Forfall meldes til utvalgssekretæren på telefon som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00 Møteinnkalling Forfall meldes til utvalgssekretæren på telefon som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Saksliste Saksnr PS 35/09 PS 36/09 PS 37/09 PS 38/09 PS 39/09 PS 40/09 PS 41/09 Innhold Saker til behandling Utredning biblioteklokaler Vedtekter for uterom i Hammerfest Kommune Infeksjonsavdelingen - Rypefjord sykehjem Forslag til endring i forskrift - skolestrukturen i Hammerfest kommune Solidarisk naturressursfond TV - aksjon Opprettelse av kommunekomité Godkjenning av møteprotokoll Saksdokumentene er lagt ut til offentlig gjennomsyn på Hammerfest rådhus, Storgata kommunehus - servicekontoret, Hammerfest bibliotek, Akkarfjord forbrukerlag, Kårhamn handel, postkontorene i distriktet og kommunens hjemmeside. Møtet er åpent for publikum! Kristine Jørstad Bock ordfører

2 Saksbehandler: Randi Gustavsen Saksnr.: 2009/693-1/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 38/2009 Styret for kultur, omsorg og undervisning /2009 Formannskapet /09 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Ingen Saksdokumenter ikke vedlagt: (Evt. lenke til Bibliotekmeldinga som kom 17. april?: Utredning biblioteklokaler Saken gjelder Det er behov for en ombygging av bibliotekbygget, evt. å flytte til mer egnede lokaliteter. Biblioteket trenger først og fremst mer fleksible løsninger, en bedre tilrettelegging for IKTbaserte tilbud samt plass til at den del av samlingene som nå er i lukkede magasiner, kan gjøres om til et åpent tilbud, fritt tilgjengelig for publikum. Sakens bakgrunn og fakta Biblioteket tok nåværende lokaler i Sjøgt. 4 i bruk i 1992 med et samlet areal på ca kvm. Biblioteket er vertsbibliotek for fylkesbiblioteket som disponerer ca. 420 kvm av bygget og betaler en årlig husleie på ca Kontorer for de ansatte på folkebiblioteket er i andre etasje og for fylkesbiblioteket i tredje, hvor der også er et bud-/pakkerom. Ca. halvparten av bibliotekets samlinger er magasinert i andre og tredje etasje. Publikumsavdelinga i 1. etasje er inndelt i voksenavdeling, barne- og ungdomsavdeling og lokalavdeling, en aviskrok samt noen spesialsamlinger. I utlånsavdelinga er ca dokumenter/enheter (bøker, lydbøker, film, musikk, tidsskrifter m.v.) åpent tilgjengelig for publikum. I løpet av de siste 10 årene er det installert sju PC-er til bruk for publikum, bl.a. en PC for selvbetjent utlån.

3 Bibliotekbesøket er nærmest halvert siden århundreskiftet, fra i 1999 til i Ved innflyttinga i 1992 var internett ikke introdusert i samfunnet, og biblioteket ble innredet først og fremst med tanke på bøker. Pga. felles samlinger med fylkesbiblioteket, ble det lagt vekt på stor magasinkapasitet, og kompaktmagasiner med ca hyllemeter ble montert i andre etasje. Dette viste seg etter kort tid å være for lite, og da fylkesbiblioteket ble omorganisert i 1999 og i hht. funksjonsfordeling fikk ansvar for samlingsoppbygging for voksne, ble også tredje etasje innredet med et tilsvarende stort magasin og faglitteraturen ble flyttet dit. Pr var det registrert enheter i den felles basen. Ca. 50% av samlingene er magasinert i hhv. 2. og 3. etasje, og dermed utilgjengelig for publikum. Det er i løpet av våren 2009 satt i gang en storstilt kassering av faglitteratur for voksne, og man regner med å få fjernet ca enheter gammelt og utdatert materiale. Behovet for hyllemeter magasin blir dermed redusert med ca. 40%. Åpne magasiner krever derimot mye mer areale enn kompakte. Rådmannens vurdering I hht. Lov om folkebibliotek er bibliotekets samfunnsoppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet. Det er et lavterskeltilbud og en nøytral møteplass hvor bøker og annet egnet materiale skal stilles gratis til disposisjon for kommunens innbyggere. Folkebibliotekets fremste fortrinn er mangfold og tilgjengelighet. Jfr. også St.meld. nr. 23 om bibliotek som ble lagt fram De siste 10-årene har folks vaner endret seg når det gjelder innhenting av kunnskap og informasjon. Digitaliserte medier, bruk av IKT og internett har overtatt mye av den funksjonen trykte medier hadde tidligere. Det får konsekvenser også når det gjelder utforming av biblioteklokaler. Hammerfest har et fint bygg med fin fasade og grei beliggenhet, men lokalene og innredningen bygger på et gammelt og utdadert bibliotekkonsept. Dagens bibliotektilbud dekker i for liten grad publikums behov. Lokalene i Sjøgata er ikke tilpasset medieutviklingen, nye web-baserte tjenester er ikke tilgjengelig pga for dårlig IKTinfrastruktur, og halvparten av samlingene befinner seg i lukkede magasiner. For at biblioteket skal kunne utøve sin samfunnsrolle må først og fremst hele samlingen være tilgjengelig for publikum. Det trenges dessuten mer fleksible lokaler: plass til gjennomføring av kurs/opplæring av publikum, plass til studier (både i grupper og enkeltvis), infrastruktur tilrettelagt for studenter som skal avlegge web-basert eksamen, plass til arrangementer og utstillinger, samt avskjermede plasser hvor man kan sitte og lese, søke på nettet, prate eller høre på musikk. Publikum må ha flere valgmuligheter når de skal oppholde seg i biblioteket. I investeringsbudsjettet for 2009 ble det bevilget 1 mill. kroner for nytt magasin til biblioteket. Administrasjonen foreslår at anskaffelsen utgår inntil videre, da dette må sees i sammenheng med behov for en samlet vurdering av bibliotekets arealbehov og funksjonalitet. Det foreslås at derfor at investeringen reduseres til kr, og omdisponeres til utarbeidelse av idéskisse og kostnadskalkyle for 1) ombygging av bibliotekets lokaler i Sjøgata 2) nye lokaler for biblioteket. Målet for dette arbeidet må være å få synliggjort hvordan fremtidens bibliotek i Hammerfest skal være, både i form og innhold. Utredning med skisser og kalkyler forutsettes ferdig og klar til politisk behandling innen mars 2010.

