Organisering av økoteamene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Organisering av økoteamene"

Transkript

1 Organisering av økoteamene Arbeidsgrupperapport Politidirektoratet 2012

2 1 Innledning Sammendrag Avgrensning, forståelse og gjennomføring av oppdraget Problem- og målbeskrivelse Bakgrunnen og begrunnelsen for at man vurderer å gjennomføre tiltaket Beskrivelse av målene med å iverksette tiltak Nåværende situasjon og videre utvikling hvis tiltak ikke gjennomføres Dagens teamstruktur Bistand fra ØKOKRIM De største anmelderne ser fordeler med større økoteam Riksrevisjonens rapport Tendenser i den økonomiske kriminaliteten utfordringer fremover Hvordan er utviklingen i anmeldt økonomisk kriminalitet SSB-undersøkelse og mørketall Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge (KRISINO) Kontrolletatene Toll, Skatt, NAV og Fisk Tilbakemelding fra økoteamene Trusselvurderingen fra ØKOKRIM Oppsummering fra arbeidsgruppen Spesifisering av tiltak Beskrivelse av tiltakene og hvordan de er tenkt gjennomført Regionalisering (alternativ 1) Indre Østland økoteamene i Hedmark, Gudbrandsdal og Vestoppland Finnmark økoteamene i Vestfinnmark og Østfinnmark Nordland økoteamene i Helgeland, Salten og Midtre-Hålogaland Buskerud økoteamene i Søndre Buskerud og Nordre Buskerud Trøndelag økoteamene i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag Møre og Romsdal - økoteamene i Sunnmøre og Nordmøre og Romsdal Rogaland - økoteamene i Rogaland og Haugaland og Sunnhordland Hordaland - økoteamene i Hordaland og Sogn og Fjordane Follo og Østfold Oslo, Romerike, Asker og Bærum, Vestfold, Telemark, Agder og Troms Hva mener utvalgte økoteamledere om en regionalisering Styrking av eksisterende team og økt samarbeid (alternativ 2) Hva mener teamene om styrking Skjerming og samlokalisering Økt ansvar og bedre intern profilering Regionalt samarbeid Spesifisering av virkninger Regionalisering vs. samarbeidsmodell Hvilke grupper berøres, og i hvilket omfang blir de berørt Spesifisering av virkninger Nyttevirkninger Negative virkninger Konklusjon Tiltak som gjelder begge alternativene Økt bemanning på enkelte økoteam Styring og incitamenter ved distriktsovergripende saker Bedre samhandling mellom politiet og anmelder

3 3.6.4 Bedre analyse- og etterretningssamarbeid med kontrolletatene Øke muligheten for at kompetente medarbeidere blir værende Skreddersydd utvikling av økoteamene Justering av ØKOKRIMs bistandskonsept Vedlegg Vedlegg 1 - Mandat Vedlegg 2 Oversikt over økoteamene (bistandsrevisor er inkludert) Vedlegg 3 Om spesialisering av bestemte økoteam Vedlegg 4 Samarbeid med kontrolletatene Skatt og NAV Vedlegg 5 Samarbeid mellom økoteamene/politidistriktene og EFE Vedlegg 6 Bistandsrevisorordningen Vedlegg 7 Incitament for etterforsking av «pengesporet»

4 1 Innledning Justis- og beredskapsdepartementet ga i brev i oppdrag å gjennomføre tiltak 2, 3, 4 og 6 i Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet og med frist for tilbakemelding i løpet av oktober 2012, som seinere ble forlenget til 1. desember Politidirektoratet opprettet i samråd med riksadvokaten i april 2012 en arbeidsgruppe med følgende sammensetning: Politiinspektør Kristen Ribe, ØKOKRIM Politiadvokat May Britt Berg, Nordmøre og Romsdal politidistrikt Politiinspektør Jarl M. Pedersen, Politidirektoratet. Videre ble det opprette en referansegruppe med følgende sammensetning: Politimester Kirsten Lindeberg, Agder politidistrikt Politimester Arne Jørgen Olafsen, Follo politidistrikt Politimester Torbjørn Aas, Vest-Finnmark politidistrikt ØKOKRIM-sjef Trond Eirik Schea, ØKOKRIM. 1.1 Sammendrag Økoteamene er svært ulike med hensyn til antall medlemmer, saksportefølje utover økonomisk kriminalitet, utfordringer, modenhet, med videre. Situasjonen i teamene er ikke vesentlig endret de sist fire årene. Økoteamlederne har forskjellige målsettinger for teamets virksomhet, ulik erfaringsbakgrunn og tilnærming til lederrollen. Videre varierer både størrelsen på teamene, den interne organiseringen og teamets forankring i linjen. I denne rapporten fokuserer vi på det generelle, men vi har likevel ikke mistet synet for behovet for lokale tilpasninger. Vi har bygget rapporten omkring organisering av økoteamene. I kapitel 2 beskriver vi kravet til økoteamene, samt nåværende situasjon og utfordringer fremover. I kapitel 3 spesifiserer vi ulike tiltak og vurderer regionalisering opp mot styrking av eksisterende team. Vi vurderer at innenfor nåværende politidistriktsstruktur er en styrking av økoteamene totalt sett den løsningen som kan foretrekkes. Forslaget innebærer at vi står igjen med 16 team (Oslo inkludert), hvorav 9 er såkalte samarbeidsteam. Vi mener videre at teamene kan styrkes på ulike måter (øke ressursene, utvide saksporteføljen, gi et ansvar for inndragningsarbeidet, bedre samarbeidet med kontrolletatene, styrke kjernekompetansen i teamene, m.v.). 3

5 I vedleggene (kapitel 4) ligger det ved en matrise over bemanning, skjerming og samlokalisering, og en vurdering av behovet for spesialisering, en beskrivelse av samarbeidet mellom politiet og kontrolletatene, samt en beskrivelse av EFE og bistandsrevisorordningen. Vi foreslår en rekke tiltak, hvorav de fleste ikke medfører behov for økt ressurstilførsel. Arbeidsgruppen mener at dagens politidistriktsstruktur er sterkt hemmende for utviklingen av økoteamene, og at en reduksjon i antall politidistrikter kan være det mest effektive tiltaket for å styrke økoteamene. 1.2 Avgrensning, forståelse og gjennomføring av oppdraget Arbeidsgruppens tilnærming til utredningene har vært å se på og evaluere mulige tiltak, og så langt det lot seg gjøre å verdsette virkninger opp mot styrking av økoteamene, samt legge frem en samlet vurdering og plan for implementering. Implementeringen er utenfor mandatet. Dette innebærer at arbeidsgruppen har valgt bort å gå inn på en årsaksanalyse hvorfor det er blitt slik? Regjeringens handlingsplan definerer styrking av økoteamene som det viktigste tiltaket for økoteamene. Arbeidsgruppen har gjennomført to spørreundersøkelser hos alle ledere av økoteamene i politidistriktene. Videre har arbeidsgruppen gjennomført oppfølgingsintervjuer med noen av økoteamene. Svarene fra økoteamene er ikke direkte gjengitt i rapporten, men er lagt til grunn for gruppens arbeid. Arbeidsgruppen har hatt dialog med berørte politidistrikter/økoteam både i forkant, underveis og i etterkant av økoteamlederkonferansen i oktober 2012 og hvor sentrale problemstillinger ble diskutert i plenum. Arbeidsgruppen gjennomførte møter med kontrolletatene (Skatt, Toll, Fisk og NAV), samt med representanter fra konkursrådet. Disse ble valgt fordi de er representerer den store andelen av anmeldelsene til politiets økoteam. De fikk også tilsendt tema og spørsmål som utgangspunkt for møtene. Vi har også mottatt skriftlig materiale fra kontrolletatene. For enkelte deler av mandatet var det behov for å innhente informasjon fra andre kilder. Dette er omtalt under de enkelte kapitler. Medlemmer av arbeidsgruppen har også hatt uformelle samtaler med personer både utenfor og innad i politiet. Resultatene fra alle disse informasjonskildene er samlet og analysert. Etter arbeidsgruppens vurdering danner de et godt grunnlag for å konkludere i forhold til mandatet. 4

6 2 Problem- og målbeskrivelse 2.1 Bakgrunnen og begrunnelsen for at man vurderer å gjennomføre tiltaket Arbeidsgruppens arbeid er forankret i Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet (2011), Prop. 1 S ( ), Tildelingsbrevet til Politidirektoratet, og Oppdragsbrev fra Justisdepartementet til Politidirektoratet av 20. februar 2012 om økoteamenes organisering og ressursbehov, og politidistriktenes oppstart av etterforsking av økonomisk kriminalitet Fra Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet fremgår følgende: Kompleksiteten i mange økonomiske straffesaker, og behovet for særskilt kompetanse, medførte at det fra 2005 ble etablert egne økoteam ved alle politidistrikt. Økoteamene er tverrfaglige team ved det enkelte politidistrikt som er forutsatt å skulle kunne behandle økonomiske straffesaker av betydelig kompleksitet. Opprettelsen av økoteam har vært vellykket. De fleste politidistriktene er nå i stand til å håndtere også kompliserte økonomiske straffesaker i eget distrikt. Spesielt i de mindre politidistriktene vil imidlertid en stor økonomisk straffesak i perioder kunne legge beslag på hele teamets kapasitet. Fra 2007 har skatteetaten nå skatterevisorer knyttet til økoteamene i alle politidistrikt for å bistå politiet i skattesaker. Ordningen med skatterevisorer bidrar til en gjensidig kompetanseheving mellom etatene, og til større forståelse om skattesakene. Enkelte politidistrikt har valgt å ansette egne politirevisorer. I mange økonomiske straffesaker er flere straffebestemmelser overtrådt. En effektiv etterforsking forutsetter at den enkelte saken raskest mulig avgrenses på en strafferettslig hensiktsmessig måte. Til dette forutsettes ulike typer spesialkompetanse 8 som ikke alle politidistrikter har. I enkelte politidistrikter er økoteamet heller ikke lokalisert sammen, noe som kan gjøre prosessene mindre effektive. Det skal derfor utredes om organiseringen med egne økoteam ved alle politidistrikt er hensiktsmessig. Et alternativ til dagens organisering kan være å etablere regionale økoteam for flere politidistrikt (regionalisering), eller at de eksisterende teamene består, men at enkelte team utvides og gis et regionalt ansvar for de største og mest kompliserte økonomiske straffesakene (delvis regionalisering) som ikke behandles av ØKOKRIM. Formålet må være å bidra til at økoteamene blir mer robuste, og å legge til rette for at økoteamene utvikler gode fagmiljøer med den nødvendige kompetanse og kontinuitet. 5

