Høgskolen i Telemark Styret

Transkript

1 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: Nils Røttingen/Magne Hegna 2006/462 HØGSKOLENS ORGANISERING, STYRING, LEDELSE OG ADMINISTRASJONSORDNING Saken i korte trekk Styret vedtok i S-sak 63/05 å igangsette en evaluering av høgskolens framtidige organisering, styring, ledelse og administrasjonsordning. Statskonsult fikk oppdraget med å forestå evalueringen og leverte sin evalueringsrapport Med bakgrunn i denne rapporten har en arbeidsgruppe utarbeidet en innstilling som har vært ute på høring i høgskolen. Saken som nå legges fram, er tematisk inndelt som følger: høgskolens organisering, ledelsesmodellen, styringsordninger, medbestemmelse og medinnflytelse, råds- og utvalgsstrukturen og administrasjonsordningen. Min vurdering og tilråding i saken er basert på arbeidsgruppens innstilling og mottatte høringsuttalelser. Når det gjelder organisering, er min konklusjon at jeg tilrår videreført nåværende avdelings- og instituttstruktur. I spørsmålet om ledelsesmodell har jeg kommet til at dagens ledelsesmodell bør videreføres både på institusjonsnivå og på avdelings- og instituttnivå. For å oppnå en best mulig kvalitetssikret rekruttering til rektorvervet tar jeg sikte på å fremme en egen sak om valgreglement for rektor og prorektor som imøtekommer nødvendige krav i denne sammenheng, og som samtidig nærmere omtaler prorektors ansvars- og arbeidsoppgaver. Når det gjelder rekruttering til avdelings- og instituttlederstillingene for en ny åremålsperiode, går jeg inn for at stillingene skal besettes etter ordinær kunngjøring og tilsettingsprosedyre. I spørsmålet om styringsordninger, medbestemmelse og medinnflytelse har jeg kommet til at det ikke er hensiktsmessig å gjeninnføre styrer på avdelings- og instituttnivå, men jeg støtter forslaget som har kommet i noen av høringsuttalelsene om innføring av avdelings-/instituttråd som rådgivende organ for dekan. For øvrig går jeg inn for å videreføre dagens modell for sammensetning av institusjonsstyret. Når det gjelder råds- og utvalgsstrukturen, har det kommet anbefaling om at studiekvalitetsarbeidet tas ut av læringsmiljøutvalgets ansvars- og arbeidsområde, slik at dette utvalget i sterkere grad kan rette fokus mot sin kjerneoppgave iht. lov om universiteter og høgskoler. Jeg gir min tilslutning til dette. Når det gjelder kvalitetsarbeidet, foreslår jeg at dette legges til høgskolens ledergruppe. For øvrig går jeg imot framsatte forslag om oppretting av et studieutvalg og et FoU-utvalg. Ansvaret for samordning og utvikling av arbeidet på disse områdene foreslår jeg lagt dels til styret, dels til rektor og prorektor, og dels til ledergruppen ellers. For øvrig går jeg inn for at internasjonalt utvalg videreføres, og foreslår ellers ingen endring når det gjelder de øvrige utvalgene i høgskolen. Når det gjelder administrasjonsordningen, går jeg inn for at dagens hovedstruktur med en

2 2 fellesadministrasjon, avdelingsadministrasjoner og fellestjenester videreføres. Videre har jeg kommet til at administrasjonsordningen bør gjøres til gjenstand for en videre utredning bl.a. med sikte på å få nærmere vurdert hvordan ansvars- og arbeidsdelingen mellom avdelingsadministrasjonene og fellesadministrasjonen bør være. Realitetsbehandlingen av framsatte forslag fra arbeidsgruppen om sentralisering av personal- og økonomifunksjonene og deling av seksjon for studie- og forskningssaker bør utstå til nevnte utredning er gjennomført. Tilråding Med forbehold om mulige endringer som følge av drøftingsmøte med tjenestemannsorganisasjonene , tilrår jeg at styret gjør slikt vedtak: 1. Styret vedtar at høgskolens nåværende organisering i avdelinger skal videreføres etter 1. august Styret vedtar at høgskolens nåværende organisering i institutter skal videreføres. 3. Styret vedtar at høgskolens institusjonelle ledelsesmodell med valgt rektor skal videreføres. 4. Styret vedtar at høgskolens institusjonelle ledelsesmodell også skal omfatte en ordning med verv som prorektor i 100 %. 5. Styret vedtar at det skal rekrutteres internt i høgskolen til rektor- og prorektorvervene. 6. Styret ber om å få seg forelagt en sak om rekruttering og reglement for valg til rektorog prorektorvervene. 7. Styret vedtar at høgskolens ledelsesmodell på avdelings- og instituttnivå med åremålstilsatte dekaner og instituttledere skal videreføres. 8. Ved Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning skal det etableres en åremålsstilling som nestleder ved Institutt for lærerutdanningsfag. Ved samme avdeling skal studieledervervene bortfalle. 9. Alle ledige åremålsstillinger skal utlyses eksternt på vanlig måte. 10. Styret ber om å få seg forelagt en sak om utlysing av stillingene. 11. Styret ber om å få seg forelagt en sak om delegering av myndighet i høgskolen. 12. Styret vedtar at prorektor skal være medlem av høgskolens styre og at styret ellers skal sammensettes som nå. 13. Styret vedtar at det skal etableres en ordning med råd ved alle avdelinger og institutter i høgskolen. 14. Styret ber om å få seg forelagt en sak om sammensetning av og reglement for avdelings- og instituttrådene. 15. Styret vedtar å videreføre ordningen med et internasjonalt utvalg i høgskolen. 16. Styret vedtar å at læringsmiljøutvalget bare skal ha oppgaver som samsvarer med 4-3 i lov om universiteter og høgskoler.

