Notat. Taushetsplikt og informasjonsutveksling Norges Juristforbunds Økokrimprosjekt. Til: Norges Juristforbund, v/president Curt A.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Notat. Taushetsplikt og informasjonsutveksling Norges Juristforbunds Økokrimprosjekt. Til: Norges Juristforbund, v/president Curt A."

Transkript

1 Notat Til: Norges Juristforbund, v/president Curt A. Lier Fra: Professor dr. juris Jo Stigen og advokat dr. juris Sverre Blandhol Dato: 11. juni 2013 Taushetsplikt og informasjonsutveksling Norges Juristforbunds Økokrimprosjekt

2 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Oppdraget... 3 Kilder og metode, arbeidets rammer... 3 Sammendrag... 4 Del 1. Informasjonsutveksling etter dagens regelverk... 6 Innledning... 6 Informasjonsutveksling mellom forvaltningsorganer... 6 Innledende om regelverket... 6 En generell hjemmel om informasjonsutveksling mellom forvaltningsorganer?... 7 Bruk av opplysninger til det formål de er innhentet for... 8 Videreformidling for å fremme avgiverorganets oppgaver... 9 Videreformidling i forbindelse med anmeldelse eller til kontrollorganer... 9 Videreformidling til andre forvaltningsorganer for nærmere bestemte formål Videreformidling etter dispensasjon. NAV-loven 7, fjerde ledd Informasjonsutveksling fra politi og påtalemyndighet til forvaltningen Adgang til å innhente opplysninger fra andre etater Informasjonsutveksling fra folkeregisteret til andre forvaltningsorganer Tilgang til visse offentlige registre Informasjonsutveksling fra forvaltningsorganer til politiet Innledning Taushetsplikten Selvinkrimineringsvernet Danmark og selvinkrimineringsvernet Del 2. Opprettelse av rettshåndhevende enheter Innledning Er det rom for å opprette slike enheter? Forholdet til taushetsplikt og selvinkrimineringsvernet Bare etterforskningskompetanse eller også påtalekompetanse? Del 3. Praktiseringen av dagens regelverk tolkes det for strengt? Mulige grunner til for streng praktisering av regler som tillater informasjonsutveksling Mulige tiltak for å bedre informasjonsutvekslingen innenfor dagens regelverk Behov for opplæring og rådgivning Organisatoriske tiltak Behov for endringer av regelverket? Harmonisering av regelverket om taushetsplikt og informasjonsutveksling Nye hjemler for informasjonsutveksling skranker og mothensyn

3 Innledning Oppdraget Vi er bedt av Norges Juristforbund, ved Curt A. Lier, om å undersøke hvilke utfordringer forholdet til taushetsplikten reiser for et forslag som er utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av representanter fra politijuristene, juristene i Skatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten og Tollvesenet. Formålet med utredningen skal være å gi en drøftelse som viser hvilke utfordringer som forholdet til taushetsplikten reiser, og som skisserer mulige løsninger på disse. Det er ikke meningen at en slik utredning skal være uttømmende. Slik vi forstår oppdraget er det dermed tre hovedproblemstillinger som ønskes belyst: 1. Adgangen til informasjonsutveksling mellom etater etter dagens regelverk. Hvilke muligheter og begrensninger følger av dagens regler om taushetsplikt og informasjonsutveksling. 2. Opprettelsen av rettshåndhevende enheter. Hvilke utfordringer reiser taushetsplikten i den sammenheng. 3. Praktiseringen av dagens regelverk. Tolkes det for strengt, og hva kan eventuelt årsakene være til det. Trengs regelverksendringer, og hvilke skranker og mothensyn vil eventuelt gjøre seg gjeldende i den forbindelse. I del 1-3 nedenfor behandler vi disse spørsmålene. Innledningsvis gir vi først en oversikt over kilder, metode og arbeidets rammer, samt et kort sammendrag av hovedfunn i utredningen. Kilder og metode, arbeidets rammer I forbindelse med oppdraget, fikk vi tilgang til et notat utarbeidet av arbeidsgruppen med tittel «Politiet, Tollvesenet, Arbeids- og velferdsetaten og Skatteetatens bekjempelse av den samfunnsundergravende kriminaliteten. Økokrimprosjektet til Norges Juristforbund», datert 24. april 2013, heretter omtalt som «arbeidsgruppens notat». Utredningen forholder seg til dette notatet og de spørsmål som er reist der, samt supplerende informasjon som er gitt i møter og samtaler med oppdragsgiver og medlemmer av arbeidsgruppen. Det har vært gjennomført møter og telefonsamtaler og epostkorrespondanse med Sverre Bromander, Liv-Grethe Kolberg, Line Silberg van der Velde, Aud Mirjam Vestmoen Hemnes og Silje Blix Nilsen fra arbeidsgruppen. Vi har ikke gjennomført noen form for kartlegging av hvordan regelverket praktiseres og har heller ikke gjort noen mer systematiske forsøk på kartlegging av hvilke hjemler som eventuelt savnes for den informasjonsutveksling arbeidsgruppen ser for seg. Vi har bygget på arbeidsgruppens notat og det som er fremkommet i samtaler og annen korrespondanse. Vi har fått opplysninger om noen av de regelverk etatene som deltar i samarbeidsgruppen forholder seg til, og foretatt supplerende kartlegging av regelverk på Lovdata, samt NAVs hjemmesider. Vi har ikke foretatt noe systematisk og fullstendig rettskildesøk i forarbeider og annet regelverk, rettspraksis, og andre relevante rettskilder i anledning de mange enkeltspørsmål som utredningens hovedtema reiser. Gjennomgangen av rettstilstanden er på mange punkter kortfattet. 3

4 De spørsmål om arbeidsgruppens notat reiser om taushetsplikt og informasjonsutveksling, er til dels omfattende og berører et stort antall regler og enkeltspørsmål. Vi har hatt begrenset tid til rådighet under arbeidet. Oppdraget har også vært formulert slik at målet ikke har vært å gi en uttømmende drøftelse av alle de spørsmål som kan reise seg innenfor emnet. Notatet er på denne bakgrunn ment å gi en oversikt over spørsmålene og skisser til løsninger på noen punkter. Utredningen tar ikke sikte på å være uttømmende. Når det gjelder folkerettslige forpliktelser som kan begrense Norges handlefrihet med hensyn til regulering av informasjonsutveksling mellom forvaltningenheter og mellom forvaltningsenheter og politi, foretar vi en (relativt summarisk) drøftelse av relevante regler i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK). Forholdet til EU/EØS-rett behandles ikke. Arbeidet med utredningen ble påbegynt den 15. mai og avsluttet den 11. juni Sammendrag Arbeidsgruppen etterlyser økt samarbeid og bedre informasjonsutveksling mellom offentlige etater som har som (del av) sine oppgaver å bekjempe visse former for økonomisk kriminalitet. Det gjelder blant annet Arbeids- og velferdsetaten, Skatteetaten, Tollvesenet og politiet. Et tema gjelder bedre informasjonsutveksling mellom disse etatene etter dagens regelverk. Et annet tema gjelder opprettelsen av såkalte rettshåndhevende enheter, som kan etterforske og påtale straffbare handlinger innenfor sine forvaltningsområder (for eksempel at Skattekrim kan etterforske og påtale visse former for skatteunndragelse). De som tjenestegjør i forvaltning, påtalemyndighet og politi har taushetsplikt om blant annet personlige og visse næringsmessige forhold, og denne taushetsplikten gjelder i utgangspunktet også overfor andre i forvaltningen. Det finnes en rekke unntak fra taushetsplikten for å gjøre det mulig å utveksle informasjon mellom forvaltningsorganer og mellom forvaltningsorganer og politiet, blant annet i den hensikt å bekjempe visse former for kriminalitet. Det finnes imidlertid ingen generell hjemmel for slik informasjonsutveksling, til tross for at spørsmålet har vært reist flere ganger. Tanken om at hvert forvaltningsorgan innhenter informasjon til bruk for sine formål og ikke uten videre kan utveksle den med andre forvaltningsorganer står fortsatt sterkt. Både personvernhensyn og hensyn til effektiv forvalting og behov for tillit i befolkningen taler for et slikt utgangspunkt. Dagens regelverk gir likevel en rekke muligheter for å utveksle informasjon mellom forvaltningsorganer, også for de formål som er omtalt i arbeidsgruppens notat. Det er anledning til å bruke informasjon til de formål den er innhentet for, noe som åpner for videreformidling ikke bare internt i det enkelt organ, men også til andre organer under visse betingelser. Utveksling av informasjon for å fremme avgiverorganets oppgaver er trolig ikke så praktisk for arbeidsgruppens tema. Ved utarbeidelsen av forvaltningslovens taushetspliktsbestemmelser var tanken at dette skulle være normalordningen for informasjonsutveksling. Men i dag finnes det også flere viktige unntak som gir anledning til å utveksle informasjon når det er i mottakerorganets interesse. Det er anledning til videreformidling for visse bestemte formål (som helsemessige formål og for å forhindre visse former for kriminalitet). Det er anledning for NAV Kontroll til å videreformidle en rekke opplysninger til andre etater for deres formål etter dispensasjon. Og det finnes endelig en rekke hjemler som gir offentlige kontrolletater (som NAV Kontroll, Skattekrim og andre) anledning til å innhente opplysninger fra andre offentlige organer uten hinder av taushetsplikt. 4

5 Det kan likevel synes å være visse begrensninger i dette regelverket i forhold til de muligheter for informasjonsutveksling som arbeidsgruppene ser ut til å tenke seg. Det kan tenkes at det er behov for bedre hjemler på noen punkter. I den anledning kunne det være fornuftig å kartlegge de behov for bedre hjemmel som de aktuelle etater har, slik at man får en oversikt over behovet. Det kunne også være en tanke å ta opp spørsmålet om harmonisering av dagens regelverk, slik at det blir enklere å forstå og forholde seg til, både for etatene og for rettssubjektene for øvrig. Det kan også være spørsmål om dagens regelverk utnyttes godt nok, eller om man i enkelte sammenhenger tolker regelverket for strengt og er for redde for å dele informasjon. Bedre kunnskap om regelverket, også hos andre grener av forvaltningen kunne her muligens være til hjelp. Organisatoriske tiltak kan også tenkes, blant annet økt grad av systematisk samarbeid på tvers av etater. Kontrolletatene har etter dagens regelverk hjemmel til å utveksle informasjon med politi og påtalemyndighet, både ved anmeldelse og på annen måte. Slik informasjonsutveksling kan imidlertid reise spørsmål i forhold til selvinkrimineringsvernet. Mens borgerne i visse tilfeller har opplysningsplikt overfor kontrolletatene, har de taushetsrett overfor politiet. Forvaltningsprosess og straffeprosess bygger til dels på fundamentalt forskjellige verdier og hensyn. Informasjon som kan være beskyttet av selvinkrimineringsvernet kan i visse tilfeller videreformidles til politiet, man kan ikke brukes som bevis i en straffesak. En viss grad av dobbeltbehandling vil derfor lett måtte gjøres når kontrolletatenes og politiets til dels ulike oppgaver skal utføres. Det er vidt spillerom etter de folkerettslige regler Norge er bundet av til å utforme grenseflaten mellom kontrolletatene og politiet på ulike måter. Man kan imidlertid ikke omgå de begrensninger taushetsplikten og selvinkrimineringsvernet gir, ved å organisere etatene på andre måter. Dersom kontrolletatene omdannes til rettshåndhevende organer vil mange av de samme problemstillingene knyttet til utveksling av informasjon, taushetsplikt og selvinkriminering bestå, bare i ny form. 5

