På første rad. Han spiller hovedrollen. Hun styrer showet. Ingar Helge Gimle: Randi Andersen Gafseth:

Transkript

1 På første rad Medlemsblad for Teatrets Venner i Trondheim nr Ingar Helge Gimle: Han spiller hovedrollen Randi Andersen Gafseth: Hun styrer showet

2 Kjære teatervenner! «Nå har vi vaska gølvet og vi har børi ved» I skrivende stund er jeg mentalt akkurat der. Like før årets solsnu med ulik markering for mange. Religiøst for noen et trivelig påskudd til hygge og samvær for andre. Jeg sier som Ole Brumm: Ja, takk begge deler! Uansett status skal gjøres opp og det er tid for å skue inn i det nye år Når du leser dette, er vi alt i gang med et nytt, aktivt teater-år. Også denne gang venter mange og varierte oppsetninger fra Bør Børson til Kurt Foss og Reidar Bøe bare for å nevne noe Trøndelag Teaters jubileumsår bød på så mange suksesser og på opplevelser med stor variasjon. Ikke alle var like begeistret for Hair, en fantastisk energibombe, mente mange, heseblesende og rotete sa noen av kritikerne. Teater skal utfordre og «levere» i så måte. Årets desiderte skuffelse var publikumssvikten for Jeppe på Bjerget. Hvorfor drikker Jeppe, og hvorfor vil vi ikke se på? Blir det påtrengende ubehagelig, eller liker vi ikke ny regi? Eller vil vi heller drikke selv? Skal vi drikke, kan vi nå gå i «eget hus»; Theatercafeen smøg seg inn i markedet utpå høstparten, og i førjulstida hadde riktig mange funnet veien til byens nye etablissement. Hyggelig var det å registrere fulle hus kveld etter kveld. Venneforeningen, eller Supporterklubben som jeg ofte kaller oss, vil i 2013 være på offensiven med fokus bl. a. på å få med oss studentene en viktig samfunnsgruppe i Trondheim som vi svært gjerne ser oftere i teatret. Ellers vil vi bestrebe oss på å arrangere Vennetreff med faglig godt innhold og sosialt samvær. Dessuten ser vi frem til årets venneutflukt, som i år vil gå til Røros, hvor vi skal overvære Elden. Godt Nytt År kjære medlemsvenner! På gjensyn i teatret og nøl ikke med å ta kontakt, - vi er lydhøre for både ros og ris.. 2 Hilsen fra Marit Fordal Døvre, styreleder På første rad et medlemsblad for Teatrets Venner i Trondheim Venneforeningen for Trøndelag Teater ble stiftet 29. juli 1939 REDAKSJONEN Martin Nordvik (ansv.) Wenche Strømdahl ADRESSE Teatrets Venner Postboks 3549 Hospitalsløkkan 7419 Trondheim INTERNETT E-POST medlem@teatervenn.no styret@teatervenn.no KONTORTID Torsdager 16 til 18 Telefon STYRET Marit Fordal Døvre (leder) Astrid Nielsen Skauge (nestleder) Elin Moxnes (arrangement) Mariann Rødsjø (regnskap) Per Albert Vold (sekretær) Org.nr Opplag: 700 Layout: Offset-Trykk Trondheim Ingar Helge Gimle: Ingen helt vanlige dager i denne rollen Han er kanskje mest kjent for rollen som Sven O. Høiby i filmen «En helt vanlig dag på jobben». Som teaterskuespiller er Ingar Helge Gimle blitt en reisende i krevende roller. Sist var det pastor Manders i Gjengangere på Agder Teater i Kristiansand, før det - John Gabriel Borkman på Teater Ibsen i Skien og før det - Hvem er redd for Virginia Woolf på Riksteatret. Tekst: Martin Nordvik Foto : Erik Johansen Nå har han vendt tilbake til utgangspunktet, Trøndelag Teater, hvor selve drømmerollen venter: Willy Loman i Arthur Millers - En handelsreisendes død. Premiere 22. januar. - Ja, det kan virke som om det er lenge til, men nå er vi i tilløpet, leseprøvene er i gang og da øker farten mot hoppkanten! Det var her på Trøndelag Teater det startet for skuespiller Gimle, som helt fersk fra Statens Teaterskole debuterte i Largo desolato. - Fjortende september 1985, en viktig dag for meg; det var på tide å komme i gang, jeg var sent ute. - Du var kanskje ingen barneskuespiller? - Nei, jeg ble skuespiller til tross for at jeg helst ikke ville opptre. Jeg var tillitsmann på skolen, men skulket gjerne når jeg visste at det ble aktuelt å ta ordet foran klassen. En slags drivkraft må jeg likevel ha hatt, husker at kompisene på Torshov i Oslo snakket om at jeg var bra til å lage typer og imitasjoner. Da var jeg jo voksen, men fikk for meg at teaterskolen var en god 3

