Side 1. Møteinnkalling. Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 13:00

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Side 1. Møteinnkalling. Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 17.04.2012 Tidspunkt: 13:00"

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Møtesekretær innkaller vararepresentanter. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Per Kristian Øyen ordfører Eldbjørg Hogstad bysekretær Side 1

2 Saksliste Utvalgs- Innhold Unntatt Arkiv- saksnr offentlighet saksnr PS 12/50 PS 12/51 PS 12/52 PS 12/53 Prosjektnummer: Opprusting av Festiviteten. Økonomistatus Freihallen AL - Søknad om omgjøring av garanti fra simpel garanti til selvskyldnergaranti Barnehageopptaket 2012, midlertidige tiltak og utbygging av Dale barnehage INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA - Privat reguleringsplan - utredning av alternative adkomstløsninger 2010/ / / /39 PS 12/54 Kommunal planstrategi, utvalgsbehandling 2012/569 PS 12/55 PS 12/56 PS 12/57 PS 12/58 Atlanterhavstunnelen - Innføring av AutoPass eller fortsatt manuell innkreving Uttalelse til Kollektivstrategi for Møre og Romsdal Oppnevning av medlemmer og varamedlemmer til stiftelser borettslag Braatthallen AS. Opprettelse av ny samarbeidsavtale / profileringslogo 2009/ / / /701 PS 12/59 Referatsaker Liste over referatsaker /22 Side 2

3 Arkiv: 614 Arkivsaksnr: 2010/ Saksbehandler: Ingar Morten Viktil Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Fast byggekomité Bystyret Formannskapet 12/ Prosjektnummer: Opprusting av Festiviteten. Økonomistatus Fast byggekomite behandlet saken i møte med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling For å dekke inn de reelle kostnadene økes lånerammen med 21,5 mill. kroner. Endelig avregning kommer i forbindelse med framlegging av sluttregnskapet. Behandling i Fast byggekomité I samsvar med innstillingen og vedtak i fast byggekomité, ber rådmannen om at formannskapet legger saken fram for bystyret med følgende forslag til vedtak: For å dekke inn de reelle kostnadene økes lånerammen med 21,5 mill. kroner. Endelig avregning kommer i forbindelse med framlegging av sluttregnskapet. Saksopplysninger Initiativfasen Festiviteten, som Kristiansunds gamle kulturhus, har hatt et stort etterslep mhp. vedlikehold. Videre var bygget langt fra hva som krevdes mhp. brannsikring, komfort, optimale arbeidsforhold og tilgjengelighet mhp. universell utforming. Over lang tid har debatten gått omkring hva en skulle gjøre med bygget. Skulle en oppgradere bygningen til et tilnærmet fullverdig kulturhus som kunne huse oppsetninger i regi av Operaen i Kristiansund (OiK) i full skala eller skulle en legge ambisjonene langt lavere. Prosjektutforming Etter en arkitektkonkurranse med en omfattende utbygging, ble prosjektet stoppet. Etter en tid ble det besluttet å ta kontakt med vinnergruppa fra arkitektkonkurransen. Det Side 3

4 skulle utarbeides et anbudsgrunnlag for rehabilitering av Festiviteten innenfor eksisterende bygningskropp, men med et lavt, separat teknisk bygg delvis under J.P. Clausens gate. For å sikre huset mot videre forfall, ble omtekking av taket trukket ut av prosjektet og satt ut som en separat entreprise som kunne realiseres ganske hurtig uavhengig av de øvrige planene. Omtekking av taket ble ferdigstilt i Et nyetablert aksjeselskap Kongens Plass Eiendom AS, utlyste en arkitektkonkurranse om å utvikle et nytt kulturhus som innlemmet den gamle delen av Langveien ungdomsskole, riving av den nyeste fløya og innlemming av Folkets hus som en del av konseptet. Arkitektkonkurransen åpnet for et nytt spørsmål mhp. hva en skulle gjøre med Festiviteten. Innhentede anbud og videre arbeider ble satt på vent. Etter en tid ble det besluttet å gå videre med rehabiliteringen av Festiviteten med basis i innkomne anbud. Festiviteten skulle framstå som en del av et større kulturhus fordelt på to separate bygninger. Festiviteten skulle inneha en B-scene og ivareta mindre sceneoppsetninger og andre arrangement som huset var stort nok til. Kommunens faste byggekomité fikk innvilget mandat til å gå videre med prosjektet ut fra et budsjett på kr. 83 mill. Byggekomiteen begynte å se etter ev. mulige besparelser i det prosjektet som nå var vedtatt som basis for det videre arbeidet. Det ble foreslått å trekke det eksterne, tekniske rommet inn i byggets kjelleretasje for å spare en del kostnader. OiK var sterkt imot dette forslaget ut fra redusert areal for de utøvende i kjelleretasjen. Ut fra vedtak gjort i Formannskapet den , ble byggekomiteen gitt et utvidet mandat ved å kunne vedta realisering av prosjektet med mindre endringer. Detaljprosjektering I forbindelse med utsendingen av anbudene på rehabiliteringen, så en på de ulempene dette ville få for oppsetting av operafestukene. Det ble vedtatt å sende ut anbudene tidligst mulig med en stram framdrift for prosjektering, anbudsinnhenting og en kortest mulig byggetid. Det ble vedtatt å sende ut anbudene uten forutgående detaljprosjektering. Anbudsgrunnlaget skulle allikevel være så godt forberedt at de fleste forhold skulle være ivaretatt. Det ble forutsatt at detaljprosjekteringen skulle fortsette under anbudsregningen og den påfølgende behandling av saken. I forbindelse med anbudsinnhentingen, ble prosjektet vedtatt stoppet inntil videre. Ut fra dette vedtaket ble entreprenørenes vedståelsesfrist forlenget. Gjennomføring I okt ble det vedtatt å ta opp arbeidet med videre prosjektering. Prosjekteringsgruppen ble bedt om å ferdigstille arbeidsgrunnlaget ut fra hvor prosjektet ble stoppet og med et teknisk rom plassert i kjelleren i stedet for utenfor bygningskroppen. Etter en tid fikk en bekreftet at det lot seg løse med et teknisk rom i kjelleren. Det ble også foretatt mindre rokeringer på arealbruken, for publikum, i kjelleren med bl.a. flytting av heisen. Etter en tid ble det avholdt kontraktsforhandlinger med aktuelle entreprenører fra anbudsrunden. Slik prosjektet lå an og med ønske om snarlig oppstart på byggeplass, ble det vedtatt å inngå kontrakt med entreprenørene ut fra innleverte tilbud. Dette skjedde ut fra en forutsetning om at alle beskrivelser med masser og tegningsgrunnlaget ble justert under veis i begynnerfasen for fysiske arbeider på stedet. Offisiell oppstart på byggeplassen ble 2. august Ved kontraktinngåelse ble tidligere fastsatt byggetid på 10 måneder beholdt. Et stykke ut i byggeperioden viste det seg at arbeidsgrunnlaget hemmet framdriften samtidig med at arbeidsomfanget krevde lengre byggetid. Det ble innvilget 3 mnd. ekstra byggetid. I oktober 2010 fikk BE oversendt en kostnadssammenstilling fra prosjekteringsgruppen som viste en prosjektkostnad som lå ca. kr. 1,8 mill. over Side 4

5 budsjettet. Pr fikk Bygg og Eiendom oversendt en ny kostnadssammenstilling. På dette tidspunktet viste budsjettet å være ca. 2,1 mill kroner inkl. 25 % mva. i underballanse. Kostnadsøkningen skyldes økte, påløpte kostnader for ikke tidligere avklarte utgifter og økt prosjektering. På dette stadiet i prosjektet, skulle alle større avvik og endringer være avklart. Prosjekteringen var tilnærmet ferdig og prosjekteringsgruppen mente å ha kontroll på kostnadene ut fra beregninger i forhold til opprinnelig anbudsmateriell og nødvendige tilpasninger i forbindelse med det endelige detaljprosjektet. I tillegg til prosjektets kostnader, er det vedtatt å ta inn kostnader til nye og hensiktsmessige scenetekniske installasjoner. Disse er kostnadsberegnet til ca. 6,5 mill. kroner inkl. mva. Rådmannen varslet disse tilleggene i sin sak som ble behandlet i bystyret i september Den ble det foretatt en kontoutskrift for alle belastninger på prosjektet. Da ble det registrert et beløp som var i overkant av 93. mill kroner. Prisstigning belastet prosjektet, men ikke tatt inn i budsjettet. Kostnadssammendrag: Kostnadsart Sum eks. mva. 25 % mva. Sum inkl. 25% mva. Entrepriser , , ,- Prosjektering , , ,- Div , ,- kostnadsbærere Klubben , ,- Bygge- og prosj , ,- ledelse Fasaderehabilitering , , ,- Estim. tillegg , , ,- elektrikker Sikring trapper , , ,- Utomhus , , ,- Sum kostnader , ,- Renter (pr , ) Feilkilder m/ ca ,- beløp Avrunding og ,- uforutsett Sum ferdig prosjekt ,- Merforbruket ut over det som prosjekteringsgruppen har regnet inn, skyldes i stor grad merarbeid og tilleggsleveranser de ikke har klart å ta inn i sine beregninger under detaljprosjekteringen fram til siste overslag den Det er ført detaljerte endringslister for alle fag. Disse er gjennomgått og vurdert av prosjekteringsgruppens medarbeidere. Dels i samråd med byggeleder og dels i samråd med andre involverte i prosjekteringsgruppen. En del endringer er gjort direkte i samråd med byggeleder. Ser en på budsjettet og endelige kostnader opp mot hverandre, er det innlysende at det ikke har vært mulig å renovere Festiviteten til et bygg med gjeldende krav til tekniske Side 5

6 funksjoner innenfor budsjettet. Samtidig med at en skal ivareta krav fra Fylkeskonservatoren og generelle ønsker om bevaring av miljøet og atmosfæren i bygget. Et merforbruk på ca. 24 % (tilnærmet en økning på ¼ av budsjettet), har gitt det bygget en har i dag med dagens krav til varme og sanitær, brannsikring og i all hovedsak tilfredsstillende universell utforming. Pga. ikke ferdigstilte arbeider pr. i dag, vil sluttregnskapet foreligge medio juni Just Ingebrigtsen rådmann Kjell Sæther kommunalsjef Side 6

7 Arkiv: Arkivsaksnr: 2012/810-1 Saksbehandler: Per Sverre Ersvik Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 12/ Bystyret Freihallen AL - Søknad om omgjøring av garanti fra simpel garanti til selvskyldnergaranti Vedlegg: Søknad fra Freihallen AL med dokumentasjon Ks-57/99 fra Frei kommune Andre saksdokumenter. (Utlagt på politisk sekretariat. Ikke mangfoldiggjort): Rådmannen ber formannskapet legge saken frem for bystyret med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling Kristiansund kommune gir med hjemmel i Kl. 51 og gjeldende forskrift garanti ved selvskyldnerkausjon for lån pålydende ,- som Freihallen AL har i Kommunalbanken AS. Garantien erstatter garanti gitt i Ks-57/99 (Frei kommune). Garantien gjelder for (resterende) hovedstol på maks ,- med tillegg av 10 % av til enhver tid gjeldende hovedstol til dekning av eventuelle påløpte renter og omkostninger. Kommunens maksimale garantiansvar kan ikke overstige ,-. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetaling av lånet, og opphører , med tillegg av inntil 2 år, jfr garantiforskriftens 3. Det tas forbehold om Fylkesmannens godkjennelse. Saksopplysninger Kristiansund kommune har gjennom vedtak i Frei kommune i sak 57/99 gitt garanti i form av simpel kausjon for lån som Freihallen AL har tatt opp. Som det fremgår av kommunens årsregnskap for 2011 er restgjeld det er garantert for per kr ,- og garantiansvaret utløper Freihallen AL mottar også fast årlig driftstilskudd fra Kristiansund kommune som i 2011 var på kr ,-. Freihallen AL har nå inngått avtale om salg av deler av sin tomtegrunn, og benytte salgsinntekten til finansiering av nytt dekke i hallen. Side 7

8 I den forbindelse ber Kommunalbanken om at Kristiansund kommune vurderer sin garanti i forhold til hvilken behandling banken må gjennomføre og hvilke vilkår Freihallen AL kan få. Rådmannens vurdering Kristiansund kommune har gitt sin garanti med hjemmel i kommunelovens 51 med tilhørende forskrift. Det er etter at gjeldende garanti er gitt åpnet for at kommuner også kan stille selvskyldnerkausjon, og det er i lys av dette Kommunalbanken ber kommunen foreta en ny vurdering. Det fremgår fra Kommunalbankens informasjon at de nye reglene for kapitalbinding blant annet medfører at lån med simpel kausjon vil få en renteøkning på 1 %-poeng, mens lån med selvskyldnerkausjon fortsatt vil få kommunevilkår. Hvis kommunens garanti endres til selvskyldnerkausjon vil også Kommunalbanken frigi sitt pant, og derigjennom gjøre det mulig for Freihallen AL å selge den utskilte parsellen heftelsesfritt. Rådmannen vurderer at en endring fra simpel kausjon til selvskyldnerkausjon i dette tilfelle vil medføre en moderat og akseptabel økt risiko. Det tilrås derfor at garantien endres til selvskyldnerkausjon. Garantien skal godkjennes av Fylkesmannen. Klima eller miljøkonsekvenser av forslaget: Ingen. Karl Kjetil Skuseth fungerende rådmann Per Sverre Ersvik økonomisjef Side 8

9 Side 9

10 Side 10

11 Side 11

12 Side 12

13 Side 13

14 Side 14

15 Side 15

16 Side 16

17 Side 17

18 Side 18

19 Arkiv: A10 Arkivsaksnr: 2012/78-4 Saksbehandler: Karl Kjetil Skuseth Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 12/ Bystyret Barnehageopptaket 2012, midlertidige tiltak og utbygging av Dale barnehage Vedlegg: 1 Fremdriftsplan utvidelse Dale barnehage Andre saksdokumenter. (Utlagt på politisk sekretariat. Ikke mangfoldiggjort): 2. Solem Arkitektur Garderobe og vognbod. 3. Solem:Hartmann. Paviljong og trafikkløsning. Rådmannen ber formannskapet legge saken frem for bystyret med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling 1. Bystyret slutter seg til omdisponering av avsatte investeringsmidler til barnehageformål i 2012 slik det fremkommer i saksutredningens punkt 1 til 5. I økonomiplanen for 2012 erstattes prosjekt Rensvikstubben barnehage og Dale barnehage garderobebygg med nytt prosjekt Utbygging Dale barnehage bygningsmessig tilrettelegging. 2. Rådmannen bes prioritere arbeidet med trafikksikringstiltak ved Dale barnehage jfr pkt 6, og bystyret ber om at dette ferdigstilles i løpet av sommeren Rådmannens bes igangsette planlegging av nytt frittstående barnehagebygg med plass til 4 barnegrupper ved Dale barnehage umiddelbart med sikte på rask gjennomføring og avklaring av kostnader. Bystyret tar stilling til helhetlig løsning og avsetning av midler ved behandling av investeringsbudsjett Saksopplysninger Saken gjelder omprioritering av midler avsatt i investeringsbudsjettet til barnehageformål og behandles av formannskapet og bystyret. Rådmannen vil i tillegg legge frem en sak til hovedutvalget for barnehage, skole og kultur og videre til bystyret med forslag om en videre prosess for å møte morgendagens barnehagebehov. Denne saken forventes fremlagt til hovedutvalget i løpet av mai og til bystyret i juni. I budsjettet for 2012 er det innarbeidet 2 byggeprosjekt for å øke barnehagekapasiteten. Side 19

20 Prosjekt nr På Rensvikstubben barnehage var det forutsatt at underetasjen skulle gjøres om fra ungdomsklubb til barnehageformål. Budsjettantakelser er tuftet på arealbaserte erfaringstall. Det er usikkerhet om ungdomssklubben skal flytte tilbake, det vil komme et krav om heis, tilgjengelig areal er relativt lite og en vinner få nye barnehageplasser. Prosjekt nr På sørsiden av Dale barnehage ble det prosjektert et frittstående tilbygg, ca 100 m2, for barnehagens utegruppe. Det ble gjennomført en totalentreprisekonkurranse. Med basis i beste entreprenørtilbud utgjør prosjektkostnaden ca 3,5 mill kr, inkludert ny utvidet og isolert vognbod på nordsiden av barnehagen. Med bakgrunn i at barnehageopptaket 2012/13 viser at det er behov for flere barnehageplasser enn tidligere antatt foreslås det at ovennevnte 2 prosjekter skrinlegges og at det i stedet igangsettes planlegging av et nytt frittstående barnehagebygg ved siden av eksisterende Dale barnehage. Hovedopptak for barnehage ble gjennomført Alle med lovfestet rett til barnehageplass i Kristiansund kommune fikk tilbud om plass. Det kom inn totalt 310 søknader om barnehageplass innen fristen for hovedopptak. Dette er en økning på 20 søknader fra av barna har fått tilbud om en barnehageplass. Under opptaksmøtet fikk alle barn med lovfestet rett til plass, jf. barnehagelovens 12a, et tilbud om plass i barnehage. Foresattes ønsker og behov ble tillagt stor vekt under opptaket, og mange fikk tilbud om plass i ønsket barnehage. Det står nå igjen 73 barn. 8 av disse ønsker ikke oppstart før senere på høsten 2012 og 10 ønsker ikke oppstart før i Dette er søknader for barn som ikke har lovfestet rett i 2012, og søknader innkommet etter frist for hovedopptaket. 51 av barna er under ett år, 11 barn er fra 1-3 år og 11 barn fra 3-5 år. Det holdes et supplerende opptak 24.april. Flere av de barna som står igjen vil da trolig få et tilbud om barnehageplass. Det er stor pågang på barnehageplasser i kommunen. Rådmannen foreslår derfor at det settes i gang et arbeid med prosjektering av en ny paviljong på Dale barnehage. For å kunne gi et tilbud til alle barn med lovfestet rett til barnehageplass fra høsten 2012, har kommunen inngått avtale om midlertidig leie av lokalene til Goma IL. Her skal det gis tilbud til 22 barn fra høsten 2012 og frem til ny paviljong ved Dale barnehage kan stå ferdig høsten Tilbudet ved lokalene ved Goma IL ledes av enhetsleder ved Dale barnehage og nødvendig inventar og utstyr kjøpes inn med tanke på at det skal brukes ved den nye paviljongen når den står ferdig. Istandsetting av lokalene ved Goma IL, husleie og driftsutgifter/personell i 2012, ca kr for 5 mnd må dekkes over barnehagefondet og fra 2013 legges inn med helårsvirkning i kommunens driftsbudsjett. I investeringsbudsjettet for 2012 er det satt av kr til barnehageformål på Dale og Rensvik barnehage. Ut fra de behov som nå foreligger vil rådmannen tilrå at investeringsmidlene rettes inn mot å bygge ut nødvendige garderobefasiliteter og å få etablere ny paviljong ved Dale barnehage, resten av investeringsbehovet for dette tiltaket foreslås lagt inn i investeringsbudsjettet for Videre planlegging, gjennomføring av entreprenørkonkurranse og forberedelse til kontraktinngåelse kan foregå kontinuerlig, men det må tas forbehold om finansiering i forbindelse med kontrahering av entreprenører. Side 20

