Botilbud for mennesker med rusproblem

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Botilbud for mennesker med rusproblem"

Transkript

1 Prosjekt bostedsløse i Trondheim 2004 Trondheim kommune Botilbud for mennesker med rusproblem Botilbud for mennesker med rusproblem En juridisk utredning En juridisk utredning Prosjekt bostedsløse i Trondheim 2004

2 Forord Med dette framlegges en rapport om rettsregler som gjelder for Trondheim kommunes botilbud for mennesker med rusproblem. Rapporten inneholder konkrete forslag som vi ber rådmannen sette ut i livet. Vi har under arbeidets gang, blant annet gjennom uformelle konsultasjoner i ulike juridiske miljø, konstatert at det ikke finnes noe fasitsvar for en del av de problemstillinger som her blir reist. Vi håper likevel rapporten kan være til nytte, både for ledelsen i Trondheim kommune og for de ansatte som arbeider daglig med denne målgruppa. Vi er kjent med at også andre kommuner er opptatt av de samme problemstillingene. Rapporten vil i tillegg til styringsgruppa for Prosjekt bostedsløse i Trondheim, bli oversendt til blant andre den sentrale ledelsen i prosjektet og til de andre deltakerkommunene. Trondheim, 22. sept Boel Helgesen Gunn Sølvi Nyeggen Elisabeth Winsnes Per Bonesmo 1

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 1.1 Bakgrunnen for den juridiske utredningen Mandatet for arbeidet Begrepsavklaringer Rapportens oppbygging Sammendrag og tilrådinger 2.1 Sammendrag Arbeidsgruppas konklusjoner og tilrådinger Beskrivelse av de ulike botilbud Trondheim kommune har til disposisjon for mennesker med rusproblem 3.1 Innledning Klokker Lassen Valøyslyngen hybelhus Jakobslivegen Bakklandet hybelhus Heidrun-senteret Institusjoner Rettsregler i husleieforhold og konsekvenser disse har 4.1 Husleieloven Innledning Når gjelder husleieloven? Momenter som kan få betydning for om husleieloven gjelder Faller Trondheim kommunes botilbud for mennesker med rusproblem inn under husleieloven? Konsekvenser hvis botilbudet faller inn under husleieloven Hvilke krav kan utleier stille til leietaker? Kommunale regler i strid med husleieloven? Alternativ til forbud og påbud i leiekontrakt og husordensregler Midlertidig bortvisning Hva gjør man ved trusler og utøvelse av vold? Avvikling av leieforhold Tidsbestemt leieavtale

4 4.4.2 Oppsigelse av leieforhold Kan en leietaker bli oppsagt fordi han ikke deltar i oppfølgingsarbeid? Heving av leieforhold Fravikelse (utkastelse) Behov for snarlig fjerning av leietaker Innledning Politianmeldelse Utestengning fra bolig med hjemmel i besøksforbud Midlertidig forføyning Utestengning fra bolig med hjemmel i nødverge/nødrett/lovlig selvtekt Botilbud som faller utenfor husleieloven 5.1 Innledning Sosialtjenesteloven Forvaltningsvedtak Vilkår knyttet til vedtaket Avgrensing mot institusjon Sanksjoner ved brudd på vilkår og regler Individuelt tilpassende tilbud Institusjoner 6.1 Innledning Generelt om institusjonsbegrepet Behandlingsinstitusjoner for mennesker med rusproblem Omsorgsinstitusjoner for mennesker med rusproblem Betydningen av at et tilbud er å betrakte som institusjon Litt mer om skillet mellom institusjon og andre boformer Konklusjon Noen ord til slutt Vedlegg: 1) Relevante bestemmelser i husleieloven 2) Relevante bestemmelser i sosialtjenesteloven 3) Relevante bestemmelser i kommunehelsetjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven 4) Avtaleforslag 3

5 1. Innledning 1.1 Bakgrunnen for den juridiske utredningen Trondheim kommune eier ulike botilbud for personer med rus- og psykiske problem og andre spesielt vanskeligstilte grupper. I forbindelse med Trondheim kommunes deltakelse i Prosjekt bostedsløse vil det bli etablert flere slike botilbud for samme målgruppe. Dagens botilbud for disse er i stor grad definert som bolig hvor man inngår husleiekontrakter. I tillegg har de ulike botilbudene utarbeidet egne husordensregler og individuelle avtaler ut fra målgruppa og målsettingen med tilbudet. Husordensreglene inneholder, for de fleste av disse botilbudene, spesielle regler som ikke er vanlig i ordinære boliger. Gjennom flere år har både ansatte i de ulike botilbudene og andre i kommunens administrasjon opplevd en usikkerhet og en tilbakevendende diskusjon rundt håndhevingen av enkelte regler og avtaler. For å sikre at regelverk og håndheving ikke er i strid med relevant lovgivning, har kommunen foretatt en nærmere utredning av de rettslige forhold ved dagens botilbud. I tillegg er det foretatt en vurdering av kommunens muligheter for å iverksette alternative tiltak for å skape og holde ved like et akseptabelt bomiljø. Det tenkes her spesielt på muligheten for å foreta disiplinærforføyninger ved brudd på husordensregler o. l. Sentralt i arbeidet har vært en vurdering av botilbud som faller inn under husleieloven opp mot botilbud som faller inn under sosialtjenesteloven, forvaltningsloven, kommunehelsetjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven. Det er også foretatt en gjennomgang av de husordensregler og særavtaler som i dag benyttes i de ulike botilbudene. 1.2 Mandatet for arbeidet Utredningen er foretatt av ei arbeidsgruppe som har hatt følgende mandat: Arbeidsgruppa skal gjøre rede for de rettslige forhold ved dagens botilbud for rusmisbrukere og andre spesielt vanskeligstilte, vurdere behovet for endringer og eventuelt foreslå slike. Herunder skal arbeidsgruppa: * Beskrive lovverk og regler som regulerer dagens botilbud. * Utrede hvilke konsekvenser dagens praksis har for botilbudet, særlig i relasjon til beboers og kommunens rettigheter, jf blant annet forvaltningsloven, husleieloven, kommunehelseloven, sosialtjenesteloven og kommunale retningslinjer. Dette innebærer blant annet en vurdering av lovlighet og hensiktsmessighet ved bruk av ulike typer sanksjonsmuligheter som for eksempel tidsbestemte leiekontrakter med forlengelser, individuelle avtaler og spesiallagde husordensregler. 4

6 Arbeidsgruppa har bestått av: Per Bonesmo, Trondheim eiendom, leder Boel Helgesen, Helse og velferd, Rådmannens fagstab Elisabeth Winsnes, Kommuneadvokaten Gunn Sølvi Nyeggen, Bolig- og byfornyelseskontoret I forbindelse med utredningsarbeidet har det vært kontakt med representanter for Kommunalog regionaldepartementet og Husbankens strategikontor i Oslo. Arbeidsgruppa inviterte blant annet de nevnte representantene til et arbeidsseminar i november 2003, hvor aktuelle problemstillinger ble drøftet. I tillegg har arbeidsgruppa hatt kontakt med Helse og sosialavdelingen hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Arbeidsgruppa har også foretatt en studietur til Oslo hvor ulike kommunale og private botilbud ble besøkt. Dette ble gjort for å innhente informasjon som kunne være nyttig for arbeidet. Resultatet fra besøket viser at også Oslo strever med de samme problemene som Trondheim. Selv om arbeidsgruppas mandat gjaldt botilbud for mennesker med rusproblem og andre spesielt vanskeligstilte, har vi i arbeidet konsentrert oss om førstnevnte gruppe. Resultatet av arbeidet anses likevel å ha overføringsverdi for botilbud for andre vanskeligstilte grupper. 1.3 Begrepsavklaringer I dette arbeidet kommer vi inn på en del begreper som har behov for en nærmere avklaring. Vi vil her ta for oss de mest sentrale begrepene. Botilbud: Samlebegrep for alle typer botilbud enten det følger med tjenester eller ikke. Individuell plan: Alle mennesker med behov for langvarige og koordinerte tjenester har lovfestet rett til en individuell plan. Retten er hjemlet i sosialtjenesteloven. Trondheim kommune utarbeider slike planer sammen med brukere som ønsker og har nytte av det. Husleiekontrakter: Dette gjelder leiekontrakter som benyttes for tilbud som er hjemlet etter husleieloven. Beboerkontrakter, beboeravtaler: Dette er to begreper som ofte benyttes om de avtaler/ kontrakter som inngås ved innflytting i de tilbudene som ikke er hjemlet etter husleieloven. Personlig avtale: Avtale som beskriver innholdet i oppfølgingen som gis beboer. Institusjon: Tilbud som er hjemlet etter spesialisthelsetjenesteloven, kommunehelsetjenesteloven eller sosialtjenesteloven, og hvor det ytes heldøgns omsorgstjenester. 5

7 1.4 Rapportens oppbygging Rapporten er delt inn i seks kapitler. Etter forord og innledningskapittelet kommer kapittel 2 med sammendrag og arbeidsgruppas tilrådinger. I kapittel 3 presenteres kommunens ulike botilbud som er grunnlaget for denne utredningen. Faktadelen er basert på innhentet informasjon både av skriftlige dokumenter og ved besøk i de ulike botilbudene høsten Deretter kommer kapittel 4 med en utdyping av relevante rettsregler innen husleieloven. Kapittel 5 omhandler rettsreglene for botilbud som faller utenfor husleieloven, mens vi i kapittel 6 ser nærmere på institusjonsbegrepet. Rapporten avsluttes med et etterord. Som vedlegg er det dessuten tatt med enkelte relevante bestemmelser i husleieloven, sosialtjenesteloven, kommunehelsetjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven. I tillegg vedlegges et forslag til avtale beregnet på botilbud som faller utenfor husleieloven. 6

8 2. Sammendrag og tilrådinger 2.1 Sammendrag Når det inngås avtaler om bruksrett til husrom mot vederlag, vil husleielovens bestemmelser gjelde. Unntatt er de tilfeller hvor annet enn bruksrett til husrom er det vesentlige i avtaleforholdet. Trondheim kommunes botilbud til mennesker med rusproblem består ofte av utleie av husrom kombinert med tjenester av ulik karakter. Det kan i slike tilfeller være vanskelig å fastslå om tilbudet faller inn under husleieloven eller ikke. Det vil ha betydning for virksomheten dersom husleieloven gjelder. Loven inneholder klare begrensninger for hva kommunen kan pålegge beboer av regler om atferd i boligen. Hvis botilbudet faller utenfor husleieloven kan kommunen i større grad stille krav til beboers atferd. Arbeidsgruppa har foretatt en konkret gjennomgang av de ulike botilbud for mennesker med rusproblem, og vurdert om de slik de drives i dag faller inn under husleieloven eller ikke. Vi konkluderer med at samtlige av kommunens ordinære utleieboliger i dag, selv der det hører med oppfølging, faller inn under husleieloven. Det samme gjelder for Klokker Lassen, Valøyslyngen hybelhus og Jakobslivegen. Bakklandet hybelhus og Heidrunsenteret anser vi å falle utenfor husleielovens virkeområde. I den sistnevnte gruppe er andre ting enn kun boaspektet det sentrale. Det er imidlertid ikke like klart hva de sistnevnte to botilbudene kan defineres som i rettslig forstand. De anses ikke å falle inn under institusjonsbegrepet. Ei heller kan de defineres som boliger med heldøgns omsorg. I det hele tatt synes vi å stå overfor en type tilbud som lovgiverne i stor grad ser ut til å ha latt seile sin egen sjø. Arbeidsgruppa mener imidlertid at disse tilbudene kan betraktes som tjenestetilbud i henhold til sosialtjenestelovens 4-2 pkt. a. Vi har i forlengelsen av dette sett på hvordan sistnevnte tilbud avgrenser seg mot behandlingsinstitusjoner og omsorgsinstitusjoner. Etablering av botilbud for målgruppa i form av utleieboliger har vært en bevisst kommunal strategi. Kommunen har imidlertid ikke vært seg like bevisst hvilke begrensninger dette kan medføre for hvilke krav utleier kan stille til beboer. En bolig er beboers private hjem, også hvis beboer leier den. Utleier kan for eksempel ikke nekte leietaker å nyte lovlige rusmidler i boligen. Utleier kan heller ikke forby leietaker å ta imot besøkende etter et bestemt tidspunkt, eller å nekte ham overnattingsgjester. I flere av kommunens botilbud med bemanning har man regler som nettopp nekter leietaker slike rettigheter, og som må anses å være i strid med loven. Arbeidsgruppa har kartlagt de botilbudene hvor man i dag har et regelverk i strid med lovverket og tilrår at disse bestemmelsene blir fjernet i den grad botilbudene fortsatt vil falle inn under husleieloven. En fjerning av slike regler kan imidlertid få konsekvenser som ikke er ønskelig verken for beboeren selv eller de ansatte ved botilbudet. Det kan blant annet medføre at botilbudet ikke vil virke etter forutsetningene, i det beboer overlatt til seg selv ikke er i stand til å sette de grenser som kan være nødvendig. Arbeidsgruppa har antydet hvordan kommunen gjennom frivillige ordninger kombinert med bruk av tidsbestemte leiekontrakter likevel kan få regulert bomiljøet ved de botilbud som faller inn under husleieloven. 7

