Nr årg. Les i dette nummer om: 7-seter løp Fiat Siata

Transkript

1 Nr årg. Les i dette nummer om: 7-seter løp Fiat Siata

2 3

3 2

4 4

5 Formannen har ordet... Nå er vi i siste innspurt på 2011 og veteranbilsesongen er over for dette året. Når tankene går tilbake på året som er på hell, blir nok dette en av den veteranbil sesongene som raskt blir historie hos meg, det jeg husker aller mest er regnet, så det ble nok det året med kalesjen på bilen nesten hele sesongen, lave temperaturer med klare signaler om å kle seg godt. Vær eller ikke væ: Terminlisten i år var full av mange trivelige sammenkomster og flotte turer og treff. Så min konklusjon ble raskt at skulle jeg få være med og bruke gammelbilen i år, så var det en ting som måtte til - kle seg etter været og hive seg med. Vinterulla er blitt flittig brukt sammen med regnjakke, sydvest og gummistøvler. Alle våre arrangement er godt og flott presentert i vårt flotte klubb blad SAK Posten og på vår internettside. Håper mange bli fristet til å bli med på turer neste år, det er kjempe trivelige samlinger og det er plass til veldig mange flere. Regnet har gjort at dugnader i klubben har blitt en utfordring i høst, men til tross for regn så har de få timene med opplett blitt flittig blitt brukt på Hjulhuset, garasjen oppe ved veien er revet, mye skog er tatt ned og i Hjulhuset er grundig vask og rydding utført. Ikke minst så er vi i skrivende stund nesten helt i mål med skifting av veggplater på sør veggen. Den har blitt isolert og vi har fått satt inn vinduer i møterommet som vi kan åpne, noe som har vært svært etterlengta. Må få takke alle som har stått på og stilt på dugnadskveldene og en ekstra takk til Arnstein som har fikset stillas, benyttet sitt eget verksted til å SAK Terminliste 2012 spesiallage deler løpende etter behov, knekt beslag og gjort det mulig å få alt på plass. Vi fikk i høst presentert ideene fra prosjektgruppen, med tanker rundt utvidelse av klubblokalene. Noe som ble godt mottatt av medlemmene som stilte på klubbkvelden i oktober. Friske tanker og planer som skal bli spennende å følge videre. Følg med, følg med! Reguleringsplan av tomten med tanke på å flytte innkjørsel inn til klubbhuset og mulighet å fylle ut området ned mot hovedveien er under arbeid, og papirer er allerede inne hos kommunen for behandling. Så det blir spennende fremover om søknader går gjennom. Kanskje en godkjenning blir årets julegave til klubben? Da vil jeg runde av med å takke alle medlemmene for et spennende år og håper solen stiller litt mer opp for oss neste år, slik vi kan glede alle skuelystene med flotte veteranbiler når vi er ute på landeveien og viser oss frem og nyter sunnmørsk natur. Sjekk terminlisten og bli med på de arrangement som frister og du har tid til. Helt til slutt: Ønsker alle Storfjordens Automobil Klubb sine medlemmer, og deres familie en fredfylt og riktig God Jul og et ønske om et innholdsrikt og Godt Nytt År! Mvh Irene 14. jan: Årsmøte på Hjulhuset. Se innkalling i denne SAK-Posten. 23. feb: Klubbmøte. Understellsbehandling mot korrosjon. Frode Dyrkorn fra Ørskog Bilsenter AS kommer på besøk og deler nyttige tips&triks. 29. mars: Klubbmøte. LMK-Forikring, stadig nye ting dukker opp innen veteranbilforsikring. Trenger du en besiktning? Ta fin-bilen med denne kvelden. 26. apr: Klubbmøte. Sunnmøre Museum våkner til liv denne tiden, vi besøker dem og ser hva som rører seg på kaia og i båthus. 28. apr: Byrunden. Oppmøte på Moa v/rutebilstasjonen kl Som navnet tilsier: Her går turen til «Byen» for utstilling og hygge i byens gater. 20. mai: Søndagstur, Garasjerunde i Hundeidvik. Oppmøte Magerholm F.kai 31. mai: Klubbmøte. 12. juni: Nasjonal Motordag xx. juni: Jentehjulets familiedag 23. juni: Jonsok-feiring på Hjulhuset, uformell samling. 01. juli: Klubbløp 30.aug: Klubbmøte sep: Utstilling av biler sep: Tur med overnatting 27. sep: Klubbmøte 25. okt: Klubbmøte 29. nov: Klubbmøte 01. des: Julebord. 5 Alle klubbmøter på Hjulhuset starter kl Mer detaljer og sannsynlige endringer i neste blad. Se også nettsiden! Arrangementskomiteen

6 God Jul! Litt info om klubben: Storfjordens Automobil Klubb, SAK Postadresse: Brusdalen, 6260 Skodje E-post adresse: Se også e-post adresser på side 7 E-Post til medlemsbladet: orypdal@gmail.com Klubbens nettside: Framsida: Bildet er fra Kari A Hansen og Egil Lundanes fantastiske Jaguar-tur til England og Silverstone på E-Type 50 års jubileum foto: Egil Lundanes Klubbhus, Hjulhuset ligger i Brusdalen øst for Ålesund i Skodje kommune v/ E39-E136 Åpningstider Hjulhuset: Hver onsdag fra ca kl Dugnad, mekking, kaffe Medlemsmøter, som oftest i Hjulhuset: Siste torsdag hver mnd kl Mer info: sjekk Nettsiden! Vær oppdatert, motta meldinger om info: Send din e-post adresse og evt mobilnr til klubben medlem@storfjorden.no, tlf Nye medlemmer: Per Åge Nerhus 6390 VESTNES Vi ønsker ham hjertlig velkommen! 6

7 RENAULT MOTOR 12 HK TILHØYRANDE JOHN ALVESTAD, John Alvestad sitt staslege bakerihus på Hareid tilhøyrer no Klaus Breuning som er i ferd med å rydde i uthuset. Han ringde meg ein dag og tilbaud meg ein gammal Renault-motor som var der. Breuning er tilflytta, og kjenner ikkje historia til "BakarJohn". Eg har no gjeve motoren vidare til Renault-entusiast Jon Harald Strømme som saman med meg er medlem i Storfjordens Automobil Klubb. For å forhøyre meg litt meir om motoren, kontakta eg John Alvestad sin brorson Thor Alvestad som eigde bakeriet ei årrekkje etter "BakarJohn". Han er nok den einaste som lever i dag som veit noko om dette. Thor Alvestad som er fødd i 1931, fortel: "BakarJohn" hadde bil også før den nydelege Opel Olympia 1939 som er å lese om i boka "Bilen og Folket i Hareid og Ulstein " Han hadde nemleg Renault 1926-modell. Thor kan ikkje hugse nærare betegnelse enn Renault, men det var ein Over: To bilder av motoren Bilder fra internet: Under til høyre: Var det en slik bil BakarJohn hadde? Under: Nærbilde av motoren i bilen under til høyre kalesjebil, og han meiner at motoren ytte 12 HK. Han fortel vidare at bilen vart seld for ombygging til gardsbil, men han veit ikkje kven som var kjøparen. Av ein eller annan grunn har John Alvestad teke vare på motoren, og sett han bak i uthuset. Eg har prøvd å søkje på nettet etter Renault-typer i 1926, men kom ikkje til noko eksakt, og ikkje bilder. Fann ein motortype i 1927 som utvikla nokre fåe hestar meir enn det som Thor Alvestad fortel om den aktuelle motoren. Men Jon Harald får nok tak i fleire opplysningar. Motoren vekte stor beundrring då eg tok han med til klubben for overlevering til Jon Harald. Til lukke med motoren som manglar både magnet og forgassar. Hareid, Johs Klungsøyr Noen kontaktpersoner i SAK: Telefon Mob Tlf Mail adresse Formann: Irene Årsnes ireaa@online.no Kasserer: Sverre Barstad medlem@storfjorden.no Løps og arrangement komiteen: Torbjørn Midtgård Nettsiden: Martin Rolen Hustad bil@storfjorden.no SAK-Posten: Olav Rypdal orypdal@gmail.com Komplett oversikt finnes på nettsiden 7 Siste frist for innlevering av stoff til bladet er: Nr 1 uke 10 mars Nr 2 uke 24 juni Nr 3 uke 39 sept. Nr 4 uke 47 nov.

