opprustning og utstrakt vedlikehold for å fungere tilfredsstillende i framtida. I tillegg må Håland skole bygges ut uavhengig av hvilken løsning en velger. Side 6 av 27

7 Sak 9/09 Slik Rådmannen ser det, vil Hålandsområdet være den mest tjenlige lokalisering for en felles Torvastad skole. I romprogram kan en ny skole sammenlignes med Mykje skole, der kroppsøvingsavdelingen består av en minihall. Mykje skole kostet om lag 95 mill. kroner. Hva som kan nyttes av dagens bygningsmasse med fullstendig opprustning, må en vurdere i forprosjektet. Høringssvarene fra skolene og organisasjoner i Torvastad er positive til sammenslåing av de to skolene. Det er likevel verdt å merke seg at det ligger noen forutsetninger og forventninger til grunn for de positive tilbakemeldingene: nye tidsmessige lokaler, ordna trafikkforhold og utvida muligheter til idrettsaktiviteter. Dette er momenter som vil bli tatt med i en eventuelt videre saksbehandling. Ut fra det som foreligger, mener rådmannen at det nå er tid for å se Torvastad under ett. En sammenslåing av de to skolene vil gi fordeler driftsmessig og en pedagogisk virksomhet med større muligheter i tidsmessige lokaler. Rådmannen ser positivt på at en sambruk med idretten kan gi en god ressursutnyttelse, og det må legges til rette for god adkomst til området. 9. Konklusjon Rådmannen vil konkludere med at saken fram legges for politisk behandling med forslag om at en i prinsippet vedtar sammenslåing av Hauge og Håland skoler, og at det utarbeides forprosjekt for en ny Torvastad skole. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 7 av 27

8 Sak 10/09 NY BARNEHAGE I SONE 3 - NAVN Saksbehandler: Tove Steingildra Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 08/176 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 10/09 Hovedutvalg skole og kultur Forslag til vedtak: Den nye barnehagen i sone tre får navnet Bygnes barnehage. Side 8 av 27

9 Sak 10/09 SAKSFRAMSTILLING Karmøy kommune bygger ny barnehage i sone tre på b.nr. 66/419 og 66/621 på Sundvegen vest for Odd Hansen og Åkra Rør. Tradisjonelt har navn på barnehager inneholdt stedsnavn og eierskap, for eksempel Kopervik menighets barnehager eller bare stedsnavnet, for eksempel Skudenes barnehage. De senere årene har det imidlertid kommet andre varianter som henspiller på barnelitteratur; Hakkebakkeskogen eller navn som indikerer hvilket pedagogisk felt barnehagen legger vekt på; Rusvik naturbarnehage. I følge kart, finnes det ikke et lokalt stedsnavn for området den nye barnehagen skal ligge på. Gårdsnavnet er Austrheim (Østrem), og på Austrheimsmarka ligger det i dag en privat barnehage med navnet Østrem barnehage, Etter innføringen av retten til barnehageplass og full barnehagedekning, vil en kunne se for seg at foreldre vil/må benytte seg av barnehager i andre soner enn den de selv bor i. En viktig indikator for hvor den aktuelle barnehagen ligger, vil være barnehagens navn. Skole- og kultursjefen mener at Bygnes barnehage vil være et egnet navn. Navnet er ikke brukt som barnehagenavn tidligere, det er lett å uttale, lett å skrive, sier noe om hvilket område den ligger i og har sin opprinnelse i lokal navnetradisjon. Side 9 av 27

10 Sak 11/09 TILDELING AV MIDLER TIL FRILUFTSLIVSANLEGG 2009 Saksbehandler: Peder Christiansen Arkiv: 223 C20 Arkivsaksnr.: 08/512 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 27/08 Hovedutvalg skole og kultur /09 Hovedutvalg skole og kultur Forslag til vedtak: 1. Hovedutvalg skole og kultur vedtar å bevilge kr ,- fra art 1470, funksjon til friluftslivsanlegg, fordelt på innkomne søknader: Søker Tildelt SK Vedavåg v/ trimgruppen Torvastad Bygdeutvalg v/lysløypekomite Vormedal Grendahus AL 0 Lions Klubb Karmsund avd F.S.G Skudenes Fjellag Kvalavåg Velforening Kopervik Speidergruppe Kopervik Speidergruppe Røyksund Velforening Sæviktun Velforening 0 Skudenes Ungdoms og Idrettslag 0 Sørstokke Velforening Sum: Vormedal Grendahus AL, Sæviktun Velforening og Skudenes Ungdoms og Idrettslag tildeles ikke midler, da de søkte tiltak ikke er tilskuddsberettigede anlegg, ut fra retningslinjene for tilskudd til friluftslivanlegg punkt 5.2. Side 10 av 27

