Rapport TEKMAR Sikker teknologi og kontrollert produksjon i en turbulent tid for folk, fisk og miljø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport TEKMAR 2011. Sikker teknologi og kontrollert produksjon i en turbulent tid for folk, fisk og miljø"

Transkript

1 - Åpen Rapprt TEKMAR 2011 Sikker teknlgi g kntrllert prduksjn i en turbulent tid fr flk, fisk g miljø Leif Magne Sunde SINTEF Fiskeri g havbruk AS Havbruksteknlgi

2 SINTEF Fiskeri g havbruk AS Pstadresse: Pstbks 4762 Sluppen 7465 Trndheim Sentralbrd: Telefaks: Fretaksregister: NO MVA Rapprt TEKMAR 2011 Sikker teknlgi g kntrllert prduksjn i en turbulent tid fr flk, fisk g miljø EMNEORD: TEKMAR 2011 Laks Sjøbasert ppdrett Havbruk Havbruksteknlgi Drift 2 FORFATTER(E) Leif Magne Sunde DATO OPPDRAGSGIVER(E) Fiskeri- g havbruksnæringens frskningsfnd OPPDRAGSGIVERS REF. Prsjektnummer ANTALL SIDER OG VEDLEGG: 30 SAMMENDRAG TEKMAR 2011 ny deltagerrekrd TEKMAR 2011 ble gjennmført 6. g 7. desember 2011 på Britannia Htell i Trndheim. Med 229 deltagere, g hele 72,5 % industrideltagelse, ble det 9. i rekken et nytt rekrdarrangement. Hvedprfilen fr dette årets TEKMAR var: Sikker teknlgi g kntrllert prduksjn i en turbulent tid fr flk, fisk g miljø. Fagsesjnene adresserte prblemstillingene: Neste generasjn ppdrettsanlegg åpent eller lukket; stivt eller fleksibelt? Lakseppdrett sikkert g kntrllert... eller flaksbasert? Med basis i gde g tidsaktuelle fredrag ble det i klassisk TEKMAR-stil gjennmført gullappseanser, sm herværende rapprt sammenstiller. Fredragene fra TEKMAR 2011 er tilgjengelig på UTARBEIDET AV Leif Magne Sunde KONTROLLERT AV Mats Augdal Heide GODKJENT AV Jstein Strøy SIGNATUR SIGNATUR SIGNATUR ISBN GRADERING Åpen GRADERING DENNE SIDE Åpen 1 av 30

3 Frrd Nrsk lakseprduksjn har de siste årene fått en økt ppmerksmhet rundt sin aktivitet, der spesielt lakselus har medført utfrdringer fr næringen. Det har gså blitt etablert en frventning m at en vekst innen lakseppdrett frutsetter at dette kun kan skje på bærekraftige prinsipper. Dette stiller klare krav til innvasjn i næringen, g TEKMAR sm innvasjnsfremmende arena kan spille en viktig rlle i dette. TEKMAR har siden starten i 2003 hatt en avgrensning rettet mt sjøbasert lakseppdrett, g TEKMAR 2011 var det 9. i rekken. Praktisk tilrettelegger fr TEKMAR 2011 var SINTEF Fiskeri g havbruk, g Fiskeri- g havbruksnæringens frskningsfnd (FHF) støttet prsjektet finansielt. Det viktigste "prduktet" fr TEKMAR er de t intense knferansedagene, g den største gevinsten får de sm deltar med engasjement i aktivitetene de t dagene (Figur 1). Herværende rapprt sammenstiller hvedmmenter fra arrangementet, inkludert innspillene sm km pp under gullapp-seansene. Dkumentet er følgelig et "idedkument" fra en "samlet" havbruksnæring, g vil være kime til ny innvasjn. Sm tidligere år er det med basis i det sm kmmer pp fra "massene" under TEKMAR, tatt initiativ til samarbeidsprsjekter innenfr aktuelle tema. Figur 1. Lær g lær brt - gjennm kunnskapsdeling bygges klynge i praksis. Trndheim Leif Magne Sunde Prsjektleder TEKMAR av 30

4 1 Innledning TEKMAR 2011 ble avhldt på Britannia Htell i Trndheim den 6. g 7. desember Den verbyggende tittel fr årets arrangement var "Sikker teknlgi g kntrllert prduksjn i en turbulent tid fr flk, fisk g miljø". Bjørn Myrseth, Vitamar AS g tidligere mangeårig leder i ppdrettsselskapet Marine Farms ASA, ønsket velkmmen til TEKMAR 2011 (Figur 2). Dette skjedde ved å sette rammene rundt arrangementet gjennm presentasjnen "Nye ppdrettsknsepter med basis i mrgendagens prduksjnsstrategier. Erfaringer fra internasjnalt lakseppdrett betydningen av å tenke sikkerhet g ha kntrll på det en driver med". Figur 2. Bjørn Myrseth delte sine erfaringer med tilhørerne. Nk en gang ble det satt ny deltagerrekrd fr TEKMAR. Denne gangen samlet 229 persner seg rundt brdene, g en måtte gså si nei til flere sm følge av at knferansesalens kapasitet ble sprengt (Figur 3). Fr å ha tilstrekkelig kapasitet må en derfr se seg m etter større fasiliteter, ettersm en har så gde erfaringer med selve gjennmføringsfrmatet med runde brd, at en ikke ønsker å endre på dette. Figur 3. Frskningssjef Jstein Strøy fra SINTEF Fiskeri g havbruk lste prgrammet trygt igjennm (venstre). Sal g balkng fylt pp med 229 kunnskapshungrige TEKMAR deltagere (høyre). 2 3 av 30

5 Frdelingen av deltagere var sm tidligere år preget av meget gd deltagelse fra industrien, med samlet 72,5 % industrideltagelse, ne sm er ny rekrd (Figur 4 g Figur 5). Dette understreker at knferansen ppfattes sm meget relevant fr industrien. Offentlige aktører Teknlgi- g tjenesteleverandører Fiskeppdrettere FU Figur 4. TEKMAR 2011 samlet 229 deltagere, g med rekrdstr andel fra industrien: 72,5 %. Offentlige aktører (10 %), Teknlgi- g tjenesteleverandører (50,7 %), Fiskeppdrettere (21,8 %) g FU (17,5 %). Fr å aktualisere prfilen fr TEKMAR 2011, ble det innledningsvis gitt en presentasjn fra luftfarten, der "sikker teknlgi g kntrllert prduksjn" virkelig står i høysetet. Innlegget "Nrske flyplasser risikbildet til anvendelse i styring g ledelse" fra Jhan Vemundstad, AVINOR, dannet et gdt grunnlag fr diskusjner. Figur 5. Stemningsbilder fra TEKMAR av 30

6 2 Prgram Sm tidligere år var TEKMAR 2011 inndelt i fire sesjner: Sesjn 1: Velkmmen g mtivasjn Sesjn 2: Neste generasjn ppdrettsanlegg åpent eller lukket; stivt eller fleksibelt? Sesjn 3: Lakseppdrett sikkert g kntrllert...eller flaksbasert? Sesjn 4: Rm fr samarbeid Prgrammet fr knferansen, inkludert fredragshldere g titler fr presentasjner, er gjengitt nedenfr. Presentasjnene er i sin helhet tilgjengelig på under flder TEKMAR Tirsdag, 6. desember :00 Registrering på Britannia Htell, Trndheim SESJON 1: Velkmmen g mtivasjn 10:00 10:30 Velkmmen til TEKMAR 2011 Sikker teknlgi g kntrllert prduksjn. Nye ppdrettsknsepter med basis i mrgendagens prduksjnsstrategier. Erfaringer fra internasjnalt lakseppdrett betydningen av å tenke sikkerhet g ha kntrll på det en driver med. Bjørn Myrseth, Vitamar AS 10:30 10:55 Nrske flyplasser risikbildet til anvendelse i styring g ledelse. Kvalitet- g sikkerhetssjef Jhan Vemundstad, AVINOR AS 10:55 11:15 Regelverk fr sikrere havbruksfartøy i farta! Underdirektør lasteskipavdelingen Ole Mrten Fureli, Sjøfartsdirektratet 11:15 11:30 Presentasjn rundt brdet. Gullapp seanse. Hvrdan er mrgendagens prduksjnsstrategier? 11:30 11:45 TEKMAR 2011 kjølstrekking fr årets knferanse. Frskningssjef Jstein Strøy, SINTEF Fiskeri g havbruk 11:45 12:45 LUNSJ SESJON 2: Neste generasjn ppdrettsanlegg åpent eller lukket; stivt eller fleksibelt? 12:45 13:00 Økt mangfld i ppdrettsløsninger tanker fra en ppdretter. Adm. Dir. Carl-Erik Arnesen, Firda Seafd AS 13:00 13:20 Lukkede anlegg løsningen på alt? Senirrådgiver Trnd Rsten, SINTEF Fiskeri g havbruk AS 13:20 13:40 Strskala landbasert matfiskppdrett erfaringer fra islandske røyeanlegg. Knsulent Valdimar Ingi Gunnarssn 13:40 14:15 Gullapp seanse. Hvilke utfrdringer kan bli løst med lukkede/landbaserte anlegg? Vil de skape nye utfrdringer? 14:15 15:10 KAFFE 15:10 15:25 Laks i plastduk veien å gå? Markeds- g utviklingssjef Knut Btngård, Btngaard AS 15:25 15:40 Laks i rør innvasjn sm tålmdighetsprøve. Daglig leder Rune Maabø g styrefrmann Bjørn Bilberg, Preline AS 15:40 16:10 Gullapp seanse. Hvrdan vil anlegg i duk/rør øke sikkerheten i sjøbasert ppdrett? Hvilke frdeler / ulemper vil nevnte løsninger ha? 16:10 16:25 Laks i lukket halvkule erfaringer fra praktisk ppdrett. Prsjektleder Øystein Olav Grønlen, EFAF AS 16:25 16:40 Laks i betng muligheter g begrensninger med tungt skyts. Seniringeniør Trnd Landbø, Dr.techn. Olav Olsen AS 16:40 16:55 16:55 17:25 Investering i kstnadskrevende anleggsløsninger fr matfisk-prduksjn realisme eller utpi? Banksjef Einar Stephansen, SpareBank 1 SMN Gullapp seanse. Hvrdan vil det være å drive ppdrett i lukkede, flytende løsninger? Kan man betjene slike knsepter med eksisterende fartøy g hjelpeløsninger? 17:25 17:30 Oppsummering / avslutning dag 1. Frskningssjef Jstein Strøy, SINTEF Fiskeri g havbruk AS 19:30 MIDDAG Britannia Htell. Utdeling av FHF's Frmidlingspris av 30

7 Onsdag, 7. desember 2011 SESJON 3: Lakseppdrett sikkert g kntrllert... eller flaksbasert? 8:30 8:55 8:55 9:10 9:10 9:25 "Asset tracking" fancy rd eller redskap fr full kntrll på driftsutstyr? Daglig leder Jhn Peter Alstad, Grunnarbeid Hlding AS g Daglig leder regin Nrden Geir Myrld, TraceTracker AS AUV = selvgående undervannsfartøy; din framtidige medarbeider fr bedre kntrll? Vice President Bjørn Jalving, Kngsberg Maritime Subsea AS Gullapp seanse. Hva er utfrdringene fr å kunne ta i bruk nye teknlgier sm "asset tracking" g AUV? Hvrdan kan slike løsninger bidra til bedre kntrll i sjøbasert ppdrett? 9:25 9:45 Tap i lakseppdrett - fra ufrutsigbarhet til kntrll? Bilgi- g ernæringssjef Arnfinn Aunsm, Salmar ASA 9:45 10:00 EXACTUS; teknlgi g metder fr bedre kntrll med bimasse i merd. Frsker Erik Høy, SINTEF Fiskeri g havbruk AS 10:00 10:20 Akvakulturdriftsfrskriftens 20 : hvrdan dkumentere at teknlgi er sikker fr fisk? Senirrådgiver Inger Fyllingen, Mattilsynet 10:20 10:45 Gullapp seanse. Hvrdan kan en bedre kntrllen med fiskebimassen i merd? Hvrdan dkumentere at teknlgi sikrer gd fiskevelferd? 10:45 11:30 KAFFE / LETTMAT SESJON 4: Rm fr samarbeid 11:30 11:55 Langsiktig innvasjn i en turbulent tid råd til å la være? Tidligere Knsernsjef, Jan Erik Krssjøen, Kngsberg-Gruppen ASA 11:55 12:15 12:15 12:40 Nrge; lite land, men stre merder. Skal nrske bedrifter engasjere seg i Eurpeiske havbrukssatsninger? Prsjekt- g utviklingssjef Nralf Rønningen, Aqualine AS OG 21: Nasjnal teknlgistrategi fr den nrske petrleumsnæringen verdiskapning g klyngeutvikling! Teknlgikaptein Andreas Sandvik, OG 21 12:40 13:00 FHF sine pririteringer fr et sikkert g kntrllert havbruk. Direktør Arne E. Karlsen, Fiskeri- g havbruksnæringens frskningsfnd 13:00 13:15 Gullappseanse. Hvrdan få til langsiktig samarbeid sm kan løse bærekraftsutfrdringene ppdrettsnæringen har? 13:15 13:30 Oppsummering g avslutning. Frskningssjef Jstein Strøy, SINTEF Fiskeri g havbruk & Fagsjef FU Havbruk Kjell Marni, Fiskeri- g havbruksnæringens frskningsfnd 13:30 LUNSJ 2 6 av 30