7 Noen sakstyper forutsetter en særlig kompetanse som ikke nødvendigvis kan bygges opp i alle økoteam. Det skal vurderes om det kan være hensiktsmessig at enkelte økoteam tillegges ansvaret for bestemte typer saker innenfor flere politidistrikt (spesialisering). Disse vil etter omstendighetene også kunne fungere som kompetansesenter for flere politidistrikt. Eksempler kan være fiskerisaker, IT-kriminalitet, ID-tyverier, konkurssaker og skattesaker. Det må ligge som en klar forutsetning at medarbeiderne i økoteamene skal skjermes mot andre oppgaver, og at økoteamene i hvert distrikt skal samlokaliseres. Fra Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet fremgår følgende: Kompleksiteten i mange økonomiske straffesaker, og behovet for særskilt kompetanse, medførte at det fra 2005 ble etablert egne økoteam ved alle politidistrikt. Økoteamene er tverrfaglige team ved det enkelte politidistrikt som er forutsatt å skulle kunne behandle økonomiske straffesaker av betydelig kompleksitet. Opprettelsen av økoteam har vært vellykket. De fleste politidistriktene er nå i stand til å håndtere også kompliserte økonomiske straffesaker i eget distrikt. Spesielt i de mindre politidistriktene vil imidlertid en stor økonomisk straffesak i perioder kunne legge beslag på hele teamets kapasitet. Det skal derfor utredes om organiseringen med egne økoteam ved alle politidistrikt er hensiktsmessig. Et alternativ til dagens organisering kan være å etablere regionale økoteam for flere politidistrikt (regionalisering), eller at de eksisterende teamene består, men at enkelte team utvides og gis et regionalt ansvar for de største og mest kompliserte økonomiske straffesakene (delvis regionalisering) som ikke behandles av ØKOKRIM. Formålet må være å bidra til at økoteamene blir mer robuste, og å legge til rette for at økoteamene utvikler gode fagmiljøer med den nødvendige kompetanse og kontinuitet. Det må ligge som en klar forutsetning at medarbeiderne i økoteamene skal skjermes mot andre oppgaver, og at økoteamene i hvert distrikt skal samlokaliseres. Departementet har gitt følgende føringer i oppdragsbrevet: Regjeringen prioriterer økonomisk kriminalitet høyt. Regjeringen ønsker robuste økoteam, hvor det må utvikles gode skjermede fagmiljøer med nødvendig kompetanse og kontinuitet. Samlokalisering er viktig for en god arbeidsmetodikk. Det forventes at organisering, kompetansebygging og samarbeid med andre etater settes i et langsiktig system. Hovedmålet med etableringen av økoteamene i 2005 var at politidistriktene selv skal håndtere økonomiske straffesaker med større omfang og betydelig kompleksitet. Utviklingen av strategier i bekjempelse av organisert kriminalitet understreker at inndragning av utbytte er et viktig virkemiddel for å oppnå allmennpreventiv effekt, og for å oppnå resultater i pakt med den alminnelige rettsoppfatningen, se Stortingsmelding nr. 7 ( ) Kampen mot 6

8 organisert kriminalitet s 100 flg. Dette er bakgrunnen for Regjeringens ønske om satsing på etterforsking av pengesporet, jf. Prop 1 S s 104. Kompetansen til å gjennomføre slik etterforsking vil i hovedsak ligge hos økoteamene. Tidlig integrering av økoteamene i etterforsking mot organisert kriminalitet blir dermed sentralt for å nå målene om økt inndragning i saker mot organisert kriminalitet. Arbeidsgruppen har tatt utgangspunkt i den bestående distriktsstruktur. Det er mange utfordringer innenfor bekjempelse av økonomisk kriminalitet, uten at det er tenkt at arbeidsgruppen skal løse alle disse. Arbeidsgruppen har fokusert på mandatet. 2.2 Beskrivelse av målene med å iverksette tiltak Arbeidsgruppen har tatt utgangspunkt i de politiske forventningene til økoteamene i nåværende og tidligere handlingsplaner mot økonomisk kriminalitet og komme med forslag om forbedringer av teamene som arbeidsgruppen mener er i samsvar med disse kravene. Videre har vi beskrevet hvordan den anbefalte løsningen kan implementeres. Alle politidistriktene skulle innen utgangen av 2004 ha etablert tverrfaglige økoteam hvor juridisk, politifaglig og økonomisk ekspertise er representert. i Det er viktig å sikre at teamene reelt fungerer som team, at de får en forsvarlig størrelse, at de blir stabile, at riktig personell rekrutteres til teamene og at disse får den nødvendige opplæring og kompetanse, slik at de blir i stand til å behandle også de store og kompliserte økonomiske straffesakene. ii Dette innebærer at teamet har kapasitet (kompetanse og ressurser) til å håndtere slik saker uten at det får store konsekvenser for den daglige driften. Teamene skulle skjermes slik at ikke ressursene trekkes ut i kortere eller lengre perioder for å dekke behov som måtte oppstå på andre kriminalitetsområder. iii Skjermingen er utvidet til å omfatte andre oppgaver. iv Dette innebærer etter arbeidsgruppens vurdering at teamet skal være skjermet for andre planlagte oppgaver som for eksempel jour, vakttjeneste, transporter, etc. Her bør det nevnes at økoteamet ikke skal være skjermet for ekstraordinære hendelser, hvor politidistriktet ikke har andre tilgjengelige ressurser. I nåværende handlingsplan mot økonomisk kriminalitet fremgår det at det må ligge som en klar forutsetning at medarbeiderne i økoteamene skal skjermes mot andre oppgaver, og at økoteamene i hvert distrikt skal samlokaliseres. Formålet må være å bidra til at økoteamene blir mer robuste, og å legge til rette for at økoteamene utvikler gode fagmiljøer med den nødvendige kompetanse og kontinuitet. v Robuste team innebærer at teamet er dimensjonert til å håndtere de saker som tilflyter distriktet. Team med kontinuitet innebærer at medarbeiderne ønsker å bli værende i teamet over en lengre periode og at økoteamene samlet sett ikke har høy turn-over sammenlignet med politiet forøvrig. Nødvendige kompetanse gjør teamet i stand til samlet sett å håndtere sakene i distriktet. Det er en vanlig oppfatning og ansett som beste praksis - at samlokalisering innebærer at teammedlemmene bør ha sin daglige kontorplass på samme sted. 7

9 Arbeidsgruppens vurdering er at et robust økoteam, bør minimum bestå av fire politietterforskere, to jurister og to politirevisorer, til sammen minimum 8 personer. I tillegg kommer ordningen med bistandsrevisor. De største politidistriktene bør ha flere medarbeidere. Imidlertid er det også enkelte politidistrikter som ikke har tilfang av saker eller andre oppgaver som forsvarer å etablere et team som tilfredsstiller disse kravene. For disse teamene har vi vurdert alternativene 1) regionalisering av økoteamene eller 2) utvidet samarbeid mellom økoteamene. Justisdepartementets krav om at kompetansen til å gjennomføre etterforsking av pengesporet i hovedsak vil ligge hos økoteamene, tolker arbeidsgruppen slik at økoteamene skal være politidistriktenes fremste ekspertise på slik etterforsking. Tidlig integrering av økoteamene i etterforsking mot organisert kriminalitet er sentralt for å nå målene om økt inndragning i disse sakene, tolker vi slik at økoteamene også må være involvert i planlegging og oppstart av slik etterforsking. Videre tolker arbeidsgruppen at økoteamene også bør være involvert i etterretning - og analysesamarbeidet innenfor arbeidet mot organisert kriminalitet. 2.3 Nåværende situasjon og videre utvikling hvis tiltak ikke gjennomføres Dagens teamstruktur Hvert politidistrikt har etablert økoteam. Økoteamene er imidlertid svært ulike både med hensyn til antall medlemmer/årsverk, skjerming, samlokalisering og saksportefølje. Videre har teamene også variasjoner i organisasjonsmessig plassering, målsettinger for teamets virksomhet, modenhet, med videre. Vi gjennomførte en spørreundersøkelse til økoteamlederne der vi blant annet spurte om hvor mange årsverk det bør være på økoteamet gitt dagens arbeidsmengde. Videre spurte vi om hvilke tiltak som kan gjøres for at økoteamet skal bli mer effektive med dagens ordning (med dagens politidistrikter og økoteam). Vi spurte også om økoteamet tilbyr sine tjenester til andre driftsenheter i politidistriktet (f.eks. inndragning). Videre spurte vi om det er andre saksfelt i distriktet som bør inngå i økoteamets portefølje og/eller om teamet kan styrkes på annen måte enn å utvide saksfeltet. Til slutt spurte vi om hva som er bakgrunnen for at medarbeidere slutter på teamet, og hva teamleder mener bør gjøres for å beholde kompetente medarbeidere. Antall årsverk Økoteamene har fra om lag ett årsverk (fordelt på tre personer) til 70 årsverk i Oslo. 16 av teamene har under 8 årsverk/medarbeidere. Se vedlegg 2 for ytterligere informasjon. 8

10 Skjerming I 22 av politidistriktene er ikke juristene skjermet. Graden av skjerming varierer. På syv av disse økoteamene er juristene skjermet med unntak av vaktjour. Ellers er det variasjoner av hel eller delvis sak- og vaktjour, at juristen får ansvar for andre type saker og at to jurister deler stillingen som jurist på teamet uten at de ellers få avlastning for øvrig portefølje. Når det gjelder politietterforskerne er heller ikke disse skjermet i alle politidistriktene. Øvrige tjeneste består i stor grad av helgevakter eller at medlemmene er satt opp på fremstillingslister. Se vedlegg 2 for ytterligere informasjon. Samlokalisering Flere av økoteamene er ikke samlokalisert. Graden av manglende samlokalisering er varierende. Størst er utfordringen der medlemmene sitter i ulike byer. Se vedlegg 2 for ytterligere informasjon. Ulik saksportefølje De enkelte teamenes saksporteføljer har en kjerne av økonomisk kriminalitet. Utover dette er de ulike både med hensyn til type saker og med hensyn til hvilke beløpsgrenser som er satt. Som eksempler kan nevnes at kun noen få av teamene tar samtlige saker fra NAV og/ eller miljøsaker. Videre er beløpsgrensene for hvilke underslag og bedragerisaker teamene ettforsker svært ulike. Økoteamene tilbyr sine tjenester til andre driftsenheter i politidistriktet Alle teamene tilbyr i ulik grad - sin kompetanse til andre enheter i distriktet. Den mest etterspurte tjenesten er revisorkompetansen i forbindelse med økonomiske analyser i narkotikasaker. Alle teamene tilbyr også sin øvrige tjeneste. Manglende ressurser i økoteamet fører imidlertid til at reell bistand ofte ikke kan gis, og er dermed den største hindringen for å yte bistand. Noen team sier at de har svært liten kapasitet til å yte bistand og at de i praksis ikke gir bistand. Turn-over Lønn oppgis som den største enkeltfaktoren for at medarbeidere slutter på økoteamet. Det er en krevende situasjon at en utdanner personell som har både kunnskap, talent og motivasjon for fagfeltet som etter relativt kort går over til annen og bedre betalt tjeneste i distriktet, eller til annen stilling utenfor etaten. Det er viktig å tilrettelegge for konkurransedyktige betingelser for å beholde kompetent arbeidskraft på økoteamet. De fleste økoteamlederne gir imidlertid 9

