Dialogseminar Voldaskulen Anne Marie Holstad
|
|
- Lisbeth Rød
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Dialogseminar Voldaskulen Anne Marie Holstad
2
3 Første halvåret med VFL Skulebesøk og VFL, har mellom anna fått sett: Engasjerte lærarar Kompetansemål og læringsmål- følgjer opp (sjølvregulering) Den beste bokstaven min/partneren sin, kvifor(kriterium) Forprøve Tommel opp Exit-pass med fargekort Prosessorientert skriving med respons Bruk av kriterium- det som gir kvalitet To stjerner og eit ønske Rettleiing under arbeidsprosessen Læringspartner På veg til bokstavbyen
4 Lærande organisasjonar Stortingsmelding nr.30 Kultur for læring ( ): Hva hemmer kultur for læring? Forskningsresultater peker på tre forhold som kan hemme skolens kultur for læring: organiseringsformer som ikke legger tilstrekkelig til rette for læring og utvikling manglende tradisjon for læring gjennom det daglige arbeidet føyelige ledere Argyris og Schon: Enkelkretslæring: Ein justerer handlingsstrategiane medan dei grunnleggjande verdiane og måla ligg fast. Løyser kanskje dei synlege problema, men ikkje nødvendigvis dei grunnleggjande årsakene. Dobbelkretslæring: Å stille spørsmål ved dei grunnleggjande føresetnadane ein jobbar utifrå. Ein stiller ikkje berre spørsmål ved om ting vert gjort rett, men om ein gjer dei rette tinga. Går djupt til verks(djupnelæring).
5 Lærande organisasjonar P. Senge: Kjenneteikn på ein lærande organisasjon: Personleg utvikling Felles visjon Mentale modellar Teamlæring Systemtenking S. Ertesvåg(2012): «Organisasjonar der personar kontinuerlig utviklar kapasiteten dei har for å skape det resultat dei verkeleg ynskjer, der nye og ekspansive tankemønster vert fostra, der kollektive aspirasjonar vert sette fri, og der personar kontinuerlig lærer å sjå heilskapen saman.» Mentale modellar- djupt integrerte førestillingar, generaliseringar eller bilde som påverkar korleis vi forstår verda, og korleis vi handlar. Skulen vert det arbeidstakarane gjer den til gjennom sine handlingar, det vil seie det dei trur, veit og kan. Utfordringa er å få fram mentale modellar og reflektere over dei
6 Tenkjeskriving I kva grad finnast det djupnelæring i ditt kollegium? Korleis kan dette organiserast? K. Roald: Dess djupare tenking, dess betre undervisning og læring
7 Korleis står det til hos lærarane? Kommunikasjon med kollegaer handlar om praktiske spørsmål, som utveksling av materiale og samtaler om elevar. Sjukepleiarar har meir velfungerande formelle og uformelle arenaer for utveksling og formidling av kunnskap. Nyutdanna lærarar opplever i liten grad formelle strukturar som legg til rette for støtte og rettleiing. Sjukepleiarar kjem inn i praksisfellesskap som støttar kunnskapsutvikling og deling (Klette og Smeby 2012). Snakkar om kompetanseutvikling utanfrå og innanfrå, lærarane svake innanfrå, er ikkje gode på kunnskapsutviklande møte.
8 Å kunne skilje ulike møte Døme møte: Tema resultat på nasjonale prøver Ein startar med å beskrive resultat(resultatkvalitet) Nokre byrjar å snakke om strukturar- årsak til resultat(elevgruppe, foreldra, politikarar osv..) Nokre snakkar om arbeidsmåtar ein har hatt (prosessar) Nokre kjem med forslag til løysingar Nokre kjem for seint, andre har sovna.. Nokre vaknar for å protestere når forslaga kjem.. Nokre lurer på når bussen går morgonen etter Nokre vil berre snakke om sine elevar, si klasse.. Nokre få pratar høgt og mykje, andre teier Frå Lærarrollen: «Profesjonsfellesskap etableres på den enkelte skole, mellom lærere og på makronivå, og kan ses på som en forutsetning for profesjonalisering innenfra.» «Lærerprofesjonalitet: Yrkesutøvelse basert på en kunnskapsbase som gir grunnlag for å håndtere komplekse spørsmål knyttet til læring og undervisning» (Lund, Jakhelln og Rindal 2015).» Lite målretta, lite forpliktande, generelle diskusjonar, pratar, pratar og pratar «The intelligent trap»- høg evne til tull(p. Senge)
9 Må skilje ulike møte - frå informasjon til kunnskapsutviklande møte(knut Roald) Skilje mellom utviklingssaker og forvaltningssaker(drift). Redusere tid til forvaltning, meir tid til utvikling og læring. Utvikle rammer som stimulerer refleksjon og medskaping. Det kunnskapsutviklande møtet Deltakarane er førebudde Leiing formulerer problemstillingar deltakarane har sett på før møtet (medskaping) Ein utelet motførestillingar i innleiingsfasen, alle spelar inn forslag. Så kritisk i neste fase.. Analysere breitt ved å jakte på samanhengar meir enn årsaker Positive erfaringar før negative erfaringar Gruppere på tvers av faste grupper som team og årssteg Prioritere framfor avstemming (individuelt/grupper) Ansvar og oppfølging, undervegsvurdering Deling av noko ein har blitt inspirert av og har prøvd ut i praksis
10 Eit døme: Orden og åtferd (bokstavkort) Kva og kvifor? A Straffesystem læraren kan bruke for å få elevane til å innordne seg B System for å få elevane å skjøne at orden og åtferd er viktig i eit fellesskap C Opplæring i høve det å innordne seg reglar i samfunnet D System for lærarane slik at ein kan vere tett på og følgje opp elevar som slit De klarte seg godt - til tross for nedsatt karakter i orden og oppførsel
11 To ytterpunkt i høve praksis System overfor elevane Brukt i klasseromet og i samtale med elevane Sanksjon i høve brot på ordensreglar og åtferd Oppteljing av merknader som kontroll i høve eleven sin orden og åtferd, utløyser varsel og nedsett karakter Nokre lærarar er usamde eller likegyldig til «systemet», noterer ikkje og følgjer ikkje opp merknader Prisgitt dei som følgje opp.. System for lærarane Lærarane følgjer med og har samla oversikt over korleis det går med elevane i høve orden og åtferd i ulike fag Høve til å fange opp elevar som slit på ulike område og i ulike fag Grunnlag for tett oppfølging og samtale med eleven og føresette (varsel) Hjelp til sjølvregulering og høve til å endre seg, ny sjanse om ikkje
12 Skolens formålsparagraf (opplæringsloven 1-1): 1-1. Formålet med opplæringa Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast.