3 Mange og varierte roller - Jeg fant meg umiddelbart til rette i miljøet og var mektig stolt over å kunne bidra til en oppsetning med betydning og aktuell snert. Havel var jo en sterk symbolfigur. Og det ble mange og varierte roller for Gimle, som etter hvert fant husvære i Festningsgata og ble tre av de neste fire sesongene på Trøndelag Teater. - Jeg tok et mellomår i Oslo for å stifte familie, men det ble dessverre kortvarig, sier Gimle, som ikke legger skjul på at privatlivet har vært trøblete iblant, men datteren Kaja er et stort lyspunkt. Gode venner: Noe av det hyggeligste ved å komme tilbake til Trøndelag Teater, er at jeg får spille sammen med gode venner fra min forrige periode her, sier Ingar Helge Gimle, her sammen med Jan Erik Berntsen under forberedelsene til En handelsreisendes død i Runar Hodnes regi. idé. Jeg satset på å få erfaring gjennom jobbing i en amatørgruppe med ambisjoner, vi spilte til og med Macbeth, men opptaksprøven ble for tung. Men da hadde jeg fått smaken på det, så jeg tok timer et år hos Arne Bang-Hansen, men heller ikke det hjalp. Så leste jeg et år hos Siri Rom, og jamenn slapp jeg inn - i tredje forsøk! Store forventninger - Ingen tvil om at du virkelig ville - Jeg ble bare mer overbevist etter hvert, - opplevde det som et privilegium å få undervisning av store skuespillere som Arne Bang Hansen og Siri Rom. Jeg var eldstemann i kullet på Teaterskolen, men var nok den siste som fikk jobb etter eksamen. Var derfor glad for telefonen fra Trøndelag Teater og teatersjef Otto Homlung om sa: - Jaja, du får komme hit du da, Ingar. - Det var med store forventninger jeg dro i min oransje folkevogn-boble over fjellet til Trondheim og falt fullstendig for byen med en eneste gang. Riktignok hadde jeg leilighet for langt unna Sentrum (Brundalen), for jeg hadde min gange i Teatret og Samfundet (Strossa). Jeg bodde simpelthen på teatret, spilte jeg ikke selv, var jeg tilskuer. Flere oppsetninger så jeg sikkert tjue ganger og ble forelsket i den ene etter den andre. Tenk på Helle Ottesen som moren i Tvillingbrødre; hun sang så nydelig at jeg blir rørt bare jeg tenker på det. Og så var vi med på utelivet. Arne O. Reitan, som har litt tilsvarende bakgrunn som jeg fra Oslo, var allerede veletablert her, så han ble min mentor, og med Per Kristian Solbakken som kjentmann, var det ikke vanskelig å finne seg til rette i by n! Homlung visste nok hva han gjorde da han ringte til Gimle, for skuespilleren leverte fra første stund i kontroversielle Vaclav Havels Largo desolato, hvor intervjueren den gang anmelder i Adresseavisen - noterte seg «debutanten Gimles fint kontrollerte detaljer i utleveringen av en overivrig «med»arbeider». Senere ble det Oslo igjen, først Oslo Nye Teater i sju år, så Torshov og Nationaltheatret. En imponerende rollerekke som Gimle knapt kan rekapitulere, men høydepunkter dukker hele tiden fram. - Tenk på at jeg fikk spille sammen med legendene Wenche Foss og Aud Schønemann i Arsenikk og gamle kniplinger for 140 utsolgte hus. De to damene representerte jo på hver sin måte norsk teaterhistorie så det suste. Drastisk slankekur Rekken av Gimles filmroller er nesten like lang som teatermerittene helt fra debuten i komedien Plastposen (1986). Et høydepunkt var Amanda-prisen for beste mannlige skuespiller i Absolutt blåmandag (1999), og så selvsagt Sven O. Høiby i En helt alminnelig dag på jobben med bakgrunn i Se og Hør-miljøet. - Det var en uhyre interessant skikkelse og skjebne jeg måtte identifisere meg med. Rent fysisk skulle jeg 18 kilo ned i vekt på få uker, - det er ikke bra, jeg sliter faktisk med ettervirkninger ennå. Selv hadde jeg en tøff oppvekst og kjenner fortsatt på lengsel og angst fra de årene. Dette kan med kyndig veiledning bearbeides og brukes i rolletolkninger som til og med kan være rene terapien. 4

