Forskrift om undersøkelse og behandling uten eget samtykke
|
|
- Hanne Frantzen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 HL DET KONGELIGE SOSIAL- OG HELSEDEPARTEMENT Forskrift fastsatt ved kongelig resolusjon 24. november 2000 med hjemmel i lov av 2.juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av pyskisk helsevern (psykisk helsevemloven) 4-4 Forskrift om undersøkelse og behandling uten eget samtykke
2
3 firksroft om undersøkelse og behandling uten eget samtyke astsaft ved kongelig resolusjon 24. november 20 med hjemel i lov 2. juli 19 nr. 62om etablering og gjenomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven) 4-4. Fremet av Sosial- og helsedepartementet. 1 Formål elåmroftmed dene forskriften er å sikre at behandling som gjenomføres uten netneisapssamtyke tar utgangspunkt i pasientens behov og respekten for tedreveksenem,og er forsvarlig og i samsvar med grunlegende.repisnirpstehrekister 2 Virkeområde etfirksrofn gjelder pasienter som er under tvungent psykisk helsevern. Med mindre enatfremgår av forskriften, gjelder bestemelsene både ved og uten døgnophold i nojsutitsni,jf. psykisk helsevernloven 3-1. etfirksrofn omhandler undersøkelse og behandling av alvorlig sinslidelse med reldimegel, samt andre behandlingsformer, uten at pasienten har samtyket. 3 Pasientens ret til inflytelse ofr vedtak om behandling uten eget samtyke trefes, og under gjenomføringen av negnildnaheb, skal pasienten gis så stor inflytelse som mulig, jf. psykisk evolnreveslehn 4-2 anet led. Alinformasjon skal være tilpaset pasientens individuele forutsetninger. øsrofkpå å etablere frivilig samarbeid med pasienten skal fortsete også eter at atdevkom behandling uten eget samtyke er trufet 4 Vilkår for undersøkelse og behandling uten eget samtyke atlitsgnildnahebk som pasienten ike har samtyket i kan bare igangsetes og erøfmonejgs når de med stor sansynlighet kan føre dl helbredelse eler vesentlig nirdebg av pasientens tilstand, eler at pasienten ungår en vesentlig forvering av.nemodkys ofr vedtak kan trefes må det være forsøkt å opnå samtyke til undersøkelsen eler negnildnaheb, med mindre det er åpenbart at samtyke ike kan eler vil bli git. Det akslaltid vurderes om det kan tilbys andre frivilige tiltak som alternativ til slekøsrednueog behandling uten eget samtyke. øfr vedtak kan trefes må pasienten være tilstrekelig undersøkt, jf. 5. 1
4 5 Nærmere om undersøkelsen Vedtak om behandling uten eget samtykke kan først treffes etter at pasienten har vært tilstrekkelig undersøkt til å gi grunnlag for å bedømme tilstanden til pasienten og behovet for behandling. Ved vedtak om behandling med legemidler kan undersøkelsestiden ikke settes til mindre enn tre døgn, med mindre pasienten ved utsettelse vil lide alvorlig helseskade eller gjennom tidligere behandlingsopphold er godt kjent av institusjonen som vedtar behandlingen. Ved vedtak om behandling med legemidler skal den faglig ansvarlige for vedtaket personlig ha undersøkt pasienten i løpet av de siste 48 timer. Institusjonen skal gjennom hele undersøkelsesperioden søke å få pasientens tillit, slik at behandling kan gjennomføres med pasientens samtykke, jf. 3. Undersøkelsen skal alltid skje ved observasjon i godkjent institusjon. Ved vedtak om behandling med legemidler, skal undersøkelsen skje ved døgnopphold, med mindre den ansvarlige institusjon har inngående kjennskap til og erfaring med pasienten og pasientens situasjon, og til pasientens tidligere erfaringer med tilsvarende eller liknende medikasjon og virkningen av denne på den aktuelle pasienten. 6 Vedtak om behandling uten eget samtykke Vedtak om behandling uten eget samtykke treffes av den faglig ansvarlige, jf. psykisk helsevernloven 1-4. Når behandling uten eget samtykke omfatter flere behandlingsformer, kan det treffes et helhetlig vedtak som inneholder de behandlingselementer som er aktuelle for den enkelte pasient. Behandling med legemidler skal likevel alltid vedtas særskilt. Vedtaket skal angi planlagt begynnelse og varighet av behandlingen. Den planlagte varigheten kan maksimalt settes til tre uker. Ved vedtak om behandling med legemidler kan varigheten maksimalt settes til tre måneder. Vedtaket med begrunnelse og angivelse av den planlagte varigheten av behandlingen skal innføres i pasientens journal. Av vedtaket skal det også framgå at kravene til tilstrekkelig undersøkelse etter 5 er oppfylt. Vedtaket skal nedtegnes uten opphold og skriftlig meddeles pasienten, og hans eller hennes nærmeste med mindre pasienten motsetter seg dette. Det skal samtidig opplyses om adgangen til klage. Behandlingen kan tidligst iverksettes 48 timer etter at pasienten er underrettet om vedtaket. Unntak fra dette kan bare skje hvis den faglig ansvarlige av tungtveiende behandlingsmessige grunner finner at behandlingen ikke kan utsettes. Begrunnelsen for slik umiddelbar iverksettelse skal fremgå av vedtaket. Dersom det foretas vesentlige endringer i innholdet i behandlingsopplegget, skal det treffes nytt vedtak. 2
5 7 Gjennomføring av behandlingstiltak Enhver form for undersøkelse og behandling uten eget samtykke må være klart i overensstemmelse med forsvarlig klinisk praksis. Slik behandling kan blant annet være samtaleterapi, gruppetiltak og mindre inngripende tiltak som tar sikte på å påvirke pasientens åtferd. 8 Gjennomføring av behandling med legemidler Legemiddelbehandlingen må være klart i overensstemmelse med forsvarlig klinisk praksis. Behandling skal bare gjennomføres med preparater som er registrert her i landet og med vanlig brukte doser. Det kan bare brukes legemidler som har en gunstig virkning som klart oppveier ulempene ved eventuelle bivirkninger. Behandling ved injeksjon skal bare gis når det ikke er mulig å få pasienten til å ta legemiddel gjennom munnen. Depotinjeksjoner skal ikke gis ved behandling av akutte sinnslidelser. Behandling med legemidler uten pasientens vitende, f.eks. ved tilsetting til mat eller drikke, kan bare anvendes overfor pasienter som på grunn av langt fremskreden slovhet ikke er i stand til å forstå omstendighetene knyttet til bruken av legemidlene. Under forutsetning av faglig forsvarlig tilsyn og veiledning, kan den praktiske gjennomføring av behandling med legemidler etter avtale med den ansvarlige institusjon som har truffet vedtaket, overlates til helsepersonell utenfor det psykisk helsevernet. Dette kan bare skje hvis pasienten ønsker det 9 Lopende vurdering under behandlingen Virkningen og hensiktsmessigheten av behandlingen skal vurderes fortiøpende. 