Developed by Michael J. Lambert Brigham Young University
|
|
- Benedikte Pettersen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Developed by Michael J. Lambert Brigham Young University
2
3 Poliklinikken
4 Bakgrunn Hvorfor? Ønske om å evaluere behandlingsprosess og utfall Egnet på psykiatrisk normalutvalg Kontinuerlig måling Klinisk meningsfull og nyttig for pasient og terapeut Pedagogisk anvendelig for samarbeid
5 Terapiforskning viser Terapeuter er dårlige til å identifisere pasienter med et ikke-optimalt behandlingsforløp Terapeuter overvurderer positivt terapiforløp og prognose/utfall Pasienter vegrer seg for å fortelle terapeuten at de ikke har nytte av terapien Tilbakemelding fra pasient til terapeut gir bedre behandlingsutfall
6 Fakta og tall Ca. 50 % av pasienter i vanlig psykoterapeutisk behandling oppnår ingen forbedring Ca. 10 % av pasientene blir dårligere av psykoterapeutisk behandling 6 kliniske studier (n = ) demonstrerte at tilbakemeldings-gruppene fikk bedre behandlingsutfall enn kontrollgruppene Tilbakemelding til terapeut og pasient førte til 20 % redusert behandlingstid i korttidsbehandling
7 Tittel: Implementering, validering og effektundersøkelse av Outcome Questionnaire-45.2; et on-line feedback system for å bedre kvaliteten på psykiatrisk behandling. RCT-design. Samarbeidsprosjekt mellom Forskningsinstituttet og Poliklinikken, Modum Bad, Drammen DPS og Bærum DPS 4 poliklinikker (1 rus), 2 døgnavdelinger Finansiert for Implementering og evaluering fra Helsedirektoratet og Prosjektmidler til RCT fra Extrastiftelsen, Rådet for psykisk helse, Helse og Rehabilitering
8 Instrument OQ45.2 er et selvrapporteringsskjema Uavhengig av behandlingsmetode og diagnose Gjennomføres like før terapitimen Består av 45 testledd og tar 5-10 min for pasienten å fylle ut Fylles ut online og oversendes til terapeut øyere belastning gir høyere skår
9 Instrument Viser Totalbelastningsskår (o-180) og Tre subskalaer: 1) Symptomtrykk, 2) Interpersonlige forhold, 3) Sosial fungering Kurve for Totalskår presenteres grafisk for terapeut og pasient Består av tre komponenter: 1) Progresjonsgraf, 2) On-track eller not on-track, 3) Fargekodet progresjonsbeskjed
10 OQ-45.2: Viktige faktorer Brukermedvirkning Evaluering av behandlingsprosess Evaluering av behandlingsresultat Optimal ressursutnyttelse Kvalitetssikring
11 Pasienten får PC en
12 Pasienten skårer
13 Skjema OQ-45.2 Instrukser: Vurder siste uke, inkludert dagen i dag, slik at vi kan forståhvordan du har hatt det. Les det enkelte utsagn nøye og kryss av under den kategorien som best beskriver din nåværende situasjon. Arbeid betyri denne forbindelse jobb, skole, husarbeid, frivillig arbeid, daglig aktivitet osv.
14 1. Jeg kommer godt overens med andre 2. Jeg blir fort sliten 3. Jeg er ikke interessert i noen ting 4. Jeg føler meg stresset på arbeid/ skolen/daglige aktiviteter/i min nåværende situasjon 5. Jeg gir meg selv skylden for mange ting Skåres fra 0-4 0: Aldri 1:Sjelden 2:Av og til 3:Ofte 4:Alltid
15 8. Jeg har hatt tanker om å gjøre slutt på livet 10. Jeg føler meg engstelig 11. Etter at jeg har drukket mye, trenger jeg å drikke neste dag, for å kunne komme meg på beina. (Hvis du ikke bruker alkohol, kryss aldri 13. Jeg er et lykkelig menneske Jeg føler meg verdiløs.
16 Terapeut henter rapport
17 Tilbakemelding til terapeut
18 Cut-off og Gjennomsnittsverdier Klinisk Cut-off verdi: 63 (gj. Snitt 1,4 på skala 0-4) Endring: må være minst 14 for å være signifikant Gj. snitt normalbefolkning: Totalbelastningskår 45 Symptomtrykk: 25 Interpersonelle relasjoner: 10 Sosial rolle: 10 Gjennomsnitt totalbelastningskår ved oppstart: poliklinikk USA: 86 poliklinikk Modum Bad: 89
19 Tilbakemeldingsrapport pasient
20 Tilbakemelding gis
21 Tilbakemelding mottas
22 OQ45.2 Terapeut Pasient/Klient I: Får hjelp til tidlig å identifisere uheldig utvikling i terapien II: Får hjelp til å identifisere stagnasjon i terapien III: Får hjelp til å identifisere når optimal effekt av terapi er oppnådd IV: Mottar forslag til fokus og endring. Gjensidig utbytte I: Større mulighet til å påvirke og engasjere seg i egen behandling II: Bedre behandlingsutfall? III: Kortere behandlingstid? IV: Mindre frafall i behandling? V: Mottar oppmuntring og forslag til fokus i samarbeidet med terapeut
23 OQ45.2 har solide psykometriske egenskaper God validitet i forhold til SCL-90: Symptombelastning BDI: Symptombelastning, (depresjon) IIP: Interpersonelle relasjoner SAS: Sosial rolle
24 Research Design To replicate the Feedback-No Feedback Studies ALL PARTICIPANTS N=400 RANDOM ASSIGNMENT THERAPIST + CLIENT FEEDBACK N=200 NO OQ-45 FEEDBACK N=200 REPEATED WEEKLY OQ -45 ADMINISTRATION ON TRACK NOT ON TRACK ON TRACK NOT ON TRACK
25 Pre til Posttest Resultater TAU TFb C/TFb Pre Cutoff = 64 Post
26 Erfaringer sålangt 50 pasienter inkludert. Lett å bruke. Pasientene skårer greit, blir rutine. Det tar lite ekstra tid (10 min daglig for sekretær nå) Hovedsakelig positive erfaringer på å registrere nedturer og oppturer.
