Krav til dokumentasjon ved prosjektering av "ikke preaksepterte" løsninger

Transkript

1 Til: NAL Fagavdelingen v/ Tor Inge Hjemdal Fra: Norconsult AS v/ Pål Kjetil Eian Dato: Krav til dokumentasjon ved prosjektering av "ikke preaksepterte" løsninger Dette notatet er utarbeidet i forbindelse med NAL-kurs "Fra arkitektoniske konsepter til lekre detaljer", avholdt 9. april Notatet forsøker å svare på hva som kreves av dokumentasjon når såkalte "ikke preaksepterte" bygningstekniske løsninger prosjekteres. Preaksepterte løsninger? Det kan være greit å starte med å definere hva en preakseptert løsning er. Nå finnes det ikke noen offisiell forklaring på dette, men en grei definisjon kan være: Preaksepterte løsninger er bygningstekniske løsninger hvor ytelsesnivået er så godt dokumentert på forhånd at de vanligvis kan brukes uten å utarbeide ny, egen dokumentasjon for det konkrete prosjektet. Typiske steder hvor vi finner slike preaksepterte løsninger beskrevet er: Løsninger beskrevet konkret i veiledningen til Teknisk forskrift (TEK). Løsninger presentert av Sintef Byggforsk i byggdetaljer og andre av deres publikasjoner. Løsninger/systemer som har Sintef Teknisk Godkjenning. Løsninger/systemer som har tilsvarende godkjenninger fra andre EU-land. Konstruksjonshåndbøker og anvisninger fra seriøse produsenter og leverandører. Løsninger som ikke kan finnes igjen i slike naturlige referanser, kan anses å være såkalt "ikke preaksepterte". Dersom vi legger inn en forutsetning om at vi tillater oss "rimelige avvik" fra referansene, så vil vi som regel kunne finne igjen løsninger som ligner på den vi tenker å bygge. Hva gjelder løsninger som er "anerkjente" i andre land enn Norge, må vi være spesielt oppmerksomme på at denne løsningen ikke får problemer i forhold til andre klimatiske forhold. Oppførsel ved minusgrader og snø kan være en slik typisk avvikende forutsetning. Det er heller ikke gitt at løsningene tilfredsstiller alle relevante krav i TEK. Det er også relevant å snakke om løsninger som bygger på preaksepterte prinsipper. Her tenker vi spesielt på de prinsippene som beskrives i TEK og i byggdetaljer hos Sintef Byggforsk. Uten å være uttømmende kan vi nevne følgende: At vi skal unngå å plassere organisk materiale mellom to damptette sjikt når konstruksjoner plassbygges. Dette gjøres imidlertid ved prefabrikasjon ved eksempelvis Lett-tak, noe som er ansett som OK fordi en har kontroll på fuktforholdene både i materialer og i produksjonslokalene. Dette kan også forsvares i enkelte tilfeller ved plassbygging, men da må en gjøre ekstra tiltak for å sikre en god fuktkontroll. Hvordan denne utfordringen løses ved tiltak og kontroller må da skriftlig gjøres rede for. Kompakte tak skal ha innvendige, varme nedløp. Begrunnelsen for dette ligger i hva som skjer på taket om vinteren, hvor utvendige nedløp vil gi stor fare for isdannelse fordi tykk snø begynner å smelte mot takflater selv om det er mange minusgrader ute og vannet fryser igjen i renner og nedløp. Løsninger med utvendige nedløp kan imidlertid forsvares i enkelte tilfeller, eksempelvis i kystnære deler av Norge hvor det er milde vintre med lite snø, gjerne i kombinasjon med at taket er svært godt isolert. Det bør videre ikke være noen fare for personskade, eller andre skader, dersom det i n:\511\30\ \5 arbeidsdokumenter\notat krav til dokumentasjon ikke preaksepterte løsninger.docx Side 1 av 6

