Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Harry P.A. van de Water / Sosial- og helseavdeling Deres dato Deres ref. Trondheim kommune V/Rådmann Postboks 2300, Sluppen 7004 TRONDHEIM Klagebehandling - Trondheim kommunes vedtak om utprøving av Kristiansten festning som konsertarena stadfestelse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag stadfester Trondheims kommunes avgjørelse om å tillate utprøving av Kristiansten festning som konsertarena. Kommunen må gjennom særlige tiltak sikre at sikre at de grenser som er satt for C-veid lyd blir overholdt. Den vedtok Formannskapet i Trondheim kommune at Kristiansten festning skal utprøves som konsertarena for store utendørskonserter i perioden frem til Et tidligere vedtak om slik utprøving av , ble i juli 2013 påklaget av Bakklandet Menighets Omsorgssenter (videre kalt BMO) og Anne Cathrine Due Aagaard, som er nabo til parken. Klagerne viste til kapitelet om Miljørettet helsevern i folkehelseloven. Formannskapet tok ikke klagene til følge, og saken ble oversendt Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Oversendelsen, mottatt , bestod av i alt 22 dokumenter, bl.a.: - Saksfremlegg av og samt saksprotokoll av og angjeldende vedtak om utprøving av festningen som konsertarena - Saksfremlegg av og saksprotokoll av , hvor kommunen konkluderte at det ikke var klageadgang på vedtaket av Kopier av brev som Fylkesmannen i Sør-Trøndelag sendte Trondheim kommune ( og ) med påpeking om at klagene på vedtaket av bør realitetsbehandles etter folkehelseloven - Støyrapport, utarbeidet av COWI Rapport med mulighetsstudie for Kristiansten festning som konsertarene, utarbeidet av PcW Rapport datert med innspill fra overlege/medisinsk faglig rådgiver ved kommunens Miljøenhet - Rapport datert fra Miljøenheten ved Trondheim kommune med støyvurdering etter folkehelseloven og forskrift om miljørettet helsevern - Diverse dokumenter fra klagere - Oversikt innspill fra naboer Embetsledelse og Kommunal og Justis- og Landbruk og Miljøvern- Oppvekst- og Sosial- og administrasjonsstab samordningsstab beredskapsavdeling bygdeutvikling avdeling utdanningsavdeling helseavdeling Telefaks E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer:

2 2 Som bakgrunnsinformasjon ba vi kommunen om å få støymålingsresultater fra tidligere utendørskonserter i byen. Vi fikk tilsendt rapporter fra følgende arrangement : - KISS på Lerkendal Olavsfestdagene UKA i «Dødens dal» 2011 og Pstereofestival på Marinen 17. og 18. august 2012 I forbindelse med vår saksbehandling mottok vi i tillegg en e-post fra lederen ved Singsaker Vel, Øyvind Arnesen, som belyser hans erfaringer med konsertene i «Dødens dal». Fylkesmannen ble kjent med klagene på kommunens vedtak av , da klagene ble sendt direkte til oss i midten av juli Den videresendte vi klagene til Trondheim kommune som rette instans.. Formannskapet behandlet saken , og avviste klagene ut i fra en vurdering av at kommunens beslutning ikke var et enkeltvedtak som kunne påklages. Fylkesmannen påpekte i brev av og , at kommunen pliktet å vurdere naboklagene i henhold til folkehelseloven. Fylkesmannen fant at en prøveordning for større konserter er en type aktivitet som i seg selv gir grunnlag for at berørte kan fremsette en klage etter folkehelseloven. Det ble vist til at hvilke forhold som kan påklages av berørte må tolkes vidt. For den enkelte innbygger er det en sikkerhet at en alltid kan henvende seg til kommunen når en er bekymret for helsen pga. en mulig miljøeksponering, og at saken skal bli konkret vurdert. Klagene ble deretter vurdert av av Formannskapet uten at kommunen fant grunn for å endre sin avgjørelse i saken. I forbindelse med vår saksbehandling foretok vi den en befaring, først ved BMO og deretter i området av den tiltenkte konsertarenaen. Befaringen ble gjort sammen med representanter fra henholdsvis omsorgsenteret og kommunen. Etter gjennomgang av alle foreliggende fakta, konkluderer Fylkesmannen med at Formannskapets vedtak av kan stadfestes. Fylkesmannen har tatt utgangspunkt i lydkravene som er angitt i kommunens vedtak. Her er det angitt krav som vi mener er forsvarlige i forhold til helsemessig påvirkning i pilotperioden. Fylkesmannen ønsker likevel å komme med noen anbefalinger knyttet til gjennomføringen av vedtaket.. Fylkesmannens akkustiske gjennomgang av saken viser at støybelastningen med C-veid lyd ved BMO og andre boliger på samme side av parken, kan bli vesentlig høyere enn det som fremkommer av vedtaket fra Trondheim kommune. De aktuelle støynivåene kan derfor komme til å gi helsekonsekvenser for beboerne ved BMO og mulig også for beboerne i omkringliggende trehus, om det ikke gjøres tiltak for sikre at det vedtatte nivået for C-veid lyd overholdes. Fylkesmannen anmoder derfor kommunen om å å stille krav til arrangørene om direktivitets- og lydkontroll for C-veid lyd og eventuelt skjerming. Når det gjelder de faglige vurderinger knyttet til dette vises til vedlagte utredning.

3 3 1. Sakens bakgrunn og forløp For å skape et bredt kulturelt tilbud som kan måle seg med andre store byer i Norge, arbeides det i Trondheim for å få en utendørs konsertarena Den skal ha potensialet å tiltrekke seg store verdenskjente artister og band. Man ser for seg at utvikling av en slik arena og det å bygge opp et renommé, vil kreve tid og stabilitet 1.1 Mulighetsstudie for Kristiansten festning som konsertarena Festningsområdet eies av Forsvaret. Festningsforvalter Trøndelag ivaretar drift og forvaltning av festningen. Trondheim kommune og Forsvaret har inngått flere avtaler,senest I avtalen fra 1999 står det at arealene ikke tillates utnyttet til forretningsmessigdrift og at arrangement innenfor det utleide området skjer etter samtykke fra forsvaret. Imidlertid uttrykker Forsvarsbygg/nasjonale festningsverket seg positivt til planen for festningen som konsertarena. Forsvarsbygg/nasjonale festningsverk forutsetter at det inngås en avtale med kommunen etter forretningsmessige prinsipper med en form for inntektsfordeling ved en eventuell videreføring av festningen som konsertarena for større konserter. Citymanager koordinerer bruk av festningsområdet på vegne av Festningsforvalter Trøndelag. Citymanager sin funksjon er å stille byrom til disposisjon for de som ønsker å arrangere noe der. De har en koordinerende virksomhet og finansieres av Trondheim kommune og Næringsforeningen I 2012 gjennomførte PWC etter oppdrag fra Trondheim kommune en mulighetsstudie av Kristiansten festning som konsertarena. Studien testet scenarier for ulike publikumskapasiteter (25.000, og ). Man undersøkte 10 faktorer som ansees som relevante forutsetninger for bruk av området som konsertarena. Kort oppsummert fordelte man disse 10 faktorer over tre grupper: grønt farge (som betyr gode forutsetninger for bruk av området som konsertarena), gul farge (som innebærer forutsetninger av middels kvalitet) og oransje farge (faktorer som er utfordrende). Den samme rapporten presenterte også en kort analyse på overordnet nivå for flere andre potensielle konsertområder, bl.a. Lerkendal og Granåsen Grønt publikumskapasitet, tilgjengelighet for arrangørene, leiekostnader, nærhet til byen og ringvirkninger, samt attraktivitet Gul publikumslogistikk Oransje infrastruktur, artist-fasiliteter, publikumsfasiliteter samt støy og miljø

