Økonomiplan

Transkript

1 Økonomiplan med budsjett for 2015 Fylkesrådmannen sine kommentarer Skal behandlast i: Hovudutvala 10. november 2014 Fylkesutvalet 18. november 2014 Fylkestinget 9. desember 2014

2 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2014 Gunn Randi Seime Saksnr Utval Møtedato Kultur- og folkehelseutvalet Regional- og næringsutvalet Utdanningsutvalet Samferdselsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Fylkestinget Økonomiplan med budsjett for 2015 Fylkesrådmannen legg med dette fram for hovudutvala og fylkesutvalet framlegg til økonomiplan med budsjett for 2015, jf. vedlegg. Framlegget er lagt ut på internett på Møre og Romsdal fylkeskommunes eiga webside: Forslag til vedtak: 1. Fylkestinget vedtek fylkesrådmannens framlegg til økonomiplan for for Møre og Romsdal fylkeskommune. 2. Budsjettet for 2015 blir vedteke med sum frie disponible inntekter på 3 738,9 mill. kroner, som blir disponert til følgjande formål: netto finansutgifter 200,2 mill. kroner netto avsetjingar 51,3 mill. kroner overført til investeringsbudsjettet 61,8 mill. kroner ufordelte utgifter (premieavvik) 37,0 mill. kroner til drift 3 491,2 mill. kroner 3. Det blir vedteke slike fylkestingsrammer for netto driftsutgifter i 2015-kroner for åra :

3 (i 1000 kroner) Netto driftsutgifter Fellesutgifter og utg. til fordeling Politisk verksemd Stabsfunksjonar Reservepost Vidaregående opplæring Fagskolane i Møre og Romsdal Tannhelsetenester Kulturtenester Regional- og næringsutvikling Samferdselstenester Sentrale kontrollorgan Sum driftsrammer Fylkestinget pålegg kvar budsjettansvarleg instans i Møre og Romsdal fylkeskommune å leggje opp drifta i 2015 innanfor dei budsjettrammer fylkestinget har vedteke og innrette drifta etter dette frå byrjinga av året.

4 5. Fylkestinget vedtek slike investeringar for åra : (i mill. kroner) Sum INVESTERINGSPROSJEKT Opprusting av bygningsmassen 15,0 15,0 15,0 15,0 60,0 IT infrastruktur og nettverk 3,9 2,9 2,5 2,5 11,8 Sum sentrale styringsorg./fellesutg. 18,9 17,9 17,5 17,5 71,8 Utstyr/universell utforming 13,0 13,0 13,0 13,0 52,0 Kristiansund vgs, bygg 04 19,0 19,0 Rauma vgs, brannsikring/opprusting 21,0 21,0 Molde vgs, byggetrinn 2 55,0 55,0 Haram vgs, opprusting 50,0 15,0 65,0 Romsdal vgs, byggetrinn 2 90,0 190,0 140,0 45,0 465,0 Spjelkavika vgs, byggetrinn 1 12,0 80,0 88,0 180,0 Fagerlia vgs, bygg D 20,0 80,0 130,0 230,0 Ålesund vgs 5,0 15,0 25,0 60,0 105,0 Borgund vgs 3,0 27,0 30,0 Gjermundnes vgs - internat BT1 1,0 1,0 Sum vidaregåande skolar 285,0 393,0 399,0 146, ,0 Fagskolane 2,0 2,0 4,0 Sum fagskolar 2,0 2,0 0,0 0,0 4,0 Tannhelse utstyr 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Nye/opprusting av klinikkar 3,0 3,0 3,0 3,0 12,0 Investering kompetanseklinikker 1,0 23,0 27,0 16,0 67,0 Sum tannhelse 6,0 28,0 32,0 21,0 87,0 Ruteinformasjon 0,6 0,6 0,6 0,6 2,4 Elektronisk billettering 1,5 1,5 1,5 4,5 Sanntidsinformasjon 1,6 1,0 2,6 Marknadskonsept 1,0 1,0 Business Intelligence/Datavarehus 1,5 1,5 3,0 Fylkesvegar 408,5 132,2 159,3 236,3 936,3 Fylkesvegar- Nordøyvegen 50,0 314,6 734,0 734, ,6 Rassikring fylkesvegar 264,2 129,0 49,3 442,5 Sum samferdsel 728,9 580,4 944,7 970, ,8 SUM INVESTERINGAR 1 040, , , , ,6 6. Fylkestinget vedtek å ta opp 652,5 mill. kroner i lån i 2015 med ei avdragstid på 30 år. 7. Fylkesordføraren si godtgjersle blir fastsett til 100 prosent av Fylkesrådmannen si løn for budsjettåret Når det av fylkeskommunens midlar eller midlar fylkeskommunen står som formidlar av, blir ytt tilskott mv. til offentleg og privat verksemd som elles ikkje er underlagt fylkesrevisjonens kontroll, skal det, dersom ikkje anna er fastsett, overfor mottakaren takast atterhald om at den som yter tilskottet mv. eller fylkesrevisjonen, skal ha høve til å setje i verk kontroll med at midlane blir brukt etter føresetnadene.

5 9. Fylkesutvalet får fullmakt til å gjere dei endringane i budsjettet som må til for å ta omsyn til lover, reglar, overordna vedtak og tariffavtalar som ein ikkje har hatt kjennskap til ved utarbeidinga og behandlinga av budsjettet. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Willy J. Loftheim ass. fylkesrådmann Vedlegg 1 Økonomiplan med budsjett for Utskrift av sak KO-36/14 Økonomiplan for med budsjett for 2015 for Sentrale kontrollorgan, og vedtak i saka av Forslag til handlingsprogram for kultur, verdiskaping, samferdsel og kompetanse

6 FYLKESRÅDMANNENS FORORD... 9 Del I Oversikt over fylkesrådmannen sitt framlegg til økonomiplan for Møre og Romsdal fylkeskommune INNLEIING Status ved inngang til økonomiplanperioden Dei økonomiske utsiktene framover (10-års perspektiv) OPPSUMMERING OG TALDEL Samandrag av fylkesrådmannen sitt framlegg til økonomiplan Hovudtal Taldelen av framlegget RAMMEVILKÅR Regional planstrategi Fylkesplan Visjonar, verdier og gjennomgående perspektiv Regjeringas forslag til statsbudsjett Frie inntekter Løns- og prisføresetnader Pensjonspremiar Finansinntekter Inntekter av likviditet og kapitalfond Aksjeutbytte Ansvarlege lån Overskott av konsesjonskraftinntekter Budsjettreservar HOVUDOVERSIKT Økonomisk oversikt Generelt om driftsrammene Profilen i framlegget Effektiviseringskrav for administrasjonen/administrativ område Framlegg til netto driftsrammer Sektorane sine budsjettdelar KOSTRA-tal samanlikningar av fylkeskommunane i landet Investeringar Kort om investeringane