21 Den nye frittstående barnehagepaviljongen skal dimensjoneres ut fra det behovet som fremkommer etter evaluering av årets søknader om barnehageplass. Det første driftsåret legges det til rette for 4 grupper med til sammen 36 barn. Den nye barnehagen må bemannes deretter, blant annet 3 ansatte pr gruppe. Etter hvert vil mange av barna fylle 3 år og den samme bemanningen vil kunne håndtere flere barn. Bed grunnlag i søknadsmassen ved årets barnehageopptak og driftsøkonomiske årsaker må derfor barnehagen dimensjoneres for 2 grupper med 18 barn over 3 år og 2 grupper med 9 barn under 3 år (Til sammen 54 barn). Det foreligger også planer for utbedring av de trafikale forholdene rundt barnehagen og byingeniøren har fått avsatt midler til dette. Det forutsettes at dette arbeidet gis prioritet og ferdigstilles i løpet av året. Tiltakene er under grensen på 5 mill for byggekomitébehandling. Følgende tiltak foreslås omdisponert/gjennomført i 2012: 1 Dale barnehage har for barnehageåret 2011 /2012 tatt inn ca 10 flere barn enn det bygningen har kapasitet til. Det foreslås bruk av 1,5 mill kr av årets investeringer for å utvide garderobekapasiteten slik at bygningen kan godkjennes for det antallet barn som allerede er tatt inn. Viser til løsningsforslag fra Solem Arkitektur av Samtidig med utvidelsen av garderobekapasiteten ønsker barnehagen å få bygget ny vognbod da det ikke er plass til vognene under tak i dag. 3 Barnehagen har fremsatt et ønske om en umiddelbar bygging av en grillhytte av samme type som Karihola og Fosna har fått montert. Alternativ kan det leveres en lavvo (jordgulv) for 0,25 mill kr. 4 Planlegging av nytt frittstående barnehagebygg vest for eksisterende Dale barnehage. Utgifter til videre planlegging, gjennomføring av entreprenørkonkurranse og forberedelse til kontraktinngåelse, (det tas forbehold om finansiering). Utgifter til inventar og utstyr som kan flyttes fra Goma IL sitt klubbhus til nytt paviljongbygget på Dale. 5 Ubrukte midler tilhørende følgende prosjekt omdisponeres: Rensvikstubben barnehage ombygging underetasje Dale barnehage - Garderobebygg Sum budsjettvirkning Stipulert kostnad: 1,5 mil kr 0,6 mil kr 0,5 mil kr 1,4 mill kr - 3,0 mill kr - 1,5 mill kr 0 kr 6 Det er nødvendig med trafikksikkerhetstiltak med tanke på tryggere henting - /bringing av barn og varelevering. Det er ikke akseptabelt med en løsning hvor biler for varelevering må rygge i gangsonen /foran porten til barnehagen. Utvidelsen av barnehagen kommer til å generere mer trafikk. Løsning forutsettes å bli utarbeidet av Byingeniørens trafikkingeniør og det forusettes at Byingeniøren arbeider for at tiltaket kan ferdigstilles før sommerferien Økonomisjefen opplyser at det er ubrukte investeringsmidler /restbeløp kr Bygging av nytt frittstående barnehagebygg, ca 500 m 2. Prosjekteringskostnaden for det nye bygget er stipulert til ca 15 mill kr Byingeniøren Budsjett 2012 Investerings budsjett 2013 Rådmannens vurdering Rådmannen vil med bakgrunn i ovenstående tilrå at bystyret slutter seg til den skisserte fremdriftsplan for å løse dagens barnehagebehov. Rådmannen vil også, som opplyst i Side 21

22 begynnelsen av saken, i løpet av mai legge frem en sak for å ivareta utvikling av barnehagekapasiteten på lengre sikt. Klima eller miljøkonsekvenser av forslaget: Tilrettelegging av barnehageplasser nær barnas eget bomiljø har en positiv klima og miljøkonsekvens. Just Ingebrigtsen rådmann Karl Kjetil Skuseth kommunalsjef Side 22

23 Nye barnehageplasser ETABLERING AV NYE BARNEHAGEPLASSER I KRISTIANSUND Side 23 Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan. Feb. Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep OPPDRAGSGIVERS FORELØPIGE FREMDRIFTSKISSE rev A Tiltak - Totalentreprise for utvidelse av Dale barnehage. Politisk sak 1. Form. Byst. Tiltak Dale barnehage. PS Frittstående bygg, ca 500 m2. Prosjektkostnad ca 14 mill kr. Politisk sak 2. Hovedutv. Form. Byst. Oppr. av planleggingskomite. PS Komitebehandlinger, oppnevne medlemmer i planleggingskomitè. Første møte i planleggingskomiteen. PS Utarbeide konkurransegrunnlag for totalentreprise, forhåndskonferanse. 2 mnd Utlysning Doffin, tilbudsregning, og tilbudsevaluering. 2 mnd Godkjenning i planleggingskomiteen, kontrahering av totalentreprenør. Brukermedvirking - Utarbeide forprosjekt. - AMU. Planleggingskomiteens godkjenning av forprosjekt, rammetillatelse PS 1. møte i Den Faste Byggekomiteen. Evt. bearbeidelse av forprosjekt. PS Kontrahering av totalentreprenør, forbehold om finansiering Budsj 13. *1) Detaljprosjektering. 2 mnd Igangsettingstillatelse. *2) Byggeperiode. Overtakelse og innflytting Tiltak - midlertidige barnehagedrift i Goma IL klubbhus Inngåelse av leiekontrakt. Innvendig oppussing kan starte etter 15. mai Oppgradering utvendig, med nytt gjerde, uteleker, annet. 3 mnd Innvendig oppussing. 2 mnd Innkjøp og levering av inventar og utstyr. Barnehagedrift. Overflytting av inventar og utstyr til nybygget. Nedvasking, tilbakelevering av leide lokaler. Tiltak - Trafikksikkerhet /varelevering /hente og bringe barn Ansvar: Byingeniøren. 3 mnd 6 mnd 13 mnd Tiltak - garderobetilbygg på eksisterende barnehage. Jf. skisseforslag fra solem:arkitektur Tiltak - Ny vognbod nordsiden av eksisterende barnehage. Tilbygg og ombygging, inngang sør. Prosjektkostnad ca 1,5 mill kr. Prosjektkostnad ca 0,6 mill kr, 4 mnd 4 mnd Tiltak - Grillhytte, (som på Fosna - og Karihola barnehage. ) Prosjektkostnad ca 0,5 mill kr, 2 mnd Merknader: Fremdriftskissen er foreløpig og må bearbeides videre. *1) Forutsetter at det er budsjettmidler i 2012 til totalentreprenørens detaljprosjektering, slik at entreprenør er klar til å begynne bygging når budsjett 2013 er vedtatt av bystyret. *2) Bygging kan ikke starte før budsjett 2013 er vedtatt, det kan bli utfordrende å ferdigstille det nye barnehagebygget før det nye barehageåret. E:\5 PROSJEKTER\0000 Prosjekter felles\2012 FREMDRIFTSKISSER FOR KOMMUNENS PRIORITERTE INVESTERINGSPROSJEKT.xlsx

24 Arkiv: R-265 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Eivind Raanes Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 12/ INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA Privat reguleringsplan - utredning av alternative adkomstløsninger Vedlegg: e-post datert m/vedlegg Saken legges frem for formannskapet med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling Kristiansund kommune vedtar å dekke inntil kr ,- av utredningskostnader til alternative adkomsttraseer til Husøya industriområde. Kostnaden dekkes innenfor budsjettpost til utarbeidelse av reguleringsplan for Bolgneset Vest ut fra at de alternative adkomsttraseer til Husøya sannsynligvis vil inngå som del av de samme alternative adkomster til det fremtidige næringsområdet vest for Bolgneset. Saksopplysninger På bakgrunn av henvendelse fra Bolga velforening ble det høsten 2011 startet et arbeid med å se på både alternativet med å oppgradere eksisterende adkomstvei til Husøya og et nytt alternativ der adkomsttrasen legges lenger vest og i mindre grad berører boligbebyggelse langs eksisterende vei. Det kan tenkes flere varianter for linjeføringen av nytt trasealternativ. I de mest omfattende varianter der boligbebyggelsen blir minst berørt, blir imidlertid kostnader og terrenginngrep vesentlig større. Oppgradering/omlegging av fylkesveien samt bygge adkomstvei via Daudmannsdalen frem til Husøya, slik som antydet på kommuneplanens arealdel, vil bli meget omfattende og kostbart. Dette kan vanskelig anses lenger å være et realistisk trasealternativ. Det er forsøkt å finne frem til en linjeføring, som kan være et godt kompromiss og bli et realistisk alternativ til oppgradering av den eksisterende Husøyveien. For at kostnadene ikke skal bli for store og inngrepet gjøres moderat av hensyn til omgivelsene, er det sett på en trase der øvre del av Husøyveien fortsatt brukes og der ny vei føres i nerkant av Bolga gravlund og langs sjøen før traseen krysser Bolgleira med bru på det smaleste partiet. Hvis et slikt alternativ skulle bli valgt, må naturligvis linjeføring og veiens utforming etc. bearbeides og fastlegges gjennom en reguleringsplanprosess. Side 24

25 Med dette som utgangspunkt har utbygger av Husøya industriområde innhentet tilbud hos deres konsulent, Cowi AS, for å utrede begge de hovedalternativer: Oppgradering av dagens Husøyvei frem til planlagt offentlig kai på Husøya Ny trase, som får større avstand til eksisterende boligbebyggelse Begge alternativer for adkomstvei kan i prinsippet forlenges, slik at de i fremtiden også kan betjene det påtenkte næringsområdet vest for Bolgneset. Rådmannens vurdering Det har vært et stort engasjement omkring Husøyveien og behovet for oppgradering av veiadkomsten til Husøya industriområde. Bolga velforening har ved sine henvendelser gitt uttrykk for et sterkt ønske om at adkomsten til industriområdet kommer lengst mulig unna bolighus. Plan- og bygningsrådet har sluttet seg til at en alternativ linjeføring må utredes og vurderes opp mot oppgradering av den eksisterende Husøyveien. Rådmannen anser foreliggende forslag fra Cowi AS som omhandler 2 hovedalternativ som en ryddig og realistisk tilnærming til utredningsbehovet i saken. Rådmannen vil påpeke at utredningen også vil være viktig for næringsområdet vest for Bolgneset. Dette er arealer som i kommuneplanens arealdel er vist som nytt utbyggingsområde. I kommunens budsjett og økonomiplan er det satt av investeringsmidler til utarbeiding av reguleringsplan for området ved Bolgneset. Når det gjelder veiadkomsten til næringsområdet vest for Bolgneset anses den mest nærliggende løsningen å være at adkomsten bør deles med Husøya industriområde, men dette er foreløpig ikke nærmere utredet. Utbygger hevder at det er gitt signaler om at kommunen skal dekke den aktuelle utredningskostnaden (kr ,-). Utbygger mener dessuten at kommunen senere også skal dekke merkostnaden med å realisere et eventuelt nytt veialternativ. Dette er grepet ut av sin sammenheng. Utbygger har fått pålegg om å utrede et nytt veialternativ og sammenligne det med oppgradering av eksisterende vei. Rimeligheten av dette pålegget kan diskuteres, og kommunens representanter har i møter ikke avvist at dette kan tas opp til politisk avgjørelse. Rådmannen mener at så langt utredningen dreier seg om å sikre god nok adkomst til de private prosjektene innenfor Husøya industriområde, vil utredningen hovedsakelig være et privat ansvar. Siden utredningen vil være nyttig og sees som ledd i planleggingen av fremtidig næringsareal i området, mener rådmannen at det vil være viktig å få gjennomført utredningen. For å kunne skjære igjennom og sikre fremdrift i saken, vil derfor rådmannen foreslå overfor formannskapet at det kan foretas en omdisponering av budsjettmidler, som er bevilget til utarbeiding av reguleringsplan for Bolgneset vest. Eventuell kommunal dekning av merkostnader med ny veitrase anses ikke som aktuell sak nå. Dette mener rådmannen man må komme tilbake til senere når det blir etablert et konkret prosjekt for realisering av fremtidig næringsområde vest for Bolgneset. Klima eller miljøkonsekvenser av forslaget: Utredningen vil å gi nyttige opplysninger om hvilke av de 2 alternativene som vil være best for klima og miljø. Utredningen anses som et positivt tiltak i denne sammenheng. Side 25

26 Just Ingebrigtsen rådmann Kjell Sæther kommunalsjef Side 26

27 Side 27

28 Side 28

29 Side 29

30 Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2012/569-2 Saksbehandler: Odd-Aril Bugge Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet 12/ Olje- og energiutvalg Formannskapet 12/ Hovedutvalg for helse, omsorg og sosial Hovedutvalg for miljø og tekniske tjenester Hovedutvalg for skole, barnehage og kultur Næringsutvalg 12/ Plan- og bygningsrådet 12/ Råd for funksjonshemmede Ungdomsrådet 12/ Viltutvalg Samferdselsutvalg 12/ Kommunal planstrategi, utvalgsbehandling Vedlegg: 1 Statistikk og bakgrunnsdata 2 Mål og strategier 3 Planer som skal vurderes i kommunal planstrategi Andre saksdokumenter. (Utlagt på politisk sekretariat. Ikke mangfoldiggjort): 1. Kommuneplan for Kristiansund , samfunnsdelen, vedtatt i bystyret Miljøverndepartementets veileder: Kommunal planstrategi, utgitt Miljøverndepartementet: Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, vedtatt ved kgl.res M&R fylkeskommune: Regional planstrategi , høyringsdokument 2011 Saken legges frem med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling Følgende planer bør prioriteres i kommunal planstrategi : Side 30

31 Behandling i Eldrerådet Kommuneplanlegger Odd-Arild Bugge orienterte om planen og svarte på spørsmål. Kommunal planstrategi er en plan for planlegging. Eldrerådet skulle komme med innspill til kapittel 7 Befolkning og levekår. Eldrerådet ble delt opp i gruppearbeid og resultatet ble følgende innspill: - Opptatt av tjenesteytingen, helsestasjonstilbud for eldre. - Helse og utdanningsnivå henger sammen, derfor særlig viktig å få fram folkehelseperspektivet i Kristiansund der nivået er lavere enn i andre bykommuner i fylket. Samarbeid mellom kommunen og frivillig sektor må være en sentral strategi i dette arbeidet. - Legge til en strategi under kapittel 7 Befolkning og levekår for å tydeliggjøre at byog boligutviklingen må ivareta sentrale kvalitetskrav (tilgjengelighet, byggeskikk, grøntområder,...), framdyrke urbanitet og bykvalitet ta utgangspunkt i de som trenger dette mest, nemlig barn/unge og eldre. - Vedlikehold av offentlig infrastruktur er viktig (veger, gang-/sykkelveger, fortau, bygninger) - Det er vedtatt å utarbeide en ny plan for habilitering og rehabilitering, vi trenger en ny overordnet plan for helse- og omsorgssektoren. Eldrerådet gjorde følgende enstemmige vedtak: Eldrerådet vil prioritere å få utarbeidet en ny overordnet plan for helse- og omsorgstjenestene. Dette begrunnes i nye fag- og lovkrav som har kommet de siste årene som samhandlingsreformen, ny kommunehelselov, ny folkehelselov med mer. De ulike fagplanene innen for eksempel psykiatri, rus og andre kan da finne sin forankring i overordnet planverk. Ny strategi til kapittel 7: Boligbyggingen skal styrke byens urbane kvaliteter og skje på en miljømessig god måte. Saksopplysninger Planlegging handler om å legge til rette for at samfunnet utvikler seg slik vi ønsker. Gjennom plan- og bygningsloven skal viktige samfunnsinteresser ivaretas og arealer forvaltes. Kommunal planstrategi skal vise hvordan kommunen skal planlegge for utvikling av lokalsamfunnet. Kommunal planstrategi ikke er en plan, men et verktøy for overordnet drøfting av kommunens utfordringer og planbehov. Det er de planene som skal utarbeides og/eller revideres som vil inneholde vedtak på mål og strategier I planstrategien vurderes kommunens plansystem, planressurser og samlede planbehov i kommunestyreperioden knyttet til kommunedelplaner, tema- og sektorplaner. Side 31

