Møteinnkalling. Rollag kommune. Utvalg: Formannskapet Møtested: Rom 2 Rollag kommunehus Dato: Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Rollag kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Rom 2 Rollag kommunehus Dato: Tidspunkt: 09:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Rollag kommune, Dag Lislien ordfører

2 Sakskart: Utvalgs Saksnr: Sakstittel Lukket/åpen PS 28/15 Godkjenning av protokoll fra møte RS 5/15 PS 29/15 PS 30/15 PS 31/15 PS 32/15 PS 33/15 PS 34/15 PS 35/15 Tertialrapport 1/15 Idrettsskolen Numedal Folkehøgskole og Rollag Ressurssenter Meldinger og orienteringer Søknad om ekstraordinære omstillingsmidler Eierskapsmelding 2015 for Rollag kommune Kommunereformen prosjektbeskrivelse forprosjekt Høring - Eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk Søknad om tilleggsbevilgning Veggli renseanlegg Endring av politisk struktur.

3 PS 28/15 Godkjenning av protokoll fra møte RS 5/15 Tertialrapport 1/15 Idrettsskolen Numedal Folkehøgskole og Rollag Ressurssenter

4 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : Saksmappe : 2013/47 Avd. : Sentraladministrasjonen Saksbehandl er : Else Berit Grette Meldinger og orienteringer Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Utvalgssak Formannskapet /15 Ordføreren orienterte om følgende:

5 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 233 Saksmappe : 2010/452 Avd. : Sentraladministrasjonen Saksbehandl er : Espen Berg Søknad om ekstraordinære omstillingsmidler Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Utvalgssak Formannskapet /15 Kommunestyre Utvalgsleders forslag til vedtak: Rollag kommune vil sammen med Buskerud fylkeskommune søke Kommunal- og moderniseringsdepartementet om 20 millioner i ekstraordinære omstillingsmidler. Saken gjelder: Sende søknad til Kommunal- og moderniseringsdepartementet om ekstraordinære omstillingsmidler og revidert tidshorisont på totalt 5 år. Fakta: Rollag kommune har hatt status som omstillingskommune siden 2011 med bakgrunn i befolknings- og sysselsettingsnedgang over tid. Som følge av planlagt nedleggelse av Kongsberg Automotive avd. Rollag i 2018 er det estimert et tap av 124 direkte og indirekte arbeidsplasser. Dette representerer en reduksjon på ca. 31% private og 18% av alle tilgjengelige arbeidsplasser plassert i kommunen. For å opprettholde sysselsettingen og folketallet per dags dato, er det derfor nødvendig å skape minimum 124 nye arbeidsplasser før Totalt 210 nye arbeidsplasser må skapes før 2020 for å tilrettelegge for en befolkningsøkning til totalt 1,500 personer bosatt i Rollag kommune i Da kommunen fikk omstillingsstatus og omstillingsstrategien ble utformet var det ikke med de forutsetninger om at hjørnesteinsbedriften ville bli lagt ned. Den nye situasjonen krever et revidert omstillingsprogram med nye virkemidler og tidshorisont tilpasset situasjonen slik den er i dag.

6 Kommuneøkonomien gir ikke rom for næringsutvikling som kan kompensere for bortfallet av arbeidsplasser som følge av bedriftsnedleggelsen frem mot Det er utarbeidet en søknad til Kommunal- og moderniseringsdepartementet i samarbeid med Buskerud fylkeskommune om ekstraordinære omstillingsmidler og en revidert tidshorisont. Søknaden vil bli sendt i regi av Buskerud fylkeskommune. Utkast til søknaden følges vedlagt. Det søkes om kr. 20 mill. i tilskudd fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det er planlagt en lokal/regional medfinansiering på 20 mill. (50%). Det vil bevilges kr. 2 mill. fra Buskerud fylkeskommune i hvert år i 5 år. Rollag kommune vil bevilge kr. 2 mill. årlig. Rollag kommunes andel vil bestå av både rene kroner samt en andel egeninnsats. Totalt vil det bli kr 40 mill. i ekstraordinære omstillingsmidler til Rollag som vil utgjøre kr. 8 mill. pr. år i 5 år. Hvis søknaden blir godkjent vil omstillingsarbeidet bli utvidet med 2 år (totalt 5 gjenværende år) og avsluttet Saksbehandlers vurdering: Søknaden om ekstraordinære omstillingsmidler betyr at kommunen kan jobbe med en helhetlig omstilling over en femårig tidsperiode. Forslaget er godt forankret i den erfaringen som har blitt opparbeidet til nå i omstillingsarbeidet, og støttes av teoretiske modeller for strategisk samfunn og næringsutvikling. Utenom KA Rollag preges Rollag kommune av en overveiende andel små og mellomstore bedrifter med 0 til 5 ansatte. Erfaring i norsk sammenheng viser at prosent av nye arbeidsplassene blir skapt i eksisterende bedrifter, og at flesteparten av disse blir skapt i store etablerte bedrifter. Nyetableringer og vekst i eksisterende bedrifter i Rollag vil fortsatt være et viktig aspekt i omstillingsprogrammet, men et mål om 210 nye arbeidsplasser og totalt 1,500 beboere i 2020 er vanskelig å realisere uten å tiltrekke en etablert industriaktør. Søknaden inkluderer en tidshorisont og fokus som er mer realistisk for dette arbeidet. Dette inkluderer fokusert og strategisk arbeid som følger under de fire satsningsområder: (i) Næringsutvikling: fokusere på komplementære næringsområder som allerede er velutviklet. Jobbe strategisk med nye og etablerte bedrifter som ønsker å vokse; (ii) Industriutvikling: tiltrekke seg nye aktører i en framtidsrettet industri som bygger på den eksisterende infrastruktur og kompetanse som allerede eksisterer i kommunen igjennom KA Rollag. Over tid skal det jobbes med å utvikle en industriklynge med flere komplementære bedrifter; (iii) Stedsutvikling: bidra til økt (a) trivsel, bo- og besøkelseslyst; (b) omsetning i handel og service, gjennom økt trafikk, utvidet tilbud, og økt mersalgsverdi; og (c) trafikksikkerhet, spesielt for myke trafikanter; og (iv) Bolyst: utvikle Rollag og Veggli tettsted som attraktive plasser å bo. Finansiering av kommunens andel på to (2) millioner årlig vil primært bli gjennomført med eksisterende midler samt egeninnsats innenfor samfunn- og næringsutvikling i kommunebudsjettet, og vil bli innarbeidet i økonomiplan for Forslag til finansieringsplan er vedlagt.