4 Det blir ingen helt vanlige dager på jobben i et slikt yrke, - Gimle har hatt oppgaver som spenner over hele skalaen, film, teater, fjernsynsteater, radioteater, TV-serier Han har vært konferansier på Amanda-show, deltatt i Skal vi danse (- det skuffet meg stort av vi ble stemt ut i fjerde runde). spilt ufordragelige pastor Arne Marcussen i Hotel Cæsar (noen trodde visst jeg var slik privat og hyttet etter meg på gata) og hatt kongerollen i Spelet om Heilag Olav (1997). Det var den varmeste sommeren, - husker hvordan det føltes i entreen på friluftsscenen, merke bruset fra et stort publikum, - som en utgang fra hoppet i Holmenkollen For tre år siden tok Gimle sjansen på å si opp sin faste stilling på Nationaltheatret. Jeg likte meg godt der, men jeg fikk følelsen av at nå må jeg ut og prøve meg helt på egen hånd. Og det har gått bra; det blir ikke lediggang. Men det bør det ikke være heller, for jeg har forpliktelser å tenke på. Har heldigvis en agent som tar seg av det praktiske. Men sånn som nå er det blitt, ansetter jo ikke teatrene folk i faste stillinger, så jeg får vel frilanse i overskuelig framtid. Ingenting på lissom Akkurat nå setter Gimle pris på å kunne konsentrere seg om En handelsreisendes død. Det er herlig med en slik prosess til tross for at nervene melder seg. Starten var strålende, møtet med et flott ensemble. I 1986 hadde jeg gleden av å spille Einar i Brand, hvor Hildegunn Eggen hadde et gjennombrudd som Agnes, en flott kunstner og kollega. Og nå møtes vi igjen her, og vi skal spille ekteparet Loman.jeg blir rørt bare jeg tenker på det! Vi er snart i svevet mot en ny forestilling. - Du bruker gjerne bilder fra hoppbakken? - Ja, jeg hoppet mye på ski i guttedagene. Toralf Engan var min store helt. Jeg ble helt satt ut da jeg kom til Trondheim og en gang fikk vekslet ord med ham på sportsforretningen hvor han jobbet. Tenk på hans elegante perfeksjonisme, på Torgeir Brandtzægs grenseløse dristighet, på Bjørn Wirkolas suverene kontroll. Man kan lære mye av slikt, selv om det ikke er skihopp man driver med. For Ingar Helge Gimle er det full konsentrasjon om En handelsreisendes død, et stykke om livsløgn, om konflikt med den ubønnhørlige utviklingen med den amerikanske drømmen som falmet bakteppe. Noe humor er det i teksten men mest alvor. Som Gimle sier: - Det er ikke noe på lissom her nå! Musikkspillet ELDEN TUREN GÅR TIL RØROS! Buss t/r, middag og overnatting i dobbeltrom på Bergstadens Hotell, billetter til forestillingen og frokost neste morgen. Alt dette for kr 1 890, -. (kr 350 i tillegg for enkeltrom). Selvfølgelig har vi lagt inn noen formiddagstimer for å vandre/handle i Rørosgatene før hjemreisen. Påmeldingen er allerede i gang. Send e-post til: medlem@teatervenn.no, eller ring kontoret, , torsdager kl Postadresse: Postboks 3549, Hospitalsløkkan, 7419 TRONDHEIM Det er ennå en stund til så vi må ta forbehold om endringer. Elin Moxnes (arrangementsansvarlig) Full konsentrasjon: Ingar Helge Gimle kobler av fra replikkvekslinger på scenen med en dyst ved ping-pong-bordet. Dramatisk melding til svenske soldater: Kong Karl XII er død. Et høydepunkt i musikk-spillet ELDEN på Røros, hvor handlingen utspilles i grensetraktene under Den store nordiske krig tidlig på tallet. Tilbaketoget startes her av general Armfeldts nestkommanderende, general de la Barre spilt av Steffen Brandt Hansen