11 Sak 11/09 SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Retningslinjer for tilskudd til friluftslivsanlegg ble vedtatt i Disse ligger til grunn for tildelingene som er satt opp som forslag til vedtak. Retningslinjene blir brukt for å sikre en god og rettferdig fordeling av midlende. Fakta/saksopplysninger: Bakgrunn for saken Karmøy kommune har i flere år bidratt med kommunale midler, råd og veiledning m.v. til lag og foreninger i forbindelse med planlegging og bygging av friluftslivsanlegg. Til grunn for behandlingen av søknadene er Retningslinjer for tilskudd til friluftslivanlegg. Se vedlegg. Oversikt over søkere, søknadssum og foreslått tildeling ligger sist i saken. Problemanalyse Retningslinjene for kommunale tilskudd for friluftslivsanlegg ble utarbeidet i 2007, og ble tatt i bruk for første gang i Det er knyttet noen utfordringer til bruk av retningslinjene ved tildelingen. Det kan være vanskelig å tallfeste total kostnad, fordi dugnadsinnsats blir vurdert ulikt, og fordi den er utelatt i enkelte søknader. Noen av retningslinjene legger begrensinger for tildelingen av midlene. Et visst skjønn må fortsatt utøves ved tildelingen. Det viktige er at midlene blir brukt på en måte som mest mulig kommer allmenheten til gode. Det er i 2009 kommet inn 12 søknader. To av søknadene inneholder søknad til 2 forskjellige prosjekter. Derfor er det søkt om midler til totalt 14 prosjekter. Alle søknadene med vedlegg er vedlagt. For 2009 er det kr ,- til denne tildelingen. Alle midlene blir delt ut ved denne saksbehandlingen. Den totale søknadssummen er på kr ,-. Til sammneligning var det i 2008 ti søkere, med en total søknadssum på kr ,-. For 2008 var det mer midler tilgjengelig, så det ble betalt ut kr ,-. Flere av søknadene er for prosjekter hvor det kan søkes om spillemidler. Skole og kultursjefen er ikke kjent med at dette er gjort. Søkerene vil bli anmodet om å søke om spillemidler, og kan da oppnå 50% støtte. Søknader om forenklet nærmiljøanlegg i Karmøy kommune har de siste årene alltid blitt tildelt slike midler. Hvis søkeren får 50% støtte i spillemidler, kan de motta opp til 20% i kommunale midler i denne tildelingen. Se utdrag fra retningslinjene for tilskudd til friluftslivanlegg i neste avsnitt, hele dokumentet er vedlagt. For at de kommunale midlene skal strekke lengst mulig, og at man får inn mest mulig midler utenfra, vil man i den videre saksbehandlingen ta utgangspunkt i, og prioritere ut fra, at søker vil søke om spillemidler. Derfor anbefales det tildelt opp til 20% av totalsum for flere av søknadene i denne tildelingen. Kort fortalt betyr dette at det legges opp til 50% i spillemidler og 20% i kommunal støtte, istedenfor kun 1/3 i kommunal støtte. Søknad om spillemidler til forenklet nærmiljøanlegg har løpende behandling hele året. Side 11 av 27