7 4.4.2 Kapitalinnskott i KLP Tilbakebetaling av forskottering av fylkesvegar Finansiering av investeringane Overføringar til investeringsbudsjettet Låneopptak Finansieringsutgifter og gjeld Lånegjeld Rente- og avdragsutgifter Fondsmidlar Avsetning og bruk Generelt Kapitalfondet Infrastrukturfondet Andre disponible fond Oppsummering Tiltak for å få balanse Bruk av disponible driftsfondsmidlar Del II Nærare om framlegg til økonomiplan med budsjett 2015 for den enkelte sektor SENTRALE STYRINGSORGAN OG FELLESUTGIFTER Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D01 Fellesutgifter og utgifter til fordeling Andre fellesutgifter for heile fylkeskommunen Endring i driftsramma Investering Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D02 Politisk verksemd Endring av driftsramma Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D03 Stabsfunksjonar Felles mål Administrasjonsavdelinga Juridisk avdeling Plan- og analyseavdelinga Endring av driftsramma UTDANNING Mål og hovudutfordringar for utdanningssektoren

8 6.2 Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D05 Vidaregåande opplæring Framlegg til økonomiplan Investeringar Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D06 Fagskolane i Møre og Romsdal Framlegg til økonomiplan Prioriterte område Investeringar TANNHELSETENESTENE Mål og hovudutfordringar for tannhelsesektoren Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D09 Tannhelsetenestene Framlegg til økonomiplan Prioriterte område Investeringar Tannlegeutstyr Nye tannklinikkar/opprusting av eksisterande klinikkar Investering kompetanseklinikker KULTUR Mål og hovudutfordringar på kultur og folkehelseområdet Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D10 Kulturtenester Framlegg til økonomiplan Prioriterte område REGIONAL- OG NÆRINGSUTVIKLING Mål og hovudutfordringar for regional- og næringssektoren Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D11 Regional- og næringsutvikling Framlegg til økonomiplan Prioriterte område SAMFERDSEL Mål og hovudutfordringar for samferdselssektoren Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D12 Samferdselstenester Framlegg til økonomiplan Prioriterte område

9 10.3 Investeringar SENTRALE KONTROLLORGAN

10 FYLKESRÅDMANNENS FORORD Møre og Romsdal ein tydeleg medspelar Fylkesplan legg klare føringar for Møre og Romsdal fylkeskommune sitt arbeid dei komande åra. Planen har fire satsingsområde kultur, kompetanse, verdiskaping og samferdsel. Desse satsingsområda er innarbeidd i økonomiplan , og handlingsprogramma til satsingsområda er vedlagt denne økonomiplanen. I framlegg til Økonomiplan med budsjett for 2015 har vi fokus på kompetanse og tilgjenge innan for alle fagområda, både på drifts- og investeringssida. Som regional utviklingsaktør er vi er opptekne av å styrke oppbygging av kompetanse både i vidaregåande opplæring med fokus på auka gjennomføringsgrad, eit høgt fagleg innhald i skolen, og eit godt og trygt læringsmiljø. På høgskolenivå vil vi bidra til oppretting av ingeniørutdanning og vurdere å opprette eit høgskolefond, samt å støtte ulike kompetansemiljø i fylket. Vidare er det viktig å legge til rette for auka tilgjenge. Innan samferdsel med mellom anna gode kollektivtilbod og effektive sanntids- og billetteringsløysingar, og tilgjenge til eit mangfald av kultur og kulturopplevingar. I dette framlegget til økonomiplan er det i 2015 satt av 3 491,2 mill. kroner til drift av Møre og Romsdal fylkeskommune. I 2015 kjem vi til å bruke 1,5 milliardar på dei vidaregåande skolane og 1,3 milliardar kroner på samferdselssektoren. I tillegg har politisk nivå lagt opp til ein ambisiøs investeringsplan gjennom vedtak dei har gjort dei siste åra. Med dei føringa som ligg til grunn har vi satt opp eit investeringsbudsjett på heile 4,6 milliardar kroner dei neste fire åra. Møre og Romsdal fylkeskommune vil ha eit veldig høgt drifts- og investeringsnivå dei neste fire åra. Nivået er høgre enn vi har frie inntekter til å handtere, og for alle fire åra av planen må vi saldere budsjettet ved bruk av driftsfond. Det betyr at drifts- og investeringsnivået vårt ligg for høgt i høve til dei rammeoverføringane vi får frå staten og prognosen på skatteinntektene. Som kommunesektoren generelt opplever også Møre og Romsdal fylkeskommune no lågare vekst i skatteinntektene enn tidlegare år, og dette er med på å gjere den økonomiske situasjonen enda vanskelegare. Bruk av fond til å balansere dei årlege budsjetta er ikkje eit berekraftig opplegg på sikt. Når vi bruker opp driftsfonda våre, mister vi ikkje berre reservar, men vi mister også fleksibilitet og handlefridom. Når vi ser litt lenger fram i tid enn dei neste fire åra som dette framlegget til økonomiplan dekkjer, til dømes 10 år, ser vi at vedtekne investeringsprosjekt vil påverke Møre og Romsdal fylkeskommune sitt økonomiske handlingsrom i stor grad. Spesielt vil investeringar i nye skolebygg i Ålesund og Nordøyvegprosjektet føre til ei stor auke i lånegjelda og i lånekostnadene. Dette gjer at vi eksponerer oss for risiko ved rentesvingingar. Dersom Møre og Romsdal fylkeskommune skal kunne ha økonomisk berekraft til å handtere så store investeringsprosjekt, må vi allereie no skaffe oss økonomisk handlingsrom ved å redusere det generelle driftsnivået. For å kunne klare det må fylkeskommunen sjå på strukturen på tilbodet vårt. Vi må no begynne å sjå på om den måten vi i dag er organisert på er den mest hensiktsmessige og kostnadseffektive. Dette gjeld spesielt innan samferdsel, dei vidaregåande skolane og innan tannhelsetenestene. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann 9

11 Del I Oversikt over fylkesrådmannen sitt framlegg til økonomiplan med budsjett 2015 for Møre og Romsdal fylkeskommune 10