4 4 1.2 Støyutredning Figur 1. Støykart (dba) fra COWI-rapporten for scenen mot vest med publikummer? Mulighetsstudien ble fulgt opp med en støyutredning av festningen som konsertarena. I denne utredningen, gjort av COWI, undersøkte man tre ulike scenealternativer for respektive (scene mot vest), (scene mot sør) og (scene mot sørvest) publikummer. Rapporten beregnet hvor mye støy bebyggelsen i nærheten av Kristiansten festning vil oppleve, særlig BMO, som ligger øst for parken. Beregningene resulterte i tre støykart som uttrykt i dba viser hvor mye støy man kan forvente rundt konsertarenaen. Figur 1 gir støykartet for alternativet med scenen mot vest og publikummer. Formannskapets vedtak om en prøveperiode går ut fra dette alternativ. COWI-rapporten angir ikke hvor store (u)sikkerhetsmargin det er lagt inn i beregningene. 1.3 Vurderinger ved Miljøenheten Trondheim kommune I saksdokumentene foreligger det to rapporter med helsefaglige vurderinger fra Miljøenheten i Trondheim kommune. Den første er fra , t. og gjelder det tidligere forslag til vedtak med flere scenealternativer. Kommunens medisinskfalige rådgiver konkluderer som følger: «I utgangspunkt mener kommuneoverlegen at området er dårlig egnet for utendørskonserter med så høye lydnivåer. Dersom det skal gjennomføres prøvekonserter, bør forutsetningene være at arrangører sørger for at det blir foretatt uavhengige støymålinger (både dba og dbc) i forskjellige avstander fra

5 5 konsertområdet. Det bør også gjennomføres beboerundersøkelser i et større influensområde på 2 km radius (jfr. basslyder). Dersom det i løpet av prøveperioden viser seg at retningslinjene overskrides, må lydnivåene evalueres og justeres fortløpende under prøveperioden». Videre skriver kommunenoverlegen bl.a.: «Med de foreliggende to forslag til sceneplasseringer for en prøveordning, kan det se ut som hensynet til BMO er ivaretatt så godt det lar seg gjøre ut fra forutsetningene. Tilbake står naturligvis det problemet at basslyden vil utgjøre en svært plagsom støykilde og at publikum vil generere mye støy som ikke er støyberegnet». Videre står det i denne vurderingen: «Erfaringer viser at basslyd når betydelig lengre enn diskantlyder. Det innebærer at fragmenter av musikken vil kunne høres i flere kilometers avstand. Det vil kunne oppleves som irriterende for mange». Rapport nummer to fra Miljøenheten er datert ,. Rapporten kan oppsummeres som følger: Innledningsvis sies at høy lyd fra musikk kan være en del av positive kulturopplevelser og dermed fremme helse og trivsel hos mange mennesker. Samtidig kan den samme lyden medføre helseplager og søvnforstyrrelser for andre. Store utekonserter med kraftig musikk kan gi betydelige støynivå med sjenanse og søvnforstyrrelser i flere kilometers avstand. Miljøenheten påpeker at det ikke foreligger eget regelverk som regulerer denne typen støy. Vurderingen i saken er gjort med bakgrunn i veilederen «Musikkanlegg og helse» som Helsedirektoratet ga ut i 2011, Oslo kommunens støyforskrifter, erfaringer fra tidligere utendørskonserter i Trondheim og rapporten med støyutredningen fra COWI av For inntil 6 konserter per år setter veilederen fra Helsedirektoratet kun krav til utendørsstøynivå: LpA,eq30min 75 db mellom kl og LpA,eq30min 70 db mellom kl Ved arrangement avsluttet kl ser Miljøenheten for seg at lydnivået på kveldstid ( 70 db) i praksis blir dimensjonerende. Dette er noe strengere enn de tillatelser som kommunen bl.a. har gitt tidligere for teltkonserter i Dødens dal under UKA og Pstereofestivalen (hvor man gikk ut fra 75 dba). Miljøenheten viser til at ingen av de modellerte alternativer i COWI-rapporten gir en akseptabel løsning for omliggende bebyggelse med hensyn til lydnivåkravet LpA,eq30min 70 db samt at støyberegningskartet ikke viser hele området som er omfattet av dette lydnivåkrav. Videre skrives det at det for BMO må settes strengere lydkrav enn for boliger og at det derfor også er rimelig at det gjøres avbøtende støytiltak på konsertarena og/eller ved støyutsatt bebyggelse. I etterkant av konsertene bør det gjennomføres spørreundersøkelser hos beboere i en radius opp til 3 km. Rapporten peker videre på den økende trenden med mer forsterkning av bassfrekvenser. Dette er frekvensområder som gjennomtrenger fasader i

6 6 sterkere grad enn diskantlyd. Erfaringer viser at basslyd når betydelig lengre enn diskantlyder. Det innebærer skriver Miljøenheten, at fragmenter av musikken vil kunne høres i flere kilometers avstand. Støyplagen vil også virke mer irriterende, da kun lavfrekvente deler av lydbildet vil høres. I tillegg vil det kunne føles som vibrasjoner. Derfor må det også stilles lydkrav for dbc, som ivaretar dypere frekvenser (bass) mer enn dba. Følgelig tar Miljøenheten lydkrav for dbc med i premissene de formulerer (se under). Oppsummert kan Miljøenheten ut fra en helsemessig vurdering akseptere at det gjennomføres en prøveperiode med Kristiansten festning som konsertarena. Med basis i COWI-rapporten anser men det naturlig å starte med å prøve ut alternativet med scene mot vest og beregnet for inntil personer. Følgende premisser for å redusere støyplager må ifølge Miljøenheten tilstrebes for alle arrangement og oppfylles i løpet av prøveperioden: - Det skal ikke være mer enn seks konsertarrangement årlig - Alle konserter må være avsluttet innen kl Konsertene må i størst mulig grad foregå på fredag, lørdag eller dag før helligdag/offentlig fridag. Unntak kan bare gjøres i skoleferier for grunnskolen - I tidsrommet kl skal lydkravet ved husfasade på bolig LpA,eq30min 70 db og LpC,eq30min 80 db oppfylles - I tidsrommet kl skal lydkravet ved husfasade på bolig LpA,eq30min 75 db og LpC,eq30min 85 db oppfylles - Ved fasade på BMO skal lydkravet LpA,eq30min 67 db og LpC,eq30min 77dB oppfylles både dag og kveld - Maksimalt lydnivå (definert som Lp,99) skal ikke være mer enn 10 db høyere enn ekvivalent lydnivå for samme tidsrom - Det skal gjennomføres uavhengige lydmålinger på hvert arrangement. Målingene skal omfatte både ekvivalentnivå og maksimalnivå, og målingene skal gjennomføres både for dba og dbc - Etter hvert arrangement skal det gjennomføres evaluering og eventuelt foreslås ytterligere støyreduserende tiltak. 1.4 Formannskapets vedtak Formannskapets vedtak av , basert på forslaget i saksfremlegget av , inneholder følgende beslutninger: 1. Parkområdet ved Kristiansten festning prøves ut som konsertarena for større utendørskonserter. Konsertene kan arrangeres i tidsrommet 10. juni til 1. september og skal foregå på fredag, lørdag eller dag før helligdag/offentlig fridag (unntak kan bare gjøres i skoleferier for grunnskolen) 2. Det stilles krav til arrangørene av større konserter jf. punkt 4 i saksfremlegget 3. Trondheim kommune vil arbeide videre med kartlegging av interesse og behovet for andre konsertområder med høyre publikumskapasitet. Fra saksfremlegget av fremkommer at det årlig frem til 2017 kan gjennomføres maksimalt 5 større konserter med en publikumskapasitet inntil cirka Det åpnes kun opp for utprøving av sceneoppsettet mot vest som var et av tre alternativer utredet i rapporten fra COWI.