5 Randi Andersen Gafseth: DRØMMEJOBBEN Randi Andersen Gafseth er travel om dagen. Hun kommer rett fra leseprøver på En handelsesreisendes død på Hovedscenen til intervju på Ni Muser. Randi er INSPISIENT på Trøndelag Teater; og nå er det altså dette stykket hun har ansvar for, fra leseprøven og helt til det er ferdigspilt i slutten av februar. Hun er den som leder alt praktisk arbeid, hun koordinerer alle faggruppene som er involvert i produksjonen, og hun har nær dialog med regissør Runar Hodne. Hun skriver prøveplanene i samarbeid med instruktøren og har oversikt over oppmøtetider og tariffavtaler. Det er til Randi skuespillerne går hvis det oppstår problemer av forskjellig art. Te k s t: We n c h e St r ø m d a h l Fo t o : Er i k Jo h a n s e n Som inspisient overlater Randi Andersen Gafseth ingenting til tilfeldighetene. Rutiner skal følges til punkt og prikke, sier hun. - Du har mange oppgaver i jobben din, men hva vil du trekke fram som det morsomste? - Det aller mest fascinerende med jobben min er å oppleve hvordan ord forvandles til liv på scenen. Å se denne prosessen vokse fram er utrolig spennende på godt og ondt for det kan selvsagt være smertefulle prosesser og store kvaler for skuespillerne på veien fram til det endelige resultat. Men når vi lykkes med å fortelle de gode historiene, da er meningen med teater oppfylt for meg, og jeg har verdens beste jobb! - Og hva er mest krevende? - Når det «ikke vil seg» - Det som kan være den største utfordringen i denne jobben, er når det ikke vil seg som vi sier. Det betyr at uansett hvor mye energi og arbeid som legges ned i prøvetiden, fra alle hold - så får vi det ikke helt til! Det er frustrerende. Men slik er teatret, det er først og fremst et hus med levende mennesker og ikke bare med programmerte maskiner. Det er vel det som gjør det så spennende. En inspisient må forholde seg til mange mennesker hele tiden. Og nye konstellasjoner av mennesker. Jobben består bl. a. i å få alle involverte i en oppsetning til å samarbeide godt. Få tannhjulene til å passe sammen. En må like å ha folk rundt seg, rett og slett! Randi har god øvelse i akkurat dette, fra hun vokste opp i Hattfjelldal, i en søskenflokk på 6, midt i et yrende internatmiljø på Sameskolen, hvor faren var rektor. Hun var så avhengig av søsknene sine at hun tigget seg til å begynne på skolen et år for tidlig; hun måtte være der det var action. Radiusen ble stadig utvidet; først Videregående skole i Mosjøen, så kunstfag på Sunndalsøra og så studier og jobb i Trondheim. Reklameavdelingen på OBS, Lade, ble Randis første arbeidsplass. - I 1985 ble jeg spurt om jeg kunne vikariere for en kusine av meg som jobbet som teatervert på det gamle Teaterloftet. Jeg likte meg umiddelbart. Teatrets magiske verden Jeg ble med på flyttingen da teatret etablerte seg på Nedre Elvehavn og i Arbeiderforeningen. Her lærte jeg virkelig teatret å kjenne ved å jobbe som ekstrahjelp: fra malersal, til rekvisitt, til følgespotfører, til hva har vi bruk for i dag. Rett og slett en utdannelse i teatrets magiske verden. Det var hyggelige mennesker og et inkluderende miljø. Da vi flyttet inn i det nye teatret i 1997, fikk jeg kontrakt som multitekniker og ble en del av inspisientgruppa. Min første produksjon var Skjønnhetsdronninga i Teaterkjelleren. Jeg ble fra første stund tatt godt imot av de andre inspisientene: Hans Nordø, Bjørn Olufsen, Erik Johansen og sjefen vår, Kjell Egseth. Det var raushet og godt humør. Jeg må ha gått en god skole hos dem, for jeg hadde overhodet ingen nerver da jeg skulle overta Spelemannen på taket på Hovedscenen kort tid etter. Jeg var rett og slett for uerfaren til å forstå hvilket ansvar jeg hadde! Men det gikk jo bra. Siden har Randi hatt ansvar for mange, mange produksjoner, fordelt på alle scenene. Hun har en stødig hånd, uansett hvilken scene og hvilken forestilling hun har ansvar for. Hun kaller seg selv prosedyrefreaker. Ingenting skal overlates til tilfeldigheter. Rutiner skal følges til punkt og prikke. Alt skal kontrolleres. Gjerne flere ganger før forestillingen kan starte. I prøvetiden er hun alltid levende interessert i det kreative arbeidet. Hun kvier seg heller ikke for å sufflere hvis det trengs, det 8 9