12 1 INNLEIING 1.1 Status ved inngang til økonomiplanperioden Møre og Romsdal fylkeskommunes økonomi har vore i balanse dei seinare åra. Dei gode rekneskapsresultata kjem av auka rammeoverføringar, rammestyringssystemet og god økonomistyring i heile organisasjonen, samt høge skatteinntektene. Økonomisk stabilitet og handlefridom har vore avgjerande for dei gode tenestene fylkeskommunen leverer. Mindreforbruket i drifta på rammeområda for 2013 var på 37,5 mill. kroner. Kommunesektorens inntekter 2014 I Revidert nasjonalbudsjett 2014 vart anslaget for kommunesektoren sine skatteinntekter i 2014 justert ned med 1,2 mrd. kroner. På bakgrunn av ny informasjon om skatteinngangen er kommunesektorens skatteinntekter for 2014 nedjustert med ytterlegare 0,9 mrd. kroner i statsbudsjettet for Nedjusteringa er fordelt med 750 mill. kroner på kommunane og 150 mill. kroner på fylkeskommunane. Reduksjonen i skatteinntektene har samanheng med noko svakare vekst i norsk økonomi, inkl. lågare anslag på lønsveksten. For Møre og Romsdal fylkeskommune vil dette anslagsvis medføre ein ytterlegare inntektssvikt på ca. 2 mill. kroner i forhold til anslaget som blei rapportert i sak T-26/14 Strategi og rammer for arbeidet med økonomiplan (19 mill. kroner). Vi reknar nå med ein svikt i dei frie inntektene for Møre og Romsdal fylkeskommune på om lag 21 mill. kroner for Dei økonomiske utsiktene framover (10-års perspektiv) Når vi ser litt lenger framover enn komande økonomiplanperiode, er det utviklingstrekk som fylkeskommunen må ta omsyn til og fleire forhold som vil påverke den fylkeskommunale økonomien. Rammetilskotet Møre og Romsdal fylkeskommune mottek frå staten utgjer i saman med skatteinntekter den ramma fylkeskommunen skal planleggje drifta innanfor. Brukar ein meir til drift enn disponible frie inntekter, lever ein «over evne» og legg opp til ein økonomi som ikkje er berekraftig på sikt. Gjennomførte investeringar dei siste åra med tilhøyrande låneopptak, og vedtekne investeringsplanar både innan skole- og samferdselssektoren bind opp Møre og Romsdal fylkeskommune sin økonomi langt fram i tid. Lånegjelda per var på om lag 3,3 mrd. kroner og vi betalar i overkant av 200 mill. kroner i renter og avdrag per år. Og det med eit veldig lågt rentenivå. Møre og Romsdal fylkeskommune må i komande økonomiplanperiode prioritere strengare når det gjeld kva for investeringsprosjekt ein skal satse på. På same tid må ein la vere å auke driftsnivået, og vurdere omstrukturering av tenestetilbodet på alle rammeområde med det formål å redusere driftsnivået. 11

13 Investeringsbehov for dei vidaregåande skolane Utarbeiding av utviklingsplanar for dei vidaregåande skolane i fylket har synleggjort behov for omfattande investeringar for skolebygga i fylket, jf. til dømes sak T-38/13 Ny Ålesundsstruktur - Utviklingsplanar for skulane i Ålesund. I gjeldande økonomiplan var det synleggjort totalt behov for om lag 2 mrd. kroner til investering i skolebygg den neste 10-års perioden ( ). Nyare anslag for ti-års perioden viser behov for 2,9 mrd. kroner til investering i skolebygg. Eit så omfattande investeringsnivå har ikkje fylkeskommunen moglegheit til å gjennomføre, og fylkesrådmannen tilrår at vi nå legg opp til ein strategi kor skoleinvesteringar som ikkje allereie er innarbeidd i gjeldande økonomiplan eller er igangsette prosjekt vert utsett. Samferdselssektoren Etterslep vegvedlikehald Innanfor samferdselssektoren dekkjer overføringane frå staten på langt nær kostnadsauken til drift/vedlikehald av fylkesvegnettet. Det har over tid gradvis oppstått eit betydeleg forfall på fylkesvegnettet, sett i forhold til anbefalt standard. Statens vegvesen (SVV) har i samråd med fylkeskommunane gjennomført ei kartlegging av kva det vil koste å fjerne forfallet og gjere tilhøyrande nødvendige oppgraderingar på fylkesvegnettet, jf. rapport av 21. februar For Møre og Romsdal fylkeskommune er det registrert eit samla behov på om lag 5,6 mrd. kroner. Av dette utgjer om lag 4,4 mrd. kroner investeringar i bruer, tunnelar og ferjekaier og 1,2 mrd. kroner drift- og vedlikehald. I følgje SVV er det m.a. behov for asfaltlegging tilsvarande mill. kroner per år for ikkje å auke forfallet ytterlegare. I Nasjonal transportplan (NTP) er det lagt inn ei styrking av fylkeskommunane sine rammer på 10 mrd. kroner til opprusting av fylkesvegnettet. I 2014 fekk Møre og Romsdal fylkeskommune tildelt 78 mill. kroner via rammetilskotet til opprusting av fylkesvegnettet. Beløpet inkluderer auken på 28 mill. kroner som vart tildelt i tilleggsproposisjonen til den nye regjeringa hausten 2013 (Prop. 1 S Tillegg 1 ( ) om endringar av statsbudsjett 2014). I statsbudsjettet for 2015 fekk Møre og Romsdal fylkeskommune tilført ytterlegare 23 mill. kroner i opprustningsmidlar. Totalt er Møre og Romsdal fylkeskommune tilført 101 mill. kroner til opprusting av fylkesvegnettet. Auken i fylkesvegmidlar dekkjer likevel ikkje på langt nær behovet, tvert i mot kjem etterslepet berre til å auke i åra som kjem. Bypakkar Samferdselsområdet i Møre og Romsdal fylkeskommune har også andre økonomiske utfordringar. Fylkestinget vedtok i sak T-14/13 følgjande: Fylkestinget er kjent med at det er forventning til om lag 5 prosent fylkeskommunal medfinansiering i bypakkane. Fylkestinget vil kome tilbake til investeringsbeløp for dei tre byane i ei eiga sak. Frå 2016 kan bypakkane i Møre og Romsdal bli starta opp. I den samanheng er det naudsynt å satse på kollektivtransport i dei tre byane og tilhørande auka driftskostnader. Dei største byområda i landet får ekstramidlar frå staten i sine bypakkar. I tillegg er det opna for å kunne nytte bompengar (rushtidsavgift) til drift av kollektivtrafikken. Slike midlar er ikkje tilgjengeleg for våre mindre byar. I sak T-37/14 Bypakkar i Møre og Romsdal status og finansieringsmogelegheiter er det anslått ein total investeringskostnad for Møre og Romsdal fylkeskommune på 286 mill. kroner knytt til bypakkane. I tillegg er det behov for auka driftsmidlar til kollektivtrafikken på 30 mill. kroner per år frå

14 Fylkestinget gjorde 17. juni 2014 følgjande vedtak i sak T-37/14: 1. Finansiering av fylkeskommunen sin andel av bypakkene på 5 prosent fram til 2030, samt finansiering av auka kollektivdrift i same periode skal løysast gjennom: a) 286 mill. kroner i investeringsmidlar, der 196 millionar i Ålesund og Molde allereie ligg inne i investeringsprogrammet, samt at vi legg inn 90 mill. kroner til Kristiansund i investeringsprogrammet. b) 20 mill. kroner årleg i driftsmidlar, som finansierast gjennom omstrukturering, omdisponeringar og prioriteringar på driftsbudsjettet, samt at fylkeskommunen forventar finansiering ved at: - ein oppnår å få inn små og mellomstore byar i belønningsordninga - ein oppnår ein form for bymiljøavtalar i små og mellomstore byar - ein får auka rammer frå staten til drift av kollektiv-trafikk c) For å nå måla for kollektivtrafikken er det behov for ytterlegare 10 mill. kroner per år i driftsmidlar, og ber derfor om at driftsramma blir auka med 10 mill. kroner årleg. 2. Finansiering på lang sikt er tenkt løyst gjennom: a. å arbeide for auka rammeløyvingar frå staten til kollektivdrift b. å arbeide for å få små- og mellomstore byar inn i beløningsordninga c. å oppnå at staten utviklar heilskaplege bymiljøavtalar for små- og mellomstore byar 3. Det må nyttast så stor andel av bypakkemidlane til kollektivtiltak, gange og sykkel at vi når måla i bypakkene 4. Det er forventa når fylkeskommunen går inn med finansiering og auke i kollektivtilbodet at partane i bypakkene utarbeidar ein plan for restriksjonar på privatbilismen på sine ansvarsområde 5. Det er ein føresetnad at kollektivfelt eller sambruksfelt blir prioritert ved utbygging til firefelts veg 6. Det er ein føresetnad at kollektivtiltak må vere ein del av arbeidet med realisering av bypakkearbeidet frå første dag Det blir ei utfordring for Møre og Romsdal fylkeskommune å finne rom for både investering og drift knytt til bypakkane innan allereie hardt pressa budsjettrammer. Kostnadsauke driftskontraktar Samferdsel har fleire utfordringar på driftssida. Kostnadsauken på driftskontraktar i anleggsbransjen aukar langt meir enn ordinær pris- og lønsvekst som fylkeskommunen får i kompensasjon gjennom rammetilskotet. Det same gjer kostnadane på drift av ferje og kollektivtilbod (bilruter). Ei slik auke i kostnadsnivået utover generell prisstigning gjer at driftsramma til samferdsel år for år blir meir og meir pressa. Nye kontraktar på ferjesamband viser ei kostnadsauke på i gjennomsnitt pst. Kostnadsauken må fylkeskommunen handtere innanfor fylkeskommunen si totalramme. Forutan ekstraferje til Nordøyane er ikkje konsekvensane av kostnadsauken i ferjedrifta innarbeidd i samferdselssektoren sine driftsrammer. Midlane fylkeskommunen etter forvaltningsreformen mottek til ferjedrift, dekkjer på langt nær kostnadene vi har ved å drifte ferjesambanda i fylket. Med auka kontraktskostnader blir skeivheita enda større. 13

15 Kostnadsauken på kontraktar, i tillegg til store utfordringar for å ta igjen etterslepet i vegforfallet og deltaking i bypakkar, gjer at samferdselssektoren vil vere den mest utfordrande sektoren for fylkeskommunen økonomisk sett i åra som kjem. Nordøyvegen Vi viser til sak T-34/13 og T-90/13 om Nordøyvegen. I investeringsramma har vi innarbeidd Nordøyvegen om lag i tråd med framdrift og finansiering i sak T-34/13 og T-90/13, med unntak av at budsjettbehovet for 2015 er satt ned frå 200 til 50 mill. kroner. Investeringskostnadene er angitt i 2015-nivå og Møre og Romsdal fylkeskommune sitt låneopptak skjer først i 2017 (213,5 mill. kroner). Vi vel å bruke eksterne midlar i finansieringa før vi tek opp lån. I denne saken er det også innarbeidd eit låneopptak i 2018 på 470,3 mill. kroner. Statens vegvesen og Møre og Romsdal fylkeskommune har nå etablert ein eigen prosjektorganisasjonen for Nordøyvegen, og styringsdokumentet som skal danne grunnlaget for Samferdselsdepartementet sin kvalitetssikring av prosjektet, KS2, er sendt Vegdirektoratet. Departementet sitt arbeid med å utarbeide KS2-rapporten kan ta rundt eit halvt år. Samferdselsdepartementet skal deretter utarbeide bompengeproposisjonen som skal til stortinget. Det var tidlegare føresett at anleggsarbeidet på Nordøyvegen ville starte opp i 2015, og da var det behov for ekstra kapasitet/frekvens på ferjesambandet Skjeltene-Lepsøya- Haramsøy som følgje av anleggstrafikken. Ferja som trafikkerer sambandet i dag har for liten kapasitet til å handtere anleggstrafikk i tillegg, så det er dermed lagt til grunn at den nye kontrakten på sambandet vil vere ein to-ferjeløysning. To-ferjeløysinga vil føre til auka driftskostnader for Møre og Romsdal fylkeskommune, og den ekstra ferja som blir sett inn frå 2015 vil anslagsvis medføre auka kostnader på 25 mill. kroner per år i perioden Driftsbudsjettet til samferdsel er derfor auka med 25 mill. kroner per år f.o.m Auka kostnader ved ekstra ferjekapasitet blir ikkje i 2015 kompensert gjennom rammetilskotet frå staten. Nordøyvegprosjektet er avhengig av at Møre og Romsdal fylkeskommune får behalde innsparte ferje- og hurtigbåtmidlar når ferje- og hurtigbåtsambanda avviklast. I finansieringsplanen til prosjektet utgjer sparte ferje- og hurtigbåtmidlar over 2 mrd. av finansieringa av prosjektet. Vi venta ei avklaring på ei ferjeavløysningsordning også for fylkeskommunane i statsbudsjettet for 2015, men den avklaringa kom ikkje. KMD seier i statsbudsjettet for 2015 at vi kan vente oss denne avklaringa i kommuneproposisjonen for Denne blir lagt fram i mai Oppsummering økonomiske utfordringar Omtalen over viser at fylkeskommunen har mange økonomiske utfordringar i åra som kjem. Møre og Romsdal fylkeskommune har ikkje økonomisk berekraft til å investere i nye skolebygg samtidig som ein byggjer Nordøyveg og investerer for å fjerne forfallet på fylkesvegane. Diagrammet nedanfor viser utviklinga i Møre og Romsdal fylkeskommune si lånegjeld 10 år framover ved ulike investeringsstrategiar. 14