8 Uff, så var turen kommet til meg hvor jeg skulle berette om bilen. Ettersom jeg med tid og stunder har anskaffet opptil flere biler, hadde jeg store kvaler om hvilken bil jeg skulle skrive om, eller om jeg skulle skrive om alle. Hadde først tenkt det siste, men ettersom vår dyktige redaktør sendte en mail om at det nå begynte å haste med noen ord, valgte jeg å skrive litt om den første veteranbilen jeg hadde, og fortsatt har, nemlig en Mercedes Benz 190 D, 1963 modell. Jeg har tidligere skrevet i SAK-posten om hvorledes jeg fikk tak i bilen. Tittelen den gang var: Hvorledes Myklebusten kom tilbake til fam. Hurlen. Jeg skal nå berette litt mer om bilens historie. Bilen kjøpt ny i Sverige i 1963, og gikk som drosje i Sollentuna vest for Stockholm. Der gikk den i drosjetrafikk ca. 2 år, frem til Hvis jeg så husker rett, var det på denne tid var en ingeniørstudent i Sverige ved navn Einar Myklebust, sønn til drosjeeier Ole Myklebust på Vartdal. I 1965 måtte bilen da ha vært til salgs, for Einar Myklebust kjøpte bilen. Han kjøpte også ny forstilling med skivebremser og monterte på bilen. Likeså kjøpte han diverse pyntelister og nye blinklys som han også monterte. I 1969 flytter Einar Myklebust til Oslo, og tar med seg bilen. Etter en tid flytter han visstnok tilbake til Sverige, og selger/overlater bilen til sin far, drosjeeier Ole Myklebust. Her får bilen T-skilt med følgende nummer: T Han har nå bilen fra ca og frem til min sønn Thor Østen kjøper bilen omkring 1977/78. Han betaler kr for bilen, og har bilen frem til ca Bilen hadde nå, reg. UE Da selger han bilen til sin bror Roger Olaf, uten at bilen blir omregistrert. Sunn-Trans har på denne tiden et verksted på Sildegarnsholmen, og jeg har da en mistanke om at bilen pånytt blir solgt til Svein Rønnestad. Han drev et lite verksted og skiftet bl. annet dørken i bilen. Iflg. Autosys hos Statens Vegvesen, er det enda en eier inne i bildet fra 1986 til 1991, nemlig Ulf Tore Kokkin. Etter en tid, så havner bilen hos en ny eier, Per Svennebø, Skorgen. Autosys sier at Svennebø eide bilen fra 1991 og til 1995, men den siste turen han hadde, var en ferietur til Sverige. Underveis på ferieturen, ryker motoren, og så vidt som jeg husker, ble bilen slept tilbake til Skorgen. Ettersom Svennebø mener BILEN MIN. at bilen er gammel og det er lite botevon i den, blir den slept bak løa hvor den blir stående. Etter en tid kommer bilen opp til en parkeringsplass ved riksveien, og der blir den stående. Min sønn Thor Østen tar kontakt med Svennebø, han vil da kr for bilen. Det blir ikke noe handel der og da. Men i slutten av mai 1995, tar jeg kontakt med Svennebø, og vi blir enige om et annet beløp, bilen blir hentet en meget sein aftenstund og transportert til Ålesund på en bilhenger. Jeg har bilen på diverse verksteder hvor det blir overhalt bremser, skiftet motor, sveiset diverse rust og bilen ble Myklebusten i garasjen med sin halvbror, T-377. Her blr Myklebusten hentet i mai 1995 T fotografert i en rundkjøring. 8 Myklebust 190 D, 1969 En del sveising måtte til. MB T-52452, registrert på mitt navn den I og med at reg. nr. T var ledig, tok jeg selvsagt dette. Og siden det har det vært et stabilt eier- og vennskap mellom T og undertegnede. Jeg har også skiftet enda en motor, den har nå en 220 D innmontert, og det er skiftet gearkasse. Men utover dette, er bilen nesten slik som den var. I de 16 årene jeg har hatt bilen, har den vært på atskillige Stjerneløp rundt omkring i landet. I tillegg til dette var den på påsketur til England i år 2000 sammen med Mercedes klubben i Bergen, og deltok også i Norgesløpet i Narvik i Her hadde den også min CombiCamp på slep hele veien. Fordelen med dieselmotorene, er at de er utrolige driftsikre, uten kondensator, tennplugger, stifter og stiftåpning, forgasser, bensinblanding, etc. og er derfor en fornøyelse å ha med på tur. Ålesund, Odd-Østen (PS jeg utfordrer Jan Arvid Sylte til å berette om sin(e) bil(er)

9 Tekst/foto:Svein Solheim Så var det klart for nytt medlemsmøte igjen og 27 medlemmer var tilstede. Irene ønsket velkommen og ga deretter ordet til Terje Vadseth som informerte oss om at den nye Skodjebroa er nedbetalt og at bommen skal fjernes den Dette skal markeres og arrangørene ønsket at SAK skulle delta med biler av gammel dato. Det ble besluttet at vi stiller med busser i anledningen jubileet. Denne seansen er godt ferdig når dette bladet går i trykken og når våre medlemmer. Sverre Barstad tok deretter over og viste oss bilder fra turer vi har hatt denne sesongen. Bildene viser oss at vi har hatt et høyt aktivitetsnivå også denne sesongen, og aktivitets-komiteen er allerede i full sving til neste sesong. Det er bare å glede seg. Medlemsmøte Vår formann overtok ordet og informerte oss om et mulig kjøp av en veteran/classisk bil som vi skal ha til utlodning snarest mulig.klubben står foran store utfordringer med utbygging av området og dette koster penger, mange penger. Tilsvarende har vært gjort før med god økonomisk uttelling. Mange biltyper vart diskutert, men ingenting bestemt denne kvelden. Videre så vil vår klubbleder at det skal åpnes for hyppigere bruk av våre lokaliteter, da spesielt verkstedet som er for lite brukt av medlemmene i klubben. Etter at denne diskusjonen ebbet ut, var det tid for å avslutte nok et vellykket møte. Jon Rosenlid Etter kaffe og loddsalg fikk Steinar Leganger ordet. Han gjorde rede for hva som skal skje med det nye tomtearealet som klubben har kjøpt. Det har vært en diskusjon om dette hva som bør gjøres med utvidelse av klubbhuset og om hvordan dette skal kunne godkjennes av lokale myndigheter vedrørende byggesaker. Det er engasjert en arkitekt i saken og han har utarbeidet en skisse som ble vist oss, mens Steinar forklarte. Spennende planer er på gang, vi får bare vente og håpe på at alt ordner seg. På tomta vår står det en gammel sag som også har vært diskutert opp og ned, noen vil bevare, noen vil rive. Saga er ikke spesielt gammel og er i veldig dårlig befatning, slik at dette vil bli et svært dyrt og tidkrevende prosjekt. Sunnmøre Museum har også vært inne i saken, men var ikke interessert da de mente at dette ikke var noe kulturminne. Vi tok denne diskusjonen der og da og det ble bestemt at saga skal rives og fjernes, da dette vil bli et for stort løft for klubben. Konklusjonen var at vi skal drive med gamle biler, ikke med gamle hus. Steinar Leganger forteller om utbyggingen Mat og drikke er servert Vi hadde også celebert besøk denne kvelden, ettersom Jon Rosenlid kom på et besøk. Denne mannen er et kjent navn i gammelbilkretser på Møre og i Østlandsregionen. I følge Hans Olav Drabløs så var det nettopp denne karen som indirekte var årsaken til at SAK ble stiftet i sin tid. 9 Hyggelig lag!