4 Rådmannens forslag til vedtak: Styret for kultur, omsorg og undervisning vedtar at investeringen nytt magasin biblioteket, kr avsatt i budsjett 2009, reduseres til kr. Formålet med investeringen endres til utredning av idéskisser og kostnadskalkyler for alternativene; 1) ombygging av eksisterende lokaler 2) nye lokaler for biblioteket Saksprotokoll i Styret for kultur, omsorg og undervisning Behandling Som innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak Styret for kultur, omsorg og undervisning vedtar at investeringen nytt magasin biblioteket, kr avsatt i budsjett 2009, reduseres til kr. Formålet med investeringen endres til utredning av idéskisser og kostnadskalkyler for alternativene; 1) ombygging av eksisterende lokaler 2) nye lokaler for biblioteket Saksprotokoll i Formannskapet Behandling KOU - styret innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak Kommunestyret vedtar at investeringen nytt magasin biblioteket, kr avsatt i budsjett 2009, reduseres til kr. Formålet med investeringen endres til utredning av idéskisser og kostnadskalkyler for alternativene; 1) ombygging av eksisterende lokaler 2) nye lokaler for biblioteket

5 Saksbehandler: Øyvind Sundquist Saksnr.: 2008/ / Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 25/2009 Styret for miljø og utvikling /09 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: 1 Innspill fra ungdomsrådet 2 Innspill fra Hammerfest Næringsinvest 3 Uttalelse fra Husbanken 4 Høringsuttalelse fra barn og unges representant 5 Høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Finnmark 6 Forskrift for uterom 7 Tidligere saksfremlegg MU 10 Mars Saksdokumenter ikke vedlagt: Vedtekter for uterom i Hammerfest Kommune Saken gjelder Behandling av Forskrift om vedtekt til plan- og bygningslovens (PBL) 69 nr 3 bindende krav til uterom i Hammerfest kommune. Sakens bakgrunn og fakta Formålet med forskriften er å sikre tilstrekkelig størrelse og kvalitet på utearealer i boligprosjekter. Forskriften har tidligere vært sendt ut til aktuelle høringsinstanser, utbyggere og arkitekter. Den har også vært presentert på Hammerfest Kommunes hjemmeside. Det kom i løpet av høringsperioden to innspill i saken. Forskrift om vedtekt til plan- og bygningslovens 69 nr 3 var oppe i MU den 10 Mars i år, men ble ikke behandlet. Utvalget fant at saken burde lyses ut bredere og fattet følgende vedtak: Forskriften sendes ut på en bredere høring da det kun foreligger 2 høringsuttalelser.

6 Forskriftene har nå vært lyst ut med annonse i Finnmark Dagblad og administrasjonen har også bedt spesifikt om tilbakemelding fra ulike aktører. Rådmannens vurdering Det er kommet inn 3 innspill i tillegg til de to som kom ved forrige høring. Ungdomsrådet i Hammerfest peker på følgende forhold: De ønsker en maksgrense for hvor høyt over bakken uteareal/takterasse kan ligge: I vedtekten står det at det skal være tilknytning til området rundt. Dette vil variere fra sak til sak og det er derfor ikke ønskelig å sette en fast grense for høyde over bakkenivå. Det vil bli vurdert i hver enkelt sak. De påpeker også at uteareal over bakkenivå hindrer sosialisering blant barn og unge. Dette er noe som også administrasjonen har pekt på. Det er en klar tendens til at uteareal over bakkenivå blir oppfattet som private og ikke brukes som offentlige rom. For øvrig etterlyser ungdomsrådet grøntarealer, parker og lekeplasser som skaper trivsel og gir bolyst slik vedtekten for uterom legger opp til. Barn og unges representant har følgende innspill: Boligene i sentrum skal også være attraktive for barnefamilier. Det må kunne bo barn i sentrum for å hindre at sentrumsboerne blir til en homogen gruppe av enslige og middelaldrende/eldre mennesker. Alle aldersgrupper har behov for uterom, men særlig for barn og unge er dette viktig. Det pekes også på at kommunen må følge de rikspolitiske retningslinjene som foreligger. Kommunens kommentar: Forslaget til vedtekt er nettopp å ivareta beboeres behov for uterom og å følge de rikspolitiske retningslinjene som foreligger og administrasjonen er derfor glad for at barn og unges representant stiller seg positiv til dette. Husbanken: De har ingen formell uttalelse, men peker på to forhold: Husbanken synes det er bra at kommunen setter fokus på uterom og at krav til universell utforming følger dette. De mener også at det er viktig å skape møteplasser og gode bomiljø i tettbygde strøk. De har problemer med å sette seg grundig inn i prosentsatsene som vedtektene skisserer og virkningen av disse. De forslår derfor at dette eksemplifiseres slik at man lettere kan få et inntrykk av hva som man ønsker å få vedtatt. Kommunens kommentar: Hammerfest Næringsinvest har i sitt innspill kommet med et eksempel på hvordan vedtektene vil kunne slå ut for utbyggere i sentrum. Deres utregning er som følger: For en boligblokk i sentrum av Hammerfest med et bruksareal på 3000 m2 (ca 30 enheter) krever den foreslåtte vedtekten følgende; 1000 m2 med uterom (30%) Av dette skal 500 m2 være uterom til felles bruk. Inntil 150 m2 kan legges til takterasse. Fremdeles må 350 m2 legges på terreng eller på lokk på bakkenivå. Situasjonen for de 30 boenhetene blir som følger; 180 m2 med private balkonger (30*6m2) 470 m2 takterasse 350 m2 felles uterom på bakkenivå eller på lokk på bakkenivå Totalt 1000 m2 uteareaeal.

7 Utregningen er i henhold til de foreslåtte vedtektene og viser at en boligblokk på 3000 m2 vil få et krav til uteareal på bakkenivå på 350 m2 eller ca 10% av bruksarealet. Et areal på 10 ganger 35 m. Dette tilsvarer det arealet som et bygg tilsvarende Strandparken 1 vil ha i parken utenfor (Strandparken). Som uteareal må dette betegnes som et absolutt minimum dersom utearelet skal kunne ha noen funksjon. Det må også bemerkes at i vedtektenes punkt a åpnes det for at utbyggere kan benytte seg av eksisterende kommunalt areal som erstatning for manglende uteareal dersom det legges til rette for sikker adkomst til disse. Det er vanskelig å se at disse kravene stiller fremtidige utbyggere overfor umulige hindringer i kommende prosjekter. Rådmannens forslag til vedtak: Hammerfest Kommunestyre vedtar Forskrift om vedtekt til plan- og bygningslovens 69 nr 3 bindende krav til uterom i Hammerfest kommune.

8 Saksbehandler: Svanhild Moen Saksnr.: 2008/724-18/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 35/2009 Formannskapet /09 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Saksdokumenter ikke vedlagt: Infeksjonsavdelingen - Rypefjord sykehjem Saken gjelder I kommunestyrets behandling av økonomiplan ble det vedtatt å avsette midler til ny infeksjonsavdeling ved Rypefjord sykehjem I gjeldende økonomiplan er avdelingen omtalt som Infeksjonsavdeling Rypefjord sykehjem. Prosjektet var planlagt utført i løpet av I denne saken legger rådmannen fram forslag til kostnadsoverslag K2 for infeksjonsavdelingen. Sakens bakgrunn og fakta Infeksjonsavdelingen er planlagt bygd på del av 2. etg mot syd vest som ikke har full etasje i dag. Det er ett stort loft som har romhøyde varierende fra 1m til ca 3 m på det høyeste. Del av dette arealet benyttes i dag til garderobe, og ventilasjons for 1. etasjen. Etter ombyggingen flyttes disse funksjonene til kjeller og til nytt rom på tak. Kostnadsoverslag K2 er basert på innkomne priser i konkurranse. Avdelingen er detaljprosjektert ihht revidert planløsning som er fremlagt i forbindelse med saksframlegget. Detaljprosjekt: Arkitektens forprosjekt som besto av planskisse, snitt og fasader ble lagt til grunn ved kalkylen av kostnadsoverslag K1.