6 behersker hun også med bravur. Hun er et genuint teatermenneske; en god lytter med et godt blikk. -På tross av alle rutiner, skjer det likevel uforutsette ting. Du har opplevd en helt spesiell situasjon, på Hovedscenen i 2001, under premieren på musikalen Esther. Et ørlite strømbrudd førte til at alle datasystemene løp løpsk midt i andre akt. Hvordan var det å være inspisient da? Måtte avbryte forestilling -Å stoppe en premiere er noe av det absolutt verste en kan tenke seg. Men det var ingen vei utenom. Alt var ute av kontroll. Systemene MÅTTE restartes. Ansvaret lå på meg. Så jeg gikk ut på scenen og avbrøt forestillingen, men ba publikum bli sittende. Heldigvis gikk det bare 8-10 min. før vi kunne starte igjen. Da måtte jeg skru forestillingen et hakk tilbake, men skuespillerne tok det på strak arm, og publikum fikk en ekstra opplevelse. Men det var en spesiell kveld og noe vi ikke ønsker skal skje igjen! Randi bor på landet. Hun er gardkjerring på det fineste stedet hun kan tenke seg: Nøysomheten på Øysand. Der holder hun hus med sin Ivar. Og en katt. De to døtrene er for lengst flyttet ut. Hun kjører egen traktor, har grønnsaksland og stor hage. Sjøen ikke langt unna. Men de fineste fjellene ligger fremdeles i Hattfjelldal, og dit MÅ hun hver sommer, til de store fiskevannene og til multemyrene. Og slekta si. Men nå er det tid for å dra hjem til Nøysomheten, det er noen kjøkkenvegger som må males før hun skal være tilbake på teatret i morgen tidlig og sette i gang prøvene på En handelsesreisendes død. «Nøysomheten» kalles gården på Øysand, hvor Randi Andersen Gafseth dyrker grønsaker og svinger opp med egen traktor når hun ikke styrer forestillingene i Teatret. En gardkjerring liker å ta i et tak. Arbeide. Lage det vakkert rundt seg. 22.januar er det premiere på Hovedscenen. Da kan vi være helt sikre på at Randi har kontroll når hun ønsker publikum velkommen til kveldens forestilling. Festtalen ble forestilling Skuespiller Helle Ottesen og pianist Åsmund Flaten gjorde stor lykke med sin spesielle festtale under markeringen av Trøndelag Teaters 75-årsjubileum. Heldigvis har de to aktørene(bildet) gjort det mulig for et større publikum å få del i den originale forestillingen gjennom fremførelser i Theatercafeen. Etter førstefremførelsen skrev teaterhistoriker Thoralf Berg bl.a.: Dette er en jubileumsforestilling som står helt på egne bein, og som man gjerne overværer én gang til. Glimt fra teaterbygningens lange historie, tallfakta om Trøndelag Teaters første 75 år og en gjennomgang av repertoaret ble fremført med en eleganse og energi fullt ut verdig den ungdommelig og oppegående 75-årsjubilanten. Et potpurri av svisker fra operette- og musikalrepertoaret fikk salen til å synge med, og en oppdatert versjon av åpningssekvensen i «Peer Gynt» var simpelthen storartet. Alt ble fremført i et nært, tett og vellykket samarbeid mellom skuespiller og musiker. De siste ekstraforestillingene finner sted 11., 12. og 18. januar. Et vorspiel, eller nachspiel, om du vil, til En handelsreisendes død, som spilles på Hovedscenen. Slik presenterer Teatret det som kalles «en gavepakke av en forestilling», som sin lange tittel til tross, bare har plass til 30 publikummere hver kveld på Gamle Scene fra 12. januar. Innholdet i «Jeg anser deg for å være et ualminnelig begavet ungt menneske» er foreløpig en hemmelighet, men stykket er utarbeidet av Kjersti Tveterås, Kine Bendixen og Angelina Josephine Stojcevskaja. De to førstnevnte stør for fremførelsen, sistnevnte for regien