10 På 7-setartur til Valdres Av Jack Kjølås Det årlege 7-setarløpet gjekk i år til Nythun høyfjellstue i Valdres juni. Etter kvart har det vorte tradisjon at Strandarane startar heimanfrå ein dag tidlegare, slik i år også. Johan Steffen med 1939 Packard, Rolf Saure med 1931 Nash og Jack Kjølås som i år måtte køyre med lånt bil då motoroverhalinga ikkje kom i mål til avreisedagen. Alle bilane hadde òg med hjelpesjåfør. For å unngå dei hardaste fjellovergangane gjekk turen om Lote Anda, vidare til Sogndal og Lærdal. Meininga var å køyre Fillefjell, men etter ei nedbørsrik periode i juni var her stengt grunna steinras. Kursen vart sett gjennom Hemsedal og torsdagskvelden kunne vi parkere ved Nythun etter 450 km og mest utan ein einaste regndrope. Fredag var planlagt til å utforske det fine turterrenget i området, men vi vakna til regn og skodde slik at det vart mest innandørs aktivitet. Ut på dagen begynte resten av deltakarane å kome og som vanleg var Stranda kommune godt representert. Karl Mjelva med 1932 Buick, Inge Per Mølsæter med 1934 Buick, Idar Mølsæter med 1931 Buick og Øystein Maråk med 1934 Buick. I alt deltok 19 bilar frå 20 og 30 talet. Laurdag var det tid for utflukt. Vi køyrde då ein rundtur på Panoramavegen som ligg i fjellområdet vest for Fagernes. Der var vi innom Vasetstølen for lunsj, før turen gjekk vidare til Fagernes og Valdres folkemuseum, der ein guide tok oss med på ein interessant tur gjennom museet. Etter omvisinga og rusling på muse- 10 umsområdet gjekk turen tilbake til Nythun. Om kvelden fekk vi servert ein super middag av lokale råstoff i hyggeleg atmosfære. Kvelden vart avslutta med samling i låven der praten nok gjekk mest om gamle bilar og mimring om tidlegare 7-setartreff. denne gongen. Sundag var det klart for heimreise over Valdresflya. Jårångarane tok av til høgre på Strynefjellet, medan vi Strandarane tok turen om Stryn Noko småfusking i maskineriet må ein nok rekne med på ein så lang tur med så gamle bilar, men ingen store hendingar og alle kom vel heim. No er vi nok mange som er i full gang med å førebu neste 7-setarløp, då set vi kursen mot Sandane og Gloppen hotell. Tekst til bilda: Øverst: Vasetstølen Over: Jårångarar på rekke Til venstre: 4 stk 1931 mod Nash På bladets framside: Klarering til heimreise

11 Årets høst-tur, søndag 25.september Tekst/foto Svein Solheim Etter en begredelig sommer for gamle biler var det klart for årets siste fellestur for den glade gjengen i SAK. Denne siste turen skulle gå til Kjersemfjellet inne mellom Vaksvik og Tresfjord,og vi skulle besøke Stall Kjersem. Turen startet fra Hjulhuset som vanlig med noe tynt fremøte. 11 doninger stilte til start i fint høstvær om enn noe kaldt, men med klar og fin høstluft. Første stopp var Sjøholt for tanking andre og nødvendige ærend samt at noen knyttet seg til for videre tur, det ble 14 biler totalt. De fleste av oss har vel kjørt denne veien før og kjenner til utfordringene med smale og kronglete svinger og med liten plass til å møte andre kjørende. Turen gikk i kjent stil med sakte fart frem til Stall Kjersem der vi ble ønsket velkommen av vertskapet som er Bjørn Kjersem og Helene Samset. Dette var et fantastisk sted med gamle bygninger som var satt opp til et flott tun. Vi ble vist inn i hovedbygningens store spisestue der det var fyrt opp på peisen for oss,og vi benket oss ned med mat og drikke i en god og lun atmosfære. Etter måltidet ble vi tatt med Bjørn Kjersem tilbake i tid og med gode fortellinger fra den tid dette var familens seteranlegg. De aller fleste ble revet med og latteren satt løst,samtidig som det var stor iver til å få svar på byggestiler og annet fra svunne tider. Etter en utførlig og god informasjon var det klart for omvisnning til de forskjellige bygninger og rariteter som var plassert rundt omkring. En av favorittene var en hytte for brylløpsnatten der det som må være Norges mest særegne seng var plassert med masse treskjæringer av alskens rare tryner. Tror nok at de fleste bildene ble tatt av denne hytta. Jeg tar meg frimodigheten av å skrive litt historie om denne unike samlingen av gamle hytter og løer, kanskje noen av våre medlemmer kan tenke seg feiring av en spesiell dag eller en annen festlig anledning der. Overnattingskapasiteten ligger på personer, mens det kan dukes til selskap for 80 personer. Anlegget er preget av kulturtradisjoner og solid håndverk. Grov tømmer, torvtak og naturstein skaper en lun og god atmosfære. Senteret består av: Hovedbygning med en stor spise- og peisestue, et romslig kjøkken, dusj og sanitæranlegg, tre soverom pluss en romslig hems. To trivelige hytter med personlig preg. Høyløe/selskapslokale. Dette er en bygning i gammel grindverksbygge-tradisjon, der bærende konstruksjoner er festet med trenagler. Denne er fra 1848 på 170 m2, isolert og er anleggets selskapslokale med alle fasiliteter, alt fra kurs til en hyggelig aften med svingom. Videre er der et stabbur fra Kylling gård på Verma. Dette er fra 1600 tallet og benyttes i dag til salmakerverksted. Det var i det store og hele en flott opplevelse med en vert som ga oss inspirasjon og lysten til og komme tilbake til dette setertunet med sjel. Dagens høydare for Irene må være at verten ønsket medlemskap i klubben vår og at årsaken var at vi var en flott og hyggelig gjeng. Bjørn Kjersem har selvfølgelig også noen gamle flotte biler som vi kommer tilbake til senere. Vi takker for oss og drar ned av fjellet til Jan Arvids underlige rike av alskens saker og ting. Mange av oss har vært der før, men du verden, like kjekt hver gang vi blir invitert. Dagen går mot slutten, vi skiller lag inne i Tresfjorden, noen tar turen innom for en bedre middag på Ørskogfjellet, mens andre drar hjem. Til alle som var med, takk for enda en flott dag! 11

12 Teknisk dag, Sunnmøre Museum Tekst og foto: Olav Rypdal 28. august var dagen for dette store arrangementet der Museet inviterte flere klubber og foreninger til å vise fram tekniske innretninger og maskiner. Museet er vel mest kjent for å ha mange båter, men alle båter har mekaniske innretninger og hjelpemidler, og etter hvert fikk de også motor. Det var trangt på parkeringsplassen, og inne var det mye folk. Dette til tross for meget fuktig vær. Det første man fikk se var utstilte motorsykler, mange flotte eksemplarer her, fra våre kjære Tempo til flotte Excelsior og Ace. I retning båthavna var det utstilt forskjellige båtmotorer, og mange var kjørbare, og sto og gikk! Store Callesen og Liaaen diesel maskiner var her også! Barna fikk holde på i et stort kar med trebåter og strikkmotor. På andre siden var flere av SAKs medlemsbiler utstilt. I tillegg var en del andre biler der også. Mest imponerende var Thom Abelvik fra Skodje med dragrace traktor. Den hadde en V12 Tatra-motor med doble turboer. Når den startet, røykla den hele museumsområdet, og turbohylet og lyden var enorm! Litt stillere var Locomobilen fra Sjøholt, den sto og pustet og gikk den og! I bussgarasjen til GMC-bussen satt Per Birger og kokte kaffe, og ellers hadde de en moped der med Cyclemaster motor. Der er motoren integrert i bakhjulet. Ellers kunne man se på håndverkere som smidde båtsøm, dvs nagler til båtbygging. Oppover i bakkene var det veterancamping der bl a Lidvard Lundanes hadde overnattet i Lillebror! For sikkerhets skyld med solid presenning. Der var det også militærleir med Volvojeep, og Lutlaget fra Sykkylven var der med Fordson traktor og Thompsons Nash. Og Egil Lundanes hadde mange biler med salgsplakater, han prøver vel å verve nye medlemmer til veteranbevegelsen! Det sydet faktisk av aktivitet overalt, og hva som foregikk innendørs fikk jeg aldri sjekket. Det var virkelig en interessant dag på museet, og til tross for været, må det vel dette arrangementet kunne kalles en suksess! 12