9 Erfaringsmessig oppstår det i blant ikke bare bråk og husordensforstyrrelser, men også trusler om og i verste fall utøvelse av vold mot andre beboere og ansatte. En fjerning av visse husordensregler kan også begrense kommunens mulighet til å forhindre slike hendelser. Husleieloven sammenholdt med tvangsfullbyrdelsesloven inneholder regler som gir klare begrensninger for når og hvor hurtig utleier kan få avviklet leieforholdet dersom beboer selv ikke går med på å flytte frivillig. Kommunen kan ikke foreta en midlertidig bortvisning, selv om det skjer til et annet og bedre egnet botilbud. Hvis ikke beboer frivillig går med på å flytte, midlertidig eller permanent, må utleier benytte seg av oppsigelse, heving eller å la være å fornye kontrakten når den utløper. Det kan være utilfredstillende å måtte benytte seg av slike drastiske virkemidler fordi husleieloven ikke åpner for en alternativ sanksjonsmulighet som f.eks. midlertidig bortvisning. Selv om vilkårene i husleieloven for å få fjernet leietaker er til stede, må man i henhold til tvangsfullbyrdelsesloven bruke namsapparatet for å få gjennomført utkastelsen. Det vil ta måneder før utkastelsen kan finne sted. Dette kan ofte virke som alt for lang tid, særlig dersom personale og andre beboere trues på liv og helse. Arbeidsgruppa peker på virkemidler som i noen grad kan nyttes i slike situasjoner; nødverge/nødrett, politianmeldelse, midlertidig forføyning og besøksforbud. Det er imidlertid klare begrensninger for når disse kan brukes. I forhold til de ansattes trygghet og arbeidsmiljø kan deler av husleieloven sammenholdt med tvangsfullbyrdelsloven framstå i et negativt lys. Arbeidsgruppa er av den oppfatning at man mer bevisst må vurdere om botilbud som faller utenfor husleieloven er bedre egnet enn utleieboliger. Vi snakker her om botilbud som primært må betraktes som et tjenestetilbud. Vi har i rapporten sett på hvilke rettsregler som gjelder for disse. Her har vi konstatert at dette er et område som i svært liten grad er lovregulert. I den grad denne type botilbud er lovregulert, vil det være de relevante regler i forvaltningsloven som gjelder. Selve tildelingen av tilbudet anses å være et vedtak. Kommunen selv kan supplere med krav og virkemidler så lenge disse ikke virker urimelige. Her må man derfor kunne innføre forbud mot å nyte alkohol på stedet, nekte besøk og overnattingsgjester samt foreta midlertidig bortvisning. Man kan også hurtigere få avviklet oppholdet ved botilbudet hvis rusmisbrukerens atferd skulle tilsi det. Arbeidsgruppa har laget et forslag til avtale som en illustrasjon på hvordan man kanskje kunne tenke seg dette formalisert. Her vil imidlertid forvaltningsvedtaket være det sentrale. Det skal for øvrig bemerkes at selv om kommunen i dag ikke selv driver institusjoner beregnet på målgruppa, så er det ikke noe rettslig i veien for at kommunen kan etablere omsorgsinstitusjoner og/eller behandlingsinstitusjoner for denne gruppa. Kommunale behandlingsinstitusjoner forutsetter imidlertid en avtale med det regionale helseforetak. Arbeidsgruppas konklusjon er at kommunen har større styringsmuligheter overfor brukere i botilbud som faller utenfor husleieloven. Botilbudet vil også kunne avvikles på en enklere og raskere måte. Samtidig medfører naturligvis dette at brukerne her får færre rettigheter. 8

10 Det skal for øvrig presiseres at det er en juridisk vurdering som avgjør om det øvrige tilbud beboer får er mer omfattende enn boaspektet og dermed faller utenfor husleieloven. Kommunen kan ikke på fritt grunnlag beslutte hvilken kategori tilbudet hører hjemme i. Ei heller kan man ved å innføre forbud og påbud som er i strid med husleieloven, omskape et botilbud fra å høre inn under husleieloven til å falle utenfor dens virkeområde. Lovverket som omgir botilbud for mennesker med rusproblem er til dels lite hensiktsmessig, til dels uklart og i en ikke ubetydelig grad fraværende. En del sentrale problem lar seg neppe løse på en tilfredsstillende måte med dagens lovverk. Arbeidsgruppa foreslår derfor at kommunen vurderer å ta initiativ for å få en gjennomgang av rettstilstanden med eventuell påfølgende revisjon av lovverket. 2.2 Arbeidsgruppas konklusjoner og tilrådinger 1. Vi anser at botilbudene Klokker Lassen, Jakobslivegen og Valøyslyngen hybelhus er å betrakte som utleieboliger i henhold til husleieloven. Videre anses Heidrun-senteret og Bakklandet hybelhus å være en type botilbud som faller utenfor husleieloven. Hvert boforhold må imidlertid vurderes individuelt. I botilbud hvor det er praktisk mulig og ellers ønskelig, bør man vurdere å etablere en ordning hvor det gis anledning til å inngå husleiekontrakter for noen beboere, mens man for andre etablerer en ordning som faller utenfor husleieloven. 2. Trondheim kommune bør etablere et system som kvalitetssikrer at de avtaler og husordensregler som benyttes i botilbudene for mennesker med rusproblem følger gjeldende rettsregler. Dette må forankres på ledernivå i Trondheim kommune. I de boforhold som faller inn under husleieloven må de påbud og forbud som er i strid med denne loven fjernes fra leieavtaler og husordensregler. 3. For å trygge bosituasjonen som de bortfalte regler var ment å ivareta, suppleres tildelingsvedtak og personlige avtale med nye bestemmelser som er nødvendig for at tilbudet skal kunne fungere etter forutsetningene. I tillegg bør man se på utvikling av arbeidsmetoder som kan bidra til å sikre en trygg bosituasjon. 4. Det bør utarbeides skriftlige rutiner for håndheving av brudd på vilkår og regler knyttet til leieforholdet. De ulike kommunale enheters rolle og myndighet bør defineres og det bør etableres egnede kommunikasjonskanaler. 5. Før etablering av nye botilbud bør man først definere behov og målsetting for de enkelte tilbud til målgruppa. Dette danner så grunnlaget for vurderingen av om botilbudet bør høre inn under husleieloven. Deretter organiseres tilbudet slik at det mest egnede lovverk vil gjelde. 9

11 6. Innholdet i arbeidsgruppas rapport bør formidles til alle berørte parter, med særlig vekt på de ansatte i botilbudene. Arbeidsgruppa tilrår opplæring i relevante rettsregler og håndheving av disse, og at dette blir en del av virksomhetenes kompetanseplan. 7. Arbeidsgruppa tilrår Trondheim kommune å be Kommunal og regionaldepartementet, Helsedepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet å utrede mulige endringer i relevante lover slik at botilbudene for mennesker med rusproblem bedre kan fungere etter sin hensikt. Blant annet bør det vurderes om husleieloven skal åpne for midlertidig bortvisning. Dette forutsetter at bortvisningen er kortvarig og til et annet og mer egnet botilbud. 10

12 3. Beskrivelse av de ulike botilbudene Trondheim kommune har til disposisjon for mennesker med rusproblem 3.1 Innledning Kommunen disponerer ulike botilbud for personer med rusproblem. Noen av tilbudene er ordinær kommunal utleiebolig hvor det stilles krav om oppfølging. Det finnes også kommunale botilbud med personalbase, samt institusjonstilbud som eies og drives av ideelle organisasjoner og hvor Trondheim kommune har inngått driftsavtale. Nedenfor vil vi gi en oversikt over de botilbud Trondheim kommune benytter. Ordinær utleiebolig - kom./priv. Kommunal bolig med krav om oppfølging Botilbud def. som bolig med hjemmel i husleieloven, med base (dagtid) Botilbud med hjemmel i husleieloven, døgnbemanning Botilbud med hjemmel i sosialtjenesteloven, døgnbemanning Institusjon Kommunale trygdeog utleieboliger med krav om oppfølging (ca 90 med oppfølging fra kommunens helse- og velferdstjeneste, psykiatrien o.l.) Klokker Lassen (4-7 boenheter) 1. Valøyslyngen hybelhus (39 boenheter) 2. Jakobsliv. (4 boenheter) 1. Bakklandet hybelhus (9 boenheter) 2. Heidrunsenteret (6 krise + 7 boenheter) 1. Kong Carl Johans Arbeidsstiftelse (Døgnbemanning - driftsavtale med Trondheim kommune om åtte plasser). 2. Furulund bo- og treningssenter (Døgnbemanning - driftsavtale om 33 plasser). 3. Fossen rusomsorg (Kjøp av plasser etter behov. 3.2 Klokker Lassen Botilbudet er definert som bolig med hjemmel i husleieloven. Beskrivelse av huset fysisk utforming: Klokker Lassen er en firemanns bolig bestående av to 3-roms leiligheter, en 4-roms leilighet og en 2-roms leilighet som benyttes som bokollektiv for opptil sju personer. Det er i dag fire beboere i huset. Hver beboer har sitt private rom på 15 m 2 som de er ansvarlig for møblering og vedlikehold av. De disponerer felles kjøkken, bad/wc og stue som er møblert avkommunen, samt øvrig fellesareal som loft og kjeller. 2-roms leiligheten benyttes til personalet og som fellesrom ved felles måltid og lignende. 11