7 Anders Krigsvoll Te k s t: An d e r s Hu s b y Fo t o : El i n Mo x n e s Teatrets Venner overrakte sin jubileumsgave til Trøndelag Teater, Hans Christian Bergersens byste av teatermaler Anders Krigsvoll, allerede ved gjenåpningen av Theatercafeen 8. september. Gipsportrettet er nå plassert i Theatercafeen sammen med bysten av tidligere teatersjef Ola B. Johannessen. Venneforeningens tidligere formann, Anders Husby, sto for overrekkelsen og holdt denne talen: Før jeg tar frem denne gaven vil jeg fortelle litt om en person som var knyttet til Trøndelag Teater i hele 33 år. Han ble født i Budalen 12. mars Han hadde altså vært 100 år i år om han hadde fått leve. Foreldrene flyttet ganske snart til Kotsøy der de kjøpte og bosatte seg på småbruket Husbakken, i daglig tale Husflotten. Han var nest eldst i en søskenflokk på fire. Han hadde to brødre og en søster. Mora, Berit Andersdatter fra Reppe døde alt i 1920, bare 37 år gammel. Da var gutten bare 8 år. Noen av dere som har levd en stund har kanskje alt forstått at jeg snakker om teatermaleren Anders Krigsvoll. Alle søsknene viste tidlig at de hadde gode anlegg for å tegne. Dette ble forklart med at de fra farssida i Budalen hadde arvet gode kunstneriske evner. Det ble sagt at Anders heller ville tegne enn å arbeide, og det gikk ikke upåaktet hen i et lite bygdesamfunn. Den gang var arbeide det eneste saliggjørende. Etter konfirmasjonsalderen livnærte Anders Krigsvoll seg med forskjellig slags gårdsarbeid, tømmerhogst og gjeting. Anders Krigsvoll sin trang til å tegne og male var så stor at han ville bli profesjonell kunstner. I 1936 begynte han på Statens Kunst- og Håndverkskole i Oslo, og der var han i tre og halvt år. Krigen kom, og deretter førte han et omflakkende liv, og tok seg tidvis arbeid på gårder som dreng; for som han selv sa: For å slippe unna å bli utkommandert til tyskerarbeid. I denne perioden debuterte han i 1942 med en separatutstilling i Trondhjems Kunstforening, en forening han senere hadde sterk tilknytning til. Han startet igjen opp med studier under krigen, denne gangen ved Kunstakademiet i Oslo. Der studerte han sammen med tegneren og skulptøren Hans Christian Bergersen, som laget en byste av han. Denne bysten har vi i Teaterets Venner fått tak i, og den er vår gave til Trøndelag Teater i forbindelse med 75-års jubileet. Denne bysten viser en ung, skjeggløs mann, men de fleste vil vel best huske ham med alpelue og skjegg som delvis hadde begynt å gråne. Personlig har jeg et minne om ham fra den sommeren jeg var 6 år (tror jeg). Jeg nevnte at Anders Krigsvoll hadde jobbet som gjeter. Min far hadde kjøpt en gård på Kotsøy, og en sensommerdag kom Anders Krigsvoll ned fra fjellet med en flokk sauer. Han hadde latt skjegget gro, og han hadde laget seg en lang hyrdestav med den karakteristiske kroken på toppen. Det var som et bilde rett ifra bibelhistorien, og det sitter på netthinnen ennå. Anders Krigsvoll var både tegner og maler, ja, en sann kunstner. Han sa ved en anledning at å leve av å male i Trondheim var umulig. I den forbindelse kan jeg nevne hans noe usedvanlige frieri. Han sa til Agnes (Strømsvik): Hadd æ kunna forsørga dæ så hadde æ fridd te dæ. Hun repliserte: Æ kan forsørg mæ sjøl. De giftet seg i København Rådhus i Det ble ikke tatt noe brudebilde, men han tegna et. I 1946 ble han nærmest ved en tilfeldighet tilbudt jobb som assistent hos teatermaler Kjell Stormoen. Jobben på teateret så han på som et nødvendig onde for å forsørge familien. Agnes og han fikk etter hvert døtrene Berit (1949) og Anne Katarine (1957). Anders Krigsvoll tok over som leder av malersalen etter Stormoen. Selv om vi omtaler ham som teatermaler var han ved flere anledninger også scenograf, bl.a. ved oppsettingen av An Magrit. Anders Krigsvoll var med å prege Trøndelag Teater i hele 33år. Vi i Teatrets Venner er derfor glad for at vi har fått tak i denne bysten som vi vil gi til Trøndelag Teater. Den er av gips, og jeg ber om at teateret tar godt vare på den, og finner en verdig plass for den. Teatrets Venners tidligere leder Anders Husby (t.v.) overrakte bysten av Anders Krigsvoll til Trøndelag Teaters styreleder Terje Roll Danielsen