3 3 17. Styret ber om å få seg forelagt en sak om sammensetning av og reglement for internasjonalt utvalg og læringsmiljøutvalget. 18. Styret vedtar at administrasjonsordningens hovedstruktur med en fellesadministrasjon, avdelingsadministrasjoner og fellestjenester (bibliotektjenesten, driftstjenesten og IT-tjenesten) skal videreføres. 19. Styret ber høgskoledirektøren om å videreføre arbeidet med høgskolens administrasjonsordning gjennom et eget utredningsarbeid med grunnlag i foreliggende dokumentasjon. Arbeidet skal være sluttført innen utgangen av september Bakgrunn Høgskolens organisering, styring, ledelse og administrasjonsordning har vært gjenstand for behandling i styret en rekke ganger. Styrets handlingsrom på disse områdene har økt i senere år ved at myndighet har blitt delegert fra departementet til institusjonene. Som følge av arbeidet med revisjon av dagjeldende lov om universiteter og høgskoler, fastsatte styret (S-sak 93/02) og (Ssak 110/02) gjeldende ordninger for organisering, styring og ledelse i høgskolen. Administrasjonsordningen ble behandlet i styremøter (S-sak 38/03) og (S-sak 138/03). Funksjonsperioden for styret, rektor, prorektor og ledelsen på avdelings- og instituttnivå utgår Med grunnlag i dette, samt Stortingets fastsetting våren 2005 av ny felles lov for statlige og private universiteter og høgskoler (heretter: UH-loven), igangsatte styret i møte en ekstern evaluering av høgskolens organisering, styring, ledelse og administrasjonsordning (S-sak 63/05). Høgskoledirektøren fikk fullmakt til å inngå avtale om evalueringen. Oppdraget ble senere gitt til Statskonsult. Styret har vært holdt løpende orientert om denne evalueringen. Statskonsult avleverte sin evalueringsrapport (vedlegg 1). En arbeidsgruppe bestående av rektor, prorektor, høgskoledirektør og personal- og organisasjonsdirektør utarbeidet en innstilling om fremtidig organisering, styring, ledelse og administrasjonsordning i høgskolen med utgangspunkt i bestemmelsene i UH-loven og Statskonsults evalueringsrapport (vedlegg 2). Saken ble sendt på høring til høgskolens driftsenheter, berørte seksjoner i fellesadministrasjonen, tjenestemannsorganisasjonene og Studentorganisasjonen i Telemark (SOT) Høringsfristen ble satt til Det ble samtidig annonsert at det ville bli holdt høringsmøter på de enkelte studiestedene etter en oppsatt plan. Planen har blitt gjennomført som annonsert. Det foreligger høringsuttalelser fra Avdeling for allmennvitenskapelige fag (AF), Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Avdeling for helse- og sosialfag (HS), Avdeling for teknologiske fag (TF), Driftstjenesten, IT-tjenesten, lederne av fellestjenestene, Seksjon for studie- og forskningssaker, tjenestemannsorganisasjonene, Studentorganisasjonen i Telemark (SOT), Internasjonalt utvalg og Læringsmiljøutvalget (vedlegg 3-14). Det har vært relativt stor interesse i høgskolen for evalueringen. Ansatte har blitt oppfordret til å tilkjennegi sine synspunkt. I den sammenheng henvises det til et notat utarbeidet av professorene Per Mangset og Jan Ove Tangen ved Avdeling for allmennvitenskapelige fag (vedlegg 15). Statskonsult har blitt gjort kjent med notatet. 4. Vurdering I vurderingen av saken, blir disse hovedtema behandlet fortløpende: Høgskolens organisering

4 4 Ledelsesmodellen Styringsordninger, medbestemmelse og medinnflytelse Råds- og utvalgsstrukturen Administrasjonsordningen Under hvert tema omtales følgende: gjeldende ordning, UH-lovens bestemmelser, Statskonsults anbefaling, arbeidsgruppens forslag, høringsinstansenes merknader og høgskoledirektørens vurdering. Avsnittet innledes med en generell kommentar. 4.1 Generell kommentar Organisering, styring, ledelse og administrasjonsordning er viktige virkemiddel for høgskolens måloppnåelse. Sentrale myndigheters mål- og resultatkrav og styrets strategiske plan gir høgskolen en rekke utfordringer. Konkurransen mellom statlige og private høyere utdanningsinstitusjoner om studenter, personale, oppdrag og økonomiske ressurser er fremdeles økende både nasjonalt og internasjonalt. Det nasjonale finansieringssystemet vektlegger resultater på både utdannings- og forskningssiden i sterkere grad enn tidligere. Også en insentivbasert formidlingskomponent vurderes nå lagt inn i dette systemet. For de statlige høgskolene er det særlig studentenes studiegjennomføring som premieres. Studentene trekkes mot de store byene og mot utlandet. Med sin lokalisering og størrelse gir dette store utfordringer for HiT, som samlet for årene 2003 og 2004 fikk redusert sin bevilgning over statsbudsjettet med om lag 19,5 mill. kroner, særlig på grunn av for svak studiepoengproduksjon i 2001 og 2002 men også gjennom departementets beslutning om studieplassreduksjoner. En rekke tiltak initiert av ledelsen og iverksatt av styret medvirket til at denne utviklingen ble snudd. Til tross for videreføring og opptrapping av studieplassreduksjonene, fikk HiT derfor samlet for årene 2005 og 2006 en budsjettmessig realvekst på 14 mill. kroner gjennom bevilgninger over statsbudsjettet. Foreløpige prognoser for 2007 viser en budsjettreduksjon på om lag 5,5 mill. kroner. Grunnlaget for høgskolens faglige virksomhet synes å være at Kvalitetsreformen skal følges aktivt opp, at kvaliteten i undervisning og forskning skal høynes, at det for tiden ikke blir regnet med særlig vekst i tallet på studieplasser i høyere utdanning i Norge, at studiegjennomføringen skal bedres, at internasjonaliseringen skal styrkes, at omfanget av ekstern finansiering skal økes, at etter- og videreutdanning skal prioriteres sterkere, og at virksomheten skal drives formåls- og kostnadseffektivt. Høgskolens strategiske plan for perioden fram til 2009, fastsatt av styret , gir bl.a. følgende ambisiøse styringssignaler: Høgskolen har som ambisjon å få universitetsstatus innen 2013, enten alene eller sammen med andre. Høgskolen skal i planperioden vokse fra sin nåværende dimensjon på studenter til studenter (heltidsekvivalenter finansiert over grunnbevilgningen). Nåværende studiesteder skal opprettholdes, men Grenland skal i sterkere grad utnyttes som potensielt marked. Høgskolen skal styrkes som akademisk institusjon gjennom å få rett til å tildele doktorgrad, å øke tilbudet av mastergradsstudier, og å videreutvikle sin kompetanseprofil. FoU-produksjonen og -kompetansen skal økes. Studiekvaliteten og det totale læringsmiljøet skal forbedres, bl.a. ved hjelp av en dynamisk og målrettet utvikling av høgskolens kvalitetssikringssystem. Høgskolen skal legge økt vekt på å være en sentral utviklingsaktør, særlig i egen region, og øke samarbeidet med samfunns- og næringsliv.