13 Målgruppe: Botilbudet er for menn med et aktivt rusproblem. Pr. i dag er beboerne i alderen fra år. De fleste har tidligere hatt mange bolig- og behandlingstilbud. Målsetting: Hovedmålsettingen med tilbudet er at dette skal være et permanent botilbud og beboerne skal gis hjelp til å bo ut fra individuelle behov. Tjenestetilbudet: Botilbudet har 3,8 årsverk, og de ansatte har helse- og sosialfaglig bakgrunn. De arbeider i turnus fra kl mandag til fredag samt annen hver helg. Personalet yter tjenester ut fra individuelle behov som kan være hjelp til matlaging, handling, vask av hybel, personlig hygiene, disponering av økonomi, medisinutdeling, deltakelse ved besøk på offentlige kontorer og tilrettelegging for felles aktiviteter som fisketurer o.l. Vilkår: Alle beboere har sin faste kontaktperson blant de ansatte. Det avtales jevnlige møter med besøk i leiligheten. Det opprettes ansvarsgrupper for alle beboere og det skrives individuelle tiltaksplaner. Kontraktsforhold: Det inngås standard husleiekontrakt mellom kommunen og leietaker. Boligene klausuleres etter husleielovens 11-1 eller Det benyttes i hovedsak tidsubestemte kontrakter. Husleie innkreves av Trondheim eiendom eller det foretas direkte trekk fra trygda. Husleie dekker strøm, vask av fellesrom som stue, bad/wc og kjøkken samt yttergang. Det henvises til egen oppfølgingsavtale og egne husordensregler i leiekontrakten. Husordensregler: Det er utarbeidet egne husordensregler for botilbudet. Vold/trusler om vold mot personalet, beboere eller besøkende medfører øyeblikkelig heving av leieforholdet. Det er forbudt å produsere, bruke og oppbevare illegale rusmidler. Ansatte vil ved brudd på denne regel varsle politiet. Det er ikke tillatt å bruke rusmidler utendørs i tilknytning til eiendommen. Leietaker har felles ansvar for ro og orden i og rundt huset og er ansvarlig for sine besøkende og deres eventuelle brudd på husordensreglene. Ytterdør skal være låst og nøkkelkort skal ikke lånes bort. Personalet har adgang til å låse seg inn i leiligheten etter avtale med leietaker. Personalet slår ut rødsprit og vindusspylervæske hvis de oppdager dette. 3.3 Valøyslyngen hybelhus Hybelhuset er definert som bolig med hjemmel i husleieloven. 12

14 Beskrivelse av huset - fysisk utforming: Valøyslyngen hybelhus ligger i ei boligblokk på tre etasjer med i alt 39 boenheter. 36 bo-enheter har felles inngang med stengt ytterdør og med kun ringeapparat til personalbasen i 1.etg. Alle besøkende må derfor henvende seg til personalet. Tre boenheter har egne innganger. Boenhetene er fordelt på to fløyer i hver etasje og hver fløy er avstengt. Beboere har nøkkel til ytterdør, dør inn til egen fløy og egen leilighet. Huset består ellers av personalbase med kontor, kjøkken og møterom/stue i 1.etg og kjelleretasje. Fellesrom for beboerne er felles møte-/ spiserom, TV-stue, biljardrom og trimrom. Målgruppe: Menn og kvinner over 20 år med rusproblem. Mange har tilleggsproblem som sosiale og psykiske problem. Gjennomsnittsalder er på år. Det er i hovedsak enslige beboere og noen par. Målsettingen med botilbudet: Å tilby et egnet individuelt tilpasset botilbud. For noen vil botilbudet være av midlertidig karakter på vei til behandlingstilbud, annet kommunalt botilbud eller ordinær utleiebolig. For andre vil dette botilbudet være av mer permanent karakter da de har behov for de rammer og den støtte tilbudet gir. Tjenestetilbudet i huset: Det er 12,5 stillinger på huset. Personalet har en miljøarbeiderfunksjon og yter tjenester etter individuelle behov. Alle beboere tildeles en fast kontaktperson blant personalet. Personalet har også en vaktfunksjon da alle besøkende må henvende seg til personalet, og kan fungere som en kontroll av besøkende. Beboerne har ikke egne postkasser og all post leveres ut av personalet, noe som bidrar til daglig kontakt med beboerne. Personalet arrangerer felles middag og bingo-/biljard-/videokvelder en gang pr. uke. I hybelhusets trimrom gis det tilbud om trening med instruktør en gang pr. uke. Vilkår: Alle må motta oppfølging, og det inngås oppfølgingsavtaler som berører områdene renhold, hygiene, kosthold, økonomi, rusbruk, fysisk og psykisk helse. Alle forplikter seg til å delta i ansvarsgruppemøter og husmøter. Alle må godta at personalet har nøkkel til leilighetene som kan benyttes hvis det ikke har vært kontakt med beboere over flere dager, ved husbråk og hvis det er mistanke om ulovlige overnattingsgjester og når beboerne nekter å åpne. Kontraktsforhold: Det inngås standard husleiekontrakt mellom kommunen og leietaker. Boligene klausuleres etter husleielovens 11-1 eller Det benyttes i hovedsak tidsbestemte leiekontrakter og i hovedsak 3 måneders kontrakter. Det er i enkelte tilfeller benyttet 1 måneds kontrakter ved innflytting. Leiekontraktene blir forlenget hvis det ikke foreligger brudd på kontrakten eller husordensreglene. I husleiekontrakten henvises det til egne oppfølgingsavtaler. 13

15 Husordensregler: Husordensreglene for Valøyslyngen hybelhus har i alt 15 punkter: Beboer har ansvar for å ta vare på egen bolig, blant annet rengjøring. Beboer er forpliktet til å motta oppfølging av personalet. Dette innebærer også deltakelse i ansvarsgruppe. Felles vaskerom kan reserveres og benyttes etter henvendelse i resepsjonen. Forbud mot bruk og oppbevaring av illegale rusmidler. Dette omfatter HB, rødsprit, narkotiske stoffer og reseptbelagte medisiner som er utskrevet til en annen person. Det er ikke tillatt å bruke rusmidler på fellesrom eller å oppholde seg på fellesrom når en er ruset. Det skal være ro i huset mellom kl og kl Personalet bortviser personer som forstyrrer ro og orden. Besøkende som er ruset har ikke adgang til huset. Besøk i tidsrommet kl Overnattingsgjester må avtales skriftlig på forhånd med personalet. Beboere er ansvarlig for sine gjester og deres eventuelle brudd på husordensreglene. Det er ikke tillatt å låne bort nøkkelkortet sitt, verken til andre beboere eller til besøkende. Vold/trusler om vold mot personalet, beboere eller besøkende medfører øyeblikkelig heving av leieforholdet. Det er ikke tillatt med husdyr på huset. Personalet har anledning til å låse seg inn i boligen hvis det er mistanke om at beboer er syk, det er bråk og uro, ved mistanke om bruk av illegale rusmidler, ved mistanke om at det befinner seg uvedkommende der. Beboere er erstatningspliktig ved tyveri av husets eiendeler og/eller hærverk mot husets eiendeler/bygningsmasse. 3.4 Jakobslivegen Botilbudet er definert som bolig med hjemmel i husleieloven. Beskrivelse av huset: Dette tiltak består av et ordinært bolighus med 4 leiligheter. Hvert leieforhold består av en leilighet. Leilighetene er møblerte. Der er døgnkontinuerlig bemanning med en sovende nattevakt. Målgruppe: Personer som har prøvd alle andre botilbud, men som har vist seg å ikke fungere i andre boformer. Personer med store psykiske problem/rusproblem/atferdsvansker. Tiltaket er av en mer permanent karakter. Målsetting for tiltaket: Tiltaket skal bidra til at beboerne fungerer best mulig og at de greier å opprettholde botilbudet sitt. Dette er et omsorgstilbud. 14

16 Kontraktsforhold: De inngås standard leiekontrakter som er tidsbestemte. En begynner ofte med 3 måneders kontrakt for å se om leietaker passer inn. I tillegg til å inngå leiekontrakt får leietaker utlevert husordensregler som underskrives. Husordensregler: Personalet konfiskerer alkohol. Personalet tar hånd om beboers medisin og deler ut piller. Personalet avviser besøkende som er beruset. Kl ber personalet om at besøkende forlater eiendommen. Leietaker kan søke om å ha overnattingsgjester. Eventuelt godkjenning er muntlig. Ved trusler og voldelige handlinger gir personalet skriftlige advarsler. Dette kan også være hevingsgrunn. 3.5 Bakklandet hybelhus Beskrivelse av huset: Huset har totalt 11 hybler fordelt på tre plan. I første etasje er det stue, stort kjøkken, kontor rom for nattevakter samt en fløy med to hybler bad og toaletter. I andre etasje er det to fløyer med til sammen sju hybler, to bad og tre toaletter. Det finnes fellesrom: biljardbord og TVstue. Kjøkkenet og stuen i første etasje er samlingsplass. Målgruppe for botilbudet: Dette er et kommunalt botilbud for unge med rusproblem i alderen år. Her bor både jenter og gutter. Dette er betegnet som et midlertidig tilbud. Gruppen som prioriteres er: - vanskelig plasserbare i det bestående hjelpapparatet og som har problem å holde egen bolig - ungdom som soner en dom i frihet, fengselslovens 12 - mange har sosialhjelp eller attføring - mange har psykiske problem Målsetting med hybelhuset: Hybelhuset skal være et trygt, rusfritt botilbud med visse hjelpe og tilsynsfunksjoner. Beboerne skal få den hjelp og bistand de trenger for å etablere seg i jobb og få eget husvære, og / eller de skal motiveres for behandling. Det er personale til stede hele døgnet. Som oftest en ansatt, men i enkelte perioder er det to ansatte. Personalet har sosial-/ helsefaglig utdanning. Kontrakter/avtaler: Kontraktene er tidsbegrensede. Første kontrakt er begrenset til 1 mnd, deretter oftest for 3 måneder i gangen. Bakklandet bruker husleiekontrakt, beboerkontrakt (en personlig avtale), samarbeidsavtale med sosialtjenesten og evt. særavtale. 15

17 Husordensregler: Det skal være et rusfritt hus. Det er ikke lov å bruke illegale stoffer. Ved brudd på denne regel får man 5 dager bortvisning - ikke oppsigelse ved første gang. Ved vedvarende rusing blir man oppsagt, eller får ikke fornyet kontrakten. Når man mistenker/oppdager rusmidler på huset, tilkalles politiet. Ved trussel og/eller vold kan kontrakten heves umiddelbart. Leder skriver et brev og beskriver hva som har skjedd. Andre sanksjoner kan være; bortvisning inntil 5 dager, eller la være å fornye kontrakten. Man får ha besøk til kl Overnattingsgjester er ikke tillatt, men det kan gjøres unntak for barn til beboere. 3.6 Heidrun-senteret Heidrun-senteret har både et krise-/nattilbud og et botilbud. Beskrivelse av huset fysisk utforming: Botilbudet ligger i en eldre kommunal bygård i sentrum, bestående av tre etasjer. Det består av seks krise-/nattplasser og en boenhet med sju hybler. Krisetilbudet ligger i 1. etg og er kun et tilbud om seng for natta samt mat. De som benytter tilbudet har adgang til felles bad/wc og stue. Boenheten er et bokollektiv med egne hybler med felles bad/wc, kjøkken og stue. Beskrivelsen videre vil gjelde for boenheten. Målgruppe: Målgruppa er kvinner over 18 år uten fast bolig og med et omfattende og langt kommet rusproblem. Mange har i tillegg vært utsatt for overgrep og misbruk og mange sliter med psykiske, sosiale, fysiske og andre helseproblem. Målsetting: Gi en bedre livskvalitet og bedre den enkeltes livssituasjon og hverdag. Gi hjelp og støtte til å komme videre; behandlingstilbud eller egen bolig. Tjenestetilbudet: Botilbudet har i alt 9 årsverk. Det er døgnbemanning. De ansatte yter omsorgstjenester og tjenester etter individuelle behov. Det skrives individuelle planer for alle faste beboere samt at det opprettes ansvarsgrupper. Vilkår: Hver beboer mottar oppfølging og de har fast kontaktperson. De må forplikte seg til å møte på husmøter, og å være på huset minst fire netter pr. uke samt rette seg etter husordensreglene. Kontraktsforhold: Det inngås avtale mellom beboer og Heidrun-senteret som gjelder de betingelser senteret setter. Avtalen inneholder husordensregler og andre forpliktelser/vilkår for å bo der. I tillegg inngås det en kontrakt mellom Heidrun-senteret og sosialtjenesten om betaling av husleie og deltakelse i ansvarsgruppe. 16