8 Årsmøte 2013 Kommende vennearrangementer Vi tar forbehold om endring i programmet Det innkalles med dette til ordinært årsmøte i Teatrets Venner mandag 18.mars 2013 kl i Theatercaféen (MERK at møtet er flyttet til Theatercaféen og starter én time før forestilling.) VENNETREFF onsdag 23.januar 2013 kl Treffet avvikles sannsynligvis på «Hylla» Ordinære årsmøtesaker. Saker som medlemmer ønsker skal tas opp i årsmøtet sendes styret innen mandag 4.februar 2013 spilles på Hovedscenen kl Etter årsmøtet: Medlemsforestilling på Bør Børson jr. på Hovedscenen Forestillingen starter kl Venneforestilling fredag 8.februar 2013 Årsmeldingen leser du i dette nummer av «På Første Rad». spilles på Studioscenen kl Øvrige papirer legges fram i møtet Vel møtt til en hyggelig kveld! Saker du ønsker skal tas opp i årsmøtet sendes du til: styret@teatervenn.no eller til Teaterets Venner Postboks 3549 Hospitalsløkkan 7419 Trondheim VENNETREFF og Årsmøte mandag 18.mars 2013 kl 1830 Treffet/møtet er flyttet til Theatercaféen, og vi starter derfor kl. 1830, ikke en og en halv time før forestilling slik det står i PFR 4/2012. Se egen innkalling. spilles på Hovedscenen kl

9 Årsmelding 2012 Tillitsvalgte i Teatrets Venner har siden 5. mars 2012 vært: Leder: Marit Fordal Døvre Nestleder: Astrid Nielsen Skauge Regnskapsfører: Mariann Rødsjø Arr./styremedlem: Bente Buarø/Per Albert Wold Redaktør: Gerd I Isern/Martin Nordvik Revisor: Karl Tore Johansen Valgkomité: Randi Eikevik og Alfhild Arnesen Astrid Nielsen Skauge Høstsesongen Det ble avviklet 1 vennetreff; i forbindelse med «Jubileet» den 15.oktober. I tillegg ble det avviklet 4 venneforestillinger: «Prinsessedrama» den 30. august «Jeppe på berget» den 8. september «Ship O`hoi» den 5. november «Jul i Prøysenland» den17. november. «PÅ FØRSTE RAD» Vårt medlemsblad «På Første Rad» kom ut med fire utgaver i Bladet distribueres til foreningens medlemmer og teatrets ansatte. Gerd Isern redigerte årets tre første nummer. Martin Nordvik overtok høsten 2012 som redaktør og hadde ansvaret for nummer fire. Wenche Strømdahl har vært medvirkende som journalist i alle årets utgaver. Bladets hovedinnhold er relatert til kommende forestillinger ved teatret. Våre intensjoner har derfor vært at bladet skal være i postkassen til våre medlemmer i rimelig tid før premierene. MØTER OG ARRANGEMENTER Styret i Teatrets Venner har hatt 9 styremøter i 2012; 1 før og 8 etter årsmøtet, som ble avholdt 5. mars. Styremøtene avholdes på teatret. Det er behandlet 73 saker i perioden. I tillegg har styrets medlemmer hatt jevnlig kontakt via e-post og telefon. Alle vennetreff og venneforestillinger ble også dette året lagt til første spilledag etter premierene. På den måten kunne vi fortsette å se ferske forestillinger, og bestevennene utnytte sin spesielle medlemsfordel samme dag som vennetreffet ble avholdt. Vårsesongen Det ble avviklet i alt 4 venneforestillinger; hvorav 2 også var vennetreff: 21. januar var det vennetreff i forbindelse med forestillingen «Arturo Ui» 05. mars var det vennetreff kombinert med foreningens årsmøte. Det ble avholdt i forbindelse med oppsetningen av «Gjengangere» 24. mars var det venneforestilling for «Hair» 07. mai var det venneforestilling for «G7». KONTOR - ADMINISTRATIVT ARBEIDE Kontoret er i teatrets 2.etasje og betjenes av Mariann Rødsjø på torsdager mellom kl. 16 og 18. Foreningen eier fire sentrumsnære leiligheter som stilles til teatrets disposisjon for ansatte og gjester. Ny leieavtale mellom foreningen og teatret ble inngått Plakatrammene. I samarbeid med teatret vil vi ta opp til vurdering hvorvidt dette er en hensiktsmessig markedsføring. Ordningen krever vedlikehold, tilsyn og kapital. Medlemskontingenten har vært uendret siden Fra 2013 vurderes ny kontingentkategori - studentmedlemsskap. Hjemmesiden er nå redesignet og brukes som en informasjonskanal til medlemmene og andre interesserte