27 Erfaringer sålangt Alarmspørsmålene er alltid nyttige. Samme med kurven, også ved langtid. Utgangspunkt for dialog. Undervariablene (symptombelastning, interpersonlig/relasjoner, sosial fungering) kan hjelpe å nyansere. Ved kronisk dårlige pasienter, har det sine sider å få den alvorlige tilbakemeldingen gang på gang. Har heller fokusert på endring, særlig positivt. Feedbackmeldingene litt variable, kan av og til virke inadekvate, etter hvert kjedelig i langtidsterapi med nokså like hver gang.
28 Erfaringer sålangt Det viktigste er at man får registrert forverring, hvor mye verre det blir, og over hvor lang tid. Hjelper pas og terapeut å ikke bagatellisere. Skaper dialog med dem som ikke er så verbale. Bipolare ser tydelig svingningene. Også borderline. Kan hjelpe å begrunne avslutning mer objektivt.
29 Simen fikk være pionér Simen Andreassen (26) er en av de første i Norge som har prøvd ut OQ-45 online. Simen Andreassen tester ut OQ-45. Her sammen med terapeut Sven Stubdal. I over fem år har 26-åringen gått i terapi ved Poliklinikken på Modum Bad. For et år siden fikk Simen tilbud om å prøve noe helt nytt i Norge nemlig et web-basert tilbakemeldingssystem.
30 Når 26-åringen nå skal til terapitime hos Sven Stubdal, er det første han gjør å fylle ut et spørreskjema med 45 spørsmål på laptop. Deretter trykker han på send-knappen. I løpet av få sekunder har både Simen og terapeut Sven Stubdal en rapport på dataskjermen. Rapportene gir en oversikt over hvordan Simen har hatt det den siste uken. -Et veldig godt utgangspunkt for samtale, mener Stubdal. -Spørsmålene er enkle å svare på, forklarer Simen. De er konkrete og får meg til å tenke gjennom ting. Jeg føler at jeg får satt ord på følelsene og rensa skikkelig opp i hodet. Noen ganger treffer spørsmålene spikeren skikkelig og jeg finner ut hva jeg bør ta opp i terapitimen.
31 Nyttig Terapeut Sven Stubdal synes OQ45-systemet gir nyttige tilbakemeldinger som gjør det enklere å justere terapien. -Det er selvsagt viktig at ikke PC-en kommer mellom terapeut og pasient, men det er ikke mange minuttene av hver samtale vi bruker på teknologien. -Bruke skjønn OQ-45 er et følsomt system og fanger fort opp endringer hos pasienten. -Noen ganger ser vi at symptomtrykket øker fordi det kanskje har skjedd noe i Simens hverdag. Når noe skjer på en arena i livet hans, kan det få følger for det som skjer på andre arenaer. Dette er ting vi tar opp. Målet er jo at det skal gå bedre. -Kan man alltid stole på dataopplysningene? -Man må for enhver pris ikke bli slave av det teknologiske. Det er viktig at terapeuten også bruker klinisk skjønn.
32 Måtte være dønn ærlig Forsøker du å lure psykologen, lurer du bare deg selv, sier Helge Solbakken. Helge Solbakken fylte ut et webskjema foran hver behandling, på denne måten fikk terapeuten rask tilbakemelding om hans tilstand. Tilbakemeldingssystemet OQ-45 bidro til å sette behandlingen på rett spor fra første time.
33 Brukte OQ-45 De 45 spørsmålene han svarte på via PC før hver behandlingstime, utfordret pasienten til å gå gjennom sin situasjon. - Også her handlet det om å være dønn ærlig, sier Solbakken. Få sekunder etter utfylling hadde Stubdal resultatet av tilbakemeldingene foran seg som et utgangspunkt for samtale. På denne måten kunne den erfarne terapeuten gå rett på sak i sin samtale med pasienten. - OQ-45 er et godt verktøy. Det er en fin måte å reflektere over sin egen situasjon på. Det var lett å se fremgang, selv om jeg må innrømme at min kurve ikke så ut til å bevege seg noe særlig den første tiden.