13 Mentale modellar- å hente fram grunnlaget for praksis Korleis er din praksis i høve undervegsvurdering og kva ligg til grunn for denne? A Vurdering med rangering (karakter/poeng) for å motivere B Vurdering for å dokumentere kvar eleven står fagleg C Vurdering/testing som pisk i høve det å få elevane til å jobbe og gjere det dei skal D Vurdering for å finne ut kva eleven kan/treng hjelp til for å bli motivert til å kome vidare Eit elevsyn/læringssyn ligg til grunn? Kva elevsyn/læringssyn har du??
14 For elevar som presterer svakt blir testar, poeng og karakterar ei belastning og ei påminning om kor dårlege dei er. Fleire gongar i veka vert dei rangert og nivået deira slått fast... (20% av har testangst) Tenk deg din arbeidsplass sjefen gir deg tilbakemelding kvar veke på at du gjer ein dårlig jobb Kva gjer dette med deg, og kor mottakeleg er du for å høyre om kva du faktisk får til? Karakterer gjør ikke elever bedre Skolforskningsinstituttet i Sverige fastslår at det har lite effekt (S ) «Elever som allerede sliter eller av andre grunner får dårlige karakterer, blir mindre motiverte og får faktisk dårligere karakterer, melder instituttet.» «Selv studenter på universitetsnivå påvirkes positivt av færre karakterer som kommer senere under utdanningen.»
15 Prinsipp 2 og 3 for god undervegsvurdering Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem ( 3-1, 4-1) Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen ( 3-11, 4-2) Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg ( 3-11, 4-2) Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling ( 3-12, 4-8)
16 Krav til undervegsvurdering Undervegsvurdering i fag skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven aukar kompetansen sin i faga. Undervegsvurderinga i fag, i orden og i åtferd skal givast løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg. Prinsipp 2(kvalitet) og 3(råd), to ledd: Informasjon om kvalitet/forståing Bruke informasjon for å gi retning i vidare arbeid
17 Godt læringsmiljø og god vurderingspraksis heng saman Kjennetegn på godt læringsmiljø God klasseleiing Positive relasjonar mellom lærar og elev Positive relasjonar og kultur for læring mellom elevane Godt samarbeid mellom heim og skule God leiing, organisasjon og kultur for læring på skulen Kjennetegn på god vurderingspraksis Elevane forstår kva dei skal lære og kva som er forventa av dei Elevene får tilbakemeldingar som fortel dei om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen Elevene får råd om korleis dei kan forbetre seg Elevane er involvert i eige læringsarbeid ved blant anna å vurdere eige arbeid og utvikling Positiv relasjon lærar-elev er heilt avgjerande for å få til god undervegsvurdering
18 Vurderingskultur - skulen sin målstruktur Målstruktur handlar om kva som oppfattast som viktig og verdifullt (kva ein vektlegg i skulen/klasserommet) Ein prestasjonsorientert (ego-/resultatorientert) målstruktur vektlegg resultat og prestasjonar, som gir grunnlag for rangering og samanlikning. Elevar vil bli oppfatta som flink og unngå å bli oppfatta som dum (Skaalvik & Skaalvik 2009). Kultur for belønning (Black & Wiliam 1998) Ein lærings- og utviklingsorientert målstruktur vektlegg læring (prosess), oppgåveorientering, meistring, auke forståing; innsikt og dugleik (Skaalvik & Skaalvik 2009). Kultur for måloppnåing (Black & Wiliam 1998)
19 Ulike læringskulturar Kultur for belønning Mykje bruk av belønning som stjerner, smilefjes, karakterar og rangering Fokus på resultat, poeng og karakterar kan overskygge fokus på læringsbehov Belønning eit viktig verkemiddel for læring sett på som ein del av undervisninga Elevane nyttar mykje tid og energi på å leite etter rett svar, kan føre til frykt for å gjere feil Elevar med dårleg resultat kan tru dei manglar evne, og at det er noko dei ikkje kan gjere noko med I ein slik kultur vil dei flinke gjere det bra, medan talet på elevar med svake resultat kan auke Kultur for måloppnåing Lærar og elevar har større fokus på læring framfor belønning Lærar planlegg opplæringa ut frå elevane sine læringsbehov Undervegsvurdering er eit viktig verkemiddel for læring og vert sett på som ein del av undervisninga Vurderingsinformasjon som lærar og elevar innhentar undervegs i opplæringa vert brukt til å hjelpe elevane til å lære betre Fagleg relevante tilbakemeldingar gitt undervegs, gir elevane informasjon som dei kan bruke til å styre eiga læring (sjølvregulering)
20 Meir om motivasjon Å gjere ein god jobb krev motivasjon Fokus på indre motivasjon kom som en reaksjon på åtferdspsykologien si vektlegging av belønning som drivende kraft for åtferd Dei aller fleste vert motivert av anerkjenning; å bli sett som menneske og å mestre Ytre motivasjon Indre motivasjon Konkret ytre regulering -Innsats avhengig av konkret belønning eller straff Regulering basert på anerkjenning -Innsats avhengig av anerkjenning frå andre eller oppleving av mestring Identifikasjon/ Integrasjon -Innsats basert på forståing av at læringsoppgåva er viktig eller nyttig Interesse for oppgåve aller glede/ lystoppleving knytt til læringsarbeidet driv innsatsen Ryan, R. M., & Deci, E. L. (2000) Ref Edvin Bru Læringsmiljøsenteret.no
21 Belønningskultur (bokstavkort) Kva meiner du? A Belønning av heil klasse er uheldig fordi det stigmatiserer elevar som øydelegg for andre B Bruk av belønning som stjerner, kosetime og karakterar øydelegg indre motivasjon då ein vert styrt av gulrota som ventar C Bruk av belønning som stjerner, kosetime og karakterar er naudsynt for å få alle elevar til å jobbe/lære D Bruk av belønning som stjerner, kosetime og karakterar viser elevane at vi trur dei ikkje kan lære utan Noko å tenkje over? Kan det vere slik at system for belønning/straff dekkjer over andre problem som td. mangel på tilpassa opplæring, dårleg undervisning, mangel på positive relasjonar og lite entusiasme hos læraren??
22 Meir om belønningskultur Nokre har ytre motivasjon i form av lønn, stjerner, poeng eller karakterar Forsking viser at belønning kan øydeleggje indre motivasjon, ein blir ytrestyrt og usjølvstendig Ein sluttar med det ein er interessert i og gjer ting styrt av gulrota som ventar. Materielle goder, stjerner og poeng verker øydeleggjande for indre motivasjon når belønninga er brukt til å kontrollere åtferd Indre motivasjon for i utgangspunktet interessante aktivitetar minskar når ein blir belønna(bl.a. Deci m. fl. 1999) Miljø som er prega av belønning og kontroll hemmar kreativitet, læring og positiv åtferd Edward L. Deci, motivasjonsforskar: Optimal motivasjon byggjer på tre grunnleggjande psykologiske behov: kompetanse, sjølvbestemming og relasjonar Autonom motivasjon er motivasjon basert på sjølvbestemming, valfridom og lyst til å utføre ei oppgåve; vi vert meir uthaldande, fleksible, kreative, trivast betre, får bedre relasjoner og leverer betre resultat. Kontrollert motivasjon er motivasjon som spring ut av forplikting, press og ei kjensle av å bli kontrollert; vi trivast dårlegare, får dårlegare relasjonar og tek gjerne den korteste vegen til målet
23 5 råd om belønning og motivasjon i arbeidslivet (Bård Kuvaas BI, 2005) De som virkelig gjør en god jobb, liker å bli godt betalt, men god betaling er ikke årsaken til at de gjør en ekstra god jobb. Betal derfor de ansatte godt, og på en måte som oppfattes som rettferdig. Gjør deretter alt som kan gjøres for å få de ansatte til å glemme økonomiske stimuli(insentiv) som drivkraften for å gjøre en god jobb. Bruk ikke insentivprogrammer som får de ansatte til å føle seg kontrollert og manipulert av belønning og straff. Indre motivasjon har dårlige vekstvilkår i organisasjoner som behandler de ansatte som om de ikke vil gjøre en god jobb dersom de ikke får ekstra belønning for å gjøre det. Har man først etablert et slikt regime, kan de ansatte bli mindre interessert i sine arbeidsoppgaver for arbeidsoppgavenes egen skyld, og de vil kunne kreve ekstra belønning for god innsats. NOKO Å TA MED SEG FOR OSS?
24 Kva kan vi gjere? (Læringsmiljøsenteret) Elevane møter svært mange læringsoppgåver, urealistisk at dei skal ha indre motivasjon for alle Lærar kan stimulere elevane til innsats på ulike måtar, også ytre motiverande faktorar Kan belønne ei elevgruppe som har arbeida godt. Slik motivering er særleg aktuell i oppstart av ein læringsaktivitet eller i krevjande fasar Gruppebelønning sikrar at både skuleflinke og mindre skuleflinke elevar oppnår belønning Læring som fører til djupare, innsiktsfull forståing, skjer neppe dersom den er driven av konkret ytre belønning Konkret belønning kan starte prosessen, anerkjenning frå lærar i høve arbeidet vil oppretthalde og skape indre motivasjonen Anerkjenning byggjer gode relasjonar, som igjen gjer det lettare å overtyde elevane om at arbeidet gir viktig/nyttig kunnskap Ved å ta utgangspunkt i elevane sine behov, interesser og erfaringar kan ein stimulere indre motivasjon Ein kombinasjon av konkret belønning, anerkjenning og forståing av kvifor læringsoppgåvene er viktige, kan stimulere til vedvarande innsats for læring Slik kan elevene å utvikle genuin interesse for det dei arbeider med og læringsarbeidet bli ein sjølvgåande prosess driven av indre motivasjon og lærelyst
25 Tenkjeskriving Kva kjenneteikn på læringsmiljø meiner du er spesielt viktig for å få til ein god tilbakemeldingskultur? Kva legg du vekt på i dine tilbakemeldingar og kva verknad har dette på elevane?