7 Kommunen kan oppnå full finansiering ved egne midler, men det er også påbegynt arbeid med Kongsbergregionen om også å bruke regionale næringsutviklingsmidler igjennom omstillingsprogrammet. Dette vil føre til ekstra midler som kan brukes på omstillingsarbeidet. Rådmannens konklusjon: Rollag kommune vil sammen med Buskerud fylkeskommune søke Kommunal- og moderniseringsdepartementet om 20 millioner i ekstraordinære omstillingsmidler. Vedlegg: Søknad til Kommunal og moderniseringsdepartementet for ekstraordinære omstillingsmidler. Forslag til Finansiering i '000

8 Vedlegg 1: Søknad til Kommunal og moderniseringsdepartementet for ekstraordinære omstillingsmidler. Sammendrag: Rollag kommune har hatt status som omstillingskommune siden 2011 med bakgrunn i befolknings- og sysselsettingsnedgang over tid. Som følge av planlagt nedleggelse av Kongsberg Automotive avd. Rollag i 2018 er det estimert et tap av 124 direkte og indirekte arbeidsplasser. Dette representerer en reduksjon på ca. 31% private og 18% av alle tilgjengelige arbeidsplasser plassert i kommunen. For å opprettholde sysselsettingen og folketallet per dags dato, er det derfor nødvendig å skape minimum 124 nye arbeidsplasser før Da kommunen fikk omstillingsstatus og omstillingsstrategien ble utformet var det ikke med de forutsetninger om at hjørnesteinsbedriften ville bli lagt ned. Den nye situasjonen krever et revidert omstillingsprogram med nye virkemidler og tidshorisont tilpasset situasjonen slik den er i dag Det er med denne bakgrunnen at en revidert omstillingsplan med handlingsplan, budsjett og finansieringsplan har blitt utformet. Den reviderte omstillingsplanen vil videreutvikle det gode grunnlaget som har blitt opparbeidet under omstillingsperioden så langt, og er basert på følgende satsningsområder: (i) Næringsutvikling: fokusere på komplementære næringsområder som allerede er velutviklet. Jobbe strategisk med nye og etablerte bedrifter som ønsker å vokse; (ii) Industriutvikling: tiltrekke seg nye aktører i en framtidsrettet industri som bygger på den eksisterende infrastruktur og kompetanse som allerede eksisterer i kommunen igjennom KA Rollag. Over tid skal det jobbes med å utvikle en industriklynge med flere komplementære bedrifter; (iii) Stedsutvikling: bidra til økt (a) trivsel, bo- og besøkelseslyst; (b) omsetning i handel og service, gjennom økt trafikk, utvidet tilbud, og økt mersalgsverdi; og (c) trafikksikkerhet, spesielt for myke trafikanter; og (iv) Bolyst: utvikle Rollag og Veggli tettsted som attraktive plasser å bo. Budsjett i '000 kr Satsningsområder Total % Næringsutvikling % Industriutvikling % Stedsutvikling % Bolyst % Totalt % Kommuneøkonomien gir ikke rom for næringsutvikling som kan kompensere for bortfallet av arbeidsplasser som følge av bedriftsnedleggelsen frem mot Derfor søkes samarbeid med Buskerud fylkeskommune og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Budsjett i '000 kr Finansierer Total % Rollag Kommune % Buskerud fylkeskommune % Kommunal og moderniseringsdepartementet % Totalt % Det søkes om kr. 20 mill. i tilskudd fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det er planlagt en lokal/regional medfinansiering på 20 mill. (50%). Det vil bevilges kr. 2 mill. fra Buskerud

9 fylkeskommune i hvert år i 5 år. Rollag kommune vil bevilge kr. 2 mill. årlig. Totalt vil det bli kr 40 mill. i ekstraordinære omstillingsmidler til Rollag. Dette vil utgjøre kr. 8 mill. pr. år i 5 år. Innledning: Rollag kommune søkte Buskerud fylkeskommune om omstillingsstatus i juni Buskerud fylkeskommune vurderte at kommunen oppfylte kriteriene for omstillingsstatus, på grunnlag av nedgangen i antall arbeidsplasser og synkende befolkningstall de foregående ti årene. Arbeidsplasser var forsvunnet i forbindelse med nedbemanning i Kongsberg Automotive avd. Rollag (KA Rollag), samt i næringslivet og offentlige arbeidsplasser forøvrig. På denne bakgrunnen ble Rollag kommune innvilget omstillingsstatus i Da omstillingsstatus ble bevilget, startet kommunen umiddelbart opp arbeidet med strategi- og forankringsfasen. Tilskuddet til omstilling fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Buskerud fylkeskommune har årlig vært på kr 2,5 millioner (kr 2,3 millioner i 2015). I tillegg har Rollag kommune bevilget kr 1 million av egne midler (kr i 2012 og 2013). Kommunen avklarte tidlig at det var ønskelig å følge arbeidsopplegget for regional omstilling som er utarbeidet av Innovasjon Norge, og som det er gode erfaringer med fra andre områder. Innovasjon Norges faseinndeling er derfor fulgt i omstillingsprogrammet. Som grunnlag for programmet er det utarbeidet en omstillingsplan, Omstillingsplanen med handlingsplan for 2012 ble godkjent av kommunestyret i Rollag Handlingsplanen revideres årlig og må godkjennes av omstillingsstyret og kommunestyret. Omstillingsplanen har fram til nå definert tre satsingsområder: (i) Næringsutvikling, (ii) Stedsutvikling og (iii) Bolyst. Det er siden 2011 arbeidet systematisk mot konkrete og målbare mål. Det er kommunen som i egen regi gjennomfører omstillingsarbeidet. Evaluering av omstillingsarbeidet i Rollag : Det har vært stor aktivitet i omstillingsarbeidet som har pågått fra 2011 til Utviklingsevnen i lokalsamfunnet er økt. Oxford Research AS gjennomførte høsten 2014 en midtveisevaluering av omstillingsarbeidet i Rollag. Oxford Research AS gir en god beskrivelse av prosessen i perioden juni 2011 september Oxford Research AS har vurdert målstrukturen i omstillingsplanen samt gjennomført en spørreundersøkelse til bedrifter som har mottatt tilsagn fra omstillingsprogrammet. Oxford Research AS har følgende oppsummering av omstillingsprogrammet i Rollag: «Oxford Research vurderer omstillingsprogrammet i Rollag som en vellykket virkemiddelsatsing. Gjennomføringen av programmet er solid, og det kan vises til god resultatoppnåelse. Omstillingsprosesser er tidkrevende, og gevinstrealiseringen kan primært forventes å foregå i andre halvdel av et seksårig program, samt i tiden etter dette." Som en del av evalueringen spurte Oxford Research AS bedriftene om å oppgi hvor mange nye arbeidsplasser støtten fra omstillingsprogrammet har bidratt til å etablere. De 17 bedriftene som svarte på dette spørsmålet rapporterer om totalt 19,1 nye arbeidsplasser (årsverk), samt at de samme spurte bedriftene har forventninger om ytterligere 32,4 arbeidsplasser innen tre år etter prosjektavslutning. Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) sitt årlige kommune-nm viser en markant forbedring for Rollag i kategorien næringsliv, hvor Rollag gikk fra plass 258 i 2009 til å være den 53 beste kommunen i Dette viser at omstillingsarbeidet fram til nå har hatt positiv effekt. Innbyggertallet har ensidig gått ned over tid, men det er oppnådd brudd i nedgangen i perioden Dette var også status før annonsert nedleggelse av KA Rollag. Bakgrunn for søknaden: Rollag er per dags dato en av de mest næringssvake kommunene i Buskerud. KA Rollag er kommunens største bedrift som ble etablert i Rollag i første halvdel av 1970-tallet, og har siden den gang vært den største arbeidsplassen i kommunen. KA Rollag har vært ansett som en hjørnesteinsbedrift, ikke bare for Rollag kommune, men for hele Numedal. KA Rollag inngår i et større