32 Planstrategien er retningsgivende for kommunens planlegging og har ingen direkte rettsvirkning for kommunens innbyggere. Nasjonale forventninger Regjeringen har ved kgl. res. 24/ vedtatt Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Hensikten er å gjøre planleggingen mer målrettet og sikre at viktige nasjonale interesser blir ivaretatt. Det er første gang regjeringen utarbeider et slikt forventningsdokument etter plan- og bygningsloven. Heretter skal dette gjøres hvert fjerde år. De nasjonale forventningene skal følges opp i regionale og kommunale planstrategier som skal utarbeides etter lokalvalget i høst. Regionale føringer og planer (regional planstrategi) I Regional planstrategi for Møre og Romsdal har begrepet attraktivitet en sentral plass. Med det menes at samfunnsutviklinga må styrke regionenes attraktivitet slik at mennesker med ønsket kompetanse og kapasitet flytter til, investerer i og utvikler fylkets kultur- og næringsliv. Nøkkelbegrepene for dette i regional planlegging er folk, næring og trivsel. Fylket tilrår at også kommunene løfter fram og bruker disse begrepene i sitt videre planarbeid. Fylket tilrår videre at folkehelse, universell utforming, klima og miljø, samfunnstrygghet og kultur- og naturverdier blir sentrale gjennomgående perspektiver i den samla kommunale planlegginga. Fylket ber også om at kommunene i planstrategien vurdere interkommunalt plansamarbeid hvor det er viktig å ta hensyn til regionale forhold som innen næringsutvikling og arealdisponering i kystsonen. Interkommunalt plansamarbeid Ordføreren har invitert politisk og administrativ ledelse i alle nordmørskommunene til et seminar om kommunale planstrategier og regionale utfordringer 25. april Formålet med samlinga er å avklare konkrete områder som to eller flere kommuner vil ha nytte av et planmessig samarbeid i inneværende kommunevalgperiode. Eksempler på slike områder kan være helse og samhandlingsreformen, nye samferdselsløsninger i regionen, forvaltning av felles sjøområder, nye samhandlingsmetoder med innbyggerne osv. Videre vil også samarbeid om lokalisering og arealbruk være mer og mer aktuell. I tillegg vil en slik bred samling av politikere og administrative ledere øke kunnskapen om hverandre og våre felles regionale utfordringer. Side 32

33 Organisering og behandling av KPS Arbeidet med KPS er forankret hos rådmannens strategiske ledergruppe. Opplegg for arbeidet ble presentert for bystyret 28/2 2012: FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP Etablering av styringsgruppe (rådmannens ledergruppe) Dialogmøte med tillitsvalgte - orientering Møte i bystyret, orientering om KPS Arbeidsperiode, skrive analysedel kommuneplana Politiske utvalg behandler sine innspill til KPS Åpent møte der alle interessert kan komme Seminar om KPS for nabokommunene Møte i styringsgruppa rådmannens innstilling Møte i formannskapet, vedta KPS Offentliggjøring (30 dager fra utsending av sak til FS) Møte i bystyret, vedtak KPS 30.jan 22.feb 28.feb ***** ***** ***** ***** X 25.apr 07.mai 12.juni *** *** 25.sept Opplegg for utvalgsbehandlingen Det er lagt opp til politiske debatter om viktige utviklingstrekk og overordnede utfordringer for alle politiske utvalg i kommunen. Debattene skal ta utgangspunkt i vår vedtatte kommuneplan, og skal gi innspill til vedtak om plan- og utredningsbehov. For å sikre at alle sentrale emner i kommuneplanen blir drøftet, har de ulike utvalgene fått tildelt ett eller to kapitler fra kommuneplana. Formannskapet og til slutt bystyret får i oppgave å se alle innspillene i sammenheng. Side 33

34 Møtene gjennomføres slik: Innledning presentasjon av sentrale utviklingstrekk, hva er KPS og hvordan utvalgets behandling skal brukes i prosessen. Presisering av dagens oppgave : Kvalitetssikring av utvalgte mål og strategi i tidligere vedtatt samfunnsdel av kommuneplan Diskusjon og framlegging av innspill til planarbeidet Presentasjons av planlista, diskusjon og konklusjon: Hva er planbehovet? I tillegg til politiske møter skal det arrangeres et åpent møte for organisasjoner og andre interesserte. Med utgangspunkt i alle innspillene skal det utarbeide forslag til en helhetlig kommunal planstrategi. Denne skal behandles i formannskapet i juni, og vedtas endelig i bystyret i september. Rådmannens vurdering Klima eller miljøkonsekvenser av forslaget: Ingen direkte Just Ingebrigtsen rådmann Kjell Sæther kommunalsjef Side 34

35 Kommunal planstrategi statistikk og bakgrunnsdata Sentrale utviklingstrekk og utfordringer Her følger, til inspirasjon og ettertanke, utdrag av kommune- og fylkesstatistikk fra fylkeskommunen og Statistisk sentralbyrå: Side 35

36 Kommunal planstrategi statistikk og bakgrunnsdata Figur 1 Fra anslått årsvekst på 0,2 0,4 % pr. år i 2007 har vi de siste par åra vokst med 1,5 % pr Netto Innvandring Utvandring Figur 2 Innvandring, utvandring og nettoinnvandring, ant. pers. Kristiansund/Frei Skille på inn- og utenlandsk flytting Side 36

37 Kommunal planstrategi statistikk og bakgrunnsdata Figur 3 Veksten har kommet gjennom utenlandske tilflyttere, legg merke til det store spriket i aldersgruppa år Framskriving 6-15 år Figur 4 Nesten tusen flere i skolepliktig alder om 20 år? Side 37

38 Kommunal planstrategi statistikk og bakgrunnsdata Figur 5 Møre og Romsdal har den største underdekningen av kvinner i fertil alder i landet. Kristiansund ligger lavere enn fylkessnittet. Det betyr at vi mangler den viktigste befolkningsgruppen som skal sikre stabil folketallsutvikling. 50,0 % 45,0 % 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Kristiansund Molde Ålesund Byer over Møre og Romsdal Landet Figur 6 Utdanningsnivå i befolkninga etter bostedskommune, 2010 Side 38

39 Kommunal planstrategi statistikk og bakgrunnsdata Side 39

40 Kommunal planstrategi statistikk og bakgrunnsdata Figur 7 Antall sysselsatte pr. bransje, endring Figur 8 Handelsomsetninga pr. innbygger er langt lavere i Kristiansund enn i Ålesund og Molde Side 40

41 Kommuneplanens samfunnsdel mål og strategier Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i bystyret 30/ Planen trekker opp noen hovedmål med tilhørende strategier. Dette er grunnlaget for planstrategiarbeidet: Er disse målformuleringene fortsatt dekkende for kommunens sentrale utfordringer, og gir strategiene riktig retning og prioritering av arbeidet. Med dette som utgangspunkt, skal de resterende kapitlene drøftes i politiske utvalg slik: Formannskapet Kapittel 3 KRISTIANSUNDS REGIONALE ROLLE 9 LANGSIKTIG STRATEGI FOR BY- OG AREALUTVIKLING - Olje- og energiutvalget 4 NÆRINGSUTVIKLING 27/4 - Næringsutvalget 4 NÆRINGSUTVIKLING 10/4 - Samferdselsutvalget 5 SAMFERDSEL 28/3 Hovedutvalg - skole, barnehage og kultur Hovedutvalg - helse, omsorg og sosial Hovedutvalg - miljø og tekniske tjenester 6 KULTUR - OMDØMME - IDENTITET 8 KOMPETANSE 7 BEFOLKNING OG LEVEKÅR 8 KOMPETANSE 5 SAMFERDSEL 8 KOMPETANSE Hovedutvalg - Plan- og bygningsrådet 9 LANGSIKTIG STRATEGI FOR BY- OG AREALUTVIKLING 12/4 Eldrerådet 7 BEFOLKNING OG LEVEKÅR 26/3 Viltutvalget 4 NÆRINGSUTVIKLING 26/4 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 5 SAMFERDSEL 12/4 Ungdomsrådet 6 KULTUR - OMDØMME - IDENTITET 10/4 Beh. 17/4 19/4 26/4 19/4 Formålet med drøftingene er å komme fram til hvilke plan- og utredningsoppgaver kommunen skal prioritere i inneværende valgperiode. Side 41

42 3 KRISTIANSUNDS REGIONALE ROLLE Hva er viktig for å kunne være et sterkt og raust regionsenter? Side 42

43 4 NÆRINGSUTVIKLING Nasjonale forventninger til kommunal planlegging, sortert ut på de enkelte kapitlene: - handelsvirksomhet og andre private og offentlige tjeneste- og servicefunksjoner lokaliseres sentralt og i tilknytning til knutepunkter for kollektivtransport - virksomheter som skaper tungtransport lokaliseres til områder med god tilgjengelighet til hovedvegnett, jernbane og havner Vet vi nok til å legge grunnlaget for den framtidige næringsstrategien i kommunen? Side 43

44 5 SAMFERDSEL Nasjonale forventninger til kommunal planlegging, sortert ut på de enkelte kapitlene: - virkemidler for miljøvennlig transport og tiltak for å begrense biltrafikk sees i sammenheng med en arealbruk som bygger opp under kollektiv-, sykkel- og gangtransport. - handelsvirksomhet og andre private og offentlige tjeneste- og servicefunksjoner lokaliseres sentralt og i tilknytning til knutepunkter for kollektivtransport - klimagassutslipp, luftforurensning og støy reduseres og forebygges, og at det tas hensyn til klimaendringer i planlegging av ny infrastruktur - Lokalisering av ulike funksjoner ses i sammenheng slik at ferdsel og atkomst blir enklest mulig, og utforming av områder og bebyggelse legger til rette for tilgjengelighet for alle brukergrupper, etablering av trygge og sammenhengende forbindelser for gående og syklende Hvilke strategier skal legges til grunn å nå målet? Side 44

45 6 KULTUR - OMDØMME - IDENTITET Nasjonale forventninger til kommunal planlegging, sortert ut på de enkelte kapitlene: - Kommunen må ha kunnskap om årsaker til og konsekvenser av klimaendringer, samt oversikt over viktige kulturmiljøer, kulturminner og naturmangfoldsområder - Barn og unge skal involveres i planprosessene Hva skal byens kulturprofil være? Side 45

46 7 BEFOLKNING OG LEVEKÅR Nasjonale forventninger til kommunal planlegging, sortert ut på de enkelte kapitlene: - Folkehelseutfordringene inngår som grunnlag i arbeidet med regionale og kommunale planstrategier. god planlegging bidrar til å utjevne sosiale helseforskjeller - Lokalisering av ulike funksjoner ses i sammenheng slik at ferdsel og atkomst blir enklest mulig, og utforming av områder og bebyggelse legger til rette for tilgjengelighet for alle brukergrupper, etablering av trygge og sammenhengende forbindelser for gående og syklende Hvordan vri innsatsen fra reparasjon til forebygging? Side 46

47 8 KOMPETANSE Nasjonale forventninger til kommunal planlegging, sortert ut på de enkelte kapitlene: - Kommunen må ha kunnskap om årsaker til og konsekvenser av klimaendringer, samt oversikt over viktige kulturmiljøer, kulturminner og naturmangfoldsområder - Barn og unge skal involveres i planprosessene Hvordan skaffe den kompetansen vi trenger? Planbehov og/eller nye strategier, prosjekter? Omdømme, rekruttering, utredingsbehov? Vet vi hvordan vi best får tak i den kompetansen næringslivet trenger? Side 47

48 9 LANGSIKTIG STRATEGI FOR BY- OG AREALUTVIKLING Nasjonale forventninger til kommunal planlegging, sortert ut på de enkelte kapitlene: Reduserte klimautslipp og forsterket klimatilpasning; - energi- og klimaplanen skal revideres hver valgperiode - utarbeide ROS-analyser for å forebygge klimaskader ved all utbygging, tilpasse arealbruk til dette - redusere energibruk og stimulere omlegging til fornybar energibruk i bygg- og transportsektorene - stimulere kollektiv-, sykkel- og gangtransport på bekostning av bilbruk, etablering av trygge og sammenhengende forbindelser for gående og syklende - ny utbygging (bolig/handel) skjer i tilknyting til kollektivknutepunkter og utbygde gangog sykkelvegnett - registrere, verdisette og ta hensyn til kulturmiljøer, kulturminner og naturmangfold - retningslinjer for strandsonen, barn og unges oppvekstmiljø og universell utforming er premissgivere i planleggingen Kommuneplanens arealdel ett år etter, alt vel? Side 48

49 Planer som skal vurderes i forbindelse med utarbeidingen av kommunal planstrategi Alle planer (hentet fra årsrapporten for 2010) listet opp under skal evalueres etter følgende mal: Planens navn: Status: (Vedtaksdato/hvem har vedtatt planen (politisk saksnr), for hvilken periode gjelder den, revisjonsfrekvens, utløper, har erstattet andre planer?) Innhold: (Meget kort resymé av planens innhold og viktigste budskap.) Tilråding: (Er planen OK, bør den revideres, avvikles eller bør det startes et nytt planarbeid?) Sortering A: Kommune(del)planer (beh. etter PBL) eller kommuneloven B: Tema- og sektorplaner som inngår i rådmannens styringsdokumenter C: Andre planer/styringsdokumenter (inngår ikke i planstrategien) A PLANDOKUMENT KOMMUNE(DEL)PLANER Kommuneplan for Kristiansund Samfunnsdelen A Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse og plankart STATUS INNHOLD TILRÅDING SIGN Vedtatt av bystyret 30/ Vedtatt av bystyret 22/ Trekker opp kommunens overordnede mål og strategier for samfunnsutviklingen. Gir retningslinjer og fastsetter juridisk bindende bestemmelser for arealbruken i kommunen. Et nærmere avgrenset område i sentrum (Kirkelandet) er unntatt fra planen. A Økonomiplan / årsbudsjett Vedtatt av bystyret 15/ Angir strategier, mål og retningslinjer for den kommunale virksomheten i kommende 4-års periode. Inneholder økonomiske rammer og prioriteringer, herunder årsbudsjett for påfølgende år. A Kommunedelplan for Kristiansund sentrum Godkjent (unntatt to områder i Kranav. og Vidalshaugen) i Miljøverndepartementet etter bystyrevedtak A Kulturplan Under ferdigstilling, til vedtak våren 2012 A Plan for fysisk aktivitet og friluftsliv Vedtatt av bystyret 26/ Fastsetter arealbruken i sentrumsområdene på Kirkelandet med føringer for utnyttingsgrad og byggeskikk. Kulturplan , kommunedelplan for Kristiansund, er ment å favne alle kommunens innsatsområder innenfor kultur, samt komplementere de områder innen kulturfeltet som ikke er inkorporert i dagens planverk i Kristiansund kommune Planen skal bidra til å gjennomføre en plan- og målstyrt utbygging av anlegg og tilrettelegging av områder for idrett og friluftsliv. Plandokumentet er fortsatt eget til å fylle sin rolle, trenger ikke revisjon i valgperioden, men bør utfylles/oppdateres meg tilleggsnotat for eksempel til økonomiplan/handlingsplan Arealplanen er av fersk dato og trenger ikke revisjon i valgperioden. Det må utarbeides ny sentrumsplan i perioden. Plandokumentet har egne og klart definerte regler for rullering, utarbeidelse og oppdatering. Stadig forbedringer ved hver rullering. Fra ble Sist ble kommuneplanens vedtatte mål og satsingsområder innarbeidet direkte i plandokumentet. Planen revideres tidlig i planperioden Planen er etter vedtak ok. Planen revideres hvert 4. år. Neste revisjon 2014 OAB OAB PSE OAB ESS ESS Skjematisk oversikt over prioriterte oppgaver innenfor aktivitet/anlegg i planperioden og uprioritert langtidsplan (10 12 år). Kommunale prosjekt i handlingsplanen er knyttet opp mot kommunens økonomiplan. A Klima- og energiplan Bygg og Eiendom har bidratt med orienteringssaker om behov for utfasing av oljekjeler og energimerking av bygninger. Det vedtatt slik tiltak i planen, men jeg tror ikke de 2 tiltakene har fått finansiering. KST Tiltak for å redusere energibruken i kommunale bygninger sortere under ansvarsområdet til kommunens Bygg og Eiendoms enheten. KS Side 49

50 A A A A Kommunedelplan for avløp og vannmiljø Kommunedelplan for vannforsyning Kystsoneplan Kommunedelplan(er) for ny innfartsveg Krifast sentrum. Kan også være aktuelt med tiltak utenom traseområdet til Rv 70. EFU holdes orientert om arbeidet og de årlige prioriteringer. KST Tentativt: Ny hovedstruktur for renseanlegg og overføringssystem på vedtak bystyre avløp for å oppfylle nye strenge rensekrav (EU-direktiv mv.). Planen skal sikre bedre forhold ikke bare i sjøresipientene men også sikre vannmiljøet i ferskvannsresipienter som kan være berørt av avløp fra boliger mv Hovedplan for modernisering og utbygging av vannverket for å sikre nok og sikker vannforsyning som oppfyller alle kvalitetskrav. Viktige satsinger: Reduksjon av vannlekkasjer og fornyelse/supplering av ledningsnettet. Vedtak i bystyret Planlegging som i hovedsak styres av statens vegvesen, men der kommunen også har en aktiv rolle. Viktige milepeler: Klargjøre bompengesøknad i 2013/2014, fysisk anleggsarbeid igangsatt Planen omfatter viktig ny infrastruktur på avløp, som ikke bare blir viktig for miljøet, men som også danner viktige premisser for kommunens utvikling og tilretteleggingen av ny bolig- og næringsområder mv. Uten nødvendig utbygging på avløp vil nye bolig- og industri-etableringer stanse opp. Rullering av planen anses ikke nødvendig før nærmere Hovedplanen vurderes som god og dekkende for planperioden. Rullering antas derfor ikke nødvendig før neste kommunestyreperiode. Det skal utføres omfattende planlegging i form av kommunedelsplaner og reguleringsplan for et gryteklart startprosjekt på ca. 200 mill. kr. i bompengepakken på totalt ca. 1,3 mrd. Minst 20 % av prosjektet skal brukes på kollektivtrafikk, sykkeltrafikk og for gående. ERA ERA ERA 2 Side 50