5 5 Internasjonaliseringsvirksomheten skal økes både gjennom økt studentutveksling og gjennom økt samarbeid om FoU og utdanning. Høgskolen skal styrke arbeidsmiljøet og fellesskapsfølelsen gjennom et systematisk arbeid med organisasjonskulturen. Andelen kvinner i lederstillinger og i første- og toppstillinger skal økes. Høgskolens ledelsesutvikling skal målrettes bedre. For øvrig viser jeg til følgende målformuleringer i arbeidsgruppens innstilling, som jeg støtter: HiT skal være en attraktiv institusjon for studenter. Samfunnsoppdraget skal utføres på best mulig måte. HiT skal lykkes med gjennomføringen av strategisk plan. Det skal skje en kvalitetsheving på tjenester internt og for omgivelsene. Ressursene skal utnyttes optimalt. Det skal bli et sterkere faglig samarbeid på tvers av institutt- og avdelingsgrenser. Det skal utvikles en sterkere felles kultur. HiT skal oppleves som en god arbeidsplass for ansatte. De tilrådinger som fremmes i denne saken og de vedtak som styret fatter, vil måtte være innrettet slik at disse utfordringene kan møtes effektivt og målrettet. 4.2 Høgskolens organisering Med høgskolens organisering i denne sammenheng forstås avdelings- og instituttstrukturen Gjeldende ordning HiT er i dag inndelt i følgende fire avdelinger (forkortelser, geografisk lokalisering og fastsatt resultatmål for antall 60-studiepoengsenheter i 2006 i parentes): Avdeling for allmennvitenskapelige fag (AF, Bø, 1 180) Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL, Notodden/Rauland, 1 350) Avdeling for helse- og sosialfag (HS, Porsgrunn, 755) Avdeling for teknologiske fag (TF, Porsgrunn, 380) Styret har på faglig grunnlag opprettet grunnenheter (institutt) ved alle avdelinger i høgskolen, slik det fremgår nedenfor. Ved AF: Institutt for idretts- og friluftslivsfag Institutt for kultur- og humanistiske fag Institutt for natur-, helse- og miljøvernfag Institutt for økonomi og informatikk Ved EFL: Institutt for folkekultur Institutt for forming og formgiving Institutt for lærerutdanningsfag Institutt for pedagogikk

6 6 Ved HS: Institutt for helsefag Institutt for sosialfag Ved TF: Institutt for elektro, IT og kybernetikk Institutt for prosess-, energi- og miljøteknologi Ved HiTs etablering i august 1994 var det seks avdelinger (to i Bø, to på Notodden/Rauland, og to i Porsgrunn) og ingen institutter. Antallet institutter har variert mellom 16 og 12, som nå Lovens bestemmelser UH-lovens 9-2 nr. 4 fastslår at styret selv fastsetter virksomhetens interne organisering på alle nivåer. Bak formuleringen "styret selv" ligger det at denne myndigheten ikke kan videredelegeres i høgskolen Statskonsults anbefaling Statskonsult anbefaler at avdelingene i Porsgrunn slås sammen til én avdeling og at det vurderes å slå sammen institutter. Avdelingssammenslåingen begrunnes med at dette sikrer sammenliknbar størrelse mellom avdelingene i høgskolen, sammenliknbare ledelsesfunksjoner på dette nivået med tilnærmet likt kontrollspenn for de enkelte dekanene, og bedre muligheter for effektivisering av ressursbruken. Om instituttstrukturen, som ikke foreslås lagt ned, heter det bl.a. at flere institutter synes relativt små og at det derfor vil kunne vise seg formålstjenlig med sammenslåing Arbeidsgruppens forslag Arbeidsgruppen viser i sin innstilling om avdelingsstrukturen til at forslag om sammenslåing av avdelingene i Porsgrunn ble vurdert i forrige interne evaluering. Det påpekes at styret den gangen avviste forslaget med den hovedbegrunnelse at det var for stor faglig heterogenitet i Porsgrunn og fare for profileringssvekkelse for områdene teknologiske fag og helse- og sosialfag. Etter en samlet vurdering foreslår derfor arbeidsgruppen at dagens avdelingsstruktur videreføres. Når det gjelder instituttstrukturen, sier arbeidsgruppen seg enig i at det er hensiktsmessig å videreføre et slikt tredje organisasjonsnivå. Gruppen mener at det under gitte omstendigheter ville ha vært gevinster å oppnå ved en annen instituttinndeling. Gruppen viser imidlertid til at det nå er mange gode prosesser i gang når det gjelder faglig samarbeid på tvers av institutt- og avdelingsgrensene i høgskolen, bl.a. gjelder dette universitetssatsingen, doktorgradsstudier, mastergradsstudier, kompetanseoppbygging m.v. Disse prosessene mener gruppen nå ikke bør forstyrres av nye omorganiseringsprosjekter. Forutsetningen må være at det fortsatt vises vilje til samarbeid, samt at det gjøres endringer når det gjelder ledelsesutvikling og delegasjonsmyndighet slik at det sikres sterkere sentral ledelse i høgskolen. På denne bakgrunn foreslår arbeidsgruppen at dagens instituttstruktur beholdes som nå Høringsinstansenes merknader

7 7 AF går inn for at de to avdelingene i Porsgrunn blir slått sammen. Avdelingen mener det vil være fullt mulig å løfte fram fagområder og profesjoner også etter en eventuell sammenslåing. Subsidiært foreslås at avdelingsadministrasjonene ved de to avdelingene slås sammen. Dersom heller ikke dette får gjennomslag, mener AF at det som et tredje alternativ bør iverksettes en grundig utredning av reelle fordeler og ulemper ved en sammenslåing med tanke på at spørsmålet kan tas opp til behandling senere. Avdelingen støtter ordningen med at det fortsatt skal være tre nivåer (institusjonsnivå, avdelingsnivå og instituttnivå). Når det gjelder eksisterende instituttstruktur, ser avdelingen flere gode grunner til å endre denne. Det tilrås en grundigere gjennomgang av instituttstrukturen, og at styret utsetter å gjøre vedtak på dette området til slik gjennomgang er foretatt. EFL ser det som lite praktisk å slå sammen avdelingene i Porsgrunn nå. EFL mener likevel det bør være mulig å få til en ressursinnsparing uten å gå til full integrering, og savner en analyse av hvilke tiltak som bør iverksettes for ledelse og administrasjon på de to avdelingene i Porsgrunn. EFL støtter arbeidsgruppens forslag om at dagens instituttstruktur videreføres. HS støtter forslaget om at dagens avdelingsstruktur videreføres, og at det således ikke blir noen sammenslåing i Porsgrunn. Avdelingen peker likevel på at det den kaller velferdsstatens profesjonsutdanninger har uttrykt bekymring for hvordan fag, miljø og utfordringer kan ivaretas og få relevant utviklingsrom innen universitetssatsingen. Det tas derfor til orde for at HiT allerede høsten 2007 starter et utredningsarbeid med tanke på etablering av en egen avdeling for profesjonsstudier ved høgskolen. Det foreslås videre at instituttene avvikles ved HS. Som erstatning ønsker avdelingen at det skal være en studieleder for hver bachelorretning, samt en studieleder for videreutdanningene inkludert mastergradsstudie(r). HS ønsker at den enkelte avdeling kan organisere sin virksomhet slik den selv ønsker og anbefaler at styret gjennom vedtak gir åpning for dette. TF ser det som avgjørende, ut fra hensynet til faglig utvikling, at HS og TF fortsetter som to avdelinger. I stedet for sammenslåing av disse avdelingene mener TF det bør vurderes å samorganisere fagområder som har nær tematisk sammenheng, selv om disse er plassert på ulike studiesteder. Som eksempel nevnes teknologiske fag i Porsgrunn og naturfag og informatikk i Bø, som det kunne være aktuelt å samordne i egen avdeling for naturvitenskap og teknologi. For så vidt gjelder instituttstrukturen ved TF, mener avdelingen at denne bør fortsette som nå. Dersom det skulle bli aktuelt med sammenslåing av fagmiljøer i Bø og Porsgrunn, bør instituttstrukturen vurderes på nytt. Driftstjenesten går inn for sammenslåing av HS og TF, og mener det ikke er større forskjell mellom fagmiljøene i Porsgrunn enn det er mellom fagmiljøene i Bø og på Notodden. IT-tjenesten går inn for sammenslåing av HS og TF. Som argumenter for dette blir det bl.a. pekt på at fellestjenesten da vil få én avdeling å forholde seg til på hvert studiested. IT-tjenesten mener videre at det kunne være ønskelig med en styrking av instituttnivået, og uttaler for øvrig at det burde ha vært en grundigere drøfting av både avdelingenes og instituttenes roller, og mer gjennomgripende endringer i avdelings- og instituttstrukturen burde ha vært vurdert. Seksjon for studie- og forskningssaker mener at ut fra administrative vurderinger bør avdelingene i Porsgrunn slås sammen. Dersom ordningen med to avdelinger videreføres, må avdelings-

8 8 administrasjonene bemannes slik at avdelingene kan utføre de oppgaver som er forutsatt løst på avdelingsnivå. Som alternativ bør det vurderes å opprette en felles studieadministrasjon i Porsgrunn. SOT støtter arbeidsgruppas forslag om at dagens avdelingsstruktur videreføres, og ser det som svært uheldig å slå sammen HS og TF. Det blir vist til at AF og EFL nå har desentraliserte studier i Porsgrunn. Studentene ved disse studiene gir uttrykk for at de føler seg kun som gjester ved studiested Porsgrunn. SOT er redd for at dette er inntrykk som kan forsterkes dersom HS og TF slås sammen til én stor avdeling. SOT slutter seg videre til arbeidsgruppas forslag om at dagens instituttstruktur videreføres Høgskoledirektørens vurdering HiTs organisering i avdelinger og institutter utgjør rammer og mulighetsrom for drift og utvikling av høgskolens kjerneområder (undervisning, forskning og formidling). I dag er det de store utdanningsprogrammene heller enn de enkelte fagene som utgjør hovedinndelingskriteriet, men modellen er ikke rendyrket. Slik inndeling hindrer mulig fragmentering av f.eks. profesjonsutdanningene, men kan også hindre fruktbar fagutvikling ved at personale med beslektet kompetanse har ulik organisasjonstilhørighet. Hittil har det også vært lagt vesentlig vekt på geografi som grunnlag for inndelingen. Statskonsult anbefaler mindre organisatoriske endringer (sammenslåing av HS og TF og mulig reduksjon av antall institutter). Arbeidsgruppen foreslår at dagens avdelings- og instituttstruktur skal videreføres. Høringsuttalelsene spriker i dette spørsmålet. Siden høgskolen nå er inne i en god fagutvikling, som for en del skyldes universitetssatsingen, og samarbeidet på tvers av avdelings- og instituttgrenser bl.a. som en følge av det er økende, slutter jeg meg til arbeidsgruppens forslag. Til støtte for dette synet nevner jeg også at mulig fremtidig utvidet samarbeid, eventuelt fusjon, av høgskoler i hele eller deler av storregionen Agder, Buskerud, Telemark og Vestfold (jf. den pågående regionaliseringen), vil medføre behov for nytenkning når det gjelder organisering av den faglige virksomheten. En omorganisering nå, fulgt av en mulig ny omorganisering i nær fremtid, vil kunne gi uheldige omkostninger for HiT i form av uro og feilfokusering i en viktig utviklingsperiode for høgskolen. Jeg vil imidlertid tilføye at dersom det skulle vise seg at HiT forblir en egen enhet, bør det i forbindelse med utviklingen av høgskolens nye strategiske plan for perioden etter 2009 utredes nærmere hvilke fordeler og ulemper det vil være med en ny organisering, slik også enkelte av høringsinstansene gir uttrykk for. Ett alternativ kunne være en organisering i bare to nivåer, dvs. bortfall av instituttstrukturen. En slik modell ville nødvendigvis måtte resultere i flere avdelinger direkte underlagt styret og institusjonsledelsen og kunne tenkes inndelt på tvers av nåværende studiesteder. Jeg viser ellers til at HS foreslår å nedlegge de to instituttene ved denne avdelingen og å erstatte disse med studieledere for hvert av bachelorgradsstudiene og for videreutdanningene/det nye mastergradsstudiet. Jeg ser det som positivt at avdelingen tenker nytt. Forslaget innebærer imidlertid at antall åremålstilsatte ledere i avdelingen vil øke fra tre til fem. Slik økning kan jeg vanskelig gi min tilslutning til så lenge Statskonsult påpeker at antall ledere i høgskolen alt er høyt og det ellers ville kunne argumenteres godt for tilsvarende økning også i andre avdelinger i høgskolen. Det behov avdelingen måtte ha for samordning av de aktuelle studiene, bør løses gjennom f.eks. avdelingsetablerte studiekoordinatorer finansiert innenfor rammene av arbeidsplanordningen, slik det ellers gjøres i høgskolen, jf. pkt nedenfor. Kort oppsummert: Jeg vil tilrå at styret vedtar å videreføre uendret nåværende organisering i avdelinger og institutter.