7 7 Punkt 4 i saksfremlegget formulerer krav til arrangørene. Kravene, som tillater noe høyere nivåer enn Miljøenhetens anbefaling, fordeles her i relevant for støy og andre krav: Støyrelevante krav - Alle konserter må være avsluttet innen kl I tidsrommet kl skal lydkravet ved husfasade på bolig LpA,eq30min 75 db og LpC,eq30min 80 db oppfylles - I tidsrommet kl skal lydkravet ved husfasade på bolig LpA,eq30min 75 db og LpC,eq30min 85 db oppfylles - Ved fasade på BMO skal lydkravet LpA,eq30min 70 db og LpC,eq30min 77 db oppfylles både dag og kveld - Maksimalt lydnivå (definert som Lp,99) skal ikke være mer enn 10 db høyere enn ekvivalent lydnivå for samme tidsrom - Det skal gjennomføres uavhengige lydmålinger på hvert arrangement. Målingene skal omfatte både ekvivalentnivå og maksimalnivå, og målingene skal gjennomføres både for dba og dbc - Arrangør må forholde seg til de føringene for standard på høyttalersystemer og direktivskontroll som ligger som grunnlag for støyutredningen utført av COWI Andre krav - Arrangør må dokumentere en forsvarlig forvaltning av grøntarealet slik som sikring/tildekking av gress. Arrangør må stille økonomisk garanti for utbedring av eventuelle skader - Arrangør må dokumentere gode planer for publikumslogistikken til og fra arrangementet - I forbindelse med opp- og nedrigg av fasiliteter knyttet til arrangement skal festningsparken i størst mulig grad være åpen for allmennheten på dagtid - Det stilles særlige krav til arrangør om ansvarlighet, ryddig økonomi og referanser fra tidligere godt gjennomførte arrangementer - Arrangør må i forkant av arrangementet sørge for god informasjon til BMO og de nærmeste naboene - Ved de største arrangementene må arrangør ha vakter for å påse at publikum ikke ferdes på BMO og de nærmeste naboenes område i forkant og etterkant av arrangementet - Arrangør må følge standardleieavtale mellom Trondheim kommune, Festningsforvalter Trøndelag og arrangør 1.5 Klagens innhold Som nevnt før, vedtok Formannskapet i Trondheim kommune allerede den at Kristiansten festning kunne utprøves som konsertarena. Dette vedtaket ble i juli 2013 påklaget av BMO og naboen til parken. Samme klagene er videreført i forhold til det nå foreliggende vedtaket fra BMO, grunnlagt i 1955, ligger cirka 140 meter fra den tiltenkte lokalisering av scenen under utendørskonserter. Omsorgsenteret har totalt 37 plasser for beboere med behov for heldøgns tilbud i sykehjem. BMO består av en

8 8 sykehjemsavdeling for 30 beboere (hvorav en stor andel demente), et bofelleskap med sju plasser for fysisk friske demente beboere, en dagavdeling for 10 hjemmeboende brukere og i tillegg 7 omsorgsleiligheter tilpasset beboere med omsorgsbehov. Klagene fra BMO og naboen til parken har følgende hovedpunkter. - Utilstrekkelig tatt høyde for folkehelseloven og miljørettet helsevern - Usikkerheter i den gjennomførte støyutredningen - Ikke tatt høyde for lavfrekvent støy - Negativ innvirkning av støy på beboere, særlig demente - Betydning ved pasienter i terminalfase - Fasadeegenskaper og ventilasjonssystem BMO ikke dimensjonert for støy - Erfaringer fra Oslo om overskridelse av både støynivå og spilletid - Annet overlast, som forsøpling og folk som bråker og går over BMOs tomt - Nabolovens 2 2. Regler til grunn 2.1 Lov- og regelverket Rettslig utgangspunkt: Folkehelselovens 8 om lovens virkeområde «Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer.» Begrepet favner vidt og gjelder alle typer faktorer i omgivelsene som kan virke inn på folks helse, herunder for eksempel ulike typer virksomheter som forårsaker støy. Bestemmelser om miljørettet helsevern er av offentligrettslig art og har til formål å sikre befolkningens helse.. Kommunene har etter folkehelseloven en rekke virkemidler for å sikre at oppgavene blir gjennomført. Det avgjørende for om og i hvilket omfang helsemyndighetene har adgang til å gripe inn etter reglene om miljørettet helsevern, er om det foreligger forhold som kan ha negativ innvirkning på helsen. Det eksisterer et føre-var-prinsipp ved at det ofte vil være en viss usikkerhet om hvilken helseskade et tiltak vil gi. Det kan ikke kreves at man venter til skadene er inntruffet da er man for sent ute. Folkehelselovens 9 om kommunens oppgaver og delegering av myndighet «Kommunen skal føre tilsyn med de faktorer og forhold i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen, jf. 8. Ansvar og oppgaver innen miljørettet helsevern som i denne lov er lagt til kommunen, kan i tillegg til å delegeres etter bestemmelsene i kommuneloven delegeres til et interkommunalt selskap. Kommunens myndighet kan utøves av kommunelegen dersom dette på grunn av tidsnød er nødvendig for at kommunens oppgaver etter dette kapittel skal kunne utføres.» Folkehelselovens 19 om klager

9 9 «Fylkesmannen avgjør klager over vedtak truffet av kommunen eller kommunelegen etter dette kapittel.» Det er gitt en egen forskrift om miljørettet helsevern, som presiserer og utdyper folkehelseloven. Av denne forskriften 3 fremkommer at. Helsehensyn skal så langt som mulig ivaretas gjennom ordinære prosesser knyttet til planlegging og godkjenning av virksomheter og eiendommer. Der annet regelverk fastsetter helsebegrunnede krav eller normer, skal det tas utgangspunkt i disse ved vurderingen av hvorvidt forskriftens krav til helsemessig tilfredsstillende drift, jf. kapittel 3, er oppfylt Denne bestemmelsen peker på at reglene om miljørettet helsevern først og fremst skal ha en slags «sikkerhetsnettsfunksjon», der forholdet ikke omfattes av annet regelverk. I denne saken omtales ikke forholdet av bestemmelser i reguleringsplan. Grenseverdiene kunne da ha blitt bli juridisk bindende gjennom for eksempel reguleringsbestemmelser. Heller ikke forurensningsloven er relevant her. Folkehelseloven med tilhørende forskrift vil etter dette være det eneste regelverk som setter juridiske rammer angående støyforholdene i saken. Dette regelverket stiller i forskriften en del funksjonskrav til virksomheter og ansvarlige for eiendommer, men er ellers lite detaljert. Det følger av 7 første ledd i forskriften at «den ansvarlige for et arrangement skal utføre de beskyttelsestiltak og ta de forholdsregler som ellers er nødvendige for å forebygge, hindre eller motvirke at fare for helseskade eller helsemessig ulempe oppstår.. Det følger av 8 at» Ved valg av beliggenhet for nye virksomheter og ved vesentlige endringer og utvidelser av eksisterende virksomheter skal det blant annet tas hensyn til trafikkforhold, tilgjengelighet, forurensning, støy, klimaforhold og risikofaktorer i miljøet, samt områdets utforming og topografi. Dette gjelder både miljøfaktorer som kan få innvirkning på virksomhetene, og miljøfaktorer som virksomhetene kan påføre omgivelsene..» I 9 første ledd pkt a heter det at: Ved etablering og bruk av støykilder skal det tilstrebes lavest mulig støynivå. Støy og vibrasjoner skal ikke medføre helsemessig ulempe eller overskride helsemessig forsvarlig nivå. Av forskriftens 10 følger at...» Lydforhold og belysning skal ikke medføre helsemessig ulempe og skal være tilfredsstillende i forhold til det virksomheten Gjennom 12 (ansvar og internkontroll) i samme forskrift, skal den ansvarlige for en virksomhet eller en eiendom sørge for at det innføres og utøves internkontroll for å påse at miljø- og helsekrav til virksomheten etterleves, herunder kravene om lyd i 9 og 10. Konkret vil det for en arrangør av en konsert eller et liknende arrangement, ofte følge av kravet om å føre internkontroll at det bør gjøres en forhåndsvurdering av lydforholdene. Kommunen har hjemmel til å kreve beregning av lydforholdene før konsert gjennomføres (etter folkehelselovens 11 om konsekvens utredning), hjemmel til å kreve utført måling av lydforholdene under et

