KOMMUNEDELPLAN, LINDÅSNESET MED MONGSTAD, LINDÅS KOMMUNE - HØYRING

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Planseksjonen Arkivsak Arkivnr. 713 Saksh. Hage, Torild, Reinsnos, Ambjørg, Ekerhovd, Per Morten Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet KOMMUNEDELPLAN, LINDÅSNESET MED MONGSTAD, LINDÅS KOMMUNE - HØYRING SAMANDRAG Lindås kommune har sendt kommunedelplan inkludert konsekvensanalyse for Lindåsneset med Mongstad på høyring. Hovudmål med kommunedelplanen er å sikre areal for lokal, regional og nasjonal næringsutvikling på Mongstad og Lindåsneset. Det har vore viktig å etablere langsiktige grenser for å sikre viktige naturog miljøverdiar, samt å verne etablert bustadmiljø. Det er lagt opp til rekkefølgjekrav for utbygginga. Kommunedelplan for Lindåsneset med Mongstad stetter i stor grad opp om mål og retningsliner for arealforvaltninga i fylket. Omfattande prosessar, arealanalyse, konsekvensutgreiing, og behovsanalyse for næringsareal har gitt eit godt avgjerdsgrunnlag. Ei oversikteleg og systematisk konsekvensutgreiing ligg som basis for ny arealbruk. Juridisk bindande føresegner med mellom anna plankrav og rekkefølgjekrav stør opp om ein føreseieleg plan. FORSLAG TIL VEDTAK: 1 Forslag til kommunedelplan for Lindåsneset med Mongstad sikrar areal til lokal, regional og nasjonal næringsutvikling som kan få stor verknad for fylket. Planen sine rekkefølgekrav til utbygging av næringsareala er ein tenleg reiskap for å sikre ei samfunnsmessig god utnytting av arealet. 2 Lindås kommune har lagt fram den første kommunedelplanen etter ny plandel i Plan- og bygningsloven i fylket. Både planen og konsekvensutgreiinga til planen er eit pionerarbeid som andre kommunar i fylket kan ha nytte av.

2 3 Føresegner til byggjeområde må setje vilkår om at undersøkingsplikta, 9 i Kulturminneloven må oppfyllast, og at tilhøve til nyare tids kulturminne må klarleggjast. Kultur- og ressursutvalet tek atterhald om utbyggingsområda i planen inntil undersøkingsplikta 9 i Kulturminneloven er oppfylt. Dette gjeld også areal i sjø, der Bergen Sjøfartsmuseum skal gje fråsegn via fylkeskommunen i samband med regulerings- eller utbyggingsplan Paul M. Nilsen Jan Per Styve Vedlegg, Plankart 2

3 FYLKESRÅDMANNEN, : 1. Bakgrunn Lindås kommune har sendt forslag til kommunedelplan med konsekvensutgreiing (KU) for Lindåsneset med Mongstad på høyring med frist 20. mars Dette er ein av dei første større planane som er utarbeidd etter ny Plan- og bygningslov. Kultur- og ressursutvalet skal gi fråsegn til planforslaget. Gjeldande kommunedelplan for Mongstad industriområde vart vedteken i Om handsaming i fylkeskommunen Planforslag vert i hovudsak vurdert ut i frå regionale interesser nedfelt i fylkesplanen, fylkesdelplanar og andre relevante fylkespolitiske dokument samt forvaltningsansvaret for kulturminnevernet. 1.2 Planprosess og medverknad Kommunestyret vedtok å setje i gang arbeidet med kommunedelplan for Lindåsneset med Mongstad. Planprogrammet var på høyring i perioden , samstundes vart det meldt oppstart av planarbeidet. Kommunen sitt plan- og miljøutval har vore styringsgruppe for planarbeidet. Austrheim kommune er i gang med kommunedelplan på si side av kommunegrensa. For å sikre koordinering over kommunegrensane har ein representant frå Austrheim kommune vore med i arbeidsgruppa i Lindås. Planprogrammet vart drøfta i Planforum og planutkast drøfta Høyringsfråsegn frå fylkeskommunen til planprogrammet vart gitt i brev Mål for planarbeidet Bakgrunn for planarbeidet er behovet for meir næringsareal i Mongstadområdet, samstundes som dette må sjåast i samanheng med eksisterande arealbruk for heile nordre del av Lindås kommune. Tilgang på arealreservar er ein føresetnad for vidare industriutvikling på Mongstad på lang sikt. Målsettinga for planarbeidet er formulert slik: Hovudmål: Sikre arealreserver for lokal, regional og nasjonal næringsutvikling på Mongstad og Lindåsneset. Etablere langsiktige arealgrenser for å sikre viktige naturog miljøverdiar, samt å verne etablert bustadmiljø. Delmål: Sikre effektiv utnytting av eksisterande næringsområde og legge til rette for transformering til nye næringar. Sikre lokalisering av verksemder slik at dei gjev minst mogleg negative konsekvensar for naust- og bustadmiljø. Sikre grunnlag for ny hovudtilkomst til eksisterande industriområde og eit godt internt transportnett mellom dei ulike næringsareala i heile området. Sikre grunnlag for infrastruktur når det gjeld fjernvarme, industrivatn og reinsetiltak. Sikre gode bustadmiljø i område med etablert busetnad og legge til rette for ei forsiktig utbygging som fortetting. Koordinere arealbruken med Austrheim kommune. 3

