RAPPORT & PLANER

Transkript

1 RAPPORT & PLANER Februar

2 INNHOLD Innledning... 7 Resultatrapportering for Sektormål 1: Høyskolene skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerlig utviklingsarbeid og erfaringskunnskap Virksomhetsmål 1.1: De private høyskolene skal utdanne kandidater med høy kompetanse med relevans for samfunnets behov... 8 Utvikling av fagporteføljen og faglig profil... 8 Fagområder... 8 Aktuelle nye fagtilbud ved høgskolen... 8 Arbeid med diakoni i høgskolen... 8 Samarbeid om etter- og videreutdanninger med andre utdanningsinstitusjoner... 9 Aktivitetskrav, søkertall, opptak, studiepoeng og gjennomstrømning... 9 Aktivitetskravet... 9 Søkere og opptak for Bachelor i sykepleie... 9 Søkere og opptak for etter- og videreutdanningene Antall som begynner ved Haraldsplass diakonale høgskole Studentgjennomstrømning Bruk av utdanningsplaner og studentgjennomstrømning Bachelor i sykepleie Studentgjennomstrømming ved videreutdanningene Vurdering av internt system for kvalitetssikring og hvordan dette blir brukt strategisk og videreutvikling Evalueringsresultater tilgjengelig for alle som har vært involvert i praksis Følge opp studienes relevans for praksisfeltet Oppfølging av evalueringsinstrumentet i kvalitetssystemet Satsingsområdet for kvalitet i 2012: Program- og undervisningskvalitet Oppfølging av NOKUTSs avsluttede evalueringer, revideringer og akkrediteringer Forankring av kvalitetssikringssystemet i fagmiljøene Bidrag til å styrke faglig utvikling i regionen innenfor våre fagområder Faglig samarbeid i regionen Kurs og oppdrag innenfor veiledning Samarbeid med spesialist- og primærhelsetjenesten Samarbeidsmøte med Helse Vest og høgskoler i regionen Samarbeid med helseforetak Samarbeid med kommune Andre aktuelle samarbeidspartnere Virksomhetsmål 1.2: Høyskolene skal tilby et godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømming Kompetanseprofil Studenter per faglige årsverk Studiepoengsproduksjon Kvalitets- og Læringsmiljøutvalget Universell utforming Oppfølging av vedlikehold og utvikling av bygget/ rammene Øvelsesposten/ ferdighetstrening Kantine Romkapasitet Saker som er fulgt opp mot eiendomsforvaltningen/ huseier IT ved høgskolen Sikring av administrasjon ved høgskolen FS - høyskolens studieadministrativt system Oppfølging av brannvern og HMS Høgskolens psykososiale miljø/ Arbeidsmiljø Studentarrangement på kveldstid Studentprest/samtalemulighet

3 Velferdstilbud Samarbeid med tillitsvalgte studenter og ansatte Personalpolitiske tiltak Arbeid med etiske retningslinjer Biblioteket Samlinger og bruk av biblioteket (Kilde: intern) Informasjonskompetanse og opplæring Nettverkssamarbeid Virksomhetsmål 1.3: Høyskolene skal ha et utstrakt internasjonalt utdanningssamarbeid av høy kvalitet, som bidrar til økt utdanningskvalitet Internasjonalisering ved høgskolen Utvekslingsstudenter Nordplus Samarbeid innenfor Erasmus måneders utveksling Nord Amerika/ Azusa Pasific University Cuba Israel Bangladesh Haydom Lutheran Hospital, Tanzania Kvalitetssikring av utreise, opphold og hjemkomst Antall fremmedspråklige utdanningstilbud Antall studietilbud i samarbeid med utenlandske institusjoner Sektormål 2: Universiteter og høyskoler skal oppnå resultater av høy internasjonal kvalitet i forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid Virksomhetsmål 2.1: Gjelder kun de private vitenskapelige høyskolene Virksomhetsmål 2.2: De private høyskolene har et særskilt ansvar for profesjonsrettet forskning, utviklingsarbeid, kompetanseutvikling og nyskapende virksomhet innenfor sine fagområder. Aktuelle høyskoler skal innrette sin forskningsinnsats slik at de oppnår resultater av høy internasjonal kvalitet innen fagområder de tildeler doktorgrad, og samarbeide nasjonalt og internasjonalt om forskning og utviklingsarbeid Fag og kompetanse Fagutvikling Ordinære undervisningsstillinger Arbeidsformer knyttet til praksisveiledning Styrking og utvikling av FoU Ressurser til FoU Arbeid for deltagelse i nasjonale og internasjonale forskernettverk Mobilitet blant vitenskapelig ansatte/ gjesteforskere Oppfølging av forskrift om organisering av helsefaglig forskning Diverse data Sektormål 3: Høyskolene skal medvirke til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig og kunstnerlig utviklingsarbeid, og medvirke til innovasjon og verdiskapning basert på disse resultatene. Høyskolene skal legge til rette for at tilsatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten Virksomhetsmål 3.1: Høyskolene skal gjennom formidling og deltagelse i offentlig debatt tilføre samfunnet resultatene fra FoU-virksomheten Publisering/ formidling Publikasjonspoeng og formidling Forskningsrådets tildelinger per undervisnings- forsknings- og formidlingsstilling Tildelinger fra EU per undervisnings- forsknings- og formidlingsstilling Tilgjengelighet forskningsresultater og annen faglig aktivitet Tilrettelegging av tilgjengelighet av forskningsresultater, inkludert Open Access Formidlingsarenaer i Gjesteforelesere Deltakelse på kurs og konferanser Informasjon til studentene om høgskolens FoU-virksomhet Virksomhetsmål 3.2:

