Utredning om 3-årig dyrepleierutdanning Revidert 16. mars 2012 Innhold 1. Oppnevning og mandat 2

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utredning om 3-årig dyrepleierutdanning Revidert 16. mars 2012 Innhold 1. Oppnevning og mandat 2"

Transkript

1 Utredning om 3-årig dyrepleierutdanning Revidert 16. mars 2012 Innhold 1. Oppnevning og mandat 2 2. Bakgrunn Nåværende dyrepleierutdanning Dyrepleierutdanning i Europa Krav for akkreditering Saksbehandling ved NVH 4 3. Behov for studieprogrammet Rekruttering Arbeidsmarked 5 4. Arbeidsoppgaver for dyrepleiere Arbeidsoppgaver/sentrale innholdselementer i utdanningen Gruppering av arbeidsoppgaver 6 5. Utdanningens mål 6 6. Utdanningens innhold Teoridel Bacheloroppgave Praksisdel Organisering og oppbygging av studiet Organisering Bredde / fordypning. Felles kurs / valgfrie kurs Linjedeling Progresjon Vurdering Skisse organisering Samarbeid med UMB Arbeidsgruppas vurdering Konklusjon Infrastruktur / rammefaktorer Personale faglig og administrativt Lokaler - IKT - bibliotek - praksissteder Finansiering Økonomisk kalkyle Oppsummering og vurdering økonomi Arbeidsgruppas forslag 21 Vedlegg Studieplanskisse /emnebeskrivelser 22 1

2 1. Oppnevning og mandat Studieutvalget oppnevnte 14. april 2010 ei arbeidsgruppe med oppgave å foreta en utredning om 3-årig dyrepleierutdanning. Arbeidsgruppa fikk følgende mandat: Utarbeide de grunnlagsdokumenter som vil gi Styret et godt beslutningsgrunnlag for å ta stilling til en etablering til en 3-årig bachelor i dyrepleie. Dette skal videre legges ved en evt. søknad til departementet om fullfinansiering av 3 år. Dette inkluderer: Beskrive utdanningens mål og innhold, dvs det læringsutbytte studentene skal ha etter gjennomført studium og de overordnede læringsutbyttebeskrivelser for det enkelte emne som inngår. Studiets læringsutbytte må tilfredsstille kvalifikasjonsrammeverket for et bachelorstudium. Hvilke(n) kompetanse skal studiet gi? Beskrive organisering av studiet: som f.eks blokkorganisering, spiralorganisering eller andre organiseringsformer, felleskurs, valgfrie kurs, linjedeling, praksis intern og eksternt, bredde, fordypning, vurdering og progresjon. Det må angis på hvilken måte nåværende opplegg skal videreføres eller endres for å tilpasses et 3 årig løp. Studieplanorganiseringen må tilfredsstille NOKUTs kriterier for et bachelorstudium. Studiet må kunne danne grunnlag for opptak til en mastergrad. Beskrive hvilke områder eller moduler hvor man kan få til et samarbeid med UMB, og hvordan dette samarbeidet kan organiseres. Vurdere om rammefaktorene er tilstrekkelig, dvs bygninger, rom, utstyr og personale Vurdere budsjett og finansiering av studiet og utrede ulike scenarier for inntekter og utgifter. Tidsfrist for arbeidet ble satt til 1. desember 2010, men ble senere forlenget til 1. november Som medlemmer av arbeidsgruppa ble følgende oppnevnt: Anne Torgersen Turid Hegerstrøm Kristin Thorud Einar Amundsen (sekretær) Dagrunn Hansen Lia (Oppnevnt av VSU) Gruppa konstituerte seg med Turid Hegerstrøm som leder. Gruppa har hatt 4 møter. 2

3 2. Bakgrunn 2.1 Nåværende dyrepleierutdanning Dyrepleierstudiet er et profesjonsstudium som utdanner dyrepleiere tilpasset norske forhold. Studiet er normert til 4 semestre. Utdanningen gir rett til tittelen høgskolekandidat og norsk autorisasjon som dyrepleier. Mattilsynet er autorisasjonsmyndighet. Studentene følger et fast opplegg med blokkorganisert undervisning. Innenfor hver blokk er det fag som hører naturlig sammen. Innhold og læringsaktiviteter i blokkene veksler mellom teori, demonstrasjoner og praksis. Praksis er relatert til og knyttet opp mot undervisning i den foregående teoriblokka. Innen 4. semester skal studentene skrive en fordypningsoppgave gruppevis. Studentene kommer med ønsker til praksisansvarlig om et geografisk område de ønsker praksisen avvikler innenfor, NVH kontakter så godkjente klinikker i området. Studenten må så ha et "praksisintervju" med klinikken før avtale inngås. Forelesninger og kollokvier er frivillige, mens kurs og praktisk undervisning er obligatorisk og stiller krav til studentene om aktiv deltagelse. Det er både deleksamener, avsluttende skriftlige eksamener og praktisk/muntlige eksamener ved NVH. Ved noen eksamener gis karakteren bestått/ikke bestått, ved andre benyttes bokstavkarakterer fra A til F. Når spørsmål om forlengelse av studiet med ett år har blitt aktualisert og tatt opp ved flere anledninger på NVH, må dette ses på bakgrunn av at - kompetansekravene for dyrepleiere er økende - toårige høgskolekandidatstudier gir ikke grunnlag for opptak til masterstudier, dvs til faglig videreutdanning på høgt nivå - utviklingen i Europa går i den retning. Når det gjelder utviklingen i Europa omtales dette kort i neste punkt. De øvrige momentene behov for økt kompetanse og ønske om at studiet skal gi grunnlag for påbygging på masternivå omtales i kapitlene 3 og Dyrepleierutdanning i Europa Utdanningstilbudene i Europa varierer mye. De eldste utdanningene er lærlingeløp, vanligvis treårig videregående skole med ca. 1 års teori til sammen og resten praksis. Alle nyetablerte utdanninger ligger på bachelor-nivå, dvs 3 årige studieløp inkludert praksis. Av land vi har oversikt over som har valgt denne modellen, kan nevnes Belgia, Irland og Portugal. Sverige har en mellomløsning med toårig grunnutdanning og et tredje valgfritt år. Både Danmark og Sverige ønsker en treårig bachelorgrad og arbeider for det. England har begynt med diplom-utdanninger på universitetsnivå i tillegg til sin lærlingeutdanning på nivå med videregående skole. Kun få av utdanningene i Europa har autorisasjon tilsvarende den norske. England har et register over godkjente dyrepleiere, styrt av Royal College of Veterinary Surgeons i London. Fra 2011 har Sverige og Danmark fått autorisasjon innen dyrepleie. 3

4 Forskjellen til den norske er at disse landene har klart å tydeliggjøre arbeidsområder og ansvarsområder, og i gjennom dette skille mellom faglært og ufaglærtes arbeidsoppgaver Krav for akkreditering ACOVENE (Accreditation committee for veterinary nurse education) har i sine retningslinjer klare krav til hva som kreves for å bli akkreditert på et minimumsnivå. Nåværende dyrepleierutdanning ved NVH er akkreditert av ACOVENE og tilfredsstiller de krav som ACOVENE har nedfelt i sine retningslinjer. Arbeidsgruppa legger til grunn at en eventuell utvidelse av utdanningen til 3 år også skal tilfredsstille ACOVENEs krav. Sentrale krav fra ACOVENE er at utdanningen skal være godkjent av myndighetene i gjeldende land, den skal ha en sikker økonomisk plattform og følge organisatoriske planer for strategi, kommunikasjon og struktur. Det er også spesifikke krav angående evaluering både av studenter og stab. Utdanningsmessig stilles det krav til opptaket av studenter og til studentadministrasjonen. Undervisningslokaliteter og utstyr, i tillegg til stabens størrelse, bibliotek og kvalifikasjoner er spesifisert. Praksis, som er en stor del av utdanningen, har egenspesifiserte krav. Alt underbygges av kravene til å følge både nasjonalt lovverk og EU regelverket. 2.4 Saksbehandling ved NVH I NVHs handlingsplan for 2006 ble følgende tiltak nedfelt: Utrede og ta stilling til eventuell videreutvikling av utdanningen til et 3-årig løp, dvs. bachelorprogram. En utredning forelå i mai 2007 og en tilleggsutredning dvs mer utdypende vurdering av noen sentrale forhold - i februar Høgskolen ledergruppe hadde utredningen oppe til vurdering ved to anledninger i 2008, men saken ble ikke tilrettelagt og lagt fram for høgskolens styre. I NVHs handlingsplan for 2010 ble 3-årig dyrepleierutdanning på ny ført opp og det heter: Beslutte om dyrepleierstudiet skal bli et bachelorstudium og evt. angi en (tids-) plan for dette. På denne bakgrunn oppnevnte studieutvalget ei arbeidsgruppe med det mandat som er gjengitt i pkt.1. 4