11 uttrykk for at bemanningen er relativt stabil. Noen få team synes imidlertid å slite med vedvarende høy turn-over, spesielt i juriststillingene. Ulike målsettinger De ulike teamene har stor ulikhet på resultatkrav og målsettinger for teamets virksomhet. Det svinger fra ingen via tar fra bunnen av bunken og krav om saksbehandlingstid og oppklaringsprosent til andre kvantitative målsettinger relatert til saksbehandlingen. Ingen av teamene har kvalitative mål. Kompetanseplaner Kun et fåtall av teamene oppgir å ha egne kompetanseplaner for de enkelte medlemmene på teamene eller for teamet som en helhet. Lederne for økoteamene opplyser at de har som mål at faste ansatte skal gjennomføre økostudiet på PHS. Videre er deltakelse på ØKOKRIMS fagseminar og revisorseminar fremhevet som viktige for å bygge og vedlikeholde kompetanse. Velfungerende team får flere saker Arbeidsgruppen peker på at velfungerende team som viser til gode resultater gjennom dommer og dermed sprer allmennprevensjon, stadig mottar et økende antall anmeldelser. Denne tilliten til politiets kompetanse fører til at flere velger å anmelde økonomiske straffesaker, noe som igjen krever mer ressurser for å følge opp. Eksempler på økoteam som erfarer dette er blant annet Vestfold, Agder og Rogaland. På den annen side er det også arbeidsgruppens inntrykk at det motsatte er tilfelle for team som ikke fungerer godt. Økoteamene er detaljert beskrevet i Evalueringsrapport Økoteam, kapitel 5, side vi Om økoteamenes kapasitet heter det i Politidirektoratets brev til Justisdepartementet vedr evaluering av økoteamene (på side 8): Evalueringen har vist at de fleste økoteamene mangler ressurser til en forsvarlig behandling av alle sakene som blir anmeldt. Den har også vist at distriktene mangler ressurser til å arbeide proaktivt og til å avdekke egne saker. De som er tilfredsstillende kalibrert i dag, vil få problemer med å møte en forventet økning av anmeldelsene fra offentlige kontrollorganer. Disse har fått økte bevilgninger til innsats mot alvorlig kriminalitet. Politiet forventer således en økning av anmeldelsene, og særlig i forhold til de større og mer krevende sakene. Med en stadig økende satsing på økonomisk kriminalitet fra andre kontrolletaters side, noe som resulterer i flere anmeldelser, synes det klart at det er en kapasitetsmessig ubalanse mellom kontrollapparat og politi/påtalemyndighet. Ut fra tilbakemeldingene har de fleste økoteamene 10

12 problemer med å etterforske alle saker. Det er til dels store restanser og flere økoteam henlegger saker på grunn av kapasitet. Arbeidsgruppen mener at dette også en dekkende beskrivelse av dagens situasjon Bistand fra ØKOKRIM ØKOKRIMs bistandsteam opplever at tilfanget av økonomiske straffesaker i politidistriktene er stort. På grunn av de siste års utvikling i rettssystemet som følge av kravet om begrunnet ankenektelse og en generell økning i kompleksiteten i sakene, opplever ØKOKRIM at det gjennomgående tar lengre tid å etterforske og iretteføre sakskompleksene de tar inn. Denne utviklingen medfører at stadig flere større og kompliserte saker, som tidligere ble etterforsket av ØKOKRIM, nå må etterforskes av politidistriktene selv. Dette utfordrer både ressursene og kompetanse til økoteamene. ØKOKRIMs bistandsteam bistår de fleste av landets økoteam i forbindelse med etterforskning og iretteføring av økonomiske straffesaker. Bistandsteamet består i dag i 8,5 årsverk, fordelt på en leder, to revisorer, fem politietterforskere samt en teamsekretær i 0,5-stilling. Bistanden drives i form av skreddersydd stedlig bistand som ytes i det politidistrikt der saken hører hjemme. Dette opplever økoteamene som den mest effektive bistandsformen. Økoteamene og kontrolletatene opplyser at denne bistanden i mange tilfeller har vært avgjørende for at økoteamene starter etterforsking og at etterforskingen er vellykket. Spesielt på de mindre teamene vil det være enkelte sakstyper som kun dukker opp en svært sjelden gang, og som teammedlemmene derfor ikke får noen mengdetrening i. De økoteamene som opp gjennom årene har fått bistand fra ØKOKRIMS bistandsteam er samstemte i at bistanden er et svært effektivt og nyttig. Bistandsteamet gav i 2011 bistand i til sammen 18 sakskomplekser fordelt på 12 politidistrikt/særorgan Hvert år må ØKOKRIM avslå en del henvendelser fra politidistrikt som ønsker bistand. I tillegg er det en del bistandsanmodninger som ikke fremsendes da politidistriktet gjennom uformell forhåndskontakt med bistandsteamet får tilbakemeldinger om at det ikke er kapasitet til bistand. I de fleste henvendelser om bistand, ønskes denne rimelig raskt, for å få oppstart på etterforskningen. ØKOKRIM opplyser at dette er det i dag vanskelig å oppfylle, og i praksis må oppdragene skyves fremover i tid. De andre teamene på ØKOKRIM hjelper også i enkelte saker politidistrikter med rådgivning og opplæring. Rogaland politidistrikt har, som eksempel, i de siste årene etterforsket en større innsidesak, hvor verdipapirteamet på ØKOKRIM bistod både under etterforskingen, utarbeidelse av tiltalebeslutningen og under hovedforhandlingen De største anmelderne ser fordeler med større økoteam Kontrolletatene er de største leverandører av straffesaker til økoteamene. De opplever et behov for større økoteam for blant annet å redusere sårbarheten, at teamet skal få nok mengdetrening til å håndtere saker innenfor spesiallovgivningen på en god faglig måte, samt 11

13 at teamene omfatter et større geografisk område. Dette vil også i større grad korrespondere med kontrolletatenes organisering. Både Skattedirektoratet (SKD) og NAV Kontroll (NAV) uttaler at de gjennomgående er mer fornøyde med de større teamene. SKD ønsker større team med medlemmer, mens NAV mener at 6-7 personer er et minimum for å forhindre at deres saker blir lagt til side når økoteamene mottar store saker fra andre anmeldere Riksrevisjonens rapport I Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innsats mot økonomisk kriminalitetvii fremgår det at ett av tiltakene i handlingsplanen mot økonomisk kriminalitet var opprettelsen av egne spesialenheter for økonomisk kriminalitet, økoteam, i alle landets politidistrikter. Undersøkelsen viser at effektiviteten ved økoteamene varierer over tid og mellom politidistriktene, og at dette gir seg utslag i de overordnede tallene for oppfølgingen av økonomisk kriminalitet i politidistriktene. De viktigste årsakene til manglende stabilitet er personalmessige utskiftninger ved enkelte økoteam, og at ressurser knyttet til økoteamene benyttes til etterforskning av annen kriminalitet i politidistriktet. I undersøkelsen stilles det spørsmål om økoteamene er tilstrekkelig robuste og avskjermet fra den øvrige etterforskningen i politidistriktene til at satsingen utgjør et reelt nasjonalt løft for politi- og påtalemyndighetens innsats mot økonomisk kriminalitet. 2.4 Tendenser i den økonomiske kriminaliteten utfordringer fremover Anmeldte forhold er en indikasjon på arbeidsmengden for økoteamene. En annen indikasjon er utvikling i forventet ressursbruk i de enkelte saker eller sakskomplekser som anmeldes. En tredje indikasjon er i hvilken grad fornærmede ønsker å anmelde straffbare forhold vedkommende er kjent med. For arbeidsgruppen har det derfor vært viktig å innhente informasjon fra ulike kilder for å belyse forventet omfang og kompleksitet i fremtidige anmeldte saker Hvordan er utviklingen i anmeldt økonomisk kriminalitet Antall anmeldt økonomisk kriminalitet har vist en liten økning, men ligger likevel relativt stabil mellom og anmeldelser i året. Anmeldt økonomisk kriminalitet viser en liten økning i perioden 2006 til Isolert sett vurderer arbeidsgruppen at dette er en indikasjon på at arbeidsmengden for økoteamene øker. Mange av økoteamene etterforsker og påtaler også miljøkriminalitet og annen kriminalitet, slik at kun å ta utgangspunkt i økonomisk kriminalitet har åpenbare svakheter. Basert på denne anmeldelsesstatistikken kan vi antyde en økning i antall anmeldte saker de neste årene. 12