4 De private høyskolene skal medvirke til samfunns- og næringsutvikling gjennom utdanning, innovasjon og verdiskaping Andelen oppdrags- og bidragsfinansiert aktivitet i forhold til samlede driftsinntekter Arbeidet med stimulering og tilrettelegging for innovasjon og entrepenørskap Bidrag til kompetanseheving i helsetilbudet i regionen Tilgjengelighet forskningsresultater og annen faglig aktivitet Seminarer/ åpne fagsamlinger Etablering av felles FoU-sykepleiere med praksis Felles utviklingsprosjekt med spesialist og kommunehelsetjenesten Utvikle felles kliniske forskningsprosjekter med praksis Styrking av det diakonale perspektivet ved høgskolen Kurs- og kompetansehevende tiltak for kommunehelsetjenesten Sektormål 4: Høyskolen skal organisere og drive sin virksomhet på en slik måte at samfunnsoppdraget blir best mulig ivaretatt innenfor rammen av disponible ressurser Virksomhetsmål 4.1:Høyskolen skal sikre en god og effektiv forvaltning av ressursene Nøkkeltall driftsutgifter, førstestillinger, administrasjon, ansatte Driftsutgifter per 60 studiepoeng Driftsutgifter per publikasjonspoeng Andel førstestillinger Forholdet mellom vitenskapelig ansatte og administrative stillinger Forholdstall student/ lærer ved Haraldsplass diakonale høgskole Foreløpig resultatregnskap for Økonomi og faglige ressurser i forhold til faglige ambisjoner innen forskning og utdanning 45 Regnskapsdata og nøkkeltall 2011 for høgskolen Regnskapsdata og nøkkeltall for eierselskapet Budsjett for Økonomisk status og framtidsutsikter Virksomhetsmål 4.2: De private høyskolene skal bidra til at nasjonale kunnskapsressurser forvaltes helhetlig og til at oppgaver og ansvar fordeles og løses gjennom samarbeid Avklare strukturelle alternativ for høgskolen Organisering av høgskolen Personalpolitikk Seniorpolitikk Sykefravær i 2010, IA - arbeid og HMS Studentkapasitet Ny målstruktur Innledning SEKTORMÅL 1: Høyskolene skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov Virksomhetsmål Gjennomføring på normert tid Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammet Fagportefølje og faglig profil skal gjenspeile høgskolens egenart HDH skal være en attraktiv utdanningsinstitusjon innenfor sine områder Risiko knyttet til sektormål SEKTORMÅL 2: Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart, utføre forskning, kunstnerisk- og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet Virksomhetsmål Resultatoppnåelse på forskning i forhold til egenart Det skal være et relevant samspill mellom forskning og utdanning Det skal være relevant samspill mellom utvikling og utdanning Forskning og fagutvikling ved høgskolen skal være målrettet, tydelig og i tråd med egenart Risiko knyttet til sektormål

5 SEKTORMÅL 3: Universiteter og høyskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping Virksomhetsmål Andel inntekter fra bidrag og oppdragsfinansiert virksomhet Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv, herunder desentralisert undervisning og fjernundervisning i tråd med profil og egenart (Fleksibel utdanning) Høgskolen skal arbeide for innovasjon og nytenkning innen sine fagområder Høgskolen skal ha et kvalitativt godt internasjonalt engasjement Risiko knyttet til sektormål SEKTORMÅL 4: Høyskolene skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen, og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle Virksomhetsmål Andel kvinner i dosent og professorstillinger Høgskolen skal ha god organisering, god økonomisk forvaltning og langsiktig økonomisk planlegging Høgskolen skal ha et robust fagmiljø Høgskolen skal ha kontinuerlig fokus på kvalitetsutvikling Risiko knyttet til sektormål Oppsummering Planer SEKTORMÅL 1: Høyskolene skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov Virksomhetsmål Gjennomføring på normert tid Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammet Fagportefølje og faglig profil skal gjenspeile høgskolens egenart HDH skal være en attraktiv utdanningsinstitusjon innenfor sine områder Risiko knyttet til sektormål SEKTORMÅL 2: Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart, utføre forskning, kunstnerisk- og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet Virksomhetsmål Resultatoppnåelse på forskning i forhold til egenart Det skal være et relevant samspill mellom forskning og utdanning Det skal være relevant samspill mellom utvikling og utdanning FoU skal være målrettet, tydelig og i tråd med egenart Risiko knyttet til sektormål SEKTORMÅL 3: Universiteter og høyskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping Virksomhetsmål Inntekter fra bidrag og oppdragsfinansiert virksomhet Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv, herunder desentralisert undervisning og fjernundervisning i tråd med profil og egenart Høgskolen skal arbeide for innovasjon og nytenkning Høgskolen skal ha et kvalitativt godt internasjonalt engasjement Risiko knyttet til sektormål SEKTORMÅL 4: Høyskolene skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen, og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle Virksomhetsmål Andel kvinner i dosent og professorstillinger Andel midlertidige ansatte Høgskolen skal ha god organisering, god økonomisk forvaltning og langsiktig økonomisk planlegging Høgskolen skal ha et robust fagmiljø Høgskolen skal ha kontinuerlig fokus på kvalitetsutvikling Risiko knyttet til sektormål

6 Vedlegg Budsjett

7 Innledning Haraldsplass diakonale høgskole har lagt bak seg et godt år knyttet til den strategiske og faglige utvikling med institusjonsakkreditering hos Kongen i statsråd august 2011 som et høydepunkt. Dette var basert på at NOKUTs styre vedtok 16. desember 2010 at Haraldsplass diakonale høgskole oppfyller kriteriene for å bli akkreditert som høgskole. Dermed var et viktig strategisk mål for høgskolen nådd. Høgskolen har høsten 2011 arbeidet for å bli etablert som ideelt aksjeselskap, noe som ble realisert fra 1. januar 2012: Haraldsplass diakonale høgskole AS. Høgskolen gjør opp regnskapet for året i positiv balanse. Av de tiltakene som ble satt opp i Virksomhetsplanen for 2011 er 78 % (2010: 82 %) gjennomført, 16 % (2010: 15 %) er i prosess, og 6 % (2010: 3 %) ikke gjennomført. Vi er fornøyd med dette selv om gjennomføringsprosenten er gått noe ned. Denne prosentsatsen tar ikke hensyn til hvilke typer saker det er snakk om. Denne sammenligningen vil ikke bli mulig fortsettelsen da høgskolen nå etablerer en ny målstruktur fra I tillegg vil virksomhetsplanen for 2012 ikke ta for seg ordinære driftsmessige aktiviteter, men kun tiltak som er basert på utvikling/ ekstraordinære tiltak. Vi ønsker å øke kapasiteten ved høgskolen, og dette er meldt inn til Kunnskapsdepartementet i søknad om statstilskudd for Dette på bakgrunn av økt behov i samfunnet og ungdomskull med økt studietilbøyelighet. Ikke minst ønsker vi å øke videreutdanningene, og har i 2011 startet opp Legevaktsykepleie med meget god søknad. Vi ønsket også å starte opp videreutdanning i Kommunehelsetjeneste/ hjemmesykepleie, men denne fikk ikke nok deltakere når det kom til finansiering. Høgskolen tilbyr også studietilbudene Bachelor i sykepleie, Tverrfaglig videreutdanning i palliativ omsorg, Videreutdanning i Legevaktsykepleie og Videreutdanning i Kommunehelsetjeneste, samt Tverrfaglig videreutdanning i Veiledning. Det arbeides nå aktivt for å etablere en master basert på noen av videreutdanningene. Haraldsplass diakonale høgskole ligger i det mest helseintensive området i Bergen med Haraldsplass Diakonale Sykehus og Haukeland Universitetssykehus som nærmeste naboer. I tillegg er høgskolen i et område hvor det er attraktivt å studere, godt tilrettelagt for kollektivreise, fritidstilbud, trening, studentboliger mv. Høgskolen har i 2011 videreført samarbeidet med de andre diakonale høgskolene, og det ble arrangert en felles samling med utvidete ledergrupper på Gardermoen i mars Vi har særlig kontakt med Diakonhjemmet Høgskole og Høgskolen Diakonova på ledernivå. Rapporteringen for 2011 er basert på planene for 2011 og målstruktur fra Kunnskapsdepartementet gitt i Tilskuddsbrev datert , samt En del av tabellene fra DBH er av leservennlige grunner lagt inn i dokumentet basert på tallene fra DBH. Kilde er angitt. Det har høsten 2011 vært arbeidet aktivt med ny målstruktur basert på brev fra KD datert i personalmøter, i ledergruppe og utvidet ledergruppe, samt i styret ved høgskolen. Den skal til endelig godkjenning i styret 26. mars 2012 basert på de prosessene som har vært, men presenteres her i Planer for