6 Del 1. Informasjonsutveksling etter dagens regelverk Innledning I arbeidsgruppens notat er det i punkt 5 uttalt at kontrolletatene må øke samarbeidet om saker for å kunne møte utfordringene fra profesjonelle kriminelle nettverk. Økt samarbeid forutsetter utveksling av informasjon mellom etatene. Adgangen til å utveksle informasjon er imidlertid undergitt omfattende regulering. I notatet reises spørsmålet om denne reguleringen og praktiseringen av den er hensiktsmessig i forhold til å bekjempe den aktuelle typen kriminalitet. Regler om taushetsplikt begrenser adgangen til informasjonsutveksling. Regler om taushetsplikt gjelder blant annet dem som utfører tjeneste eller arbeider i forvaltningen, politi og påtalemyndigheten. Taushetsplikten er en personlig plikt. Den gjelder som utgangspunkt også overfor andre i forvaltningen, enten det er i egen etat eller i andre etater. Fra denne hovedregelen finnes det mange unntak. Men utgangspunktet er likevel at informasjon ikke kan «flyte fritt» mellom ulike forvaltningsorganer. Det er ikke tilstrekkelig at det kan være fordeler knyttet til å utveksle informasjon. Så sant det dreier seg om taushetsbelagt informasjon, er det nødvendig med hjemler som gjør unntak fra taushetsplikten. I arbeidsgruppens notat er det reist spørsmål ved om disse hjemlene er gode nok: «Arbeidsgruppen opplever at lovtekstene som omhandler informasjonsutveksling ofte tolkes for snevert og at man er svært forsiktig med å dele informasjon. Videre opplever arbeidsgruppen at hjemler for hensiktsmessig informasjonsutveksling enkelte ganger mangler. Det er etter vår oppfatning behov for en mye større informasjonsflyt mellom de statlige etater som har et ansvar for å bekjempe den økonomiske kriminaliteten.» Arbeidsgruppen stiller, slik vi oppfatter det, spørsmål både ved om de eksisterende hjemler er gode nok til å få til den informasjonsutveksling man ønsker seg for å kunne bekjempe den aktuelle typen kriminalitet, og om praktisering av de eksisterende hjemlene er riktig (for streng). I det følgende vil vi behandle disse spørsmålene. For å kunne vurdere om eksisterende hjemler er gode nok, er det nødvendig å gi en oversikt over de viktigste situasjonene der det kan være aktuelt å utveksle informasjon mellom forvaltningsorganer og de sentrale hjemlene som finnes. I det følgende gir vi en slik oversikt. Den tar ikke sikte på å være uttømmende. Spørsmålet om praktiseringen av hjemlene er for streng, og mulige forklaringer på det og eventuelle mottiltak, behandles senere, i del 3 nedenfor. Informasjonsutveksling mellom forvaltningsorganer Innledende om regelverket Vi forutsetter i det følgende at man har å gjøre med informasjon som en tjenestegjørende i forvaltningen har taushetsplikt om. Spørsmålet blir hvilken adgang vedkommende har til å gi denne informasjonen videre til andre forvaltningsorganer. Vi behandler først adgangen til informasjonsutveksling mellom de ulike kontrolletatene. Deretter tar vi opp spørsmål om informasjonsutveksling fra politiet til forvaltningsorganer og motsatt. Adgangen til 6

7 informasjonsutveksling kan nemlig stille seg forskjellig alt etter hvilke formål og oppgaver de ulike forvaltningsorganene har. Hovedregel og utgangspunkt for taushetsplikt i forvaltningen finner vi i forvaltningsloven 13. Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan har taushetsplikt om blant annet personlige forhold og visse opplysninger om næringsforhold. Taushetsplikten er personlig og gjelder som utgangspunkt også overfor andre forvaltningsorganer. Fra denne hovedregelen er det gitt en rekke unntak i forvaltningsloven 13 a og b. På en rekke forvaltningsområder finnes det særlover som regulerer taushetsplikten på vedkommende område. For arbeids- og velferdsforvaltningen reguleres de ansattes taushetsplikt av arbeids- og velferdsforvaltningslovens 7. Særbestemmelser om taushetsplikt finnes også i ligningsloven, politiloven, utlendingsloven, helsepersonelloven, etc. Reglene om taushetsplikt i de spesielle forvaltningslovene og i straffeprosessloven følger i hovedtrekk mønsteret til bestemmelsene i forvaltningsloven. Men det er også en del forskjeller mellom de ulike regelsett, ikke minst når det gjelder hvordan unntakene og dermed adgangen til informasjonsutveksling er utformet. Det finnes flere regler som gir adgang til å videreformidle ellers taushetsbelagt informasjon til et annet forvaltningsorgan. For det første finnes regler om at opplysninger kan brukes til det formål de er gitt eller innhentet for. For det andre finnes det bestemmelser som gir anledning til videreformidling når det kan fremme avgiverorganets oppgaver. For det tredje finnes det bestemmelser som gir anledning til informasjonsutveksling ved anmeldelser til politiet og lignende. Ved siden av slike hjemler finnes det også særlige regler om adgang til å innhente opplysninger fra andre etater. I bestemmelser om dette må det være angitt at utlevering av opplysninger kan skje uten hinder av taushetsplikt. Den som er adressat for slike henvendelser vil da ha adgang til å videreformidle opplysninger til etaten som ønsker informasjonen. I noen tilfeller foreligger det også plikt til å gi opplysninger, enten etter krav eller av eget tiltak. En generell hjemmel om informasjonsutveksling mellom forvaltningsorganer? Innledningsvis kan det være grunn til å nevne at spørsmålet om en generell adgang til informasjonsutveksling mellom forvaltningsorganer har vært reist og diskutert en rekke ganger. I forarbeidene til forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt (Ot.prp.nr 3 ( )) ble spørsmålet tatt opp. Under lovforberedelsen uttalte Justisdepartementet følgende om adgangen til videreformidling av opplysninger til andre etater generelt og iht til fvl 13 b nr 2 spesielt: «Justisdepartementet mener at det ikke bør åpnes noen generell adgang til utveksling av taushetspliktbelagte opplysninger mellom forskjellige forvaltningsetater. En slik ordning ville bryte sterkt med gjeldende rett i dag, og en rekke organer ville få forholdet til sine klienter og dermed muligheten for å løse sine oppgaver vanskeliggjort med en slik generell begrensning i taushetsplikten. Departementet mener imidlertid at det bør gjøres visse modifikasjoner i utgangspunktet om skille mellom etatene.» 7

8 Det generelle standpunktet til informasjonsutveksling ble fulgt opp videre i lovgivningsprosessen den gang, og preger fortsatt det meste av regelverket. I den senere tid er det imidlertid kommet signaler om at visse endringer kan være mulige. I Stortingsmelding nr 7 ( ) Kampen mot organisert kriminalitet, ble spørsmålet reist om det burde gis nye bestemmelser for å lette informasjonsutvekslingen i visse saker. Om bakgrunnen for dette står det å lese i meldingen: Når flere instanser, gjerne lokalt, skal samarbeide om tiltak og eventuell inngripen i borgerens rettsfære eller private rom, oppstår som regel dilemmaer i form av hvor langt taushetsplikten går opp mot informasjonsplikten i og mellom etater. En mulig måte å løse slike opplevde samarbeidsproblemer på, er gjennom lovendring. Ulike taushetsregler og ulik praktisering kan være hindrende for å løse en kriminalsak på en rasjonell og god måte. I Danmark har man hjemmel i Retsplejeloven 115. Her åpnes adgang for politiet og andre myndigheter til å: «videregive oplysninger om enkeltpersoners rent private forhold til andre myndigheder, hvis videregivelsen må anses for nødvendig af hensyn til det kriminalitetsforebyggende samarbejde.» Videre fremkommer det at slike opplysninger ikke kan «videregives med henblik på efterforskning af straffesager». I Canada kan man for øvrig vise til meget gode resultater i forbindelse med informasjonsdeling etater i mellom, gjennom en bevisst samling og strukturering av den informasjonen som formidles fra det offentlige, med sikte på «barn og ungdoms beste». Justisdepartementet uttalte til dette følgende: Departementet vil dessuten og mer generelt vurdere bestemmelser i norsk lovgivning for om mulig å lette det tverrsektorielle, kriminalitetsforebyggende arbeidet. Ikke minst de økede utfordringene den organiserte kriminaliteten utgjør, nødvendiggjør en kritisk vurdering av skranker for informasjonsdeling i samarbeidsrelasjonene. I denne forbindelse viser departementet til handlingsplanen «Gode krefter» (Justis- og politidepartementet 2009), der tiltak 29 er en gjennomgang av regelverk «for taushetsplikt og informasjonsplikt med sikte på å lage en veileder». Vi er ikke kjent med hvor langt dette arbeidet har kommet. Spørsmålet om adgangen til videreformidling har også vært tatt opp i den politiske debatt flere ganger, og det har vært reist lovforslag, senest ved forslag fra Fremskrittspartiet (Representantforslag fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Per Sandberg, Laila Marie - Reiertsen og Vigdis Giltun om at offentlige etater kan utveksle informasjon seg imellom for å avdekke kriminalitet, 5. oktober 2012). Stortingsmeldinger og politiske forslag til tross: fortsatt står vi uten en generell hjemmel for informasjonsutveksling mellom forvaltningsorganer for den aktuelle typen saker. Det grunnleggende prinsipp om at hver etat innhenter og beholder «sin egen» informasjon, av hensyn til personvern og andre tungtveiende interesser, er i behold. Bruk av opplysninger til det formål de er innhentet for Taushetsplikten er som utgangspunkt ikke til hinder for at opplysningene brukes til det formålet de er gitt eller innhentet for, jf fvl 13 b nr 2 og lignende bestemmelser i andre lover. Det innebærer at når en kontrolletat innhenter opplysninger som for eksempel skal tjene til å kontrollere om vilkårene for 8

9 ytelser gitt under vedkommende forvaltningsetats område er oppfylt, kan opplysningene brukes til dette formålet uten hinder av taushetsplikt. Disse og lignende hjemler gir for det første adgang til å utveksle opplysninger internt i vedkommende etat i forbindelse med vanlig saksbehandling. Men hjemlene gir også en viss adgang til å videreformidle opplysninger til andre etater. Det følger av ordlyden («formålet de er innhentet for») og har også støtte i forarbeidene. I Ot. prp. nr 3 ( ) uttalte departementet at bestemmelsen i fvl 13 b nr 2 var utformet slik at «det går klarere fram at opplysninger kan gis også til personer utenfor etaten når det er nødvendig av hensyn til behandlingen av den enkelte sak. Paragraf 13 b nr. 2 som gjelder behandlingen av den enkelte sak, oppstiller ingen begrensninger med hensyn til hvem som kan gjøres kjent med opplysningene.» Det kan imidlertid synes som et mer snevert syn på adgangen til informasjonsutveksling med andre forvaltningsorganer etter denne bestemmelsen har slått igjennom i rettspraksis. I en dom i Rt 2008 s. 158 er det for eksempel lagt til grunn av både flertallet og mindretallet at videreformidling av opplysninger etter fvl 13 b nr 2 bare kan skje for å fremme avgiverorganets egne oppgaver (jf dommens avsnitt 66 og 120). Det er mulig at man likevel kan argumentere for en videre adgang til informasjonsutveksling etter denne bestemmelsen. Ut fra ordlyd og forarbeider synes det å være rom for at videreformidle opplysninger til andre etater så lenge det gjelder behandlingen av den enkelte sak og opplysningene brukes for å oppnå de formål de er gitt eller innhentet for. Hvilke formål opplysningene er gitt eller innhentet for, blir et tolkningsspørsmål der både det aktuelle hjemmelsgrunnlaget for at opplysningene er kommet inn og selve kommunikasjonssituasjonen kan være av betydning. Videreformidling for å fremme avgiverorganets oppgaver Etter fvl 13 b nr 5 kan visse opplysninger videreformidles til andre forvaltningsorganer når det er «nødvendig for å fremme avgiverorganets oppgaver». Tilsvarende bestemmelser finnes i andre lover, f. eks. NAV-loven 7, tredje ledd. Forutsetningen for videreformidling etter denne bestemmelsen er altså at det fremmer avgiverorganets oppgaver. Hva som kan være avgiverorganets oppgaver kan gi rom for tolkning. Men i det vesentlige vil denne bestemmelsen neppe i særlig grad kunne åpne for mye av den informasjonsutvekslingen vi oppfatter at problembeskrivelsen i arbeidsgruppens notat omhandler. Videreformidling i forbindelse med anmeldelse eller til kontrollorganer Etter fvl 13 b nr 6 er taushetsplikten ikke til hinder for at opplysninger gis i forbindelse med anmeldelse eller for å gi opplysninger om lovbrudd til vedkommende kontrollmyndighet. I saker som hører inn under Arbeids- og velferdsetaten, følger anmeldelsesadgangen av NAV-loven 7, tredje ledd. Når det gjelder videreformidling til politiet, behandler vi dette spørsmålet i større bredde i et senere avsnitt. 9