10 10 arrangement (etter 12 om opplysningsplikt) og hjemmel til selv å gjennomføre målinger (etter 13 om granskning) Helsedirektoratets veileder for musikkanlegg «Musikkanlegg og helse» (IS- 0327), skal kunne anvendes i skjønnsutøvelsen i miljørettet helsevernsaker Veilederens formål er å forebygge og redusere helseskade og helseplager for omgivelsene som følge av høyt lydnivå. Veilederen er ikke juridisk bindende, men gir faglige anbefalinger som kan brukes i skjønnsutøvelsen. 3. Fylkesmannens oppfatning av støyforholdene i saken Lydtrykkene som forårsaker støy måles på ulike måter, dvs. med lydfilter som gir ulik veining av frekvensene i et lydbilde. Lydtrykkene måles i Pascal (p) men lydtrykknivåene uttrykkes som regel i desibel (db), som er en logaritmisk skale. I angjeldende sak er det to parametere vi skal se på: dba og dbc. Med dba angis A-veid lydtrykknivå hvor man gir mest vekt til høyere frekvenser med en topp mellom 2000 og 5000 Hz. Forenklet kalles dette også vel for diskantlyd. Med dbc angis C-veid lydtrykknivå, som legger like stor vekt på basslyd og diskantlyd. Den inkluderer altså hele tonespektret. Gjennom dba får man en rimelig god tallmessig karakteristikk av hørbarheten av svak lyd. Derfor er dba egnet for bruk ved grenseverdier lavere enn 45 db. Ved støyverdier som er aktuelle her (70 db eller mer) er hørbarheten av bass omtrent like god som av diskant. Dermed gir dbc ved slike lydnivåer et rimelig godt tallmessig uttrykk for hørbarheten av lydproduksjonen. Av den grunn ville det holde med kun å måle dbc for å kunne vurdere støybildet rundt utendørskonserter, men siden støyregelverk i hovedsak bruker grenseverdier i dba vil det være relevant å se her på begge deler. Når det gjelder pop og rockemusikk, så produserer bassgitarene og trommene relativt mye lave frekvenser sammenlignet med andre musikktyper. Laveste streng på en bassgitar ligger for eksempel på 41,20 Hz. Lyd i lavere frekvenser karakteriseres best med dbc. Som regel ligger C-veid lyd fra popmusikk minst 10 db høyre enn A-veid lyd, men forskjellen kan for spesielle musikktyper, slik som heavy metal og partymusikk, komme opp i 20 db og til og med høyre. Dette fenomen fant vi også dokumentert i noen av de støyrapporter fra tidligere evenementer, som Trondheim kommune oversendte oss. Med dagens høytalerteknologi er det mulig å optimalisere lydbildet med hva som kalles for «direktivitet». Dette vil si at lyden mest mulig sendes (dirigeres) til det stedet hvor det skal være, nemlig publikumsområdet. På den måte kan man i en viss grad begrense støy i omgivelsen. Hvordan dette virker, ser man for eksempel illustrert fra støykartene i COWI-rapportene. Disse viser at dbanivåene bak scenen betydelig raskere tar av i styrke enn lydnivåene foran scenen, hvor det jo nettopp er meningen at besøkende får den gode musikkopplevelse. Problemet er likevel at direktivitet virker mest på frekvensområdene som tilhører A-veid lyd. Uten meget spesielle tiltak er det for lavere frekvenser slik at disse i sprer seg omtrent likt i alle retninger forutsatt frie siktlinjer. Det er teknisk mulig å oppnå god direktivitet langt nede i bassområdet, men dette er krevende med hensyn til spesielle høyttalere og/eller høyttaleroppstillinger. Ved utendørskonserter har dette vært uvanlig å gjøre. Støykartene i COWI-rapporten viser ikke hva som vil være konsekvensene i

11 11 lavere frekvenser ved konserter på Kristiansten festning. Kartene gjelder kun dba. 4. Fylkesmannens vurdering av klagen 4.1. Kommunens saksbehandling Fylkesmannen anmodet Trondheim kommune om å realitetsbehandle klagene etter folkehelseloven, særlig regelverket om miljørettet helsevern. Rapport nummer 2 fra Miljøenheten omtaler en del av klagerens anførsler når det gjelder støy. Med hensyn til spørsmålet om hvordan støybelastningen kan virke inn på beboere ved BMO, særlig demente eller pasienter i terminalfase, må man regne med at demente personer har nedsatt forståelse av det som skjer og derfor er ekstra sårbar for å få bl.a. uro, angst, akutt forvirring og gjenopplevelse av gamle traumer. Miljøenheten beskriver dette mer generelt som følger: «Tålegrenser for individer som er spesielt sensitive må veies opp mot hensynet til det store flertallet i en forholdsmessighetsvurdering. Ofte må hensynet til individet vike. I denne saken dreier det seg ikke bare om enkeltindivider, men også om en kjernevirksomhet for spesielt sensitive individer som bor i en helseinstitusjon. Denne virksomheten må ivaretas spesielt dersom det skal etableres en konsertarena på lokaliteten». Det er denne vurdering som ligger til grunn for at det ble anbefalt og vedtatt at støynivåene ved BMO sin fasade bør være lavere enn ved annen bebyggelse. Fylkesmannen er enig med kommunen at denne gruppen mennesker krever spesielle hensyn og at dette vil være en del av en forholdsmessighetsvurdering som skal gjøres. Begge rapporter fra Miljøenheten nevner eksplisitt spredning av basslyd som en relevant støyfaktor ved utendørskonsertene. Det beskrives at mennesker i flere kilometer rundt Kristiansten festning vil bli plaget eller i hvert fall kunne oppleve irriterende støy i lavere frekvensområder. 4.2 Støybelastningen Vi starter med noen vurderinger rundt kravinnholdet til Formannskapets vedtak av Støykravene og tidsaspekt Formannskapets vedtak fraviker anbefalingene fra kommunens Miljøenheten om hvilke støygrenser som skal gjelde.. Man økte for eksempel lydkrav for BMO sin fasade fra LpA,eq30min 67 til 70 db samt LpA,eq30min på kveldstid for andre bolig fra 70 til 75 db. Desibel-skalen er logaritmisk. En økning med 3 db innebærer en merkbar endring og 5 db en betydelig endring i den subjektive oppfatningen av lydnivået. Kravet 75 dba, som Formannskapet stiller for boliger utenom BMO, er grensen som Helsedirektoratets veileder gir for konserter under 2 timer på kveldstid eller over 2 timer på dagtid. Det er ikke redegjort hvorfor Formannskapet fravek grenseverdiene som Miljøenheten foreslo.

12 BMO blir dimensjonerende Med utgangspunkt i grenseverdiene i Formannskapets vedtak, er grensene som er satt opp for BMO de som blir dimensjonerende. Slik det går frem fra COWIs støykart for scenen mot vest blir det 70 dba tett inn mot omsorgsenterets fasade. Høyre lydnivå kan det altså ikke bli uten å røre ved støygrensen for BMO. Det bemerkes videre at det nordøst for parkområdet ifølge støykartet fra COWI er boligblokker som i samme situasjon blir utsatt for mer enn 70 dba og delvis til og med mer enn 75 dba. Det siste innebærer i så fall en overskridelse av kravene som Formannskapets selv stiller for andre boliger, både på dag og på kveld. Det bemerkes også at støykartet ikke viser alle områder som vil bli berørt av støy fra store konserter på Kristiansten festning. I likhet med situasjonen for dba blir også Formannskapets dbc-krav for fasaden til BMO dimensjonerende. Denne er satt til 77 dbc. For annen bebyggelse er kravene som nevnt satt til 80 dbc på kveldstid og 85 dbc på dagtid. Mellom scenen og mange av boligene rundt Kristiansten festning, er det ingen eller meget lite annen bebyggelse eller strukturer som kan skjerme for utbredelse av basstoner. Rundt parkområdet er det for det meste fri sikt som medfører at lydbølgene uhindret kan bevege seg utover og treffe husveggene til omliggende bebyggelse. Beregninger Fylkesmannen har gjort viser at ved A-veid lyd på 70 db ved BMO sin fasade kan C-veid lydnivå ved fasaden komme opp i betydelig høyere nivåer enn grensen som er angitt i kommunens vedtak. 4.3 Samlet vurdering Som nevnt i en av rapportene fra Miljøenheten, kan høy lyd fra musikk være en kulturopplevelse som fremmer helse og trivsel hos mange mennesker. Musikk er en positiv del av livet for de fleste av oss. Fylkesmannen anser det som viktig at kulturevenementer gjenspeiler et mangfold, slik at ulike målgrupper får sine behov oppfylt. Da er det også relevant at ulike typer musikk kan fremføres på egnet måte, slik at publikumet får en fullgod opplevelse som passer ved musikkens art. For utendørs pop og rockemusikk kan dette medføre så høye lydnivåer og bassfrekvenser at det kan komme i konflikt med andres trivsel og helse. Da gjelder det å finne en god balanse, hvor man også særlig skal ta høyde for spesialt sårbare grupper. Helsedirektoratets veileder «Musikkanlegg og helse» er i denne sammenheng et relevant verktøy sammen med skjønnsmessige faglige vurderinger av konkrete forhold i aktuelle situasjoner. Trondheim kommune ønsker å bygge opp en langsiktig utendørs konsertarena,. Dette forutsetter at lokaliseringen må ha gode forutsetninger, slik at både publikum og artister blir fornøyd med musikkopplevelsen som helhet. Parken ved Kristiansten festning byr på flere gode betingelser, blant annet en fin atmosfære som øker kvaliteten ved opplevelse av et utendørs arrangement Men som mulighetsstudien fra PcW i 2012 allerede anga, er «støy» en utfordrende faktor. Første rapporten fra Miljøenheten i 2013 beskriver parkområdet i utgangspunkt som dårlig egnet for utendørskonserter med så høyt lydnivå. Rapport nummer 2 fra Miljøenheten fra januar 2014 viser til at ingen av de modellerte alternativer i COWI-rapporten gir en akseptabel løsning for omliggende bebyggelse med hensyn til lydkravet 70 dba. Begge rapporter fra Miljøenheten peker videre på problemet av lavfrekvent støy som betydelig og uavklart, men kom ikke med anbefalingen om at dette burde undersøkes nærmere før vedtaket ble fattet.