34 Hvorfor bruke OQ-45 FEEDBACK? Det er viktig å oppdage det hvis behandlingen ikke fungerer for å kunne endre tilnærming Det er viktig å samarbeide. Det er viktig å holde pasienter i behandling til de har fått hjelp, blitt bedre. Det er viktig å ikke behandle lenger enn nødvendig.
35 Outcome Questionnaire 45.2 Kontakt meg: Tlf /
36 Lamberts pai Hva er viktigst for terapiutbytte? Pasientens motivasjon/kapasitet: 35% Ytre faktorer og hendelser: 40% Terapeutfaktor/allianse: 20% Metode: 5% (-15%)
37 THE OUTCOME QUESTIONNAIRE-45 Psykometriske egenskaper US Validitet: SCL-90: r=.78 BDI: r=.80 (SD) IIP: r=.55 (IR) SAS: r=.56 (SR) Reliabilitet: (Cronbach s alpha =.93), adequate 3-week test-retest reliability (r =.84) Tilsv. for Chile, Mexico, Puerto R, NL, Tyskl, Ital Sensitiv for endring
Side skal holdes atskilt fra ID-nummer
: Side skal holdes atskilt fra ID-nummer Pasientskjema ved henvisning Klinisk og evt. forskning Navn: Fødsels- og personnummer: Levering: Skjemaet tas med til døgnopphold, og leveres til behandler ved
DetaljerHvordan måler vi kvalitet og hva er av betydning for brukeren? Espen Ajo Arnevik, PhD Leder Nasjonal kompetansetjeneste TSB Oslo Universitetssykehus
Hvordan måler vi kvalitet og hva er av betydning for brukeren? Espen Ajo Arnevik, PhD Leder Nasjonal kompetansetjeneste TSB Oslo Universitetssykehus Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial-
DetaljerIntensiv DYNAMISK Korttidsterapeutisk døgnbehandling for behandlingsresistente Tilstander
Intensiv DYNAMISK Korttidsterapeutisk døgnbehandling for behandlingsresistente Tilstander Ole André Solbakken Førsteamanuensis, Universitetet i Oslo, Norge & Spesialist i klinisk psykologi/prosjektleder,
DetaljerKommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie.
Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie. Sverre Varvin og Marianne Opaas NKVTS JUBILEUMSSEMINAR, 19. november 2014: Et bedre liv for flyktninger i Norge
DetaljerPsykolog Morten Anker
KOR klient og resultatstyrt terapi. HVA? HVORDAN? HVORFOR? LOKALE ERFARINGER Det er i møte mellom bruker og utøver at kvaliteten skapes og prøves. Strategien skal gjøre det mulig for tjenestene KVALITET
DetaljerNasjonal kompetansetjeneste TSB
Oppgaver bidra til kompetanseutvikling delta i forskning og etablering av nasjonale forskningsnettverk Bidra i relevant opplæring og undervisning Etablere og drifte faglige nettverk Ha oversikt over behandlingsog
DetaljerVurderinger ved en psykiatrisk poliklinikk - et nyttig tilbud for pasient og fastlege? Overlege Ingrid Østby-Deglum Sykehuset Innlandet HF Sanderud
Vurderinger ved en psykiatrisk poliklinikk - et nyttig tilbud for pasient og fastlege? Overlege Ingrid Østby-Deglum Sykehuset Innlandet HF Sanderud ingrid.ostby-deglum@sykehuset-innlandet.no Utgangspunkt
DetaljerNordlandsklinikken prøver KOR-verktøy 2012/2014
Nordlandsklinikken prøver KOR-verktøy 2012/2014 Li< om Nordlandsklinikken Ê Største rusbehandlingsinsctusjon i Nord-Norge Ê Seksjon ved Psykisk helse-og rus klinikken UNN. Ê To enheter: Avrusing med 8
DetaljerImplementering og veiledning av FIT
HELSE OG SOSIAL AVDELING Implementering og veiledning av FIT Parallell 3 Nasjonal nettverksamling kommunepsykologer 2017 Kenneth Haugjord & Ann Birgithe S Eikhom HELSE OG SOSIAL AVDELING Foto: Anders Martinsen
DetaljerHvem sitter i førersetet? KOR som metode for feedback. Birgit Valla psykologspesialist
Hvem sitter i førersetet? KOR som metode for feedback Birgit Valla psykologspesialist Har psykisk helsefeltet beveget seg fremover? Analysert 12 selvbiografier fra Norge, Sverige og Danmark. Eldste fra
DetaljerNasjonal kompetansetjeneste TSB
Oppgaver bidra 9l kompetanseutvikling delta i forskning og etablering av nasjonale forskningsne
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringsenter AS
Skogli Helse- og Rehabiliteringsenter AS Etablert 1946 108 ansatte (ca. 74 årsverk) Ca. 100 pasienter HSØ (CFS/ME, smerte, hjerte, lunge, post.op, ARR, revma) Raskere tilbake Lillehammer kommune Iver Sørlie
DetaljerKliniske feedbacksystem, bruk av sjølvrapporterte data og ny teknologi