2 spesielle tilfeller allikevel dannes istapper. Et annet aktuelt eksempel er sommerhytter som i praksis er uoppvarmede, eller kun delvis oppvarmet gjennom vinteren. Plassering av dampsperre maks ¼ inn i isolasjonssjiktet. Hvor mye vi kan trekke inn dampsperren henger sammen med forskjellen i fuktighet mellom ute og inne i vintersesongen. Tommelfingerregelen sier at maksimalt ¼ av isolasjonen kan ligge på varm side av dampsperren. Dette går greit uten at vi får kondensdannelse på innsiden av dampsperren. I spesielt tørre klima, som kontorklima, kan vi forsvare å legge 1/3 av isolasjonen på varm side. Men i fuktige klima som i museer, trykkerier og ikke minst i svømmehaller, så gjelder ikke ¼-regelen. Da må tilnærmet all isolasjon ligger utenfor dampsperren. Krav til fall på membransjikt. Preaksepterte løsninger beskriver fall på vanntettende membransjikt, og for tak beskrives det at fallet skal være minimum 1:40 som er ca. 2,5 cm pr. meter. Fallet er der for å sikre avrenning. Nå vet vi at vannet renner av selv om vi har slakere fall, men fallkravet er satt for å sikre fravær av flate partier og ikke minst motfall innenfor de aksepterte toleransekravene. I tilfeller hvor en kan anse å ha kontroll på overflatejevnheten, så kan slakere fall enn 1:40 forsvares. Vi vil imidlertid ikke anbefale slakere fall enn 1:100 fordi risikoen for motfall da kan anses å bli for stor. Prosjektering av membransjikt uten fall kan vanskelig forsvares å ha noen god funksjon og bør generelt unngås. Dette var noen eksempler på hva vi kan anse som preaksepterte prinsipper. Vi vil generelt advare mot å prosjektere løsninger som bryter med disse uten at det foreligger gode grunner, og tilhørende skriftlige begrunnelser for at dette anses som forsvarlig. Ytelseskrav og funksjonskrav i Teknisk forskrift Uansett hva vi prosjekterer så er vi pålagt å følge gjeldende lover og forskrifter. Teknisk forskrift (TEK) er svært sentral i denne sammenhengen. De typiske ytelseskravene i TEK som er relevante for bygningsfysikk er knyttet til tallfestede krav til varmeisolering og bygningsmessig tetthet. Ut over dette lister TEK opp en rekke funksjonskrav til konstruksjoner: "Grunnvann, overflatevann, nedbør, bruksvann og luftfuktighet skal ikke trenge inn og gi fuktskader, mugg- og soppdannelse eller andre hygieniske problemer." "Fasadekledning, vindu, dør og installasjon som går gjennom vegg, skal utformes slik at nedbør som trenger inn blir drenert bort og fukt kan tørke ut uten at det oppstår skader." "Tak skal prosjekteres og utføres med tilstrekkelig fall og avløp slik at regn og smeltevann renner av, og slik at snøsmelting ikke fører til skadelig ising." "I luftede takkonstruksjoner hvor kondens kan oppstå på undersiden av taktekking eller taktekking ikke er tilstrekkelig tett til å forhindre inntrenging av vann, skal underliggende konstruksjon beskyttes ved hjelp av et vanntett undertak." "Bygningsdeler og konstruksjoner skal prosjekteres og utføres slik at de ikke blir skadelig oppfuktet av kondensert vanndamp fra inneluften." Her er det listet opp det meste vi kan tenke oss av typiske problemer som fører til byggskader. Enkelt sagt så tilfredsstiller løsningen ikke kravene i TEK dersom vi opplever problemer i forhold til de funksjonskravene som er listet opp. Dette oppdager en typisk i bruksperioden, og da er det lett å rette beskyldninger mot arkitekter og andre prosjekterende om at de ikke har gjort god nok prosjektering. n:\511\30\ \5 arbeidsdokumenter\notat krav til dokumentasjon ikke preaksepterte løsninger.docx Side 2 av 6

3 Relevante formuleringer i TEK om verifikasjon av funksjonskrav og ytelser Det kan være greit å se konkret på ordlyden i TEK hva gjelder selve verifikasjonen av funksjonskrav og ytelser: 2-1. Verifikasjon av funksjonskrav (1) Der ytelser er gitt i forskriften, skal disse oppfylles. (2) Der ytelser ikke er gitt i forskriften, skal oppfyllelse av forskriftens funksjonskrav verifiseres enten a) ved at byggverk prosjekteres i samsvar med preaksepterte ytelser, eller b) ved at byggverk prosjekteres i samsvar med ytelser verifisert ved analyse som viser at forskriftens funksjonskrav er oppfylt. (3) Dersom oppfyllelse av forskriftens funksjonskrav verifiseres ved analyse, skal det påvises at anvendt analysemetode er egnet til og gyldig for formålet. Forutsetninger som legges til grunn skal være beskrevet og begrunnet. Analysen skal angi nødvendige sikkerhetsmarginer. (4) Verifikasjon av funksjonskrav skal være skriftlig Verifikasjon av ytelser (1) Oppfyllelse av ytelser kan verifiseres ved bruk av metoder i samsvar med Norsk Standard eller likeverdig standard. (2) Verifikasjon av ytelser skal være skriftlig Dokumentasjon av løsninger Prosjekterende skal utarbeide tilstrekkelig dokumentasjon som bekrefter at løsninger som er valgt oppfyller forskriftens krav. Kontroll av byggdetaljer og dokumentasjon av løsninger Alle prosjekterte byggdetaljer, både preaksepterte og "ikke preaksepterte" må kvalitetssikres. Ved bruk av ikke preaksepterte løsninger må det gjennomføres en særskilt grundig vurdering og kvalitetssikring av de prosjekterte detaljene og konseptuelle løsningene i forhold til funksjonskrav og ytelseskrav. Med tanke på byggskader er det fukt som er den overlegent dominerende årsaken, og fuktsikkerhet bør derfor gis maksimal oppmerksomhet i slike vurderinger. Men det kan også være andre forhold som bør vies spesiell oppmerksomhet. I det følgende har vi satt opp en rekke momenter som er aktuelle å vurdere, både for dokumentasjon av ikke preaksepterte løsninger og kvalitetssikring av tegninger generelt. Listen kan ikke anses å være uttømmende, og en rekke av punktene kan være uaktuelle for enkelte løsninger og detaljer. Fuktsikkerhet Vanntetting mot nedbør og slagregn. Plassering og innfesting av membransystemer. Vurdering av beslagsløsninger mht. vanntetthet. Plassering av dampsperresjikt i forhold til inneklima. Vurdering av damptetthet på varm og kald side av klimaskillet. Innbygging av organisk materiale mellom to damptette sjikt. Lufting for transport av fukt ut av klimaskallet. n:\511\30\ \5 arbeidsdokumenter\notat krav til dokumentasjon ikke preaksepterte løsninger.docx Side 3 av 6

4 Lufting for å hindre snøsmelting. Fallforhold. Utdrenering av vann. Sluk- og renneplassering. Festemetoder og sammenføyninger, beskrivelse og målsetting. Oppkanter, eller løsninger for fuktsikring ved trinnfrihet. Varmeisolering Generelle U-verdier i forhold til krav. Kuldebroer i forhold til krav. Kondensfare i forhold til inneklima. Lufttetthet Føring av damp- og vindsperresjikt Tilslutninger og sammenføyning av tettesjikt. Materialbruk At materialer og produkter er beskrevet entydig. At materialer anvendes innenfor sitt beskrevne bruksområde. At det brukes materialer som tåler fukt der det blir fuktig. At materialene har tilstrekkelige utvidelsesmuligheter for aktuelle termisk ekspansjon. At det brukes materialer som tåler UV-lys der det er direkte solbestråling. Byggbarhet Rekkefølgeprinsipper og kompleksitet. Entreprisegrenser og tilslutninger. Utførelsessensitivitet Konsekvens av unøyaktig utførelse Særskilte krav til utførelse, poengtering av dette. Ved kontroll av tegninger så holder det i praksis ikke å kun sette sin signatur i KS-feltet. Det må fremgå av enten rettekopien, eller av en sjekkliste eller lignende, hva som faktisk har vært vurdert. Ovenstående hovedoverskrifter kan være passende dokumentasjonspunkter i så måte. I en dokumentasjon av "ikke preaksepterte" løsninger må det foreligge skriftlige redegjørelser for de valgte løsninger og prinsipper, i form av prosatekst og eventuelle beregninger. Ovenstående momentliste kan brukes som smørbrødliste for hva som bør vurderes. Vurderingene må være konkluderende i forhold til oppfyllelse av relevante funksjonskrav og ytelseskrav. Selve dokumentasjonen kan være i form av fagnotater, eller rapporter. Det er ingen spesielle krav til formen på dette, det viktigste er innholdet og at det er skriftlighet. Slike vurderingsnotater eller rapporter kommer i tillegg til den dokumenterte kvalitetssikringen av tegninger. n:\511\30\ \5 arbeidsdokumenter\notat krav til dokumentasjon ikke preaksepterte løsninger.docx Side 4 av 6

5 Dagens krav til forsvarlig profesjonsutøvelse I større og større grad fremover må prosjekterende regne med å bli stilt til ansvar for den prosjekteringen som gjøres. Dersom en bygningsteknisk løsning eller en byggdetalj viser seg å få skader, så er det en risiko for at byggherren, eller dens representant, kan vende seg mot den prosjekterende med krav om erstatning for de tap som slike skader kan medføre. Det er all grunn til å ta dette svært alvorlig. I praksis skal det godt gjøres å ikke bli skadelidende selv om en til slutt skulle bli frifunnet for slike beskyldninger. Det stilles i praksis strenge krav til den prosjekterendes profesjonsutøvelse. For å gi et realistisk inntrykk av hvilke krav dette handler om så vil vi i det følgende presentere et utdrag fra en fersk dom knyttet til nettopp byggskader. Dommen nevner i sin diskusjon en uttalelse fra Høyesterett (Rt- I995- I350) som følger: "Det gjelder i utgangspunktet et strengt, ulovfestet uaktsomhetsansvar for profesjonsutøvere. Likevel er det et visst spillerom før atferd som kan kritiseres, må anses som erstatningsbetingende uaktsomhet." Vi kan altså slå fast at det er snakk om et relativt strengt ansvar. Dommen presenterer også et annet interessant utdrag fra publikasjonen «Kommentarer til NS 8401 og NS 8402», 1. utgave, av Hans Jakob Urbye, utgitt av Norges Standardiseringsforbund. På side 143 i denne publikasjonen beskrives innholdet i profesjonsansvaret slik: "Det må tilføyes at den prosjekterende som profesjonell, bedømmes etter en streng aktsomhetsnorm. Han vii altså ikke bli hørt med at han gjorde så godt han kunne, eller at han har prosjektert i samsvar med det som var allment aksepterte normer på den tiden han fikk sin utdannelse, dersom en mer kompetent og oppdatert person kunne ha utført prosjekteringen i samsvar med kontraktens krav. Aktsomhetsnormen fastsettes ut fra et krav om at den prosjekterende skal være fullt faglig oppdatert innenfor sitt fagfelt [...]. Dersom resultatet ikke er vellykket, er det derfor en presumsjon for at det foreligger en prosjekteringsfeil, dvs. det er den prosjekterende som må påvise at han har prosjektert i samsvar med allment aksepterte normer for denne type prosjektering." Som vi kan lese her så stilles det generelt strenge krav til at alle prosjekterende må være faglig oppdaterte. Vi skal spesielt merke oss det som står på slutten av utdraget: Dersom den prosjekterende designer en løsning, den bygges i tråd med prosjekteringen, men den får skader, så er det i utgangspunktet begått en prosjekteringsfeil. Det er da ikke den skadelidte som må bevise dette, men faktisk er det den prosjekterende som da må bevise at den prosjekterende løsningen er i samsvar med allment aksepterte normer for denne typen prosjektering. Hva gjelder allment aksepterte normer så siktes det her til preaksepterte løsninger og preaksepterte prinsipper. Har vi da prosjektert "ikke preaksepterte" løsninger, så hviler det et ekstra stort ansvar på oss prosjekterende for å dokumentere at det har foregått en forsvarlig og grundig prosjektering. Fortsett å prosjektere "ikke preaksepterte" løsninger, men vis aktsomhet! Vår byggebransje drives ikke fremover gjennom konservativisme, men gjennom nytenking. Nytenking innebærer å prøve ut nye løsninger, "ikke preaksepterte" sådanne. Det skal vi fortsette med, men vi skal være klar over hva det innebærer og hvilke krav dette stiller til oss som prosjekterende. Ikke alle ideer til løsninger er tilstrekkelig gode til at de skal bygges. Disse skal vi ha fornuft nok til å forlate, eller bruke tilstrekkelig tid på å omforme til noe som står seg inn i fremtiden. Det kan i en slik sammenheng være fruktbart å søke ærlige pragmatiske råd fra andre kolleger, eller at en knytter til seg kompetent ekstern bistand, eksempelvis hos profesjonelle bygningsfysikere, erfarne entreprenører eller lignende. n:\511\30\ \5 arbeidsdokumenter\notat krav til dokumentasjon ikke preaksepterte løsninger.docx Side 5 av 6

6 Sandvika, <Sign> <Sign> <Sign> Pål Kjetil Eian Grete Kjelsen Pål Kjetil Eian Utarbeidet av Fagkontroll Godkjent n:\511\30\ \5 arbeidsdokumenter\notat krav til dokumentasjon ikke preaksepterte løsninger.docx Side 6 av 6