10 Videreformidling til andre forvaltningsorganer for nærmere bestemte formål I NAV-lovens 7, tredje ledd finnes hjemmel for å videreformidle opplysninger når det er i mottakerorganets interesse, på to alternative vilkår. Opplysninger kan for det første videreformidles for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade på noens helse. For det andre kan opplysninger videreformidles for «å hindre at noen urettmessig får utbetalt offentlige midler eller unndrar midler fra innbetaling til det offentlige». Særlig det siste alternativet synes relevant i forhold til den form for informasjonsutveksling som etterlyses i arbeidsgruppens notat. Etter denne hjemmelen vil det for eksempel være anledning til å formidle opplysninger fra Arbeids- og velferdsetaten til ligningsmyndighetene. Videreformidling etter dispensasjon. NAV-loven 7, fjerde ledd Adgangen til å gi ellers taushetsbelagte opplysninger fra Arbeids- og velferdsetaten til andre offentlige organer, når det er i mottakerorganets interesse, er enda videre etter NAV-lovens 7, fjerde ledd. Denne bestemmelsen gir anledning til å dispensere fra taushetsplikten på nærmere bestemte vilkår. Dispensasjonsmyndigheten er delegert til arbeids- og velferdsdirektoratet, jf forskrift av 30. juni 2006 (nr 736). Dispensasjonshjemmelen lovfester den dispensasjonspraksis som var etablert i medhold av tidligere folketrygdlov 18-4 nr 2 og senere praksis i medhold av tidligere folketrygdlov 21-9 (jf. Ot. Prp nr 29 ( )). I henhold til dispensasjonspraksis etter disse bestemmelsene kunne dispensasjon gis blant annet for å fremme andre offentlige organers kontrollvirksomhet. Allmenne interesser måtte tilsi at opplysningene ble gitt, og det var kun anledning til å formidle mindre sensitive opplysninger. Denne praksis er nå videreført i den nye bestemmelsen i NAV-loven 7, fjerde ledd. For dispensasjon kreves det at det er godtgjort at opplysningene er «nødvendige for at disse myndighetene skal kunne løse pålagte offentlige oppgaver». Den nærmere forståelsen av denne ordlyden fremgår blant annet av dispensasjonspraksis nevnt ovenfor. Så vidt vi kan se finnes det her hjemmel for en utstrakt grad av informasjonsutveksling for de formål det er pekt på i arbeidsgruppens notat. Forutsetningen for informasjonsutveksling er at det etableres gyldig dispensasjonsvedtak i det enkelte tilfelle. Så vidt vi forstår er dette en relativt kurant sak, så sant vilkårene er oppfylt. I medhold av bestemmelsen er det gitt en rekke slike dispensasjoner, blant annet vedrørende opplysninger til namsmyndighetene (forskrift 30. april 2007 (nr 460)) og til politiet om savnede personer (dispensasjonsvedtak av arbeids- og velferdsetaten 11. februar 2009). Ved dispensasjonsvedtak av 28. januar 2009 er det gitt dispensasjon til at Arbeids- og velferdsetaten kan utlevere adresseopplysninger til folkeregisteret. Dispensasjonen gjelder enkeltsaker og omfatter opplysninger som Arbeids- og velferdsetaten av eget tiltak ønsker å formidle til folkeregisteret. Det er også praktisk fornuftig, ettersom behovet for formidling melder seg når Arbeids- og velferdsetaten har annen adresseinformasjon enn den som fremkommer av folkeregisteret. Det er også gitt dispensasjon til formidling av opplysninger til Helsetilsynet (dispensasjonsvedtak av 11. februar 2009). Bakgrunnen for dispensasjonen var en samarbeidsavtale inngått mellom Helsedirektøren og Arbeids- og velferdsdirektøren for blant annet å forebygge og avdekke trygdemisbruk. For å nå dette formålet ble det ansett nødvendig å utveksle opplysninger mellom etatene etter anmodning og av eget tiltak. Dette konkrete samarbeidet rettet seg særlig mot 10

11 Helsetilsynets oppgaver med å føre kontroll over helsepersonell (blant annet forsvarlig virksomhet, ressurser, krav til attester, etc). Opplysninger som kan utleveres i medhold av denne dispensasjonen omfatter blant annet forespørsel til helsepersonell, eventuelle svar, legeerklæringer, oversikt over takstbruk, forhåndsvarsel, vedtak om sanksjoner eller politianmeldelse. Det er også gitt dispensasjon til å gi opplysninger til politiet utenfor de tilfeller hjemmel foreligger etter 7, tredje ledd (dispensasjonsvedtak av 11. februar 2009). Det kan for eksempel være der politiet ønsker adresse på personer eller ønsker å få nærmere opplysninger om hvorvidt vedkommende har hatt eller har utbetalt stønad, noe det kan være behov for på etterforskningsstadiet eller i forbindelse med at politiet skal stevne personer. Det er også gitt dispensasjon til å gi opplysninger fra Arbeids- og velferdsforvaltningens TPS-register (et register med informasjon om blant annet adresse og telefonnummer, som i noen tilfeller er mer oppdatert enn folkeregisteret og Arbeidstaker- og arbeidsgiverregisteret) til Kriminalomsorgen, i forbindelse med at sistnevnte innkaller domfelte til soning. Felles for de fleste dispensasjonsvedtak vi har sett på, er at dispensasjonene begrenses til å gjelde utlevering av opplysninger fra NAV Kontroll. Det er altså ikke slik at enhver enhet innenfor NAVsystemet kan utlevere opplysninger i medhold av de omtalte dispensasjonsvedtakene. Hvorvidt denne begrensningen byr på praktiske problemer i den daglige sakshåndteringen, har vi ikke hatt foranledning til å gå inn på. Det kan også tenkes at det oppleves som unødig byråkratisk at man må søke dispensasjon for å få de nødvendige hjemler på plass når det er behov. På den annen side åpner dispensasjonsadgangen for en langt enklere og mer fleksibel prosess for å skaffe slike hjemler, enn vanlig lovgivnings- og forskriftsprosess. Ut fra det vi har sett av dispensasjonspraksis ser det ut til at man her kan få dispensasjon fra taushetsplikten etter NAV-loven for å videreformidle opplysninger til andre offentlige etater for de fleste av de formål som er omtalt i arbeidsgruppens notat. Forutsetningen er at man utarbeider en godt begrunnet dispensasjonssøknad, der det fremgår at opplysningene er nødvendige for at mottakerorganet skal ivareta lovpålagte oppgaver og at visse opplysninger (etnisitet, mv) ikke skal formidles. Informasjonsutveksling fra politi og påtalemyndighet til forvaltningen Når politiet etterforsker straffesaker har de en rekke hjemler i straffeprosessloven for å skaffe opplysninger gjennom til dels inngripende tvangsmidler som ransaking og beslag. Informasjon som ellers ikke er tilgjengelig, vil da kunne komme frem. Slik informasjon kan være av interesse for andre offentlige myndigheter. Det kan for eksempel være opplysninger om skattesvik som kommer frem under etterforskning av en sak om skatteunndragelse, og som kan være av interesse for ligningsmyndighetene for å kunne vurdere endringsligning og ileggelse av tilleggsskatt. Eller det kan dreie som om opplysninger om trygdebedrageri som er av betydning for NAV. Et praktisk viktig spørsmål er om politiet i slike saker har anledning til å gi de aktuelle opplysningene videre til vedkommende forvaltningsorgan. Taushetsplikt for politi og påtalemyndighet er slike tilfeller regulert av strpl 61 flg. I strpl 61 c nr finnes et unntak fra taushetsplikten for opplysninger som brukes for å oppnå det formål de er gitt eller innhentet for. Bestemmelsen tilsvarer unntaket i fvl 13 b nr 2. Da bestemmelsen i 1987 kom 11

12 inn i straffeprosessloven ble det i forarbeidene ikke gjort nærmere rede for hvordan bestemmelsen skulle forstås. En tilsvarende bestemmelse som var tatt inn i ny påtaleinstruks av nr 2 var forutsatt å ha samme innhold som fvl 13 b nr 2. Det synes å være en vanlig oppfatning at dette unntaket bare hjemler informasjonsutveksling for å fremme avgiverorganets i dette tilfellet politiets oppgaver. En slik forståelse synes å være lagt til grunn i Høyesteretts praksis. Det er mulig at det likevel kan argumenteres for at bestemmelsen gir anledning til å utveksle ellers taushetsbelagt informasjon fra politi og påtalemyndighet til forvaltningen, når det er tale om straffesaksopplysninger i saker som tilhører vedkommende forvaltningsmyndighets område. Støtte for et slikt syn kan man finne i en nærmere analyse av hva som ligger kommunikasjonssituasjonen i slike tilfeller og av de reelle hensyn som gjør seg gjeldende i slike saker. En slik analyse ble gjennomført av mindretallet i Høyesterett i Rt s Spørsmålet i saken var blant annet om strpl 61 c nr 2 ga anledning til å gi opplysninger politiet hadde mottatt under etterforskningen videre til ligningsmyndighetene for at de kunne vurdere endringsligning og tilleggsskatt. Saken dreide seg om et internasjonalt riggselskap som var mistenkt for å ha unndratt flere milliarder NOK fra beskatning. Mindretallet uttalte i avsnitt 132 følgende: «Formålet med en straffesak for brudd på forvaltningslovgivningen er å håndheve vedkommende forvaltningslovgivning. I forhold til straffeprosessloven 61c første ledd nr. 2 kan derfor en straffesak for brudd på ligningslovgivningen ikke sies å ha noe eget formål. Det har ikke noen egenverdi å straffe samfunnsborgerne. Når politi og påtalemyndighet håndhever forvaltningslovbrudd, er det med sikte på å realisere formålet med vedkommende forvaltningslov.» Straffesaken har i slike tilfeller ikke noe eget formål. Politi og påtalemyndighet fungerer bare som lovens i dette tilfellet skatte- og ligningslovens forlengede arm. Formålet med innhentingen av opplysningene er ut fra en slik betraktningsmåte å anse som felles for politi og ligningsforvaltningen. Forholdet mellom etatene blir i slike tilfeller et annet enn når det gjelder ulike forvaltningsorganer som forvalter hvert sitt forvaltningsområde. Mindretallet uttalte videre: «Forholdet mellom forvaltning og påtalemyndighet blir derfor et annet enn forholdet mellom ulike forvaltningsorganer. De synspunkter om forholdet mellom ulike etater innenfor forvaltningen som er lagt til grunn i forarbeidene til forvaltningsloven 13b, kan derfor ikke uten videre overføres til forholdet mellom forvaltningen og påtalemyndigheten. Straffeforfølgning for brudd på forvaltningslovgivning inngår i det offentliges håndheving av vedkommende forvaltningslov.» Disse betraktningene er gjort av mindretallet i den aktuelle saken. Flertallet kommenterte ikke disse synspunktene, og man kan kanskje spørre seg i hvilken utstrekning de tok avstand fra dem på en slik måte at de ikke kan anføres som argumenter for informasjonsutveksling i liknende tilfeller. Resultatet i saken ble at opplysningene kunne formidles til ligningsmyndighetene, men flertallet avgjorde saken på et annet grunnlag. Mindretallets argumentasjon på det aktuelle punkt kan kanskje sies å være bedre forenlig med ordlyden og ha de beste reelle grunner for seg. Kanskje kan det i forening med andre argumenter brukes til å begrunne en videre adgang til formidling av opplysninger fra politi og 12

