Evaluering av Kongsberg kommunes system for koordinering for brukere med langvarige og sammensatte behov

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Evaluering av Kongsberg kommunes system for koordinering for brukere med langvarige og sammensatte behov"

Transkript

1 Kongsberg kommune Evaluering av Kongsberg kommunes system for koordinering for brukere med langvarige og sammensatte behov RAPPORT 30. april 2012

2 Oppdragsgiver: Rapportnr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret av: Kongsberg kommune R7688 Evaluering av Kongsberg kommunes system for koordinering for brukere med langvarige og sammensatte behov Per Schanche Kaare Granheim Dato: 30. april

3 Evaluering av Kongsberg kommunes system for koordinering Innhold 1 BAKGRUNN OG TILNÆRMING BAKGRUNN MANDAT METODISK TILNÆRMING 8 2 BRUKERE OG PÅRØRENDES OPPLEVELSER AV KOORDINERING INNLEDNING RESULTATER FRA SPØRREUNDERSØKELSEN INNSPILL FRA FOKUSGRUPPENE NOEN ENKELTHISTORIER 18 3 KOORDINATORENES OPPLEVELSER AV KOORDINERING INNLEDNING ROLLEN SOM KOORDINATOR RESULTATER FRA SPØRREUNDERSØKELSEN INNSPILL FRA FOKUSGRUPPENE 27 4 OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER INNLEDNING OPPSUMMERING AV FUNN VURDERINGER OG ANBEFALINGER 36 Vedlegg Spørreskjema R7688 3

4 Evaluering av Kongsberg kommunes system for koordinering Forord Formålet med evalueringen har vært å finne ut i hvilken grad Kongsberg kommune klarer å koordinere tjenestene til brukere med et langvarig behov for tjenester som bør ses i sammenheng. Evalueringen har vært gjennomført ved å bruke fokusgrupper og spørreskjemaer rettet både mot brukere og kommunens koordinatorer. Våre kontaktpersoner i Kongsberg har vært Nina Søia og Kjell Guldvog Staalesen. Vi har fått god hjelp med den praktiske tilretteleggingen av møtene i fokusgruppene, til å gjennomføre spørreundersøkelsen og med å finne frem til relevant bakgrunnsinformasjon. Det har vært arrangert et møte hvor et foreløpig utkast til rapporten ble drøftet. Vi takker for et hyggelig samarbeid og gode faglige diskusjoner. I Agenda Kaupang har arbeidet vært utført av Odd Helgesen og Per Schanche, med sistnevnte som ansvarlig konsulent. Eventuelle feil eller mangler i rapporten står for konsulentens regning. Høvik, 30. april 2012 Agenda Kaupang AS R7688 5

5 Evaluering av Kongsberg kommunes system for koordinering 1 Bakgrunn og tilnærming 1.1 Bakgrunn Kongsberg kommune opprettet i 1995 en Koordineringstjeneste for brukere med langvarige og sammensatte behov. Denne enheten ble bestemt nedlagt i Nedleggingen ble foretatt som en del av flere tilpasninger som ble gjort av organisasjonen 1. Endringene ble gjort på grunnlag av en evaluering foretatt av konsulentfirmaet Kaupangen. Kaupangen konkluderte med at Kongsberg hadde en noe fragmentert organisasjon, som selv opplevde at den ikke agerte helhetlig nok. Et av prinsippene for endringene som ble gjort, var et ønske om en organisasjonsstruktur som kjennetegnes ved helhetstenking og samhandling. Ansvaret for koordineringen har etter 2008 blitt lagt til de ordinære tjenesteytende enhetene. Prinsippet har vært at det skal pekes ut en koordinator i en av hovedtjenestene som den aktuelle bruker mottar. Koordinatoren har blant annet ansvaret for å utarbeide individuelle planer. Det er etablert et koordinerende team som består av seksjonslederne for de mest aktuelle virksomhetene. I helse- og omsorgsloven er det et krav om kommunen skal utarbeide en individuell plan for pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Det er utarbeidet en egen forskrift som stiller krav til planens innhold. For disse brukerne er det også et krav i loven om at kommunen skal tilby en koordinator. Videre krever loven at kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomheten. I Kongsberg er det organisert et koordinerende team som et arbeidslag med deltakere for seks seksjoner som yter tjenester. Teamet ledes av systemkoordinatoren, som er ansatt i Ressurssenter for Oppvekst Miljø (ROM). Systemkoordinatoren har blant annet ansvar for saksbehandling av individuelle planer, sørge for at det blir iverksatt opplæringstiltak og for gjennomføring av møter i det koordinerende teamet. I oppdragsdokumentet for det koordinerende teamet heter det at teamet skal kvalitetssikre samordning og samhandling for bruker med langvarige og sammensatte behov i et løsningsfokusert perspektiv. Det er foretatt en forvaltningsrevisjon av rusomsorgen i kommunen. Konklusjonen for denne revisjonen var at arbeidet med koordinering og individuelle planer så ut til å være godt ivaretatt. Kommunen har videre foretatt en sammenlikning av status i Kongsberg med konklusjoner i prosjekt utført for Helsedirektoratet om perspektiver på god praksis. Kongsberg skårer jevnt over godt på de suksesskriterier som blir regnet for å være av betydning for en velfungerende koordinerende enhet. 1.2 Mandat Mandatet har altså vært å evaluere Kongsberg kommunes system for koordinering for brukere med langvarige og sammensatte behov. Spørsmålet for evalueringen har vært om dagens organisering sikrer tilstrekkelig samordning for personer med langvarige og koordinerte tjenester. Kongsberg kommune har bedt om bistand til å gjennomføre en brukerundersøkelse blant brukere med langvarige og sammensatte behov for tjenester og evaluering av 1 Saksfremlegg til administrasjonsutvalg og formannskap: Organisasjonsendring i Kongsberg kommune. Prinsipper, retning og framdriftsplan. R7688 7

6 kommunes system for koordinering. Oppdraget er vedtatt av kommunestyret 30. november I kravspesifikasjonen ber oppdragsgiver om at det gjennomføres fokusgrupper med brukere som har vedtak om individuell plan og koordinatorene for disse planene. Både for brukerne og koordinatorene er det angitt temaer som skal tas opp i fokusgruppene. Oppdraget startet i slutten av mars 2012, med en frist for sluttføring innen 1. mai Metodisk tilnærming Fokusgrupper brukere og pårørende Grunnlaget for evalueringen er i alt 122 brukere med vedtak i 2010 og 2011 med individuelle planer. Disse brukerne representerer i alt 12 tjenesteområder, som vist i tabell 1.1. Fokusgruppene for brukere og pårørende ble etablert med utgangspunkt i tjenesten som koordinerer den individuelle planen. Pårørende ble invitert når brukeren selv er et barn, eller andre som ikke selv kan gi uttrykk for sine synspunkter. En slik inndeling vil gi anledning til å fokusere på de særegne behovene og erfaringene med koordinering som gjelder for den enkelte tjeneste. Det ble planlagt i alt 13 fokusgrupper med en varighet for den enkelte gruppe slik tabellen viser. Tabell 1.1 Fordeling av individuelle planer etablert i 2010 og 2011 på ulike tjenester Tjeneste Antall invididuelle planer Antall fokusgrupper brukere Varighet (timer) Skole ,5 Psykisk helse ,5 Habilitering og rehabilitering 9 1 2,5 NAV 9 1 2,5 Barnehage 8 1 2,5 Barnevern Funksjonshemmede Hjemmetjeneste Helsestasjon Integrering og flyktning Fastlege Forvaltning I alt ,5 Alle med individuelle planer ble invitert, utenom for skole, hvor rundt halvparten etter loddtrekning ble invitert. I praksis viste det seg at det var mange av de inviterte brukerne som ikke deltok. En grunn kan ha vært forsinkelser i utsendelsen av invitasjonen, med den konsekvens at invitasjonen ble mottatt relativt kort tid før fokusgruppene ble gjennomført. Enkelte har vært opptatt i arbeid og andre aktiviteter, og har ikke hatt mulighet til å stille. Noen har gitt uttrykk for at de synes det er vanskelig å dele sine erfaringer med andre. Og for enkelte kan hverdagen være så krevende at det er vanskelig å finne tid til å delta i en fokusgruppe. Det er altså ikke sikkert deltakelsen ville blitt så mye bedre selv om invitasjonen hadde blitt sendt ut bedre tid i forveien. 8