8 Resultatrapportering for 2011 Sektormål 1: Høyskolene skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerlig utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Virksomhetsmål 1.1: De private høyskolene skal utdanne kandidater med høy kompetanse med relevans for samfunnets behov. Utvikling av fagporteføljen og faglig profil Fagområder Høgskolens fagområder er helse og veiledning. Vi har i 2011 startet opp ytterligere to videreutdanninger, og dette bidrar til å styrke fagmiljøet ved høgskolen. De nye studietilbudene er relevant for samfunnet i møte med voksende utfordringer innenfor samhandling, helse og omsorg med økt fokus på kommunehelsetjeneste. Fagområdet Veiledning er knyttet til Senter for relasjonsutvikling med 6 personer, og dette er et de største miljøene i Norge innenfor gestaltveiledning. Vi har i 2011 sett på organiseringen av dette studietilbudet i sammenheng med de øvrige studietilbudene, noe som har ført til at vi fra 1. februar 2012 legger ned avdelingen, men studietilbudet fortsetter som Tverrfaglig videreutdanning i veiledning. Dette har sammenheng med en større omorganisering ved høgskolen hvor vi ønsker å knytte tettere sammen undervisning og administrasjon med en ny administrasjon- og utdanningsleder som vil ha personalansvar for de ulike studielederne. Det blir nå en studieleder til hvert av studietilbudene. Dette skal bidra til større faglige synergier mellom studietilbudene, noe NOKUT også etterlyste ifm. institusjonsakkrediteringen. Det er ved en liten høgskole viktig å fokusere på de fagområdene vi har, og vi satser særlig på helsefagene fremfor å bli bredere ift fagfelt. Det er stor faglig bevissthet i staben, og det er samarbeid med relevante miljøer i Norge og utland. Høgskolen har bestemt ikke å tilby studiet Livssyn og etikk i nåværende form. Høgskolen har arbeidet målrettet med implementering av kvalifikasjonsrammeverket i fagplanene. Dette arbeidet startet høsten 2009, og er implementert fra høsten 2011 og fortsette i Vi etablerte våren 2011 et eget fagråd/ studieråd som kvalitetssikrer fagplaner og eventuelt andre faglige spørsmål før styret. Fagrådet har allerede hatt flere saker og jobber med høy kvalitet ut fra sitt mandat. Aktuelle nye fagtilbud ved høgskolen Høgskolen har i henhold til planer for 2011 utarbeidet ny studieplan i Kommunehelsetjeneste - hjemmebaserte tjenester". Det er etablert nytt studietilbud i Legevaktsykepleie som er et nytt, og i nasjonal sammenheng, enestående studietilbud. Høgskolen arbeider med en ny studieplan i mindfulness (navn ikke klart) knyttet til veilederfeltet. I tillegg planlegger høgskolen å sende inn godkjenning på en master i sykepleie. Arbeid med diakoni i høgskolen Diakoni er ikke et eget fagområde i høgskolen, men et perspektiv i utdanningene. 8

9 Høgskolen har arbeidet målrettet med diakoni med sikte på et mer praktisk opplegg, spesielt for sykepleierstudentene. Det er nå et godt opplegg for alle tre studieårene i Bachelor i sykepleie. Vi har fått positive tilbakemeldinger fra studentene, men det er nødvendig med nyanser og endringer i tråd med tilbakemeldinger og erfaringer som blir gjort. Høgskolen har innledet et tett samarbeid med Kirkens Bymisjon og Kirkens SOS, både i forhold til at studenter skal få erfaringer gjennom disse, og at vi vil arbeide målrettet for å få studentene til å engasjere seg i frivillig arbeid. Vi vil i 2011 etablere en ny samarbeidsavtale med disse to organisasjonene. Samarbeid om etter- og videreutdanninger med andre utdanningsinstitusjoner Høgskolen har i vært representert i en arbeidsgruppe med tanke på et mulig Master samarbeid for vår tverrfaglige videreutdanning i palliativ omsorg med Høgskolen i Bergen knyttet til deres nye Master i eldre og aldring. Det er også samtaler om samarbeid om Master i klinisk sykepleie. Høsten 2010 tok høgskolen initiativ til opprettelsen av et nasjonalt faglig nettverk for utdanning innen palliativ omsorg. Den første samlingen ble arrangert på høgskolen med deltagere fra videreutdanningene ved Hi SF, UiA, HiG, HiØ, HiBu og LDH, og dette er fulgt opp i Aktivitetskrav, søkertall, opptak, studiepoeng og gjennomstrømning Aktivitetskravet Haraldsplass diakonale høgskole har i 2011 oppfylt aktivitetskravet på 70 for Bachelor i sykepleie. Høgskolen tar opp flere studenter enn dette for å sikre at måltallet nåes med god margin. Høsten 2010 var det 105 studenter som startet opp. Alle kandidatene ved Bachelor i sykepleie i sykepleie fikk autorisasjon som sykepleiere, 66 personer i Søkere og opptak for Bachelor i sykepleie Høgskolen har gode søkertall for Bachelor i sykepleie, og ved opptaket 2011 hadde høgskolen det samme søkertall som i Høgskolen er blant de sykepleierutdanningene i landet med høyest poengkrav. Det var en liten nedgang i antall primærsøkere, og vi vil holde et oppmerksomt øye med tallene videre, uten at det er grunn til å uroe seg for om vi fyller opp studieplassene. Antall søkere Bachelor i sykepleie (Kilde: DBH og Samordna Opptak) Studieprogram Bachelor i sykepleie Antall primærsøker Bachelor i sykepleie Antall søkere per studieplass 2,0 2,0 2,5 2,1 Høgskolen arrangerte også i 2011 Åpen Dag med god oppslutning for søkere til sykepleierutdanningen hvor studenter var tydelige bidragsytere. Høgskolen informerte da om opptaket og innholdet i utdanningen. Studenter deltok og svarte på spørsmål, samt deltok på øvelsesposten der de viste praktiske prosedyrer som de besøkende fikk mulighet til å prøve. Høgskolen har i 2011 gjort et stort arbeid med nye nettsider, og disse blir lansert i begynnelsen av mars Vi håper disse vil ha betydning for rekrutteringen til høgskolen, selv om vi kanskje ikke ser fulle effekt av dette ved opptaket i