51 B B B TEMA- OG SEKTORPLANER Plan for samfunnssikkerhet og beredskap Spor styringsdokument grunnskole Småspor styringsdokument barnehage Vedtatt av rådmannen Ajourført januar 2012 PS 10/57 Vedtatt av Bystyret Beskrivelse av kommunens kriseledelse, oppgaver og plikter ved uforutsette hendelser. Underplaner for de forskjellige ansvarsområdene. Styringsdokument for kommunale og private barnehager som viser overordnede satsningsområder. Ansvarsområdene er bedt om å rullere sine planer. Det er krav om samordning av kommunens og helseforetakets planer på helseområdet, dette arbeidet er ikke igangsatt og må prioriteres. Planen gjelder ut Revisjonsarbeid må startes i løpet av 2013 SHE EA B Strategisk næringsplan Vedtatt i bystyret 24/03/2009? Samarbeidsprosjekt mellom Averøy og Kristiansund. Næringspolitisk Råd har ansvaret for rullering av denne planen. Finner ikke vedtak. Det er behov for en enhetlig strategisk næringsplan for Kristiansund alene, med underliggende hovedområder. ESS I samarbeid mellom kommunene Averøy og Kristiansund, finne gode tiltak inne følgende overliggende tema: Hvordan styrke eksisterende næringsklynger? Hvordan få økt nyskapning i regionen? Hvordan tiltrekke kompetanse til regionen? Hvordan tiltrekke risikokapital til regionen? Hvordan bedre infrastrukturen og arealforvaltningen i regionen? Hvordan utvikle de riktige holdningene i og til regionen? B Fiskeriplan Vedtatt i bystyret 20/4/2009 1/Sikre god dialog med fiskeribasens aktører 2/Biomarin satsning 3/Merkevarebygging av Klippfisk og KSU som ledende sjømatby 4/ Prosjektoppgaver for trainee og fiskerikandidat B Oljeplan Vedtatt i bystyret PS 05/59 for Handlingsdelen 20/4/2009 B Landbruksplan Vedtatt av formannskapet i Frei kommune tidlig på 2000 tallet. Ligger i ephorte på sak 10/ / Marin utdanning og kompetansebygging Oljeplanens mål: Kristiansund skal være operasjonelt senter for olje- og gassvirksomheten i Norskehavet. Planen har 10 strategier for hvordan nå målet Planen har målbilde 2011 og Oljeutvalget endret navn til olje og energiutvalget høsten 2011 og skal ivareta oppgaver verdrørende energispørsmål, ikke bare innen Petroleumsrelatert virksomhet Beskriver status for jordbruket og skogbruket på Frei. Tar for seg hvilke utfordringer som finnes og hvilke virkemidler som bør benyttes for å bedre vilkårene for jord- og skogbruket. B Markaplan Ny, ikke utarbeidet ennå. Bør legge opp til vedtak om hvor markagrensen går og mål og rammer for ulike former for friluftsliv. Belyse viktigheten ved god forvaltning og samordning av brukerinteressene. Analyser og verdisetting av forskjellige områder. Biologisk mangfold og kulturmiljø. B (Strategisk) IKT-plan Vi har ikke egen omforent og overordnet strategisk plan for IKT i Kristiansund kommune. B Trafikksikkerhetsplan Tentativt: vedtak bystyret Kristiansund kommune har jobbet opp mot de delene av Strategiplan for IKT ORKidé som er relevante, men har ingen egen plan. En samlet plan for trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen med hovedvekt på holdningsskapende arbeid og sikringstiltak på kommunal vei. Planen omfatter også tiltak på riksvei og fylkesvei som det vil være staten v/vegvesenet og Møre og Romsdal fylkeskommune sitt ansvar å løse. Strategisk næringsplan for Averøy og Kristiansund - Handlingsplanen for er utarbeidet i samsvar med strategisk del av samme plan. Handlingsplanen skal ha et fireårsperspektiv med årlig rullering. Ikke utført rullering siden Med opprettelse av et eget Næringsutvalg i KSU, og tilsvarende i Averøy kommune, bør planprosessen for næringutvikling sees i sammenheng. I tillegg er det separate, næringsspesifikke planer (landbruk, fiske, olje) Helheten her bør gjennomgås. Fiskerutvalget er lagt ned. Satsningsområdet Marin inngår nå i Næringsutvalget. Det er behov for en enhetlig strategisk næringsplan for Kristiansund med underliggende hovedområder, der fiskeri og havbruk er en av disse. Oljeplanens handlingsplan for perioden (2020) Oljeplanens handlingsplan rulleres hvert andre år i forkant av bystyrets økonomiplanbehandling står det i planen, planen ikke rullert siden 2009 Det nye olje og energiutvalget har påbegynt arbeide med handlingsplan, men har ikke ferdigstilt denne. Nåværende dokument er et arbeidsdokument en ikke planlegger å legge ut offentlig. Det er behov for å rullere planen. Rullering må sees i sammenheng med strategisk overordnet plan og øvrige planer for næringsarbeid. Planen gjelder for perioden Det optimale ville vært å revidere planen, mye har endret seg på Frei siden 2006, bl.a. færre gårdbrukere, kommunesammenslåing mv. Landbrukskontoret har per i dag ikke kapasitet til å begynne med dette arbeidet. For å oppnå en god faglig, politisk og formell forankring og for å ivareta informasjon og medvirkning fra ulike interesser, bør markaplanen utarbeides som kommunedelplan etter plan- og bygningsloven med rettsvirkning for arealbruken. Det utarbeides en overordnet strategisk IKT-plan for Kristiansund kommune. Årlig oppdatering av handlingsprogram og fremming av tiltak gjennom behandling i hovedutvalg for miljø og tekniske tjenester. Ny hovedrullering av trafikksikkerhetsplanen synes aktuell i B Hovedplan for avfall Påtenkt plantiltak Rammen for hovedplanen er tenkt å omfatte oversikt over eksisterende Usikkerheter knyttet til lokalisering og drift av viktige anlegg både i ERA ESS ESS RA ESS AO ERA Side 51

52 ordning og ressurser knyttet til innsamling av husholdningsavfall og kommunens forretningsdrift på innsamling av næringsavfall. Planen skal omhandle det videre arbeid med å utvikle disse tjenester og bestemme ambisjonsnivået innen en bransje som er i stor utvikling. Kristiansund og Averøy tilsier at planarbeid av større omfang neppe vil være rasjonelt å starte før i 2013 og fullføres gjennom endelig behandling i bystyret i B Parkeringspolitisk plan KS B Plan for psykiatritjenesten Under revisjon Tolv ulike tiltak for å utvikle kommunale tjenester Tiltakene tilpasses budsjett og økonomiplan HAC B Boligsosialt program Behandlet av Bystyret i desember 2011 Fire tiltak prioritert i budsjett 2012 resten tilpasses fremtidig(e) budsjett og økonomiplan(er) HAC B B B Rusmiddelpolitisk handlingsplan Plan for videre utbygging og utvikling av pleie- og omsorgstjenestene Plan for boliger og tjenester for personer med utviklingshemming Under revisjon behandles av Bystyret i juni 2012 Behandlet av Bystyret i juni 2009 Behandlet av Bystyret i juni 2009 Forslag til utbygging av boliger og tjenester for utsatte grupper. (Overordnet planstrategi for tilrettelegging av det kommunale boligtilbudet. Planen peker blant annet på ulike typer boligbehov og innholder en tiltaksdel som blir forsøkt innarbeidet i budsjettbehandlingen. Her kan neves Småhusprosjekter og Tollåsengaprosjektet. KST) Planen er 3 delt - Forslag til rusmiddel handlingsplan, alkoholpolitisk bevillingsplan samt rullering av Forskrift om åpningstider for serveringssteder og tidspunkt for salg og skjenking av alkoholholdig drikk, Kristiansund kommune, Møre og Romsdal. Forslag til tiltak i og utenfor institusjon m.v. anslått utbyggingsbehov frem til 2024 Forslag til bolig og tjenestebehov for utviklingshemmede frem til 2016 ( Plan for boliger og tjenester for personer med utviklingshemming er innarbeidet i Boligsosial Handlingsplan. Finnes det en egen del plan? KST) Retningslinjer, føringer og prioriteringer i forbindelse med ruspolitiske tiltak og salgs- og skjenkebevillinger Noen utbyggingstiltak (heldøgnsplasser) er innarbeidet i investeringsbudsjett for resten tilpasses i forbindelse med budsjett og økonomiplan for To utbyggingsprosjekt er innarbeidet i investeringsbudsjettene for årene 2010 og 2012 HAC HAC HAC 4 Side 52

53 Arkiv: Q32 Arkivsaksnr: 2009/ Saksbehandler: Eivind Raanes Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Samferdselsutvalg 12/ Formannskapet 12/ Atlanterhavstunnelen - Innføring av Autopass eller fortsatt manuell innkreving Saksdokumenter: Brev datert fra Atlanterhavstunnelen AS Rådmannen ber samferdselsutvalget legge saken frem for formannskapet med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling Kristiansund kommune går inn for fortsatt manuell innkreving som betalingsordning for trafikantene for passering av Atlanterhavstunnelen, men er åpen for at det kan gjøres en ny vurdering om anslagsvis 3 år. Saksopplysninger Styret i Atlanterhavstunnelen AS vedtok i møte å sende spørsmål om innføring av Autopass eller fortsatt manuell innkreving ut på høring til eierkommunene. Høringsfristen ble satt til 1. mai Vedlagt fulgte et notat som redegjør for økonomiske og en del andre konsekvenser ved de 2 alternativene for betalingsordning for bompengeprosjektet. Styret i Atlanterhavstunnelen har de siste måneder gjennomført flere tiltak. Kostnadene med å drifte nåværende ordning med manuell innkreving er blitt vesentlig redusert slik at dette alternativet er blitt forbedret. Også systemet med Autopass er under stadig utvikling. Alternativet med Autopass antas derfor å bli styrket når man ser ca. 3 år frem i tid. For å få en riktigere vurdering av de 2 alternativene kan det derfor være fornuftig å vente anslagsvis 3 år med å treffe et endelig valg av betalingsordning. Rådmannens vurdering Rådmannen ser fordeler både med Autopass og fortsatt manuell innkreving. Fordelene med Autopass anses å være at dette alternativet er litt bedre på miljø i og med at trafikanter som er passasjer i bil eller på buss slipper å betale. For næringstrafikken og andre trafikanter som er avhengig av å kjøre egen bil, vil Autopass bli et dårligere alternativ siden bompengesatsen blir høyere. Større avvisning på grunn av høyere pris vurderes ikke bare å være et problem for personer og bedrifter. Side 53

54 Større avvisning vil også være hemmende for utviklingen av en bedre felles bo- og arbeidsmarkedsregion på ytre Nordmøre. Rådmannen mener at det er nødvendig å påpeke betydningen av rask nedbetalingstid for Atlanterhavstunnelen. Det er først når tunnelen blir gratis å kjøre at lokalsamfunnene på hver side av fjorden får minst mulig hinder for utvikling og vekst. Kommunene Averøy og Kristiansund vedtok å benytte til sammen 130 mill. kr. fra salg av aksjer i NEAS til gjennomføring av Atlanterhavstunnelen. Disse økonomiske midler har en særstilling i og med at de kan inngå i fremtidige satsinger der kommunens ordinære investeringsmidler iht. kommuneloven ikke kan benyttes. Dette anses derfor å være økonomiske midler av spesiell strategisk betydning for kommunen å få tilbake. Kristiansund kommune har tidligere forpliktet seg til å overføre inntil 43,2 mill. kr. av sitt usikrede tilgodehavende hos Atlanterhavstunnelen AS til Rullebaneutvidelse AS. Sistnevnte selskap ble dannet i forbindelse med det lokale spleiselaget for utvidelsen av Kristiansund lufthavn. Det kan være et spørsmål om kommunen for å oppfylle tidligere vedtak, står fritt til å treffe nye vedtak, som kan svekke økonomien til tunnelselskapet, og dermed også til Rullebaneutvidelse AS. Rådmannen vil anta at det også i fremtiden vil komme utfordringer og prosjekter, som på linje med Atlanterhavstunnelen og utvidelsen av Kristiansund Lufthavn, trenger tilgang på ekstraordinære midler. Disse midler vil kunne gi kommunen en ekstra handlefrihet, som man ellers ikke vil ha til spesielle satsinger. I løpet av de nærmeste 3 år vil det foreligge ny kunnskap og erfaringer om blant annet disse forhold: AutoPass-systemet kan bli forbedret Trafikkmønsteret etter at Krifast-bommen avvikles vil være avklart. Atlanterhavstunnelen vil kunne få en lavere gjeld. Rådmannen vil påpeke at dagens ordning med manuell innkreving er nytt og fungerer godt. Etter vel 2 års drift synes det lite rasjonelt å velge et nytt betalingssystem allerede nå. Det kan imidlertid være grunn til å foreta en fornyet vurdering om noen år, når det foreligger mer erfaring om trafikkutvikling samt de andre hensyn og forhold i saken. Klima eller miljømessige konsekvenser Innføring av Autopass antas å redusere biltrafikken ettersom dette alternativet vil føre til at det blir flere passasjerer i bil og flere kollektivreisende. Autopass kan slik sett sies å være gunstigere for klima og miljø fremfor eksisterende betalingsordning. Effekten kan likevel bli redusert ved at forhøyet betalingssats for kjøretøyer fører til økt avvisning og ugunstigere kjøremønster for en del av biltrafikken. Sannsynligvis vil flere trafikanter velge å kjøre til fjernere handelssentra enn regionsenteret Kristiansund om en allerede høy bompengesats til Atlanterhavstunnelen økes som følge av Autopass. Manuell innkreving gir kortere nedbetalingstid. Hvis ikke bussene fritas for betaling, slik det foreligger forslag om, vil raskeste alternativ for gratis tunnel også være en fordel for kollektivtrafikken. Just Ingebrigtsen Rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef Side 54

55 Møre og Romsdal fylkeskommune Kristiansund kommune Averøy kommune 611/fi8/-- 02.g.11 7;4- Kristiansund 29. november 2011 Atlanterhavstunnelen Innføring av AutoPass eller fortsatt manuell innkreving Atlanterhavstunnelen AS leverte som kjent et regnskap for 2010 med relativt høye driftskostnader. Selskapets styre vedtok derfor 27. april 2011 at det i tillegg til en gjennomgang av selskapets generelle kostnader med sikte på å redusere disse, også skulle vurderes å innføre AutoPASS. Denne vurderingen er nå gjort. Styret fikk denne saken til behandling 23. november d. å. og gjorde følgende vedtak: Styret utsetter realitetsbehandling av sak 18/2011 «Atlanterhavstunnelen Innføring av AutoPASS eller fortsatt manuell innkreving.» Styret i Atlanterhavstunnelen AS sender saken til høring til eierkommunene med høringsfrist 1. mai Styret viser i den anledning til selskapets mål om kortest mulig innkrevingstid kombinert med at selskapet i størst mulig grad gjøres i stand til å tilbakebetale de kommunale tilskudd. Saken sendes herved ut på høring. Vi ber om svar innen 1. mai Vedlagt oversendes notat fra selskapets administrasjon. Med vennlig hilsen For Atlanterhavstunnelen AS Jarle Haga Arve Mjelva Styreleder Daglig leder (Sign) Kopi: Statens Vegvesen, Region midt Atlanterhavstunnelen Adanterhavstunnelen AS - Postboks Kristiansund N df: fax: Org. nr.: NO MVA postdantethavstunnefen.no - Side 55

56 Notat Atlanterhavstunnelen Innføring av AutoPass eller fortsatt manuell innkreving Innledning Atlanterhavstunnelen ble åpnet for trafikk 19. desember Med utgangspunkt i relativt høye driftskostnader for selskapet i 2010 vedtok selskapets styre 27. april 2011 at det skulle vurderes å innføre AutoPASS. Historikk/status AutoPASS som innkrevingsform ble også vurdert i 2005 av ulike prognosefirma. En samlet konklusjon fra disse var at et AutoPASS-anlegg for Atlanterhavstunnelen ikke ville generere store nok netto inntekter til at Atlanterhavstunnelen kunne realiseres. Mer konkret var konklusjonen at et manuelt anlegg med passasjerbetaling kunne nedbetale og forrente hele 100 mill kroner mer enn det et AutoPASS-anlegg kunne. (Se St. prp. nr. 28 ( ) Om utbygging og finansiering av vegsambandet rv 64 Bremsnes Kristiansund). Manuell innkreving ble derfor innført. Etter den tid har prosjektet endret karakter i forhold til det som ble presentert for Stortinget. Dette gjelder særlig på to områder; Det ble en vesentlig større engangsvekst i trafikken enn det prognosene tilsa, opp fra 60% til hele 135%. Prosj ektet ble dyrere enn først antatt og trafikantene må derfor forente og nedbetale nærmere 70 mill kroner mer enn først antatt. Nettoeffekten av dette er likevel svært positiv. Selskapets prognoser tilsier at dagens gjeld kan være nedbetalt etter 14 år, som er vesentlig raskere enn de opprinnelige på 18 år. Dette kan gi rom for å tilbakebetale de 130 mill kronene som Kristiansund og Averøy kommune har skutt inn i prosjektet (Se vedlegg 1). I sum fremstår Atlanterhavstunnelen derfor som et svært vellykket prosjekt. Overgang til AutoPASS - Konsekvenser AutoPASS-systemet er basert kun på betaling for bil. Det normale er da at passasjerinntektene legges inn i biltaksten slik at denne blir noe høyere enn den ellers ville blitt. Svært avgjørende i slike beregninger er hvor store passasjerinntekter som ved en konvertering til AutoPASS må Side 56

57 løftes over på kjøretøyet og kjøretøyets takster. Sammenhengen er gjerne slik at jo større passasjertrafikk jo høyere kjøretøytakster og større avvisningseffekt. Resultatet kan bli lavere trafikk og lavere inntekter. Dette var som kjent resultatet av de analyser som ble gjort i Da var andelen passasjerinntektene anslått til 30%. Denne andelen er nå kommet ned i 24%, men som fortsatt er en relativt stor andel. For Atlanterhavstunnelen er det antatt at netto inntekter ved en overgang til AutoPASS i utgangspunktet vil bli redusert med omkring 12 mill kroner per år (Se vedlegg 3). Dette er noe lavere enn de samlede passasjerinntekter fordi AutoPASS-anlegget er noe billigere i drift. For å kompensere for dette må kjøretøytakstene ved konvertering til AutoPASS justeres opp med 25 til 30%. Gitt samme trafikkmønster (likt antall biler og passasjerer) ville en slik justering likestilt de to alternative innkrevingsmetodene. Men, i en slik situasjon der det har blitt vesentlig dyrere å kjøre bil og gratis å være passasjer er det svært sannsynlig at trafikkmønsteret vil endres. Færre vil kjøre bil og flere blir passasjerer, enten i bil eller buss. Dette vil føre til lavere inntekter. I en slik situasjon står en ovenfor to valg; Akseptere de lavere inntektene og en forlenget innkrevingsperiode eller Øke kjøretøytakstene ytterligere (en omgang til) for å forsøke å kompensere for avvisningseffekten. Dette vil imidlertid i seg selv kunne forsterke avvisningseffekten, og fortsatt lede til lavere inntekter og forlenget innkrevingsperioden. En trafikk-/inntektssvikt på 10% ville forlenge innkrevingsperioden med 1,4 år og en svikt på 20% forlenge denne med 2,8 år. Det er ikke mulig med sikkerhet å si hvor stor en eventuelt inntektssvikt vil kunne bli, men allerede ved en svikt på 10% vil, med dagens prognoser, selskapets evne til å tilbakebetale det kommunale tilskudd bli redusert. 4. Anbefaling Det kan være mange gode grunner til å innføre AutoPASS for Atlanterhavstunnelen. AutoPASS-systemet er et mer fremtidsrettet system og er den vanligste form for bompengeinnkreving i Norge i dag. Det er videre et mer miljøvennlig og trafikksikkert system. På den annen side bør en ikke forhaste seg med å gå inn i den risikoen som en konvertering til AutoPASS uansett er; Dagens system er nytt og fungerer godt. Dagens trafikkprognoser er basert på kun 2 driftsår og mye kan endre seg i årene som kommer. Ikke minst i kjølvannet av Krifastnedleggelsen. Selskapet har fortsatt 540 mill kroner i gjeld. Selskapets evne til å bære risiko er derfor ikke den aller beste. I tillegg arbeides det på bred front for å forbedre AutoPASS-systemet, herunder Nytt sentralsystem fra Obligatorisk brikke for kjøretøy over 7,5 tonn. Innføres fra sommeren Forbedret system for innkreving av avgift fra utenlandske kjøretøy. Side 57