12 Sak 11/09 Utdrag fra Retningslinjene for tilskudd til friluftslivanlegg, vedtatt i Karmøy formannskap den : 4.2 Kommunale satser for friluftslivsanlegg Satsene for kommunale tilskudd til friluftslivsanlegg i regi av lag/foreninger er inntil 1/3 av total kostnad. For frilutslivsanlegg som oppår 50% i spillemidler, settes satsen på kommunalt tilskudd til maksimum 20% av total kostnad. Offentlige tilskudd skal ikke overstige kontantutgiftene for anlegget. Prioriteringer av søknadene. Sæviktun Velforening søker om midler til oppgradering av lekeapparater i lekeparken. Opparbeidelse av lekeplasser er i henhold til retningslinjenes punkt 5.2 ikke tilskuddsberettiget. Denne søknaden kan derfor ikke prioriteres her, men søknaden overføres til skole og kulturetaten v/idrettskonsulenten for behandling i andre tilskuddsordninger. Vormedal grendahus søker om midler til å utbedre uteområdene rundt huset, blant annet med å beplante trær og busker. Skole og kultursjefen mener at denne søknaden ikke er tilskuddsberettiget, med bakgrunn i punkt 5.2 i retningslinjene. Skudenes ungdom og idrettslag søker om midler til oppgradering og til nye idrettsanlegg. I henhold til punkt 5.2 i retningslinjene er ikke disse tiltakene tilskuddsberettiget. Søker anmodes om å ta kontakt med idrettskonsulenten angående søknader om forenklet nærmiljøanlegg, spesielt i forhold til krocketbanen. SK Vedavåg ved trimgruppen søker om midler til opprustning av turveien fra Sletten til Revur. På denne strekningen planlegges det en turvei med lys, som planlegges realisert i 2010 eller På bakgrunn av dette ønsker kommunen på dette tidspunkt kun å tildele noe midler til en midlertidig forbedring/vedlikehold, med tanke på en stor opprustning av turveien innen noen få år. Torvastad bygdeutvalg v/ komite lysløype i Bjørgene søker om midler til benker og skilt. Benker skal bli satt ut av kommunen i vår, i forbindelse med avslutning av arbeidet med turløypen som ble åpnet høsten Søkeren har liten egenandel og dugnadsinnsats i forhold til kravene i punkt 4.2 i retningslinjene. Det innstilles derfor på at søker får mindre midler enn hva det søkes for. Lions Club Karmsund avd F.S.G søker om midler til å reparere og sklisikre treklopper. De har en høy egenandel og dugnadsinnsats, og tiltaket er veldig godt i forhold til hensikten med tilskudd til friluftslivanlegg. Søknaden bør prioriteres høyt. Røyksund Velforening søker om midler til å vedlikeholde Gamle Tuastadvei. Denne turveien trenger noe grøfting og grusing. Tiltaket bør prioriteres høyt. I henhold til mail som er vedlagt søknaden vil totalsummen være kroner. Søker oppfordres til å kontakte idrettskonsulenten for å lage en søknad om foreklet nærmiljøanlegg for å oppnå spillemidler. Kommunalt tilskudd til dette friluftsanlegget kan derfor maksimalt være 20 %, i henhold til punkt 4.2 i retningslinjene. Side 12 av 27

13 Sak 11/09 Sørstokke velforening søker om midler til å oppgradere Gruveveien fra grov pukk til fin grus. Tiltaket vil forbedre tilgjengeligheter for rullestolbrukere og barnevogn. Prosjektet har en totalsum på kr. Søker oppfordres til å kontakte idrettskonsulenten for å lage en søknad om forenklet nærmiljøanlegg for å oppnå spillemidler. Kommunalt til skudd til dette friluftsanlegget kan derfor maksimalt være 20 %, i henhold til punkt 4.2 i retningslinjene. Kvalavåg velforening ønsker å lage gruset sti som kan brukes av rullestol og barnevogn. Denne 600 meter lange turveien er spillemiddelberettiget, og søker oppfordres til å kontakte idrettskonsulent for å søke om midler. Det kan søkes på ett av to anleggstyper: Nærmiljøanlegg, hvor man kan få opp til kr ,-, men har venteliste, Forenklet nærmiljøanlegg, hvor pengene kan utbetales vår/sommer 2009, og er begrenset til kr ,- i støtte fra spillemiddler. Kommunalt tilskudd til dette friluftsanlegget kan derfor maksimalt være 20 %, i henhold til punkt 4.2 i retningslinjene. Kopervik speidergruppe har 2 søknader, som hver inneholder 2 prosjekter. Den ene søknaden gjelder området rundt speiderhuset i Kopervik. Det søkes der om midler til å betale en landskapsarkitekt for å planlegge uteområdet. Lønn til konsulent blir ikke prioritert i denne tilskuddsordningen. Det andre prosjekt i den første søknaden er å lage en utepeis i området ved speiderhuset. Da det kan stilles spørsmålstegn ved tilgjengeligheten for allmennheten til bruk av utepeisen, anbefales det at heller ikke dette prosjektet blir prioritert høyt. Det foreslås å tildele en mindre sum en søknadssummen. Den andre søknaden til speidergruppen gjelder kanohuset og området rundt. Dette er ved Litlavatnet, bak industriområdet på Bygnes. Vedlikehold av klubbhus som det er søkt om kan ikke prioriteres her, men søknaden sendes til idrettskonsulenten for videre behandling der. Speidergruppen søker også om midler til grusing av en sti fra klubbhuset og nordover til badestranden. Høsten 2008 brukte kommunen mye midler til å oppruste badestranden, som nå er blitt veldig bra. En gruset tursti fra klubbhuset og til stranden vil gjøre området brukervennlig for blant annet rullestolbrukere og barnevogner. Tiltaket bør prioriteres. Skudnes Fjellag søker om midler til klopper og drenering for å bedre fremkommeligheten. Tiltaket er midt i blinken i forhold til denne tildelingen. Tiltaket bør prioriteres, men det anbefales at midlene reduseres i forhold til søknadssummen, da det er en for liten dugnad og egenkapital i forhold til at kommunale tilskudd er inntil 1/3 av total kostnad, i henhold til punkt 4.2 i retningslinjene. Side 13 av 27