9 Etter vedtak i kommunestyret om bygging av infeksjonsavdelingen ble detaljprosjekteringen startet opp. Ved evalueringen av forprosjektet med hensyn til funksjonalitet, tekniske løsninger og prinsipper, og forskriftsmessige forhold ble det avdekket en del forhold som krever at det måtte gjøre endringer som følgende: Planløsningen endret slik at sluse til rom kunne tilfredsstille bruk av seng ved transport. At rømning i korridor tilfredsstiller kravene i plan og bygningslov (pbl). Endre rømningsvei via trapp fra terreng til 2.etasje mot nord øst Rom til ventilasjon som var i 2. etg og som skulle flyttes til loft ikke var tilfredsstillende med hensyn til areal og føringsveier. Nytt rom måtte etableres på tak. Rom for garderober må flyttes til kjeller fører til ekstra ombyggingskostnader. Ett krav fra arbeidstilsynet. Planlagt ventilasjonsrom for den nye avdelingen er flyttet opp til rom på tak. Grunnen var å unngå at tilkomst til rommet måtte skje fra rent område. Endringene i investeringskalkylen i forhold til økonomiplan bli dermed: Vedtatt kostnadsoverslag K1 Økt areal ved detaljprosjekteringen Endring av rømningsvei fra 2.etasje Revidert sum 8,50 mill 0,80 mill 0,30 mill 9,60 mill Den reviderte detaljerte planløsningen ble sendt ut på tilbudsrunde. Det kom inn 5 totaltilbud. Med bakgrunn i det mest fordelaktige tilbud er det arbeidet fram følgende Investeringskalkyle K1 K2 1. Felles kostnader Bygning VVS Elkraft Tele og data Andre installasjoner Utendørs Generelt Spesielt: - Inventar Utsmykning Mva Reserve og marginer - Forventet tillegg Prisstigning i byggeperioden Sum 0 9: Prosjektkostnad Differansen mellom K1 og K2 er på 2,55 mill kroner inkl mva og kan forklares som følgende: - Revidert K1 under detaljprosjekteringen 1,100 mill kr - Tele og data 0,194 mill kr - Inventar 0,375 mill kr - Utsmykning 0,187 mill kr - Prisstigning i tilbudsfasen 7,5% i 7mnd 0,474 mill kr - Prisstigning i byggetid 4% 0,220 mill kr

10 - Sum 2,55 mill kr Pkt 1-6 er Huskostnad og omfatter kostnader til rigg og drift,, byggearbeider, sanitæranlegg, luftbehandlingsanlegg, sterkstrømanlegg, telefonanlegg, dataanlegg og alarmanlegg. Pkt 7 Utendørs kommer ikke til anvendelse ved dette prosjektet. Pkt 8 Generelt omfatter kostnader til prosjektering, prosjektleder, byggeleder etc. Pkt 9 Spesielt omfatter kostnader til inventar, utsmykning og mva på kostnadene tilknyttet til pkt 1-9. Pkt 0 Reserve og marginer omfatter forventet tillegg 6 % av pkt 1-8 og mva, og prisstigning i byggetida er antatt 4%. Prosjektet legger opp til byggestart i mai 2009 og innflyttingsklar ved november Rådmannens vurdering Kostnadsøkningen mellom K1 og K2 i investeringskalkylen er sammensatt i det vesentlige av tre forhold. Ett at evalueringen av forprosjekt har avdekket forhold som gir økte kostnader. Det er i K2 tatt med tillegg for kostnader for data, inventar og utsmykning, og til slutt prisstigning fra utarbeidelsen av kalkylen K1 og fram til planlagt sluttdato. Rådmannen anbefaler at det gis tilslutning til vedlagte kostnadsoverslag K2 for bygging av ny avdeling for infeksjon på Rypefjord Sykehjem. Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet godkjenner kostnadsoverslag K2 for ny Infeksjonsavdeling Rypefjord sykehjem med en samlet kostnad på kr ,- Saksprotokoll i Formannskapet Behandling Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak Kommunestyret godkjenner kostnadsoverslag K2 for ny Infeksjonsavdeling Rypefjord sykehjem med en samlet kostnad på kr ,-

11 Saksbehandler: Steinar Paulsen Saksnr.: 2008/ / Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 36/2009 Styret for kultur, omsorg og undervisning /2009 Formannskapet /09 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: - Revidert prosjektrapport av Forbedret ressursbruk, Skolestruktur, Hammerfest kommune - Høringsskriv av vedr. forslag til endringer i skolestrukturen - Innkomne høringsuttalelser Saksdokumenter ikke vedlagt: - Styringsgruppas tilråding - Sluttrapport Forbedret ressursbruk, med høringsuttalelser - Kommunestyrets vedtak av sak 95/2008 Prosjekt Forbedret ressursbruk Forslag til endring i forskrift - skolestrukturen i Hammerfest kommune Saken gjelder Som en del av prosjektet Forbedret Ressursbruk har kommunestyret vedtatt at forslag til endringer i skolestrukturen i Hammerfest kommune skal legges ut på høring i henhold til bestemmelsene i opplæringsloven og forvaltningsloven. Denne saksutredningen omfatter følgende forslag til endringer i kommunens skolestruktur: - Ungdomstrinnet ved Forsøl skole overføres til Breilia skole fra Ungdomstrinnet ved Daltun skole overføres til Fjordtun skole fra Sakens bakgrunn og fakta Etter en omfattende høringsrunde avga styringsgruppa for Forbedret Ressursbruk sin sluttrapport med tilrådinger til politisk behandling i kommunestyret. Når det gjelder delprosjektet skolestruktur, vedtok kommunestyret (sak 95/08) følgende: 1. Kommunestyret støtter delprosjektets vurdering av mulig modell for fremtidig struktur slik denne beskrives i kapittel i rapporten (Styringsgruppas sluttrapport).