8 3 Resultater fra gullapp-seanser Med basis i avhldte presentasjner ble det gjennmført gullapp-seanser, med diskusjner rundt temaene sm var aktualisert (Figur 6). Resultatene sm framkm fra dialgene er sammenfattet nedenfr. Figur 6. Engasjerte diskusjner under gullapp-seansene. 3.1 Velkmmen g mtivasjn Omdømmebygging er viktig (Figur 7) Omdømme prblem! Flkepplysning g avlive myter med fakta. Har man en mfrent frståelse m hva sm er hvedprblemet? Utfrdringen er kblet til vekst Hvrdan kmme fran prblemene? Næringen må bli flinkere til å adressere prblemene -> må definere prblemene sm det skal arbeides med Næringen må fkusere mye sterkere på de virkelig stre prblemene -> alle næringsaktørene må engasjere seg Begynn med å innrømme svakheter -> ta virkelig tak Har aldri hatt så mye fkus sm nå på å redusere rømming. Må kmme fran. Bruker alle ressurser på å arbeide med driften. Hva er bærekrafts utfrdring? Lus Fôr Steril fisk Banksjefens drøm: Om 15 år er laksen steril g immun mt lus Lage et sterilt rgnprdukt Fôrråstffer: sterkere samarbeid mellm prdusent g fiskeflåten slik at verskuddsvarer kan brukes Feil vei å gå å bruke mer energi i prduksjnen MTB er en flaskehals MTB setter rammebetingelser -> bestemmer når g hvr mye smlt sm settes ut Bedre å dkumentere effekter på miljøet/bunn pr anlegg g la det regulere ppdrettsmengde Hvrfr tildeles ikke >250g fra fôrkvten. Måte fr å sette tak på ttalprduksjnen på Vil lukkede anlegg kunne bli lagt i laksefjrder? Vil aldri kunne garantere at teknlgi tåler alt -> mer frskning på frhld fr anlegg i sjø er viktig Skal de stre ppdrettsselskapene være med på å utvikle løsninger sm gjør ppdrettet mer universelt? Endrede rammebetingelser er en trussel mt nye knsepter 2 7 av 30

9 Figur 7. Underdirektør Ole Mrten Fureli i Sjøfartsdirektratet kunne infrmere m at et regelverk sm vil bidra til sikrere havbruksfartøy, "er i farta". Dette kan medvirke til et bedre mdømme fr laksenæringen Hvrdan er mrgendagens prduksjnsstrategier? Krav m mer strømlinjefrmet prduksjnssyklus, med tanke på prduksjnskntrll. Planlegge utfra prduksjnsstrategi Lukkede løsninger må være et supplement til dagens sjøbaserte prduksjn. Lukkede løsninger kan føre til økt risik Hvrfr lukket? land? -> er bransjen presset p.g.a. mdømme? Lukkede anlegg kan gi frdeler i vergangsfaser i prduksjnssyklusen Flytende anlegg kan dekke spesielle behv (ventemerd, stamfisk, større smlt sv.) Mulig løsning fr å frlenge settefiskfase til g (vaksinering av større fisk) Matfisk på land er kun fr nisjeprdukter (små mengder) -> urealistisk fr laks Trengs revidering av kartverk (smalere transprtsner) fr å frigjøre nytt areal. Lukkede anlegg krever større areal, men kan ta i bruk gamle arealer nærmere kystlinjen. Trengs diversifisering: a) ekspnert g b) kystnært Lukkede anlegg kan være gunstig pp mt 1-2 kg. Bedre fisk settes ut i de lukkede anleggene. Jevnere ksygenfrdeling. Mye praktisk kunnskap sm ikke hlder vitenskapelig bevis. Sterkere fisk sm settes i sjø. Høy temperatur -> str smlt i resirkuleringsanlegg Vår kyst frdel: vinteren "renser pp" Nytt ledd 100 g til 1 kg (str smlt) -> hvr er det best fr fisken å vkse (settefiskanlegg vs. Lukket anlegg). Hvrdan er øknmien i det? Hvrfr ikke bare prdusere større smlt? Oppdretterne er ikke selv interessert i å "gå på land" Bedre å la smlten vkse på land enn å sette den ut i perider med dårlig vekst i sjø. Unaturlig str størrelse ved smltifisering er dyrt Større smlt ("supersmlt") -> unngå vinterhalvåret Fjerne smlt sm ikke er levedyktig Hva skaper vannbehv: CO2 -> stiger O2 -> synker Partikkel NH4 -> stiger Disse faktrene må gjøres ne med ved hjelp av ny teknlgi 2 8 av 30

10 Smlten er gjerne 80 g i dag. Hld fisken på ferskvann til den er 50 g. Vaksiner g flytt til sjø. Ved 400 g verfør fisken til merd i sjø % av dagens smlt er feil smltifisert Sette fisken på sjøvann 300 døgngrader etter vaksinering ved 100% smltifisering. Hld fisken til ca 400 g på sjø g sett ut: -> svinnet frsvinner fra 20 til 5 % -> prduksjnstiden reduseres fra 16 til 10 måneder -> dramatisk kutt i risik Bruk kun strmaska sterke nøter Kutt 1/3 sjølkaliteter 1-2 avlusinger 1 srtering 1 ntskift 3.2 Neste generasjn ppdrettsanlegg åpent eller lukket; stivt eller fleksibelt? Hvilke utfrdringer kan bli løst med lukkede/landbaserte anlegg? Vil de skape nye utfrdringer? Hva er insentivet fr de lukkede løsningene? Plitisk vs. øknmisk? Skal man likevel sette ut fisken i vanlige merder, vil den vanlige prblematikk likevel være der Man vil til enhver tid ha mer slakteklar fisk tilgjengelig, med tanke på bimassetak, bedre utnyttelse av MTB, men hvr lenge vil dette være en myndighetsbegrensende faktr (erfaring med endrede krav) Knsekvensen av landbaserte/lukkede anlegg vil trlig være langt verre enn lus/rømming Hvrfr lukke anlegg? Trenger avklaring (Figur 8) Om en får det til; kmmer det da krav m at alt skal i lukket anlegg? Lukkede anlegg - hvrfr ha det i Nrge? Franskekysten eller Kina..? Hvrfr skal Nrge være pådriver fr å utvikle løsninger sm ikke bygger pp m det unike frtrinnet vi har i naturen -> ppdrettsanlegg i sjø. Utnytter ikke Glf-strømmen med lukkede anlegg Vi tar livet av Nrsk Havbruksnæring dersm vi bygger landbaserte anlegg (lave transprtkstnader fr anlegg nær markedet) Lukkede anlegg sm står på havbunnen utaskjærs. Anlegg kan heves ved behv. Staten må på banen fr å få en langsiktig g tung satsning, fr å kunne få startet utviklingen av ny teknlgi sm er landbasert ("STATLAKS"). Trenger en industriell satsning med statlig støtte til demnstrasjnsprsjekter (10 års perspektiv fr å teste ut nye typer av teknlgi). Ufrutsigbare fiskeriministere er en utfrdring (firkantede regelverk) Nrge vs. knkurrenter i andre land -> investeringer når regelverk blir innført Alt vil ikke bli prdusert på land, men ne Stre kstnader med lusebehandling Ekstreme krefter på lukkede anlegg. Må ha mer ppsamling av avfall p.g.a. skjermede lkaliteter. Vi får til å plassere ljeplattfrmer til havs, så da må vi vel gså få til å lage effektive anlegg. Pris? Sikre det vi har i dag istedenfr å ha lukkede anlegg? Uenighet blant frskere -> frvirring Må være mbile anlegg -> unngå "mnumenter" Merdanlegg fr å prdusere tnn kster 30 milliner krner Utvikling av merd g nøter Behv fr å utvikle ei ppdrettsnt sm ikke grr, g sm er sikrere. Nt heies på måter sm gjør at ntlin svekkes. Nøtene går fr "lut g kaldt vann". Fiskebåter har sprinkleranlegg fr å ta vare på nøtene sine. Økt fkus på begringsfjerning 2 9 av 30

11 Strt ptensiale i å frbedre eksisterende løsninger, fr eksempel nt g bunnring Alltid minst lus på ringen sm ligger i midten av merdanlegget Bedre rutiner g hldninger kan føre til sikre sjøanlegg (nøter må bli bedre) Skjørt fr å redusere lus Figur 8. Carl-Erik Arnesen fra Firda Seafd AS brakte med seg synspunkter fra tidligere erfaringer med nye prduksjnssystemer Hvrdan vil anlegg i duk/rør øke sikkerheten i sjøbasert ppdrett? Hvilke frdeler/ulemper vil nevnte løsninger ha? Ulike typer av lukkede knsepter ble presentert g diskutert (Figur 9). Mment Frdeler Ulemper HMS Mer behagelige arbeidsfrhld fr røktere. Bedre sikkerhet fr mannskap? Stabilitet i strømfrsyning utfrdrende. Må ha sikker strømtilførsel g slid backup fr vanntilførsel. Hva skjer hvis pumper stpper? Barrieretenking g risikanalyse. Krever 24/7 vaktlag med tanke på svikt i systemer. Fôring Muligheter fr fôring fra land. Lukkede anlegg har mindre tap av fôr til mgivelser? Fôringsteknikk utfrdringer? Oksygentilgang Oksygenering hvis pumpa stpper. Trenger enrme mengder O2 hvrfra? Utfrdring på lgistikk fr ksygen (er allerede en utfrdring med nk flaskebatterier). Behv fr ny "O2 terms". Overvåkning Økt mulighet fr vervåkning i lukkete anlegg. Miljøkntrll Kntrll med miljøet. Kntrllere utslipp. Tyngre vann. Mulig krtslutning mellm innløp g avløp? Hindrer at ting kmmer inn i anleggene. Like viktig sm å hindre at ne frsvinner ut fra anlegg. Hvilken sikring på uønskede gjenstander i innløp? Rømming Rømming? Har dbbeltsikring? Lukkede anlegg er ikke rømningssikre Lakselus Bedre kntrll med lakselus på fisken? Kntrll med Må ha metde fr avlusing. spredning av lakselus. Redusert lusepåslag? Vær g vind Vær g bølger. Anlegg kan bli vindfang. Ising g reserveppdrift. Frutsetter skjermede lkaliteter -> dypt nk Teknikk g materiale Mulighet fr autmatisering av ppgaver g bedre prduksjnskntrll Tekniske utfrdringer (pumper, rist m.v krever ettersyn g rengjøring). Duk kan spile seg? Levetid? Materialtretthet sm følge av vind/bølge påvirkning. Svakhet i bunn/rørknstruksjn? Maskinell avhengighet. Kan lukkede 2 10 av 30