26 Definisjon på tilbakemelding( S. Gamlem): «Informasjon som vert gitt eller søkt etter angåande kvalitetsaspekt av eigen (eller andre sin) prestasjon og forståing. Formålet er at informasjonen skal gi ei retning for vidare arbeid og læring». (Gamlem, 2014) Korleis bygge kunnskap og kompetanse ut frå elevar si (for)forståing? Elevar treng å forstå innhald i mål for å kunne arbeide mot det vurdere kvaliteten ved det dei gjer/har gjort vurdere kva dei treng å gjere for best mulig måloppnåing søke spesifikk tilbakemelding forstå bodskap i tilbakemelding
27 Tilbakemelding for læring og utvikling Tilbakemelding for læring: Tilbakemeldingar som heng i hop med læringsmål- må forstå innhaldet i målet Må fortelje kva eleven skal gjere, ikkje berre påpeike manglar/feil. Kvar skal eleven starte? Viser korleis det kan gjerast Må ha formativ funksjon- gi auka forståing Forventingar til alle- kvifor jobbe visst du ikkje har forventningar til meg? Organiser læring slik at den involverer elevane. Kva kjenneteiknar det og det? Tilbakemeldingar som hemmar læring. Den personretta rosen- flyttar fokus frå oppgåve til person, gir ingen informasjon om læring.. Du er flink/smart- eleven får strategiar for å vere flink/smart/rask, vil unngå vanskelege oppgåver som kan vise noko anna Personretta ros/straff kan dyrke fram strategiar for å vike unna - vi må forstå korleis eleven tenkjer.. Hint som råd verkar berre på flinke eller motiverte elevar, dei svake vert berre meir forvirra
28 Kva er gode tilbakemeldingar? Nyttig tilbakemelding Når eleven får konkret rettleiing på korleis han kan forbetre arbeidet /oppgåva Får tilbakemelding på «rett» tidspunkt; informasjon kan brukast «her og no» Får anerkjenning for arbeidet, prestasjonen og/eller innsats Får høve til å følgje opp tilbakemeldinga Unyttig tilbakemelding Blir fortalt at ein må gjere meir og arbeide betre men ikkje korleis Får tilbakemelding om kva som kan endrast etter at arbeid er ferdig, levert og vurdert Ikkje får høve til å bruke tilbakemelding til å forbetre arbeidet Blir fortalt at han kunne ha gjort ein betre jobb når eleven opplever å ha har gjort sitt beste Får «personretta» ros (ikkje fagleg tilbakemelding)
29 Tilbakemeldingsnivå Oppgåvenivå - rett, feil, manglar Prosessnivå - strategiar som kan hjelpe å byggje kompetanse: lesestrategi, skrivestrategi, samarbeidslæring.. Sjølvreguleringsnivå - Informasjon om korleis vurdere/reflektere over eige arbeid Dei gode tilbakemeldingane handlar om oppgåve, prosess og strategi! NB! Svake elevar får ofte tilbakemeldingar på person og oppgåvenivå, har ikkje språk til å be om tilbakemeldingar Elevar med høg mestring får tilbakemeldingar på oppgåve og prosessnivå Lite motiverte elevar får ofte tilbakemeldingar på person
30 Dylan Wiliam Å forbetre praksis inneberer å endre vanar - det er vanskeleg: Den vanskelegaste delen er ikkje å få nye idear inn i folk sitt hovud, men å få dei gamle ideane/tankane/vanane ut. Derfor kan endring ta tid!
31 Typar tilbakemelding og nytteverdi(butler, 1988) Type Prestasjon Holdning Karakter/poeng Ingen auke Høg mestring/skåre: positiv Låg mestring/skåre: negativ Kommentar 30% auke Høg mestring/skåre: positiv Låg mestring/skåre: positiv Karakter/poeng + kommentar?? Kva med karakter/poeng + kommentar? A Prestasjon: 30% auke. Holdning: Alle positiv B Prestasjon: 30% auke. Holdning: Høg mest./skåre: positiv. Låg mest./skåre: negativ C Prestasjon: Ingen auke. Holdning: Alle positiv D Prestasjon: Ingen auke. Holdning: Høg mest./skåre: positiv. Låg mest./skåre: neg.
32 Kjelder: Ertesvåg Sigrun(2012). Leiing av endringsarbeid i skulen, Gyldendal Gamlem Siw M(2015). Tilbakemelding for læring og utvikling, Gyldendal Roald Knut (2012). Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring, Fagbokforlaget
Kompetanseheving i Voldaskulen 17. August 2016 Lene Nupen. Opplæring og oppvekst 1
Kompetanseheving i Voldaskulen 17. August 2016 Lene Nupen 1 17.08.2016 2 Vurdering for læring, pulje 7 17.08.2016 3 17.08.2016 4 Litt om satsinga Vurdering for læring Deltakarar til no (pulje 1-6) 261
DetaljerPåstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon
Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva
DetaljerTilbakemelding for læring og utvikling i lærarutdanningane
Tilbakemelding for læring og utvikling i lærarutdanningane Lærerutdanningskonferansen 2016 Oslo, 27.april sivmg@hivolda.no Tilbakemelding «Tilbakemelding har stor, positiv effekt for læring» - Korleis
DetaljerVelkommen til 3. samling! - Vurdering for læring, pulje 7
Velkommen til 3. samling! - Vurdering for læring, pulje 7 Tilbakemeldinger fra 2. samling Mål for samlingen Deltakerne skal få mer kunnskap om: 2. og 3. prinsipp, dvs tilbakemeldinger og råd i læringsprosessen
DetaljerHva står i loven? Ragnhild Sperstad Lyng, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
Hva står i loven? 1 Regelverk Utviklingsarbeid KVALITETSUTVIKLING 2 Hva er tilsyn? Lovlighetskontroll Dypdykk i en/noen bestemmelser Fra paragraf til rettslige krav Å undersøke praksis Tilsyn eller veiledning?
DetaljerFrå fint! og flott! til vurdering for læring VFL frå ein skuleleiar sitt perspektiv. Åge Stafsnes Rektor, Halbrend skule
Frå fint! og flott! til vurdering for læring VFL frå ein skuleleiar sitt perspektiv Åge Stafsnes Rektor, Halbrend skule HALBREND SKULE 5.-10. TRINN 440 ELEVAR Første pulje i vurdering for læring. Har arbeidd
DetaljerEigenvurdering som undervegsvurdering Fylkesnettverket VFL Molde, 3.des Siv M. Gamlem
Eigenvurdering som undervegsvurdering Fylkesnettverket VFL Molde, 3.des 2015 Siv M. Gamlem Sivmg@hivolda.no Vår (for)forståing? Egenvurdering er (skriv ein definisjon ut frå di forståing om kva eigenvurdering
DetaljerVurdering på barnesteget. No gjeld det
Vurdering på barnesteget No gjeld det 2 No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande opplæring. Denne brosjyren gjev
DetaljerVurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det
Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring No gjeld det No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande
DetaljerVeiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve
Veiledning til læreplanen i samfunnsfag 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve Oppdraget vårt Veiledningen skulle lages over fire kapitler Kapittel 1: Innledning Kapittel 2: Fagets egenart Skulle
DetaljerVurdering i Prosjekt til fordjuping
Vurdering i Prosjekt til fordjuping - i spenninga mellom opplæring i skulen og opplæring på arbeidsplassar Hordaland fylkeskommune, Opplæringsavdelinga 22. april 2015 Ann Karin Sandal Læringsarenaer i
DetaljerForeldrecafé for minoritetsspråklige foresatte. Mål: Styrke samarbeidet mellom skolene i Flaktveit og minoritetsspråklige foresatte.
Foreldrecafé for minoritetsspråklige foresatte Mål: Styrke samarbeidet mellom skolene i Flaktveit og minoritetsspråklige foresatte. Kveldens program Mål for denne kvelden: Bli kjent med de forventninger
Detaljer19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?
Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet
DetaljerVedlegg: doc; doc
Høyringsuttale Fra: Anne Hjermann [Anne.Hjermann@post.hfk.no] Sendt: 29. oktober 2007 12:02 Til: Postmottak KD Emne: Høyringsuttale Vedlegg: 110205599-4-200705131-2.doc; 110205599-2-200705131-5.doc Vedlagt
DetaljerFyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule
Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst Plan for vurdering ved Gimle skule 1 Målsetting med planen Alle elever har både pliktar og rettar i opplæringsløpet. Pliktane fastset at elevane skal møte
DetaljerPedagogisk plattform
Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:
DetaljerTilbakemelding for læring og utvikling
Tilbakemelding for læring og utvikling Utdanningsdirektoratet, pulje 6 (VFL) Oslo, 1.desember 2015 sivmg@hivolda.no Dei fire prinsippa i «Vurdering for læring» Elevar lærer best når dei 1. forstår kva
DetaljerLæreplanen - ny overordnet del
Læreplanen - ny overordnet del Meld. St. 28 (2015-2016) Fag fordypning forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet Vil fornye Generell del for å: Bidra til bedre sammenheng i læreplanverket Utdype verdiene
DetaljerHovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:
Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane 2012-2013 Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 5 Styringsdokument Opplæringsdirektøren Skoleåret 2012-13
DetaljerVelkommen til høstens vakreste eventyr
Velkommen til høstens vakreste eventyr Kunnskap og vennskap hånd i hånd Skole vs. barnhage Muligheter for fri Oppfølging av skolearbeid Færre voksne Skole og SFO Formålsparagrafen 1-1. Formålet med opplæringa
Detaljer«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås
«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering
DetaljerRettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne
Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring
DetaljerPåstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk)
Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk) Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva som
DetaljerInnhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse
Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører
DetaljerTilbakemelding for læring og utvikling
Tilbakemelding for læring og utvikling Utdanningsdirektoratet, pulje 7 (VFL) Oslo, 5.desember 2016 Siv Måseidvåg Gamlem sivmg@hivolda.no Innhald Teori og empirisk forsking Praktiske døme Mål - intensjon
DetaljerFORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M
FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen
DetaljerMortensnes skolebibliotek Veien til god informasjonskompetanse «Fra plan til praksis» 2011 / Prosjektledelse: Åse, Ellinor og Jon-Halvdan
Mortensnes skolebibliotek Veien til god informasjonskompetanse «Fra plan til praksis» 2011 / 2013 Prosjektledelse: Åse, Ellinor og Jon-Halvdan Mortensnes skole - en skole for trygghet, læring og vekst
DetaljerVURDERING. fordi vi stiller krav og vi bryr oss
VURDERING fordi vi stiller krav og vi bryr oss 3 Helsing frå rektor INNHALD Helsing frå rektor Side 3 Skulen sin visjon Side 4 Kva handler vurdering om Side 5 Dette har du som elev plikt til Side 6 Dette
DetaljerNY RAMMEPLAN SOM GRUNNLAG FOR FRAMTIDAS BARNEHAGE. Gjeldande frå 1. august. Astrid Bakken Fagdag nærmiljø og samfunn Gaupne barnehage 9.
NY RAMMEPLAN SOM GRUNNLAG FOR FRAMTIDAS BARNEHAGE Gjeldande frå 1. august Astrid Bakken Fagdag nærmiljø og samfunn Gaupne barnehage 9. oktober 2017 Innhald Kva er hensikta med ein rammeplan? Litt historikk
DetaljerVurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015
Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 1 9. april 2015 Velkommen til pulje 6! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering Satsingen Vurdering for læring Nasjonale prøver, kartleggingsprøver
DetaljerElevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger
9 Elevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger Elever sier de ønsker mer formativ tilbakemelding i læringsaktivitet, altså tilbakemeldinger som kan støtte deres læringsprosesser, noe som igjen kan
DetaljerStandpunktvurdering i Møre og Romsdal
-Ein tydeleg medspelar Standpunktvurdering i Møre og Romsdal Fagdag om standpunktvurdering, 02.02.2017 Forankring Kvalitetsplan http://mrfylke.no/tenesteomraade/utdanning/satsingsomraade-i-sektoren Oppdragsbrev
DetaljerRettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn.