4 2. Nærare om planarbeidet I samband med planframlegget er det utarbeidd arealanalyse, behovsanalyse for næringsareal, konsekvensutgreiing (KU), risiko- og sårbarsanalyse (ROS), planomtale, plankart og føresegner. Arealanalyse Arealanalyse er gjennomført for å dokumentere verdiane knytt til areala i planområdet. I analysen er tema biologisk mangfald, kulturminne, landbruk, landskap og friluftsliv vurdert. I tillegg er den funksjonelle strandsona kartlagt. Analysen er lagt til grunn for å bestemme dei langsiktige grensene for framtidig arealbruk. Behovsanalyse næringsareal Det er utarbeidd behovsanalyse for å kartlegge langsiktige behov for næringsareal på Mongstad. Analysen er basert på ei spørjeundersøking retta mot næringsverksemder i Nordhordland og på samtaler med to av dei sentrale aktørane på Mongstad, Statoil og Mongstad Vekst. Føremålet var å drøfte Lindås kommune sitt framtidige behov for næringsareal i Mongstadområdet i eit langsiktig perspektiv. Behovsanalysen konkluderer med at det er vanskeleg å kartlegge arealbehov på grunnlag av ei spørreundersøking og tilrår at ei strategisk vurdering vert lagt til grunn for å kome fram til kva arealreserve kommunen bør sikre seg i kommunedelplanen. ROS-analyse Det er utarbeidd eigen ROS-analyse. Målet med denne er å etablere ein systematisk tilnærming til fare og framtidig uønska hendingar. Slik kan naudsynte risikoreduserande tiltak bli identifisert og tatt omsyn til i den vidare planlegginga. Føresegner Ein viktig del av planarbeidet er føresegnene. Desse er saman med plankartet juridisk bindande for framtidig arealbruk. Føresegnene inneheld både generelle føringar som gjeld for fleire arealbruksføremål og særskilte føresegner knytt til det enkelte arealbruksføremålet. Planutfordringar Alternativ utvikling for Lindåsneset og Mongstad har vore drøfta i planprosessen. To spørsmål har vore viktige; Kor mykje areal skal bli lagt ut og kva ende skal ein ta til med utvikling/utbygging? Det er framleis store areal innanfor gjeldande kommunedelplan som ikkje er teke i bruk. Det er uheldig dersom næringsareal vert liggjande for lenge utan å vere tatt i bruk, samstundes som det vert lagt ut nye areal. Føresegner om rekkefølgjekrav til utbygginga vil difor vere naudsynt. Lindås kommune seier: Vi veit lite om framtida, men det er lagt opp til stor aktivitet på Mongstad i åra som kjem i samband med utviklinga av teknologi for CO2 fangst og lagring. Det vil då vere viktig for kommunen at større verksemder kan finne plass til å etablere seg på Mongstad og vidareutvikle clusteret som alt eksisterar på Mongstad. På bakgrunn av Mongstadområdet si historie og dei investeringane som føregår der no, er det grunn til å tru at aktiviteten vil vekse. Kommunen har difor lagt ei strategisk vurdering til grunn for kva arealreserve kommuneplanen bør setje av til næringsareal. Kommunen har kome fram til at alt areal som kan bli lagt ut til næringsføremål skal bli lagt ut i dette planframlegget. Etter grundig drøfting er det konkludert med at den beste løysinga er å starte utbygginga med nye områder i nord. Føresegnene inneheld rekkefølgjekrav til utbygginga samt plankrav til dei nye områda. 4