14 Sak 11/09 Forslag til tildeling Søker Tildeling i kroner Søknadssum SK Vedavåg v/ trimgruppen Torvastad Bygdeutvalg v/lysløypekomitee Vormedal Grendahus AL Lions Klubb Karmsund avd F.S.G Skudenes Fjellag Kvalavåg Velforening Kopervik Speidergruppe Kopervik Speidergruppe Røyksund Velforening Sæviktun Velforening Skudenes Ungdoms og idrettslag Sørstokke Velforening Sum: Side 14 av 27

15 Sak 12/09 FJORD MOTORPARK Saksbehandler: Øyvind Flatebø Arkiv: C10 Arkivsaksnr.: 05/3363 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 12/09 Hovedutvalg skole og kultur / Hovedutvalg teknisk / Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: Utbygging av Fjord Motorpark vurderes i forbindelse med budsjett 2010 og økonomiplan Side 15 av 27

16 Sak 12/09 SAKSFRAMSTILLING Kort bakgrunn Det ble i prosessen med forrige kommuneplan fremmet forslag om opprettelse av et regional anlegg for motorsport i kommunen. Dette ble fylt opp i vedtatt kommuneplan for perioden Der vedtok kommunestyret å vise vilje, aktivt engasjement og arbeide for å få det regionale motorsportanlegget til kommunen. Dette er gjort ved å utarbeide reguleringsplan for område samt at administrasjonen har hatt tett kontakt med initiativtakerne bak prosjektet. Dette gjaldt både i forhold til å utvikle et aktivt kultur- og fritidstilbud og i form av næringsutvikling. Et anlegg av en slik størrelse vil gi direkte næringsetablering relatert til aktiviteten ved anlegget som kjøreopplæring, men også generere økt aktivitet for øvrig, for eksempel innen transport, overnatting, salg og reparasjon med mer. I vedtak 117/08 budsjett og økonomiplan ble administrasjonen pålagt å fremme en sak om Fjord Motorpark. På denne bakgrunn har initiativtakerne til anlegget i samråd med administrasjonen utarbeidet en forretningsplan for anlegget. For å få frem initiativtakernes planer for utbygging og drift av Fjord Motorpark, ligger utarbeidet forretningsplan vedlagt saken i sin helhet. For detaljert beskrivelse av anlegget og forretningsplan vises det til dette vedlegget. Anlegget Fjord Motor Park er planlagt på sørsiden av flyplassveien fra Kvalavågveien i øst til selve terminalområdet i vest. Mot sør vil området avgrenses av flyplassen. Plasseringen av anlegget ansees av initiativtakerne som tilnærmet optimalt. Det ligger innenfor støysonen til flyplassen, har gode trafikale ankomstmuligheter og ligger like ved det allerede eksisterende interkommunale motorsportanlegget ved Helganes. Området ligger også parallelt med område regulert for industri/næring på nordsiden av flyplassveien. Arealene er i privat eie med unntak av en sentral eiendom på 110 mål som er kjøpt av Fjord Motorpark a/s. Dagens interkommunale anlegg på nordsiden av flyplassveien vil kunne inngå som en integrert del av nyanlegget. Aller helst bør anleggene knyttes sammen med tunnel under eller bro over flyplassveien. Det er på den nye del av anlegget planlagt utbygging av asfaltbane på 2700 meter og gokartbane/supermotard bane på 1275 meter. Anlegget vil være tilpasset en rekke ulike brukergrupper. I tilknytning til asfaltbanen planlegges det et glattkjøringsfelt spesielt tilrettelagt for tyngre kjøretøy. Denne delen av anlegget vil være meget avgjørende for inntektsgrunnlaget til anlegget. I tillegg skal det bygges områder for parkering, publikumsfasiliteter, veksted/servicebygg, og lignende. Forslaget til baneanlegg er tegnet av banekonsulent i Norges Bilsportforbund. Den planlagte banen vil kunne brukes aktivt i føreropplæringen av alle typer førerkort. Den vil også kunne brukes i opplæringen av førere av utrykningskjøretøyer. Tilgang på mulighet for trening under kontrollerte former vil gi bedre sjåfører med økt trafikk forståelse. Dette vil i neste omgang forhåpentlig gi færre ulykker. Banene kan også brukes til å foreta ulike typer tester av fart, sikkerhetsutstyr, dekk med mer på lukket bane. Side 16 av 27

