Nord Pool Consulting Oppdrag for NVE, prosjekt Havvind

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nord Pool Consulting Oppdrag for NVE, prosjekt Havvind"

Transkript

1 DANSK VINDKRAFT OG KRAFTUTVEKSLING SKAGERRAK Rapport Mai 21 6, 4, 2, , -4, -6, Nord Pool Consulting Oppdrag for NVE, prosjekt Havvind

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. OPPDRAGSBESKRIVELSE 1 2. SAMMENDRAG 2 3. INNLEDNING Drivkrefter for utveksling på Skagerrakkablene Dansk vindkraft Dansk kraftbalanse og forbrukets døgnprofil Norsk kraftbalanse Mellomriksforbindelser Kull/gass/CO2-priser Innføring av markedsbasert kraftomsetning ANALYSER Data og metode Kvantifiserbare endringer i utvekslingsstrukturen Endringer i kraftsystemet forøvrig som kan ha endret strukturen på utvekslingen Endring i prisdifferansen mellom Norge og DK Vest KONKLUSJONER FORSLAG TIL OPPFØLGING VEDLEGG Utvalg av dager med høye og lave vindkraftnivåer (per måned) Bruk av Skagerrakforbindelsen - nivåfordeling 4

3 1. OPPDRAGSBESKRIVELSE Oppdrag: Analyse av om - og eventuelt hvordan - strukturendringen i det danske produksjonssystemet har endret profilen på kraftutvekslingen mellom Norge og Danmark. Analysen av kraftutvekslingen mellom Danmark og Norge skal omfatte perioden fra 1977 og frem til i dag. Analysen bør blant annet kunne gi svar på følgende: Hvilke kvantifiserbare endringer har utviklet seg i utvekslingsstrukturen o o o natt - dag hverdag - helg sommer - vinter Hvilke endringer i kraftsystemet forøvrig har evt. endret strukturen på utvekslingen? Kan øvrige endringer isoleres i analysene? Hvordan har prisdifferansen mellom Norge, Danmark Øst og Danmark Vest endret seg med utviklingen av dansk vindkraft? I forståelse med oppdragsgiver ble analyse av prisdifferansen mellom Norge og Danmark Øst ikke gjennomført. Hverdag og helg er ikke analysert separat, men både lastvariasjon og varierende nivåer av vindkraftproduksjon er dekket av analysene i rapporten. 1

4 2. SAMMENDRAG Nord Pool Consulting har, på oppdrag av NVE, analysert dansk vindkrafts innflytelse på kraftutvekslingen over Skagerrakkablene. Døgnprofiler for utvekslingen samt prisforskjeller mellom Norge og DK Vest (d.v.s. Jylland og Fyn) er studert under skiftende vindforhold, i forskjellige lastsituasjoner og under ulike norske hydrologiske forhold. Timeverdier for utveksling er tilgjengelig fra Endret mønster i de sesongvise svingningene i bruk av kablene før og etter dansk vindkraftutbygging er analysert på grunnlag av månedsstatistikk fra Nordels årsberetninger fra Resultatene tyder på at kraftutvekslingens profil over døgnet fortsatt styres hovedsakelig av dansk reguleringsbehov mens norsk magasinsituasjon og vindforholdene styrer nivået på utvekslingen. Vindkraften påvirker i liten grad den gjennomsnittlige utvekslingsprofilen over døgnet, men har stor innflytelse på utvekslingen innenfor enkeltdøgn. Denne virkningen er vesentlig større om vinteren enn om sommeren. I snitt reduseres januareksporten med 4 MW fra dager med lite vind til dager med midlere vindkraftproduksjon. Dette påvirker også den sesongvise utnyttelsen av kablene. Eksport forskyves fra vinter til sommer med økende vindkraftutbygging. Kablenes tilgjengelighet for vintereksport reduseres fordi kraftflyten tvinges nordover et økende antall dager da vinden er sterk. Dette endrer forutsetningene for å foredle norsk vannkraft. Stigende dansk vindkraftproduksjon reduserer prisforskjellene over kablene i normalår og våtår, men øker prisforskjellene i tørrår. Vår analyse gir ikke grunnlag for å si noe generelt om dette i sum svekker eller styrker lønnsomheten av nye (og eksisterende) kabelforbindelser. En slik analyse må baseres på prisdifferanser i enkelttimer, ikke middelverdier over lengre tidsavsnitt. Rapporten viser dessuten hvordan virkningen på Skagerrakutvekslingen av fremtidig dansk vindkraftutbygging kan illustreres ved å sammenligne kraftflyt ved ulike nivåer av vindkraftproduksjonen i eksisterende produksjonspark. 2

5 3. INNLEDNING 3.1 Drivkrefter for utveksling på Skagerrakkablene Skagerrakkablene ble etablert for å spare investeringer og utnytte samkjøringsgevinster mellom det effektdimensjonerte danske kraftsystemet (varmekraft) og det energidimensjonerte norske kraftsystemet (vannkraft). Norge kunne forsyne DK Vest med rimelig toppeffekt mens danske varmekraftverk kunne sikre norsk tørrårsreserve ved å øke brukstiden (uten investering). Samtidig ga kablene økt avsetning for norske overskudd i vannrike år. Danskene kunne benytte den norske toppeffekten til å dekke sine forbruksvariasjoner og dermed kjøre varmekraften med færrest mulig reguleringer. Kablenes forventede bruksmønster ble derfor: Eksport fra Norge på dag og import på natt drevet av dansk forbruksprofil over døgnet. Sesongsvingninger i normale tisigsår med eksport fra Norge på vinter og import på sommer. I svært våte og svært tørre år utnyttes kablene opp mot overføringsgrensene. Spørsmålet som stilles i denne rapporten er om utbyggingen av dansk vindkraft har endret dette mønsteret. Foruten vindkraften vil skiftende kull/gass/co2 priser, endringer i dansk og norsk kraftbalanse, nye utenlandsforbindelser og endrede rammer for nasjonal og internasjonal krafthandel påvirke bruken av mellomriksforbindelsene. Disse forhold er drøftet i punktene 3.2 til

6 3.2 Dansk vindkraft Utbygging av dansk vindkraft fremgår av Figur Skagerrakkablene er tegnet inn. 1 der også årlig utveksling over 75% av kapasiteten, 24 MW, ligger i DK Vest. I perioden har vindparken vært uendret. Data for timesproduksjon vindkraft finnes fra 2. Figur 1: Utbygging dansk vindkraft fra , Kraftutveksling over Skagerrak og utbygd vindkraft i Danmark GWh/år , positive verdier er norsk eksport Data fra Nordels årsberetning Netto eksport NO - DK VK installert kapasitet Gjennomsnitt (1326 GWh/år) 4, 2, - 2, - 4, - 6, Overføringskapasitet: 5 MW 1 MW 4

7 Figur 2 viser varighetskurve for timeverdier av energiproduksjonen fra vindkraftverkene. Ekvivalent brukstid er ca 21 timer og medianproduksjon ca 4 MW. I ekstreme tilfeller kan produksjonen svinge 2 MW på kort varsel. Årsproduksjonen har variert mellom 4,6 og 5,4 TWh (6.1 og 7.1 TWh for Danmark totalt) Figur 2: Varighetskurve for vindkraftproduksjon DK Vest 2-21 Varighetskurve vindkraft DK Vest 2-21 timeverdier, MW timer Figur 3 viser de systematiske sesongsvingningene i vindkraftproduksjonen uttrykt ved middelverdier for januar og juli for perioden da vindkraftinstallasjonen var konstant. Middelverdien for januar er 5 MW (over 1%) høyere enn middelverdien for juli. Vi antar at en fullstendig analyse, måned for måned, vil gi verdier som ligger mellom disse ytterpunktene. Av den grunn analyserer vi utvkslingsmønsteret som funksjon av årstid, representert ved januar og juli, i perioden 2 til 21 5

8 Figur 3: Middelproduksjon vindkraft 2-21 for januar og juli Vindkraft DK Vest, sesongvariasjon Middelproduksjon, MW Januar Juli Figur 4 viser vindkraftens døgnvariasjon. Det er et systematisk dag/natt-mønster, men avviket fra middelverdien er såpass lavt at det ikke gir grunnlag for å sortere utvekslingsprofiler etter vindkraftens døgnfordeling. Figur 4: Vindkraftfordeling over døgn Vindkraft DK Vest: fordeling over døgnet MW basert på timeverdier

9 3.3 Dansk kraftbalanse og forbrukets døgnprofil Dansk kraftforbruk har vært svært stabilt den siste tiårsperioden. Årsforbruket har økt 1 TWh i perioden (Danmark totalt), eller,3% p.a. Produksjonskapasiteten i konvensjonelle anlegg (kraftvarmeverk og kondenskraftverk) har også vært stabil. Likeledes har det ikke vært vesentlige endringer i DK Vest s samkjøringsforbindelser med naboland i perioden. Dette gir godt grunnlag for å studere Skagerrakutvekslingen som funkjon av dansk vindkraftproduksjon uten samtidig å trekke endringer i annen kraftproduksjon inn i analysen. Figur 5 viser varighetskurve for forbruket i DK Vest. Spennvidden er 2 MW, altså samme størrelsesorden som variasjonen i vindkraftproduksjon. Den forutsigbare lastvariasjonen er imidlertid lettere å håndtere for kraftforsyningen enn den mer stokastiske vindkraften. Figur 5: Varighetskurve last DK Vest, timesverdier Varighetskurve last, DK Vest 2-21 timeverdier, MW timer 7

10 Dansk forbruksvariasjon over døgnet er vist i Figur 6. Reguleringsbehovet på vinter er ikke vesentlig større enn om sommeren. Morgentoppen krever 1 MW oppkjøring i begge tilfeller, mens vinteren har et ytterligere reguleringsbehov på 5 MW om ettermiddagen. Det er denne profilen, sammen med tysk forbruk, som hittil har vært ansett som den toneangivende mekanismen som styrer kraftutvekslingen på døgnbasis over Skagerrakkablene. Figur 6: Døgnlastprofil i Vest-Danmark 35 DK Ves t døg nlas tprofil middeltimeverdier, MW januar 2-21 juli

11 3.4 Norsk kraftbalanse Figur 7 viser samlet norsk kraftutveksling med utlandet fra midten på 7-tallet. Netto eksport gir et entydig bilde av norsk kraftbalanse slik aktørene i kraftmarkedet oppfatter den. Snittet over de siste tre 1-års periodene har vært eksport på henholdsvis: : 5 TWh : 3 TWh 2-29 : 4 TWh Det norske kraftoverskuddet har således vært svært konstant, dog noe avtagende, i perioden med økende dansk vindkraft. Endringene i kraftbalansen er neglisjerbar sammenlignet med variasjonene i kraftutveksling og vindkraftproduksjon. Av den grunn har vi ikke studert virkninger på kraftflyten av endret norsk kraftbalanse. Figur 7: Norsk krafteksport 3.5 Mellomriksforbindelser Kapasiteten på Skagerrakforbindelsen ble doblet i Som vist i Figur 1 har kapasitetsøkningen ikke hatt innvirkning på årlige handelskvantum. Timeverdier for døgnutvekslingen er ikke tilgjengelig før år 2. Jydske forbindelser til Sverige og Tyskland har blitt gradvis oppgradert. Kapasiteten varierer også noe med interne flaskehalser, spesielt i Tyskland. I vår analyseperiode, fra 2, har forholdene vært stabile. 9

12 DANSK VINDKRAFT OG KRAFTUTVEKSLING SKAGERRAK Norsk forbindelse til Nederland ble etablert i 28. Endringene i overføringsevne mellom Danmark og henholdsvis Tyskland og Sverige de siste 1 årene er så små at de ansees som ubetydelige i analyse av Skagerrakflyt som funksjon av dansk vindkraft. Vi har også sett bort fra mulig innflytelse av Nederlandskabelen på norsk-dansk utveksling. Våre middelbetraktninger gjelder forholdene i perioden 2-21 der Nederlandskabelen bare har bidratt ett år. 3.6 Kull/gass/CO2-priser Olje/kull/CO2 priser har endret seg svært mye i analyseperioden. I prinsipp bør kraftflytens vindavhengighet studeres for ulike råenergipriser. En så omfattende analyse gir ikke dette oppdraget grunnlag for. Vi antar imidlertid at de gjennomsnittsbetraktningene og grove trendresultater som vår analyse viser ikke ville endret seg vesentlig om vi hadde sortert utveksling og vinddata ved skiftende kull/gass/co2-priser, Vår hypotese er at kraftflyten mellom et vannkraft- og varmekraftsystem kortvarig kan endre mønster etter en endring i råenergiprisen, men etter kort tid vil gammelt utveksligsmønster gjenopprettes. Vannkraften og vindkraften ligger i bunn og må ut. Vi antar at endrede råenegipriser først og fremst kan endre mønster i de sesongvise svingningene i utvekslingsmønsteret. Prisendringer i varmekraftverkene vil påvirke magasineiernes villighet til å magasinere vann. Til støtte for vår antagelse om at råenergiprisendringer i liten grad påvirket det kortsiktige utvekslingsmønsteret, viser vi Figur 8. Her er Skagerrakutvekslingen (grønn kurve,døgnmiddel, skala til høyre) vist 2 måneder før og 2 måneder etter det dramatiske prisfallet på CO2 i april 26. Dagene etter CO2-sjokket ser vi en tendens til justert utveksling, men etter kort tid er gammelt utvekslingsmønster gjenopprettet. Figur 8: EUA-priser og utveksling Skagerrak våren EUA-priser og utveksling Skagerrak våren 26 Prisfall på CO2-utslipp 26/4-26 EUA-priser snittpris Utveksling Skagerrak

13 3.7 Innføring av markedsbasert kraftomsetning Norge innførte markedsbasert kraftomsetning i Danmark sluttet seg til Nord Pools handel fra 2. Kraftreformen skulle sikre at de samlede (norske og nordiske) kraftressursene ble best mulig utnyttet på kort og lang sikt. Kraftflyt på mellomriksforbindelsene er sentral i denne sammenheng. En analyse av endret handelsregimes innvirkning på bruk av Skagerrakkablene må ta utgangspunkt i de økonomiske resultatene av krafthandelen mellom Norge og Jylland. Dette krever tilgang på timeverdier både for flyt og priser. Disse data er ikke tilgjengelige før år 2. Vi har derfor ikke trukket kraftreformen inn i vår analyse av døgnprofiler, men gjort en kvalitativ vurdering innflytelsen av regimeskiftet på mulige endringer i det sesongmessig utvekslingsmønsteret. Figur 1 tyder imidlertid ikke på at liberaliseringen av kraftmarkedene har påvirket krafthandel mellom landene på årsbasis. 11

14 4. ANALYSER 4.1 Data og metode Følgende datakilder er benyttet til denne analysen: Energinet.dk Nord Pool Spot AS Nordel s årsberetninger Følgende dataserier er benyttet: Lastdata Timeverdier fra til o DK Vest Vindkraft produksjon Timesverdier fra til o DK Vest Utvekslingsdata: Timeverdier fra til o o o Skagerrak NO 1 DK Vest Kontiskan DK Vest Sverige DK Vest Tyskland o DK Øst- Kontek (Tyskland) Timeverdier frå tik Prisdata: Timeverdier fra til o DK Vest o Sør-Norge, NO 1 o o DK Øst Sverige DK Vest Balansemarked: Timesverdier fra o o Oppregulering, MW Nedregulering, MW o Priser for oppregulering fra o Priser for nedregulering fra Databearbeiding er gjort i MS Access og MS Excel. 12

15 Kraftutvekslingen styres av prisene i de to kraftmarkedene som knyttes sammen. Flaskehalser synliggjort ved prisfiorskjeller i de to markedene - oppstår når overføringsbehovet overstiger kabelkapasiteten. Inntil denne situasjonen inntrer innstilles krafttransporten slik at marginal produksjonskostnad er lik i de to markedene. Kraftprisene styres av kraftbalanse, forbruksmønster og produksjonskostnader. Ved analyse av de ulike prisdrivernes betydning på kraftflyten er det nødvendig å isolere en parameter av gangen. Data må derfor sorteres (trekkes ut) slik at alle andre prisdrivere enn den som studeres er mest mulig konstant i analyseperioden. Eksempelvis bør utveksling som funksjon av vindkraftutbygging studeres i perioder med noenlunde uendret kraftbalanse og kabelkapasitet. Variererende priser på fossilt brennstoff gjør det vanskelig å få lange nok analyseperioder med slik isolering av prisdrivere Sammenhenger mellom utvekslingsmønster og prisdrivere er vanskelig å spore uten at data sorteres på egnet måte. Lange tidsserier alene gir et uryddig mønster. Vi har valgt å ta utgangspunkt i timeverdier over døgnet for utveksling og priser sortert etter vindnivå. Vinter er analysert adskilt fra sommer. Tørrår og våtår er behandlet særskilt. I avveiningen mellom ønsket om lange analyseserie og serier med minst mulig endring i vindkraftparken har vi valgt å analysere hele dataserien 2-21 som om perioden hadde uendret vindkraftinstallasjon. I analysen av endring i bruksmønster av kabelen over året (sesong) har vi sammenlignet utveksling før dansk vindkraft ble bygd ut med utveksling etter år 2 da utbyggingen tok en pause, ref. Figur 1. Figur 9 illustrerer hvordan utvalg av dager eller timer med høye og lave nivåer av vindkraftproduksjon kan benyttes til å representere forskjellige utbyggingstrinn av vindkraften. Differansen mellom last (forbruk) og vindkraft skal dekkes fra varmekraftverk og med eksport/import. Når denne differansen er stor (høy last & lav vind) planlegges danske kraftverk kjørt slik de ble drevet før vindkraften ble bygd ut. Dager med høy vind og lav last gir en normal planleggingssituasjon i et fremtidig stadium med mer vindkraftutbygging. Ved å variere definisjonen av sterk vind, kan datauttrekket styres til å representere ulike fremtidige stadier. Følgende kriterier er brukt for å plukke ut dager med høy og lav vindkraftproduksjon: (ref. vedlegg 1) Lav vindkraftproduksjon defineres som døgnmiddel under 2 MWh/h. Denne terskelverdien er fast, og ligger under gjennomsnittlig døgnmiddel for alle måneder i perioden 2 til 21, og dessuten under 1% av gjennomsnittlig last i DK Vest. Høy vindkraftproduksjon for hver måned defineres som: o Gjennomsnittlig døgnmiddel +.5 *( maksimal døgnmiddel - gjennomsnittlig døgnmiddel) 13