13 13 Ved inntil 6 konserter per år, stiller Helsedirektoratets veileder kun utendørsgrenser for dba. Foreliggende sak illustrerer at det også bør stilles krav for støy som inkluderer de lavere frekvensområder. Vi ser det derfor som positiv at Formannskapet, etter Miljøenhetens tilrådning, fastsatte grenseverdier for C- veid lyd. Fylkesmannens mener imidlertid at konsekvensene av lavere frekvenser i støybildet med fordel kunne vært utredet mer, før Formannskapets fattet vedtak om utprøving med 5 store konserter årlig.. Som hovedpunkter avdekket vår gjennomgang av saken at: - COWIs støykart for alternativet med scenen mot vest og publikummere viser at noen boligområder risikerer høyre dba støybelastning enn Formannskapets vedtak tillater - Utendørs C-veid lyd ved fasaden til BMO når dba kravene overholdes, kan uten spesielle tiltak med direktivitetskontroll og skjerming, komme opp i betydelig høyere nivåer enn det som er angitt i Formannskapets egne dbc-krav - Uten særlige tiltak for å kontrollere C-veid lyd vil det kunne forventes helsemessige påvirkninger for beboerne ved BMO i form av uro, angst, desorientering og søvnproblemer - Formannskapets støykrav for andre bolig enn BMO er av liten praktisk betydning, siden situasjonen ved BMO i praksis blir dimensjonerende - Vibrasjoner og støy fra publikummet før, under og etter konsertene er ikke tatt med i det totale støybildet Det er alltid en viss usikkerhet knyttet til støyberegninger. I tillegg vil det være en viss usikkerhet knyttet til faktiske sceneoppsett, egenskaper for valgte høyttalersystemer samt lydnivåer og frekvensspekter for ulike musikksjangere og artister. Først når musikkarrangmentene kommer i gang vil det være mulig å få visshet i om grensene som er satt kan oppfylles av arrangørene Fylkesmannen må ta utgangspunkt i lydkravene som er angitt i kommunens vedtak. Her er det angitt krav til C-veid lyd som vi mener er forsvarlige i forhold til helsemessig påvirkning i pilotperioden. Vår gjennomgang av saken viser at at det kan være nødvendig med særlig kontroll av C-veid lyd for å unngå at kravene i vedtaket overskrides. Fylkesmannen ber derfor om at Trondheim kommune har særlig oppmerksomhet omkring dette og og sikrer nødvendige avbøtende tiltak. Et slikt tiltak kan være krav om direktivitets- og lydkontroll for C-veid lyd. Direktivitetskontroll for bassfrekvenser er utfordrende og vanskeligere enn for diskantlyd, men ikke umulig. I denne oppsummerende vurderingen har vi begrenset oss til ovenstående punkter. Fylkesmannen har imidlertid gjort en grundig gjennomgang av de støymessige utfordringene og disse følger som et eget vedlegg til saken.

14 14 5. Vedtak Etter gjennomgang av alle sakens dokumenter konkluderer Fylkesmannen i Sør- Trøndelag med at Formannskapets vedtak av stadfestes. Kommunen må gjennom særlige tiltak sikre at sikre at de grenser som er satt for C-veid lyd blir overholdt. Med hilsen Jan Vaage (e.f.) fylkeslege Harry P.A. van de Water ass.fylkeslege Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Vedlegg: Fylkesmannens støyfaglige vurderinger Kopi: Bakklandet Menighets Aasmund Vinjes gate TRONDHEIM Omsorgsenter, V/styreleder Torsten Hanssen Øyvind Arnesen Øvre alle TRONDHEIM Anne Cathrine Due Aagaard Tyholtveien TRONDHEIM

15 15 Vedlegg til Fylkesmannens avgjørelse om utprøving av Kristiansten festning som konsertarena I forbindelse med behandlingen av klage på kommunens vedtak har Fylkesmannen gjennomført flere støyfaglige vurderinger og disse vedlegges saken da de kan gi en mer fullstendig forståelse av de råd som Fylkesmannen har gitt. Forklaring av brukte begrep (basert på beskrivelsene i Helsedirektoratets veileder «Musikkanlegg og helse») Veiekurve for dba: De fleste lyder vi hører er sammensatt av mange forskjellige frekvenser. For å kunne beskrive lydnivået til en slik lyd må man summere lydenergien i alle frekvensene til ett tall. Men hørselen vår er ikke like følsom for alle frekvensene. Hørselen er best i talefrekvensområdet og dårligere for lavfrekvente basslyder og høyfrekvente diskantlyder. Derfor er det laget en frekvens-veiekurve A som gjennom et veiefilter etterligner hørselens følsomhet for mellomsterke lyder. A-veid lydnivå uttrykkes som dba. Veiekurve for dbc: For sterke lyder blir hørselen mer lik på alle frekvenser. For å etterligne dette er det laget en C-veiekurve som gir omtrent lik vekt til bass og diskantlyder. C-veiekurven brukes mye for å beskrive sterke lyder og for å indikere om lyden inneholder mye lavfrekvent lyd (bass). C-veid lydnivå uttrykkes som dbc. Når det er stor forskjell på A- og C- veid lydnivå domineres lyden av lavfrekvent lyd. Det A-veide ekvivalent (tidsmidlede) lydtrykknivået Lp,Aeq,T): Dette er et mål på det gjennomsnittlige (energi-midlede) lydnivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T hvor frekvens innholdet i lyden er vektet med et A-veiefilter. For eksempel, Lp,Aeq,30min angir at lydnivået for A-veid lyd er målt i en 30 minutters periode. Det C-veide ekvivalent (tidsmidlede) lydtrykknivået Lp,Ceq,T):: Dette er et mål på det gjennomsnittlige (energi-midlede) lydnivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T hvor frekvensinnholdet i lyden er vektet med et C-veiefilter. For eksempel, Lp,C,15min angir at lydnivået for C-veid lyd er målt i en 15 minutters periode. Det A-veide tidsmidlede lydtrykknivået Lden: Dette er et mål for lydnivået for dag-kveld-natt (day-evening-night = den) hvor man tillegger 5 db respektive 10 db ekstra for kveld respektive natt. A-veid maksimalt lydnivå Lp,AFmax: Dette er det høyeste lydnivået for en varierende lyd målt med A-veiefilter og med en tidskonstant «Fast» på 125 ms. Dette er den vanligste måten å angi maksimalt lydnivå på. C-veid maksimalt lydnivå Lp,Cmax: Dette er det høyeste lydnivået for en varierende lyd målt med C-veiefilter og med en tidskonstant «Fast» på 125 ms. Toppverdi av C-veid lydtrykknivå Lp,Cpeak: Dette er det høyeste lydnivået