16 I diagrammet over viser den nedste stipla linja akkumulert lånegjeld per i det aktuelle året ved investering i skolebygg etter oppdaterte gjeldande planar, og investering i fylkesveg etter gjeldande økonomiplan med ein vidareføring av investeringsnivå på 100 mill. kroner framover i perioden Investeringsnivået som følgje av Nordøyvegprosjektet er ikkje med i dette alternativet. Det er teke høgde for at lånegjelda per er på mill. kroner, samt meirverdiavgiftskompensasjon. Per vil lånegjelda med ein slik investeringsstrategi vere 5,5 mrd. kroner. Vidare viser den midtre stipla linja lånegjelda ved ein investeringsstrategi kor fylkeskommunen i tillegg til å investere i skolebygg og fylkesveg etter gjeldande økonomiplan, også investerer i Nordøyvegen. Lånegjelda vil då på det høgste utgjere 6,6 mrd. kroner (i 2021), og 6,6 mrd. i Ei slik lånegjeld gir rente- og avdragsutgifter på i gjennomsnitt om lag 360 mill. kroner (nominelle kroner) per år over 30 år, gitt rentenivå for som angitt i kap og en føresetnad om 3 prosent rente etter dette. Den heiltrekte svarte linja viser akkumulert lånegjeld ved investering i skolebygg, fylkesveg etter gjeldande økonomiplan, Nordøyvegen, i tillegg til investeringar på fylkesvegnettet for å fjerne forfallet på 4,4 mrd. kroner over 10 år. Med ein slik investeringsstrategi vil Møre og Romsdal fylkeskommune per ha ei lånegjeld på 8,6 mrd. kroner. Ei slik lånegjeld gir rente- og avdragsutgifter på i gjennomsnitt 470 mill. kroner (nominelle kroner) per år over 30 år, gitt renteføresetnader som nemnd ovanfor, og det seier seg sjølv at Møre og Romsdal fylkeskommune ikkje kan handtere ei slik gjeld. Fylkestinget må dermed framover prioritere strengt mellom ulike gode formål, både når det gjeld drift og investering. 15

17 2 OPPSUMMERING OG TALDEL 2.1 Samandrag av fylkesrådmannen sitt framlegg til økonomiplan Regjeringa legg i framlegg til statsbudsjett for 2015 opp til ein reell vekst i kommunesektoren sine samla frie inntekter på 4,4 mrd. kroner, dvs. 1,4 prosent. Veksten er rekna frå anslag på inntektsnivå for 2014 i Revidert nasjonalbudsjett Veksten er foreslått fordelt med 3,9 mrd. kroner til kommunane og 500 mill. kroner til fylkeskommunane. Veksten i fylkeskommunane sine frie inntekter har i hovudsak bakgrunn i 200 mill. kroner til fornying og opprusting av fylkesvegar (dvs. ein auke på 50 mill. kroner frå anslaget i kommuneproposisjonen for 2015) og 125 mill. kroner i kompensasjon til fylkeskommunane som tapar meir enn 200 kroner per innbyggjar på systemverknadane av ny kostnadsnøkkel for fylkeskommunane. Realvekst for Møre og Romsdal fylkeskommune frå 2014 til 2015 er på om lag 65 mill. kroner, eller 1,8 prosent. Det skuldast i hovudsak midlar til tunnelsikring (46,2 mill. kroner), auke i midlar til opprusting av fylkesvegar 23 mill. kroner), samt at konsekvensane av nytt inntektssystem viser seg å bli betre for Møre og Romsdal fylkeskommune enn meddelt i kommuneproposisjonen for Vi har stipulert frie inntekter for åra Vi har då lagt inn ein forventa realvekst på 0,5 prosent per år når det gjeld skatteinntektene. Vidare legg vi til grunn ein reell vekst i det statlege rammetilskotet på 0,4 prosent i perioden I dette framlegget til økonomiplan er det lagt opp til ei reell auke i driftsnivå frå 2014 til 2015 på 20,9 mill. kroner. Dette skuldast i hovudsak at det satt av 23 mill. kroner til opprusting av fylkesveg, 25 mill. kroner til ekstra ferjekapasitet på Nordøyane og 6 mill. kroner til dekkjelegging. I tillegg er samferdsle sine rammer redusert med 29,7 mill. kroner som følgje av omklassifisering av ferjesambandet Volda-Folkestad til riksvegferjesamband. Vidare er det i denne saka lagt til grunn investeringar i perioden på 4610,6 mill. kroner (inkl. mva). Det foreløpige utkastet er basert på vedteken økonomiplan , fylkestingsvedtak i 2014 og eit investeringsnivå på skolebygg i 2018 i samsvar med gjeldande planar. Oppsummert ser samla investeringsprogram for perioden slik ut (inkl. mva.): (i mill. kroner) SEKTOR Sum Sum sentrale styringsorg./fellesutg. 1 8,9 1 7,9 1 7,5 1 7,5 71,8 Sum vidaregåande skolar 2 85,0 3 93,0 3 99,0 1 46, ,0 Sum fagskolar 2,0 2, ,0 Sum tannhelse 6,0 2 8,0 3 2,0 2 1,0 87,0 Sum samferdsel 7 28,9 5 80,4 9 44,7 9 70, ,8 SUM INVESTERINGAR 1 040, , , , ,6 16

18 Investeringar i skolebygg er for perioden på same nivå som tilsvarande periode i økonomiplanen for For 2018 er det foreløpig lagt til grunn 146 mill. kroner i skolebygginvesteringar. Nokre prosjekt er skjøve noko ut i tid for å spreie den driftsmessige belastninga av investeringane over fleire år. Totalt utgjer investeringane i skolebygg mill. kroner i perioden For åra er investeringane i fylkesvegar auka med 236,6 mill. kroner i forhold til økonomiplan Auken er i henhold til vedteke investeringsprogram for fylkesvegar , jf. sak T-38/ mill. kroner av oppjusteringa er knytt til redusert investeringsbudsjett i 2014 for Fannefjordtunnelen som nå er overført til Møre og Romsdal fylkeskommune fekk i statsbudsjettet for 2015 tilført 46,2 mill. kroner som følgje av ny tunnelsikkerheitsforskrift. Desse midlane er i framlegget foreslått direkte brukt i investeringsbudsjettet til finansiering av tunnelsikringsprosjekt som til dømes opprusting av Fannefjordtunnelen. Midlane er derfor i si heilheit overført frå drifttil investeringsbudsjettet. Nordøyvegprosjektet er lagt inn i foreløpig investeringsbudsjett med totalt 1 832,6 mill. kroner for Løyvinga for 2015 er nå satt til 50 mill. kroner, mot 200 mill. kroner i økonomiplan Det er i tillegg lagt inn investeringsmidlar til prosjekt Røyr-Hellesylt byggjesteg 3 på 442,5 mill. kroner. Totalt utgjer investeringane på samferdselssektoren 3 224,8 mill. kroner for Foreløpig forslag til investeringsbudsjett for tannhelsetenestene er auka i forhold til økonomiplan som følgje av oppbygging av kompetanseklinikkar i tråd med føringar i Regional delplan tannhelse som var vedteke av fylkestinget i 2013, jf. sak T- 59/13. Det er lagt inn 67 mill. kroner til dette formålet over fireårsperioden Totalt utgjer investeringane innan tannhelse 87 mill. kroner. Foreløpig forslag til investeringar for fagskolane er i tråd med gjeldande økonomiplan med ei vidareføring på same nivå i 2015 og 2016 som i I tråd med vedtaket i sak T-71/12, kor det for perioden vart vedteke ei årleg investeringsramme på 2,0 mill. kroner for fagskulane, har vi ikkje lagt inn investeringsramme for fagskolane for åra Det er lagt inn ei ake i investeringsmidlar for sentrale styringsorgan på 2,85 mill. kroner til IT-investeringar (bl.a. knytt til auka kapasitet) for fylkeskommunen. Fylkeskommunen vil etter dette ha ei lånegjeld på heile mill. kroner ved utgangen av Dette er ein auke på mill. kroner samanlikna med utgangen av Fylkesrådmannen er uroa over utviklinga av lånegjelda. Dagens investeringsnivå bind opp vesentlege driftsmidlar for å kunne nedbetale lånegjelda. Dessutan er fylkeskommunen med ei så stor lånegjeld svært utsett ved ein renteauke. 2.2 Hovudtal Budsjettframlegget for 2015 blir lagt fram med 3 738,9 mill. kroner i frie inntekter. Saman med brutto finansinntekter på 34,3 mill. kroner går desse inntektene med til dekning av netto driftsutgifter i sektorane med 3 491,2 mill. kroner, brutto rente- og avdragsutgifter med 234,5 mill. kroner (som følgje av brutto investeringar på 1040,8 mill. kroner). 17

19 i mill. kroner Økonomiske hovudtal Framlegg 2015 Framlegg 2018 %-vekst Frie inntekter (skatt og statleg rammetilskot m.m.) 3 738, ,8 1,3 % Sektoranes netto driftsutgifter 3 491, ,7 0,2 % Brutto driftsresultat 219,7 251,1 14,3 % Brutto rente- og avdragsutgifter 234,5 353,9 50,9 % Brutto finansinntekter 34,3 39,0 13,7 % Netto driftsresultat 47,5-26,8-156,4 % Netto avsetningar -51,3-79,9 55,8 % Brutto investeringar 1 040, ,4 11,0 % Låneopptak 657,5 844,9 28,5 % Anna finansiering investeringar 413,3 345,7-16,4 % 18

20

21

22

23

24

25

26

27

28 3 RAMMEVILKÅR 3.1 Regional planstrategi Regional planstrategi (RPS) sett framtida til Møre og Romsdal på dagsorden, og har som overordna mål å styrke fylket sin samla attraktivitet og medverke til vekst og utvikling, livskvalitet og god folkehelse. Planstrategien beskriv dei viktigaste utviklingstrekka og planspørsmåla, og prioriterer mellom område for regional samhandling og planlegging i perioden RPS vart vedteken av fylkestinget i sak T-7/12. For å gjennomføre planoppgåvene er ein tettare integrering med økonomiplanen heilt nødvendig Fylkesplan Fylkesplan (T-74/12) er prioritert i RPS og er den overordna regionale planen i fylkeskommunen. Fylkesplanen sett mål for samfunnsutviklinga i Møre og Romsdal og er ein vegvisar for korleis vi ønskjer å utvikle samfunnet vårt. Planen har fire satsingsområde kultur, kompetanse, verdiskaping og samferdsel. Attraktivitet, inkludering og rekruttering er sentrale nøkkelord som går att i alle dei fire satsingsområda. Fylkestinget har ei målsetting om at fylkesplanen skal tene som arena for dialog og samhandling for å fremme regional utvikling i fylket. Planen skal gi samfunnsaktørar som fylkeskommunen, kommunale og regionale styresmakter, næringsliv, institusjonar og organisasjonar i fylket eit prioriterings- og avgjerdsgrunnlag. Møre og Romsdal fylkeskommune nyttar planen aktivt i samarbeid med desse. Fylkesplan for Møre og Romsdal blir følgt opp med årlege handlingsprogram for kvart satsingsområde. Her kjem det fram kva tiltak som er tenkt gjennomført for at fylkeskommunen og våre samarbeidspartnarar skal nå dei vedtekne måla. Fylkesrådmannen ønskjer å synleggjere samanhengen mellom måla som er sett og ressursbehov knytt til handlingsprogramma. Endringar i budsjettet vil få konsekvensar for kva tiltak som vil bli mogleg å gjennomføre i Forslag til handlingsprogram på dei fire satsingsområda for 2015 er derfor vedlagt økonomiplanen til orientering. Handlingsprogramma vil bli lagt fram for behandling i hovudutvala i februar, og her vil eventuelle endringar som følgje av vedtak i økonomiplan- og budsjettsaken, eller endringar i statsbudsjettet, bli lagt fram. Endelig vedtak blir som før gjort av fylkesutvalet i slutten av februar Visjonar, verdier og gjennomgående perspektiv Møre og Romsdal fylkeskommune har to sentrale visjonar Vi vågar litt meir! og Ein tydeleg medspelar. Desse to er førande for korleis fylkeskommunen tek rolla som regional utviklingsaktør, og er basert på våre demokratiske verdiar respekt, open organisasjon, likeverd, fellesskapsansvar og medråderett (T-7/09). Tett knytt til dette er dei seks gjennomgåande perspektiva i Fylkesplan : barn og unge, universell utforming, folkehelse, likestilling og inkludering, internasjonalisering 20

29 og miljø og klima. Perspektiva skal medverke til heilskapleg planlegging på tvers av sektorar og satsingsområda i gjeldande fylkesplan. 3.2 Regjeringas forslag til statsbudsjett Frie inntekter Frie inntekter for fylkeskommunane er samansett av skatteinntekter, statleg rammetilskot, rentekompensasjon for investeringar i skoleanlegg, rentekompensasjon for investeringar i fylkesvegnettet, meirverdiavgiftskompensasjon og overskott av konsesjonskraftinntekter. Skatteinntekter og statleg rammetilskot Fylkeskommunens skatteinntekter og det statlege rammetilskotet utgjer hovuddelen av fylkeskommunens inntekter. Staten ser på desse inntektene og andre frie inntekter samla når inntektsrammene for kommunesektoren blir fastsett. I tillegg er det ei nær kopling mellom skatteinntektsnivået og rammetilskotet ved at alle fylkeskommunane er garantert ei minsteinntekt per innbyggjar. Nytt inntektssystem for fylkeskommunane for 2015 Inntektssystemet for fylkeskommunane vart innført i 1986, og den siste store omlegginga skjedde i samband med Rattsø-utvalet sin gjennomgang i 1996/1997. Det har vore gjennomført mindre endringar i kostnadsnøklane etter dette, men store delar av inntektssystemet er i dag basert på analyser og talmateriale som er om lag 20 år gamle. I tillegg til dette førte forvaltningsreforma i 2010 til store endringar i rammetilskota til fylkeskommunane, utan at desse midlane var fordelt etter kostnadsnøklane i systemet. Regjeringa har på denne bakgrunn sett behov for ei oppdatering av systemet. Borgeutvalet fekk i 2003 i oppdrag å gjennomgå og evaluere inntektssystemet for kommunal sektor med sikte på å komme fram til eit mest mogeleg enkelt og rettferdig system. Borge-utvalet la fram si innstilling i 2005, jf. NOU 2005:18, og det er i stor grad utvalet sitt arbeid regjeringa nå har basert seg på ved framlegg til nytt inntektssystem i kommuneproposisjonen og statsbudsjettet for Vi viser til omtale av inntektssystemet til fylkeskommunane i Prop. 95 S Kommuneproposisjonen 2015, kap. 7: «De frie inntektene fordeles mellom fylkeskommunene gjennom inntektssystemet. Det er disse inntektene fylkeskommunene har til disposisjon for å drive basisfunksjonene i fylkeskommunene; videregående opplæring, fylkesveier, kollektivtransport og tannhelsetjenester. En av de overordnede målsetningene med inntektssystemet er å utjevne fylkeskommunenes økonomiske forutsetninger for å kunne tilby innbyggerne likeverdige og gode tjenester over hele landet. Dette betyr ikke at fylkeskommunene skal ha like inntekter, men at fylkeskommunene skal kompenseres for demografiske forskjeller, ulik geografi og andre mer eller mindre upåvirkbare forhold som gjør at kostnadene ved å tilby tjenester til innbyggerne varierer mellom fylkeskommunene. Inntektssystemet er derfor utformet med sikte på å kompensere fullt ut for variasjoner i utgiftsbehov, og delvis å utjevne variasjoner i skatteinntekter mellom fylkeskommuner. I tillegg gis det et eget tilskudd til de tre nordligste fylkeskommunene (Nord-Norge-tilskuddet), og deler av rammetilskuddet gis som skjønnstilskudd fordelt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.» 21

