Lademoen Kunstnerverksteder LKV

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lademoen Kunstnerverksteder LKV"

Transkript

1 f o r o r d Denne trykksaken er produsert i anledning av at det i år er 10 år siden Lademoen Kunstnerverksteder (LKV) ble etablert. Hensikten med boken er å presentere informasjon om bakgrunn, idé og utvikling; fakta om hva som finnes og hva som gjøres her og av hvem. Bildet av LKV som presenteres er for det meste sett fra innsiden - fra leietakernes perspektiv. Men vi har også invitert noen eksterne blikk for å få et bredere bilde. Lademoen Kunstnerverksteder LKV de første 10 år Teksten om LKVs bakgrunn, historie og innretning er skrevet av oss i redaksjonen, Leiken Vik og Per Formo. Vi har begge vært leietakere siden starten, vi har også begge vært sterkt involvert i husets utvikling ved å delta i styre og stell i mange år. Innholdet i teksten er kun redaksjonens ansvar - dette er ikke en offentlig autorisert objektiv historie. Billedutvalget tar sikte på vise litt av bredden i det som produseres - med utgangspunkt i fellesverkstedene ved LKV. Dette for å antyde noe om den betydningen verkstedene har for billedkunstnernes arbeid. Daglig leder Kjetil Krøvel har vært redaksjonens sekretær, han har samlet inn stoff og mast på glemske kunstnere. Billedkunstner Birgit Kvamme Lundheim, tidligere leietaker, har skrevet korte intervjuer med enkelte leietakere på huset. Hun står også for det engelske sammendraget av tekstene bak i boken. Intervjuene kommer som innskutte avbrudd i hovedteksten; hensikten er å gi innblikk i LKV fra enkeltkunstnernes perspektiv. Johan Fredrik Urnes, cand. philol. og daglig leder ved Trøndelag Senter for Samtidskunst, har reflektert over spørsmålet Hva er et kunstnerverksted?. Terje Borgersen, professor ved institutt for kunst og medievitenskap ved NTNU, har levert et innskudd om LKV som kunstnerverksted og kompetansesenter. Vi har også fått tekstbidrag fra Trondheim kommune ved rådgiver Kjersti Lerseth og hilsener fra to tidligere gjestekunstnere, Ina Hattebier og Aeneas Wilder. Det er vårt håp at denne trykksaken kan være av interesse for mange. Ikke bare kunstnere og kunstinteresserte men også politikere på alle nivåer og akademikere med interesser innen kultur, kulturadministrasjon og -økonomi burde kunne finne stoff til ettertanke her. Vi i redaksjonen ser på både denne utgivelsen og LKV selv som bidrag til en større oppmerksomhet om kunstfeltets betydning i samfunnet. For å være en region i utvikling har Midt-Norge behov for en sterkere tilstedeværelse av aktive, eksperimenterende, skapende kunstnere som kan tilføre det offentlige rom andre dimensjoner enn de som ligger i f.eks. natur, fotball og næringsliv. Vi vil selvfølgelig takke alle som har bidratt til å realisere denne trykksaken. De som har stilt penger til rådighet eller hjulpet oss med gratis eller rabatterte tjenester (se egen liste til venstre), og de som har skrevet bidrag. Men først og fremst vil vi takke alle nåværende og tidligere kolleger ved Lademoen Kunstnerverksteder for samarbeidet - gratulerer med de første 10 år og stå på også i de neste 10! Leiken Vik, Per Formo Trondheim, september 2003

2 i n n l e d n i n g : L a d e m o e n K u n s t n e r v e r k s t e d e r Lademoen Kunstnerverksteder (LKV) fyller hele tidligere Lademoen skole, en bygning fra 1906 på ca m 2 beliggende ved Lademoparken og Lademoen kirke, ca. 15 minutters gange fra Trondheim sentrum. Bygningen har fire fulle etasjer pluss kjeller og rommer 36 atelierer, 2 gjesteatelier, 2 prosjektrom, verksteder for tre- og metallarbeid, grafikkverksted, mørkerom for foto, dataverksted, redigeringsutstyr for video samt kontor og felles sosialt rom ( Den Hvite Elefant ). Gårdsplassen (tidligerere skolegård) fungerer som uteverksted; her finnes også nybygde lagerrom. To små leiligheter for gjestekunstnerne finnes i et nabobygg. Bygningen eies av Trondheim kommune ved eiendomsselskapet Trondheim Eiendom. Husleien er fastsatt etter kostnaden ved å drive og vedlikeholde bygningen - kommunen skal ikke tjene penger på utleien. De 36 atelierene er forbeholdt profesjonelle billedkunstnere, dvs. kunstnere som enten har fullført kunstutdanning på et av de tre kunstakademiene i Norge eller som har tilsvarende kompetanse som kvalifiserer til medlemsskap i organisasjonen Norske Billedkunstnere. Alle verksteder er tilgjengelige for alle leietakere og for alle utenfor LKV som arbeider profesjonelt med kunst. Stiftelsen Lademoen Kunstnerverksteder eier alt fellesutstyr på huset og er ansvarlig for driften av verkstedene og gjestekunstnerordningen. Stiftelsen har siden den ble opprettet i 1999 mottatt driftsstøtte fra Trondheim kommune slik at man har kunnet lønne en daglig leder i 50% stilling. Alle leietakere i huset er medlemmer i Leietakerforeningen som ivaretar leietakernes interesser overfor huseier (kommunen) og Stiftelsen Lademoen Kunstnerverksteder. LKV er en unik institusjon i Norge, det finnes knapt tilsvarende i Norden. Det spesielle er størrelsen og kombinasjonen av atelier, gjesteatelier, prosjektrom og fellesverksteder. Av lignende institusjoner har f.eks. Konstepidemin i Göteborg flere atelierer men ikke verksteder, Kulturfabrikken i København har færre atelierer og verksteder men ikke gjestekunstnerordning. Med en relativt beskjeden investering har Trondheim kommune her bidratt til å bedre billedkunstnernes arbeidsforhold i Trondheim og dermed bremset kunstnerflukten noe. Slik har man også bidratt til å heve landsdelens kompetanse på kunstfeltet. En forutsetning for at dette skulle lykkes har også vært viljen hos leietakerne til å ta ansvar og arbeide frem innholdet i LKV; her er det nedlagt et formidabelt dugnadsarbeid til beste for fellesskapet. LKV er først og fremst et sted for utvikling og produksjon av billedkunst. Det betyr at de 36 kunstnerne arbeider hver for seg med sine egne kunstneriske prosjekter. Slik sett er LKV en samlokalisering av 36 enkeltmannsforetak - alle er selvstendig næringsdrivende som forsøker å livberge seg på sin kunstneriske virksomhet. Forholdene ved LKV ligger også godt til rette for ulike samarbeidsprosjekter. Dette kan være alt fra at en gruppe kunstnere velger å søke utstillingsplass sammen til mer direkte samarbeid om spesielle kunstneriske prosjekter hvor man skaper noe sammen. I perioder har det vært arrangert møter og foredrag ganske regelmessig, det arrangeres også ofte ulike typer kurs. Hver høst avholdes dessuten Åpen Dag da verksteder og atelierer åpnes for publikum. Bare en brøkdel av det som produseres på LKV blir synlig i Trondheim. Enten det gjelder utsmykkingsoppdrag eller separatutstillinger i Norge eller andre steder blir LKV sjelden kreditert som produksjonssted. Den totale kunstneriske virksomheten ved LKV er usynlig i offentligheten. Det lages ikke årsmeldinger for leietakernes virksomhet, det forskes heller ikke på denne aktiviteten. Dermed er det ingen, ikke engang leietakerne selv, som har oversikt over hva som har vært produsert ved LKV i årenes løp. Det finnes ikke overslag over hva leietakernes virksomhet betyr økonomisk (i form av egeninntekt eller ringvirkninger i samfunnet), det finnes heller ikke en samlet billeddokumentasjon over det leietakerne har bidratt med til Norges kunstliv siden Denne usynligheten er et problem, ikke minst i forhold til bevilgende myndigheter. Men også i forhold til publikum som ikke ser det som kommer ut av dette store huset. Dette er også litt av bakgrunnen for at vi har produsert denne trykksaken i anledning LKVs 10-årsjubileum høsten 2003.

3 f o r h i s t o r i e n Idéen og drømmen om LKV har røtter tilbake til starten på 80-tallet da noen kunstnere i Trondheim og styret i Trøndelag Bildende Kunstnere (TBK) ønsket å arbeide for å bedre billedkunstnernes ateliersituasjon. På 80-tallet var det to kommunalt eide atelier- og verkstedshus i drift i Trondheim: Bakke Gård med 12 atelierer pluss prosjektrom, metall - og grafikkverksted for billedkunstnere, og Avant Garden - en 5-etasjes bygård i Kjøpmannsgt. 42. Den inneholdt arbeidsrom for alle typer kunstnere, her fantes også en liten scene for de mange frie teatergruppene. I forbindelse med byggingen av Olavshallen (vegg-i-vegg med Avant Garden) ble alle leiekontrakter i Avant Garden oppsagt i Det oppsto en heftig debatt om kommunens behandling av kunstnerne, det ble protestert, mobilisert og aksjonert. Trondheim kommune med daværende ordfører Anne Kath Parow og kultursjef Fredrik Holst i spissen møtte kunstnerne for å finne løsninger. Da det ble klart at det ikke var huset i seg selv som var poenget, men å få gode arbeidsforhold for kunstnerne, ble det etablert et positivt samarbeid om å finne alternative lokaler. Da kommunen litt senere også besluttet å selge Bakke Gård ble kunstnernes behov selvfølgelig ytterligere forsterket. Det ble etter hvert dannet en uformell arbeidsgruppe av billedkunstnere som over en lang periode diskuterte seg frem til konkrete ønsker og behov for et nytt atelier- og verkstedshus. Det som gradvis utviklet seg var idéen om et komplett kunstnerhus med både atelier, gjesteatelier, prosjektrom og verksteder for alle teknikker og medier billedkunsterne arbeider med. Noe av tanken bak dette var å stoppe kunstnerflukten til Oslo og andre steder. Selv om Trondheim hadde et kunstakademi var det svært få av de nyutdannede som slo seg ned i byen etter endt utdanning. Arbeidsgruppen samarbeidet med det kommunale eiendomsselskapet Trondheim Bygg og Eiendom for å finne egnede kommunale eiendommer. Et svært aktuelt lokale var lenge forsvarets gamle lagerbrakker på Kalvskinnet. Arkitekt ble engasjert for å se på mulig ombygging og økonomiske konsekvenser. Det ble klart at de økonomiske rammene for dette prosjektet ikke var forenlige med billedkunstnernes betalingsevne. I dag rommer disse lokalene Domkirkens Restaureringsarbeider. I 1992 sto Lademoen skole ledig. Kommunen vurderte å leie ut bygget kommersielt men fant at det vile kreve svært store investeringer. Kunne huset brukes til kunstnerverksteder? Kunstnernes arbeidsgruppe så på bygningen og mente den var egnet. Detaljerte planer for disponering av bygget ble utarbeidet. Våren 1992 vedtok det daværende kommunerådet at Lademoen skole skulle leies ut til billedkunstnerne. Interesserte kunstnere ble invitert på befaring høsten 92, atelierene ble utlyst, kunstnerne søkte på de rommene man ønsket seg. En komité bestående av to billedkunstnere og kommunens saksbehandler valgte ut de første leietakerne. Før innflytting gjorde huseier diverse installasjoner (vann, sanitær, elektrisitet, støvavsug), hovedsakelig i tilknytning til fellesverkstedene i kjelleretasjen. Sommeren 1993 flyttet de første leietakerne inn i huset som da fortsatt fremsto som et skolebygg - med klasserom, spesialrom, lærerrom, kontorer, vaktmesterrom osv. Erika Hauffen: telefonkioskene ved LKV. Pinhole-kamera. Det viste seg i prosessen at de ulike kunstnergruppene hadde ulike interesser og strategier. De frie teatergruppene fikk etter hvert nye lokaler i nåværende Avant Garden i Olav Tryggvassonsgate. Flere av kunsthåndverkerne fikk senere lokaler i Dronningensgt. 1. 6