12 2. Før endelig vedtak om eventuell endring av skolestruktur fattes, vedtar kommunestyret at arbeidet videreføres der det legges vekt på kvalitetssikring av investeringsmessige konsekvenser, samfunnsmessige konsekvenser, konsekvenser for foreldre og elever med videre. Sluttrapport fra denne videreføringen forutsettes sendt på høring i tråd med gjeldende lover og retningslinjer som beskrevet i kapittel 4.1 i rapporten. Delprosjektet anbefalte modell for framtidig skolestruktur var som følger: 1. Den framtidige skolestrukturen på Kvaløya bygges opp etter modell 2. Dette innebærer nedleggelse av ungdomstrinnet ved Forsøl skole og nedleggelse av Elvetun skole. 2. Ungdomstrinnet ved Forsøl skole overføres til Breilia skole fra Fuglenes/Reindalen inntaksområde (barnetrinnet) utvides til å omfatte Molla (avgrenset av Breilia skole/storelva). Dette iverksettes for nye skolebegynnere fra skoleåret 2009/ Endelig tidspunkt for nedleggelse av Elvetun skole fastsettes av kommunestyret når det foreligger konkrete planer for hvordan elevenes framtidige opplæringstilbud skal ivaretas. 5. Skolestrukturen på Sørøya/Seiland videreføres som i dag med unntak av at ungdomstrinnet ved Daltun skole nedlegges, og elevene overføres til Fjordtun skole fra For å sikre kvaliteten i opplæringstilbudet ved Daltun, Kårhamn og Akkarfjord skoler, fastsettes en minimumsbemanning på 2 stillingshjemler ved den enkelte skole. Skolene skal som normalordning ha egen rektorstilling. Prosjektgruppa anbefaler i tillegg at den enkelte skole iverksetter samarbeidstiltak med andre skoler for å utvikle elevenes sosiale kompetanse og fellesskapsfølelse. 7. Eventuelle barnehagetilbud på Seiland og Sørøya som lokaliseres til skolene, forutsettes organisert etter oppvekstsentermodell med rektor som virksomhetsleder (jf. barnehageplan). 8. Under forutsetning av at Forsøl skole gjøres om til en ren barneskole, anbefaler prosjektgruppa at det iverksettes forsøk med Forsøl barnehage om organisering etter oppvekstsentermodell med felles virksomhetsleder for skole og barnehage. Revidert prosjektrapport av : For å følge opp kommunestyrets vedtak nedsatte rådmannen en prosjektgruppe bestående av Steinar Paulsen (hovedansvarlig), Odd Edvardsen, Alf Sakshaug, Arve Paulsen og Bodil Berg. Prosjektgruppa møttes første gang for å drøfte kommunestyrets vedtak om kvalitetssikring av konsekvensene knyttet til forslaget om ny skolestruktur. I samme møte ble opplegg og tidsplan for skolestrukturhøringen diskutert med rådmannen. En samlet prosjektgruppe fant det svært uhensiktsmessig å sende ut en høring vedr. Elvetun skoles framtidige skjebne før det var avklart hvilke følger den planlagte omkjøringsveien/tunnelen ville få for en eventuell framtidig skole på Elvetun området. I samråd med rådmannen ble prosjektgruppas forslag til framdriftsplan for skolestrukturhøringen lagt fram for KOU-styret, MU-styret og formannskapet i uke 8. På grunnlag av tilbakemeldingene fra disse orienteringene, ble det fastsatt følgende tidsplan for skolestrukturhøringen: Forslaget om nedleggelse av ungdomstrinnene ved Forsøl og Daltun skoler sendes ut på høring (revidert prosjektrapport) med høringsfrist 21. april Forslag til endringer i skolestrukturen behandles i KOU-styret , formannskapet og kommunestyret Kommunestyrets vedtak iverksettes fra skolestart høsten Ordningen med egen rektor, minimumsbemanning og samarbeidstiltak med andre skoler iverksettes også fra høsten 2009.

13 Høringen vedr. forslag til nedleggelse av Elvetun skole utsettes til høsten Høringsfrist og politisk behandling samkjøres med behandlingen av årsbudsjett 2010 / økonomiplan Opptak av skolebegynnere ved Elvetun, Baksalen og Fuglenes skoler til skolestart høsten 2009 skjer etter gjeldende skolestruktur. I den reviderte prosjektrapporten av hvor det er lagt vekt på å kvalitetssikre de samfunnsmessige konsekvensene og konsekvensene for foreldre og elever ved nedleggelse av ungdomstrinnene ved Forsøl og Daltun skoler, fremmet prosjektgruppa følgende tilrådinger: 1. Ungdomstrinnet ved Forsøl skole overføres til Breilia skole fra Ungdomstrinnet ved Daltun skole overføres til Fjordtun skole fra Iverksetting av forsøk mellom Forsøl skole og Forsøl barnehage om organisering etter oppvekstsentermodell med felles virksomhetsleder for skole og barnehage utredes med sikte på oppstart fra høsten Eventuelle barnehagetilbud på Seiland og Sørøya som lokaliseres til skolene, forutsettes organisert etter oppvekstsentermodell med rektor som virksomhetsleder (jf. barnehageplan). 5. For å sikre kvaliteten i opplæringstilbudet ved Daltun, Kårhamn og Akkarfjord skoler, fastsettes en minimumsbemanning på 2 stillingshjemler ved den enkelte skole. Skolene skal som normalordning ha egen rektorstilling. Det forutsettes videre at skolene iverksetter samarbeidstiltak med andre skoler for å utvikle elevenes sosiale kompetanse og fellesskapsfølelse. Prosjektgruppa har videreført beregningene som viser de økonomiske besparelsen av den foreslåtte endringen i skolestrukturen. Under forutsetning av at elevene overføres til Breilia og Fjordtun skoler fra høsten 2009, er besparelsene beregnet å bli: Skole Forsøl skole Daltun skole Sum Innkomne høringsuttalelser: Revidert prosjektrapport ble umiddelbart lagt ut til offentlig høring med høringsfrist Ved høringsfristens utløp er det innkommet høringsuttalelser fra følgende: - Styret i Utdanningsforbundet, Hammerfest - Klubben (Utdanningsforbundet) ved Forsøl skole - Klubben (Utdanningsforbundet) ved Daltun skole - Samarbeidsutvalget ved Forsøl skole - Elevrådet ved Daltun skole - Allmøte ved Daltun skole - Styret/Samarbeidsutvalget ved Daltun skole Samtlige høringsuttalelser med unntak av uttalelsen fra styret i Utdanningsforbundet, Hammerfest går i mot forslaget om nedleggelse av ungdomstrinnet ved de to skolene. Utdanningsforbundet, som støtter forslaget om at elevene skal overflyttes til Breilia og Fjordtun skoler, vektlegger viktigheten av at elevene blir sosialisert inn i et større skolemiljø før de begynner på videregående skole, og at det i et større lærerkollegium vil være fagmiljø som sikre at elevene på ungdomstrinnet får undervisning av lærere med nødvendig fagkompetanse/spisskompetanse. Utdanningsforbundet viser også til de foreslåtte endringene i

14 lærerutdanningen hvor det legges opp til ulike studietilbud knyttet opp mot undervisning på barne- og ungdomstrinnet. Innholdet i uttalelsene fra klubben og samarbeidsutvalget ved Forsøl skole kan oppsummeres som følger: - Nedleggelse av ungdomstrinnet er et sentraliseringstiltak som vil føre til fraflytting og svekke ei fra før sårbar bygd - Nedleggelsen harmonerer ikke med at kommunen ønsker å gjøre Forsøl til en attraktiv del av Hammerfest kommune; - bl.a. ved å satse betydelige summer på opprettelse av nytt boligfelt i Forsøl - Nedleggelsen vil vanskeliggjøre rekruttering og føre til et dårligere fagmiljø ved skolen - Forsøl skole har hatt et stabilt og godt faglig miljø og skolen kan vise til gode resultater hos avgangselevene - Elevtallet på ungdomstrinnet er en funksjonell undervisningsgruppe; - grei og oversiktlig, men stor nok til å muliggjøre samarbeid og diskusjoner - Enkeltelever med behov for ekstrahjelp får tilpasset opplæring etter læreplanens målsetting og egne behov uten at det må fattes enkeltvedtak om spesialundervisning - Forsøl skole har tatt i mot elever fra Breilia skole som ikke har funnet seg til rette i et så stort skolemiljø - Ungdomstrinnets elever møter jevnlig andre elever på bootleg og andre fritidsaktiviteter - Sammenslåing av skole og barnehage til et oppvekstsenter med felles leder vil svekke kvaliteten i skole og barnehage, og en felles leder vil miste nærheten til den daglige driften - Besparelsene som følger av overflyttingen av ungdomstrinnet til Breilia skole, er småpenger i forhold til de millionbeløp som er benyttet til opprusting av skolene i Hammerfest by og Rypefjord. Innholdet i uttalelsene fra råd og utvalg ved Daltun skole kan oppsummeres som følger: - Nedleggelse av ungdomstrinnet er et sentraliseringstiltak som vil føre til fraflytting og svekke lokalsamfunnet på Nordre Seiland - Nedleggelsen vil medføre en svært lang og belastende skolevei (spesielt i perioden november mai), og skoledagen inkl. reisetid vil ved dårlig vær og forsinkelser kunne strekke seg fra kl Pendlingen fra Seiland til Hammerfest videregående skole vurderes som så belastende at Statens lånekasse godkjenner elever hjemmehørende på Seiland som borteboere - Det er opp til hver enkelt foresatt å vurdere ut fra opplæringslovens bestemmelser hva som er det beste for eleven - Elevene er fornøyd med dagens opplæringstilbud som muliggjør god oppfølging/veiledning fra lærerne - Dagens skoletilbud vurderes å tilfredsstille de krav som læreplanen fastsetter, - både faglige og sosiale - Ved overflytting til Fjordtun skole vil det sosiale nettverket til ungdomstrinnets elever kunne bli dårligere enn i dag da elevene på grunn av kommunikasjonsforholdene bare i begrenset grad vil kunne delta i sosiale aktiviteter på ettermiddags-/kveldstid sammen med jevnaldrende elever ved Fjordtun skole - Det sosiale nettverket for de gjenværende elevene ved Daltun skole vil bli betydelig dårligere enn i dag - Nedleggelsen vil vanskeliggjøre rekruttering til Daltun skole og føre til et dårligere fagmiljø ved skolen.

15 - Skolen kan få problemer med å få besatt pedagogstillingene (en rektorstilling og en lærerstilling) fra høsten 2009 hvis ungdomstrinnet legges ned - Et personale som består av kun 2 personer vil få redusert mulighet til faglige diskusjoner og faglig utvikling, og det vil også være svært sårbart i forbindelse med sykdom og fravær i forbindelse med kurs og møtevirksomhet. Behovet for vikar vil øke - Som et alternativ til overflytting av ungdomstrinnet til Fjordtun skole, kan Daltun skole intensivere bruken av interaktive medier og Internett - Besparelsene som følger av overflyttingen av ungdomstrinnet til Breilia skole, er småpenger sett i forhold til totalbudsjettet i kommunen og hva kommunen kan risikere å tape ved nedbygging av distriktet. Rådmannens vurdering Det er ikke uventet at samtlige høringsuttalelser fra klubber, råd og utvalg ved Forsøl og Daltun skoler går imot forslaget om overføring av ungdomstrinnet til henholdsvis Breilia og Fjordtun skoler. Argumentasjonen for å beholde ungdomstrinnene ved skolene er også velkjent. Det er imidlertid viktig at man når man skal vurdere forslaget til endringer i skolestrukturen - ikke glemmer at utgangspunktet for prosjektet Forbedret ressursbruk var at det skulle igangsettes et effektiviseringsarbeid som skulle medføre innsparinger i kommunens driftsbudsjett for 2009 på ca. 20 mill. kroner og ytterligere 22 mill. kroner i Av dette var det forventet at grunnskolen skulle bidra med besparelser i størrelsesorden 2,5 4 mill. kroner for perioden For å oppnå besparelser i en slik størrelsesorden er det - etter rådmannens vurdering nødvendig å foreta strukturelle endringer i skolestrukturen. Argumentene for å beholde ungdomstrinnet ved Forsøl skole vurderes å være drøftet grundig i revidert prosjektrapport av , og slik rådmannen vurderer det er det ikke framkommet nye momenter i saken. Overføringen til Breilia skole vurderes ikke å være i konflikt med Barnevernkonvensjonens artikkel 3 (barnets beste). Skyssavstanden til Breilia skole ligger godt innenfor akseptabel skysslengde/reisetid, og elevene vil kunne sikres et opplæringstilbud ved Breilia skole som vil være kvalitativt godt (både sosialt og i faglig bredde og spisskompetanse). Frykten for at tap av ungdomstrinnet vil vanskeliggjøre rekrutteringen og føre til et dårligere/smalere fagmiljø ved Forsøl skole, er etter rådmannens vurdering reell. Dette kan imidlertid motvirkes ved overgang til oppvekstsentermodellen; - noe som vil kreve et nært og strukturert samarbeid mellom skole og barnehage. Ut fra dette opprettholder rådmannen forslaget om å overføre ungdomstrinnet til Breilia skole fra skolestart høsten 2009, samt at det iverksettes forsøk med felles virksomhetsleder for Forsøl skole og Forsøl barnehage fra skolestart høsten Også argumentene for å beholde ungdomstrinnet ved Daltun skole er drøftet grundig i revidert prosjektrapport. Selv om det heller ikke her er framkommet nye momenter, har rådmannen etter en samlet vurdering av hva som er barnets beste kommet til den konklusjon at Daltun skole foreslås videreført som en skole. Avgjørende for rådmannens vurdering har vært: En svært lang og belastende skolevei (spesielt vinterstid) hvor skoledagen inkl. reisetid ved dårlig vær og forsinkelser vil kunne bli opptil 9-10 timer. Risikoen for dette vurderes som betydelig større enn den offisielle statistikken tilsier. Dagens kommunikasjonstilbud gjør at eleven bare i svært begrenset grad vil kunne delta i sosiale aktiviteter på ettermiddags-/kveldstid sammen med jevnaldrende elever ved Fjordtun skole. I tillegg vil det sosiale nettverket for de gjenværende elevene ved Daltun skole bli betydelig redusert. En ren barneskole (1. 7. trinn) vil bli svært sårbar; elevtallet antas å ligge mellom 5 7 elever, og antall ansatte på minimumsbemanningen (2 pedagoger inkl. rektor).

16 Videreføring av Daltun skole som en skole vurderes som viktig for å opprettholde et best mulig fagmiljø blant de ansatte samt redusere skolens sårbarhet i forbindelse med sykdom/annet personalfravær. For å sikre kvaliteten i opplæringstilbudet ved skolene i distriktet (Daltun, Kårhamn og Akkarfjord skoler) finner rådmannen at siste linje i pkt 5 i prosjektgruppas tilråding: Det forutsettes videre at skolene iverksetter samarbeidstiltak med andre skoler for å utvikle elevenes sosiale kompetanse og fellesskapsfølelse, erstattes med et mer forpliktende pålegg: For å sikre kvaliteten i opplæringstilbudene ved Daltun, Kårhamn og Akkarfjord skoler forutsetter kommunestyret at skolene i forbindelse med årsplanarbeidet utarbeider konkrete planer for faglige og sosiale samarbeidstiltak med andre skoler Rådmannens forslag til vedtak: 1. Ungdomstrinnet ved Forsøl skole overføres til Breilia skole fra Iverksetting av forsøk mellom Forsøl skole og Forsøl barnehage om organisering etter oppvekstsentermodell med felles virksomhetsleder for skole og barnehage utredes med sikte på oppstart fra høsten Daltun skole videreføres som en skole. 4. For å sikre kvaliteten i opplæringstilbudene ved Daltun, Kårhamn og Akkarfjord skoler forutsettes kommunestyret at skolene i forbindelse med årsplanarbeidet utarbeider konkrete planer for faglige og sosiale samarbeidstiltak med andre skoler. 5. Det fastsettes en minimumsbemanning på 2 stillingshjemler ved den enkelte skole. Samtlige skoler skal som normalordning ha egen rektorstilling. 6. Eventuelle barnehagetilbud på Seiland og Sørøya som lokaliseres til skolene, forutsettes organisert etter oppvekstsentermodell med rektor som virksomhetsleder. Saksprotokoll i Styret for kultur, omsorg og undervisning Behandling Vigdis Guleng fremmet på vegne av SV følgende forslag: Punkt 1 og 2 går ut. Nytt punkt 3. Daltun og Forsøl skole videreføres som en skole. Tor Ivar Heggelulnd fremmet på vegne av AP følgende forslag: Ungdomstrinnet blir værende i Forsøl skoleåret Nærmere avgjørelse tas i forbindelse med skolestrukturdebatten høsten Votering. SV s forslag fikk 1 stemme for og 9 stemmer mot. Innstillingen fikk 4 stemmer og AP s forslag fikk 6 stemmer. Vedtak 1. Ungdomstrinnet blir værende i Forsøl skoleåret Nærmere avgjørelse tas i forbindelse med skolestrukturdebatten høsten Iverksetting av forsøk mellom Forsøl skole og Forsøl barnehage om organisering etter oppvekstsentermodell med felles virksomhetsleder for skole og barnehage utredes med sikte på oppstart fra høsten Daltun skole videreføres som en skole.

17 4. For å sikre kvaliteten i opplæringstilbudene ved Daltun, Kårhamn og Akkarfjord skoler forutsettes kommunestyret at skolene i forbindelse med årsplanarbeidet utarbeider konkrete planer for faglige og sosiale samarbeidstiltak med andre skoler. 5. Det fastsettes en minimumsbemanning på 2 stillingshjemler ved den enkelte skole. Samtlige skoler skal som normalordning ha egen rektorstilling. 6. Eventuelle barnehagetilbud på Seiland og Sørøya som lokaliseres til skolene, forutsettes organisert etter oppvekstsentermodell med rektor som virksomhetsleder. Saksprotokoll i Formannskapet Behandling Reidar Johansen fremmet på vegne av SV følgende forslag: 1. punkt strykes og 3. Forsøl og Daltun skole.. Raymond Robertsen fremmet på vegne av Høyre følgende forslag: 1. Ungdomstrinnet ved Forsøl skole overføres til Breilia skole fra Votering: SV s forslag fikk stemmer 1 for og 8 stemmer mot Høyres forslag punkt 1 fikk 3 stemmer for 6 stemmer mot KOU styrets punkt 1 fikk 5 stemmer for og 4 stemmer mot. KOU styret forsalg punktene 2 6 vedtatt mot 1 stemme. Vedtak 1. Ungdomstrinnet blir værende i Forsøl skoleåret Nærmere avgjørelse tas i forbindelse med skolestrukturdebatten høsten Iverksetting av forsøk mellom Forsøl skole og Forsøl barnehage om organisering etter oppvekstsentermodell med felles virksomhetsleder for skole og barnehage utredes med sikte på oppstart fra høsten Daltun skole videreføres som en skole. 4. For å sikre kvaliteten i opplæringstilbudene ved Daltun, Kårhamn og Akkarfjord skoler forutsettes kommunestyret at skolene i forbindelse med årsplanarbeidet utarbeider konkrete planer for faglige og sosiale samarbeidstiltak med andre skoler. 5. Det fastsettes en minimumsbemanning på 2 stillingshjemler ved den enkelte skole. Samtlige skoler skal som normalordning ha egen rektorstilling. 6. Eventuelle barnehagetilbud på Seiland og Sørøya som lokaliseres til skolene, forutsettes organisert etter oppvekstsentermodell med rektor som virksomhetsleder.

18 Saksbehandler: Leif Vidar Olsen Saksnr.: 2008/1063-8/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 46/2009 Formannskapet /09 Kommunestyret Saksdokumenter ikke vedlagt: Advokatfirmaet Lund og co DA, , Interkommunalt utredningsprosjekt Solidarisk naturressursfond Vest-Finnmark regionråd , Solidarisk naturressursfond Solidarisk naturressursfond Saken gjelder Høyesterettsadvokat Caroline Lund presenterte utredningen i ekstraordinært regionting 22. mai I etterkant er det drøftet med Øst-Finnmark Regionråd og Avjuvarri Urfolksregion en oppfølging i saken. Regionrådene har fremmet saken for sine medlemskommuner for en prinsipiell behandling. I fellesskap har administrasjonene i Øst og Vest laget et saksfremlegg med forslag til vedtak som vi mener kommunene kan benytte i sin behandling av saken. Det var av regionrådet satt en høringsfrist til 1. mai Sakens bakgrunn og fakta Høyesterettsadvokat Caroline Lund i advokatfirma Lund & Co avleverte sin utredning av et Solidarisk naturressursfond Finnmarksfondet 8. april Både Øst- og Vest- Finnmark Regionråd har drøftet utredningen og anbefaler den fremmet for prinsipiell behandling i den enkelte kommune. Hvorfor Finnmarksfondet : Etter initiativ fra flere av kommunene i Finnmark om utredning av et solidarisk petroleumsfond for Finnmark, fattet Fylkestinget i Finnmark 6. desember 2006 vedtak om at det skulle utredes en modell hvor vertskommunen for ilandføringsanlegg for olje- og gass beholder en andel av eiendomsskatten av nye petroleumsinstallasjoner, mens det resterende går inn i et fond som alle kommuner i Finnmark kan dra nytte av. Fylkestinget forutsatte i sitt vedtak at disse kommunene også har innført samme eiendomsskatt.