14 Et stort antall av de anmeldte forholdene dreier seg om økonomisk kriminalitet som verken er omfattende, kompleks eller særlig ressurskrevende å etterforske eller påtale. Men en del sakskomplekser gjelder derimot svært samfunnsskadelig kriminell virksomhet, som både er utfordrende og ressurskrevende å håndtere. Det er mange av disse sakene som er økoteamenes ansvar. Antall anmeldte økonomiske straffesaker er vanskelig sammenlignbare med hverandre og ikke minst med straffesaker på andre kriminalitetsområder. En økonomisk straffesak er stort sett et større sakskompleks som består av svært mange enkeltsaker, der ett sakskompleks, ofte registreres som en sak - i utfordringer, kompleksitet og ressursbehov i de fleste tilfeller ikke kan sammenlignes med f. eks enkeltstående vinnings- og voldsaker. Det er derfor vanskelig å bruke statistikk over antall anmeldte forbrytelser som sammenligningsgrunnlag i denne sammenheng. Å telle anmeldte forhold blir for så vidt som å legge legemsfornærmelser og drap i samme kurv. viii Arbeidsgruppen vurderer at antall anmeldte saker vil øke fremover SSB-undersøkelse og mørketall SSBs undersøkelse «virksomheter som ofre for økonomisk kriminalitet» ble første gang gjennomført i 2004 for året 2003 og gjentatt i 2009 for året Formålet med undersøkelsen var blant annet å finne ut hvem og hvor mange som rammes av økonomisk kriminalitet, dessuten å kartlegge hvor mange tilfeller som blir anmeldt og hva som er bakgrunnen for at forhold ikke anmeldes. Undersøkelsene rettet seg mot både private og offentlige foretak og ble gjennomført våren 2004 og våren Det er derfor nå mulig å se på utviklingen. I 2008 rapporterte færre norske virksomheter enn i 2003 at de var utsatt for én eller flere former for økonomisk kriminalitet. De som ble rammet mot slutten av tiåret, var også ofre for færre lovbrudd enn hva tilfellet var kort etter årtusenskiftet. Denne nedgangen kan skyldes en reell reduksjon i den økonomiske kriminaliteten, eller at bedriftene lettere oppfattet slike handlinger som lovbrudd i 2003 enn fem år senere. Det har vært en reduksjon for de fleste lovbruddstypene. Andelen som sier de har anmeldt saken til politiet, er steget fra om lag 20 prosent i 2003 til om lag 30 prosent i 2008 av de sakene virksomhetene har vært utsatt for. Særlig mange skatteunndragelser er anmeldt, noe som skyldes at en offentlig virksomhet som har vært offer for flere slike saker, har kommet med i utvalget. SSB sier at det er viktig å være oppmerksom på at mørketallene fremdeles er store, hele sju av ti saker blir altså ikke kjent for politiet. Videre viser SSBs undersøkelse at få sier at de lar være å anmelde fordi de ikke tror politiet har ressurser eller kompetanse til å gjøre noe med saken(e). At man ikke anmelder saken til politiet, er oftest et utslag av at man er nytteorientert. Antakelsen om at en anmeldelse ikke vil gi noe resultat, at det er vanskelig å bevise, at man har gjort opp med gjerningspersonen oppgis videre som årsaker til at de ikke velger å anmelde mulige straffbare forhold. 13

15 Arbeidsgruppen vurderer at det er stort potensial for å øke antall anmeldelser til politiet, både ved å være tilgjengelig for anmeldelser og ved å øke nytteopplevelsen for virksomhetene Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge (KRISINO) Dette er femte gang Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge (KRISINO) ix gjennomføres. Undersøkelsen viser at det er relativt stabilt mellom de ulike årene med hensyn til om ledere kjenner til forsøk på å bestikke eller smøre noen i deres virksomhet for å få en kontrakt, om ledere gjennom sitt arbeid har fått kjennskap til konkrete eksempler på korrupsjon i egen bransje og om virksomheten kjenner til prissamarbeid mellom aktørene i deres egen bransje. I undersøkelsen fremgår det videre at det ikke er signifikante forskjeller i svarene mellom fylkene. Undersøkelsen omfatter alle typer lovbrudd. Andelen virksomheter som utsette for lovbrudd som ikke anmeldes har holdt seg stabilt på 7-11 %) i alle undersøkelser. 80 % av respondentene sier seg enig i at lovbrudd ikke anmeldes fordi politiet som regel henlegger saken. Arbeidsgruppen vurderer at denne undersøkelsen ikke indikerer noen endring i økonomisk kriminalitet. Det mest interessante er at 80 % av respondentene sier seg enig i at lovbrudd ikke anmeldes fordi politiet som regel henlegger saken Kontrolletatene Toll, Skatt, NAV og Fisk I Politiets Omverdensanalyse x fremgår det at det over tid har utviklet seg et økende misforhold mellom kontrollressurser utenfor politiet og ressurser avsatt til etterforsknings- og påtalemessig oppfølgning i. Innenfor området for økonomisk kriminalitet har Skatteetaten etablert Skattekrim og NAV har etablert NAV Kontroll som skal oppdage og bekjempe trygdemisbruk. For arbeidsgruppen har det vært viktig å belyse forventet utvikling i antall anmeldte forhold fra kontrolletatene, samt kompleksiteten i disse anmeldte forholdene. Arbeidsgruppen har også innhentet synspunkter fra Konkursrådet om de samme temaene. Skattedirektoratet (SKD) opplyser at skatteetaten fikk ny anmeldelsesinstruks i september 2011 og nå anmelder de saker uavhengig av økoteamenes kapasitet. SKD forventer ikke nødvendigvis en økning i det totale antall anmeldte saker i årene fremover. SKD mener imidlertid at de sakene som anmeldes vil i stor grad både være mer kompliserte og kreve mer ressurser enn det som inntil få år siden var det normale. SKD viser til at deres metodikk medfører at de, ut fra en risikoanalyse, setter inn ressursene der hvor de utsatte bedriftene og bransjene befinner seg. Dette medfører at de nå fokuserer på store saker og store beløp. Det er dermed helt naturlig at det anmeldes færre saker i politidistrikt hvor slike risikobransjer/bedrifter ikke holder til og at dette medfører at enkelte mindre politidistrikter vil motta færre anmeldelser. 14

16 SKD opplyser at årsaken til at sakene som anmeldes fra etaten i fremtiden antas å være mer komplisert og ressurskrevende, er blant annet at flere forhold har knytninger mot utlandet, at personene bak i større grad er mer og bedre organisert (f.eks. fiktiv fakturering), at sakene er beløpsmessig større, videre ser etaten en klar utvikling i retning av mer trenering /anking fra motparten, slik at det offentlige nå har behov for en helt annen utholdenhet sammenlignet med tidligere. Når det gjelder straffbare forhold som for eksempel anmeldelser på manglende oppgaver og enklere skatte- og avgiftsunndragelsessaker (typisk hos mindre håndverksbedrifter) vil antall anmeldelser reduseres. NAV Kontroll (NAV) mener at de i fremtiden ikke vil anmelde færre saker, men de forventer at hver sak i noe grad blir større og mer kompleks. Videre forventer NAV å komme i gang med en ordning med bedre registerkontroller (samordning av flere offentlige registre), noe som trolig vil medføre både flere enkeltsaker og ikke minst sakskomplekser som vil omfatte hele eller deler av landet. NAV mener at de i fremtiden vil anmelde flere distriktsovergripende saker, saker hvor norsk arbeidsgivere bringer inn fiktive eksperter og saker hvor gjerningspersonen flytter innenfor landets grenser eller skifter navn. Videre vil man få flere saker hvor det er nødvendig å gå inn og se på arbeidsgivers virksomhet (regnskaper, korrespondanse) for å avdekke kriminaliteten. I slike tilfeller anses politiets hjemler og tilnærming meget nyttig. Kriminelle som mottar stønader fra NAV og som driver virksomhet som ikke er forenelig med å være stønadsmottaker, er også en type saker NAV i større grad vil anmelde i fremtiden. NAV er klar i sitt ønske om at samtlige av deres anmeldelse, med unntak av meldekortsakene, behandles av økoteamene. Spesielt gjelder dette de mest kompliserte sakene, som dyneløftersakene, saker hvor arbeidsgiver oppgir fiktive arbeidsforhold eller for høy inntekt og saker vedrørende uføretrygd. Toll- og avgiftsdirektoratet opplyser at de hittil kun i få tilfeller har anmeld saker til politiet. Etaten følger primært forvaltningssporet. Blant annet har de unnlat å anmelde saker til Oslo pd, noe som er kritisert av Riksrevisjonen. Fra mai 2012 har de etablert en ny anmeldelsesinstruks, som er klarere en den tidligere veilederen. Etaten forventer at de etter den nye anmeldelsesinstruksen vil anmelde omtrent like mange saker som tidligere, men at det forventes en økning i antall anmeldelser i Oslo og Akershus sammenlignet med resten av landet. Finansdepartementet har nå besluttet at etaten skal følge det strafferettslige beviskravet også i enkelte av forvaltningssaken (30 % tillegg). Det antydes at dette kan medføre at noe flere saker anmeldes til politiet. Etaten ønsker generelt at politiet kommer tidligere inn i saker som vurderes anmeldt. Etaten nevner saker relatert hvor det er behov for utenlandsetterforsking og saker hvor årsaken kan være dårlig internkontroll i selskapene som fremtidige utfordringer. 15

17 Fiskeridirektoratet har et formalisert samarbeid med Skatt og Toll. De forventer at dette samarbeidet vil generere flere saker relatert til fiskeribransjen og at disse sakene mer har karakter av organisert kriminalitet enn isolert overtredelse av spesiallovgivningen. Fiskeridirektoratet antar at fremtidig volum av saker ventelig vil være i Møre og Romsdal og Nordland. Konkursrådet opplever at det de siste ti årene har vært en økning i bevisste/planlagte konkurser. Videre er det en trend å registrere selskaper til for eksempel Oslo for å unngå «radaren», før de slår selskapet konkurs. Videre opplever de at flere utenlandske borgere oppsøker honningkrukka Norge og etablere selskap, som deretter går konkurs Tilbakemelding fra økoteamene Økoteamene melder om at det i stadig flere saker er behov for utenlandsetterforsking. Etterforsking i utlandet utfordrer politidistriktene økonomisk, noe som medfører at politidistriktenes ledelse i altfor stor grad må sette foten ned og avslå anmodninger om midler til å dra til utlandet for å ta avhør, delta under ransakinger, følge pengestrømmen osv. Dette medfører at det over svært ofte ikke iverksettes etterforsking i slike saker, hvilket fører til at utbytte av straffbare handlinger ikke oppspores og/eller at hovedmannen går fri på grunn av manglende beviser Trusselvurderingen fra ØKOKRIM ØKOKRIMs trusselvurdering for xi viser at utviklingen tyder på at aktører som begår grov økonomisk kriminalitet i større grad samarbeider med personer som begår annen grov kriminalitet. De erfarer at de kriminelle nettverkene er mer fleksible, og at kriminelle aktører som i utgangspunktet ikke drev med økonomisk kriminalitet, nå i noen grad etablerer seg gjennom næringsvirksomhet. Kjennetegn ved organisert økonomisk kriminalitet er utstrakt bruk av dekkselskaper og stråmenn. En trend som kommer til syne er utstrakt bruk av profesjonelle hjelpere, samtidig som informasjon fra utro tjenere synes å benyttes i større grad. ØKOKRIMs trusselvurdering for er ikke ferdig. Imidlertid opplyser ØKOKRIM at kriminaliteten politiet og kontrollorganene har kjennskap til er relativt stabil over tid, og at den nye trusselvurderingen ikke vil avdekker store endringer fra det som er beskrevet i tidligere trusselvurderinger Oppsummering fra arbeidsgruppen Arbeidsgruppen vurderer at økoteamene ikke kan forvente en vesentlig økning i antall anmeldelser fra samarbeidende etater, men at kompleksiteten og arbeidsmengden i hver enkelt 16