9 9 4.3 Ledelsesmodellen Gjeldende ordning Styrt har fastsatt ledelsesmodell i høgskolen med virkning fra 1. august På institusjonsnivå har HiT en ordning med valgt rektor og prorektor og fast tilsatt høgskoledirektør, med ansvar og myndighet iht. gjeldende UH-lov. Avdelingene ledes av fire åremålstilsatte dekaner, som har det samlede faglige og administrative ansvar for sine enheter og som rapporterer til rektor i faglige saker og til høgskoledirektøren i økonomisk-administrative saker. Instituttene ledes av 12 åremålstilsatte instituttledere, som også har det samlede faglige og administrative ansvar for sine enheter og som rapporterer til dekanene. Det er dessuten to studieledere ved EFL for førskolelærer- og allmennlærerutdanningene. Dekanene og instituttlederne har mål-, resultat- og kvalitetssikringsansvar innenfor sine ansvarsområder. Det er etablert en ny ledergruppe i høgskolen, sammensatt av rektor, prorektor, dekanene, høgskoledirektør, personal- og organisasjonsdirektør (PO-direktør), studiedirektør, økonomidirektør og informasjonssjef UH-lovens bestemmelser UH-loven viderefører nåværende ledelsesmodell på institusjonsnivå med valgt rektor som styreleder og med administrerende direktør som øverste administrative leder. Dette framgår av lovens 10-1, 10-2 og Det er nytt i loven at både tilsatte og eksterne vil kunne velges som rektor. Det kreves særskilt vedtak med minst to tredjedels flertall (åtte av 11 medlemmer) om prorektorfunksjonen skal videreføres. Iht. UH-lovens 10-4 kan institusjoner som ønsker det vedta, med tilslutning fra minst to tredjedeler av medlemmene, at rektor skal tilsettes som faglig og administrativ leder. Rektor (og evt. prorektor) trer da ut av styret og blir byttet ut med medlem valgt mellom faglig tilsatte. Departementet peker ut leder for styret mellom de eksterne styremedlemmene. Styret står fritt til å fastsette ledelsesmodell på lavere nivåer i institusjonen. Som tidligere nevnt, framgår dette av UH-lovens 9-2 nr Statskonsults anbefalinger Statskonsult anbefaler at dagens ledelsesmodell videreføres på avdelings- og instituttnivå, og at både dekan- og instituttlederstillingene bør lyses ut eksternt ved neste åremålsperiode. Når det gjelder institusjonsnivået, anbefaler Statskonsult at det bør vurderes å innføre enhetlig ledelse på dette nivået Arbeidsgruppens forslag Arbeidsgruppens forslag går ut på å videreføre ordningen med åremålstilsatte, enhetlige dekaner og instituttledere og å videreføre ordningen med valgt rektor og prorektor og fast tilsatt høgskoledirektør. Når det gjelder prorektor, mener arbeidsgruppen at vervet bør utgjøre 100 % stilling, og at prorektor bør få klart definerte arbeidsoppgaver. For å sikre utviklingen av en enhetlig organisasjon, foreslår arbeidsgruppen at dagens delegasjonsreglement gjennomgås på nytt, herunder den institusjonelle ledergruppens funksjon Høringsinstansene merknader AF støtter arbeidsgruppens forslag om at dagens ledelsesmodell på institusjonsnivå videreføres. Avdelingen peker imidlertid på at det må legges til grunn en klart definert nominasjonsprosess i forbindelse med valg av rektor. Videre mener avdelingen at rektor bør tilføres større muligheter for aktiv og konkret handling, også i den daglige drift, enn det som nå er tilfelle. Det tilrås at mulighetene

10 10 for å utvide rektors handlingsrom blir utredet. Avdelingen støtter forslaget om utvidelse av prorektorvervet kun under den forutsetning at rektors handlingsrom blir utvidet. AF støtter videre arbeidsgruppens forslag om at dagens ledelsesmodell på avdelings- og instituttnivå videreføres. Når det gjelder rekruttering til dekan- og instituttlederstillingene, er det avdelingens primære syn at disse stillingene bør lyses ut eksternt, og da bl.a. med krav om doktorgrad eller lignende. Avdelingen mener arbeidsgruppens forslag om vurdering før tilsetting for en ny åremålsperiode for nåværende dekaner og instituttledere er for uklart beskrevet. Under forutsetning av at dette tydeliggjøres, kan avdelingen imidlertid, som sitt subsidiære syn, slutte seg til en slik løsning. EFL gir sin tilslutning til arbeidsgruppens forslag om at dagens ledelsesmodell på institusjonsnivå videreføres. Avdelingen er enig med arbeidsgruppen i at det må gis tid til å se på erfaringene som gjøres med enhetlig ledelse ved andre institusjoner før en slik ordning eventuelt innføres ved HiT. Videre støter EFL forslaget om at dagens ledelsesmodell på avdelings- og instituttnivå videreføres. Når det gjelder rekruttering til dekan- og instituttlederstillingene, mener avdelingen at en generell utlysing av disse stillingene for en ny fireårsperiode ikke er i overensstemmelse med tilsettingsvilkårene for disse, slik avdelingen oppfatter det. Avdelingen mener imidlertid at det bør gjennomføres oppfølgingssamtaler med hver enkelt leder. EFL ser det ellers som verdifullt å gå gjennom delegasjonsreglementet på nytt. For øvrig peker avdelingen på at Institutt for lærerutdanningsfag er i en særstilling blant instituttene i høgskolen når det gjelder størrelse, og ber derfor om at det gis åpning for en annen ledelsesstruktur ved dette instituttet enn ved de øvrige. For øvrig nevner EFL at Institutt for folkekultur på Rauland er i en særstilling da instituttleder der er den eneste i lederfunksjon på dette studiestedet. HS mener det bør være enhetlig ledelse på institusjonsnivå med rektor tilsatt på åremål. Ifølge avdelingen er dette den eneste logiske konsekvens dersom begrunnelsen for enhetlig ledelse på avdelings- og instituttnivå skal tillegges vekt. Under forutsetning av at dette synet får gjennomslag, mener avdelingen at det bør være en åremålstilsatt prorektor. Alternativet er at stedfortrederfunksjonen for rektor legges til en av dekanene. Når det gjelder rekruttering til dekan- og instituttlederstillingene, mener HS at disse bør lyses ut for en ny åremålsperiode. En slik løsning innebærer en understrekning av at åremålsperioden er på 4 år, men med mulighet for reengasjering etter ny utlysing og søknad. TF mener at dagens ledelsesmodell på institusjonsnivå med valgt rektor og tilsatt direktør innebærer en fordel for den faglige satsingen som er nødvendig for å oppnå universitetsstatus. Løsningen innebærer at rektor kan ha et overordnet faglig perspektiv, mens direktøren i større grad ivaretar det forvaltningsmessige perspektivet. På sikt mener avdelingen at ordningen kan vurderes på nytt. En vil da kunne dra nytte av erfaringer som er gjort ved andre institusjoner. Videre mener TF at dersom HiT skal ha prorektor, bør dette være i 100 % stilling. Stillingen må da tillegges et eget ansvarsområde med tilstrekkelig tyngde. Under den forutsetning støtter TF at prorektorvervet videreføres. TF ser for øvrig ingen grunn til å endre dagens ledelsesmodell på avdelings- og instituttnivå. Videre mener avdelingen at det vil være naturlig å gå gjennom delegasjonsordningen. Driftstjenesten mener erfaringene med enhetlig ledelse på avdelings- og instituttnivå tilsier at denne modellen også bør innføres på institusjonsnivå.