7 Evaluering av Kongsberg kommunes system for koordinering Det var i alt 1 bruker og 10 pårørende som deltok i fokusgruppene. Som følge av den reduserte deltakelsen, ble fokusgrupper slått sammen til i alt 5 grupper. Opprinnelig ble det invitert rundt 95 brukere og pårørende med vedtak om individuelle planer. Dersom alle hadde deltatt, ville vi i stor grad fanget bredden i erfaringene til brukerne. Resultatene ville da kunne sies å være representative for brukerne i Kongsberg. Færre brukere gjør at vi altså ikke fikk den bredden i erfaringene som opprinnelig planlagt. Endringen førte imidlertid til at vi kunne bruke mer tid på erfaringene til den enkelte deltaker i gruppene. Dette har gitt dypere innsikt i opplevelsen til enkeltgrupper. Et av de primære siktemålene til en fokusgruppe er nettopp å få en relativt dyp innsikt i erfaringene til enkeltbrukere, samtidig som man vet at ikke alle nødvendigvis har de samme opplevelsene. Fokusgruppene har altså i stor grad fungert etter hensikten, selv om gjennomføringen ikke ble som opprinnelig planlagt. Vi har lagt vekt på å se innspillene gitt i fokusgruppene i sammenheng med annen informasjon som er hentet inn i prosjektet, nemlig spørreundersøkelsen rettet mot brukerne og fokusgruppene og spørreundersøkelsen rettet mot koordinatorene for de individuelle planene. Våre kontaktpersoner i arbeidet har vært systemkoordinatoren og hennes leder. Kontaktpersonene har bidratt med nyttig informasjon i oppdraget. Evalueringen bygger på en kombinasjon av disse ulike tilnærmingene. Intervjuguide (spørreundersøkelse) brukere og pårørende Det ble utarbeidet en intervjuguide (se vedlegg) som ble drøftet med oppdragsgiver før fokusgruppene ble gjennomført. Intervjuguiden omfatter temaene i mandatet fra kommunen, som dannet grunnlag for evalueringen. Som en del av intervjuguiden ble det stilt i alt 11 spørsmål hvor informantene blir bedt om å gi svar på en skala fra en til seks. På den måten får informantene gitt uttrykk for hvordan de vurderer status for sentrale temaer i prosjektet. Likevel er det etter vår vurdering den kvalitative utdypningen av svarene som er den viktigste informasjonen fra fokusgruppene. Vi har gode erfaringer med å bruke åpne, løsningsfokuserte spørsmål i denne typen intervjuer. Informantene blir da spurt om hva som fungerer bra og om de har noen konkrete forslaget til forbedringer. Formålet med disse spørsmålene er å gi et grunnlag for utviklingsarbeid i etterkant av evalueringen. Vårt perspektiv er altså at vi ikke bare vil gjennomføre en evaluering av status. Intervjuguiden ble delt ut til informantene i fokusgruppene. Utfylte skjemaer ble samlet før gruppene ble avsluttet. Intervjuguiden ble også brukt som et spørreskjema for brukere som ikke deltok i fokusgruppene. Spørreskjemaet ble sendt i posten til i alt 98 brukere med vedtak om individuelle planer. Til sammen var det i alt 109 brukere og pårørende som fikk spørreskjemaene, enten i fokusgruppene eller i posten. Av disse var det 40 brukere som svarte på spørreskjemaet, noe som tilsvarer en svarprosent på 37. Svarprosenten er innenfor det som er normalt for denne typen undersøkelser. Det er tilstrekkelig med svar til at vi kan ha tillitt til at hovedtrekkene i resultatene fra undersøkelsen er representative, også for dem som ikke har svart. Samtidig er det viktig å være klar over at det er en viss usikkerhet knyttet til svarene. R7688 9

8 I kapittel 2 blir det gitt en samlet oppsummering av resultatene fra alle som har svart på spørreskjema i fokusgruppene og i posten. Fokusgruppe koordinatorer Fokusgruppene for koordinatorene ble gjennomført etter at fokusgruppen for brukerne og pårørende ble arrangert. Innspill gitt av brukere og pårørende ble brukt som en del av grunnlaget for dialogen med koordinatorene. I oktober 2011 var det rundt 70 koordinatorer i kommunen. For koordinatorene ble det foretatt en inndeling i fokusgrupper på tvers av tjenesteområder. På den måten ble det gitt anledning til å utveksle eventuelle erfaringer med ulike tilnærminger som kan ha blitt etablert i de ulike tjenestene. Alternativt kunne vi valgt en inndeling av koordinatorer etter ulike typer tjenester på samme måte som for brukerne. Grunnen til at vi ikke har valgt en slik inndeling er dels at de tjenestespesifikke utfordringene blir kartlagt i fokusgruppene for brukerne og dels at arbeidet som koordinator kan karakteriseres som et systemarbeid som til en viss grad gjøres uavhengig av den enkelte tjeneste. Koordinatorene ble delt inn i fem fokusgrupper, hvor det ble invitert rundt 10 deltakere i hver gruppe. Det var satt av 2,5 timer for hver gruppe. Intervjuguide (spørreundersøkelse) koordinatorer Det ble laget en tilsvarende spørreundersøkelse (se vedlegg) for koordinatorene som ble brukt i fokusgruppene. Det ble gjennomført i alt fem fokusgrupper med i alt 41 koordinatorer. Nesten 60 prosent av de rundt 70 koordinatorene møtte opp i gruppene og svarte på spørsmålene. For koordinatorene har vi med andre ord fått en meget god deltakelse i fokusgruppene og en meget god svarprosent i spørreundersøkelsen. 10

9 Evaluering av Kongsberg kommunes system for koordinering 2 Brukere og pårørendes opplevelser av koordinering 2.1 Innledning Kapittel 1 omtalte gjennomføringen av fokusgruppene og spørreundersøkelsen rettet mot brukere og pårørende. Her i kapittel 2 legger vi frem resultatene av disse aktivitetene. I kapitlet blir det lagt frem en del direkte sitater fra fokusgruppene. Sitatene er uttrykk for enkeltpersoners synspunkter, som ikke nødvendigvis deles av andre informanter. Disse sitatene vil naturlig nok ikke gi et entydig bilde. Formålet med fokusgruppene har vært å vise bredden i synspunktene til informantene. Kapitlet omtales med en beskrivelse av situasjonen til noen typiske enkeltbrukere. Til en viss grad har opplysningene blitt endret slik at det ikke skal være mulig å identifisere hvem disse brukerne er. 2.2 Resultater fra spørreundersøkelsen Det blir her gitt en oppsummering av spørreundersøkelsen rettet mot brukere og pårørende. Svarene ble som tidligere nevnt, dels gitt i fokusgruppene og dels gitt i spørreskjemaer som ble sendt i posten. Figur 2.1 og 2.2 viser gjennomsnittlig skår og spredning for de 11 spørsmålene i undersøkelsen. Resultatene er sortert etter fallende skår, med de beste resultatene øverst i figuren. R

10 Brukere - gjennomsnittlig skår Viktigheten av godt samarbeid mellom tjenestene Blir møtt med respekt Tillit til koordinatoren Åpenhet i samarbeidet Innflytelse på tilbudet Møter med representanter for tjenestene Tjenestene har et felles mål for tilbudet ditt Avklart ansvar mellom tjenestene Målene blir nådd Godt samarbeid mellom tjenestene Tjenestene kjenner innholdet i den indviduelle planen 5,4 5,0 4,8 4,6 4,3 4,3 4,1 4,0 3,9 3,8 3, Figur 2.1 Gjennomsnittlig skår for svarene fra brukere og pårørende (N=40) 12