10 internasjonalt konsern som har produksjonsanlegg i flere land. Produksjonen ved KA Rollag er særdeles konkurranseutsatt og påvirkes blant annet av internasjonale konjunkturer. Sommeren 2008, før finanskrisen, var det 149 årsverk i bedriften i Rollag. Industrisysselsettingen, som utgjør en relativt stor andel av privat næringsliv i kommunen, har hatt en reduksjon på 36% fra 2008 til Industri i Rollag utgjør den nest største sektoren etter offentlig forvaltning, og er størst innen privat sektor. Nedgangen i sysselsettingen i KA Rollag bidrar sterkt til at det har vært en sysselsettingsnedgang i kommunen på 7%. I samme periode har Buskerud hatt en liten sysselsettingsnedgang på 1,6%. I oktober 2014 varslet konsernstyret i Kongsberg Automotive AS, at styret har vedtatt å avvikle virksomheten i Rollag frem mot januar Som følge av dette gjennomførte SINTEF en konsekvensanalyse våren Den estimerte virkninger av vedtatt nedleggelse av KA Rollag, og konsekvensen det kan få for både Rollag kommune og regionen forøvrig. I følge SINTEF vil den direkte betydningen av en nedleggelse, målt i antall sysselsatte, bety en reduksjon på 107 arbeidsplasser. Av disse bor ca. 62 % i kommunen. De resterende er bosatt i nabokommuner som Flesberg (17 %), Nore og Uvdal (14 %), Kongsberg (7 %), og Sigdal (1 %). I tillegg vil også annet næringsliv påvirkes gjennom underleveranser og konsumvirkninger. Dette er såkalte indirekte virkninger og er estimert til å omfatte ytterligere 12 sysselsatte i kommunen og 6 sysselsatte fordelt over Kongsbergregionen forøvrig. Totalt estimerer SINTEF at en nedleggelse av KA Rollag vil medføre en reduksjon på 125 direkte og indirekte sysselsettinger i hele Kongsbergregionen. I Rollag vil det bety en reduksjon på ca. 31% private og 18% av alle tilgjengelige arbeidsplasser i Rollag kommune. Ringvirkningene av dette kan bli stort. SINTEF sin konsekvensanalyse estimerer at situasjonen kan potensielt medføre en samlet utflytting fra kommunen på over 20 personer (1 % av totalbefolkning i kommunen). En reduksjon på tilgjengelige arbeidsplasser, i tillegg til en økning av arbeidssøkende som en konsekvens av en nedleggelse, vil bidra til å spisse konkurransen om ledige arbeidsplasser i framtiden. Dette kan ha store konsekvenser, spesielt for unge arbeidssøkende som kan bli nedprioritert framfor de med mer erfaring. Samtidig er det en risiko for at en situasjon med så mange tapte arbeidsplasser i kommunen vil undergrave den optimismen som allerede er skapt gjennom den pågående omstillingsprosessen, og dermed få ytterlige negative ringvirkninger for den øvrige næringsutviklingen i regionen generelt. Utenom KA Rollag preges Rollag kommune av en overveiende andel små og mellomstore bedrifter (SMBer) med 0 til 5 ansatte. Mange av disse bedriftene har små eller ingen ambisjon om vekst. Arbeidet med omstillingsprogrammet viser at det er mulig å skape et skifte i ambisjonsnivå, og at de som ønsker å vokse kan få det til. Derfor er det gode argumenter for at videre næringsutviklingsarbeid med SMBere fortsatt vil bidra til en sterkere næring og vekst. Men det er likevel urealistisk å anta at så mange arbeidsplasser kan skapes på kort sikt ved å fokusere på utvikling av SMBere aleine. Forskning viser at prosent av nye arbeidsplassene blir skapt i eksisterende bedrifter, og at flesteparten av disse blir skapt i store etablerte bedrifter (Kjell G. Salvanes, NHH). Derfor er kommunen av den oppfatning at det er også særdeles viktig å arbeide videre med industriutvikling, hvor man kan tiltrekke seg etablerte aktører som kan legge til rette for å skape en større mengde arbeidsplasser på en bærekraftig måte. Mulighetsrommet er nå i perioden frem til 2018, før KA Rollag legges ned. Omstillingsprogrammet har allerede brukt mye resurser på å synliggjøre et mulighetsrom for på den måten å demme opp for kompetanseflukt og utflytting. Det er skapt en "viss optimisme" gjennom pågående omstillingsarbeid. Samtidig har KA selv sagt at de ønsker å være en aktiv samarbeidspartner med å finne en ny løsning. Etter 2018 antas det at et evt. omstillingsarbeid vil være mye vanskeligere fordi man da vil miste viktig kompetanse i den tilgjengelige arbeidsstyrken. Deres kompetanse og erfaring kan potensielt være en avgjørende faktor for å tiltrekke seg ny industrietablering i kommunen. Etter 2018 mister man KA som samarbeidspartner, som vil være en betydelig bidragsyter framover i perioden før nedleggingen. Da kommunen fikk omstillingsstatus og omstillingsstrategien ble utformet var det ikke med de forutsetninger om at hjørnesteinsbedriften ville bli lagt ned. Den nye situasjonen krever et revidert

11 omstillingsprogram med nye virkemidler, budsjett og tidshorisont tilpasset situasjonen slik den er i dag. Det er med den bakgrunnen at Rollag kommune søker om støtte for gjennomføring av det reviderte omstillingsprogrammet. Nye muligheter I perioden frem til planlagt avvikling av produksjonen ved KA Rollag i 2018 ønsker omstillingsprogrammet, parallelt med avviklingen, å bidra til å utvikle nye løsninger og skape nye arbeidsplasser. Det er på bakgrunn av Stortingsmelding 13 i 2012, som sier at ««Regjeringa vil oppretthalde hovudtrekka i busetnadsmønsteret [og] sikre likeverdige levevilkår og gje alle reell fridom til å busetje seg der dei vil» og Sundvollen-erklæringen fra 7.oktober 2013, om at «Regjeringen vil legge til rette for vekst i hele Norge», at Rollag kommune nå ønsker å ta ytterlige grep om situasjonen igjennom et utvidet omstillingsprogram. Rollag kommune har et stort potensiale. Sentralt beliggende på Østlandet med nærhet til flere store industriklynger, godt samarbeid igjennom Kongsbergregionen, og med en stabil og lojal arbeidstokk og spisskompetanse i verdensklasse. Likevel er det viktig med tilrettelagt industri og næringsutvikling. Avstander til store industriområder, som f.eks. Kongsberg, er slik at en utvikling ikke kommer av seg selv. Den nasjonale omstillingsprosessen bør anses som en mulighet for Rollag til å kunne posisjonere seg som en «early mover». Norge ønsker å differensiere den nasjonale næringen og redusere avhengighet til oljesektoren. Bærekraftig energi, bioteknologi, og smart automasjon og produksjon har blitt nevnt som mulige satsningsområder. Spesielt sistnevnte er det et godt grunnlag og kompetanse for i Rollag i dag igjennom eksisterende arbeidstakere ved KA Rollag. Omstillingsprogrammet har allerede i samarbeid med Samordnet Næringsapparat i Kongsbergregionen startet arbeidet med å utvikle prosjektskisse for et kompetanseprogram på dette området. Skal Norge sikre konkurranseevnen i framtiden vil behovet for smart automatisering og økt automatiseringsgrad øke. Bedriftenes omstillingsevne vil være helt avgjørende for å beholde og styrke markedsposisjoner i det som antas å bli den 4. industrielle revolusjon. Her er det muligheter for å være progressiv og kartlegge hvordan man kan tiltrekke framtidsrettet og bærekraftig næring med fokus på dette området, spesielt da med å bygge videre på den eksisterende infrastrukturen og kompetansen som allerede eksisterer i kommunen som følge av over 40 år med KA Rollag. Omstillingsarbeid under en stor bedriftsnedleggelse er en ny måte å tenke på i omstillingssammenheng hvor en normalt gir omstillingsstatus i etterkant av nedleggelsen. I den sammenheng vil det bli vurdert å etablere et samarbeid med forskning / evalueringsmiljø slik at arbeidet kan dokumenteres og erfaringer deles med Innovasjon Norge og andre kommuner i lignende situasjon. Potensiell organisering og finansiering av dette vil bli identifisert ved en senere anledning. Regionalt fokus Regional forankring og samarbeid som allerede er etablert i Kongsbergregionen er viktig og vil bli jobbet aktivt med videre. Rollag er en betydningsfull del av Kongsbergregionen og er aktivt medlem i regionrådet og Samordnet Næringsapparat i Kongsbergregionen, som er to viktige instanser i regionen. Den regionale strukturen på næringen i Rollag, både i forhold til marked og arbeidsstyrke, vil være en viktig del av videre arbeid. Rollag er en naturlig arbeidsdestinasjon for bosatte i Kongsberg og ikke minst Flesberg og Nore og Uvdal. Et negativt skifte i arbeidsmarkedet i Rollag vil derfor ha konsekvenser langt utover kommunen. Samtidig ser vi konjunkturen av nedgang i arbeidsplasser i bedrifter basert i Kongsberg og som jobber i oljesektoren. En reduksjon av arbeidsplasser i Kongsberg vil ha ytterligere konsekvenser for spesielt Flesberg, som er en pendler kommune, men også Rollag og Nore og Uvdal. Derfor mener kommunen at nye arbeidsplasser i Rollag er viktig for å skape alternative arbeidsplasser for hele regionen. Nabokommunen Tinn er en del av Kongsbergregionen. De har også omstillingsstatus, og det vil være naturlig i denne prosessen å ha tett dialog og samarbeid over kommunegrensen med tanke på ressursbruk og kompetanseutveksling. For å utvikle en sterk næring i vekst må næringsutvikling sees i

12 regionalt og nasjonalt perspektiv. Spesielt i forhold til industrietablering vil Rollags posisjonering til Kongsbergregionen være essensielt. Hovedmål og satsningsområder Hovedmål for et revidert omstillingsprogram er å skape 210 nye arbeidsplasser og ha minst 1500 innbyggere i Rollag kommune innen Hovedmålet har blitt delt opp i resultatmål og effektmål og er definert i «utkastet til revidert omstillingsplan ved ekstraordinære omstillingsmidler» (vedlagt). BANK-modellen (Jakobsen m.fl. 2011) er et verktøy for å analysere samspillet mellom næring og samfunnsutvikling. Utgangspunktet i modellen er at fire faktorer; bostedskvalitet, kunnskapsmiljø, arbeidsmarked og næringsliv må samsvare og utvikles på en måte som forsterker hverandre for å lykkes. Modellen er lagt til grunn for valg av de fire satsningsområder, og viser at det er viktig at alle satsningsområder blir utviklet parallelt for å bidra sammen til en positiv utvikling av næring og befolkningssituasjonen i Rollag kommune. Omstillingsplanen fram til nå har definert tre satsingsområder: (i) næringsutvikling, (ii) stedsutvikling og (iii) bolyst. Den nye situasjonen med en nedleggelse av KA gjorde at omstillingsstyret også vedtok å inkludere et fjerde satsningsområde: (iv) industriutvikling. Satsningen under et revidert omstillingsprogram vil fortsette å skje i et relativt bredt fokus som inkluderer: o Vekst i eksisterende virksomheter; o Tiltrekke etablerte virksomheter til Rollag; og o Legge til rette for nyetableringer. De ulike tiltak innenfor satsningsområdene har blitt valgt ved bruk av KISS modellen (Komponere, Integrere, Spesialisere, og Samhandle), som er en modell utviklet for strategisk nærings- og samfunnsutvikling. De ulike tiltak er spesifisert mer detaljert i handlingsplanen. Hovedfokuset ved de ulike satsningsområdene kan summeres som følger: 1. Næringsutvikling: Arbeidet under omstillingsprogrammet til nå har lagt et godt grunnlag for videre næringsutvikling. Framover er det viktig å fokusere innsatsen på en strategisk måte som fokuserer på sektorer som er komplementære og som styrker hverandre. Næringsutviklingsarbeidet vil derfor bli organisert innen følgende innsatsområder (i) bygg og anlegg; (ii) service og handel; (iii) opplevelse og kulturnæring (inkludert mat); og (iv) reiseliv. Hovedfokuset vil være å styrke muligheten for etablerte aktører å posisjonere seg og øke markedsandelen både lokalt og nasjonalt. Videre kompetanseutvikling og samhandling vil være viktig i den sammenheng. Det vil bli videre tilrettelagt for nye aktører til å etablere seg hvor muligheter oppstår i markedet. Arbeidet med stedsutvikling vil være viktig for å tilrettelegge bedre for service, økt handel, samt økt turisme og hyttebruk. 2. Industriutvikling: Igjennom arbeidet på KA har det blitt opparbeidet verdensledende kompetanse og erfaring. Dette, sammen med den infrastrukturen og de maskiner som eksisterer i KA i dag, gir et godt grunnlag for ny industrietablering i kommunen. Ambisjonen er å samarbeide med aktuelle aktører/interessenter for å skape ny industrietablering som i første rekke vil erstatte tapte arbeidsplasser etter nedleggelsen. Over tid skal det jobbes med å utvikle en industriklynge med flere komplementære bedrifter. Arbeidet vil skje i samråd med KA, Kongsbergregionen, Samordnet Næringsapparat i Kongsbergregionen og andre samarbeidspartnere. Det er planlagt og avklart at NCE Kongsberg kan benyttes av omstillingsorganisasjonen som sparringpartner og ressursbase. NCE kan bidra med nettverk, og eventuelt leverandørutvikling/coaching og forretningsutvikling. 3. Stedsutvikling: Som et resultat av omstillingsprogrammet så langt har det blitt laget stedsutviklingsplaner for både Rollag og Veggli tettsteder. Planene omhandler hovedsakelig det å utvikle de fysiske omgivelser for å tilrettelegge for andre innsatsområder, da ved å påvirke attraktivitet og vekstmuligheter. I omstillingsarbeidet vil hovedfokuset være å bidra til

13 økt (i) trivsel, bo- og besøkelseslyst; (ii) omsetning i handel og service, gjennom økt trafikk, utvidet tilbud, økt mersalgsverdi; og (iii) trafikksikkerhet, spesielt for myke trafikanter som syklister og spaserende personer. Arbeidet videre vil hovedsakelig innebære å implementere planene på en strategisk måte. 4. Bolyst: Det er essensielt at folk ønsker å bosette seg i Rollag kommune for å kunne tiltrekke og holde på kompetanse som er viktig for industri og videre næring. Rollag, som veldig mange andre plasser i Norge, har utrolig flott natur med gode jakt og friluftsmuligheter. Dette er ikke unikt, men gir muligheter for videreutvikling. Hva som posisjonerer Rollag godt er den sentrale lokasjonen i Kongsbergregionen og på Østlandet generelt. Omstillingsprogrammet ønsker å synligjøre og videreutvikle dette, og posisjonere kommunen videre som en viktig del av Kongsbergregionen og en alternativ plass for bo og næringsaktiviteter. Det vil være et spesielt fokus på den yngre generasjon (18-35) og nye trender som omhandler å etablere seg i naturrike omgivelser med sentral beliggenhet. Organisering Omstillingsprogrammet er solid forankret på både politisk og administrativt nivå i kommunen. De involverte aktørene har en omforent forståelse av og aksept for programmets organisering, innretting og målformuleringer. Det er etablert et eget omstillingsstyre og ansatt programleder for omstillingsarbeidet i Rollag. Omstillingsstyret består av ordfører som leder og med fire medlemmer fra næringslivet. Buskerud fylkeskommune, Innovasjon Norge og Rollag kommune ved rådmannen er observatører i styret. Budsjett og Finansiering Budsjett i '000 kr Innsattsområder Total % Næringsutvikling % Industriutvikling % Stedsutvikling % Bolyst % Totalt % Kommuneøkonomien gir ikke rom for næringsutvikling som kan kompensere for bortfallet av arbeidsplasser som følge av bedriftsnedleggelsen frem mot Derfor søkes samarbeid mot Buskerud fylkeskommune og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Budsjett i '000 kr Finansierer Total % Rollag Kommune % Buskerud fylkeskommune % Kommunal og moderniseringsdepartementet % Totalt % Det søkes om kr. 20 mill. i tilskudd fra Kommunal- og Moderniseringsdepartementet. Det er planlagt en lokal/regional medfinansiering på 20 mill. (50%). Det vil bevilges kr. 2 mill. fra Buskerud fylkeskommune i hvert år i 5 år. Rollag kommune vil bevilge kr. 2 mill årlig. Totalt vil det bli kr 40 mill. i ekstraordinære omstillingsmidler til Rollag. Dette vil utgjøre kr. 8 mill. pr. år i 5 år.

14 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 037 Saksmappe : 2015/532 Avd. : Rådmann Saksbehandl er : Hans Henrik Thune Eierskapsmelding 2015 for Rollag kommune Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Formannskapet /15 Kommunestyre Utvalgsleders forslag til vedtak: Utvalgssak 1. Kommunestyret vedtar eierskapsmeldingen for 2015 for Rollag Kommune. 2. Formannskapet utpekes som kommunens faste eierskapsutvalg. 3. Eierskapsmeldingen skal revideres minimum en gang pr. valgperiode. Del 2 av eierskapsmeldingen skal revideres hvert 2. år. Fakta Kommunen skal foreta en politisk gjennomgang av virksomhet som er organisert som selvstendige rettssubjekter eller interkommunale organer gjennom utarbeidelse av en eierskapsmelding. Eierskapsmeldingen bør gjennomgås og eventuelt revideres jevnlig i kommunestyret. Eierskapsmeldingen skal også inneholde klargjøring av strategier og retningslinjer for det enkelte selskap. All eierskap i selvstendige rettssubjekter, skal fremgå på en klar og instruktiv måte. En eierskapsmelding kan defineres som et overordnet politisk styringsinstrument for virksomhet som er lagt til et annet rettssubjekt, eget styre, en vertskommune eller til et annet interkommunalt organ. KS anbefaler at en eierskapsmelding som minimum bør ha tre hovedpunkter: Oversikt over kommunens virksomhet som er lagt i selskaper og samarbeid Politiske og juridiske styringsgrunnlag knyttet til de ulike selskaps- og