16 Figur 9: Vindkraft, last og utveksling i DK Vest DK Vest: Vindkraft, utveksling, last 2-21 Lav VK: månedsmiddel for timer med VK < 2 MW vindkraftprod < 2 MW Vestdansk import ekskl. Skagerrak utveksling Skagerrak Last Differanse: last vindkraft - dekkes av termisk produksjon og import DK Vest: Vindkraft, utveksling, last 2-21 Høy VK: månedsmiddel for timer med VK > 12 MW vindkraftprod (høy) Vestdansk import ekskl. Skagerrak utveksling Skagerrak last 2 Differanse: last vindkraft

17 4.2 Kvantifiserbare endringer i utvekslingsstrukturen Natt Dag Dag defineres for tidsrommet 8: a.m. til 2: p.m. fra mandag til fredag, dvs 6 timer pr.uke. Natt defineres fra 2: p.m. til 8: a.m. fra mandag til fredag, dvs. 6 timer pr.uke. Helg er ikke analysert særskilt. For å illustrere forskjeller mellom sommer og vinter, er det benyttet verdier for januar og juli i perioden 2 til 21. Figur 1: Utveksling Skagerrak per time for januarmånedene i 2-21 Skagerrak: Middelutveksling per time, januar 2-29 (MWh/h; positive verdier er norsk eksport) Veide årsmiddelverdier (antall dager per år varierer med vindkraften; alle dager teller likt i figuren) 8 dager med lite vind; VK-middel=17 MW dager med mye vind; VK-middel=1485 MW alle dager; VK-middel=746 MW Data for periodene til viser at utvekslingsprofilen (gjennomsnitt for alle år) er sammenfallende med lastprofilen (Figur 6) nær sagt uavhengig av vindstyrken (Figur 1), mens utvekslingsvolumet er avhengig av vindkraftproduksjonen. Som drøftet i 4.1 kan blå kurve Figur 1 illustrere bruk av kablene før vindkraften ble bygd ut. De døgn denne kurven representerer har så lav vindkaftproduksjon at termisk produksjon kjøres som de ble gjort på 8-tallet. En sammenligning av blå og rød kurve viser at dansk vindkraft til 21 - har redusert gjennomsnittlig norsk krafteksport med ca 4 MW i januar måned. Dette skyldes at sterk vind sperrer for eksport et økende antall dager slik at midlere ekpostmulighet reduseres. Dansk vindkraft sperrer da samtidig for foredling av norsk vannkraft all den tid vintermånedene normalt har de høyeste prisene. En tilsvarende illustrasjon av hvordan fremtidig økt installasjon i dansk vindkraft vil påvirke fremtidig midlere januarutveksling får vi ved å sammenligne rød og grønn kurve. 15

18 Høy vindkraftproduksjon påtvinger Norge en import, som skyldes at høy dansk vindkraftproduksjon skyver tilbudskurven i DK Vest mot høyre og reduserer DK Vest spotpris. Dette er skjematisk illustrert i Figur 11. Figur 11: Vindkraftens påvirkning på spotpris (ref. Risøe) På samme måte som Figur 1 viser også Figur 12 og Figur 13 utveksling og vindkraftproduksjon, men her sortert på tørrår og våtår. Forløpet er det samme, men utslagene forskjellig. Ved lave vindstyrker går det eksport på vinter dag fra Norge selv i tørrår. I våtår sperrer vindkraften for høy eksport fra Norge selv ved midlere vindstyrker, representert ved rød kurve som er senket kraftig i forhold til blå kurve. I våtår går det faktisk stor import på januar natt ved høy vind. 16

19 Figur 12: Utveksling Skagerrak per time for januarmånedene i 23/4/1 (tørrår) 2 Skagerrak: Middelutveksling per time, januar i tørrår: 23, 24, 21 (MWh/h; positive verdier er norsk eksport) Veide årsmiddelverdier (alle dager veier likt) dager med lite vind; VK-middel=91 MW alle dager; VK-middel=7 MW dager med mye vind; VK-middel=1481 MW Figur 13: Utveksling Skagerrak per time for januar månedene i 2/5/8 (våtår) 1 Skagerrak: Middelutveksling per time, januar i våtår: 2, 25, 28 (MWh; positive verdier er norsk eksport) Veide årsmiddelverdier (alle dager veier likt) dager med lite vind; VK-middel=81 MW alle dager; VK-middel=91 MW dager med mye vind; VK=1571 MW

20 Mens figurene ovenfor viser observasjoner for januar, viser Figur 15 til Figur 17 nedenfor tilsvarende forløp for juli måned. Figur 14: Utveksling Skagerrak per time for julimånedene i Skagerrak: utveksling per time, juli 2-29 (MWh; positive verdier er norsk eksport) Veide årsmiddelverdier (alle dager veier likt dager med lite vind; VK=15 MW alle dager; VK-middel=329 MW dager med mye vind; VK=886 MW For snittet over alle årene er trenden er den samme i juli som i januar (Figur 1), men utslagene forskjellige. Det er verdt å merke seg at det går eksport fra Norge på dagtid i juli ved midlere vind (rød kurv ligger over null linjen) selv i tørrår, sannsyligvis fordi sommertilsigene kombinert med lavt norsk forbruk gir kraftoverskudd også i tørrår. Figur 16 viser samtidig at det er praftisk talt umulig å få full sommerimport i tørrår selv på vindrike dager. Dansk behov for dagkraft seirer over norsk importbehov. 18

21 Figur 15: Utveksling Skagerrak per time for juli månedene i 2/5/8 (våtår) 9 Skagerrak: Middelutveksling per time, juli i våtår: 2, 25, 28 (MWh/h; positive verdier er norsk eksport) Veide årsmiddelverdier (alle dager veier likt) dager med lite vind; VK-middel=12 MW alle dager; VK-middel=32 MW dager med mye vind; VK-middel=714 MW

22 Figur 16: Utveksling Skagerrak per time for juli månedene i 23/4 (tørrår) Skagerrak: Middelutveksling per time, juli i tørrår: 23, 24 (MWh/h; positive verdier er norsk eksport) Veide årsmiddelverdier (alle dager veier likt) 6 dager med lite vind; VK-middel=16 MW dager med mye vind; VK-middel=142 MW alle dager; VK-middel=342 MW Sommer - vinter Figur 17 og Figur 18 bygger på data fra Nordels årsstatistikker og angir månedsverdier for flyt over Skagerrak i utvalgte år som illustrerer typiske normale og gode vannår. Blå farge angir år før dansk vindkraft ble bygd ut, røde kurver er observasjoner etter år 2, altså med henimot full vindkraftutbygging. 2

23 Figur 17: Eksport i våtår før og etter utbygging av dansk vindkraft Våtårseksport før/etter utbygging av dansk VK GWh/mnd. Middel av årlige månedsmiddelverdier. Eksport ca. 4 TWh alle år. Vindkraften i DK forskyver eksport i vannrike år mot økende andel sommereksport. Data fra Nordels årsrapporter Før VK: År 81/83/84/98/9; TC=5 MW Med VK: År 2/5/7/9; TC=1 MW jan feb mars april mai juni juli aug sept okt nov des Figur 18: Eksport i normalår før og etter utbygging av dansk vindkraft Normalårseksport før/etter utbygging av dansk VK GWh/mnd. Middel av årlige månedsmiddelverdier. Eksport < 1 TWH alle år. Vindkraften "motarbeider" norsk ønske om å eksportere på vinter og importere på sommer, OGSÅ I NORMALÅR. Data fra Nordels års Før VK: År 198/85/86/91; TC = 5 MW Med VK: År 21/2/6; TC = 1 MW jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des I begge tilfeller, både i normalår og våtår, ser det ut til at vindkraften har svekket foredlingen av norsk vannkraft. Det kommer til uttrykk ved at blå kurve (før vindkraft) ligger over rød 21

24 kuve på vinter og motsatt på sommer. Etter vindkraftutbyggingen importeres det endog til Norge på vinter i normalår. Før sikre konklusjoner kan trekkes om hva denne omleggingen har å si for utnyttelsen av norske vannkraftressurser må priser og eventuell omlegging i bruk av andre mellomriksforbindelser trekkes inn i analysen. En forstyrrende faktor i denne sammenligningen er at kabelkapasiteten er doblet i perioden slik at blå kurve gjelder for 5 MW kabel mens rød kurve har 1 MW mellom landene. Dette skulle imidlertid forverre inntrykket av redusert foredling etter vindkraften. Logisk sett burde blå kurve med 1 MW gitt høyere vinteroverføring og dermed større avstand til rød kurve på vinter. Dereguleringen av det norske kraftmarkedet skjedde også i perioden mellom de to analyseseriene. Dette skulle ytterligere øke den blå kurvens foredlingsprofil. På denne bakgrunn er det grunn til å tro at vindkraften har vesentlig større negativ innvirkning på foredling av norsk vannkraft enn Figur 17 og Figur 18 gir inntrykk av. 4.3 Endringer i kraftsystemet forøvrig som kan ha endret strukturen på utvekslingen I kapittel 3 drøftes drivkrefter på kraftflyt over Skagerrakkablene og hvorledes disse er endret i analyseperioden. Norsk og dansk kraftbalanse har vært svært stabile i perioden og gir ikke grunnlag for å splitte analysen på flere perioder med enda snevrere variasjoner i kraftbalansene. I hovedanalysen bruker vi data fra I denne perioden har heller ikke mellomriksforbindelsene endret seg merkbart og ikke nok til å sortere data før/etter nye anlegg kom i drift. Innføring av markedsbasert kraftomsetning kom i Norge i 1991 og påvirker ikke den del av vår analyse som dekker tiden etter 2 Alle disse prisdriverne har således vært stabile gjennom analyseperioden. Olje/kull/CO2-priser har deriomot endret seg svært mye i denne tiden. I prinsipp bør kraftflytens vindavhengighet studeres for ulike råenergipriser. En så omfattende analyse gir ikke dette oppdraget grunnlag for. Se dog betraktningene i avsnitt Endring i prisdifferansen mellom Norge og DK Vest Økende vindkraftproduksjon i Danmark presser spotprisen på elektrisk kraft nedover der vindkraften finnes. Konsekvensen for prisdifferansen mellom Sør-Norge og DK Vest avhenger av hvilken kraftpris som er høyest: Den norske eller den danske. Ved høyere dansk kraftpris, typisk for dagtid i normale og våte hydrologiske år, fører reduksjonen av den danske prisen (økende vind) til lavere prisdifferanse over Skagerrak. Ved høyere norsk kraftpris, typisk for tørrår, fører reduksjonen av den danske prisen til høyere prisdifferanse. 22

25 Figurene nedenfor viser dette for alle januar og juli i perioden 2 till 29, som gjennomsnittlige timeprisdifferenser gjennom våte og tørre år, sortert i kurver for høy og lav vindkraft, samt alle timer. Positive verdier indikerer høyere pris i Danmark. Økende dansk vindkraftproduksjon reduserer prisdifferansen mot Norge med unntak av januar på natt da prisdifferansen tvert i mot øker med økende vind Dette kan bety at økt vindkraftutbygging i DK Vest vil redusere fremtidige flaskehalsinntekter og dermed redusere lønnsomheten for eiere av nye (og eksisterende) kabler. Slike middelbetraktninger over flere år kan imidlertid føre galt av sted. Flaskehalsinntekter bør beregnes på timenivå og summeres over flere år, og ikke beregnes på grunnlag av middelverdier. Det er ikke forskjeller i gjennomsnittspris som er relevante for lønnsomheten i kabelforbindelsen mellom Norge og Danmark, men prisdifferansen i enkelttimene. For å få en mer presis vurdering av lønnsomhet er det derfor nødvendig med en mer detaljert vurdering av prisen i enkelttimer. Figur 19: Prisdifferanser i utvekslingen over Skagerrak, januar Prisdifferanser DK Vest-NO1 januar 2-29 månedsmiddel av timeverdier, EUR/MWh lav VK alle timer høy VK

26 Figur 2: Prisdifferanser i utvekslingen over Skagerrak, juli Prisdifferanser DK Vest-NO1 juli 2-29 månedsmiddel av timeverdier, EUR/MWh lav VK alle timer høy VK De neste figurene viser timeprisdifferenser over Skagerrak for to utvalgte måneder: Januar 24 og juli 25. For å understreke mekanismen med økende og synkende prisforskjeller avhenging av hvilket markedsområde som har høyest pris, altså importerer, presenteres utvekslingskurvene for de samme måneder. Økt dansk vindkraftproduksjon gir redusert norsk eksport i begge tilfellene. 24

27 Figur 21: Prisdifferanser i januar 24 5 Prisdifferanser DK Vest-NO1 januar 24 månedsmiddel av timeverdier, EUR/MWh lav VK alle timer høy VK Figur 22: Kraftutveksling i januar 24 8, 6, 4, 2, Kraftutveksling Skagerrak januar 24 månedsmiddel av timeverdier, MWh/h lav VK alle timer høy VK, -2, , -6, -8, -1, -12, Forutsetning: Dansk pris < norsk pris; Danmark eksporterer (rød utvekslingskurve < ). Observasjoner: Økende vindkraft (fra blå til grønn kurve) gir økende prisdifferanse (absoluttverdi). Økende vindkraft gir lavere norsk eksport. 25

28 Figur 23: Prisdifferanser i juli Prisdifferanser DK Vest-NO1 juli 25 månedsmiddel av timeverdier, EUR/MWh lav VK alle timer høy VK Figur 24: Kraftutveksling i juli 25 6, Kraftutveksling Skagerrak juli 25 månedsmiddel av timeverdier, MWh/h lav VK alle timer høy VK 5, 4, 3, 2, 1,, -1, , -3, Forutsetning: Dansk pris > norsk pris; Danmark importerer (rød utvekslingskurve > ) Observasjoner: Økende vindkraft (fra blå til grønn kurve) gir synkende prisdifferanse. Økende vindkraft gir lavere norsk eksport. 26

29 5. KONKLUSJONER 1. Varierende vindkraftproduksjon DK Vest har en betydelig innflyelse på spotpris DK Vest 2. Ettersom elspotområdene DK Vest og Sør-Norge er implisitt koblet vil store variasjoner i dansk spotpris som en følge av varierende vindkraftproduksjon, ha en signifikant påvirkning på utvekslingsvolumer over Skagerrak forbindelsen. Utvekslingsprofilen over døgnet endres lite. Dette styres fortsatt av dansk/tysk forbruk time for time selv på vindrike dager. Eksportvolumet synker imidlertid, naturlig nok, kraftig med økende vind. Denne virkningen er sterkest på vinteren. I snitt over alle år synker norsk januareksport med 4 MW fra dager med lav vind til dager med midlere vindkraftproduksjon, gitt det utbyggingsnivå av vindkraften Jylland har hatt siden år 2 (24 MW). Alt annet like vil den reduserte vintereksporten svekke foredlingen av norsk vannkraft. 3. Dansk (og tysk) vindkraft har såpass stor og økende - sperrende virkning på norsk vintereksport at det bør hensyntas i lønnsomhetsberegninger av nye kabelforbindelser. I slike lønnsomhetsberegninger bør kablenes tilgjengelighet, spesielt for vintereksport, reduseres for å avbilde denne sperrende virkningen. Dette er en like aktuell problemstilling i analyse av norsk vindkraftutbygging og foredling av norsk vannkraft. 4. Med unntak av svært vindrike dager går norsk kraft ofte i transitt til Tyskland (se illustrasjoner i Figur 26 til Figur 29 i neste kapittel). De vindrike dagene eksporterer Jylland på alle utenlandsforbindelsene. 5. Virkning på Skagerrakutvekslingen av økt framtidig vindkraftinstallasjon i Jylland kan illustreres ved å sammenligne kraftflyt ved ulike vinddager i eksisterende produksjonspark. 6. Økende dansk vindkraftproduksjon reduserer prisdifferansen mot Norge med unntak av nattimene om vinteren (januar) da prisdifferansen tvert i mot øker med økende vind Dette kan bety at økt vindkraftutbygging på Jylland vil redusere fremtidige flaskehalsinntekter og dermed redusere lønnsomheten for eiere av nye (og eksisterende) kabler. Slike middelbetraktninger over flere år kan imidlertid føre galt av sted. Flaskehalsinntekter bør beregnes på timenivå og summeres over flere år, og ikke beregnes på grunnlag av middelverdier. 27

30 6. FORSLAG TIL OPPFØLGING I årene framover forventes en betydelig utbygging av vindkraft, både land- og havbasert. Dette vil bl.a medføre en sterk økning i etterspørsel av balansetjenester, Nedenfor er belyst fire forslag til oppfølging: 1. Hvordan kan norsk vannkrafts reguleringsevne utnyttes til å motvirke variasjoner i vindkraftproduksjon Figur 25: Varierende dansk vindkraftproduksjon og norsk reguleringsevne 25, DK Vest: Vindkraft, utveksling (Skagerrak) og regulerkraft (MW) nedregulering DK Vest oppregulering DK Vest utveksling Skagerrak vindkraft planlagt utveksling Skagerrak 2, 15, 1, 5,, , -1, -15, Illustrasjonen viser et døgn i januar 25. Det oppstår et kraftig fall i vindproduksjonen DK Vest (grønn kurve), som fører til en maksimal endring i utvekslingen med Norge. I løpet av få timer går utvekslingen fra 1 MW dansk eksport til 1 MW dansk import fra Norge. Det kan også observeres at denne endringen skjer på kort varsel og er et vesentlig avvik fra den planlagte utvekslingen. Den danske kraftproduksjonen, som bortsett fra vindkraften er utelukkende termisk, har store besparelser ved å bruke utvekslingen med Norge til å kompensere for denne kraftige endringen i vindkraftproduksjon. Gir dagens nordiske regulerkraftmarked norske vannkraftprodusenter en korrekt markeds pris for denne balanse tjenesten mot DK Vest? 28

31 2. Bruk av norsk balansekraft i et europeisk vindkraftperspektiv I Figur 26 til Figur 29 nedenfor er vist en stikkprøve på mulig samvariasjon mellom flyt på Skagerrakkabler og mellom DK Vest og Tyskland for januar 24 og for juli 24. Import til DK Vest er i begge tilfeller vist som positive verdier. Grovt sett går norsk kraft i transitt til Tyskland og tysk kraft i transitt til Norge på natt unntatt på vindrike dager. Da eksporterer DK Vest i alle retninger alle timer For januar 24 er det over Skagerrak en import til Norge på natt og en eksport fra Norge på dag målt i gjennomsnitt for alle timer. Ved høy vind er det for hele døgnet, målt i gjennomsnitt for hver høyvindtime, en import til Norge. Over forbindelsen fra DK Vest til Tyskland er det import til DK Vest på natt og på dag en eksport fra DK Vest til Tyskland, målt i gjennomsnitt for alle timer. Ved høy vind er det for hele døgnet, målt i gjennomsnitt for hver høyvindtime, en import til Tyskland. Tilsvarende data observasjoner for juli måned i 24 viser det samme import/eksport mønster, bortsett fra høyvindtimer på dagtid i juli hvor norsk import begrenses til nærmere null og tysk import fra Danmark økes tilsvarende. 29

32 Figur 26: Utveksling mellom Norge og DK Vest januar 24 8, K raftutveks ling S kag errak januar 24 månedsmiddel av timeverdier, MWh/h lav V K alle timer høy V K 6, 4, 2,, -2, , -6, -8, -1, -12, Figur 27: Utveksling mellom DK Vest og Tyskland januar 24 8 K raftutveks ling DK Ves t-t ys kland januar 24 månedsmiddel av timeverdier, MW lav V K alle timer høy V K

33 Figur 28: Utveksling mellom Norge og DK Vest juli 24 8, 6, 4, 2, K raftutveks ling S kag errak juli 24 måneds middel av timeverdier, MWh/h lav V K alle timer høy V K, -2, , -6, -8, -1, -12, Figur 29: Utveksling mellom DK Vest og Tyskland juli 24 6 K raftutveks ling DK Ves t-t ys kland juli 24 månedsmiddel av timeverdier, MW lav V K alle timer høy V K

34 Som vist på figurene ovenfor, kan Norge via Danmark levere system- og balansetjenester til Tyskland. Dette kan utvides til leveranser av balansekraft på NorNed og på nye kabler til Tyskland og England,. Figur 3 nedenfor (ref. Statnett skisse) viser utbyggingsscenarier for vindkraft som knyttes til det europeiske markedet via DC-kabler Huber i Nordsjøen kobler sammen disse leveransene fra havbasert vindkraft med lettregulert norsk vannkraft. Dette kan føre til kortere brukstid på eksportleveranser fra Norge. Vil dette redusere lønnsomheten for kabelprosjekter? Figur 3: Mulig offshore nett

35 3. Fordeling av kapasitet på utenlandskabler til døgnmarkets utveksling og til salg av system og balansetjenester I skissen nedenfor (ref.statnett) er det vist hvordan fordeling av kapasitet på utenlandskabler kan være lønnsomt. Figur 31: Fordeling av overføringskapasitet.. døgnmarked S&B tjenester Et interessant oppfølgingstema kan være hvordan denne kapasitetsfordeling skal fastsettes? 4. Design av markedsplass hvor prising av norske systemtjenester brukt i balansering av vindkraftproduksjon kan fastsettes I dag opererer Statnett en single buyer -funksjon for kjøp av regulerkraft og diverse andre systemtjenester. Ved eksport av disse tjenestene til kontinentet vil sannsynligvis Statnett ønske å betjene en single seller -funksjon mot europeiske TSOer. Det må kunne antas at i Danmark og Tyskland er det en høyere betalingsvillighet for norske systemtjenester enn observert pris for disse produktene i det norske markedet. Hvis det for dagens utenlandsforbindelser og for fremtidige kabelforbindelser, avsettes kapasitet til salg av systemtjenester som antydet i Statnett skjematiske skisse i Figur 31, vil det ligge til rette for opprettelse av en markedplass for kjøp/salg av systemtjenester som kan fremvise priser som bør ligge tett opp til alternativ prising på kontinentet. Interessant oppfølging kan være en markedssimulering hvor markedsdesign er basert på kontinuerlig handel (som Elbas) eller alternativt på tosidig auksjon (som nordisk Elspot). 33

36 7. VEDLEGG 7.1 Utvalg av dager med høye og lave vindkraftnivåer (per måned) Bak DK Vests gjennomsnittlige vindkraftproduksjonen på 522 MWh/h i perioden 2 til 21 ligger en væravhengig variasjon som er illustrert nedenfor som kaskader av døgngjennomsnitt i perioden, og i den andre figuren som timeverdier av produksjonen sortert i fallende rekkefølge, altså en varighetskurve for 9 timer av vindkraftproduksjon. Figur 32: Vindkraft DK Vest 2 21, døgnmiddel Vindkraft DK Vest 2-21 (døgnmiddel, MWh/h)

37 Figur 33: Varighetskurve, Vindkraft DK Vest Varighetskurve vindkraft DK Vest 2-21 timeverdier, MW timer I studiet av kraftutvekslingens avhengighet av vindkraftproduksjonen valgte vi å sortere ut høye og lave vindproduksjonsnivåer per måned, i forhold til hver måneds vindvariasjon. En fast grense for høy vindkraftproduksjon ville ha gitt mange måneder uten høye nok døgnmiddelverdier til å kunne studere kraftutvekslingen i månedens relativt sett høye og lave vindperioder. Følgende kriterier er brukt for å plukke ut dager med høy og lav vindkraftproduksjon: Lav vindkraftproduksjon defineres som døgnmiddel under 2 MWh/h. Denne terskelverdien er fast, og ligger under gjennomsnittlig døgnmiddel for alle måneder i perioden 2 til 21, og dessuten under 1% av gjennomsnittlig last i DK Vest. Høy vindkraftproduksjon for hver måned defineres som: o Gjennomsnittlig døgnmiddel +.5 *( maksimal døgnmiddel - gjennomsnittlig døgnmiddel) Eksempel: Varighetskurven for vindkraft i januar 2 nedenfor viser gjennomsnittlig og maksimal døgnmiddel, i tillegg til den faste grensen på 2 MWh/h for utsortering av dager med lav vindkraft. Stolpediagrammet viser døgnmiddelnivående. Fire dager velges for å representere høyt vindkraftnivå, og det lave nivået representeres av fem dager. 35

38 MWh/h DANSK VINDKRAFT OG KRAFTUTVEKSLING SKAGERRAK Figur 34: Vindkraft DK Vest januar 2 Antall dager i høy og lav sone per måned i perioden, samt grensenivåer og gjennomsnitt i høy og lav sone er vist i tabeller og diagram nedenfor. Antall dager per måned under og over døgnmiddel er også inkludert. Figur 35: Vindkraft per måned; døgnmiddel: max, middel og kriterium for høy VK VK-nivåer per måned VK månedsmiddel VK max døgnmiddel per måned kriterium for "høy VK" innenfor måned

39 Figur 36: Vindkraftvariasjon per måned; utvalgte dager i høy og lav sone Antall dager per måned i høy og lav VK-sone "Høy VK" antall dager "Lav VK" antall dager Tabellen på de neste sidene viser en oversikt over karakteristiske data for vindkraft i DK Vest gjennom analyseperioden, med tall beregnet per måned. 37

40 definisjon av "høy døgnimiddel" definisjon av "lav døgnimiddel" dager over månedsmiddel dager under månedsmiddel år måned høyeste døgnmiddel snitt døgnmiddel dager over høy terskel dager under lav terskel (MWh/h) (MWh/h) (MWh/h) (MWh/h)

41 definisjon av "høy døgnimiddel" innenfor måneden definisjon av "lav døgnimiddel" innenfor måneden dager over månedsmiddel dager under månedsmiddel år måned høyeste døgnmiddel snitt døgnmiddel dager over høy terskel dager under lav terskel (MWh/h) (MWh/h) (MWh/h) (MWh/h)

42 7.2 Bruk av Skagerrakforbindelsen - nivåfordeling Som et komplement til middelverdibetraktningene i denne rapporten viser figurene nedenfor hvordan kraftutvekslingen over Skagerrak har vært fordelt på ulike nivåer i januar og juli siden år 2, ved ulike nivåer av vindkraftproduksjon: høy/alle/lav. Figur 37: Kraftutveksling over Skagerrak, januar og juli , % Norsk krafteksport over Skagerrak januar 2-21 Timer sortert på eksportnivå (negative verdier for import) lav VK (< 2 MW, 23% av data) alle VK (1% av data) høy VK (> 8 MW, 4% av data) 2, % 15, % 1, % 5, %, % 9 MW 6 MW 3 MW MW -3 MW -6 MW -9 MW Norsk krafteksport over Skagerrak juli 2-29 Timer sortert på eksportnivå (negative verdier for import) lav VK (< 2 MW, 5% av data) alle VK (1% av data) høy VK (> 8 MW, 1% av data) 25, % 2, % 15, % 1, % 5, %, % 9 MW 6 MW 3 MW MW -3 MW -6 MW -9 MW 4

43 Tabellen nedenfor viser også karakteristiske data for kraftutvekslingen over Skagerrak i januar og juli i den studerte perioden: Antall timer med norsk eksport og import for hver måned. Antall timer med flaskehals fordelt på import og eksport (flaskehalskriterium er prisforskjell over.1 EUR). Gjennomsnittsflyt for flaskehalstimer og alle timer. snittflyt for NO1 eksport (alle) timer med NO1 eksport og flaskehals snittflyt for NO1 import (alle) timer med NO1 import og flaskehals totalt antall flaskeh-timer (prisdiff >.1 EUR) snittflyt for flaskeh-timer (MW) timer med NO1 eksport timer med NO1 import snittflyt alle timer (MW) 2_jan _jan _jan _jan _jan _jan _jan _jan _jan _jan _jan alle år: 44 % % 47 % % 38 % snittflyt for NO1 eksport (alle) timer med NO1 eksport og flaskehals snittflyt for NO1 import (alle) timer med NO1 import og flaskehals totalt antall flaskeh-timer (prisdiff >.1 EUR) snittflyt for flaskeh-timer (MW) timer med NO1 eksport timer med NO1 import snittflyt alle timer (MW) 2_jul _jul _jul _jul _jul _jul _jul _jul _jul _jul alle år: 74 % % 26 % % 57 %

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler EBLs markedskonfranse, Oslo, 23. september 2009 Jan Bråten sjeføkonom Hovedpunkter Fornuftig med mange utenlandsforbindelser Lønnsomt

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

hvor mye, hvordan, til hvilken pris?

hvor mye, hvordan, til hvilken pris? Statnett Er markedet presentasjon innen rekkevidde hvor mye, hvordan, til hvilken pris? Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv Oslo 6.mai 2008 Odd Håkon Hoelsæter Konsernsjef Markeder innen rekkevidde

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 11. januar:

Kraftsituasjonen pr. 11. januar: : Kaldt vær ga høy produksjon og eksport i uke 1 Kaldt vær over store deler av Norden ga høyt kraftforbruk og økt kraftpris i uke 1. Dette ga høy norsk kraftproduksjon, og spesielt i begynnelsen av uken

Detaljer

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter Edvard Lauen, Agder Energi 1. Disposisjon 1. Et Europeisk kraftsystem med betydelige utfordringer 2. Norge kan bidra 3. Norge og fornybardirektivet

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 24. mai:

Kraftsituasjonen pr. 24. mai: : Økt forbruk og produksjon Kaldere vær bidro til at forbruket av elektrisk kraft i Norden gikk opp med fire prosent fra uke 19 til 2. Samtidig er flere kraftverk stoppet for årlig vedlikehold. Dette bidro

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 Oppgave 1 Fra tabell 5.2 summerer vi tallene i venstre kolonne, og får 82.2 TWh. Total midlere

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 1. august:

Kraftsituasjonen pr. 1. august: : Fortsatt høy kraftproduksjon og eksport Det var høy norsk vannkraftproduksjon og eksport også i uke 3. Den norske kraftproduksjonen var om lag 2,2 TWh. En femtedel av produksjonen ble eksportert til

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 7. november:

Kraftsituasjonen pr. 7. november: : Høyt tilsig og lavere priser I uke 44 var det et samlet tilsig til det norske vannkraftsystemet på 3,4 TWh. Det er 6 prosent mer enn det som er normalt for uken. Det høye tilsiget bidro til at fyllingen

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 1. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-8) 3. Magasinfylling (9-13) 4. Produksjon og forbruk (14-20) 5. Kraftutveksling (21-24) 6.

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 23. januar:

Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Lavere kraftpriser Prisene ved den nordiske kraftbørsen falt fra uke 2 til 3. Prisnedgangen har sammenheng med lavere kraftforbruk som følge av mildere vær. Temperaturene

Detaljer

Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger

Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger Nettkonferansen 2010 Grete Westerberg, Direktør Nettplanlegging, Statnett

Detaljer

! "" " " # " $" % & ' (

!    #  $ % & ' ( ! "" " " # " $" % & ' ( ! "# $% & ' ( ) *, -. / / -0-1 -.0, 2- Det er fremdeles høy magasinfylling og det har vært høyere tilsig enn normalt. Vannmagasinstatistikk for uke 5 viser en fyllingsgrad på 65,3%.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. april:

Kraftsituasjonen pr. 12. april: : Fortsatt kraftimport til Norge Kraftutvekslingen med de andre nordiske landene snudde fra norsk eksport i uke 12, til import i uke 13. Også i uke 14 har det vært en norsk kraftimport. Prisene i Tyskland

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Endring i prisrisiko - Prisområder i Sverige - Markedskobling

Endring i prisrisiko - Prisområder i Sverige - Markedskobling Endring i prisrisiko - Prisområder i Sverige - Markedskobling VP Spot: Therese Gjerde 1 Agenda Prisområder i Sverige Hva trodde vi skulle skje med prisene? Hva har skjedd med prisene? Hvorfor har det blitt

Detaljer

Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt

Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt EnergiRikekonferansen 2007, Haugesund Odd Håkon Hoelsæter Konsernsjef, Statnett Disposisjonsutkast KRAFTFORSYNING

Detaljer

FORNYBARUTBYGGING OG MELLOMLANDSFORBINDELSER MOT 2020

FORNYBARUTBYGGING OG MELLOMLANDSFORBINDELSER MOT 2020 FORNYBARUTBYGGING OG MELLOMLANDSFORBINDELSER MOT 2020 Utarbeidet av THEMA Consulting Group På oppdrag fra Agder Energi, BKK, Lyse, Statkraft, Vattenfall Oslo, april 2012 TO SENTRALE PROBLEMSTILLINGER Verdiskaping

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 23. august:

Kraftsituasjonen pr. 23. august: : Normal nedbør - tilsig under normalt i uke 33 Det kom 2,4 TWh nedbørenergi i uke 33. Det er litt over normalen, men som følge av lite mark- og grunnvann ble tilsiget til de norske kraftmagasinene bare

Detaljer

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved :

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved : Rekordvarm sommer ga ikke rekordlave priser Kraftmarkedet har hatt stigende priser gjennom sommeren Norske vannmagasiner har god fyllingsgrad ved inngangen til høsten Forventes «normale» vinterpriser Utarbeidet

Detaljer

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06 Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.6 Det nordiske kraftmarkedet Deregulert i perioden 1991-2 Pris bestemmes av tilbud og etterspørsel Flaskehalser gir prisforskjeller Produksjon og forbruk bestemmes av

Detaljer

HVDC-kabler -utfordringer for systemdriften

HVDC-kabler -utfordringer for systemdriften HVDC-kabler -utfordringer for systemdriften Idar Gimmestad, Avdelingsleder Landssentralen IEEE 12.11.2015 Nordiske HVDC-kabler Utvikling i HVDC-kapasitet -en ny kabel omtrent annethvert år Frekvenskvalitet

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 26. mars:

Kraftsituasjonen pr. 26. mars: : Kaldere vær ga økte kraftpriser Fallende temperaturer fra uke 11 til uke 12 ga økt norsk kraftforbruk og -produksjon. Prisene økte, men prisoppgangen ble noe begrenset på grunn av fridager i påsken.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. september:

Kraftsituasjonen pr. 12. september: Kraftsituasjonen pr. 12. september: Svak økning i magasinfyllingen Det nyttbare tilsiget til de norske vannmagasinene var 2,7 TWh, eller 2 prosent mer enn normalt i uke 36. Dette var litt mer enn kraftproduksjonen,

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014 Andre kvartal 2014 Mildt vær og gunstige snøforhold i fjellet bidrog til høyt tilsig og en stadig bedret ressurssituasjon i det

Detaljer

Muligheter og utfordringer med norsk krafteksport

Muligheter og utfordringer med norsk krafteksport Muligheter og utfordringer med norsk krafteksport Konserndirektør Bente Hagem ZERO-konferansen Oslo, 6. november 2013 Statnett har et klart samfunnsoppdrag Formelle rammer Systemansvarlig Samfunnsoppdraget

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport : Økt norsk kraftimport Det norske kraftforbruket økte med seks prosent fra uke 42 til uke 43, hovedsakelig på grunn av lavere temperaturer. Den norske kraftproduksjonen var imidlertid omtrent uendret.

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett

Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett Sammentænkning, København, 12. september 2014 2 Statnett er ansvarlig for et sikkert og stabilt kraftsystem i Norge Statnett drifter omkring 11 000

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 22. februar:

Kraftsituasjonen pr. 22. februar: : Lavere produksjon og eksport enn på samme tid i fjor Lavere tilsig og mindre snø i fjellet enn på samme tid i fjor har ført til at den norske kraftproduksjonen nå er lavere enn for ett år siden. I uke

Detaljer

Balansekraft barrierer og muligheter

Balansekraft barrierer og muligheter Balansekraft barrierer og muligheter Produksjonsteknisk konferanse 7. mars 2011 Bente Hagem Konserndirektør We will see wind farms in Scotland produce electricity which is stored in Norway and then used

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 18. mai:

Kraftsituasjonen pr. 18. mai: : Betydelig økning i fyllingsgraden Stor snøsmelting førte til at tilsiget til de norske vannmagasinene var 5,8 TWh i uke 19. Samtidig har kraftproduksjonen i Norge denne uken vært relativt lav. Sammenlignet

Detaljer

Hvordan varierer timeforbruket av strøm i ulike sektorer?

Hvordan varierer timeforbruket av strøm i ulike sektorer? Hvordan varierer timeforbruket av strøm i ulike sektorer? Økonomiske analyser / Hvordan varierer timeforbruket av strøm i ulike sektorer? Torgeir Ericson og Bente Halvorsen Størrelsen på forventet forbruk

Detaljer

Norges rolle som energinasjon

Norges rolle som energinasjon Norges rolle som energinasjon NEF-konferansen 26.10.2010 Edvard Lauen Agenda 1 Hvorfor kabler? 2 Utfordringer med å få bygget kablene 3 Kabler regional næringsutvikling Kabler vil øke verdien på norske

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 21. juni:

Kraftsituasjonen pr. 21. juni: : Lavt tilsig femte uke på rad Beregnet tilsig til det norske kraftsystemet var 5,5 TWh i uke 24. Det er 9 prosent av normalt, og tilsiget har nå vært under normalt de siste fem ukene. Likevel økte tilsiget

Detaljer

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER Håkon Egeland 28. Oktober 2011 NORDISK VANNKRAFT TWh/uke 6 5 4 3 2 1 0 Årlig nyttbar energitilgang 206 TWh, +/-52 TWh Årlig kraftproduksjon

Detaljer

Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen

Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen HIGHLIGTS Satsing på fornybar bidrar til at Norden får et samlet kraftoverskudd. Norden

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Fornybar kraft utfordrer nett og system. Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås

Fornybar kraft utfordrer nett og system. Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås Fornybar kraft utfordrer nett og system Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås Agenda Utviklingstrekk i kraftmarkedet Koordinert utbygging av nett og produksjon Driftsmessige utfordringer

Detaljer

Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling

Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner Energirike, 24. juni 211, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling Samfunnets oppdrag til Statnett Bedre forsyningssikkerhet Økt verdiskapning

Detaljer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Sylvia Skar Framtidens byer, fagkoordinator stasjonær energi seksjon forskning og utvikling, Norconsult Bruksområder CO2-faktor Innsatsen innen de fire satsingsområdne

Detaljer

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon 1 Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon Ove Wolfgang, SINTEF Energiforskning Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv. Oslo, 5. 6. mai 2008. 2 Bakgrunn: Forprosjekt for

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 20. februar:

Kraftsituasjonen pr. 20. februar: Kraftsituasjonen pr. 2. februar: Høy eksport fra Sør-Norge Det var høy ensidig eksport fra Sør-Norge til Sverige og Danmark i uke 7. Dette kan forklares med høy vannkraftproduksjon og lavere pris i Sør-Norge

Detaljer

Kraftmarkedet. Hvordan kraftmarkedet fungerer Omsetning av kraft Prisdannelsen Krafthandelen mellom landene Kraftproduksjonen i de nordiske landene

Kraftmarkedet. Hvordan kraftmarkedet fungerer Omsetning av kraft Prisdannelsen Krafthandelen mellom landene Kraftproduksjonen i de nordiske landene Kraftmarkedet Hvordan kraftmarkedet fungerer Omsetning av kraft Prisdannelsen Krafthandelen mellom landene Kraftproduksjonen i de nordiske landene 7 82 Energiloven regulerer kraftforsyningen i Norge. Energiloven

Detaljer

Kraftseminar Trøndelagsrådet

Kraftseminar Trøndelagsrådet Kraftseminar Trøndelagsrådet Vinterpriser 08/09 og 09/10 i Midt-Norge (øre/kwh) Hva skjedde i vinter? Kald vinter i hele Norden stort kraftbehov i hele Norden samtidig Betydelig redusert svensk kjernekraftproduksjon

Detaljer

Nettutviklingsplan 2007-2025. Norske og nordiske nettutfordringer. Grete Westerberg Statnett. EBL Temadag 30.-31. mai 2007

Nettutviklingsplan 2007-2025. Norske og nordiske nettutfordringer. Grete Westerberg Statnett. EBL Temadag 30.-31. mai 2007 Nettutviklingsplan 2007-2025 Norske og nordiske nettutfordringer Grete Westerberg Statnett EBL Temadag 30.-31. mai 2007 Hva er Nettutviklingsplanen? Bygger på Kraftsystemutredning for Sentralnettet, NVE-krav.

Detaljer

PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013

PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013 PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013 INNHOLD Kort om Sira-Kvina kraftselskap Erfaringer design Erfaringer regelverk Barrierer Markedsutsikter Oppsummering Kort

Detaljer

! " # $ % & !$ ) * +,

!  # $ % & !$ ) * +, ! " # $ % & ''('(!$ ) *, ! "# $% & ' ( ) *, -. / / -0-1 -.0, 2- Rekordhøy magasinfylling for årstiden. Temperaturer over normalen og kraftig tilsig er årsaken. Vi har gått fra rekordlav til rekordhøy magasinfylling

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 2. januar:

Kraftsituasjonen pr. 2. januar: : Høy norsk kraftimport i den siste uken av 27 Det var tilnærmet full import av elektrisk kraft til Norge i uke 52, og den samlede norske nettoimporten var 334. Det er den høyeste importen siden uke 4

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 27. september: Lavt forbruk og økt norsk import

Kraftsituasjonen pr. 27. september: Lavt forbruk og økt norsk import : Lavt forbruk og økt norsk import Mildt vær har bidratt til at det norske kraftforbruket i løpet av de siste fire ukene har vært 1 prosent lavere enn det som ble observert i de samme ukene i fjor. Også

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 15. november:

Kraftsituasjonen pr. 15. november: : Økt fyllingsgrad og lavere kraftpriser Mildt vær og mye regn har ført til tilsig som er større enn normalt de siste ukene. I uke 45 var tilsiget til de norske vannmagasinene 3, TWh, og det er 6 prosent

Detaljer

Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge

Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge Tromsø 19. august 29 Gunnar G. Løvås Konserndirektør Divisjon Utvikling og Investering Agenda Drivkreftene De nære løsningene Visjonene som muliggjør enda mer vindkraft

Detaljer

Hvor står gasskraftsaken?

Hvor står gasskraftsaken? Hvor står gasskraftsaken? Hvorfor blir det ikke bygd gasskraft i Norge? - hva om vi hadde hatt gasskraft i vinter? Geir Holler Direktør Statkraft SF Statkraft Eierposisjoner Ansatte Kraftprod. TWh Elkunder

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet NV I Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 2005 Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 2005 Norges vassdrags- og energidirektorat 2005 Rapport nr. 21 Kvartalsrapport for kraftmarkedet Utgitt

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Hva har vi lært av året 2006? av Torstein Bye Forskningssjef Statistisk sentralbyrå tab@ssb.no

Hva har vi lært av året 2006? av Torstein Bye Forskningssjef Statistisk sentralbyrå tab@ssb.no Hva har vi lært av året 26? av Torstein Bye Forskningssjef Statistisk sentralbyrå tab@ssb.no Hvordan virker kraftmarkedet Nasjonalt - internasjonalt Året 26 drivkreftene Kostnader og kapasiteter Året 26

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Status og fremtid - Høyt aktivitetsnivå, forbedret effektivitet og mer Norden. Auke Lont Høstkonferansen, 3. november 2015

Status og fremtid - Høyt aktivitetsnivå, forbedret effektivitet og mer Norden. Auke Lont Høstkonferansen, 3. november 2015 Status og fremtid - Høyt aktivitetsnivå, forbedret effektivitet og mer Norden Auke Lont Høstkonferansen, 3. november 2015 SIKKER HMS: Nedgangen har stoppet opp - nye initiativ er satt i gang Driften En

Detaljer

Energisituasjonen i Midt- Norge mot 2020. Naturvernforbundets energi- og klimaseminar Martha Hagerup Nilson, 13. november 2010

Energisituasjonen i Midt- Norge mot 2020. Naturvernforbundets energi- og klimaseminar Martha Hagerup Nilson, 13. november 2010 Energisituasjonen i Midt- Norge mot 2020 Naturvernforbundets energi- og klimaseminar Martha Hagerup Nilson, 13. november 2010 Statnetts oppdrag Forsyningssikkerhet Alle deler av landet skal ha sikker levering

Detaljer

Markedserfaringer fra Sverige

Markedserfaringer fra Sverige Markedserfaringer fra Sverige Presentasjon på Statnetts elcertifikat seminar Mats Larsson, Senior Originator Renewables Axpo Nordic AS Axpo Nordic AS Innhold 1. Kort om Axpo Nordic 2. Et fundamentalt overblikk

Detaljer

Utarbeidet 06. mai av handelsavdelingen ved :

Utarbeidet 06. mai av handelsavdelingen ved : * Temperaturer og nedbør betydelig over normalen har avverget vårknipen. * Den hydrologiske balansen fortsatte bedringen i april * Spenning rundt kjernekraftens fremtid etter Fukushima katastrofen * Høye

Detaljer

* Nedbørrik mai måned med temperaturer over normalen. * Bedring i vannmagasinfyllingen og i den hydrologiske balansen

* Nedbørrik mai måned med temperaturer over normalen. * Bedring i vannmagasinfyllingen og i den hydrologiske balansen * Nedbørrik mai måned med temperaturer over normalen * Bedring i vannmagasinfyllingen og i den hydrologiske balansen * Tyskland har besluttet å fase ut all kjernekraft * Norned kabelen er tilbake i drift

Detaljer

VILKÅR. for anmelding, håndtering av bud og prissetting i regulerkraftmarkedet (RKM) Gjeldende fra 28.09.2009. Statnett SF

VILKÅR. for anmelding, håndtering av bud og prissetting i regulerkraftmarkedet (RKM) Gjeldende fra 28.09.2009. Statnett SF VILKÅR for anmelding, håndtering av bud og prissetting i regulerkraftmarkedet (RKM) Gjeldende fra 28.09.2009 Statnett SF Vilkår for regulerkraftmarkedet NVE har pålagt Statnett å drive og utvikle et regulerkraftmarked.

Detaljer

Strømkrisa hvor reell er den? Fins det andre alternativer enn store kabler? Nils Martin Espegren Energiavdelingen, nettseksjonen

Strømkrisa hvor reell er den? Fins det andre alternativer enn store kabler? Nils Martin Espegren Energiavdelingen, nettseksjonen Strømkrisa hvor reell er den? Fins det andre alternativer enn store kabler? Nils Martin Espegren Energiavdelingen, nettseksjonen Fakta Myndighetenes vurderinger Strømkrise? Energibalanse Større hendelser

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 4, 2009

Kraftsituasjonen veke 4, 2009 , 29 Mindre prisforskjellar i Noreg og Norden Børsprisen for elektrisk kraft fall meir i Midt- og Nord-Noreg (NO2) enn i Sør- Noreg (NO1) frå veke 3 til 4, og prisforskjellen mellom desse områda minka.

Detaljer

* God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling. * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser

* God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling. * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser * God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser * Svensk og finsk kjernekraft produksjon er på 83% av installert kapasitet,

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Ny kraft. innenlands bruk eller. eksport?

Ny kraft. innenlands bruk eller. eksport? Ny kraft innenlands bruk eller Klikk for å redigere undertittelstil i malen eksport? Energidagene NVE, Oslo, 15. oktober 2009 Jan Bråten sjeføkonom Ny fornybar kraft ha skal i bruke den til? Norge (og

Detaljer

Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp

Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp en mulighetsstudie v/mette Kristine Kanestrøm, Lyse Produksjon Klimakur 2020 Seminar OD 20/8-2009 Beskrivelse av oppdraget for OD Produktet

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

!"#$%&' ( &)& * % +,$ - (. / (.

!#$%&' ( &)& * % +,$ - (. / (. !"#$%&' ( &)& * %,$ (. / (. 0 ( * &1 ! "# $% & ' ( ) *,. / / 01.0, 2 Mens september måned var en tørr måned, ble oktober måned som normalt. For uke 43 lå fyllingsgraden på 76,1 %, mot medianverdien for

Detaljer

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering Sertifikatkraft og skatt - oppdatering På oppdrag fra Energi Norge mai 2014 THEMA Rapport 2014-26 - Sammendrag SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER I denne rapporten analyserer vi hvordan fordelingen av sertifikatkraft

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Styrenotat: Prisstrategi 2013-2017. Styremøtet 17. 18. juni 2010

Styrenotat: Prisstrategi 2013-2017. Styremøtet 17. 18. juni 2010 Styrenotat: Prisstrategi 2013-2017 Styremøtet 17. 18. juni 2010 Vårt oppdrag 2030 - Neste generasjon sentralnett krever neste generasjon prisstrategi 2010 2015 2030 Krever taktskifte for å nå våre mål

Detaljer

Hvordan kraftmarkedet fungerer. Prisdannelsen i det nordiske kraftmarkedet. Bakgrunnen for krafthandelen mellom de

Hvordan kraftmarkedet fungerer. Prisdannelsen i det nordiske kraftmarkedet. Bakgrunnen for krafthandelen mellom de Foto: NordPool ASA Kraftmarkedet 7 Hvordan kraftmarkedet fungerer Utenlandsforbindelsene Omsetning av kraft Prisdannelsen i det nordiske kraftmarkedet Bakgrunnen for krafthandelen mellom de nordiske landene

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 2. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-10) 3. Magasinfylling (11-15) 4. Produksjon og forbruk (16-19) 5. Kraftutveksling (20-22)

Detaljer

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Ny epoke for verdensledende norsk industri Ny epoke for verdensledende norsk industri Bjørn Kjetil Mauritzen 9. august 2011 (1) Veien mot lavutslippssamfunnet Energiintensive varer bør produseres med den grønneste energien Overgangsfasen fram til

Detaljer

Forsyningssituasjonen i Midt-Norge

Forsyningssituasjonen i Midt-Norge Forsyningssituasjonen i Midt-Norge Hvilke tiltak er aktuelle, og kommer de tidsnok? 1. november 2006 Per Gjerde, Utvikling og Investering, Statnett SF. 1 Midt-Norge Norge Midt Midt-Norge i balanse for

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1 Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no 2008 E-CO ENERGI Q1 KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2008-31. MARS 2008 (Tall for 2007 i parentes) Det ble et

Detaljer

Offshore vindkraft og elektrifisering: Nordlege Nordsjø som pilotområde? Førde, 15.10.2010

Offshore vindkraft og elektrifisering: Nordlege Nordsjø som pilotområde? Førde, 15.10.2010 Offshore vindkraft og elektrifisering: Nordlege Nordsjø som pilotområde? Førde, 15.10.2010 Vindkraftforum Sogn og Fjordane: Overordna mål Sikre utbygging og drift av vindkraft på brei front i fylket særleg

Detaljer

N O T A T. Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet. Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2

N O T A T. Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet. Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2 N O T A T Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet Sakstype: Beslutningssak Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2 Ansvarlig/Adm. enhet Kommersiell utvikling

Detaljer

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 Historikk - elsertifikater 2003 Sverige starter sitt elsertifikatsystem Vinter 2005 forslag om felles

Detaljer

Utvikling av verktøy for langsiktig produksjonsplanlegging

Utvikling av verktøy for langsiktig produksjonsplanlegging Utvikling av verktøy for langsiktig produksjonsplanlegging Verdien av fleksibel vannkraft i et marked med kortsiktig prisvariasjon Kraftverkshydrologi og produksjonsplanlegging Arne Haugstad 05.11.2012,

Detaljer

Morgendagens kraftpriser mulige virkninger på forbrukernes tilpasning. Jørgen Bjørndalen, 19/10-2012

Morgendagens kraftpriser mulige virkninger på forbrukernes tilpasning. Jørgen Bjørndalen, 19/10-2012 Morgendagens kraftpriser mulige virkninger på forbrukernes tilpasning Jørgen Bjørndalen, 19/10-2012 Hovedpunkter Hva forteller prisen oss og hvordan reagerer vi på pris Prisendringer - sjokk vs. jevn endring

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 30. april:

Kraftsituasjonen pr. 30. april: Kraftsituasjonen pr. 3. april: Nedgang i norsk kraftproduksjon Den norske produksjonen av elektrisk kraft gikk ned med 11 prosent fra uke 16 til 17, og den samlede norske produksjonen var 2359 i uke 17.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 5. november:

Kraftsituasjonen pr. 5. november: : Prisoppgang og norsk produksjonsauke Etter tre veker med nedgang i børsprisane var det prisoppgang ved den nordiske kraftbørsen i veke 44. Ein oppgang i kraftforbruket som følgje av kaldare vêr har medverka

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Strategier för at anpassa ett elsystem i förändring utblick mot Norden. Adm. direktør Oluf Ulseth

Strategier för at anpassa ett elsystem i förändring utblick mot Norden. Adm. direktør Oluf Ulseth Strategier för at anpassa ett elsystem i förändring utblick mot Norden Adm. direktør Oluf Ulseth Strategier for at anpassa et elsystem i förändring utblick mot Norden Kraftsystemet er i forandring: Mindre

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Energi Kvartalsrapport Q1 2016

Energi Kvartalsrapport Q1 2016 Energi Kvartalsrapport Q1 2 E-CO Energi // Kvartalsrapport Q1 Styrets rapport KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 31. MARS (Sammenlignbare tall for i parentes) NØKKELTALL Året Resultat Driftsinntekter

Detaljer

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark Utarbeidet av Thomas Væringstad Norges vassdrags- og energidirektorat 2011 Rapport Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune

Detaljer

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Hans Olav Hygen og Ketil Isaksen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med at deler av Sørlandet ble rammet av et kraftig

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

! " # $ %& '() # +, " -

!  # $ %& '() # +,  - ! " # $ %& '() * #, " - ! "# $% & ' ( ) *, -. / / -0-1 -.0, 2- Vannmagasinstatistikk for uke 9 viser en fyllingsgrad på 54,2%. En reduksjon på 11% poeng siden forrige rapport (uke 5). Fyllingsgraden for

Detaljer

Ålesund 13. oktober 2010. Tafjord Kraftnett AS

Ålesund 13. oktober 2010. Tafjord Kraftnett AS Kraftsituasjonen med økende pris? Ålesund 13. oktober 2010 Peter W. Kirkebø Tafjord Kraftnett AS Avgrensing av Midt-Norge og Møre & Romsdal Midt-Norge generelt og Møre og Romsdal spesielt: Kraftunderskudd

Detaljer