4 K U N S T N E R E P Å H U S J A K T Jan Eirik Evjen, tidligere leder i Trøndelag Bildende Kunstnere, gir oss en kortfattet oversikt over LKVs historie. - I 1982 fordelte vi i TBK-styret fagforeningsarbeid oss imellom. Vi hadde bestemt oss for å prioritere å skaffe arbeidslokaler for billedkunstnere, og jeg engasjerte meg i dette arbeidet. Selv hadde jeg atelierplass på Bakke gård, og målet var å skaffe andre like gode vilkår. Dermed startet jakten på egnede lokaler. På midten av åtti-tallet oppstod en positiv turbulens i forbindelse med at både teaterfolk og billedkunstnere stod på for å skaffe seg arbeidslokaler. Det endte med at en del folk, inkludert en ti-tolv billedkunstnere, fikk leie rom i det som senere fikk navnet Avant Garden. Dette gjorde at det umiddelbare behovet for atelierplasser avtok. Likevel var det klart at det på sikt måtte skaffes et mer fremtidsrettet alternativ til f.eks Bakke gård, som jo var så verneverdig at man knapt kunne slå inn en spiker i veggen. Så jeg fortsatte arbeidet. På denne tiden var Anne Cathrine Parow ordfører i Trondheim. Hun så betydningen av å legge til rette for gode arbeidsforhold for byens kunstnere. På hennes initiativ gav bystyret Kjetil Lehn, som var øverste ansvarlig for kommunens eiendommer, i oppdrag å skaffe velegnede atelierlokaler. Da saken hadde kommet inn i denne fasen, tok jeg kontakt med kunsthåndverkerne og tilbød dem å samarbeide med oss og kommunen om nye lokaler. Kunsthåndverkerne ville skaffe seg arbeidsrom på egen hånd og takket nei. Befaringene fortsatte. Disse ble etterfulgt av skissemessige planer for utnyttelse av de aktuelle lokalene og forhandlinger om pris. I årenes løp var det nokså mange muligheter som ble vurdert, blandt andre det gamle kurbadet, Ilsvika og militærbrakkene på Kalvskinnet som nå huser Domkirkens restaureringsarbeider. Enten ble ombyggingen for kostbar for kommunen, leien for høy, eller lokalene viste seg å være for dårlig egnet. Så, i 1992, fikk jeg en telefon fra kommunaldirektør Holst: Nå har vi funnet huset. Dere kan få gamle Lademoen barneskole. Etter det gikk det fort. Så snart jungel-telegrafen hadde spredd nyheten, kom det fram mange ulike idéer og meninger i billedkunst-miljøet om hvordan arealene burde utnyttes. Men det viktigste var at vi ble enige om en bruksplan. Kommunen bevilget en investeringspakke på omlag 1,5 millioner som ble brukt fornuftig til de aller nødvendigste praktiske forandringene, inkludert en del bygningstekniske endringer. I det store og hele holdt vi oss til den opprinnelige bruksplanen hvor det var avsatt ett klasserom til hver leietaker og et relativt stort areal til fellesverksteder. Nå kunne vi dra nytte av erfaringer fra Bakke gård, hvor vi med hell hadde prøvd ut ordninger med fellesverksteder, prosjektrom, og gjestekunstnere. Vi ønsket at også det nye arbeidsstedet skulle være åpent for folk utenfra. Kommunen satte opp stor hastighet i behandlingen av saken, og vi prøvde å følge opp og være proffe. Det gikk bra, og vi var ikke så veldig uenige. Kunstnerne har ofte vært sine egne verste fiender. Enkelte var ikke fornøyd med det nye alternativet og nektet å flytte fra Bakke gård og Avant Garden. De syntes de hadde det bra der de var og var redde for det ukjente. Det eneste som gjorde meg skeptisk for min del, var barneskolens forhenværende rektor som fremdeles gikk rundt i korridorene og rev seg i håret. Jan Eirik Evjen får hjelp av bl.a. gjestekunstnerne Albert Braun og Paul Schwer og leietakerne Merete Morgenstierne og Oddvar I.N. Daren til å få elementer til en utsmykking ut av metallverkstedet og på tilhengeren. 8 9

5 o p p s t a r t / d a g l i g d r i f t d e f ø r s t e å r e n e Kunstnerne gikk straks i gang med å tilpasse bygningen til sitt nye formål. Foruten at hver kunstner selv måtte innrede eget atelier, var det store fellesarealer som måtte omformes. De første av en lang rekke dugnader ble avholdt - med stor entusiasme! Mange leietakere som tidligere hadde arbeidet i relativ ensomhet på sine atelierer befant seg plutselig i et stort arbeidsfellesskap. Det var hele tiden behov for ekstra innsats både til bygningsmessige og organisatoriske arbeider. Ikke minst var det mange store og små spørsmål som måtte avklares: hvem var huset for, hvem skulle bestemme, var det lov å bruke atelieret som hybel, kunne man fremleie bort atelieret sitt i ubegrenset tid og hvorfor ikke, hva skulle det koste å leie grafikkverkstedet for en dag eller en måned, hvem hadde ansvar for å kjøpe og skifte lyspærer, skulle det gå an å si opp leietakere som ikke arbeidet aktivt med kunst eller deltok solidarisk i husets oppgaver, osv. En svært viktig faktor i utviklingen av LKV spesielt de første 4-5 årene var de sosiale sammenkomstene: ofte overdådige måltider og/eller fester for leietakerne og andre inviterte. Disse tilstelningene kom av og til i forbindelse med ulike arrangementer eller møter, av og til bare som en fest. Enkelte leietakere gjorde en stor innsats med å arrangere slike sammenkomster; forberedelsene til f.eks. et sushi-måltid for 40 personer kunne ta flere dager. Flere av kunstnerne avslørte seg som kompromissløse gourmet-kokker. LKVs sosiale rom, «Den Hvite Elefant», inneholder eget kjøkken og bar - med enkel standard. Dette har gjort det mulig å være selvberget på matsiden. Slike tilstelninger har hatt stor betydning for utviklingen av samholdet på huset; de gjorde det også lettere å jobbe gratis for det felles beste - de fungerte som bevis (ett av flere) på at det var verdt strevet.. LKV hadde stor nytte av KAJA - et offentlig sysselsettingstiltak under den store arbeidsledigheten i første halvdel av 90-tallet. Arbeidsgiver (i LKVs tilfelle kommunen) betalte en beskjeden egenandel, arbeidskontoret betalte resten. Allerede vinteren fikk de første kunstnerne 3-måneders engasjementer for å administrere oppbyggingen av verkstedene. I juli 94 ble Nina Bjørken ansatt som daglig leder, - en stilling hun hadde i 1 1/2 år til KAJA-ordningen ble nedlagt ved årsskiftet I denne perioden var det til enhver tid 2-4 ansatte i denne ordningen ved LKV. Det var to kategorier ansatte: håndverkere og administratorer. Håndverkerne (som regel dyktige, men arbeidsløse, altmuligmenn) gjorde en omfattende jobb ved å innrede verksteder og andre fellesrom på hensiktsmessig måte. Administratorene (arbeidsløse kunstnere) var arbeidsledere for håndverkerne sammen med Husråd. De hadde også ansvar for å planlegge og utføre innkjøp og ha kontroll med bruk av bevilgede offentlige midler. Det overordnede ansvar lå hos husets styre, Husråd, som hadde lange ukentlige møter både med de ansatte og kommunen (fra Årsmeldingen for 1994: Husråd har dette året hatt 52 møter...). Til sammen har det vært 13 Kaja-ansatte ved LKV, 7 i administrative stillinger og 6 som håndverkere. Vi har i tillegg hatt 2 med praksisplass på huset og 2 kulturaspiranter ansatt med midler fra Kulturrådet. Flere leietakere har hatt korte engasjementer som verksmestre/ansvarlige på de ulike verkstedene. I en periode hadde vi en IT-koordinator ansatt med midler fra Kulturrådet. Idag har vi som nevnt en daglig leder i halv stilling og et par kunstnere med engasjement som verksmester og renholdsarbeider. d r i f t s m o d e l l Fra 1993 til 1999 var LKV organisert som en leietakerforening med et styre (Husråd) valgt på Årsmøte. Hyppige Husmøter (allmøter) bidro til den demokratiske profilen. Utviklingen av LKV var en langsom prosess delvis pga. denne flate demokratiske strukturen. Det vi tapte i tempo vant vi likevel i modning og samhørighet - viktige valg ble tatt først etter omstendelige diskusjoner og lange tenkepauser. Da hadde ofte flere oppdaget at nå var tiden moden, nå kunne vi avgjøre dette spørsmålet. Denne organisasjonsformen var imidlertid ikke tilfredsstillende for kommunen som i hele denne perioden sto for økonomien og detaljstyrte den kommunale innsatsen på huset. Dette førte til en del gnisninger og frustrasjoner for begge parter. For å oppnå en mer ansvarlig og selvstendig stilling for LKV opprettet Leietakerforeningen i etter en lang og slitsom prosess - Stiftelsen Lademoen Kunstnerverksteder. Stiftelsen overtok alt utstyr anskaffet med offentlige midler og fikk ansvar for driften av alle fellesverkstedene. Gjestekunstnerordningen ble også underlagt Stiftelsens styre. Etter opprettelsen av stiftelsen ble målgruppen for verkstedene utvidet til å omfatte alle som arbeider profesjonelt med kunst - av alle slag, ikke bare billedkunst som tidligere. Dette hadde lenge vært et ønske ikke bare fra Kulturrådets og kommunens side men også fra andre kunstnergrupper i Trondheim. Som en direkte følge av denne omorganiseringen har Stiftelsen LKV etter 1999 mottatt et driftstilskudd fra Trondheim kommune. Stiftelsens styre består av 2 representanter fra Leietakerforeningen, 2 eksterne representanter (fra næringsliv, forskning, undervisning ol.), samt 1 representant valgt fra en annen kunstnerorganisasjon enn billedkunstnernes. Trondheim kommune har observatørstatus i styret. Husmøte, Den Hvite Elefant,

6 o f f e n t l i g e t i l s k u d d t i l i n v e s t e r i n g Noe av det første som ble organisert høsten 93 var arbeidet med å søke om penger til innkjøp av utstyr på verkstedene. Husråd (leietakeforeningens styre) supplert med brukere på de respektive verkstedene gikk i gang med å sette opp komplette lister over det utstyret man hadde behov for. Listene ble svært detaljerte. Man tok kontakt med ulike forhandlere og fikk pristilbud. Da man til slutt summerte kostnadene for alle verkstedene lød totalsummen på ca. 6 millioner kroner. En grundig begrunnet søknad ble skrevet og omskrevet og finslipt i flere omganger. En mengde støtteerklæringer ble innhentet fra mange ulike hold. Investeringsplanen ble disponert i tre prioriteringsnivåer og det ble søkt om tilskudd fordelt over 3 år fra Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Norsk kulturråd. Denne første søknaden resulterte ikke i store bevilgninger, men disse grundig gjennomdiskuterte utstyrslistene dannet grunnlaget for investerings-søknadene og innkjøpene de kommende 7-8 år. Vi valgte å starte oppbyggingen med basisutstyr på verkstedene for tre, metall og grafikk. Etterhvert som det kom midler ble også mørkerom for foto og dataverksted prioritert. Fordi maskinene skal vare i 20 år eller mer har vi heller kjøpt få men solide og dyre ting enn mange rimelige. Etter disse første 10 årene har vi nå et fungerende atelier- og verkstedshus - selv om en del av de opprinnelige planene aldri ble realisert (f.eks. studio for film/video/foto/lyd, animasjonsverksted...). Oversikt over offentlige investeringstilskudd til LKV i perioden : Norsk kulturråd Trondheim kommune S-Tr.l. fylkeskommune f e l l e s v e r k s t e d e n e Investeringstilskuddene er altså brukt til innkjøp av utstyr på fellesverkstedene. Det har vært satset på nødvendig maskinelt utstyr som enkeltkunstnere ikke har økonomi eller rom til å anskaffe på egen hånd. Vanlig håndverktøy må brukerne ha selv. Det var leietakernes eget valg å sette av store arealer i huset til fellesverksteder og prosjektrom. Tanken bak denne disponeringen var både leietakernes behov for gode arbeidsforhold og idéen om å etablere et senter hvor kunstnere kan ha tilgang til verksteder for alle medier og teknikker - for dermed å gjøre det mulig å arbeide parallellt med kombinasjoner av ulike teknikker samtidig. Alt utstyr på alle verksteder eies idag av Stiftelsen Lademoen Kunstnerverksteder. Verkstedene er åpne for alle leietakerne - som både betaler husleien for arealene og en obligatorisk årlig brukeravgift (til vedlikehold og forsikring) for å få tilgang til verkstedene. Verkstedene er også åpne for alle utenfor LKV som arbeider profesjonelt med kunst av ulike slag. Leieprisen er satt lavt med tanke på brukergruppens ofte dårlige betalingsevne. Til tross for dette er det ledig kapasitet på verkstedene, det er plass til flere brukere. Årsaken til at LKV ikke har markedsført tilbudet særlig aktivt utenfor huset er at vi ikke har hatt ressurser til å ansette verksmestre med ansvar for veiledning, tilsyn og vedlikehold. Det er ikke mulig å følge opp nye og ukjente brukere på en forsvarlig måte og dermed er det fare for at ukyndige ødelegger utstyr eller skader seg selv. Vi har heller ikke kunnet utnytte mulighetene for kurs og workshops fullt ut - av samme grunn. Det er interessant å registrere at Norsk Kulturråd i år har lagt om sin utstyrsstøtte til kunstnere. Tidligere ble slik støtte delt ut til enkeltkunstnere, etter den nye ordningen tildeles midler bare til fellesverksteder. Problemet som da oppstår er: hvordan skaffe midler til drift av disse fellesverkstedene? Vår erfaring er at det er enklere å få penger til å kjøpe ting enn til å holde disse tingene i drift på en forsvarlig måte. Dersom det offentlige ikke har en strategi for å følge opp sine egne investeringer kan disse fort bli til passive maskinparker og ikke de dynamiske sentrene de var ment å være totalt: De totale investeringene i 10-årsperioden beløper seg altså til kr