18 sak vil øke. Videre antar arbeidsgruppen at sakene i større grad vil kreve spesialkompetanse innenfor de ulike fagfeltene på området. Strasak-tall for de siste tre-fire årene indikerer at antall økosaker vil øke noe fremover. Arbeidsgruppen vurderer at økoteamene vil oppleve en tilsvarende økning i antall saker, samtidig som at sakenes kompleksitet og omfang øker noe. Arbeidsgruppen opplever at det er sterke ønsker fra kontrolletatene om å yte bistand til politiet i enkeltsaker. Videre ønsker etatene å etablere et etterretnings- og analysesamarbeid med politiet. 17

19 3 Spesifisering av tiltak 3.1 Beskrivelse av tiltakene og hvordan de er tenkt gjennomført Underveis i prosessen har arbeidsgruppen vurdert ulike alternative tiltak. Arbeidsgruppen endte opp med to alternative tiltak 1) regionalisere de teamene som ikke tilfredsstiller kravene og 2) styrking av eksisterende team og utvidet samarbeid på tvers av politidistriktene. 3.2 Regionalisering (alternativ 1) Regionalisering innebærer at de minste økoteamene slås sammen i regionale økoteam. Disse teamene vil da få ansvar for flere politidistrikter. I det følgende gir vi en vurdering av behovet for regionalisering. Vår vurdering er primært basert på kravet om robusthet, men også de andre kravene til økoteamene er tatt med i vurderingen. Flere av teamene er betydelig mindre robuste enn det som er lagt til grunn i Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet. Videre fremgår det at kravet til skjerming og samlokalisering ikke er tilfredsstilt, selv for mange av de større politidistriktene. Det er stor forskjell i organisering av de ulike teamene. Det går blant annet på hvilke saksområder teamene har ansvaret for, den tverrfaglige sammensetningen, trekkregler, linjemessig forankring og arbeidsmetodikk. I den grad det er relevant for spørsmålet om regionalisering har arbeidsgruppen valgt å beskrive slike forskjeller. I spørreundersøkelsen til økoteamlederne stilte vi spørsmål om hvordan økoteamet ser på en regionalisering av økoteamet, f. eks ved at teamet blir slått sammen med økoteamet(ene) i nabodistriktet(ene). Videre spurte vi om deres mening om positive og negative effekter med regionalisering. Det store flertallet av de som besvarte (cirka 80 %) mener at større økoteam vil medføre økt robusthet, større/bedre fagmiljø og bedre evne til å løse de store, mellomstore og komplekse sakene. I tillegg nevnes positive effekter som blant annet bedre fremdrift i massesaker og under etterforskningen av store saker. Når det gjelder negative effekter oppgir i overkant av halvparten (65 %) lang reiseavstand. Økt tidsbruk og økte kostnader i forbindelse med reiser og overnattinger nevnes av ca. 33 % av økoteamene. Videre oppgis frafall av kompetanse ved omorganisering, faren for høyere terskel for etterforskning av de sakene som oppstår i det distriktet hvor teamet ikke blir lokalisert, større avstand mellom teamet og «kundene» og fare for høyere terskel for etterforsking av saker generelt av flere av økoteamene. Det oppgis i tillegg andre negative effekter. Konklusjonen fra de ulike teamene spenner fra «meget positiv til sammenslåing med nabodistriktet» til trusler som «dersom vi blir slått sammen med nabodistriktet vil alle på teamet slutte». Flertallet av økoteamlederne er negativ til en regionalisering, etter å ha vektet 18

20 de positive konsekvensene mot de negative konsekvensene. Også flertallet av de store teamene, som erfaringsmessig har mindre risiko for selv å bli regionalisert bort, er i sine konklusjoner negative til en sammenslåing med nabodistrikter. Vi har foretatt en gjennomgang av samtlige økoteam, og har nedenunder listet opp de team som vi mener det som et minimum kan være aktuelt å regionalisere ved sammenslåing Indre Østland økoteamene i Hedmark, Gudbrandsdal og Vestoppland Økoteamet i Hedmark består av en jurist, to etterforskere og en politirevisor. Teamet er samlokalisert, men ikke skjermet. Teamet er stedsplassert på Hamar. Økoteamet i Gudbrandsdal sysselsetter cirka 1,1 årsverk, fordelt på jurist og etterforsker. Disse er ikke skjermet eller samlokalisert. Teamet er stedsplassert på Lillehammer. Økoteamet i Vestoppland sysselsetter cirka 0,85 årsverk fordelt på en etterforsker og en jurist. I tillegg er teamet i ferd med å rekruttere en etterforsker. Teamet er stedplassert på Gjøvik. Teamene er lokalisert nær hverandre. Alle er i dag små økoteam, der Hedmark er det største og best fungerende. Vestoppland og Gudbrandsdal har i realiteten ikke økoteam, men kun enkelte personer som i noen grad er dedikert til å jobbe med - og ha ansvaret for håndteringen av - politidistriktets økosaker. En sammenslåing av økoteamene i disse tre distrikter vil tilfredsstille de kravene til et økoteam, og med base på Hamar vil ikke avstandene bli vesentlig. I de aller fleste tilfeller er heller ikke utrykningstid veldig avgjørende i etterforskning av økonomisk kriminalitet. Etter arbeidsgruppens vurdering er disse tre teamene mest hensiktsmessig å regionalisere. Arbeidsgruppen foreslår at disse tre teamene vurderes slått sammen og at det med dagens ressursbruk etableres et regionalt team med cirka 8 årsverk (bistandsrevisorer er ikke inkludert) Finnmark økoteamene i Vestfinnmark og Østfinnmark Økoteamet i Vestfinnmark sysselsetter cirka 4 årsverk, fordelt på en jurist, to etterforskere (hvorav en stilling er ubesatt) og en revisor. Juristen er ikke skjermet. Teamet er stedsplassert i Hammerfest. Økoteamet i Østfinnmark sysselsetter i underkant av fire årsverk, fordelt på en revisor (teamleder), to etterforskere og en jurist (0,75 årsverk). Teamet er ikke samlokalisert (juristen er lokalisert i underkant av 20 mil fra resten av teamet). Teamet er stedsplassert i Vadsø og i Kirkenes. Teamene kan vurderes slått sammen til et regionalt team bestående av cirka 8 årsverk (bistandsrevisorer er ikke inkludert). Utfordringene, særlig i sammenheng med reiseavstand, er imidlertid store. 19

21 3.2.3 Nordland økoteamene i Helgeland, Salten og Midtre-Hålogaland Økoteamet i Helgeland sysselsetter i underkant av 4 årsverk, fordelt på en leder (jurist), en etterforsker og to revisorer hvor en har redusert stilling (p.t. 0,9 årsverk). Juristen er ikke skjermet, men går jour. Teamet er ikke samlokalisert, politietterforskeren er stasjonert i Mo i Rana, mens resten av teamet er stasjonert på Mosjøen (ca. 12 mil unna) Økoteamet i Salten sysselsetter 3,3 årsverk, fordelt på en teamleder (politi i 0,8 årsverk), en etterforsker (0,8 årsverk), en politirevisor og to jurister (totalt 0,6-0,7 årsverk). Hverken juristene eller etterforskerne er skjermet, men går henholdsvis jour og vakter. Teamet er stedsplassert i Bodø. Økoteamet i Midtre Hålogaland sysselsetter cirka 4 årsverk, fordelt på en jurist (leder), to etterforskere og en spesialetterforsker med revisorbakgrunn. Juristen er ikke skjermet. Teamet er stedsplassert i Harstad. Det bør vurderes om disse tre teamene kan slås sammen og at det med dagens ressursbruk etableres et regionalt team med i underkant av 12 årsverk (bistandsrevisorer er ikke inkludert). Utfordringen i forhold til reiseavstander er imidlertid store også her Buskerud økoteamene i Søndre Buskerud og Nordre Buskerud Økoteamet i Søndre Buskerud sysselsetter cirka 6 årsverk, fordelt på en teamleder, en jurist, tre etterforskere og en revisor. Hverken etterforskere eller juristen er skjermet. Teamet er stedsplassert i Drammen Økoteamet i Nordre Buskerud sysselsetter i underkant av tre årsverk fordelt på to etterforskere og to jurister (hver på 50 %). Juristen er ikke skjermet, og den ene etterforskeren går også vakter. Teamet er stedsplassert i Hønefoss. Begge er små team og det er også her relativ kort avstand mellom byene. Arbeidsgruppen foreslår derfor at det vurderes om teamene slås sammen, og det med dagens ressursbruk etableres et regionalt team med i underkant av 9 årsverk (bistandsrevisorer er ikke inkludert) Trøndelag økoteamene i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag Økoteamet i Nord-Trøndelag sysselsetter cirka 2,5 årsverk, fordelt på en teamleder (jurist), i 50 % stilling, en etterforsker i 100 % og en politirevisor. Juristen er ikke skjermet, men arbeider cirka 20 % med miljøkriminalitet og 30 % med øvrige saker/jour. Teamet er stedsplassert i Stjørdal. Økoteamet i Sør-Trøndelag sysselsetter cirka 13 årsverk, fordelt på tre jurister (hvorav en er seksjonsleder), en teamleder (politi), en fagleder, syv etterforskere (hver med 0,7 årsverk til teamets arbeid) og en politirevisor. Etterforskerne og to av juristene er ikke skjermet. Etterforskerne går turnus og arbeider hver 3. helg på kriminalvakta, noe som utvides under sommerferieavviklingen. I tillegg bistår teamet med fremstillinger. De to nevnte juristene deltar på jour. Teamet er ikke samlokalisert, da seksjonsleder påtale har kontor i en annen fløy. Teamet er stedsplassert i Trondheim, og er organisert under Trondheim politistasjon. 20