Kliniske feedbacksystem, bruk av sjølvrapporterte data og ny teknologi Christian Moltu Fagsjef, Psykiatrisk klinikk, Helse Førde Psykologspesialist, Ph.D Førsteamanuensis, UiB & HiSF Habilteringskonferanse,
DetaljerPårørende som ressurs
Pårørende som ressurs 1 Hvem er pårørende Definisjon i juridisk forstand : den som pasienten oppgir som nærmeste pårørende. Ektefelle eller den pasienten lever sammen med i samboer/partnerskap, myndige
DetaljerVEILEDET INTERNETTBEHANDLING
VEILEDET INTERNETTBEHANDLING En psykologisk behandling der pasienten følger en standardisert psykologisk behandlingsmanual og gjennomfører denne mer eller mindre på egen hånd Terapeutveiledning Diagnostisk
DetaljerHvordan måler vi kvalitet og hva er av betydning for brukeren? Espen Ajo Arnevik, PhD Leder Nasjonal kompetansetjeneste TSB Oslo Universitetssykehus
Hvordan måler vi kvalitet og hva er av betydning for brukeren? Espen Ajo Arnevik, PhD Leder Nasjonal kompetansetjeneste TSB Oslo Universitetssykehus Hva er kvalitet? Seks kjenntegn: Virkningsfulle Trygge
DetaljerImplementering i praksis: resultatmålinger og tilbakemeldingssystem
Implementering i praksis: resultatmålinger og tilbakemeldingssystem John Kjøbli Seksjonsleder forskning Spesialisthelsetjenester og statlig barnevern Den perfekte intervensjon Funker 100% KOrt KOrt MObil
DetaljerRisør Frisklivssentral
Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter
DetaljerSelvevaluering Kollega evalueringer
Selvevaluering Kollega evalueringer over stått Hvordan kan flestmulig profittere? Prosjekt evaluering Kan samme «mal» (selv- og kollegaevalueringer) brukes overfor pilotprosjektet? Målet er kvalitet i
DetaljerFIT: Feedback informerte tjenester
HELSE OG SOSIAL AVDELING FIT: Feedback informerte tjenester Ved Kenneth Haugjord, Psykolog, Kristiansand kommune 5 DESEMBER 2017 FAG- OG ERFARINGSKONFERANSE, Arr: Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Agenda
DetaljerBrosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013
Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om
DetaljerInformasjon om ferdighetstrening som pedagogisk metode
Informasjon om ferdighetstrening som pedagogisk metode Utdanningene inneholder dager med ferdighetstrening. Hensikten er å få øvelse i praktiske framgangsmåter i kognitiv terapi (kognitiv atferdsterapi).
DetaljerJobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon
Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon Psykiske helse og arbeid ved Diakonhjemmet Sykehus Ragne Gjengedal Enhetsleder Poliklinikken Raskere tilbake Vinderen DPS Diakonhjemmet Sykehus 14.03.18
DetaljerNord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø 121112
Nord Norge Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg 1 Barn og unge Diabetes, Helse og Livskvalitet 2 Hva vet vi? Insidens 32/100000 Alvorlige komplikasjoner kort sikt, lang sikt Psykososial belastning Vi oppnår
DetaljerEn forløpsguide for Assistert selvhjelp
En forløpsguide for Assistert selvhjelp Slik kan du legge opp et behandlingsforløp over 6 uker! Forberedelser Første samtale Veiledningssamtaler Avslutningssamtale Assistert selvhjelp er et fleksibelt
DetaljerUtprøving av KOR i døgnbehandling ved Nordlandsklinikken. Silje Wangberg, KoRus Nord og HiN
Utprøving av KOR i døgnbehandling ved Nordlandsklinikken Silje Wangberg, KoRus Nord og HiN Klient- og resultatstyrt praksis (KOR) Partnerskap for endring: Hva skal vi jobbe med? Hvordan skal vi jobbe?
DetaljerScreening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm 4. September 2018
Screening, metoder og instrumententer Rune Tore Strøm 4. September 2018 Hva er screening? Screening er en test for å avdekke om det er ett bestemt problem for en gruppe. screening P O P U L A S J O n problem
DetaljerBrukermedvirkning, Feedbackverktøy
Brukermedvirkning, Feedbackverktøy Årsmøtekonferanse. Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Hilde Harwiss, Oppgaver bidra til kompetanseutvikling delta i forskning og etablering av nasjonale forskningsnettverk
DetaljerHva sier Ungdata om norsk ungdom og hvordan bruke resultatene lokalt?
Hva sier Ungdata om norsk ungdom og hvordan bruke resultatene lokalt? Anders Bakken Leder for Ungdatasenteret på OsloMet storbyuniversitetet Te ka slags nøtte? Narvik, 10. oktober 2018 Hva er Ungdata?