12 Areal Sykdm g smitte Drift Slam Begring Energi Areal. Ta i bruk "tidligere" skjermede lkaliteter. Hva er arealkravet? Mindre avstandskrav? Nye arealer (ved ikke-rømmingsgaranti) Sykdm. Mindre smittepress? Kntrll med lus g smittsm agens? Hindre lus i å kmme ut. Bedre prduksjnsstyring. Mer kntrllerte prduksjnsbetingelser. Ta ut sedimenter. Oppsamling av slam, avfall, fôrspill, faeces g dødfisk. Betrakte det sm et næringsstff g med det en ressurs. Håndtering av slam: a) Ikke punktutslipp, b) taredyrking. Mindre begring enn på nt. Bedre muligheter fr "ntrengjøring" Energisparing generatrer på avløp? Hevertprinsipp? Predatrer Angrep fra predatrer Hvilke filter fr villfisk? flytende anlegg ligge i vanlige rammefrtøyinger? Frtøyninger er en utfrdring. Vil stre knstruksjner endre fleksibilitet? Temperatur-påvirkning i rør i frhld til teknisk funksjn? Arealknflikter, arealbruk. Turisme/miljøvern -> nye knflikter? Må ligge på skjermede lkaliteter. Økte brukerknflikter på fjrdlkaliteter? Sykdm. Sårprblematikk (dypt vann). Vet lite m sykdm g lus. Hygiene, smitte inn = utbrudd. Bruk av vann fra dypet kan intrdusere nye bakterier/virus/parasitter -> må desinfisere g da kster det mer. Hvilke nye sykdmmer kan kmme med sjøvann fra 30 m dyp? Må behandle vannet før det tas inn? Rengjøring, hygiene g smitte Slipper bruk av leppefisk (sm idag brukes pp til laks er 1,5 kg)? Håndtering er en utfrdring? Hvrdan ta fisken ut? Må lage enklere metder fr å ta ut fisken (bruk rkastnt?). Mulig at brønnbåt må lengre unna merden. Døgndrift. Et transprtledd ekstra. Større risik i driftingen av anleggene Mer mat/faeces -> høyere belastning på lkalitet? Slambehandling. Avfallsstffer fra ppdrettsanlegg hva skal gjøres med de? Hvrdan kntrllere begring i inntaksrør (bruk av klr?) Energifrbruk. Løftehøyde må ned fr å spare energikstnader. Er utfrdringene med vannsirkulasjn undervurdert? Er energibehvet fr lavt? Knsesjner Utnytte MTB bedre etter dagens regelverk -> Krever flere knsesjner? øknmisk (krtere prduksjnstid, ikke lang brakkleggingstid, men høyere belastning på lkaliteten) Fiskevelferd Mer kntrll større bimasse, mer msjnering Fiskevelferd (tetthet, sirkulasjn). Prblem med nødvendig tetthet pp mt fiskevelferd. Trives laksen ved 75 kg/m3? Fr høy tetthet -> hvr går grensen med hensyn til tilvekst? Avhengig av tetthetskrav -> hastigheten på vann. Fiskevelferd i lukkede anlegg? Fiskevelferd -> burfisk ved salg? Prblematisk med høyere tetthet. Øknmi Stre investeringskstnader. Høyere prduksjnskstnader? Kstbar installasjn? Kstnadsdrivende? Fr høye kstnader? Vannkvalitet Mer ptimal vanntemperatur. Bedre temperaturkntrll (f.eks grader) -> jevnere miljøbetingelser (bedre fiskehelse g lavere dødelighet?). Bedre vekst. Jevnere størrelse i sjø. Lukkede anlegg gir annen kvalitet på fisken sm følge av mer g jevnere strøm. Oksygen kntrll -> bedre vekst. Muligheter fr å kntrllere vannkvalitet? Str utfrdring med vannutskiftning. Prblem med å åpne anlegg fr å "lense" ut vann. Lys Kunstig lys hele tiden? Arbeidsplasser Nye arbeidsplasser nen steder? (utenlands?) Knkurransefrtrinn fr nrskekysten -> arbeidsplasser her. Krever mer kunnskap. Estetikk Lite estetisk. Visuell frurensing. Andre frhld relatert til frdeler g ulemper med lukkede anlegg Stabilitet øker prduksjnen kan gå pp Resirkulering (histrikk) 2 11 av 30

13 Øklgiske hensyn kan påvirke utviklingen av lukkede anlegg Hva skal stenges ut med lukking av anlegg? Plitisk gdwill fr ppdrettsnæringen er avtakende i visse grupper g mråder. Signaliserer åpenhet fr nye veier/utvikling. Flytende lukkede anlegg. Utfrdring med frtøyning, ppdrift, uttak av fisk, srtering, uttak av slaktefisk etc. Sikkerhet med hensyn til fisk. Strt behv fr redundans I større grad styrbart i frhld til naturgitte frhld Beste argument: lus g rømming. Svinn? Lengre levetid (20 år) Prduksjnskstnad fr åpne anlegg vil gså øke (ekspnerte lkaliteter) Lukkede anlegg er umden teknlgi, vil bli billigere etterhvert Begrensning: stre sjøkrefter Større fleksibilitet når det gjelder plassering av lkalitet Arealtilgang Prblematisk å skalere pp fra knsept til full skala Figur 9. Framtidens lukkede systemer - ligger svaret i betng eller plastrør? Hvilke utfrdringer kan løses? Hva kan ppnås med lukkede anlegg? Hva kan være alternativene? Få større fisk i settefiskanleggene (krtere tid i sjø) Dagens teknlgi har fleksible frdeler sm vi ikke må tape/miste (tåler dårlig vær/bølger) Lukkede anlegg kan være et supplement til dagens merdppdrett (Figur 10) Hvilke utfrdringer kan bli løst med lukkede/landbaserte anlegg? Det mest aktuelle i dag er lukkede, flytende anlegg. Det knytter seg stre teknlgiske utfrdringer da vi har liten erfaring med dette. Vi kan muligens eliminere luseprblemer da vi kan pumpe pp vann dypere, men samtidig er disse anleggene frtsatt ikke mer rømmings-sikre. Det stilles større krav til driftsfrm, vervåkning, dimensjnering, strøm, styrkeberegninger. Mulig det er en miljøgevinst på grunn av økt kntrll med vervåking av miljø Back-up, barrieretenking jfr. AVINOR i frhld til dagens prduksjnsmetdikk Lkalisering av lukkede anlegg avhenger av hva du skal kunne beskytte imt Kstnadskrevende, men må hensyn tas i frhld til endrede rammebetingelser Tetthet, lkalisering, arealtilgang Spart kstnad i frbindelse med avlusing Stabilt miljø Økt settefiskperide i lukkede anlegg vil frigjøre MTB Omdømme til næringen sett fra frbruker g flket 2 12 av 30

14 Løser mdømme utfrdringen midlertidig? Kntrll på svinn første tid i sjø (< 1kg) Utfrdringer med arealtilgang g resipientens bæreevne (skjermet lkalitet) Økt "carbn ftprint" ved bruk av lukket teknlgi (økt energibruk) Lukkete anlegg kan redusere utfrdringene med rømming/lus. Spørsmålet er m disse utfrdringene løses enklere g rimeligere med bilgiske løsninger (QTL/vaksiner/steril laks/funksjnelle fôr) Rør/plast kan gi redusert risik fr lus, men representerer flere nye utfrdringer teknisk havari, maneter inn i pumper, fysisk havari etc. Miljøsertifisering Åpning av nye lkaliteter Lukkede anlegg kan gi nye utfrdringer/prblemer: Nye sykdmmer kan ppstå (dypvanns vibri temperatur g saltinnhld på dypt vann er annerledes) Mangler data fr intensiv ppdrett av str laks i sjøvann Økt arealbehv Større prblem med dyrevelferd hvis man må øke tettheten Lkaliteter/mtstand å få bygget. Krever stre mråder Aktørene kan bli fr stre Utstyr/tekniske utfrdringer Kan dagens brønnbåter klare å legge til disse stive knstruksjnene uten å ødelegge dem? Gde løsninger fr strømfrsyning, vervåkning g tilsyn blir svært viktig Lgistikk Nen utenfr næringen sm vil finne løsningene fr lukkede anlegg? Resirkulere varmen Erfaring med resirkulering fra trsk. Prisen har gått drastisk nedver. Nødvendig fr landbasert. Må prdusere ksygen på anlegget Lus g rømming: kan frtsatt ha prblemene så lenge man tilfører vann etc. til det lukkede anlegget (Figur 11) Stre vlum, stre krefter, stre bevegelser g trenger mye energi Utnytte steder der man i dag ikke kan benytte vanlig ppdrett på grunn av plass g reguleringer Frlenge smlt periden på landanlegg Kan bli fr mye håndtering av fisken ved 3-deling av anlegget; land, lukket i sjø g ut i merd Vil kjeglenøter være løsningen? Er fr grunt på mange lkaliteter. Hvrdan vil anlegg i "duk/rør" øke sikkerheten i sjøbasert ppdrett (frdeler/ulemper)? Levetiden på plast er ikke så lang. Plyetylen har lang levetid, men utfrdringer med hjørner etc. Str investeringskstnad Betng ingen restverdi Plyetylen kan gjenbrukes Betngknstruksjn ankres i bunn Lukket løsning: avlusing mye enklere i lukket enklere å integrere utstyr perasjnelt mye enklere enklere å legge til med brønnbåt, bedre sikkerhet bare frdeler i frhld til fartøy g hjelpeløsninger må ha fartøy fr å frakte slam? Mer rbust fisk når fisken settes i sjø Kstnadsspørsmål: kan fisken betale fr dette? Kstnad ved prduksjn vil gå ned etterhvert sm man får erfaring Hvis vi får ned fôrfaktr g ned fôrkstnader, så kan det bli mer lønnsmt Få ned kstnadene på prduksjnen 2 13 av 30

15 Lønnsmhet må ha jevnere temperatur. Viktig fr lakseppdrett Lukkede anlegg. Må betale fr innsatsfaktrer Arbeides med varslingssystemer fr hull Kan være ne "slurv" på dagens anlegg. Ny teknlgi krever økt kmpetanse g rganisering på en del mråder. Overvåkning. Kan ikke sette likhetstegn mellm lukkede anlegg g rømmings-sikre anlegg! Svært mye kan gå galt! Figur 10. Framtidens lukkede systemer - teknlgiprdusentene arbeider med utvikling av både stive g fleksible løsninger Hvrdan vil det være å drive ppdrett i lukkede, flytende løsninger? Kan man betjene slike knsepter med eksisterende fartøy g hjelpeløsninger? Lukkede anleggsknsepter Lurt med ne nytt, men ikke øknmi i det sm er presentert? Trenger regnestykket Med lukkede anlegg vil det bli stilt større krav til leverandøren. Oppdretterne kan ikke ta mer av ansvaret alene. Må styrke krav/regler til tekniske løsninger. I dag stpper "plitiet" hs ppdretter -> må gå videre til leverandør Gde håndbøker blir viktig Løsningene kan være materialuavhengig. Kan ptimalisere betydelig med nye / kmbinasjner av materialer Lukket på land vs. Lukket i sjø -> transprt utfrdringer Lukkede anlegg -> hvrdan ppfører disse seg i sjøen? Samle pp slammet. Yara trenger det -> verden trenger gjødsel, men prblemer med salt Slam fra settefisk er gd gjødsel (innhld av P) Bibrennstff Dagens løsning lever sammen med skip 2 14 av 30

16 Figur 11. Trnd Rsten fra SINTEF Fiskeri g havbruk (til venstre) stilte spørsmålet m lukkede systemer er løsningen på alt, sm enkelte leirer påstår. Valdimar Ingi Gunnarssn (til høyre) frtalte m erfaringer fra matfiskppdrett av røye i islandske landbaserte anlegg Dukbasert knsept Duk er billig, mens rør er sikrere, men gså krav til lkalitet Tr på system med duk nett Duk er fleksibelt -> billigere g ser ut likt sm ringer (kjent teknlgi) Nt inni duk vil kunne være en dbbel sikring. Dbbel rømmingssikkerhet (nt + presenning) Kan ta av duken ved vannprblemer Kan klappe sammen når "tungt vann" pumpes pp fra dypet + påvirkning fra sterk strøm. Prblemer i frhld til sjøkrefter Strøm er en utfrdring. Større krefter på frtøyning. Presenningspse til avlusing synker ved vannhastighet ver ca 50 cm/sek (frsøk i Hirtshals) Mer effektivt vlum Kmbinasjnsmerder + presenning øverst g nt nederst Overflatevann kan kmme inn g slå ver Duk -> hva med kreftene sm virker rundt inntak i bunn? Kan benyttes fr eksempel til stamfisk g ventemerder ved slakteri Rørbasert knsept Rørløsning er spennende, men uferdig? Trenger 10 slike anlegg fr å prdusere smlt til ett gjennmsnittlig ppdrettsanlegg Enkelt å rengjøre Enkelt å avluse Håndteringsmessig frdel (skyvesktt, mindre stress ved trenging). Skyveskttet vil det være sårbart fr endringer i temperatur? Gd kntrll på ksygen. Hvrdan unngå at ksygenknsentrasjnen blir lavere bakver i røret? Optimalisering av prduksjnsmiljø Lang levetid Et røranlegg virker sikrere med tanke på rømming. Kan vel i utgangspunktet sammenlignes med rømmingsfrie smltanlegg? Utfrdring med heve/senke løsninger. Vil det la seg gjøre å ballastere det pp? Rør er kstbart. Blir fr dyrt å bygge? Vil kste mer enn 20 milliner. Hvr gdt dkumentert er de besparelsene man regner med (tilvekst, lus, svinn sv) av 30