17 Sak 12/09 Karmøy kommune har utarbeidet reguleringsplan for et område på 530 mål. Reguleringsplan ble vedtatt Vedtaket ble påklaget av 13 av grunneierne. I brev av stadfester fylkesmannen kommunens vedtak. Dette vedtaket er endelig og kan ikke påklages. Det visees til reguleringsplan nr 4013 når det gjelder de reguleringsmessige sidene ved etableringen av anlegget. Det er ikke detaljert beregnet hvilket investeringsbehov anlegget vil medføre. Anslagene som er foretatt tilsier en pris på 75 til 80 millioner kroner eksklusivt mva. for et fullt utbygget anlegg. Med dagens fallende aktivitet i bygg og anleggsbransjen kan det være mulighet for noe lavere priser. Inkludert her er grunnerverv estimert til kr. 5,4 millioner. Dette innbefatter da i tillegg til selve baneanleggene interne veier og et minimum av bygningsmasse. Det vil selvsagt være mulig å bygge ut anlegget etappevis etter hvert som anlegget blir finansiert. Under forutsetning av at utarbeidet finansieringsplan holder, vil Karmøy kommune bidra med rundt kr. 5,4 millioner til eiendomskjøp og direkte bidrag til anlegget på kr. 2,5 millioner. I tillegg må Karmøy kommune oppta lån til mellomfinansiering av anlegget på kr. 33 millioner. Dette vil gradvis reduseres til kr.20 millioner etter hvert som ulike tilskudd utbetales. I følge forretningsplanen vil baneleie fra Fjord Motorpark a/s dekke renter og avdrag. Det langsiktige lånet på 20 millionene vil etter planen kunne tilbakebetales over 25 år ved hjelp av baneleien fra Fjord Motorpark a/s. Organisering Initiativet til Fjord Motor Park er tatt av ulike personer med sterkt tilknytning til motorsportmiljø. Disse dannet et interimsstyre. For å sikre at prosjektet forankres i motorsportmiljø ble det mars 2007 opprettet et motorsportsråd som samler alle aktuelle motorsportsorganisasjoner på Haugalandet. Totalt 17 organisasjoner deltar og stiller seg bak planene. I mai 2008 ble Fjord Motorpark a/s dannet med 16 motororganisasjoner som aksjonærer. Dette selskapet vil kunne være driftsselskap for banen. Selskapet vil være et non-profitt med formål å drive og utvikle anlegget i tråd med kravene for et spillemiddelfinansiert anlegg. Drift av anlegg vil i hovedsak finansieres av baneleie fra brukere samt trafikkopplæring/glattkjøring. En forutsetning for utbygging av anlegget er at Karmøy kommune står som utbygger/eier. Dette er helt nødvendig av hensyn til finansieringen. Denne modellen medfører at kommunen får refundert merverdiavgift for investeringene, noe frivillige lag og organisasjoner ikke får i samme grad. Dette er en forutsetning for at ikke anleggene skal bli for dyre. Samme modell er valgt for de andre store interkommunale anlegg i regionen som ishallen i Haugesund og Tysvær arena. Investerings- og driftsstøtte fra de andre kommunene er regulert i egne avtaler. Dette må også vurderes som mest aktuelt av økonomisk hensyn når det gjelder Fjord Motorpark. Både ekstra spillemidler til interkommunale anlegg og regionalt tilskudd fra Rogaland fylkeskommune til denne type anlegg forutsetter at anlegget er i offentlig eie. Fjord Motorpark er inne på kommunalt handlingsprogram for idrett og fysisk aktivitet. Det vil tidligst kunne motta spillemidler i 2011, mest sannsynlig noe senere. Det er anslagsvis beregnet at anlegget kan motta kr.13 millioner i spillemidler. Kirke- og kulturdepartementet har i tillegg til spillemidler programsatsingsmidler til ekstra kostnadskrevende anlegg. Det er usikkert om Fjord Motorpark kan motta av disse. Side 17 av 27