18 Husordensregler: Rusmisbruk, trusler og utøvelse av vold på huset kan medføre utvisning. Hybelen skal vaskes en gang pr. uke. Forplikte seg å delta i vask av fellesrom, 2. og 3. etg etter turnusliste. Har ansvar for at hybel og innbo ikke blir ødelagt. Tyveri på huset fra andre beboere eller ansatte medfører oppsigelse. Må forplikte seg til å være på huset minimum fire netter per uke. Hvis de reiser bort eller skal være borte en natt bør dette avtales på forhånd. I ukedagene skal det være ro på huset kl Hvis man ikke møter til obligatoriske husmøter uten gyldig grunn medfører dette utvisning for en natt. Besøk er kun tillatt av foresatte og etter avtale med de ansatte. Hvis man kommer sterkt ruset hjem må man overnatte på kriseplass (1. etg). Er man synlig ruset er det ikke tillatt å oppholde seg på fellesrom. 3.7 Institusjoner Trondheim kommune driver ingen institusjoner for mennesker med rusproblem, men har inngått driftsavtaler med Kong Carl Johans Arbeidsstiftelse og Furulund bo- og treningssenter. I enkelte tilfeller kjøper kommunen plasser ved andre institusjoner, som f.eks. ved Fossen rusomsorg. Det vises til kap. 6 som nærmere omhandler institusjonsbegrepet. 17

19 4. Rettsregler i husleieforhold og konsekvenser disse har 4.1 Husleieloven Innledning Husleieloven regulerer forholdet mellom utleier og leietaker. Når det gjelder boligutleie vil en rekke av bestemmelsene i husleieloven ikke kunne fravikes gjennom avtale hvis dette medfører vilkår som er mindre gunstig for leietaker enn det som følger av husleielovens bestemmelser. Med bolig mener loven husrom som fullt ut eller for en ikke helt ubetydelig del skal brukes til beboelse. Det at et boforhold faller inn under husleieloven medfører derfor at utleier blir pålagt flere begrensninger i utøvelsen av den myndighet som ellers ville følge av avtalefrihetsprinsippet og den private eiendomsretten. Årsaken er at en bolig er et av tilværelsens basale behov og noe som samfunnet hegner om. Dette gjelder enten boligen er eid eller leid. I begge tilfeller defineres boligen som beboers private hjem. Ved inngåelsen av et leieforhold vil leietaker lett kunne bli den svakere part. Nettopp derfor er det viktig at utleier gjennom sin sterkere stilling ikke avtaler vilkår som for sterkt griper inn i leietakers naturlige rettigheter i sitt private hjem. Det er derfor viktig å vite om et boforhold faller inn under husleieloven eller ikke, da dette avgjøre utleier og leietakers rettigheter og plikter i boforholdet Når gjelder husleieloven? Husleielovens 1-1 stiller opp de vilkår som avgjør om boforholdet faller inn under husleieloven. Av særskilt relevans i denne sammenhengen er at loven bare gjelder avtaler om bruksrett til husrom mot vederlag. Loven gjelder ikke hvor annet enn bruksrett til husrom er det vesentlige i avtaleforholdet. Det første av disse vilkårene er stort sett uproblematisk å forholde seg til. Her skal kort bare nevnes at loven gjelder selv om vederlaget helt eller delvis er fastsatt i annet enn penger. Det andre vilkåret åpner for en mer skjønnsmessig vurdering for å avgjøre om husleieloven gjelder eller ikke. I en del tilfeller sier lovverket selv at husleieloven ikke gjelder. Således faller både hoteller, pensjonater og liknende overnattingssteder utenfor. Det samme gjelder sykehus Momenter som kan få betydning for om husleieloven gjelder I enkelte boforhold hvor beboer betaler leie og det er et betydelig innslag av tjenester som følger med boligen, kan det være vanskelig å avgjøre om botilbudet faller utenfor eller innenfor husleieloven. Boliger for målgruppa som har bemanning kan være slike grensetilfeller. For å avgjøre på hvilken side av grensen man befinner seg må man foreta en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle for å se om annet enn bruksrett til boligen er det vesentlige i avtaleforholdet. Her kan det være nyttig å se på ulike forhold som ikke går på bruksretten til boligen og som enten kan eller ikke kan ha betydning for om botilbudet faller utenfor husleieloven. 18

20 Leie av bolig hvor det samtidig følger med bemanning er ikke vanlig, og kan være et moment som taler for at botilbudet faller utenfor loven. Her må man imidlertid også se på hvilke funksjoner bemanningen har. Dersom bemanningen kun skal sørge for ro og orden, vil det i seg selv ikke tilsi at husleieloven ikke skal gjelde. Hvis derimot bemanningen skal sørge for botrening, kartlegging og planlegging av framtidig behandling og bo-karriere, vil botiltaket lettere kunne anses å falle utenfor husleieloven. Dersom botilbudet i tillegg er ment å være kortvarig overgangstilbud, kan det være mer naturlig å betrakte det som noe annet enn et husleieforhold. På den annen side spiller det neppe noen rolle om botilbudet er møblert eller ikke, og heller ingen stor rolle om vask av bolig og sengetøy inngår som en del av leieforholdet. Serveres det mat i botilbudet trekker dette i retning av å definere det som noe annet enn et husleieforhold. Hvis det i botilbudet inngår fellesrom med opplegg til felles aktiviteter kan det være et moment som gjør at det faller utenfor husleieloven, men her må man blant annet se på størrelsen på fellesarealene og omfanget av og karakteren på bruken. Dersom aktiviteten i fellesarealene f.eks. er et ledd i botrening eller sosial trening, kan det være med på å betrakte botilbudet som noe annet enn bruksrett til husrom Faller Trondheim kommunes botilbud for mennesker med rusproblem inn under husleieloven? Når det gjelder de ordinære kommunale utleieboligene faller disse inn under husleieloven. Det samme gjelder Klokker Lassen. I den grad avtaleforholdet i disse to tilfeller inneholder noe annet enn bruksrom til husrom, synes det åpenbart at det ikke utgjør mer enn 50 % av tilbudet. Ved Valøya hybelhus og i Jakobslivegen anser vi at boforholdene faller inn under husleieloven selv om andre ting enn selve bruksretten til husrom nå begynner å bli mer framtredende. Her må man imidlertid være oppmerksom på at de enkelte avtaleforhold kan ha forskjellig karakter, også internt i disse botilbudene. Man kan derfor oppleve at noen av avtaleforholdene vil falle utenfor husleieloven, mens andre vil falle innenfor. Derfor må man vurdere hvert enkelt avtaleforhold for seg. Med Bakklandet hybelhus befinner vi oss i grenseland. Vi mener imidlertid at selve boligen her er sekundær i forhold til de øvrige aspekter ved oppholdet, som i tillegg er svært kortvarig i påvente av annet botilbud. Avtaleforholdene her anses derfor å falle utenfor husleieloven, men hvert boforhold må også her vurderes individuelt. Heidrunsenterets krisenatt-tilbud er av en slik kortvarig og hospitslignende karakter at det åpenbart faller utenfor husleieloven. Boenheten på Heidrunsenteret som også er av midlertidig karakter ligger mer i grenseland. Vi vurderer også den til å falle utenfor husleieloven. 19

21 4.2 Konsekvenser hvis botilbudet faller inn under husleieloven Hvilke krav kan utleier stille til leietaker? Hvis botilbudet faller inn under husleieloven, medfører dette at det vil være en rekke ting som utleier ikke kan avtale med beboer. Det dreier seg om forhold som gir beboer færre rettigheter enn hun vil få etter husleieloven. I og med at kommunen kan føle behov for ulike typer regler og restriksjoner i boliger for mennesker med rusproblem, skal vi i det følgende behandle en del slike regler og se om de vil være i strid med husleieloven. Utgangspunktet er at en bolig, enten den er eid eller leid, er beboerens private hjem. Beboeren skal i utgangspunktet ha eksklusiv råderett i boligen. Utleieren har også sine rettigheter. Disse dreier seg imidlertid i hovedsak om å kreve inn leie, sørge for at leietakeren ikke forringer boligen og at leietaker retter seg etter rimelige husordensregler. Husleielovens 5-2 sier blant annet at utleier plikter å følge vanlige ordensregler og rimelige påbud som utleier har fastsatt til sikring av god husorden. Ut over dette vil imidlertid leietaker ha en stor grad av frihet til å gjøre hva han vil i boligen. På denne bakgrunn kan utleier ikke nekte leietaker å nyte legale rusmidler i boligen. En annen ting er imidlertid hvis nyting av rusmidler fører til brudd på husordensreglene ved uakseptabel støy og lignende. I så fall må utleier kunne reagere med å tilkalle politi, gi advarsler og i grove tilfeller si opp eller heve leieforholdet. Det anses imidlertid å være adgang til å nekte beboere å nyte rusmiddel i fellesrommene. Av andre forbud/påbud/sanksjoner som utleier ikke har hjemmel til å innføre kan nevnes: - Utleier kan ikke nekte leietaker adgang til boligen hvis han er beruset. - Utleier kan ikke beslaglegge rusmidler i boligen. - Utleier kan neppe nekte beboer å ha overnattingsgjester. - Utleier kan neppe nekte å slippe inn besøkende. - Utleier kan ikke foreta kortvarige utestenginger/bortvisninger av beboer. - Utleier kan ikke pålegge leietaker å delta på allmøter. Det må imidlertid hele tida presiseres at hvis leietakers i og for seg tillatte atferd fører til uro og uorden, vil utleier kunne gripe inn med sanksjoner, jf det som er nevnt nedenfor. Permanent avvikling av utleieforholdet vil imidlertid være en tidkrevende prosess på, i beste fall, 2-3 måneder hvis ikke leietaker flytter frivillig Kommunale regler i strid med husleieloven? Hvis vi sammenholder det regelverk som i dag gjelder ved Trondheim kommunes botilbud for målgruppa og de begrensinger som følger av husleieloven, ser vi at det ved flere botilbud benyttes forbud og pålegg som er lovstridig og derfor ikke kan håndheves. Det tenkes her særlig på bestemmelser om alkoholforbud, nekting av overnattingsgjester og besøksforbud etter bestemte tidspunkt. Slike bestemmelser bør derfor heller ikke tas inn i leiekontrakter eller husordensregler. Dette vil på mange måter være positivt ut fra hensynet til ivaretakelse av leietakers rettigheter i sitt private hjem. Det kan imidlertid ikke stikkes under en stol at dette kan frarøve det kommunale hjelpeapparatet virkemidler som anses ønskelig, for at botiltaket skal kunne gi beboer den støtte og hjelp som er nødvendig for å hjelpe ham til et mest mulig fullverdig liv. 20

22 Slik sett kan man forstå spissformuleringen om at husleieloven er blitt den bostedløses verste fiende. Det paradoksale er at en lov som er gitt for å beskytte den svake part i et avtaleforhold i visse sammenhenger kan virke til skade for samme part. Lovgiverne var for så vidt klar over problemstillingen, og lagde enkelte spesialregler ( 11-1 og 11-2) blant annet beregnet på den aktuelle målgruppa. Disse unntakene fra lovens hovedregel er imidlertid ikke tilstrekkelig til å løse de problem som vi skisserer, og det er derfor grunnlag for å be Kommunal- og regionaldepartementet om å vurdere å revidere loven på visse punkter Alternativ til forbud og påbud i leiekontrakt og husordensregler Et hensiktsmessig utgangspunkt kan være i større grad å skille mellom kommunen som utleier og kommunen som tjenesteyter. I visse situasjoner kan det være nødvendig å vurdere en styrking av hjelpeapparatet rundt beboeren i stedet for sanksjoner. I det følgende skal vi vurdere nærmere hvordan kommunen kan gå fram for å kunne gjennomføre nødvendig oppfølging og regulering av husleieforhold uten at det kommer i strid med husleieloven. Kan kommunen inngå personlige avtaler med rusmisbrukeren om for eksempel ikke å nyte alkohol i boligen eller å ta imot overnattingsgjester? Det vil ikke kunne gå hvis hensikten er å sanksjonere brudd på slike bestemmelser med oppsigelse eller heving av leieforholdet. Hvis man eventuelt skulle innføre slike regler bør dette heller gjøres i forhold til målsettingene i en individuell plan. Den personlige avtale eller den individuelle planen bør også kunne brukes for eksempel ved forpliktelser til å delta i kartleggingsarbeid og botreningsopplegg. Dette gjøres for så vidt delvis også i dag, men det anses å være rom for å utvikle og å kvalitetssikre disse virkemidlene ytterligere. Vi er her inne på et lite avklart rettsområde, men det er god grunn for kommunen til ikke å bli overforsiktig. Man må være oppmerksom på at dette er avtaler som ikke kan sanksjoneres ved for eksempel å beslaglegge alkohol eller stenge ute besøkende som ikke har brutt forbud mot ro og orden mot leietakers ønske. Det er først hvis det fører til husbråk og lignende at kommunen kan gripe inn, og da fortrinnsvis ved å tilkalle politi. Brudd på slike avtaler kan heller ikke sanksjoneres gjennom å si opp eller true med å si opp leieforholdet. Utleier står likevel, som nevnt under pkt 4.4.1, svært fritt til å la være å fornye en tidsbestemt husleiekontrakt når den utløper. I og med at 11-2 gir hjemmel for å bruke kortvarige leiekontrakter, har man derfor reelt sett likevel mulighet til å bruke utleieboligen som et sanksjonsmiddel for gjør det lettere for det kommunale hjelpeapparatet å oppnå hensikten bak bo- og hjelpetilbudet. Et spørsmål som da oppstår er om personalet kan true leietaker med at kontrakten ikke vil bli fornyet hvis overtredelse av for eksempel alkoholforbud eller overnattingsforbud finner sted. I en viss grad bør man kunne dette, men her må man være nøye i valg av ord. Hvis det står klart i tildelingsvedtak eller i personlige avtaler at overholdelse av forbud mot overnattingsgjester er en absolutt forutsetning for at leieforholdet kan fornyes, må personalet kunne gjenta dette. Det vanlige vil vel være at brudd på vilkårene kan føre til at kontrakten ikke fornyes, men at manglende fornying også kan skje av helt andre grunner. Personalet bør derfor begrense seg til å si at brudd på vilkårene kan ha betydning for om leiekontrakten blir fornyet eller ikke. 21

23 Det hender at beboer selv ikke ønsker besøks- eller overnattingsgjester, men at han vet med seg selv at han er for svak til å avvise besøkende. I slike tilfeller kan man tenke seg en ordning hvor leietaker gir personalet en skriftlig fullmakt til å avvise besøkende. Forutsetningen må være at leietaker til enhver tid står fritt til å trekke tilbake fullmakten Midlertidig bortvisning I en del tilfeller hvor beboer ikke fungerer i boforholdet kan det være ønskelig for personalet å foreta en midlertidig bortvisning av beboer til et annet botilbud. Dette kan være til fordel for alle parter, også beboeren selv, da alternativet ellers kan være en permanent avvikling av leieforholdet. Hvis leietaker ikke frivillig går med på å holde seg borte fra leieforholdet en periode, hindrer husleieloven kommunen i å tvinge igjennom en slik bortvisning. Det har imidlertid vært diskutert i hvor stor grad kommunen her kan bruke trusselen om at leietakers atferd kan føre til avvikling av leieforholdet. Dette må antakelig til en viss grad være mulig, men da via en dialog med beboer der vedkommende selv innser det tjenlige med en slik løsning. M.a.o. vil det ikke være snakk om en bortvisning, men en frivillig aksept. I slike tilfeller må imidlertid kommunen være aktsom slik at framgangsmåten ikke betraktes som en frarøving av leietakers rettigheter etter husleieloven. Det bør vurderes å be departementet utrede ønskeligheten av å gi en hjemmel i husleieloven til å foreta kortvarige tvungne bortvisninger til en annet botilbud. Dette som et middel for å unngå mer drastiske virkemidler, som oppsigelse, heving av leieforholdet, eller å la være å fornye kontrakten. 4.3 Hva gjør man ved trusler og utøvelse av vold? I de ulike botiltakene oppleves det fra tid til annen situasjoner hvor enkelte beboere viser en atferd i form av trusler og utøvelse av vold som kan være en belastning for ansatte og andre beboere. Utviklingen i det siste viser en økning av dette problemet. Spørsmålet er da hvordan man raskest mulig kan iverksette tiltak som ivaretar andre beboeres og de ansattes behov for trygghet. Et alternativ til å terminere leieforholdet kan være å øke bemanning og oppfølging, eller flytting av ansatte og/eller andre beboere som føler seg spesielt truet, til andre botilbud. Husleieloven sammenholdt med tvangsfullbyrdelsesloven medfører at det kan ta tid å gjennomføre avvikling av et leieforhold hvis leietaker som forgår seg, ikke flytter frivillig. Beboer har dessuten rett til å få prøvd sin sak for domstolene. Det har hittil vært sjelden at denne gruppe leietakere har benyttet seg av denne retten, men en skal ikke se bort fra at det blir mer vanlig i framtida. Det må understrekes at hvis liv og helse står på spill finnes det også i husleieforhold virkemidler kommunen kan benytte. Det vises her til det som er uttalt om heving, politianmeldelse, nødrett, besøksforbud og midlertidig forføyning i henholdsvis pkt og 4.6. Det er viktig at de ansatte blir gjort oppmerksom på de ulike virkemidler som står til rådighet i slike tilfeller. Likevel er vi av den oppfatning at situasjonen med økt bruk av trusler og stor belastning på de ansatte i noen av boligene tilsier at de lovlige virkemidler, som vil bli drøftet seinere, ikke er tilstrekkelige. 22

24 På sikt kan kanskje situasjonen bedres gjennom en revisjon av lovverket. Dette vil imidlertid i beste fall ta tid, hvis det i det hele tatt skulle være politisk gehør for en slik revisjon. Derfor bør man vurdere om man skal omdanne enkelte boforhold fra utleie av bolig til et botilbud som faller utenfor husleieloven, men dette er imidlertid ikke noe som bare kan vedtas. For at botilbudet skal falle utenfor husleieloven må det framstå som sekundært i forhold til den øvrige del av tilbudet. Det er derfor ikke sikkert at dette lar seg gjøre i alle tilfeller hvor det skulle være ønskelig. En alternativ framgangsmåte kan kanskje være å ikke kreve inn leie for botilbudet. Som nevnt er det et vilkår for at husleieloven skal gjelde at beboer betaler et vederlag. Hvis man lot beboer bo vederlagsfritt skulle da husleieloven ikke gjelde. Man ville stå friere i bruk av virkemidler. Kommunen vil da antakelig kunne benytte de samme regler og virkemidler som gjelder for botiltak som nevnes i kap Avvikling av leieforhold Tidsbestemt leieavtale En husleieavtale kan inngås for en bestemt eller ubestemt tid. Hvis en leieavtale skal inngås for en bestemt tidsperiode er husleielovens hovedregel at denne perioden må være på minst 3 år. Det finnes imidlertid unntak fra denne hovedregelen og det viktigste i vår sammenheng finnes i lovens Der sies det blant annet at for bolig som etter vedtak av organ for stat, fylkeskommune eller kommune skal brukes av personer med spesielle boligbehov av midlertidig karakter, kan partene inngå tidsbestemt avtale for kortere tid enn tre år. En slik korttidskontrakt kan også erstattes av nye korttidskontrakter. Mange i den aktuelle målgruppen vil falle inn under denne bestemmelsen, og det er da også i dag vanlig å benytte seg av slike tidsbestemte leiekontrakter. Kommunen står svært fritt til å la være å fornye en tidsbestemt leiekontrakt når den utløper. Hvis kommunen, nesten uansett grunn, ikke lenger ønsker å ha beboeren boende i den aktuelle leiligheten kan man la være å fornye kontrakten og be leietaker flytte ut. Det er ikke uvanlig å nytte korttidskontrakter ned mot en måned. Korttidskontraktene kan derfor også være et effektivt virkemiddel til å sanksjonere uønsket atferd fra leietakers side. Unnlatelse av å fornye dem framstår i dag som kanskje det viktigste sanksjonsmiddel overfor denne målgruppa. (Det er ikke sikkert at lovgiveren hadde tenkt seg dette da man inntok unntaket fra 3-årsregelen i husleielovens 11-2.) Fortsatt vil imidlertid kommunen ha plikt etter sosialtjenesteloven til å gi vedkommende et botilbud hvis hun ikke kan skaffe seg bolig selv, men det vil da være et annet og forhåpentligvis mer hensiktsmessig botilbud. Framgangsmåten med å la være å fornye blir imidlertid vanskeligere overfor mennesker med rusproblem med behov for permanent bolig. Disse faller inn under husleielovens Her har man ikke adgang til å fravike lovens hovedregel om at tidsbestemte leiekontrakter minst må være på 3 år. Til gjengjeld trenger man ikke inngå tidsubestemte leiekontrakter. Man kan benytte tidsbestemte leiekontrakter på minimum 3 år selv om boligbehovet er ansett å være av varig karakter. Så før eller siden kan man også her avvikle leieforholdet gjennom å la være å fornye det. 23

BOTILBUD TIL MENNESKER MED PROBLEM INNEN RUS OG PSYKIATRI

BOTILBUD TIL MENNESKER MED PROBLEM INNEN RUS OG PSYKIATRI NKF 4.2.2015 BOTILBUD TIL MENNESKER MED PROBLEM INNEN RUS OG PSYKIATRI Bo- og tjenesteavtaler I hvilken grad er kommunene bundet av husleielovens ufravikelige regler? Ved Per Bonesmo NÆRMERE PRESENTASJON

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: F17 Arkivsaksnr.: 15/114 KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER - NYE UTLEIESATSER M.M.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: F17 Arkivsaksnr.: 15/114 KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER - NYE UTLEIESATSER M.M. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: F17 Arkivsaksnr.: 15/114 KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER - NYE UTLEIESATSER M.M. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å justere husleiesatsene for kommunale

Detaljer

Søknad om Internatplass

Søknad om Internatplass Søknad om Internatplass ID UTS.SO.KLE.4.2.1 Versjon 0.00 Gyldig fra 27.05.2016 Forfatter Verifisert Godkjent Side 1 av5 Sendes til: Sortland videregående skole - Kleiva, 8404 SORTLAND Elev

Detaljer

HUSLEIEKONTRAKT. p.nr.:

HUSLEIEKONTRAKT. p.nr.: 04 Nærværende kontrakt gjelder bolig som etter vedtak i styret i WayBack er forbeholdt personer med spesielle boligbehov av midlertidig karakter. Denne klausuleringen innebærer at leier får færre rettigheter

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 614 &53 Arkivsaksnr.: 13/8656-2 Dato: 30.09.13 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITE HELSE- SOSIAL- OG OMSORG/ BYSTYRET

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 614 &53 Arkivsaksnr.: 13/8656-2 Dato: 30.09.13 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITE HELSE- SOSIAL- OG OMSORG/ BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 614 &53 Arkivsaksnr.: 13/8656-2 Dato: 30.09.13 HØRING OM ENDRINGER I HUSLEIELOVEN INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITE HELSE- SOSIAL- OG OMSORG/ BYSTYRET Rådmannens

Detaljer

Trondheim Eiendom Besøksadresse: Erling Skakkes gate 14 Postadresse: Trondheim kommune, Postboks 2300 Sluppen, 7004 Trondheim Telefon: 72540200

Trondheim Eiendom Besøksadresse: Erling Skakkes gate 14 Postadresse: Trondheim kommune, Postboks 2300 Sluppen, 7004 Trondheim Telefon: 72540200 TRONDHEIM KOMMUNE HUSLEIEKONTRAKT Det er herved inngått kontrakt mellom: Utleier Navn: Trondheim Eiendom Besøksadresse: Erling Skakkes gate 14 Postadresse: Trondheim kommune, Postboks 2300 Sluppen, 7004

Detaljer

KONTRAKT VED LEIE AV BOLIG

KONTRAKT VED LEIE AV BOLIG KONTRAKT VED LEIE AV BOLIG Revidert oktober 2013 1. Partene Uleier Navn: Telefon: E-post: Leietaker Navn: Telefon: E-post: Fødselsnr (11 siffer): 2. Eiendommen 2.1 Avtalen gjelder følgende eiendom: Gnr:

Detaljer

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Fastsatt av kommunestyret den 10.02.2011 med hjemmel i Lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner

Detaljer

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Å skaffe seg bolig i Verdal kommune er i all i hovedsak en privat sak. Det er i særlige tilfeller at kommunen kan bidra med offentlig bolig.

Detaljer

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud Sosial- og helseavdelingen Kommunene i Aust-Agder Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/378 / FMAAKRK 28.05.2014. Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om

Detaljer

TRONDHEIM KOMMUNE. Leietakeren har pr. dags dato i tillegg følgende husstandsmedlemmer:

TRONDHEIM KOMMUNE. Leietakeren har pr. dags dato i tillegg følgende husstandsmedlemmer: TRONDHEIM KOMMUNE HUSLEIEKONTRAKT TIDSUBESTEMT Det er herved inngått kontrakt mellom: Utleier Navn: Trondheim Eiendom Besøksadresse: Erling Skakkes gate 14 Postadresse: Trondheim kommune, 7004 Trondheim

Detaljer

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Lørenskog kommune INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Foto: Vidar Bjørnsrud Kommunale boliger i borettslag og sameier Boligkontoret får fra tid til annen henvendelser og

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ELEVER I GRUNNSKOLEN I OPPDAL KOMMUNE

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ELEVER I GRUNNSKOLEN I OPPDAL KOMMUNE 2008 Oppdal kommune Fagansvarlig oppvekst PP-tjenesten FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ELEVER I GRUNNSKOLEN I OPPDAL KOMMUNE 1. Hjemmel Kommunestyret i Oppdal har i møte 23.04.08, med hjemmel i lov av

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

Kollegavurdering 1.-2. februar 2006 Tiltak med småhus i Trondheim etablert under Prosjekt bostedsløse. Innlegg av Gunn Sølvi Nyeggen

Kollegavurdering 1.-2. februar 2006 Tiltak med småhus i Trondheim etablert under Prosjekt bostedsløse. Innlegg av Gunn Sølvi Nyeggen Kollegavurdering 1.-2. februar 2006 Tiltak med småhus i Trondheim etablert under Prosjekt bostedsløse. Innlegg av Gunn Sølvi Nyeggen 1 Tiltak med småhus i Trondheim Bakgrunnen for etablering av småhus

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Vedtatt av rådmannen 17.01.2013 Innledende bestemmelser. 1 Virkeområde Disse retningslinjene skal legges til grunn for søknadsbehandling og

Detaljer

REHABILITERINGSSEKSJONEN

REHABILITERINGSSEKSJONEN REHABILITERINGSSEKSJONEN REHABILITERINGSSEKSJONENS AVDELINGER OG TILTAK Helseavdeling- LARIS og Helsestasjon LAR avd. LAR-koordinatortjenesten HUSET Miljøarbeidertjeneste -avd M98 LØA Sysselsetting Lagård

Detaljer

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan for Overhalla kommune 2008 2020 Foto: Nils Vestgøte Boligsosial handlingsplan

Detaljer

På ubestemt tid Kartlegging av bruken av og kvaliteten på døgnovernattingssteder og andre former for kommunalt disponerte midlertidige boliger

På ubestemt tid Kartlegging av bruken av og kvaliteten på døgnovernattingssteder og andre former for kommunalt disponerte midlertidige boliger På ubestemt tid Kartlegging av bruken av og kvaliteten på døgnovernattingssteder og andre former for kommunalt disponerte midlertidige boliger Evelyn Dyb Norsk institutt for by og regionforskning Frokostseminar

Detaljer

Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Åmot kommune

Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Åmot kommune Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Åmot kommune Vedtatt av kommunestyret 23.06.2010 i politisk sak 10/66 Innhold I. INNLEDNING... 3 1. Hjemmel... 3 2. Virkeområde... 3 3. Formål...

Detaljer

Ordensreglement for studentboligen på Melsom, skoleåret 2016/ 2017

Ordensreglement for studentboligen på Melsom, skoleåret 2016/ 2017 Ordensreglement for studentboligen på Melsom, skoleåret 2016/ 2017 1. Innflytting betaling Alle som ønsker å bo i studentboligen, må fylle ut søknadsskjema/ kontrakt som er å finne på hjemmesiden til Melsom

Detaljer

SOSIALTJENESTENS FORMIDLING OG BETALING AV DØGNOVERNATTING

SOSIALTJENESTENS FORMIDLING OG BETALING AV DØGNOVERNATTING Oslo kommune Byrådet Fellesskriv til bydelene Til: Byrådsavdelingene og bydelene Fellesskriv nr.: 7/2004 Fra: Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester Saksnr.: 199906340-636 Saksbeh.: Harald Nævdal

Detaljer

Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Meløy kommune. INNLEDNING 1. Hjemmel 2. Formål 3. Virkeområde

Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Meløy kommune. INNLEDNING 1. Hjemmel 2. Formål 3. Virkeområde Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Meløy kommune. I INNLEDNING 1. Hjemmel 2. Formål 3. Virkeområde II REGLER OG SANKSJONER 4 Generell oppførsel 1. Du har krav på 2. Du har plikt til å 3. Farlige

Detaljer

Forbrukerrådets husleiekontrakt

Forbrukerrådets husleiekontrakt Om husleiekontrakten Dette er Forbrukerrådets standardkontrakt for leie av bolig. På Forbrukerrådets hjemmeside finner dere informasjon om regler i husleieforhold, skjema ved overtakelse av bolig, og inventarliste

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan Overhalla kommune 2012-2020

Detaljer

Forbrukerrådets husleiekontrakt

Forbrukerrådets husleiekontrakt Partene 1. Partene i avtalen Dersom leier eller utleier er under 18 år, må en person over 18 år (fullmektigen) stå ansvarlig for avtalen. Fullmektigen skal i så fall undertegne avtalen. Utleier Navn: Adresse:

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE Generelt Det er den enkelte innbyggers ansvar å skaffe bolig, men kommunen kan i noen tilfeller tilby kommunal utleiebolig til vanskeligstilte

Detaljer

Konferansen Bare å bo? 17. og 18 april 2007 Lillehammer. Småhusmodellen. Småhusmodellen - Gunn Sølvi Nyeggen, Boligenheten Trondheim kommune 1

Konferansen Bare å bo? 17. og 18 april 2007 Lillehammer. Småhusmodellen. Småhusmodellen - Gunn Sølvi Nyeggen, Boligenheten Trondheim kommune 1 Konferansen Bare å bo? 17. og 18 april 2007 Lillehammer. Småhusmodellen Småhusmodellen - Gunn Sølvi Nyeggen, Boligenheten Trondheim kommune 1 Tiltak med småhus Bakgrunnen for etablering av småhus Fysisk

Detaljer

NOTAT uten oppfølging

NOTAT uten oppfølging Levanger kommune NOTAT uten oppfølging Deres ref: Vår ref: Dato: 31.03.2011 Vedlegg 5: FORSLAG RETNINGSLINJER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER 1. Virkeområde Retningslinjene

Detaljer

Forskrift om tildeling av kommunal bolig

Forskrift om tildeling av kommunal bolig Vedtatt av Rana kommunestyre den 10. februar 2015, sak 3/2015 Trer i kraft: 1. april 2015 Innhold Kapittel 1. Innledende bestemmelser... 3 1. Formål... 3 2. Kommunale boliger... 3 3. Virkeområde... 3 Kapittel

Detaljer

HUSLEIEKONTRAKT FOR GEITMYRSVEIEN 21 B

HUSLEIEKONTRAKT FOR GEITMYRSVEIEN 21 B HUSLEIEKONTRAKT FOR GEITMYRSVEIEN 21 B PARTENE 1. Partene i avtalen Leier/utleier må være over 18 år, eller representeres av en myndig fullmektig. Fullmektigen skal i så fall undertegne avtalen. Utleier

Detaljer

HUSLEIEKONTRAKT FOR LEIE AV LEILIGHET l BLÅ KORS BOSENTER, ÅLESUND

HUSLEIEKONTRAKT FOR LEIE AV LEILIGHET l BLÅ KORS BOSENTER, ÅLESUND HUSLEIEKONTRAKT FOR LEIE AV LEILIGHET l BLÅ KORS BOSENTER, ÅLESUND 1. Partene Utleier: Blå Kors. Org.nr. 962 323 855 Leietaker, navn: Fødselsnummer: 2. Boligen Adresse: Steinvågveien 29 Leil. nr: Boligen

Detaljer

Innhold. Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Stjørdal kommune, Nord- Trøndelag. Innledning

Innhold. Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Stjørdal kommune, Nord- Trøndelag. Innledning Innhold Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Stjørdal kommune, Nord- Trøndelag I Innledning 1. Hjemmel 2. Formål 3 Virkeområde II Regler og sanksjoner 4 Generell oppførsel 5 Sanksjoner

Detaljer

LEIEKONTRAKT FOR BOLIG

LEIEKONTRAKT FOR BOLIG LEIEKONTRAKT FOR BOLIG Vi anbefaler både utleier og leietaker å lese hele kontrakten nøye, og å ha en grundig felles gjennomgang av leiligheten ved inn- og utflytting. Tekst i kursiv er kun til informasjon.

Detaljer

MISLIGHOLD AV LEIEKONTRAKTEN. Juridisk rådgiver Rebekka Berg Nilsen, Svolvær 03.06.2015

MISLIGHOLD AV LEIEKONTRAKTEN. Juridisk rådgiver Rebekka Berg Nilsen, Svolvær 03.06.2015 MISLIGHOLD AV LEIEKONTRAKTEN Juridisk rådgiver Rebekka Berg Nilsen, Svolvær 03.06.2015 Hva er mislighold? Kontraktsrettslig mislighold Ulike typer mislighold. Vi skal se på 1. Betaler ikke husleie, eller

Detaljer

Lokal forskrift for ordensreglement for SFO i Nedre Eiker kommune Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.juni 2015

Lokal forskrift for ordensreglement for SFO i Nedre Eiker kommune Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.juni 2015 Lokal forskrift for ordensreglement for SFO i Nedre Eiker kommune Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.juni 2015 HJEMMEL SFO er ikke en del av skoletida og omfattes derfor ikke av opplæringsloven

Detaljer

Bolig på ubestemt tid kommunes svar på boligutfordringene?