11 11 Seksjon for studie- og forskningssaker uttaler at for å møte de utfordringer som HiT står overfor, og for å bidra til endret fokus fra det interne innoverskuende til det overordnede strategiske, bør styring og ledelse profesjonaliseres ved å innføre en ordning med tilsatt rektor. Videre foreslås at ordningen med prorektor utgår, og at en av dekanene utpekes til å fungere i rektors fravær. Organisasjonene støtter arbeidsgruppens forslag om fortsatt todelt ledelse på institusjonsnivå. Videre mener organisasjonene at prorektorvervet bør utgjøre 100 % stilling med ansvar for klart definerte arbeidsoppgaver. Dagens ordning med åremålstilsatte dekaner og instituttledere bør fortsette. Når det gjelder rekruttering for en ny åremålsperiode, mener imidlertid organisasjonene at disse stillingene bør lyses ut eksternt, og alle kandidater må konkurrere på likt grunnlag. For øvrig mener organisasjonene at det er et skritt på veien mot universitet å heve kravene for disse stillingene. Ellers støtter organisasjonene at det må utvikles løsninger som ivaretar lederfunksjonen ved de største instituttene, og peker spesielt på Institutt for lærerutdanningsfag. Organisasjonene støtter forslaget om at delegasjonsreglementet gjennomgås på nytt, med spesielt fokus på instituttlederes og dekaners myndighet. SOT støtter arbeidsgruppens forslag om å videreføre dagens ledelsesmodell både på institusjons-, avdelings- og instituttnivå. Men SOT mener at det bør åpnes for eksterne kandidater til rektor- og prorektorvalg. Lederne for fellestjenestene uttaler at det synes å være mangelfull forankring av fellestjenestene i de faglige og administrative lederfora ved HiT, samt mangelfull informasjonsflyt om beslutninger i HiTs ledergruppe. Det foreslås derfor at det etableres en ordning med administrasjonsledermøter i fellesadministrasjonen som avholdes rett etter ledermøtene. Deltakerne er tenkt å være høgskoledirektør, seksjonsdirektørene i fellesadministrasjonen, lederne i fellestjenestene og informasjonssjef. Formålet er å motta informasjon om og å drøfte iverksettelse av beslutninger i ledergruppen. Det foreslås utarbeidet kortfattede referat fra møtene som, publiseres på høgskolens hjemmesider. Det påpekes videre at ledergruppen er for stor og bør reduseres. Det foreslås at seksjonsdirektørene i fellesadministrasjonen trer ut av gruppen. Aktuelle ledere og fagpersoner kan innkalles ved behov i forbindelse med saker som har relevans for deres ansvarsområde. Det foreslås utarbeidet kortfattede referat fra møtene, som publiseres på høgskolens hjemmesider Høgskoledirektørens vurdering De to ledelsesmodellene på institusjonsnivå som er aktuelle, har begge sterke og svake sider. Dette fremkommer også i forarbeidet til UH-loven og under Stortingets arbeid med lovproposisjonen. Valg av modell her har også konsekvenser for styresammensetningen, jf. nedenfor. Departementet, under daværende statsråd Kristin Clemets ledelse, foreslo enhetlig ledelse som ordning for samtlige universiteter og høgskoler. Slik ledelse, mente departementet, ville være klarere, tydeligere og mer robust enn dagens modell, og bedre rustet til å møte institusjonenes mange utfordringer: bedre kvalitet i utdanning og forskning, styrket relevans i forhold til samfunns- og næringsliv, økt internasjonalisering, og skjerpet konkurranse om studenter, personale og midler. Stortinget mente at universitetene og høgskolene raskt har implementert Kvalitetsreformen og på en god måte fulgt opp lovendringene fra Derfor fastslo Stortinget at det ikke er behov for en ny obligatorisk styringsstruktur for statlige universiteter og høgskoler. Stortinget ønsket å gi disse

12 12 institusjonene en forsterket valgfrihet med utgangspunkt i dagens hovedmodell med valgt rektor som styreleder. Dagens lov bygger på dette fundamentet. Som det fremgår av arbeidsgruppens innstilling, har institusjonene i sektoren valgt ulike løsninger. I tillegg til den informasjon som gis der, kan det opplyses at status i skrivende stund er at høgskolene i Bergen, Molde, Vestfold, Stord-Haugesund og Samisk høgskole også har valgt delt ledelse, mens høgskolene i Buskerud og Narvik har valgt enhetlig ledelse. Tatt i betraktning at HiT er inne i en god utvikling, men med, som kjent, særskilte utfordringer ved noen driftsenheter, og at de aller fleste høringsinstansene går inn for det, har jeg etter en samlet vurdering kommet til at jeg vil tilrå for styret at dagens ledelsesmodell videreføres både på institusjonsnivå og på avdelings- og instituttnivå. Dette er også i tråd med det styret tidligere har uttalt om dette tema i møte (S-sak 89/00), (S-sak 05/04) og (S-sak 72/04). Jeg slutter meg også til arbeidsgruppens forslag om at det rekrutteres til rektorvervet internt i høgskolen og at det velges prorektor i 100 % funksjon med tilsvarende rekrutteringsform. Her kreves det altså to tredjedels flertall i styret. Når det gjelder prorektorfunksjonen, er jeg enig med de høringsinstansene som påpeker at en 100 % funksjon betinger fastsetting av klare ansvarsoppgaver for denne funksjonen. Jeg har merket meg at enkelte høringsinstanser mener valg til topplederfunksjonen kan gi seg tilfeldige utslag og at det stilles langt strengere rekrutteringskrav til en hvilken som helst annen stilling i høgskolen. For å oppnå en best mulig kvalitetssikret rekruttering, vil jeg i neste møte fremme en sak om valgreglement for rektor og prorektor som imøtekommer nødvendige krav i denne sammenheng og som også nærmere omtaler prorektors ansvars- og arbeidsoppgaver. Jeg tenker meg at det i tillegg til en teknisk valgnemnd, slik det er i dag, også bør oppnevnes og fastsettes mandat for en nominasjonsnemnd som fremskaffer egnede kandidater til rektor-/prorektorvervene. Jeg vil ellers tilføye som mitt syn at skulle styret velge en enhetlig ledelsesmodell på institusjonsnivå i høgskolen, noe det kan være gode argumenter for, mener jeg det følger logisk av dette at det også bør fastsettes en ordning med eksternt styreflertall, slik loven åpner for. Det kreves da også to tredjedels flertall. Hovedbegrunnelsen min for å anbefale en slik styringsordning er at en åremålstilsatt rektor ikke bør ha som øverste organ for sin daglige myndighetsutøvelse et styre med så sterk representasjon fra sine underordnede i høgskolen som hovedmodellen legger til grunn (fire faglig tilsatte og en teknisk/administrativt tilsatt). Et styre med eksternt flertall bør etter mitt syn bestå av ekstern leder (oppnevnt av departementet), fem øvrige eksterne representanter, to representanter for faglig personale, en representant for teknisk/administrativt personale og to studenter. Tre ytterligere forhold bør omtales her: rekrutteringen til stillingene som åremålstilsatte, enhetlige ledere på avdelings- og instituttnivå (dekanene og instituttlederne), ledelsen av høgskolens største institutt og myndighetsfordelingen i høgskolen. Når det gjelder ledere på avdelings- og instituttnivå, vedtok styret i S-sak 93/02 at tilsettingsformen for disse skal være åremålstilsetting, med tilsettingsperiode på 4 år og med mulighet for forlengelse inntil 2 ganger. Dette er i samsvar med någjeldende UH-lov 6-4 nr. 1 og 2. Styret vedtok videre i S-sak 93/02 at dekanstillingene skal lyses ut eksternt, mens instituttlederstillingene som normalordning skal lyses ut internt. Når det gjelder rekruttering til de aktuelle stillingene for en ny åremålsperiode og spørsmålet om utlysing i den forbindelse, har jeg vært i kontakt med Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD). Departementet opplyser at når det gjelder åremålsstillinger etter tjenestemannslovens bestemmelser, skal stillingene besettes etter vanlig offentlig kunngjøring og tilsettingsprosedyre etter utløpet av den første perioden. Dette vil også være hovedregelen for tjenestemenn som er tilsatt på åremål etter UH-lovens bestemmelser, dvs. at det skal være ordinær utlysing ved gjentakelse av åremålet.