18 Sak 12/09 Dersom anlegget blir bygget etter denne modellen forplikter Karmøy kommune seg til å holde anlegget åpent for idrettslig aktivitet de neste 40 årene. Tysvær, Haugesund og Karmøy kommune vedtok juni-08, i likelydende saker, å bidra til finansieringen av regionale anlegg med kr. 2.5 millioner til Ishall i Haugesund, storhall/håndballhall i Tysvær og motorsportsenter på Karmøy. Dette er det eneste bidraget i finansieringsplanen som er på plass. Rådmannens kommentarer: Bygging og drift av et motorsportanlegg av denne størrelsen er en meget kompleks og omfattende oppgave. For at dette skal skje på en betryggende måte må utbyggingsplanene og forretningsplan gjennomgås av henholdsvis tekniske etat og næringskonsulent. Utbygging vil innbefatte et stort økonomisk og personellmessig engasjement fra kommunes side over en periode på minimum 40 år. Det er naturlig at et tiltak av denne størrelsen innarbeides i budsjett og økonomiplan. Det er ikke avsatt midler til formålet på eksisterende budsjett eller økonomiplan. Rådmannen er av den oppfatning det kreves en bred og grundig behandling før beslutning om involvering tas. På bakgrunn av denne gjennomgangen vurderes bygging av Fjord Motorpark i budsjettprosessen for 2010 samt økonomiplan Rådmannens konklusjon: Utbygging av Fjord Motorpark vurderes i forslag budsjett 2010 samt økonomiplan Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 18 av 27

19 Sak 13/09 PILEGRIMSMOTIVET SOM NASJONAL SATSING - HØRING Saksbehandler: Anine Kongshavn Arkiv: C89 Arkivsaksnr.: 09/578 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 13/09 Hovedutvalg skole og kultur / Formannskapet Forslag til vedtak: Karmøy kommune er positive til det nasjonale pilegrimsprosjektet. Vi finner høringsutkastet interessant og er glad for at Karmøy er knyttet opp mot pilegrim. Vi viser til at Olavskirken på Avaladsnes har vært et viktig pilegrimsmål i vår region helt fra tidlig middelalder. Olavsdyrkelsen i Nidaros har mange tilknytningspunkter til Avaldsnes og Karmøy med Olavskirken og stedsnavner som Salhus som viser at det har vært en rute langs kysten. I samarbeid med Olavskirken og det regionale pilegrimssenteret i Stavanger ønsker vi å utvikle et lokalt og enkelt pilegrimssenter på Avaldsnes. Karmøy kommune er også positive til at det utarbeides bøker for alle pilegrimsledene. Side 19 av 27

20 Sak 13/09 SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn Det kongelige kultur- og kirkedepartement har laget en utredning om pilegrimsmotivet som mulig nasjonal satsing. Utredningen heter På livets vei. Pilegrimsmotivet et nasjonalt utviklingsprosjekt av Per Kvistad Uddu 1. januar 31. desember Departementet inviterer med dette høringsinstansene til på fritt grunnlag å kommentere alle deler av utredningen. De ber særlig høringsinstansene svare på om den beskrivelsen som er gitt av utfordringene på dette feltet er dekkende, om de gir sin tilknytning til de målene som er identifisert, og om strategien og de tiltakene som knytter seg til denne er hensiktsmessige. Høringsfristen er Utredningen foreslår en samordning, styrking og satsing på pilegrimsmotivet i Norge. Det legges stor vekt på lokal forankring. Det er foreslått en landsomfattende medlemsforening. Det er og naturlig å samle et helhetlig nasjonalt ansvar på feltet i et nasjonalt pilegrimssenter som bør legges i Trondheim. Det er og viktig å samarbeide tett med reiselivets aktører. Avkastingen av et pilegrimsfond kan gå til utvikling av rimelige overnattingssteder og serveringssteder langs ledene. Kirkens rolle må styrkes gjennom et antall nye pilegrimsprester. Det blir og lansert en omfattende tiltakspakke for gjennomføring over tre år, 2010, 2011 og Utredningen ligger på nettet, se: En regional pilegrimskonferanse ble arrangert i Stavanger i september Tilstede fra Karmøy var varaordføreren, prosten og en konsulent fra skole- og kulturkontoret. Denne høringen er utarbeidet i nært samarbeid med prosten i Karmøy. Religion er historisk sett nært knyttet til turisme. Noen av våre mest populære turistmål er egentlig gamle, hellige mål. Sju nøkkelord for å gå pilegrim: Langsomhet, frihet, enkelthet, bekymringsløshet, stillhet, fellesskap og åndelighet. Pilegrimsleder som er i bruk i dag: Oslo Trondheim Stiklestad Østerdalsleden (Trysil Trondheim) Romboleden (Køping i Sverige - Trondheim) St. Olavsleden (svenskegrensen via Stiklestad - Trondheim Nordvegen (Grong - Stiklestad) Vestfoldled (Tønsberg Oslo) Østfoldled (Svinesund Oslo) Valdresvegen (Hedalen stavkirke - St. Thomaskirken på Fillefjell) Pilegrimsleden gjennom Åmot til Rendalen Pilegrimsleden fra Seljord til Røldal Pilegrimsled langs den gamle Kongevegen på Jærkysten Side 20 av 27