7 LKVs lager- og uteverkstedsbygg. Det første nybygg for billedkunstformål i Trondheim siden Kunstforeningens bygg ca Alle fellesverkstedene bortsett fra data- og videoverkstedet ligger i kjelleretasjen, som et fundament for hele LKV. Her ligger verkstedene for tre og metall, grafikkverkstedet og mørkerommet for foto i svarthvitt og farge. Snekkerverkstedet er, ved siden av dataverkstedet, kanskje det verkstedet som er mest brukt. Enten man jobber skulpturelt med trematerialer eller bare bygger blindrammer eller transportkasser er det viktig å ha tilgang til et godt treverksted. Metallverkstedet er lite men godt utstyrt. Flere utsmykkingsoppdrag er utført her. Større ting må bygges slik at de kan demonteres for transport og settes sammen på bestemmelsesstedet. Både tre- og metallverkstedet har dør direkte ut til gårdsplassen som er LKVs uteverksted. Uterommet er viktig når man jobber med større ting eller bronsestøping o.l. Ute finnes også tilkobling til trykkluftanlegget; et stort låsbart rom i lagerbygget fungerer som del av uteverkstedet. Jan Eirik Evjen: utsmykking, Vikåsen skole. Inneholder arbeider av Guttorm Nordø, Talleiv Taro Manum og Inger Brattvoll. Bronsestøping i uteverkstedet, vinteren

8 Mørkerommet er også mye brukt. Selv om mye foto etterhvert utføres digitalt er det viktig å ha godt utstyr for tradisjonelt kjemisk fotografi. Her har det også vært holdt flere kurs, bl.a. i gamle teknikker som cyanotypi, pin-holekamera og gummitrykk. Flere av kunstnerne på huset bruker foto enten som hoveduttrykk eller som del av en arbeidsprosess. LKV har to prosjektrom på henholdsvis 50 og 90 m2. Disse disponeres av leietakere for perioder på inntil 2 uker. Rommene brukes mye i forbindelse med forberedelser til separatutstillinger og ferdigstillelse av større arbeider (utsmykkinger, scenografi, ulike forestillinger osv.). Når det er større arrangementer, møter eller utstillinger på huset brukes også prosjektrommene. Prosjektrommene står sjelden eller aldri ledige. Anya Magnusson: Lidenskap, silketrykk. Grafikkverkstedet har 2 presser for dyptrykk, belysningsramme og vakumbord for silketrykk samt en litopresse og et utvalg litosteiner (deponert fra Kunstakademiet). LKV har arrangert kurs i både silketrykk og litografi. Bildene er fra snekker- og metallversted. Produksjon av papir i store prosjektrom, detaljer fra etserommet på grafikken, arbeidshansker i mørkerommet.

9 Dataverkstedet er utstyrt med 5 Apple-maskiner, scanner og printer. Her produseres kataloger, prosjektbeskrivelser, nettsider osv., her kan man også behandle fotos som skal gjennom ulike trykkeprosesser. Bredbåndstilknytningen gjør det enkelt å ha kontakt med verden forøvrig gjennom e-post eller Internett. Videoverkstedet har utstyr for opptak og redigering av digital video. Her lages både kunstvideo og dokumentarvideo med kunstrelatert innhold. Verkstmester-/vedlikeholdsproblematikken er spesielt prekær på disse verkstedene. Utstyret er svært følsomt for ukyndig bruk, samtidig er det vel ingen steder man blir så frustrert over å møte tekniske problemer som her. Innkjøpspolitikken på disse verkstedenet har vært gjenstand for mye diskusjon ettersom det man kjøper her faller så raskt i verdi og teknologisk aktualitet. Da Farhad Kalantary i 1997 ble ansatt som såkalt Kulturaspirant med midler fra Kulturrådet ble det hans oppgave å videreutvikle data- og videoverkstedet. Det ble bygd opp en helt ny avdeling for digital videoredigering samtidig som eksisterende datautstyr ble oppgradert. Midlene til dette kom hovedsakelig fra Kulturrådet. I 1999 lagde Kulturrådet en rapport om den elektroniske kunstens fremtid i Norge ( Skjønnheten og utstyret ). Der var LKV utpekt som node i et fremtidig nettverk av verksteder for elektronisk kunst - sammen med Atelier Nord i Oslo og BEK i Bergen. Kulturrådet var villig til å legge ganske mye penger i prosjektet. Etter en periode med møter, planlegging, diskusjoner og tro og tvil gikk LKV inn i nettverket med sitt verksted for digital kunst: TopFloor (i 4. etasje). Planen var at LKV skulle bidra med utstyr og spesialkompetanse på digital videoproduksjon. Etter et par år ble det tydelig at nettverket (nå en egen organisasjon under navnet PNEK) og LKV hadde ulike tanker om hvordan både innhold og organisering av TopFloor burde utvikles. I hele utviklingen av fellesverkstedene ved LKV har det vært viktig å ivareta det tverrfaglige; det at kunstnere kan jobbe på tvers av teknikker og medier. På LKV kan kunstnere i en og samme arbeidsprosess bevege seg mellom f.eks. snekkerverkstedet, mørkerommet og dataverkstedet. PNEK ønsket at TopFloor skulle spesialisere seg på nettkunst og fristilles i forhold til resten av LKV for å få større handlingsfrihet. I 2001 besluttet styret for Stiftelsen Lademoen Kunstnerverksteder å trekke LKV ut av dette samarbeidet. Dette førte til at det ble opprettet en ny institusjon i Trondheims og Norges kunstliv: TEKS (Trondheim elektroniske kunstsenter). Drivkraft i TEKS har siden opprettelsen vært Espen Gangvik, tidligere leietaker ved LKV. En beklagelig konsekvens av denne oppdelingen har vært at LKV har mistet investeringstilskudd og aspirantstilling fra kulturrådet. Fra redigeringsrommet for video

10 S A M T A L E M E D P E R F O R M O Maler Per Formo har vært leietaker ved LKV siden Du har i stor grad vært engasjert i huset? - Det har overrasket meg at jeg har involvert meg så mye. Etterhvert så jeg på dette med å skape en arbeidsplass for kunstnere som en positiv demokratisk prosess, et stort prosjekt hvor det var mulig for alle å delta. LKV-prosjektet har forandret min måte å engasjere meg på. Angående politikk generelt, har jeg sjelden funnet det bryet verdt å engasjere meg. Jeg tror erfaringene fra LKV har forandret både meg og andre som var med i prosessen. - Hvordan fungerer de rammevilkår LKV kan tilby for deg? - Jeg synes de fungerer veldig bra. Jeg har et godt rom. - Men for lite! Man skulle hatt et eksternt lager som var tørt og temperert, slik at det var forsvarlig å oppbevare bilder der. Det ville ha frigjort mye plass i atelierene. Ellers er jeg godt fornøyd med det å ha tilgang til alle verkstedene på huset. Når det gjelder hva jeg savner på LVK, så er det spin-off-effekter. En ting som overrasket og skuffet meg, var at folk ikke fant sammen i grupper, at det ikke oppstod flere fellesprosjekter, høyere temperatur, mer dynamikk. Det syntes jeg igrunnen var rart. Men det finnes unntak, for eksempel Lademoen by Light og trans-art. Etterhvert har jeg innsett at slik er det; dette er et produksjonshus for seksogtredve individualister. Noe av det fine ved LKV er den fredelige sameksistensen av veldig ulike individer på tvers av både kunstnerisk plattform og geografisk bakgrunn for tiden er ti eller elleve ulike nasjonaliteter representert blant leietakerne på huset. munen vil utsette byggestarten. Dessuten har jeg to utstillinger på planleggingsstadiet: i Lofoten i 2003 og i Oslo i Hvordan påvirker det ditt arbeid å jobbe her i huset? - Det påvirker arbeidssituasjonen negativt på den måten at jeg får mindre tid til mitt eget arbeid i og med at jeg engasjerer meg i ulike ting. Arbeidet med trans-art tar for eksempel en god del tid. Det fører noen ganger til at jeg glemmer frister eller ikke får tid til å gjøre istand søknader før fristen er løpt ut. Samtidig fungerer huset som en slags kompetansebank. Det er alltid noen som kan gi deg praktiske råd eller formidle kontakt til ulike typer teknisk ekspertise. Når det gjelder det rent estetiske, tror jeg ikke det at jeg har atelier akkurat her, har noen innvirkning. Noe annet er at det er mer stimulerende å arbeide når du vet det er andre i huset som jobber for harde livet. - I dag kan det se ut til at design og reklame spiser seg inn på kunstfeltet. Kunst og reklame blir til forveksling like, designere hevder at god design er en slags demokratisk hverdagskunst. Har du gjort deg noen tanker om dette? - Hva er det du prøver å få til? Det var et stort spørsmål! Jeg kan kanskje gi deg kort-versjonen: jeg arbeider med å kombinere en slags metodisk og systematisk struktur med et dynamisk og komplisert visuelt uttrykk. For å si det enda kortere: lage logisk orden og visuell lyst. For meg er dette nært knyttet til musikk. - Hva driver du med akkurat nå? Per Formo: 6 av 19 veggmalerier. Fylkeshuset i Tromsø, Nå lager jeg et bidrag til en utsmykningskonkurranse. Statoil på Stjørdal skal bygge ut, og jeg ble invitert til å levere et forslag. Ellers venter jeg på svar fra Sør-Trøndelag fylkeskommune når det gjelder et annet utsmykningsoppdrag. Mitt utsmykningsutkast for det planlagte tilbygget av Melhus videregående skole er godkjent, og alt er klart til bygging. Men jeg frykter at fylkeskom- - Ja, absolutt. Arbeidet mitt har et visst ytre slektskap med design. Jeg er ikke redd for at det skal være dekorativt. Hele den non-figurative kunst-tradisjonen har dessuten blitt en del av designspråket. Men det er store forskjeller på kunst og design. Kunst kjennetegnes av at det legges sterkere vekt på idéer, den har et visst slektskap med forskningsprosjektet. I tillegg finnes det en sterk kobling mellom person, prosess og produkt i billedkunsten. Selv jobber jeg med regelstyrte systemer som resulterer i kompliserte uttrykk. Men disse uttrykkene er ikke bare ment å være dekorative. Noen av mine underliggende tema er frihet versus ufrihet, frihetens begrensninger, kompleksitet versus enkelhet. Dessuten prøver jeg å lage ting som utfordrer øyet, bidrar til en synets selvbevissthet. Det er almenne problemstillinger som har almenne implikasjoner. - På hvilken måte var du involvert da initiativet til LKV ble tatt? - Jeg visste ikke noe om det før jeg ble invitert på befaring på Lademoen tidlig i Men så fort jeg hadde fått plass her, ble jeg med i Husrådet, en gruppe på fem-seks personer som forhandlet med representanter for kommunen. Denne gruppen deltok i prosessen for å få ferdig en leiekontrakt. Vi satte også opp vedtektene for Leietakerforeningen, skaffet oversikter over priser på utstyr og lignende. I tillegg ble det en masse dugnadsarbeid. Kommunen hadde gjort en del installasjoner; vann, 20 21