58 4 Standardisering av regnskap for bompengeselskapene. m. m. Det anbefales derfor at inntil videre opprettholdes dagens manuell innkreving, men at det gjøres en ny vurdering om 3 år. Etter 3 år kan mye være avklart når det gjelder det fremtidige trafikkmønster, særlig konsekvensene av Krifastnedleggelsen, selskapet vil videre ha mindre gjeld og AutoPASSsystemet kan være forbedret i forhold til hvordan dette fungerer i dag. Kristiansund 15. november 2011 Arve Mjelva Side 58

59 Vedlegg 1 Tilbakebetaling av kommunalt tilskudd St.prp. nr Om utbygging og finansiering av vegsambandet rv 64 Bremsnes- Kristiansund (Atlanterhavstunnelen) i Møre og Romsdal angir at det kommunale tilskudd under visse forutsetninger kan betales delvis tilbake. Her står det bl. a.: Dersom økonomien i prosjektet skulle bli betre enn føresett, skal innsparinga fordelast mellom trafikantane som får kortare bompengeperiode og kommunane som får delar av det kommunale tilskotet attende. I St.prp. nr Om ein del saker på Samferdselsdepartementets område er vedtaket presisert på følgende måte; Dersom økonomien i prosjektet skulle bli betre enn føresett, skal innsparinga fordelast likt mellom trafikantane som får kortare bompengeperiode, og kommunane, som får heile eller delar av det kommunale tilskotet attende. Dette er i tråd med tilsvarende vedtak i Møre og Romsdal Fylkeskommune, Kristiansund, Averøy og Frei kommune. Dette betyr at skulle "innkrevingsperioden" bli 14 år, 4 år kortere enn antatt, skal kommunene ha netto bompenger i 2 år som delvis tilbakebetaling av tilskudd og trafikantene får 2 år kortere innkrevingsperiode. I dette eksempelet kan bommen rives etter 16 år. Dagens prognose for innkrevingsperiodens lengde tilsier at kommunene får tilbakebetalt 130 mill kroner. Vedlegg 2 AutoPASS AutoPASS er det norske systemet for elektronisk betaling av bomavgift. Med en gyldig AutoPASS-avtale/brikke kan det kjøres uten stans i alle bomstasjoner skiltet AutoPASS. Bomavgiften trekkes fra et forskuddsbeløp som er innbetalt til bompengeselskapet. For å få rabatt og brikke må det tegnes AutoPASS-avtale med et bompengeselskap. EasyGo er et skandinavisk samarbeid som sikrer at AutoPASS-brikken også kan brukes i øvrige skandinaviske land. Dersom trafikanten ikke har anskaffet seg brikke, tas det bilde av skilt/kjøretøy ved passering. Eier av kjøretøyet identifiseres og faktura uten rabatt sendes ut. For utenlandske kjøretøy sendes bildet til EPC som fakturerer kjøretøyets eier. EPC er forkortelse for Euro Parking Collection. Statens vegvesen Vegdirektoratet har rammeavtale med EPC om innkreving av bompenger fra utenlandske kjøretøy som ikke har AutoPASSbrikke. De som ikke betaler ved forfall får en purring. Betales ikke denne blir de avkrevd Side 59

60 , tilleggsavgift på kr. 300,-. Betales heller ikke denne forhøyes tilleggsavgiften med 50% før kravet sendes til innkasso. CS Norge er det sentralsystemet som benyttes i alle AutoPASS-anlegg. Statens vegvesen Vegdirektoratet har inngått avtale med Q-Free ASA om leie og utvikling av systemet. Vedlegg 3 Kostnader og inntekter for de to innkrevingsformene Tapte kjoretoyinntekter ved AutoPASS. En svakhet ved AutoPASS er at det ikke bare tapes passasjerinntekter, men også kjøretøyinntekter. Dette gjelder særlig på følgende områder: I.) Passering skjer uten at brikke eller kjøretøyets skilt registreres. Dette kan skyldes mange forhold herunder feil ved brikke, dårlig billedkvalitet, skitne/tildekkede/feilmonterte skilt m. m. 2.) Eier blir ikke identifisert (utenlandske kjøretøy) eller utsendt faktura betales ikke. Dette området kan igjen deles i to a.) Norske bileier b.) Utenlandske bileiere Tapte inntekter pga ovennevnte forhold må også påregnes ved en eventuell innføring av AutoPASS for Atlanterhavstunnelen. For å få et bilde på hvor store disse tapte inntektene kan være er det tatt utskrift fra sentralsystemet for 4 relevante AutoPASS-anlegg i Norge. I tabellen nedenfor er gjennomsnittet av disse tapte inntektene satt opp i prosent av totale gjennomsnittlige inntekter for de fire sambandene. Årsak Prosent av inntekt 4 undersøkte anlegg Tapte inntekter, pkt 1. over, ikke-genererte inntekter. 2,0 Tap på krav, pkt 2. a over 3,0 Tap på krav, pkt 2. b over 1,9 Sum 6,9 Det er verdt å merke seg at tallene over varierer svært mye fra anlegg til anlegg. Det er også verdt å merke seg at hele 61% av de krav som sendes til inkasso i Norge må avskrives som tap. Videre må hele 78% av de krav som sendes EPC når det gjelder utenlandske kjøretøy avskrives. I sum taper i gjennomsnitt de anlegg som er undersøkt 6,9% av sine inntekter, i det etterfolgende avrundet til 7%. Totalt kostnadsnivå ved AutoPASS Side 60

61 Vegmyndighetene opererer med gjennomsnittskostnader for AutoPASS-selskap på mellom 10 og 12% av inntektene, i det etterfølgende antatt å være 11%. Det er imidlertid svært variabelt hvordan ovennevnte tapte inntekter knyttet til kjøretøyet er ført i regnskapet. Dette fører til at det generelle kostnadsbildet for AutoPASS-anleggene er svært uoversiktelig. Noen selskap fører dette som et inntektsfradrag og noen fører dette som kostnader. Noen selskap salderer tapte inntekter mot tilleggsavgiften. Videre svinger tapstallene svært mye fra det ene året til det andre, noe som kan tyde på at en grundig gjennomgang av debitormassen ikke gjøres hvert år. Til slutt ser det ut til at "ikke genererte" inntekter (= 2%, se over) ikke bokføres som tapte inntekter noe sted. Dette siste tillegget på 2% bringer kostnadsprosenten raskt opp fra 11 til 13%. Videre må det legges til et sted mellom 0 og 5% (7-2) for å ta høyde for ytterligere tapskostnader som ikke er ført som kostnad i regnskapet. Den gjennomsnittlige kostnadsprosenten for et AutoPASS-anlegg ligger derfor sannsynligvis i beste fall på 13% og i verste fall på 18%. Enkeltanlegg kan selvfølgelig ha kostnadsprosenter som avviker fra dette. Inntektstapet ved AutoPASS for Atlanterhavstunnelen I tabellen nedenfor er antatt kontantstrøm for de to innkrevingsløsningene satt opp. Alle tall er i 2010-kroner. Atlanterhavstuimelen AS oppnådde i 2010 inntekter på 56,0 mill kroner. Dette fordeler seg med 42,7 mill kroner for kjøretøy og 13,3 mill kroner for passasjerer / kollektivtrafikk. Andre driftskostnader er antatt å ligge på 8,5 mill kroner. Dette er 2,1 mill kroner ned fra regnskapet (Se eget notat). Dette gir en positiv kontantstrøm på 47,4 mill kroner. For AutoPASS anlegget faller passasjer-/kollektivtransportinntektene bort. I tabellen nedenfor er det antatt at sum betalbare kostnader inkludert tap på krav vil ligge mellom 13 og 18% av kjøretøyinntektene. Kostnadene for riving av dagens bomstasjon og investering / installering av AutoPASSsystemet er antatt å bli 3,0 mill kroner. Dette sammen med oppstartskostnader på 1,0 mill kroner til annonsering, salg/utlevering av brikker m. m. gir en totalkostnad på 4 mill kroner. Dette som annuitet over 14 år med 6% rente gir ca 0,4 mill kroner per år. AutoPASS Beste fallverste fall Manuell innkreving Inntekter kjøretøy 42,742,7 42,7 Inntekter passasjerer ,3 Driftskostnader inkl tapte inntekter -5,6 (13%) -7,7 (18%) -8,5 Investering i AutoPASS -0,4-0,4 0 Netto inntekter 36,7 34,6 47,4 Side 61

62 Oppsummert og gitt de forutsetninger som er tatt og dersom ikke annet gjøres, gir manuell innkreving fra 10,7 til 12,8 mill kroner mer per år til renter og avdrag på lån. Atlanterhavstunnelen er et bynært samband, noe som gjør at dagpendling er relativt vanlig. Dette gjør at brikkeandelen kan bli relativt stor, og dermed oppnås større trygghet for inntektene. På den annen side er andel utenlandske biler relativt stor pga nærhet til Atlanterhavsveien. Videre er det sannsynlig at fakturert tilleggsavgift vil være større i et AutoPASS-anlegg enri i et manuelt betj ent system. Det er ikke tatt hensyn til noen av disse forholdene. I notatet foran er det antatt at netto inntektstap ved en overgang til AutoPASS vil bli 12 mill 2010-kroner per år, før justering av kjøretøytakster. Side 62

63 Arkiv: N00 Arkivsaksnr: 2012/627-2 Saksbehandler: Tor Håkon Taraldsen Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Samferdselsutvalg 12/ Formannskapet 12/ Uttalelse til Kollektivstrategi for Møre og Romsdal Vedlegg: - Vedlegg Brev - Utkast Kollektivstrategi Møre og Romsdal Utkast Kollektivstrategi Møre og Romsdal Oversendelsesbrev fra Møre og Romsdal fylkeskommune - Utkast til Kollektivstrategi for Møre og Romsdal Rådmannen tilrår at Samferdselsutvalget legger saken frem for formannskapet med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling 1. Kristiansund kommune mener at Kystekspressen mellom Kristiansund og Trondheim må minimum opprettholdes på dagens nivå. 2. Kristiansund kommune mener det er viktig å få til busstilbud som har god korrespondanse med faste fly- og båtavganger, og som kan tilpasse seg endringer der dette er mulig. 3. Skal publikum bruke kollektive løsninger, vil pris, reisetid og frekvens være viktige parametre. Bedrede forhold for ventende passasjerer, spesielt ved viktige knutepunkter, vektlegges. 4. Saksopplysninger Samferdselsutvalget i Møre og Romsdal vedtok i SA-19/12 på møte den 7. mars å invitere kommuner og andre aktører til å komme med innspill til kollektivstrategien. Det ble gjort følgende vedtak: Samferdselsutvalet ber at administrasjonen sender utkastet til Kollektivstrategi for Møre og Romsdal ut til kommunar og andre relevante aktørar, og at dei blir bedt om å kome med innspel på kapittel 5 og 7. Svarfrist blir satt til 30. april. Side 63

64 Kollektivstrategi for Møre og Romsdal har strategier for hvordan de overordnede målene for kollektivtrafikken i Møre og Romsdal skal nås. Målene for kollektivtrafikken er samlet i kapittel 2 i strategien. De andre kapitlene er strategiene for hvordan målene skal nås. Denne strategien er ikke en regional delplan, og har status som grunnlagsdokument for Fylkesplanen og kommende Handlingsprogram Samferdsel. Det er dermed ikke krav til høring på dette dokumentet. Høringskrav i Plan- og bygningsloven blir ivaretatt gjennom planprosessen i fylkesplanarbeidet. Møre og Romsdal fylkeskommune ser det likevel som nødvendig at kommmuner og andre relevante aktører blir invitert til å komme med sine innspill i sluttfasen av arbeidet. Rådmannens vurdering Samferdsel er et fagområde som krever langsiktig arbeid, og det trengs strategier for kollektivtrafikken for å kunne få til helhetlige og gode løsninger for innbyggerne. Hovedmålet for kollektivtrafikken inneholder utfordringer på 4 områder. Disse er tilgjengelighet, trafikksikkerhet, miljø og ressursbruk. Satsing på kollektivtrafikk er viktig for Kristiansund kommune. Resultatmålene for rutestruktur er at Ekspressruta Volda Ørsta Ålesund Molde Kristiansund skal være navet i kollektivtilbudet i fylket. Flere ruter skal knyttes opp mot ekspressruta, kollektiv-andelen skal økes til 20 % i Ålesund og 15 % i Molde og Kristiansund. Skal dette oppnås, vil pris, reisetid og frekvens være viktige parametre. Her må også bedrede forhold for ventende passasjerer, spesielt ved viktige knutepunkter, vektlegges. Til orientering anslås kollektivandelen i Kristiansund i dag å ligge på ca. 7-8 %. I Møre og Romsdal er det 4 fylkesinterne båtruter, og en fylkeskryssende rute. Disse rutene er viktige samband for pendling inn mot byene, og et viktig tilbud til distriktene. For Kristiansund kommune vil det være viktig at Kystekspressen mellom Kristiansund og Trondheim minimum opprettholdes på dagens nivå og at denne korresponderer med annen kollektivtrafikk. Det vil for Møre og Romsdal være viktig at det finnes kollektivtilbud som kan knytte fylket sammen, og som kan gi gode løsninger for alle typer reisende. Rådmannen mener det vil være viktig å støtte det fremlagte forslaget slik det er redegjort til kollektivstrategi for Møre og Romsdal for perioden Klima eller miljøkonsekvenser av forslaget: En av de største bidragsyterne til klimautslippene er fossilt brennstoff fra veitrafikken. Bruk av privatbiler er som ellers i landet sterkt økende. Selv om nye biler har mindre utslipp enn eldre, øker utslippene totalt. Et viktig virkemiddel for reduksjon av utslippene, vil være å redusere bruken av privatbiler til fordel for økt bruk av kollektivtrafikk. Just Ingebrigtsen rådmann Side 64

65 Side 65 Kjell Sæther kommunalsjef

66 Side 66

67 Side 67

68 Innhold 1 Innleiing Hovudmål og resultatmål for kollektivtrafikken Takst, informasjon og marknad Takst og billettering Informasjon Marknadsføring og profilering Haldeplassar Rutestruktur Båtruter Kystekspressen Kristiansund - Trondheim Romsdalsruta Nordøyruta Hareidruta og Langevågruta Bussruter Ekspressbusstilbodet Kristiansund Molde Ålesund Ørsta/Volda Regionale ruter Distriktsruter Ruter i byområde Bestillingstransport Fylkeskryssande reiser Fly Jernbane Båt Buss Kollektivtilbod til Austlandet Kollektivtilbod til Vestlandet Kollektivtilbod til Sør Trøndelag/Trondheim Samarbeid, innkjøp og organisering Samarbeid Anbod Innkjøp av kollektivtransporttenester Utkast til kollektivstrategi for Møre og Romsdal Side 2 Side 68

69 1 Innleiing Samferdsel er eit fagområde som krev langsiktig arbeid, og vi treng strategiar for kollektivtrafikken for å kunne få til heilskaplege og gode løysingar til det beste for innbyggjarane våre. Samferdselsutvalet i Møre og Romsdal har bedt om at det blir utarbeida ein kollektivstrategi. Kollektivstrategien skal bidra til at vi kan arbeide målretta mot hovudmåla for kollektivtrafikken. Kollektivstrategien skal vere eit viktig innspel til arbeidet med fylkesplanen for Møre og Romsdal, og for satsingsområde samferdsel. Samferdsel er tatt inn som nytt satsingsområde i fylkesplanarbeidet frå 2013, og arbeidet med handlingsprogram samferdsel har starta. Handlingsprogram samferdsel skal innehalde resultatmål for dei oppgåvene som høyrer til, også kollektivtrafikk. Vi har derfor valt å utarbeide fem resultatmål for kollektivtrafikken. Disse vil bli brukt i handlingsprogram samferdsel og det vidare arbeidet med fylkesplanen. Resultatmåla er samla i kapittel 2. Kapitla 3-7 inneheld strategiar for dei ulike resultatmåla. Denne oppbygginga er tilpassa den komande prosessen med fylkesplanen og handlingsprogram samferdsel. Hovudmålet inneheld utfordringar innan fire fokusområde, universell utforming, trafikktrygging, miljø og samordna ressursbruk. For å oppnå viktige målsettingar om auka bruk av kollektivtransport, eit tilbod til alle, samordna ressursbruk gjennom samarbeid, og miljømål har vi utarbeidd resultatmål som har tilhøyrande strategiar. Samferdselsutvalet har vore styringsgruppe for strategien og har fått informasjon undervegs. Det har også kome innspel frå samferdselsutvalet om kva dei meinte var viktig fokus. Samordning av transporttilbod og korrespondanse innan rutetrafikken var spesielt viktige område som var nemnt. Rambøll Management Consulting vart innleidd til å lage ein grunnlagsrapport for denne strategien, og deira rapport er vedlegg til kollektivstrategi for Møre og Romsdal. Dette vedlegget kan lastast ned på våre nettsider Samarbeidet med Vestlandsrådet gjennom Transportplan Vestland og tilhøyrande Handlingsprogram , og samarbeidet med fylka i Midt-Norge gjennom Regional Transportplan for Midt-Norge er også viktig grunnlag for denne strategien. Regional energi og klimaplan har føringar som vi har tatt med inn i arbeidet, og målsettingar og strategiar frå den gjeldande Fylkesdelplan transport for Møre og Romsdal er vidareført og tilpassa. Landets første bussrute Molde Batnfjordsøra Norges første bussrute vart etablert i 1908 og gikk på strekninga Molde Batnfjordsøra. Befolkningsgrunnlaget på denne strekninga var lite, så det var ikkje derfor landets første bussrute vart etablert akkurat her. Årsaka var at ved å tilby buss på denne strekninga, så kunne ein unngå den berykta Hustadvika når ein skulle frå Møre til Austlandet. Ruta vart kombinert med Rørosbanen gjennom Østerdalen mot Austlandet, og med dampbåt frå Kristiansund til Trondheim. BILDE AV DEN FØRSTE BUSSEN Utkast til kollektivstrategi for Møre og Romsdal Side 3 Side 69