11 Evaluering av Kongsberg kommunes system for koordinering Brukere - fordeling av svar Viktigheten av godt samarbeid mellom Blir møtt med respekt Tillit til koordinatoren Åpenhet i samarbeidet Innflytelse på tilbudet Møter med representanter for tjenestene Tjenestene har et felles mål for tilbudet Avklart ansvar mellom tjenestene Målene blir nådd Godt samarbeid mellom tjenestene Tjenestene kjenner innholdet i den 0 % 50 % 100 % vet ikke Figur 2.2 Fordeling av svar fra brukere og pårørende på de seks kategoriene og vet ikke (N=40) Den samlede gjennomsnittlige skåren er på 4,4. Skåren er godt over midten på skalaen, som er på 3,5. Resultatet er på linje med det som er vanlig i andre brukerundersøkelser av ulike kommunale tjenester. Det er vanligvis mer krevende å sy sammen et tilbud på tvers av organisatoriske enheter enn å gi et tilbud fra en enhet. Sett på denne bakgrunn, har brukerne og pårørende gitt en god samlet skår på kommunens koordinering av tjenester. Best gjennomsnittlig skår på 5,4 er gitt på spørsmålet om viktigheten av et godt samarbeid mellom tjenestene. Her har tre av fire av informantene gitt en sekser. Faktisk er det en av brukerne som har gitt en ener. Arbeidet med koordinering er altså svært viktig for et stort flertall av brukerne. For den ene brukeren som har gitt en ener, kan det være grunn til å vurdere om arbeidet med den individuelle planen skal avvikles. Svakest gjennomsnittlig skår på 3,6 er gitt på spørsmålet om tjenestene kjenner innholdet i den individuelle planen. På dette spørsmålet er det 30 prosent som har gitt en ener eller toer, eller som har svart vet ikke. Her er det med andre ord en del brukere som har dårlige erfaringer med den individuelle planen, eller som ikke vet om denne planen blir brukt. R

12 Det er imidlertid også en firedel av informantene som har gitt en femmer eller sekser. Disse brukerne har gode erfaringer med den individuelle planen. Også for mange av de andre spørsmålene er det stor spredning i hva informantene har svart. Vi har gruppert de 11 spørsmålene i følgende fem temaer: Betydningen av samordning og samarbeid (skår 5,5) Møte mellom koordinator og bruker eller pårørende (skår 4,8) Gjennomføring av møter og samarbeid mellom tjenestene (skår 4,1) Resultat for bruker (skår 4,1) Bruk av verktøy (skår 3,8) I neste avsnitt er oppsummeringen fra innspillene fra fokusgruppene sortert etter disse temaene. Her gir vi også opplysninger om hvilke spørsmål som er sortert under de ulike temaene. 2.3 Innspill fra fokusgruppene Betydningen av samordning og samarbeid (skår 5,5) Betydningen av samordning og samarbeid (ett spørsmål) De aller fleste av informantene mener altså at koordineringen er av stor betydning. I fokusgruppene ble dette svaret i liten grad ytterligere utdypet. En grunn kan være at informantene har opplevd samordning og samarbeid som så selvsagt at det ikke har vært nødvendig å utdype dette forholdet. Samtidig har informantene gitt en indirekte bekreftelse på at koordineringen er av betydning gjennom et stort engasjement i drøftingen av hvordan samordningen av tjenestene foregår. Møte mellom koordinator og bruker eller pårørende (skår 4,8): Åpenhet, tillit og respekt (tre spørsmål) I spørreundersøkelsen blir det spurt om koordinatoren møter brukere og pårørende med åpenhet, tillit og respekt. Brukere og pårørende gir i all hovedsak en god tilbakemelding på disse spørsmålene. Noen få har imidlertid ikke fullt så positive erfaringer. I det følgende referer vi noen av tilbakemeldingene som er gitt: Det er et åpent og godt samarbeid uten noen former for hemmeligheter Samarbeidet er åpent og ærlig Respekt for brukeren svinger litt. Av og til blir ordene lagt inn i munnen på brukeren, eller det blir snakket over hodet på brukeren. Representanter for tjenesten burde i større grad stilt spørsmålet Hva ønsker du i dag? Koordinatoren er dyktig og har god vilje, men personkjemien stemmer ikke helt. Derfor er det ikke helt full skår på spørsmålet om tillit Vi har tillit til rektor som er person, men hun har mange andre gjøremål som gjør det vanskelig å få nok tid til rollen som koordinator Vi har tillit til koordinator, men ikke til hennes mulighet til å gjøre jobben Her kunne vi ha gitt en ener for noen år siden, da den gamle koordineringstjenesten ble lagt ned. Det har imidlertid blitt bedre, og vi har etter hvert blitt hørt. Gjennomføring av møter og samarbeid mellom tjenestene (skår 4,1): Avklart ansvar nok møter, og godt samarbeid (tre spørsmål) Avklaring av ansvar: Følgende svar illustrerer forskjeller mellom brukerne i hvordan de ulike brukerne opplever at ansvaret er fordelt: 14

13 Evaluering av Kongsberg kommunes system for koordinering Det er ikke så mange tjenester som er involvert, og vi opplever at det er avklart hvordan ansvaret er fordelt Vi opplever en tydelig fordeling av ansvaret mellom de ulike tjenestene Noen av tilbudene faller mellom flere stoler. Ikke alle tjenestene forstår viktighet av egen tilstedeværelse/deltakelse i koordineringsmøtene Ansvaret er klart, men i det daglige er det vanskelig. På skolen blir mye lesset over på spesialpedagogen, selv om mange oppgaver skulle vært utført av klasselærer. I de fleste av fokusgruppene har det kommet innspill hvor fordelingen av ansvar har blitt sammenliknet med koordineringsenheten som eksisterte frem til Flere har pekt på at denne enheten i større grad kunne ivareta brukernes interesser overfor enhetene som tilbyr tjenester. Mange har også pekt på at det før var større kapasitet til å ivareta koordineringen. Følgende to innspill tar opp temaene rollefordeling og kapasitet: Fysioterapeuten eller helsesøster kunne vært en nøytral part som kunne bidratt til å løse eventuelle konflikter med de andre tjenestene For oss er det rektor som har fungert som koordinator. Rektoren har en travel hverdag, og vi kan ikke forvente at hun verken kan ha tilstrekkelig kapasitet eller kompetanse til å fylle hele rollen som koordinator. Godt samarbeid: I fokusgruppene ble det gitt innspill på ulike grader av vellykkethet i samarbeidet mellom ulike tjenester. Følgende innspill illustrerer dette: De aller fleste har en god vilje om et godt samarbeid. Utfordringen er at brukeren må forholde seg til et stort antall ansatte i boligen, som omfatter både ordinært ansatte og vikarer i helgene. Det er flinke folk. Det er positivt at det aldri har blitt stjålet noe Det er et godt samarbeid mellom tjenestene. De viktigste av disse er skolen og PPT, som i utgangspunktet er to tjenester som er godt integrert Det har vært lite samarbeid mellom PPT og BUP som har vært på skolen og observert hver sin gang uten at det ser ut til å ha vært noen dialog mellom tjenestene Tjenestene som tilbys vår datter, har slitt med samarbeidet. Det er mange inne i bildet. Har ikke erfaring for at de ulike tjenestene snakker med hverandre, fordi mange av tjenestene ikke har noe med hverandre å gjøre. (Tannhelsetjenesten, BUP, PPT og avlastning.) Det er flere konfliktfylte forhold i tjenestene rundt oss. Det var et stort oppvaskmøte i vår. Det er store ulikheter i pedagogisk tilnærming. Dette blir problematisk for oss som foreldre. Møter: Mange har gitt uttrykk for at det i tilstrekkelig grad holdes møter med tjenestene som omfattes av den individuelle planen. Det ser ut til at det er vanlig at de koordinerende møtene med alle tjenestene blir holdt to ganger i året. I tillegg blir ved behov arrangert samarbeidsmøter med noen av de involverte tjenestene. Følgende innspill har blitt gitt: Det blir arrangert nok møter Møtene er en kombinasjon av ansvarsgruppemøte og arbeidet med den individuelle planen. På møtene snakker man også om målene i den individuelle planen For vår sønn blir det kalt inn til ansvarsgruppemøter i tilstrekkelig grad Det blir arrangert møter. Neste møte bestemmes når vi går fra hverandre Representantene kommer på møtene. R