5 Mongstad er med i eitt av alternativa til ny godshamn i Bergensområdet. Dersom Mongstad vert vald, vil dette ha betyding for arealbruk og infrastruktur i planområdet. Utgreiingar og analysar har vore eit avgjerdgrunnlag for kva område som ikkje kan bli bygga ut til industri og kva omsyn som må bli tatt omsyn til i høve til miljø og busetnad. Det vert ikkje lagt opp til nye store bustadområde innanfor planområdet. I dei etablerte grendane skal det bli sikra høve til forsiktig utbygging ved små utvidingar av eksisterande byggjeområde. Det vert ikkje lagt opp til ei tradisjonell tettstadsutvikling i planområdet. Arealanalyse og behovsanalyse for næringsareal har bidratt til å gje viktig bakgrunnsinformasjon for framtidig planlegging. Ved å etablere langsiktige grensar for arealområda, blir planlegginga føreseieleg og til gode både for dei som skal etablere næring samt for bebuarar i området. Føresegner med plankrav og rekkefølgjekrav stør opp om ein føreseieleg plan. 3. Konsekvensutgreiing innhald og vurdering 3.1 Generelt Etter forskrift om konsekvensutgreiing (KU) etter plan- og bygningslova skal nye areal til utbyggingsføremål konsekvensutgreiast i ein kommunedelplan. 3.2 Vurderingstema, arealanalyse og konsekvensutgreiing Arealanalyse er føretatt for å dokumentere verdiane knytt til areala i planområdet. Status for kvart tema er presentert på grunnlag av tilgjengeleg fagdata, deretter er tema konsekvensutgreiia. Tema i analysen har vore: landskap friluftsliv biologisk mangfald landbruk kulturminne strandsona Planprogrammet skisserer i tillegg nokre utgreiingstema som har fått si vurdering i gjennomgangen av kvart enkelt område: helse og universell utforming beredskap og risiko trafikktryggleik infrastruktur og transport klima og energi lokalsamfunnsutvikling regional utvikling Det er gitt ei verdivurdering av kor verdifulle dei ulike tema er innanfor planområdet. Verdsettinga har tatt utgangspunkt i eksisterande informasjon i form av kartleggingar og lokal kunnskap. Kulturminne teke med som eit eige tema. Både nyare tids og automatisk freda kulturminne vert skildra. Konsekvensvurderinga er gjort for kvart enkelt innspel; både for det einskilde tema og som ei samla vurdering av alle tema. Det er også foreslått avbøtande tiltak. Konekvensutgreiinga har gitt grunnlaget for å ta ut innspel til arealplanen som vil få for store negative konsekvensar. Analysane har og gitt grunnlag for planlegging av buffersoner mellom dei ulike arealkategoriane. I samband med konse- 5

6 kvensutgreiinga er det utført ei fare- og sårbarsvurdering. Denne er nytta vidare som grunnlag for eigen ROS analyse. Konsekvensutgreiinga er oversikteleg, systematisk og grundig lagt opp. Sammenstillingar og oversikten over konsekvensane samt forslag til avbøtande tiltak gjev eit godt grunnlag for framtidig planlegging. Konsekvensutgreiinga kan stå som et døme på ei god utgreiing. 4. Arealbruk med føresegner Tabellen i konsekvensutgreiinga viser oversikt over alle nye område med føremål. I fellesføresegnene er det krav om reguleringsplan eller utbyggingsplan for alle område som er avsett til bygg og anlegg samt samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. 4.1 Kulturminne generelle kommentarar Kulturminne I høyringsframlegget er kulturminne nemnt under Generelle føresegner og retningsliner (punkt 3.6), og under føresegnene til byggjeområde under Bygg og anlegg (punkt 8.4). Byggjeområde, industriområde og overgangssone som kjem i konflikt med kjende freda kulturminne og andre verneverdige kulturminne bør unngåast og er grunn til motsegn frå Hordaland fylkeskommune. Kulturminne bør nemnast som eit eige punkt i høyringsframlegget. Føresegnene bør også innehalde plankrav til utbyggingsområde. Kulturminneloven 9 gjeld for alle typar byggjeområde. Det bør presiserast i føresegnene at tiltak innanfor eksisterande byggjeområde utan plankrav skal sendast kulturseksjonen i Hordaland fylkeskommune for uttale, slik at saka vert undersøkt i høve til Kulturminneloven. Når det gjeld verneverdige kulturminne og kulturmiljø, bør dei juridisk bindande føresegnene stilla krav om dokumentasjon på at desse ikkje vert skipla ved nye tiltak. Det bør presiserast i føresegnene at tiltak som gjeld verneverdige kulturminne og kulturmiljø utan plankrav skal sendast kulturseksjonen i Hordaland fylkeskommune for uttale. Kulturlandskap vert nemnt under punkt 8.10 i høyringsframlegget. Det er viktig at kommunen og set fokus på kulturminna i kystsona. Vi ber kommunen ta med i føresegnene for heile planen at dersom nye tiltak er planlagt innanfor verneverdige sjøbruksmiljø, må saka sendast til høyring til kulturvernstyresmaktene for vurdering av konsekvensen av tiltak i høve til slike miljø. Eit slikt verneverdig sjøbruksmiljø er registrert i Keilegavlen. Marine kulturminne Då planområdet omfattar store areal i sjø, er saka oversend Bergens Sjøfartsmuseum for vurdering. Sidan store delar av planområdet utgjer prioritert marinarkeologisk areal, ber vi Lindås kommune om følgjande: Sørgja for at planlagde områdedisponeringar som omfattar sjøareal har ein klausul i kommunedelplanen sine føresegner om at dei skal utgreiast i samband med regulerings- eller utbyggingsplan og med det leggjast fram for Bergens Sjøfartsmuseum for uttale via fylkeskommunen. Sørgja for at kommunedelplanen sine føresegner har eit vedtak om at alle planlagde enkelttiltak som skal gå føre seg i sjø skal leggjast fram for Bergens Sjøfartsmuseum for uttale via fylkeskommunen. 6