13 påtalemyndighet til forvaltningsorganer når det gjelder straffesaker innenfor vedkommende forvaltningsorgans eget område. Spørsmålet må trolig anses uavklart. Adgang til å innhente opplysninger fra andre etater Informasjonsutveksling kan skje også ved at en etat har hjemmel til å innhente opplysninger fra andre offentlige etater. For at slik informasjonsinnhenting skal kunne skje uten hinder av taushetsplikt, må det være uttrykkelig fastsatt i den aktuelle hjemmelen for informasjonsinnhenting at det gjøres unntak fra taushetsplikten, jf også fvl 13f, annet ledd. Slike hjemler til å innhente opplysninger finnes for en rekke av de sentrale kontrolletater. I folketrygdlovens 21-4 er det for eksempel gitt vide hjemler for Arbeids- og velferdsetaten til å innhente opplysninger fra nærmere angitt instanser. Opplysningene kan være så vel utenfor som innenfor adressatenes taushetsplikt. I den grad opplysningene er omfattet av taushetsplikt, plikter de som blir pålagt å gi opplysninger å gjøre det uten hindre av taushetsplikten, jf. folketrygdloven 21-4, sjette ledd. De instanser det kan innhentes opplysninger fra er uttømmende angitt i bestemmelsens første ledd. Det kan blant annet innhentes opplysninger fra «offentlig virksomhet». Dette uttrykket erstatter etter en lovendring i 2009 det tidligere uttrykket «offentlig myndighet». I forarbeidene til lovendringen ble endringen begrunnet med endringer i driftsform og organisering av tidligere statlige virksomheter. De instanser som er omfattet av folketrygdlovens 21-4 om «offentlig virksomhet» er ment å være de samme som er omfattet av offentleglova 2. Det må uten videre være klart at dette omfatter den offentlige forvaltning og det alt vesentlige av de organer det kan være aktuelt å innhente informasjon fra, slik situasjonen er beskrevet i arbeidsgruppens notat. I medhold av denne bestemmelsen må Arbeids- og velferdsetaten kunne innhente informasjon også fra f. eks. folkeregisteret, jf også folkeregisterloven 14. Informasjon som ikke er taushetsbelagt (blant annet om fullt navn, fødested, fødselsdato og personnummer (utgjør til sammen fødselsnummer), adresse (bosteds- og postadresse), sivilstand, ektefelle/registrert partner, barn, foreldre, registreringsstatus (bosatt, utvandret, død) og eventuell dødsdato) kan innhentes etter søknad så langt opplysningene er nødvendige for å ivareta lovmessige rettigheter eller plikter, jf. folkeregisterloven 13, annet ledd. For folkeregisterføringen finnes det hjemmel i folkeregisterloven 12 til å innhente opplysninger fra andre offentlige etater uten hinder av taushetsplikt. Bestemmelsen lyder slik: «Etter pålegg fra registermyndigheten plikter offentlige myndigheter uten hinder av lovbestemt taushetsplikt å gi de meldinger og opplysninger som er nødvendige for registerføringen.» Opplysninger utleveres i henhold til denne bestemmelsen etter anmodning, jf ordene «etter pålegg». Informasjonsutveksling fra folkeregisteret til andre forvaltningsorganer Som nevnt ovenfor kan andre få en rekke opplysninger fra folkeregisteret etter søknad. Det kan gjelde også taushetsbelagt informasjon, men da forutsettes det at det foreligger hjemmel i lov for innhenting av slik informasjon. Et annet spørsmål er om folkeregisteret av eget tiltak kan gi informasjon til andre etater der det kunne være til nytte for dem. I arbeidsgruppens notat er det nevnt som et problem at det «oppdages proforma adresseendringer i folkeregisteret uten at det kan meldes fra til andre etater». 13

14 Så vidt vi kan se, synes det å mangle en hjemmel for at folkeregisteret kan gi slik informasjon av eget tiltak. Dersom det er et godt begrunnet behov for en slik utvekslingsadgang, kan det her være spørsmål om det bør gjøres endringer i folkeregisterloven. Tilgang til visse offentlige registre Ovenfor har vi behandlet utveksling av opplysninger med folkeregisteret. I dette avsnittet omtaler vi spørsmål vedrørende enkelte andre registre, som passregisteret, valutaregisteret, mv. Passregisteret er regulert av passloven og tilhørende forskrifter. I passlovens 8 er det bestemt at det skal opprettes et sentralt passregister, som kan inneholde passinnehavers navn, fødselsnummer, høyde, øyenfarge, hårfarge, fødested, utsendelsesadresse, samt passnummer, utstedende myndighet, utstedelsesdato og utløpsdato. Passregisteret kan også inneholde passinnehavers signatur og ansiktsfoto. Det er særlig de siste opplysningene som vil kunne være av interesse for blant annet NAV Kontrolls arbeid med å avdekke trygdebedrageri, mv. I passlovens 8 er det bestemt at bare passmyndigheten, Kripos og norsk grensekontrollmyndighet skal ha tilgang til passregisteret. Det er ikke anledning til å dispensere fra bestemmelsen. I passloven finnes det ikke egne bestemmelser om utveksling av opplysninger med andre offentlige etater. Eventuelt innsyn i passregisteret må i så fall hjemles i andre lover. Etter folkeregisterloven 21-4 kan blant andre Arbeids- og velferdsetaten innhente opplysninger som er nødvendige for å kontrollere om vilkårene for en ytelse er oppfylt, mv. Opplysninger kan innhentes fra blant annet «offentlig virksomhet». Passregisteret vil være omfattet av begrepet offentlig virksomhet. Dersom ansiktsfoto er nødvendig for å kontrollere om vilkårene for en ytelse etter det regelverket Arbeids- og velferdsetaten forvalter er oppfylt, f. eks. der man har mistanke om falske identiteter, vil det etter denne bestemmelsen være adgang til å innhente slik opplysning fra passregisteret. Valutaregisteret har som formål «å forebygge og bekjempe kriminalitet og å bidra til riktig skatte- og avgiftsbetaling, ved at kontroll- og etterforskningsorganene får tilgang til opplysninger om valutavekslinger og fysisk eller elektronisk overføringer av betalingsmidler inn og ut av Norge», jf valutaregisterloven 1. Politiet, skatteetaten, toll- og avgiftsetaten, Arbeids- og velferdsdirektoratet og Finanstilsynet har etter lovens 6, første ledd, elektronisk tilgang til opplysningene i registeret. Søk i registeret skal kun skje ut fra disse etatenes behov for opplysninger i forbindelse med forebygging og bekjempelse av kriminalitet, kontrollvirksomhet og tilsyn, jf 6, første ledd, annet punktum. Denne hjemmelen skulle gi tilgang til registeret i den grad som synes nødvendig ut fra de formål som en omtalt i arbeidsgruppens notat. Informasjonsutveksling fra forvaltningsorganer til politiet Innledning Når forvaltningsorganer gjennom sitt arbeid avdekker straffbare forhold, eller opplysninger som kan tyde på noe straffbart, melder spørsmålet seg om hvor vidt det respektive organet kan bringe opplysningene videre til politiet, og hvordan politiet kan bruke opplysningene. I den forbindelse er det to springende punkter; for det første den forvaltningsrettslige taushetsplikt som påhviler den enkelte etat og dens ansatte, og for det andre det straffeprosessuelle vernet mot selvinkriminering. 14

15 Taushetsplikten Utgangspunktet som gjelder for de fleste etater (dog ikke bl.a. etater omfattet av ligningsloven), er forvaltningsloven (fvl.) 13 som bestemmer at [e]nhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite blant annet om noens personlige forhold. Brudd på taushetsplikten er straffsanksjonert i straffeloven 121. I 13 b gjøres det unntak for der forvaltningsorganet anmelder eller gir opplysninger [...] om lovbrudd til påtalemyndigheten eller vedkommende kontrollmyndighet, når det finnes ønskelig av allmenne omsyn eller forfølging av lovbruddet har naturlig sammenheng med avgiverorganets oppgaver. I de respektive særlovene presiseres taushetsplikten. Det kan nevnes at likningsloven 3-13 (2) f bestemmer at taushetsplikt etter samme loves 13-3 (1) ikke er til hinder for at opplysningene gis til politi eller påtalemyndighet til bruk i straffesak. Gjelder straffesaken overtredelse av bestemmelser utenfor skatteetatens forvaltningsområde, kan opplysninger bare gis når det foreligger rimelig grunn til mistanke om overtredelse som kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder. Opplysningene om brutto- og nettoinntekt, bruttoformue og gjeld kan gis til bruk under utmåling av straff eller erstatning i straffesaken. Toll- og avgiftsetaten har blant annet som oppgave å kontrollere grunnlaget for avgifter og toll for å avdekke unndragelser. I de fleste unndragelsestilfeller ilegges tilleggstoll og avgift som en ren forvaltningssanksjon. Etaten har også hjemmel til etter omstendighetene å ilegge forenklet forelegg. Man har videre anledning til å anmelde forhold til politiet, etter angjeldende instruks bare når lovbruddet er av en viss type eller en viss alvorlighet. For arbeids- og velferdsforvaltningen bestemmer NAV-loven 7 tredje ledd at opplysninger kan gis til andre offentlige myndigheter dersom det er nødvendig for å fremme Arbeids- og velferdsetatens oppgaver eller for å hindre at noen urettmessig får utbetalt offentlige midler eller unndrar midler fra innbetaling til det offentlige. Samtidig gis Departementet i fjerde ledd hjemmel til å bestemme at opplysninger kan utleveres til offentlige myndigheter i andre tilfelle enn nevnt i tredje ledd når det er godtgjort at opplysningene er nødvendige for at disse myndighetene skal kunne løse pålagte offentlige oppgaver. [...] Under henvisning til blant annet situasjoner der politiet i forbindelse med etterforskning ønsker adresse på personer eller ønsker å få nærmere opplysninger om hvorvidt vedkommende har hatt eller har utbetalt stønad, har Arbeids- og velferdsdirektoratet i 2009 gitt slik dispensasjon fra taushetsplikten: «Med hjemmel i arbeids- og velferdsforvaltningsloven 7 fjerde ledd bestemmer Arbeids- og velferdsdirektoratet at begrensningene i taushetsplikten i bestemmelsens tredje ledd ikke er til hinder for at NAV Kontroll og innkreving ved Styringsenheten kan utgi opplysninger til politiet i enkeltsaker. Politiet må i det enkelte tilfellet godtgjøre med skriftlig dokumentasjon at opplysningene er nødvendige for at politiet skal kunne løse pålagte offentlige oppgaver. 15

16 Det skal ikke utgis opplysninger om etnisitet, politisk eller religiøs oppfatning, helseforhold, misbruk av rusmidler eller seksuelle forhold, jf avfvl 7 fjerde ledd, annet punktum. Opplysningene skal gis skriftlig og det skal vises til dette dispensasjonsvedtaket som hjemmel for utlevering. Opplysninger som mottas skal behandles i overensstemmelse med politiets regler om taushetsplikt og personopplysningsloven. Dette vedtaket erstatter dispensasjonsvedtak av » Slike dispensasjonsvedtak gir altså hjemmel til å viderebringe opplysninger uten noe vilkår om at politiets bruk av opplysningene må fremme avgiverorganets formål. Denne dispensasjonshjemmelsen er begrenset til opplysinger som NAV Kontroll og innkreving innhenter. Den er etter hva vi forstår ikke anvendelig i situasjoner der andre enheter innen Arbeids- og velferdsetaten avdekker for eksempel at det er utstedt pass og førerkort på bekreftede fiktive personnummer. I et slikt tilfelle er det per i dag ikke hjemmel for Arbeids- og velferdsetaten av eget tiltak å videreformidle slike opplysninger til for eksempel politiets passavdeling. En betraktning som ligger under de foreliggende lov- og vedtakshjemlede unntak for videreformidling av opplysninger til politiet, er nok at politiet mer generelt må sies å fremme formålene til forvaltningen som helhet, og at det avgjørende ikke bør være hvilket organ som har fått de aktuelle opplysningene. I så måte kan det synes som om de foreliggende unntakshjemlene utgjør et ufullstendig bilde i forhold til behovet. Det er mulig det er behov for mer generell adgang for forvaltningsorganer som Arbeids- og velferdsetaten til å videreformidle opplysninger til politiet om straffbare forhold. I tilfeller som det ovennevnte med pass og førerkort på fiktive personnummer, må det være et vesentlig poeng at politiet vil kunne bruke opplysningene ikke bare til å avdkke kriminalitet, men også for å forebygge kriminalitet, herunder ulike former for svindel. Denne tanken gjør seg tydelig gjeldende i følgende nokså ferske innstilling fra Justiskomiteen til Stortinget: «[...] Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige lovendringer for å sikre at politiet raskt får tilgang til informasjon fra aktuelle offentlige registre når politiet har skjellig grunn til mistanke om at en straffbar handling er begått. [...].» (Innst. 184 S ( ). I sin drøftelse i denne innstillingen viser Justiskomiteen til viktigheten av taushetsplikten, og at denne er en vesentlig forutsetning for tillitsforholdet mellom tilbyder av offentlige tjenester og brukere av tjenesten. Men man peker også på at kriminalitetsforebyggende arbeid kan kreve at informasjonsbehovet bør gå foran personvernet, en bemerkning vi for øvrig mener er noe uheldig (se nedenfor). Ovennevnte gjennomgang, som kun er ment å være illustrerende, viser at forvaltningsorganers adgang til å videreformidle opplysninger om (mulige) straffbare forhold er ganske romslig. Det er et vidt spillerom for lovgiver til å gi slike hjemler som representerer unntak fra taushetsplikten, uten at det støter an mot konstitusjonelle eller folkerettslige skranker, og uten at det synes rettspolitisk betenkelig all den tid en felles hovedoppgave for såvel forvaltningsorganer som politi er å bidra til at de regler borgerne må forholde seg til på de enkelte områder, overholdes. Hvilke unntak man vil 16

