Forskrift om undersøkelse og behandling uten eget samtykke

Transkript

1 HL DET KONGELIGE SOSIAL- OG HELSEDEPARTEMENT Forskrift fastsatt ved kongelig resolusjon 24. november 2000 med hjemmel i lov av 2.juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av pyskisk helsevern (psykisk helsevemloven) 4-4 Forskrift om undersøkelse og behandling uten eget samtykke

2

3 firksroft om undersøkelse og behandling uten eget samtyke astsaft ved kongelig resolusjon 24. november 20 med hjemel i lov 2. juli 19 nr. 62om etablering og gjenomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven) 4-4. Fremet av Sosial- og helsedepartementet. 1 Formål elåmroftmed dene forskriften er å sikre at behandling som gjenomføres uten netneisapssamtyke tar utgangspunkt i pasientens behov og respekten for tedreveksenem,og er forsvarlig og i samsvar med grunlegende.repisnirpstehrekister 2 Virkeområde etfirksrofn gjelder pasienter som er under tvungent psykisk helsevern. Med mindre enatfremgår av forskriften, gjelder bestemelsene både ved og uten døgnophold i nojsutitsni,jf. psykisk helsevernloven 3-1. etfirksrofn omhandler undersøkelse og behandling av alvorlig sinslidelse med reldimegel, samt andre behandlingsformer, uten at pasienten har samtyket. 3 Pasientens ret til inflytelse ofr vedtak om behandling uten eget samtyke trefes, og under gjenomføringen av negnildnaheb, skal pasienten gis så stor inflytelse som mulig, jf. psykisk evolnreveslehn 4-2 anet led. Alinformasjon skal være tilpaset pasientens individuele forutsetninger. øsrofkpå å etablere frivilig samarbeid med pasienten skal fortsete også eter at atdevkom behandling uten eget samtyke er trufet 4 Vilkår for undersøkelse og behandling uten eget samtyke atlitsgnildnahebk som pasienten ike har samtyket i kan bare igangsetes og erøfmonejgs når de med stor sansynlighet kan føre dl helbredelse eler vesentlig nirdebg av pasientens tilstand, eler at pasienten ungår en vesentlig forvering av.nemodkys ofr vedtak kan trefes må det være forsøkt å opnå samtyke til undersøkelsen eler negnildnaheb, med mindre det er åpenbart at samtyke ike kan eler vil bli git. Det akslaltid vurderes om det kan tilbys andre frivilige tiltak som alternativ til slekøsrednueog behandling uten eget samtyke. øfr vedtak kan trefes må pasienten være tilstrekelig undersøkt, jf. 5. 1