13 13 Iht. UH-lovens 11-1 nr. 4 kan imidlertid styret selv, når særlige grunner taler for det, foreta ansettelse i bl.a. dekan- og instituttlederstillinger uten forutgående kunngjøring. Ifølge FAD blir da spørsmålet om det foreligger slike særlige grunner som gjør at en kan unnlate ordinær utlysing. Jeg har kommet til at ved rekruttering for en ny fireårsperiode, bør de aktuelle lederstillingene besettes etter vanlig offentlig kunngjøring og tilsettingsprosedyre. Det vil i neste styremøte bli fremmet sak om utlysing av stillingene. Det andre forholdet jeg vil berøre, er ledelsen av høgskolens desidert største institutt: Institutt for lærerutdanningsfag. En leder for dette instituttet vil ikke alene ha kapasitet til på en god og hensiktsmessig måte å ivareta personalledelsen av så mange medarbeidere. Jeg vil her tilrå at det etableres en ordning med nestleder i 100 % stilling, jf. EFLs høringsuttalelse. Samtidig mener jeg at de to studieledervervene ved denne avdelingen bør utgå. EFL bør her kunne fastsette en struktur for ledelse innenfor arbeidsplanordningen slik det praktiseres ved øvrige avdelinger i høgskolen (studiekoordinatorer, faggruppeledere m.v.). Plassering av myndighet i høgskolen bør ellers vurderes på nytt. Jeg henviser her til tidligere drøftelser på styreseminarer, Statskonsults evaluering og flere høringsuttalelser. Jeg tar sikte på å fremme en særskilt sak om dette senere gjennom framlegg om revidering av gjeldende delegasjonsreglement. 4.4 Styringsordninger, medbestemmelse og medinnflytelse Gjeldende ordning Når det gjelder styrets sammensetning, har HiT i dag en ordning som følger UH-lovens hovedmodell, dvs. med valgt rektor som styreleder, prorektor, to representanter for de faglige tilsatte, en representant for de teknisk-administrativt tilsatte, to representanter for studentene og fire eksterne representanter oppnevnt av departementet etter forslag fra høgskolens styre. Styret har ikke fastsatt ordninger med obligatoriske styringsorganer på avdelings- og instituttnivå. Når det gjelder medbestemmelse, ivaretas dette av ledelsen og organisasjonene iht. Hovedavtalens bestemmelser om informasjon, drøfting og forhandling. Når det gjelder medinnflytelse, fastsatte styret i S-sak 62/03 retningslinjer for studentenes og de tilsattes innflytelse UH-lovens bestemmelser Etter hovedmodellen skal styret ha 11 medlemmer med samme fordeling som nå, med unntak av at antall representanter for faglig tilsatte økes fra to til tre og at prorektor dermed ikke i kraft av sitt verv automatisk blir medlem av styret. Her kan styret avvike fra hovedmodellen med to tredjedels flertall. Med samme flertall kan styret vedta andre endringer når det gjelder styresammensetningen, f.eks. at det skal være eksternt styreflertall, jf. ovenfor. Dersom midlertidige tilsatte utgjør mer enn 25 % av faglige tilsatte i høgskolen, kan disse velge et styremedlem for ett år. UH-loven har ingen bestemmelser om styringsordninger på avdelings- og instituttnivå. Men det kreves at tilsatte og studenter skal høres. Dette framgår av UH-lovens 9-2 nr. 4.

14 Statskonsults anbefalinger Statskonsult kommenterer ikke styresammensetningen på institusjonsnivå. Dette var heller ikke en del av deres mandat. Statskonsult anbefaler ikke at styrer blir gjeninnført, verken på avdelings- eller instituttnivå. For å imøtekomme de interne, kritiske merknader som har kommet frem om manglende involvering og demokratisk underskudd, mener imidlertid Statskonsult at det må legges bedre til rette for at tilsatte og studenter trekkes med i viktige prosesser Arbeidsgruppens forslag Arbeidsgruppen foreslår at lovens hovedmodell benyttes når det gjelder styresammensetningen på institusjonsnivå med tillegg av at prorektor også skal være medlem av styret på bekostning av en intern representant for faglig tilsatte. Arbeidsgruppen sier seg ellers enig med Statskonsult i at styringsorganene ikke bør gjeninnføres på avdelings- og instituttnivå. For øvrig peker arbeidsgruppen på at det må skilles mellom medbestemmelse og medinnflytelse. Som det går frem ovenfor, ivaretas medbestemmelse iht. Hovedavtatalens bestemmelser. Når det gjelder medinnflytelse, mener arbeidsgruppen det ligger godt til rette for det gjennom de ordninger som er etablert ved høgskolen. Det kan imidlertid virke som om systemet for involvering praktiseres noe ulikt i høgskolen. Arbeidsgruppen foreslår derfor at fastsatte retningslinjer for studenters og tilsattes innflytelse gjøres gjeldende som ens praksis i hele høgskolen. Videre foreslår arbeidsgruppen at spørsmål knyttet til ivaretakelse av studenters og tilsattes medinnflytelse skal inngå som et tema i lederopplæringen i høgskolen Høringsinstansenes merknader AF foreslår at det innføres en ordning med representative og demokratisk valgte avdelings- og instituttråd. Det foreslås at disse rådene får en rådgivende funksjon. Avdelingen mener dette vil være tilstrekkelig til å møte de behov for medvirkning og medinnflytelse som en del av de ansatte har etterlyst. EFL gir uttrykk for bekymring over tilsattes opplevelse av mangel på innflytelse. For å bøte på dette, foreslår avdelingen at det innføres avdelingsråd ved avdelingene i høgskolen, og at disse blir et rådgivende organ for dekan i saker som gjelder avdelingens faglige utvikling. HS gir sin tilslutning til arbeidsgruppens forslag om at det ikke gjeninnføres styrer på avdelings- og instituttnivå, og har for øvrig ingen merknader under dette punktet. TF støtter forslaget om at institusjonsstyret bør sammensettes som nå under den forutsetning at prorektorfunksjonen opprettholdes og tillegges ansvar for forskning og utvikling. For øvrig synes avdelingen å støtte forslaget om at det ikke gjeninnføres styrer på avdelings- og instituttnivå. Avdelingen ser imidlertid positivt på at det opprettes avdelings- eller instituttråd, og mener slike fora kan bidra til større medinnflytelse. Ellers støtter TF forslaget om at fastsatte veiledende retningslinjer for studenters og tilsattes medinnflytelse gjøres gjeldende som ens praksis i hele høgskolen, samt at spørsmål knyttet til ivaretakelse av studenters og tilsattes medinnflytelse inngår i lederopplæringen i høgskolen.

