Notat 16/2016. Kompetanse og kompetansebehov blant lærerne i 50 timer samfunnskunnskap

Transkript

1 Notat 16/2016 Kompetanse og kompetansebehov blant lærerne i 50 timer samfunnskunnskap

2 Kompetanse og kompetansebehov blant lærerne i 50 timer samfunnskunnskap Forfattere: Pernille Birkeland og Simen Andreas Jensen Vox 2016 ISBN: Design/produksjon: Vox Foto forside: Terje Heiestad

3 KOMPETANSE OG KOMPETANSEBEHOV BLANT LÆRERNE I 50 TIMER SAMFUNNSKUNNSKAP 3 Innhold Sammendrag Innledning Om undersøkelsen Lærere i 50 timer samfunnskunnskap Hvem er lærerne i 50 timer samfunnskunnskap? Lærernes ansettelsesforhold Sammenhengen mellom undervisningsspråk og ansettelsesforhold Lærernes utdanningsbakgrunn Etterutdanning og kompetansebehov Oppsummering Figurliste...18 Tabelliste...18 Referanser...18

4 KOMPETANSE OG KOMPETANSEBEHOV BLANT LÆRERNE I 50 TIMER SAMFUNNSKUNNSKAP 4 Sammendrag I denne rapporten har vi kartlagt kompetansen, opplevd kompetansebehov og ansettelsesforholdet blant lærere i 50 timer samfunnskunnskap. Her følger noen av hovedfunnene i rapporten: Flest lærere underviser på norsk (35 prosent), engelsk (26 prosent) og arabisk (12 prosent). Nesten halvparten av lærerne 45 prosent er fast ansatt. Midlertidig ansatte utgjør 23 prosent, og 28 prosent av lærerne er ansatt på timebasis. Over en tredjedel 38 prosent har en stillingsprosent på under 20. En fjerdedel har en stillingsprosent på mellom 75 og 100. Totalt 86 prosent av lærerne oppgir at de har høyere utdanning. Et knapt flertall 53 prosent har utdanning på bachelor/cand.mag. eller tilsvarende nivå. På spørsmål om kompetanseutvikling svarer flertallet av lærerne 70 prosent at de i stor eller svært stor grad ønsker å utvikle sin kompetanse gjennom læring av «good practice» ved erfaringsutveksling med andre lærere, studiebesøk og liknende.

5 KOMPETANSE OG KOMPETANSEBEHOV BLANT LÆRERNE I 50 TIMER SAMFUNNSKUNNSKAP 5 1Innledning I denne rapporten har vi kartlagt kompetansen til lærere på kurset i 50 timer samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Hensikten med kartleggingen er å se hva slags bakgrunn og kompetanse de innehar, samt hva slags kompetansebehov og ønsker som finnes blant lærerne. I den senere tid har opplæringen i samfunnskunnskap fått økt oppmerksomhet i media og blant beslutningstakere, både som følge av økt innvandring og fordi bestått statsborgerprøve er et krav for å få norsk statsborgerskap (Justis- og beredskapsdepartementet 2016, Vox 2016). Selve opplæringen i samfunnskunnskap skal gå over 50 timer og foregå på et språk deltakerne forstår (Vox 2012). Opplæringen skal beskrive og forklare viktige trekk ved det norske samfunnet. Samtidig skal den gi deltakerne informasjon om rettigheter, plikter og muligheter, og formidle kjennskap til sentrale verdier.