30 Rammetilskotet frå staten er altså er samansett av tre komponentar: Innbyggjartilskot inklusiv eit utgiftsutjamnande tilskot som jamnar ut berekna forskjellar i kostnader ved tenesteproduksjonen mellom fylkeskommunane. Eit skjønstilskot som Kommunal- og regionaldepartementet gjer seg bruk av for å korrigere for utilsikta effektar av inntektssystemet, supplere utgiftsutjamninga og motverke ekstraordinær forverring i ein fylkeskommunes økonomi. Eit inntektsutjamnande tilskot som jamnar ut forskjellar i skatteinntekter per innbyggjar. Utgiftsutjamning til den enkelte fylkeskommune reknas ut på bakgrunn av dei ulike sektornøklane som så igjen er vekta slik at ein kjem fram til ein samla kostnadsnøkkel for fylkeskommunane. Utgiftsutjamninga er rein omfordeling av ressursar mellom fylkeskommunane. Utgiftsutjamninga blir rekna ut på bakgrunn av fylkeskommunane sine innrapporterte KOSTRA-tal. Den viktigaste endringa i inntektssystemet til fylkeskommunane er at det aller meste av midlane som tidligare blei fordelt såkalla særskilt (Grønt hefte, tabell C-fk), nå blir fordelt via innbyggjartilskotet og er ein del av utgiftsutjamningsordninga. Samferdselsmidlar overført i samband med forvaltningsreforma er til dømes nå ein del av utgiftsutjamningsordninga. I kommuneproposisjonen for 2015 vart det lagt fram eit foreløpig forslag til nytt inntektssystem med nye kostnadsnøklar for fylkeskommunane. I følgje KMD ville ein komme tilbake til m.a. ferdigstilling av kostnadsnøkkelen for ferje og båt i regjeringa sitt framlegg til statsbudsjett for I tillegg vart KMD i samband med stortinget si behandling av kommuneproposisjonen for 2015 beden om å utrede ein ferjeavløysingsordning for fylkevegferjer innan inntektssystemet, jf. Innst. 300 S ( ). I statsbudsjettet for 2015, jf. Prop. 1 S ( ) for KMD, står det: «Det vil krevje meir tid å vurdere en ferjeavløsningsordning, og den vil også kunne påvirke utformingen av andre deler av inntektssystemet. Det holdes derfor fast på kriteriene i delkostnadsnøkkelen for båt og ferje som presentert i kommuneproposisjonen for 2015, men fylkesfaktoren for båter oppdateres med siste tilgjengelige regnskapstall og baseres nå på et gjennomsnitt for årene Regjeringen vil komme med en vurdering av en ferjeavløsningsordning for fylkesveiferjer og forslag til delkostnadsnøkkel for båt og ferje i kommuneproposisjonen for 2016.» Det at regjeringa ikkje har tatt stilling til ein ferjeavløysingsordning for fylkeskommunane får konsekvensar for Møre og Romsdal fylkeskommune. Nordøyvegprosjektet er i hovudsak tenkt finansiert med ferjeavløysingsmidlar, og per i dag er derfor ikkje prosjektet finansiert. I regjeringa sitt framlegg til statsbudsjett for 2015 er det gjort fleire små justeringar i kostnadsnøkkelen/utgiftsutjamninga i inntektssystemet for fylkeskommunane i forhold til forslaget i kommuneproposisjonen for Det fører til at fordelinga av totalt rammetilskot på fylkeskommunane også har endra seg noko. For Møre og Romsdal fylkeskommune fører nytt inntektssystem til totalt 46 mill. kroner i auka rammetilskot (etter ein omstillingsperiode på 5 år), mot eit tidligare anslag på om lag 6 mill. kroner i kommuneproposisjonen for Årseffekten for 2015 er på 9,365 mill. kroner, samt 4,191 i auka inntektsutjamning i forhold til budsjettet for 2014, 22