17 gjøre fra taushetsplikten for å fremme effektivitet i kriminalitetsbekjempelsen, er først og fremst et rettspolitisk spørsmål hvor folkerettslige og konstitusjonelle regler i liten grad legger bånd på lovgiver, og utviklingen synes å gå i retning av økt adgang for forvaltningsetatene til å videreformidle opplysninger til politiet, jf. utdraget fra ovennevnte Stortingsinnstilling. Selvinkrimineringsvernet At det enkelte forvaltningsorgan kan videreformidle opplysninger til politiet, betyr imidlertid ikke automatisk at opplysningene kan brukes som bevis i en senere eventuell straffesak. Det er en vesentlig forskjell mellom det straffeprosessuelle og det forvaltningsmessige system: Mens borgeren kan ha en forklaringsplikt overfor forvaltningsorganet, har han en taushetsrett overfor politiet i anledning en straffeprosess mot seg: En siktet skal ikke måtte bidra til sin egen fellelse, og han skal ikke stilles overfor valget mellom å inkriminere seg selv og å lyve. Han kan altså forholde seg taus, og dersom straffeforfølgning er innledet, kan han lyve straffritt (jf. straffeloven 167). Dette selvinkrimineringsvernet er nedfelt i straffeprosessloven og i folkerettslige konvensjoner som Norge er bundet av. Det bemerkes at begrepet siktet i denne forstand må forstås på bakgrunn av folkerettens (EMKs) tilsvarende begrep, og at det ikke er nødvendig at vedkommende må ha status som siktet etter straffeprosesslovens regler for at selvinkrimineringsvernet aktualiseres (jf. Saunders-saken vist til nedenfor). I den såkalte Bølgepapp-saken (Rt s. 610) slo riktignok Høyesterett fast at rettergangsreglene på strafferettens område, herunder selvinkrimineringsvernet, bare gjaldt under politiets etterforskning og selve straffesaken. Dermed ble opplysninger innhentet av skattemyndighetene før ordinær straffesak var innledet, tillatt som bevis i en senere straffesak. I 1996 snudde imidlertid en dom avsagt av Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) bildet på hodet (Saunders-saken). Her kom EMD, med hjemmel i EMK artikkel 6 om fair trial, til at det var konvensjonsstridig at en mann ble dømt av engelske domstoler for bedrageri på grunnlag av opplysninger han hadde vært nødt til å legge fram i forbindelse med en forutgående undersøkelse foretatt av prismyndighetene. De aktuelle forklaringene skulle vært avskåret som bevis i den etterfølgende straffesaken, selv om opplysningene altså var innhentet før en straffeforfølgning var innledet og det ikke var noe galt i at vedkommende var pålagt å gi opplysningene. EMD uttalte blant annet (i avsnitt 68): The right not to incriminate oneself, in particular, presupposes that the prosecution in a criminal case seek to prove their case against the accused without resort to evidence obtained through methods of coercion or oppression in defiance of the will of the accused. In this sense the right is closely linked to the presumption of innocence contained in article 6(2) of the Convention. Etter menneskerettsloven 2 og straffeprosessloven 4 er denne rettstilstanden bindende for Norge, og den er siden lagt til grunn i blant annet Rt s I norsk rett finnes det ikke noe helt generelt forbud mot tvungen selvinkriminering, verken mot å pålegge en borger å gi opplysninger til en forvaltningsetat når det er mistanke om straffbart forhold, eller for den saks skyld å benytte forklaringer inngitt til forvaltningsmyndigheter i en senere straffesak. Mange lover gir kontrollmyndigheter, som f.eks. likningsmyndighetene, rett til å kreve opplysninger fra borgerne. Selvinkrimineringsvernet er ikke noe hinder på det tidspunkt opplysningene innhentes, selv om myndighetene nok kan ha mistanke om straffbart forhold. Men 17

18 vernet innebærer altså at bevis inngitt til myndighetene etter en slik plikt, etter omstendighetene må avskjæres i en senere straffesak. Vernet er altså ikke absolutt, og relevante momenter i den helhetsvurderingen som skal gjøres i spørsmålet om avskjæring, vil være graden og karakteren av den tvang som er benyttet, eksistensen av prosessuelle garantier i den forbindelse, og bruken av det ervervede bevis. Særlig viktig vil det være om det er et avgjørende bevis. Se f. eks. Rt s. 932, der Høyesterett kom til at selvinkrimineringsvernet ikke var krenket. Det understrekes at opplysninger som borgeren har gitt frivillig, alltid kan brukes i en senere straffesak. Det vil være tilfelle dersom det i utgangspunktet foreligger en opplysningsplikt, men forvaltningsorganet gjør oppmerksom på at man ikke vil fremtvinge noen forklaring (jf. redegjørelsen for den danske retssikkerhedsloven nedenfor). Det understrekes også at selvinkrimineringsvernet, i motsetning til en taushetsplikt, ikke er til hinder for at forvaltningsorganet viderebringer opplysninger. Vernet aktualiseres først når politiet vil bruke opplysningene som bevis i en straffesak. I denne sammenheng er det grunn til å sondre mellom forvaltningsorganer som primært formidler tjenester (for eksempel Arbeids- og velferdsetaten), og forvaltningsorganer som primært driver kontrollvirksomhet (som vel Skatteetaten og Tollvesenet er eksempler på). Ved den første typen virksomhet vil det vel oftest være snakk om opplysninger gitt frivillig. Da vil selvinkrimineringsvernet ikke begrense videreformidling til politiet. Derimot vil opplysninger innhentet som ledd i kontrollerende virksomhet vel gjerne inngivelsen av opplysningene være motivert av en opplysningsplikt for borgeren, og da vil selvinkrimineringsvernet kunne begrense politiets videre bruk av opplysningene. En konsekvens av ovennevnte rettstilstand er at politiet i sin etterforsking må gjøre en del arbeid som i realiteten allerede er gjort av forvaltningsorganet. Det er dette det refereres til når man i arbeidsgruppens notat sier at politiet er den eneste etaten som utførere sine undersøkelser i henhold til straffeprosessloven, slik at det kan gi et grunnlag for påtalemyndigheten å iretteføre og straffeforfølge. På den måten unngår man problemer i forhold til selvinkrimineringsvernet. Et visst dobbeltarbeid synes uunngåelig av hensyn til bl.a. selvinkrimineringsvernet og vel også prinsipper o kontradiksjon. Som nevnt er dog ikke selvinkrimineringsvernet problematisk dersom borgeren ikek har hatt en plikt til å gi opplysningene. Behov for dobbeltarbeid vil også bli mindre dersom dersom den rettshåndhevende enheten selv har innhentet opplysningene og straffeprosessuelle garantier, som for eksempel retten til kontradiksjon er blitt sikret fra starten av. Danmark og selvinkrimineringsvernet Vi antar at det er av interesse for spørsmålet om videreformidling av opplysninger til politiet at man i Danmark har innført et mer generelt selvinkrimineringsvern gjennom den såkalte Retssikkerhedsloven, som gjelder allerede under den forvaltningsmessige behandlingen. Loven gjelder i de tilfeller hvor der i lovgivningen m.v. er fastsat pligt til at meddele oplysninger til den offentlige forvaltning. Et av lovens hovedpoenger er å unngå at forvaltningen, der det foreligger konkret mistanke om straffbart forhold, innhenter opplysninger under henvisning til en opplysningsplikt, med den følge at forvaltningen blir avskåret fra å videreformidle opplysningene til politiet. Lovens 10 lyder: 18

19 «Retten til ikke at inkriminere sig selv m.v. 10. Hvis der er konkret mistanke om, at en enkeltperson eller juridisk person har begået en lovovertrædelse, der kan medføre straf, gælder bestemmelser i lovgivningen m.v. om pligt til at meddele oplysninger til myndigheden ikke i forhold til den mistænkte, medmindre det kan udelukkes, at de oplysninger, som søges tilvejebragt, kan have betydning for bedømmelsen af den formodede lovovertrædelse. Stk. 2. I forhold til andre end den mistænkte gælder bestemmelser i lovgivningen m.v. om pligt til at meddele oplysninger, i det omfang oplysningerne søges tilvejebragt til brug for behandlingen af andre spørgsmål end fastsættelse af straf. Stk. 3. En myndighed skal vejlede den mistænkte om, at vedkommende ikke har pligt til at meddele oplysninger, som kan have betydning for bedømmelsen af den formodede lovovertrædelse. Hvis den mistænkte meddeler samtykke til at afgive oplysninger, finder reglerne i 9, stk. 4, 2. og 3. pkt., tilsvarende anvendelse. Stk. 4. Den mistænkte kan meddele samtykke til anvendelse af en oplysningspligt over for andre med henblik på at tilvejebringe oplysninger til brug for en straffesag mod den mistænkte. Reglerne i 9, stk. 4, 2. og 3. pkt., finder tilsvarende anvendelse.» I disse tilfellene oppheves den plikt som ellers måtte gjelde til å gi opplysninger, når disse vil være selvinkriminerende. Det bemerkes at 10 ikke får tilbakevirkende effekt i de tilfeller der mistanke om straffbart forhold oppstår først etter at de relevante opplysningene er innhentet. Det vites ikke om det i Norge per i dag vurderes vedtatt en liknende lov. En konsekvens av en slik lov vil være at ikke bare videreformidlingsadgangen begrenses av selvinkrimineringsforbudet, men at også selve innhentingsadgangen snevres inn, idet forvaltningens mulighet til å pålegge borgeren å gi opplysninger faller bort. Del 2. Opprettelse av rettshåndhevende enheter Innledning I arbeidsgruppens notat spørres om det er nødvendig at alle straffesaker som håndteres av offentlige kontrollorgan må innom politiet (s. 4). Som et svar på dette lanseres tanken om å opprette egne såkalte rettshåndhevende enheter innenfor skatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten og Tollvesenet. Forslaget reiser flere spørsmål: Hvilket rom det er for å etablere slike enheter i forhold til vårt konstitusjonelle system og våre forpliktelser på menneskerettighetsområdet? Hvilke rettslige konsekvenser vil en slik organisering få for etatene i lys av regler om taushetsplikt og selvinkrimineringsvern? Og hvilken virkning vil det ha på borgernes holdning til etatene? Eventuelle ulemper må avveies mot de fordeler som en slik organisering må antas å ville gi. Er det rom for å opprette slike enheter? Menneskerettighetene pålegger Norge å respektere visse straffeprosessuelle rettigheter for borgerne. Det oppstilles ikke formelle krav til hvordan statenes organer rent faktisk organiseres (i form av etterforskningsmyndighet, påtalemyndighet, domstoler og fullbyrdelsesorganer), så lenge 19