13 INNKALLING TIL ÅRSMØTE På Hjulhuset i Brusdalen lørdag 14. januar 2012 kl Godkjenning av innkalling 2. Valg av møteleder 3. Valg av referent 4. Styrets årsberetning 5. Regnskap Fastsettelse av kontingent Valg Formann Styremedlemmer m/varamedlemmer Revisor Valgkomité Blad- og hjemmeside komité Løps - og arrangementskomité (aktivitetskomité) Kjøretøykomité Forsikringskomité Eiendomskomité 8. Orientering/Status regulering eiendom og utvidelse Hjulhuset. 9. Innkomne saker (saker som ønsket fremmet for styret må være styret i hende innen lørdag 10.desember 2011 Ps. Frist for forslag på vedtaksendringer er lørdag 3. desember 2011) Vel møtt! Styret/SAK 13

14 Etter å ha deltatt på internasjonale SAAB-treff siste 2 årene, var det med stor iver og nysgjerrighet jeg meldte meg på til årets int.saab2011 Finland. Finland er ikke reisemål nr.1 når man tar ferie, og da er det fint å ha SAABen som «unskyldning» for å reise til nye steder. Jeg visste lite om Finland, og inntrykkene var stort sett minner ifra NRK på 1980-tallet: Finsk fjernsynsteater, med alt rart det kunne inneholde. At jeg skulle på hovedtreffet i Ellivuori v/nokia var det ingen tvil om, men den annonserte Pre-touren som skulle gå ifra tirsdag til fredag før treffet var jeg litt lunken til. Den var beregnet for utenlandske gjester som ville se mer av landet. Største antall deltagere var begrenset til ca 80 personer, eller 40 biler. Jeg synest presentasjonen var litt mager, det sto i grove trekk at man skulle innom forskjellige severdigheter, bl a kjøre på en kongevei og hvilke steder man skulle overnatte. Jeg undret meg over korte distanser (i luftlinje) mellom hvert overnattingssted. Kunne se for meg korte kjøreturer, og lange ettermiddager/kvelder på hotel eller camping, der lite og ingenting hendte. Jeg ville helst oppleve mest mulig hvis jeg skulle delta. Etter en prat i telefonen med gjengen som jeg kjørte tur-retur til int. SAAB2010 Sveits, ble jeg overtalt til å delta på Pre-touren. Alle de tre andre bilene ifra Sveits-turen, pluss en annen norsk bil i tillegg, hadde meldt seg på i tide og sikret seg plass. Da jeg meldte meg på var det allerede fullbooket, og jeg ble plassert på ventelist. Ja-ja... ikke så nøye med, tenkte jeg. Det hadde vert fint å reist ilag med Sveits-gjengen, men de korte kjøreturene og lange kveldene fristet ikke. Etter som tiden gikk frem mot treffet, så rykket jeg opp på sikker plass. Nå måtte jeg bestille ferge Stockholm- Helsinki med avgang 01.august. Største motivasjonen for å reise var at jeg visste vi ble en trivelig gjeng ifra Norge. Så dukket spørsmålet opp: Hvilken SAAB skulle brukes? Den nyeste: 900C 87 mod, eller den eldste: 93B 59 mod, eller kanskje låne en i garasjen til far? Det ville uansett være mest prestisje i å bruke den eldste bilen. 93B 59 mod. Sommeren 2011 var i grei stand, men ikke perfekt. Brukte den i juni på pinsetreffet til GSV(GammalSAABensVenner) i Haugesund, så den hadde hatt årets ilddåp over Vestlandets mange fjelloverganger. Men jeg visste den ikke var helt klar for en utenlandstur på ca 250 mil, viss man skulle være ærlig mot seg selv. Ett ytre drivledd hadde begynt å krangle i Haugesund, i tillegg var der endel støy ifra girkassa, særlig på 3.gir. (original 3-trinns girkasse). Tiden ifra GSV-treffet til Pretouren i Finland gikk fort, altfor fort. Ingen utbedringer ble gjort før i siste liten - noen andre som kjenner seg igjen? Fikk tilbud ifra far om å låne en mod.viss 93B ikke ble klar. Det som bekymret mest var girkassa, den hylte tydelig og høylytt ved marsfart Km/t. Ikke hadde jeg en annen brukbar girkasse å bytte til, alle var like dårlige eller værre. Og tiden til å skaffe en ny/overhalt var oppbrukt. Siste utvei var å ringe Per Hansen i Bergen, GSV-æresmedlem og totakt orakel nummer.1. Han har kun eiet SAAB 96 m/to-takts motor siden 1963, og kjørt langt over Km med slike biler. Jeg informerte Per om hvordan lydene hørtes ut, og la til et spørsmål om han hadde kjennskap til noe lignende lyder: I andre enden av telefonen hørte jeg bare en lang og mild latter, som endte med følgende ord:«ja, den lyden kjenner jeg!» Det var differensialen, helt ufarlig, bare ubehagelig. Jeg skulle kunne kjøre både til Finland og hjem, uten havari. Drivledd og drivaksel ble byttet siste kvelden før avreise, og jeg tok kun en rask runde tur/retur Eikrem-Sulesund for å sjekke reparasjonen, nå fikk det briste eller bære med 93B til Finland! Neste morgen var det vekking kl.05 og en time senere pekte snuten på bilen i retning øst på E136, regnet silte ned. Første dagsetappe på ca 70.mil skulle gå til Rättvik i Sverige. Så satt man der aleine i bilen, noe trøtt, oppstemt og tankefull. Det ble endel synsing og kjenning på vei innover til Åndalsnes, reparasjonen kvelden før virket fortsatt OK, tydligvis var alt satt skikkelig på plass. Selv om SAABen hadde blitt flittig brukt på småturer hjemme, var det noe annet å skulle til utlandet. Nå var ikke delelageret og far sin kompetanse like lett tilgjengelig, nå måtte jeg stole på egne evner. Selv om Per Hansen hadde beroliget meg i telefonen, så kvernet tankene stadig 14 om hvor lenge differensialen egentlig ville holde. Hadde tatt med godt med verktøy og litt deler, slik man skulle bli hjelpt til det mest elementære: Tenningsdeler, SU-bensinpumpe, og endel ting til reparasjon av kjølesystem. Været lettet etter Bjorli, vindusviskerene ble parkert, og skuldrene begynte å senke seg. Jeg kikket ikke like nervøst på temp.måler og ampèrmeter lenger, de greide seg fint uten min overvåkning. Tok frem en thermos med kaffe og litt niste ifra baksetet. Så satt man der å kikket på Lesja-landskapet som gled forbi, hørte på differensialen, og kjente den myke vibrasjonen i rattet ifra 38 ivrige totakts-hester. Det var en fryd å kjøre på ferietur i gammal-saaben. Turen ifra Ålesund til Rättvik og videre til Stockholm gikk overraskende bra, ingen lyter ble avslørt. Men relativt høy marsjfart på Km/t medførte høyt bensinforbruk: «Svenskebensinen va ta ett ryrt slag...». 0,9 liter pr.mil er drøyt når man skal holde liv i kun 38 hk og 841.ccm. Ettermiddagen mandag 01.august seilte fergen ut ifra Stockholm i ett flott sommervær, nå hadde årets gammel- SAAB-tur startet for alvor. Ombord ble det ett meget hyggelig gjensyn med reisefølget ifra Sveits-turen i 2010, vi var nå samlet 9 personer og 5 biler. Neste morgen, dag 1, kom vi inn til Helsinki, solen skinte ifra blå himmel og temperaturen var ca 25 grader. Vi stoppet ikke i hovedstaden, prioriterte heller å komme frem til Espoo bilmuseum for innsjekk og registrering til Pre-touren. Espoo bilmuseum er Finlands eldste, og viser hvilken kjøretøypark som har eksistert i landet mellom ca Det første «viktige» som hendte var orienteringsmøtet på ettermiddagen. Da fikk vi vite alle praktiske ting rundt Pre-touren. Jeg var neppe alene om å bli overrasket når vi fikk opplyst total kjørestrekning for de neste 3 dagene: 587Km. Og vi fikk klar beskjed om at vi trengte tiden på hver dagsetappe. Det skulle kjøres mye på tildels svært svingete og kupèrte bygdeveier, noen strekninger med grus, og innom mange severdigheter. Vi skulle også samtidig delta på Photo-Rally! Fikk utlevert ett ark med 29 små bilder, og utklipp ifra større motiv. Langs kjøreruten og på severdighetene