6 KOMPETANSE OG KOMPETANSEBEHOV BLANT LÆRERNE I 50 TIMER SAMFUNNSKUNNSKAP 6 2Om undersøkelsen I oktober 2015 sendte Vox ut en spørreundersøkelse til totalt 3500 lærere i norsk og samfunnskunnskap. Undersøkelsen ble sendt ut til de lærerne Vox har kontaktinformasjon til, hvorav de fleste kun underviser i norsk. Av disse svarte 856 på undersøkelsen. Blant disse 856 var det 358 lærere (41 prosent) som svarte at de underviser i samfunnskunnskap. Resultatene i rapporten er basert på dette utvalget. Det er en utfordring å få kontakt med lærere i 50 timer samfunnskunnskap. En årsak til dette kan være at de ofte bare har en løsere tilknytning til opplæringsstedet. Mange er bare ansatt i kortere engasjementer, eller de blir bare leid inn i ferier. Til tross for disse utfordringene, bidrar svarene i undersøkelsen med relevant informasjon om lærerne og faget. Vox gjennomførte også kvalitative intervjuer med deltakere og ledere ved sju kommunale opplæringssteder for å få dybdekunnskap om hvordan disse opplever opplæringen i samfunnskunnskap. Resultatene fra disse intervjuene vil bli publisert i en kommende rapport om denne opplæringen.

7 KOMPETANSE OG KOMPETANSEBEHOV BLANT LÆRERNE I 50 TIMER SAMFUNNSKUNNSKAP 7 3Lærere i 50 timer samfunnskunnskap 3.1 Hvem er lærerne i 50 timer samfunnskunnskap? Tabell 1 viser fordelingen av lærerne etter alder, kjønn og sektor. Nesten halvparten 48 prosent er over 50 år. Det er flest lærere er i aldersgruppen år. Totalt 62 prosent av lærerne er kvinner, og nesten alle 92 prosent er ansatt i kommunal sektor. Det siste er ikke overraskende med tanke på at kommunen har ansvar for denne opplæringen. Her skal opplæringen enten gis av kommunen eller av andre som kommunen godkjenner. Noen få kommuner setter ut opplæringen til private tilbydere. Dette drøftes i rapporten «Organisering av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap», hvor eksempelvis varierende deltakersammensetning og kommunestørrelse angis som årsaker til ulik organisering blant kommunene (Birkeland, Larsen, Lønvik 2015).

8 KOMPETANSE OG KOMPETANSEBEHOV BLANT LÆRERNE I 50 TIMER SAMFUNNSKUNNSKAP 8 Tabell 1: Lærere i 50 timer samfunnskunnskap, fordelt på alder, kjønn og sektor Antall og prosent. Alder Antall Prosent 24 år eller yngre 2 1 % år 12 3 % år % år % år % 60 år eller eldre % Totalt % Kjønn Kvinne % Mann % Totalt % Sektor Kommunal % Privat 7 2 % Både kommunal og privat 11 3 % Vet ikke 3 1 % Totalt % Fylkesvis fordeling av lærere Figuren under viser den fylkesvise fordelingen av lærere i 50 timer samfunnskunnskap. Ikke uventet ser vi en sammenheng mellom andelen lærerne og størrelsen på fylkene. Flest finner vi i Oslo (10 prosent), Rogaland (10 prosent) og Buskerud (9 prosent). Færrest finner vi i Vestfold og Finnmark, med henholdsvis 1 og 2 prosent, se figur 1. Figur 1: Lærere i 50 timer samfunnskunnskap fordelt på fylker Prosent (n=358). 12 % 10 % % 6 % 4 % 2 % %