DetaljerScreening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm 15.09.2015
Screening, metoder og instrumententer Rune Tore Strøm 15.09.2015 Hva er screening? Screening er en test i forhold til om det er et problem for en gruppe. screening P O P U L A S J O n problem nei ja Kartlegging
DetaljerTilbakemeldinger fra klienter kan gi bedre behandling
Tilbakemeldinger fra klienter kan gi bedre behandling Feedback-informerte tjenester ser ut til å føre til bedre behandlingseffekt for personer med psykiske lidelser. TEKST Heather Munthe-Kaas PUBLISERT
DetaljerErfaringer med rene ferdighetstreningsgrupper DBT-F
Erfaringer med rene ferdighetstreningsgrupper DBT-F DBT Aust-Agder Heidi Braun, psykiatrisk sykepleier, DPS Aust-Agder 17.april 2018, 5.nasjonale konferanse om DBT. Kort presentasjon av vårt DBT-team:
DetaljerDiskusjonsoppgaver Hvilke fordeler oppnår man ved analytisk evaluering sammenliknet med andre tilnærminger?
Definisjonsteori Hva er de tre hovedtilnærmingene til evaluering? Nevn de seks stegene i DECIDE. (blir gjennomgått neste uke) Gi et eksempel på en måte å gjøre indirekte observasjon. Hva ligger i begrepene
DetaljerPsykososiale målemetoder og psykometri.
Psykososiale målemetoder og psykometri. Kliniske og psykososiale konstruksjoner: Spørreskjema, måleskalaer og målemetoder i teori og praksis. Kort om emnet De fleste kliniske forsknings-studier, uansett
DetaljerSkjermingsprosjektet akuttnettverket
Skjermingsprosjektet akuttnettverket Status april 2014 Prosjektets mål Utvikle kunnskapsbasert og pålitelig måling av skjerming En søker å operasjonalisere skjermingsbegrepet slik at det kan lages et instrument
DetaljerDin rolle som veileder
Veileder-rollen Din rolle som veileder Velge ut rett gruppe av pasienter Oppmuntre/støtte pasienter til å bruke ifightdepression Hjelpe pasienter med å håndtere utfordringer med bruken av verktøyet Hjelpe
DetaljerBarn som Pårørende Bente Hjemdahl,
Barn som Pårørende Bente Hjemdahl, 12.11.13 Oversikt Lovgrunnlag, og formål med prosjektet Forskningsspørsmål Bakgrunn for prosjektet Forekomst Utvalg og informanter Rekruttering / intervju Intervju og
DetaljerUngdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud
Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen for videregående skoler i Buskerud Tidspunkt: Uke 10-13 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 9113 Svarprosent: 74% Skole Er du enig eller
DetaljerEffektiv selvhjelp på Internett: Forebygging, tidlig intervensjon og behandling av depresjon
Effektiv selvhjelp på Internett: Forebygging, tidlig intervensjon og behandling av depresjon Ove K. Lintvedt, Cand. Psychol., Pd.D. stipendiat Institutt for psykologi Det Helsevitenskapelige fakultet,
DetaljerTidlig intervensjon ved psykoser - hva er beste tilnærmingsmetoder? Ellinor F. Major Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet
Tidlig intervensjon ved psykoser - hva er beste tilnærmingsmetoder? Ellinor F. Major Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet 1 Hva skal norske helsemyndigheter ha fokus på? 2 Fra helsemyndighetenes
DetaljerVelkommen )l arbeidsseminar
Velkommen )l arbeidsseminar Nasjonal kompetansetjeneste TSB Oppgaver bidra )l kompetanseutvikling delta i forskning og etablering av nasjonale forskningsne=verk Bidra i relevant opplæring og undervisning
DetaljerIntrokurset «Tankens Kraft» Sandnes Kommune. Psykolog Lene Hoset Sunde, Spes.sykepleier Marit Mørch Jacobsen
Introkurset «Tankens Kraft» Sandnes Kommune Psykolog Lene Hoset Sunde, Spes.sykepleier Marit Mørch Jacobsen Punkter av interesse 1. Tilbakemeldinger 2. Trender 3. Oppstart/rasjonaler, fordeler ulemper.
DetaljerKorleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017
Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017 Laila Horpestad og Agathe Svela Depresjon, hva er det Depresjon hos voksne En depresjon er ikke det samme som å
DetaljerSpirometri teori og praksis
Spirometri teori og praksis Berit Øverøyen Rikstad Helsesekretær, Meldal Legekontor PMU 26. oktober 2018 Praktisk lungemedisin for leger og medarbeidere Agenda og læringsmål: Litt generelt om spirometri
DetaljerHva er bedring? Når pasienten ikke blir bedre hva da? De vanlige bedringskriteriene. Hva er bedring? Hvem definerer bedring?
Når pasienten ikke blir bedre hva da? Øyvind Rø Forskningsleder / Professor Regional Seksjon Spiseforstyrrelser / Institutt for klinisk medisin Oslo Universitetssykehus / Universitet i Oslo Hva er bedring?
DetaljerSLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2015/FB Søkerorganisasjon: Mental Helse
SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 2015/FB16328 Prosjektnavn: Tankens kraft: kognitiv terapi ved sosial angstlidelse Søkerorganisasjon: Sammendrag Tankens kraft: Kognitiv terapi
DetaljerFra brudd til sammenheng Individuell Plan
Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig
DetaljerHvordan går det med pasienter som behandles av fysioterapeuter? Nina K. Vøllestad Avdeling for helsefag, Institutt for helse og samfunn, UiO
Hvordan går det med pasienter som behandles av fysioterapeuter? Nina K. Vøllestad Avdeling for helsefag, Institutt for helse og samfunn, UiO Metoder for innsamling av data i klinisk praksis Kliniske studier
DetaljerHva er dine erfaringer med institusjonen?