15 skulle vi finne igjen samme motiv, og notere ett nr.ifra kartet til riktig bilde. Dermed fungerte alle severdighetene som ett sjekkpunkt på Photo-Rallyet, droppet man en severdighet, mistet man motiv og poeng. Den som fikk flest poeng skulle få premie under festmiddagen lørdag. Min tidligere lunkne holdning ble totalt endret, konkurranse-instinktet våknet, dette skulle bli spennende! Kvelden videre ble benyttet til ett deilig bad i en av de 1000 innsjøer, og pleie av solbrendt hud. På sengekanten studerte jeg nøye alle 29 motivene, jeg ville forberede meg best mulig til Photo-Rallyet som startet neste dag. Dag 2. Etter en sunn og solid frokost kl var det tiden inne for å utforske Finland for alvor. Vi skulle kjøre 171Km, innom 5 severdigheter, og finne mellom 7-12 motiv. Alle fikk kjøre sånn det passet best, noen i flokk, andre alene. Vi 5 bilene ifra Norge holdt sammen. Etter noen kilometer kom vi inn på en veistrekning som skulle inneholde et motiv, eller to. Falkeblikket kom på, hodet sveipet fra side til side, ingenting skulle bli oversett. Flere kilometer senere, fortsatt i dyp konsentrasjon, kom endelig motivet frem, en stabel tømmer på et sagbruk. Plutselig kom en deltager motsatt vei, han hadde kjørt for langt uten å finne motivet. Etterhvert som man fikk flere motiv på plass, ble det færre alternativ igjen, men ingen grunn til å slappe av, for det var mange vanskelige. Når vi stoppet på severdigheter, lusket deltagerne rundt alle busker og hushjørner, på jakt etter motiv av utelamper, skilt, eller bare ett enkelt rødt hus med hvit pipe. Det var tydelig at her hadde konkurranse-instinktene våknet hos dem aller fleste. Man kunne aldri vite hvor motivene var hentet ifra, dermed måtte man gå rundt hele severdigheten, og studere alle deltaljer. Denne dagen var vi innom: Meierimuseum, ett privat traktor/ landbruksmuseum, Fagervik jerverk fra 1646, Svartå Herregård og en borgruin fra 1400-tallet. Etter en lang dag som sjåfør, kartleser, turist og motiv-spion, var det veldig godt å slå seg til ro ilag med de andre deltagerne. Natten ble tilbragt på en campingplass i en fin kystby med navn Ekenäs-Raasepori. Vi hadde alle noe å prate om, men ingen ville avsløre dagens fangst i Photorallyet. Arrangørene smilte lurt, og likte at vi ble engasjert i opplegget som var forberedt til oss. Dag 3 startet med sauna før frokost, noe uvanlig for en nordmann. Men jeg var jo tross alt i Finland, og ville få med meg den lokale kulturen. Dagen skulle inneholde 4 severdigheter, 3 veistrekninger med motiv, og en fergetur i skjærgården. Total kjørestrekning 250 km. Vi fikk streng beskjed om å følge opplegget, hvis vi tullet bort tiden på butikker o.l ville vi kanskje ikke rekke fergen. Så da var det bare å fylle bensintanken, på med falkeblikket, og lytte til en hylende differensial. For den var stadig i mine tanker: «Har den endret seg? Holder den hjem?» Jeg utenfor hovedkontoret i Åbo-Turku_r.jpg Dette ble enda en innholdrik og spennende dag: Vi fikk blandt annet se: Nagu, populære øyer i Finlands skjærgård, «Design-sykehus» i ekte funkis-stil ifra 1932, Fiskars: Stedet hvor sakser og kniver med samme navn har sin opprinnelse. Jeg fant også motivet av det røde huset med hvit pipe, men pipen var nå svart... Jeg sa ifra til arrangørene, som kikket rart på meg, men nektet å si noe før saken var nærmere undersøkt. Joda, ganske riktig: Pipen var blitt malt svart ifra motivet ble tatt 14 dager før, og til jeg kom puttrende forbi med 93B denne dagen! Nå hadde jeg sikkert fått med meg noe ingen andre oppdaget, trodde jeg. Kvelden kom 15 og gjengen ble samlet, diskusjonene gikk om dagens opplevelser og motiv. Mange hadde sett det røde huset, men fargen på pipen var ikke alle helt enige om, ei heller hvor huset var plasser langs kjøreruten. Vi hadde mye morro med dette! Dag 4 skulle ikke inneholde Photo- Rally, den konkurransen ble avsluttet kvelden før. Så denne dagen kunne man slappe litt mer av bak rattet, på tross av 242 km lang dagsetappe. Vi skulle kun innom to plasser, Villnäs slott og SAAB-museet i Nystad, til slutt strake veien til hovedtreffet i Ellivuori v/nokia. Av egen interesse, avla jeg i tillegg ett besøk på hovedkontoret til Wärtsilä i Turku/Åbo. (Jeg er ansatt som mekaniker hos W.silä. serviceavd.i Steinvågsundet her i byen). Ble godt mottatt, og fikk en grundig omvisning på opplæringssenteret. Utpå ettermiddagen svingte jeg bilen inn på plassen fremfor Hotel Ellivuori, nå var Pre-touren over og hovedtreffet skulle starte om noen få timer. Skulle bli godt å parkere bilen, slå opp teltet og slappe av etter nok en innholdsrik dag. Var noe ør i hodet etter en hylende differensial og stekende sol. Hovedtreffet inneholdt alle ting som ett treff bør ha: Gjensyn med SAAB-venner ifra inn og utland, delemarked, bilutstilling, foredrag, festmiddag og underholdning. Lørdag var det omvisning på Nokian Dekk, der var gjengen i full sving med å pigge vinterdekk, i stekende sommersol! Helgen gikk veldig fort, man rakk egentlig ikke over alt som var der. På Photo- Rallyet mistet jeg ett motiv (lyshus oppå en stor stein!) og hadde feil på to andre motiv, havnet likevel på en 3.plass. Konkuransen var skarp, snittet av poengsummen var høy. Søndagen kom, og vi gjorde litt handel på delemarkedet, og tok forvel med nye og gamle SAAB-venner. 93B laget endel bryderier på vei hjem, men det var ikke girkassa som holdt på å stoppe meg. Fikk baneseparasjon på to av hjulene (diagonaldekk) på vei tilbake over Brändö og Åland. Dette kom snikende, men etterhver som kilometerene rullet på, så ble det værre. Til slutt kunne jeg ikke kjører fortere en 65-

16 70 Km/t, det ristet og dunket kraftig. Måtte oppsøke dekkverksted i Rättvik/ Sverige og bytte alle fire hjul. Der får man diagonaldekk m/hvit side over disk på dagen. Kunne velge bredde eller 5.90 til mine 15-toms felger. Etterpå var bilen ikke til å kjenne igjen! Etter to uker på tur i gamle-saaben var det godt å komme hjem. Totalt rullet bilen ca 3500 Km på denne turen, 1000 km av dette i Finland. Alt holdt, utenom to gamle dekk. Men før neste sesong skal det byttes girkasse! Det er ikke hyggelig når man på langtur blir ør i hodet av støy og ulyd. Kan varmt anbefale en tur til Finland, det er et moderne land, med mye kultur og flotte ting å oppleve. Veinettet er veldig bra, alt fra morsomme bygdeveier som passer perfekt til en eldre bil, og 4-felt motorvei rett frem. Velger man å besøke kysten ifra Helsinki og vest til Åbo, er her mye å se og oppleve. Skulle jeg noen gang reise tilbake, så ville jeg bruke mer tid i den Finske skjærgården, og på øyene i Østersjøen (bl a Brändö og Åland). Det var veldig spesielt å kjøre bil på Endel av den norske gjengen som deltok på treffet. veier mellom svaberg, nesten helt nede i sjøkanten. Neste store internasjonale treff norske SAAB-entusiaster ser frem imot er int.saab2013 i England, og skulle ting gå som jeg ønsker, skal 93B og jeg prøve venstrekjøring! ToMi Dekkverkstedet i Rättvik- Sverige. Her er sjefen Pär i sving Paimio sanatorium, tegnet i 1929 av Alvar Aalto_r.jpg Motorsager i lange baner! Finnene var glade i Jo-Bu sager! Noen fler bilder fra Kari og Egils Jaguartur til England: 16

17 E50 JUBILEUM RACING AND ROCKING AT SILVERSTONE 6598,3 km i en Racing Green E-type gjennom Europa til England, og tilbake! Etter en tur på et annet veteranbiltreff nord for Stockholm satte vi den 17. juli kurs for England med Jaguaren vår. Målet på reisen var Stratford upon Avon, som er en koselig liten by ca 40 min. kjøring fra Silverstone. Første etappe kjørte vi til Helsingborg, hvor vi tok ferge til Helsingør. Siden det da var blitt sent på kveld stoppet vi på et lite sted sør for Helsingør som het Hillerød hvor vi overnattet på det eneste hotellet som var der. Flott hotell med fine rom, og god seng å sove i. Neste etappe startet vi etter frokost på hotellet i Hillerød, og kjørte videre til Rødby. Været var strålende, og det var varmt, så selvfølgelig kjørte vi åpen bil. Ankom Rødby rett før kl 13, og rakk å få være med ferga som gikk til Puttgarden kl Vi ankom Puttgarden i 14 tiden og satte kursen retning Hamburg. Det viste seg at å kjøre til Hamburg var litt dumt for der var det laaaange køer, men vi kom også forbi etterhvert - noe bilen var glad for siden den ikke likte å stå så mye i kø... For å unngå lange køer, og motorveier med vegarbeid når vi skulle kjøre til Bremen valgte vi heller å kjøre vei nr 75. Etter Bremen kjørte vi til Oldenburg og tok av til et lite sted som het Bad Zwischenand. Der overnattet vi på ei hyggelig kro - Hus der Oldenburg, hvor der var restaurant og rom. Der spiste vi ekte tysk schnitzel, og den kan overhode ikke sammenlignes med det man får servert i Norge. Etter mat gikk vi oss en liten tur, og låste oss inn på kroa selv når vi kom tilbake - betjeningen var nemlig gått hjem kl 22. Vi trengte ikke vekkerklokke for å våkne dagen etter, for det sørget kirkeklokken for. Den begynte nemlig å slå kl åtte, og den slo sikkert minst 100 slag! Dermed var det bare å komme seg opp, innta en god frokost, pakke og kjøre videre mot målet vårt. Vi skulle til Nederland, og kjørte mot Groningen og så videre mot Leeuwarden. Nå kjørte vi gjennom sjarmerende landsbyer, og fikk mye oppmerksomhet der vi kom i vår kabriolet i det nydelige sommerværet. Oppmeksomhet fikk vi også av en politi, som stoppet oss fordi en viss person pratet i mobiltelefon under kjøring. MEN, politimannen ble så imponert av bilen, og turen vår, og hadde stor forståelse med at det ikke er så enkelt med handsfree i en veteranbil. Så da slapp vi med en advarsel! Vi kom til en koselig by som het Harlingen, og bestemte oss for å stoppe der. Det var en stund siden frokost, så vi fant parkering og en restaurant hvor vi spiste lunsj. Etterpå ruslet vi rundt og så på båter og broer som ble åpnet og lukket, og folk og liv i det nydelige været. En veldig koselig by som vi sikkert kan besøke igjen ved en annen anledning. Vi kjørte videre og over en demning som heter Afslutdijk, som forøvrig var kjempetøff å kjøre over 3 mil lang bein motorvei med 130 Kmt grense med hav så langt du ser på begge sider. Etter en stopp med litt fotografering ved monumentet midt på Diken bar det videre mot Den Oever og videre til Schagen. Derfra gikk turen videre til Alkmaar og så til Harlem. En utrolig opplevelse å kjøre åpen bil langs kysten, og i det nydelige været. 17 Neste dag, etter å ha kjørt litt inn i landet og ovenattet på et flott hotel, satte vi kursen mot Antwerpen for å kjøre kysten nedover Belgia og Frankrike. Vi kjørte forbi Antwerpen mot Brugge, og opp til Knokke-Heist. Der havnet vi inn i vår første regnbye og måtte kjøre med kalesjen på et kvarters tid, men så var det fint igjen. Etter å ha passert Knokke-Heist kjørte vi til Oostende. Vi tenkte at vi kanskje kunne ta båten derfra til Ramsgate. På veien til Oostende stoppet vi et sted som het de Haan (en liten kystby utenfor Zeebrugge) hvor vi tok en del bilder av en flott sandstrand. Hadde det gått an å kjørt helt ned kunne det blitt noen kjempetøffe bilder av E-typen, men dessverre... Båten fra Oostende til Ramsgate var forsinket, og dessuten tok den 4 timer over. Så dama i billettluka anbefalte oss å kjøre til Dunkerque og ta båten til Dover. Den båten var billigere, og tok bare litt under 2 timer over. Så da ble det slik. Vi kom til Dover kl (engelsk tid) fant oss en BB, og så var det bare å ta natta der. Etter en bedre frokost, standard engelsk, kjørte vi fra Dover kl 9.50 og var framme i Stratford upon Aven i 14 tiden. Vi tok motorveien opp, og vi var nå kommet til den 21. juli. Etter noen runder med mer eller mindre frivillig sightseeing i byen fant vi endelig det koselige hotellet, The Arden Hotel, hvor vi skulle bo til søndag 24.juli. Fredag 22.juli dro Egil opp til Silverstone, mens undertegnede ble med på spasertur og omvisning - med guide - i William Shakespeares' fødeby og hjem. Meget interessant, og vel tilbake skulle jeg slappe av på rommet. Slo på tv'en og fikk sjokk - Norge i terrorangrep! Sjokkerende nyheter, som vi alle nå vet utfallet på. Etter en fordrink i hotellets bar spasert vi en hel gjeng fra E-typeklubben over til Holiday Inn for å delta på kveldens festmidag. Skikkelig -60 talls party med tidsriktig musikk av bandet "Big Hair", og gode historier fra den evigunge Norman Dewis, som forøvrig aldri takket nei når damene bød opp til dans... han er jo bare 91! Lørdag 23.juli reiste vi opp til Silverstone for bl.a å være med i paraden. Det å være på Silverstone er en STOR opplevelse i seg selv. Alt der var å se, og alle bilene der, folket,

18 livet og stemningen, og ikke minst det flotte været. At det er stort forklares best ved at der var fem (5) busser som kjørte rundt inne på området for å frakte folk mellom forskjellige tribuner og områder. Når det var pause i racingen midt på dagen var det paradekjøring med E-typer med forsøk på verdensrekord. Og ja, det ble verdensrekord så det holder, siste rekord var på ca 600 biler. Vi var 829 E-typer i parade inne på bana (enda stod det rundt 100 biler igjen på utsiden av bana), og med Normann Dewis himself i lederbilen. FOR en opplevelse! Og det vakte heller ikke lite oppsikt med undertegnede i en flott hatt og t-shirt som matchet en -65 E-type. Og bare tenk deg å parkere over 800 biler opplinet i system- det tok litt tid.... Etter paraden ruslet vi rundt og kikket på forskjellige stands, og vi traff Norman Dewis i teltet til E-type klubben og ble stående og prate litt med ham. Det var koselig å høre et han husket oss fra da vi traff han i Danmark i 2005 og at vi pratet sammen på Jaguar Spares Day, da vi prøvde å få han til NJK sommermøte i Ålesund Han var lei seg for at han ikke kunne komme den gangen fordi han han hadde lyst til å besøke Norge for første gang, men han hadde allerede biletter til USA den samme helgen. Vi så på E-type challenge løp, kikket på de mange forskjellige bilene og pratet med folk - både ukjente og kjente. Det var også andre nordmenn på Silverstone, og vi var totalt 6 norske E-typer. Senere på kvelden var det konsert med 10CC og Suzi Quatro, og vi valgte å få med oss 10CC konserten før vi kjørte tilbake til hotellet. Det ble en meget flott konsertopplevelse på et picnicpledd i ei plenskråning med 10CC på scena i front og tidvis de råeste lyder fra løpsbiler som kjørte løp rett ved siden av, helt rått!! Etterpå gikk vi til bilen og pakket sammen for å dra, og kan det tenkes en bedre avslutning på en fantastisk dag enn å kjøre åpen E-type rundt og ut fra Silverstone i en fantastisk solnedgang med Suzi Quatro live på scenen ved siden av??? Vi kom til hotellet i 23-tiden og ble sittende en stund i hotellets bar samen med noen av de andre fra E-type klubben før vi tok natta i 01-tiden. Det hadde vært en lang, og opplevelsesrik dag. Søndag 24.juli opprant også med flott vær. Etter frokost sa vi hade til våre nye venner fra E-type klubben, pakket tinga våre og sjekket ut av det koselige hotellet. Vi dro opp til Silverstone for å få med oss siste dagen, og det var finevær også denne dagen. Spaserte rundt i fineværet og så på noen billøp, blant annet det siste løpet i E-type Challenge som ble vunnet av Jon Minshaw som med dette vant 3 av de 4 løpene denne helgen. Videre prøvde vi Top Gear simulatoren der vi var med The Stig på kjøretur og bare koset oss i solen til vi reiste fra bana kl Etter ei fantastisk helg, masse minnerike opplevelser og et fantastisk vær. Vi anbefaler alle som har mulighet til det å ta en tur til Silverstone, og til den herlige byen ikke så langt unna - Stratford upon Avon. Det var hjemturen til Norge vi nå startet på, og fra Silverstone kjørte vi sørover til kysten av England. Vi stoppet på et sted som heter Emsworth (rett utenfor Portsmouth), og fant en koselig BB som het the Railway Inn. Da var kl blitt Mandag 25.juli kjørte vi langs sørkysten, og var innom mange koselige småsteder på veien mot Dover. Strålende sol, varmt og en E-type som fortsatt, etter nesten 4000 km, oppførte seg eksemplarisk. Vi kom til Dover litt før kl 16 og måtte vente til ferga kl 18. Når vi var framme i Frankrike, Dunkurque, kl 21 (europesisk tid), var det kjøligere enn andre siden av dammen, ja. Men vi kjørte til De Penne i Belgia og fant et koselig hotell der. Eieren av hotellet ble så begeistret for bilen, og imponert av turen vår, at han ringte et hotell litt lengre ned i gata og ordnet det så vi fikk parkere katten i en garasje for natta. Dagen etter kjørte vi langs kysten i Belgia omtrent de samme veiene som da vi skulle til England. Det ensete vi gjorde annerledes var å kjøre lenger nord i Belgia og til Nederland via Terneuzen gjennom tunnelen til Middelburg, og videre N57 mot Hamstede hvor vi kjørte over noen tøffe diker ved Burgh-Haamstede. Det var litt gråvær og duskregn, men som de tøffe vikingene vi er så hadde vi ikke på kalesjen for det. Fortsatte så videre langs kysten nordover til vi kom til Harleem, og der stoppet vi rett før i en liten kystby som het Zandvoort. Det som er med de små kystbyene er at gatene er trange og det parkeres på fortau, og da er det ikke alltid like lett å stoppe ved et hotell. Men, etter å ha kjørt rundt i den lille byen, og havnet 18 inn i tidenes regnbye og blitt sånn "passe"våt (viking eller ikke), fant vi endelig et hotell. Et middels bra, og dyrt, hotell. Men, vi fikk egen parkering også her fordi eieren ble imponert av bilen så da var det greit. Byen var veldig koselig og vi gikk oss en tur langs strandpromenaden og fant en fiskerestaurant hvor vi spiste noe av de beste fiskemåltid vi har spist ihvertfall... Da vi skulle betale og gå så viste det seg at de ikke tok kredittkort! "Hva nå?!" tenkte vi..."må vi vaske opp, eller??" Men, neida - løsning? Kom tilbake å betal i morgen før dere drar videre! Snakk om service. Så etter frokost dagen etter fant vi en minibank, og gikk til restauranten og betalte, før vi kjørte videre til Tyskland. Været var bra, og det ble varmere jo lengre nord vi kom. Vi kjørte mye den dagen i et flott vær, og etter å ha passert Lübeck fant vi ut at det var på tide å finne overnatting. Kjørte til et lite sted som heter Norstadt og fant et koselig nyrenovert hotell (det eneste hotellet der) til en grei pris. Dagen etter kjørte vi tidlig avgårde til Puttgarden, og tok båten over til Rødby. Så "suste" opp til Helsingör og rakk akkurat ei ferge til Helsingborg. Videre opp til Gøteborg, hvor vi kjørte til Magra i Sollebrunn (nordøst for Gøteborg) for å besøke noen venner der. Overnattet der til dagen etter og startet fra dem i 14 tiden dagen etter. Ferden gikk til Arvika, og så en stopp i Charlottenberg for middag og litt shopping - hver sin softis, før vi fortsatte til Norge og til Brummundal hvor vi skulle overnatte hos Egils søster til søndag. Vi var framme der kl fredag den 29. juli. Søndag 31.juli gikk turen hjem til Ålesund, og vi parkerte hjemme kl Da hadde go'bilen kjørt 6598,3 km siden 13. juli uten noe som helst tull. Hvem sier man ikke kan dra på Europatur i en 1965 Jaguar E-type :) Vi har fått masse oppmerksomhet med Jaguaren på tur, og truffet bare hyggelige og positive mennesker. God service over alt hvor vi stoppet, og et supert vær hvor vi hadde på kalesjen kun et par ganger pga regn. En helt fantastisk tur som anbefales på det sterkeste. Turen langs kysten i de fleste landa var helt unik. Kari og Egil