20 rettighetene respekteres. Så lenge rettighetene til for eksempel kontradiksjon, selvinkrimineringsvern, uskyldspresumpsjon og ankerett m.v. er respektert på tilfredsstillende vis, legger ikke folkeretten seg opp i hvordan disse rettighetene gjennomføres rent organisatorisk. Slik sett kan ikke folkeretten, herunder de internasjonale menneskerettighetene vi er bundet av, sees å være til hinder for at Norge innfører en modell med rettshåndhevende enheter innenfor forvaltningsetatene. Når det gjelder vår konstitusjon, er maktfordelingsprinsippet et grunnleggende prinsipp, som går ut på at lovgivende, utøvende og dømmende makt holdes atskilt, gjennom organiseringen med Storting, forvaltning og domstoler som atskilte maktorganer. Når det gjelder politi og påtalemyndighet, hører disse under forvaltningen. Slik sett legger ikke vår konstitusjon opp til formelle skott mellom politi/påtalemyndighet på den ene siden og forvaltningen for øvrig på den andre. De begrensninger som ligger på informasjonsutveksling her, følger ikke av formelle skott, men av forvaltningsmessige og straffeprosessuelle prinsipper, som den ovennevnte taushetsplikt og selvinkrimineringsvernet. Man foreslår i arbeidsgruppens notat at de rettshåndhevende enheter gjør sine undersøkelser styrt av straffeprosessuelle regler og bemerker at det burde... borge for en økt rettssikkerhet og økt rettsvern (s. 14). Det følger av drøftelsen ovenfor at rettssikkerheten, herunder selvinkrimineringsvernet, må iakttas. Likeledes må lovbestemt taushetsplikt overholdes, i den forstand at man ikke omgår taushetsplikten gjennom å opprette slike konstruksjoner. Formelt sett synes det ikke å være noe i veien for at Norge innfører et system med rettshåndhevende enheter. En annen sak er at tradisjon, som arbeidsgruppens notat også påpeker, kan anføres som et motargument. Et mulig motargument er også at en integrering av rettshåndhevende enheter i etatene kan ha negativ innvirkning på publikums tillit til etatene som deres medspiller. Særlig gjelder det siste etater som primært er tjenesteytende, slik som Arbeids- og velferdsetaten. Opprettelse av rettshåndhevende enheter kan også få betydning for tilfanget av opplysninger fra borgerne til forvaltningen. Både på grunn av at publikum kan bli mer tilbakeholdne med å gi opplysninger, og som følge av selvinkrimineringsvernet. I så måte vil det være av stor betydning hvordan slike rettshåndhevende enheter organiseres og integreres i den øvrige forvaltningen, og hvordan informasjon om rettssikkerhet formidles til borgerne. Uansett vil en etablering av rettshåndhevende enheter nødvendiggjøre ikke ubetydelige endringer i eksisterende regelverk. Det vises til notatets bemerkning om at det kan utløse behov for endringer i påtalemyndighetens organisering, til tanken om at enhetene kan organisatorisk underlegges Den nasjonale statsadvokatembetet, samt behov for endringer blant annet i straffeprosessloven og politiloven, jf. arbeidsgruppens notat, s. 14. Slike spørsmål må utredes nærmere. Samtidig bemerkes at etableringen i og for seg neppe vil kreve helt nye modeller for informasjonsutveksling, idet de modeller som i dag gjelder vis-à-vis politiet, trolig vil kunne innarbeides i forhold til de rettshåndhevende enhetene. Det synes altså som om de påkrevde endringene vil ligge på det organisatoriske plan mer enn det egentlig materielle. Forholdet til taushetsplikt og selvinkrimineringsvernet Et viktig utgangspunkt synes klart: De begrensninger som i dag følger av regler om taushetsplikt og selvinkrimineringsvernet, kan ikke omgås ved at man oppretter rettshåndhevende enheter innenfor forvaltningsetatene. Opprettelsen av slike organer kan ikke eller i hvert fall bør ikke - føre til at 20

Arbeids- og sosialdepartementet 11. juni 2015 Høringsnotat

Arbeids- og sosialdepartementet 11. juni 2015 Høringsnotat Arbeids- og sosialdepartementet 11. juni 2015 Høringsnotat Forslag om adgang til dispensasjon fra taushetsplikt for sosialtjenesten, slik at enkelte opplysninger kan utleveres til politiet og kriminalomsorgen

Detaljer

Begrenses kontrolladgangen ved mistanke om straffbare forhold? Av Marius Stub

Begrenses kontrolladgangen ved mistanke om straffbare forhold? Av Marius Stub Begrenses kontrolladgangen ved mistanke om straffbare forhold? Av Marius Stub 1. Problemstillingen Plan- og bygningsloven har flere bestemmelser om tilsyn 25-1 og 25-2: Tilsyn mens arbeidet pågår Kommunen

Detaljer

Hvem skal få se pasientene i kortene? Hva veier tyngst av personvern og behovet for deling av medisinsk informasjon?

Hvem skal få se pasientene i kortene? Hva veier tyngst av personvern og behovet for deling av medisinsk informasjon? Hvem skal få se pasientene i kortene? Hva veier tyngst av personvern og behovet for deling av medisinsk informasjon? Mari Hersoug Nedberg, rådgiver Ålesund, 4. September 2009 Hva er person(opplysnings)vern?

Detaljer

Helsepersonells taushetsplikt og plikten til å medvirke ved kontroll etter ligningsloven

Helsepersonells taushetsplikt og plikten til å medvirke ved kontroll etter ligningsloven Skattedirektoratet Postboks 9200 Grønland 0134 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/1258 SL JGA/MAV 04.02.2015 Helsepersonells taushetsplikt og plikten til å medvirke ved kontroll etter ligningsloven Departementet

Detaljer

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Bakgrunn og begrunnelse for særreaksjonen samfunnsvernet Ved særreaksjonsreformen av 01.01.02 ble sikring erstattet av tre

Detaljer

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN Kriminalomsorgsdirektoratet Nr: KDI 10/2015 Bufdir 22/2015 ISBN-nr: 978-82-8286-258-5 Dato: 06.11.2015 RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN 1. Innledning

Detaljer

Finanstilsynets høringsuttalelse om datalagring

Finanstilsynets høringsuttalelse om datalagring 2010 FINANSTILSYNET THE FINANCIAL SUPERVISORY AUTHORITY OF NORWAY Samferdelselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO 06.04.2010 SAKSBEHANDLER: Ida Weyer-Larsen DIR.TLF: 22 93 99 36 VÅR REFERANSE: 10/358

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justis og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo 04.10.07 HØRING FORSLAG OM KRIMINALISERING AV SEXKJØP Juridisk rådgivning for kvinner, JURK, viser til

Detaljer

Ot.prp. nr. 21 ( )

Ot.prp. nr. 21 ( ) Arbeids- og inkluderingsdepartementet Ot.prp. nr. 21 (2008 2009) Tilråding fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet av 12. desember 2008, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) 1

Detaljer

Hensyn bak taushetsplikten

Hensyn bak taushetsplikten Hensyn bak taushetsplikten Følgende hensyn utgjør hovedbegrunnelsen for taushetspliktbestemmelsene: Hensynet til pasientens personvern Hensynet til tillitsforholdet mellom behandler og pasient/klient Hensynet

Detaljer

Vår ref: 09/4568 /TLB

Vår ref: 09/4568 /TLB // Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo ARBEIDS OG tnkluder1nusuepammentet MOTTATT 0'4JUN2009 Deres ret 200901113/MCH Vår ref: 09/4568 /TLB Vår dato: 29.05.2009 Høringskommentarer

Detaljer

1 Innledning og bakgrunn. 2 Problemstilling. 3 Gjeldende rett

1 Innledning og bakgrunn. 2 Problemstilling. 3 Gjeldende rett Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 1 Innledning og bakgrunn...2 2 Problemstilling...2 3 Gjeldende rett...2 3.1 Overenskomst om felles nordisk arbeidsmarked for visse yrkesgrupper innen helsevesenet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i HR-2014-00467-U, (sak nr. 2014/212), straffesak, anke over beslutning: I. A AS

Detaljer

Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus

Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus 1. Taushetsplikt, opplysningsrett og -plikt Taushetsplikt:

Detaljer

REGLER FOR SAKSBEHANDLING

REGLER FOR SAKSBEHANDLING REGLER FOR SAKSBEHANDLING Veiledningsplikt: Forvaltningsorganene har innenfor sitt saksområde en alminnelig veiledningsplikt. Formålet med veiledningen skal være å gi parter og andre interesserte adgang

Detaljer

Kriminalomsorgen. Taushetserklæring

Kriminalomsorgen. Taushetserklæring Taushetserklæring forvalter en stor mengde personopplysninger av sensitiv karakter. Det er derfor avgjørende for kriminalomsorgens tillit i samfunnet at disse opplysningene ikke kommer på avveier, eller

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

16/ /KEK Høring - NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov - Justis- og politidepartementet

16/ /KEK Høring - NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov - Justis- og politidepartementet Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 16/7600 ES AIK/SRY 16/01935-2/KEK 15.06.2017 Høring - NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov - Justis- og politidepartementet

Detaljer

POLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN

POLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN POLITIET KRIPOS Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 OSLO NCIS Norway Deres referanse: Vår referanse: Sted, dato 15/3138 2015/02632 Oslo, 18.12.2015 HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 5. februar 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-00274-A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

RI KSADVOK ATEN. VÅR REF: 2014/ ABG/ggr HØRING- UTVISNING A V SÆRREAKSJ ONSDØMTE UTLENDINGER

RI KSADVOK ATEN. VÅR REF: 2014/ ABG/ggr HØRING- UTVISNING A V SÆRREAKSJ ONSDØMTE UTLENDINGER noz d3s o L RI KSADVOK ATEN Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Sendes også per e-post tillovavdelingen@jd.no D E RE S REF, : 14/3692 ES IHO/bj VÅR REF: 2014/01115-003 ABG/ggr

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI)

Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) Taushetsplikt, personvern og samtykke 3. november 2017 Bjørn Stokvold kommuneadvokat BTI [fra kommunens hjemmeside:] «Bedre tverrfaglig innsats (BTI) er en modell Nittedal

Detaljer

Taushetsbelagte opplysningers vern mot overlevering til andre forvaltningsorgan enn det organ som innhentet opplysningene.

Taushetsbelagte opplysningers vern mot overlevering til andre forvaltningsorgan enn det organ som innhentet opplysningene. Taushetsbelagte opplysningers vern mot overlevering til andre forvaltningsorgan enn det organ som innhentet opplysningene. Kandidatnr: 149347 Leveringsfrist: 02.06.2009 Til sammen 14733 ord 01.06.2009

Detaljer

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 10.05.2011 2011/2490-2 620 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/barneverntjenestene Sysselmannen på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger

Detaljer

Høring - forslag om tiltak mot trygdemisbruk

Høring - forslag om tiltak mot trygdemisbruk Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Dato: 15.10.2007 Vår ref.:2007/00449 - LPA/KF Deres ref.: Høring - forslag om tiltak mot trygdemisbruk mv. Finansnæringens Hovedorganisasjon

Detaljer

Ot.prp. nr. 42 (2007 2008) Om lov om endringer i straffeprosessloven (DNA-etterforskningsregister)

Ot.prp. nr. 42 (2007 2008) Om lov om endringer i straffeprosessloven (DNA-etterforskningsregister) Ot.prp. nr. 42 (2007 2008) Om lov om endringer i straffeprosessloven (DNA-etterforskningsregister) Tilråding fra Justis- og politidepartementet av 14. mars 2008, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen

Detaljer

Ot.prp. nr. 72 ( )

Ot.prp. nr. 72 ( ) Ot.prp. nr. 72 (2000-2001) Om lov om endring i midlertidig lov 17. september 1999 nr. 73 om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre (innsynsloven) - unntak fra innsynsrett Tilråding

Detaljer

Vedtak - Endelig kontrollrapport - Flekkefjord kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet

Vedtak - Endelig kontrollrapport - Flekkefjord kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet Flekkefjord kommune Kirkegaten 50 4400 FLEKKEFJORD Deres referanse Vår referanse Dato 15/3356 14/00404-9/KBK 30.04.2015 Vedtak - Endelig kontrollrapport - Flekkefjord kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet

Detaljer

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003)

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Om lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven) Tilråding fra Finansdepartementet av 15. august

Detaljer

Begrensninger i advokaters taushetsplikt. Erik Keiserud, Advokatforeningen

Begrensninger i advokaters taushetsplikt. Erik Keiserud, Advokatforeningen Begrensninger i advokaters taushetsplikt Erik Keiserud, Advokatforeningen Innledning Utgangspunkt utvalgets mandat pkt. 5 Advokatforeningens notat 17. januar 2014 Arbeidsutkast til en taushetspliktbestemmelse:

Detaljer

14/00406-11/KBK 30.04.2015. Vedtak - Endelig kontrollrapport - Eigersund kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet

14/00406-11/KBK 30.04.2015. Vedtak - Endelig kontrollrapport - Eigersund kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet Eigersund kommune 4370 EGERSUND Deres referanse Vår referanse Dato 15/8889 / 14/605 /FE-060, Ti-&58 14/00406-11/KBK 30.04.2015 Vedtak - Endelig kontrollrapport - Eigersund kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet

Detaljer

T E I E P L I K T. .., den.. underskrift

T E I E P L I K T. .., den.. underskrift T E I E P L I K T Eg stadfestar med dette å ha motteke kopi av forvaltningslova 13, og at eg kjenner til innhaldet i reglane om teieplikt. Eg er klar over at eg i mi teneste i Møre og Romsdal fylkeskommune

Detaljer

of Utlendingsdirektoratet

of Utlendingsdirektoratet of Utlendingsdirektoratet Arbeids- og inkluderingsdepartementet Integrerings- og mangfoldsavdelingen Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo,.,.:;..:-..-.,s... Deres ref: 05/2787-25 NWO Vår ref: 05/13166 KRE - Z

Detaljer

Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven)

Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven) LOV 2006-06-16 nr 20: Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven) [NAV-loven]. DATO: LOV-2006-06-16-20 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2006 hefte

Detaljer

Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven 26

Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven 26 Datatilsynet Postboks 8177 Dep 0034 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 12/5062-3 Saksbehandler: Elisabeth Sagedal Dato: 18.12.2012 Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/970), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/970), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 4. september 2017 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2017-1673-A, (sak nr. 2017/970), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

AD HØRINGSNOTAT VEDRØRENDE TILBAKEKREVING ETTER FEILUTBETALING, TILTAK MOT TRYGDEMISBRUK OG RENTER OG ERSTATNING I TRYGDESAKER

AD HØRINGSNOTAT VEDRØRENDE TILBAKEKREVING ETTER FEILUTBETALING, TILTAK MOT TRYGDEMISBRUK OG RENTER OG ERSTATNING I TRYGDESAKER Norsk Manuellterapeutforening Boks 797 8510 NARVIK Org.nr.: 989 617 540 Telefon: 76 96 79 99 Nett: www.manuellterapeutene.org E-post: post@manuellterapeutene.org Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks

Detaljer

å PoLmET á OSLO POLITIDISTRIKT b. Frist for innspill til Politidirektoratet også forelagt andre enheter i politidistriktet.

å PoLmET á OSLO POLITIDISTRIKT b. Frist for innspill til Politidirektoratet også forelagt andre enheter i politidistriktet. å PoLmET l á u få OSLO POLITIDISTRIKT Pofitidirektoratet Postboks 0031 Deres OSLO POLICE DISTRICT 8051 Sep. Oslo referanse: Vår referanse: 201702047 ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN OPPLYSNINGER OM BEBOERE

Detaljer

POLITIET. Politidirektoratet. Det kongelige justis- og politidepartement Postboks 8005 Dep 0030 OSLO. offentlige organer

POLITIET. Politidirektoratet. Det kongelige justis- og politidepartement Postboks 8005 Dep 0030 OSLO. offentlige organer POLITIET POLITIDIREKTORATET Det kongelige justis- og politidepartement Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse 201104746 Vår referanse 2011/01732-6 008 Dato 02.09.2011 Høring - utlendingsmyndighetenes

Detaljer

Høringsnotat - Taushetsplikt for opplysninger i aksjonærregisteret

Høringsnotat - Taushetsplikt for opplysninger i aksjonærregisteret Sak:13/3900 03.02.2014 Høringsnotat - Taushetsplikt for opplysninger i aksjonærregisteret Innhold 1 Innledning... 3 2 Gjeldende rett... 3 3 Departementets vurderinger og forslag... 5 4 Økonomiske og administrative

Detaljer

Sak: 2015/905 SKATTEETATENS ANVENDELSE AV LIGNINGSLOVEN 3-13 I SAKER OM BEGJÆRING OM INNSYN I SKATTEETATENS AKSJONÆRREGISTER.

Sak: 2015/905 SKATTEETATENS ANVENDELSE AV LIGNINGSLOVEN 3-13 I SAKER OM BEGJÆRING OM INNSYN I SKATTEETATENS AKSJONÆRREGISTER. Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger Stortinuets ombudsmann for forvaltningen Uttalelse S OM Sak: 2015/905 SKATTEETATENS ANVENDELSE AV LIGNINGSLOVEN 3-13 I SAKER OM BEGJÆRING OM INNSYN I SKATTEETATENS AKSJONÆRREGISTER

Detaljer

Forvaltningsloven og Offentlighetslovens. krav om taushetsplikt ved håndtering av personopplysninger. og noen ord om god forvaltningsskikk

Forvaltningsloven og Offentlighetslovens. krav om taushetsplikt ved håndtering av personopplysninger. og noen ord om god forvaltningsskikk 1 Forvaltningsloven og Offentlighetslovens krav om taushetsplikt ved håndtering av personopplysninger og noen ord om god forvaltningsskikk Arkivforum 13. Februar 201 1 May Liz Bjørnevik Tho, Organisasjonsdirektørens

Detaljer

Vår referanse:

Vår referanse: Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO NATIONAL POLICE DIRECTORATE Deres referanse: 16/7537 Vår referanse: 201700960-7 008 Sted, Dato Oslo, 03.05.2017 HØRINGSSVAR FRA POLITIDIREKTORATET

Detaljer

Taushetsplikten! *! Anne Kjersti Befring!

Taushetsplikten! *! Anne Kjersti Befring! Taushetsplikten! Anne Kjersti Befring! Hvorfor taushetsplikt?! Alt som kommer til min viten under utøvingen av mitt yrke eller i dagligsamkvem med mennesker, som ikke burde bli kjent for andre, vil jeg

Detaljer

HØRING - ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN - POLITIETS TILGANG TIL OPPLYSNINGER OM BEBOERE I ASYLMOTTAK POLITIDIREKTORATETS MERKNADER

HØRING - ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN - POLITIETS TILGANG TIL OPPLYSNINGER OM BEBOERE I ASYLMOTTAK POLITIDIREKTORATETS MERKNADER Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO NATIONAL POLICE DIRECTORATE Deres referanse: 17/1240 Vår referanse: 201701054-11 008 Sted, Dato Oslo, 19.04.2017 HØRING - ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN

Detaljer

Taushetserklæring for medarbeidere i Tromsø kommune

Taushetserklæring for medarbeidere i Tromsø kommune Taushetserklæring for medarbeidere i Tromsø kommune Alle som utfører tjenester eller arbeid for kommunen har taushetsplikt etter bestemmelsene i Forvaltningsloven 13 13 f For ansatte i helse- omsorg- og

Detaljer

Innst. 56 L. ( ) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Dokument 8:143 L ( )

Innst. 56 L. ( ) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Dokument 8:143 L ( ) Innst. 56 L (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Dokument 8:143 L (2010 2011) Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Frode Kielland

Detaljer

Åpne høringer - regelverk

Åpne høringer - regelverk Åpne høringer - regelverk Studietur for kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo 18. mars 2013 v/ advokat Jostein Selle KS Advokatene Hva er en høring? Ingen definisjon i kommuneloven Definisjonen i Stortingets

Detaljer

Fødselsnummer 1 - et nummer til besvær

Fødselsnummer 1 - et nummer til besvær Fødselsnummer 1 - et nummer til besvær Dette er historien om 11 sifre til besvær, kokt sammen gjennom 30 år av Justisdepartementet, Finansdepartementet, Datatilsynet og Sentralkontoret for folkeregistrering,

Detaljer

POLIT1ET POLITIETS UTLENDINGSENHET

POLIT1ET POLITIETS UTLENDINGSENHET POLIT1ET POLITIETS UTLENDINGSENHET Politidirektoratet Postboks 8051 Dep 0031 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato Unntatt offentbghet 11/1732 201100719 15.08.11 Innspill til høringsbrev utlendingsmyndighetenes

Detaljer

Klage over Konkurransetilsynets delvis avslag på innsynsbegjæring i vedtak V2005-9

Klage over Konkurransetilsynets delvis avslag på innsynsbegjæring i vedtak V2005-9 Haugesunds Avis v/journalist Odd Krisitian Stokka PB 2024 5504 HAUGESUND Deres referanse Vår referanse Dato 200502762-/TMO 14. desember 2005 Klage over Konkurransetilsynets delvis avslag på innsynsbegjæring

Detaljer

ARBEIDS - OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET MOTTATT

ARBEIDS - OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET MOTTATT ARBEIDS - OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET MOTTATT 16 OKT 2007 ARBEIDSGIVERFORENINGEN SPEKTER Arbeids- og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Oslo, 15.10.2007 Vår re Deres ref. FØO/ 13997

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/2104), straffesak, anke over kjennelse, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/2104), straffesak, anke over kjennelse, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 27. januar 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-00181-A, (sak nr. 2014/2104), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

ØKOKRIM Den sentrale enhet for etterforskning og påtale av økonomisk kriminalitet og

ØKOKRIM Den sentrale enhet for etterforskning og påtale av økonomisk kriminalitet og fustisdepartementet ØKOKRIM Den sentrale enhet for etterforskning og påtale av økonomisk kriminalitet og 1 JUSTieEDf RTEMENTFT APR 2 AVD/KONT/BEH: Deres referanse 2003/0812 SP Vår referanse 110/2003 Vår

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i NORGES HØYESTERETT Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i HR-2011-01169-U, (sak nr. 2011/753), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

Veileder for håndtering av innsynsbegjæringer etter personopplysningsloven

Veileder for håndtering av innsynsbegjæringer etter personopplysningsloven Veileder for håndtering av innsynsbegjæringer etter personopplysningsloven I: Innledning: Foreliggende veileder skal anvendes der Kriminalomsorgen mottar henvendelser om innsyn i personopplysninger, jf.

Detaljer

DRI1010 Emnekode. Oppgave Kandidatnummer Dato

DRI1010 Emnekode. Oppgave Kandidatnummer Dato Oppgave 1 361 2015-05-05 For å kunne vite hvilken betydningen det har for anvendelsen av personopplysningsloven når det skal behandles sensitive personopplysninger så må man vite hva «sensitive personopplysninger»

Detaljer

Ot.prp. nr. 59 ( )

Ot.prp. nr. 59 ( ) Ot.prp. nr. 59 (2000-2001) Om lov om endring i midlertidig lov 17. september 1999 nr. 73 om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre (innsynsloven) Tilråding fra Justis- og politidepartementet

Detaljer

Rettslige problemstillinger i forhold til kvinnelig omskjæring IK- 20/2001

Rettslige problemstillinger i forhold til kvinnelig omskjæring IK- 20/2001 Rettslige problemstillinger i forhold til kvinnelig omskjæring IK- 20/2001 Rundskriv IK-20/2001 fra Statens helsetilsyn Til: Landets helsepersonell 20.12.2001 1. Innledning I spenningsfeltet mellom forbudet

Detaljer

Kunngjort 16. juni 2017 kl PDF-versjon 19. juni Lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

Kunngjort 16. juni 2017 kl PDF-versjon 19. juni Lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 16. juni 2017 kl. 16.15 PDF-versjon 19. juni 2017 16.06.2017 nr. 56 Lov om Statens undersøkelseskommisjon

Detaljer

Vår referanse (bes oppgitt ved svar)

Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) 13/01410 SL HS/KR 13/00439-2/JSK 10. juni 2013 Dato Høringsuttalelse - Om gjennomføring av avtale mellom

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/1001), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/1001), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 15. september 2017 avsa Høyesterett dom i HR-2017-1781-A, (sak nr. 2017/1001), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet - høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet - høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter UNIVERSITETET I OSLO DET JURIDISKE FAKULTET cd \f. Justis- og politidepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Dato: 30.juni 2009 Deres ref.: 200903106 ESNIL/HAJ/bj Vår ref.: 2009/8615-2 P.b.

Detaljer

Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted

Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted 1 Innledning Hovedpunktene i høringsnotatet gjelder: Endring

Detaljer

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FJERNMØTER OG FJERNAVHØR I STRAFFESAKER

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FJERNMØTER OG FJERNAVHØR I STRAFFESAKER Høringsnotat Sivilavdelingen Mars 2011 S.nr. 201012053 FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FJERNMØTER OG FJERNAVHØR I STRAFFESAKER Innhold 1 Hovedinnhold i høringsnotatet... 2 2 Bakgrunn... 2 3 Fjernmøter i straffesaker...