11 sanitær og slikt, men mye arbeid gjenstod. Vi laget istand et prosjektrom, fellesrommene og malte vegger og tak. - Gjorde du noen erfaringer du vil dele i denne prosessen? - Ja, jeg oppdaget at flere tenker bedre enn en; demokratiske prosesser tar tid men forbedrer resultatet. Det lønte seg også å si klart fra om hvordan vi ville ha det, være bestemt og argumentere saklig. Vi sa for eksempel fra om at atelierene skulle forbeholdes profesjonelle billedkunstnere. Det fikk vi gjennomslag for. - Er det noen aktuelle kunstpolitiske saker du har lyst å kommentere? - Javisst. Når det gjelder Trondheim kommune, har vi jo hatt noen konfrontasjoner. Men i det store og hele er vi godt fornøyd med at de har satset såpass mye på å styrke kunstmiljøet. Nylig leste jeg kommunens forslag til strategiplan. Der sies det at kunst og kultur skal spille en sentral rolle i byens utvikling i tiden fremover. Vi er glade for at kommunen ser så positivt på kunstens og kulturens betydning i samfunnet og ser fremtiden lyst i møte! - Vil du si noe om trans-art? - trans-art er egentlig en spin-off-effekt av LKV. Vi fire som driver det har alle atelier på LKV og har sett behovet for også å ha et åpent kunstrom. trans-art er opptatt av bydelen det befinner seg i, og i neste omgang av byen. Det kulturpolitiske aspektet er viktig. Ett av våre siktemål med LKV var å stanse kunstnerflukten fra byen. Vi ønsket å gjøre det lettere og mer tiltalende for nyutdannede å slå seg ned her, noe som i sin tur ville kunne gi et bedre kunstliv og et bedre tilbud til folk. trans-art er et ledd i samme strategi. Vi vil at galleriet skal gi folk et mer dynamisk og aktuelt utstillings-tilbud. Det vil kunne bidra til å gjøre det mer attraktivt å bo og jobbe i Trondheim. En kobling som finnes mellom trans-art og LKV, er gjestekunstnerne. Vi vil gjerne presentere noen av dem i galleriet. Det at det ikke er en strukturert ordning for å presentere gjestekunstnerne, er faktisk en ting jeg er misfornøyd med her på huset. Det burde ha vært en større grad av offentlighet omkring deres opphold i byen. Her har naturligvis LKV et ansvar. Men jeg skulle tro at også kommunen og fylket kunne være interessert i å få dette til. - Er det noen av arrangementene ved LKV du har satt spesielt stor pris på? - Lademoen by Light var et veldig flott prosjekt. Det var vellykket. Jeg hadde forventet flere slike. Men det krever at ildsjeler engasjerer seg, og det innebærer mye gratisarbeid. Og i 1996 ble det arrangert en landskonferanse for atelier- og verkstedhus på LKV. Det var et viktig arrangement. - Er det noen arrangementer du synes mangler? - Ja, det er klart! Jeg synes for eksempel det er rart vi ikke har greid å få til flere work-shops. Alt ligger til rette for det her; vi har verksteder, prosjektrom, og utearealer. - Nå kommer et spørsmål om et emne du selv nylig har brakt på banen: har du noen tanker om LKV i et større kulturpolitisk/økonomisk perspektiv? (Latter.) Det hadde jeg tenkt å få noen andre til å si noe om! Ja, jeg har jo det. LKV er et viktig kulturpolitisk prosjekt som blant annet har som mål å styrke kunstnernes arbeidsvilkår, skape et sterkt fagmiljø her i byen og å holde på nyutdannede kunstnere. For det er svært viktig å bygge opp sterke fagmiljøer utenfor Oslo. Slik jeg ser det, har det fungert slik. Men foreløbig kan man jo bare tro og synse, man kan ikke vite det. Jeg skulle ønske det var noen som kunne forske på dette. Hva betyr kunstnerverkstedet rent økonomisk? Gjør det det mer sannsynlig at man kan livberge seg som kunstner? Noe av hensikten med denne boka er å stimulere til at slike spørsmål blir tatt opp. Jeg etterlyser noen som kan tenke seg å forske på dette! Per Formo, atelierinteriør

12 g j e s t e k u n s t n e r o r d n i n g e n Helt fra idéen om LKV ble unnfanget og utviklet har gjestekunstner-tilbudet vært en viktig del av konseptet. De fleste leietakerne har vært innom Kunstakademiet i Trondheim hvor gjestelærere alltid har vært en viktig impuls og ressurs. Som de fleste andre har også billedkunstnere behov for jevnlig kontakt med kolleger fra andre deler av verden. Det ble også ansett for å være viktig for kulturlivet i Trondheim å få en jevn strøm av gjestekunstnere til LKV. Ordningen skulle også være ett av flere virkemidler for å hindre at huset ble en privat sone. Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune dekker utgiftene til hver sitt gjesteatelier med tilhørende leilighet. Ett atelier er forbeholdt nordiske kunstnere (utenom Norge), det andre er for kunstnere fra Norge og resten av verden. Kunstnerne blir valgt ut av en egen komité etter årlige utlysninger av tilbudet (som regel i september/oktober). De siste årene har det vært søkere, ca. 15 hvert år får et opphold på 1-3 måneder. Gjestekunstnerne betaler ikke husleie men de må dekke alle utgifter til reise og livsopphold selv. Gjestene har svært ulike interesser, behov og planer for sine opphold ved LKV. Noen ønsker kun å bli kjent med landskapet eller byen, noen ønsker å jobbe mest mulig uforstyrret med kunsten, andre vil gjerne bli kjent med kunstnere i Trondheim og orientere seg om kunstsituasjonen her. Mange gjester presenterer seg og sitt arbeid gjennom et foredrag for interesserte på LKV. Flere har også arrangert utstillinger i atelieret ved avslutningen av sitt opphold. Noen har også fått utstillingsplass ved ulike gallerier i Trondheim. I 1995 ble det gjort et forsøk på å knytte 2 gjestekunstnere pr. år til undervisningstilbudet ved Kunstakademiet ved en såkalt Artist-in-residence -ordning. Det ble søkt om midler hos Utenriks- og Kulturdepartementet pluss kommunen for å realisere denne idéen, uten hell. Begrunnelsen for avslaget fra UD er dessverre karakteristisk for holdningen til slike tiltak utenfor Oslo: dette ble sett på som et lokalt prosjekt uten interesse for Norge som kulturnasjon. UD hadde dessuten tilgang til atelierplasser i Oslo. Utemåltid sommeren gjestekunstnere og leietakere. LKV har siden 1999 vært medlem av ResArtis, en internasjonal organisasjon med ca. 130 medlemsinstitusjoner som tilbyr gjesteopphold for ulike typer kunstnere. Mange av søkerne til gjesteordningen på LKV har fått informasjon om tilbudet gjennom vår informasjon på ResArtis sider på Internett (www.resartis.org). I 1999 og 2000 var LKV en del av gjesteateliertilbudet fra NIFCA (Nordic Institute For Contemporary Art). Kunstnerne som fikk opphold gjenom dette tilbudet fikk også et stipend fra NIFCA. Det internasjonale gjesteatelieret er i hovedsak blitt benyttet av kunstnere fra den vestlige verden. For at tilbudet virkelig skal kunne kalles internasjonalt må LKV ha et tilbud til kunstnere fra hele verden. Fra og med 2004 er dette tilbudet en realitet gjennom en avtale med Unesco-Aschberg Bursaries for Artists. Unesco inviterte LKV som eneste norske institusjon til å delta i dette programmet som innebærer at hvert år får én kunstner fra den såkalte 3. verden et opphold ved LKV. Reisen betales av Unesco-Aschberg-programmet, utgifter til opphold og materialer dekkes av et stipend fra Trondheim kommune. Første utlysing (for opphold i 2004) resulterte i ca. 120 søknader fra 44 nasjoner. En kunstner fra Uganda er valgt som første gjest i dette programmet. Dette er en viktig utvidelse av gjestekunsterordningen i og med at svært mange kunstnere fra disse landene er avskåret fra å reise og arbeide i vesten av økonomiske årsaker. En nyttig gevinst for LKV og Trondheim kan bli at kunstnerne her får bedre kjennskap til hvordan man forholder seg til kunst i ikke-vestlige og ikke-industrialiserte land. I perioden har 77 ulike kunstnere fra 21 ulike land hatt kortere eller lengre opphold ved LKV. Det er flest kunstnere fra Norge (18), men også England, USA, Tyskland, Finland og Sverige er representert med 5-12 kunstnere hver. Garth Amundson, gjestekunstner sommer 2003, i virksomhet på atelieret

13 A S H O R T R E P O R T During the summer 2002 I spent two months at the international guest studio at LKV. Coming from Hamburg/Germany it was my second time in Norway, but the first time staying for such a long period in one place. Getting into the position of a stranger is always an inspiring process - it makes you see your own work from a different perspective. LKV was the perfect place for that: Not only that the house offered a lot of space and equipment to concentrate on my artistic work, it also offered the possibility to be part of a community. I got support whenever it was needed, was invited to visit the studios of my Norwegian colleagues and attended various openings in galleries and art spaces. I got the chance to present my work at LKV and at the art academy. It was a perfect way to get access to the Trondheim art scene with its friendly and open-minded people. Thanks to all of you! Interiør fra gjesteatelieret. Ina Hattebier og interesserte kolleger. During my stay I recorded about 20 hours video material - mostly floating water. The surface changing under the influence of weather - light, clouds and wind. It was like collecting different types of floating structures. These moving pictures were the raw material for an audiovisual concept I developed together with Michael Döhnert, a musician from Berlin. While I was choosing seven video sequences, he independently composed a series of music or sound pieces. Back in Hamburg we met and combined his compositions with my recordings. In August 2002 the presentation of our video-sound-pieces took place in a small gallery in Hamburg in a kind of performance called where do you go to. Extemporized music and excerpts from literary texts concerning aspects of travelling were added to the video-sound-pieces. In July 2003 an improved version was successfully performed at Walden Kunstausstellungen, Berlin. Looking back I m grateful for the time at LKV - perhaps there will be the chance to bring back where do you go to to Trondheim one day. Ina Hattebier: stills fra video. Ina Hattebier, September

14 T H O U G H T S O N L A D E M O E N I stayed at the Lademoen Kunstnerverksteder for two months in autumn The opportunity to live and work in various countries, to mix with and be informed by various artists from around the globe, is something that holds great value for me. Trondheim is a unique city, situated as it is, on the northern fringes of Europe. The chance to live and work there could be, for many people, both remote and perhaps not eagerly desired. However, by offering a living and working space to artists, irrespective of their nationality or origins, one accomplishes several significant things. Arbeider av Aeneas Wilder. Til høyre og neste side: uten tittel. Løse tre-elementer som demonteres etter utstillingen. Under: fra Wilders installasjon i trans-art. For the artist, it offers the chance to see one of the more unique cities of Europe. The chance of cross pollenisation of ideas, experiences or outlooks between artists is obviously created. There are many artists who do not make it into the star/celebrity high ranks. Nevertheless their ability to communicate and instill new and fresh ideas and experiences is no less powerful. Lademoen offers these artists the platform through which their concepts can be experienced*. In my case this was done by interaction with the other artists; through informal presentation evenings made at Lademoen; through the exhibition of my work at trans-art, and through formal presentations of work in the Fine Art and Architecture departments of the NTNU. Lademoen offered me all the facilities needed to develop my work and fuel new ideas. For the people of Trondheim, their perception as a fringe city is reduced. With the introduction of artists from around the globe, the geographical distances are, in the mind at least, reduced. The city itself is enriched by the input from other cultures or societies, and the role played by the Lademoen residency programme in bringing artists to the city makes a significant contribution to this richness. Although each artist may eventually leave, this in turn brings a new artist into the residency environment, and the cycle begings once again. The experiences gained by working at Lademoen continue with each artist, influencing their work and outlook. The benefits of such an institution therfeore reach beyond the time frame of each artist s residency and far beyond the geographical location of the residency programme. Aeneas Wilder Kosaka (Akita prefecture), Japan. 15th September 2003 *(Of course star / celebrity high rankers are no doubt welcome, but the lack of concrete financial support from the city elders means that they may never submit an application to Lademoen). 29

15 Gjestekunstnere ved LKV Barry Gunderson 1997 Barry Gunderson (forts.) Guttorm Nordø Gjertrud Hals Francois Roche Vibeke Slyngstad Eirik Austlid 1998 Håkon Grønlien Henny Lie Kari Elisabeth Dahlmo Quirin Jedlicka Petr Jedlicka Aino Näslund Vigdis Bøyding Åse Hunstad 1999 Ellen Thrap-Meyer Emily Richardson Paula Williamson Albert Braun Paul Schwer Jørgen Fog Keith Coventry Kimmo Schroderus Beatriz Barral (USA) (USA) (Norge) (Norge) (Frankrike) (Norge) (Norge) (Norge) (Norge) (Norge) (Tsjekkia) (Tsjekkia) (Sverige) (Norge) (Norge) (Norge) (England) (Brasil/USA) (Finland/Tyskland) NIFCA (Tyskland) (Danmark) NIFCA (England) (Finland) NIFCA (Spania) 2001 Masha Ryskin (USA) Peter Haakon Thompson (USA) Maxine Adcock (England) Michael Edgerton (USA) Aeneas Wilder (Skottland) Mario Benicio (Brasil) Pia Lehti-Teder (Finland) Eremias Ekube (Eritrea) Tone Nyarkho (Norge/England) Andrew Wiliams (England) Paul Bevan (England) Christine Waller (Sverige) Kristina Isaksson (Finland) Tiina Vainio (Finland) Diana Mercedes Alonso (Tyskland) 2002 Neringa Zukauskaite (Litauen) Peter Haakon Thompson (USA) Gunhild Thompson (England) Ina Hattebier (Tyskland) Anne Sara Loe (Norge) Henk Lassche (Nederland) Sandra Chandrasekaran (Singapore) Vibeke Jensen (Norge) Guttorm Nordø (Norge) Jill Borton (England) Roman Franta (Tsjekkia) Teresa Gillespie (Skottland) Tone Johansen (Norge) Ciara Bedingfield (England) Alice Peillon (Irland) Dokumentasjon av arbeider i lille prosjektrom. 1.mai-frokost 2003, i Den Hvite Elefant, LKV. Fra utstillingen til Aneas Wilder i galleri trans-art. Ørkenvandrere, Merete Morgenstierne Anna Carin Hedberg Johanna Lundin Nike Nilsson Rolf Schaffner Kota Ezawa Stephen Connolly Jasper Sebastian Sturup Arturas Savickas Trine Haaland Marianne Rouvier-Angeli Susanne Lyner Heike Hamann Farahnaz Sadeghi Inger Lise Hansen Eva Laila Hilsen (Sverige) (Sverige) (Sverige) NIFCA (Tyskland/Spania) (USA) (England) (Danmark) NIFCA (Litauen) NIFCA (Norge) (Frankrike) (Sveits) (Tyskland) (Iran) (Norge) (Norge) 2003 Allison Gerber Gerhard Stromberg Garth Amundson Lena Bosch Duncan Marquiss Tracey Adams Ellie Brown Benny Ramsay Amanda Dunsmore Sari Lievonen Mark Clare (USA) (England) (USA) (Tyskland, utveksling med Oberpfälzer Künstlerhaus) (England) (New Zealand) (USA) (Canada) (Irland) (Finland) (Irland) Vekk i morgen mobil utstilling i koffert. Øverst fra venstre: Edgar Ballo, Sonja Schultz, Torbjørn Skårild Nederst fra venstre: Åse Liv Hauan, Merete Morgenstierne, Oddvar I. N. Daren, Annika Borg, Leiken Vik

16 F a b r i k k e n p å L a d e m o e n Etter et par år ved en kunstskole i Finland, fortsatte maleren Ann Lundström sin utdannelse ved Kunstakademiet i Trondheim. - Når og hvordan fikk du vite om LKV? - Det var våren -93 at jeg ble kontaktet av en kollega og spurt om jeg ville søke atelierplass på Lademoen. Da var jeg avgangs-student på KiT. Jeg fikk plass og ble med i en gruppe som planla hvordan det nye kunstnerverkstedet skulle organiseres. - Hvordan fungerer LKV som arbeidsplass for deg? - Helt greit. Selv bruker jeg dataverkstedet en hel del, blant annet til å holde kontakt med kolleger utenfor Trondheim via e-post. De andre verkstedene har jeg ikke brukt så mye, men jeg har planer om å bruke videoverkstedet mer etterhvert. Jeg jobbet en del med video i studietiden. - Noe du savner eller setter særlig pris på? - Jeg savner et temperert inne-lager for malerier. Og noen man kunne spørre når man skal bruke noen av de mer avanserte maskinene i de ulike verkstedene. Noe jeg setter stor pris på, er gjestekunstner-ordningen. Det kommer stadig nye folk, og man kan sammenligne hvordan det er å være billedkunstner her og i andre land. For tiden sitter jeg i styret i LKV og arbeider blant annet for å få LKV tilknyttet Unescos gjestekunstner-program for kunstnere fra utviklingsland. Det er viktig at også de får anledning til å dra til utlandet og hente nye impulser. Og at vi i Norden får anledning til å se og bli kjent med deres kunst. Men jeg savner forresten også at vi i LKV lettere kunne få reise ut. Kommunen arbeider med å gi kunstnere fra Trondheim mulighet for å leie en rimelig bolig i Berlin for kortere arbeidsopphold. Det jobbes også med en utveksling til et slott i Bayern. - Så kan kunstnere fra Bayern komme til fabrikken på Lademoen. - Hva jobber du med på atelieret nå for tiden? - Nå maler jeg heisekraner igjen. I mai skal jeg ha en separatutstilling i Helsingfors, i det finske Kunstnerforbundets galleri. Da må jeg ha klar bra saker! Det blir en viktig utstilling, med et større publikum og mulighet for bredere presseomtale. - Hva er det ved heisekraner som fascinerer deg? - Helt fra jeg var barn, har jeg vært fascinert av høyspentmaster og lignende. Det er nok delvis det at de er bygd opp på en så systematisk måte, strukturen blir som et mønster. - Och så är dom så monumentala! Kranene kan også ha et særegent uttrykk. De kan av og til ligne på dyr, som jo er et annet motiv jeg arbeider mye med. Da jeg gikk på akademiet, gjorde jeg det ikke, for da var maleriet erklært dødt. Men når man blir gammel nok, gjør man akkurat det man vil igjen. Selv om bildets overflate, rytmen i komposisjonen og så videre er fascinerende, så har aldri det formelle vært hovedsaken for meg. Jeg er opptatt av bildenes stemning, den emosjonelle ladningen. På akademiet var det ikke populært å si slikt høyt. En gang ble skulptur-læreren vår konfrontert med at Frank Stella i et intervju hadde sagt at naturligvis var de abstrakte bildene i den svarte serien knyttet til hans egne følelser. Læreren ble fryktelig skuffet og mente det måtte dreie seg om et dårlig intervju. - Har LKV gjort det lettere for deg som innflytter å bli en integrert del av det norske kunstmiljøet? - Ja, absolutt, ihvertfall av det trønderske. Hvis man vil bli integrert, er det en god idé å søke LKV! - Hvordan fungerer det sosiale miljøet i huset? - Det er jo et veldig stort hus. For noen er det for stort. Selv synes jeg det fungerer bra, selv om man ikke kan være like gode venner med alle. Noen ganger krangler vi, men stort sett går det veldig greit. Det er også fint at det er en blanding av helt unge og eldre leietakere. - Gjør LKV det lettere for deg å drive som professjonell billedkunstner? - Ja, det synes jeg. Mange praktiske ting blir lettere. Når man holder på med selvangivelsen, for eksempel, kan man få råd og tips. Dessuten blir man minnet om frister for å søke stipend, og har en rimelig atelier-leie. Og i snekkerverkstedet kan man lett lage blindrammer selv. Slikt betyr endel økonomisk. I tillegg gjør LKV-miljøet at man blir mer bevisst i fagpolitiske saker. - Er det noen kunstpolitiske saker du har lyst å kommentere? - Ja! Hvorfor deler man i Norge kulturen inn i fin-kultur og annen kultur? Begrepet fin-kultur er negativt ladet og gir et negativt stempel til alt som kanskje er litt mer reflektert enn den såkalte pop-kulturen, eller grasrotkulturen. (Selv om denne naturligvis også kan være vel gjennomtenkt!) Ann Lundström: 3 malerier, 110 x 60 cm

17 p r o d u k s j o n e n v e d h u s e t + r i n g v i r k n i n g e r I forbindelse med denne jubileumsboka ville vi presentere en statistikk som kunne gi både oss og omverdenen et bilde av den skapende aktiviteten på LKV i denne 10-årsperioden. Spørreskjema ble sendt ut til alle 88 som har vært/er leietakere på huset. Vi ønsket informasjon om separatutstillinger, kollektivutstillinger, tildelte stipender, utsmykkingsoppdrag og annen relevant aktivitet utført i den tiden de var leietakere på LKV. Av alle 87 var det 35 som svarte på henvendelsen. Dette gjør at vi ikke sitter med den totale oversikt som vi ønsket. På tross av dette er tallmaterialet såpass fyldig at det kan gi et inntrykk av den virksomheten som foregår ved LKV. I perioden har de 35 som svarte på undersøkelsen deltatt på 293 kollektivutstilinger på 42 forskjellige steder fordelt på 12 nasjoner på tre kontinenter. De har laget 84 separatutstillinger på 29 forskjellige steder i fire ulike land og utført 38 utsmykkinger på 23 steder fordelt på tre nasjoner. Stedene er ikke de samme for utsmykkinger og utstillinger, derfor er den geografiske spredningen totalt sett 55 steder i Norge, 3 steder i Sverige, Finland og Tyskland, 2 i Danmark og Slovenia, 1 i Italia, Japan, USA og De Forente Arabiske Emirater. Og noen arbeider er på evig seilas på cruiseskip. Dersom vi antar at disse 35 er representative for alle 88 som har vært på huset i kortere eller lengre perioder betyr det at leietakerne totalt har produsert ca. 210 separatutstillinger og 95 utsmykkinger i 10-årsperioden, de har dessuten levert ca. 732 bidrag til kollektivutstillinger... Det som ikke er med i denne oversikten er hvilke andre felt leietagerene har vært involvert i. Det vi kjenner til er: et utall verv på LKV og i fagorganisasjonen regionalt og nasjonalt (TBK/NBK), verv i stipendkomitéer og juryer, jobber som kunstneriske konsulenter i utsmykkingssammenheng, undervisning, illustrasjonsoppdrag, produksjon av video og kortfilm, nettkunst, scenografi, design, interiør, medansvarlige i bydels-utvikling (Svartlamon), initiativtagere til prosjekter som f.eks. Lademoen by Light, galleri trans-art og Loose Ends - bare for å nevne noe. Fra Lademoen By Light: Fantomets hule, Pål Bøyesen Et problem er å få samlet nok informasjon og bearbeidet den på en måte som kan vise noen av ringvirkningene LKV har for byen og regionen. Vi har et håp om at det en dag våkner noen hovedfagstudenter eller forskere som kan undersøke dette nøyere. Slik forskning ville være av stor betydning for å få dokumentert hvor viktig den skapende delen av kunst- og kulturlivet er og hvilke ringvirkninger den har. Hvert arbeid, hver utstilling som er ute på veien representerer Trondheim og kan sees på som promotering for regionen. Vi vet også at det å produsere en separatutstiling koster minst kr ( x 200 separatutstillinger = !). Dette beløpet omfatter et utall av kjøpte varer og tjenester: maling, lerret og trykkfarger, atelierleie og forsikring, leie av fotografer, støperier, innramming, produksjon av trykksaker, emballering, transport og mye mer, så vi våger å påstå at vi representerer en verdi også for næringslivet i regionen. Solrun Rones på atelieret, med skisse til basseng, Saupstad-Kolstad boligmiljøprosjekt, Oddvar I.N. Daren: O-Hoy. Kotka, Finland under utførelse av basseng

18 Torhild Aukan: utsmykking, cyanotypi på finer. Tempe sykehjem og servicesenter. Alex Booker: Planets og Birds and Trees, del av utsmykkingen Micro Macro. Trondheim Lufthavn Værnes Annnika Borg: Utsmykking, Ravelsveita/ Bersvennveita, Trondheim. Pål Bøyesen: Kaptein Ks verden. Del av Livsbilder, Sverresborg Museum.

19 Leietakere på LKV (leietakere pr. september 2003 er merket med ) Andersen, Anne-Britt Andersen, Helen Torp Andreassen, Are Aukan, Torhild Aune, Solveig Barickman, Michael Bendon, Paul Berg, Kristin Johanne Berg, Merete Berntsen, Anne Bie-Larsen, Even Bjartnes, Marit Skjermo Booker, Alex Borg, Annika Brand, Paul Brattvoll, Inger Burt, Matt Bye, Brynhild Bøe, Helga Ingeborg Schmedling Bøyesen, Pål Carter, Joseph Daren, Oddvar I.N. Davenne, Julia Dhunsi, Nirmal Singh Dommersnes, Hyosun Kim Eriksson, Kalle Eryirek, Nilgun Evjen, Jan Eirik Findereng, Astrid Flor, Thomas Forbergskog, Dag Arve Formo, Per Fredriksen, Grethe Furre, Hilde Gangvik, Espen Gilje, Hans Christian Gule, Iren Hallaren, Henrik Hansen, Kurt Edvin Blix Hauffen, Erika Henmo, Ingvill Henning, Anne Helga Hestvik, Dag Marius Hjertaker, Karen Hunstad, Åse Huse, Anne-Tove Hynne, Atle Jensen, Bjørn Kalantary, Farhad Karlstrøm, Terrie Khider, Yahya Kinloch, Gordon Kive, Helena Kurioka, Setsuko Laland, Jens Lintoft, Yngve Loraas, Kine Lundheim, Birgit Kvamme Lundstrøm, Ann Edith Irene Lundstrøm, Bruno Magnussen, Anya Mobeck, Kari Elise Moi, Ebba Morgenstierne, Merete Pereira, Paula Rolseth, Jon Rones, Solrunn Rygh, Liv Sagfjæra, Silje Saltvik, Bjørn Erling Schultz, Sonja Skog, Pia Skårild, Torbjørn Sveen, Gry Sveen, Knut Skaun Søderstrøm, Johan Sørensen, Ståle Tiller, Barbro Maria Tiller, Eli Anne Torvund, Mette Ulrichsen, Gry Vatne, Per Rune Vik, Leiken Vikki, Kari Væring, Lene Wancke, Monica Elisabeth Weie, Tove Wollamo, Anita I tillegg til leietakernes daglige kunstneriske produksjon har det vært en god del annen faglig aktivitet ved LKV. Aktivitetsnivået er helt avhengig av enkeltkunsternes overskudd og engasjement og går derfor i bølger. I lange perioder har det vært faste arrangementer for leietakere og andre interesserte én fredag i måneden. Det har vært f.eks. gjestekunstnerpresentasjoner, innleide foredragsholdere med ulike tema, performance, film-/videovisninger, debatter o.l. På den årlige Åpen Dag pleier leietakere holde sine atelierer åpne for publikum; i tillegg har det ofte vært utstillinger, åpne verksteder med demonstrasjoner, barnekunstverksted og kafé. Hvert år er ca. 250 mennesker innom dette arrangementet. Noen eksempler på andre arrangementer og prosjekter i regi av LKV eller grupper av leietakere: Nasjonal konferanse for kunstnerverksteder i Norge. Ca. 40 personer deltok, 12 ulike verksteder var representert. Hovedfokus var på organisering og finansiering. Arrangementet Tussilago Farfara var en maratonaften med performance, forelesning, happening, mat og musikk. Trondheim Dialog 1 var et kontaktforum for alle typer kunst-/kulturarbeidere i Trondheim (senere videreført som et selvstendig prosjekt). Loose Ends : en utstilling på Trondhjems Kunstforening og visning av kunstfilm på Filmhuset Rosendal. Lademoen By Light : en utendørs kunstutstilling/installasjon med lys. Hoveddelen av utstillingen var i Lademoparken, enkelte elementer ble vist inne på LKV eller i området omkring. I 2000 avholdt Norske Billedkunstnere (NBK) formannsmøte på LKV. Styrelederne for alle landets 20 grunnorganisasjoner deltok i møte og sosialt arrangement. I forbindelse med lokalvalget høsten 2003 ble det holdt en kulturpolitisk debatt i regi av Kulturfront 2003 hvor flere av leietakerne var aktive. Sted: store prosjektrom, LKV. Nesten alle politiske partier stilte opp til kultursightseeing med buss i byen og påfølgende debatt. En rekke kurs for kunstnere har vært avholdt - knyttet til teknikker og materialer det finnes kompetanse og/eller verkstedsressurser for ved LKV. Gjennom årenes løp har vi hatt en lang rekke besøkende fra alle kanter av landet. Kunstnere, kulturbyråkrater, politikere og andre interesserte får vanligvis en grundig omvisning på huset og en presentasjon av idéen og historien bak LKV. LKV omtales av og til feilaktig som Kunstnersenter. Dette tyder på at LKV oppfattes som en institusjon med oppgave å arrangere kulturarrangementer. Det er viktig å minne om at dette ikke er LKVs hovedoppgave men kun skjer som resultat av enkeltkunstneres overskudd av entusiasme og engasjement. Det finnes dessverre ikke midler på husets budsjett til å finansiere denne type virksomhet, noe som medfører at man må starte på bar bakke for hvert prosjekt. Dette er 88 kunstnere fra 11 ulike land i alle verdensdeler unntatt Afrika. Atelierbesøk, Åpen Dag Performance, The Four

20 Monica Wancke: fra utstilling ved Ilios-festivalen i Harstad Galleri Nord-Norge Leiken Vik: støvbilder dannet av gatestøv og sjablonger, vinteren Espen Gangvik: Trinigon. Det nasjonale Frihetsmonumentet, Narvik Elektropolert stål, høyde 18 m. Jan Eirik Evjen: utsmykking, høyskolen i Harstad.

Sak til BKFH årsmøte 06.03.14: Etablering av KUNSTGARASJEN

Sak til BKFH årsmøte 06.03.14: Etablering av KUNSTGARASJEN Sak til BKFH årsmøte 06.03.14: Etablering av KUNSTGARASJEN Forslagsstiller: Berit Hartveit Forslaget er utarbeidet i dialog med følgende kunstnere med atelier i Møllendalsveien 17: Arne Bakke, Hilde Skjeggestad,

Detaljer

Retningslinjer for Trondheim kommunes atelierordning. Fastsatt av bystyret i Trondheim 29. mars 2012. 1. Formål

Retningslinjer for Trondheim kommunes atelierordning. Fastsatt av bystyret i Trondheim 29. mars 2012. 1. Formål Retningslinjer for Trondheim kommunes atelierordning Fastsatt av bystyret i Trondheim 29. mars 2012 1. Formål Trondheim kommune vil med utleie av lokaler til kunstnere legge til rette for at byens kunstnere

Detaljer

ART HABITAT Bakgrunn & Tema. Masteroppgave i arkitektur NTNU vr 2011. Magnus Haugen

ART HABITAT Bakgrunn & Tema. Masteroppgave i arkitektur NTNU vr 2011. Magnus Haugen ART HABITAT B & T ART HABITAT Bakgrunn & Tema Masteroppgave i arkitektur NTNU vr 2011 Magnus Haugen BAKGRUNN & TEMA Innhold Tema Problemstilling Program & Aktivitet Tomt Kilder TEMA TEMA Utgangspunkt ulike

Detaljer

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft EURES - en tjeneste i Nav Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft HVA ER EURES? EURES (European Employment Services) er NAV sin europeiske avdeling Samarbeid mellom EU-kommisjonen og arbeidsmarkedsmyndighetene

Detaljer

PROGRAM UTSTILLINGER 2013

PROGRAM UTSTILLINGER 2013 PROGRAM UTSTILLINGER 2013 VELKOMMEN TIL KUNSTNERSENTERET Kunstnersenteret Møre og Romsdal er et av 15 kunstsentre som ligger spredd fylkesvis i Norge. Senteret ble opprettet i 1978, og feirer dermed 35-årsjubileum

Detaljer

Åndsverket Nylesning av Kai Nielsen

Åndsverket Nylesning av Kai Nielsen Intellectual Property Rethinking Kai Nielsen Åndsverket Nylesning av Kai Nielsen Denne publikasjonen er en en del av verket Drapering av Anne Marthe Dyvi, laget til utstillingen Lost Garden på Henie Onstad

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Stiftelsen Bergen senter for elektronisk kunst

Stiftelsen Bergen senter for elektronisk kunst Stiftelsen Bergen senter for elektronisk kunst Årsrapport 2011 Stiftelsen BEK 2011 BEK Stiftelsen Bergen senter for elektronisk kunst - er et tverrfaglig ressurs- og kompetanse- senter for arbeid med kunst

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner

STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner Manuset ligger på NSKI sine sider og kan kjøpes på www.adlibris.com Sara and Callie are walking through New York City's West Village very late at

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2013 STIFTELSEN BERGEN SENTER FOR ELEKTRONISK KUNST

ÅRSRAPPORT 2013 STIFTELSEN BERGEN SENTER FOR ELEKTRONISK KUNST R S ÅR O P AP EL FT STI OR F TER EN S GEN ER B SEN RT 3 1 20 R KT E L E K IS ON T S KUN ÅRSRAPPORT 2013 STIFTELSEN BERGEN SENTER FOR ELEKTRONISK KUNST Forsidefoto: Fra lyd- og lysprøver på Solund Verft,

Detaljer

LILL BENTE HOLLSTEDT MINPORTFOLIO.NO

LILL BENTE HOLLSTEDT MINPORTFOLIO.NO LILL BENTE HOLLSTEDT MINPORTFOLIO.NO LILL BENTE HOLLSTEDT Bygdøy allé 33B 0262 Oslo, NORWAY STUDIO: Bygdøy allé 7 lillhollstedt@gmail.com +47-911 98 835 www.minportfolio.no facebook.com/minportfolio Når

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

Jeg vil bare danse Tekst / Mel.: Tor- Jørgen Ellingsen

Jeg vil bare danse Tekst / Mel.: Tor- Jørgen Ellingsen 1. vers Når jeg hører musikk, Kan jeg ikke sitte stille Når jeg hører det groover, B yner beina å gå Jeg får ikke ro, Selv om jeg gjerne ville Jeg vil bare danse, Det er noe jeg må Jeg vil bare danse Tekst

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

Welcome to one of the world s coolest golf courses!

Welcome to one of the world s coolest golf courses! All Photography kindly supplied by kevinmurraygolfphotography.com Velkommen til Verdens råeste golfbane! Lofoten Links er en spektakulær 18-hulls mesterskapsbane som ligger vakkert i naturen. Her kan sola

Detaljer

Matti Lucie Arentz Styreleder // Forbundet frie Fotografer

Matti Lucie Arentz Styreleder // Forbundet frie Fotografer Til Kulturdepartementet Enger- utvalget Oslo 1. november 2012 Forbundet Frie Fotografer (FFF) takker for invitasjonen til å komme med innspill til Kulturutredningen 2014. Vedlagt finner dere to vedlegg;

Detaljer

DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF

DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF ==> Download: DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF - Are you searching for Da Det Personlige Ble Politisk Books? Now, you will be happy

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

STUDIEORIENTERING 2015-2016

STUDIEORIENTERING 2015-2016 STUDIEORIENTERING 2015-2016 GENERELT Kunstakademiet i Trondheim (KIT) tilbyr treårig bachelorstudium (BFA), og toårig masterstudium (MFA), i billedkunst. Akademiet er et institutt ved Fakultet for arkitektur

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Drømmen om et vakrere hus

Drømmen om et vakrere hus Drømmen om et vakrere hus Vår kjærlighet til tre har sin forklaring Vår bedrift har bygget trapper i det lille innlandssamfunnet Norsjø i Västerbotten siden 1923. Det er ganske lett å forstå hvorfra vi

Detaljer

Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978.

Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978. 66 Da grafikken kom til Haugesund om Haugesund Billedgalleris grafikksamling Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978. Da grafikken kom til Haugesund om Haugesund Billedgalleris grafikksamling 67 DA

Detaljer

PROGRAM UTSTILLINGER 2014

PROGRAM UTSTILLINGER 2014 PROGRAM UTSTILLINGER 2014 VELKOMMEN TIL KUNSTSENTERET Møre og Romsdal kunstsenter er et av 15 kunstsentre som ligger spredd fylkesvis i Norge. Senteret ble opprettet i 1978, og sommeren 2012 flyttet vi

Detaljer

Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Sende tekstmeldinger. Sende (bursdags-)kort

Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Sende tekstmeldinger. Sende (bursdags-)kort Hold kontakten! Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Skrive brev Sende tekstmeldinger Ringe dem Sende e-post Sende (bursdags-)kort Koble seg

Detaljer

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro?

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro? GYRO MED SYKKELHJUL Hold i håndtaket på hjulet. Sett fart på hjulet og hold det opp. Det er lettest om du sjølv holder i håndtakene og får en venn til å snurre hjulet rundt. Forsøk å tippe og vri på hjulet.

Detaljer

HYDROGENFABRIKKEN KUNSTHALL. 2800 kvm næringslokale til leie for kunstnere og kulturaktører

HYDROGENFABRIKKEN KUNSTHALL. 2800 kvm næringslokale til leie for kunstnere og kulturaktører HYDROGENFABRIKKEN KUNSTHALL 2800 kvm næringslokale til leie for kunstnere og kulturaktører HYDROGENFABRIKKEN KUNSTHALL Delta i oppbyggingen av et unikt kunstmiljø i Fredrikstad! 2800 kvadratmeter er klar

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

Bedre skolebygg et løft for Sør-Trøndelag fylkeskommune.

Bedre skolebygg et løft for Sør-Trøndelag fylkeskommune. Bedre skolebygg et løft for Sør-Trøndelag fylkeskommune. Ideen Hva med oss? sa hun, - rektor på en gammel videregående skole. Skal de gamle skolene bare forfalle og sakke akterut nå? Det var høsten 2001,

Detaljer

Tema 11 SoMe-Strategi. Steffen Kjønø

Tema 11 SoMe-Strategi. Steffen Kjønø Tema 11 SoMe-Strategi Steffen Kjønø Kommunikasjonsstrategi Intro Mitt oppdrag er å lage en sosiale medier-strategi for TRACK eller min egen kunde/arbeidsplass/firma. Dette skal også inkludere en enkel

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN, 2012 2013 FAGERTUN SKOLE

ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN, 2012 2013 FAGERTUN SKOLE Læreverk: New flight 3, Cappelen. 34-35 ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN, 2012 2013 FAGERTUN SKOLE Week Chapter, themes, grammar Mål for perioden Projects, tests, etc. Vurdering My summer 2012/My trip to Drøfte

Detaljer

interaktiv mediekunst Oppg II artist statement + participatory art vs. interactive art + norske forvaltningsinstitusjoner

interaktiv mediekunst Oppg II artist statement + participatory art vs. interactive art + norske forvaltningsinstitusjoner interaktiv mediekunst Oppg II artist statement + participatory art vs. interactive art + norske forvaltningsinstitusjoner Oppgave II Skriv et artists statement, en beskrivelse av ditt eget arbeid. Det

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 Til skolen Rundskriv S 09-2002 Oslo, 15. februar 2002 Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 For nærmere omtale av H.M. Kong Olav V s Jubileumsfond viser vi til NKF-handboka kap. 12.3.4. Fondet

Detaljer

Åpent hus LIVSSTIL NÅ

Åpent hus LIVSSTIL NÅ Arkitekt, designer og pappa Max Wehberg, mamma Iris og barna Carla og Leo bruker mye tid sammen samlet rundt kjøkkenbordet. De store lokalene i et gammelt havnelager i Hamburg er både hjem og studio for

Detaljer

FOR KUNSTNERE OG KREATIVE: BOLIGPROSPEKT PÅ VINDEREN/RIS - UTLEIE

FOR KUNSTNERE OG KREATIVE: BOLIGPROSPEKT PÅ VINDEREN/RIS - UTLEIE FOR KUNSTNERE OG KREATIVE: BOLIGPROSPEKT PÅ VINDEREN/RIS - UTLEIE Ekelyveien 14 0374 Oslo Kontakt for samtale og privat visning Katinka von der Lippe katinka@eker.no / telefon: 91372172 Utleie for kunstnere

Detaljer

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6.

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. Administrasjon av postnummersystemet i Norge Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. may 2015 Postnumrene i Norge ble opprettet 18.3.1968 The postal codes in Norway was established in

Detaljer

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning 1 Samarbeid mellom Internationella programkontoret, Sverige CIMO, Finland Senter for internasjonalisering av utdanning,

Detaljer

vi sees i morgen! 15% medlemsrabatt/ discount for members

vi sees i morgen! 15% medlemsrabatt/ discount for members vi sees i morgen! 15% medlemsrabatt/ discount for members Velkommen til Oslo Vandrerhjem Holtekilen! Oslo Vandrerhjem Holtekilen er et sommeråpent vandrerhjem, og drives i lokalene til Holtekilen Folkehøgskole.

Detaljer

Jorunn Steffensen: Abstrakte Former

Jorunn Steffensen: Abstrakte Former Jorunn Steffensen: Abstrakte Former Telemark Kunstsenter Skien 2015 Layout, typografi & illustrasjon Hilde & Bård Tørdal www.tordal.no 2015 JORUNN STEFFENSEN Tekst av Ida Bringedal i møtes som regel hjemme

Detaljer

Ragnar Hartvig & Nina Ruud

Ragnar Hartvig & Nina Ruud Oslo N 4 2013 Mia GjerdruM HelGesen billedkunstner og designer Kunsten å berøre Det er den psykiske stemningen i øyeblikkene Helgesen ønsker å utforske med sine bilder. Øyeblikkene blir frosset i kunstverket,

Detaljer

BILDENDE KUNSTNERE HEDMARK SØKNADSSKJEMA for MEDLEMSKAP

BILDENDE KUNSTNERE HEDMARK SØKNADSSKJEMA for MEDLEMSKAP BILDENDE KUNSTNERE HEDMARK SØKNADSSKJEMA for MEDLEMSKAP Søknadsfrist: 1. april og 1. oktober hvert år. Søknadsnummer (fylles ut av BKH) SØKNAD for MEDLEMSKAP BILDENE KUNSTNERE HEDMARK Alle punktene skal

Detaljer

Kunst. på T-banen. Stasjonene vi presenterer er: Bøler stasjon Hovseter stasjon Ullevål stadion stasjon Nydalen stasjon Storo stasjon Sinsen stasjon

Kunst. på T-banen. Stasjonene vi presenterer er: Bøler stasjon Hovseter stasjon Ullevål stadion stasjon Nydalen stasjon Storo stasjon Sinsen stasjon Da T-banestasjonene ble bygget på 60-, 70- og 80-tallet var det et sterkt ønske fra både Oslo kommune og fra Sporveiens ledelse om å gi byens befolkning en ekstra hyggelig T-banereise. neriske utsmykninger

Detaljer

forvaltningsinstitusjoner hjemlige

forvaltningsinstitusjoner hjemlige forvaltningsinstitusjoner hjemlige Hvem er dette? Kulturministeren, Leder Kulturdepartementet Thorild Widwey (H) eksempler http://greyworld.org/ http://greyworld.org/about Andrew Shoben http://www.graffitiresearchlab.com/blog/

Detaljer

Ebba Moi, Oslo, mars 2015. Ebba Moi vitaliste. Født 1971, Örebro, Sverige. Bor og arbeider i Oslo. Billedkunstner. Medlem av NBF og NBK.

Ebba Moi, Oslo, mars 2015. Ebba Moi vitaliste. Født 1971, Örebro, Sverige. Bor og arbeider i Oslo. Billedkunstner. Medlem av NBF og NBK. Ebba Moi Jeg ønsker å stille til gjenvalg i NBKs sentralstyre for å fortsette det gode arbeidet som er satt i gang de siste to årene. Det har vært en periode preget av ny regjeringspolitikk og brannslukking.

Detaljer

Rapport om Artist in Residence ordningen i Kristiansand kommune

Rapport om Artist in Residence ordningen i Kristiansand kommune Rapport om Artist in Residence ordningen i Kristiansand kommune Verk av Hakan Pehlivan (Tyrkia), gjestekunstner i Kristiansand i 2008 1 Historikk Høsten 2005 mottok Kulturdirektøren i Kristiansand en høringsuttalelse

Detaljer

a) What brand identity element are they using in their logo (e.g. abstract mark or word mark)?

a) What brand identity element are they using in their logo (e.g. abstract mark or word mark)? Læringsaktivitet forstå idealer Visit a well- known retail outlet, like an Apple, Nike, Levi, H&M or Ikea store. (The brand must be well- known and you must visit a shop where their products are being

Detaljer

Trådløsnett med. Wireless network. MacOSX 10.5 Leopard. with MacOSX 10.5 Leopard

Trådløsnett med. Wireless network. MacOSX 10.5 Leopard. with MacOSX 10.5 Leopard Trådløsnett med MacOSX 10.5 Leopard Wireless network with MacOSX 10.5 Leopard April 2010 Slå på Airport ved å velge symbolet for trådløst nettverk øverst til høyre på skjermen. Hvis symbolet mangler må

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Mesterklassens muligheter

Mesterklassens muligheter Mesterklassens muligheter En samtale mellom Isabelle Perrin og Ingrid Maria Hanken Isabelle Perrin er professor i harpe ved Norges musikkhøgskole og leder for seksjon for strykere og harpe. Ingrid Maria

Detaljer

Barbro M. Tiller. Fullstendig CV pr. april -13. utdanning : Kunstakademiet i Trondheim 1974 78

Barbro M. Tiller. Fullstendig CV pr. april -13. utdanning : Kunstakademiet i Trondheim 1974 78 Barbro M. Tiller Fullstendig CV pr. april -13 utdanning : Kunstakademiet i Trondheim 1974 78 Separatutstillinger : 2010 : Galleri Zink, Lillehammer 2009 : Varangerfestivalen, I galleri, Vadsø Tønsberg

Detaljer

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Oppsummering Musikkutstyrsordningen mener at vel så viktig som stipender er tiltak som direkte stimulerer til utøvelse av kunstnerisk

Detaljer

Evaluering av kommunens ordning for utleie av atelier/verksteder

Evaluering av kommunens ordning for utleie av atelier/verksteder Trondheim kommune Evaluering av kommunens ordning for utleie av atelier/verksteder Trondheim, 27. august 2007 PwC Innledning AS (PwC) er av Trondheim kommune engasjert for bistå i arbeidet med å evaluere

Detaljer

LEIEKONTRAKT FOR BOLIG

LEIEKONTRAKT FOR BOLIG LEIEKONTRAKT FOR BOLIG Vi anbefaler både utleier og leietaker å lese hele kontrakten nøye, og å ha en grundig felles gjennomgang av leiligheten ved inn- og utflytting. Tekst i kursiv er kun til informasjon.