Norsk: kjenneteikn på måloppnåing Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. ARTIKKEL SIST ENDRET: 01.04.2016 Kva er kjenneteikn på måloppnåing? Kjenneteikn
DetaljerKapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring
Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg grunnskoleopplæring har rett til vurdering etter reglane i
DetaljerFag og fornying sentrale begrep. Smakebitar frå temanotatet med problemstillingar til drøfting. fagfornying
Fag og fornying sentrale begrep Smakebitar frå temanotatet med problemstillingar til drøfting fleirfagleg tverrfagleg kjerneelement kompetanse vurdering læreplanar fagfornying byggesteinar djupnelæring
DetaljerStatistikk analyse og fallgruver Innlegg på regionsmøte, januar 2017 Rådgivar Bjørnar Midtbust
Statistikk analyse og fallgruver Innlegg på regionsmøte, januar 2017 Rådgivar Bjørnar Midtbust Kva skal vi med alle tala? Barnehagelova 1.Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta
DetaljerFORELDREMØTE 8. TRINN ONSDAG VURDERING, FRÅVER, VALFAG MM.
FORELDREMØTE 8. TRINN ONSDAG 12.03.13 VURDERING, FRÅVER, VALFAG MM. Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive
DetaljerUtviklingsplan 2015 Meling skule. "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare."
Utviklingsplan 2015 Meling skule "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare." GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Me har bestemt oss for å føre vidare satsingsområda Samarbeid
DetaljerLæreplanen av Kunnskapsløftet. Fagdag for PPT 22. november 2017
Læreplanen av Kunnskapsløftet Fagdag for PPT 22. november 2017 Hva er ordinær opplæring? Hva er Kunnskapsløftet 2006 Nytt målregime (kompetansebegrepet) Progresjon Sikre sammenhenger og helhet (på langs
DetaljerLæreplan i Vg1 informasjonsteknologi og medieproduksjon
Læreplan i Vg1 informasjonsteknologi og medieproduksjon Om faget Fagrelevans Informasjonsteknologi og medieproduksjon inngår i alle delar av eit moderne samfunn, der teknologi stadig gir nye måtar å kommunisere
DetaljerSPØRJESKJEMA FOR ELEVAR
SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR Spørsmåla handlar om forhold som er viktige for læringa di. Det er ingen rette eller feile svar, vi vil berre vite korleis du opplever situasjonen på skulen din. Det er frivillig
DetaljerVurdering for læring 4. samling for pulje 5 - dag og 15. september 2015
Vurdering for læring 4. samling for pulje 5 - dag 1 14. og 15. september 2015 Kilde: emilysquotes.com Tilbakemeldinger fra 3. samling Mål for samlingen Dag 1 prinsipp 4 Deltakerne skal få økt innsikt i
DetaljerKapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.
Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg
DetaljerPrinsipp for opplæringa blei fastset av Kunnskapsdepartementet juni 2006.
Prinsipper for opplæringen Prinsipp for opplæringa blei fastset av Kunnskapsdepartementet juni 2006. ARTIKKEL SIST ENDRET: 25.08.2015 Innhold Innleiing Læringsplakaten Sosial og kulturell kompetanse Motivasjon
DetaljerOppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget.
Oppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget. Anne Randi Fagerlid Festøy Stipendiat ved Høgskulen i Volda og Høgskolen i Innlandet Forskningsspørsmål Kva funksjon
DetaljerVurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016
Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag 1 6. og 7. mars 2016 Tilbakemeldinger fra 3. samling Hva er mest utfordrende med elevinvolvering og egenvurdering? - Svar fra deltakerne i pulje 7 Å motivere
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerFORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling
FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10 Elevvurdering, eksamen og klagebehandling Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis
DetaljerVelkommen til fagdag om standpunktvurdering VGS. Molde 2. februar 2017
Velkommen til fagdag om standpunktvurdering VGS Molde 2. februar 2017 Innleiing - Bakgrunn for fagdagen 10:00-11:00 - Kva veit vi om status i fylket? - Kort regelverksgjennomgang v/ Fylkesmannen i M &
DetaljerSvara i undersøkinga vil bli brukte til å forbetre læringsmiljøet på skolen, og vi håper derfor du svarer på alle spørsmåla.
Spørsmål frå Elevundersøkinga 5.-7. trinn Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivjast på skolen. Det er
DetaljerRettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn.
Engelsk: kjenneteikn på måloppnåing Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. ARTIKKEL SIST ENDRET: 26.04.2017 Kva er kjenneteikn på måloppnåing? Kjenneteikn
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring
Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Kartlegging 1.-3.trinn s. 4 Prioriterte utviklingsområder
DetaljerPsykologisk førstehjelp i skulen
Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon
Detaljer"Kvalitet og effektivitet i det sakkyndige arbeidet - en oppnåelig kombinasjon?
Avdeling for PPT og spesialskoler "Kvalitet og effektivitet i det sakkyndige arbeidet - en oppnåelig kombinasjon? Walter Frøyen Oslo Oslo er fylke og Oslo er kommune Vugge til grav 188 opplæringssteder
DetaljerOverordnet del. - verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Øyvind Sørhus rektor, Godalen videregående skole
Overordnet del - verdier og prinsipper for grunnopplæringen Øyvind Sørhus rektor, Godalen videregående skole Ja, vi elsker Vi trenger en ny nasjonalsang! Ja, vi elsker Vi trenger en ny nasjonalsang!