21 Sak 13/09 Det har vært arrangert pilegrimsturer med båt mellom middelalderkirkene på øyene nær Stavanger. Regionalt Pilegrimstanken har trolig kommet tidlig til Rogaland som en del av keltisk tankegods. Stavanger domkirke bygget ca 1125, med romansk hoveddel og innslag av gotikk, sterk influert av England og Skottland. Det er planer om å utvikle et regionalt pilegrimssenter i Stavanger. Samarbeide med Utstein Pilegrimsgard. Koordinere pilegrimsatsing i Rogaland. Og videreutvikle kystleden fra Stavanger Trondheim og leden Stavanger Røldal. I tillegg utvikle kulturarrangementer i tilknytning til vandringene og Olavsfeiringen, herunder aktiviteter rundt Stavanger domkirke og Olavskirken på Avaldsnes. Utstein pilegrimsgard opprettet i Garden er et sted for tilbaketrekning i meditasjon og bønn, arrangerer temadager og kveldsbønner mv og har valgt å fokusere på keltisk spiritualitet og keltisk kontemplative tradisjoner. Utstein ligger ved den gamle kystleia. Pilegrimsferdene i middelalderen fulgte de vanlige ferdselsårene og kystleia har vært regionens viktigste pilegrimsvei. Røldal stavkirke Røldal var i middelalderen et av de viktigste pilegrimsmål i Norge. Målet var krusifikset i kirken. I de siste årene har det vært arrangert pilegrimsvandringer fra Seljord, Kvitseid og Dalen til Røldal rundt gamaljonsok 6. juli. Har egen pilegrimsprest. Lokalt Avaldsnes Olavskirken har vært et pilegrimsmål i regionen helt fra middelalderen. Vi ser det blant annet på inngraverte runer/bumerker i portalene rundt inngangsdørene. Sjøfarende pilegrimer kom gjennom Karmsundet på vei til Olavsskrinet i Trondheim allerede før Folk kom reisende lokalt fra Haugalandet til kirken som en desentralisert del av Olavsdyrkelsen, kirken var viet til Hellig Olav og representerte dermed Olavsdyrkelsen. I dag arrangeres det ulike aktiviteter rundt Olsok 29. juli - Olavsdagane. Helgen nærmest Olsok arrangeres det konserter, foredrag og olsokgudstjeneste. Selve dagen er det pilegrimsvandring. Vandringene går annethvert år langs den gamle pilegrimsstien fra Toskatjønn til Vormedal og videre med båt til Avaldsnes, og annethvert år fra Olavskjelda på Torvestad til Olavskirken. Avaldsnesområdet har nærmere turister årlig og representerer derfor sammen med Selje og Nidaros allerede et stort potensiale som kan videreutvikles. Bukkøy har toaletter og kai mot sør. Mange overnatter i båter. Har muligheter for overnatting på internatet på Visnes om sommeren. Forslag til videre satsing lokalt Videreutvikle allerede eksisterende Olavsdager rundt Olsok i samarbeid med det nye regionale pilegrimsenteret i Stavanger. Ha Olavskirken mer åpen Få kirken sterkere tilknyttet Nordvegen historiesenter felles arrangement, utstillinger etc La Nordvegen historiesenter formidle den historiske delen av pilegrimstradisjonen. Tilrettelegge for et lite pilegrimssenter/-kontor med fasiliteter, service og informasjon for pilegrimer. Den personellmessige siden bør kunne utføres av kirkekontoret. Være en del av båtruten fra Stavanger til Trondheim Tilrettelegge for småbåter ved Avaldsnes (Prestegårdskaien og Bukkøy). Side 21 av 27