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

Vekeplan 10. klasse. Namn:. Veke 7 og 8. Norsk: Ei ulik verd Matte Funksjonar veke 7. Samf: Ei ulik verd Eng.: Romeo and Juliet

Vekeplan 10. klasse. Namn:. Veke 7 og 8. Norsk: Ei ulik verd Matte Funksjonar veke 7. Samf: Ei ulik verd Eng.: Romeo and Juliet Vekeplan 10. klasse Namn:. Veke 7 og 8 Norsk: Ei ulik verd Matte Funksjonar veke 7. Tverrfagleg temaarbeid: Ei ulik verd Mål: Klare prøva godt. Samf: Ei ulik verd Eng.: Romeo and Juliet Tverrfagleg temaarbeid:

Detaljer

Manuset ligger på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com

Manuset ligger på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com STOP KISS av Diana Son Scene for to kvinner. Manuset ligger på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Sara and Callie are walking through New York City's West Village very late at night,

Detaljer

Sommeren på kunstskolen 2016

Sommeren på kunstskolen 2016 Sommeren på kunstskolen 2016 Dato/Tid: 16-19.august, tirsdag fredag, kl 10-15 Påmelding: Avdeling Visuell kunst www.kulturskolentromso.no SØK ELEVPLASS Sommerskoler Visuell kunst (Kunstskolen) Kontakt:

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

FOTOGRAFIETS HUS. Verdensarena for fotografi i Oslo FOTO-NORGE. Fellesorganisasjonen. Forsidefoto: Lewis Hein, Lunch atop a Skyskraper, 1932

FOTOGRAFIETS HUS. Verdensarena for fotografi i Oslo FOTO-NORGE. Fellesorganisasjonen. Forsidefoto: Lewis Hein, Lunch atop a Skyskraper, 1932 FOTOGRAFIETS HUS Verdensarena for fotografi i Oslo Forsidefoto: Lewis Hein, Lunch atop a Skyskraper, 1932 Fellesorganisasjonen FOTO-NORGE Foto: Ernst Furuhatt, fra Kapadokya, 2013. Verdensarena for fotografi

Detaljer

Storbritannia 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB

Storbritannia 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Storbritannia 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn Turistundersøkelsen,

Detaljer

Trude Westby Nordmark Fossveien 23.b 0551 Oslo

Trude Westby Nordmark Fossveien 23.b 0551 Oslo NAME: BORN: 12-12-69 PHONE: +47 22717311 STUDIO: Velliveien 13, 1342 Jar Norway Trude Westby Nordmark Fossveien 23.b 0551 Oslo Norway EDUCATION: GROUP EXHIBITIONS: COMMISSIONS: Documentation: Other related

Detaljer

LNM. Nyhetsbrev. April 2012

LNM. Nyhetsbrev. April 2012 LNM Nyhetsbrev April 2012 Andreas Glad, Harvest 2011 Påsken 2012 Jeg vil si takk og gi respekt til Nina Refsnes som styrte skuta med faglig dyktighet og naturlig autoritet. Nå skal jeg være styreleder

Detaljer

Obj135. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-34 Friendship/ Relationships

Obj135. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-34 Friendship/ Relationships Obj135 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i engelsk for 10. trinn 2013/14 Læreverk: New Flight 3/New Flight 3 Extra, Cappelen TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell,

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

Biotek for medisin og helse Hva er viktig for å kunne lykkes?

Biotek for medisin og helse Hva er viktig for å kunne lykkes? Consulting in Biomedicine, Partnering and Training Biotek for medisin og helse Hva er viktig for å kunne lykkes? Norsk Biotekforum 2. desember 2014 Olav Flaten, MD, PhD 1 Thanks for the opportunity to,

Detaljer

Hålogatun vil være det framtidige samlingssted for foreningen TANDBERGERNE.

Hålogatun vil være det framtidige samlingssted for foreningen TANDBERGERNE. Hålogatun vil være det framtidige samlingssted for foreningen TANDBERGERNE. Årsmelding 2010 TANDBERGERNE s første styre valgt på årsmøtet/stiftelsesmøtet 1. juni 2010 på Nordlandsmuseet. Bak fra venstre:

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Til rådmennene i Midt-Buskerud. Vikersund 19/1-2015 SAK: VERTSKAP FOR «KUNST RETT VEST»?

Til rådmennene i Midt-Buskerud. Vikersund 19/1-2015 SAK: VERTSKAP FOR «KUNST RETT VEST»? Til rådmennene i Midt-Buskerud Vikersund 19/1-2015 SAK: VERTSKAP FOR «KUNST RETT VEST»? Notat fra møte torsdag 15/1-2015 Tilstede: Per Aimar Carlsen, Modum kommune Hilde Teksle Gundersen, Sigdal kommune

Detaljer

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva.

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Newtons fargeskive Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Se hva som skjer med fargene. Hvitt lys består av en blanding av alle farger. Når fargeskiva roterer

Detaljer

Service above self. (Det å gagne andre) Vi hjelper multihandikappede barn og ungdom i St. Petersburg til et bedre liv.

Service above self. (Det å gagne andre) Vi hjelper multihandikappede barn og ungdom i St. Petersburg til et bedre liv. Service above self. (Det å gagne andre) Vi hjelper multihandikappede barn og ungdom i St. Petersburg til et bedre liv. Prosjekt Perspektiver er et humanitært samarbeidsprosjekt mellom Bodø Mørkved Rotaryklubb

Detaljer

The Thor Heyerdahl Institute og NTNU inviterer til. The Thor Heyerdahl. 27. oktober

The Thor Heyerdahl Institute og NTNU inviterer til. The Thor Heyerdahl. 27. oktober The Thor Heyerdahl Institute og NTNU inviterer til The Thor Heyerdahl International Day 2010 27. oktober i trondheim kl. 12.30 16.00 Tema: Kampen for beskyttelse av det globale miljøet NTNU satser på grønn

Detaljer

INNLEDNING TIMING IS EVERYTHING

INNLEDNING TIMING IS EVERYTHING ÅRSRAPPORT 1999 INNLEDNING Dette er ingen vanlig årsrapport, ettersom 1999 var det året BEK ble bygget. Dette er bare en liten oppsummering av arbeidet med etableringen, noen tanker om hvilke beveggrunner

Detaljer

lisbeth hjort malerier i utvalg Galleri Albin Upp 2010

lisbeth hjort malerier i utvalg Galleri Albin Upp 2010 lisbeth hjort malerier i utvalg Galleri Albin Upp 2010 Farge først så form I et nøtteskall er dét oppgaven Lisbet Hjort har stilt seg selv, det er rammen hun velger å arbeide innenfor. Stramme komposisjoner

Detaljer

Markedsrapport Danmark 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Danmark 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Danmark 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Fakta Valutakursutvikling Kommersielle gjestedøgn Gjestedøgn formidlet via hytteformidlere Andel av befolkningen som ferierer utenlands Planlagte

Detaljer

Du leser nå i programmet for et helt nytt pilotprosjekt innen kunstformidling og Kultur for eldre i Grenland.

Du leser nå i programmet for et helt nytt pilotprosjekt innen kunstformidling og Kultur for eldre i Grenland. BLI MED PÅ GALLERIRUNDEN I GRENLAND! Du leser nå i programmet for et helt nytt pilotprosjekt innen kunstformidling og Kultur for eldre i Grenland. Målet med dette pilotprosjektet er å tilrettelegge for

Detaljer

STRATEGI FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET 2012 2016

STRATEGI FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET 2012 2016 STRATEGI FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET 2012 2016 I 2016 utdanner vi kandidater og utvikler kunnskap som bidrar til og utfordrer samfunnet (KHiBs strategiplan 2012-2016) Plattform: Utdanning og samfunnskontakt

Detaljer

Residency at Arts Printing House for Performing Artists

Residency at Arts Printing House for Performing Artists Bergen - Vilnius Residency at Arts Printing House for Performing Artists It should be noted that according to Norwegian law (Offentleglova 3) that applications for grants, including any attachments, is

Detaljer

Svarer du på vegne av et lag / forening, som enkeltperson, institusjon eller er du ansatt i kommunen?

Svarer du på vegne av et lag / forening, som enkeltperson, institusjon eller er du ansatt i kommunen? 52 svar Vis alle svar Publiser analytics amsaetra@gmail.com Rediger dette skjemaet Sammendrag Svarer du på vegne av et lag / forening, som enkeltperson, institusjon eller er du ansatt i kommunen? 17,6

Detaljer

the thor heyerdahl Institute og ntnu inviterer til the thor heyerdahl InteRnAtIOnAL day 2010 27. OKtOBeR

the thor heyerdahl Institute og ntnu inviterer til the thor heyerdahl InteRnAtIOnAL day 2010 27. OKtOBeR the thor heyerdahl Institute og ntnu inviterer til the thor heyerdahl InteRnAtIOnAL day 2010 27. OKtOBeR I trondheim KL. 12.30 16.00 TEMA: Kampen for beskyttelse av det globale miljøet ntnu satser på grønn

Detaljer

BYGDA 2.0 blir et unikt, fortettet, bærekraftig og moderne bo- og arbeidsmiljø på Stokkøya.

BYGDA 2.0 blir et unikt, fortettet, bærekraftig og moderne bo- og arbeidsmiljø på Stokkøya. BYGDA 2.0 blir et unikt, fortettet, bærekraftig og moderne bo- og arbeidsmiljø på Stokkøya. PROSJEKTET BYGDA 2.0 kan enkelt beskrives som utvikling av en landsby. Vi ønsker å gjøre en samtidstolkning av

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus 5.februar 2016. Firing Up. Elisabeth Sørheim, Norske Kunsthåndverkere

Høgskolen i Oslo og Akershus 5.februar 2016. Firing Up. Elisabeth Sørheim, Norske Kunsthåndverkere Høgskolen i Oslo og Akershus 5.februar 2016 Firing Up Elisabeth Sørheim, Norske Kunsthåndverkere Situasjon i norsk skole Skolenes keramikkovner er blitt færre Lærerne som kan bruke ovnene er blitt færre

Detaljer

Medlemsmøte / Julemøte

Medlemsmøte / Julemøte 25. årgang Desember 2013 Medlemsmøte / Julemøte Fredag 6. desember kl. 1900 Trivselssenteret Dagsorden: 1. Opprop 2. Lions Etiske Norm 3. Eventuelt Sosialt samvær med julemat etc. Klubbavis for Lions Club

Detaljer

Forslag til Vestbygda Grendesenter Forslag til Vestbygda Grendesenter

Forslag til Vestbygda Grendesenter Forslag til Vestbygda Grendesenter Forslag til Vestbygda Grendesenter Forslag til Vestbygda Grendesenter Menighetssenter Idrettshall/-anlegg Skole INNLEDNING Vi vil med dette heftet prøve å fortelle dere hvordan vi har jobbet med forslag

Detaljer

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr.

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr. Ali er ansatt i kommunen. Han har ansvar for utbetaling av økonomisk støtte til brukere med ulik grad av uførhet. En av brukerne han er ansvarlig for, deltar på flere aktiviteter på et aktivitetssenter

Detaljer

Hvorfor ser vi lite i mørket?

Hvorfor ser vi lite i mørket? Hvorfor ser vi lite i mørket? Innlevert av 5A ved Volla skole (Skedsmo, Akershus) Årets nysgjerrigper 2015 Hei til dere som skal til å lese dette prosjektet! Har dere noen gang lurt på hvorfor vi ser lite

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

Side 1/5. Skjemainformasjon. Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 Referanse 527508 Innsendt 15.10.2012 16:32:57. Opplysninger om søker.

Side 1/5. Skjemainformasjon. Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 Referanse 527508 Innsendt 15.10.2012 16:32:57. Opplysninger om søker. Side 1/5 Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 Referanse 527508 Innsendt 15.10.2012 16:32:57 Opplysninger om søker Søker på organisasjonen Institusjonens leder Postnummer / Poststed

Detaljer

FORFATTER OG DRAMATIKER

FORFATTER OG DRAMATIKER HVORDAN BLI FORFATTER OG DRAMATIKER En lærebok av forfatter og dramatiker Glenn Belden Denne boken gir deg et godt innblikk i forskjellene mellom å skrive en bok, en film eller et teaterstykke. Her røpes

Detaljer

Erfaringer med inflasjonsstyring i Norge og andre land

Erfaringer med inflasjonsstyring i Norge og andre land Erfaringer med inflasjonsstyring i Norge og andre land Sentralbanksjef Svein Gjedrem CME 7. juni Steigum-utvalget 19 Hvis prisstigningen internasjonalt er lav og stabil, vil en slik kurspolitikk bidra

Detaljer