9 KOMPETANSE OG KOMPETANSEBEHOV BLANT LÆRERNE I 50 TIMER SAMFUNNSKUNNSKAP Hvilke språk underviser lærerne på? Undervisningen i samfunnskunnskap skal foregå på et språk deltakeren forstår på et tidlig stadium i opplæringsløpet. Lærerne må derfor ofte undervise på mange ulike språk, se figur 2. Flest underviser på norsk (bokmål) og engelsk henholdsvis 35 og 26 prosent. Dette kan være som følge av at undervisningen i samfunnskunnskap ofte skjer i slutten av norskopplæringsløpet, som beskrevet i rapporten «Organisering av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap» (Birkeland, Larsen, Lønvik 2015). Rapporten viser at opplæringen i samfunnskunnskap gis på norsk/lettnorsk, og eventuelt engelsk der hvor det ikke finnes ressurser til å gi den på et språk deltakerne forstår. Hvordan kommunene velger å løse disse utfordringene avhenger blant annet av tilgangen til tospråklige lærere, men som denne undersøkelsen om lærerne viser, så skjer undervisningen i stor grad på norsk og engelsk. En betydelig andel av lærerne 34 prosent underviser også på det vi her har kalt «Andre språk». Dette er definert som språk hvor tre prosent eller færre av lærerne underviser. Disse omfatter fransk, kurdisk (sorani), tagalog, tyrkisk, amharisk, burmesisk, kinesisk (mandarin), portugisisk, urdu, vietnamesisk, albansk, bosnisk, serbisk, swahili, kroatisk, og tamil. Årsaken til at denne kategorien er stor, er nettopp at undervisningen i utgangspunktet skal foregå på et språk deltakerne forstår, og at disse kommer fra mange ulike land. Det faktum at over en tredjedel av lærerne underviser på et så stort mangfold av språk illustrerer noen av utfordringene med å få tak i lærekrefter. Figur 2: Undervisningsspråk i 50 timer samfunnskunnskap for voksne innvandrere Prosent (n=358) % 35 % % 25 % % 15 % 10 % 5 % % 1 Andelene summerer seg til mer enn 100 prosent fordi det var mulig å oppgi flere språk.

10 KOMPETANSE OG KOMPETANSEBEHOV BLANT LÆRERNE I 50 TIMER SAMFUNNSKUNNSKAP Lærernes ansettelsesforhold Figur 3 viser at flertallet 55 prosent ikke er fast ansatt ved opplæringsstedet. I stedet ser vi at mer enn én av fire arbeider på timebasis, og 23 prosent er midlertidig ansatt. Blant de som svarte på undersøkelsen, er det bare 45 prosent som har fast ansettelse, se figur 3. For å bedre få en forståelse av hvorfor ansettelsesforholdet er slik, kan vi se på stillingsprosenten til de lærerne som er fast eller midlertidig ansatt. Figur 4 viser at blant lærerne som har svart (unntatt de som er ansatt på timebasis), har bare én av fire en stillingsprosent på De som har en stillingsprosent på under 20 utgjør imidlertid en større andel 38 prosent. Figur 3: Lærere i 50 timer samfunnskunnskap, fordelt på ansettelsesforhold Prosent (n=358). 28 % Det er flere årsaker til lave stillingsprosenter blant lærerne. Blant annet 23 % kan behovet for ulike opplæringsspråk variere gjennom året, ut fra hvilke innvandrere som til enhver tid får opplæring. I tillegg skal opplæringen i samfunnskunnskap gis tidlig i opplæringsløpet, på et språk innvandreren forstår. Det er derfor mulig at opplæringsstedene benytter seg av midlertidige ansettelser eller ansettelser på timebasis som en mulig løsning på de språklige utfordringene. I denne sammenheng vil innvandrere som har vært en tid i landet ofte bli benyttet som lærere i samfunnskunnskap (Berg 2015). Som tidligere nevnt arbeider mange lærere i 50 timer samfunnskunnskap også deltid. Ut fra praktiske hensyn vil flere opplæringssteder derfor ofte arrangere opplæringen i ferieperioder, for eksempel i slutten av sommerferien, i høstferien eller vinterferien. Den store andelen med lav stillingsprosent kan enten tyde på at det er mange som har undervisningen i samfunnskunnskap ved siden av en annen jobb, eller at det er flere som har undervisningen i ferier etc. som sin eneste jobb. Tallene viser videre at nesten en tredjedel ikke kjenner stillingsprosenten sin, noe som kan tyde på at de ikke har en full stilling og at de blir kontaktet ved behov. En annen årsak kan være at de i utgangspunktet er ansatt for å undervise i norsk, og ikke har oversikt over hvor mange timer samfunnskunnskapen utgjør. 4 % 45 % Fast ansettelse (N=162) Midlertidig ansettelse (vikariat/engasjement) (N=80) Timebasis (N=101) Annet (N=15)

11 KOMPETANSE OG KOMPETANSEBEHOV BLANT LÆRERNE I 50 TIMER SAMFUNNSKUNNSKAP 11 Figur 4: Lærere i 50 timer samfunnskunnskap, fordelt på stillingsprosent Prosent (n=257) % 30 % % % % 10 % 5 % % % (N=64) % (N=4) % (N=8) % (N=6) % (N=43) 10 % eller mindre (N=54) Vet ikke (N=78) 3.3 Sammenhengen mellom undervisningsspråk og ansettelsesforhold Figur 5 viser fordelingen av undervisningsspråk sett i sammenheng med lærernes ansettelsesforhold. Blant de som underviser på norsk (bokmål), engelsk og spansk har flere enn 60 prosent fast ansettelse. Vi kan anta at det i større grad er ordinære norsklærere med fremmedspråk i fagkretsen som underviser på disse språkene, og at de derfor oftere har fast ansettelse og høyere stillingsprosent. For flere av de andre språkene ser vi at lærerne har lavere stillingsprosent eller arbeider på timebasis. Blant de som underviser i arabisk og i tigrinja, har mindre enn 35 prosent fast ansettelse. Sammenliknet med de som har fast ansettelse, er lærerne som underviser på disse språkene i større grad ansatt midlertidig eller på timebasis. Figur 5: Undervisningsspråk fordelt på ansettelsesforhold Prosent (n=568) 3. Norsk (bokmål) (N=125) Engelsk (N=94) Spansk (N=13) Norsk (nynorsk) (N=19) Dari (N=18) Persisk (farsi) (N=19) Thai (N=23) Somali (N=31) Andre språk (N=123) Russisk (N=19) Arabisk (N=44) Tigrinja (N=40) % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Fast ansettelse Midlertidig ansettelse Timebasis Annet 2 De som arbeider på timebasis er ikke tatt med i beregningen 3 Andelene summeres til mer enn 100 prosent fordi det var mulig å gi flere svar.

12 KOMPETANSE OG KOMPETANSEBEHOV BLANT LÆRERNE I 50 TIMER SAMFUNNSKUNNSKAP 12 Figur 6 viser at de fleste 37 prosent har fra 5-9 års erfaring som lærer i samfunnskunnskap. En fjerdedel har mindre enn to års erfaring. Figur 6: Lærere i 50 timer samfunnskunnskap, fordelt på antall år erfaring Prosent (n=358). 40 % 35 % % 25 % % 15 % 10 % % 0 % Mindre enn 1 år (N=35) 1-2 år (N=53) 2-4 år (N=94) 5-9 år (N=131) år (N=41) 20 år eller mer (N=4) Lærernes utdanningsbakgrunn Lærerenes kompetanse er viktig for å sikre god kvalitet på opplæringen. Hovedregelen er at læreren må ha godkjent lærerutdanning for å kunne undervise i norsk og samfunnskunnskap. 4 Kommunen kan imidlertid fravike kompetansekravene under visse forutsetninger. Det kan være vanskelig å forene dette med kravet om at opplæringen skal foregå på et språk den enkelte innvandrer forstår. Det kan derfor være aktuelt å la personer med tospråklig kompetanse undervise i samfunnskunnskap. Forutsetningen er at de har god innsikt i norske samfunnsforhold, og at undervisningen skjer under veiledning av et opplæringssted ( Justis- og beredskapsdepartementet 2016). Selv om det ikke dermed er et absolutt krav om høyere utdanning for lærere, oppgir 86 prosent at de har dette. Totalt oppgir 53 prosent at de har bachelor/cand.mag. eller tilsvarende som høyeste fullførte utdanningsnivå, se figur 7. Vox har tidligere gjennomført en undersøkelse blant lærere som underviser voksne deltakere og blant skoleledere ved skoler som gir opplæringstilbud til voksne. Undersøkelsen viste at lærere i voksenopplæringen har generelt høy kompetanse, og dette funnet bekreftes også av denne rapporten. Det fremkommer imidlertid enkelte ulikheter mellom fagområdene, hvor det blant lærere i samfunnskunnskap er noe færre med høyere utdanning, sammenliknet med de andre fagområdene (Berg 2015). Tallene i denne rapporten viser at det bare er en relativt liten andel av lærerne i samfunnskunnskap 11 prosent som ikke har noen form for høyere utdanning «Kompetansekrav for den som skal undervise i norsk og samfunnskunnskap» i Rundskriv G-01/2016.

13 KOMPETANSE OG KOMPETANSEBEHOV BLANT LÆRERNE I 50 TIMER SAMFUNNSKUNNSKAP 13 Figur 7: Lærere i 50 timer samfunnskunnskap, fordelt på høyeste fullførte utdanningsnivå Prosent (n=358). Annet (N=13) 4 Ph.d. (N=2) 1 Master/hovedfag eller tilsvarende (N=81) 23 Bachelor/cand.mag. eller tilsvarende (N=190) 53 Universitet/høgskole 0-2 år (N=33) 9 Fagskole (N=6) 2 Videregående skole, studieforberedende (N=13) Videregående skole, yrkesfag (N=15) 4 4 Grunnskole (N=5) 1 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % Pedagogisk utdanning Av de som svarte at de har høyere utdanning, oppga 253 lærere 78 prosent at de har pedagogisk utdanning som gir studiepoeng eller vekttall. Blant disse har nesten 30 prosent fra studiepoeng i pedagogikk. Mer enn én av tre har mer enn 120 studiepoeng, se figur 8. De som har svart «annet», oppgir blant annet at de er adjunkter eller har utdanning fra lærerhøgskole. Figur 8: Lærere i 50 timer samfunnskunnskap, fordelt på fullført utdanning i pedagogikk Prosent (n=253) studiepoeng (N=15) studiepoeng (N=73) studiepoeng N=(60) studiepoeng (N=42) 17 Mer enn 240 studiepoeng (N=52) 21 Annet (N=11) 4 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 5 Bare de som har svart at de har formell pedagogisk utdanning er tatt med i beregningen

14 KOMPETANSE OG KOMPETANSEBEHOV BLANT LÆRERNE I 50 TIMER SAMFUNNSKUNNSKAP 14 Vi har også sett på undervisningsspråk fordelt på høyeste fullførte utdanning. Tallene viser at de høyeste utdanningsnivåene finnes blant de som underviser på russisk, engelsk og norsk. Blant de som underviser i arabisk, tigrinja, somali og thai er det en høyere andel som har grunnskole og videregående som sin høyeste fullførte utdanning, se figur 9. Gruppen som har svart «annet», består hovedsakelig av lærere som har noe lærehøgskoleutdanning eller som er adjunkter. Figur 9: Undervisningsspråk fordelt på høyeste fullførte utdanning Prosent (n=358). Russisk (N=19) 5 5 Engelsk (N=94) Spansk (N=13) 0 23 Norsk (nynorsk) (N=19) Norsk (bokmål) (N=125) Tigrinja (N=40) 5 Thai (N=23) 9 Persisk (farsi) (N=19) 5 5 Andre språk (N=123) 4 7 Dari (N=18) 11 Arabisk (N=44) Somali (N=31) % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Annet Grunnskole Videregående Fagskole Universitet/høyskole 0-2 år Bachelor/cand.mag. eller tilsvarende Master/hovedfag eller mer Formell kompetanse innen samfunnsfag Det stilles ingen formelle krav til at samfunnskunnskapslærerne skal ha utdanning i samfunnsvitenskap eller tilsvarende. Likevel oppgir nesten halvparten 43 prosent at de har samfunnsfaglig utdanning på bachelornivå eller høyere. Figur 10 viser at over en tredjedel ikke har noen form for formell samfunnsfaglig utdanning. De som har svart «annet», oppgir blant annet at de har deltatt på kurs, seminarer og etterutdanningskurs i samfunnskunnskap. Flere oppgir også at de har tatt slike kurs i regi av Vox. Disse kursene gir imidlertid ikke studiepoeng.

15 KOMPETANSE OG KOMPETANSEBEHOV BLANT LÆRERNE I 50 TIMER SAMFUNNSKUNNSKAP 15 Figur 10: Lærere i 50 timer samfunnskunnskap, fordelt på formell samfunnsfaglig kompetanse Prosent (n=358). 40 % 35 % % 25 % 20 % % 10 % 8 5 % 0 % Ingen (N=126) Bachelor-/cand.mag.-nivå (N=124) Master-/hovedfagsnivå eller høyere (N=30) Annet (N=78) 3.5 Etterutdanning og kompetansebehov Vox arrangerer årlige etterutdanningskurs for lærere i 50 timers samfunnskunnskap. Formålet med kurset er å gi lærerne innsikt i de ulike emnene i læreplanen og pedagogisk bruk av opplæringsressursen samfunnskunnskap.no. I tillegg får lærerne foredrag om blant annet lærerrollen, voksenpedagogikk og metodiske prinsipper før den avsluttende prøven i samfunnskunnskap. I undersøkelsen oppga 58 prosent av lærerne at de hadde deltatt på dette kurset i Blant de 42 prosentene som ikke hadde deltatt, svarte nesten halvparten at de ikke hadde fått noen informasjon om dette kurstilbudet, se figur 11. Andre årsaker var at arbeidsgiveren ikke tilrettela for deltakelse 17 prosent og at lærerne selv ikke følte behov for å delta 14 prosent. At så mange ikke vet at det arrangeres kurs, tyder på et behov for bedre informasjon om tilbudet. I tillegg tyder tilbakemeldingene fra de åpne svarene på at lærerne ikke prioriterer å delta på kurs enten fordi de ikke har tid, de har andre muligheter de heller ønsker å gjøre bruk av, eller de har tatt kurset før.

16 KOMPETANSE OG KOMPETANSEBEHOV BLANT LÆRERNE I 50 TIMER SAMFUNNSKUNNSKAP 16 Figur 11: Årsaker til at lærere ikke har deltatt på kurs i 50 timer samfunnskunnskap Prosent (n=150) % 50 % % 30 % 20 % 10 % % Jeg har ikke fått informasjon om at det arrangeres kurs (n=74) Arbeidsgiver tilrettelegger ikke for deltakelse på kurs (n=26) Jeg har ikke behov for å delta på kurs kurs (n=21) Jeg ønsker ikke å delta på kurs kurs (n=5) Det er for langt å reise for å delta på kurs (n=8) Annet (n=41) Lærerne fikk også spørsmål om hvordan de ønsket å utvikle kompetansen sin innen gitte områder, se figur 12. Flertallet av lærerne 70 prosent ønsker i stor eller svært stor grad å utvikle sin kompetanse ved å lære «good practice» gjennom erfaringsutveksling med andre lærere, studiebesøk og liknende. Nesten like mange ønsker å øke sin kompetanse gjennom å delta på konferanser 68 prosent. Generelt sett ønsker lærerne å delta på kompetansehevende tiltak, men det var en noe mindre andel som ønsket å delta i utdanningstyper som gir formell kompetanse 53 prosent. Figur 12: Lærere i 50 timer samfunnskunnskap, fordelt på grad av ønske om kompetanseutvikling Prosent (n=358). Å lære av andre læreres "good practice" ved erfaringsutveksling, studiebesøk og liknende Konferanser Utdanning som gir formell kompetanse (f.eks. studiepoeng) Kortere kurs som ikke gir studiepoeng Veiledning og refleksjon i forhold til egen praksis 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 1 - I svært liten grad I svært stor grad 6 Omfatter bare de som har svart «Nei» på om de har deltatt på kurs i 50 timer samfunnskunnskap