10 Klage Pasienten eller hans eller hennes nærmeste kan klage på vedtak etter denne forskriften til fylkeslegen. Pasienten har rett til å la seg bistå av advokat eller annen fullmektig, jf. psykisk helsevernloven 1-7. Klagen kan fremsettes skriftlig eller muntlig for den faglig ansvarlige for vedtaket eller annet helsepersonell. Den som tar i mot klagen bistår med å nedtegne muntlig fremsatt klage og med å oversende klagen til fylkeslegen. Klage på vedtak om behandling med legemidler som blir inngift innen 48 timer etter at pasienten har fått underretning om vedtaket, har oppsettende virkning inntil klagen er avgjort. Dette gjelder likevel ikke hvis pasienten ved utsettelse vil lide alvorlig helseskade. 3
6 11 Fylkeslegens behandling av klagen For klagebehandlingen gjelder reglene i forvaltningsloven med de tilføyelser som folger av denne paragraf. Fylkeslegen skal treffe avgjørelse uten ugrunnet opphold. Dersom det anses påkrevet skal det engasjeres sakkyndig hjelp. Det skal tas personlig kontakt med pasienten, med mindre dette er åpenbart unødvendig. Dersom klagen tas til følge, skal det treffes vedtak om øyeblikkelig opphør av eventuell iverksatt behandling. Underretning om avgjørelsen skal sendes til klageren med gjenpart til den faglig ansvarlige for vedtaket 12 Registrering av vedtak om behandling uten eget samtykke Opplysninger om vedtak om behandling uten eget samtykke, skal føres inn i protokoll godkjent av Statens helsetilsyn. Ved legemiddelbehandling skal det gis en nøyaktig oppregning over den medisinering som er foretatt. Kontrollkommisjonen og fylkeslegen skal på forespørsel forelegges protokollen. 13 Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. januar
7 Merknader til de enkelte bestemmelsene Merknadene er en veiledning for å utdype innholdet i de enkelte bestemmelsene. Merknadene er i seg seiv ikke bindende, men skal tjene som en rettledning og tolkningsnøkkel. Forskrift og veiledning bør ses i sammenheng for å få en best mulig forståelse av forskriftens bestemmelser. Innledning. Forskriften handler om behandling uten pasientens samtykke, og gir utfyllende regler i forhold til psykisk helsevernloven 4-4. All behandling som pasienten ikke har samtykket i, kan bare gjennomføres dersom det treffes vedtak etter forskriften. Et samtykke forutsetter at pasienten er blitt informert om behandlingen og har forstått hva han eller hun samtykker i, jf. pasientrettighetsloven kapittel 4. Til 1 Formål All behandling skal begrunnes ut fra pasientens behov. Seiv om situasjonen gjør det nødvendig å behandle pasienten mot hans eller hennes samtykke, må dette skje på en måte som i minst mulig grad krenker pasientens integritet. Det vises for øvrig til psykisk helsevernloven 4-2. Forskriften skal sikre at behandling uten pasientens samtykke er i tråd med kravet til faglig forsvarlig yrkesutøvelse, jf. helsepersonelloven 4. Forskriften skal videre sørge for at behandling uten pasientens samtykke skjer i tråd med grunnleggende rettssikkerhets prinsipper. For å hindre vilkårlighet og urettmessig bruk av tvang, stiller forskriften krav til fremgangsmåten når behandling uten samtykke skal vedtas. Den gir også bestemmelser om gjennomføring og løpende vurdering av behandlingen, samt om informasjon og klage. I tillegg gjelder forvaltningslovens bestemmelser om enkeltvedtak. Til 2. Virkeområde Første ledd: Forskriften gjelder bare pasienter som er under tvungent psykisk helsevern, dvs at det er truffet vedtak i medhold av psykisk helsevernloven 3-8 eller idømt overføring til tvungent psykisk helsevern, jf. lovens 5-1. Behandling uten eget samtykke kan ikke gjennomføres overfor pasienter som er til videre undersøkelse (observasjon) etter lovens 3-8 jf Behandling uten pasientens samtykke er ikke tillått dersom pasienten har samtykket til å være undergitt reglene om tvungent psykisk helsevern, jf. lovens 2-2. Behandling uten pasientens samtykke kan gjennomføres seiv om pasienten ikke har døgnopphold i institusjonen. I praksis innebærer dette at pasienten plikter å møte til behandling ved institusjonen dl fastsatte tider. At behandling kan skje uten 5
8 døgnopphold betyr imidlertid ikke at behandlingen kan skje på pasientens bopel. Behandling på pasientens bopel kan imidlertid skje etter reglene i 8 siste ledd. Annet ledd: Det forutsettes at alle pasienter som er aktuelle for behandling uten eget samtykke lider av en alvorlig sinnslidelse, da dette er hovedvilkåret for etablering av tvungent psykisk helsevern, jf. psykisk helsevernloven 3-3. Dette vilkåret må også være oppfylt for pasienter som er dømt til tvungent psykisk helsevern, jf. lovens kapittel 5. Forskriften gjelder ikke når pasienten samtykker til behandling. For at et samtykke skal være gyldig, dvs pasienten ha fått nødvendig informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen, jf. pasientrettighetsloven 4-1. Pasienten skal ha forstått hva hun eller han samtykker til - om formål, metoder, ventede fordeler og mulige ulemper/bivirkninger i forbindelse med vedtaket. Til 3 Pasientens rett til innflytelse Første ledd: Seiv om behandling uten pasientens samtykke innebærer en innskrenking i retten til innflytelse over egen behandling i pasientrettighetsloven kapittel 4, presiserer bestemmelsen at pasienten likevel skal gis så stor innflytelse som mulig. Det vises til pasientrettighetsloven kapittel 3. Om pasienten er uenig i behovet for behandling, vil han eller hun likevel kunne mene noe om for eksempel formen for behandling, og dette bør man så langt det er mulig ta hensyn til. Annet ledd: At informasjon skal være tilpasset pasientens individuelle forutsetninger, betyr at det blant annet må tas hensyn til kulturell bakgrunn, alder, sykdomstilstand og eventuelle funksjonshemninger. Tredje ledd gir et påbud om å fortløpende forsøke å etablere frivillig samarbeid med pasienten - både forut for vedtaket og under gjennomføringen av behandlingen. Til 4 Vilkår for undersøkelse og behandling uten eget samtykke Første ledd: Behandling uten pasientens samtykke, og særlig behandling med legemidler, er et betydelig inngrep i pasientens integritet. Det må derfor stilles strenge krav til det faglige skjønn som skal ligge til grunn for vedtaket. Bestemmelsen presiserer derfor at det må foreligge stor grad av sannsynlighet for at behandlingen vil føre til helbredelse eller vesentlig bedring eller til å hindre en vesentlig forverring av pasientens tilstand. Annet ledd: Med mindre et samtykke ikke er mulig å innhente, er det et vilkår at frivillighet alltid skal være prøvd. Hvis pasienten ikke samtykker til den aktuelle behandlingsformen skal det vurderes om en annen behandling, for eksempel om et annet legemiddel kan 6
9 være et alternativ. Bare i de tilfeller hvor den behandlingsmåten pasienten samtykker til er klart utilstrekkelig, kan det treffes vedtak om behandling uten pasientens samtykke. Til 5 Nærmere om undersøkelsen Generelt krav: Hovedkravet er at pasienten skal være tilstrekkelig undersøkt til å gi grunnlag for å bedømme tilstanden til pasienten og behovet for behandling, jf. første ledd. Den faglige ansvarlige for vedtaket vurderer hvordan undersøkelsen skal gjennomføres og varigheten av den, for å kunne treffe et forsvarlig vedtak om behandling. Omfanget og innholdet i undersøkelsen vil bero på hvor godt institusjonen kjenner pasienten gjennom eventuelle tidligere undersøkelser, og på hvilken form for behandling som er aktuell. Undersøkelsen skal alltid foregå i institusjon som er godkjent for tvungent psykisk helsevern. Det kreves videre at institusjonen gjennom hele undersøkelsesperioden søker å oppnå pasientens tillit og få pasientens samtykke, slik at vedtak blir unødvendig. Det vises for øvrig til 3 og merknadene til denne. Spesielt om kravet til undersøkelse ved behandling med legemidler: Dersom det er aktuelt å behandle med legemidler, stiller forskriften en del tilleggskrav. For det første skal undersøkelsestiden vare i minimum tre døgn. For det andre kreves det at den faglige ansvarlige for vedtaket seiv har undersøkt pasienten i løpet av de siste 48 timer, jf. annet ledd. For det tredje skal undersøkelsen skje ved døgnopphold i institusjon, jf. fjerde ledd. Kravet om tre døgns undersøkelsestid er et minimumskrav. Dersom tre døgn ikke er nok til at pasienten blir tilstrekkelig undersøkt, må undersøkelsen forlenges. Fra kravet om tre døgns undersøkelsestid gjør forskriften to unntak. Det ene er dersom det er uforsvarlig å vente med behandling, fordi pasienten ved utsettelse vil lide alvorlig helseskade. Det siktes her til en alvorlig og akutt risiko for at pasientens helsetilstand forverres betydelig, eventuelt for at lidelsen blir kronisk. Utrykket kan også innbefatte alvorlig fysisk helseskade, selvbeskadigelse eller forsøk på suicid. Det vises til et skjønn hvor de somatiske og psykiske følgene av utsettelse skal vurderes. Det kreves at risikoen for helseskade er overveiende sannsynlig. Det andre unntaket gjelder de tilfellene pasienten gjennom tidligere behandlingsopphold er godt kjent av institusjonen som vedtar behandlingen. Dette unntaket kan være særlig praktisk der pasienten allerede er under behandling, men hvor det må treffes nytt vedtak. Kravet om at den faglig ansvarlige for vedtaket skal ha undersøkt pasienten de siste 48 timene før vedtaket treffes, er imidlertid absolutt. Fra kravet om at undersøkelsen må skje ved døgnopphold før legemiddelbehandling, gjør bestemmelsen unntak dersom institusjonen har inngående kjennskap til og erfaring med pasienten og pasientens situasjon, og til pasientens tidligere erfaringer med tilsvarende eller liknende medikasjon og virkningen av denne på den aktuelle pasienten. Pasienten har kanskje hatt opphold på institusjonen tidligere, eller vært 7
10 behandlet med medisiner, men så sluttet å ta disse. Hovedkravet om tilstrekkelig undersøkelse gjelder like fullt. Unntaket gjelder ikke dersom pasienten har liten tidligere erfaring med legemidler. Til 6 Vedtak om behandling uten eget samtykke Vedtak om behandling uten samtykke regnes som et enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand. Det betyr at forvaltningslovens bestemmelser om underretning, begrunnelse, skriftlighet osv, gjelder. I tillegg har 6 en del utdypende krav dl fremgangsmåten for vedtak. Første ledd: Vedtak om behandling uten pasientens samtykke treffes av den faglig ansvarlige for vedtak, jf. lovens 1-4. Tredje ledd: Vedtaket skal være tidsbegrenset Behandling uten eget samtykke kan bare vedtas for inntil tre uker om gangen, så fremt det ikke gjelder behandling med legemidler. Ved behandling med legemidler kan varigheten settes til tre måneder. Når henholdsvis tre uker/tre måneder er gått, opphører vedtaket. Behandlingen kan da bare fortsette dersom pasienten samtykker til dette, eller om det treffes nytt vedtak. Femte ledd: Begrunnelsen for at det skal gå 48 timer fra pasienten er underrettet om vedtaket til behandlingen starter, er å gi pasienten anledning til å vurdere om han vil klage på vedtaket Klage som kommer inn innen disse 48 timene har oppsettende virkning. Se nærmere under 10. Annet punktum gjør unntak fra kravet om 48 timers ventetid dersom tungtveiende behandlingsmessige grunner tilsier at behandlingen må starte tidligere. Dette kan for eksempel være tilfelle dersom man ved utsettelsen risikerer at pasientens tilstand blir vesentlig forverret, eller det er en overhengende fare for at sjansen til velykket behandling forspilles. Det er den faglig ansvarlige som vurderer om det er uforsvarlig å vente med å sette i gang behandlingen. Til 7 Gjennomføring av behandlingstiltak At undersøkelse og behandling uten eget samtykke må være klart i overensstemmelse med forsvarlig klinisk praksis, innebærer blant annet at utprøving av nye metoder er forbudt der hvor pasienten ikke har uttrykkelig samtykket til dette. Det vises også til helsepersonelloven 4. Med unntak av legemiddelbehandling, forbyr psykisk helsevernloven undersøkelse og behandling uten pasientens samtykke som kan innebære et alvorlig inngrep, se lovens 8
11 4-4 annet ledd. Følgelig vil for eksempel ECT-behandling ikke være tillått uten at pasienten samtykker. Til 8 Gjennomføring av behandling med legemidler Annet ledd: Utrykket «ikke mulig» henspeiler blant annet på tilfeller der det ikke er mulig å få pasienten til å forstå behovet for medisineringen. Forbudet mot depotinjeksjoner ved akutte lidelser antas ikke å ramme medikamenter med relativt begrenset depoteffekt (opp til to-tre dager). En lidelse med hyppig tilbakefall vil normalt ikke regnes som en akutt sinnslidelse etter forskriften. Fjerde ledd: Behandling skal skje ved institusjon som er godkjent for tvungent psykisk helsevern. Dette gjelder også overfor pasienter som er under tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold. Imidlertid åpner fjerde ledd for behandling med legemidler utenfor institusjonen, for eksempel i pasientens hjem ved at kommunens hjemmesykepleie sorger for at hun eller han tar medisinene. Det stilles tre vilkår for en slik ordning: Pasienten seiv må ønske dette, det må være inngått en avtale mellom institusjonen og den helsetjenesten som sørger for den praktiske gjennomføringen, og gjennomføringen må skje under forsvarlig tilsyn og veiledning av institusjonen. Til 9 Løpende vurdering under behandlingen Bestemmelsen er et utslag av det generelle forsvarlighetskravet, som er nedfelt i helsepersonelloven 4. Til 10 Klage Tredje ledd: Dersom pasienten klager innen 48 timer etter at han får melding om vedtak om legemiddelbehandling, har klagen oppsettende virkning. Dette innebærer at vedtaket ikke kan iverksettes før klagesaken er avgjort. Vil derimot en slik utsettelse av behandlingen kunne gi pasienten alvorlig helseskade, vil ikke vedtaket ha slik oppsettende virkning. Utrykket «alvorlig helseskade» forklares i merknadene til 5. Den alminnelige klagefristen er ellers på tre uker, jf forvaltningslovens 29. Etter forholdene kan imidlertid tvangssituasjonen være en «særlig grunn» som gjør det rimelig å behandle klager som kommer inn etter fristen, jf forvaltningsloven 31. Dersom pasienten eller dennes nærmeste mener at vilkårene for behandling uten eget samtykke ikke lenger er tilstede, vil pasienten ha rettslig interesse av å få overprøvet den faglig ansvarliges vurdering av dette spørsmålet. Uansett vil det måtte regnes som et enkeltvedtak i relasjon til klageretten dersom den faglig ansvarlige, på pasientens 9
12 eller den nærmestes anmc eget samtykke er tilstede. Til 11. Fylkeslegens behandling av klagen Bestemmelsen må utfylles av forvaltningsloven
13
14
15
16 Depotbiblioteket lill Ili I II I il: Ølsd Utgitt av: Sosial- og helsedepartementet Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer fra: Statens forvaltningstjeneste Informasjonsforvaltning Telefaks: E-post: ifa3-bestilling@ft.dep.no Internett: Oppgi publikasjonsnummer: I Print: Informasjonsforvaltning, Hurtigtrykk -12/ >Vurtig«S*
17
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 10. februar 2017 kl. 15.10 PDF-versjon 10. februar 2017 10.02.2017 nr. 6 Lov om endringer
DetaljerLovendringer med ikrafttredelse i 2017
Lovendringer med ikrafttredelse i 2017 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet i psykisk helsevern Samtykkekompetanse (egentlig en rett til å nekte behandling) Rett til å nekte tvungent psykisk helsevern
Detaljer_H_ DET KONGELIGE SOSIAL- OG HELSEDEPARTEMENT
_H_ DET KONGELIGE SOSIAL- OG HELSEDEPARTEMENT Forskrift fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 1. desember 2000 med hjemmel i lov av 2.juli 1999 nr.62 om etablering og gjennomføring av pyskisk helsevern
DetaljerMØTE MELLOM KONTROLLKOMMISJONENE, FYLKESMANNEN OG DE FAGLIG ANSVARLIGE FOR VEDTAK I DET PSYKISKE HELSEVERNET I ROGALAND
MØTE MELLOM KONTROLLKOMMISJONENE, FYLKESMANNEN OG DE FAGLIG ANSVARLIGE FOR VEDTAK I DET PSYKISKE HELSEVERNET I ROGALAND 10.09.2013 1 Velkommen Pål Iden avdelingsdirektør/fylkeslege Helse- og sosialavdelinga
DetaljerTVANG PSYKISK KURS I SAMFUNNSMEDISIN HELSERETT OG SAKSBEHANDLING OSLO 24. OKTOBER 2012 HELSEVERNLOVEN. Linda Endrestad
TVANG PSYKISK HELSEVERNLOVEN KURS I SAMFUNNSMEDISIN HELSERETT OG SAKSBEHANDLING OSLO 24. OKTOBER 2012 Linda Endrestad LOV OM ETABLERING OG GJENNOMFØRING AV PSYKISK HELSEVERN Kap 1 Alminnelige bestemmelser
DetaljerLov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui
Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui Nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven Gir helsepersonell adgang til å yte
DetaljerOVERPRØVING AV HVA SKJER I ROGALAND? TVANGSBEHANDLINGSVEDTAK Ass. fylkeslege Morten Hellang
OVERPRØVING AV TVANGSBEHANDLINGSVEDTAK HVA SKJER I ROGALAND? 29.04.2015 Ass. fylkeslege Morten Hellang 1 2013 Behandling uten eget samtykke Fylkesmennene behandlet i 2013 973 klager på vedtak om behandling
DetaljerØkt selvbestemmelse og rettssikkerhet
Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet Oversikt over endringer i psykisk helsevernloven 2017 1 Tema: Endringer i psykisk helsevernloven 2017 LOV-2017-02-10-6, jf. Prop. 147 L (2015-2016) Gjelder økt selvbestemmelse
DetaljerBesl. O. nr. 69. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 69. Jf. Innst. O. nr. 66 ( ) og Ot.prp. nr. 65 ( )
Besl. O. nr. 69 (2005-2006) Odelstingsbeslutning nr. 69 Jf. Innst. O. nr. 66 (2005-2006) og Ot.prp. nr. 65 (2005-2006) År 2006 den 8. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om endringer
DetaljerHelsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Bjarte Hitland Geriatrisk avdeling Ahus
Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Bjarte Hitland Geriatrisk avdeling Ahus Kvinne 85 år T: Hjartesvikt, hypertensjon, AF, tachybradysyndrom, PM, retinal emboli,
DetaljerSamtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp. Internundervisning - geriatri. Tirsdag ***
Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp Internundervisning - geriatri Tirsdag 11.03.2013 *** Rådgiver/jurist Helle Devik Haugseter, Kvalitetsseksjonen Utgangspunkt Pasientens
DetaljerVeileder for Fylkesmannens behandling av klagesaker etter psykisk helsevernloven 4-4
Nasjonal veileder IS-2229 Veileder for Fylkesmannens behandling av klagesaker etter psykisk helsevernloven 4-4 Publikasjonens tittel: Utgitt: Bestillingsnummer: Veileder for Fylkesmannens behandling av
DetaljerDette dokumentet er satt sammen av tre e-poster med vedlegg. Torbjørn Nystadnes Direktoratet for e-helse - Avdeling standardisering.
Fra: E-helse Referansekatalogen Sendt: 31. august 2017 09:48 Til: Torbjørn Nystadnes Emne: Høring av utkast til revidert EPJ standard: Vedtak etter psykisk helsevernloven Dette dokumentet er satt sammen
DetaljerSelvbestemmelse, makt og tvang
Selvbestemmelse, makt og tvang Nærmere utdyping: Lov om pasient- og brukerrettigheter kapittel 4A helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. IS-10/2008 Helge Garåsen
DetaljerTvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Pasrl. kap 4A,: helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. 4A-1: Formålet med reglene i dette
DetaljerVære i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A
Læringsmål Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A Forstå hva som menes med begrepene helsehjelp og samtykkekompetanse,
DetaljerAktuelle lover. Pasientrettigheter. 1-3.Oppgaver under helsetjenesten. 1-1.Kommunens ansvar for helsetjeneste
Aktuelle lover Pasientrettigheter John Chr. Fløvig Overlege/ universitetslektor Lov om helsetjenesten i kommunene Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. Pasientrettighetsloven Forvaltningsloven Psykisk helsevernloven
DetaljerLov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Kapittel 9. Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning 9-1. Formål
DetaljerFYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015
FYLKESLEGENS TIME Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015 1 Fylkeslegens time Litt om samtykke, generelt Samtykkekompetansevurdering
DetaljerVedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A NB! Les vedlagt veiledning for utfylling av skjemaet. Skjemaet
DetaljerTvungen helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
Tvungen helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Primærmedisinsk uke 27. oktober 2016 Linda Endrestad 1 Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Å yte nødvendig helsehjelp
DetaljerUtarbeidet av overlege Kjersti Brænne for BUP-klinikk , revidert
Lovtekster Utarbeidet av overlege Kjersti Brænne for BUP-klinikk 11.09.2009, revidert 18.01.2012. Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (LOV 1999-07-02 Sist endret 2012-01-01 nr. 62)
DetaljerUTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN
UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN 1 Juridiske rettigheter, lover og forskrifter. Hvem klager en til og hvordan? Praktisk veiledning. Dialog. Målfrid J. Frahm Jensen ass. fylkeslege
DetaljerRegler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket
Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige
DetaljerNasjonal veileder IS-2229. Veileder for fylkesmannens behandling av klagesaker etter psykisk helsevernloven 4-4
Nasjonal veileder IS-2229 Veileder for fylkesmannens behandling av klagesaker etter psykisk helsevernloven 4-4 Publikasjonens tittel: Veileder for fylkesmannens behandling av klagesaker etter psykisk helsevernlovens
DetaljerTvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
Tvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Kurs i samfunnsmedisin Helserett og saksbehandling Oslo 24. oktober 2012 Linda Endrestad 1 Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
DetaljerPHVL kapittel 4: Gjennomføring av psykisk helsevern
PHVL kapittel 4: Gjennomføring av psykisk helsevern 4-4a og 4-8: Hvordan fatte vedtak? Disposisjon,15:00 til 15:45 og 16:00 til 16:45 Litt fra forskriften i forhold til kapittel 4 Grunnleggende om PHVL
DetaljerRettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens
Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens Seniorrådgiver Steffen Torsnes Fylkesmannen i fmtesto@fylkesmannen.no 1 Innledning Behandling av demente i sykehjem Innledning
DetaljerTvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN
Tvang og juss Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Velferdstjenester og rettssikkerhet Velferdstjenester skal tildeles under hensyntaken til den enkeltes behov og interesser, og
DetaljerPasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A
Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen og Pasient- og brukerrettighetsloven 4-6a Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi
DetaljerTvangshjemler i helse- og omsorgsretten
Tvangshjemler i helse- og omsorgsretten Tvangshjemler Straffeloven: Nødrett og nødverge Helsepersonelloven 7, øyeblikkelig hjelp Vergemålsloven, fratakelse av den rettslige handleevne Helse- og omsorgstjenesteloven
DetaljerRettssikkerhet. ved tvang. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern BOKMÅL
Rettssikkerhet ved tvang BOKMÅL Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern 1 Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern har som hoved oppgave å ivareta din rettssikkerhet. Alle institusjoner, distriktspsykiatriske
DetaljerVedtak om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Forurensningsmyndigheten kan frafalle påløpt tvangsmulkt.
Forurensningsloven 22. (krav til utførelse av avløpsanlegg) Forurensningsmyndigheten kan i forskrift eller i det enkelte tilfelle fastsette nærmere krav til avløpsledning, herunder om den skal være lukket
DetaljerRettssikkerhet. ved tvang. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern. Legal protection in the event of commitment to mental health care BOKMÅL
Rettssikkerhet ved tvang Legal protection in the event of commitment to mental health care BOKMÅL Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern Du kan klage på... Kontrollkommisjonens oppgaver Kontrollkommisjonene
DetaljerBesl. O. nr. 71. Jf. Innst. O. nr. 73 ( ) og Ot.prp. nr. 11 ( ). vedtak til lov
Besl. O. nr. 71. Jf. Innst. O. nr. 73 (1998-99) og Ot.prp. nr. 11 (1998-99). År 1999 den 31. mai holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern
DetaljerForurensningsloven. 7. (plikt til å unngå forurensning)
Forurensningsloven 7. (plikt til å unngå forurensning) Ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning uten at det er lovlig etter 8 eller 9, eller tillatt etter vedtak
DetaljerFOR Helse og omsorgsdepartementet Publisert I 2016 hefte 12 Ikrafttredelse Sist endret FOR
Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i institusjon for behandling, omsorg og rehabilitering av personer med rusmiddelproblemer Dato FOR 2016 08 26 1003 Departement Helse og omsorgsdepartementet
DetaljerBildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland
Bildebredden må være 23,4cm Pasrl. 4-1 Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp
DetaljerForurensningsmyndigheten kan pålegge den ansvarlige å treffe tiltak etter annet ledd første til tredje punktum innen en nærmere angitt frist.
Forurensningsloven 7. (plikt til å unngå forurensning) Ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning uten at det er lovlig etter 8 eller 9, eller tillatt etter vedtak
DetaljerLov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven).
LOV-i 967-02-10 Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven). Page 1 of 5 Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven). Kapittel VI. Om klage og omgjoring. 28. (vedtak
DetaljerKunngjort 16. juni 2017 kl PDF-versjon 19. juni Lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 16. juni 2017 kl. 16.15 PDF-versjon 19. juni 2017 16.06.2017 nr. 56 Lov om Statens undersøkelseskommisjon
DetaljerVEDTAK OM HELSEHJELP TIL PASIENT UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasient- og brukerrettighetsloven 4 A-5
Virksomhet (navn og adresse) Unntatt offentlighet, jf. offl. 13, 1. ledd, jf. fvl. 13 VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PASIENT UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasient- og brukerrettighetsloven
DetaljerEndringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett)
Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett) I lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v. gjøres følgende endringer: 38b nytt tredje ledd skal lyde: Organisasjon
DetaljerVEDTAK OM HELSEHJELP TIL PERSON UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasientrettighetsloven 4 A-5
Virksomhet: Unntatt fra offentlighet, jf. offl. 13 VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PERSON UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasientrettighetsloven 4 A-5 Se veiledning for utfylling av vedtaksskjemaet
DetaljerFYLKESMANNENS BEHANDLING AV KLAGE PÅ VEDTAK OM BEHANDLING UTEN EGET SAMTYKKE
FYLKESMANNENS BEHANDLING AV KLAGE PÅ VEDTAK OM BEHANDLING UTEN EGET SAMTYKKE 23.09.2014 Ass. Fylkeslege Morten Hellang 1 Overprøving av vedtak om behandling uten eget samtykke i perioden 1.1.14-1.9.14.
DetaljerLOV 1999-07-02 nr 63: Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven).
Som det fremgår av kapittel 1 er denne loven rettet inn mot pasienters rettigheter overfor helsetjenesten som er nærmere definert i 1-3. Apotek faller i de fleste tilfeller utenfor. Men kapittel 3 og 4.
DetaljerSigmund Freud - Grunnleggeren av psykoanalysen
Sigmund Freud - Grunnleggeren av psykoanalysen Psykisk helsevernloven 3-1. Legeundersøkelse Tvungent psykisk helsevern kan ikke etableres uten at en lege personlig har undersøkt vedkommende for å bringe
DetaljerPresiseringer til rundskriv IS-1/2017 Psykisk helsevernloven og psykisk helsevernforskriften med kommentarer
v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved
DetaljerBehandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang. Jørgen Dahlberg
Behandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang Jørgen Dahlberg Grunnleggende prinsipper De fire prinsippene: Respekt for pasientens autonomi Velgjørenhet paternalisme Ikke-skade Rettferdighet
DetaljerKravet til faglig forsvarlighet
Kravet til faglig forsvarlighet Solveig Hodne Riska Universitetslektor i helserett Universitetet i Stavanger Kravet om faglig forsvarlighet Kravet om forsvarlighet er en rettslig standard Det betyr at:
DetaljerRettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten
Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Innlandets demenskonferanse, 13. 14. februar 2018 OVERSIKT OVER
DetaljerFAGLIG FORSVARLIGHET NØDVENDIG HELSEHJELP xx.xx.20xx
FAGLIG FORSVARLIGHET NØDVENDIG HELSEHJELP xx.xx.20xx 1 Faglig forsvarlighet nødvendig helsehjelp To begreper: Faglig forsvarlig Nødvendig helsehjelp Samme innhold? 2 Faglig forsvarlighet Begrepet faglig
DetaljerHva må du vite om utkastet til ny tvangsbegrensningslov?
Hva må du vite om utkastet til ny tvangsbegrensningslov? Per i dag er lovene om bruk av tvang i helsevesenet spredt i ulike lovverk. De viktigste lovene er Lov om psykisk helsevern og Lov om kommunale
DetaljerDET KONGELIGE HELSE OG OMSORGSDEPARTEMENT ENDRINGER I PSYKISK HELSEVERNLOVEN - VARSLING A V FORNÆRMEDE OG ETTERLATTE, NATTELÅSING AV PASIENTROM M.M.
DET KONGELIGE HELSE OG OMSORGSDEPARTEMENT Rundskriv Nr. Vår ref Dato I-4/2013 13/3500-09.09.2013 ENDRINGER I PSYKISK HELSEVERNLOVEN - VARSLING A V FORNÆRMEDE OG ETTERLATTE, NATTELÅSING AV PASIENTROM M.M.
DetaljerKunngjort 15. desember 2017 kl PDF-versjon 15. desember Lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten mv. (helsetilsynsloven)
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 15. desember 2017 kl. 15.25 PDF-versjon 15. desember 2017 15.12.2017 nr. 107 Lov om statlig
DetaljerForhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotika resistente bakterier
DET KONGELIGE SOSIAL- OG HELSEDEPARTEMENT Forskrift Forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotika resistente bakterier * Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbcidstakerc innen
DetaljerDen eldre akutte syke pasienten kasuistikker. Jørgen Dahlberg
Den eldre akutte syke pasienten kasuistikker Jørgen Dahlberg Grunnleggende vurderinger De fire prinsippene: Respekt for pasientens autonomi Informert samtykke Hvis manglende samtykkekompetanse: 1. Forhåndsønsker/representant
DetaljerInformasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern
Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Bakgrunn og begrunnelse for særreaksjonen samfunnsvernet Ved særreaksjonsreformen av 01.01.02 ble sikring erstattet av tre
DetaljerInformert samtykke. bruk av tvang ved tannbehandling
Informert samtykke versus bruk av tvang ved tannbehandling Gunhild V. Strand, Universitetet i Bergen ÅRSTAD TANNKLINIKK Informert samtykke Selvbestemmelse Pasientautonomi BEAUCHAMP et al Velgjørenhet plikten
DetaljerLover og regler. Lov om pasient- og brukerrettigheter Særlig om samtykke, informasjon og samtykkekompetanse. 11. mars 2019
Lover og regler Lov om pasient- og brukerrettigheter Særlig om samtykke, informasjon og samtykkekompetanse 11. mars 2019 Aslak Syse, professor emeritus Pbrl. 3-2. Pasientens og brukerens rett til informasjon
DetaljerLov om pasientrettigheter kapittel 4 A Materielle regler
Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Materielle regler Materielle regler hvorfor, hvem, hva Formål 4 A-1 Virkeområde 4 A-2 Vilkår 4 A-3 Gjennomføring 4 A-4 Hva handler dette om? Lovverket skal medvirke
DetaljerPresentasjon av lovverket for velferdsteknologi
05.11.2018 Presentasjon av lovverket for velferdsteknologi Anders Kvadsheim Mygland, seniorrådgiver/jurist 1 Det rettslige utgangspunktet Velferdsteknologi ikke definert som egen tjeneste i loven, men
DetaljerAvklaring av spørsmål knyttet til overføring av pasient, jf. psykisk helsevernloven (phvl.) 4-10
Deres ref: Saksbehandler: VHE Vår ref: 06/1965-7 Dato: 03.10.2007 Avklaring av spørsmål knyttet til overføring av pasient, jf. psykisk helsevernloven (phvl.) 4-10 Sosial- og helsedirektoratet viser til
DetaljerNorsk pasientskadeerstatning UTDRAG AV PASIENTSKADELOVEN
Norsk pasientskadeerstatning UTDRAG AV PASIENTSKADELOVEN Pasientskadeloven har 01.01.2009 trådt i kraft også for pasienter som behandles i privat del av helsevesenet. Dette utdraget av loven inneholder
DetaljerSelvbestemmelsesrett og samtykke
1 Selvbestemmelsesrett og samtykke Samtykke Samtykke vil si å tillate at en handling rammer en selv Det foreligger flere typer samtykke Det enkleste er samtykke avgitt av en person som fullt ut forstår
DetaljerBesl. O. nr. 91. Jf. Innst. O. nr. 91 ( ) og Ot.prp. nr. 12 ( ). År 1999 den 10. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
Besl. O. nr. 91. Jf. Innst. O. nr. 91 (1998-99) og Ot.prp. nr. 12 (1998-99). År 1999 den 10. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven).
DetaljerSelvbestemmelsesrett, altså at helsehjelp bare kan gis når pasienten har samtykket
Samtykkekompetanse (bestemmelsene står i pasient- og brukerrettighetsloven) Utgangspunktet: Selvbestemmelsesrett, altså at helsehjelp bare kan gis når pasienten har samtykket 1 Hvem har samtykkekompetanse?
DetaljerEndringer i psykisk helsevernloven
Endringer i psykisk helsevernloven Hvorfor har vi ikke god oversikt over all bruk av tvang i psykisk helsevern? seniorrådgiver /advokat Vårin Hellevik, avd. psykisk helsevern og rus Avd. psykisk helsevern
DetaljerNr. Vår ref. Dato 27-10-2003 For Stiftelsen Hvasser versjon 002/sept 2005 R. Jensen
Nr. Vår ref. Dato 27-10-2003 For Stiftelsen Hvasser versjon 002/sept 2005 R. Jensen Forskrift om godkjenning av private og kommunale institusjoner som skal benyttes for barn som plasseres utenfor hjemmet
DetaljerDen kompliserte legemiddelbehandlingen juridisk og etisk perspektiv
Den kompliserte legemiddelbehandlingen juridisk og etisk perspektiv UiT, store auditorium på MH, Breivika Tromsø Fagkonferanse 10.10.2018 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Rettslig grunnlag
DetaljerRettssikkerhet. ved tvang. Legal protection in the event of commitment to mental health care. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern BOKMÅL
Rettssikkerhet ved tvang BOKMÅL Legal protection in the event of commitment to mental health care Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern Du kan klage på... Kontrollkommisjonens oppgaver Kontrollkommisjonene
DetaljerInnsynsbestemmelser og taushetsplikt
Innsynsbestemmelser og taushetsplikt Arkivmedarbeiderkurs 26.-27. januar 2010 June Wahl, IKA Kongsberg Lovverk Offentleglova Forvaltningsloven Personopplysningsloven Helsepersonelloven og pasientrettighetsloven
DetaljerVedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen (Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A)
Unntatt offentlighet, jf. offl. 13 1. ledd, jf. fvl. 13 1.ledd nr. 1 Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen (Pasient- og brukerrettighetsloven
DetaljerKapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad
Kapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 eller pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A? Helsehjelp faller utenfor
DetaljerREGJERINGSADVOKATEN. Deres ref Vår ref Dato ES/IHK
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2011-0651 ES/IHK 10.02.2012 NOU 2011:9 - ØKT SELVBESTEMMELSEOG RETTSSIKKERHET 1 INNLEDNING Jeg viser til departementets
DetaljerPSYKISK HELSEVERNLOVEN HVA ER NYTT?
PSYKISK HELSEVERNLOVEN HVA ER NYTT? 29.09.2017 Paul Grude, seniorrådgiver og Morten Hellang, ass. fylkeslege 1 Endring av psykisk helsevernloven Et enstemmig Storting har vedtatt en lang rekke endringer
DetaljerPasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Anne Mette Haukland, rådgiver/jurist
Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Anne Mette Haukland, rådgiver/jurist 1 Formål o 4A-1: «Formålet med reglene i dette kapittelet er å yte nødvendig helsehjelp for å hindre vesentlig helseskade
DetaljerForvaltningslovens rett til å klage - Lovens bokstav. 9. September 2014 Anette J. Mokleiv
Forvaltningslovens rett til å klage - Lovens bokstav 9. September 2014 Anette J. Mokleiv 1 Forvaltningsloven 2 - definisjoner 2 bokstav a og b: I denne lov menes med: a) vedtak, en avgjørelse som treffes
DetaljerRettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten
Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Lillestrøm, 28. september 2017 OVERSIKT OVER INNLEGGET Definisjoner
DetaljerSamtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg
Samtykke og tvang Juss og medisin Jørgen Dahlberg Hlspl. 4. Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets
DetaljerRETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN. for deg under 16 år
RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg under 16 år IS-2131 Revidert 2018 1 Rett til å få helsehjelp Rett til vurdering innen 10 dager Hvis du ikke er akutt syk, men trenger hjelp fra det psykiske helsevernet,
DetaljerOppsummering over viktigste foreslåtte endringer i tvangsbegrensningsloven i forhold til dagens psykiske helsevernlov
Oppsummering over viktigste foreslåtte endringer i tvangsbegrensningsloven i forhold til dagens psykiske helsevernlov Følgende tar for seg utkastet fra Østenstad-utvalget til ny felles tvangslov, og endringer
DetaljerTilbaketrekking av livsforlengende behandling
Tilbaketrekking av livsforlengende behandling Rettslig grunnlag UNN 21.9.2017 Rett til å bestemme over egen død? I tidligere tider var selvmord forbudt i Norge, og selvmordsforsøk var straffbart. Med straffeloven
DetaljerBARNEVERNTJENESTER BARNETS BESTE. Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet
SAMARBEID M ELLOM BARNEVERNTJENESTER O G PSYKISKE HELSETJENESTER TIL BARNETS BESTE Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet BAKGRUNN Samarbeid gir bedre tjenester
DetaljerTannhelsetjenesten i Møre og Romsdal - rutiner knyttet til bruk av tvungen helsehjelp i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven kap 4 A
Tannhelsetjenesten i Møre og Romsdal - rutiner knyttet til bruk av tvungen helsehjelp i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven kap 4 A 1. INNLEDNING Enkelte pasienter er ikke i stand til å vurdere
DetaljerInnleggelse på psykiatrisk avdeling: faglige vurderinger og nødvendig dokumentasjon ved frivillig og tvangsinnleggelse
Innleggelse på psykiatrisk avdeling: faglige vurderinger og nødvendig dokumentasjon ved frivillig og tvangsinnleggelse Elena Selvåg, psykiater/overlege, NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus - Gjennomgang
DetaljerSelvbestemmelsesrett og samtykke
1 Selvbestemmelsesrett og samtykke Samtykke Samtykke vil si å tillate at en handling rammer en selv Det foreligger flere typer samtykke Det enkleste er samtykke avgitt av en person som fullt ut forstår
DetaljerSaksbehandlingskurs Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A
Saksbehandlingskurs Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A 2016 Kursets innhold/tema Fremgangsmåte/saksbehandling Helsedirektoratets vedtaksmal som utgangspunkt Noen utvalgte temaer Samtykkekompetanse,
DetaljerSamtykkekompetanse Noen hovedpunkter oversikt over regelverket. Rådgiver Agnes Moe 9.april 2014
Samtykkekompetanse Noen hovedpunkter oversikt over regelverket fmbuagm@fylkesmannen.no Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige regelsett om samtykkekompetanse 2. Hovedforutsetninger for
DetaljerTurnuslegekurs
Turnuslegekurs 23.10.2013 Litt historie Pasient- og brukerrettighetene ble samlet i Pasient- og brukerrettighetsloven den 01.01.2012. Fra samme tidspunkt ble plikter og «sørge for»-ansvaret samlet i tjenestelovene.
DetaljerKontrollkommisjonen - Gjøremål og utfordringer. Haakon Meyer
Kontrollkommisjonen - Gjøremål og utfordringer Haakon Meyer 10.4.2018 Tema for innlegget: En sammenligning Hvem/hva utgjør kontrollkommisjonen Kontrollkommisjonens oppgaver Klagesaksmøte Institusjonens
DetaljerEPJ Standard: Vedtak etter psykisk helsevernloven
EPJ Standard: Vedtak etter psykisk helsevernloven (HIS 80702:2015) DIPS-forum 2. juni 2016 Torbjørn Nystadnes, Direktoratet for e-helse Innhold Bakgrunn og historikk Formålet med standarden Generelt om
DetaljerHelsetilsynet gir oss oppdrag om å overvåke og kontrollere kommunene, gjennom i hovedsak klagesaksbehandling og tilsyn
Fylkesmannen Vi er statens representant i fylket, og vi utfører oppdrag på vegne av ulike direktorat. Oppdragene våre knyttet til helse og omsorgstjenesteloven utføres på vegne av helsedirektoratet og
DetaljerVelkommen som medlem av. kontrollkommisjon. i psykisk helsevern
Velkommen som medlem av kontrollkommisjon i psykisk helsevern Du har nettopp blitt oppnevnt som medlem i en kontrollkommisjon for de kommende fire årene. Du skal ta fatt på et arbeid som er ansvarsfullt
DetaljerEmnekurs helserett for allmennmedisin
Emnekurs helserett for allmennmedisin I løpet av karrieren vil de aller fleste leger motta klager fra pasienter, pårørende eller «samarbeidende» helsepersonell. Det stilles stadig større krav: Flere nasjonale
DetaljerVelferdsteknologi - rettslige problemstillinger
Velferdsteknologi - rettslige problemstillinger Klyvetunet 1. juni 2015 *** rådgiver/jurist Møyfrid Lillehaug, Skien kommune, Helse og velferd Hva er velferdsteknologi? Teknologiske virkemidler som kan
DetaljerRundskriv HELSETJENESTENS OG POLITIETS ANSVAR FOR PSYKISK SYKE -OPPGAVER OG SAMARBEID
Rundskriv HELSETJENESTENS OG POLITIETS ANSVAR FOR PSYKISK SYKE -OPPGAVER OG SAMARBEID Forord Helsetjenesten og politiet har ulike roller og oppgaver i samfunnet, men vil i noen tilfeller møte felles utfordringer
DetaljerErfaringer fra tilsyn og saksbehandling pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A
Erfaringer fra tilsyn og saksbehandling pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Rådgiver/sykepleier Guro Sæter Hollingsholm Rådgiver/jurist Thomas Sørflaten Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven
DetaljerØkt selvbestemmelse og rettssikkerhet
Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet Oversikt over endringer i psykisk helsevernloven 2017 Ved advokat/ seniorrådgiver Vårin Hellevik Avdeling psykisk helsevern og rus 1 Tema: Endringer i psykisk helsevernloven
DetaljerSaksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 Arkivsaksnr.: 10/ Dato: HØRING - FORSLAG TIL SAMLEFORSKRIFT FOR PSYKISK HELSEVERN
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 Arkivsaksnr.: 10/12719-3 Dato: 12.11.2010 HØRING - FORSLAG TIL SAMLEFORSKRIFT FOR PSYKISK HELSEVERN INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE HELSE, SOSIAL OG OMSORG
Detaljer