22 Denne organiseringen er etter arbeidsgruppens oppfatning krevende, og uavhengig av sammenslåing med Nord-Trøndelag bør omorganisering vurderes. Teamene bør slås sammen, og med dagens ressursbruk vil det kunne etableres et regionalt team med underkant av 16 årsverk (bistandsrevisorer er ikke inkludert) Møre og Romsdal - økoteamene i Sunnmøre og Nordmøre og Romsdal Økoteamet i Sunnmøre sysselsetter i underkant av 4 årsverk, fordelt på en teamleder (under 0,5 årsverkjurist), en jurist (under 0,5 årsverk), to etterforskere og en politirevisor. Juristene er ikke skjermet, men har i tillegg full ordinær saksportefølje. Teamet er ikke samlokalisert da juristen og resten av teamet er lokalisert i hver sine etasjer. Teamet er stedsplassert i Ålesund. Økoteamet i Nordmøre og Romsdal sysselsetter cirka 4 årsverk fordelt på teamleder (politi), en jurist, en etterforsker og en politirevisor. Juristen er ikke skjermet, men har påtaleansvar også i andre saker. Teamet er stedsplassert i Molde. Det bør vurderes om teamene kan slås sammen, og at det med dagens ressursbruk etableres et regionalt team med i underkant av 8 årsverk (bistandsrevisorer er ikke inkludert) Rogaland - økoteamene i Rogaland og Haugaland og Sunnhordland Økoteamet i Rogaland sysselsetter cirka 14 årsverk, fordelt på en teamleder (politi), åtte etterforskere, tre politirevisorer, og to jurister. Etterforskerne er ikke fullt skjermet, idet de har tjeneste på kriminalvakta under sommerferieavviklingen. Juristene er ikke fullt skjermet, men går vaktjour. Teamet er stedsplassert i Stavanger. Økoteamet i Haugaland og Sunnhordaland sysselsetter cirka 3,5 årsverk fordelt på teamleder (jurist), to etterforskere og en lensmannsbetjent som i spesielle tilfeller skal inngå i teamet. Teamet er ikke samlokalisert, i det leder er plassert på politihuset i Haugesund, mens de to etterforskerne er plassert på Tysvær lensmannskontor. Teamet har verken politirevisor eller bistandsrevisor. Det bør vurderes om teamene kan slås sammen og at det med dagens ressursbruk etableres et regionalt team med i underkant av 18 årsverk (bistandsrevisorer er ikke inkludert) Hordaland - økoteamene i Hordaland og Sogn og Fjordane Hordaland opplyser i spørreundersøkelsen at etterforskingen og påtale er organisert i to separate enheter med hver sin ledelse. «Økoteamet» i Hordaland sysselsetter cirka 18 årsverk, fordelt på «økonomiavsnittet» ved Bergen sentrum politistasjon med 9 etterforskere, fire politirevisorer og en kontormedarbeider, samt politidistriktets «påtaleenhet» hvor seks jurister arbeider med økosaksfeltet. Politidistriktet vurderer for tiden hvordan øko- og miljøsakene skal behandles i fremtiden. Teamet har ikke ansvaret for økosakene for hele politidistriktet, og organiseringen bør uansett vurderes. 21

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING Nærpolitireformen Politimester Christine Fossen Gardermoen 25. mars 2015 /AVDELING Hvorfor må politiet endres? Det er stort rom for å sette politiet bedre i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag Verden

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013):

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013): SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6051-1 Arkiv: X31 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER HØRINGSUTTALELSE ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Formannskapet

Detaljer

Oppsummering av domstollederes synspunkter på sammenslåing og samlokalisering av tingretter og jordskifteretter

Oppsummering av domstollederes synspunkter på sammenslåing og samlokalisering av tingretter og jordskifteretter Dato 28.3.2014 Oppsummering av domstollederes synspunkter på sammenslåing og samlokalisering av er og jordskifteretter 1. Sammenslåinger 1.1 Førsteinstansdomstolene i de alminnelige domstolene Dagens førsteinstansdomstoler

Detaljer

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere:

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Oversikt over alle landets krisentere: Østfold Stiftelsen Eva Senteret, Halden Krise- og incestsenteret i Fredrikstad et i Moss

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT ÅRSRAPPORT 214 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT Generelt om 214 Flere meget alvorlige hendelser Hevet beredskap Etterforsking av flere store og alvorlige straffesaker 125 oppdrag knyttet til redningsaksjoner

Detaljer

Politiets beredskap og krisehåndtering

Politiets beredskap og krisehåndtering Politiets beredskap og krisehåndtering Viktige prosjekter, dokumenter og Endringsprogrammet Merverdiprogrammet Stortingsmelding Samfunnsikkerhetsmeldingen Politistudien Evaluering av POD Styrket bemanning

Detaljer

Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer VERNER VIKTIGE VERDIER

Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer VERNER VIKTIGE VERDIER Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer Studietur for de 4 fylkeskommunale kontrollutvalg på Vestlandet Av: Trude Stanghelle og Kjell Inge Heiland trude.stanghelle@politiet.no Dato

Detaljer

ØKONOMISK KRIMINALITET SOM TRUSSEL MOT NÆRINGS- LIVET VI VERNER VIKTIGE VERDIER

ØKONOMISK KRIMINALITET SOM TRUSSEL MOT NÆRINGS- LIVET VI VERNER VIKTIGE VERDIER ØKONOMISK KRIMINALITET SOM TRUSSEL MOT NÆRINGS- LIVET Tendenser i kriminaliteten utfordringer i Norge i 2010-2012 Antallet anmeldte økonomiske forbrytelser har ligget jevnt mellom 6.000 og 8.000 anmeldelser

Detaljer

Arbeid mot svart økonomi

Arbeid mot svart økonomi Arbeid mot svart økonomi 2014 Avdelingsdirektør Øystein Schønberg-Grevbo Disposisjon Litt generelt tomprat Arbeidet i Departementsutvalget mot økonomisk kriminalitet (DEPØK) Dagens situasjon Mulige tiltak

Detaljer

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2013

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2013 NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2013 Den nasjonale drapsoversikten utarbeides ved Kripos og publiseres i januar hvert år. Drapsoversikten viser drap fordelt etter gjerningsår. Oversikten baseres på tall hentet

Detaljer

Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger

Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Sum 1 Oslo politidistrikt 404 422 321 397 442

Detaljer

Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger

Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Sum 1 Oslo politidistrikt 344 342 397 410 424

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

RIKSADVOKATEN. REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER

RIKSADVOKATEN. REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER RIKSADVOKATEN Justisdepartementet Politiavdelingen REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER Riksadvokaten har

Detaljer

Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger

Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Sum 1 Oslo politidistrikt 344 342 397 410 424

Detaljer

Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger

Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Sum 1 Oslo politidistrikt 342 397 410 424 321

Detaljer

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012 NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012 Den nasjonale drapsoversikten utarbeides ved Kripos og publiseres i januar hvert år. Kripos drapsstatistikk sorteres etter gjerningsår og blir regelmessig fulgt opp og oppdatert

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

111#589 aaaobc0ca6829-4afb-93ef-10d173af3f1b 3. Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato KMK

111#589 aaaobc0ca6829-4afb-93ef-10d173af3f1b 3. Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato KMK 111#589 aaaobc0ca6829-4afb-93ef-10d173af3f1b 3 BERGEN KOMMUNE SEKSJON FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP Rådhusgaten 10 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon: 05556 beredskap@bergen.kommune.no vmwvzbergenkommuneno

Detaljer

Hva mener innsatspersonell om generell bevæpning?

Hva mener innsatspersonell om generell bevæpning? Hva mener innsatspersonell om generell bevæpning? Resultater fra en spørreundersøkelse til IP-godkjente 1-5 Rapport til Bevæpningsutvalget 12. oktober 2012 Professor Liv Finstad Noen hovedresultater Undersøkelsen

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Organisering av SKO-funksjonen i Skatteetaten. Gøril Heitmann Kristoffersen Skatt nord avdelingsdirektør innkreving

Organisering av SKO-funksjonen i Skatteetaten. Gøril Heitmann Kristoffersen Skatt nord avdelingsdirektør innkreving Organisering av SKO-funksjonen i Skatteetaten Gøril Heitmann Kristoffersen Skatt nord avdelingsdirektør innkreving Fra oppdragsbrevet (23.6.2014) «Som et ledd i arbeidet med å oppnå en bedre og mer effektiv

Detaljer

POLITI- OG LENSMANNSETATENS MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2013 HOVEDRAPPORT

POLITI- OG LENSMANNSETATENS MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2013 HOVEDRAPPORT POLITI- OG LENSMANNSETATENS MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2013 HOVEDRAPPORT 1 OM UNDERSØKELSEN 2013 Undersøkelsesperiode: Januar-Februar 2013 Metode: Elektronisk web-undersøkelse (CAWI) Samlet svarprosent: 75

Detaljer

Kriminaliteten i Oslo

Kriminaliteten i Oslo Kriminaliteten i Oslo Kort oppsummering første halvår 2008 Oslo politidistrikt, juli 2008 Generell utvikling I første halvår 2008 ble det registrert 40305 anmeldelser ved Oslo politidistrikt. Dette er

Detaljer

Skattekonferanse NTL 19.10.2011 Fakturasvindel en sikker inntektskilde

Skattekonferanse NTL 19.10.2011 Fakturasvindel en sikker inntektskilde Skattekonferanse NTL 19.10.2011 Fakturasvindel en sikker inntektskilde Jan-Egil Kristiansen, leder Skattekrim Øst NTL - 19.10.2011/jek 1 Skattekriminalitet trusselbildet og utviklingen Utviklingstrekkene

Detaljer

Nødnett i Helse Vest Tor Helland

Nødnett i Helse Vest Tor Helland Nødnett i Helse Vest Tor Helland Nødnett Utbygging av mobilnett for nødetater og organisasjoner med nød og beredskaps relaterte oppgaver. Dimensjonert for 50000 brukere Nasjonal dekning tilsvarende GSM

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Resultater NNUQ2 2010 IMDi

Resultater NNUQ2 2010 IMDi Resultater NNUQ2 2010 IMDi Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for

Detaljer

narkotika- og dopingstatistikk 2014

narkotika- og dopingstatistikk 2014 Kripos Narkotika- og dopingstatistikk 214 narkotika- og dopingstatistikk 214 Kripos narkotikastatistikk er en total nasjonal statistikk som inneholder både toll- og politibeslag. Antallet narkotikasaker

Detaljer

Påsatt brann i skolen

Påsatt brann i skolen Påsatt brann i skolen Oppsummering av spørreundersøkelse, april-mai 2010 Bakgrunn I perioden 21. april - 1. mai 2010 gjennomførte Norsk brannvernforening en spørreundersøkelse blant alle norske skoler.