17 Vil være bedre å bygge knseptet på land? Vil systemet medføre fare fr økt dødelighet (vintersår?) Mer effektivt vlum Rørløsninger tåler ikke havdønninger -> jamfør stålanlegg? Utfrdring med sjøsyk fisk i rørbaserte anlegg? Hvrdan vil anlegg i duk/rør øke sikkerheten i sjøbasert ppdrett Må ligge beskyttet Regnestykket på kr 3,30 besparelse med prduksjn i rør gjelder kun p.g.a. frsøksknsesjnen. Vil ikke gjelde ved vanlig prduksjn hs ppdrettere Betngbasert knsept Betngmerd sikrere fr mannskap Betnganlegg vil kunne passe inn sm prduksjnsknsept fr fisk pp til 1 kg Leveringstank i senter der sulting skjer Vanskelig å ta fisken ut fra midterste merd ved "cndeep-løsningen"? Landbaserte anlegg Landbaserte anlegg -> ikke sikrere mt smitte (viktig med verbygg på landbaserte anlegg) Dette må tas steg fr steg. Ingen kan tr at det er frnuftig å prdusere laks slik i Nrge helt fram til 5,5 kg. I Nrge ser vi fr ss å kunne frlenge landperiden ne, dvs. fra dagens 80 g til ca. 500 g Det er gså viktig å sette fisken på sjø tidligere. Mye av smlten blir i dag smltifisert feil g fr seint. Se på prduksjnssyklus: Redusere tidsfasen ved å drive på land Prdusere str settefisk på land sm settes i merd. Frdelen blir en større g jevnere smlt satt i stre nøter i sjø Redusert tid i sjøfase Myndighetene må tillate Mindre risik Dagens klnnelufter er dyr g avleggs. Dette må gjøres på en annen måte Drift av lukket flytende anlegg Drift vil gå greit, - det er ikke det sm knekker næringa Trenger kunde sm vil betale (Figur 12) Vil neppe få stabilt høy pris Ligner mer på settefiskanlegg Dagens båter bør være stre/sterke nk Håndtering/tømming av anleggene er veldig væravhengig (stre knstruksjner ver vann) Hvrdan trenge fisken fr srtering/splitting? Setter stre krav til infrastruktur. Meget strømkrevende (fôringsanlegg + strømsettere/pumper) Dimensjnering av frtøyning -> massive knstruksjner med strt strømfang er kunnskapen tilgjengelig? Lgistikkløsning på slam fra sjølkalitet nødvendig HMS: kanskje bedre å arbeide på land på resirkuleringsanlegg enn ute på havet Rør/brønnbåt -> frtøyning/skade? Hvrvidt man kan betjene slike knsepter med eksisterende fartøy g hjelpeløsninger avhenger av teknlgi g lkalitet Må tenke helt nytt angående en rekke perasjner ved vergang til flytende lukkede anlegg 2 16 av 30

18 Eksisterende teknlgi kan benyttes: Brønnbåt Fôringsutstyr, fôringssystem m.m. kan brukes videre Frankring (større dimensjner i frhld til belastninger fra båter g utstyr) Flåter kan brukes med ekstra utstyr Hjelpeløsninger: Presenning g nt -> ganske like behv Trr ikke eksisterende utstyr kan brukes F.eks. vaskesystem Mer autmatisering er mulig. Muligheter fr effektivisering. Fare fr å miste nærhet g eierskap, samt kmpetansetap Krever gså annen persnellkmpetanse. Mye mer teknisk, taper kmpetansen m fisk / tradisjnelt ppdrett Figur 12. Einar Stephansen fra SpareBank 1 SMN reflekterte ver "Investering i kstnadskrevende anleggsløsninger fr matfisk-prduksjn - realisme eller utpi?" 3.3 Lakseppdrett sikkert g kntrllert... eller flaksbasert Nye teknlgier sm kan bidra til bedre kntrll ble presentert (Figur 13) Asset tracking Hvrdan kan slike løsninger bidra til bedre kntrll i sjøbasert ppdrett? Viktig å ha kntrll med hvr utstyret er g når vedlikehld trengs, fr eksempel av frtøyninger Havbruk har behv fr merking av utstyr i stre selskaper (gegrafisk spredning). Stre selskaper med mye utstyr kan få bedre utnyttelse av utstyret. Mye ligger på land. Flk blir nødt til å passe på utstyr. Utstyret sm har vært i et PD mråde -> kan ikke flyttes til et nytt mråde -> dette kan vervåkes Histrikk på hva sm er i gjrt i ppfølging av utstyr (varsling av sertifisering service, vedlikehld) Kraner, wire g annet hjelpeutstyr er gså viktig å hlde kntrll på Ja, vi har bruk fr "Asset tracking" utstyr beveger seg mellm lkaliteter. Mest bruk i frhld til sertifisering av 30

19 Fr å få ut verdi, må man gså endre/tilpasse arbeidsrutiner (ta database i bruk) strt behv fr eksempel til merder, kastent, merdelys. Prblem nå: vet ikke hvr utstyret er har det ikke når de trenger det Desinfisering av utstyr (nøter) Utfrdringer med selve merkingen Viktig å finne tagger sm vil kunne tåle sjømiljøet Prblemer med undervanns tracking? Vil alltid finne en brikke sm vil passe. Radibølger fungerer ikke i vann -> kjøre akustiske systemer Vedlikehldssystemer bør kbles til denne type systemer. Fargekder. Leser pr. avdeling AIS kmplementert Burde merkes av leverandør? Innbefatter veldig mange aktører. Hvem skal bestemme? Vanskelig å få med prdusentene. Få de til å tenne på ideen. F.eks. sensrleverandørene frdi dette er dyrt utstyr Har tracking på nøter g merder i dag Har tilsvarende system, men ikke nline Finnes systemer fr å styre assets, men ikke med RFID Hva kan det være aktuelt å "tracke"? Fôrbåter g brønnbåter Arbeidsbåter etc. Presenninger Oksygeneringsutstyr Tilstandsvervåkning av frtøyningssystem sv. Flytting av utstyr kan være begrenset p.g.a. sykdmssmitte begrensing RFID: det brukes på nøter? Hver nt har egen identitet/histrikk. Vil kun fungere hvis hele apparatet rundt tilrettelegger (lesere, håndtering av infrmasjn) -> blir mfattende, kstbar prsess...lang vei å gå? Presenninger: viktig å dkumentere histrikk (prduksjn, vasking). Der det er muligheter fr RFID, men gså her mangler lgistikken rundt det. Figur 13. Kan teknlgier sm "asset tracking" g AUV bidra til bedre kntrll i lakseppdrett? Geir Myrld, TraceTracker AS g Bjørn Jalving, Kngsberg Maritime Subsea AS, ga innspill rundt løsninger sm brukes innen andre bransjer av 30

20 3.3.2 AUV/ROV Fra 2012 må man ha "dkumentasjn" før hvert utsett må benytte ROV e.l. fr å inspisere alle frtøyninger. Dagens praksis: ROV leies med sjåfør til inspeksjn av nøter, frtøyninger, m.m. trengs i frhld til kravene. Dykkere er kstbare g kan ha begrensninger. I dag er det raskere å benytte dykker enn ROV ROV: gd infrmasjn er et viktig verktøy i sertifisering. Vanlig med ekkldd. Er bra nk g ikke behv fr AUV. Et "aber" med AUV er at den ikke kan "gjøre ne" (gripe/reparere). Om den skal bli interessant må den kmbinere flere behv Mulige anvendelsesmråder: Estimering av bimasse -> størrelse g ttal bimasse Finne ansamling av laks etter rømming Samle miljødata Inspeksjn av nt fr å identifisere hull (låser ikke pp båt g mannskap) Fint verktøy fr kntrll av anker g bunn. Negative mmenter er pris, driftstid g stabilitet i strøm Inspeksjn av nøter, reduksjn av fôrspill Kunne en hatt en AUV sm fulgte pp avlusing? Overvåke frtøyninger/utlegging av anlegg, kartlegging AUV sm "sniffer" på bunnen ("se gassbbler"). Trenger mer infrmasjn m bunnfrhld/tpgrafi fr frtøyningssystem Prpell må dekkes til fr å hindre skade. Tvilsmt m det gdkjennes i merd. Fare fr at AUV kan skade nta m det er dårlig vær? AUV bra siden man ikke trenger kabel AUV må ppdage avvik autmatisk Kntinuerlig vervåking, må ikke sette seg fast i tauverk AUV pris er viktig. AUV er fr dyrt / høyteknlgisk Bimasse Bimasseinfrmasjn (antall g størrelse) er viktig fr: Fôring Utnytte MTB året igjennm Oppdretter er mest pptatt av størrelse på fisk Lite avvik i størrelse -> kan lettere selges til en kunde Strt avvik i størrelse -> sptpris Hvrdan bedre kntrllen med fiskebimassen i merd? Sikre krrekt antall inn i nt. Bedre kntrll på utsett (hmgene grupper) Gd srtering ut av smltanlegg. Bedre smltkvalitet Sikre jevnere ppulasjn (mindre variasjn) Sikre bedre "best practice" fr bruk av bimassemålings utstyr Sikre jevn utfôring på en jevn bestand/ppulasjn La utsettet stå til slakt (ikke alltid lett i praksis) Bedre utstyr fr måling av antall g vekt i merd Lite sikkert med rammene slik det er nå Kntrll med fôrspill den eneste nøkkel Ekkldd: ser ut sm det kan fungere bra. Ekklddet står i bøye i merden. Ekkldd er kstbart Ekkldd bra fr fôring Ekkldd teknlgi fr estimering av bimasse? SIMRAD? HI merdøye? Ekkldd men ser da bare svømmeblære g kan estimere vlum 2 19 av 30

21 Ekkldd uavhengig av utvalg Må ha kntrll i alle ledd fra man setter ut ne i merden (Figur 14) Figur 14. Arnfinn Aunsm fra SalMar ASA (til venstre) g Erik Høy fra SINTEF Fiskeri g havbruk (til høyre) ga interessante presentasjner innen kntrll av antall g vekt i laksemerdene. Se adferden til fisken kan relateres til miljøbetingelser i g rundt merd > mer infrmasjn enn bare bimassekntrll Teste ut g sammenligne metdene Finnes ikke en kvikk-fix i dag Bruke prduksjnsdata fr å få bedre kntrll: Dødfisk Flytting Fôring tilvekst Overvåkningssystem Bruker må kunne bruke bimasseutstyret sitt vedlikehlde denne kunnskapen. Oppdretterne har større fkus på bimassekntrll enn det leverandør har. Bruken av utstyr er viktig. Bimasseløsninger fungerer bedre i mindre enheter, g blir prblemer når de blir større Måler/veier fisk når avlusing skjer -> ha bra kntrll på antall x vekt (1 % feilmargin) Dårlig bimassekntrll er ikke bra fr mdømmet Alternativ teknlgi til rammer fr snittvekt Fr unøyaktig utstyr i dag Brønnbåttellere: fr dårlig nøyaktighet! Må på plass en løsning sm kan gi rett antall Bruk av rammer Må brukes på andre måter. Flere rammer, plassering, demping Må kmbinere teknlgi fr beste estimat Tellerammer er det beste i dag. Sensrer kan brukes til å plassere tellerammer likt. Rapprter/registrer både talt døde g estimert døde Hva er bimassepresisjn verdt fr hver merd? Dkumentasjn av teknlgi: Kunden (ppdretteren) må stille krav til utstyret Mattilsynet må følge pp frskriften bedre Oljeteknlgi ID-merke hver enkelt fisk med autmatisk avlesing? -> kntrll på antall g på vekst Hvrdan kan en bedre kntrllen med fiskebimassen i merd? Mdellering (anvendt statistikk) i frhld til histrikk må brukes mer aktivt Ny teknlgi må utvikles 2 20 av 30

22 Antall viktig grunnlag fr videre bestemmelse Men; ønskelig med kunnskap m spredning -> må gså ha individvekt/veieramme Sensrer sm måler bimasse fra bunn gir et bilde av hvr fisk befinner seg i merd, men kan ikke brukes til størrelsesestimering Det finnes gså kamera sm er nedsenkbart, g sm kan måle tetthet vertikalt Bruk av fôring sm indikatr på bimasse er veldig usikkert Kmbinasjnen av flere faktrer er viktig. Det trengs gde prgrammer fr å samkjøre alle data g sammenligne disse fr å finne best mulig bimassetall. Kan gså brukes sensrer sm registrerer fôr gjennm merd (sm gså kan skille ut avfall fra fisk) I dagens prgrammer kan man verstyre utregnede resultater Merking av fisk vil kunne gi eksakte tall Venter på teknlgi sm er rimelig, lite i størrelse g ubetydelig innvirkning på dyrevelferd -> framtiden Har blitt frsøk med radimerking i frbindelse med tellerammer. Utfrdring i frhld til m fisk faktisk går gjennm ramme eller utenfr -> blir kun registrert at fisk er i nærhet av ramme Fiskevelferd Hvrdan dkumentere at teknlgi sikrer gd fiskevelferd? Opprette en utstyrsprdusentfrening sm kan lage, eie g følge standard sm ivaretar dyrevelferd Behv fr at ppdrettere setter større krav til utstyrsprdusenter Definere velferdsparametere Måle velferdsparametere både på krt g lang sikt Tap hva er årsakene? Kvantifisering? Hvilke tiltak virker? Må få gde måleparametere. Når det kan måles, da kan myndighetene sette krav Krav m maksimal dødelighet Gd tilvekst -> gde målinger Trekke Mattilsynet inn i utviklingen (Figur 15) Figur 15. Inger Fyllingen delte Mattilsynets tanker m hvrdan dkumentere at teknlgi er sikker fr fisk, -et tema sm vil bli viktig i årene sm kmmer. Indikasjner på fiskevelferd: Dødelighet Lusetelling Fiskehelse (ekstern?) Utfôring (sikker data) 2 21 av 30