Bolig på ubestemt tid kommunes svar på boligutfordringene? Bolig på ubestemt tid kommunes svar på boligutfordringene? Foredrag på Rusfaglig forum Bergen 15. juni 2012 Evelyn Dyb Norsk institutt for by og regionforskning Bostedsløshet noen fakta En bostedsløs person

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SAMHANDLING

RETNINGSLINJER FOR SAMHANDLING STAVANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR SAMHANDLING MELLOM HELSE STAVANGER HF, AVDELING UNGE VOKSNE (AUV) OG STAVANGER KOMMUNE, REHABILITERINGSSEKSJONEN VEDRØRENDE MUSEGATA 100 - OVERGANGSBOLIG 1 Formål Retningslinjene

Detaljer

KRITERIER OG VEILEDER. for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger

KRITERIER OG VEILEDER. for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger KRITERIER OG VEILEDER for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger Innhold KRITERIER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV BOLIG... 2 1 Kriterier som legges til grunn ved søknadsbehandlingen...

Detaljer

AVTALE OM LEIE AV LOKALE

AVTALE OM LEIE AV LOKALE AVTALE OM LEIE AV LOKALE 1. PARTENE UTLEIER: A/S Thomas Fredrik Olsen Organisasjonsnummer: 930350338 Adresse: Fred. Olsens gt. 2, 0152 OSLO Utleiers representant: Axel Heyl Adresse: [ ] Telefon/e-post:

Detaljer

HUSLEIEAVTALE. Initialer utleier: Initialer leietaker: 1. 1. Parter. 2. Utleieobjekt 2.1 Boligens adresse:

HUSLEIEAVTALE. Initialer utleier: Initialer leietaker: 1. 1. Parter. 2. Utleieobjekt 2.1 Boligens adresse: HUSLEIEAVTALE 1. Parter Utleier Navn Leietaker Navn Adresse Adresse Telefon Telefon E-post E-post 2. Utleieobjekt 2.1 Boligens adresse: 2.2 Type bolig: Hus Leilighet Boenhet hvor utleier bor i samme bolig

Detaljer

Kriterier for tildeling av bolig

Kriterier for tildeling av bolig Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål

Detaljer

Utredning vedrørende nedleggelse av Dypvåg bofellesskap

Utredning vedrørende nedleggelse av Dypvåg bofellesskap Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2015/1303-2 Arkiv: 613 Saksbeh: Øyvind Johannesen og Sigfrid Baasland Dato: 07.12.2015 Utv.saksnr Utvalg Møtedato Livsløpskomite 08.12.2015 Kommunestyre Utredning

Detaljer

Studentsamskipnaden diskriminerer ikke personer med nedsatt funksjonsevne ved å ha en maks botid på åtte år

Studentsamskipnaden diskriminerer ikke personer med nedsatt funksjonsevne ved å ha en maks botid på åtte år Studentsamskipnaden diskriminerer ikke personer med nedsatt funksjonsevne ved å ha en maks botid på åtte år Spørsmålet i saken var om Studentsamskipnaden sitt reglement for tildeling av studentboliger

Detaljer

Boligkartlegging i Sandefjord kommune

Boligkartlegging i Sandefjord kommune Boligkartlegging i Sandefjord kommune Hva har vi hva trenger vi hvordan dekke det vi ikke har? Bakgrunn: Sandefjord er en av kommunene i sør som har inngått et partnerskap med Husbanken i forhold til vanskeligstilte

Detaljer

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge 19 fylker (len) 428 kommuner 1 Historikk Ca 1850 Uføre fikk spesielt jakkemerke som ga rett til å tigge 1885 vedtas fattigloven.

Detaljer

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem. Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem. Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge 19 fylker (len) 428 kommuner Historikk Ca 1850 Uføre fikk spesielt jakkemerke som ga rett til å tigge 1885 vedtas fattigloven.

Detaljer

Stiftelsen Bolig Bygg

Stiftelsen Bolig Bygg 1-1 TILDELINGSREGLER 1.0 Generelt Stiftelsen Bolig Bygg (SBB) er en selvstendig boligstiftelse og skal være en aktiv og synlig aktør innen boligmarkedet i Sør-Varanger kommune (SVK). Boligene skal være

Detaljer

LEIEKONTRAKT FOR LOKALER. Mellom. Leietaker:

LEIEKONTRAKT FOR LOKALER. Mellom. Leietaker: LEIEKONTRAKT FOR LOKALER Mellom Leietaker: Rita Strand Høvik, 7740 Steinsdalen heretterkalt leier og Utleier: OSEN KOMMUNE Organisasjonsnummer/Fødselsnummer: 944350675 7740 STEINSDALEN -heretter kalt utleier

Detaljer

Forskrift om tildeling av kommunal bolig. Høringsutkast pr. 3. oktober 2014

Forskrift om tildeling av kommunal bolig. Høringsutkast pr. 3. oktober 2014 Høringsutkast pr. 3. oktober 2014 Vedtatt av Rana kommunestyre: Trer i kraft: Innhold Kapittel 1. Innledende bestemmelser... 3 1. Formål... 3 2. Kommunale boliger... 3 3. Virkeområde... 3 Kapittel 2. Omsorgsboliger

Detaljer

KONTRAKT VED LEIE AV BOLIG

KONTRAKT VED LEIE AV BOLIG KONTRAKT VED LEIE AV BOLIG Husleieloven regulerer sammen med denne leiekontrakten leietakerens og utleierens rettigheter og plikter i leieforholdet. Husleielovens ufravikelige regler går foran avtalte

Detaljer

Instruks til Forskrift om tildeling av kommunal bolig i Arendal kommune, vedtatt av Arendal bystyre den XXXXX, sak nr. XXXXX:

Instruks til Forskrift om tildeling av kommunal bolig i Arendal kommune, vedtatt av Arendal bystyre den XXXXX, sak nr. XXXXX: Instruks til Forskrift om tildeling av kommunal bolig i Arendal kommune, vedtatt av Arendal bystyre den XXXXX, sak nr. XXXXX: Til forskriften kapittel 1. Innledende bestemmelser Til forskriften 1: 1.1

Detaljer

Juridiske utfordringer knyttet til innleie- og tilvisningsavtaler

Juridiske utfordringer knyttet til innleie- og tilvisningsavtaler Juridiske utfordringer knyttet til innleie- og tilvisningsavtaler Oslo kommunes arbeid med tilvisningsavtaler for fremskaffelse av leieboliger til vanskeligstilte Snorre Førli, Velferdsetaten KBL-konferanse

Detaljer

LEIEKONTRAKT for lagerlokale

LEIEKONTRAKT for lagerlokale LEIEKONTRAKT for lagerlokale LEIEKONTRAKT For utleie av varmtlager Mellom nedenfornevnte Nils- Christian og Liv Halvorsrud heretter kalt utleier og Navn:, heretter kalt leietaker. Adresse: Telefon: e-

Detaljer

Vedtatt av: Bystyret Vedtatt: 07.05.2003 Erstatter: Saksnr: Bv 127/03 Eier/ ansvarlig:

Vedtatt av: Bystyret Vedtatt: 07.05.2003 Erstatter: Saksnr: Bv 127/03 Eier/ ansvarlig: Oslo kommune Forskrift Vedtatt av: Bystyret Vedtatt: 07.05.2003 Erstatter: Saksnr: Bv 127/03 Eier/ ansvarlig: Byråd for helse og sosiale tjenester Ikrafttredelse: 01.01.2004 Versjon: 2 Bemyndiget: Dok.nr:

Detaljer

Saksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: B32 &00 Arkivsaksnr.: 15/1008. Hovedutvalg oppvekst og kultur 15.04.2015

Saksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: B32 &00 Arkivsaksnr.: 15/1008. Hovedutvalg oppvekst og kultur 15.04.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: B32 &00 Arkivsaksnr.: 15/1008 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur 15.04.2015 ENDRING AV 2.2.1 I ORDENSREGLEMENT I DEN OFFENTLIGE GRUNNSKOLEN

Detaljer

RISK ER RUSTJENESTEN I KRISTIANSAND KOMMUNES HELSE- OG SOSIALETAT

RISK ER RUSTJENESTEN I KRISTIANSAND KOMMUNES HELSE- OG SOSIALETAT Boliger for RISK ER RUSTJENESTEN I KRISTIANSAND KOMMUNES HELSE- OG SOSIALETAT RISK består av: Ambulerende boteam Rustjenesten Forebyggende team Lavterskel boliger Nattpatruljen Prosjekt livsglede Ansatte:

Detaljer

Prosjekt Housing First Trondheim. Prosjektmedarbeidere Linda Rikstad Toril Krokan Håvard Spjøtvold Anders Nilsen

Prosjekt Housing First Trondheim. Prosjektmedarbeidere Linda Rikstad Toril Krokan Håvard Spjøtvold Anders Nilsen Prosjekt Housing First Trondheim Prosjektmedarbeidere Linda Rikstad Toril Krokan Håvard Spjøtvold Anders Nilsen Bakgrunn for prosjektet Utvikle nye virksomme metoder for å bosette langvarig bostedløse

Detaljer

HUSLEIEKONTRAKT FOR LEIE AV HYBEL / LEILIGHET / HUS

HUSLEIEKONTRAKT FOR LEIE AV HYBEL / LEILIGHET / HUS HUSLEIEKONTRAKT FOR LEIE AV HYBEL / LEILIGHET / HUS Reglene i husleieloven kan bare fravikes til fordel for leietaker. --- 1 --- Navn: Adresse: Telefon: 1.1 UTLEIER 1.2 LEIETAKER Navn: Adresse: Telefon:

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Vedtatt i Skaun kommunestyre 21.03.07, sak 26/07 ESA: 07/135 Utleiebolig - retningslinjer Retningslinjer om søknadsbehandling ved tildeling av kommunale

Detaljer

BOLIGREGLEMENTET. Studentsamskipnaden i Bergen, SiB Bolig

BOLIGREGLEMENTET. Studentsamskipnaden i Bergen, SiB Bolig BOLIGREGLEMENTET, SiB Bolig KAPITTEL 1: INNLEDNING Dette reglement omhandler boliger eiet og drevet av (SiB), og regulerer forhold som ikke er omtalt i leieavtalen. Reglementet er et tillegg til leieavtalen.

Detaljer

Ordensreglement og IKT regler for Bodø kommune; Grønnåsen skole

Ordensreglement og IKT regler for Bodø kommune; Grønnåsen skole Ordensreglement og IKT regler for Bodø kommune; Grønnåsen skole Grønnåsen skole Prestmarkveien 163, 8074 Bodø Tlf. 75556560 Hjemmeside: http://www.minskole.no/gronnasen Forskrift om ordensreglement for

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I ASKER KOMMUNE

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I ASKER KOMMUNE S13/5446 L18287/14 FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I ASKER KOMMUNE Lokal forskrift vedtatt av Asker kommunestyre 13.mai 2014. Gjeldende fra 1. august 2014. Ordensreglementet er gitt med hjemmel

Detaljer

å vite om husleieloven: Leieavtaler

å vite om husleieloven: Leieavtaler 03 Nyttig å vite om husleieloven: Leieavtaler Leieavtaler er det fritt fram? Nei, du har to hovedvalg. Velg mellom: * en tidsbestemt leieavtale en tidsubestemt leieavtale Disse hovedformene kan kombineres

Detaljer

PROSJEKT BOSTEDSLØSE-PROSJEKTSKISSE

PROSJEKT BOSTEDSLØSE-PROSJEKTSKISSE PROSJEKT BOSTEDSLØSE-PROSJEKTSKISSE 1. 0 Hensikt med prosjektet "Utvikle faglige og organisatoriske tilnærminger som bidrar til å bryte den onde sirkelen for de særlig vanskeligstilte bostedsløse i Tromsø

Detaljer

Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon.

Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon. Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon. Fastsatt av Barne- og familiedepartementet 12. desember 2002 med hjemmel i lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester

Detaljer

Tromsø kommune informerer om:

Tromsø kommune informerer om: Tromsø kommune informerer om: RØYKFRIE SERVERINGSSTEDER Endringer i lov om vern mot tobaksskader fra 1.juni 2004 *** v/ Eskild Freibu Juridisk rådgiver Tromsø kommune *** Rica Ishavshotell den 29.april

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Ordensreglement for studentboligen på Melsom, skoleåret 2014/ 2015

Ordensreglement for studentboligen på Melsom, skoleåret 2014/ 2015 Ordensreglement for studentboligen på Melsom, skoleåret 2014/ 2015 1. Innflytting betaling Alle som ønsker å bo i studentboligen, må fylle ut eget søknadsskjema og undertegne kontrakt. Ved prioritering

Detaljer

LEIEKONTRAKT. for. Lagerlokale. Tingulstad Gård. LEIEKONTRAKT For utleie av Varmtlager

LEIEKONTRAKT. for. Lagerlokale. Tingulstad Gård. LEIEKONTRAKT For utleie av Varmtlager LEIEKONTRAKT for Lagerlokale Tingulstad Gård LEIEKONTRAKT For utleie av Varmtlager Mellom nedennevnte Trond Håkon Tingulstad - heretter kalt utleier og Navn: - heretter kalt leier Fødselsnr.: / Adresse:

Detaljer

Boligsosialt arbeid Asker Kommune, Seksjon Rustiltak (SRT)

Boligsosialt arbeid Asker Kommune, Seksjon Rustiltak (SRT) Boligsosialt arbeid Asker Kommune, Seksjon Rustiltak (SRT) OPPFØLGING KRAGLUND BOTILTAK (8+4 beboere) AMBULENT BO- SAMHANDLINGS- TEAMET AMBULENT BOOPPFØLGING > Målgruppen er rusmisbrukere (og DD), med

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-15/7427-2 60718/15 12.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Funksjonshemmedes råd / 03.09.2015 Innvandrerrådet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: A10 &01 Arkivsaksnr.: 12/212

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: A10 &01 Arkivsaksnr.: 12/212 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: A10 &01 Arkivsaksnr.: 12/212 FORSLAG TIL NY HUSLEIEAVTALE MELLOM SIGDAL KOMMUNE OG DE PRIVATE BARNEHAGENE Rådmannens forslag til vedtak: Forslag

Detaljer

Kontrakt ved leie av bolig

Kontrakt ved leie av bolig Kontrakt ved leie av bolig Beahcevardievva 54 Husleieloven regulerer sammen med denne leiekontrakten leietakerens og utleierens rettigheter og plikter i leieforholdet Husleielovens ufravikelige regler

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR Å MOTVIRKE RUSMIDDELMISBRUK I OPPLAND FYLKESKOMMUNE NYE AKAN RETNINGSLINJER 2006 Sist oppdatert 30.1.2007

RETNINGSLINJER FOR Å MOTVIRKE RUSMIDDELMISBRUK I OPPLAND FYLKESKOMMUNE NYE AKAN RETNINGSLINJER 2006 Sist oppdatert 30.1.2007 Personal og lønn RETNINGSLINJER FOR Å MOTVIRKE RUSMIDDELMISBRUK I OPPLAND FYLKESKOMMUNE NYE AKAN RETNINGSLINJER 2006 Sist oppdatert 30.1.2007 De reviderte AKAN-retningslinjene er tilrådd av hovedarbeidsmiljøutvalget

Detaljer

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Anskaffelsen skal oppfylle Bergen kommunes forpliktelse jfr krisesenterlovens 1 og 2 å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud

Detaljer

SVOLVÆR 2015 SØKNADSBEHANDLING OG ENKELTVEDTAK VED TILDELING AV KOMMUNAL BOLIG TILBUD OM BOLIG OG KONTRAKTSINNGÅELSE.

SVOLVÆR 2015 SØKNADSBEHANDLING OG ENKELTVEDTAK VED TILDELING AV KOMMUNAL BOLIG TILBUD OM BOLIG OG KONTRAKTSINNGÅELSE. KBL s BOLIGKONFERANSE SVOLVÆR 2015 SØKNADSBEHANDLING OG ENKELTVEDTAK VED TILDELING AV KOMMUNAL BOLIG TILBUD OM BOLIG OG KONTRAKTSINNGÅELSE v/ Per Bonesmo VEIEN FRAM TIL KOMMUNAL BOLIG Søknad Vedtak Ventetid

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I KLÆBU KOMMUNE.

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I KLÆBU KOMMUNE. FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I KLÆBU KOMMUNE. II INNLEDNING 1 Hjemmel. Opplæringslova 2-9: Ordensreglement og liknande Kommunen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte grunnskolen.

Detaljer

Vedrørende vilkår i husleiekontrakt

Vedrørende vilkår i husleiekontrakt Fredensborg Eiendomsselskap AS Møllerveien 4 0182 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato: Jeanette Berg Sak nr: 14/1136-3 Saksbehandler: Ida Øygard Haavardsholm 30.10.2014 Dir.tlf: 93 08 10 40 Vedrørende vilkår

Detaljer

Høringsuttalelse fra Gatejuristen - NOU 2011:15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden

Høringsuttalelse fra Gatejuristen - NOU 2011:15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden Gatejuristen Høringsuttalelse fra Gatejuristen - NOU 2011:15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden 1. Innledende bemerkninger Gatejuristen er et rettshjelpstiltak som yter fri rettshjelp

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM BERGEN KOMMUNE

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM BERGEN KOMMUNE SAMARBEIDSAVTALE MELLOM BERGEN KOMMUNE OG Avtaleperiode: ---------- 31.12.2016 Innhold 1 FORMÅL... 3 2 AVTALENS PARTER... 3 3 DEFINISJONER... 4 4 FULLMAKT... 4 5 INFORMASJON... 4 6 GJENSIDIGE RETTIGHETER

Detaljer

Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Gildeskål kommune

Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Gildeskål kommune Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Gildeskål kommune Sist oppdatert: 23.06.2011 vedtatt i Kommunestyre sak 35/11 Elevene sitt skolemiljø: Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har

Detaljer

Bofellesskap for enslige flyktninger. Kommuner og asylmottak. Informasjonshefte om bofellesskap for flyktninger til kommuner og asylmottak

Bofellesskap for enslige flyktninger. Kommuner og asylmottak. Informasjonshefte om bofellesskap for flyktninger til kommuner og asylmottak Kommuner og asylmottak Bofellesskap for enslige flyktninger Informasjonshefte om bofellesskap for flyktninger til kommuner og asylmottak Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Innholdsfortegnelse Del 1:

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen

Detaljer

TILDELING AV SKOLELOKALER FOR SKOLEÅRET 2014/2015

TILDELING AV SKOLELOKALER FOR SKOLEÅRET 2014/2015 Til aktuelle søkere Bymiljø og utbygging Idrett Postadr.: Postboks 8001, 4068 Stavanger Besøksadr.: Olav Kyrres gate 19 Telefon: 04005. Faks: 51507008 E-post: postmottak.bmu@stavanger.kommune.no www.stavanger.kommune.no

Detaljer

VEDTEKTER for Eierseksjonssameiet Frysjaveien 1, 3 og 5

VEDTEKTER for Eierseksjonssameiet Frysjaveien 1, 3 og 5 VEDTEKTER for Eierseksjonssameiet Frysjaveien 1, 3 og 5 tilpasset og vedtatt i ekstraordinært sameiermøte den 27.11.2000 i medhold av lov om eierseksjoner 23. mai 1997 nr. 31. Sist endret 27.04.2011 1

Detaljer

Ordensreglement. 2013 Ordensreglement Kragerøskjærgården Montessoriskole - 1 -

Ordensreglement. 2013 Ordensreglement Kragerøskjærgården Montessoriskole - 1 - Ordensreglement - 1 - Elevers og læreres rettigheter og plikter. Sist oppdatert: 06.01.2013 Ikrafttredelse: 06.01.2013 Reglementet tar utgangspunkt i og eventuelt supplerer privatskoleloven og forvaltningsloven.

Detaljer

Mellom. 3. LEIESUMMEN Den månedlige leiesum, inklusive tillegg betales forskuddsvis den 1. hver måned.

Mellom. 3. LEIESUMMEN Den månedlige leiesum, inklusive tillegg betales forskuddsvis den 1. hver måned. HUSLEIEKONTRAKT Mellom AS Ibsensgate 16-26 (nr. ) og Aksje nr. Aksjonærer i AS Ibsensgate 16-26 (heretter kalt selskapet) har rett og plikt til å leie bolig i selskapets bygg. Leieforholdet reguleres av

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I BÆRUM KOMMUNE

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I BÆRUM KOMMUNE BÆRUM KOMMUNE Gjettum skole FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I BÆRUM KOMMUNE Denne forskriften er vedtatt av Sektorutvalget barn og unge 27.01.15 og trer i kraft fra 01.02.15. Samtidig oppheves

Detaljer

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA Punkt 3 i HSH høringsforslag datert 29. januar 2009 - til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som svar på høring av 30. oktober 2008: Høring Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: (Høringssvaret

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Dato: Kristian Svelander Sak nr: 14/1146-5 30.10.2014 Saksbehandler: Ida Øygard Haavardsholm Dir.

Deres ref. Vår ref. Dato: Kristian Svelander Sak nr: 14/1146-5 30.10.2014 Saksbehandler: Ida Øygard Haavardsholm Dir. Hybelutleie Fjordgt. 43 7010 TRONDHEIM Sendt per e-post til: ks@hybelutleie.net Deres ref. Vår ref. Dato: Kristian Svelander Sak nr: 14/1146-5 30.10.2014 Saksbehandler: Ida Øygard Haavardsholm Dir.tlf:

Detaljer

Reglement for orden og oppførsel i grunnskolen i Aure kommune (bokmål) Ordensreglement for grunnskolen i Aure kommune

Reglement for orden og oppførsel i grunnskolen i Aure kommune (bokmål) Ordensreglement for grunnskolen i Aure kommune Ordensreglement for grunnskolen i Aure kommune 1 Innhold FORSKRIFT OM REGLEMENT FOR ORDEN OG OPPFØRSEL (ORDENSREGLEMENT) I GRUNNSKOLEN I AURE KOMMUNE... 3 Innledning... 3 1. Hjemmel... 3 2. Formål... 3

Detaljer

ORIENTERING OM BRUKSOVERLATING

ORIENTERING OM BRUKSOVERLATING ORIENTERING OM BRUKSOVERLATING (utleie av egen bolig) 1. BRUKSOVERLATING KREVER SAMTYKKE AV BORETTSLAGETS STYRE Bruksoverlating er bare tillatt etter samtykke fra styret i borettslaget, jfr borettslagsloven.

Detaljer

Helse og omsorg Flatanger. Fastsettelse av egenbetaling for pleie- og omsorgstjenesten 2014

Helse og omsorg Flatanger. Fastsettelse av egenbetaling for pleie- og omsorgstjenesten 2014 Flatanger kommune Helse og omsorg Flatanger Saksmappe:2013/9359-1 Saksbehandler: Liv Ingeborg Brønstad Saksframlegg Fastsettelse av egenbetaling for pleie- og omsorgstjenesten 2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato

Detaljer

Senter for rusforebygging

Senter for rusforebygging Senter for rusforebygging Målsetting: Gi et faglig godt tilbud til målgruppen i alle avdelingene. Utvikle tilbudet i tråd med utviklingen i samfunnet og endringer i rusmiljøene. Senter for rusforebygging

Detaljer

Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise

Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise Marianne Kartum 28.08.2013 www.svw.no Simonsen Vogt Wiig Et av Norges største og fremste advokatfirma med 180

Detaljer

Instruks for Klostergata 35

Instruks for Klostergata 35 Instruks for Klostergata 35 Vedtatt av Finansstyret ved Studentersamfundet i Trondhjem i februar 2007. Endringer kan kun gjøres av Finansstyret. Denne instruksen inneholder retningslinjer for beboere,

Detaljer