15 15 Seksjon for studie- og forskningssaker foreslår at det innføres en ordning med eksternt styreflertall og ekstern styreleder. Ifølge organisasjonene er det med dagens ordninger ikke lagt godt til rette for at de tilsatte skal bli hørt. Organisasjonene mener derfor at det må opprettes fora i form av instituttråd og/eller avdelingsråd for informasjons- og meningsutveksling. Det bør vurderes å gjeninnføre et formelt demokrati på instituttnivå, og det må settes av tid på arbeidsplanen til å delta i demokratisordningene på det enkelte institutt og avdeling Høgskoledirektørens vurdering Det følger av det som er sagt ovenfor (jf ), at jeg støtter arbeidsgruppens forslag når det gjelder sammensetningen av institusjonsstyret. Når det gjelder medinnflytelse på avdelings- og instituttnivå, støtter jeg arbeidsgruppens syn om at det ikke er hensiktsmessig å gjeninnføre styrer på disse nivåene. Jeg har imidlertid kommet til at jeg vil slutte meg til de av høringsinstansene som foreslår etablering av avdelings- og instituttråd i høgskolen. Det vil sikre bedre involvering i viktige prosesser for tilsatte og studenter. Dette bør være organer som gir råd til dekanene og instituttlederne på prinsipielt sett viktige saksfelt. Dekanene bør ha en sekretærfunksjon for de nye rådsorganene, slik høgskoledirektøren etter UH-loven har det for organer ellers i høgskolen, men funksjonen bør delegeres til egnede medarbeidere i avdelingsadministrasjonene, jf. EFLs høringsuttalelse. Til et senere styremøte vil jeg fremme en egen sak om dette med forslag til sammensetning av og reglement for avdelings- og instituttråd. 4.5 Råds- og utvalgsstrukturen Gjeldende ordning HiT har i dag følgende råd og utvalg: Arbeidsmiljøutvalg (obligatorisk) Internasjonalt utvalg (ikke obligatorisk) Klagenemnd (obligatorisk) Likestillingsutvalg (ikke obligatorisk) Læringsmiljøutvalg (obligatorisk) Tilsettingsutvalg (obligatorisk) UH-lovens bestemmelser Når det gjelder læringsmiljøutvalg, klagenemnd og tilsettingsutvalg, er bestemmelser om dette fastsatt i UH-loven. Iht. UH-lovens 4-3 nr. 3 skal det være et læringsmiljøutvalg ved institusjoner som er omfattet av loven. Videre skal det iht. UH-lovens 5-1 nr. 1 være en klagenemnd. Tilsetting i undervisnings- og forskerstillinger skal iht. UH-lovens 6-3 nr. 1 foretas av styret, eller etter styrets beslutning av underordnet organ eller ett eller flere tilsettingsutvalg. Tilsetting i tekniskadministrative stillinger skal iht. UH-lovens 11-1 nr. 5 gjøres av et tilsettingsutvalg oppnevnt etter reglene i tjenestemannsloven. Styret bestemmer selv om det skal være ett eller flere tilsettingsutvalg. Når det gjelder arbeidsmiljøutvalget, er dette obligatorisk iht. arbeidsmiljøloven. Internasjonaliseringsutvalg og likestillingsutvalg er ikke lovpålagte utvalg Statskonsults anbefalinger

16 16 Statskonsult har ikke kommet med konkrete anbefalinger når det gjelder råds- og utvalgsstrukturen Arbeidsgruppens forslag Arbeidsgruppen foreslår at læringsmiljøutvalget bare bør ha ansvar for de oppaver som er omtalt i UH-loven. Det vil si at spørsmål knyttet til studiekvalitet tas ut av dette utvalgets arbeids- og ansvarsområde. Det foreslås at studiekvalitetsarbeidet overføres til et nytt utdanningsutvalg, som i tillegg gis ansvaret for studie- og programutvikling, herunder tverrfaglig studieutvikling. Videre foreslår arbeidsgruppen at det opprettes et forskningsutvalg som skal være styrets rådgivende organ i saker som gjelder forskning, forskerutdanning, utviklingsarbeid og formidling. Det foreslås at forskningsutvalget får ansvaret for doktorgradsutdanningene ved høgskolen når disse blir etablert. For øvrig foreslår arbeidsgruppen at internasjonalt utvalg videreføres. Videre foreslås det at rektor blir leder av forskningsutvalget, og at prorektor blir leder av internasjonalt utvalg og av utdanningsutvalget Høringsinstansenes merknader AF gir sin tilsutning til arbeidsgruppens forslag under dette punktet med et par reservasjoner. Når det gjelder opprettelse av et nytt utdanningsutvalg, støttes dette under forutsetning av deling av studieseksjonen i fellesadministrasjonen, som forslått under punktet om administrasjonsordning. Avdelingen peker imidlertid på at både oppgaveavgrensning og sammensetning av et slikt utvalg må grundig drøftes. Videre støtter avdelingen forslaget om opprettelse av et forskningsutvalg, men under samme forutsetning som nevnt ovenfor. Også her mener avdelingen at det må foretas en grundig gjennomgang mht. oppgaveavgrensning. Spesielt må forholdet til internasjonalt utvalg drøftes nøye. For øvrig er avdelingen i tvil om oppdragsvirksomhet, etter- og videreutdanning (EVU) og innovasjon bør inngå i forskningsutvalgets ansvarsområde, og peker på at dette utvalgets arbeidsfelt da vil bli svært vidt. EFL har prinsipielle innvendinger mot at rektor og prorektor som hhv. leder og nestleder i institusjonsstyret skal være ledere i utvalg som skal gi råd til styret. Avdelingen mener dette er en uheldig rolleblanding. For øvrig gir EFL sin tilslutning til at det opprettes et forskningsutvalg i høgskolen, men kan ikke støtte forslaget om opprettelse av et utdanningsutvalg på nåværende tidspunkt. Avdelingen mener at ledergruppen i høgskolen kan ivareta de tversgående oppgavene som er tenkt lagt til utdanningsutvalget. HS støtter ikke forslaget om opprettelse av et eget utdanningsutvalg, og heller ikke forslaget om et forskningsutvalg. TF er avvisende til at det opprettes et nytt utdanningsutvalg med ansvar for bl.a. studie- og programutvikling. Avdelingen mener det i stedet kan opprettes ad hoc-utvalg ved særlige behov. Likeledes går avdelingen imot at det opprettes et nytt forskningsutvalg. Ansvaret på dette området bør legges til dekaner, instituttledere eller andre med særlige kvalifikasjoner på området. Generelt ønsker TF en restriktiv linje når det gjelder spørsmål om opprettelse av faste utvalg. Avdelingen mener imidlertid det kan være hensiktsmessig med et eget utvalg for kvalitetssikring. Dette måtte i så fall opprettes som en prøveordning.