70 2 Hovudmål og resultatmål for kollektivtrafikken Det skal bli lettare for folk å reise kollektivt innanfor tenlege rammer for trafikktrygging, miljø og samfunnet sin ressursbruk Hovudmålet inneheld utfordringar på fire gjennomgåande område, og som vil bli følgd av resultatmål og strategiar gjennom heile dokumentet. Tilgjenge: Her er det spesielt viktig å arbeide for eit kollektivtilbod til folk med svak mobilitet, og å oppfylle krava til universell utforming. Trafikktrygging: Trafikktrygging må ivaretakast i alt samferdselsarbeid. Nullvisjonen i NTP må ligge til grunn. Miljø: Av omsyn til utfordringar med aukande trafikk, miljøulemper og press på areal og infrastruktur er det viktig å arbeide for eit betre kollektivtilbod. Ressursbruk: Det er viktig å få mest mogleg igjen for kvar krone som blir nytta til kollektivtransport, samstundes som god kvalitet og tilgjenge blir teke omsyn til. Resultatmål kollektivtrafikk: Kapittel 3: Rask og enkel billettering, riktig takstnivå, samt tydeleg, god og lett tilgjengeleg informasjon om kollektivtilbodet samanlikna med 2012 Kapittel 4: Ved endringar i trafikkmønster og vegutbygging skal haldeplassane ha tenlege fasilitetar, og samtidig bidra til effektiv framføring av kollektivtrafikken og redusert krusedullkjøring 1 Kapittel 5: Ekspressruta Volda Ørsta-Ålesund-Molde-Kristiansund skal være navet i kollektivtilbodet i fylket. Fleire ruter skal knytast opp mot ekspressruta Kapittel 5: Kollektivtrafikkandelen skal aukast til 20 prosent i Ålesund og 15 prosent i Molde og Kristiansund Kapittel 6: Nye bestillingsruter skal etablerast for å betre kollektivtilbodet i distrikta. Bussruter i områder med lågt trafikkgrunnlag skal leggast ned eller gjerast om til bestillingstransport Kapittel 7: Den totale reisetida for fylkeskryssande kollektivreiser skal reduserast 1 Krusedullkøyring brukast beskrivande om løysingar der bussen må køyre langt vekk frå traseen for å hente kundane, gjerne med store svingar. Utkast til kollektivstrategi for Møre og Romsdal Side 4 Side 70

71 3 Takst, informasjon og marknad Resultatmål: Rask og enkel billettering, riktig takstnivå, samt tydeleg, god og lett tilgjengeleg informasjon om kollektivtilbodet samanlikna med 2012 Du kan ha fleire forskjellige produkt på Kollektivkortet. Dette kan vere periodekort, ungdomskort og i tillegg kan kortet ha ein verdidel, kor du kan sette inn pengar du seinare kan bruke til å kjøpe rabatterte billettar for. (www.kollektivkortet.no) 3.1 Takst og billettering Takstpolitikken i Møre og Romsdal skal byggje på følgjande strategiar: Rask og enkel billettering Vi vil tilby elektroniske kollektivkort med høgare rabattsatsar enn før billettsal andre stader enn i bussen, som til dømes internet, telefon, billettautomatar og anna Takstar skal brukast som verkemiddel for auka kollektivandel innan dei økonomiske rammene for drift av kollektivtrafikken Vi kan ikkje forvente ein reell auke i det fylkeskommunale budsjettet for kollektivtransport. Takstane må såleis vere høge nok til at summen av billettinntekter og budsjettmidlar kan finansiere eit tilstrekkelig og effektivt kollektivtilbod. På den andre sida må takstnivået ikkje vere høgare enn at trafikantane ønskjer å reise kollektivt. For at kollektivtrafikken skal kunne konkurrere med privatbilen, må utviklinga av det generelle takstnivået ikkje ligge over utviklinga i drivstoffprisen. Takstar skal brukast som verkemiddel gjennom samarbeid i bypakkane Kommunar kan i stor grad ha innverknad på kollektivtrafikken. Dette gjeld særleg i byområda. Vi ønskjer å inngå ei forpliktande samarbeid med kommunar og andre om bypakkar som mellom anna har som mål å styrke kollektivtrafikken i byområda. Dette gjeld både tiltak for betre framkome for kollektivtrafikken samt restriksjonar på bruken av privatbil. I denne samanheng kan vi vurdere ei særskit tilpassing av takstnivået i området for å få optimal effekt av ei samla pakke med tiltak. Utkast til kollektivstrategi for Møre og Romsdal Side 5 Side 71

72 Kollektivtrafikken må ha fritak for bompengar og betaling på ferje Framtidig vegutbygging skal ikkje baserast på bompengeinntekter frå kollektivtrafikken. I framtidige anbod på fylkesvegferjer skal kollektivtrafikken ha fritak for betaling. Vi skal arbeide for at det same skal gjelde riksvegferjene. Samordna billettsystem I arbeidet med å få til gjennomgåande billettering/ billettering over fylkesgrensene må vi samarbeide nasjonalt for felles takst og rabatt-system Bensin takst (Kjelde bensinpris: SSB Kjelde takst: Takstøre pr 1. januar kvart år. Internt på samferdselsavdelinga.) Figuren viser utviklinga i bensinprisen samanlikna med takstutviklinga i Møre og Romsdal. År 2001 er nullpunkt for samanlikninga. 3.2 Informasjon Det skal vere enkelt for dei som reiser å finne informasjon om kor næraste haldeplass er /på kva haldeplass dei står, og når neste buss passerer og kva rute denne trafikkerer. Vi skal tilby tekniske løysingar som gir informasjon om kollektivtrafikken der dei reisande er. Informasjonen skal vere oppdatert, relevant og enkel å forstå for alle Vi skal ha sanntidsinformasjon på alle transportmidla våre innan 2021 TRAFIKANTEN 177mr Endring i % frå 2010 til 2011 Innkomande samtalar ,4 Brukarar av ,5 (Kjelde: Trafikanten Møre og Romsdal AS) Tekst: Frå 2010 til 2011 har vi 16,4 % nedgang i talet på telefonsamtalar inn til Trafikanten 177mr, og vi har ei auke på 28,4 % i tal brukarar på internettsidene til Trafikanten 177mr. Utkast til kollektivstrategi for Møre og Romsdal Side 6 Side 72

73 3.3 Marknadsføring og profilering Møre og Romsdal fylkeskommune er i ferd med å anbodsutsette busstransporten i fylket. Det er vedtatt i fylkestinget at vi skal ha bruttoanbod. Dette betyr at det er fylkeskommunen som har inntektsansvar, og dermed også inntektsrisikoen. Ansvar for marknadsarbeid og profilering følgjer den som har inntektsansvar. For å ta dette ansvaret på alvor må vi ha klare planer og retningsliner for korleis vi sikrar inntektene våre. Vi skal utarbeide ein eigen tiltaksplan for marknadsføring. Denne skal vere ferdig innan Tiltaksplanen skal inkludere informasjonstiltak, standardiseringstiltak og presisere kva slags kanalar som skal nyttast for å marknadsføre kollektivtilbodet. Vi skal få utarbeidd eit profileringsprogram som skal brukast i anbodspakkar, på terminalar og haldeplassar med vidare. Profileringsprogram for Møre og Romsdal fylkeskommune skal vere klart i god tid innan neste anbod innan kollektivtrafikk. Vi skal evaluere kvalitet på tilbod og leveranse. Ved bruk av marknadsundersøkingar skal vi skaffe oss kunnskap om marknaden og kundane sine behov. Denne kunnskapen skal nyttast i arbeidet med å vidareutvikle kollektivtrafikken. (Foto: Møre og Romsdal Fylkeskommune) Utkast til kollektivstrategi for Møre og Romsdal Side 7 Side 73

74 4 Haldeplassar Resultatmål: Ved endringar i trafikkmønster og vegutbygging skal haldeplassane ha tenlege fasilitetar, og samtidig bidra til effektiv framføring av kollektivtrafikken og redusert krusedullkjøring. Haldeplassane kan delast inn i fleire kategoriar, og ulike kategoriar vil ha ulike behov for fasilitetar: Kategori 1: Haldeplass med stor trafikk der det er behov for omstiging. Denne kategorien vil vere lokalisert i område med høg befolkning. Her har vi trafikkterminalar med innandørs venteromsfasilitetar, toalett, oppbevaringsboksar og publikumsinformasjon, gjerne i samarbeid med kiosk eller turistinformasjon. Kategori 2: Haldeplass med mindre trafikk. Det er lagt til rette for å skifte frå ei line til ei anna. Her kan vi ha venteromsfasilitetar. Kategori 3: Haldeplassar med låg trafikk. Disse er ulikt utforma, det kan vere med eller utan overbygd venteområde. Val av tilbod på haldeplassane skal vurderast på bakgrunn av nye rutemønster, talet på omstigingar, trafikkmønster, passasjertal, informasjon og anna. Justering av tilbodet i knutepunkt i samband med universell utforming, endringar i reisemønster, nye tekniske løysingar for informasjon og anna skal vurderast Der trafikkmønster endrar seg som følgje av nye samferdselsprosjekt, ruteomlegging og anna vil det vere nødvendig å foreta ei konkret vurdering av kva tilbod vi skal ha. Strategiar: Haldeplassar skal skiltas etter vegnormen, og dei skal være merkte med namn slik at dei kan identifiserast for å gje ruteinformasjon. Haldeplassar med mange påstigande passasjerar skal prioriterast for overbygd venteareal. Vi skal ha få og gode knutepunkt. Trafikkterminalar skal være reine og ha opningstider tilpassa rutenes opningstider og dei reisande sine behov. Haldeplassar skal knytast til vegnettet på ein måte som hindrar krusedullkøyring og sikrar krav til trafikktryggleik. Det skal leggast til rette for parkering for sykkel/bil ved haldeplassar etter behov Kollektivtrafikkterminalar Ut i frå dagens trafikkmønster og reisemønster har vi etablert dei trafikkterminalane vi ønskjer. Disse ønskjer vi å oppretthalde. Lokalisering av trafikkterminalane i Molde og Ålesund sentrum skal vurderast i samband med arbeidet med bypakkane. I samband med utvikling av nye måtar for ruteinformasjon og billettsal for kollektivtrafikken kan det vere aktuelt å redusere bemanning eller å drifte terminalane utan bemanning. Vi har inngått samarbeid og leieavtalar med lokale drivarar / eigarselskap av terminalane. Vi ønskjer avtalar som sikrar god lokalisering og stabile kostnader. Utkast til kollektivstrategi for Møre og Romsdal Side 8 Side 74

75 (Alle foto: Møre og Romsdal fylkeskommune) Utkast til kollektivstrategi for Møre og Romsdal Side 9 Side 75

76 5 Rutestruktur Resultatmål: Ekspressruta Volda Ørsta-Ålesund-Molde-Kristiansund skal være navet i kollektivtilbodet i fylket. Fleire ruter skal knytast opp mot ekspressruta. Resultatmål: Kollektivtrafikkandelen skal aukast til 20 prosent i Ålesund og 15 prosent i Molde og Kristiansund Kollektivtilbodet skal knyte saman fylket og gi løysingar for skolereiser, arbeidsreiser og fritidsreiser. Gjennomgåande ekspressbusstilbod, regionale ruter, distriktsruter og bestillingstransport skal knyte saman fylket slik at alle får eit tilbod. Båtruter, tog og flyplassar skal koplast til fylket sitt gjennomgåande ekspressbusstilbod. Figuren viser forslag til framtidig rutestruktur: Utkast til kollektivstrategi for Møre og Romsdal Side 10 Side 76

77 5.1 Båtruter I Møre og Romsdal har vi fire fylkesinterne båtruter, og ei fylkeskryssande rute. Rutene er viktige samband for arbeidspendling inn mot byane, og eit viktig tilbod til distrikta. Karta viser hurtigbåtstrekningane våre på Sunnmøre og i Romsdal: Fylkesinterne ruter (Kjelde: Konkurransegrunnlag.Hurtigbåtruter i Møre og Romsdal ) Fylkeskryssande rute (Kjelde: Kystekspressen frå Rapport Asplan Viak.) For hurtigbåtrutene har vi følgjande strategiar: Vi skal ikkje opprette fleire hurtigbåtsamband. Hurtigbåtane skal korrespondere med anna kollektivtrafikk. Gode pendlartilbod skal prioriterast. Ved nye anbod skal det krevjast meir miljøvennlege båtar. Utkast til kollektivstrategi for Møre og Romsdal Side 11 Side 77

78 5.1.1 Kystekspressen Kristiansund - Trondheim Ruta skal oppretthaldast, og det blir utlyst anbod på strekninga i løpet av Vi skal ha eit rutetilbod som er betre tilpassa ekspressruta Kristiansund Ørsta/Volda Romsdalsruta Med Tresfjordbrua vil distansen frå Vikebukt til Vestnes bli redusert frå 24 kilometer til ca 5 kilometer, og dette krev nye transportløysingar. Aktuelle alternativ kan vere: 1. Hurtigbåten blir oppretthaldt mellom Molde og Helland. Busstilbodet frå Åndalsnes til Vikebukt blir vidareført til Helland. Stiv rutetabell Molde - Helland kan opne for raskare framføring for dei reisande på ekspressruta Kristiansund Ørsta/Volda ved at passasjerane brukar hurtigbåten over fjorden. 2. Hurtigbåtruta blir lagt ned. Kontrakten Hurtigbåtruter i Møre og Romsdal opnar for å seie opp kontrakten for hurtigbåtruta Molde Helland Vikebukt når Tresfjordbrua blir realisert. Ein føresetnad for dette er at det blir sett inn busstilbod Vikebukt - Helland - Furneset. Dette alternativet vil vere eit viktig bidrag til å oppnå måla i Regional energi og klimaplan om redusert CO2-utslepp frå kollektivtrafikken Nordøyruta Fylkestinget har vedtatt (T-12/05) finansieringsopplegg for Nordøyvegen. Driftstilskot til Nordøyruta er ein del av finansieringsplana, og dette betyr at hurtigbåtruta må leggjast ned når vegen opnar. Sjå også punkt Hareidruta og Langevågruta Disse rutene bidrar til redusert trafikk på vegane i området, og skal oppretthaldast. Kapasitet skal vurderast i neste anbodsrunde. Utkast til kollektivstrategi for Møre og Romsdal Side 12 Side 78

79 5.2 Bussruter Vi deler Møre og Romsdal inn i 4 regionar, der Ørsta/Volda er sentrum for Ytre, søre Sunnmøre, Ålesund er sentrum for Indre, nordre Sunnmøre, Molde er sentrum i Romsdal inkl. Eide og Gjemnes, mens Kristiansund er sentrum på Nordmøre. Ekspressruta Kristiansund Ørsta/Volda betener alle regionane. For å betre ressursbruken vil vi ta bort gjennomgåande rutetilbod dersom dette kan medverke til høgare lokal rutefrekvens. Takting / samordning av rutene kan og vere med på å gi eit betre tilbod med god ressursutnytting. Til dømes kan dette gjerast på strekninga Sunndalsøra Molde og Sunndalsøra Kristiansund. Illustrasjon frå TØI rapport 887/2007 Takting av ruter på knutepunkt Liner med lågt belegg kan med fordel mate tyngre liner. Innsparingane i ressursinnsatsen kan brukast til å auke frekvensen. Sjølv om det er ein omstigingskostnad for passasjerane, vil auke i talet avgangar langt på veg vege opp for dette Ekspressbusstilbodet Kristiansund Molde Ålesund Ørsta/Volda Denne ruta er hovudtraseen for kollektivtrafikk gjennom Møre og Romsdal. Ruta har timefrekvens, rask framføringstid og faste rutetider. Det er høg standard på bussane, med toalett, regulerbare stolar og rullestolheis. Stabil ruteplan gjer at andre tilbod blir stadig betre tilpassa. Det resterande kollektivnettet i fylket skal mate denne ruta. Auka trafikk på vegane og endring i ferjetilbodet er utfordringar for stabil drift av ruta. For å vidareutvikle produktet vil vi: Utvide opningstida. Standardheving på haldeplassar, knutepunkt og terminalar i samarbeid med Statens vegvesen. Innføre korresponderande avgangar til og frå Ålesund Lufthamn, Vigra. Ha fri nettverkstilgang på bussane. Samarbeide med Statens vegvesen for å sikre at avgangs- og ankomsttider til riksvegferjene bygger opp om eit stabilt rutetilbod på ekspressruta. Alternativt kan ruta brytast ved at vi bruker hurtigbåten over Romsdalsfjorden. Timekspressen blei starta opp i 2005 som eit gjennomgåande tilbod frå Volda i sør til Kristiansund i nord. Det var viktig med gjennomgåande bussar med reisetid som konkurrerte med privatbilen. Tilbodet skulle bygge opp under ein felles bo- og arbeidsmarknad, og bidra til mindre biltrafikk. Utkast til kollektivstrategi for Møre og Romsdal Side 13 Side 79

80 5.2.2 Regionale ruter Regionale ruter er dei viktigaste rutene innanfor kvar region. Rutene går inn mot byane i regionen samtidig som dei mater den gjennomgåande ekspressruta på gode knutepunkt Ytre og søre Sunnmøre I samband med etableringa av det nye knutepunktet på Garnes skal det etablerast eit samordna tilbod i distriktet med busstilbod til og frå Hareid, samordna med hurtigbåt. Gjennomgåande bussrute med timefrekvens på strekninga Fosnavåg-Hareid. Korresponderande ruter med same frekvens til Ørsta/Volda og Larsnes/Årvik frå Garnes. Gjennomgåande rutetilbod frå Måløy til Ålesund tas bort og erstattast med anna tilbod Indre og nordre Sunnmøre Betra lokalt tilbod til Geiranger Valldal Stranda Stordal samordna med ekspressruta Volda-Kristiansund på Sjøholt. Halvtimes frekvens Sjøholt Ålesund, vekselvis om Valle (ekspressruta) og Skodje. Nordøyvegen skal knyte Nordøyane til fastlandet og erstatte to ferjeruter og hurtigbåtrute. Med den nye vegen blir det behov for 6-10 bussavgangar dagleg til og frå øyane, og eit auka tilbod Brattvåg Ålesund spesielt på laurdag og søndag. Utkast til kollektivstrategi for Møre og Romsdal Side 14 Side 80

Møteinnkalling. Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 22.07.2014 Tidspunkt: 14:00

Møteinnkalling. Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 22.07.2014 Tidspunkt: 14:00 Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 22.07.2014 Tidspunkt: 14:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 71 57 40 68 eller på e-post Karl.Skuseth@kristiansund.kommune.no

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON

MØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg skole, oppvekst- og kultur Møtested: Gratangen rådhus Møtedato: 04.12.2013 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 02

Detaljer

MØTEBOK. Formannskapet. Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer:

MØTEBOK. Formannskapet. Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Møtested: Formannskapssalen, rådhuset Møtedato: 23.05.2005 Tid: 11.00 MØTEBOK Formannskapet Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Bjørn Inge Mo Karl Idar

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 16/428 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 28.01.2016 001/16 KAMKAT Formannskapet 07.04.2016 006/16 KAMKAT Kommunestyret 18.04.2016 024/16

Detaljer

Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 30.04.2014 Tidspunkt: 14:00

Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 30.04.2014 Tidspunkt: 14:00 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Formannskapet Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 30.04.2014 Tidspunkt: 14:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 18 92 00. Vararepresentanter

Detaljer

Kommunal planstrategi 2016-2017. Forslag 20.04.2016

Kommunal planstrategi 2016-2017. Forslag 20.04.2016 Kommunal planstrategi 2016-2017 Forslag 20.04.2016 Innhold Kommunal planstrategi 2016-2017... 1 Sammendrag og hovedkonklusjon... 3 Føringer for arbeidet... 3 Prioriterte tema for perioden... 4 Samferdsel...

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Arkiv- saksnr. PS 08/33 Godkjenning av protokoll fra møte 30.10.2008 2008/496. PS 08/34 Hovedplan for vannforsyning 2010-2020 2008/3837

Arkiv- saksnr. PS 08/33 Godkjenning av protokoll fra møte 30.10.2008 2008/496. PS 08/34 Hovedplan for vannforsyning 2010-2020 2008/3837 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Komite 3 Tekniske tjenester Formannskapssalen Dato: 20.11.2008 Tidspunkt: 08:15 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 71 57 43 90 el. 71 57 40 60. Møtesekretær innkaller

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 10/3036-32 SAMLET SAKSFRAMSTILLING ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR KVARTAL 26 OG 28 - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Johanne Aasnæs Sørum Arkiv: PLN 064001 Saksnr.: Utvalg Møtedato

Detaljer

Side 1. Møteinnkalling. Møtested: Formannskapssalen Dato: 31.01.2011 Tidspunkt: 14:00

Side 1. Møteinnkalling. Møtested: Formannskapssalen Dato: 31.01.2011 Tidspunkt: 14:00 Møteinnkalling Utvalg: Fiskeriutvalget Møtested: Formannskapssalen Dato: 31.01.2011 Tidspunkt: 14:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 71 57 40 96. Møtesekretær innkaller vararepresentanter.

Detaljer

Kommunalt plansystem. Nes kommune Akershus

Kommunalt plansystem. Nes kommune Akershus Kommunalt plansystem Nes kommune Akershus VEDATT I NES KOMMUNSTYRE 14.10. 2014 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Plansystemet... 3 2.1. Sammenhengen mellom planene... 3 2.2. Planlegging... 4 2.2.1 Planstrategien...

Detaljer

Befaring: Nytt sykehjem/omsorgssenter Sarpsborg kommune, kl. 13.00 15.00

Befaring: Nytt sykehjem/omsorgssenter Sarpsborg kommune, kl. 13.00 15.00 MØTEINNKALLING Fast Byggekomite Sted: Rakkestad Kulturhus, Formannskapssalen Dato: 17.01.2014 Tid: 11.00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/14 13/2358 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FAST BYGGEKOMITE

Detaljer

Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget

Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget ARENDAL KOMMUNE Våre saksbehandlere Kristin Fløystad, tlf 37013094 Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2012/707 / 9 Ordningsverdi: 143 Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Forslag til

Detaljer

Kommunestyrets medlemmer. Det innkalles med dette til følgende møte:

Kommunestyrets medlemmer. Det innkalles med dette til følgende møte: Verdal kommune Møteinnkalling Kommunestyrets medlemmer Det innkalles med dette til følgende møte: Utvalg: Verdal kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 30.04.2007 Tid: 18:00 Evt.

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Forslag, datert 02.03.15 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn... 3 2. Medvirkning... 4 3. Utredningsbehov... 4

Detaljer

Side 1. Møteinnkalling. Komité 2 Helse, sosial, pleie og omsorg. Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 05.05.2011 Tidspunkt: 13:30

Side 1. Møteinnkalling. Komité 2 Helse, sosial, pleie og omsorg. Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 05.05.2011 Tidspunkt: 13:30 Møteinnkalling Utvalg: Komité 2 Helse, sosial, pleie og omsorg Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 05.05.2011 Tidspunkt: 13:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 71 57 40 60 eller Eldbjorg.hogstad@kristiansund.kommune.no

Detaljer

Forslag om kommunal planstrategi for Meråker kommune 2012-2015

Forslag om kommunal planstrategi for Meråker kommune 2012-2015 1 Meråker kommune Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2012/604-22 Saksbehandler: Bård Øyvind Solberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 40/13 18.04.2013 Kommunestyret 32/13 29.04.2013 Forslag om kommunal

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE GODKJENNING AV MØTEBOK FRA MØTET 12.03.08

MØTEINNKALLING SAKSLISTE GODKJENNING AV MØTEBOK FRA MØTET 12.03.08 MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Fast utvalg for plansaker Ekstraordinært møte Gran Rådhus, Møterom Granavollen Møtedato: 27.03.2008 Tid: 15.00 Eventuelt forfall meldes til Kommunetorget tlf. 61 33 84

Detaljer

Verdal kommune Møteprotokoll

Verdal kommune Møteprotokoll Verdal kommune Møteprotokoll Utvalg: Driftskomiteen i Verdal Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 18.04.2007 Tid: 09:00-13:00 Til stede: 9 representanter Møtet startet med befaring ved Verdalsøra

Detaljer

Saksprotokoll. Arkiv- saksnr. saksnr Samspleis - videre arbeid med opprustning av fylkesveg 279 i Eide kommune og 215 i Fræna kommune

Saksprotokoll. Arkiv- saksnr. saksnr Samspleis - videre arbeid med opprustning av fylkesveg 279 i Eide kommune og 215 i Fræna kommune Saksprotokoll Saksliste Utvalgs- Innhold Unntatt Arkiv- saksnr offentlighet saksnr PS 13/19 Samspleis - videre arbeid med opprustning av fylkesveg 279 i Eide kommune og 215 i Fræna kommune 2012/1609 PS

Detaljer

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan- og utviklingsutvalget 29.10.2013 135/13 Molde formannskap 05.11.2013 103/13 Molde kommunestyre 14.11.

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan- og utviklingsutvalget 29.10.2013 135/13 Molde formannskap 05.11.2013 103/13 Molde kommunestyre 14.11. Molde kommune Rådmannen Arkiv: 124/Q32/&30 Saksmappe: 2012/2549-42 Saksbehandler: Jostein Bø Dato: 20.10.2013 Saksframlegg Kommunedelplan Møreaksen - godkjenning Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan-

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhusets nye møterom Møtedato: 04.12.2012 Tid: 0900 (etter møte i administrasjonsstyret) SAKSLISTE

MØTEINNKALLING. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhusets nye møterom Møtedato: 04.12.2012 Tid: 0900 (etter møte i administrasjonsstyret) SAKSLISTE MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhusets nye møterom Møtedato: 04.12.2012 Tid: 0900 (etter møte i administrasjonsstyret) Eventuelt forfall meldes til tlf. 78985300 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Tveit Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/4222. Formannskapet 17.11.2015

Saksbehandler: Kristine Tveit Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/4222. Formannskapet 17.11.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Tveit Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/4222 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 17.11.2015 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I FORMANNSKAPET DEN 02.11.2015 Forslag til vedtak:

Detaljer

Side 1. Møteinnkalling. Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 06.09.2011 Tidspunkt: 09:00

Side 1. Møteinnkalling. Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 06.09.2011 Tidspunkt: 09:00 Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 06.09.2011 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 71 57 40 60 eller Eldbjorg.hogstad@kristianund.kommune.no

Detaljer

ENEBAKK KOMMUNE MØTEPROTOKOLL. Byggekomitèen. Navn Funksjon Representerer Terje Taraldset Leder FRP

ENEBAKK KOMMUNE MØTEPROTOKOLL. Byggekomitèen. Navn Funksjon Representerer Terje Taraldset Leder FRP 1 ENEBAKK KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Byggekomitèen Møtested:, Enebakk herredshus Dato: 02.06.2009 Tid: 19:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Terje Taraldset Leder FRP Faste medlemmer

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalgssaksnr offentlighet

Møteinnkalling. Utvalgssaksnr offentlighet Møteinnkalling Utvalg: Komite 4 Miljøvern/miljøhensyn Møtested: Formannskapssalen/Bystyresalen Dato: 02.04.2009 Tidspunkt: 14:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 71 57 43 90 / 71 57 40 60 Møtesekretær

Detaljer

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016

Detaljer

Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN KULTUR 2014-2017

Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN KULTUR 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/784-17 Arkivnr.: C00 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN KULTUR 2014-2017 Hjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling: 1. Kommunedelplan

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Solhuset, Slitu Møtedato: 10.01.2012 Tid: Kl. 15:30 Det serveres en enkel middag før møtestart.

MØTEINNKALLING. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Solhuset, Slitu Møtedato: 10.01.2012 Tid: Kl. 15:30 Det serveres en enkel middag før møtestart. MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Solhuset, Slitu Møtedato: 10.01.2012 Tid: Kl. 15:30 Det serveres en enkel middag før møtestart. Eventuelt forfall meldes til tlf. 69 82 44 00 Varamedlemmer

Detaljer

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 89 Utvalg: Formannskap Møtested: Møterom 2, Kommunehuset, Rødberg Dato: 03.12.2012 Tidspunkt: 09:00

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 89 Utvalg: Formannskap Møtested: Møterom 2, Kommunehuset, Rødberg Dato: 03.12.2012 Tidspunkt: 09:00 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 89 Utvalg: Formannskap Møtested: Møterom 2, Kommunehuset, Rødberg Dato: 03.12.2012 Tidspunkt: 09:00 OBS: Merk klokkeslett. Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn

Detaljer

Oppmøte Hagelin kl. 13:00. Møteinnkalling. Komite 4 Miljøvern/miljøhensyn. Møtested: Møterom 3. etasje, rådhuset Dato: 10.06.2010 Tidspunkt: 14:00

Oppmøte Hagelin kl. 13:00. Møteinnkalling. Komite 4 Miljøvern/miljøhensyn. Møtested: Møterom 3. etasje, rådhuset Dato: 10.06.2010 Tidspunkt: 14:00 Møteinnkalling Utvalg: Komite 4 Miljøvern/miljøhensyn Møtested: Møterom 3. etasje, rådhuset Dato: 10.06.2010 Tidspunkt: 14:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 71 57 43 90 eller 71 57 40 60.

Detaljer

Møteinnkalling. Møtested: Møterom 2, Kongens Plass 1 Dato: 05.03.2012 Tidspunkt: 13:00

Møteinnkalling. Møtested: Møterom 2, Kongens Plass 1 Dato: 05.03.2012 Tidspunkt: 13:00 Møteinnkalling Utvalg: Næringsutvalg Møtested: Møterom 2, Kongens Plass 1 Dato: 05.03.2012 Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 47 87 96 58. Møtesekretær innkaller vararepresentanter.

Detaljer

GARANTISTILLELSE FLERBRUKSHALLEN AS

GARANTISTILLELSE FLERBRUKSHALLEN AS GARANTISTILLELSE FLERBRUKSHALLEN AS Arkivsaksnr.: 14/2881 Arkiv: 256 Saksnr.: Utvalg Møtedato 148/14 Formannskapet 16.09.2014 / Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Ringerike kommune garanterer med selvskyldnergaranti

Detaljer

Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009

Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009 Økonomi,- tjeneste- og kvalitetsstyring Kommunen som samfunn, tjenesteyter og organisasjon Månedsbrev: Oktober 2009 Delrapport 2 Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009 Andebu 2010 Månedsbrev

Detaljer

MØTEINNKALLING. Befaring: Nytt sykehjem/omsorgssenter Sarpsborg kommune, kl. 13.00 15.00

MØTEINNKALLING. Befaring: Nytt sykehjem/omsorgssenter Sarpsborg kommune, kl. 13.00 15.00 MØTEINNKALLING Fast Byggekomite Sted: Rakkestad Kulturhus, Formannskapssalen Dato: 17.01.2014 Tid: 11.00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/14 13/2358 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FAST BYGGEKOMITE

Detaljer

Tema/orienteringer Idrettsrådet drøfting v/ Dag Nicolaisen Budsjettstatus v/ rådmann Arne Skogsbakken og økonomisjef Morten Gausen

Tema/orienteringer Idrettsrådet drøfting v/ Dag Nicolaisen Budsjettstatus v/ rådmann Arne Skogsbakken og økonomisjef Morten Gausen MØTEINNKALLING Formannskapet Dato: 12.03.2015 kl 1000 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 15/00016 Arkivkode: 033 Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører Knut Lehre, og meldes via epost

Detaljer

Planprogram for revidering av. plan for idrett og fysisk aktivitet 2014-2017. Smøla kommune. - Øy i et hav av muligheter

Planprogram for revidering av. plan for idrett og fysisk aktivitet 2014-2017. Smøla kommune. - Øy i et hav av muligheter Planprogram for revidering av plan for idrett og fysisk aktivitet 2014-2017 Smøla kommune - Øy i et hav av muligheter Innhold 1. Innledning... 3 2. Generelt om planprogrammet... 4 2.1 Om planprogrammet...

Detaljer

Saksprotokoll. Arkiv- saksnr

Saksprotokoll. Arkiv- saksnr Saksprotokoll Saksliste Utvalgs- Innhold Unntatt Arkiv- saksnr offentlighet saksnr PS 12/125 PS 12/126 PS 12/127 PS 12/128 PS 12/129 PS 12/130 PS 12/131 Supplering av "Arbeids- og økonomiske vilkår for

Detaljer

GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - FAST BYGGEKOMITÉ

GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - FAST BYGGEKOMITÉ MØTEINNKALLING Fast byggekomité Sted: Rakkestad kulturhus, Formannskapssalen Dato: 11.4.2013 Tid: 09.00 SAKSLISTE Saksnr. Tittel 7/13 13/738 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - FAST BYGGEKOMITÉ - 8.3.2013 8/13

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Tilleggsliste Utvalg: Formannskapet Møtedato: 26.11.2014 Møtested: Kommunestyresalen,

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 INNSTILLING TIL 2. GANGS BEHANDLING

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Møteinnkalling

Nore og Uvdal kommune. Møteinnkalling Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 35 Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: 22.06.2015 Tidspunkt: 14:30 ekstraordinært møte Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på

Detaljer

ASPERHOLEN BARNEHAGE, VURDERING AV ALTERNATIVER. Bakgrunn for saken: Saksopplysninger: Arkivsak-dok. 18-15. Sandnes Eiendomsselskap KF 02.03.

ASPERHOLEN BARNEHAGE, VURDERING AV ALTERNATIVER. Bakgrunn for saken: Saksopplysninger: Arkivsak-dok. 18-15. Sandnes Eiendomsselskap KF 02.03. Arkivsak-dok. 18-15 Saksbehandler: Torbjørn Sterri Behandles av: Møtedato: Sandnes Eiendomsselskap KF 02.03.2015 ASPERHOLEN BARNEHAGE, VURDERING AV ALTERNATIVER Bakgrunn for saken: I styresak 09 15 ble

Detaljer

Kommunal norm for utforming av bussholdeplasser innenfor pendelbussnettverket i Molde kommune (Holdeplassnorm)

Kommunal norm for utforming av bussholdeplasser innenfor pendelbussnettverket i Molde kommune (Holdeplassnorm) Molde kommune Rådmannen Arkiv: N01 Saksmappe: 2011/1356-19 Saksbehandler: Bjørn Gregull Dato: 27.02.2012 Saksframlegg Kommunal norm for utforming av bussholdeplasser innenfor pendelbussnettverket i Molde

Detaljer

Side 1. Møteinnkalling. Komité 2 Helse, sosial, pleie og omsorg. Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 22.09.2011 Tidspunkt: 13:30

Side 1. Møteinnkalling. Komité 2 Helse, sosial, pleie og omsorg. Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 22.09.2011 Tidspunkt: 13:30 Møteinnkalling Utvalg: Komité 2 Helse, sosial, pleie og omsorg Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 22.09.2011 Tidspunkt: 13:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 71 57 40 60 eller Eldbjorg.hogstad@kristiansund.kommune.no

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN Rådmannens innstilling: Alternativ 1: 1. Formannskapet

Detaljer

Sandvollan barnehage - ny storbarnsavdeling. Rammeforutsetninger

Sandvollan barnehage - ny storbarnsavdeling. Rammeforutsetninger Arkivsak. Nr.: 2014/454-4 Saksbehandler: Arnfinn Tangstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 49/14 16.06.2014 Formannskapet 16.06.2014 Kommunestyret 16.06.2014 Sandvollan barnehage

Detaljer

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk Arkivsak-dok. 201300377-5 Arkivkode ---/Q10 Saksbehandler Siv Tørudbakken Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 16.04.2013 32/13 Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet

Detaljer

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Saksfremlegg Saksnr.: 09/365-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE

Detaljer

Saksbehandler: kommunalsjef, Idun Eid ETABLERING AV KUNSTGRESSBANE - GRANLY - GRUA. Hjemmel: ::: Sett inn rådmannens innstilling over denne linja

Saksbehandler: kommunalsjef, Idun Eid ETABLERING AV KUNSTGRESSBANE - GRANLY - GRUA. Hjemmel: ::: Sett inn rådmannens innstilling over denne linja Arkivsaksnr.: 15/1492-4 Arkivnr.: D11 Saksbehandler: kommunalsjef, Idun Eid ETABLERING AV KUNSTGRESSBANE - GRANLY - GRUA Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne

Detaljer

Utvalgssak Møtedato Formannskapet 15/29 21.04.2015. Næringsutvalg 15/4 27.04.2015

Utvalgssak Møtedato Formannskapet 15/29 21.04.2015. Næringsutvalg 15/4 27.04.2015 Arkiv: 141 Arkivsaksnr: 2015/32939-3 Saksbehandler: Odd-Arild Bugge Dato: 10.04.2015 Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 15/29 21.04.2015 Næringsutvalg 15/4 27.04.2015 Sentrumsplan -

Detaljer

Aure kommune. Reglement for gjennomføring av kommunale bygge- og anleggsprosjekter. Vedtatt av Aure kommunestyre 1. oktober 2013, k.