10 Teatertur Årets tur gikk til Sunndalsøra og forestillingen «Lady Arbuthnott». Turen var særdeles vellykket, fulltegnet, og omtalt i «På Første Rad 4/2012». Ny tur sommeren 2013 er under planlegging, - denne gang til Elden på Røros. MEDLEMMER Vi har ved årsskiftet 670 registrerte medlemmer. Styret ser det som en oppgave å arbeide målrettet for å verve flere medlemmer. ØKONOMI Foreningen har en sunn økonomisk situasjon. Regnskapet for 2012 er i skrivende stund ikke avsluttet. Regnskapet framlegges på årsmøtet GAVER OG PRISER Foreningens Kunstneriske pris består av statuetten Pas des duex i manesjen av Tone Thiis Schjetne i bronse, pluss diplom. Prisen for 2011/2012 ble gitt til Hans Petter Nilsen for hans tolkning av Dario Fos monologer «Mistero Buffo». Prisen ble overrakt på scenekanten etter venneforestillingen «Jubileet» 15.oktober Styrets leder og nestleder sto for utdelingen. TEATRETS VENNER Teatrets Venner er en forening knyttet til Trøndelag Teater, og har eksistert siden Foreningens formål er å styrke interessen for scenisk kunst, og i nært samarbeid med teatret støtte opp om all virksomhet ved teatret. Vi arrangerer vennetreff og venneforestillinger i forbindelse med teatrets egne produksjoner, som regel første spilledag etter premiere. Sluttkommentar Nytt år nye muligheter.? Etter et aktivt og godt jubileumsår er det med forventning vi i styret tar fatt på Vi vil i det kommende teaterår ha fokus på rekruttering av yngre medlemmer spesielt rettet mot studenter! Med café og restaurantdrift i huset tror vi kvartalet i Prinsens gate etter hvert framstår som et møtested og arena for stadig flere grupper, også blant de som ikke normalt «går i teatret». Målet må være å få med så mange som mulig fra alle aldersgrupper. Vi regner med at etablerte medlemmer bidrar til at vi raskere når målet Ses i teatret da? Trondheim, januar 2013 Styret i Teatrets Venner Teatrets Venner deler hvert år ut et stipend til en eller flere av teatrets ansatte for å stimulere til faglig utvikling. Stipendet er for tiden på kroner. Stipendet for 2012 ble tildelt teatrets Lydavdeling, og ble overrakt på teatrets sommerfest i juni. Foreningen bevilget kroner til teatret som støtte til utgivelsen av boka «Sceneskifte» av Thoralf Berg og Johan O Jensen. Vi har mottatt et antall bøker for å kunne selge til våre medlemmer. Garantifondet. I styremøtet i mai ble det gitt en underskuddsgaranti til et samarbeidprosjekt mellom Teaterhuset Avant Garden og Trøndelag Teater. Pengene utbetales når endelig regnskap foreligger

11 B-postAbonnement KLIPP HER B-postAbonnement Returadresse: Teatrets Venner, Trøndelag Teater Returadresse: Postboks 3549 Hospitalsløkkan Teatrets Venner, 7419 Trøndelag Trondheim Teater Postboks 3549 Hospitalsløkken, 7419 Trondheim Ja, jeg vil bli medlem! Medlemskap i Teatrets Venner koster kr per år for enkeltmedlemmer, kr for parmedlemmer (felles medlemskort) og kr for Bestevenn. Skriv tydelig - bruk helst blokkbokstaver. Navn nytt medlem:... Adresse:... Postnummer / sted:... Telefon:... Mobiltelefon(er) for SMS-nyheter:... E-postadresse for teaternyheter:... O Enkeltmedlem O Parmedlem O Bestevenn Navn nytt medlem:... Adresse:... Postnummer / sted:... Telefon:... Mobiltelefon(er) for SMS-nyheter:... E-postadresse for teaternyheter:... O Enkeltmedlem O Parmedlem O Bestevenn Er vervet av;... Medlemsnummer verver:... (medlemsnummer står på medlemskortet ditt) O Medlemsskapet er en gave (1 år betales av verver) Husk at du også kan melde inn nye venner på Hvis du ikke vil klippe i bladet, send oss opplysninger per brev eller E-post Teatrets Venner Svarsending OSLO