Detaljer

Veileder utlevering av trafikkdata etter fullmakt

Veileder utlevering av trafikkdata etter fullmakt Veileder utlevering av trafikkdata etter fullmakt Innledning Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) ønsker en felles forståelse mellom tilbydere, politi/påtalemyndighet og Nkom om rekkevidden av samtykke/fullmakt

Detaljer

Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken

Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken Datatilsynet 11. februar 2013 Høyesterett avsa den 31. januar 2013 dom i Avfallsservice-saken (HR-2012-00234-A). Saken for Høyesterett gjaldt krav om oppreisning

Detaljer

HØRING FORSLAG TIL ENDRINGER I LOV OM INNOVASJON NORGE

HØRING FORSLAG TIL ENDRINGER I LOV OM INNOVASJON NORGE HØRING FORSLAG TIL ENDRINGER I LOV OM INNOVASJON NORGE 1 Innledning Nærings- og handelsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i lov 19. desember 2003 nr. 130 om Innovasjon Norge.

Detaljer

Innhold. Del 1 Straffeloven av 20. mai 2005 nr

Innhold. Del 1 Straffeloven av 20. mai 2005 nr Innholdsangivelse Innhold Lovteksten Margtekst Nøkkelkommentarer Straffenivå Utvalgte dommer Stikkordregister omfatter en henvisning til hver lovbestemmelse med tema og side. er à jour per april 2015.

Detaljer

Besl. O. nr. 73. (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 73. Jf. Innst. O. nr. 82 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 50 (2004-2005)

Besl. O. nr. 73. (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 73. Jf. Innst. O. nr. 82 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 50 (2004-2005) Besl. O. nr. 73 (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 73 Jf. Innst. O. nr. 82 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 50 (2004-2005) År 2005 den 19. mai holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om varsling,

Detaljer

Klage - avslag på begjæring om innsyn i utgående dokumenter fra Konkurransetilsynet relatert til søknad om lempning

Klage - avslag på begjæring om innsyn i utgående dokumenter fra Konkurransetilsynet relatert til søknad om lempning Advokatfirma Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen v/harald K. Selte PB 1524 Vika 0117 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 201001416-/TMO 27.10.2010 Klage - avslag på begjæring om innsyn i utgående dokumenter

Detaljer

HØRING - UTKAST TIL ENDRINGER I LOV OM SOSIALE T3ENESTER I ARBEIDS- OG VELFERDSFORVALTNINGEN

HØRING - UTKAST TIL ENDRINGER I LOV OM SOSIALE T3ENESTER I ARBEIDS- OG VELFERDSFORVALTNINGEN POLITIET POLITIDIREKTORATET Arbeids- og sosialdepartementet NATIONAL POLICE DIRECTORATE Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Deres referanse: Vår referanse: Sted, Dato 15/1336 201502244-7 008tt)xA 08-18 Oslo, 30.09.2015

Detaljer

Prop. 94 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)

Prop. 94 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Prop. 94 L (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i politiregisterloven mv. (politiattesthjemler tilpasninger til ny straffelov) Tilråding fra Justis- og beredskapsdepartementet

Detaljer

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter Justis- og politidepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep P.b. 6706 St. Olavs plass 0030 Oslo NO-0130 Oslo Cort Adelersgate 30 Telefon: +47 22 84 20 01 Telefaks: +47 22 84 20 02 Dato: 30.juni 2009

Detaljer

AB konferansen 2012. Utvalgte juridiske utfordringer ved advokat Terje Hovet

AB konferansen 2012. Utvalgte juridiske utfordringer ved advokat Terje Hovet AB konferansen 2012 Utvalgte juridiske utfordringer ved advokat Terje Hovet Aktuelle juridiske utfordringer AB deltakers forhold til arbeidsmiljølovens vernebestemmelser. Yrkesskadeforsikring for AB deltakere

Detaljer

Offentleglova og åpne data

Offentleglova og åpne data Offentleglova og åpne data Fung. lovrådgjevar Ole Knut Løstegaard Justisdepartementets lovavdeling 1 Offentleglova - hovedprinsipper og hovedhensyn Offentleglova 3: saksdokument, journal og lignende register

Detaljer

Skatteetatens adgang til å utlevere taushetsbelagte opplysninger til politiet ved etterretning og etterforskning

Skatteetatens adgang til å utlevere taushetsbelagte opplysninger til politiet ved etterretning og etterforskning Skatteetatens adgang til å utlevere taushetsbelagte opplysninger til politiet ved etterretning og etterforskning Kandidatnummer: 212 Antall ord: 14989 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 11. oktober 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 11. oktober 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 11. oktober 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bergsjø i HR-2013-02131-U, (sak nr. 2013/1692), straffesak, anke over kjennelse: I.

Detaljer

Taushetsplikt ved ettersøk? Hvilke rettigheter og plikter har en når en får mistanke om lovbrudd?

Taushetsplikt ved ettersøk? Hvilke rettigheter og plikter har en når en får mistanke om lovbrudd? Taushetsplikt ved ettersøk? Hvilke rettigheter og plikter har en når en får mistanke om lovbrudd? Hvem er jeg? Knut Broberg - Kommuneadvokat Flora kommune - Instruktør aversjonsdressur og småvilttaksering

Detaljer

Høringsnotat - Unntak fra taushetsplikt for Norges Bank ved utlevering av opplysninger til skatte- og avgiftsmyndighetene

Høringsnotat - Unntak fra taushetsplikt for Norges Bank ved utlevering av opplysninger til skatte- og avgiftsmyndighetene Sak:15/3864 14.03.2016 Høringsnotat - Unntak fra taushetsplikt for Norges Bank ved utlevering av opplysninger til skatte- og avgiftsmyndighetene Innhold 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn og gjeldende rett...

Detaljer

FORSVARERGRUPPEN AV 1977

FORSVARERGRUPPEN AV 1977 FORSVARERGRUPPEN AV 1977 23 h'ep 2012 ' Det kongelige Justis- og Politidepartement Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, den 20. september 2011 Deres ref: 201101620 D TRH Høringsuttalelse til forslag om prøveløslatelse

Detaljer

Kunngjort 16. juni 2017 kl PDF-versjon 19. juni Lov om endringer i markedsføringsloven og angrerettloven (håndhevingsreglene)

Kunngjort 16. juni 2017 kl PDF-versjon 19. juni Lov om endringer i markedsføringsloven og angrerettloven (håndhevingsreglene) NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 16. juni 2017 kl. 16.15 PDF-versjon 19. juni 2017 16.06.2017 nr. 49 Lov om endringer i

Detaljer

Forslag om ny bestemmelse som gir trygdeetaten adgang til å varsle forsikringsnæringen om urettmessige utbetalinger

Forslag om ny bestemmelse som gir trygdeetaten adgang til å varsle forsikringsnæringen om urettmessige utbetalinger Sak 16/06 vedlegg 1 15.03.06 SAKSNOTAT Rapport om lovendringsforslag Forslag om ny bestemmelse som gir trygdeetaten adgang til å varsle forsikringsnæringen om urettmessige utbetalinger Foreslått lovtekst:

Detaljer

OSLO TINGRETT KJENNELSE. Avsagt: 03.05.2013 13-055599ENE-OTIR/01. Tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen

OSLO TINGRETT KJENNELSE. Avsagt: 03.05.2013 13-055599ENE-OTIR/01. Tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen OSLO TINGRETT KJENNELSE Avsagt: 03.05.2013 Saksnr.: Dommer: 13-055599ENE-OTIR/01 Tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen Saken gjelder: Kildevern for en journalist etter straffeprosessloven 125 tredje ledd

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

Nr. G 02/2007 200609138- /MV 23.03.2007

Nr. G 02/2007 200609138- /MV 23.03.2007 Rundskriv Regionene KITT KRUS Utlendingsdirektoratet Utlendingsnemnda Arbeids- og inkluderingsdepartementet Politidirektoratet Nr. Vår ref Dato G 02/2007 200609138- /MV 23.03.2007 RUNDSKRIV VEDRØRENDE

Detaljer

Taushetsplikt og kommunikasjonsadgang

Taushetsplikt og kommunikasjonsadgang Taushetsplikt og kommunikasjonsadgang Rus- og psykisk helseforum Alta 4.-5. november 2014 Sunniva Helena Sømhovd Fylkesmannen i Finnmark Konferansens hovedtema er «helhetlig behandling suksesskriterier»

Detaljer

Høringsnotat Forslag til endringer i barnevernloven

Høringsnotat Forslag til endringer i barnevernloven Barne- og likestillingsdepartementet Høringsnotat Forslag til endringer i barnevernloven Kommunens ansvar for barn som oppholder seg i utlandet men har vanlig bosted i Norge samt kommunens betalingsansvar

Detaljer

BARN BLIR LURT TIL Å ANGI SINE FORELDRE

BARN BLIR LURT TIL Å ANGI SINE FORELDRE Ulovlige dommeravhør av barn Publisert 2014-02-07 10:06 Foto: Illustrasjonsbilde BARN BLIR LURT TIL Å ANGI SINE FORELDRE I 2008 vedtok Stortinget en lov som kan synes å bryte med barnekonvensjonen - ved

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

Sivilombudsmannen mottar jevnlig klager som gjelder offentlig ansattes ytringsfrihet. Temaet har blitt omtalt i flere av ombudsmannens årsmeldinger.

Sivilombudsmannen mottar jevnlig klager som gjelder offentlig ansattes ytringsfrihet. Temaet har blitt omtalt i flere av ombudsmannens årsmeldinger. Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger Stortingets ombudsmann for forvaltningen Uttalelse S 10M Sak: 2015/940 UNDERSØKELSE AV EGET TILTAK OFFENTLIG ANSATTES YTRINGSFRIHET Sivilombudsmannen mottar jevnlig

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 14. oktober 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Webster, Bull og Arntzen i

NORGES HØYESTERETT. Den 14. oktober 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Webster, Bull og Arntzen i NORGES HØYESTERETT Den 14. oktober 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Webster, Bull og Arntzen i HR-2016-02153-U, (sak nr. 2016/1712), straffesak, anke over beslutning: A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. juni 2014 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 28. september 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Normann, Ringnes og Arntzen i

NORGES HØYESTERETT. Den 28. september 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Normann, Ringnes og Arntzen i NORGES HØYESTERETT Den 28. september 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Normann, Ringnes og Arntzen i HR-2017-1846-U, (sak nr. 2017/485), straffesak, anke over dom: Den offentlige

Detaljer

1 Innledning 2 Rettsutviklingen fra Norske Lov til straffeprosessloven

1 Innledning 2 Rettsutviklingen fra Norske Lov til straffeprosessloven Innhold 1 Innledning.................................................. 15 1.1 Emnet.................................................. 15 1.2 Perspektivet.............................................. 16

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

Besl. O. nr. 87. Jf. Innst. O. nr. 78 ( ) og Ot.prp. nr. 40 ( ) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Besl. O. nr. 87. Jf. Innst. O. nr. 78 ( ) og Ot.prp. nr. 40 ( ) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt Besl. O. nr. 87 Jf. Innst. O. nr. 78 (1999-2000) og Ot.prp. nr. 40 (1999-2000) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven

Detaljer

Vår ref. (bes oppgitt ved svar) 06/ AFL 28. juni 2006 HØRING - FORSKRIFT OM EIENDOMSREGISTRERING

Vår ref. (bes oppgitt ved svar) 06/ AFL 28. juni 2006 HØRING - FORSKRIFT OM EIENDOMSREGISTRERING -~la Datatilsynet Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Deres ref. 200600203IDH Vår ref. (bes oppgitt ved svar) 06/00595-2 1AFL 28. juni 2006 HØRING - FORSKRIFT OM EIENDOMSREGISTRERING (MATRIKKELFORSKRIFTEN

Detaljer

Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther. Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød

Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther. Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød Notat Til: Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther Kopi: Fra: Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød Dato: 15. februar 2008 VEDRØRENDE VARSLERENS PARTSRETTER ETTER FORVALTNINGSLOVEN

Detaljer

Vedtatt av: Byrådet Vedtatt: Erstatter: Saksnr: Brv 1126/1995

Vedtatt av: Byrådet Vedtatt: Erstatter: Saksnr: Brv 1126/1995 Oslo kommune Instruks Vedtatt av: Byrådet Vedtatt: 24.03.1995 Erstatter: Saksnr: Brv 1126/1995 Eier/ Byrådsavdeling for finans og utvikling Ikrafttredelse: 24.03.1995 ansvarlig: Versjon: 1 Bemyndiget:

Detaljer