17 KOMPETANSE OG KOMPETANSEBEHOV BLANT LÆRERNE I 50 TIMER SAMFUNNSKUNNSKAP 17 4 Oppsummering I rapporten har vi vist at en stor andel av samfunnskunnskapslærerne har høy utdanning, og mange har flere års erfaring som lærer i dette faget. Flertallet underviser på norsk og engelsk, men rapporten viser at undervisningen også foregår på mange ulike andre språk. Det fremkommer også at mange av lærerne er ansatt midlertidig og på timebasis. Rapporten viser i tillegg at lærerne både har behov for og et ønske om å videreutvikle sin kompetanse, spesielt ved å lære av hverandre gjennom erfaringsutveksling og studiebesøk. Denne rapporten har lagt et kunnskapsgrunnlag som gir innblikk i hva slags kompetanse lærerne innehar. Denne rapporten vil med fordel kunne følges opp av en undersøkelse av i hvilken grad lærernes kompetanse møter deltakernes behov for undervisning i 50 timer samfunnskunnskap.

18 KOMPETANSE OG KOMPETANSEBEHOV BLANT LÆRERNE I 50 TIMER SAMFUNNSKUNNSKAP 18 Figurliste Figur 1: Lærere i 50 timer samfunnskunnskap fordelt på fylker Prosent (n=358). 8 Figur 2: Undervisningsspråk i 50 timer samfunnskunnskap for voksne innvandrere Prosent (n=358). 9 Figur 3: Lærere i 50 timer samfunnskunnskap, fordelt på ansettelsesforhold Prosent (n=358). 10 Figur 4: Lærere i 50 timer samfunnskunnskap, fordelt på stillingsprosent Prosent (n=257). 11 Figur 5: Undervisningsspråk fordelt på ansettelsesforhold Prosent (n=568). 11 Figur 6: Lærere i 50 timer samfunnskunnskap, fordelt på antall år erfaring Prosent (n=358). 12 Figur 7: Lærere i 50 timer samfunnskunnskap, fordelt på høyeste fullførte utdanningsnivå Prosent (n=358). 13 Figur 8: Lærere i 50 timer samfunnskunnskap, fordelt på fullført utdanning i pedagogikk Prosent (n=253). 13 Figur 9: Undervisningsspråk fordelt på høyeste fullførte utdanning Prosent (n=358). 14 Figur 10: Lærere i 50 timer samfunnskunnskap, fordelt på formell samfunnsfaglig kompetanse Prosent (n=358). 15 Figur 11: Årsaker til at lærere ikke har deltatt på kurs i 50 timer samfunnskunnskap Prosent (n=150). 16 Figur 12: Lærere i 50 timer samfunnskunnskap, fordelt på grad av ønske om kompetanseutvikling Prosent (n=358). 16 Tabelliste Tabell 1: Lærere i 50 timer samfunnskunnskap, fordelt på alder, kjønn og sektor Antall og prosent. 8 Referanser Justis- og beredskapsdepartementet (2016). Rundskriv G-01/2016. Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsordningen). Hentet den fra: Berg, L. (2015). Voksenlærernes kompetanse og kompetansebehov. Oslo: Vox Birkeland, P., Larsen M. F., & Lønvik, K. (2015). Organisering av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap. Oslo: Vox Justis- og beredskapsdepartementet ( ). Meld. St. 30 ( ) Fra mottak til arbeidsliv en effektiv integreringspolitikk. Hentet den fra: meld.-st /id /?ch=1&q= Vox (2012). Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Hentet den fra: samfunnskunnskap_bm_web.pdf Vox (2016). Endringer i statsborgerloven. Hentet den fra: endringer-i-statsborgerloven1/

19 Karl Johans gate 7, Postboks 236 Sentrum, 0103 Oslo Telefon: