Saksbehandler: Anders Johansen Arkivsaksnr.: 12/ Dato:

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anders Johansen Arkiv: Arkivsaksnr.: 12/ Dato: INTERKOMMUNALT PLANSAMARBEID FOR UTVIKLING AV FJORDBY LIERSTRANDA OG BRAKERØYA - FORSTUDIE OG FORPROSJEKT â INNSTILLING TIL: Formannskapet Bystyret Rådmannens forslag til vedtak: 1. Forstudien for «Interkommunalt plansamarbeid for utvikling av fjordby Lierstranda og Brakerøya», datert godkjennes. 2. Lier og Drammen kommuner fortsetter plansamarbeidet om Lierstranda og Brakerøya i samsvar med tidligere vedtak i Lier kommunestyre og Drammen bystyre og starter med dette opp fase 2, forprosjektet. 3. Forprosjektet gjennomføres i løpet av 2013 og 2014, innenfor en årlig budsjettramme på fire mill. kr. Fordeles med 70 % på Lier kommune og 30 % på Drammen kommune. Begge kommuner avsetter nødvendige midler i sine handlingsprogrammer for prosjektperioden Som første del av arbeidet skal det utarbeides felles strategisk plan som ivaretar de overordnede grep og kvaliteter for utvikling av fjordby på Lierstranda og Brakerøya. 5. Arbeidet organiseres og gjennomføres slik det er skissert i saksframstillingen. Osmund Kaldheim rådmann Bertil Horvli Byutviklingsdirektør á

2 â INTERKOMMUNALT PLANSAMARBEID FOR UTVIKLING AV FJORDBY LIERSTRANDA OG BRAKERØYA - FORSTUDIE OG FORPROSJEKT Hensikten med saken og bakgrunn Plansamarbeidet mellom Drammen kommune og Lier kommune om Lierstranda og Brakerøya kom i stand i forbindelse med mekling av innsigelser ved sluttbehandlingen av kommuneplanen for Lier. Avtalen ble inngått I tråd med avtalen ble det lagt fram felles sak og følgende vedtak ble gjort i Drammen bystyre og Lier kommunestyre : «1)Formål Plansamarbeidet om Lierstranda og Brakerøya skal ha som formål å utarbeide felles plan for utvikling av området utfra følgende forutsetninger: Lierstranda/Brakerøya transformeres og urbaniseres til en fjordby med bolig-, nærings- og offentlig bebyggelse der sosial- /miljømessig/økonomisk bærekraft særlig vektlegges. 2) Planstyre og Fjordbyråd Det opprettes planstyre for samarbeidet i samsvar med bestemmelsene i Plan- og bygningslovens 9-2. Planstyret skal bestå av ordførerne fra begge kommuner. Det etableres et fjordbyråd for drøfting av sentrale spørsmål. Fjordbyrådet settes sammen av representanter fra planutvalget i Drammen og kommuneplanutvalget i Lier. Det skal være like antall folkevalgte fra begge kommuner. Endelig planvedtak fattes av Lier kommunestyre og Drammen bystyre, jfr. Pbl ) Administrativ organisering Rådmennene oppretter administrativ styringsgruppe og organiserer det faglige arbeidet. Felles prosjektsjef rapporterer til administrativ styringsgruppe. 4) Forstudie Første fase i plansamarbeidet er å utarbeide en forstudie som angir mandat, innhold, organisering og ressursbehov for gjennomføringen. Felles sak fremmes første halvår ) Kostnader Kostnadsrammen for plansamarbeidets første del settes til kr for Disse kostnadene deles likt mellom partene. Dekning avklares ved første tertialrapportering. Kostnadsdeling for senere faser i planarbeidet avklares i forstudien. Utgiftene innarbeides i kommunenes årsbudsjett/økonomiplaner.» Planarbeidet skal skje i tre faser (forstudie, forprosjekt og hovedprosjekt). Denne saken avslutter første fase, forstudie og avklarer grunnlaget for oppstart av neste fase, forprosjektet. Arbeidet har

3 vært ledet av et planstyre bestående av ordførerne og en administrativ styringsgruppe der rådmennene har deltatt. Kari Kiil, Asplan har vært engasjert som prosjektleder for forstudien. Det fremmes nå sak med likt innhold i begge kommuner. Saksutredning og rådmennenes vurderinger Forstudien (sammendrag) Det er utarbeidet rapport fra forstudien (vedlagt). Rapporten gjør rede for mandat og organisering, fremdrift og faser samt ressursbehov og faglig organisering av planarbeidet. Videre beskrives dagens situasjon i planområdet. Det er også utarbeidet en interessentanalyse med oversikt over grunneiere, næringsinteresser og andre interessenter. Kommunene er enige om målene i samarbeidsavtalen for Buskerudbyen om konsentrert utbyggingsmønster og redusert transportbehov. Sentrale felles utfordringer er ellers knyttet til pågående planer, bl.a. Nasjonal transportplan, Jernbaneverkets KVU for ny godsterminal og kommunenes arealplanarbeid. Det er vanskelig å angi hvor lang tid planarbeidet vil ta da det vil avhenge av en rekke faktorer, bl.a. forhold som er utenfor planarbeidets kontroll. For det interkommunale plansamarbeidet anbefales det å etablere et felleskontor tilknyttet fagetat i kommunen (e) ved oppstarten av forprosjektet og at annen etablering vurderes fortløpende, for eksempel eget prosjektkontor. Det anbefales å etablere flere samarbeidsgrupper til å bistå planarbeidet. Planarbeidets ressursbehov anslås til 4 årsverk i forprosjektet for 2013 og utredningsressurser kr 0,5 1,5 mill. samt midler til etablering og drift av ev prosjektkontor. Det anbefales 4 årsverk til hovedprosjektet for etterfølgende år samt eventuelle utrednings- og driftskostnader. I neste fase med forprosjektet, må det legges opp til at kommunene diskuterer og blir enige om det nærmere innhold i en felles visjon, hovedmål og alternative utviklingsmuligheter for planområdet. Det må utarbeides et planprogram etter plan- og bygningsloven. Betydningen av store og langsiktige investeringer i samferdselstiltak som området vil ha behov for, vil gi føringer for valg av plantype, ev om det i første omgang skal begrenses til et mer strategisk dokument, for eksempel et prinsippgrunnlag for en senere formell plan. Valg av plantype avhenger av flere forhold som planområdets størrelse og kompleksitet, lokal og/eller regional overordnet infrastruktur og andre viktige premisser for planarbeidet. Det er utarbeidet en oversikt over dagens grunneiere og rettighetshavere i området i eget vedlegg, og redegjort for medvirknings- og informasjonsarbeid i neste fase. Forhold ved utbyggingsavtaler som oppfølging av plan er omtalt i rapportens siste del. Forstudien er gjennomført innenfor den avsatte rammen. Rådmennene tilrår: Forstudien besvarer spørsmålene som var stilt på en tilfredsstillende måte og tilrås godkjent.

4 Planbehov Planer kan utarbeides i offentlig eller privat regi. Kommuneplan eller kommunedelplan (PBL kap. 11) skal utarbeides av kommunen. Det gjelder også om det skjer i et interkommunalt plansamarbeid (PBL kap. 9). Områderegulering (PBL kap. 12) skal normalt utarbeides av kommunen, men kommunen kan overlate det til private. Detaljregulering (PBL kap. 12) kan utarbeides av «hvem som helst». Det vil også kunne være aktuelt først å utarbeide en overordnet ulovfestet strategisk plan der det fastsettes utformingsprinsipper og andre politiske føringer for planarbeidet i hele planområdet og for kommende reguleringsplaner for delområder. En slik plan for prinsipper for helhetlig utvikling ble bl.a. laget for fjordbyutviklingen i Oslo kommune, Fjordbyplanen. Kommunenes kontroll over innhold og fremdrift i planprosessen ivaretas nok best om planarbeidet foregår i kommunal egenregi. Planarbeidet vil være under full kontroll av politisk og administrativ ledelse i de to kommunene og det vil aldri oppstå uklarheter om hvem som «eier» planen. Dersom planarbeidet helt eller delvis overlates private interessenter i planområdet må det opprettes en organisasjon som sikrer helhetlig planlegging for hele området. Det forutsetter at interessentene organiserer seg og lager klare avtaler om rettigheter og plikter. Kommunene vil ha svakere kontroll med et planarbeid i privat regi og det vil bli mer uklart hvilken status planen har. En samlet plan for området, uavhengig av hvem som utarbeider den, må suppleres med detaljplaner for de ulike delene av området etter hvert som de skal bygges ut. Rådmennene tilrår: I første trinn i forprosjektet utarbeides en strategisk plan i kommunal regi. Planen skal inneholde utformingsprinsipper for planområdet som helhet og legge politiske føringer for videre planarbeid etter plan- og bygningsloven i hele området og delområder. Et mulig trinn to i forprosjektet kan være å utarbeide planprogram etter plan- og bygningsloven for en kommunedelplan eller områderegulering for hele, eller en større del, av planområdet. Det tas stilling til i første trinn. En slik prosess vil gi god politisk forankring og tid til å vurdere både hvilke planer etter plan- og bygningsloven det er behov for, og hvem som skal utarbeide dem. Ressursbehov Planarbeidet for Lierstranda og Brakerøya er omfattende. Området er svært stort i en byplansammenheng og det er mange kryssende interesser der. Det er ulike grunneierinteresser i området, fra små boligeiendommer på Brakerøya til store næringseiendommer der enten eieren selv driver næring eller som er leid ut. Staten ved Jernbaneverket og Statens Vegvesen har store transportårer gjennom området. Alt dette gjør at planarbeidet vil bli svært komplekst og krevende. Forstudien har undersøkt ressursbruken til Buskerudbysamarbeidet, og planarbeidet for Filipstad og Gjersrud-Stensrud i Oslo. Planene er ikke direkte sammenlignbare med Lierstranda/Brakerøya, men har til felles at det er komplekse planprosesser som involverer mange aktører. Filipstad og Gjersrud-Stensrud er store områdereguleringer. Filipstad har hatt en grunnbemanning på 2,5

5 stillinger og mellom 2 og 3 mill. kr til konsulenter og utredninger, Gjersrud-Stensrud har hatt 4 stillinger tilknyttet prosjektet og brukt konsulenter for 1-1,5 mill. kr. Buskerudbyen har hatt en bemanning på 5 personer i Dette er en helt annen type prosess enn det som vil bli på Lierstranda, først og fremst på grunn av de mange samarbeidspartene, men den illustrerer omfanget. Alle disse planene utføres i egenregi, dvs. de utarbeides av planorganisasjoner som er opprettet og er under kontroll av kommunale organer. Dette er nok den sikreste måten for å utarbeide en samordnet plan der utnyttelsen av området kan optimaliseres og alle funksjoner området som trengs blir ivaretatt. Det gjelder utbyggingsrekkefølge og hovedtrekk i arealbruken bolig, næring, handel, skoler, barnehager og annen infrastruktur, fri- og fellesområder, og helhetlig transportsystem. Alternativt kan planarbeidet helt eller delvis overlates private interessenter i planområdet. Helhetlig planlegging for hele området forutsetter at interessentene organiserer seg. Det vil ikke kunne oppnås dersom ikke hele området blir planlagt under ett. Uavhengig av hvem som står for utarbeidelsen av samlet plan for området må den suppleres med detaljerte planer for de ulike delene av området etter hvert som de skal bygges ut. Uavhengig av hvilken organiseringsform man velger for planprosessen offentlig eller privat samarbeid vil det kreve sterk deltakelse fra kommunene. Dersom planarbeidet gjennomføres i offentlig regi vil det kreve at organisasjonen bemannes med planfaglig kompetanse. Behovet er i forstudien anslått til å være fire stillinger i en startfase. Dersom det gjennomføres som et privat samarbeid kreves det også kommunal pådriverinnsats og prosjektledelse for å få grunneiere og andre til å organisere seg og holde arbeidet i gang. Det vil kreves annen kompetanse, men vil også i dette tilfelle trenges flere personer i organisasjonen. Rådmennene tilrår: Det er avgjørende at første trinn i forprosjektet (utarbeiding av strategisk plan) blir gjennomført med god fremdrift og involvering av alle grupper med interesser i og interesse for planområdet. For å sikre det må prosjektet tilføres midler nok til å kunne etablere en organisasjon med nødvendig faglig kompetanse og kapasitet. Rådmennene tilrår derfor at det tas utgangspunkt i en bemanning tilsvarende fire stillinger (á kr/år) og én mill. kr/år i tillegg til drift. Det gir en årlig budsjettramme på fire mill. kr for årene 2013 og 2014, totalt åtte mill. kr i prosjektperioden. Rådmennene tilrår videre at driftskostnadene fordeles mellom kommunene etter en nøkkel der Lier kommune betaler 70 % og Drammen kommune 30 %. Medvirkning og kommunikasjon Vi planlegger for en gjennomføring. Medvirkning og deltakelse fra grunneiere, utbyggere og andre interessenter er helt nødvendig for å få til en realisering. Forstudien tilrår derfor at det opprettes en rekke samarbeidsgrupper til å bistå i planarbeidet. én gruppe med berørte kommunale virksomheter som vil være sentrale i planarbeidet én gruppe med berørte regionale og statlige instanser og ulike offentlige aktører for råd og krav til planarbeidet én gruppe med grunneiere i området det bør også vurderes å etablere samarbeid med relevante interesseorganisasjoner, næringsliv og beboergrupper utover de ordinære medvirkningsprosesser

6 allerede etablerte samarbeidsarenaer som Buskerudbysamarbeidet vil være viktige aktører å samhandle med også i dette arbeidet I tillegg må det etableres et apparat for borgermedvirkning og kommunikasjon med publikum. Ved oppstart av planarbeidet utarbeides en plan for å sikre medvirkning fra innbyggere og ulike interessegrupper i begge kommuner på likt grunnlag. Det bør minimum legges til rette for et oppstartseminar og et åpent møte/folkemøte når planforslaget legges ut til offentlig ettersyn. Ved oppstart av forprosjektet bør det utarbeides en kommunikasjonsstrategi for planarbeidet der både tradisjonelle kanaler og sosiale medier inkluderes. Fremdrift Fremdriften i en så stor om sammensatt planprosess som dette er vanskelig å anslå sikkert. Av faktorer som kan påvirke fremdriften kan nevnes spørsmål vedrørende nødvendig teknisk infrastruktur som må avklares og sikres gjennomføring, avklaring av planens innretning, markedets respons og grunneiernes deltagelse, spørsmål om rekkefølge osv. I et så stort og komplekst planområde vil det normalt også oppstå uforutsette situasjoner som vil kunne medføre forskyvninger i tid. Det kan bli behov for mer tid til faglige og politiske avklaringer enn det som kunne forutses ved oppstart. Erfaringer fra f.eks. Fjorbyplanen i Oslo er at det tar lang til fra planleggingen starter til den kan gjennomføres. Rådmennene tilrår Ut fra dette tilrår rådmennene at man tar utgangspunkt i at forprosjektet vil ta to år å gjennomføre. Mer detaljert fremdrift skal utarbeides ved oppstart og evalueres etter et år. Vedlegg: Forstudien for «Interkommunalt plansamarbeid for utvikling av fjordby Lierstranda og Brakerøya», datert á