Hva er dine erfaringer med institusjonen? PasOpp Døgnpsykiatri 2016 Hensikten med denne undersøkelsen er å gjøre tilbudet bedre for pasienter innen psykisk helsevern. Vi vil gjerne høre om dine erfaringer
DetaljerSpørreskjema for å vurdere bedring av rusmiddelbruk SURE KONFIDENSIELT
Spørreskjema for å vurdere bedring av rusmiddelbruk SURE KONFIDENSIELT HENSIKTEN MED DISSE SPØRSMÅLENE ER Å HJELPE DEG TIL Å VURDERE DIN EGEN BEDRING KNYTTET TIL AVHENGIGHET AV STOFF OG/ELLER ALKOHOL SPØRSMÅLENE
DetaljerRegionalt Kompetansesenterer for Spiseforstyrrelser. Vår kompetanse og forskning
Regionalt Kompetansesenterer for Spiseforstyrrelser Vår kompetanse og forskning Bakgrunn 2001: RFTS (Regionalt Fagteam for Spiseforstyrrelser) RKSF 2003: Kompetansesenter: Klinisk kompetanse Forskningskompetanse
DetaljerNoen Statistiske utfordringer ved analyse av PROM
Noen Statistiske utfordringer ved analyse av PROM Kyrre Breivik Uni Research Helse, RKBU-Vest RKBU-Vest Pasientrapporterte data Flere statistiske utfordringer ved analyse av PROM (f.eks. missing, validitet,
DetaljerDialogens kraft når tanker blir stemmer
Førsteamanuensis Dr. Torstein Hole Medisinsk avdeling Ålesund sjukehus 6026 Ålesund Vår ref.: 2008/20 Deres Ref.: Dato: 16.09.08 Dialogens kraft når tanker blir stemmer NEM behandlet saken i sitt møte
DetaljerNy medarbeiderundersøkelse i av arbeidskultur!
Ny medarbeiderundersøkelse i 2014 Fra avkryssing til videreutvikling av arbeidskultur! 1 Formål Videreutvikling av medarbeiderskap og ledelse på den enkelte arbeidsplass Unik mulighet til å bidra i utvikling
DetaljerDigital dialog. Veiledet internettbehandling
Digital dialog Veiledet internettbehandling Bakgrunn Prosessen startet sensommer 2012 Samarbeidsprosjekt med Helse Bergen emestring ble anbefalt innført i Vestfold av sentralt fagråd og vedtatt innført
DetaljerOversiktsdata 2018 Valnesfjord Helsesportssenter. Resultater fra data innsamlet via CheckWare på avdeling Rehabilitering voksne
Oversiktsdata 2018 Valnesfjord Helsesportssenter Resultater fra data innsamlet via CheckWare på avdeling Rehabilitering voksne NEVROLOGI - VOKSNE Oversikt resultater fra spørreskjema og fysiske tester
DetaljerLeger i tverrfaglig samhandling
Leger i tverrfaglig samhandling «Råd» fra en psykologspesialist Eva Karin Løvaas Klinikksjef Stiftelsen Bergensklinikkene Hjellestad Leder i spesialistutvalget for psykologisk arbeid med rus og avhengighetsproblemer
DetaljerKOMMUNIKASJONSFERDIGHETER
KOMMUNIKASJONSFERDIGHETER Dag 1 del to side 1 Kommunikasjonsferdigheter FREMME EMPATISK LYTTING GJENNOM Bekrefte Åpne spørsmål Oppsummere Reflektere Dag 1 del to side 2 Bekreftelse Å kjenne seg bekreftet
DetaljerSøvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no
Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J
RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere 3 4 tendens Antall brukere 5 8 8 95 + Median oppholdsdøgn/dager 8 8 8 8 4: 89 % kvinner, gjennomsnitt alder 4,3 år Helsestatus ved Referanse verdier 3 4 NORGE
DetaljerEFFEKTEVALUERING AV ICDP En randomisert kontrollert studie blant familier i Norge
EFFEKTEVALUERING AV ICDP En randomisert kontrollert studie blant familier i Norge Nettverkskonferanse ICDP-trenere og trenerkandidater Drammen 27. sept - 18 Gun-Mette B. Røsand, prosjektleder ICDP-post@fhi.no
DetaljerÅ bevare båndet helt til slutt
Å bevare båndet helt til slutt Beslutningen om å avslutte et terapiforløp er o e et følsomt tema både for pasient og terapeut. Hvordan finne det rette tidspunktet? Hvordan ivareta hverandre? Hva hvis man
DetaljerHva virker i psykoterapi?