Detaljer

Dette notatet sammenligner rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene. Disse regionene er:

Dette notatet sammenligner rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene. Disse regionene er: 1. Innledning KS har beregnet rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene fram mot 224. Dette notatet gir en kort gjennomgang av resultatene. Beregningene er gjort med utgangspunkt i data fra KS PAI-register,

Detaljer

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2014

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2014 NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2014 Den nasjonale drapsoversikten utarbeides ved Kripos og publiseres i januar hvert år. Drapsoversikten viser drap fordelt etter gjerningsår. Oversikten baseres på tall hentet

Detaljer

Politiets nasjonale innbyggerundersøkelse

Politiets nasjonale innbyggerundersøkelse Politiets nasjonale innbyggerundersøkelse 2010 Rapport Side 2 av 99 Forord Politidirektoratet har gjennomført en landsomfattende innbyggerundersøkelse om publikums oppfattelse av og holdninger til politiet.

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12 31.12

Detaljer

Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015

Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015 Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015 Hovedtrekk Oslo politidistrikt er særlig fornøyd med at det fortsatt er klar nedgang i den kriminaliteten som rammer mange. Dette

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN)

HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN) POLITIDIREKTORATET Postboks 8051 Dep. 0031 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 201300608-3 8.9.2013 HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN) 1. Innledning

Detaljer

Sammenslåing av avklarings- og oppfølgingstiltak overgangsregler og gjennomføringsplan

Sammenslåing av avklarings- og oppfølgingstiltak overgangsregler og gjennomføringsplan ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/TJENESTEAVDELINGEN Attføringsbedriftene i NHO ASVL VIRKE Deres ref.: Vår ref. 14/1820/008/ - 11. februar 2015 Saksbehandler: Nina Strømmen Sammenslåing av avklarings- og

Detaljer

Stiftere. 25. november 2015 Jack Fischer Eriksen Næringslivets Sikkerhetsråd

Stiftere. 25. november 2015 Jack Fischer Eriksen Næringslivets Sikkerhetsråd Stiftere 25. november 2015 Jack Fischer Eriksen Næringslivets Sikkerhetsråd Næringslivets Sikkerhetsråd Stiftere og styret Næringslivets sentrale organisasjoner mv Formål Forebygge kriminalitet i og mot

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM

ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM 2011 Statens Barnehus Trondheim Carl Johansgt. 3, 4 etg. 7011 Trondheim Telefon: 73 89 57 00 Telefaks: 73 89 57 01 E-post: postmottak@barnehuset-trondheim.no http://www.statensbarnehus.no

Detaljer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Aksjestatistikk Andre kvartal 2015 AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen

Detaljer

Rådmannens forslag til vedtak: Stjørdal formannskap viser til høringsnotat administrasjonssteder i nye politidistrikt og uttaler følgende:

Rådmannens forslag til vedtak: Stjørdal formannskap viser til høringsnotat administrasjonssteder i nye politidistrikt og uttaler følgende: STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: X31 Arkivsaksnr: 2015/5788-2 Saksbehandler: Kjell Fosse Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 138/15 29.10.2015 HØRINGSNOTAT ADMINISTRASJONSTEDER I NYE POLITIDISTRIKT

Detaljer

ØKOKRIM Regionsbesøk Ålesund 2011 førstestatsadvokat Bård Thorsen 26. mai 2011

ØKOKRIM Regionsbesøk Ålesund 2011 førstestatsadvokat Bård Thorsen 26. mai 2011 ØKOKRIM Regionsbesøk Ålesund 2011 førstestatsadvokat Bård Thorsen 26. mai 2011 Nærmere om opplegget Konkursrådets generelle erfaringer vedr. behandling av straffbare forhold Tiltak for forbedringer på

Detaljer

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere

Detaljer

POLITIETS RESPONSTID RESULTATER FØRSTE HALVÅR 2014 OG FASTSATTE KRAV FOR 2015

POLITIETS RESPONSTID RESULTATER FØRSTE HALVÅR 2014 OG FASTSATTE KRAV FOR 2015 POLITIETS RESPONSTID RESULTATER FØRSTE HALVÅR 2014 OG FASTSATTE KRAV FOR 2015 Forord Politidirektøren har besluttet at det skal stilles krav til politiets responstid. Det er i tillegg besluttet at kravene

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innsats mot arbeidsmiljøkriminalitet. Dokument 3:15 (2015 2016)

Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innsats mot arbeidsmiljøkriminalitet. Dokument 3:15 (2015 2016) Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innsats mot arbeidsmiljøkriminalitet Dokument 3:15 (2015 2016) Bakgrunn Stadig grovere arbeidslivskriminalitet er et økende problem i norsk arbeidsliv; norske

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge (KRISINO ) 2006. Tirsdag 28. november 2006

Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge (KRISINO ) 2006. Tirsdag 28. november 2006 Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge (KRISINO ) 2006 Tirsdag 28. november 2006 Om undersøkelsen Undersøkelse om kriminalitet og sikkerhet i Norge 2526 telefonintervju med ledere/sikkerhetsansvarlig

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Statens barnehus Årsrapport/POD 2015

Statens barnehus Årsrapport/POD 2015 Statens barnehus Årsrapport/POD 2015 2 Innhold 1. Barnehusets oppgaver... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Mandat... 4 1.3 Oppdrag... 4 1.4 Etablering av barnehusråd... 5 1.5 Aktivitet... 5 1.6 Samlokalisering,

Detaljer

Pilotprosjekt med videoovervåkning. Eidsvoll stasjon. Evaluering etter 2 års drift

Pilotprosjekt med videoovervåkning. Eidsvoll stasjon. Evaluering etter 2 års drift Pilotprosjekt med videoovervåkning Eidsvoll stasjon Evaluering etter 2 års drift Et samarbeid mellom Jernbaneverket, NSB, Gjensidige NOR Forsikring, Finansnæringens Hovedorganisasjon, Jernbanens Bank-

Detaljer

YNGRE ADVOKATERS OG FULLMEKTIGERS ARBEIDSFORHOLD UTVIKLING FRA 2013

YNGRE ADVOKATERS OG FULLMEKTIGERS ARBEIDSFORHOLD UTVIKLING FRA 2013 YNGRE ADVOKATERS OG FULLMEKTIGERS ARBEIDSFORHOLD UTVIKLING FRA 2013 OM UNDERSØKELSEN Utvalget for yngre advokater har kartlagt yngre advokaters og fullmektigers arbeidsforhold. Undersøkelsen er gjort i

Detaljer

Den store barnehageundersøkelsen 2014

Den store barnehageundersøkelsen 2014 Den store barnehageundersøkelsen 2014 Forord I november 2014 gjennomførte vi for tredje gang Den Store Barnehage undersøkelsen (DSB 2014) 1. Undersøkelsen gikk ut til nesten 6000 norske barnehage ledere

Detaljer

RESSURSANALYSE 2014 UTGIFTER OG BEMANNING I POLITI- OG LENSMANNSETATEN

RESSURSANALYSE 2014 UTGIFTER OG BEMANNING I POLITI- OG LENSMANNSETATEN RESSURSANALYSE 214 UTGIFTER OG BEMANNING I POLITI- OG LENSMANNSETATEN 2 / innhold INNHOLD 1 SAMMENDRAG 4 2 INNLEDNING 6 2.1 Formål 6 2.2 Innretning og avgrensning 6 3 OVERORDNET UTVIKLING I UTGIFTER 7

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Tabellvedlegg. Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2014. SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning

Tabellvedlegg. Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2014. SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning Tabellvedlegg Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2014 SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning 1 Innhold Tabell 1 - Salgssteder fordelt på bevillingskombinasjon, 1980-2013... 3 Tabell 2 - Salgssteder

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

BNL-rapport / nr.4 2012. tyveri fra byggeplassen. mai

BNL-rapport / nr.4 2012. tyveri fra byggeplassen. mai BNL-rapport / nr.4 12 tyveri fra byggeplassen 12 mai 1. Oppsummering Med jevne mellomrom har det blitt rapportert om at tyveri fra byggeplasser er et økende problem. Det har imidlertid manglet gode tall

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen (VPS). I andre kvartal 2015 er

Detaljer

Sakte, men sikkert fremover

Sakte, men sikkert fremover Bedriftsundersøkelsen Sakte, men sikkert fremover Kunnskap om og holdninger til korrupsjon i næringslivet VEDLEGG TIL UNDERSØKELSEN 1 Innhold Detaljert oppsummering av resultater s. 3 Oversikt over spørsmålene

Detaljer

POLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN

POLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN POLITIET KRIPOS Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 OSLO NCIS Norway Deres referanse: Vår referanse: Sted, dato 15/3138 2015/02632 Oslo, 18.12.2015 HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 Det månedlige Boligmeteret for desember 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 16.12.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

Hva koster det å spille fotball i Norge?

Hva koster det å spille fotball i Norge? Hva koster det å spille fotball i Norge? EN RAPPORT OM KOSTNADENE VED Å DELTA PÅ ALDERSBESTEMTE FOTBALL-LAG N F F 2 0 1 1 INNLEDNING Det foreligger lite empiri på hva det koster å drive med aldersbestemt

Detaljer

Tabell.1 Antall studenter som vil bli rammet av skolepenger.