10 Søkere og opptak for etter- og videreutdanningene Haraldsplass diakonale høgskole har i 2011 tilbudt videreutdanning innen veiledning, palliasjon og legevaktsykepleie. Vi fikk søkere på Kommunehelsetjeneste, men når det kom til finansiering av studiene, trakk 2/ 3 av søkerne seg, og vi kunne ikke starte opp. (Kilde: DBH) Søkere på videreutdanningene Tverrfaglig videreutdanning Palliativ omsorg Tverrfaglig videreutdanning Palliativ omsorg (påbygg, 30 studiepoeng) Tverrfaglig videreutdanning i veiledning, ny ordning (60 studiepoeng) Tverrfaglig videreutdanning i veiledning, studieenhet Videreutdanning i Legevaktsykepleie Videreutdanning i Kommunehelsetjeneste Vi erkjenner at vi må arbeide målrettet for å sikre nok studenter på disse studietilbudene i fremtiden siden disse krever noe studentbetaling. I den forbindelse ansatte vi våren 2011 salgs- og markedssjef. Tabellen over viser antall søkere, og antall studenter som tar imot plass er noe lavere fordi de ikke klarer å ordne finansieringen av studiet. Opptakskravene for å begynne på videreutdanningene er høyskoleutdanning og arbeidserfaring. Søkere kan også vurderes på realkompetanse. I 2011 reviderte vi opptakskriterier til videreutdanningene basert på poengberegning. Dette vil bli revidert på nytt i 2012, med sikte på å ta opp kvalifiserte studenter etter tidspunkt for påmelding. Antall som begynner ved Haraldsplass diakonale høgskole (Kilde: DBH) Opptakstall ved studietilbudene Haraldsplass diakonale høgskole Bachelor i sykepleie- heltid (*inkl. deltid) 90* Tverrfaglig videreutdanning Palliativ omsorg (60 studiepoeng) Tverrfaglig videreutdanning Palliativ omsorg Påbygg (30 studiepoeng) Tverrfaglig videreutdanning i Veiledning 1. studieenhet (30 studiepoeng), utgått Tverrfaglig videreutdanning i veiledning, 2. studieenhet (30 studiepoeng) Tverrfaglig videreutdanning i Veiledning, ny studieordning (60 studiepoeng) Tverrfaglig videreutdanning i veiledning, 1. studieenhet er på vei ut, og ny ordning (60 studiepoeng) overtar. Første kull på den nye ordningen ble opptatt høsten Tallene for veiledning trinn 1 og 2 stemmer ikke med DBH, fordi DBH har telletidspunkt 1. okt En del av studentene på disse studietilbudene startet etter dette tidspunktet på året. 10

11 Videreutdanning i Legevaktsykepleie, ny studieordning (60 studiepoeng) Videreutdanningene forsøker å gi alle kvalifiserte søkere tilbud (utenom Legevaktsykepleie) og oppretter ny klasse ved stor etterspørsel. Opptakstallene varierer derfor noe for de ulike årene. Studentgjennomstrømning Bruk av utdanningsplaner og studentgjennomstrømning Bachelor i sykepleie I 2011 gikk poengsummene for bachelor i sykepleie noe ned for skolen: På primærvitnemålskvoten 41,8 (mot 42,2 året før), og på ordinær kvote 46,1 poeng (mot 46,7 året før). På tross av dette har vi god søknad til skolen og er således godt fornøyd med tallene. (Kilde: DBH) Gjennomføring i henhold til Antall planlagte Antall gjennomførte studiepoeng Prosent planlagt ift. gjennomførte studiepoeng Utdanningsplan studiepoeng Bachelor i sykepleie 2007 HDH ,4 Bachelor i sykepleie 2008 HDH ,5 Bachelor i sykepleie 2009 HDH ,4 Bachelor i sykepleie 2010 HDH Fritak rapp. pga FS- konvertering Fritak rapp. pga FS- konvertering Fritak rapp. pga FS- konvertering Bachelor i sykepleie 2011 HDH ,5 Ambisjon Bachelor i sykepleie 2012 HDH ,0 Private høyskoler ,0 Høyskoler ,1 Universitet ,0 Vi hadde i 2010 god studentgjennomstrømming, også sammenlignet med sektoren for øvrig. De alle fleste av høyskolens Bachelorstudenter fullfører på normert tid, og følger vanlig studieprogresjon. Studentgjennomstrømming ved videreutdanningene Studentene ved høgskolens videreutdanninger kommer fra hele Sør-Norge, og tar studiene ved siden av full jobb. Alle videreutdanningene er på 60 studiepoeng og utdanningsplanene er fra høsten 2011 også innført ved disse. Det er god gjennomføringsprosent for videreutdanningen i palliativ omsorg. Høsten 2011 startet høgskolen et nytt studietilbud i legevaktsykepleie på deltid, så tall for gjennomføring vil først foreligge våren Veilederutdannelsen har høy gjennomføringsprosent, men noe ujevn studiepoengsproduksjon. Uteksaminerte studenter videreutdanning (Kilde: DBH) Studieprogram Tverrfaglig videreutdanning Palliativ omsorg Tverrfaglig videreutdanning i veiledning, 1. studieenhet Tverrfaglig videreutdanning i veiledning, 2. studieenhet Som det fremgår av tabellen, varierer antallet uteksaminerte kandidater på de tre studiene fra år til år, noe som gir variabel studiepoengsproduksjon. 11