Hva virker i psykoterapi? Teksten er hentet fra Grenland Familiekontor Man kan med stor frimodighet hevde at det er klienten som i største grad er den virksomme ingrediensen i terapi -historiens helt og
DetaljerEt verdig psykisk helsevern
Psykisk helsehjelp når DU trenger det! Norsk psykiatrisk forening (NPF) fyller 100 år i 2007 og er den nest eldste fagmedisinske forening i Den norske legeforening. Norsk psykiatris historie går enda lenger
DetaljerPasienters erfaringer med døgnopphold i psykisk helsevern
Pasienters erfaringer med døgnopphold i psykisk helsevern Resultater fra en nasjonal undersøkelse i 2016 Hilde Hestad Iversen, seniorforsker Brukeropplevd kvalitet Økende oppmerksomhet nasjonalt og internasjonalt
DetaljerAstrid Emhjellen, psykiatrisk klinikk Sykehuset Telemark
Astrid Emhjellen, psykiatrisk klinikk Sykehuset Telemark Det handler om å bry seg slik at vi tenker den neste milen - og noen ganger går den med pasienten 5 Fokusgruppeintervju om samhandling Helsedirektoratet
DetaljerUngdomsskoleelever i Levanger kommune
Ungdomsskoleelever i Levanger kommune Kommunestyret 22. november 2017 Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Levanger 2017 Hvor mange deltok i undersøkelsen? Antall gutter
DetaljerBruk av digitale verktøy innen psykisk helsevern
Bruk av digitale verktøy innen psykisk helsevern Hvorfor, hvordan og for hvem? Arne Repål Forstandige mennesker tilpasser seg verden. Uforstandige mennesker forsøker å tilpasse verden til sine formål.
DetaljerUngdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal
Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Tidspunkt: Uke 11 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 134 Svarprosent: 93% Skole Er du enig eller uenig
DetaljerTANKESETT. Hele grunnlaget for motivasjon!
Fearless Mindset Eksempler og relevante spørsmål basert på forskningen til Carol Dweck og Marilee Adams. Laget av Fearless Mind, I samarbeid med Mind:AS. TANKESETT Dine tankesett styrer hvilke situasjoner
DetaljerUngdata-undersøkelsen 2017 i Giske
Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Giske Tidspunkt: Uke 13 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 344 Svarprosent: 89% Skole Er du enig eller uenig i
DetaljerBruk av feedback-verktøy for å hindre drop-out: Behandlernes erfaringer med KOR og noen foreløpige data. Arvid Skutle Bergensklinikkene
Bruk av feedback-verktøy for å hindre drop-out: Behandlernes erfaringer med KR og noen foreløpige data Arvid Skutle Bergensklinikkene KR Klient g Resultatstyrt praksis Lokal undersøkelse: Hva mener behandlerne?
DetaljerSelvmordsrisikovurdering Bare en prosedyre, eller også en intervensjon?
Selvmordsrisikovurdering Bare en prosedyre, eller også en intervensjon? Siv Hilde Berg Psykolog og stipendiat i Risikostyring og samfunnssikkerhet siv.hilde.berg@sus.no Fredrik Walby, Kristine Rørtveit
DetaljerDEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent
DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig
DetaljerRPH, Molde Veiledet selvhjelp
RPH, Molde Veiledet selvhjelp Utgangspunkt for RPH, Moldes strategi for bruk av Veiledet selvhjelp Mandat om å bruke en trappetrinnsmodell hvor veiledet selvhjelp skulle være et trinn i tillegg til kurs
DetaljerKLIENTEN SOM EKSPERT PÅ SEG SELV I ET MEDISINSK SYSTEM. Hvordan møte den rusavhengige? Bernadette Christensen Atferdsenteret
KLIENTEN SOM EKSPERT PÅ SEG SELV I ET MEDISINSK SYSTEM Hvordan møte den rusavhengige? Bernadette Christensen Atferdsenteret Hva vil det si at klienten er ekspert på seg selv? Hva er terapeuten ekspert
DetaljerKropp og følelser. - Et forebyggende prosjekt i skolen for å fremme helse både fysisk og mentalt. Ved Marit N Albertsen
Kropp og følelser - Et forebyggende prosjekt i skolen for å fremme helse både fysisk og mentalt Ved Marit N Albertsen Bakgrunn I følge Verdens Helseorganisasjon er Norge et av de landene som ligger på
DetaljerICF og EFFEKTMÅL. Håkon Erlend Dalen Beitostølen Helsesportsenter
ICF og EFFEKTMÅL Håkon Erlend Dalen Beitostølen Helsesportsenter Kort repetisjon av effektmål GRUNNLEGGENDE BEGREP Effektmål = Outcome Measure Def.: An outcome measurement is an instrument that is used
DetaljerHva er dine erfaringer med institusjonen?
Hva er dine erfaringer med institusjonen? Høst 2014 Hensikten med denne undersøkelsen er å gjøre tilbudet bedre for pasienter innen psykisk helsevern. Vi vil gjerne høre om dine erfaringer fra dette oppholdet
DetaljerSCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE
SCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE Utarbeidet av Nils Håvard Dahl og Marit Bjartveit, spesialister i psykiatri. Screening for bipolar lidelse Utarbeidet av Nils Håvard Dahl og Marit Bjartveit, spesialister
DetaljerPålitelig måling av skjerming i psykiatriske døgnavdelinger
Pålitelig måling av skjerming i psykiatriske døgnavdelinger Prosjektstatus Akuttnettverkets samling 14.-15.mai 2012 Torleif Ruud, prosjektleder Helse Prosjektets mål Mål for første fase 2012-2013 Identifisere,
DetaljerUng i Rogaland 2016 Stavanger den 9. juni 2016 Sven Gustafsson, KoRus vest Stavanger
Ung i Rogaland 2016 Ung i Rogaland - Noen fakta 25 kommuner deltok i undersøkelsen. 23014 elever har gitt oss viktig informasjon. Vi har tilgang til svar fra 15244 ungdomsskoleelever og fra 7770 elever
DetaljerRehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter
Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter
DetaljerStyremøte SSHF Hvordan SSF skal møte budsjettutfordringene v/annette Solinski
Styremøte SSHF 08.09.16 Hvordan SSF skal møte budsjettutfordringene 2016 v/annette Solinski SSF er klar for et maraton! SSHF har gjennom sitt valg om ny struktur og 3 stedlige direktører tatt en beslutning
DetaljerOrganisasjonsutvikling som kulturarbeid
Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Fagutvikling kan være innføring av nye tiltak eller evaluering og justeringer av etablerte tiltak. Fagutvikling kan også være innføring av nye metoder eller det
DetaljerET STEG VIDERE START BAKGRUNN BAKGRUNN START. Hva er START ET STEG VIDERE. Bakgrunn for valg av START Hva er START Behandlingsplaner Implementering
ET STEG VIDERE Psykiatrisk sykepleier Kenneth Åsenhus Psykiatrisk sykepleier Truls W. Pedersen ET STEG VIDERE Bakgrunn for valg av Hva er Behandlingsplaner Implementering BAKGRUNN KVALITETSHEVING AV: RISIKOVURDERING
DetaljerFaktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag
Norsk forening for slagrammede Faktaark Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag De fleste som har hatt hjerneslag vil oppleve følelsesmessige forandringer etterpå. Et hjerneslag
DetaljerAlternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv
Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv Samarbeidsprosjekt mellom SME og Kompetansesenter for erfaringskompetanse Norvoll, Bjørgen, Storvold & Husum Gjennomgang av forskning og
DetaljerFor å vite om det virker, må vi beskrive hva det er
For å vite om det virker, må vi beskrive hva det er Edle Ravndal Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Seksjon for kliniske rusmiddelproblemer (SKR) UiO For å vite om det virker, må vi beskrive
DetaljerHvordan håndtere PNES-anfall? Når det ikke er epilepsi hva da? 15.mai 2018
Hvordan håndtere PNES-anfall? Når det ikke er epilepsi hva da? 15.mai 2018 Ellen Pettersen, fagutviklingssykepleier Solbergtoppen rehabilitering, SSE. Eksisterende tilbud Diagnoseavklaring (2-3 uker) Kartlegging
DetaljerUTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI
UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten psykoterapi (Vedtatt av sentralstyret 9.april
DetaljerHva betyr de for oss. Rop Retningslinjene. Foto: Carl-Erik Eriksson
Hva betyr de for oss Rop Retningslinjene Foto: Carl-Erik Eriksson Ørlandet 9. April 2013 Rop Retningslinjene Etikk Brukermedvirkning Skjemabasert tilnærming ROP Nasjonal faglig retningslinje for utredning
DetaljerEksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Faglig kontakt under eksamen: Hans Nordahl/Lars Wichstrøm Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 30.05.2014 Eksamenstid
DetaljerDepresjon. Målrettet atferdsaktivering 1
Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer
DetaljerDenne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen
1 av 8 05.12.2011 14:25 Quest logo Evaluering av Lyden av Trivsel - Alle ansatte i HNT Takk for at du tar deg tid til å gjennomføre undersøkelsen. Det vil være meget hjelpsomt for oss. Undersøkelsen tar
DetaljerNORSE Klinisk tilbakemeldingssystem og kvalitetsregister
NORSE Klinisk tilbakemeldingssystem og kvalitetsregister Norwegian Outcome Response System for Evaluation Eit klinikknært program for å betre tenester til pasientar Nasjonal fagdag for kvalitetsregister
Detaljer7 - stegs guiden til suksess som terapeut/ coach!
7 - stegs guiden til suksess som terapeut/ coach! Av Rachel Wilmann 7 punkter som er avgjørende for at du og bedriften din skal lykkes enten du har en liten eller stor virksomhet.. 7- stegs guiden til
DetaljerAtferdseksperiment og ferdighetstrening
Atferdseksperiment og ferdighetstrening Innledning Atferdseksperiment, eksponeringer og ferdighetstrening er blant de mest effektive tiltak vi har. Det fordrer at de gjøres med en bevissthet og en tanke
DetaljerMåleskjema for kunnskapsbasert og pålitelig måling av skjerming i døgnavdelinger i psykisk helsevern
Måleskjema for kunnskapsbasert og pålitelig måling av skjerming i døgnavdelinger i psykisk helsevern Akuttnettverkets nettverkssamling 8.april 2019 Torleif Ruud, Torfinn Hynnekleiv, Espen W Haugom Innhold
DetaljerUngdata-undersøkelsen 2017 i Verdal
Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 13-17 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 525 Svarprosent: 78% Skole Er du enig eller uenig i følgende utsagn
Detaljer