5 3. Behov for studieprogrammet 3.1 Rekruttering Opptaksrammen er 30 studieplasser pr. år. Det er stor konkurranse om disse plassene, noe som kan illustreres med at antallet primærsøkere i 2009 var 591 mens tallet var 565 i Dette tilsier i overkant av 15 primærsøkere pr. studieplass. 3.2 Arbeidsmarked Pr i dag er det et stort behov i markedet for utdannede dyrepleiere. De som ønsker å jobbe på dyreklinikk vil få det, dog fører den geografiske fordelingen til at alle ikke kan få jobb i de store byene. Konkurransen fra ufaglærte er der, men klinikker som har dyrepleier ansatt går sjelden frivillig tilbake til en stab med kun ufaglærte. Det er plass til begge grupper, jmf sykepleier/hjelpepleier innen human medisin. Et enkel internettsøk viser at de store klinikkene jevnt over kun har dyrepleiere ansatt. 4. Arbeidsoppgaver for dyrepleiere 4.1 Arbeidsoppgaver / sentrale innholdselementer i utdanningen a) Dyreklinikker Dyreklinikker er per dags dato den største arbeidsgiveren for utdannete dyrepleiere. Følgelig er det mange arbeidsoppgaver som faller inn under det å jobbe på en dyreklinikk. Arbeidsoppgavene inkluderer alt i fra resepsjonsarbeid, rådgivning, kundebehandling, journalføring, økonomi, til hygiene, smittehåndtering, vedlikehold og renhold av alt klinisk utstyr, avfallshåndtering og HMS prosedyrer ved klinikken. Dyrepleieren har også ansvar for klinikklaboratorier med vedlikehold av utstyr og ved å ta hånd om alle prøver av pasienter og foreta analyser av disse prøvene. I tillegg skal dyrepleieren assistere veterinæren i dens daglige arbeid med utredning og behandling av pasienter, de har ansvar for all pleie og stell av pasientene, de skal kunne assistere under operasjoner både mhp veterinæren men også ved å kjøre anestesi. Monitorering og stell post-operativt er dyrepleierens jobb og det inkluderer rehabilitering av post-operative pasienter. Det er også mange rutineoppgaver på en dyreklinikk som tilfaller en dyrepleier, som regler for import/ eksport av dyr, vaksinering og ernæringsrådgivning. b) Produksjonsdyr: Her ser vi mer inn i fremtiden med roller innen preventiv helsearbeid, melkeprøver, hygienetiltak for å redusere bakterieantall i melk, redusere antall mastitter i besetninger m.m. Rådgivende roller innen preventiv helsearbeid og dyrevelferd. c) Drifting/Management: Det er et markedsbehov for dyrepleiere innen kenneldrift, zoobutikker, hestesentre m. m Utdanningen tilrettelegges slik at dyrepleierne kan fylle dette markedsbehovet. 5

6 e) Kommunikasjon, Etikk, Moral: Kommunikasjon er et eget fag og et viktig moment i hverdag en til dyrepleiere. De må kommunisere med dyreeiere, som ofte kan være i sorg, sjokk, sinne osv, de skal kommunisere med hverandre og veterinærene på arbeidsplassen. De skal kunne kommunisere godt både på telefon og i en konsultasjonssituasjon. d) Forsøksdyr: Arbeid som forsøksdyrteknikere. 4.2 Gruppering av arbeidsoppgaver Med bakgrunn i ovenstående oversikt, vil arbeidsgruppa trekke fram fire kjerneområder som er sentrale for dyrepleiere og som en dyrepleierutdanning må kvalifisere for: Pleie og stell av syke dyr dvs. sykdomslære Kommunikasjon med eiere, kolleger og allmennheten Forebyggende virksomhet Klinikkarbeid I tillegg vil må dyrepleiere han kjennskap til områder som Hygiene / HMS Forsøksdyr Personalhåndtering vil også være aktuelt for mange å ha kjennskap til, men arbeidsgruppa ser det som aktuelt at eventuelt tilbud om dette gis i form av etterutdanning / eventuelt videreutdanning. 5. Utdanningens mål I mandatet blir arbeidsgruppa bedt om å Beskrive utdanningens mål og innhold, dvs det læringsutbytte studentene skal ha etter gjennomført studium og de overordnede læringsutbyttebeskrivelser for det enkelte emne som inngår. Studiets læringsutbytte må tilfredsstille kvalifikasjonsrammeverket for et bachelorstudium. Hvilke(n) kompetanse skal studiet gi? I dette kapitlet tar gruppa for seg utdanningens mål, mens utdanningens innhold blir redegjort for i neste kap. Som det framgår av kap. 4., dekker arbeidsoppgavene til en dyrepleier et relativt bredt felt. Med tanke på at studiet skal kvalifisere studentene for dette arbeidsfeltet, vil arbeidsgruppa formulere følgende mål for studiet: NVH skal utdanne dyrepleiere som: - har gode grunnleggende kunnskaper og ferdigheter innenfor pleiedelen av veterinærmedisin slik at de kan utøve dyrepleieryrket på en profesjonell måte. 6

7 - har forståelse for naturvitenskapelige problemstillinger i formulering og løsning av pleierelaterte problemstillinger innenfor det dyrepleiermedisinske arbeidsfelt. - forstår betydningen av begrepene en helse en verden og dyrs egenverdi og handler etisk i tråd med dette. - har evner til å kommunisere på en forstålig, effektiv og respektfull måte med klienter, allmennheten, kolleger og ansvarlige myndigheter. - kjenner sin faglig begrensning og ivaretar den yrkesmessige forpliktelsen knyttet til videre utdannelse, opplæring og yrkesmessig utvikling gjennom hele livet. 6. Utdanningens innhold 6.1 Teoridel De fire kjerneområdene eller hovedemnene som arbeidsgruppa definerer som sentrale for dyrepleiere, vil danne ramme for innholdet i utdanningen. I tillegg vil en del andre emner, som ikke naturlig faller inn under disse kjerneområdene, bli integrert i utdanningen. Emner/ innhold som dekker områdene Hygiene/HMS og Forsøksdyr er her aktuelle. Hovedemne 1: Pleie og stell av dyr. Mål for hovedemnet: Etter endt eksamen for hovedemnet skal studenten ha bred kunnskap om de sentrale emnene innen dette hovedemne slik at den forstår teorien og kan gjengi denne. Studenten skal kjenne til forsknings og utviklingsarbeidet innenfor dette fagområdet og kjenne til utviklingen av dette fagområdet. Den faglige kunnskapen skal anvendes slik at studenten kan forklare og forstå de vanligste sykdomsprosessene hos forskjellige dyrearter. Kunnskapen skal også anvendes til å kunne bidra med utredning, pleie og stell av pasienter. Studenten skal anvende kunnskapen til å kunne veilede eiere både mhp sykdom, stell og behandling men også innen avlsarbeid. Studenten skal ha bred kunnskap innen medikamentutregning, medikamentterapi og anvende denne kunnskapen til å beherske det å administrere anestesi til pasienter og stell og pleie post-operativt. Studenten skal ha innsikt i relevante problemstillinger innen emnene og faget, kunne planlegge og formidle informasjon for å danne synspunkter og erfaringer innenfor faget. I omfang vil dette hovedemnet utgjøre 95 studiepoeng, og det vil omfatte flere delemner: - Kjennskap til diagnostikk Dette delemnet er inndelt i flere underemner - Behandling kjennskap og utføre - Særskilte pleiebehov innen de forskjellige sykdomstilstander - Sykdomsernæring 7