22 Sak 13/09 En pilegrims båt og -vandretur i Rogaland i samarbeid med pilegrimssenteret i Stavanger der det kunne vært utviklet en rute for fritidsbåter fra Stavanger - Utstein Avaldsnes - Suldal med båt og vandring opp til Røldal. Satse på meningsfull turisme. Utvikle en pilegrimsløype for turister i og rundt Olavskirken Få opp flere stasjoner med skilt og informasjonstavler. Overnatting for pilegrimer på Visnes tilrettelegge bedre her. Utvikle et opplegg med vandringer og annet for skoleelever gjennom Den historiske leirskolen på Avaldsnes og/eller Kulturskrinet på Karmøy. Det bør opprettes et eget kommunalt pilegrimsutvalg med representanter fra bl.a. reiseliv, kommunen, kirken og de frivillige. Innarbeide finansieringen i budsjettprosessen for de neste tre år og mindre tiltak tas inn i eksisterende budsjett. Side 22 av 27

23 Sak 14/09 UNDERSKUDDSGARANTI KONSERT I FALNES KYRKJE Saksbehandler: Astrid Havn Tranøy Arkiv: 223 C30 Arkivsaksnr.: 08/53 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 14/09 Hovedutvalg skole og kultur Forslag til vedtak: Hovedutvalg skule og kultur løyver kr ,- i underskottsgaranti til kyrkjekonsert i Falnes kyrkje med Sigvart Dagsland søndag 26. april kl Garantien dekker 50 % av underskottet, begrensa oppad til denne summen. Side 23 av 27

24 Sak 14/09 SAKSFRAMSTILLING Karmøy jazz og blues klubb søker om underskottsgaranti på kr ,- i samband med arrangering av kyrkjekonsert med Sigvart Dagsland i Falnes kyrkje søndag 26. april kl Konserten blir haldt i samarbeid med Falnes menighet. Det er svært positivt for kulturlivet i Karmøy å få eit namn som Sigvart Dagsland på besøk. I tillegg til den musikalske opplevinga kan konserten bidra med både inspirasjon og motivasjon til lokale utøvarar. Å arrangere ein slik konsert medfører ein viss risiko, som Karmøy jazz og blues klubb har tatt på seg. I januar arrangerte dei konsert i Falnes kyrkje i samme størrelseorden, med Ole Paus, då med administrativt tildelt underskottsgaranti frå kommunen på kr 8 000,- som einaste tilskott. Konserten vart ein stor suksess, og det var ikkje nødvendig med utbetaling av garantisummen. Dette viser at slike flotte konsertar er fullt gjennomførbare i Karmøy. Dessverre er det ikkje midler i kulturbudsjettet til sjølv å hente inn større artistar til kulturarrangement. Skole- og kultursjefen meiner difor at det er ekstra viktig for kommunen å stimulere lag og organisasjonar til å ha profesjonelle kulturarrangement til glede for alle innbyggarar. Støtte til denne konserten signaliserer eit positivt syn på slike initiativ frå organisasjonslivet, og bidrar til å oppretthalde breidden i kulturtilbodet i Karmøy. Side 24 av 27

25 Sak 15/09 REFERATSAKER - HSK Saksbehandler: Aud Irene Jacobsen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 08/499 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 15/09 Hovedutvalg skole og kultur Skole- og kultursjefen Sjukefraværet skole- og kulturetaten 2. Karmøy kulturskole Stiftelsen Birgitte Tengs minnefond Minneprisen Rogaland fylkeskommune Forslag til kandidater - Kulturprisen Medietilsynet Informasjon om reglane for framsyning av film på festivalar og andre kulturarrangement 5. Norwegian Film AS Informasjon om fremvisning av film i skolen, SFO, barnhager, ungdomsklubber, mv. 6. Film&Kino Informasjon om digitaliseringen av norske kinoer 7. Arbeidsgruppen Ungdomsrådet i Karmøy Ungdomskonferanse 2009 Side 25 av 27

26 Sak 16/09 ØKONOMISK STATUSRAPPORT SKOLE OG KULTUR Saksbehandler: Arkiv: Arkivsaksnr.: 08/528 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 16/09 Hovedutvalg skole og kultur Statusrapport skole og kultur pr. mars Orientering vil bli gitt i møtet. Side 26 av 27

27 Sak 17/09 EVENTUELT Saksbehandler: Arkiv: Arkivsaksnr.: 08/526 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 17/09 Hovedutvalg skole og kultur Side 27 av 27