4 5 Nærmere om undersøkelsen Vedtak om behandling uten eget samtykke kan først treffes etter at pasienten har vært tilstrekkelig undersøkt til å gi grunnlag for å bedømme tilstanden til pasienten og behovet for behandling. Ved vedtak om behandling med legemidler kan undersøkelsestiden ikke settes til mindre enn tre døgn, med mindre pasienten ved utsettelse vil lide alvorlig helseskade eller gjennom tidligere behandlingsopphold er godt kjent av institusjonen som vedtar behandlingen. Ved vedtak om behandling med legemidler skal den faglig ansvarlige for vedtaket personlig ha undersøkt pasienten i løpet av de siste 48 timer. Institusjonen skal gjennom hele undersøkelsesperioden søke å få pasientens tillit, slik at behandling kan gjennomføres med pasientens samtykke, jf. 3. Undersøkelsen skal alltid skje ved observasjon i godkjent institusjon. Ved vedtak om behandling med legemidler, skal undersøkelsen skje ved døgnopphold, med mindre den ansvarlige institusjon har inngående kjennskap til og erfaring med pasienten og pasientens situasjon, og til pasientens tidligere erfaringer med tilsvarende eller liknende medikasjon og virkningen av denne på den aktuelle pasienten. 6 Vedtak om behandling uten eget samtykke Vedtak om behandling uten eget samtykke treffes av den faglig ansvarlige, jf. psykisk helsevernloven 1-4. Når behandling uten eget samtykke omfatter flere behandlingsformer, kan det treffes et helhetlig vedtak som inneholder de behandlingselementer som er aktuelle for den enkelte pasient. Behandling med legemidler skal likevel alltid vedtas særskilt. Vedtaket skal angi planlagt begynnelse og varighet av behandlingen. Den planlagte varigheten kan maksimalt settes til tre uker. Ved vedtak om behandling med legemidler kan varigheten maksimalt settes til tre måneder. Vedtaket med begrunnelse og angivelse av den planlagte varigheten av behandlingen skal innføres i pasientens journal. Av vedtaket skal det også framgå at kravene til tilstrekkelig undersøkelse etter 5 er oppfylt. Vedtaket skal nedtegnes uten opphold og skriftlig meddeles pasienten, og hans eller hennes nærmeste med mindre pasienten motsetter seg dette. Det skal samtidig opplyses om adgangen til klage. Behandlingen kan tidligst iverksettes 48 timer etter at pasienten er underrettet om vedtaket. Unntak fra dette kan bare skje hvis den faglig ansvarlige av tungtveiende behandlingsmessige grunner finner at behandlingen ikke kan utsettes. Begrunnelsen for slik umiddelbar iverksettelse skal fremgå av vedtaket. Dersom det foretas vesentlige endringer i innholdet i behandlingsopplegget, skal det treffes nytt vedtak. 2

5 7 Gjennomføring av behandlingstiltak Enhver form for undersøkelse og behandling uten eget samtykke må være klart i overensstemmelse med forsvarlig klinisk praksis. Slik behandling kan blant annet være samtaleterapi, gruppetiltak og mindre inngripende tiltak som tar sikte på å påvirke pasientens åtferd. 8 Gjennomføring av behandling med legemidler Legemiddelbehandlingen må være klart i overensstemmelse med forsvarlig klinisk praksis. Behandling skal bare gjennomføres med preparater som er registrert her i landet og med vanlig brukte doser. Det kan bare brukes legemidler som har en gunstig virkning som klart oppveier ulempene ved eventuelle bivirkninger. Behandling ved injeksjon skal bare gis når det ikke er mulig å få pasienten til å ta legemiddel gjennom munnen. Depotinjeksjoner skal ikke gis ved behandling av akutte sinnslidelser. Behandling med legemidler uten pasientens vitende, f.eks. ved tilsetting til mat eller drikke, kan bare anvendes overfor pasienter som på grunn av langt fremskreden slovhet ikke er i stand til å forstå omstendighetene knyttet til bruken av legemidlene. Under forutsetning av faglig forsvarlig tilsyn og veiledning, kan den praktiske gjennomføring av behandling med legemidler etter avtale med den ansvarlige institusjon som har truffet vedtaket, overlates til helsepersonell utenfor det psykisk helsevernet. Dette kan bare skje hvis pasienten ønsker det 9 Lopende vurdering under behandlingen Virkningen og hensiktsmessigheten av behandlingen skal vurderes fortiøpende. 10 Klage Pasienten eller hans eller hennes nærmeste kan klage på vedtak etter denne forskriften til fylkeslegen. Pasienten har rett til å la seg bistå av advokat eller annen fullmektig, jf. psykisk helsevernloven 1-7. Klagen kan fremsettes skriftlig eller muntlig for den faglig ansvarlige for vedtaket eller annet helsepersonell. Den som tar i mot klagen bistår med å nedtegne muntlig fremsatt klage og med å oversende klagen til fylkeslegen. Klage på vedtak om behandling med legemidler som blir inngift innen 48 timer etter at pasienten har fått underretning om vedtaket, har oppsettende virkning inntil klagen er avgjort. Dette gjelder likevel ikke hvis pasienten ved utsettelse vil lide alvorlig helseskade. 3

6 11 Fylkeslegens behandling av klagen For klagebehandlingen gjelder reglene i forvaltningsloven med de tilføyelser som folger av denne paragraf. Fylkeslegen skal treffe avgjørelse uten ugrunnet opphold. Dersom det anses påkrevet skal det engasjeres sakkyndig hjelp. Det skal tas personlig kontakt med pasienten, med mindre dette er åpenbart unødvendig. Dersom klagen tas til følge, skal det treffes vedtak om øyeblikkelig opphør av eventuell iverksatt behandling. Underretning om avgjørelsen skal sendes til klageren med gjenpart til den faglig ansvarlige for vedtaket 12 Registrering av vedtak om behandling uten eget samtykke Opplysninger om vedtak om behandling uten eget samtykke, skal føres inn i protokoll godkjent av Statens helsetilsyn. Ved legemiddelbehandling skal det gis en nøyaktig oppregning over den medisinering som er foretatt. Kontrollkommisjonen og fylkeslegen skal på forespørsel forelegges protokollen. 13 Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. januar

7 Merknader til de enkelte bestemmelsene Merknadene er en veiledning for å utdype innholdet i de enkelte bestemmelsene. Merknadene er i seg seiv ikke bindende, men skal tjene som en rettledning og tolkningsnøkkel. Forskrift og veiledning bør ses i sammenheng for å få en best mulig forståelse av forskriftens bestemmelser. Innledning. Forskriften handler om behandling uten pasientens samtykke, og gir utfyllende regler i forhold til psykisk helsevernloven 4-4. All behandling som pasienten ikke har samtykket i, kan bare gjennomføres dersom det treffes vedtak etter forskriften. Et samtykke forutsetter at pasienten er blitt informert om behandlingen og har forstått hva han eller hun samtykker i, jf. pasientrettighetsloven kapittel 4. Til 1 Formål All behandling skal begrunnes ut fra pasientens behov. Seiv om situasjonen gjør det nødvendig å behandle pasienten mot hans eller hennes samtykke, må dette skje på en måte som i minst mulig grad krenker pasientens integritet. Det vises for øvrig til psykisk helsevernloven 4-2. Forskriften skal sikre at behandling uten pasientens samtykke er i tråd med kravet til faglig forsvarlig yrkesutøvelse, jf. helsepersonelloven 4. Forskriften skal videre sørge for at behandling uten pasientens samtykke skjer i tråd med grunnleggende rettssikkerhets prinsipper. For å hindre vilkårlighet og urettmessig bruk av tvang, stiller forskriften krav til fremgangsmåten når behandling uten samtykke skal vedtas. Den gir også bestemmelser om gjennomføring og løpende vurdering av behandlingen, samt om informasjon og klage. I tillegg gjelder forvaltningslovens bestemmelser om enkeltvedtak. Til 2. Virkeområde Første ledd: Forskriften gjelder bare pasienter som er under tvungent psykisk helsevern, dvs at det er truffet vedtak i medhold av psykisk helsevernloven 3-8 eller idømt overføring til tvungent psykisk helsevern, jf. lovens 5-1. Behandling uten eget samtykke kan ikke gjennomføres overfor pasienter som er til videre undersøkelse (observasjon) etter lovens 3-8 jf Behandling uten pasientens samtykke er ikke tillått dersom pasienten har samtykket til å være undergitt reglene om tvungent psykisk helsevern, jf. lovens 2-2. Behandling uten pasientens samtykke kan gjennomføres seiv om pasienten ikke har døgnopphold i institusjonen. I praksis innebærer dette at pasienten plikter å møte til behandling ved institusjonen dl fastsatte tider. At behandling kan skje uten 5

8 døgnopphold betyr imidlertid ikke at behandlingen kan skje på pasientens bopel. Behandling på pasientens bopel kan imidlertid skje etter reglene i 8 siste ledd. Annet ledd: Det forutsettes at alle pasienter som er aktuelle for behandling uten eget samtykke lider av en alvorlig sinnslidelse, da dette er hovedvilkåret for etablering av tvungent psykisk helsevern, jf. psykisk helsevernloven 3-3. Dette vilkåret må også være oppfylt for pasienter som er dømt til tvungent psykisk helsevern, jf. lovens kapittel 5. Forskriften gjelder ikke når pasienten samtykker til behandling. For at et samtykke skal være gyldig, dvs pasienten ha fått nødvendig informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen, jf. pasientrettighetsloven 4-1. Pasienten skal ha forstått hva hun eller han samtykker til - om formål, metoder, ventede fordeler og mulige ulemper/bivirkninger i forbindelse med vedtaket. Til 3 Pasientens rett til innflytelse Første ledd: Seiv om behandling uten pasientens samtykke innebærer en innskrenking i retten til innflytelse over egen behandling i pasientrettighetsloven kapittel 4, presiserer bestemmelsen at pasienten likevel skal gis så stor innflytelse som mulig. Det vises til pasientrettighetsloven kapittel 3. Om pasienten er uenig i behovet for behandling, vil han eller hun likevel kunne mene noe om for eksempel formen for behandling, og dette bør man så langt det er mulig ta hensyn til. Annet ledd: At informasjon skal være tilpasset pasientens individuelle forutsetninger, betyr at det blant annet må tas hensyn til kulturell bakgrunn, alder, sykdomstilstand og eventuelle funksjonshemninger. Tredje ledd gir et påbud om å fortløpende forsøke å etablere frivillig samarbeid med pasienten - både forut for vedtaket og under gjennomføringen av behandlingen. Til 4 Vilkår for undersøkelse og behandling uten eget samtykke Første ledd: Behandling uten pasientens samtykke, og særlig behandling med legemidler, er et betydelig inngrep i pasientens integritet. Det må derfor stilles strenge krav til det faglige skjønn som skal ligge til grunn for vedtaket. Bestemmelsen presiserer derfor at det må foreligge stor grad av sannsynlighet for at behandlingen vil føre til helbredelse eller vesentlig bedring eller til å hindre en vesentlig forverring av pasientens tilstand. Annet ledd: Med mindre et samtykke ikke er mulig å innhente, er det et vilkår at frivillighet alltid skal være prøvd. Hvis pasienten ikke samtykker til den aktuelle behandlingsformen skal det vurderes om en annen behandling, for eksempel om et annet legemiddel kan 6

9 være et alternativ. Bare i de tilfeller hvor den behandlingsmåten pasienten samtykker til er klart utilstrekkelig, kan det treffes vedtak om behandling uten pasientens samtykke. Til 5 Nærmere om undersøkelsen Generelt krav: Hovedkravet er at pasienten skal være tilstrekkelig undersøkt til å gi grunnlag for å bedømme tilstanden til pasienten og behovet for behandling, jf. første ledd. Den faglige ansvarlige for vedtaket vurderer hvordan undersøkelsen skal gjennomføres og varigheten av den, for å kunne treffe et forsvarlig vedtak om behandling. Omfanget og innholdet i undersøkelsen vil bero på hvor godt institusjonen kjenner pasienten gjennom eventuelle tidligere undersøkelser, og på hvilken form for behandling som er aktuell. Undersøkelsen skal alltid foregå i institusjon som er godkjent for tvungent psykisk helsevern. Det kreves videre at institusjonen gjennom hele undersøkelsesperioden søker å oppnå pasientens tillit og få pasientens samtykke, slik at vedtak blir unødvendig. Det vises for øvrig til 3 og merknadene til denne. Spesielt om kravet til undersøkelse ved behandling med legemidler: Dersom det er aktuelt å behandle med legemidler, stiller forskriften en del tilleggskrav. For det første skal undersøkelsestiden vare i minimum tre døgn. For det andre kreves det at den faglige ansvarlige for vedtaket seiv har undersøkt pasienten i løpet av de siste 48 timer, jf. annet ledd. For det tredje skal undersøkelsen skje ved døgnopphold i institusjon, jf. fjerde ledd. Kravet om tre døgns undersøkelsestid er et minimumskrav. Dersom tre døgn ikke er nok til at pasienten blir tilstrekkelig undersøkt, må undersøkelsen forlenges. Fra kravet om tre døgns undersøkelsestid gjør forskriften to unntak. Det ene er dersom det er uforsvarlig å vente med behandling, fordi pasienten ved utsettelse vil lide alvorlig helseskade. Det siktes her til en alvorlig og akutt risiko for at pasientens helsetilstand forverres betydelig, eventuelt for at lidelsen blir kronisk. Utrykket kan også innbefatte alvorlig fysisk helseskade, selvbeskadigelse eller forsøk på suicid. Det vises til et skjønn hvor de somatiske og psykiske følgene av utsettelse skal vurderes. Det kreves at risikoen for helseskade er overveiende sannsynlig. Det andre unntaket gjelder de tilfellene pasienten gjennom tidligere behandlingsopphold er godt kjent av institusjonen som vedtar behandlingen. Dette unntaket kan være særlig praktisk der pasienten allerede er under behandling, men hvor det må treffes nytt vedtak. Kravet om at den faglig ansvarlige for vedtaket skal ha undersøkt pasienten de siste 48 timene før vedtaket treffes, er imidlertid absolutt. Fra kravet om at undersøkelsen må skje ved døgnopphold før legemiddelbehandling, gjør bestemmelsen unntak dersom institusjonen har inngående kjennskap til og erfaring med pasienten og pasientens situasjon, og til pasientens tidligere erfaringer med tilsvarende eller liknende medikasjon og virkningen av denne på den aktuelle pasienten. Pasienten har kanskje hatt opphold på institusjonen tidligere, eller vært 7

10 behandlet med medisiner, men så sluttet å ta disse. Hovedkravet om tilstrekkelig undersøkelse gjelder like fullt. Unntaket gjelder ikke dersom pasienten har liten tidligere erfaring med legemidler. Til 6 Vedtak om behandling uten eget samtykke Vedtak om behandling uten samtykke regnes som et enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand. Det betyr at forvaltningslovens bestemmelser om underretning, begrunnelse, skriftlighet osv, gjelder. I tillegg har 6 en del utdypende krav dl fremgangsmåten for vedtak. Første ledd: Vedtak om behandling uten pasientens samtykke treffes av den faglig ansvarlige for vedtak, jf. lovens 1-4. Tredje ledd: Vedtaket skal være tidsbegrenset Behandling uten eget samtykke kan bare vedtas for inntil tre uker om gangen, så fremt det ikke gjelder behandling med legemidler. Ved behandling med legemidler kan varigheten settes til tre måneder. Når henholdsvis tre uker/tre måneder er gått, opphører vedtaket. Behandlingen kan da bare fortsette dersom pasienten samtykker til dette, eller om det treffes nytt vedtak. Femte ledd: Begrunnelsen for at det skal gå 48 timer fra pasienten er underrettet om vedtaket til behandlingen starter, er å gi pasienten anledning til å vurdere om han vil klage på vedtaket Klage som kommer inn innen disse 48 timene har oppsettende virkning. Se nærmere under 10. Annet punktum gjør unntak fra kravet om 48 timers ventetid dersom tungtveiende behandlingsmessige grunner tilsier at behandlingen må starte tidligere. Dette kan for eksempel være tilfelle dersom man ved utsettelsen risikerer at pasientens tilstand blir vesentlig forverret, eller det er en overhengende fare for at sjansen til velykket behandling forspilles. Det er den faglig ansvarlige som vurderer om det er uforsvarlig å vente med å sette i gang behandlingen. Til 7 Gjennomføring av behandlingstiltak At undersøkelse og behandling uten eget samtykke må være klart i overensstemmelse med forsvarlig klinisk praksis, innebærer blant annet at utprøving av nye metoder er forbudt der hvor pasienten ikke har uttrykkelig samtykket til dette. Det vises også til helsepersonelloven 4. Med unntak av legemiddelbehandling, forbyr psykisk helsevernloven undersøkelse og behandling uten pasientens samtykke som kan innebære et alvorlig inngrep, se lovens 8

11 4-4 annet ledd. Følgelig vil for eksempel ECT-behandling ikke være tillått uten at pasienten samtykker. Til 8 Gjennomføring av behandling med legemidler Annet ledd: Utrykket «ikke mulig» henspeiler blant annet på tilfeller der det ikke er mulig å få pasienten til å forstå behovet for medisineringen. Forbudet mot depotinjeksjoner ved akutte lidelser antas ikke å ramme medikamenter med relativt begrenset depoteffekt (opp til to-tre dager). En lidelse med hyppig tilbakefall vil normalt ikke regnes som en akutt sinnslidelse etter forskriften. Fjerde ledd: Behandling skal skje ved institusjon som er godkjent for tvungent psykisk helsevern. Dette gjelder også overfor pasienter som er under tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold. Imidlertid åpner fjerde ledd for behandling med legemidler utenfor institusjonen, for eksempel i pasientens hjem ved at kommunens hjemmesykepleie sorger for at hun eller han tar medisinene. Det stilles tre vilkår for en slik ordning: Pasienten seiv må ønske dette, det må være inngått en avtale mellom institusjonen og den helsetjenesten som sørger for den praktiske gjennomføringen, og gjennomføringen må skje under forsvarlig tilsyn og veiledning av institusjonen. Til 9 Løpende vurdering under behandlingen Bestemmelsen er et utslag av det generelle forsvarlighetskravet, som er nedfelt i helsepersonelloven 4. Til 10 Klage Tredje ledd: Dersom pasienten klager innen 48 timer etter at han får melding om vedtak om legemiddelbehandling, har klagen oppsettende virkning. Dette innebærer at vedtaket ikke kan iverksettes før klagesaken er avgjort. Vil derimot en slik utsettelse av behandlingen kunne gi pasienten alvorlig helseskade, vil ikke vedtaket ha slik oppsettende virkning. Utrykket «alvorlig helseskade» forklares i merknadene til 5. Den alminnelige klagefristen er ellers på tre uker, jf forvaltningslovens 29. Etter forholdene kan imidlertid tvangssituasjonen være en «særlig grunn» som gjør det rimelig å behandle klager som kommer inn etter fristen, jf forvaltningsloven 31. Dersom pasienten eller dennes nærmeste mener at vilkårene for behandling uten eget samtykke ikke lenger er tilstede, vil pasienten ha rettslig interesse av å få overprøvet den faglig ansvarliges vurdering av dette spørsmålet. Uansett vil det måtte regnes som et enkeltvedtak i relasjon til klageretten dersom den faglig ansvarlige, på pasientens 9

12 eller den nærmestes anmc eget samtykke er tilstede. Til 11. Fylkeslegens behandling av klagen Bestemmelsen må utfylles av forvaltningsloven

13

14

15

16 Depotbiblioteket lill Ili I II I il: Ølsd Utgitt av: Sosial- og helsedepartementet Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer fra: Statens forvaltningstjeneste Informasjonsforvaltning Telefaks: E-post: ifa3-bestilling@ft.dep.no Internett: Oppgi publikasjonsnummer: I Print: Informasjonsforvaltning, Hurtigtrykk -12/ >Vurtig«S*

17