23 Bimasse? Gd velferd -> gd øknmi Fiskevelferd: Sertifiseringsrdninger? Frskere må inn. Også her er velferd -> adferd en aktuell prblemstilling. Burde være sertifisering av utstyr med hensyn til fiskevelferd Hldningsskapende så det blir naturlig å tenke gd fiskevelferd (sjekkpunkt) -> markedskrefter Prdusenter Leverandører Brukere Testing av teknlgi: Mattilsynet skulle kmmet med klarere regler i frhld til brønnbåt. Mattilsynet må invlvere seg g ha synspunkter -> si at det skal være diverse designkriterier. Må ha designkriterier fr å ha ne å teste imt. Andre bransjer har ne å teste i mt. Kriterier å teste pp i frhld til vil gså gi muligheter fr sertifisering. Mattilsynet burde lage dyrevelferdssertifikat på nye brønnbåter. Fr eksempel sjekke rør med vide. Finner båter med skader i rør. Rørene er det siste sm designes på brønnbåter, men burde være det første. Utvikle gde vitenskapelige metder fr å måle stress g fysisk belastning når utstyr gdkjennes Pumping: prsjekter på gang -> velferd g pumpevirksmhet Fisken reagerer ikke så mye sm man skal tr Prsesser mt bedre systemer Ikke riktig å sammenligne agurk g fisk Er pumping en ekstra stressbelastning? Ved pumping av smlt må det passes på at det ikke blir en prpp av fisk -> kan lede til dødelighet Bruk av hevert pumpe -> stre trykkendringer Skånsm trenging før pumping er viktig -> lkke fisken til å svømme inn til pumping (har fungert med trsk. Bruk av lys til dette?). Gjelder all frflytning av fisk. Bedre med å bruke kun en merd fra smlt til slakting: mindre håndtering, bedre kntrll, bedre fr de ansatte -> får følge samme fisken hele veien Etikkgaranti kan kmme etterhvert Se hen til HMS Fisk med vintersår er stygt 3.4 Rm fr samarbeid I denne sesjnen ble det fkusert på hvr viktig det er å være ffensiv, selv når tidene kan føles sm utfrdrende (Figur 16). Figur 16. "Turbulent tid" var en av hved-knaggene fr TEKMAR Tidligere Knsernsjef Jan Erik Krssjøen, Kngsberg-Gruppen ASA, var klar på at turbulente tider gir muligheter g knkluderte "tenk ffensivt tenk innvasjn" av 30

24 Hvrdan få til langsiktig samarbeid sm løser bærekraftutfrdringene? Ledelsen vise vilje til samarbeid med knkurrentene Definer felles frståelse av hva bærekraft er. Bli enige m hva utfrdringene er hva er prblem? - > ikke bare hva vi mener. Se næringa utenfra, kundens pplevde verdi, media sitt syn Fredrag på neste TEKMAR: ppramsing av / fakta m miljøavtrykkene bransjen setter Før: kvalitetstegn når villaksen hadde lus. Nå nye knflikter -> skapes fr å ta vare på seg selv "lakselusa dreper" Knkurransen hindrer bærekraftig utvikling Bygging av næringsklynger Samarbeid med teknlgimiljø/fu institutter Reginale clusters, eksempelvis akvarena Oppdretterne må selv ha en bevissthet m hva det skal frskes på Insentivet til teknlgiutvikling bør kmme fra ppdretterne De 3 stre ppdrettsselskapene bør starte en klynge fr å jbbe felles med utfrdringene. Økt samarbeid mellm de stre aktører innen ppdrettsbransjen (prblemløsning, nyutvikling). Samarbeide fr å løse de stre pre-kmpetitive prblemstillingene Næringa må selv betale mer penger inn. Utfrdringen med lus g rømming må løses! Om ikke kmmer næringa ikke videre. Må bli mfrent m hva en skal satse på. Oppdrettsnæringen må være flinke til å utveksle infrmasjn g dra næringen videre i fellesskap Samarbeid kan være lettere inntil partene kmmer til gjennmføring element av knkurranse kan da vanskeliggjøre. Særlig teknlgisk samarbeid. Dele erfaringer g frskningsresultater, spesielt med hensyn til fiskevelferd, vaksinering g sykdmsbehandling Se på prblematikk rundt vaksinepatenter, eksempelvis saken rundt PD vaksine Må ligge fran, g ikke springe etter prblemene Få fakta på brdet fra bransjen Samarbeid m bærekraft innen: Parasitter/skadedyr Rømming Fôr Miljø HMS Øke FU innsatsen Laksepris begrenser finansieringsvilje. Innvasjn Nrge (les Staten) må finansiere mere av FU Trenger mer kunnskap! Sy sammen frskningsfelt til en helhet. Hva er bærekraftig utvikling "bjektivt sett"? - > g de sm skal definere hva bærekraft er, må ikke bare ri sin egen kjepphest. Ne a la OG 21 (dvs. mer næringsrettet enn HAV 21), med ulike teknlgiske arenaer (egne frum, f.eks. fr knstruksjner, sensrikk m.fl. med ledere fra industri, sm bidrar til å sikre eierskap, f.eks. finansiert av FHF, men der FHF har ingen ppgaver utver dette) => mulig at TEKMAR skal få den rllen??!! Også viktig fr leverandørindustrien Plattfrm fr samling av frskningsmiljø Frsker vi på de rette "tingene"? Faktabasert utvikling investering Større andel fra ffentlige midler til å spnse risikprsjekt CREATE lignende prsjekt med hensyn på varighet, men kanskje mer spissfaglig Skjæringspunktet mellm havbruk g ffshre det er der Nrge har muligheter -> FHF Viktige arenaer er TEKMAR, klynger (Figur 17) Langsiktig samarbeid starte med møteplasser sm TEKMAR g akvarena. Bygge relasjner sm frplikter: Behv fr å ha en stemme? Flere klynger a la "akvarena" i resten av Nrge 2 23 av 30

25 Leverandørindustri-utviklingsprgram (fr eksempel akvarena) Figur 17. Stemningsbilder fra TEKMAR Utfrdring å få dyktige flk inn i "styre g stell" Må få ingeniører inn i FHF (styringsgrupper) fr å få pp tekniske tema Engasjere ss i ulike rgan fr å løse ut midler FHF egner seg til utfrdringer fr fellesskapet Utfrdringer bærekraft marine råstff Hvrdan sikre at resultatene når ut til næringa? Rllen til FHL: Rammebetingelser Næringsplitikk Har et rd med i laget fr styre g faggrupper Frvaltningsmessig samarbeid med næring (FHL + villaks) er startet i Sgnefjrden. Prøve ut mdell fr å øke samarbeid med bærekraft sm hvedincitament. "Gulrt" er økt verdiskapning i både ppdretts- g villaksnæring. Næringa fte gd på internt samarbeid, bytte av lkaliteter, effektivisering Samarbeidet må skje mellm ulike aktører (Figur 18): Myndigheter på ulike nivå (lv, frskrift, håndheverne...) Leverandørene Oppdretterne HAV 21 FHF Mange små aktører i frhld til i ljenæringen. Mye sm skjer mellm leverandør g ppdretter Kanskje ikke langsiktighet? Betydning av rammebetingelser MTB er uheldig? Settefiskgrense på 250g? Kunnskapsbasert Finne nye lkaliteter Synliggjøre fr kunden, få det til å gå rundt fr hver av våre bedrifter. Øklgi, øknmi Få bærekraftigheten ut mdømme hele verdikjeden Utveksling av kmpetanse 2 24 av 30

26 Figur 18. Aqualine har engasjert seg på den eurpeiske arena, g Nralf Rønningen (til venstre) mente at Nrge har mye å tilføre, g at det er viktig å påvirke. Kjell Marni fra FHF (til høyre) trakk sammen trådene fra t hektiske TEKMAR dager. 4 FHF Frmidlingspris 2011 Fiskeri- g havbruksnæringens frmidlingspris 2011 ble delt ut under festmiddagen fr TEKMAR 2011 (Figur 19). Prisen gikk til Sven Martin Jørgensen, NOFIMA. Figur 19. Direktør Arne Karlsen delte ut FHF sin Frmidlingspris 2011 til Sven Martin Jørgensen fra NOFIMA under TEKMAR av 30

27 5 Oppsummering g knklusjn TEKMAR 2011 ble sterkt preget av temaet neste generasjn ppdrettsanlegg, med et spesielt fkus på realitetsdiskusjner rundt ulike lukkede anleggsløsninger. Basert på resultatene fra bl.a. gullapp-seansene synes det å være betydelig skepsis rundt prestasjnene i slike anlegg, ikke minst frdi dkumentasjn sm kan framlegges så langt er meget begrenset. Samtidig blir løsningene sett på sm interessante bidrag i diskusjner rundt framtidige prduksjnsstrategier. Den stre deltagelsen på TEKMAR, g det engasjementet sm utvises, er med på å bekrefte rllen arrangementet har fått sm viktig arena. Viljen til å møte andre til diskusjner innen temaet sjøbasert ppdrett, er et uttrykk fr at deltagerne føler de får ne igjen ved å ta del i klynge-aktiviteter (Figur 20). Å frsterke dette framver, i frm av f.eks. leverandørutviklingsprgram g større FU samarbeid, fr å bidra til en reell satsning med henblikk på et mer bærekraftig lakseppdrett, vil bli viktig framver. Kmpleksiteten i utfrdringene har etterhvert blitt så str at enkeltaktører ikke kan løse disse alene. Ved mbilisering g bredt samarbeid, sm fr eksempel i tilfellet med lukket helduksavlusing, kan ppdrettsnæringen gjøre stre framskritt på krt tid, ne sm gså vil bidra psitivt til mdømmet. Figur 20. Stemningsbilder fra TEKMAR av 30

28 6 Vedlegg Brdinndeling TEKMAR 2011 Brd 1 Brd 2 Vibecke Bndø SalmNr AS Frank Øren Midt-Nrsk Havbruk AS Gunder Strømberg Plastsveis AS Aina Valland FHL Ole A. Lund Lillebrg AS Kjell Åge Saure Plany AS Peter Andreas Heuch Veterinærinstituttet Stig Allan Brandvik Redx AS Gjermund Bahr Plarfeed AS Kjetil Ås MB Hydraulikk AS Magnus Stendal Leiv Eirikssn Nyskaping AS Jan Harald Hauvik Sparebank 1 SMN Markets Tnje Osmundsen Studi Apertura, NTNU Eirik Biering Veterinærinstituttet Karline Ski SINTEF Fiskeri g havbruk Egil Hlland Nrsk Industri Brd 3 Geir Tevasvld Hemne Næringshage Bjørn Jalving Kngsberg Maritime AS Brynjar Berg Happy Fish AS Jhn Peter Alstad Grunnarbeid Hlding AS Tre Aanerød Busch Vakuumteknikk AS Håvard Nybø Prvinr AS Jakb Sldal Aqua Gen AS Trgeir Edvardsen SINTEF Fiskeri g havbruk Jn Fixdal Teknlgirådet Inger Fyllingen Mattilsynet Vidar Baarøy Fiskeridirektratet Arnfinn Aunsm Salmar ASA Anders Egil Aae Billund Aquakulturservice AS Karl Almås SINTEF Fiskeri g havbruk Jørgen Walaunet Aquastructures AS Jan Erik Krssjøen Brd 4 Brd 5 Rger Eiternes Midt-Nrsk Havbruk AS Jørund Larsen Marine Harvest Nrway AS Kjetil Frafjrd EWOS Innvatin AS Oddvar Reiakvam INAQ Management AS Børre Waagan Plany AS Marie Engan Hernes AKVA grup Sftware AS Nils Betten Betten Maskinstasjn AS Rger Kvalsund Runde Miljøsenter Svein Angell Skretting AS Atle Wærøy OCEA AS Håkn Tønne EIVA-SAFEX AS Lena Søderhlm Sgn g Fjrdane Fylkeskm. Kjell Naas Nrges frskningsråd Thmas Trgersen Havfrskningsinstituttet Jstein Strøy SINTEF Fiskeri g havbruk Mats Heide SINTEF Fiskeri g havbruk Brd 6 Brd 7 Rar Myhre Sinkaberg-Hansen AS Kristian Straume-Lie Lerøy Vest AS Ketil Rykhus One Health Cnsultants Jn Arne Grøttum FHL Jørn Vad Aqua Technlgy Arne Bjerge AKVA grup Sftware AS Helge Bullgård Redx AS Finn Victr Willumsen Aquaculture Engineering AS Rar Hlen Badintti Nrway AS Tr Erik Furset AGA AS Tr Andersen Nrsk Industri Idar Indset Surnadal Sjøservice AS Einar Stephansen Sparebank 1 SMN Kristine Størkersen Studi Apertura, NTNU Arne Wingan Wingtech AS Arne Fredheim SINTEF Fiskeri g havbruk 2 27 av 30

1 Om forvaltningsrevisjon

1 Om forvaltningsrevisjon PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

Vår ref.: Deres ref.: 2013/4978 Jakobsnes,

Vår ref.: Deres ref.: 2013/4978 Jakobsnes, Miljødirektratet Pstbks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM. Vår ref.: Deres ref.: 2013/4978 Jakbsnes, UTTALELSE VEDRØRENDE NORTERMINAL FLOATING STORAGE AS SIN SØKNAD (25.8.2015) OM DISPENSASJON FRA MIDLERTIDIG

Detaljer

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid Østfld 23.06.14 Rapprt fra kmpetansenettverket Opplæring av ungdm med krt btid -et kmpetanseprsjekt rettet mt ungdmsskler, videregående skler g vksenpplæring 1. Bakgrunn g rganisering Prsjektfrberedelsene

Detaljer

Trender og utvikling i logistikkbetydning

Trender og utvikling i logistikkbetydning Vi kmbinerer frretningsfrståelse g teknlgi Trender g utvikling i lgistikkbetydning fr nrsk næringsliv Tllpst Futurum, 20. 22. april Marianne Rygvld, Idea Cnsulting AS Innhld Lgistikk g knkurranseevne Hva

Detaljer

Rapport fra industripolitisk nettverk April 2011

Rapport fra industripolitisk nettverk April 2011 Rapprt fra industriplitisk nettverk April 2011 Innhld Innledning... 2 Samfunnsmessige frutsetninger... 3 Kmpetanse... 3 Energi g miljø... 4 Eierskap... 5 Innledning Teknas industriplitikk har blant annet

Detaljer

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008 Oppfølging av funksjnskntrakter Regelverk g rutiner fr kntraktppfølging, avviksbehandling g sanksjner finnes i hvedsak i følgende dkumenter: Kntrakten, bl.a. kap. D2 pkt 38 Sanksjner Instruks fr håndtering

Detaljer

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond lyser ut inntil 7,4 mill. kr til prosjekter for implementering av FoU i bedrifter

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond lyser ut inntil 7,4 mill. kr til prosjekter for implementering av FoU i bedrifter Fiskeri- g havbruksnæringens frskningsfnd lyser ut inntil 7,4 mill. kr til prsjekter fr implementering av FU i bedrifter Fiskeri- g havbruksnæringens frskningsfnd, (FHF) lyser ut inntil 7,4 mill. kr til

Detaljer

Evaluering av Arena prosjektet Teknologi akvarena

Evaluering av Arena prosjektet Teknologi akvarena Evaluering av Arena prsjektet Teknlgi akvarena Oppdragsgiver: Teknlgi akvarena Stavanger, 10.05.2012 ipax AS Tel: (+47) 51 87 40 00 Pstbks 8034 E-pst: pst@ipax.n 4068 Stavanger, Nrge Internett: www.ipax.n

Detaljer

Vi fryser for å spare energi

Vi fryser for å spare energi Vi fryser fr å spare energi Øknmiske analyser 2/13 Vi fryser fr å spare energi Bente Halvrsen* Innetemperaturen er av str betydning fr energifrbruket. I denne artikkelen ser vi på variasjner i innetemperaturen

Detaljer

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Frslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Innhld Innhld... 1 1. INNLEDNING... 2 Bakgrunn... 2 2 KUNNSKAPSPRØVEN... 3 2.1 Første kunnskapsprøve...

Detaljer

Foreløpig sammendrag av rapport. Norge og EØS: - Eksportmønstere og alternative tilknytningsformer. Menon-publikasjon nr 17/2013. Av Leo A.

Foreløpig sammendrag av rapport. Norge og EØS: - Eksportmønstere og alternative tilknytningsformer. Menon-publikasjon nr 17/2013. Av Leo A. Freløpig sammendrag av rapprt Nrge g EØS: - Eksprtmønstere g alternative tilknytningsfrmer Menn-publikasjn nr 17/2013 Av Le A. Grünfeld Freløpig sammendrag Hvrfr være pptatt av nrsk eksprt? Nrge er en

Detaljer

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge Trndheim Helseklynge Frskning g utdanning innen samhandling g innvasjn Trndheim 14. nvember 2011 Til Helse- g msrgsdepartementet Kmmunetjenesteavdelingen Pstbks 8011 Dep 0030 Osl. (pstmttak@hd.dep.n) Høring

Detaljer

MØTE I INTERNASJONALT FAGPOLITISK UTVALG FREDAG 13.05.16

MØTE I INTERNASJONALT FAGPOLITISK UTVALG FREDAG 13.05.16 REFERAT 1 MØTE I INTERNASJONALT FAGPOLITISK UTVALG FREDAG 13.05.16 Dat / sted: Til stede: Fredag 13. mai 2016, Akershus fylkeskmmune fylkestingssalen Lars Salvesen (Akershus), Hanne Lisa Matt g Sandra

Detaljer

Handlingsplan 2014-2015

Handlingsplan 2014-2015 Handlingsplan 2014-2015 17.03.2014 Fjellreginsamarbeidet Visjn Levende g livskraftige bygder i fjellmråda Frmål Fjellreginsamarbeidet (FRS) er et plitisk nettverk. FRS er pådriver fr en plitikk sm sikrer

Detaljer

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014 Retningslinjer fr søknad m g tildeling av klinisk krttidsstipend 2014 Søknadsfrist mandag 2. juni 2014 kl. 13.00 Innhld Om stipendet. 1 Definisjner... 2 Søknadens vedlegg.. 2 Innsending av elektrnisk søknadsskjema...

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING.

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. SAK 63/08 FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. Sakspplysning I samband med sak 49/08 gjrde Reginrådet slikt vedtak: 1. Reginrådet fr Hallingdal ser

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets

Detaljer

Bransjeveileder lakselus

Bransjeveileder lakselus Bransjeveileder lakselus Tema: Dk. id: Utarbeidet av: Kntaktpersn: Dat: 04.06.2015 Versjn: 0.3.1 Luseprsjektet Side: Side 1 av 9 Frmål: Sikre ptimal, effektiv g bærekraftig bruk av leppefisk til lusebekjempelse

Detaljer

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Hvor langt er vi kommet med tette poser i dag? Er dette fremtiden i norsk oppdrettsnæring? Vidar Vangen Daglig leder Merdslippen AS 1 MERDSLIPPEN

Detaljer

Rektors spørsmål om avdelingenes planer

Rektors spørsmål om avdelingenes planer Vedlegg 1 til ntat m årsrapprt 27.06.14 Rektrs spørsmål m avdelingenes planer Svarene sendes inn sammen med andre innspill sm har frist 7.ktber. Hvedutfrdring AFT: Få til daglig drift i byggeperiden nytt

Detaljer

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 HANDLINGSPLAN 2015 INNHOLD HOVEDMÅL... 2 DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 Alkvett... 3 Arbeidsliv:... 4 Båt- g badeliv:... 5 Graviditet:...

Detaljer

INNBYDELSE TIL BRUKERMØTE KONGSBERG

INNBYDELSE TIL BRUKERMØTE KONGSBERG NBF Numerisk Bruker Frening Til medlemmene! Sekretariat: SINTEF Teknlgi Virksmhetsutvikling 7465 Trndheim leif.estensen@sintef.n Trndheim 2008-10-01 INNBYDELSE TIL BRUKERMØTE KONGSBERG Med dette inviteres

Detaljer

TILLITSVALGTE: Intervjuguide

TILLITSVALGTE: Intervjuguide TILLITSVALGTE: Intervjuguide 1. Om prsjektet, annymitet 2. Bakgrunnsinfrmasjn Erfaring sm tillitsvalgt antall år i vervet, ppgaver Ansatte rganisasjnsgrad, frhld til eventuelle andre klubber i virksmheten

Detaljer

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond lyser ut inntil 9,5 mill. kr til prosjekter for implementering av FoU i bedrifter

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond lyser ut inntil 9,5 mill. kr til prosjekter for implementering av FoU i bedrifter Fiskeri- g havbruksnæringens frskningsfnd lyser ut inntil 9,5 mill. kr til prsjekter fr implementering av FU i bedrifter Fiskeri- g havbruksnæringens frskningsfnd, (FHF) lyser ut inntil 9,5 mill. kr til

Detaljer

Referat fra møte i Vannområde Vest

Referat fra møte i Vannområde Vest Referat fra møte i Vannmråde Vest Tid: 25.09.13, kl. 11:30 Sted: Bergen rådhus, møterm 225. Prgram Velkmmen Oppsummering av arbeidet i Vannmråde Vest i år Gjennmgang av tiltakstabell Eventuelt Vi startet

Detaljer

Nettverksmøte. Trondheim-Oslo. 26. november 2010

Nettverksmøte. Trondheim-Oslo. 26. november 2010 Nettverksmøte Trndheim-Osl 26. nvember 2010 Myldrende samarbeid m gdt inneklima g termitt inspirert byutvikling ved bl.a. MVRDV i Gwanggy Sør-Krea. Hvrfr er vi her? Det er viktige tema sm tas pp g jeg

Detaljer

Hobøl Drill Søknad om deltakelse pa drillkonkurranser i 2015

Hobøl Drill Søknad om deltakelse pa drillkonkurranser i 2015 Hbøl Drill Søknad m deltakelse pa drillknkurranser i 2015 Trppene i Hbøl Drill Drillere i Trpp-I kan søke m å delta i drilldans sl/duett/trpp, twirling sl 1 batn, twirl duet g twirling sl strut. Drillere

Detaljer

NTP 2018-2029 - Uttalelse fra Sjømat Norge Havbruk Nord

NTP 2018-2029 - Uttalelse fra Sjømat Norge Havbruk Nord Vedlegg 1. Årsmøtesak 1. Uttalelse Nasjnal Transprtplan 2018-2029 Arbeidsutvalget i Sjømat Nrge Havbruk Nrd legger frem følgende frslag til uttalelse fra årsmøtet 2016: NTP 2018-2029 - Uttalelse fra Sjømat

Detaljer

«Automatisert og robotbasert fabrikk» Prosjekt Fase 1 Presentasjon til aktuelle deltakere i Fase 1

«Automatisert og robotbasert fabrikk» Prosjekt Fase 1 Presentasjon til aktuelle deltakere i Fase 1 «Autmatisert g rbtbasert fabrikk» Prsjekt Fase 1 Presentasjn til aktuelle deltakere i Fase 1 Arne Tande Offshre & Industry Supprt AS 04.12.2013 Frretningside`: Frmål å styrke knkurransesituasjnen i industrien

Detaljer

Venstres innspill til politiske samtaler om asylfeltet

Venstres innspill til politiske samtaler om asylfeltet Strtinget, 11.11.15 Venstres innspill til plitiske samtaler m asylfeltet I. Bred enighet m langsiktige løsninger Venstre går inn i frhandlingene m frlik på asylfeltet, med en ambisjn m å ppnå bred enighet

Detaljer

Er det behov for «mellomromskompetanse» i helse- og omsorgssektoren?

Er det behov for «mellomromskompetanse» i helse- og omsorgssektoren? Er det behv fr «mellmrmskmpetanse» i helse- g msrgssektren? ehelse 2013, Osl Dag Waaler Avdeling fr helse, msrg g sykepleie Høgsklen I Gjøvik Begrepet mellmrmskmpetanse ble første gang brukt i 2008 av

Detaljer

Årsrapport 2013 - BOLYST

Årsrapport 2013 - BOLYST Frist: 24. april Sendes til: pstmttak@krd.dep.n Til: KMD Årsrapprt 2013 - BOLYST Fra: Vest-Finnmark reginråd Dat: 23.4.2014 Kmmune: Prsjektnavn: Prsjektleder: Leder i styringsgruppen: Kntaktpersn i fylkeskmmunen:

Detaljer

Veileder Arrangering av Landsstyremøter Vedtatt: 30.08.2015 av Nasjonalt styre, Norsk medisinstudentforening

Veileder Arrangering av Landsstyremøter Vedtatt: 30.08.2015 av Nasjonalt styre, Norsk medisinstudentforening Veileder Arrangering av Landsstyremøter Vedtatt: 30.08.2015 av Nasjnalt styre, Nrsk medisinstudentfrening Fr å sikre at det er tydelig hvilken planlegging sm er nødvendig fr et møte i Landsstyret etableres

Detaljer

AKSJONSPLAN OLJEVERN

AKSJONSPLAN OLJEVERN Distribusjnsliste: Kystverket Beredskapsavd. Ptil Statens Frurensningstilsyn OD NOFO Prduksjnsdirektør Statfjrd AKSJONSPLAN OLJEVERN Statfjrd A OLS A Dat: 07.11.2008 Revisjn: 10 (sluttrapprt) Utarbeidet

Detaljer

Styringsgruppen for prosjekt Kvalitet i praksisstudier

Styringsgruppen for prosjekt Kvalitet i praksisstudier Styringsgruppen fr prsjekt Kvalitet i praksisstudier Deltakere i styringsgruppen: Bente Skulstad, leder (Helsedirektratet), Nina Langeland (medisinutdanning), Pål Barkvll (dntlgiutdanning), Ingunn Skre

Detaljer

Gjerpen vår menighet!

Gjerpen vår menighet! Gjerpen vår menighet! På trygg grunn, med åpne dører g mye varme Visjnsdkument 2014 Menighetsprfil (kt. 2013) Pririterte tiltak Sammen m gudstjenestefeiring Gudstjenesten sm viktigste fellesarena i møte

Detaljer

Tips til oppstartsfasen

Tips til oppstartsfasen 1 Tips til ppstartsfasen Friluftslivskartlegging i Buskerud 2015-2017 Dette tipsheftet bygger på viktige erfaringer fra andre fylker g prblemstillinger sm ble tatt pp på ppstartsseminaret i Buskerud 12.

Detaljer

Dette er en kort gjennomgang av hva vi vil spørre om når du kommer inn i søknadsskjemaet:

Dette er en kort gjennomgang av hva vi vil spørre om når du kommer inn i søknadsskjemaet: Dette er en krt gjennmgang av hva vi vil spørre m når du kmmer inn i søknadsskjemaet: På de tre første skjemasidene ber vi m pplysninger m bedriften sm er søker. Vi trenger pplysninger m firmaet slik det

Detaljer

FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psykologene Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Unni Heltne Senter for Krisepsykologi

FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psykologene Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Unni Heltne Senter for Krisepsykologi FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psyklgene Atle Dyregrv, Magne Raundalen g Unni Heltne Senter fr Krisepsyklgi Frfatterne har arbeidet pp mt en rekke krigssituasjner i ulike deler

Detaljer

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006 STATUSRAPPORT Familieprsjekt i 2006 Tittel på tiltak/prsjekt: Familieprsjektet 2006 ved Helgelandssykehuset M i Rana. Prsjektleder: Tve Lill Røreng Falstad Frist: 1. mars 2007. Rapprten sendes per pst

Detaljer

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer.

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer. 1 Stikkrd fra cafedialgen i Glåmdalen 20.04.16 med alle frmannskapsmedlemmer. Arbeidet var rganisert med 7 cafebrd g der deltagerne deltk 15 minutter pr spørsmål. Frmannskapsmedlemmer fra alle kmmunene

Detaljer

haster det? Konsekvensene av ferdigstilling nærmere 2020 Jørgen Bjørndalen, ECgroup,

haster det? Konsekvensene av ferdigstilling nærmere 2020 Jørgen Bjørndalen, ECgroup, Hardangerkabler haster det? Knsekvensene av ferdigstilling nærmere 2020 Jørgen Bjørndalen, ECgrup, sekretariatsmedlem utvalg 3 2 Spørsmål? Jeg Kan er vi glad vente jeg jgtil slipper 2020? Spørsmål? 3 Utvalg

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 side 1 Innhldsfrtegnelse Frrd Innledning Målsetting Om bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Statusbeskrivelse Rlleavklaringer stat,

Detaljer

AVTALE OM SAMARBEID OG LEVERANSE AV TJENESTER MELLOM BUSINESS REGION BERGEN AS. nn KOMMUNE

AVTALE OM SAMARBEID OG LEVERANSE AV TJENESTER MELLOM BUSINESS REGION BERGEN AS. nn KOMMUNE AVTALE OM SAMARBEID OG LEVERANSE AV TJENESTER MELLOM BUSINESS REGION BERGEN AS OG nn KOMMUNE 1. AVTALEPARTENE Firmanavn: Business Regin Bergen AS Org. nr: 992 159 790MVA Pstadresse: Strandgaten 6, 5013

Detaljer

Bakgrunnsnotat til møte i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), torsdag 4. juni 2015: «Kompetanseutvikling, forskning og innovasjon»

Bakgrunnsnotat til møte i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), torsdag 4. juni 2015: «Kompetanseutvikling, forskning og innovasjon» Bakgrunnsntat til møte i Råd fr samarbeid med arbeidslivet (RSA), trsdag 4. juni 2015: «Kmpetanseutvikling, frskning g innvasjn» 1. Tema g avgrensing Tema fr RSA-møte 4. juni 2015: Kmpetanseutvikling,

Detaljer

STYREMØTE 30. juni 2010 Side 1 av 5. Plan og budsjett SØ 2010

STYREMØTE 30. juni 2010 Side 1 av 5. Plan og budsjett SØ 2010 STYREMØTE 30. juni 2010 Side 1 av 5 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: Plan g budsjett SØ 2010 Sammendrag: Sykehuset Østfld HF (SØ) må i 2011 freta kstnadskutt på til sammen 19 mill. krner fr å følge

Detaljer

Ingrid A. Medby 1. Finnes det en egen arktisk identitet?

Ingrid A. Medby 1. Finnes det en egen arktisk identitet? 1. Finnes det en egen arktisk identitet? (navn etc.) Dette var et spørsmål jeg selv ble interessert i fr flere år siden sm student nesten så langt unna Arktis man kmme, nemlig i Australia, da jeg gang

Detaljer

Bordtennis trenertreff 25. November 2010 NORGES SVØMMEFORBUND

Bordtennis trenertreff 25. November 2010 NORGES SVØMMEFORBUND Brdtennis trenertreff 25. Nvember 2010 NORGES SVØMMEFORBUND 1 Fakta m NSF 2001-2010 Stiftet 19.August 1910 (ja vi er 100 år i år!) Antall medlemmer i 2001 30.000 Antall medlemmer i 2009 50.000 Antall lisenser

Detaljer

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg Vedlegg Nærmere m bakgrunnen fr anmdningen Staten ved IMDi anmdet i fjr kmmunene m å bsette 10707flyktninger i 2014. Alle landets kmmuner er bedt m å bsette flyktninger. Kmmunene har hittil vedtatt å bsette

Detaljer

IKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen

IKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen IKT-Strategi g handlingsplan 2013-2016 Fr felles IKT-satsning i Gjøvikreginen Side 1 Innhld 1 Bakgrunn... 3 1.1 Mandat... 3 1.2 Dispsisjn g ppbygning... 3 1.3 Sektrmål, suksessfaktrer g frutsetninger...

Detaljer

Forberedende kurs for. VG3 eksamen. Energioperatør

Forberedende kurs for. VG3 eksamen. Energioperatør Frberedende kurs fr VG3 eksamen Energiperatør Bakgrunn Energi Nrge har på vegne av energibransjen ver en peride arbeidet med å perasjnalisere energifagene fr på den måten tilrettelegge fr en mer målrettet

Detaljer

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015 STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015 INNHOLD Strategiplan fr Høgsklen i Ålesund 2012 2015 Kunnskapsnav i en innvativ regin 3 Verdier 4 Utdanning 5 Frskning g frmidling 7 Interaksjn i reginen 8 Frvaltning

Detaljer

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Beregnet til Halden kmmune Dkument type Ntat Dat Juni 01 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Rambøll

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Inga Marie Lund SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kmmunestyret Dk. ffentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte ffentlig Ja Nei. Hjemmel: Kmm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

FREMTID for Seniornett Norge. et bakgrunnsnotat for diskusjonen

FREMTID for Seniornett Norge. et bakgrunnsnotat for diskusjonen FREMTID fr Senirnett Nrge. et bakgrunnsntat fr diskusjnen 12.04.2013 BUDSKAP: Senirnett har et sterkt behv fr selv å kunne frme sin egen fremtid! Vi kan vanskelig leve fra år til år med str uvisshet rundt

Detaljer

ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA

ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA Januar Mars 2011 GODT NYTTÅR! Så er vi klare fr et nytt år med mange nye muligheter! Den første tiden i høst ble brukt til å få alle barna på plass

Detaljer

Kollektivtransport og kostnader

Kollektivtransport og kostnader Kllektivtransprt g kstnader Tre alternative mdeller fr finansiering av kllektivtransprten TØI-rapprt 1176/2011 Silvia Olsen, Transprtøknmisk institutt Utfrdringene Dagens finansieringsnivå er utilstrekkelig

Detaljer

SAK 6: Handlingsplan for 2014

SAK 6: Handlingsplan for 2014 SAK 6: Handlingsplan fr 2014 Handlingsplanen fr 2014 har sm hvedmål å øke ppslutningen m alkvett g alkhlfrie sner. Det er utarbeidet delmål g ulike tiltak knyttet til disse. Handlingsplanen vil brukes

Detaljer

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Bystyret Møtested: Vårbrudd Møtedat: 16.06.2005 Klkkeslett: 0900 MØTEINNKALLING Eventuelt frfall meldes på tlf. 78 94 23 13. Fr varamedlemmenes vedkmmende gjelder sakslista

Detaljer

FOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer

FOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer FOKUS-virksmhetenes arbeid med flerspråklige barn g ungdmmer NAFOs Østfldknferanse 13.11.12 Observasjn g samtaler fra Kjølberg, Os, Malakff g Verket skler, tspråklige lærere g FRIS i Østfld, Kulås g Prestenga

Detaljer

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015 Levanger kmmune Innvandrertjenesten Levanger v Fagkurs fr inkludering av innvandrere i arbeidslivet frprsjekt 2013 Læreplan Fagkurs fr assistenter i barnehage 2015 Deltakere: Therese Granås, Eva Winnberg,

Detaljer

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET Evalueringsrapprt fr kurs i cachende kmmunikasjn g veiledning i grupper Steinkjer kmmune, landbruksfrvaltningen, inviterte i ktber 2010 rådgivere innen landbruket til utprøving

Detaljer

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål. NOTAT Til: Fra: Tema: Frmannskapet Dat: 01.11.2011 Kmmunaldirektør Anne Behrens Spørsmål fra Jn Gunnes: Finnes det nen planer fr å bedre servicenivået ut til flket? Frbrukerrådets serviceundersøkelse 2011

Detaljer

Sak: Nasjonal transportplan 2014-2023 - Transportetatenes forslag Høringsuttalelse fra Oslo Havn KF

Sak: Nasjonal transportplan 2014-2023 - Transportetatenes forslag Høringsuttalelse fra Oslo Havn KF Osl Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedat 52/12 Havnestyre 24.05.2012 Saksbehandlende avdeling: Saksbehandler: Teknisk avdelingen Per Gisle Rekdal Dat: 25.03.2012 Saksnummer: 2010/229 Sak: Nasjnal

Detaljer

Presentasjon hoppid.no Fagsamling for dei gode hjelparane. Ivar Kvangardsnes, daglig leder MRFOND

Presentasjon hoppid.no Fagsamling for dei gode hjelparane. Ivar Kvangardsnes, daglig leder MRFOND Presentasjn hppid.n Fagsamling fr dei gde hjelparane Ivar Kvangardsnes, daglig leder MRFOND et fnd tilpasset et fnd næringsstrukturen tilpasset næringsstrukturen i fylket i fylket Mål g investeringsmandat

Detaljer

FREE Focus on Renewable Energy and Enviroment. Energi og miljøprosjekter ved Risør videregående skole.

FREE Focus on Renewable Energy and Enviroment. Energi og miljøprosjekter ved Risør videregående skole. Energi g miljøprsjekter ved Risør videregående skle. Risør videregående skle er sm første institusjn i Aust Agder fylkeskmmune sertifisert sm Miljøfyrtårn. Arbeidet med å bli sertifisert sm Miljøfyrtårn

Detaljer

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket Evaluering av tiltak i skjermet virksmhet AB-tiltaket Geir Møller 5. nv. 2009 telemarksfrsking.n 1 TEMA Varigheten på AB-tiltaket Hva skjer før g etter AB Utstrømming fra trygdesystemet Overgang til jbb

Detaljer

Aksjonærbrev nr. 2/2002

Aksjonærbrev nr. 2/2002 88APP APPLIED PLAsMA PHYSICS ASA Aksjnærbrev nr 2/2002 Øknmi Det vises til vedlagte ureviderte halvårsresultat fr selskapet Sm det fremgår her, hadde selskapet msetning i 1 halvår på 5,1 MNK g et underskudd

Detaljer

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo.

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo. Til alle ansatte g studenter ved Kunsthøgsklen I Osl. Vi ønsker åpenhet g vi vil arbeide fr et gdt ytringsklima. Har du ppdaget kritikkverdige frhld sm kan være til skade fr Kunsthøgsklen i Osl eller enkeltpersner

Detaljer

Referat fra møte 15.01.13 i koordineringsgruppen i Osloregionen

Referat fra møte 15.01.13 i koordineringsgruppen i Osloregionen TJT, 22.01.13/Arkivnr. 2013-321 Referat fra møte 15.01.13 i krdineringsgruppen i Oslreginen Til stede:. Hallvard Lunde, Byrådslederens kntr, Osl kmmune (møteleder) Kjersti Helene Garberg, Østfld fylkeskmmune

Detaljer

REFERAT medlemsmøte. Jan Evensen fra Folkeuniversitetet redegjorde om BKA-kurs som er gratis for våre medlemsbedrifter.