12 Det ble ikke startet noe utdanningstilbud i 2.studieenhet veiledning i 2008, derfor var det ingen uteksaminerte kandidater i Høgskolen startet nye kull på 2. studieenheten i Det var et stort opptak som gir utslag i antall uteksaminerte Det er et kull til som fullfører 2. studieenhet gammel ordning i var avslutning for de to siste kullene som har gjennomført 1. studieenhet etter gammel ordning, og mange tok da eksamen. Den nye studieplanen som trådte i kraft høsten 2010 vil først gi utslag på denne tabellen i Vurdering av internt system for kvalitetssikring og hvordan dette blir brukt strategisk og videreutvikling Kvalitetssystemet er godt innarbeidet ved høgskolen, og blir brukt strategisk gjennom årsrapport for kvalitet som går til Høgskolestyret før budsjettbehandling hvert år. Kvalitetsutvikling i høgskolen er knyttet til evalueringer, avviksmeldingssystem, rådsstruktur, tilbakemeldinger og eksterne evalueringer som NOKUT og tilfredshetsundersøkelser utført av studentsamskibnad eller andre. Det er gjort en ansvarsfordeling knyttet til oppdatering og vedlikehold av Høgskolens kvalitetsområde, og det er skrevet egne retningslinjer for dette. Høgskolen arbeider med å videreutvikle kvalitetssystemet, og vurdere indikatorer som fanger opp kvalitet som handler om mellommenneskelige forhold, læringsmiljø og trivsel som alle har innvirkning på læringsutbyttet. Høgskolen ønsker at verdigrunnlaget som virksomheten er basert på også skal gjenspeiles i kvalitetssystemet. Vi har åpne spørsmål i evalueringsskjemaene som gir slike data, men vi vil se på om det er andre måter å fange opp kvaliteter ved læringsmiljøet på som gir retning for forbedringer. En utvidelse av nye studietilbud medfører at kvalitetsarbeidet ved høgskolen fokuserer på at rammeforholdene er gode nok til å ta imot den økte studentmassen, og at nødvendige endringer blir inkludert i forhold til alle kvalitetsområder i nåværende kvalitetssystem. Fokusområde i 2011 har vært program- og studiekvalitet, og arbeidet med dette er fortsatt i arbeid i Kvalitet- og læringsmiljøutvalget ved høgskolen. Evalueringsresultater tilgjengelig for alle som har vært involvert i praksis Høgskolen har i 2011 innarbeidet rutiner for samarbeidsmøter med alle praksisarenaer på ulike nivåer i vår organisasjon med gjensidig dialog om praksisforhold og mulige forbedringer. Her blir oppsummeringer av evalueringsresultat lagt fram og drøftet. I tillegg er oppsummeringer tilgjengelig for ansatte og studenter. Tilbakemelding til den enkelte praksisveileder går gjennom praksislærer og student, og er innlemmet i sluttvurderingen av praksisstudiet. Høgskolen har i samarbeid med samarbeidspartnere i praksisfeltet utarbeidet et avviksmeldingssystem for praksisstudier ved Bachelor i sykepleie. Dette ivaretar rammeforhold eller tilrettelegging for læring, og er åpent for bruk og innsyn for studenter, praksisfelt og høgskole. Dette har skjerpet praksisfeltet sin oppmerksomhet på at de må ha rutiner ifht til studentarbeid inn i deres internkontrollsystem. Følge opp studienes relevans for praksisfeltet Høgskolen har ledet et utviklingsprosjekt i samarbeid med de andre høgskolene i Bergen og Helse Bergen. Formålet med prosjektet "Nyutdannede sykepleieres kompetanse" var å kartlegge og dokumentere det kliniske praksisfeltets vurderinger av nyutdannede sykepleieres kompetanse i den somatiske sykehussektoren. Resultatet fra kartleggingen forelå våren 2011, 12

13 og viste at sykepleierne jevnt over var meget godt fornøyd med de nyutdannede sykepleierne. Utdanningens relevans blir kontinuerlig vurdert, og er tema i evalueringer av praksisstudier ved Bachelor i sykepleie, og blir fokusert i alt fagplans og studieplansarbeid ved høgskolen. Etter at høgskolen i 2011 fikk egen institusjonsakkreditering, er det opprettet et Fagråd som skal bidra til å kvalitetssikre både nye og revideringer av eksisterende studietilbud ved høgskolen. Oppfølging av evalueringsinstrumentet i kvalitetssystemet Evalueringsinstrumentet blir årlig gjennomgått i kvalitets- og læringsmiljøutvalget som en del av utvalgets faste årssyklus. Når endringer og forbedringer skjer, blir dette rettet opp og implementert i utdanningene. Ansvarlig for dette er kvalitetskoordinator. Hver modul i sykepleierutdanningen blir evaluert annethvert år, slik at i Bachelor i sykepleie blir hele utdanningen evaluert i løpet av 2 år. Det gjennomføres årlig en spørreundersøkelse om inntakskvalitet ved studiestart sykepleie, og en sluttevaluering som omhandler hele studiet i sykepleierutdanningen. I videreutdanningene blir hver utdanning evaluert ved avslutning av studiet, samt enkelte utvalgte kursuker. Evalueringsrutinene er innarbeidet og omhandler å lage evalueringsskjemaer, gjennomføring av evalueringer i alle utdanninger, tolkning og analyse av evalueringsresultater, og behandling av disse i lærerfora, klasseutvalg, administrasjon, ledelse, samt i Kvalitet og læringsmiljøutvalget. Det er fortsatt tendens til lav svarprosent på noen studentevalueringer. Høgskolen har som mål å øke denne til over 60 % ved premiering og motiveringsarbeid i samarbeid med studentrådet. Vi arbeider nå for å finne gode spørsmål og data om læringsutbyttebeskrivelsene som er innarbeidet i alle fag- og studieplaner etter implementeringen av kvalifikasjonsrammeverket. Satsingsområdet for kvalitet i 2012: Program- og undervisningskvalitet Høgskolestyret har utfordret høgskolen til å ha et årlig fokus på et av de fem kvalitetsområdene: inntakskvalitet, rammekvalitet, program- og undervisningskvalitet, resultatkvalitet og styringskvalitet. Dette skjer i Kvalitets- og læringsmiljøutvalget ved høgskolen, samt i høgskolens ledergruppe. Studieåret 2011/2012 har program- og undervisningskvalitet vært fokus. Dagens indikatorer under dette er Faglig kvalitet/læringsutbytte, pedagogisk kvalitet, samarbeid med praksis, internasjonalisering og bibliotek. Det er blitt arbeidet med at hver indikator omstruktureres og blir oppdelt i flere mindre temaområder og tilpasset revidert fagplan (i tråd med Kvalifikasjonsrammeverket). Dette innebærer eksempelvis læringsutbytter på hoved emnenivå, delemnenivå, ved prosessjobbing og i forhold til studiekrav, ved praksisstudier på ulike arenaer (også utveksling). Vi ønsker å følge fagplanens oppbygning der vi får inn data på det som påvirker læringsprosessen, sett både i et bredde- og dybdeperspektiv over tid. Eksempel på dette er pedagogiske metoder, undervisning, praksisstudier (også utlandspraksis), samarbeid praksis, relevans, prøvingsformer og pensum. Noen utvalgte emner/temaer/indikatorer skal gå igjen i alle evalueringer, slik at disse parameterne kan sammenlignes over tid, og være grunnlag for gode beslutninger. Ett hovedområde som skal gjennomgås nå er å kvalitetssikre/revidere rutinene for studiekrav og eksamener ved alle utdanningene ved høgskolen. Disse skal tilpasses de reviderte 13

14 fagplanene og sikre at karakter/sensur kalibreres og gir et godt bilde av studentenes læringsutbytte, samt at vi følger opp eksamensforskriften. Oppfølging av NOKUTSs avsluttede evalueringer, revideringer og akkrediteringer NOKUT har ved flere ulike akkrediteringsprosesser gitt innspill til høgskolen. Disse er fulgt opp i kvalitets- og utviklingsarbeidet ved høgskolen. NOKUT har varslet at de i løpet av studieåret vil gjennomgå høgskolens kvalitetssikringssystem på nytt i forhold til fast 6- årssyklus. Det vil bli arbeidet målrettet mot dette i høgskolen i 2012, uten at vi ser noe grunn til å bytte ut kvalitetssikringssystemet ved høgskolen, da vi mener dette fungerer godt. Vi mener kvalitet handler om kontinuerlig forbedring og utvikling, og har arbeidet med dette perspektivet hele tiden. Det konkrete som vil bli fokusert i 2012, er å legge høgskolens Kvalitetsområde ut på åpne internettsider, samt videreutvikle høgskolens kvalitetsområder med gode parametere. Forankring av kvalitetssikringssystemet i fagmiljøene Høgskolen anser det som viktig at kvalitetssystemet er i aktiv bruk av alle ansatte på alle nivåer i organisasjonen. Dette er kvalitetskoordinator sin hovedoppgave. Kvalitetsarbeidet er tema på alle personalmøter, og når endringer skjer gjøres disse i samarbeid med de som har ansvar for aktuell arbeidsoppgave. Større endringer tas opp og drøftes i fagmiljøet eksempelvis gjennom arbeidsgrupper, på fagmøter eller på emne/modulmøter. Kvalitetskoordinator har avsatt tid til nyheter på fagmøtene til fagpersonell. Det er også korte jevnlige møter mellom kvalitetskoordinator og driftsleder i forhold til rammekvalitet, med administrasjons- og utdanningsleder i forhold til det administrative og det pedagogiske/faglige, og med rektor i forhold til det overordnete kvalitetsarbeidet. Referat fra Kvalitet- og læringsmiljøutvalget blir distribuert og er tilgjengelig på vårt elektroniske område for alle ansatte. Alle nyansatte får innføring i bruk av kvalitetssystemet som del av opplæringspakken for nyansatte. Kvalitetskoordinator følger opp de enkelte utdanningene i forhold til at evalueringssystemet fungerer. Kvalitetskoordinator er lett tilgjengelig for alle i høgskolen, og kan fange opp strømninger som angår kvalitet i miljøet. Den årlige kvalitets- og læringsmiljørapporten blir tatt opp i kvalitets- og læringsmiljøutvalget og i høgskolestyret. Denne inneholder også årsrapport fra Kvalitets- og læringsmiljøutvalget, og blir endelig godkjent i styret på desembermøtet. Innspill fra LMU får dermed konsekvenser for budsjettvedtak i høgskolen. Kvalitetskoordinator er med i utvidet ledergruppe når saker om kvalitet er tema. Bidrag til å styrke faglig utvikling i regionen innenfor våre fagområder Faglig samarbeid i regionen Høgskolen arrangerer i løpet av året flere større og mindre seminar som er åpen for alle, enten alene eller i samarbeid med forlag, helseinstitusjoner eller andre med interesse og engasjement for fagområdene høgskolen representerer. En del av temadagene ved videreutdanningene er også organisert som åpne seminar med god deltakelse. Haraldsplass diakonale høgskole har i 2011 videreutviklet samarbeidet med Senter for omsorgsforskning Vest (SOFV) hvor vi er svært sentral i et av SOFVs satsingsområder. Rektor sitter i styringsgruppen for SOFV på vegne av de diakonale høgskolene i Bergen. SOFV har i 2011 benyttet seg av en av våre førsteamanuenser i 50 % som veileder på 14

15 prosjekter innenfor undervisningssykehjemmene og undervisningshjemmetjenestene. I tillegg har høgskolen også i 2011 bidratt til medfinansiering av en stipendiatstilling ved SOF. Haraldsplass diakonale høgskole er fortsatt sentral innenfor videreutvikling av tidligere praksisveiledningsmidler, både i helseforetakene og i kommunene. Midlene brukes i samarbeid med foretak og kommune og de helsefaglige høgskolene. Vi tok våren 2011 initiativet til at samarbeidsmøtet mellom helseforetakene og høgskolene en gang per år også bør innbefatte regionsrådene i de omliggende kommunene samt Bergen kommune. Dette vil det bli arbeidet for i Høsten 2011 har det vært arbeidet i fellesskap mellom høgskolene i Bergen og kommunen for å få etablert et Utdanningsråd som er direkte inn på det operative i forhold til utdanning/ praksis. Det første møtet i Utdanningsrådet finner sted i februar Det er også etablert et samarbeid med frivillige organisasjoner innen helse (Kirkens Bymisjon og Kirkens SOS), både i forhold til faglig samarbeid og i forhold til å engasjere studenter i frivillighet. Kurs og oppdrag innenfor veiledning Senter for relasjonsutvikling (SeR) har utviklet et toårig kurskonsept i Samarbeidsledelse som er gjennomført med en ledergruppe innenfor helse- og sosialsektoren i en Rogalandskommune. SeR driver kontinuerlig med veiledning til enkeltpersoner, grupper, staber, ledergrupper og andre arbeidsfellesskap innenfor ulike sektorer. Helse- og sosial sektoren er våre viktigste oppdragsområder, og vi er inne i en fase med økende etterspørsel etter våre tjenester. Vi har i 2011 gjennomført noen kurs innen veiledning og selvutvikling med god søkning og svært god tilbakemelding. Det er arrangert flere dagskurs innenfor tema kommunikasjon og samhandling med ulike oppdragsgivere, hovedsakelig innenfor offentlig sektor. Avdelingens kompetanse har i 2011 også vært etterspurt ved konflikthåndtering i organisasjoner. Samarbeid med spesialist- og primærhelsetjenesten Samarbeidsmøte med Helse Vest og høgskoler i regionen Høgskolen har deltatt på samarbeidsmøtet med Helse Vest sammen med de øvrige høgskolene i helseregionen. Det avholdes to møter i året. Høgskolen har et godt samarbeid med Helse Vest på et overordnet nivå. Det arrangeres årlig en forskningskonferanse innenfor helsefaglig forskning i samarbeid med Helse Vest. Samarbeid med helseforetak Haraldsplass diakonale høgskole har i 2011 videreført og videreutviklet avtaler med Helse Bergen og Haraldsplass diakonale høgskole. Det er etablert et Samarbeidsmøte på rektor/ direktørnivå med helseforetakene som møtes 4-6 ganger årlig. Her det en god og åpen dialog og gode relasjoner. Under dette Samarbeidsmøtet er det etablert et Utdanningsråd med representanter for de ulike helse- og sosialfaglige utdanningene i Bergen som kommer med innspill til Samarbeidsmøtet, ser på samarbeid i praksis, samt innstiller på søknader til fordeling av Utviklingsmidler i spesialisthelsetjenesten. Haraldsplass diakonale høgskole har bidratt både i styringsgruppe og prosjektgruppe for nytt Ferdighetssenter ved Haukeland Universitetssykehus. En av høgskolelektorene ved Bachelor i 15