Aure kommune. Reglement for gjennomføring av kommunale bygge- og anleggsprosjekter. Vedtatt av Aure kommunestyre 1. oktober 2013, k. Aure kommune Reglement for gjennomføring av kommunale bygge- og anleggsprosjekter Vedtatt av Aure kommunestyre 1. oktober 2013, k.sak 55/13 Innhold 1. Formål med reglementet... 3 2. Omfang... 3 3. Organisering

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Formannskapet Møtedato: 01.07.2015 Møtested: Kommunestyresalen,

Detaljer

MØTEINNKALLING. Plankomitéen har møte i Eiendomsavdelingen. 21.09.2010 kl. 1800

MØTEINNKALLING. Plankomitéen har møte i Eiendomsavdelingen. 21.09.2010 kl. 1800 MØTEINNKALLING Plankomitéen har møte i Eiendomsavdelingen 21.09.2010 kl. 1800 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet eller møtet lukkes i henhold til lov. Saksdokumentene

Detaljer

Politisk behandling av Kommunal planstrategi 2012-2015

Politisk behandling av Kommunal planstrategi 2012-2015 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 20.11.2012 072/12 HENO Kommunestyret 07.02.2013 010/13 HENO Saksansv.: Torleif Lindahl Arkiv:K1-140 : Arkivsaknr.:

Detaljer

Molde kommune Rådmannen

Molde kommune Rådmannen Molde kommune Rådmannen Arkiv: 140 Saksmappe: 2011/3012-0 Saksbehandler: Tore Witsø Dato: 27.05. 2013 Saksframlegg Kommunal planstrategi 2013-2016 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 65/13 Plan- og utviklingsutvalget

Detaljer

Kan dere på forhånd sjekke prøveplanen mht møte i ungdomsrådet i desember.

Kan dere på forhånd sjekke prøveplanen mht møte i ungdomsrådet i desember. Møteinnkalling Utvalg: Ungdomsrådet Møtested: Kristiansund rådhus, formannskapssalen Dato: 17.11.2009 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 71 57 43 90 el. 71 57 43 53. Møtesekretær

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ELDRERÅDET Møtested: Formannskapssalen på Rådhuset Møtedato: 20.09.2010 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Saksnr.

Detaljer

Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 16 eller pr. epost til møtesekretær. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 16 eller pr. epost til møtesekretær. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HARSTAD KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for oppvekst og kultur Møtedato: 22.01.2014 Møtested: Harstad Rådhus 1B BYG - 2. etg. Tidspunkt: 12:00 Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 16 eller

Detaljer

1. Innledning. 2. Bakgrunn

1. Innledning. 2. Bakgrunn Dette planprogrammet for Strategisk kommuneplan m/planstrategi er kun en idéskisse til Tana kommune som et del II i prosjektet «Fra plan til handling» hvor Tana kommune er pilotkommune. Skal denne idéskissen

Detaljer

FORMANNSKAPET Møtested: Møtedato: Kl. Kommunestyresalen, Frøya 08.10.2013 09.00. Møteinnkalling

FORMANNSKAPET Møtested: Møtedato: Kl. Kommunestyresalen, Frøya 08.10.2013 09.00. Møteinnkalling FRØYA KOMMUNE FORMANNSKAPET Møtested: Møtedato: Kl. Kommunestyresalen, Frøya 08.10.2013 09.00 herredshus Møteinnkalling Saksliste Medlemmene innkalles herved til overnevnte møte. Forfall må straks meldes

Detaljer

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for utbygging. Saksnr.: 200407860-267. Til: Finans - Stab Kopi til: Etat for utbygging

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for utbygging. Saksnr.: 200407860-267. Til: Finans - Stab Kopi til: Etat for utbygging BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for utbygging Fagnotat Saksnr.: 200407860-267 Emnekode: UTBY-1638 Saksbeh: EITO Til: Finans - Stab Kopi til: Fra: Etat for utbygging Dato: 7.januar 2015

Detaljer

MERKNADS- OG SLUTTBEHANDLING, ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR SKOLEVEGEN

MERKNADS- OG SLUTTBEHANDLING, ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR SKOLEVEGEN Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Arkivsaksnr.: 12/371-32 Arkivnr.: PLAN 0533-2007-0001 Saksbehandler: Planlegger,

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE. Karlsøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Karlsøy offentlige servicekontor Møtedato: 17.11.2005 Tid: 09.

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE. Karlsøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Karlsøy offentlige servicekontor Møtedato: 17.11.2005 Tid: 09. Karlsøy kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Karlsøy offentlige servicekontor Møtedato: 17.11.2005 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 777 46 000 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING

Detaljer

Møteinnkalling. Plan- og bygningsrådet. Møtested: Brannstasjonen Øvre Enggate 8 Dato: 07.05.2008 Tidspunkt: 12:30

Møteinnkalling. Plan- og bygningsrådet. Møtested: Brannstasjonen Øvre Enggate 8 Dato: 07.05.2008 Tidspunkt: 12:30 Møteinnkalling Utvalg: Plan- og bygningsrådet Møtested: Brannstasjonen Øvre Enggate 8 Dato: 07.05.2008 Tidspunkt: 12:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 71 57 42 75 Møtesekretær innkaller vararepresentanter.

Detaljer

Detaljregulering for Øvre veg 1-13 og Fridtjof Nansens gate 1

Detaljregulering for Øvre veg 1-13 og Fridtjof Nansens gate 1 Molde kommune Rådmannen Arkiv: 200724 Saksmappe: 2008/784-0 Saksbehandler: Jostein Bø Dato: 07.01.2014 Saksframlegg Detaljregulering for Øvre veg 1-13 og Fridtjof Nansens gate 1 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/524 SAMLET SAKSFRAMSTILLING - KOMMUNESTRUKTUR - FREMDRIFT OG INVOLVERING Saksbehandler: Gisle Dahn Arkiv: 026 Saksnr.: Utvalg Møtedato 124/14 Formannskapet

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

GRUE KOMMUNE. Møtebok. Utvalg: Formannskapet Møtested: Grue rådhus, formannskapssalen Dato: Mandag 17.01.2011 Tidspunkt: Kl. 17.00 19.

GRUE KOMMUNE. Møtebok. Utvalg: Formannskapet Møtested: Grue rådhus, formannskapssalen Dato: Mandag 17.01.2011 Tidspunkt: Kl. 17.00 19. GRUE KOMMUNE Møtebok Utvalg: Formannskapet Møtested: Grue rådhus, formannskapssalen Dato: Mandag 17.01.2011 Tidspunkt: Kl. 17.00 19.15 Følgende medlemmer møtte: Herdis Bragelien Odd Holen Roman Drazkowski

Detaljer

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF. Foreløpig

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF. Foreløpig DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 63/13 Saksbeh. Monika Pedersen Jour.nr 13/9587 Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. Styret Møtedato 11.11.2013 SAK 63/13: KONNERUD SKOLE, PROSJEKTRAPPORT Innstilling til:

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT. Formannskapet. Til stede på møtet Medlemmer: Anders Sæter, Ellbjørg Mathisen, Guttorm Aasebøstøl

HOVEDUTSKRIFT. Formannskapet. Til stede på møtet Medlemmer: Anders Sæter, Ellbjørg Mathisen, Guttorm Aasebøstøl HOVEDUTSKRIFT Formannskapet Møtested: Rådhuset Møtedato: 15.09.2010 Tid: 10.00 11.15 Til stede på møtet Medlemmer: Anders Sæter, Ellbjørg Mathisen, Guttorm Aasebøstøl Forfall: Jan Ivar Jakobsen, Pernille

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret. Dag Søby, Øistein Svae Thomas Graff, Ole Jan Skogstad

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret. Dag Søby, Øistein Svae Thomas Graff, Ole Jan Skogstad Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.10.2014 Tid: 18:30 MØTEPROTOKOLL Kommunestyret Til stede på møtet: Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Fra adm. (evt. andre): Dag Søby, Øistein Svae Thomas Graff, Ole

Detaljer

Møteinnkalling. Administrasjonsutvalg (og likestillingsutvalg) Møtested: 3. etg, Kristiansund rådhus Dato: 25.03.2009 Tidspunkt: 14:00

Møteinnkalling. Administrasjonsutvalg (og likestillingsutvalg) Møtested: 3. etg, Kristiansund rådhus Dato: 25.03.2009 Tidspunkt: 14:00 Møteinnkalling Utvalg: Administrasjonsutvalg (og likestillingsutvalg) Møtested: 3. etg, Kristiansund rådhus Dato: 25.03.2009 Tidspunkt: 14:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 57 40 84 eller

Detaljer

Møteinnkalling. Storfjord Styret for oppvekst og kultur

Møteinnkalling. Storfjord Styret for oppvekst og kultur Møteinnkalling Storfjord Styret for oppvekst og kultur Utvalg: Møtested: møterom 2, Storfjord Rådhus Dato: 12.11.2013 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 21 28 00, eller pr

Detaljer

Møteinnkalling - Tilleggsliste

Møteinnkalling - Tilleggsliste STOKKE KOMMUNE HOVEDUTVALG FOR OPPVEKST, OMSORG OG KULTUR Møteinnkalling - Tilleggsliste Møtested: Kommunestyresalen Dato: 14.10.2009 Tidspunkt: 15.00 Forfall meldes til møtesekretær på tlf. 33 29 50 21,

Detaljer

Dyrøy kommune Den lærende kommune

Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Møterom 1 Dato: 28.11.2006 Tidspunkt: 15:00 Eventuelle forfall meldes til sentralbordet på tlf 77 18 92 00. Varamedlemmer møter kun etter nærmere innkalling.

Detaljer

TILLEGGSSAKSLISTE. Formannskapet. Tilleggssak. Dato: 07.03.2013 kl. 9:00 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 13/00006 Arkivkode: 033

TILLEGGSSAKSLISTE. Formannskapet. Tilleggssak. Dato: 07.03.2013 kl. 9:00 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 13/00006 Arkivkode: 033 TILLEGGSSAKSLISTE Formannskapet Dato: 07.03.2013 kl. 9:00 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 13/00006 Arkivkode: 033 Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører Knut Lehre, og meldes via

Detaljer

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta Oversikt Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon Kommunelov Plan- og bygningslov Kommuneplan Samfunnsdel/strategidel, Frosta 2020 12 år langsiktig Vedlegg 1 Vedlegg 2 Arealdel Handlingsprogram

Detaljer

Saksprotokoll. 5. Planmyndigheten vurderer at reguleringsplanforslaget ikke strider mot naturmangfoldslovens 7 og dens prinsipper i 8 til 12.

Saksprotokoll. 5. Planmyndigheten vurderer at reguleringsplanforslaget ikke strider mot naturmangfoldslovens 7 og dens prinsipper i 8 til 12. Arkivkode:,, Saksprotokoll Behandlet i: Planutvalget Møtedato: 13.04.2016 Sak: 12/16 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 15/2399 Journalpost: 5695/16 Tittel: SAKSPROTOKOLL - DETALJREGULERINGSPLAN FOR

Detaljer

Lensmyra næringspark - oppstart av reguleringsarbeid.

Lensmyra næringspark - oppstart av reguleringsarbeid. Arkivsak. Nr.: 2015/607-1 Saksbehandler: Pål Gauteplass Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur 29/15 04.05.2015 Lensmyra næringspark - oppstart av reguleringsarbeid. Rådmannens forslag

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN ENEBAKK KOMMUNE 2013 Sist endret: 08.04.2013 Vedtatt av kommunestyret: 13.05.2013 1. Innledning... 3 1.1 Planprogram i lovverket... 3 2. Planprosessen... 4 2.1 Kommunal planstrategi

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING Samlet Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 27/15 04.03.2015 Utvalg for teknikk og miljø 85/15 05.03.2015 Formannskapet

Detaljer

FRØYA KOMMUNE. FORMANNSKAPET Møtested: Møtedato: Kl. Kommunestyresalen, Frøya 18.02.2014 09.00. Saksliste. Tilleggssak.

FRØYA KOMMUNE. FORMANNSKAPET Møtested: Møtedato: Kl. Kommunestyresalen, Frøya 18.02.2014 09.00. Saksliste. Tilleggssak. FRØYA KOMMUNE FORMANNSKAPET Møtested: Møtedato: Kl. Kommunestyresalen, Frøya 18.02.2014 09.00 herredshus Saksliste Tilleggssak Sakliste: Saksnr. Arkivsaksnr. Innhold 39/14 14/151 MANDAT FOR HELHETLIG IDRETTSPARK

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE SAKSPROTOKOLL Driftsutvalget 09.01.2007

KRISTIANSUND KOMMUNE SAKSPROTOKOLL Driftsutvalget 09.01.2007 Driftsutvalget 09.01.2007 SAKSLISTE : UTV. SAKSNR. TITTEL REFERANSE PS 07/1 ATLANTERHAVSBADET - SLUTTRAPPORT 212 PS 07/2 ATLANTEN UNGDOMS- OG KULTURSKOLE - SLUTTRAPPORT 212 PS 07/3 PS 07/4 PS 07/5 SALGS-

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Kommunestyret har møte den 12.12.2011 kl. 10.00 i møterom Kommunestyresalen

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Kommunestyret har møte den 12.12.2011 kl. 10.00 i møterom Kommunestyresalen SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Kommunestyret har møte den 12.12.2011 kl. 10.00 i møterom Kommunestyresalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78455196 eller postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Tilleggsliste Utvalg: Utvalg for plan og samferdsel Møtedato: 24.09.2015

Detaljer

INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget

INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Tirsdag 4. juni 2013 Tid: Kl. 10:00 Sted: Herredshuset Verdal møterom 3. etg. NB! MERK TID OG STED Møteinnkallingen sendes kontrollutvalgets medlemmer,

Detaljer

Kommuneplanverket som verktøy for å framskaffe boliger. Hans Petter Wollebæk, rådgiver i rådmannens fagstab, organisasjon, Trondheim kommune

Kommuneplanverket som verktøy for å framskaffe boliger. Hans Petter Wollebæk, rådgiver i rådmannens fagstab, organisasjon, Trondheim kommune Kommuneplanverket som verktøy for å framskaffe boliger Hans Petter Wollebæk, rådgiver i rådmannens fagstab, organisasjon, Trondheim kommune Trondheim kommune Formålet med presentasjonen? du skal være mer

Detaljer

Møteinnkalling for Hovedutvalg for kultur og oppvekst. Saksliste

Møteinnkalling for Hovedutvalg for kultur og oppvekst. Saksliste EIDSBERG KOMMUNE Møteinnkalling for Hovedutvalg for kultur og oppvekst Møtedato: 24.03.2015 Møtested: Heggin 3, 3. etasje Møtetid: 18:00 Kl. 18.00: Felles informasjon med hovedutval for helse og velferd

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 15.12.2014 085/14

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 15.12.2014 085/14 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: Side 1 av 6 FE-614, TI-&30 10/939 14/8259 Stian Skjærvik 12.12.2014 Godkjenning av stiftelsesdokumenter. Utvalg Møtedato Saksnummer

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Søndre Land kommune side 1. Kommunestyret. Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset, Hov Møtedato: 28.11.2011 Tid: Kl. 18.00 20.

MØTEPROTOKOLL. Søndre Land kommune side 1. Kommunestyret. Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset, Hov Møtedato: 28.11.2011 Tid: Kl. 18.00 20. Søndre Land kommune side 1 MØTEPROTOKOLL Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset, Hov Møtedato: 28.11.2011 Tid: Kl. 18.00 20.30 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Alle, unntatt

Detaljer

INVESTERING - INNDEKNING AV RESTERENDE MERFORBRUK 2012 OG ØVRIGE BUDSJETTREGULERINGER

INVESTERING - INNDEKNING AV RESTERENDE MERFORBRUK 2012 OG ØVRIGE BUDSJETTREGULERINGER INVESTERING - INNDEKNING AV RESTERENDE MERFORBRUK 2012 OG ØVRIGE BUDSJETTREGULERINGER Arkivsaksnr.: 13/2420 Arkiv: 151 Saksnr.: Utvalg Møtedato 102/13 Formannskapet 20.08.2013 90/13 Kommunestyret 29.08.2013

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR NORDRE LAND UNGDOMSRÅD

MØTEINNKALLING FOR NORDRE LAND UNGDOMSRÅD NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR NORDRE LAND UNGDOMSRÅD TID: 04.06.2015 kl. 12.00 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Møteprotokoll. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Svein Leiros Medlem KÅSP

Møteprotokoll. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Svein Leiros Medlem KÅSP Møteprotokoll Kåfjord Formannskap Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 06.06.2014 Tidspunkt: 10:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Svein Leiros Medlem KÅSP Følgende

Detaljer

LANGSTRANDA INDUSTRIOMRÅDE -ETABLERING AKSJESELSKAP - KOMMUNAL MEDFINANSIERING

LANGSTRANDA INDUSTRIOMRÅDE -ETABLERING AKSJESELSKAP - KOMMUNAL MEDFINANSIERING Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.03.2014 18385/2014 2010/1031 140 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 27.03.2014 14/48 Bystyret 27.03.2014 LANGSTRANDA INDUSTRIOMRÅDE

Detaljer