19 KS-Finnmark har også sluttet seg prinspippene om etablering av et Solidarisk Petroleumsfond. Øst-Finnmark Regionråd utarbeidet en søknad på vegne av regionrådene i fylket til Fylkesmannen i Finnmark for å få utredet spørsmålet om etablering av et Solidarisk petroleumsfond. I vedtak 8. mars 2007 besluttet Fylkesmannen i Finnmark å bevilge midler til en slik utredning. Nærværende utredning er utført på oppdrag fra de tre regionrådene i Finnmark, Øst-Finnmark Regionråd, Vest-Finnmark Regionråd og Avjuvarri Urfolksregion. Det er en forutsetning for vårt utredningsarbeid at et eventuelt fond skal brukes til utvikling av samfunns- og næringsliv i alle de tre regionene. Som det fremgår av Fylkestingets vedtak, er bakgrunnen for prosjektet at bygging av ilandføringsanlegg for olje- og gass i Finnmark vil kunne føre til store inntektsforskjeller mellom kommuner fra eiendomsskatt. Slike store inntektsforskjeller vil kunne føre til at man ikke oppnår brede samarbeidsløsninger når det gjelder landføringssteder. Allerede i dag er det betydelige inntektsforskjeller og dersom det bygges flere ilandføringsanlegg for olje og gass, vil forskjellene øke ytterligere. Hensikten med et petroleumsfond er å utjevne forskjellene kommunene imellom. Rapporten ble lagt fram i en presentasjon i Alta 8. april 2008 for representanter fra de tre regionrådene. Den er videre presentert i både Øst- og Vest- Finnmark regionråd sine organer. I Vest- Finnmark Regionråd ble rapporten gjennomgått og drøftet i Hammerfest i et fellesmøte 22. mai 2008 mellom formannskapene i medlemskommunene og regiontinget. I Øst-Finnmark Regionråd ble rapporten gjennomgått og drøftet i møter 5. og 6. mai samt 27. og 28. oktober De nevnte regionråd konkluderer med at det er viktig å få til en prinsipiell tilslutning til av saken, før en eventuelt går videre. Sammendraget av utredningen av 9. april 2008 fra høyesterettsadvokat Caroline Lund refereres nedenfor: Sammendrag: Etter initiativ fra flere av kommunene i Finnmark om utredning av et solidarisk petroleumsfond for Finnmark, fattet Fylkestinget i Finnmark 6. desember 2006 vedtak om at det skulle utredes en modell hvor vertskommunen for ilandføringsanlegg for olje- og gass beholder en andel av eiendomsskatten av nye petroleumsinstallasjoner, mens det resterende går inn i et fond som alle kommuner i Finnmark kan dra nytte av. Fylkestinget forutsatte i sitt vedtak at disse kommunene også har innført samme eiendomsskatt. I vedtak 8. mars 2007 besluttet Fylkesmannen i Finnmark å bevilge midler til en slik utredning. Nærværende utredning er utført på oppdrag fra de tre regionrådene i Finnmark, Øst-Finnmark Regionråd, Vest-Finnmark Regionråd og Avjovarri Urfolksregion. Det er en forutsetning for vårt utredningsarbeid at et eventuelt fond skal brukes til utvikling av samfunns- og næringsliv i alle de tre regionene. Som det fremgår av Fylkestingets vedtak, er bakgrunnen for prosjektet at bygging av ilandføringsanlegg for olje- og gass i Finnmark vil kunne føre til store inntektsforskjeller mellom kommuner fra eiendomsskatt. Slike store

20 inntektsforskjeller vil kunne føre til at man ikke oppnår brede samarbeidsløsninger når det gjelder ilandføringssteder. Allerede i dag er det betydelige inntektsforskjeller og dersom det bygges flere ilandføringsanlegg for olje og gass, vil forskjellene øke ytterligere. Hensikten med et petroleumsfond er å utjevne forskjellene kommunene imellom. Eiendomsskatten er en kommunal skatt opprettelse av et fond for utjevning av inntektene vil kreve en avtale mellom kommunene. Eiendomsskatt er en kommunal skatteordning. Det vil for det første si at det er opp til kommunene selv å bestemme om eiendomsskatt skal innføres. For det andre bestemmer kommunene også til en viss grad hva slags eiendommer som skal skattlegges og hvor stor skatten skal være dersom den innføres. For det tredje tilfaller inntektene i sin helhet kommunen. Det vil si at inntektene fra eiendomsskatt ikke går inn i det statlige inntektssystemet for kommunene og blir utjevnet, slik for eksempel selskapsskatten gjør. I utredningen omhandles både spørsmålet om kommunene har anledning til å binde fremtidige kommunestyrer når det gjelder utskrivning av eiendomsskatt - og om kommunene har anledning til å omfordele eiendomsskatteinntektene. I utredningen viser vi videre til andre eksempler på at kommuner har valgt om omfordele eiendomsskatten seg i mellom. Det har foreksempel skjedd når store kraftproduksjonsanlegg berører flere kommuner. Grunnlaget for at kommunene kan omfordele, er kommunenes avtalefrihet. Kommunene trenger ingen særskilt hjemmel for å inngå avtaler seg i mellom om fordeling av eiendomsskatten. Det kan imidlertid spørres hvor langt avtalefriheten går. Det er visse begrensninger på kommunenes adgang til å omfordele eiendomsskatten. Kommunene har ikke adgang til å inngå avtaler hvor de omfordeler skattegrunnlaget for kraftproduksjonsanlegg. Trolig har de heller ikke adgang til å omfordele skattegrunnlaget på andre typer eiendommer. Vår anbefaling er følgelig at kommunene inngår en avtale som går ut på å dele skatteinntektene. Finansdepartementet har lagt til grunn at kommunene kan inngå slike avtaler. Hvilke inntekter som bør inngå i et fond for utjevning, vil i stor grad måtte bero på hva kommunene finner rimelig og hva som skal til for å komme frem til enighet kommunene mellom. I nærværende utredning anbefaler vi at kommunene ikke begrenser seg til kun å ta med eiendomsskatteinntektene fra fremtidige ilandføringsanlegg fra olje- og gass, men at kommunene vurderer å ta med eiendomsskatt fra alle verk og bruk. På den måten vil det være flere kommuner som er bidragsytere til fondet noe som vi antar vil øke legitimiteten og bidra til at man lettere kan nå målet om en jevnere fordeling av inntektene. EIENDOMSSKATT I SJØOMRÅDER I forbindelse med ilandføringsanlegg for olje og gass, vil det komme rørledninger i havet. Det reiser særlige problemstillinger knyttet til kommunenes adgang til å pålegge eiendomsskatt på havinstallasjoner. I utredningen er det et eget avsnitt om eiendomsskatt til sjøs. Etter vår vurdering er det forholdsvis klart at kommunene etter dagens regler under visse forutsetninger har adgang til å ilegge eiendomsskatt også på innretninger i havet. Blant disse forutsetninger er at anleggene omfattes av begrepet fast eiendom og at de ligger innenfor eiendomsskattens geografiske

21 virkeområde. Kommunene må imidlertid være oppmerksom på at Finansdepartementet har igangsatt et arbeid med å utrede eiendomsskatten i sjøområdene. Dette etter en anmodning fra Oljeindustriens landsforbund som mener det skaper uheldige og utilsiktede skattemessige konsekvenser for oljenæringen som følge av at kommuner ilegger eiendomsskatt på offshore-installasjoner helt ut til territorialgrensen etter at denne ble utvidet fra 4 til 12 nautiske mil i For Finnmarkskommunene vil dette arbeidet få stor betydning, og vi vil anbefale at kommunene tilkjennegir sitt syn overfor departementet. Forholdet til forslaget om arealavgift. I forbindelse med statsbudsjettet for 2009 utreder Regjeringen muligheten for å innføre en såkalt kommunal arealavgift i kystsoner. Arealavgiften skal gjøre det mulig for kommunen å ta betalt for kommersiell bruk av kystnære havområder. Hensikten er at private som utnytter verdifulle naturressurser i og ved havet til næringsvirksomhet, skal betale for utnyttelsen til det berørte lokalsamfunnet. Det må avklares hvordan forholdet mellom en eventuell arealavgift og eiendomsskatten vil bli. Det kan hevdes at den aktivitet som en arealavgift skal fange opp langt på vei fanges opp av eiendomsskatten i dag. Om det vil bli innført en arealavgift og hvordan den eventuelt vil påvirke adgangen til å pålegge eiendomsskatt til sjøs, er det for tidlig å si noe sikkert om, slike signaler får vi antagelig først i budsjettforslaget som legges frem høsten Det foreligger i dag ingen indikasjoner på at kommunens stilling samlet sett vil svekkes dersom det innføres kommunal arealavgift. I den anbefalte modellen for opprettelse av et solidaritetsfond, har vi tatt høyde for innføring av en kommunal arealavgift. Verdsettelse av eiendommene til eiendomsskatteformål. Størrelsen av eiendomsskatten - uavhengig av om eiendommen ligger på land eller i sjøen - bestemmes ut fra eiendommens verdi. Hovedregelen er at eiendomsskattetaksten skal være lik omsetningsverdien på eiendommen. For en rekke eiendommer er det imidlertid umulig eller vanskelig å slå fast hva omsetningsverdien på eiendommen er, fordi eiendommene sjelden eller aldri omsettes på det frie marked. Dette gjelder typisk for de eiendommer som det kanære aktuelt å la inngå i et solidarisk utjevningsfond, eksempelvis store industrielle verk som ilandføringsanlegg for olje og gass, kraftanlegg, kraftledninger, rørledninger mv. For slike eiendommer er det nødvendig å foreta en taksering ut fra hjelpeberegninger. I praksis er det utviklet ulike metoder for ulike grupper verk og bruk. For kraftproduksjonsanlegg for vannkraft skjer verdsettelsen etter egne bestemmelser inntatt i skatteloven av For alle andre verk og bruk følger man fortsatt reglene i den gamle byskatteloven av Her følger det av langvarig Høyesterettspraksis at industrielle verk og bruk normalt skal verdsettes på grunnlag av en substansverdiberegning, det vil si gjenanskaffelsesverdien (byggekostnader) med fradrag for slit, elde og eventuelt utidsmessighet. Når dette temaet er tatt med i utredningen, er det fordi vi av erfaring vet at kommunene kan øke sitt skattegrunnlag ved å bygge opp solid kompetanse på verdsetting. Verdsetting av verk og bruk, og ikke minst ilandføringsanlegg for olje- og gass krever i stor grad spesialkompetanse

22 ikke bare hos de sakkyndige kommunene bør engasjere, men også hos kommunene selv. Alternative modeller for opprettelse av fond og vår anbefaling. Det finnes flere ulike måter man kan organisere et fond for utjevning av eiendomsskatteinntektene på. I utredningen gjennomgås de aktuelle alternativer samt noen eksempler på løsninger fra andre landsdeler. I Finnmark er det 19 kommuner som har meget varierende inntekter fra eiendomsskatt. Det er en forutsetning for vårt arbeid at man bør ta sikte på en utjevning av inntektene til alle de tre regionene nevnt innledningsvis. Det er vårt syn at den enkleste modellen i dette tilfelle vil være at kommunene oppretter et organ som står for administrasjonen av fondet og omfordeling av inntektene fra eiendomsskatten. Kommuner har som hovedregel ikke adgang til å delegere myndighet til andre organer. Det innebærer at kommunene heller ikke står fritt til selv å opprette organer som kan fatte vedtak på kommunenes vegne. Av kommuneloven følger det imidlertid at kommunene har adgang til å opprette et interkommunalt styre. Et slikt styre vil kunne tildeles kompetanse på et avgrenset område og dermed ha adgang til å fatte beslutninger på vegne av kommunene innen sitt kompetansefelt. Kommunene kan også opprette et interkommunalt selskap (IKS) i henhold til lov om interkommunale selskaper. Også til et slikt selskap, vil kommunene kunne overføre en begrenset beslutningsmyndighet. I tillegg er det praksis for at kommuner i visse tilfelle kan opprette aksjeselskap eller stiftelser. Vår anbefaling er at kommunene oppretter et fond og et interkommunalt selskap som har til oppgave å forvalte fondet. IKS er en stabil, forutsigbar, men fleksibel samarbeidsform som er lovregulert. Lovreguleringen gjør det enkelt og oversiktlig for kommunene som eiere, og for andre som måtte forholde seg til fondet Regionrådene foreslår følgende vedtak: 1. Kommunene slutter seg til prinsippene i utredningen av 9. april 2008 Solidarisk Naturressursfond fra advokatfirma Lund & Co om etablering av Finnmarksfondet, herunder også forslag til fondsavtale og selskapsavtale. 2. Regionrådene igangsetter en faglig utredning av forslagene som sendes den enkelte kommune for endelig behandling. Rådmannens vurdering Rådmannen er prinsipielt enig i at det sees på muligheter for å opprette regionale fond i Finnmark. I denne saken er det fokusert på en modell som omhandler alle kommunene. I dag har vi sammenlignbare modeller eks Innovasjon Norge i Finnmark. Effekten av en slik modell har ikke bare positive sider. Rådmannen ønsker at Hammerfest bidrar til at det vurderes andre modeller. Modeller basert på færre kommuner; blant annet modeller som angår kommunene i regionrådene. Effekten i kommunene med slike fond kan bli større. Rådmannen ønsker at det politisk nedsettes et utvalg som arbeider videre med saken. Utvalget sammensettes av to politiske representanter og to fra administrasjonen.