8 - Miljø og oppstalling - Anestesi og operasjonslære Dette delemnet er inndelt i flere underemner - Anatomi fysiologi - Infeksjonslære og biologi - Reproduksjon - Obstetrikk pediatri - Forsøksdyrlære I vedlegg 1 er det gitt en mer detaljert omtale av de enkelte delemner. Hovedemne 2: Kommunikasjon og etikk Mål for hovedemnet: Etter endt eksamen skal studenten ha bred kunnskap innen emnene i dette faget. Kunnskapen skal anvendes til å kunne kommunisere med dyreeiere, kollegaer og arbeidsgivere i forskjellige situasjoner. De skal kunne reflektere over egne prestasjoner og situasjoner som oppstår på arbeidsplassen og kunne justere egen prestasjon som en følge. Studenten skal arbeide i tråd med gjeldene norske lover, regler og etiske retningslinjer. Studenten skal kunne planlegge arbeidsdagen, planlegge og gjennomføre ulike nye prosesser / rutiner på arbeidsplassen og overføre og formidle egen kunnskap til kollegaer og dyreeiere. I omfang vil dette hovedemnet utgjøre 5 studiepoeng, og det vil omfatte flere delemner: - Psykologi - Kommunikasjon - Kundebehandling - Etikk - Journalskriving - Lovgivning - Helse, miljø og sikkerhet - Arbeidsrett I vedlegg 1 er det gitt en mer detaljert omtale av de enkelte delemner. Hovedemne 3: Forebyggende dyrehelsearbeid Mål for hovedemnet: Etter endt eksamen skal studenten ha bred kunnskap innen dette hovedemnet og ha forståelse for profylakse og rådgivning innen forebyggende helsearbeid. Studenten skal evne å oppdatere egen kunnskap innen området og inneha bred kunnskap om verktøy og metoder innen emnet. Studenten skal anvende kunnskapen til å kunne planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og utveksle ideer og erfaringer innen emnet for å bidra til utvikling av god praksis og god dyrehelse. 8

9 Studenten skal også anvende kunnskapen til å kunne veilede og gi råd innenfor fagemnet. I omfang vil dette hovedemnet utgjøre 5 studiepoeng, og sentrale innholdselementer i hovedemnet vil være: - Vaksinasjoner - Profylaktisk behandling med tanke på parasittære tilstander - Dyrevelferd og etologi - Forebyggende helsearbeid på produksjonsdyr - Normal ernæring - Hygiene Hovedemne 4: Klinikkarbeid Mål for hovedemnet: Etter endt eksamen skal studenten ha bred kunnskap innen dette emnet og anvende denne kunnskapen til å ha forståelse for hvordan en dyreklinikk er drevet, kunne utforme prosedyrer på arbeidsplassen som ivaretar effektiv drift i tråd med norsk regelverk, kunne ta ansvar for vedlikehold og lagerstyring og bidra til utvikling av klinikken som arbeidsplass. I omfang vil dette hovedemnet utgjøre 5 studiepoeng, og det vil omfatte flere delemner: - Management - Klinikkutvikling - Klinikkdrift - Vedlikehold - Hygiene protokoller - Lagerstyring - IT - Økonomi - Markedsføring - Oppgaveskriving, metodevalg og oppgaveoppbygning 6.2 Bachelor oppgave Undervisning i oppgaveskriving, metodevalg og oppgaveoppbygning inngår i hovedemne 4. Målet med oppgaven er å gi studenten mulighet til å fordype seg innen en del av fagområdet som denne er spesielt interessert i. Til å kunne gjøre et forskningsarbeid innen fagfeltet eller litteraturstudie for å lære å bruke dette til livslanglæring innen dyrepleierfaget. Store områder av pleiefaget er uutforsket og det er et stort potensiale for videreutvikling av pleien som gis. Oppgaven skal ha et omfang som tilsvarer 15 studiepoeng. 9

10 6.3 Praksisdel Nåværende to-årige utdanning har store innslag av organisert og veiledet praksis. Praksisen er relatert til og knyttet opp mot den mer teoretiske undervisninga. Med tanke på at studentene skal nå de læringsmål som nå er nedfelt for - den nye - treårige utdanningen, er det, etter arbeidsgruppas vurdering, av sentral betydning at studentene får tilegnet seg nødvendige ferdigheter og kunnskaper gjennom å delta i og utøve ulike yrkesfunksjoner. Det vil derfor være viktig at organisert og veiledet praksis utgjør en rimelig stor del av studiets innhold. Gjennom prosjektarbeid som starten høsten 2011 vil praksis gjennomføringen og students progresjon kunne følges mye bedre. Dette gjør at vi i større grad kan mål rette praksisen og gi den enkelte student langt bedre oppfølging. Praksis i nåværende to-årig utdanning innebærer klinisk praksis på dyreklinikker rundt om i landet og internt på NVH. Før første eksternpraksisperiode får studentene praktisk undervisning på skolen. Praksissteder er dyreklinikker som fyller skolens kvalitetskrav både med henblikk på antall pasienter, kompetanse til de ansatte og utstyr. Hver praksisplass har en studentansvarlig person, enten veterinær eller autorisert dyrepleier som har hovedansvar for å følge opp og veilede studenten. Arbeidsgruppa ser det som naturlig å bygge videre på dagens opplegg rundt praksis, men ser et behov for å utvide den også i tredje semester. I dagens ordning drar studentene ut på praksisklinikkene i andre halvdel av 2.semester og har 14 uker praksis. Neste praksisperiode kommer mot slutten av 3. semester og hele 4 semester og går over 13 uker. Den interne praksisen på NVHs klinikker er over 7 uker og kommer på slutten av 3.semester og i 4.semester, som en oppsummering og kvalitetssikring av hva de praktisk skal kunne når de er ferdige. Studentene er delt i grupper à 2 studenter eller 3 per gruppe for den interne praksisen, og den avvikles i en rotasjon sammen med avsluttende ekstern praksis. Gjennom alle praksisperioder har studentene en praksishåndbok hvor alle læringsmålene er beskrevet. Disse fylles ut fortløpende mens de er ute i praksis og den studentansvarlige personen ved klinikken fyller ut en evaluering av studenten og godkjenner ved underskrift at alle mål er nådd. Ved internpraksisen er det en lignende håndbok med mål som skal fylles ut. I tillegg er det ferdigheter som studenten må ha bestått for å kunne få godkjent praksis perioden. Studenten blir igjen evaluert av studentansvarlig dyrepleier ved NVHs klinikker. Det nye prosjektet VECTAR vil omfatte både ekstern- og intern praksis. Gjennom dette vil dagens praksisbøker gjøres elektroniske og skolen kan til enhver tid sjekke hvordan studenten presterer. Studentansvarlig vil vurdere studenten forløpende samtidig med at studenten elektronisk loggfører egne ferdigheter og progresjon. Gjennom alle praksisperioder er det tett kontakt mellom skolen og praksissted med telefonkontakt og besøk. De dyreklinikkene som av geografiske årsaker ikke er mulig å besøke får tettere oppfølging via telefonisk kontakt. Studentansvarlig blir kontaktet 10

11 og student blir kontaktet jevnlig utover i praksisperioden. Alle eventuelle problemer forsøkes løst så fort som mulig og skolen er til enhver tid tett involvert i eventuelle konflikter eller problemer som måtte oppstå mellom student og klinikk eller eventuelle problemer med student uavhengig av klinikken. Studentene skriver dyrepleierjournaler i tillegg til å fylle ut handbøkene. Disse journalene er en øvelse for studenten i å skrive pasientjournaler, men med et fokus på pleie og stell av pasientene og deres rolle som dyrepleier ved disse pasientene. Journalene er en måte å få studentene til å reflektere over det dyrepleieren gjør med pasientene og den pleien og stellet de får. Journalene hjelper også skolen til å følge med studentens progresjon med henblikk på målene i håndboken og studentens holdninger. Praksisperiodene er helt avgjørende for dyrepleierne å føle at de får en utdanning som forbereder dem til arbeidslivet. Den teoretiske kunnskapen er også avgjørende men begge undervisningsoppleggene er like viktige. Per i dag har studiet 34 uker totalt med praksis fordelt med 7 uker internt og 27 uker eksternt. Vi ser for oss at det i et tredje år også vil være naturlig med mer praksis, da i hovedsak på eksterne private klinikker. Alternativt en selvvalgt praksis gjennom utveksling. Den interne praksisen omhandler smådyr, forsøksdyr, produksjonsdyr og hest. Den eksterne praksisen er primært på smådyrklinikker, men med noe hest. Det er lite kombinasjonspraksis. I omfang vil praksisen utgjøre 55 studiepoeng, 7. Organisering og oppbygging av studiet I mandatet blir arbeidsgruppa bedt om å Beskrive organisering av studiet: som f.eks blokkorganisering, spiralorganisering eller andre organiseringsformer, felleskurs, valgfrie kurs, linjedeling, praksis intern og eksternt, bredde, fordypning, vurdering og progresjon. Det må angis på hvilken måte nåværende opplegg skal videreføres eller endres for å tilpasses et 3 årig løp. Studieplanorganiseringen må tilfredsstille NOKUTs kriterier for et bachelorstudium. Studiet må kunne danne grunnlag for opptak til en mastergrad. 7.1 Organisering Studiet forutsettes organisert som heltidsstudium over 3 år og bestå av en teoridel med omfang på 68 uker inklusiv oppgaveskriving og en praksisdel med omfang på 52 uker. Uansett på hvilken måte studieplanen bygges opp blokkorganisering, spiralorganisering, prosjektorganisering etc. vil hensikten være å kjede studentenes erfaringer (kunnskaper og ferdigheter) sammen slik at de tilegner seg kompetanse (teoretisk og praksis) til å mestre helheten. 11