7 4.2 Bygg og anlegg Arealbruken for byggjeområde i tidlegare kommunedelplan og kommuneplan er i hovudsak vidareført i ny plan. Alle innspel som er kome inn er konsekvensutgreidd, og på bakgrunn av ei slik vurdering har ikkje alle innspela kome inn i planframlegget. Byggjeområde og kulturminne Det er ikkje mogleg på dette plannivået å gjera ei fullstendig vurdering av konflikt med automatisk freda kulturminne innanfor utbyggingsområda. Fleire byggjeområde har potensial for funn av automatisk freda kulturminne. Fylkeskommunen må difor ta atterhald om arealbruken i kommuneplanen i høve til hittil ukjende automatisk freda kulturminne inntil undersøkingsplikta etter 9 i Kulturminneloven er oppfylt. Trongen for fleire undersøkingar vil bli vurdert når detaljplanlegging av byggjeområda startar opp. Næringsområde Det er sett av om lag 2100 dekar med nye næringsområde. På eksisterande industriområde, N1, er arealbruken vidareført med nokre mindre justeringar. Reguleringsplanar i området skal fortsett gjelde. Som tidlegare er det plankrav i området. Det er lagt inn i føresegnene at minimum 70 % av området N1, skal takast i bruk før ein opnar nye byggjeområde. For dei nye områda er det innført rekkefølgjekrav for å sikre retning på framtidig utbygging. Nye føresegner skal og sikre at potensielt farleg industri og verksemd med behov for hamnetilknyting vert lokalisert i dette område. To større nye næringsareal, N5 og N6, ligg på sørvest sida av riksvegen før Hope. Område N5, er stort og vert godt synleg i landskapet samtidig som det er interessant for ei omfattande næringsetablering. Romsleg buffersone mot etablerte bustadområde vil vere viktig. Området lengst i sør, N6, er eit stort samanhengjande kystlyngheiområde. Næringsutbygging på dette område gjev minst konsekvensar for lokalsamfunnet, men har grunna omfanget samla sett kanskje dei største konsekvensane for landskap, dyre- og planteliv. Det vert difor vektlagt at det skal vere store og viktige næringsetableringar som sikrar at ein går inn i dette området. For å sikre god arealutnytting, er det sett krav om områdeplan før detaljregulering av området. Det er sett av store områder til næring som sikrar næringsutvikling i område. Rekkefølgjekrav og krav til detaljregulering samt gode buffersonar sikrar kommunen si styring over arealutviklinga. Bustadområde Det er lagt ut to nye områder til bustadbygging. Bustadområde, B1, stør opp om og styrkar eit eksisterande bustadområde. Område, B2, vil og bli såpass integrert i eit eksisterande bustadområde at konsekvensane ved utbygginga vert vurdert som mindre. Vi har ikkje særlege merknader til omfang og lokalsering av nye bustadområde i planen. Reguleringsplan bør avklare omfang og utbyggingstakt for områda. 4.3 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Dette arealføremålet er nytta for å legge fast areal for eksisterande eller nye samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur som i utgangspunktet er det offentlege sitt ansvar. Det er lagt til rette for tre nye veger innanfor planområde. Vi har ingen kommentar til desse tiltaka. 7

8 4.4 Landbruks- naturog friluftsområde Denne arealkategorien vert oppretthaldt og tilsvarar arealkategorien i gjeldande kommuneplan. Spreidd bustadområde. Det er lagt ut 3 område for spreidd bustadbygging med inntil 3 nye hus i kvart område. To av områda ligg i eksisterande spreidd bustadområde og vil medføre ei fortetting, medan eit av områda ligg som spreidd bustadområde i gjeldande plan. Når det gjeld område for spreidd bustadbygging, vil det ofte vere grunn til å sjå kritisk på slike område dersom det resulterer i mange satelittområde, lausrivne frå offentleg infrastruktur. Dei utlagde områda ser her ut til å stø opp om eksisterande spreidd bustadbygging. 4.5 Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhøyrande strandsone Føremålet gjeld sjø og vassdrag, overgang mellom sjø og land og dei sjønære landareala. Naustområde Det er sett av tre mindre naustområde i planframlegget. Område NA-1 er allereie sprengd ut. Område NA-2 og NA-3, er i dag etablerte som naustområde. Her vert det lagt opp til fortetting med to nye og tre nye naust i områda. I føresegnene ligg avgrensing på storleik mm. Utbygginga i naustområda omfattar planlagd mindre fortettingar samt utbygging i eit område som er sprengd ut. Vi har ikkje kommentarar til desse utbyggingane. 4.6 Omsynssoner Kommuneplan og kommunedelplan skal vise omsyn og restriksjonar som er av betyding for arealbruken. Ulike omsyn skal markerast på plankartet som omsynssoner med tilhørande retningsliner. Det kan angjevast fleire soner for det sama arealet. I denne planen er det vist fleire ulike omsynssoner: Faresone Sone med særskilt omsyn: Landskap og friluftsliv. Denne sona omfattar Litlåsåsen som er tilrettelagt med turstiar og er eit viktig høgdedrag i landskapet. Interesser knytt til tema landskap og friluftsliv skal ha særskilt vern innanfor sona. Naturmiljø og landskap. Sona omfattar området kring Hopevatnet og terrenget ned til sjøen, som har særskilte kvalitetar med tanke på naturmiljø og landskap. Interesser knytt til tema landskap og naturmiljø skal ha eit særskilt verne innanfor sona. Kulturlandskap. Sona omfattar området Knarrvik nord, som har særskilte kvalitetar med tanke på kulturlandskap i samanheng med strandsona. Interesser knytt til tema kulturlandskap skal ha særskilt vern innanfor sona. Bandleggingssone: Bandlegging etter naturvernlova. Sona viser deler av Håvarden som bandlagt etter lov om naturvern, med vernetema sjøfugl. Bandlegging etter kulturvernlova. Sona viser automatisk freda kulturminne etter kulturminnelova som er bandlagt med ei sikringssone på fem meter. Gjennomføringssone: Ved regulering av delområda skal kvart delområde planleggast i ein samanheng uavhengig av eigedomsgrenser for å sikre heilskapeleg utvikling av området. Sone for vidareføring av gjeldande reguleringsplan Lindås har nytta omsynssoner som et supplement til arealkategoriane for å sikre og tydeleggjøre viktige interesser i planområdet. 8

9 5. Oppsummering Kommunedelplanen legg opp til at Lindås kommune skal satse på å vidareutvikle Lindåsneset med Mongstad til å vere attraktive næringsareal. Kommunen har lagt vekt på å avsetje maksimalt med næringsareal. Kommunen har gjennomført ein god prosess, der langsiktige strategiske val basert på gode analyser og ein grundig konsekvensutgreiing ligg til grunn for kommunedelplanen. Kommunen har basert planlegginga si på eit systematisk og omfattande grunnlagsarbeid der det er foretatt konsekvensutgreiing for alle areal som får endra bruksføremål. Det føreligg ei god konsekvensutgreiing der ein har eit godt grep om dei samla konsekvensane og avbøtande tiltak for kvart enkelt område. Føresegner, mellom anna med rekkefølgekrav og krav om detaljregulering sikrar kommunen styring med den framtidige utviklinga. Gode buffersoner og føresegner til planen er med på å legge til rette for føreseielege og langsiktige arealgrenser for å kunne sikre viktige naturog miljøverdiar, samt å verne etablerte bustadmiljøer. Det vert ikkje lagt opp til store nye bustadområde innanfor planområdet, men dei etablerte grendene skal sikrast høve til forsiktig utbygging ved små utvidingar av eksisterande byggjeområde. Viktige verdiar og element i landskap, naturmiljø og kulturlandskap skal sikrast eit langsiktig vern. 9