Tabell.1 Antall studenter som vil bli rammet av skolepenger. Tabell.1 Antall som vil bli rammet av skolepenger. ESTIMATER FOR HVOR MANGE STUDENTER SOM VIL BLI RAMMET AV SKOLEPENGER Internasjonal e 2014 1 Rammede utenfor Europa Rammede i Europa Totalt antall rammede

Detaljer

FORHANDLINGSSTEDER VED LOKALE FORHANDLINGER I TARIFFPERIODEN 2002-2004 (Gjeldende fra og med 1. mai 2003)

FORHANDLINGSSTEDER VED LOKALE FORHANDLINGER I TARIFFPERIODEN 2002-2004 (Gjeldende fra og med 1. mai 2003) Vedlegg 2 FORHANDLINGSSTEDER VED LOKALE FORHANDLINGER I TARIFFPERIODEN 2002-2004 (Gjeldende fra og med 1. mai 2003) Statsministerens kontor: Statsministerens kontor Statsministerens kontor Statsministerens

Detaljer

Anleggsutvalget. Presentasjon på NCF s ting Mai 2015

Anleggsutvalget. Presentasjon på NCF s ting Mai 2015 Anleggsutvalget Presentasjon på NCF s ting Mai 2015 Hensikt med Anleggspolitisk Plan Som del av NCF s strategiarbeid, har anlegg blitt definert som et av de viktigste satsningsområdene Hensikten med Anleggspolitisk

Detaljer

RESSURSANALYSE 2013 UTGIFTER OG BEMANNING I POLITI- OG LENSMANNSETATEN

RESSURSANALYSE 2013 UTGIFTER OG BEMANNING I POLITI- OG LENSMANNSETATEN RESSURSANALYSE 2013 UTGIFTER OG BEMANNING I POLITI- OG LENSMANNSETATEN RESSURSANALYSE 2013 UTGIFTER OG BEMANNING I POLITI- OG LENSMANNSETATEN POD-publikasjon nr. 2014/07 Rettet versjon. Rettelser i tabell

Detaljer

Trusler og vold mot medarbeidere i NAV 2012-2016

Trusler og vold mot medarbeidere i NAV 2012-2016 Trusler og vold mot medarbeidere i NAV 212-216 Den årlige spørreundersøkelsen blant alle medarbeidere i NAV viser at det er en nedadgående trend fra 213 til 215 i andelen ansatte ved NAV-kontor som blir

Detaljer

narkotikastatistikk 1. Halvår 2015

narkotikastatistikk 1. Halvår 2015 narkotikastatistikk 1. Halvår 215 Kripos narkotikastatistikk er en total nasjonal statistikk som inneholder både toll- og politibeslag. Første halvår er det registrert 15 21 narkotikasaker. Det er en nedgang

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2012 UØNSKEDE HENDELSER - PERSONSKADER - VOLD OG TRUSLER HMS-TALL 1/2013

ÅRSRAPPORT 2012 UØNSKEDE HENDELSER - PERSONSKADER - VOLD OG TRUSLER HMS-TALL 1/2013 ÅRSRAPPORT 2012 UØNSKEDE HENDELSER - PERSONSKADER - VOLD OG TRUSLER HMS-TALL 1/2013 INNLEDNING Årsrapporten beskriver omfanget av uønskede hendelser i politi- og lensmannsetaten i 2012. Rapporten beskriver

Detaljer

Boligmeteret oktober 2014

Boligmeteret oktober 2014 Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Politiets innbyggerundersøkelse

Politiets innbyggerundersøkelse Politiets innbyggerundersøkelse 2014 Laget for Politidirektoratet 2014 Ipsos MMI. All rights reserved. v/ Kristin Rogge Pran 10.12.2014 Forord Politidirektoratets landsomfattende innbyggerundersøkelse

Detaljer

1. UTVALGETS OPPNEVNING OG MANDAT... 3 2. SAMMENDRAG... 6 3. DAGENS ORGANISERING AV NIVÅ 2 I DEN HØYERE PÅTALEMYNDIGHET... 9

1. UTVALGETS OPPNEVNING OG MANDAT... 3 2. SAMMENDRAG... 6 3. DAGENS ORGANISERING AV NIVÅ 2 I DEN HØYERE PÅTALEMYNDIGHET... 9 1. UTVALGETS OPPNEVNING OG MANDAT.... 3 1.1 OPPNEVNING AV ARBEIDSGRUPPEN.... 3 1.2 MANDAT.... 3 1.3 METODE.... 5 2. SAMMENDRAG.... 6 3. DAGENS ORGANISERING AV NIVÅ 2 I DEN HØYERE PÅTALEMYNDIGHET.... 9

Detaljer

dmk STATUS FORUTBYGGINGAV DET LANDSDEKKENDENØDNETT

dmk STATUS FORUTBYGGINGAV DET LANDSDEKKENDENØDNETT dmk TDr ektortert for nor.ommur-likasorl Til alle landets kommuner se vedlagte mottakerliste Deres referanse: Vår referanse: Dato: 15/210-1-SIGR 11.03.2015 STATUS FORUTBYGGINGAV DET LANDSDEKKENDENØDNETT

Detaljer

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Nye tall om ungdom Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Sturla Falck U ngdomskriminalitet har stadig vært framme i media. Bildet som skapes kan gi myter om ungdommen. Tall fra kriminalstatistikken

Detaljer

Resultater NNUQ2 2012. Altinn

Resultater NNUQ2 2012. Altinn Resultater NNUQ2 2012 Altinn Innledning NNU 2012 Q2 for Altinn 28.08.2012 2 Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt

Detaljer

Tolkningsavklaring vedrørende begrepet undervisningstime og kravet om introduksjonsprogram på full tid etter introduksjonsloven

Tolkningsavklaring vedrørende begrepet undervisningstime og kravet om introduksjonsprogram på full tid etter introduksjonsloven Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/458 12.01.2015 Tolkningsavklaring vedrørende begrepet undervisningstime og kravet om introduksjonsprogram på full tid etter introduksjonsloven Departementet viser

Detaljer

Økokrim Ulovlige tiltak i strandsonen

Økokrim Ulovlige tiltak i strandsonen Økokrim Ulovlige tiltak i strandsonen førstestatsadvokat Hans Tore Høviskeland Fjell, 12. mars 2009 Hva er miljøkriminalitet? forurensingskriminalitet natur-/faunakriminalitet Kunst og kulturminnekriminalitet

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

Totalt Kjønn Prosent Nummer Mann 9 % 75 Kvinne 91 % 719 Totalt 100 % 794

Totalt Kjønn Prosent Nummer Mann 9 % 75 Kvinne 91 % 719 Totalt 100 % 794 Avgangsundersøkelsen NSF 2013 Kjønn Prosent Nummer Mann 9 % 75 Kvinne 91 % 719 10 794 Hvor studerer du? Prosent Nummer Diakonhjemmet Høgskole 21 Haraldsplass Diakonale Høgskole 19 Høgskolen Betanien 1

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/3724 Randi Myhre, 024/&13 17.11.2015

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/3724 Randi Myhre, 024/&13 17.11.2015 Molde kommune Plan- og utviklingsavdelingen Seksjon utvikling Politidirektoratet Melding om vedtak FSK 131/15 Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/3724 Randi Myhre, 024/&13 17.11.2015 Høringsuttalelse

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x Statistikk x Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 Alarmtelefonen er et gratis nasjonalt nødnummer for barn som utsettes for vold, overgrep og omsorgssvikt. Voksne som er bekymret for at barn/unge har

Detaljer

Trygghet, lov og orden

Trygghet, lov og orden Oppsummering og resultater i 2012 Trygghet, lov og orden 9. januar 2013 Agder politidistrikt Gode resultater også i 2012! Vi har kompetente og dyktige medarbeidere som gjør stor innsats Oppklaringsprosenten

Detaljer

Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom. FolkevalgtBarometeret nr 1/09

Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom. FolkevalgtBarometeret nr 1/09 Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom FolkevalgtBarometeret nr 1/09 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge. NorgesBarometeret har siden 2005 gjennomført

Detaljer

Svart økonomi 2005. Rapport fra en undersøkelse gjennomført. for Skattedirektoratet Mars 2005. Sentio AS

Svart økonomi 2005. Rapport fra en undersøkelse gjennomført. for Skattedirektoratet Mars 2005. Sentio AS Svart økonomi 2005 Rapport fra en undersøkelse gjennomført for Skattedirektoratet Mars 2005 av Sentio AS 1 Bakgrunn Målsettingen for undersøkelsen var å gi Skattedirektoratet og Samarbeidsforum mot svart

Detaljer

Distriktsvise etterforskningsgrupper hva nå?

Distriktsvise etterforskningsgrupper hva nå? Distriktsvise etterforskningsgrupper hva nå? Ingen forpliktelser fra alle parter- hvordan går vi nå frem? Ørjan Steen, DSB 1 Hva skal jeg snakke om? Litt historie om AKB 1, AKB 2 og AKB 3 Hva skjedde med

Detaljer

Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger

Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Sum 1 Oslo politidistrikt 342 397 410 422 321

Detaljer

Pressemelding 1. november 2012

Pressemelding 1. november 2012 Pressemelding 1. november 2012 Konkurstallene for oktober 2012 ligger på omtrent samme nivå som i oktober 2011. Hittil i år har konkurstallene i hele landet sunket med 12,5 prosent. Det er bare små endringer

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår

HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår 1. Innledning Halvårsrapporten er utarbeidet med den hensikt å gi informasjon om status når det gjelder kriminalitetsutviklingen

Detaljer

Samordnet innsats fra offentlige etater og Informasjonssamarbeid med bygg- og anleggsnæringen og fagbevegelsen. Lars Haakon Morberg, Skattsør

Samordnet innsats fra offentlige etater og Informasjonssamarbeid med bygg- og anleggsnæringen og fagbevegelsen. Lars Haakon Morberg, Skattsør Samordnet innsats fra offentlige etater og Informasjonssamarbeid med bygg- og anleggsnæringen og fagbevegelsen Lars Haakon Morberg, Skattsør Bred front mot Arbeidsmarkedskriminalitet Arbeidsmarkedskriminalitet

Detaljer

Trusler og vold mot medarbeidere i NAV 2012-2015 Sist oppdatert 27.01.16 1

Trusler og vold mot medarbeidere i NAV 2012-2015 Sist oppdatert 27.01.16 1 Trusler og vold mot medarbeidere i NAV 212-215 Sist oppdatert 27.1.16 1 Den årlige spørreundersøkelsen blant alle medarbeidere i NAV viser at det er en nedadgående trend fra 213 til 215 i andelen ansatte

Detaljer

Aktive kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger

Aktive kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger Aktive kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Sum 1 Oslo politidistrikt 324 294 344 342 397 410

Detaljer

Norsk diabetesregister for voksne. Karianne Fjeld Løvaas

Norsk diabetesregister for voksne. Karianne Fjeld Løvaas Norsk diabetesregister for voksne Karianne Fjeld Løvaas Organisering og drift Registeret finansieres av Helse Vest. Haukeland universitetssykehus er eier og databehandlingsansvarlig Daglige drift er lagt

Detaljer

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012 Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012 Forankringen i planverket Omsorgsplan 2015 (2007-2015) 12 12000 heldøgns Demensplan omsorgsplasser 2015

Detaljer