16 16 for en varierende lyd målt over en bestemt tidsperiode med tidskonstanten PEAK. Med PEAK måles det absolutt høyeste lydnivået. Målestørrelsen brukes mye for å forebygge hørselskader på grunn av kortvarige høye lydnivåer (impulslyd). Helsedirektoratets veileder Helsedirektoratets veileder «Musikkanlegg og helse» presenterer anbefalinger for lydforhold for ulike situasjoner. For området hvor publikumet befinner seg, gis det anbefalinger for å unngå hørselskade ved besøkende (se tabell 1). Tabell 1. Veilederens anbefalte grenser for lydforhold på publikumsområdet Type grense Lp,Aeq,30min Lp,Cpeak Varslingsgrense 92 db 130 db Absolutt grense 99 db 130 db For å forebygge søvnforstyrrelser og andre helseplager hos naboer og i omgivelsen fordeles anbefalingene etter antall arrangement per år. Tabell 2 viser hvilke grenser som anbefales ved inntil 6 dager med arrangement per år. Når varigheten av lydproduksjonen er kortere enn to timer per døgn anbefales det noe mildere krav enn når varigheten overstiger to timer per døgn. Tabell 2. Grenseverdier for forebygging av søvnforstyrrelser og andre helseplager for naboer og omgivelser ved inntil 6 arrangement per år Tidsperiode Varighet < 2t/døgn Varighet > 2t/døgn Dag kl Lp,Aeq,30min < 80 db Lp,Aeq,30min < 75 db Kveld kl Lp,Aeq,30min < 75 db Lp,Aeq,30min < 70 db Natt kl Lp,AFmax < 55 db Lp,AFmax < 55 db Med hensyn til de nevnte grenseverdiene gjelder bl.a. følgende presiseringer: 1. Grenseverdiene er angitt som frittfeltverdier utenfor omkringliggende bygninger med støyfølsom bruk (boliger, hytter, sykehjem, barnehager og skoler i brukstiden, mm) 2. Grenseverdiene gjelder for hele arrangementet, dvs. for all «livemusikk» og avspilt musikk og tale og for perioder med lydtester. I antall arrangementsdager og varighet per døgn skal all bruk av forsterket lyd regnes med 3. Hvis det i samme område er flere arrangementssteder som utsetter de samme boligene for høy lydbelastning, gjelder grenseverdiene for den samlede virksomheten 4. Ved behov for kontrollmålinger benyttes Norsk Standard NS 8172:2009 «Lydforhold i bygninger. Måling av lydnivå utendørs fra tekniske installasjoner på de mest utsatte stedene under arrangementet». Måleresultatene må kunne dokumenteres i ettertid. Når det blir mer enn 6 arrangementsdager per år skal det ifølge veilederen settes krav til hvordan lydnivået oppleves inne hos naboene. Tabell 3 gir lydgrensene som gjelder innendørs i oppholdsrom i samme typer bebyggelse til støyfølsomt bruksformål som nevnt under presisering nummer 1 ved tabell 2.

17 17 Tabell 3. Innendørs grenseverdier for forebygging av søvnforstyrrelser og andre helseplager for naboer og omgivelser ved flere enn 6 arrangement per år Indikator Lydnivå Lp,Aeq,T 25 db Lp,AFmax 27 db Lp,Cmax 47 db Støyrapporter fra tidligere utendørskonserter Når det gjelder støymålinger ved tidligere konserter i Trondheim er det noen forskjell mellom metodikkene, for eksempel kontinuerlig monitorering versus punktmålinger. Alle rapporter gir resultater i dba, men ikke alle har målt C-veid lyd. Kort oppsummert inneholder rapportene følgende opplysninger: KISS konserten på Lerkendal : Det ble gjort støymålinger ved husvegg til to boliger i Klæbuveien og et målepunkt inne på konsertarena. Målt både dba og dbc. Relativt høye verdier for både diskantlyd og basslyd. C-veid lyd var flere ganger langt mer enn 20 db høyre enn A-veid lyd. Olavsfestdagene 2010: Under arrangementsdager gjorde man punktvise dba-målinger ved 8 målepunkter rundt festivalområdet. Festivalen omfattet ulike typer musikkarrangement, ikke bare popmusikk. Støyverdiene var alle under 75 dba, de fleste godt under 70 dba. Teltkonsertene under UKA i «Dødens dal» 2011 og 2013: Her er det SINTEF som kontinuerlig måler lydnivået i teltet. Med slik lydkontroll kan det umiddelbart justeres dersom støynivået ville bli for høyt. Lydgrensen innenfor teltet (102 dba) er satt slik at fritt felt lydnivå ved nærmeste nabo skal være under 75 dba. Rapportene gir målingsresultatene i ekvivalent støynivå for dba. Diagrammene for 2011 viser at lydnivået for konsertene var innenfor grensen, stordels med god margin. Det ble registrert kun en hendelse med støy over normen. I løpet av UKA-13 var det 8 konsertarrangement i «Dødens dal». Alle konserter ble avhold godt innenfor grensen til 75 dba. Ved 5 av de 8 konserter var lydnivået ved naboene til og med under eller maksimalt på 70 dba. Lydnivået for en av de andre konserter gikk kun litt over 70 dba. Pstereofestivalen 2012: Arrangørene leide inn lydkontroll-ekspertise fra Belgia. Rapporten, som i hovedsak gjelder lydnivåene på publikumsområdet, viser at musikken med hjalp av dette kontrollsystem ble holdt innenfor grensene. For de to største scener var grensen satt til LpA,eq15min 101 db. For de minste scener gikk man ut fra LpA,eq15min 103 db. Det ble både målt dba og dbc. Det var kun én kortvarig overtredelse, som umiddelbart ble korrigert. Forskjellen mellom dba og dbc varierte oftest fra omtrent 10 til opp til 14 db. Under noen konserter kom forskjellen mellom dba og dbc i perioder opp til 20 db. I tillegg til publikumsområdet ble det også målt ved noen punkter utenfor konsertarenaen (nær bebyggelse cirka 180 meter fra scenen på andre siden av Nidelven). Resultatene for disse målinger viser dba verdier som varierer fra 70 til 82 db og dbc verdier fra 78 til 94 db.

18 18 Formannskapets 70 dba krav ved BMO Formannskapet i Trondheim kommune vil jf. vedtaket av tillate opp til 70 dba utendørs støy ved fasaden til BMO. Vi har forsøkt å undersøke hva dette innebærer. Vi baserer oss på beregninger som SINTEF IKT avdeling akustikk har gjort for oss og hvor det er gått ut fra et lydbilde som er ganske typisk for popmusikk (en konsert med et typisk popmusikkspekter med 12 db forskjell mellom dba og dbc og uten direktivitetskontroll). I beregningene ble det tatt utgangspunkt i et lydbilde som er flatt for frekvensene fra 500 Hz og oppover. Nedover i bassen ble nivået økt med 5 db per oktav. Ved et antatt utendørsnivå på 70 dba vil innendørsnivået i et murhus slik som BMO ifølge beregningene bli 40 dba. Fasadedempingen er beregnet for et standardrom på 20 m2 med et isolerglassvindu på 2,5 m2. Innendørsnivået i et bindingsverkshus beregnes for samme situasjonen til 52 dba. Tilsvarende C-veide utendørsnivå for denne typen popmusikk vil være 82 dbc, som medfører 58 dbc innendørs for murhus og 74 dbc for trehus (bindingsverk). Fasadedempingen for murhus ved et slik typisk popmusikkspekter er altså henholdsvis 30 dba og 24 dbc, for bindingsverk henholdsvis 18 dba og 8 dbc. Følgelig øker forskjellen mellom dba og dbc fra 12 db utendørs til 18 db innendørs for murhus og 22 db innendørs for trehus. Tabell 4. Utendørs og innendørs lydnivå fra typisk popmusikkspekter ved 70 dba (i parentes ved 75 dba) ved fasaden for murhus som BMO og trehus av bindingsverk Hustype dba dbc dbc-dba Demping A Demping C ute inne ute inne ute/inne Murhus / (75) Trehus 70 (75) (45) 52 (57) (87) 82 (87) (63) 74 (79) 12/ Resultatene, oppsummert i tabell 4, gir grunn for noen refleksjoner. For å kunne sammenligne legger vi her samme utendørsnivåer til grunn for begge hustyper. Beregningene viser at personer som oppholder seg i trehusbebyggelse ved lik utendørsnivå vil få en større støybelastning enn beboere i murhus. Før beboere i BMO opplever omtrent samme støybelastning som beboere i trehus ved 70 dba på fasaden, må utendørsnivået ved omsorgsenteret være på 82 dba og dermed tilsvarende 94 dbc. I så tilfelle ville BMO få samme innendørsnivå (52 dba) som trehus får ved utendørsnivå på 70 dba og 82 dbc, men en noenlunde lavere C- veid nivå (70 dbc). Formannskapet vil tillate 75 dba ved fasadene til andre bolig enn BMO, noe som innebærer at også innendørs støynivåene vil være 5 db høyre. Tabell 4 tar altså Formannskapets eget utendørskrav for A ekvivalent støy ved BMO ( 70 db) som utgangspunkt. Formannskapets dbc-krav ved BMOs fasade ( 77 db) blir i tabell 4 overskredet med 5 db. Heller ikke dbc-kravet for andre boliger på kveldstid (som er 80 db) er oppfylt. Dersom vi for andre bygninger enn BMO hadde gått ut fra 75 dba, slik som Formannskapet vil tillate (nivåene

19 19 angitt i tabell 4 i parentes), så vil Formannskapets egne C-veide lydkrav ved husveggene på boligene bli overskredet for både dagtid og kveldstid. Mer om Formannskapets dbc-krav For å få mer innsikt i støynivåene dersom Formannskapets dbc-krav er begrensende, har vi laget en oversikt i tabell 5. Denne tabellen illustrerer hva oppfylling av disse krav innebærer for BMO og andre bolig (murhus eller trehus). Dempingsverdiene for fasadene her er de samme som i tabell 4. I utgangspunktet ser innendørsnivåene under disse forhold ganske bra ut, i hvert fall for murhus. Problemet er likevel at kravene fra Formannskapet etter vårt syn innebærer en urealistisk forskjell mellom dba og dbc utendørs. I kravene ligger det kun 7 db forskjell ved BMO og 5 eller 10 db ved andre boliger. Gitt et typisk popmusikkspekter vil forskjellen mellom dba og dbc ved fasadene gjerne ligge på 12 db og avhengig av type musikk kunne gå opp til 20 db eller høyre. I tillegg tar kommunens vedtak ikke høyde for at det, særlig på baksiden av scenen og på grunn av direktivitetskontroll for A-veid lyd, oppstår en relativ stor forskjell mellom diskantlyd og basslyd. Som vi senere skal se i tabell 6, kan forskjellen mellom dba og dbc utendørs i virkeligheten komme opp i db istedenfor de 12 db som man kan forvente med gjennomsnittlig popmusikk uten direktivitetskontroll. Tabell 5. Utendørs og innendørs lydnivå ved BMO og andre boliger forutsatt at alle lydkrav fra Formannskapet ville være realiserbare Hustype dba dbc dbc-dba Demping Demping ute inne ute inne ute/inne A C BMO dag/kveld / Murhus dag / Murhus kveld / Trehus dag / Trehus kveld / Lavere frekvenser Som tabell 4 viser, støy med lavere frekvenser trenge gjennom husveggene lettere enn A-veid lyd, dette fordi dempingseffekten for førstnevnte er mindre. En annen egenskap ved basslyd er at det er vanskeligere med direktivitetskontroll enn diskantlyd. Lave frekvenser beveger seg i omtrent lik styrke i alle retninger forutsatt frie siktlinjer. Med andre ord vil lydbølgene, dersom de ikke møter på motstand underveis, utbre seg som konsentriske sirkler rundt støykilden. «Avstandsloven» Som det fremgår fra støykartet i COWIs rapport minsker dba-støynivåene bak scenen relativt raskt, slik at de ved BMOs fasade allerede skal være redusert til 70 dba. Lavfrekvent støy er som nevnt ikke med i COWIs beregninger. Vi mener det vil være nyttig å komplettere COWIs støykart med en fremstilling av hvordan

20 20 C-veid lyd vil kunne oppføre seg i en slik situasjon. Fylkesmannen har gjort noen beregninger som er basert på hva som kalles for «avstandsloven» i. Avstandsloven går på at fordobling av avstanden til lydkilden gir en reduksjon med omtrent 6 db. For eksempel, opplever man 75 db på 100 meter fra en lydkilde, så vil lydnivået på 200 meter avstand fra denne kilden være 75 6=69 db og på 400 meter fra kilden (altså etter ny fordobling av avstanden) 63 db. Dette gjelder for både A-veid lyd og C-veid lyd, forutsatt at det er fri sikt fra høyttalere til boligvegg eller balkong. Diskantlyd absorberes noe mere i luft, men dette blir først merkbar ved svært store avstander. Det er også viktig å forstå at denne loven innebærer at lydnivåene varierer lite når fordoblingsavstandene bli store. Er man for eksempel på halvannen kilometer fra en lydkilde og opplever 81 db, så må man fjerne seg ytterlig 1,5 kilometer for å oppleve en reduksjon til 75 db. Figur 2. Teoretisk utbredelse av C-veid lyd ved popkonsert på Kristiansten festning med 104 dbc respektive 111 dbc i utkanten av publikumsområdet og forutsatt frie siktlinjer For å illustrere hva avstandsloven kan innebære for konserter på Kristiansten festning, plottet vi resultatene av en teoretisk beregning i et kart (se figur 2). Vi legger til grunn at COWI-rapporten kun inneholder beregninger for A-veid lyd og at den innlagte direktivitetskontroll kun har effekt på diskantlyd. Her er det derfor gått ut fra en situasjon uten direktivitetskontroll for lavere frekvenser. Våre beregninger tar utgangspunkt i de anbefalte grenser fra Helsedirektoratets veileder for lydforhold på publikumsområdet. Veilederen gir en varslingsgrense på 92 dba og en absolutt grense til 99 dba. Forutsatt et popmusikkspekter hvor i Brukes lydtrykk p i Pascal istedenfor lydnivå i db, så kan avstandsloven skrives som: p1/p2 = r2/r1 (hvor r er avstanden til kilden). En annen måte å fremstille effekten av avstandsloven er følgende: Hvis en skal gi publikumet i utkant av publikumsområdet et lydnivå på L1 db, så må en forvente at områder i frisikt i samme retning får et nivå på: L2 = L1 6 x antall avstandsfordoblinger.

21 21 dbc ligger 12 db over dba har vi derfor gått ut fra 104 dbc respektive 111 dbc på publikumsområdet. Møter disse lydbølger motstand på veien, som for eksempel boligblokker, kan utstrålningen bremses/endres. Fragmenter av støy i lavere frekvenser vil dog kunne høres med lydnivåer omtrent som figur 2 viser. Som det ble skrevet i rapportene fra Miljøenheten ved Trondheim kommune, vil man kunne høre lavfrekvent støy i flere kilometer rundt konsertarenaen. Figur 2 viser for eksempel C-vat dbc-nivåene ved Kuhaugen, som ligger på omtrent en kilometer avstand, vil ligge på rundt 80 db. Ved Trondheim spektrum, som ligger på cirka 2 kilometer, vil nivået ved frisikt kunne komme opp i rundt 75 dbc. Det understrekes at dbc-nivåene som brukes her er noe konservative, fordi disse avhengig av type popmusikk. C-veid lyd og BMO Figur 3 viser hvordan BMO vil kunne bli affisert av støy når det tas høyde for lavere frekvenser ved popkonserter på Kristiansten festning. Ved omsorgsenterets fasade, hvor det er fritt sikt til konsertarenaen, vil dbc-nivåene komme opp i 95 respektive 100 db. Gitt at dempingen for C-veid lyd i BMO sin fasade ligger på 24 db (se tabell 4) vil innendørs C-veid lyd i BMO anslagsvis komme på 71 respektive 76 db. For trehus på samme avstand fra lydkilden vil innendørsnivåene til og med kunne komme på 87 respektive 92 dbc. Resultatene presenteres i tabell 6. Figur 3. Nivå av C-veid lyd ved popkonsert på Kristiansten festning ved fasaden til BMO (med dbc 104 respektive 111 dbc i utkanten av publikumsområdet) Tabell 6 viser et lydbilde som kan forventes når COWIs støykart kompletteres med realistiske beregninger for støy i lavere frekvenser, uten at det på eller rundt konsertarenaen er gjort ekstra tiltak for å minske bassfrekvensene. I en

22 22 slik situasjon vil Formannskapets egne dbc-krav for både BMO og naboboligene bli enda mer overskredet enn i tabell 4. Tabell 6. Utendørs og innendørs lydnivå ved BMO og andre bolig med 70 dba ved fasaden (se COWIs støykart) og inklusiv forventet lavfrekvent støy som gjengitt i figur 3 og basert på varselgrense og absolutt grense Hustype dba dbc dbc-dba Demping Demping ute inne ute inne ute/inne A C Murhus / /36 Trehus / /40 Skråblikk på innendørs krav For inntil 6 konserter per år stiller Helsedirektoratets veileder kun utendørskrav. For å få et bredere perspektiv og som bakgrunnssreferanse, kan det likevel være nyttig å kaste et skråblikk på innendørskravene i Helsedirektoratets veileder. Innendørs kravet for A-veid ekvivalentnivå ligger på 25 dba og gjelder for hele døgnet (24-timers krav). Hvor mye må utendørs støynivå ved BMO teoretisk sett senkes, for å kunne oppnå et slikt innendørsnivå? Det må i så fall først justeres etter konsertens lengde. I kortere perioder kan man nemlig tolerere høyre støynivåer, mens man likevel i gjennomsnitt holder seg innenfor grensen som gjelder for hele døgnet. Ved 4-timers konserter ville kravet komme på 33 dba, ved 2-timers konserter på 36 dba. Ut fra 30 dba fasadedemping for murhus, så vil man for BMO kunne tåle et maksimalt utendørsnivå til 66 dba for 2-timers konserter som holdes 6 ganger per år. Det er i praksis likevel mest realistisk å gå ut fra 4-timers konserter (lydprøvene og alt annet forsterket lyd bør jo regnes med). For 6 ganger per år et 4-timers arrangement, bør maksimalt utendørsnivået da senkes til 63 dba, slik som tabell 7 viser. Selv om innendørsnivået for murhus under slike forutsetninger ville oppfylle kravet for A-veid ekvivalent nivå, må nivået til utendørs støy senkes betydelig mer for at også trehusbebyggelse ville kunne oppfylle veilederens innendørskrav for dba. Miljøenhetens forslag for maksimal 67 dba ved BMO, var et godt stykke på vei å få innendørsnivået ved omsorgsenteret i tråd med veilederens innendørskrav. Tabell 7. Utendørs og innendørs lydnivåer for murhus og trehus av bindingsverk i tilfelle innendørs dba nivå for BMO skulle oppfylle Helsedirektoratets veileders innendørs A-ekvivalent krav for 4-timers konserter Hustype dba dbc dbc-dba Demping A Demping C ute inne ute inne ute/inne Murhus / Trehus / Grensen som Helsedirektoratets veileder nevner for innendørs dbc-nivå (som er på maks 47 db) ligger mye lavere enn dbc-nivåene vi fant i tabell 4, 5, 6 og 7 for både murhus og trehus. Ved 4-timers konsert med utendørsnivå minsket til 63 dba, vil innendørs C-veid lydnivå i BMO komme opp i 51 dbc (tabell 7). Til

23 23 sammenligning, innendørsnivået for bassfrekvensene i trehus i tabell 6, nærmer seg det doble antall desibel som Helsedirektoratets veileder tillater for maks C- veid lyd ved flere enn 6 arrangement per år. Siden desibel-skalen er logaritmisk, vil dette subjektivt oppleves som en mangedobling av lydnivået. Helsedirektoratets veileder «Musikkanlegg og helse» er den relevante veilederen her fordi den er spesifikk rettet mot musikkaktiviteter. Som bakgrunn for tenkningen kan vi likevel også med et skråblikk se på hva som står i Forurensingsforskriften, selv om støy fra utendørskonserter faller utenfor virkeområdet til denne forskriften. 5-2 i Forurensingsforskriften gjør det klart at forskriften handler om strategisk støykartlegging og handlingsplaner for luftbåren støy fra følgende anlegg: vei, jernbane, sivile og militære flyplasser, industri, havner og terminaler. Forurensingsforskriftens 5-4 sier i denne sammenheng at det skal gjennomføres tiltak når det gjennomsnittlige støynivået innendørs over døgnet (LpAeq,24h) overskrider 42 db. For støy fra ovennevnte anlegg må denne grensen altså oppfattes som et lovregulert minimumskrav for maksimum støynivå innen i norske hjem. Hvordan vil støybildet se ut når vi tar oss friheten å filosofere litt rundt hva en eventuell A-ekvivalent innendørsgrense til 42 db ville bety for konsertene på Kristiansten festning? På samme måte som ovenfor, kan det ut ifra 24 timers A- ekvivalentnivå 42 db beregnes, at det ved en 4-timerskonsert må kunne aksepteres 50 dba innendørs. Dette skulle da gjelde hver dag, uten begrensing i antall døgn per år. For tankegangen her går vi videre ut fra maksimalt 20 db forskjell mellom dba og dbc. Ved 50 dba innendørs kan altså dbcinnendørsnivået da få komme opp i 70 db. Hva støynivåene utendørs ved fasadene blir med utgangspunkt i disse innendørs støyverdier vises i tabell 8. Tabell 8. Utendørs støyverdier for murhus respektive trehus basert på 24-timers innendørs ekvivalent nivå til 42 dba, med tillegg for 4-timers konsert til 50 dba og maks forskjell mellom dba og dbc på 20 db Hustype dba dbc dbc-dba Demping A Demping C ute inne ute inne ute/inne Murhus / Trehus / Resultatene i tabell 8 impliserer at det under slike antagelser ville være trehus som blir dimensjonerende for hvor høyt utendørsnivå som kan tillates. I tilfelle man i grunn skulle gå ut fra 42 db som innendørskrav, så ville man altså kunne akseptere utendørsnivåer opp til 68 dba og 78 dbc. Disse lydnivåer ligger ikke langt fra 70 dba-grensen som Helsedirektoratets veileder tillater på kveldstid, fra grensene som Miljøenheten tilrådet i sin rapport fra januar 2014 samt fra enkelte av dba- og dbc-grensene formulert i Formannskapets vedtak av Det kan reises spørsmål om grensene ikke bør kunne være høyre enn 68 respektive 78 db. Her handler det jo om maksimalt 6 konserter per år og ikke om daglig belastning. Det må dog betviles om det er mye rom for å tillate høyre utendørsnivåer ved BMO og nabohusene. I utgangspunkt gjelder dette et døgnekvivalent støynivå, og da skal i grunn alle støykilder, også trafikkstøy, tas med ved beregning av den totale støymengden.

24 24 Figur 4 viser et utsnitt for støyvarselkartet for Sør-Trøndelag som Statens vegvesen har utarbeidet etter Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). ii Kartet, som viser støynivåene i Lden, kan ikke brukes for konkrete støyvurderinger rundt individuelle bygninger. Videre innbefatter kartet en prognose for årene som kommer. Allikevel kan det brukes for å få et inntrykk om et område er støyutsatt eller ikke. Kartet viser støynivåene opp til 75 og 70 db ved BMO og ved fasadene til enkelte andre bolig opp til 75 db. Dette er et trafikkstøybilde som, når man filosoferer ut ifra en døgnekvivalent grense til 42 dba, ikke synes å gi særlig rom for ytterligere støybelastninger. Figur 4. Statens vegvesens støyvarselkart for Sør-Trøndelag utarbeidet etter Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) Andre forhold som vil kunne spille inn Vibrasjoner ii Se Og