14 Det ble også gitt mer kritiske innspill om deltakelsen på møtene og hvordan møtene har blitt gjennomført: Utfordringen er at ikke alle møter. Koordinatoren sjekker i liten grad at alle møter Vi føler at det er vi som foreldre som må gi noe på møtene og som må vite hvilke muligheter som finnes. Vi skulle ønske at koordinatoren og de andre tjenestene i større grad kunne være en motor i koordineringen av tjenestene Det blir arrangert møter, men de er dårlig planlagt. Det sørges ikke for at representanter for de ulike tjenestene kommer til møte I ansvarsgruppemøtene som ble holdt i 2006, ble referatene skrevet i mal der det sto hvem som hadde ansvar for å gjennomføre ulike aktiviteter. Denne malen bidro til at aktivitetene faktisk ble gjennomført. Referatene fra møtene er ikke like tydelige, noe som bidrar til at det ikke lenger i samme grad som før skjer noe i etterkant av møtene. Møtene er også mindre strukturerte enn før og har mer karakter av koseprat. Resultat for bruker (skår 4,1): Innflytelse på tilbud og måloppnåelse (to spørsmål) Mange ga uttrykk for stor grad av innflytelse på tilbudet. Samtidig har mange pekt på at kommunen ikke har en tilstrekkelig oversikt over hvilke tilbud som finnes. En del av tjenestene har blitt gitt etter at brukerne selv har funnet frem til tilbudet. Mangel på oversikt hos koordinatoren har ført til at enkelte informanter har gitt en svakere skår enn de ellers ville gitt. Følgende innspill har blitt gitt: Bruker har stor grad av innflytelse på utformingen av den individuelle planen. Utfordringen er å sikre at det man blir enige om i større grad blir gjennomført Kanskje har vi for mye innflytelse når det er vi som må lære opp skolen og de andre tjenestene. Samtidig er det positivt at skolen og de andre tjenestene er lydhøre for våre innspill Vi blir hørt Vi føler at vi har innflytelse. Det er ingen uvillighet Alt skjer i beste mening Vi foreldre blir hørt. Mange har gitt uttrykk for at det har vært vanskelig å svare på graden av måloppnåelse. Begrunnelsen er dels at en del brukere ennå ikke har fått utarbeidet individuelle planer og dels at målene ikke er tema i møtene som blir holdt. Andre gir uttrykk for at de individuelle planene har gode målformuleringer og at brukerne i stor grad når disse målene. Følgende innspill har blitt gitt: Noen mål er selvskrevne, men det går sakte fremover. Det er ikke lett å sette mål når rammene rundt er løse. Bruk av verktøy (skår 3,8): Kjenner innholdet i den individuelle plan og felles mål (to spørsmål) Brukere uten individuelle planer har i stor grad svart vet ikke på spørsmålet om tjenestene kjenner innholdet i den individuelle planen. En del brukere ga uttrykk for at den individuelle planen ikke har vært tema på de koordinerende møtene. Disse brukerne er derfor usikre på om de ulike tjenestene kjenner til innholdet i den individuelle planen. Følgende innspill har blitt gitt: Vi har en plan som er bra, men er usikker på om det er flere enn oss og koordinatoren som kjenner planen. Innholdet i planen er ikke tema på ansvarsgruppemøtene 16

15 Evaluering av Kongsberg kommunes system for koordinering De som deltar, har en viss oversikt, men de har ikke kjempeoversikt Moren må alle møter selv. Det synes som om det bare er moren og koordinator som kjenner sønnens plan. Planen er viktig for moren. Støttekontakten kjenner ikke sønnens plan Selv om vår sønn ikke har plan, blir alt som er relevant for han gått gjennom på møtene. Det bemerkes at tidligere koordinator hadde bedre oversikt De ulike tjenestene oppleves å være litt passive Målene i planen er konkrete, og det er nyttig at vi får en felles forventningsavklaring med kommunen. Et eksempel på mål har vært at det på skolen i første omgang har vært fokus på det sosiale før man i neste omgang la mer vekt på det faglige. Det har vært fornuftig å ta en ting av gangen. For sønnen har det vært forbedringer Vi vet ikke om tjenestene har et felles mål Vi har ikke oversikt over hva de ulike tjenestene kjenner til mål for vår sønn Planen blir kanskje liggende. Målet er fortsatt slik de ble satt for ett år siden. Det er mange mål i planen (kommunikasjon, måltider, gange) For oss er det viktig at vår sønn kommer ut i arbeid. Vi vet ikke om de ulike tjenestene er kjent med målet. Fungerer bra, og forslag til forbedringer Vi har spurt informantene om hva som fungerer bra og om de har noen forslag til forbedringer. Formålet har som tidligere nevnt, vært å gi et grunnlag for et utviklingsarbeid som kan gjøres i etterkant av evalueringen. Informantene ga følgende innspill til forhold som fungerer bra: Det pedagogiske opplegget er godt ivaretatt på skolen Koordinatoren innebærer at vi har et felles sted vi kan henvende oss Det er bra at det blir satt opp felles mål For barnehagebarn er det etablert en gruppe hvor foreldre kan utveksle erfaringer. Dette er et nyttig og godt tiltak Samarbeidet mellom boligen og dagsenteret fungerer bra. Det henger sammen med at disse tilbudene blir gitt fra samme organisatoriske enhet Kontaktpersonen for fysioterapeutene er flink til å følge opp mellom møtene Tilbudet og koordineringen har blitt bedre de siste årene Blir tatt alvorlig Velvillighet. Alle vil hjelpe Blir hørt. Den nye skolen for vår sønn. De hører på hva som er viktig for vår sønn i hverdagen At folk stiller opp når jeg har behov for det Referater fra møtene er bra. Da kan ikke folk gjemme seg bort Det er stor vilje til å delta i møter, men er usikker på hvor mye de ulike representantene bidrar. Den profesjonelle koordinatoren var flinkere til å oppsummere hvem som gjør hva. Det ble lagt frem følgende forslag til forbedringer: Koordinatoren burde ha bedre oversikt over regelverk og hva som finnes av tilbud Vi føler at vi er ressurssterke og får til mye av koordineringen selv. Men hva med personene som ikke er så ressurssterke? R

16 Innholdet på møtene er for tilfeldige. Det burde vært en strammere struktur for møtene Alle bør stille på møtene Ikke alle har fått individuelle planer, selv om det er fattet vedtak om dette. Kommunen burde i større grad tatt initiativ til at slike planer med utarbeidet Man bør vurdere å redusere antall koordinatorer slik at den enkelte koordinator fikk ansvaret for flere individuelle planer, noe som kunne bidratt til mer erfaring og større profesjonalitet i arbeidet En tydeligere fordeling av ansvar og frister i referatene fra koordineringsmøtene Ønsker mer fysioterapi At målene i større grad ble fulgt opp Kunne vært noe mer orden i boligen Tur til Syden. Sendt brev til rådmannen som ikke er besvart Sendt brev til personalsjefen med spørsmål om arbeid. Ikke besvart Koordinator må få bedre tid til å sette seg inn i hvem som skal gjøre hva. Koordinator har antakelig ikke tilstrekkelig oversikt i dag Å være koordinator er et eget fagfelt. I dag er det mange som får dette som en jobb ved siden av alt annet Vi må ha en koordinator som vi kan forholde oss til. Vi blir mye alene i dag Må være en dagsorden på møtene Koordinator må sjekke at ting blir gjort Strammere møtestruktur Kompetansen bør samles på færre koordinatorer Klasselærere har ikke forutsetning for å være koordinator 2.4 Noen enkelthistorier Det blir her gitt en beskrivelse av situasjonen til fem enkeltbrukere. Bruker en 18 Jente på syv år Downs syndrom, luftveisproblemer, mageproblemer Utviklingen stoppet tidlig opp. Fulgt godt opp av spesialister innen o o o o o o o Downs syndrom Epilepsi Autisme Mageproblemer Store ernæringsproblemer Språkløs Svak notorisk Startet i barnehage for 5 år siden Hadde bistand fra koordineringstjenesten i starten Deretter lagt til fysioterapeut Har nå fått inspektør på skolen hun går på PPT. Hatt tre saksbehandlere. Dette har vært problematisk. Ble først fart på sakene da de fikk en PPT rådgiver med innsikt i Downs syndrom Hatt kontakt med hele 13 ulike tjenester fra kommune, stat og sykehus o o o Rikshospitalet Epilepsisykehuset Hørsel/syn Statped

17 Evaluering av Kongsberg kommunes system for koordinering Den profesjonelle koordinatoren skjøttet oppgaven bedre Vår koordinator fungerer bra, selv om hun ikke har dette som profesjon Møter i koordineringsmøter to ganger i halvåret Foreldrene bruker anslagvis ti timer i uka med å koordinere tilbudet til sin datter. Bruker to 45 år gammel mann, funksjonshemmet. Ble ikke født som funksjonshemmet, men har en sykdom som etter hvert har gjort ham avhengig av rullestol. Brukeren har hatt bolig i 20 år siden han var 25 år gammel Tilbud omfattet av den individuelle planen: bolig, fysioterapi, aktivitetstilbud og voksenopplæring (engelsk og tysk), hvor det er noen fra skolen som kommer til der hvor aktivitetstilbudet blir gitt. Er til kontroll på Rikshospitalet to ganger i året, men denne tjenesten blir ikke omfattet av den individuelle planen Den individuelle planen har som mål at han skal bli bedre. Delmål er at han skal bli friskere i hendene og at han skal ha sosial omgang. Han har selv fått være med på å etablere disse målene. Målene blir opplevd som fornuftige, men tjenestene har ikke vært flinke nok til å følge opp målene. For eksempel ville det bra om de ansatte i boligen kunne oppmuntre til trening slik at man kunne nå målet om friskere hender. Dette blir i liten grad gjort, noe som kan ha sammenheng med mange ansatte og at ikke alle er like flinke til å følge opp målene i den individuelle planen Det arrangeres møter i ansvarsgruppa hver tredje måned Tidligere var han hvert år to uker i Syden, som var et stort høydepunkt i løpet av året. Her var det trening i bassenget og fysioterapi hver dag. Nå er dette tilbudet avviklet som følge av at det koster for mye. Bruker tre Foreløpig ikke etablert individuell plan siden han er så liten, men det kommer nok etter hvert Barnehagestyreren oppnevnt som koordinator. Fikk være med på å bestemme hvem som skulle være koordinator, men følte at valget egentlig var så stort Kjempefornøyd med barnehagen, som har et pedagogisk perspektiv Skulle ønske at det var noen som i større grad hadde oversikt over rettighetene som bruker. Har nå fått slik informasjon fra andre foreldre gjennom foreningen som er opprettet for barn med en slik diagnose. Her har man fått informasjon om mulighetene til å bygge om huset, hjelpemidler etc., som man kanskje ikke kan forvente at en travel barnehagestyrer har oversikt over For barnehagestyreren var det en helt ny oppgave å være koordinator. Brukeren har brukt tid på å lære opp barnehagestyreren i den nye rollen Det er ikke bare greit at en barnehagestyrer er koordinator. Det kan for eksempel være en utfordring å ha den tilstrekkelige tyngden til å løse mulige konflikter mellom skole og hjem Barnet vil få en ny koordinator ved overgang fra barnehage til skole. Tidligere var det samme koordinator som fulgte barnet hele tiden. Bruker fire Brukeren er nå 17 år og går på videregående skole Med i ansvarsgruppa: skole, BUP, fysioterapeut og PPT. Ikke alle deltar på møtene, størst frafall fra fysioterapeuten og BUP. Koordinatoren følger i liten grad at de som er innkalt til møtet faktisk møter og at tidspunktet blir endret dersom det er noen som ikke møter R

18 Det tok lang tid før diagnosen ble satt. Når den først ble satt, har den fungert som en døråpner, noe som dels skyldes at kommunen har et mer tilrettelagt opplegg og dels god støtte gjennom pårørendeforeningen. Eksempler på tilbud som er blitt etablert som følge av diagnosen: foreldrekurs, skolen har fått tilbud om kurs etc. Ny koordinator på videregående skole Den individuelle planen og etablering av de koordinerende møtene har gjort det lettere å koordinere tilbudet. Bruker fem Den gamle tjenesten var ikke lovpålagt, men den fungerte greit Diagnose: Kraftig ADHD. Fikk diagnosen da han var 6 år, oppdaget da han var 2 ½ år. Da koplet barnehagen inn PPT Han er godt hjulpet med medisiner fra han er 6 ½ år Han har skolevansker, får ikke brukt evnene sine Noen satt Asperger-syndrom diagnose på han uten utredning Han hadde en god barneskole Det ble foretatt en grundig utredning i forbindelse med overgang til ungdomsskolen Koordinator på ungdomsskolen satt i ledelsen ved skolen. Hun var mye syk, og dette gikk utover arbeidet med å være veileder for brukeren sn lærer Han mistet 8. klasse 9. og 10. klasse var bra. Fikk ny assistent som fulgte han godt I VGS har han fått tilpasset opplæring Linjen er hovedsakelig tilrettelagt for elever med psykisk utviklingshemming. Han går i en klasse der elevene er mildt psykisk utviklingshemmet Har pleie og omsorg som koordinerende tjenester fordi at de er ansvarlig for avlastning. Har forholdt seg til mange tjenester; skole, barnehage, PPY, avlastning, kulturtjenesten, fastlege og BUP. 20

19 Evaluering av Kongsberg kommunes system for koordinering 3 Koordinatorenes opplevelser av koordinering 3.1 Innledning I kapittel 2 omtalte vi gjennomføringen av fokusgruppene og spørreundersøkelsen rettet mot brukere og pårørende. Her i kapittel 3 legger vi frem resultatene av disse aktivitetene. I kapitlet blir det lagt frem en del direkte sitater fra fokusgruppene. Sitatene er uttrykk for enkeltpersoners synspunkter, som ikke nødvendigvis deles av andre respondenter. Disse sitatene vil naturlig nok ikke gi et entydig bilde. Formålet med fokusgruppene har vært å vise bredden i synspunktene til informantene. Innledningsvis gir vi en beskrivelse av hvordan Kongsberg kommune har organisert rollen som koordinator. 3.2 Rollen som koordinator Endret organisering av kommunens koordinering Den koordinerende enheten ble opprettet som følge av HVPU-reformen, som ble iverksatt på begynnelsen av 1990-tallet. Kommunen hadde da et behov for å koordinere de ulike tilbudene til funksjonshemmede. Utviklingshemmede var den største brukergruppen i begynnelsen. Etter hvert ble det også flere brukere med psykiske problemer med behov for å koordinere de ulike delene av tilbudet. Arbeidet som koordinatorene utførte, kunne avdekke svakheter i utførelsen av tilbudet som ble utført av de ulike tjenestene. Viktige siktemål med omorganiseringen var dels å få tjenestene selv til å få ansvaret for koordineringen. Tanken var at et slikt ansvar kunne bidra til at tjenestene ville få et bredere og mer helhetlig perspektiv på tilbudet til den enkelte bruker. Etter at den nye organiseringen ble innført i 2009, har det vært en gradvis prosess med å innføre den nye ordningen. Det har vært viktig å presisere at koordinatoren ikke skal gjøre alt. Motstanden mot den nye ordningen var størst hos skolene, og det har vært forskjeller i hvor villig den enkelte skole har vært til å være koordinatorer. Etter hvert har skolene i større grad akseptert den nye rollen. Det er forutsatt at arbeidet koordinatorene utfører, skal gjøres som en del av det ordinære arbeidet. Den enkelte enhet får med andre ord ikke tilført midler for at arbeidet skal gjøres. I noen enheter får koordinatoren øremerket noe av sin arbeidstid for å arbeide med koordinering. Det mest vanlige er nok at koordinatorene utfører koordineringen som en del av sitt arbeid, uten at det er spesifisert hvor mye tid som skal brukes. I den tidligere ordningen var koordinatoren til en viss grad brukerens advokat. Denne rollen har blitt endret i den nye organiseringen, der det er en av tjenestene som står for koordineringen. Da den nye ordningen ble innført, erstattet man begrepet ansvarsgruppemøte med begrepet koordineringsmøte. Grunnen til dette er at koordinering i større grad enn ansvar gir et uttrykk for hva arbeidet består av. Dessuten bruker også lovverket begrepet koordinering. Innføringen av den nye ordningen er en prosess som fortsatt pågår. I begynnelsen ble rundt to tredeler av tiden i det koordinerende teamet brukt på å drøfte fordelingen av ansvar, og rundt en tredel på andre oppgaver knyttet til samordningen av tilbudet. Nå R

20 blir det brukt langt mindre tid på å fordele ansvar. Nå blir rundt to tredeler av tiden brukt til samordningen av tilbudet. Helse- og omsorgsloven, opplæringsloven og barnevernloven er ikke samordnet når det gjelder kravene til individuelle planer og koordinatorer. Dette ser ikke ut til å skape noen praktiske problemer i Kongsberg kommune, der det ser ut til å være allmenn enighet om nytten av individuelle planer. Systemkoordinator Da den nye ordningen trådte i kraft, ansatte kommunen en egen systemkoordinator. Hun har blant annet ansvar for saksbehandlingen av søknadene om individuelle planer, bistå det koordinerende teamet med gjennomføring av møter og sørge for at det blir iverksatt opplæringstiltak. Systemkoordinatoren har med andre ord en sentral rolle i å få systemet for koordinering til å fungere. Det har vært nødvendig å prioritere hvilke oppgaver som skal gjøres innen for det årsverket som er satt av til arbeidet som systemkoordinator. Til tider har ulike grunner ført til at kapasiteten til å arbeide som systemkoordinator har vært noe redusert. Dersom kapasiteten som systemkoordinator hadde vært større, kunne det vært brukt mer tid på opplæring. Arbeidet i Kongsberg med koordinering er godt kjent utenfor kommunens grenser. Systemkoordinator har holdt foredrag om dette arbeidet på samlinger arrangert av Fylkesmannen i ulike deler av landet. Det har vært viktig å skolere seksjonslederne, slik at de forstår nytten av de individuelle planene og vet hvordan planene skal utarbeides. Det vil kunne bidra til at seksjonslederne vil kunne være gode støttespillere for ansatte som skal utarbeide individuelle planer og til at systemet blir mindre personavhengig av systemkoordinator. Systemkoordinatoren gir uttrykk for at utfordringen fremover blir å få større fokus på målene som skal oppnås. Kompetansen til å utarbeide mål varierer mellom de ulike tjenestene. For koordinatorene er det ikke nødvendig selv å ha kunnskapen om alle tilbudene som finnes. Det holder å vite hvordan man skal innhente informasjon. Antall koordinatorer og individuelle planer Rundt 70 koordinatorer har ansvaret for rundt 120 individuelle planer. Hver koordinator har i gjennomsnitt ansvaret for i underkant av to planer. Det er både ledere og medarbeidere som er koordinatorer. Opplæring Det er lagt opp til at nye koordinatorer får sin opplæring dels gjennom ulike former for opplæringstiltak og dels gjennom kvalitetshåndboka. Det er lagt opp til at seksjonslederen skal peke ut personer som egner seg for dette arbeidet og som skal vurdere behovet for opplæring. Det er forventet av koordinatorene deltar på ulike opplæringstiltak, selv om ingen av disse obligatoriske. Hvert år blir det laget et eget årshjul for opplæringstiltak som legges ut på kommunens nettside. Det blir blant annet arrangert fagdager med opplæring og møter hvor representanter for tjenestene kan møte hverandre og bli kjent med ulike tjenester, som for eksempel NAV og barnevern. 22

Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem?

Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem? Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem? Et historisk poeng Tjenestemottakere og deres pårørende, for eksempel foreldre til funksjonshemmede barn, erfarer

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN VADSØ KOMMUNE Koordinerende enhet SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN -en` port inn - èn port inn - Søknadsskjema Samtykke erklæring Prosedyre for søknad Informasjon om individuell plan VADSØ KOMMUNE Koordinerende

Detaljer

Aure kommune. System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure

Aure kommune. System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure Aure kommune System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure Innholdsfortegnelse 1.0 INNLEDNING... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Formål med system for

Detaljer

MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER

MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER REVIDERT VÅREN 2011 1 Begrepsavklaring : Individuell plan: Personer som har langvarige og sammensatte tjenester har rett på å få utarbeidet en Individuell

Detaljer

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 Veileder Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. HVA SKAL EN GJØRE OG HVOR SKAL EN HENVENDE SEG?... 3 3. GANGEN I PLANPROSESSEN... 4 Starten... 3 Kartleggingen...

Detaljer

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for

Detaljer

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID INDIVIDUELLE PLANER OG SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID - F BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE Lier kommune DEL 1: INDIVIDUELLE PLANER FOR BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE 2 Hvem har rett på en individuell

Detaljer

Presentasjon av koordinerende enhet i Steinkjer kommune. Samhandlingsmøtet psykiatri 5.juni 2014

Presentasjon av koordinerende enhet i Steinkjer kommune. Samhandlingsmøtet psykiatri 5.juni 2014 Presentasjon av koordinerende enhet i Steinkjer kommune Samhandlingsmøtet psykiatri 5.juni 2014 Koordinerende enhet Servicetorget i rådhuset Lover og forskrifter Koordinerende enhets funksjon og ansvar

Detaljer

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID INDIVIDUELLE PLANER OG SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID - F BARN/UNGE MED BEHOV FOR LANGVARIGE, SAMMENSATTE OG KOORDINERTE TJENESTER Lier kommune 2 DEL 1: INDIVIDUELLE PLANER FOR BARN/UNGE Hvem har rett

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator INDIVIDUELL PLAN Håndbok om individuell plan og koordinator Skrevet av: Koordinerende enhet Publisert: Desember 2012 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Individuell plan...3 Koordinator...5 Koordinerende enhet...6

Detaljer

Høyring - Rettleiar - Samarbeid mellom helse- og omsorgstenesta og utdanningssektoren om born og unge med habiliteringsbehov

Høyring - Rettleiar - Samarbeid mellom helse- og omsorgstenesta og utdanningssektoren om born og unge med habiliteringsbehov OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2015/2498-3 Saksbehandlar: Sunniva Schultze-Florey Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.03.2015 Høyring - Rettleiar - Samarbeid mellom

Detaljer

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN SØKNAD INDIVIDUELL PLAN -en` port inn Informasjon om individuell plan Prosedyre for søknad Søknadsskjema Samtykke erklæring HVA ER EN INDIVIDUELL PLAN? er et samarbeidsdokument. Alle som har behov for

Detaljer

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2011/738 Saksbehandler: Unni Thingberg Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011 Bakgrunn Kommunestyret vedtok ved behandling

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN (navn)

INDIVIDUELL PLAN (navn) Torsken kommune Koordinerende enhet 9380 Gryllefjord INDIVIDUELL PLAN (navn) Her settes det inn bilde eller annet som er personlig relatert til tjenestemottaker. Utarbeidet av: (navn) 1 Individuell plan.

Detaljer

spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder

spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder Rutiner vedrørende spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder Fagansvarlig oppvekst Oppdal kommune Vedtatt i Driftsutvalget i sak 08/15, 04.11.08 Innhold RUTINER VEDR.... 3 SPESIALUNDERVISNING

Detaljer

Evaluering Hva mener kommunene?

Evaluering Hva mener kommunene? Evaluering Hva mener kommunene? Intervjuundersøkelse: Deltakelse i nettverk klima og energi Bioenergiprosjektet Oppdragsgiver ønsket at undersøkelsen skulle belyse: HYPOTESER: Samarbeidet mellom Fylkeskommunen,

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte

Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte A. Bakgrunnsinformasjon Kjønn: Kvinne Mann Alder: Under 30 år 31-40 41-50 51-60 61-70 Over 70 år Hvor lenge har du jobbet som fastlege (allmennlege før 1.6.2001)?

Detaljer

Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring. 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger

Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring. 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger Retten til individuell plan 16 Pasientens og brukerens rettigheter "Pasient og bruker med behov

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær på tlf. 32068300 eller til postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling

Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær på tlf. 32068300 eller til postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget Dato: 01.02.2016 kl. 15:00 Sted: Nes kommunehus, ordførerkontoret Arkivsak: 15/01247 Arkivkode: 033 Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær på tlf. 32068300

Detaljer

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18 Spørreundersøkelse Innhold... 2 Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5 1.1.1 Innledning... 5 1.1.2 Oppfølging fra barnevernet... 5 1.1.3 Tilsynsførerordningen... 10 Vedlegg... 18 Oppfølging fosterhjem

Detaljer

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige?

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Spør brukeren! Seniorrådgiver Toril Bakke «Enhver som yter helse- og omsorgstjenester skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for

Detaljer

RUTINEBESKRIVELSER Kapittel nr.: Rutine: Retningslinjer for ansvarsgrupper

RUTINEBESKRIVELSER Kapittel nr.: Rutine: Retningslinjer for ansvarsgrupper RUTINEBESKRIVELSER Kapittel nr.: Rutine: Retningslinjer for ansvarsgrupper Utarbeidet av: ReHabiliteringskoordinator, Elin D. W. Johannessen Sider: 3 Vedlegg: 3 Godkjent av: Koordineringsteam for rehabilitering

Detaljer

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvaret er sendt fra: Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN

Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN Forslag til vedtak: Styret tar oppsummeringen

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

Ny modell for tverrfaglig innsats

Ny modell for tverrfaglig innsats Ny modell for tverrfaglig innsats Metodebok for Tidlig innsatsteam Sammen for barn og unge 2015-2019 Forord Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 er politisk vedtatt og gir føringer for kommunens

Detaljer

Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene

Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene Samhandling på lang sikt - Tilbake til kommunene De to som snakker Leder for barneverntjenesten i Bamble kommune: Dag Bratberg Seksjonsleder ved BUP Vestmar: Petter Langlo Dette er ikke beskrivelse av

Detaljer

Velkommen til SAMPRO-dag i Steinkjer rådhus!

Velkommen til SAMPRO-dag i Steinkjer rådhus! Velkommen til SAMPRO-dag i Steinkjer rådhus! - Lover og forskrifter - Koordinerende enhet - Koordinatorrollen - Sampro som samhandlingsverktøy - Hvorfor registrering og dokumentasjon Ingeborg Laugsand,

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni 2014 Norge har forpliktelser etter Barnekonvensjonen og denne gjelder som

Detaljer

Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010

Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010 1 Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010 Innhold RUTINER VEDR. SPESIALUNDERVISNING OG SPESIALPEDAGOGISK HJELP FØR OPPLÆRINGSPLIKTIG ALDER... 3 Saksgang vedr. spesialundervisningen

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ANSVARSGRUPPER

RETNINGSLINJER FOR ANSVARSGRUPPER RETNINGSLINJER FOR ANSVARSGRUPPER REFERANSE TILHØRENDE TVERRETATLIG PROSESS FOR RESSURSTEAMET OG BEHANDLING AV SAKER FOR BARN OG VOKSNE MED LANGVARIGE OG SAMMENSATTE FUNKSJONSVANSKER 1. FORMÅL Retningslinjene

Detaljer

Alle barn og unge i Aremark skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt

Alle barn og unge i Aremark skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt Alle barn og unge i Østfold skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt Alle barn og unge i Aremark skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt Barn og unge skal ha rett hjelp til rett tid tidlig innsats

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 09/305 Sakstittel: EVALUERING AV PROSJEKTET "ADMINISTRATIV ORGANISERING I GRATANGEN KOMMUNE

Saksfremlegg. Arkivsak: 09/305 Sakstittel: EVALUERING AV PROSJEKTET ADMINISTRATIV ORGANISERING I GRATANGEN KOMMUNE GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 09/305 Sakstittel: EVALUERING AV PROSJEKTET "ADMINISTRATIV ORGANISERING I GRATANGEN KOMMUNE Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE)

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ANSVARSGRUPPER

RETNINGSLINJER FOR ANSVARSGRUPPER RETNINGSLINJER FOR ANSVARSGRUPPER REFERANSE TILHØRENDE TVERRETATLIG PROSESS FOR RESSURSTEAMET OG BEHANDLING AV SAKER FOR BARN OG VOKSNE MED SAMMENSATTE FUNKSJONSVANSKER 1. FORMÅL Retningslinjene skal sikre

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

En orientering om virksomheten for 2010.

En orientering om virksomheten for 2010. BJUGN og ØRLAND PPT En orientering om virksomheten for 2010. Bjugn og Ørland PPT har i 2010 videreført arbeidsoppgaver som det er beskrevet for tidligere år. Kontoret har i gjennom styremøtene en dialog

Detaljer

Ny finansieringsordning for arbeid med bistand? Avdelingsdirektør Odd Wålengen

Ny finansieringsordning for arbeid med bistand? Avdelingsdirektør Odd Wålengen Ny finansieringsordning for arbeid med bistand? Avdelingsdirektør Odd Wålengen Hva er målet med arbeid med bistand? Mål: Bistand med sikte på integrering av personer med redusert arbeidsevne i ordinært

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

«Nå vet vi bedre hva vi gjør» Evaluering av hjelpetiltak i barnevernet med tiltaksplaner som praktisk forankring.

«Nå vet vi bedre hva vi gjør» Evaluering av hjelpetiltak i barnevernet med tiltaksplaner som praktisk forankring. «Nå vet vi bedre hva vi gjør» Evaluering av hjelpetiltak i barnevernet med tiltaksplaner som praktisk forankring. Veslemøy Hellem, prosjektleder Veslemoy.hellem@ks.no +47 92623733 Deltakere i prosjektet

Detaljer

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE Godkjent og revidert i tverrfaglig plenumsmøte 11.06.03 Innhold: Bakgrunn s. 3 Kompetanseteam s. 3 Arbeidsoppgaver for kompetanseteamet

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Casebasert Refleksjon

Casebasert Refleksjon Lokalmedisinske tjenester, Knutepunkt Sørlandet Casebasert Refleksjon En metode for kunnskapsutvikling og kulturbygging Grete Dagsvik Mars 2012 Hvorfor bruke casebasert refleksjon? «Ved å reflektere tenker

Detaljer

Sjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre

Sjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre Sjumilssteget Hammerfest kommune Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre Prosjektplan Bakgrunn Mandat Mål med Sjumilssteget Målgruppe Organisering og involverte Suksessfaktorer Om Sjumilssteget

Detaljer

Koordinerende enhet - hva, hvorfor og hvordan

Koordinerende enhet - hva, hvorfor og hvordan Koordinerende enhet - hva, hvorfor og hvordan Hvordan vi tenker og arbeider, erfaringer Regional erfaringskonferanse om habiliteringstjenester til barn og unge med nedsatt funksjonsevne, Oslo 03.12.2012

Detaljer

Lov om barnehager, 13, prioritet ved opptak: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage.

Lov om barnehager, 13, prioritet ved opptak: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. VERDAL KOMMUNE Lov om barnehager, 13, prioritet ved opptak: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Det skal foretas en sakkyndig vurdering for å vurdere om barnet

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Plan for videre samhandling?

Plan for videre samhandling? Plan for videre samhandling? Kjell Åge Nilsen HMN RHF Klarere pasientrolle Det vil settes inn mer systematisk innsats på å analysere og beskrive de gode pasientforløpene, og ut fra dette skal det vurderes

Detaljer

SPoR Vestfold. Samhandling psykiatri og rus

SPoR Vestfold. Samhandling psykiatri og rus SPoR Vestfold Samhandling psykiatri og rus Deltakere Kommunene Nøtterøy, Tønsberg, Stokke, Sandefjord og Larvik NAV Vestfold Psykiatrien i Vestfold HF Overordnet formål å sikre helhetlig, sammenhengende

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Roller og ansvar i Inderøy opplæringsring. Ansettelse og oppfølging av lærling i Inderøy opplæringsring

Roller og ansvar i Inderøy opplæringsring. Ansettelse og oppfølging av lærling i Inderøy opplæringsring Kvalitetsdokument Innhold Roller og ansvar i Inderøy opplæringsring Ansettelse og oppfølging av lærling i Inderøy opplæringsring Skifte av arbeidsgiver i Inderøy opplæringsring Oppfølging av lærling vi

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja Arkivsaksnr.: 14/2207-28 Arkivnr.: 034 Saksbehandler: kommunalsjef, Idun Eid ORGANISATORISK INNPLASSERING AV VOKSENOPPLÆRINGEN Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2241-1 Arkiv: 030 &34 Saksbehandler: Svein Olav Hansen EVALUERING AV TILTAKSTEAMET I BARN- OG UNGETJENESTEN

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2241-1 Arkiv: 030 &34 Saksbehandler: Svein Olav Hansen EVALUERING AV TILTAKSTEAMET I BARN- OG UNGETJENESTEN SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2241-1 Arkiv: 030 &34 Saksbehandler: Svein Olav Hansen Sakstittel: EVALUERING AV TILTAKSTEAMET I BARN- OG UNGETJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur

Detaljer

Hanna Charlotte Pedersen

Hanna Charlotte Pedersen FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction

Detaljer

Pasientrettighetsloven 2-5 omhandler pasientens rett til individuell plan.

Pasientrettighetsloven 2-5 omhandler pasientens rett til individuell plan. Organisering av kommunens tjenestetilbud til personer med behov for koordinerte tjenester. Koordinerende enhet. Individuell plan. Rana kommunes retningslinjer. 1 Formål. De kommunale retningslinjene er

Detaljer

Kjell Dalløkken Rådgiver TATO-skolene

Kjell Dalløkken Rådgiver TATO-skolene Fra: Kjell Dalløkken [mailto:kjell.dallokken@tynset.kommune.no] Sendt: 3. januar 2013 10:52 Til: Postmottak KD Kopi: Stein Halvorsen; Erling Straalberg Emne: SVAR HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOV

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN TIL BRUK I MÅSØY KOMMUNE

INDIVIDUELL PLAN TIL BRUK I MÅSØY KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN TIL BRUK I MÅSØY KOMMUNE En beskrivelse av modell for utarbeidelse av Individuell Plan for mennesker med behov for langvarige og koordinerte tjenester fra det offentlige hjelpeapparat.

Detaljer

TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune

TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune 12 TIL DEG som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune Kjære pasient Ditt opphold her på sykehuset er snart over, og det er dermed tid for utskrivning. I den forbindelse har du kanskje spørsmål

Detaljer

Berg kommune Oppvekst

Berg kommune Oppvekst Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN

Detaljer

Halden videregående skole

Halden videregående skole 1 Fraværsoppfølging Stort fravær fører til at elever går glipp av opplæring og samhandling med medelever, og i neste omgang vil lærerne mangle grunnlag for å sette karakter i fag. Resultatet vil bli at

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter Kvalitetsforum 3+3: Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter 19.05.2015 Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Konklusjon... 2 3.0 Metodikk... 3 2.0 Deltapluss-skjema...

Detaljer

VIRKSOMHE. SOMHETSPLAN HIPPT 2012 oppdatert 02.03.12 .12

VIRKSOMHE. SOMHETSPLAN HIPPT 2012 oppdatert 02.03.12 .12 VIRKSOMHE SOMHETSPLAN HIPPT 2012 oppdatert 02.03.12.12 PPT er en lovpålagt kommunal og fylkeskommunal tjeneste som reguleres av opplæringslova 5-6. PPT skal hjelpe skolene med kompetanseheving og organisasjonsutvikling

Detaljer

Habilitering gode eksempler på samhandling

Habilitering gode eksempler på samhandling Habilitering gode eksempler på samhandling Rammebetingelser for habilitering Hvem samhandler med hvem Hvordan / på hvilken måte samhandler vi Hva samhandler vi om Gode eksempler på samhandling hva tror

Detaljer

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN TILTAKSPLAN Rulleres hvert år i sammenheng med økonomiplanen SMIL BAK HVER SKRANKE HOVEDMÅL 1 KOMMUNENS BEFOLKNING SKAL MØTE ET HELHETLIG OG SAMORDNET TJENESTETILBUD DELMÅL 1.1 BRUKERNE SKAL VITE HVOR

Detaljer

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011 Sarpsborg Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Datainnsamling og gjennomføring....

Detaljer

Velkommen til en oppgave som kan få betydning for mange mennesker!

Velkommen til en oppgave som kan få betydning for mange mennesker! Brukerråd, hva da? Velkommen til en oppgave som kan få betydning for mange mennesker! Som innbyggere i Trondheim mottar vi alle tjenester fra kommunen. Tjenestene varierer med de ulike fasene i livet.

Detaljer

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av pårørendes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy kommune. Det gis en kort oppsummering av undersøkelsesopplegg,

Detaljer

Veileder for skolevurdering. Utarbeidet av Haugesund kommune Tysvær kommune

Veileder for skolevurdering. Utarbeidet av Haugesund kommune Tysvær kommune Veileder for skolevurdering Utarbeidet av Haugesund kommune Tysvær kommune Forord Veilederen beskriver system for ekstern skolevurdering utviklet av kommunene Haugesund og Tysvær. Den gir rammen for hvordan

Detaljer

Prosjekt Diagnoseregistrering i Stange kommune

Prosjekt Diagnoseregistrering i Stange kommune Prosjekt Diagnoseregistrering i Stange kommune Stange kommune Nesten 20 000 innbyggere Utstrekning: fra Hamar i nord til Minnesund i sør Skog - og jordbrukskommune Men innholder også tettbebyggelse inntil

Detaljer

En medarbeiderundersøkelse og syv brukerunderøkelser

En medarbeiderundersøkelse og syv brukerunderøkelser Kongsvinger kommune En medarbeiderundersøkelse og syv brukerunderøkelser Gjennomføring og resultater RAPPORT 17. februar 2010 PS! Rapporten er underlagt sperrefrist til mandag 8. mars 2010 kl. 08:00 Oppdragsgiver:

Detaljer

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Arbeidsgruppe nedsatt av OSO Helgeland Anbefalt avtaletekst pr. 16. november 2011, inkludert sirkulerte etterkommentarer. Tjenesteavtale nr. 5 Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning

Detaljer

Brukerundersøkelse, fosterhjem Sandnes barneverntjeneste høsten 2008

Brukerundersøkelse, fosterhjem Sandnes barneverntjeneste høsten 2008 Melding til utvalg for kultur og oppvekst 20.04.2009-28/09 Brukerundersøkelse, fosterhjem Sandnes barneverntjeneste høsten 2008 I henhold til barnevernlovens internkontroll-forskrift samt barneverntjenestens

Detaljer

Brukerundersøkelse institusjonstjenester

Brukerundersøkelse institusjonstjenester 1 Brukerundersøkelse institusjonstjenester Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av beboere og brukernes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy

Detaljer

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Internserien 14/2010. Saksbehandler: seniorrådgiver Anine

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Vedlegg 1. Plan for overgang barnehage/skole. Drammen kommune

Vedlegg 1. Plan for overgang barnehage/skole. Drammen kommune Plan for overgang barnehage/skole Drammen kommune Bakgrunn Kommunen har et overordnet ansvar for at barn får en god overgang fra barnehage til skole og legger premisser for samarbeidet mellom institusjonene.

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Kvalitetskartlegging av kommunale tjenester. Faglig veileder for byggesaksbehandling

Kvalitetskartlegging av kommunale tjenester. Faglig veileder for byggesaksbehandling Kvalitetskartlegging av kommunale tjenester Faglig veileder for byggesaksbehandling Innhold 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn og formål... 3 3 Forberedelser... 5 4 Gjennomføring av undersøkelsen... 5 5 Analyse

Detaljer

Notat STYRINGSRAPPORT - NOVEMBER 2008 P 1824

Notat STYRINGSRAPPORT - NOVEMBER 2008 P 1824 Notat Til : Helse- og sosialdirektøren Fra : Prosjektleder P 1824 Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/2010-30 233 A10 DRAMMEN 01.12.2008 STYRINGSRAPPORT - NOVEMBER 2008 P 1824 Mål Prosjektets hovedmål

Detaljer

EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) Beregnet til Mental Helse. Dokument type Rapport

EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) Beregnet til Mental Helse. Dokument type Rapport Beregnet til Mental Helse Dokument type Rapport Dato September 2012 EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123)

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Høring utkast til veileder om «Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektoren om barn og unge med habiliteringsbehov.

Høring utkast til veileder om «Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektoren om barn og unge med habiliteringsbehov. Til Helsedirektoratet postmottak@hesedir.no Oslo, 27. februar 2015 Journalnr. 168/ Vår ref: ste/ Høring utkast til veileder om «Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektoren om barn

Detaljer