16 sykepleie er med i prosjektgruppen, og avdelingsleder ved Avdeling for sykepleie og helsefag sitter i styringsgruppen. Høgskolen har et svært godt samarbeid med Haraldsplass Diakonale Sykehus gjennom faste møtepunkt med Haraldsplass Diakonale Sykehus på rektor/ direktørnivå hvert semester. Høgskolen skulle signere en ny samarbeidsavtale med sykehuset i 2011, men dette er utsatt til våren 2012 på grunn av tidspress for å ferdigstille avtalen. Rektor har fra høsten 2010 ledet finansieringsutvalget for bygging av nytt sykehus, og rapport fra dette utvalget leveres i mars Dette arbeidet har tidvis vært svært arbeidskrevende. Vi har en felles stilling som fag- og forskningssykepleier med Haraldsplass diakonale sykehus på PhD- nivå. Vi har i 2011 styrket samarbeidet med Solli DPS gjennom etablering av en fellestilling, og ønsker å videreføre dette samarbeidet. Det utredes om mulighet for å dele kostnadene til en stipendiatstilling med Solli DPS. Vi ser på denne type stillinger som en god mulighet til å skape gode prosjekter og samhandling mellom høgskole og praksis. Hovedmålsettingen med disse stillingene er å redusere avstand mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt, noe vi mener å ha lykkes med. Vi har i 2011 opprettholdt samarbeidet om en stipendiatstilling med Sunniva senter for lindrende behandling. Høgskolen står ansvarlig for finansieringen av denne, men vedkommende henter data og hospiterer ved Sunniva senter for lindrende behandling. Biveileder er senterleder/ professor ved klinikken. Høgskolen har i 2011 vært bidragsyter inn mot nytt sykehus, Nye Haraldsplass, gjennom at rektor har deltatt både i referansegruppe og i styringsgruppen for prosjektet. I 2011 har høgskolen deltatt i en prosjektgruppe som skal arbeide med fellesarealer mellom høgskolen og Nye Haraldsplass. Vi har i 2011 benyttet vikarer til enkelte stillinger i høgskolen. Disse, som ofte har svært god klinisk kompetanse, har hatt ansvar for oppfølging av en del studenter i praksis. Vi er svært fornøyd med dette, både i kvaliteten på veiledningen, tilbakemeldingen både fra studentene, fra praksissted og fra øvrige vitenskapelig ansatte. Samarbeid med kommune Vi har videreført samarbeidet med Bergen kommune for å skape gode utviklingsprosjekter med høy relevans. Dette er særlig knyttet til utviklingsmidlene som vi i Bergen har samlet fra alle de helsefaglige høgskolene. Dette er et samarbeid som har styrket seg siden oppstarten i , og har resultert i en rekke gode prosjekter. Det har vært arrangert en egen fagdag for å presentere gode prosjekter fra både kommune og helseforetak. I kommunen er det gledelig å registrere at det har kommet flere gode prosjekter som er relevant både for høgskole og praksisfelt. Vi tror også at det utstrakte samarbeidet mellom høgskolene i Bergen bidrar til at vi samlet sett får gode resultater ut av dette. Høgskolen har fulgt opp inngått avtale med Bergen kommune, og dette samarbeidet fungerer meget godt, men utvides nå også til å omfatte et Utdanningsråd som nevnt tidligere. 16

17 Vi har i 2011etablert avtaler med flere av de øvrige relevante kommunene i vårt nedslagsfelt, men volumet mot øvrige kommuner er forholdsvis beskjedent. Det ble i 2010 etablert et eget fagråd for undervisningshjemmetjenestene i Bergen kommune hvor Haraldsplass diakonale høgskole var eneste høgskole representert. Dette ble i 2011 omorganisert til et felles fagråd for både undervisningshjemmetjenestene og undervisningssykehjemmene. Det betyr at rektor trer ut av styringsrådet for undervisningssykehjemmene, og det er oppnevnt en fagperson på professornivå som sitter i dette felles fagrådet på vegne av høgskolen. Fra våren 2012 er det etablert et Utdanningsråd under det eksisterende Samarbeidsmøtet som allerede er etablert mellom høgskolene og kommunen. Andre aktuelle samarbeidspartnere Høgskolen er svært opptatt av å etablere og å videreutvikle samarbeid med andre institusjoner, dette både på basis av størrelse og faglige behov. En professor II har sin hovedstilling ved NTNU, og det er samtaler om tettere samarbeid med masterutdanningen i rådgivning ved NTNU med basis i vår veilederutdanning. En stipendiat er i PhD- program ved Universitetet i Bergen. En professor II har stilling ved Høgskolen i Harstad. En førsteamanuensis ved vår høgskole har 20 % stilling med Nasjonalt kompetansesenter for Legevaktmedisin. En førsteamanuensis arbeider for oss i 50% stilling ved Senter for Omsorgsforskning Vest. Vi har gjennom Tverrfaglig videreutdanning i palliasjon et samarbeid med Kompetansesenter for lindrende behandling Helseregion Vest og Sunniva klinikk for lindrende behandling. Dette samarbeidet er også utvidet til Ersta Sköndal högskola i Stockholm ved at det der er opprettet en forskergruppe i palliasjon som en av våre førsteamanuenser er med i. Vi har gjennomført en rekke undervisnings- og veiledningsoppdrag med mange forskjellige oppdragsgivere i offentlig og privat sektor gjennom Senter for relasjonsutvikling, både i Bergensområdet og i landet for øvrig. Vi har et samarbeid med flere kommuner, helseinstitusjoner, Kirkens SOS og med flere bispedømmekontor vedrørende veiledning. Vi er medlem av Studentsamskipnaden i Bergen, noe som vi har gode erfaringer med og som gir studentene våre et godt velferdstilbud. Vi har likevel videreført avtale med Senter for sjelesorg i Bergen for studenter og ansatte som ønsker samtaletilbud av denne karakter. Vi er med i Utdanning i Bergen, et felles markedsføringsprosjekt med de statlige utdanningsinstitusjonene i Bergen og de fire kristne høgskolene. Rektor sitter i styringsrådet for Utdanning i Bergen. Vi har hatt et samarbeid med NLA (begge høgskolene) og Betanien diakonale høgskole om overgang til nytt studieadministrativt system FS, og dette er nå implementert. Rektor er medlem av Arbeidsutvalget/ styret i Nettverket for private høgskoler (NPH). Rektor har i 2011 vært representant for NPH i referansegruppen for stortingsmelding om utdanning til velferdstjenestene som er bebudet februar