REFERAT medlemsmøte. Jan Evensen fra Folkeuniversitetet redegjorde om BKA-kurs som er gratis for våre medlemsbedrifter. Sammen m gde vekstvilkår REFERAT medlemsmøte Sted: Skagerak Arena Dat: 03.02.15 Tema: Behvet fr næringsarealer i Grenland v/ Grenlandskmmunene g Telemark Fylkeskmmune Antall deltagere: ca 80 Infrmasjn

Detaljer

Smarte målere (AMS) Status og planer for installasjon og oppstart per 1. kvartal 2015. Arne Venjum, Cathrine Åsegg Hagen 77

Smarte målere (AMS) Status og planer for installasjon og oppstart per 1. kvartal 2015. Arne Venjum, Cathrine Åsegg Hagen 77 Smarte målere (AMS) Status g planer fr installasjn g ppstart per 1. kvartal 2015 Arne Venjum, Cathrine Åsegg Hagen 77 2015 R A P P O R T Smarte målere (AMS) Utgitt av: Redaktør: Frfattere: Nrges vassdrags-

Detaljer

Nr. Sak Type sak Underlag 08/14 Godkjenne referat møte 12. mars 2014. Leder ønsket velkommen til møtet og redegjorde for agendaen.

Nr. Sak Type sak Underlag 08/14 Godkjenne referat møte 12. mars 2014. Leder ønsket velkommen til møtet og redegjorde for agendaen. Dat 12.03.2014 Emne Referat møte i frnyingsstyret Side 1 f 5 Tilstede frnyingsstyret (FS) Fraværende FS Helse Sør-Øst RHF På sak HF-direktører: Bjørn Erikstein, Osl universitetssykehus HF (møteleder),

Detaljer

Tvang ved etablering. Referent Trond Hatling

Tvang ved etablering. Referent Trond Hatling Tvang ved etablering Referent Trnd Hatling Bredt sammensatt gruppe Klinikere (leger/sykepleiere), pårørende, jurister (juridisk fakultet), SSB (tvangsstatistikken), underviser på høgskle (antrplg), UiTø

Detaljer

Innkalling til Årsmøte 2009

Innkalling til Årsmøte 2009 Faggruppe fr energi, industri g miljø Innkalling til Årsmøte 2009 Faggruppe fr Energi, Industri g Miljø (FEIM) Tekna Osl avdeling Onsdag 7. januar 2009 kl. 1730 i Klubben, Ing.Hus ( i frkant av Årsmøte

Detaljer

MED SPILLETS IDE I SPILL- OG KAMPDIMENSJONEN. 11-12 år

MED SPILLETS IDE I SPILL- OG KAMPDIMENSJONEN. 11-12 år MED SPILLETS IDE I SPILL- OG KAMPDIMENSJONEN 11-12 år Alle kjenner igjen frtvilelsen ver «klyngespill» g et spill med ttal fravær av pasning g samhandling i barneftballen. Ta det med r, fr dette er helt

Detaljer

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap Universitetet i Osl Institutt fr statsvitenskap Referat fra prgramrådsmøtet fr Offentlig administrasjn g ledelse - 3. juni 2015 Til stede: Jan Erling Klausen, Karine Nybrg, Haldr Byrkjeflt, Malin Haglund,

Detaljer

RAPPORT! Helhetlig samfunns- og næringsutvikling i. Mosseregionen. Mosseregionen 2015/08. Hanne Toftdahl, Rolf Røtnes og Karin Ibenholt

RAPPORT! Helhetlig samfunns- og næringsutvikling i. Mosseregionen. Mosseregionen 2015/08. Hanne Toftdahl, Rolf Røtnes og Karin Ibenholt RAPPORT 2015/08 Helhetlig samfunns- g næringsutvikling i Mssereginen Hanne Tftdahl, Rlf Røtnes g Karin Ibenhlt Mssereginen Samfunns)gnæringsanalyseavMssereginen Dkumentdetaljer.. VistaAnalyseAS Rapprttittel

Detaljer

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale Nasjnal sikkerhetsmyndighet Håndbk i autrisasjn g autrisasjnssamtale Utgitt av Nasjnal sikkerhetsmyndighet Autrisasjn av persner sm skal ha tilgang til sikkerhetsgradert infrmasjn er et av de viktigste

Detaljer

EVU kurs Arbeidsvarsling kurs for kursholdere Oslo uke 5/2008 og Trondheim uke 7/2008. Trafikk og fysikk

EVU kurs Arbeidsvarsling kurs for kursholdere Oslo uke 5/2008 og Trondheim uke 7/2008. Trafikk og fysikk EVU kurs Arbeidsvarsling kurs fr kurshldere Osl uke 5/008 g Trndheim uke 7/008 Trafikk g fysikk - lver g sammenhenger fr bevegelse g energi Arvid Aakre NTNU / SINTEF Veg g samferdsel arvid.aakre@ntnu.n

Detaljer

Kopi : Rut Naversen, Bente Bredholt, Bjørn Roar Lien, Trond Kvaal Vedlegg :

Kopi : Rut Naversen, Bente Bredholt, Bjørn Roar Lien, Trond Kvaal Vedlegg : KmUT Midt-Nrge Versjn 1.0 Dat 20.03.2015 Side 1 av 5 Møtetittel : KmUT-nettverk Sted :Lync Møteleder : Grimnes Olsen Referent : Går til : N-T: Tanja Skjevik, Martin Stenseth,,Åse Mette Haldrsen, Grethe

Detaljer

Sportslig satsning 2015:

Sportslig satsning 2015: Sprtslig satsning 2015: Fr å tilrettelegge best mulig tilbud fr alle, vil BMIL tilby t treningstilbud fr alle spillere i barne-, ungdms- g vksenftballen. Tilbudene skal inkludere alle spillerne g samtidig

Detaljer

Styret i Reisa Elvelag avholdt styremøte styremøte/årsmøte fredag 13. april 2012 kl. 10.00 til ca. kl.16.00 på møterommet i bankbygget, 2.

Styret i Reisa Elvelag avholdt styremøte styremøte/årsmøte fredag 13. april 2012 kl. 10.00 til ca. kl.16.00 på møterommet i bankbygget, 2. Styret i Reisa Elvelag avhldt styremøte styremøte/årsmøte fredag 13. april 2012 kl. 10.00 til ca. kl.16.00 på møtermmet i bankbygget, 2.etasje Følgende møtte: Terje Nrdberg (stemmeandel 1 ½) Lars Frihetsli

Detaljer

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto 2012-2013

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto 2012-2013 Yung Cittaslw- prsjektet Et ungdmsutvekslingssamarbeid mellm Levanger g Orviet 2012-2013 Yung Cittaslw (I) Ungdmsutveksling i Orviet juni 2012 24 ungdmmer fra Levanger and 24 ungdmmer fra Orviet 7 dager

Detaljer

Farsund kommune. Rullering av kommuneplanens arealdel for Farsund - Lista. Planprogram Høringsforslag 10.10.14

Farsund kommune. Rullering av kommuneplanens arealdel for Farsund - Lista. Planprogram Høringsforslag 10.10.14 Farsund kmmune Rullering av kmmuneplanens arealdel fr Farsund - Lista Planprgram Høringsfrslag 10.10.14 1 Innledning Farsund kmmune har igangsatt rullering av kmmuneplanens arealdel fr Farsund- Lista.

Detaljer

Øvelser for Mars-April

Øvelser for Mars-April Øvelser fr Mars-April Mål g innhld: Frtsetter med mye av det samme sm frrige plan. Nen øvelser bytter plass g nen nye kmmer til. - Bruker ft innside, utside g sålegang, få med begge ben: Føring\dribbling.

Detaljer

Årsplan. 2011-2013. MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage. Små barn store muligheter. www.kanvas.n o

Årsplan. 2011-2013. MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage. Små barn store muligheter. www.kanvas.n o Årsplan. 2011-2013 MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage Små barn stre Kanvas pedaggisk plattfrm Læring g Læringssyn - I Kanvas ser vi på barn sm aktive, kmpetente g ressurssterke individ. Barns nysgjerrighet

Detaljer

Kompetansehelga 2016 Thon Hotell Oslo Airport, 16.-17. april

Kompetansehelga 2016 Thon Hotell Oslo Airport, 16.-17. april Nrges Svømmefrbund har gleden av å invitere til Kmpetansehelga 2016 Thn Htell Osl Airprt, 16.-17. april NSF ønsker å invitere deg g engasjerte i din klubb til en helg med fkus på faglig påfyll, erfaringsutveksling

Detaljer

R-01. Nyskaping og teknologiutvikling i Nord-Norge. Resultater fra evaluering av NT-programmet. Arne Isaksen. STEP rapport / report ISSN 0804-8185

R-01. Nyskaping og teknologiutvikling i Nord-Norge. Resultater fra evaluering av NT-programmet. Arne Isaksen. STEP rapport / report ISSN 0804-8185 STEP rapprt / reprt ISSN 0804-8185 R-01 1996 Arne Isaksen Nyskaping g teknlgiutvikling i Nrd-Nrge. Resultater fra evaluering av NT-prgrammet Arne Isaksen STEP Strgaten 1 N-0155 Osl Nrway Osl, mai 1996

Detaljer

Eierskapskontroll 2013 Chrisfestivalen AS. RAPPORT OM EIERSKAPSKONTROLL Chrisfestivalen AS. Kontrollør: KONTROLLUTVALGAN IS, Sissel Mietinen Side 1

Eierskapskontroll 2013 Chrisfestivalen AS. RAPPORT OM EIERSKAPSKONTROLL Chrisfestivalen AS. Kontrollør: KONTROLLUTVALGAN IS, Sissel Mietinen Side 1 Eierskapskntrll 2013 Chrisfestivalen AS RAPPORT OM EIERSKAPSKONTROLL Chrisfestivalen AS 2013 Kntrllør: KONTROLLUTVALGAN IS, Sissel Mietinen Side 1 Eierskapskntrll 2013 Chrisfestivalen AS Rapprt fra eierskapskntrll

Detaljer

Fornyelse av eldre vannkraftverk

Fornyelse av eldre vannkraftverk Frnyelse av eldre vannkraftverk - Miljøvennlig frnybar energi Gr Trnsen Gr Trnsen Agder Energi Hvr strt er ptensialet? Opprustingsprsjekt mulige tiltak g knsekvenser Knkrete eksempel: Håverstad, Bjelland

Detaljer

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR SLUTTRAPPORT ROR 2011-2013 Redigert 25.04.2013 Sluttrapprt Prsjekt Samhandlingsrefrm fr ROR 01.05.2011-01.05.2013 v/hege-beate Edvardsen Prsjektleder/krdinatr ROR Prsjektet skulle etter planen avsluttes

Detaljer

Prosjektbeskrivelse Regional areal- og transportplan for Buskerud (ATP Buskerud)

Prosjektbeskrivelse Regional areal- og transportplan for Buskerud (ATP Buskerud) Ntat Prsjektbeskrivelse Reginal areal- g transprtplan fr Buskerud (ATP Buskerud) Hensikt med prsjektbeskrivelsen: 1. Gi en krtfattet beskrivelse av prsjektet mht. målsettinger, rganisering, framdrift g

Detaljer

Sluttrapport «Jenter og teknologi»

Sluttrapport «Jenter og teknologi» Sluttrapprt «Jenter g teknlgi» «Jenter g teknlgi» har vært et tårig prsjekt fr å rekruttere g frhindre frafall av jenter på teknlgiutdanningene ved HiST. Prsjektperiden startet høsten 2013 g ut vårsemesteret

Detaljer

SLUTTRAPPORT «HVORDAN FÅ UNGE TIL Å ØNSKE SEG EN KARRIERE I VAREHANDEL?»

SLUTTRAPPORT «HVORDAN FÅ UNGE TIL Å ØNSKE SEG EN KARRIERE I VAREHANDEL?» SLUTTRAPPORT «HVORDAN FÅ UNGE TIL Å ØNSKE SEG EN KARRIERE I VAREHANDEL?» Laget av: Inger Karin Engdal Rådgiver Oktber 2014 1 Bakgrunn: Varehandelen er Nrges største private arbeidsplass g karrieremulighetene

Detaljer

REFERAT. Dato 12. februar 2013. Til stede Fylkesmannen Jon Anders. Landbruksavd. Anmarkrud

REFERAT. Dato 12. februar 2013. Til stede Fylkesmannen Jon Anders. Landbruksavd. Anmarkrud REFERAT Tema fr møte PTU-OA Dat 12. februar 2013 Sted Til stede FM-OA Fylkesmannen Jn Anders Landbruksavd. Anmarkrud Leif Nilsen Miljøvernavd. Kartverket Siri Oestreich FKK Osl Waage Statens vegvesen Eldbjørg

Detaljer

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi RÅDMANN Kmmunikasjnsstrategi 01.03.2013 Vi trr på muligheter 4 Vi trr på muligheter Innhld 1. Om dkumentet g kmmunikasjnsstrategien... s.5 1.1 Strategidkumentet... s.5 1.2 Tiltaksplaner (kmmunikasjnsplaner)...

Detaljer

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV Saksbehandler: Tr-Arne Haug, tlf. 75 51 29 20 Vår dat: Vår referanse: Arkivnr: 31.1.2005 200300272 109 Vår referanse må ppgis ved alle henvendelser Deres dat: Deres referanse: STYRESAK 09-2005 PRAKTISERING

Detaljer