15 samarbeidsformene Formålsdiskusjon og selskapsstrategi knyttet til de ulike selskapene. En eierskapsmelding vil sikre nødvendig styringssignaler til selskapene og tydeliggjøre lokalpolitikernes ansvar. Det vil bidra til å skaffe til veie en oversikt over kommunens samlede virksomhet, det vil gi de folkevalgte en mulighet til å sette seg inn i de juridiske styringsmulighetene som ligger i de ulike selskapsformene og det vil bidra til mer åpenhet overfor omverden i forhold til den samlede kommunale virksomhet. Gjennom en eierskapsmelding kan kommunen dessuten gi mer overordnede styringssignaler til selskapsstyrene, f eks politiske målsettinger knyttet til miljø, likestilling, etikk osv. Eierskapsmeldingen bør reflektere det rettslige ansvarsforholdet mellom selskapsform og eier. Kommunestyrene skal ikke detaljstyre selskapene gjennom eierskapsmeldingen, men bidra til å sikre samhandling og kommunikasjon mellom eierorgan og kommunestyret overfor selskapene og omverden. Vedlagt følger forslag til eierskapsmelding for 2015 for Rollag kommune. Kommunens eierstrategi var sist til behandling i kommunestyret i 2008 (sak 55/08). Eierstrategien innholt bl.a. retningslinjer og prinsipper som Rollag kommune skal følge i sin eierskapspolitikk. Eierskapsmeldingen som nå legges fram for kommunestyret er mer helhetlig. Del 1 i eierskapsmeldingen presenterer aktuelle selskapsformer for kommunen, felles prinsipper og strategier for en god eierstyring i de ulike selskapsformene, samt regler og prosedyrer for politisk og administrativ praktisering av eierstyringen. Del 2 omhandler selskaper og foretak som Rollag kommune eier eller deltar i. Del 3 omhandler oppfølging av det kommunale eierskapet i Rollag. Vurdering Et aktiv eierskap og eierstyring er noe kommunen må utvikle over tid gjennom prosesser som involverer politikerne og hvor erfaringene brukes til stadig å forbedre eierstyringen. Rådmannen håper at eierskapsmeldingen vil gi et godt grunnlag for å videreutvikle kommunen som eier, både når det gjelder eierstyring, selskapsledelse og kontroll. Eierskapsmeldingen del 1 omhandler i hovedsak politisk (prinsipper for eierstyring) og juridisk styringsgrunnlag knyttet til de ulike selskap- og samarbeidsformene. Del 2 gir en oversikt over Rollag kommunes virksomhet som er lagt i selskaper og samarbeid. I det videre arbeidet med å utvikle kommunen til å bli mer aktiv i sitt eierskap, vil rådmannen anbefale at formannskapet oppnevnes som kommunens eierskapsutvalg/ eierstyringsorgan. Eierskapsutvalget vil ha den løpende utøvelsen av eierstyringen på vegne av kommunestyret med mindre annet er bestemt. Herunder nevnes f.eks.: foreslå representanter til styrende organer skal forelegges selskapenes årsberetninger vurdere og eventuelt å foreslå endringer i forhold knyttet til formål, rammer, og føringer for de selskaper kommunen er involvert i og som er organisert som selvstendige rettssubjekter

16 utarbeide forslag til konkretisering av eierskapsstrategi for enkeltselskap hvis ønskelig/nødvendig gjennomføre dialogmøter med selskaper (kan også gjennomføres med kommunestyret hvis ønskelig/behov). påse at eierskapsmeldingens prinsipper og retningslinjer for eierskap, ledelse og kontroll av selskaper legges til grunn for kommunens eierskapspolitikk. Eierskapsmeldingen bør gjennomgås og eventuelt revideres jevnlig i kommunestyret. Rådmannen vil foreslå en hovedrullering av eierskapsmeldingen i kommunestyret en gang pr. valgperiode, og en rullering av del 2 i eierskapsmeldingen hvert 2. år. Det kan selvsagt når som helst foretas endringer dersom slike behov skulle oppstå. Konklusjon 1. Kommunestyret vedtar eierskapsmeldingen for 2015 for Rollag Kommune. 2. Formannskapet utpekes som kommunens faste eierskapsutvalg. 3. Eierskapsmeldingen skal revideres minimum en gang pr. valgperiode. Del 2 av eierskapsmeldingen skal revideres hvert 2. år. Vedlegg: Eierskapsmelding 2015 for Rollag kommune

17 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 026 Saksmappe : 2010/660 Avd. : Rådmann Saksbehandl er : Hans Henrik Thune Kommunereformen prosjektbeskrivelse forprosjekt Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Formannskapet /15 Kommunestyre Utvalgsleders forslag til vedtak: Saken legges frem uten anbefaling til vedtak. Utvalgssak Saksopplysninger: Kommunestyret fattet i sak 30/15 følgende vedtak m.h.t. videre fremdrift i arbeidet med kommunereformen: Arbeidsgruppens forslag til fremdrift er retningsgivende for den videre prosessen. Det kortfattede informasjonsgrunnlaget sendes alle husstander i kommunen. Med bakgrunn i forstudierapporten ber kommunestyret rådmannen komme med prosjektbeskrivelse for et felles forprosjekt med hensyn til innhold, omfang og gjennomføring. Herunder kostnader og forslag til finansiering. Det forutsettes samsvarende vedtak i de tre Numedalskommunene. En avgjørelse om en eventuell sammenslåing med andre kommuner fattes etter en rådgivende folkeavstemming. Rådmennene i Numedal har i fellesskap laget en prosjektbeskrivelse til et forprosjekt i tråd med ovennevnte vedtak. Prosjektbeskrivelsen, og de rammer den gir for et forprosjekt, er tilpasset den tidshorisont man har til rådighet for tilstrekkelig involvering og til et godt nok beslutningsgrunnlag. En har i prosjektbeskrivelsen lagt til grunn at neste fase av prosessen i større grad må fokusere på sentrale spørsmål av politisk karakter enn hva man gjorde i forstudierapporten.

18 Det vil alltid kunne være et behov for mer faktainformasjon, men neste fase bør etter rådmennenes vurdering i større grad handle om å synliggjøre den samfunnsmessige merverdien av èn ny kommune kontra dagens tre kommuner. Klarer man m.a.o. å se gevinster for lokalsamfunnene ved en sammenslåing? Eller er det ikke mulig å spore tydelige gevinster som kommer innbyggere, næringsliv, besøkende m.v. til nytte? Til dette har en også sett hen til den tidslinjen som gjelder for kommunereformen med tanke på å komme frem til et beslutningspunkt. Det er også viktig å ha med seg at en ikke får støtte via fylkesmannens skjønnsmidler til en tradisjonell utredning. Kriteriene for støtte er: Aktiviteter som involverer ungdom i reformprosessen, politiske verksted og dialogmøter, samt innbyggerinvolvering. I sum betyr dette at man har to valg m.h.t. forprosjekt: 1) Tradisjonell utredning med enda mer faktainnhenting og analyser, og 2) Et mer strategisk og prosessorientert opplegg opp mot kriteriene som kan støttes av fylkesmannen. Med valg nr. 1, så vil man måtte bekoste prosessen med kommunenes egne midler. Kostnadene er vanskelig å anslå før en har innhentet tilbud fra aktuelle leverandører. KS har tilbudt kommunene bistand til en utviklings- og innovasjonsprosess kalt «Bygge ny kommune». Form og innhold på dette følger som vedlegg til saken. Dette er et klart alternativ til mer tradisjonell utredning, og har en mer strategisk tilnærming. Prosjektbeskrivelsen tar selvsagt høyde for at en kan gjøre et valg mellom de nevnte to måtene å gå videre i prosessen på. Etter kommunestyrenes vedtak i juni har kommunene søkt om skjønnsmidler til kommunereformprosessen. Kommunene søkte om totalt kr ,- og fikk nylig tilsagn om kr ,- til prosessen. Dette innebærer at en raskt vil kunne komme i gang dersom man vedtar prosjektbeskrivelsen, og samtidig velger å gå i dialog med KS om bistand til prosessen «Bygge ny kommune». Alternativt kan en velge en mer tradisjonell utredning, men må da ta en ny gjennomgang m.h.t. å skaffe finansiering på egen hånd til utredningsarbeidet. Konklusjon: Saken legges frem uten anbefaling til vedtak. Vedlegg: Prosjektbeskrivelse til forprosjekt ny kommunestruktur i Numedal «Bygge ny kommune» - et tilbud fra KS

19 Prosjektbeskrivelse Forprosjekt Ny kommunestruktur i Numedal 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn Kommunene i Numedal har gjennomført en utredning av kommunestruktur for Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal kommuner. Forstudien ble behandlet i kommunestyrene i juni Kommunestyrene ba rådmennene om å komme tilbake med et forslag til prosjektbeskrivelse for et felles forprosjekt. Prosjektbeskrivelsen her er utarbeidet av rådmennene i felleskap. Hensikten med forprosjektet er å få fram hva som er viktig for numedalskommunene å ivareta i en eventuell sammenslåing for å kunne videreutvikle lokalsamfunnene. Det presiseres at dette forprosjektet ikke er en utredning for sammenslåing av kommuner, men en forberedelse til en eventuell slik prosess. 1.2 Prosjektmål Mens forstudien har konsentrert seg om å få fram fakta, rammebetingelser og mulige konsekvenser av en sammenslåing, vil forprosjektet i større grad måtte fokusere på sentrale spørsmål av mer politisk karakter. Hovedmålet med forprosjektet blir å fremskaffe et godt nok grunnlag til å kunne fatte vedtak om en eventuell kommunesammenslåing. Forprosjektet skal bl.a. så langt som mulig avklare/vurdere nærmere de forhold som er omtalt i kapittel 9 i forstudierapporten fra Telemarksforsking og som er oppsummert i det kortfattede informasjonsgrunnlaget (kortversjonen av forstudierapporten) som er sendt innbyggerne i kommunen. 1.3 Rammer Tidsramme: September 2015 mars 2016 Ressursramme: Kr ,- kr ,- eks. mva. Det er vanskelig å fastsette eksakt ressursramme for prosjektet, da dette avhenger av metode og detaljeringsgrad. Det må i tillegg påregnes en betydelig egeninnsats av kommunene. 2. ORGANISERING 2.1 Prosjektledelse Vi organiserer forstudien i henhold til PLP (ProsjektLederProsessen fra Innovasjon Norge).

20 Oppdragsgiver: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: De tre numedalskommunene Oppnevnes av kommunestyrene Engasjeres av prosjektansvarlig 2.2 Øvrige roller Rådgivende styringsgruppe: Det er viktig med bred politisk forankring i prosjektet fra alle kommunene. Det foreslås opprette følgende styringsgruppe: Ordførerne + 2 politikere + hovedtillitsvalgte fra hver av de deltakende kommunene. Prosjektansvarlig sammen med prosjektleder vurderer behovet for prosjektgruppe, referansegruppe og eventuelle arbeidsgruppe(r) ved oppstarten og underveis i forprosjektet. 3. BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER 3.1 Beslutningspunkter 1. Ved oppstart av forprosjektet. 2. Ved avslutning av forprosjektet. 3.2 Oppfølging Prosjektansvarlig og prosjektleder etablerer nødvendige oppfølgingsrutiner i fasen. Prosjektleder etablerer nødvendige oppfølgingsrutiner med aktuelle ressurser i fasen. 3.3 Milepæler Konkretiseres eventuelt ved utarbeidelse av prosjektplanen. 4. RISIKOANALYSE OG KVALITETSSIKRING 4.1 Kritiske suksessfaktorer 1. Nødvendig tid og kapasitet fra egne organisasjoner (administrativt og politisk) 2. Finansiering av kostnader til gjennomføringen, jfr. pkt Tilgang på ekstern kompetanse i gjennomføringen 5. GJENNOMFØRING 5.1 Hovedaktiviteter Konkretisering av delmål og hovedaktiviteter konkretiseres i endelig prosjektplan. Prosjektplanen utarbeides etter vedtak om oppstart. 5.2 Tids- og ressursplaner Utarbeides i endelig prosjektplan. 6. KONTRAKTER OG AVTALER Utover interne ressurser, vil det måtte inngås avtale med eksterne ressurser.

21 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 232 Saksmappe : 2015/520 Avd. : Utvikling Saksbehandl er : Knut Landsverk Høring - Eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Utvalgssak Formannskapet /15 Kommunestyre Utvalgsleders forslag til vedtak: Rollag kommune legger til grunn at fordelene ved endring av eiendomsskatteloven ved forbud mot å ta med «produksjonsutstyr og installasjonar» i skattegrunnlaget - ikke står i forhold til ulempene ved inntektsbortfall for kommunen. Rollag kommune fraråder gjennomføring av lovforslaget. Saken gjelder: Forslag om endring av eiendomsskatteloven Fakta: Finansdepartementet har sendt ut høringsnotat om endring av eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv i verk og bruk. Departementet har beskrevet to lovtekniske alternativer. I høringsnotatet ber departementet kommunene om å gi tall eller anslag for inntektstap etter begge alternativer, og anslag for hva en omtaksering vil koste etter begge alternativer. Høringsfristen er 18. sept. Eiendomsskattegrunnlag verker og bruk -unntatt vannkraftverk i Rollag kommune Verker og bruk: Grunnlag Skatt Tomt og bygning Arbeidsmaskiner m.m Arbeidsmaskiner 0 0 Kraftlinjer Teleanlegg

22 Sum verker og bruk (unntatt vannkraft) Saksbehandlers vurdering: Departementet har beskrevet to lovtekniske alternativer. Alternativ 1 I dette alternativet foreslås å erstatte dagens regel i eiendomsskatteloven ( 4 andre ledd fjerde punktum) om skatteplikt på arbeidsmaskiner og tilbehør som utgjør en del av selve anlegget, med et kategorisk forbud mot å ta med «produksjonsutstyr og installasjonar» i skattegrunnlaget. Rollag kommune har hatt eiendomsskatt på verker og bruk i en årrekke, men innvendige bygningsmessige tilpasning og produksjonslinjer er ikke tatt med i takstgrunnlaget. Evt. gjennomføring av lovforslaget vil likevel medføre inntektstap for kommunen for øvrige «installasjonar» som har vært skattlagt siden 1981 (med unntak av bredbånd som ble skattlagt fra 2009). Alternativ 2 Det alternative forslaget går ut på at man i dette eksplisitte forbudet mot å skattlegge produksjonsutstyr og installasjoner, også fjerner verk og bruk som utskrivningskategori. Tidligere verk og bruk blir med dette forslaget å anse som alminnelig næringseiendom, og hvor bygningsmassen som hovedregel skal takseres på grunnlag av leieverdi. Substansverdiprinsippet forlates som hovedregel. Rollag kommune har taksert bygningsmassen på verker og bruk etter sjablongverdier for næringsfunksjon korrigert for bygningens tilstand og anvendelighet. Det synes uklart om eksisterende takseringsmetode evt. vil være i strid med de foreslåtte endringene der bygningsmassen som «hovedregel skal takseres på grunnlag av leieverdi». Dersom lovendringen medfører krav om omtaksering for denne bygningsgruppe, vil det påløpe ekstraordinære takseringskostnader samt mulig inntektstap ved nedsatt takstgrunnlag. Økonomiske konsekvenser for Rollag kommune ved gjennomføring av lovforslaget: Alternativ 1 Alternativ 2 Arbeidsmaskiner 0 0 Kraftlinjer Inntekts-tap Annet infrastruktur (tele/bredbånd) Redusert takst verk/ bruk (bygninger) Sum årlig inntektstap Kostnader Omtaksering verker og bruk Sum

23 Rådmannens konklusjon: Rollag kommune legger til grunn at fordelene ved endring av eiendomsskatteloven ved forbud mot å ta med «produksjonsutstyr og installasjonar» i skattegrunnlaget - ikke står i forhold til ulempene ved inntektsbortfall for kommunen. Rollag kommune fraråder gjennomføring av lovforslaget. Vedlegg: Høringsnotat Eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk.

24 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 153 Saksmappe : 2015/533 Avd. : Teknisk Saksbehandl er : Gjermund Otterholt Søknad om tilleggsbevilgning Veggli renseanlegg Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Utvalgssak Formannskapet /15 Kommunestyre Utvalgsleders forslag til vedtak: Det bevilges ekstra kr til bygging av nytt renseanlegg i Veggli. Bevilgningen finansieres gjennom låneopptak på kr ,-. Lånet nedbetales på 20 år. Låneopptaket gjennomføres i tråd med kommunens finansreglement. Fakta: Kommunestyret bevilget i budsjettet for 2012 og 2013 til sammen 6 millioner kroner (3+3) til nytt renseanlegg i Veggli. Det er nå prosjektert og gitt utslippstillatelse på et nytt naturbasert jordrenseanlegg på søndre Risteigen. I forbindelse med den nye plasseringen, må det også bygges og rehabiliteres ca 1,3 km ledningsnett og bygges nytt/ rehabiliteres 3 pumpestasjoner. Av bevilgningen på 6 millioner kroner er det brukt ca. 1 million kroner til grunnundersøkelse, oppmålinger, regulering av området, arkeologiske utgravinger, samt detaljprosjektering og anbudsutarbeidelse. Detaljprosjekteringen og anbudsprosessen har synliggjort at kostnadene for bygging av nytt renseanlegg vil være kr ,-. Det planlegges med oppstart i 2015 med avsluttende arbeider i Det samlede kostnadsbildet for bygging av nytt renseanlegg i Veggli ser dermed slik ut: Kostnadsoversikt eks. mva.

25 Tekst Kostnad kr. Brukt til nå dvs. grunnundersøkelser, oppmålinger, regulering av området, arkeologiske utgravinger, samt detaljprosjektering og anbuds- utarbeidelse. Hovedanbud infiltrasjonsområdet anbudsfrist 3.aug. valgt entreprenør Anbud ledningsnett ca. 1,3 km inkl. materiell pumpestasjoner /sanering av eksisterende anlegg - antatt Kostnad til og byggeledelse/kontraktsarbeider mv. ca , herav beregnet kjøpt eksternt Utforutsatt Samla kostnad Tidligere bevilget (2012 og 2013) Merkostnad Vurdering: Med bakgrunn i gjennomført detaljprosjektering og anbudskonkurranse har en nå fått konkretisert kostnadene for byggingen av nytt renseanlegg i Veggli. Kostnadene er noe høyere enn hva som ble lagt til grunn i budsjettet for 2012 og På det tidspunktet forelå det ikke en komplett oversikt over løsninger og detaljer i anlegget. Det viser seg bl.a. at det har vært høyere kostnader til reguleringsarbeid, grunnundersøkelser, arkeologiske utgravinger osv. enn først antatt, samt at det var mer omfattende ombyggingsarbeider på eksisterende ledningsnett for å få avløpsvannet fram til det nye laguneanlegget. En har vurdert andre løsningsalternativer, men kan allikevel ikke finne andre gunstigere løsninger. Med denne løsningen vil en få en enkel og rimelig årlig drift, samt at en får rehabilitert eldre pumpestasjoner og ledningsnett. Levetiden på anlegget vil også være svært lang og en vil ikke ha direkte utslipp til den lite vannførende delen av Lågen. Avskrivning på investeringskostnadene blir belastet selvkostregnskapet. Dette naturbaserte anlegget vil dog bli rimeligere å drifte slik at det er grunn til å anta at prosjektet totalt sett ikke vil medføre vesentlig økninger i avgiftene. For å fullfinansiere anlegget er det derfor behov for en økt bevilgning på kr ,-. Det anbefales ikke å belaste fondsreservene, da restmidler til disposisjon er begrenset. Det foreslås derfor at bevilgningen finansieres ved låneopptak. Utgifter til renter og avdrag innarbeides ved rullering av budsjettet/økonomiplanen Konklusjon Det bevilges ekstra kr til bygging av nytt renseanlegg i Veggli. Bevilgningen finansieres gjennom låneopptak på kr ,-. Lånet nedbetales på 20 år. Låneopptaket gjennomføres i tråd med kommunens finansreglement.

26 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 033 Saksmappe : 2015/521 Avd. : Sentraladministrasjonen Saksbehandl er : Else Berit Grette Endring av politisk struktur. Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Utvalgssak Folk /15 Formannskapet /15 Kommunestyre Utvalgsleders forslag til vedtak: Saken legges fram til behandling. Fakta: I kommunestyre-sak 29/15 om Oppfølging av budsjettvedtak konsekvens av tiltak, fattet kommunestyret følgende vedtak: Det settes i gang et arbeid for å se på utvalget FOLK s funksjon og konsekvenser av å flytte saker til formannskapet. Utvalget FOLK er et av kommunens hovedutvalg. I kommunens delegasjonsreglement er følgende delegert til utvalget: Delegasjon til utvalget for FOLK 1. Utvalget har ansvar for og ivaretar følgende hovedfunksjonsområder/lovområder: - Lov om grunnskolen og den videregåande opplæringa (Opplæringslova) - Lov om barnehager - Lov om voksenopplæring