18 Rektor er leder av Bergen Kirkelige Fellesråd. Høgskolen er med i nettverket for ledere ved sykepleierutdanningene i Norge, SUFAL, og avdelingsleder ved Avdeling for sykepleie og helsefag er medlem av AU. Høgskolen er observatør i Nasjonalt råd for helsefagutdanninger i Universitets- og høgskolerådet (UHR) som representant for de private diakonale høgskolene som ikke er akkreditert. Ved institusjonsakkreditering som høgskolen fikk i august 2012, søkte høgskolen om ordinært medlemskap i UHR, men UHR ønsker mer utfyllende informasjon fra høgskolen. Dette er ikke blitt prioritert høsten 2011 da vi har arbeidet med å etableres som aksjeselskap, men vil sende søknad til UHR i løpet av våren Vi har en god dialog med UHR om dette. Vi er med i Samordna Opptak, og vår administrasjonsleder er med i et nettverk i HSH knyttet til administrasjonsledere ved høyere utdanningsinstitusjoner. Vi er sentrale i samarbeidet mellom de diakonale høgskolene i Norge, og har vært pådriver for et felles ledermøte mellom alle de fem institusjonene. Et slikt ble avholdt i mars 2011 på Gardermoen. Her ble det diskutert felles utredninger knyttet til internasjonalisering, FoU, og bibliotek. Nærmere samarbeid om felles studieadministrasjon er lagt noe på is. Per nå er det samarbeid knyttet til rektorene, samt bibliotek som er kommet lengst. En av våre førsteamanuenser er vara i styret til NOKUT. Virksomhetsmål 1.2: Høyskolene skal tilby et godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømming. Kompetanseprofil Vi har de senere årene arbeidet mye for å heve formalkompetansen på førstenivå ved høgskolen. Høgskolen har nå samlet ca. 38 % (2010: 34 %) førstekompetanse, og vi arbeider for å øke denne prosentandelen ytterligere for å hindre sårbarhet og skape tilfredsstillende kvalitet i høgskolen. Økningen i 2011 er delvis knyttet til at en ansatt er vurdert som førstekompetent. Vi ønsker å ha ca. 50 % førstekompetanse. Vi endret i 2010 arbeidsvilkår for alle førsteamanuenser og professorer, og disse får nå fast FoU- tid med rapporterings- og publiseringsplikt. Det er en utfordring å rekruttere personer med førstekompetanse, ikke minst til Bachelor i sykepleie. På videreutdanningene er det noe større interesse, ikke minst knyttet til at vi ønsker å etablere en master. Men vi er kompetanseprofilen meget bevisst, og arbeider målrettet for å øke denne. Vi har for alle ansatte tydelige rammer og vilkår for FoU, og det er klare krav til publisering i de aller fleste forskningsprosjekter. Vi har en del utviklingsprosjekter hvor det ikke er samme krav til publisering. I 2011 er kompetanseutviklingsplanen for de vitenskapelig blitt en del av medarbeidersamtalen, og det skal være en klar plan og progresjon knyttet til dette. Medarbeidersamtalen munner ut i en avtale mellom høgskole og ansatt vedr videre kompetanseutvikling. Det betyr også at det forventes kompetanseutvikling og progresjon i forhold til dette uansett nivå man arbeider på i organisasjonen. 18

19 Utlysning av nye stillinger blir alltid lyst ut på førstenivå, og det blir foretatt kommisjonsvurdering til alle faste stillinger. I 2011 har vi lyst ut en stilling, og denne ble ansatt av en person med lektorkompetanse. Vi har også ansatt en professor II fra Staffordshire University, hovedsakelig knyttet til palliasjon. Det vil i løpet av 2012 ansettes flere med førstekompetanse på videreutdanningene. Vi mener vi dekker våre sentrale fagområder (helse/sykepleie og veiledning) på en god måte. Studenter per faglige årsverk (Kilde: DBH) Studenter per faglige årsverk Haraldsplass diakonale høgskole 19,7 17,8 18,4 17,8 17,2 Betanien diakonale høgskole 15,5 16,6 17,5 15,6 16,0 Diakonhjemmet 24,8 24,3 22,3 20,2 22,2 Private høgskole 18,4 18,3 18,8 18,3 18,7 Statlige høgskoler 16,5 16,4 17,2 17,2 17,4 Høgskolen ligger omtrent på snittet både for de private og de statlige høgskolene, og nivået holdes rimelig jevnt over flere år. Høgskolen vurderer forholdet som tilfredsstillende. Studiepoengsproduksjon (Kilde: DBH) Studiepoengsproduksjon ved Haraldsplass diakonale høgskole Bachelor i sykepleie 209,7 207,0 211,7 223,9 226,9 Tverrfaglig videreutdanning Palliativ omsorg ,5 17,0 Videreutdanning i Legevaktsykepleie 7,0 Tverrfaglig videreutdanning i Veiledning, 1. studieenhet 20 27, ,5 29,0 Tverrfaglig videreutdanning i veiledning, 2. studieenhet 8 0 7,5-18,5 Tverrfaglig videreutdanning i veiledning 10,0 Totalsum 247,7 250,5 267,3 251,9 308,4 Studiepoengsproduksjonen for Bachelor i sykepleie er stabil i 2011 etter en økning fra 2009 på grunn av økning i studenttallet på Bachelor i sykepleie med 10 nye studieplasser. Tverrfaglig videreutdanning i palliativ omsorg har tradisjonelt hatt en søkertilgang på rundt 20 studenter, men i 2011 har vi tatt opp både nye studenter på 60 studiepoeng, samt påbygning for tidligere studenter på totalt 30 studiepoeng. Dette gir utslag i en økning i 19