DetaljerUndervegsvurdering i fag
Undervegsvurdering i fag Lære meir og betre kva har vurderingspraksisen til lærarane å seie? Nynorsk Undervegsvurdering i fag Forsking viser at vurderingskulturen og vurderingspraksisen til lærarane har
DetaljerSatsingen Vurdering for læring
Satsingen Vurdering for læring Oppstartsamling pulje 7 Reidunn Aarre Matthiessen og Heidi Paulsen Deltakere i pulje 7 Pulje Deltakere Periode 3 66 kommunale og 15 private skoleeiere i Hedmark, Hordaland,
DetaljerSlik vil vi ved Vigra skule skape eit trygt og dynamisk, skulemiljø.
Slik vil vi ved Vigra skule skape eit trygt og dynamisk, skulemiljø. Visjon «Vi flyg saman» Vi støttar og utfordrar kvarandre, unner kvarandre suksess og vi jaktar på det beste i alle. Verdigrunnlag; «Respekt
DetaljerVaksenopplæringa i Sula
Vaksenopplæringa i Sula Vedlikehald av kunnskap, læring og utvikling. Kommunikasjon Meistring Engasjement Glede og latter Sosial kompetanse Kommunikasjon For oss kan kommunikasjon vere å formidle og å
DetaljerStyringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.
Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Varhaug skule
Utviklingsplan skuleåret 2014-2015 Varhaug skule Tidlegare har Hå kommune i større grad vedteke utviklingsområder (satsingsområder) for skulane. Frå og med skuleåret 2014/2015 vil det vere skulane sjølv
DetaljerEksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen
Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,
DetaljerStyringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane. Skuleåret 2019/20
Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane Skuleåret 2019/20 Forord Fagfornyinga eit viktig lagarbeid Mål og strategi i det pedagogiske styringsdokumentet 2016-2018
DetaljerLÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING
LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,
DetaljerUtviklingsplan 2013 Foldrøy skule
Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule Foldrøy skule sin visjon er illustrert av to symbol, egget og pyramiden. Egget er symbolet på at: Alle elevar blir sett. Alle elevar skal ha medverknad i eigen læreprosess
DetaljerRettleiar. Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar
Rettleiar Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar Til elevar og lærarar Føremålet med rettleiaren er å medverke til at elevane og læraren saman kan vurdere og forbetre opplæringa i fag.
DetaljerFyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst
Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst PLAN- OG VURDERINGSARBEID I FYRESDAL BARNEHAGE 2017-2018 Vedlegg til årsplanen. August 2017 Formål "ehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Varhaug skule
Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Varhaug skule Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø
DetaljerLæreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipp for opplæringa «Prinsipp for opplæringa» samanfattar og utdjupar føresegnene i opplæringslova og forskrifta til lova, medrekna læreplanverket for opplæringa,
DetaljerPrinsipp 1. Elevene skal forstå kva dei skal lære og kva som blir forventa av dei.
Prinsipp 1 Elevene skal forstå kva dei skal lære og kva som blir forventa av dei. Elevundersøkinga 2012 Slåtten skule med kunnskap, forståing og samarbeid inn i framtida. Kjerneverdiane våre er omsorg,
DetaljerElevundersøkinga 2016
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Undarheim skule (Høst 2016)_1 18.11.2016 Elevundersøkinga 2016 Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Prikkeregler De som svarer
DetaljerSkolebiblioteket i framtidas skole. Anne Kristine Larsen Utdanningsdirektoratet
Skolebiblioteket i framtidas skole Anne Kristine Larsen Utdanningsdirektoratet Hvordan står det til i dag? Skolebibliotek i dag Opplæringsloven 9: «Elevane skal ha tilgang til skolebibliotek» «Skolane
DetaljerMÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET
MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE 2013-2014 VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET Målekartet bygger på prinsippa i Balansen og kommunen sin visjon for barnehage, skule, kulturskule og
DetaljerKlasseleiing Læringsstøtte. Grete Sørensen Vaaland Sigrun K. Ertesvåg
Klasseleiing Læringsstøtte Grete Sørensen Vaaland Sigrun K. Ertesvåg Læringsstøtte - kva læringstøtte er - ulike områder læringsstøtte Innhaldsforståing Læringsformat Tilbakemelding Feste blikket på formål
DetaljerSTRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»
NASJONAL SATSING STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» Innføring av valfag Auka fleksibilitet Varierte arbeidsmåtar Eit meir praktisk og relevant ungdomstrinn beherske grunnleggande
DetaljerBØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18
BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18 BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN HAUSTEN 2017-18 «Samarbeid, Kontinuerleg framgang, Omsorg SKO deg for livet!» Eleven si faglege resultat ligg stabilt på eller over landsgjennomsnittet
DetaljerKorleis kan fagfornyinga forandre tanken vår om læring? INGVILD VIKINGSEN SKOGESTAD, KNAPPSKOG SKULE
Korleis kan fagfornyinga forandre tanken vår om læring? INGVILD VIKINGSEN SKOGESTAD, KNAPPSKOG SKULE Mål for digitaliseringa Heilskapleg digital undervisning Pedagogikken i førarsetet Mål - ikkje verktøy
DetaljerEasyresearch. FØREHANDSVISING Vis alle spørsmål Skru av vilkår Skru av obligatorisk Facebook Mobilenhet. Velkomen til Studiebarometeret!
Easyresearch FØREHANDSVISING Vis alle spørsmål Skru av vilkår Skru av obligatorisk Facebook Mobilenhet Velkomen til Studiebarometeret! Takk for at du vil seie di meining om studieprogrammet ditt, slik
DetaljerVFL Lom kommune. Vart kasta inn i prosjektet, lita tid til planlegging derfor litt tilfeldig organisering og val av kompetansemiljø.
VFL Lom kommune Utfordringar ved oppstart: Vart kasta inn i prosjektet, lita tid til planlegging derfor litt tilfeldig organisering og val av kompetansemiljø. Kommunen i gang med anna utviklingstiltak.
DetaljerTRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE SIN HANDLINGSPLAN MOT MOBBING
TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE HAMRAMYRA 20 5363 ÅGOTNES Tlf. 55 09 63 00 Epost: TranevagenUngdomsskule@fjell.kommune.no TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE SIN HANDLINGSPLAN MOT MOBBING DEFINISJON: Det er mobbing/plaging
DetaljerFra forskrift til klasserom Fagsamling om standpunktvurdering og lokalt læreplanarbeid Lillehammer hotell, 20. og 21. oktober
Fra forskrift til klasserom Fagsamling om standpunktvurdering og lokalt læreplanarbeid Lillehammer hotell, 20. og 21. oktober 1 Program Torsdag 20. oktober 10.00 10.15: Åpning ved fylkesmann Sigurd Tremoen
DetaljerSamspill mellom bygg og læringsutbytte
Overskrift Tekst Samspill mellom bygg og læringsutbytte Banning and Canard (1986); Among the many methods employed to foster student development, the use of the physical environment is perhaps the least
DetaljerVi snakkar fint til og om kvarandre. Vi løyser konfliktar på ein fredeleg måte. Vert du eller andre plaga, sei ifrå til ein vaksen.
1 Alle elevar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring (Opplæringslova 9a-1) Det vil seie at alle elevane : har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012
HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing
DetaljerSTRATEGISK PLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN I LEIKANGER KOMMUNE
STRATEGISK PLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN I LEIKANGER KOMMUNE Kunnskap og læring for livet INNHALD Bakgrunn:... 3 Innleiing:... 4 Nasjonale prioriteringar og myndigheitskrav:... 5 Samfunnsmandatet til skulen...
DetaljerVurdering for læring 4. samling for pulje 6 - dag 1 8. og 9. mars 2016
Vurdering for læring 4. samling for pulje 6 - dag 1 8. og 9. mars 2016 Tilbakemeldinger fra 3. samling Mål for samlingen Deltakerne skal: få mer kunnskap om 4. prinsipp, dvs elevinvolvering og egenvurdering
DetaljerBARNEOMBODET. Dykkar ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/ Morten Hendis 11. oktober 2015
BARNEOMBODET Kunnskapsdepartementet E-post: postmottak@kd.dep.no Dykkar ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00875-2 Morten Hendis 11. oktober 2015 Svar på høyring av NOU 2015: 8 «Fremtidens skole - fornyelse
DetaljerAvklaring av omgrep i kapittel 3 i forskrift til opplæringslova om samtalar med elevar og føresette
Avklaring av omgrep i kapittel 3 i forskrift til opplæringslova om samtalar med elevar og føresette Innleiing Skolane bruker i dag ulike namn på samtale med elevane: fagsamtale, elevsamtale, utviklingssamtale
DetaljerHva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST
Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.»
Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.» Undheim skule med oppsummering av læringsresultat og læringsmiljø: Undheim skule har i skuleåret
DetaljerPLAN FOR KVALITETSUTVIKLING
PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for
DetaljerUtviklingsplan Skule: Klepp ungdomsskule
Utviklingsplan 2017-2018 Skule: Klepp ungdomsskule Bli den beste du kan bli 1. Kort analyse av status a) Læringsmiljø I tillegg til vår eigen mobbelogg som ikkje er anonym og som vi gjennomfører to gonger
DetaljerSkjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune
Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det
DetaljerRAPPORT FRÅ FORSØK MED ANONYME PRØVAR
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen Arkivsak 200903324-42 Arkivnr. 520 Saksh. Langaas, Eva Melvær Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 23.08.2011 RAPPORT FRÅ FORSØK MED ANONYME PRØVAR SAMANDRAG
DetaljerTrivsel og vekstvilkår
Trivsel og vekstvilkår Det me veit heilt sikkert: Vaksne sitt samspel med barna pregar barna, og legg grunnlaget for deira mentale helse. Det me skal utforska: Muligheiter og ansvar for å skapa GODE vekstvilkår?
Detaljer«Kvalitet 2020» Fagsamling mai 2014 Maren Ørjasæter Aaland
«Kvalitet 2020» Fagsamling mai 2014 Maren Ørjasæter Aaland Strategi for kompetanse og rekruttering 2014-2020 Mål og innhald System for kompetanseutvikling -kompetanseutviklingstiltaka Aktørane sine roller
DetaljerSatsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015
Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015 Velkommen, pulje 6! 9. februar Skoleeiermøte Kl. 09.30 10.00 Kl. 10.00 11.30 Kaffe, te og rundstykker Velkommen v/ Utdanningsdirektoratet
DetaljerNy Øyra skule. Pedagogisk plattform
Ny Øyra skule Pedagogisk plattform PEDAGOGISK PLATTFORM Visjon Øyra skule vil arbeide for å nå dei overordna nasjonale målsettingane i Kunnskapsløftet gjennom ein inkluderande skule med mottoet: Ein god
DetaljerByrådssak 24/17. Elevenes vurdering av læring ESARK
Byrådssak 24/17 Elevenes vurdering av læring LIGA ESARK-2237-201700916-1 Hva saken gjelder: Bakgrunnen for saken er en interpellasjon om elevvurdering fra representantene Sondre L. Rasch og Peter Christian
Detaljer