31 totalt 13,566 mill. kroner i auka ramme. Anslaget på inntektsutjamninga er ein prognose og faktisk inntektsutjamning veit vi ikkje før i Hovudpunkt i det økonomiske opplegget for 2015 I Kommuneproposisjonen for 2015 la regjeringa til grunn ein realvekst i kommunesektoren sine samla frie inntekter på mellom 4,2 og 4,5 mrd. kroner i Regjeringa legg i framlegg til statsbudsjett for 2015 opp til ein reell vekst i kommunesektoren sine samla frie inntekter på 4,4 mrd. kroner, dvs. 1,4 prosent. Veksten er rekna frå anslag på inntektsnivå for 2014 i Revidert nasjonalbudsjett Veksten er foreslått fordelt med 3,9 mrd. kroner til kommunane og 500 mill. kroner til fylkeskommunane. Veksten har i fylkeskommunane sine frie inntekter har m.a. bakgrunn i 200 mill. kroner til fornying og opprusting av fylkesvegar (dvs. ein auke på 50 mill. kroner frå anslaget i kommuneproposisjonen for 2015) og 125 mill. kroner i kompensasjon til fylkeskommunane som tapar meir enn 200 kroner per innbyggjar på systemverknadane av ny kostnadsnøkkel for fylkeskommunane. Auken skal også dekkje utviklinga i folketalet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet anslår at kommunesektoren sine meirutgifter knytt til befolkningsutviklinga utgjer knapt 2,1 mrd. kroner av veksten i dei frie inntektene. Realvekst for Møre og Romsdal fylkeskommune frå 2014 til 2015 er på om lag 65 mill. kroner, eller 1,8 prosent. Dette er meir enn nivået på fylkeskommunen sine frie inntektene i 2015 som vart lagt til grunn i sak T-26/14. Det skuldast i hovudsak midlar til tunnelsikring (46,2 mill. kroner), auke i midlar til opprusting av fylkesvegar i forhold til nivå i kommuneproposisjonen for 2015 (23 mill. kroner), samt at konsekvensane av nytt inntektssystem viser seg å bli betre for Møre og Romsdal fylkeskommune enn meddelt i kommuneproposisjonen for 2015 (13,6 mill. kroner), jf. omtale av nytt inntektssystem ovanfor. Det kan gjevast følgjande oversikt over føresette endringar i skatteinntektene: Ramme Skatteinntekter Rekneskap 2013 Budsjett 2014 (i 1000 kroner) Økonomiplan Budsjett Vi budsjetterer med ein auke i skatteinngangen i samsvar med føresetnadene i regjeringas økonomiske opplegg for kommunesektoren. Som følgje av løpande inntektsutjamning kan vi ved budsjetteringa ikkje sjå på fylkesskatten isolert, men må sjå på summen av skatt og det inntektsutjamnande tilskotet (som er ein del av rammetilskotet). Denne summen vil endre seg lite same korleis utviklinga i fylkeskommunens eigne skatteinntekter vil bli. Det er utviklinga av skatteinntektene for fylkeskommunane samla som vil vere avgjerande for kor stor summen av skatteinntekter og inntektsutjamnande tilskot for vår fylkeskommune skal bli. KS har ein prognosemodell for berekning av skatt og statleg rammetilskot for den enkelte fylkeskommune med utgangspunkt i oppdaterte kriterium i inntektssystemet, skatteinntekter i prosent av landsgjennomsnittet og dei inntektsføresetnader som ligg i regjeringas framlegg til statsbudsjett. Berekningane i KS-modellen, som vårt framlegg er basert på, viser for Møre og Romsdal fylkeskommune eit skatteanslag for 2015 på 1,382 mrd. kroner. 23

32 Det samla rammetilskotet til Møre og Romsdal fylkeskommune for 2014 er i regjeringas framlegg til statsbudsjett sett til 2,077 mrd. kroner ekskl. det inntektsutjamnande tilskotet. Grunnen til at det inntektsutjamnande tilskotet ikkje er medteke i framlegget til statsbudsjett, er at inntektsutjamninga blir utrekna fortløpande gjennom året. Dette medfører at det ikkje er mogleg å berekne nøyaktig tilskotet til den enkelte fylkeskommune på førehand. Det faktiske tilskotet for år 2014 vil først vere klart i februar Det inntektsutjamnande tilskotet for 2014 som KS har berekna i sin prognosemodell, er på 76 mill. kroner. Når vi legg til dette beløpet, blir rammetilskotet inkl. det inntektsutjamnande tilskotet på 2,153 mrd. kroner. Som oppsummering kan vi setje opp slikt oversyn over forventa statleg rammetilskot i 2015: i mill. kroner Rammetilskot ekskl. inntektsutjamnande tilskot slik det går fram av regjeringas budsjettframlegg for Inntektsutjamnande tilskot 92 Forventa rammetilskot Vi legg til grunn ein årleg reell vekst i det statlege rammetilskotet på 0,4 pst. i perioden Det kan gjevast følgjande oversikt over stipulert forventa statlege rammetilskot i perioden: Ramme Statleg rammetilskot Rekneskap 2013 Budsjett 2014 (i 1000 kroner) Økonomiplan Budsjett Sum skatt og statleg rammetilskot Ut frå anslaga ovanfor for skatteinntekter og rammetilskot legg fylkesrådmannen til grunn følgjande nivå på frie inntekter i : (i 1000 kroner) Økonomiplan Ramme Skatteinntekter Statleg rammetilskot Sum Rekneskap 2013 Budsjett 2014 Budsjett Momskompensasjon frå investeringar Investeringane er ført opp brutto, dvs. inkl. moms, i investeringsbudsjettet. Staten kompenserer den utgifta fylkeskommunen har til moms. Fram til 2010 kunne fylkeskommunen disponere momskompensasjonen fritt både til drift og investering. Frå 2010 vart dette stramma inn, og i ein overgangsperiode frå 2010 til 2014 vart det for kvart år strammare føringar på kor stor del av momskompensasjonen som må overførast til investeringsbudsjettet. Frå 2014 vart all momskompensasjon for investeringar ført i 24

33 investeringsbudsjettet, dvs. at heile momskompensasjonen vil bli brukt til finansiering av investeringane. Vi har ført opp følgjande beløp: (i 1000 kroner) Økonomiplan Ramme Momskompensasjon frå investeringar Rekneskap 2013 Budsjett 2014 Budsjett ,0 1 61,4 1 92,3 1 91,3 2 59,0 2 12,5 Rentekompensasjon for skoleanlegg Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 2002 ei statleg finansieringsordning der kommunar og fylkeskommunar får kompensert renteutgifter knytt til nybygg og utbetring av skoleanlegg innanfor ei total låneramme for ordninga på 15 mrd. kroner. Møre og Romsdal fylkeskommunes del av dei 15 mrd. kronene er 191 mill. kroner. Berekningsgrunnlaget for rentekompensasjonen er dei godkjente investeringar i dei enkelte prosjekt, avgrensa oppover til investeringsramma til den enkelte kommune og fylkeskommune. Kompensasjonen utgjer renter rekna ut på grunnlag av eit serielån i Husbanken med 20 års løpetid inklusiv 5 års avdragsfri periode, og med den til ei kvar tid gjeldande flytande rente. Investeringsramma for ordninga, som vart innført for , vart oppfylt og fullt fasa inn allereie i I statsbudsjettet for 2009 vedtok Stortinget ei ny, identisk ordning over åtte år frå 2009 til 2016 med ei total låneramme på nye 15 mrd. kroner. Det er lagt opp til at 3 mrd. kroner blir fasa inn i I dette framlegget er det ført opp forventa rentekompensasjon både etter gamal og ny ordning, og då med følgjande beløp: (i 1000 kroner) Økonomiplan Ramme Rentekompensasjon for skoleanlegg Rekneskap 2013 Budsjett 2014 Budsjett ,600 6,800 6,600 6,100 5,600 5,000 Rentekompensasjon for investeringar i fylkesvegnettet I samband med at fylkeskommunane tok over ansvaret for nye fylkesvegar og nye fylkesvegferjer frå innførte Stortinget ei rentekompensasjonsordning for transporttiltak i fylkeskommunane. Dette må m.a. sjåast på bakgrunn av at årlege rammer gjennom rammetilskotsordninga kan bli for små i forhold til at fylkeskommunane står overfor utfordringar knytt til rasjonell framdrift for store investeringstiltak på fylkesvegnettet eller i kollektivtransporten. 25