19 Alle kjenner vel barnesangen eller Grimms eventyr om Tornerose, prinsessen som sov i 100 år. Dette er er lignende historie. Denne søte lille bilen ble gjemt og glemt i 35 år, mens skog og kratt rundt den vokste til og skjulte den for omgivelsene. Og så kommer jeg som en slags prins og redder den sovende skjønnheten. Fantastisk? Men det livgivende kysset som skal føre prinsessen tilbake til livet, det blir den vanskeligste delen av historien. Dette er en slags nostalgitripp, siden den omtalte bilen har vært borte fra offenligheten i så mange år! Men jeg husker den fra tidligere, og har egenlig visst om den hele tiden. Tidlig på 70-tallet, hadde jeg en Fiat 850 Sport Coupe, min bror hadde en 600 med 850 Special motor, og en bekjent hadde denne Fiat 600 Cabriolet. Vi hadde ikke peiling på om denne Cabrioleten var noe spesielt, det var bare en morsom 600 med litt annerledes design. Og så var det en to-seter. Men den var ikke noe spesielt fin, og temmelig sliten. Rust var synlig, og siden den ikke hadde noe tak som stivet opp, var den litt følsom for hvordan man parkerte. Var plassen litt ujevn, ble det vanskelig å åpne eller lukke dørene. Motoren var liten, og sikkert ganske slitt, så noen racerbil var den heller ikke. Eieren gikk lei av bilen, etter mye problemer og også en brann i motoren, ble den skjøvet utfor veien og ned en bratt skråning. Laangt ned. Trær og busker skjulte den, og bilen var kanskje glemt. Det gikk mange år, og jeg tenkte på bilen, uten helt å huske hvordan den så ut. Etter hvert som jeg ble mer bevisst på alle mulige varianter av Fiat 600 som ble bygget av diverse små eller enda mindre verksteder i Italia, syntes jeg at denne ble mer og mer interessant. Det ble trykket bilde i et bilblad av en lignende bil, og det gjorde den ikke mindre spennende. Jeg begynte å sjekke litt med folk som kanskje visste om bilen, og fikk bekreftet at den lå nok på samme stedet ennå! Det neste ble å forsøke å finne den. Jeg oppsøkte veien og skråningen, og mye energi ble brukt på å surre rundt i terrenget. Men jeg fant ikke noen bil. Først ved det tredje besøket ble det TORNEROSE Siata Amica 56 Spider eller Fiat 600 Cabriolet Tekst og foto: Olav Rypdal treff. Bilen var i en sørgelig forfatning. Rusten hadde herjet stygt, så gulv og kanaler manglet helt. Karosseriet ellers hadde fått stygg medfart på turen utfor skråningen, så det som ikke var rustent, var bulket. Etter det jeg hadde fått vite, hadde bilen vært helt komplett da den ble dumpet, men nå manglet topplokk og radiator, samt at frontruteramme var kappet vekk. Og så hadde de evinnelige knuserne vært på ferde og herpet alt som kunne knuses. Jeg tok noen bilder og begynte å tenke over saken. Kunne dette være noe å ta vare på? Samtidig ble internett trålet for om mulig finne ut hva slags bil det egentlig kunne være. På et amerikansk Fiatforum fikk jeg tips om at den kanskje var en Siata Amica? Fiat-varianter med dette navnet fantes, men de var bygget på Fiat 500 Topolino. Men i 1956 kom det en modell som hadde benevnelsen -56 i tillegg, bygget på den da nye Fiat 600 med hekkmotor (introdusert i 1955). Det eneste spor etter denne biltypen var et bilde, og det lignet på vraket jeg hadde funnet. Amerikaneren på nettforumet mente at denne bilen burde reddes, jo før jo heller. Jeg måtte begynne å telle knapper. Jeg fikk også via en god kontakt vite om et tidligere registreringsnummer, og med dette nummeret kunne Vegvesenet bekrefte at bilen kom til landet i 1961, og at den hadde hatt flere eiere i Kongsberg-området. Bakken eller grunnforholdene der bilen lå var løs jord og sand, med mye lauv fra trærne og noe røtter og rotvelter. Men det var forferdelig bratt. Jeg har gått til fots oppover utforløypa i Kvitfjell, dette var omtrent slik! Men 19 hvis man kunne finne en noenlunde rettlinjet trase opp til veien, kunne det la seg gjøre å vinsje opp bilen? Dette begynte å ligne et prosjekt. Planleggingen var i gang. Jeg ringte en kompis som hadde traktor, men han hadde ikke lenger vinsj, og dessuten hadde slike vinsjer relativt kort rekkevidde, her måtte vi nok regne med et par hundre meter. Han foreslo i stedet å trekke med en bil, og rigge tau via blokker slik at behovet for trekkraft ble redusert. OK, med å feste tauet oppe på veien, ha en blokk nede på havaristen og så opp via en blokk til på veien til trekkbilen, så kunne det gå? Fatter hadde en VW Passat med automatgear, ideell trekker? Gamle kunnskaper fra militærtjenesten der jeg drev med bilberging kom til nytte. Et besøk på Jula-butikken resulterte i 500-kilos blokker, broderen hadde kilometervis med tau, så da var vi klare! Jeg tenkte først å lage en slede og sette hele bilen på den. Men da vi begynte å trekke i bakenden for å rette opp bilen, ble det klart at vi måtte ta den opp i to deler. Den eneste forbindelsen mellom fram- og bakparten var clutch- og speedometer vaiere, så de kuttet vi. Vi festet tauet i bakstillingen med en blokk der, og så rigget vi tauet opp til veien i en noenlunde rettlinjet trase. På noen steder måtte vi ha en jekketalje for å trekke bilen sideveis for å komme forbi ulike hindringer. Også nesten på toppen måtte vi rigge om toppfestet for å endre retningen, der var det noen store trær som sto i veien. Det ble et slit å få opp bakenden. Selv om en drivaksel manglet, så var begge bakhjul stive. Men vi hadde nok trekkraft, og opplegget med blokker og tau, og med Passaten som trekkraft fungerte fint. Jeg sto nede ved bilen og dirigerte, mens bror kjørte trekkbilen. Vi holdt kontakt med mobiltelefon. Det ble mange stopp for å rigge om sidetrekket, men prinsippet var bra. I tillegg brukte vi spett og spade, så bilen måtte sakte, men sikkert opp mot veien. Etter en dags jobbing var vi kommet halvveis. Mye av årsaken til at det gikk smått, var at taljen vi brukte for sidestyring kilte seg, og var ubrukelig. Problemet ble delvis løst med å bruke jekkestropper. I tillegg var vi

20 ikke så heldige med været. Kontinuerlig pøsregn gjorde det tungt å jobbe. På neste dag hadde vi skaffet en annen jekketalje og ei ekstra blokk. Nå kunne vi rigge sidetrekket direkte på vinsjetauet, og dermed begynne og svinge tidligere. Dette fungerte mye bedre, så vi var snart oppe. På toppen ble det litt mer ulendt, så der var vi uheldige, slik at vinsjtauet røk. Blokker og jekkestropper føyk omkring, men opplæringen fra forsvaret var ikke glemt. Ikke stå i trekkretningen, dersom noe ryker kan det oppstå skade. På toppen var det også kommet opp autovern etter at bilen ble dyttet utfor, men vi demonterte en seksjon av dette, og dermed var bakenden tilbake på veien! Jippi, første del av prosjektet var fullført. Bakenden ble lastet på en henger og kjørt til et lager. Nå var tiden jeg hadde til disposisjon oppbrukt, og bilens frampart var fortsatt nede i bushen. Det var senhøstes, og det hadde allerede vært snø en gang. Jeg måtte innse at andre del av redningsaksjonen måtte utsettes, fortsettelsen kunne kanskje skje til våren? Men så skjedde det noe beleilig, om man kan si det slik. På grunn av jobb måtte jeg være i Oslo en periode, dermed kunne også påfølgende helg tilbringes i skråningen og berge bil! Denne gangen ble min kompis Johan B med, og været denne gangen var helt utmerket, kjølig, men tørt og sol! Det ble ren rutine, siden metoden var utprøvet fra da vi tok opp bakenden, gikk det som en lek! I tillegg er framenden uten motor og gearkasse mye lettere, så det ble ingen problemer. Framenden tok vi opp på under halve tiden, dvs vi var ferdige i god tid før det ble mørkt om kvelden. Jeg har altså nå en meget dårlig, men etter alt å dømme en meget skjelden og spesiell Fiat i min varetekt. Å få til bil av den igjen, vil bli en stor utfordring! Fra Vegvesenet har jeg fått de papirer de har, med eiere og registreringsnummere fra 1961 da bilen kom til landet, fram til siste eier. Mye av dette er framskaffet gjennom personlig frammøte på Vegstasjonen i Hønefoss, og velviljen vi har møtt der! Det har resultert i salgsmelding fra siste eier, slik at bilen nå formelt er min. Men det er nesten en like stor utfordring å finne dokumentasjon for denne bilen, dokumentasjon fra produsent og kanskje finne andre biler av samme type. Det ser foreløbig svært vanskelig ut, dette er ikke noen vanlig Fiat, men 20 en Fiat produsert av et utenforstående verksted som forlengst har opphørt. Jeg har kontaktet Fiat Centro Storico i Torino, men der kunne de bare fortelle fra chassisnummeret at dette var en vanlig Fiat 600. Men samtidig sa de at Fiat leverte biler til en rekke utenforstående verksteder som bygde egne varianter av biltypen. Fiat har ikke noe dokumentasjon som sier noe om hva slags biler disse verkstedene laget. Når dette skrives, tror jeg at bilen er bygget av Siata, som det ble antydet av amerikaneren på nettforumet. Siata er mest kjent for å ha produsert veldig vakre (og dyre!) biler basert på Fiat 8V. Fiat bygget drøyt 100 slike chassis med 2 l V8-motor som fikk karosseri av forskjellige leverandører (Steve McQueen hadde en slik). De hadde også enklere biler, Amica basert på 500 Topolino, 600 Formichetta som var en varebil basert på 600, pluss diverse andre. Jeg tror altså at bilen er en Siata. Men ikke alle jeg har vært i kontakt med kan bekrefte det. Jeg har søkt mye på internett, men har ikke funnet noe særlig informasjon. Bortsett fra et par bilder, er det ingenting. Jeg ville være svært takknemlig dersom noen som har informasjon, bilder eller vet noe om denne bilen tok kontakt! orypdal@gmail.com Bildetekster: På forrige side: Bilen fotografert ca 1970 (Foto: Jan Berntsen) Øverst: Dette er det jeg fant Nest øverst: Min bror som bilberger Midten: Bakenden er tilbake på veien! Nest nederst: Å trekke opp framparten gikk mye lettere! Nederst: Her er også framenden oppe! Johan B skrur opp igjen autovernet. Til høyre: Interiørbilde 1970 (Foto: Jan Berntsen) Under: Et bildet funnet på internett På bladets framside: Et bilde fra ebay, som jeg har kjøpt