12 Blokkorganisering en variant av disiplin-orientert læreplan innebærer at lærestoffet deles inn i større eller mindre avgrensa emner (fag / disipliner) og at disse emnene (fag/disiplinene) gjennomgås ett for ett. Dette er velkjent ved NVH og her søker en å knytte de ulike emnene sammen ved at tidlige emner er grunnlag og forutsetning for etterfølgende emner. Praksis, der en anvender teorien, vil også være et sammenbindende element. Fordelen med dette organiseringsprinsippet er at det er en administrativ ryddig og grei måte å strukturere lærestoffet på, og både undervisere og studenter kan konsentrere seg om ett område om gangen. Ulempen er at studiet kan bli fragmentert, dvs. studentene klarer ikke å kjede enkeltelementene sammen til en helhet de tilegner seg ikke den helhetsforståelse som læringsmålene gjerne betoner. Med spiralorganisering forstår arbeidsgruppa at hvert enkelt emneområde gjennomgås flere ganger og på flere stadier i studiet. For hver gang emnet tas opp behandles det på et høyere nivå, dvs en går stadig mer i dybden og flere og flere del-elementer trekkes inn og gjennom dette tilegner studenten seg stadig dypere innsikt. Organiseringsprinsippet er i slekt med velkjente didaktiske regler om å gå fra det enkle til det kompliserte og fra det nære til det fjerne. Fordelen med organiseringsprinsippet er at det kan ivareta kontinuitet og sammenheng på en god måte. Det er imidlertid ikke helt enkelt å bygge opp læreplaner etter dette prinsippet, og mange, både studenter og lærere, kan oppleve å tråkke litt rundt i ring og ikke i en spiral som stiger til stadig høyere nivå. Arbeidsgruppa har også kort drøftet prosjekt som organiseringsprinsipp dvs. bygge studieplanen opp som en samling av prosjekter der studentene selv må definere problemer, hente inn informasjon fra flere forskjellige kilder, finne ut av ting på egen måte, og så bearbeide, systematisere og vurdere alle disse inntrykkene og erfaringene. Arbeidsgruppa anser ikke en slik organiseringsform som tjenlig i dette tilfellet, men er åpne for at enkeltstående prosjekt kan benyttes i løpet av studiet men da mer som en arbeidsform. Arbeidsgruppa vurderer nåværende organiseringsform dvs. blokkorganisering å være mest hensiktsmessig også i det nye tre-årige studiet. Gruppa vil imidlertid legge vekt på at teori- og praksisdel veves tett sammen gjennom hele studiet. Gjennom en slik organisering vil arbeidsgruppa få fram at studiet skal ha en praksisnær forankring, men praksis skal også være et sammenbindende element som skal bidra til helhet og sammenheng og motvirke fragmentering og oppstykking. 7.2 Bredde / fordypning. Felles kurs / valgfrie kurs Arbeidsgruppa ser det som viktig at omfanget av de enkelte hovedområdene fastsettes slik at et studiet gir grunnlag for opptak til relevante mastergradsstudier. For å gi kvalifikasjonsgrunnlag for opptak til masterstudier må studiet derfor inneholde fordypning i fag, emne eller emnegruppe av minimum 80 studiepoengs omfang, jf. 3 i Forskrift om krav til mastergrad. Med dette som utgangspunkt, vil arbeidsgruppa utforme studiet slik at emneområdet (emnegruppa) pleie og stell av dyr får et omfang på minst 80 studiepoeng. 12

13 På sett og vis vil dette emneområdet dette hovedområdet utgjøre dybdedelen, men arbeidsgruppa ser for sin del ikke behov for å operere med noe klart skille mellom dybdedel og breddedel. Alle de fire faglige hovedområdene som arbeidsgruppa mener en dyrepleierutdanning må dekke er sentrale, og å definere noen som breddedel og noen som dybdedel vil ikke gi særlig mening. Imidlertid vil arbeid med bacheloroppgaven kunne representere en fordypning for studentene. Her vil studentene måtte arbeide med og tilegne seg kunnskap om et mer avgrensa faglig område. Både av faglige, økonomiske og administrative grunner ser arbeidsgruppa det som ønskelig at de enkelte kurs / de enkelte blokkene er felles for alle studentene. Dersom en skal binde sammen teori og praksis på en god måte, eksempelvis ved å ta opp erfaringer fra praksis til felles gjennomgang og bearbeiding i teoriundervisningen, forutsetter dette at opplegget er rimelig likt for alle. I forhold til valgfrihet vil den kun være mulig i forhold til bacheloroppgaven. Å ha lite valgfrihet er et valg vi har tatt etter å ha fulgt diff året på veterinærstudiet. 7.3 Linjedeling Arbeidsgruppa anser linjedeling som uaktuelt, dette primært ut fra kapasitetsmessige og økonomiske grunner, men også fordi den mener at en spesialisering eller vektlegging på deler av dyrepleierfaget bør skje etter at grunnutdanningen (bachelorutdanningen) er fullført og ikke bygges inn som del av grunnutdanningen. 7.4 Progresjon Som nevnt i pkt. 7.1 vurderer arbeidsgruppa blokkorganisering å være mest hensiktsmessig også i det nye tre-årige studiet. Progresjonen søkes ivaretatt ved at tidlige emner er grunnlag og forutsetning for etterfølgende emner. På denne måten søker en å kjede de ulike emnene sammen på en hensiktsmessig måte. Og som nevnt vil praksis være et sammenbindende element, og det er her naturlig at studentene vil få større ansvar og mer krevende arbeidsoppgaver i siste praksisperiode enn i første. 7.5 Vurdering Utdanningen bruker både formativ og summativ vurdering gjennom hele studieforløpet. I de store fragmenterte blokkene foretas det formative vurderinger, 3 muntlige fremlegg, for å kunne fremstilles til avsluttende summativ vurdering ved slutten av blokken. Fremleggene blir vurdert og studenten får skriftlig tilbakemelding på hva som var bra og evt forbedringer. Fremleggene kan underkjennes dersom de tydelig ikke besvarer problemstillingen. Studenten får da automatisk en ny mulighet ved neste fremføringstidspunkt. Denne formen er viktig for å sikre at studentene får mulighet til å forbedre seg fra gang til gang gjennom den veiledningen de får. Alle de teoretiske blokkene avsluttes med en summativ eksamen, noe som er viktig for å vise at de innehar et visst minimum av faktakunnskap og at de kan trekke fagene sammen til forståelighet og praktisk anvendelse. Praksisen har en summativ sluttvurdering gjennom OSCE (Objective structured clinical exam) eksamen. Før studentene kommer hit har de flere formative vurderinger gjennom praksisperiodene. Det gjennomføres mye veiledning, både i grupper og enkeltvis. I dag leveres praksishåndbøker inn og progresjonen diskuteres med studenten, problemer fanges opp og løses på et tidlig tidspunkt. I fremtiden vil 13

14 progresjonen sjekkes gjennom den elektroniske loggen av praksishåndboken og problemer kan fanges opp langt tidligere. Siden dyrepleierne i praksis i stor grad er på private klinikker er formative vurderinger viktig, møter avholdes både med student, studentansvarlig og felles for å på se at student og klinikk har en felles forståelse av hva studenten skal lære og hvordan. 7.6 Skisse organisering 3 år 2 år 1 år Høstsemester Stp Uker Vårsemester Stp. Uker Pleie og stell 5 5 Klinikkarbeid 5 4 Ekstern praksis Klinikkarbeid; 15 8 Bachelor skriving Pleie og stell inkl eksamen og avslutning Pleie og Intern/ekstern rotasjon stell/forebyggende helsearbeid Intern/ekstern praksis 2 Forsøksdyr praksis 5 2 rotasjon Forsøksdyrlære teori 5 4 Pleie og stell 20 7 infeksjonsbiologi og legemiddellære/ Forebyggende helsearbeid Kommunikasjon og 10 7 Ekstern praksis etikk/forebyggende helsearbeid Pleie og stell anatomi 15 7 og fysiologi Pleie og stell = 95 stp (inkl forsøksdyr teori) Klinikkarbeid = 20 stp Kommunikasjon og Etikk/Forebyggende helsearbeid = 10 stp Praksis = 55 (inkl forsøksdyr praksis) 8. Samarbeid med UMB 8.1 Arbeidsgruppas vurdering I mandatet blir arbeidsgruppa bedt om å Beskrive hvilke områder eller moduler hvor man kan få til et samarbeid med UMB, og hvordan dette samarbeidet kan organiseres. Gruppa er kjent med at UMB har flere utdanningsprogram som har en viss slektskap med deler av dyrepleierutdanningen. Eksempelvis innholder UMBs bachelorstudier i hestefag og i husdyrfag elementer med en viss relevans for dyrepleierstudiet. 14

15 Imidlertid er UMBs studier preget av en klarere modulisering enn studier ved NVH (dvs. veterinærstudiet og dyrepleierstudiet). Ved NVH vektlegges i større grad helhet og sammenheng i studiene, der det ene emnet er en forutsetning for og grunnlag for å starte på etterfølgende emne. Samtidig er emnene sterkt farget av det praksisfelt de yrker som utdanningene er grunnlag for og leder fram til. Det legges også vekt på å sy sammen og integrere teori og praksis gjennom hele studieløpet, noe som er særlig tydelig i dyrepleierstudiet. Arbeidsgruppa finner det derfor vanskelig og også lite formålstjenlig å prøve og identifisere moduler i studier ved UMB som kan inkorporeres i dyrepleierstudiet. Gruppa mener at dette vil bli et faglig sidespor i forhold til de mål som er nedfelt for studiet. Arbeidsgruppa er imidlertid åpen for at når NVHs virksomhet er etablert på Ås, kan det vise seg aktuelt og tjenlig å samarbeide om praktiske problemstillinger og faglige spørsmål med nåværende UMB men dette er forhold som må tas stilling til når den tid kommer. Arbeidsgruppa regner også med at det ved sammenslåing med UMB vil åpne seg mange nye muligheter for dyrepleierstudenter til videreutdanning, dvs påbygning til mastergrader. 8.2 Konklusjon Arbeidsgruppa finner det på nåværende tidspunkt lite tjenlig å forsøke og identifisere moduler fra UMBs fagportefølje som kan inkorporeres i det nye - dyrepleierstudiet 9. Infrastruktur / rammefaktorer I mandatet bes arbeidsgruppa om å Vurdere om rammefaktorene er tilstrekkelig, dvs bygninger, rom, utstyr og personale 9.1 Personale faglig og administrativt NVH har velutdannet og høyt kvalifiserte medarbeidere som kan ta ansvar for undervisningen i teoretiske emner. De fleste av disse har imidlertid sin bakgrunn fra veterinærutdanning, og en utfordring for disse er å sørge for at dyrepleierfaglige problemstillinger, og ikke diagnostikk kommer i fokus i undervisningen. Dette er imidlertid en utfordring som disse medarbeiderne har vist seg flinke til å takle. Skolen har også bygget opp en dyktig gruppe dyrepleiere med spesialist kompetanse innen enkelte felt. Disse har mye forelesninger i dagens andre år og vil være en svært viktig ressurs i utbyggingen av studiet til 3 år. Veiledning av studentene fra NVHs stab, både dyrepleiere og veterinærer, gjøres i dag på den interne klinikkrotasjonen og i fordypningsoppgaveskrivningen. Ett mål med utvidelsen bør være å kunne oppgradere dyrepleierstaben til i større grad å ta veilederansvar også for en bachelorgrads oppgave. Dette vil nok fordre en viss kursing 15

16 av de ansatte, men er en langt rimeligere løsning enn å legge ytterligere veilederpress på den vitenskapelige staben. Administrativt drives i dag studiet av 3 personer som helt eller delvis har dyrepleierutdanningen som sitt hovedfelt. En dyrepleier i 100 % stilling har ansvar for studentenes praksis, blokkansvar for en blokk, forskjellige forelesninger som er tett knyttet til praktiske ferdigheter og demonstrasjoner av ferdigheter. En veterinær i 70 % stilling har faglig ansvar og er blokkansvarlig for en blokk. Denne har også en del forelesninger og praktiske demonstrasjoner. En senior rådgiver tilknyttet studieavdelingen har all veiledning og oppfølging av dyrepleierstudentene. Disse tre jobber tett sammen, driver og videreutvikler studieprogrammet i fellesskap. Gruppen utfyller hverandre godt og ved at alle har veterinærmedisinsk bakgrunn kan utdanningen videreutvikles. Utvidelse av utdanningen til tre år vil trolig ikke medføre et vesentlig større behov for administrativt personale, men noe større behov for administrative ressurser må likevel påregnes Lokaler - IKT bibliotek - praksissteder NVHs lokaler er godt tilrettelagt for å håndtere de 60 studentene som er i studier hvert år, vi kan ikke se at det skal være problematisk å utvide dette til 90. IKT og bibliotek messig kan vi heller ikke se at det skal være problematisk med en utvidelse. Praksissteder kan være mer problematisk, men vi ser også at klinikkene ønsker og trenger våre studenter. Dette gjør at det er stadig flere klinikker som sier ja til å påta seg ansvaret med å ha en student under utdanning. Flere klinikker vil nok også ønske å ha flere studenter fra forskjellige års trinn. Det har fra starten av vært et ønske å flytte mest mulig av praksisen ut til eksterne klinikker, da dagens NVH klinikker blir for trange og konkurransen mellom dyrepleiere og veterinærere blir unødvendig stor. I tillegg skal dyrepleierstudenter følge normal turnus og ikke ha en til en undervisning, slik situasjonen ofte blir her på NVH. Vi vil derfor ved utvidelsen av studiet fortsette å bruke eksterne klinikker som praksissteder, i tillegg til at vi vil oppmuntre studentene i større grad til å gjennomføre utveksling med klinikker i andre land. Presset på NVHs personale og klinikker vil derfor i liten grad bli større enn det er pr i dag, om ikke NVH selv vil ønske å bruke den ressursen dyrepleierne er i de lange praksisperiodene. 10. Finansiering I mandatet bes arbeidsgruppa om å Vurdere budsjett og finansiering av studiet og utrede ulike scenarier for inntekter og utgifter 10.1 Økonomisk kalkyle Dyrepleierstudiet er plassert i kategori E i departements insentivmodell. Satsene for året 2012 er her i tildeling pr student(strategisk tildeling) og pr hver avlagt 60-studiepoengsenhet (uttelling). 16

17 Da opptaksrammen for dyrepleierstudiet i 2007 ble utvidet fra 14 studenter til 30 studenter, skjedde det uten at NVH fikk tilført nye friske midler. Dvs høgskolen fikk ikke bevilget midler til strategisk tildeling, men finansierte økningen i studenttall kun ved hjelp av uttelling. Når høgskolen valgte å gjøre dette, var det fordi behovet for utdanna dyrepleiere var stort og fordi interessen blant studiesøkere var meget stor. Slik sett tok høgskolen samfunnsansvar uten å få kompensert for dette. Et regnestykke som baserer seg på at 30 studenter alle i kullet fullfører det 2-årige dyrepleierstudiet er dermed som følger: De14 første studentene 1. studieår Strategisk tildeling Uttelling Til sammen pr student De14 første studentene 2. studieår De16 neste studentene 1. studieår De16 neste studentene 2. studieår For de 14. første studentene 1. og 2. studieår. Pr. student: For de 16. neste studentene 1. og 2. studieår. Pr. student: Dersom alle disse fullfører et 3-årig dyrepleierstudium, dvs alle fullfører en 60- studiepoengsenhet til, vil det resultere i ekstra strategisk tildeling på kr pr. student. For de 14 første studentene vil tildeling pr student som fullfører et 3-årig dyrepleierstudium da bli: = pr student. For de 16 neste studentene vil tildelingen bli: = pr student. En må her være oppmerksom på at betaling for studiepoeng (uttelling) gis 2 år i etterkant. 17

18 Et tenkt økonomisk scenarium Opptak 30 studenter. Frafall på 5 etter 1 år og nye 3 etter 2 år. Inntekter 1. år ( ) * 14 = år * 16 = år * 25 = estimert frafall på 5 personer 3. år * 22 = estimert frafall på 3 personer Gitt disse forutsetningene, vil NVH få utbetalt etterskuddsvis med 2 år for finansiering av det 3 året i dyrepleierstudiet. Frafallet som her er anslått er innen grensene for det normale, dvs i tråd med erfaringstall når det gjelder forsinkelser, sykdom og antall studenter som velger å slutte i løpet av et studieløp. Det er imidlertid store variasjoner fra kull til kull. Utgifter I utredningen som forelå i mai 2007 stipuleres økte utgifter til undervisningstjenester og utstyr til for et tredje år. Utgifter til praksisplasser stipuleres til Samlede utgifter: Ved å se nærmere på reelle utgifter ser utgiftssiden ut slik. Tar man utgangspunkt i studieår 1, og ser på timefordelingen der mellom forelesninger, kurs, demonstrasjoner, kollokvier m/veiledning og selvstudium viser den; 289 timer forelesning 32 timer kurs 100 timer demo/presentasjoner/kollokvier Et tredje år vil timefordelingsmessig være ganske likt første studieår. Setter vi en time forberedelse, gjennomføring og etterarbeid på forelesninger til totalt 3 timer pr forelesningstime gir totalt 867 timer. For laboratorie kurs settes totalt 2 timer som gir totalt 64 timer. Demonstrasjoner, kollokvier og presentasjoner bruker man totalt 1,5 time som gir totalt 150 timer. Forelesning 289 x 3 = 867 timer Kurs 32 x 2 = 64 timer Demo/pres/koll 100 x 1,5 = 150 timer Totalt timer =1081 timer undervisningstid Undervisere er alt fra dyrepleiere til professorer, det må derfor tas utgangspunkt i ett lønnstrinn midt i mellom disse to for enkelthets skyld har det blitt ltr 55. I ltr 55 er timelønnen 163,22 kroner 1081 timer x 163,22 = kr ,82. 18

19 I tillegg kommer praksisoppfølging, ca 4 uker full tid = 150 timer x 163,22 = ,- og administrasjon og studieveiledning av 30 studenter til ca 5 timer i uken i ett fullt år stipuleres til kr Regnestykket kan da se slik ut; Forelesningskostnad ,- Praksisoppfølging ,- Administrasjon/veiledning ,- Totalt , % sosiale kostnader = ,- I tillegg kommer utgifter til materialer som brukes til undervisning for dette skoleåret, ca ,- dvs totalt reelle utgifter stipulert til kroner ,- Utvidelsen medfører at det fra klinikkene, særlig på smådyr, blir behov for å øke undervisningsmengden for dyrepleierne. For å kunne hanskes med den økte undervisningsmengden, mener arbeidsgruppa det vil være nødvendig med ansettelse av en dyrepleier som et absolutt minimum. Normal lønn for dyrepleier i undervisningsstilling er ,- + sosiale kostnader totalt kroner I utredningen som forelå i 2007 forutsatte man at det ville bli nødvendig å betale praksisklinikkene noe for å påta seg undervisningsansvar. Pr i dag ser det ikke ut til at klinikkene vil kreve vederlag for å ha studentene der, men om NVH i større grad krever undervisning kan dette endre seg. Arbeidsgruppa foreslår derfor å sette av ,- til vederlag for klinikker som tar inn studenter, under forutsetning av at det da i større grad kan kreves undervisning. Man kan også vurdere om NVH i større grad selv skal ta inn studenter til ordinær praksis. Studenter som utfører dyrepleier oppgaver og følger normal dyrepleierturnus og som i realiteten vil fungere som ekstra dyrepleiere i klinikken. Gitt dette grunnlaget blir utgiftssida: Undervisningskostnad ,-- Materiell kostnad ,-- En dyrepleierstilling ,-- Betaling til praksisklinikker ,-- Til sammen ,-- 19

20 10.2 Oppsummering og vurdering økonomi Inntektene, dvs studiepoengsproduksjon på et tredje år, er her beregnet til kr Utgiftene er beregnet til kr Som denne oversikten over inntekter og utgifter viser, gir dette regnestykket et underskudd på om lag kroner. Det vil si at utvidelsen ikke fullt ut kan finansieres med uttelling for avlagte 60-poengs studienheter. Slik arbeidsgruppa ser det, vil det å basere finansieringen kun på midler fra studiepoengsproduksjon (på uttelling), ikke være økonomisk tilrådelig. Særlig når det er snakk om tilsetting av personer (dvs en ekstra dyrepleier, men aller helst to), vil det å basere en slik tilsetting på denne type midler være uforsvarlig. Arbeidsgruppa vil derfor foreslå at NVH tar opp med departementet spørsmålet om økonomisk dekning for den utvidelse av opptaksrammen som skjedde i 2007 altså fra 14 til 30 studenter. Dvs at NVH søker om å få nye friske midler strategisk tildeling tilsvarende kr for hver av de 16 studentene som opptaksrammen ble utvidet med i Dersom NVH får aksept for dette og med virkning fra 2013 vil dette utgjøre en sum på til sammen kr i ekstra tilskudd. Gitt slik aksept, vurderer arbeidsgruppa det slik at de økonomiske forutsetningene for utvidelse av dyrepleierstudiet til 3 år klart vil være til stede. 20

21 11. Arbeidsgruppas forslag 1.) Arbeidsgruppa tilrår at det gjøres vedtak om å utvide dyrepleierstudiet fra 2-årig høgskolekandidatstudium til 3-årig bachelorstudium. Arbeidsgruppen vil anta at KD bør gi sitt tilsagn til en slik form for utvidelse, og ser det derfor naturlig at et slikt vedtak om utvidelse klareres med departementet. Forslaget om utvidelse er med grunnlag i stort behov i arbeidsmarkedet for dyrepleiere med bred kompetanse, den store søkermassen NVH har til nåværende studium og behovet for å få utdanningen inn under Bologna-prosess systemet dvs 3 årig bachelor med mulighet for påbygging til mastergrad. Det er også et moment at alle andre utdanninger det er naturlig å sammenligne dplutdanningen med i Europa er treårige bachelorgrader. 2.) Et vedtak i punkt 1.) er betinget av at NVH blir tilført nye friske midler. Arbeidsgruppa tilrår derfor at NVH tar opp med departementet spørsmålet om å økonomisk dekning for den utvidelse av opptaksrammen som skjedde i 2007 altså fra 14 til 30 studenter. Dvs at NVH søker om å få nye friske midler strategisk tildeling tilsvarende kr for hver av de 16 studentene som opptaksrammen ble utvidet med, dette med virkning fra ) Dersom NVH får aksept for dette, mener arbeidsgruppa det vil være tilrådelig å starte en 3-årig bachelorgradsutdanning i

22 Vedlegg 1 Emnebeskrivelser Hovedemne 1: Sykdomslære Hovedemnet sykdomslære omfatter følgende delemner: kjennskap til diagnostikk Dette delemnet er inndelt i flere underemner behandling kjennskap og utføre særskilte pleiebehov innen de forskjellige sykdomstilstander sykdomsernæring miljø og oppstalling anestesi og operasjonslære Dette delemnet er inndelt i flere underemner anatomi fysiologi infeksjonslære og biologi reproduksjon obstetrikk pediatri I det følgende omtales disse delemnene Kjennskap til diagnostikk Emnebeskrivelse Studenten skal ha kunnskap om de forskjellige sykdomstilstander hos hund, katt og hest. De skal ha kunnskap om de vanligste diagnostiske metodene som blir brukt i utredningen av pasienter. Denne kunnskapen skal anvendes til å kunne assistere veterinær i utredningen av pasientene, ligge veterinæren i forkant ved å planlegge nødvendig diagnostisk utstyr samt å utføre enkelte diagnostiske tester selvstendig og profesjonelt. Lab prosedyrer Emnebeskrivelse Studenten skal ha kunnskap om de vanligste laboratorie prosedyrene brukt og en kunnskap om utføring av lab tester, håndtering av prøvemateriale, hygiene på en lab og HMS hensyn på en lab. Kunnskapen skal anvendes til å kunne utføre tester på en hygienisk, trygg, sikker og profesjonell måte som ivaretar både HMS hensyn og prøvematerialets kvalitet. Væskebehandling Emnebeskrivelse 22

23 Studenten skal ha kunnskap om væskebehandling på dyr, når væskebehandling blir brukt og hvorfor, hvilke væsketyper som kan brukes og i hvilke situasjoner. Studenten skal også ha kunnskap om potensielle farer ved væskebehandling. Denne kunnskapen skal anvendes til å kunne legge en pasient på et væskedrypp på en trygg, sikker og profesjonell måte. Blod typing og infusjon Emnebeskrivelse Studenten skal ha kunnskap i blodtyping, hvordan det blir gjort og hvorfor. Studenten skal ha kunnskap i blodinfusjon, hvordan det blir gjort, hvorfor og i hvilke situasjoner. Denne kunnskapen skal anvendes til å kunne utføre en blodtyping og en blodinfusjon på en pasient på en trygg, sikker, hygienisk og profesjonell måte. Behandling kjennskap og utføre Emnebeskrivelse Studenten skal ha kunnskap om de vanligste lidelsene hos hund, katt og hest innen de forskjellige organsystemene. De skal ha kunnskap om behandlingen som kreves til de forskjellige lidelsene. De skal anvende denne kunnskapen til å forberede utredninger, assistere veterinær, og utføre medisinering og behandling profesjonelt og på en dyrevelferdssikker måte. Særskilte pleiebehov innen de forskjellige sykdomstilstander Studentene skal ha kunnskap om de vanligste lidelsene hos hund, katt, hest innen de forskjellige organsystemene. De skal ha kunnskap om hvilke kliniske symptomer lidelsene forårsaker, hvilken behandling som er nødvendig og de særskilte pleiebehovene til pasienter med lidelser innen forskjellige organsystemer. De skal kunne anvende denne kunnskapen til å planlegge og implementere pleie av pasientene, både på klinikken med hospitaliserte dyr, og dyr som skal pleies av eier. For sistnevnte skal studenten kunne anvende kunnskapen i å gi råd til eiere og forklare pleien dyret trenger, samt kunne løse og hjelpe eier med praktiske utfordringer ved å pleie sitt eget dyr. Sykdomsernæring Studenten skal ha kunnskap om de ernæringsbehovene pasienter med forskjellige lidelser har. De skal ha kunnskap om bestanddelene i fôr egnet til pasienter med forskjellige lidelser i kroppens organsystemer. De skal anvende denne kunnskapen i rådgivning av eiere av pasientene og i rådgivning av kunder på klinikker i en salgssituasjon. Miljø og Oppstalling Emnebeskrivelse Studenten skal ha kunnskap i behovene pasienter har mhp. 23

24 Anestesi og operasjonslære Medikamentregning Emnebeskrivelse Studenten skal ha kunnskap om hvordan man utregner doser av forskjellige typer medisiner og infusjoner. Denne kunnskapen skal anvendes til å kunne utføre utregninger og kalkulere korrekte mengder medisiner. Pre, per, post op Emnebeskrivelse Studenten skal ha kunnskap om anestesimidler til forskjellige dyrarter, forskjellige anestesimetoder som injeksjonsanestesi, generellanestesi, lokalanestesi, felt anestesi og forskjellene mellom disse. Studenten skal ha kunnskap om virkningen de forskjellige medikamentene har på kroppen og bivirkningene. Studenten skal ha kunnskap om forberedelser som gjøres før en operasjon både mhp pasienten og operasjonssalen, under operasjonen mhp pasient og veterinærassistanse, og etter operasjonen mhp pasienten og operasjonssalen. Studenten skal ha kunnskap om aseptikk og hygiene hensyn, vedlikehold av instrumenter, hvordan sterilisere og pakke instrumenter og annet utstyr, viktigheten med personlig hygiene, håndvask, steril påkledning samt det å forberede pasienten til kirurgi. Studenten skal ha kunnskap om de forskjellige metodene man kan overvåke pasienter på under anestesi, både manuelt og ved hjelp av forskjellig monitoreringsutstyr. Studenten skal ha kunnskap og forståelse for hvordan monitoreringsutstyret fungerer og hvilke kliniske parametre man kan overvåke både før, under og etter en operasjon. Studenten skal ha kunnskap om smertebehandling av dyr og ha et bevisst forhold til det å smertebehandle pasienter. Denne kunnskapen skal studenten anvende til å kunne forberede en pasient til kirurgi, administrere medikamenter, koble pasienten til et anestesiapparat, monitoreringsutstyr, monitorere anestesien før og under operasjonen, monitorere pasienten etter operasjonen, kunne ekstubere pasienten på riktig tidspunkt. Studenten skal kunne ta hånd om instrumentene, vaske, pakke og vedlikeholde på en god og profesjonell måte. Anatomi fysiologi Studentene skal ha innsikt i normal struktur (anatomi) og funksjon (fysiologi), med spesiell vekt på forhold som er av betydning for klinisk praksis. Kunnskapene som studentene tilegner seg i denne fagblokken skal også danne grunnlaget for forståelse av mekanismene ved sykdomsutvikling og behandling av sykdom. Infeksjonslære og biologi Virologi Parasittologi 24

Hva er en veterinær og en dyrepleier? Seminar 18.11.2010 Om profesjonsstudienes oppbygging ved NVH

Hva er en veterinær og en dyrepleier? Seminar 18.11.2010 Om profesjonsstudienes oppbygging ved NVH Hva er en veterinær og en dyrepleier? Seminar 18.11.2010 Om profesjonsstudienes oppbygging ved NVH Hva kjennetegner en profesjonsutdanning? Profesjon = yrke Profesjonsutdanning er yrkesrettet og forholder

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Grunnlag: Definisjonsliste vedtatt i UMBs studienemnd 21.05.03. Oppdatert av NMBUs studieavdeling 01.08.2015 Begrepssamling og

Detaljer

SØKNADSSKJEMA. Erstatningsopptak til veterinærstudiet

SØKNADSSKJEMA. Erstatningsopptak til veterinærstudiet SØKNADSSKJEMA Erstatningsopptak til veterinærstudiet Etternavn: Fornavn: Nasjonalitet: Personnummer: Hjemstedsadresse: Adresse søkeren kan nås på: E-post: Telefon: Nåværende studiested/universitet: Land:

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

SØKNADSSKJEMA. Erstatningsopptak til veterinærstudiet

SØKNADSSKJEMA. Erstatningsopptak til veterinærstudiet SØKNADSSKJEMA Erstatningsopptak til veterinærstudiet Etternavn: Fornavn: Nasjonalitet: Personnummer: Hjemstedsadresse: Adresse søkeren kan nås på: E-post: Telefon: Nåværende studiested/universitet: Land:

Detaljer

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. Organisasjon og ledelse for offentlig sektor

Detaljer

Kurs for studenttillitsvalgte. Organiseringen av NVH

Kurs for studenttillitsvalgte. Organiseringen av NVH Kurs for studenttillitsvalgte Organiseringen av NVH UH-loven Bestemmer hvordan universitet og høgskoler skal være organisert Enhetlig ledelse Todelt ledelse Demokratisk representasjon i styrer, nemnder,

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2008 Godkjent i Avdelingsstyret

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Rammeplan for ingeniørutdanning

Rammeplan for ingeniørutdanning Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Studieplan og emnebeskrivelse

Studieplan og emnebeskrivelse 1 Studieplan og emnebeskrivelse for dyrepleierstudiet ved Norges veterinærhøgskole Studieåret 10/11 (versjon 28.06.2010) Dyrepleierstudiet er normert til 2 år (4 semestre) og leder frem til tittelen høyskolekandidat

Detaljer

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad Programmets navn Bokmål: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom) Nynorsk: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom)

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Studieplan, Bachelor i journalistikk

Studieplan, Bachelor i journalistikk Studieplan, Bachelor i journalistikk Innhold Navn Oppnådd grad / type studium Omfang Opptakskrav Journalistikk / Journalism Bachelorgrad 180 studiepoeng For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må

Detaljer

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG)

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) 1 Kommentarer til studieinformasjon Studieinformasjonen for programmet på web (http://www.uio.no/studier/program/dig/

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Studieplan og emnebeskrivelse

Studieplan og emnebeskrivelse 1 Studieplan og emnebeskrivelse for dyrepleierstudiet ved Norges veterinærhøgskole Studieåret 11/12 (versjon 08.06.2011) Dyrepleierstudiet er normert til 2 år (4 semestre) og leder frem til tittelen høyskolekandidat

Detaljer

barn med psykisk syke foreldre

barn med psykisk syke foreldre Studieplan for videreutdanning i Arbeid med barn med psykisk syke foreldre 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2007 Godkjent avdelingsstyret AHS 04.05.05 Etableringstillatelse

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

Detaljer

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL INNLEDNING Videreutdanning i akuttsykepleie skal føre til at studenten etter endt studium skal kunne ivareta akutt og/ eller kritisk syke pasienter i en hverdag

Detaljer

INFORMASJON EKSTERN PRAKSIS TILRETTELEGGING AV VEILEDNING

INFORMASJON EKSTERN PRAKSIS TILRETTELEGGING AV VEILEDNING INFORMASJON OM EKSTERN PRAKSIS OG TILRETTELEGGING AV VEILEDNING FOR BACHELOR I BARNEVERN, SOSIALT ARBEID OG VERNEPLEIE Fra Høgskolen i Lillehammer 1 INNLEDNING Hensikten med dette heftet er å gi informasjon

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Om videreutdanning i intensivsykepleie: Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå AssCE*- skjema For vurdering av praksisstudier i bachelor-utdanningen i sykepleie Student: Studentnummer: Praksissted: Praksisperiode: Tidsperiode: 1 Bachelor nivå, sykepleie Mål for praksisstudier i sykepleierutdanningen

Detaljer

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket?

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Tema- og erfaringskonferanse for UoH-sektoren Bergen, 25.-26. januar 2010 Tone

Detaljer

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan Engelsk 1 (1-7) Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

KR 15/03 Kvalifikasjonskrav for diakoner

KR 15/03 Kvalifikasjonskrav for diakoner KR 15/03 Kvalifikasjonskrav for diakoner Råd, nemnder m.v. Kirkerådet Møtested Oslo Møtedato 2.-4. mars 2003 Saksbehandler: Øyvind Meling Saksdokumenter: Kvalifikasjonskrav og tjenesteordning for diakoner

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

Studiekatalog ved HLT Versjon 9. mars 2016

Studiekatalog ved HLT Versjon 9. mars 2016 Studieprogram Studieplan bachelor i teologi og ledelse HLT tilbyr bachelor i teologi og ledelse. Studieprogrammet er på 180 studiepoeng/ects og består av følgende moduler: 1. år Grunnstudium Grunnstudium

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Trondheim, 05.05.09 Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Studieplan Studieår 2014-2015

Studieplan Studieår 2014-2015 Side 1/6 Studieplan Studieår 2014-2015 Kosmetisk 15 studiepoeng, deltid Kull 2015 vår HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen Tlf. 3100

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

Mandat for programråd/studieutvalg

Mandat for programråd/studieutvalg FS-58/203 Mandat for programråd/studieutvalg Møtedato: 29. november 203 Saksansvarlig: Jan Olav Aarflot Saksbehandler(e): Notat fra prorektor ved NVH, Halvor Hektoen Forslag til vedtak: Fellesstyret vedtar

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

Studieplan og emnebeskrivelse

Studieplan og emnebeskrivelse 1 Studieplan og emnebeskrivelse for dyrepleierstudiet ved Norges veterinærhøgskole Studieåret 12/13 (versjon 22.05.2012) Dyrepleierstudiet er normert til 2 år (4 semestre) og leder frem til tittelen høyskolekandidat

Detaljer

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Høgskolen i Telemark Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Telemark Utarbeidet av Siv Roel, Solvor Brungot

Detaljer

BLI STUDENT VED NORGES VETERINÆRHØGSKOLE

BLI STUDENT VED NORGES VETERINÆRHØGSKOLE BLI STUDENT VED NORGES VETERINÆRHØGSKOLE BLI STUDENT VED NORGES VETERINÆRHØGSKOLE Har du lyst til å bli veterinær eller dyrepleier? Eller forske på smitte mellom dyr og mennesker, trygg mat og andre spennende

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN

PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for klinisk odontologi PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske

Detaljer

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Emnekode: BSYP11_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Fagpersoner - Ingunn Aase (Studiekoordinator) -

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2.

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. ÅRSTRINN INNLEDNING Generelt om utdanningen Musikkbarnehagen, med

Detaljer

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2.

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. ÅRSTRINN INNLEDNING Generelt om utdanningen Musikkbarnehagen, undervisning

Detaljer

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER

RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER Vedtatt av Utdanningsutvalget den 28. juni 2005 med hjemmel i vedtak i Styret for

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

STUDIEPLAN. Videreutdanning musikkbarnehage rettet mot barn i alderen 0-6 år og grunnskolens 1. og 2. årstrinn

STUDIEPLAN. Videreutdanning musikkbarnehage rettet mot barn i alderen 0-6 år og grunnskolens 1. og 2. årstrinn STUDIEPLAN Videreutdanning musikkbarnehage rettet mot barn i alderen 0-6 år og grunnskolens 1. og 2. årstrinn BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT Akkreditert av NOKUT mai 2009 Sist revidert februar 2014 Kull 14-15

Detaljer

Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid

Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid Utdanningsplan for: Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid 60 fagskolepoeng September 2011 Godkjent av NOKUT: 23.06. 2006 Innhold 1 Innledning... 1 2 Læringsmål for utdanningen... 1 3 Opptakskrav... 1

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Trondheim Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse av avdelingsstyret 14/05-2009 1 1.

Detaljer

Studieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte

Studieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte Norsk fordypning Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet går over ett semester (høstsemesteret) og inneholder tre fordypningsemner på 10 studiepoeng, til sammen 30

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Emnekode: BSYP4A_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN

Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN Instruktør for det frivillige revy- og teaterfeltet 15 stp STUDIEÅRET 2012-2013 Deltid Alta/Tromsø

Detaljer

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master)

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Samlet programbeskrivelse Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Varighet: 3 år Studiepoeng: 120 Organisering: Deltidsstudium Ansvarlig fakultet: Det medisinske fakultet Programnavn: Avansert

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Emnekode: BSYP5D_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Det legges stor vekt på å utvikle samarbeidet mellom høyere utdanning og arbeidslivet bl.a. ved bruk av praksis i arbeidslivet.

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Studieplan og emnebeskrivelse

Studieplan og emnebeskrivelse 1 Studieplan og emnebeskrivelse for dyrepleierstudiet ved Norges veterinærhøgskole Studieåret 13/14 (versjon Nov 2013) Dyrepleierstudiet er normert til 2 år (4 semestre) og leder frem til tittelen høyskolekandidat

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Studieplan. Videreutdanning i Operasjonssykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013

Studieplan. Videreutdanning i Operasjonssykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013 Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieplan Videreutdanning i Operasjonssykepleie Kull 2012 Studieåret 2012-2013 AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING PROGRA FOR VIDEREUTDANNING 90 studiepoeng Forankret i Rammeplan

Detaljer

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 1: Allment om gradene Det teologiske Menighetsfakultet tildeler gradene bachelor,

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Anbefalte forkunnskaper: Leseferdigheter i nordiske språk og engelsk.

Anbefalte forkunnskaper: Leseferdigheter i nordiske språk og engelsk. STUDIEPLAN Undervisningsspråk: Norsk, svensk, dansk og engelsk. Generelle forkunnskaper: Allmenn studiekompetanse. Anbefalte forkunnskaper: Leseferdigheter i nordiske språk og engelsk. Studiemål og læringsutbytte

Detaljer

HMS-opplæringen ved MN-fakultetet

HMS-opplæringen ved MN-fakultetet HMS-opplæringen ved MN-fakultetet Kai Åge Fjeldheim, Ellen Kristine Grøholt, Yvonne Halle, Knut Mørken og Hanne Sølna 27.05.15 MN-fakultetet har vedtatt at HMS-opplæring er obligatorisk for alle våre studenter.

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter Avdeling for sykepleie Program for videreutdanning Videreutdanningen i sykepleie til barn med smerter Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte Intensivsykepleie II Emnekode: VIN151_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester

Detaljer

HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015

HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015 HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015 Gjeldende for studenter som er tatt opp på barnehagelærerutdanningen I henhold til Nasjonal rammeplan for barnehagelærerutdanning

Detaljer

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Tittel: Bokmål: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Nynorsk: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier

Detaljer

Hvordan vi gjør det i Vestfold

Hvordan vi gjør det i Vestfold Avkorting av studier på grunnlag av realkompetanse Anne Kari Botnmark Studieleder Høgskolen i Vestfold, avdeling for realfag og ingeniørutdanning Avkorting av studier på grunnlag av realkompetanse Bakgrunn

Detaljer

Hotelledelse - bachelorstudium

Hotelledelse - bachelorstudium Hotelledelse - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i hotelledelse Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Norsk hotellhøgskole er en av de eldste hotellskolene i verden. Hotell,

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Mål for studiet: Bachelorprogrammet

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer