Institusjonsplan for. Rena Ungdoms og familiesenter GRANLIA

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Institusjonsplan for. Rena Ungdoms og familiesenter GRANLIA"

Transkript

1 Institusjonsplan for Rena Ungdoms og familiesenter GRANLIA 2014 Barneverninstitusjon for målgruppen omsorg og akutt

2 Innholdsfortegnelse 1. INSTITUSJONSPLAN ORGANISASJONSKART OVERORDNEDE STYRINGSDOKUMENTER... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT VISJON, MENNESKESYN OG VERDIER MÅLGRUPPE, MÅLSETTING OG METODIKK MÅLGRUPPE MÅLSETTING METODIKK Kunnskapsgrunnlag og fagutvikling Institusjonens faglige samarbeid Metoder Inntak, kartlegging, utredning og utskriving Oppfølging av skole og opplæring Familie og nettverksarbeid MATERIELLE KRAV GENERELLE BESKRIVELSER... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 4. INSTITUSJONENS LOKALISERING GENERELLE BESKRIVELSER BEMANNING, ANSATTES KOMPETANSE, OPPLÆRING OG VEILEDNING MERKANTILE OG FAGLIGE FELLESFUNKSJONER VED INSTITUSJONEN BEMANNING OG TURNUS POLITIATTEST OPPLÆRING I HENHOLD TIL MÅLGRUPPE, MÅLSETTING OG METODIKK VEILEDNING OPPFØLGING OPPBEVARING AV PRIVATE EIENDELER GENERELLE BESKRIVELSER MEDISINSK TILSYN OG BEHANDLING GENERELLE BESKRIVELSER INNTAK OPPBEVARING OG BEHANDLING AV PERSONOPPLYSNINGER BEBOERNES MEDVIRKNING INDIVIDUELL MEDVIRKNING KOLLEKTIV MEDVIRKNING FORELDRENES MEDVIRKNING INTERNKONTROLL I BARNEVERNINSTITUSJONER FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT KRAV I FORSKRIFTEN 12 ANNET LEDD Bokstav a Bokstav b Bokstav c Bokstav d Bokstav e Bokstav f Bokstav g Bokstav h MYNDIGHETSBRUDD OG FORBEDRINGSOMRÅDER OM INSTITUSJONSPLANEN OM RAPPORTERINGSSYSTEMET

3 11. SÆRSKILT FOR PRIVATE OG KOMMUNALE INSTITUSJONER.. FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 12. VEDLEGG MÅLGRUPPE Oversikt over avdelinger, herunder antall plasser og alder for inntak ved hver avdeling Oversikt over avdelinger og for hvilke plasseringshjemler i barnevernloven avdelingen er kvalitetssikret/godkjent for plassering MATERIELLE KRAV Oversikt per avdeling Oversikt over hytte, hus e.l. som er del av institusjonen MØTESTRUKTUR BEMANNINGSOVERSIKT FOR HELE INSTITUSJONEN BEMANNINGSOVERSIKT PER AVDELING TURNUS ANSATTE... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT Antall ansatte og antall årsverk som er ansatt for å arbeide med de ulike formålene.... Feil! Bokmerke er ikke definert Oversikt for hver avdeling med det antall ansatte som er til stede i miljøet... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3

4 1. Institusjonsplan Institusjonens navn Rena Møre og Romsdal Postadresse, Post- og Fakturamottak, Julsundvein Molde postnummer og -sted Besøksadresse til Granlia 4, Spjelkavik administrasjonen Telefonnummer Telefon nr E-postadresse Telefaks Fylke(r) Møre og Romsdal Selskapsform A/S Foretaksnummer Eier Odd Arne Moen Leder for institusjonen Leders stedfortreder Øysteien Dalberg Tor Aanen Kallekleiv 1.1. Organisasjonskart Se vedlegg Visjon, menneskesyn og verdier Verdisyn og visjon RUFS ideologiske utgangspunkt er det humanistiske menneskesynet som lovverket avspeiler. Oppfatningen om at alle mennesker er likeverdige og respekten for menneskeverdet er grunnleggende. Alle mennesker har rett til oppvekstsvilkår som sikrer dets mulighet til å bli et ansvarlig medlem av samfunnet. Alle mennesker har et potensiale som muliggjør ending og utvikling. Dette er også i tråd med vår primære oppgave som sier «RUFS skal bidra til en forandring for barnets og ungdommens beste gjennom å utnytte dets fulle potensiale mot selvstendighet». RUFS har tro på at barn og ungdom som kommer til oss har et ubrukt potensiale som vi skal hjelpe de med å finne. Visjon RUFS - En forandring til barnets beste Dette er ment å si noe om hva vi faktisk driver med på RUFS. En slags rettesnor for den aktiviteten som finner sted, som er forankret hos alle de ansatte. Dette skal være fundamentet for hva vi egentlig skal drive med. Visjonen skal også være motiverende fordi det virker samlende for alle i bedriften. Vi ønsker å skape en forandring hos alle de barn og unge som blir plassert hos oss. I et system der mange instanser har sine meninger om hvilke tiltak som skal iverksettes for hver enkelt ungdom, ønsker vi å beholde fokus på at alt vi gjør, skal være til barnets beste. 4

5 Verdier Omsorg, kreativitet og engasjement Med dette ønsker vi å få frem at det vi driver med handler om å yte omsorg for andre mennesker. Det gjelder både overfor våre ungdommer, men også kollegaer og samarbeidsparter. Vi skal være kreative og tenke smarte løsninger som er til barnets beste, fremfor å tenke at dette ikke vil fungere. Som uavhengig privat barnevernsinstitusjon står vi fritt til å finne kreative løsninger i hver enkelt situasjon, gitt at vi holder oss innenfor gjeldene lovverk og avtaler. Og vi ønsker også å fremstå som engasjerte i det vi gjør. Vi jobber med unge mennesker som ofte har fått en vanskelig start på livet, og derfor er det utrolig viktig at alle på RUFS er 100% engasjert i å skape en forandring til barnets beste! Disse tre ordene skal gå igjen i alt RUFS foretar seg i sin kommunikasjon både eksternt og internt i organisasjonen. Dette skal gi RUFS sin identitet som våre samarbeidspartnere skal forbinde med oss når de tenker på RUFS. Vi er i gang med et omfattende arbeid med å implementere disse verdiene i den daglige virksomheten. Vi ønsker at alle våre ansatte, også som privatpersoner, kommuniserer omsorg, kreativitet og engasjement når de nevner RUFS i ulike sammenhenger. Kultur Samhold, lidenskap og optimisme Kulturen på RUFS støtter opp under våre verdier og hjelper oss til å skape et godt arbeidsmiljø. Vi ønsker at alle som besøker oss skal få inntrykk av at vi har et godt samhold, har en lidenskap for det vi driver med og tenker positivt. Institusjonen er delt inn i 2 avdelinger som alle ligger i tett beliggenhet til hverandre, noe som gjør at samholdet er viktig. Alle nyansatte får utdelt veilederen Velkommen som nyansatt ved RUFS. Denne sikrer opplæring. RUFS har minst en årlig teambuildingstur med fokus på RUFS kultur og verdier. 5

6 2. Målgruppe, målsetting og metodikk 2.1. Målgruppe RUFS tar i mot barn og unge fra 13 til 18 (20) år etter funksjon omsorg og funksjon akutt. RUFS skiller ikke på kjønn. Rufs sin målgruppe kjennetegnes også med tilleggsproblematikk som psykiske vansker, atferds avvik og sosiale tilpasningsproblemer. Målgruppen er ledd og RUFS granlia er godkjent for 2 plasser Målsetting RUFS primære oppgave og målsetting er definert slik: RUFS skal bidra til en forandring for barnets og ungdommens beste gjennom å utnytte dets fulle potensiale mot selvstendighet. Dette skapes gjennom tydelige og definerte mål, en kompetent personalgruppe, forutsigbare strukturer, motivasjon, gode relasjoner, aktivitet og mestring. RUFS mål er alltid gjøre institusjonsplasseringen kortest mulig enten med tilbakeføring til hjemmet eller ut i andre tiltak Metodikk RUFS har et eklektisk utgangspunkt, og benytter seg av ulike metoder, virkemidler og aktiviteter i prosessen. Metodikken under går på tvers av de ulike målgruppene. Rufs beskriver til slutt hvordan det arbeides spesifikt med målgruppen barn 7 til 12 år. Utviklingspsykologi gir oss en forståelse av menneskers utvikling og behov i forhold til alder og historie. Utvikling i et normativt perspektiv er kunnskap i forhold til hva som er normal fungering og utvikling i ulike alderstrinn. Dette er viktig kunnskap når det gjelder å forstå hva som er avvik, og hva en bør kunne forvente på ulike alderstrinn. En slik forståelse åpner for miljøterapeutiske tiltak i den daglige omsorgssituasjonen, som kan bidra til å fremme utvikling for den enkelte. Systemtilnærmingen minner oss om at ungdom og barn som sliter med psykiske vansker og/eller er i konflikt med familie og samfunn også er i en stadig interaksjon med sine omgivelser, og at endringer i disse omgivelsene forstått som mønstrene og strukturene i de sosiale systemene også kan virke til å løse problemene. Vårt mål er at denne forståelsen skal gjenspeiles i de tiltakene som inngår i prosessene ved omsorgsbasen ved RUFS det er i dette at prinsippet om helhet og differensiering i vår omsorgsmodell kommer best til utrykk, ved at problemene forsøkes løst parallelt på ulike nivåer i de sosiale systemene hvor våre ungdommer inngår. 6

7 Rufs ønsker å ha et traumebevisst fokus, og jobbe etter traumebevisst omsorg (TBO). Dette er en forståelsesramme som tar høyde for barn og unges livsbetingelser, med spesiell vekt på opplevelser tidlig i barndom. Det er påvist at sentrale områder i hjernen påvirkes og endres av tidlig og vedvarende traumebelastning. Dette gjelder tilknytningssystemet, systemet for krisehåndtering, emosjonssystemet, hukommelse og evnen til refleksjon og selvforståelse. Vansker i disse områdene viser seg i generelle reguleringsproblemer, vansker med å regulere eller styre egne følelser, vansker i forhold til andre mennesker, vansker med å styre aktivering og vansker med å forstå seg selv og andre mennesker. Dette vises i atferdsvansker, relasjonsvansker, avhengighet, uro, somatiske plager, engstelse osv. RUFS ønsker å søke å forstå det enkelte barn og eller ungdom som er plassert på RUFS; Er atferden er forsøk på å regulere redsel og sinne? Hva er selvskadingen et utrykk for? Hva trenger barnet / ungdommen for en mer hensiktsmessig håndtering av sin indre smerte? Traumebevisst fokus er som nevnt en forståelsesramme og de ulike metoder og intervensjoner som følger av denne rammen. Trygghet, relasjon og affektregulering er de tre pilarene for traumebevist omsorg. Moderne hjerneforskning viser at traumatiserte barn ofte har hypersensitivt nervesystem hvor alarmen går hele tiden på tidspunkt og i situasjoner som kan virke helt uforståelig på de som står rundt. Barn som har opplevd traumer i tidlig alder har i liten mulighet til å regulere egne følelser. I TBO vil direkte metodikk være knyttet til ungdommens relasjonsutfordringer, regulering av følelser, regulering av sinne og hjelp til å forstå seg selv. Under vil det beskrives metodikk og verktøy RUFS benytter seg av for endre dette. Forståelse er også viktig. I tillegg til å beskrive metodikk og verktøy beskrives også hvordan barn utsatt for traumer kan forståes. Toleransevinduet og den tredelte hjerne Den øverste delen av hjernen kan kalles kaptein, den midterste maskinist og den nederste fyrbøter. Kapteinen er fornuftig, kan tenke konsekvenser, mens maskinist og fyrbøter har ikke disse funksjonene. Fyrbøter står for energi i form av stresshormoner når det er behov for det, men maskinisten formidler denne energien gjennom følelser og tilknytningsmønstre. Når trykker i fyrkjelen blir for høyt, forlater kapteinen broen og skuta er helt uten styring. Toleransevinduet er en beskrivelse for når kapteinen er tilstede. Når barnet eller ungdommen er i innenfor sitt toleransevindu er det mottagelig for læring og utvikling. Når det er utenfor toleransevinduet har det ikke kontakt med kapteinen og styres av de smertefulle erfaringer som ligger lagret i maskinrommet. 7

8 Rufs sine metoder og verktøy i den faglige miljøterapi går ut på å styrke kapteinen, dette gjøres blant annet ved å utvide toleransevinduet. Når kapteinen er på plass og barnet/ ungdommen er innenfor toleransevinduet er det rom for endring og utvikling. I første omgang er alltid fokuset på RUFS å skape trygghet, danne relasjoner og arbeide med affektregulering. Rufs jobber etter omsorgstrakten, modellen tar utgangspunkt i at omsorg må rettes mot hjernen som helhet, og spisse mot de systemer som er mest angrepet av traumehendelser (se art. i «verktøykassen» fra RVTS), trakten består fra av: 8

9 - trygghet, omsorg og stressredukasjon - koregulering og stabilisering - kjærlighet, støtte og positive erfaringer - bearbeiding, eksponering - veiledning, kunnskap og tilrettelegging Kognitv miljøterapi Første trinn i utvikling og for all målrettet forandring er erkjennelse. For å forandre egne tanker, atferd, kroppsfornemmelser og føelser må man ha kunnskap om hvordan faktorerer henger sammen og innbyrdes påvriker hverandre. Kognitiv miljøterapi anvender kognitive og atferdsterapeutiske behandlingsprinsipper i det miljøterapeutiske arbeidet, med vekt på refleksjon over tenkning, følelser og handlinger i sosiale situasjoner. Utgangspunktet er en normalpsykologisk forståelse av mennesket som aktivt utforskende. Det legges til rette for at ungdommen hjelpes til å reflektere over sine erfaringer og teste ut egne antakelser. Dette skjer gjennom en kombinasjon av terapeutisk utnyttelse av dagliglivets spontane situasjoner, undervisning og målrettede og strukturerte behandlingsprogrammer. Metoder fra kognitiv terapi benyttes for å avhjelpe problemer som for eksempel angstplager, depresjon, sosial tilbaketrekning, konsentrasjonsproblemer, sinneproblemer, rusmiddelproblemer, spiseforstyrrelser, suicidalitet, selvskading, vrangforestillinger og hallusinasjoner. I miljøterapien samles det inn informasjonen om sammenhenger mellom tanker, følelser, kroppslige reaksjoner og handlinger i problemsituasjoner, og denne informasjonen gir utgangspunkt for utforming av en kognitiv kasusformulering og en kognitiv behandlingsplan. Behandlingstilbudet innebærer trening i å se sammenhenger mellom situasjon, tanker og følelser, ferdigheter i problemløsning og kompetanse i uttesting av antakelser gjennom individuelt tilrettelagte atferds eksperimenter, reflekterende observasjon og erfaringslæring. Ungdom plassert på RUFS kan slite med å forstå forskjell på tanker, følelser og handlinger. Alt er et sammensurium og de trenger hjelp til å identifisere negative tanker slik at de lettere kan kontrollere sine følelser og da sin atferd og handlinger. RUFS har som institusjon de senere årene opparbeidet bred erfaring med arbeid med Ungdom med tilleggsproblematikk som noe kriminalitet, manglende impulskontroll, vagabondering og vold. Dette kan være en utfordring da det ikke er lett å forstå hvorfor denne atferden kommer til syne. Det er lettere å jobbe med disse hvis man har et traumebevisst fokus og benytter seg av verktøy fra KMT. Basert på de senere års forskning, og sentrale anbefalinger i barnevernet, har RUFS utviklet metodikk/kompetanse for å møte denne målgruppen basert på kognitiv miljøterapi. Rufs bruker kognitiv miljøterapi i det daglige miljøarbeidet som metode for å skape endring. Ved å kartlegge, utrede og avdekke ungdommens tankemønster (den kognitive diamanten og ABC skjema) skapes et godt utgangspunkt for bruk av psykoedukasjon som metode en metode som er godt dokumentert i forhold til det å bidra til at ungdom selv kan oppleve aktiv mestring i forhold til det å lære seg å endre tanker og atferd. De grunnleggende negative 9

10 levereglene jobbes kontinuerlig med i form av de faglige prinsippene på Rufs. Det jobbes med kartlegging og refleksjon av dette både under individuelle samtaler, husmøter og andre samlinger. Videre bidrar konseptualiseringsskjema etter vårt skjønn til en av institusjonens viktigste målsettinger i arbeidet med ungdommen; nemlig brukermedvirkning. Vår erfaring er at det blir lettere for ungdom å ta tak i egne problemer hvis de ser hvordan problemene henger sammen. Bruk av diverse verktøy fra KMT sikrer oss dessuten i samarbeid med ungdommene en mulighet for å evaluere behandlingsløp underveis, da metoden tydeliggjør ungdommens og omgivelsenes opplevelse av situasjonen her og nå, samt hvilke mål som ønskes oppnådd over tid og hvordan man skal nå disse. RUFS metodikk og måte å tenke på er forankret i Erik Larsens (Organisasjonen som terapeut, 2004) syn på miljøterapi og kognitiv miljøterapi. RUFS har barn og ungdom med ulike behov og utfordringer. Dette krever ulike metoder, tilnærminger og tiltak. For oss så er differensiering av tiltakene en forutsetning for gode resultater. RUFS har fire ulike bygninger og inndelt i flere enheter. Dette gjør differensiering mulig. RUFS er svært opptatt av å ikke blande ulike målgrupper da vi vet at dette kan få uheldig smitteeffekt som hindrer oss i å nå den primære oppgaven. Vårt metodiske arbeid er underordnet det organisatoriske, våre metoder er basert på vårt verdigrunnlag og vår teoretiske forankring. RUFS som organisasjon danner rammen om og skaper muligheter for det miljøterapeutiske arbeidet. Organisasjonen RUFS representerer en særskilt oppgave og en særskilt organisasjon for å få oppgaven løst. Ledelsen må hele tiden jobbe med å tydeliggjøre den primære oppgaven, samt hvordan denne skal løses. Organisasjonen RUFS er avhengig av en operativ miljøterapeutrolle for at ungdom skal kunne jobbe med sin forandring og utvikling. Det er organisasjonen RUFS sitt ansvar å muliggjøre rollen som operativ miljøterapeut. Dette er en organisatorisk utfordring, og RUFS mener at organisasjonen må fungere som terapeut Kunnskapsgrunnlag og fagutvikling RUFS har som institusjonsplanen viser tilegnet seg mye kunnskap på kognitiv miljøterapi. Deler av personalgruppen tar videreutdanning i kognitiv miljøterapi i regi av Norsk forening for kognitiv miljøterapi. Per Josteins Marte og Roberth Jensen underviser. Materialet som omhandler KMT i denne planen er hentet fra dette kurset, og er noe av det samme som er under implementering i statlige institusjoner i region nord. En erfaring er endring i målarbeid. Vi erfarer at beboerens får større eieforhold til mål når de er mindre og mer konkrete. Det er derfor innført mini planer som evalueres av primærkontakt etter 10 dager. Vi erfarer også større mulighet for endring og utvikling når de tar mer del i endringsarbeidet. Her kommer diverse verktøy fra KMT inn. Traumebevisst omsorg er forståelsesrammen RUFS forsøker å implementere i organisasjonen. Rufs benytter seg av flere ulike metoder og verktøy basert på kunnskapsgrunnlaget. Rufs sine metoder og verktøy går på å skape trygghet, relasjoner og regulere affekter. Rufs skaper endring og utvikling, samt utvidelse av toleransevinduet ved ulike verktøy fra kognitiv miljøterapi og metoder som aktivitetsbasert tilnærmingsmetode. Disse metodene og verktøyene bidrar til å gjøre institusjonsoppholdet så kort som mulig. Fokus på botrening og 10

11 ADL ferdigheter gjør ungdommene i større grad rustet til en tilværelse uten institusjonen som ramme. Rufs er opptatt av å hele tiden oppdatere oss faglig slik at vi kan gjøre en forandring til barnets beste som er vår visjon. Vi har hatt flere samarbeidspartene på dette. Tutte Olsen fra Diakonhjemmet hadde en lengre veilednings og utviklings prosess med Rufs i 2011 og I 2013 og 2014 samarbeider vi som nevnt med Per Jostein Martre og Robert Jensen Institusjonens faglige samarbeid Beskriv institusjonens formelle og uformelle samarbeid. Gi en oversikt over de ulike samarbeidsfora, hva samarbeidet består av: RUFS samarbeider med det øvrige hjelpeapparatet. Vi søker også samarbeid med frivillige lag og organisasjoner, samt arbeidslivet i Ålesund (arbeidstrening). De fleste bedrifter er svært positive til å ta inn ungdom i dagtilbud. RUFS samarbeider tett med Per Jostein Martre og Robert Jensen som er tilknyttet Norsk forening for kognitiv terapi. Videre har vi etablert et samarbeid med SMISO (senter mot incest og seksuelle overgrep). SMISO tar også utgangspunkt i nyere hjerneforskning og traumeforståelse i sitt arbeid. RUFS er på utkikk etter ny ekstern veileder. Målet er å få denne plass fra høsten Metoder Beskriv hvordan metodene som benyttes ved institusjonen har sammenheng med kunnskapsgrunnlaget, målgruppens behov og problematikk. Det må videre beskrives hvordan metodene brukes inn i institusjonens omsorgsarbeid Rufs målgruppe er som nevnt barn og ungdom med tilleggsproblematikk hvor krenkelser og psykologiske traumaer har påvirket deres utvikling og fungering. Rufs benytter seg av flere motoder og verktøy: Samregulering Samregulering handler om å møte barnet på følelsen som ligger under atferds uttrykket. Personalet hjelper beboeren til å roe seg ned slik at kapteinen igjen kommer på plass. Det motsatte av samregulering er å korrigere eller straffe barnet fordi det bruker banneord eller formidler f.eks sjalusi på en urimelig måte. Grunnstrukturer RUFS som organisasjon tilbyr ungdommene tilbakevendende strukturer som kan romme deres problemer og vanskeligheter. Strukturene representerer også normalforventninger, og muligheter for å gjøre nye og mer hensiktsmessige erfaringer. Personalet ved RUFS representerer strukturen ved å benytte seg av blant annet miljøterapiens ressurser som er tilgjengelighet, tid og territoriet. Miljøterapeutene og miljøarbeiderne ved RUFS må i utførelsen av sin rolle, og gjennom reguleringene av tilgjengeligheten, representere så vel territoriale som tidsmessige grenser.

12 Grunnstrukturen representerer både en utfordring og en støtte for denne ungdomsgruppen. I arbeid med ungdom med atferdsproblemer trengs det en enorm ytre struktur for å strukturere det indre. Indre strukturer er en forutsetning for økt selvstendighet tilknytning og frihet. Selvstendighet er et må i RUFS primær oppgave, og det er derfor svært nødvendig å ha kontinuerlig fokus på grunnstrukturer. Grunnstrukturen får en hjelpefunksjon for ungdom som sliter med indre strukturer. Det er også viktig å påpeke relasjons rolle når personalet representerer grunnstrukturen. Struktur uten relasjon blir rigid og formålsløst, relasjon uten struktur blir utflytende og formløst. Ungdom som kommer til Rufs sliter med å sortere de indre strukturene og da å forstå forskjell på tanker, følelser og handlinger. Dagtilbud er en del av RUFS sin grunnstruktur. Dagtilbud på RUFS varer fra 08:30-14:30 med lunsjpause fra 11:30 12:00. Dagtilbud er klart når ungdommen kommer på RUFS og utformes i ukeplan. ALLE ungdommer på RUFS skal ha noe å gjøre på dagtid. Hva dagtilbudet er kan være tilpasser hver enkelt beboer. Det er alt fra verkstedjobbing til hybeltreningsferdigheter. RUFS har en forventning om at ungdom skal opp etter grunnstruktur hver dag og gjøre seg klar til dagtilbud. Samlinger og individuelle samtaler: Rufs har under samtaler fokus på anerkjennende kommunikasjon for å trygge ungdommen/barnet og for å skape endring og utvikling. Planlagte individuelle samtaler er et viktig metodisk verktøy i arbeidet med den enkelte ungdom, både for å tilrettelegge for trygg tilknytning mellom ungdom og miljøarbeider, og fordi slike samtaler er en forutsetning for å tilrettelegge for den enkelte ungdoms individuelle behov ved institusjonen. Hver ungdom har minst to (mandag og torsdag) planlagte samtaler med en voksen pr. uke. Det er blant annet denne ukentlige samtalen som danner grunnlaget for RUFS tilbakemelding til foreldre/foresatte ukentlig, i tillegg til observasjoner og mer uformelle samtaler i løpet av dagen og uka. Den planlagte samtale har ofte fokus på punkter som har utgangspunkt i handlingsplan. Under de planlagte samtalene benytter også verktøy fra KMT som den kognitive diamanten og ABC skjema. 12

13 På Rufs jobber ofte med visuelle ABC A B C Jeg er trøtt og vil ha sjokolademelk. Hva tenker jeg, hva skjer? Jeg føler meg: Jeg får ikke sjokolademelk. og jeg slår en ansatt. eller meg ikke. De forstår eller ABC hjelper ungdommen/barnet å forstå seg selv, samt finne sine triggere. Det er viktig at traumatiserte barn og unge utvikler en forståelse for at traumene tilhører fortiden, og at det er nødvendig å forstå sammenhengen mellom sine følelsesmessige reaksjoner og vonde følelsers eller minner som setter reaksjonene i gang. Ved å hjelpe de til å finne sine triggere, vil de kunne utvikle en forståelse for egen atferd og egne reaksjoner, og på sikt se at disse reaksjonene ikke lenger er en nødvendighet for å overleve. Ungdommene er vel innforstått med de voksnes taushetsplikt samtidig som de gjøres oppmerksom på at det en voksen på RUFS vet blir delt med de andre voksne. Hver onsdag gjennomføres husmøte hvor alle ungdommene stimuleres til innspill og hvor det skapes en mulighet til å ha medbestemmelse på oppholdet ved RUFS. Husmøte kalles ungdommens time. Det styres likevel av de voksne for å kunne ivareta alles rettigheter for å bli hørt. På møtene kan ungdommene komme med ønsker fra mat til aktiviteter, forslag til endring av regler, ting de liker og ting de ikke er fornøyd med. Referat skrives på en whiteboard som står i stua. RUFS har som mål at ungdom selv kan skrive referat og være ordstyrere. Relasjon: Hvordan klienten opplever sin relasjon til terapeuten, oppfattes som den viktigste delen av det som virker i terapi. Traumeutsatte barn og unge har ofte lært å forbinde voksne med mistenksomhet, unnvikelse eller uvennlighet. Personalet ved Rufs har kunnskap om dette, og skal møte barnet/den unge med respekt, være anerkjennende og sensitive i forhold til barnet/den unge. I relasjonsarbeid med ungdom er det vesentlig å ha kjennskap til tilknytningsteori, og videre hvordan ungdom med tilknytningsproblematikk reagerer på relasjoner. Relasjonen er for en del ungdommer farlig og utrygt, og ungdommene velger da å avvise. Relasjoner er noe av det 13

14 viktigste i miljøterapi, og uten relasjoner blir de fleste metoder uvesentlige. Kunnskap om relasjoner og relasjonsbygging er derfor en viktig del av RUFS metode for å løse den primære oppgaven. Relasjoner henger som nevnt tett opp mot struktur. En relasjon uten struktur blir utflytende og formålsløst. Det er de miljøterapeutene som representerer strukturen som oppnår gode relasjoner fordi ungdommene opplever at de er til å stole på. Relasjoner representerer for en del ungdommer nye muligheter for avvisning, utstøting eller invadering. Ungdommene velger da ofte å realitetsteste relasjonen. Ungdommene er usikre på om de kan tro på denne relasjonen og trenger å finne ut om den er reell. I perioder hvor ungdom realitetstester er det viktig med veiledning og kompetanse på relasjonsarbeid og tilknytningsproblematikk slik at miljøterapeuter og miljøarbeidere forstår og holder ut relasjonen. Motivasjon Ungdom plassert på RUFS er ikke alltid like motivert for institusjonsplassering. Personalet har derfor en stor oppgave i forhold til å få ungdommen til å spille på lag. Dette er en lang prosess, og relasjonsarbeid spiller en viktig rolle i forhold til dette. Rufs bruker også aktivitet og mestring for å skape motivasjon hos våre ungdommer. Motivasjon handler også mye om samtaleteknikk, og hvordan kommunikasjon mellom ungdom og ansatte foregår. Aktivitetsbasert tilnærmingsmetoder (motorsport) og turer Å betrakte innlemming av ungdommer i tilrettelagte aktiviteter, som eksempelvis motorsport, som en metode for endring, følger naturlig av den sterke forankringen RUFS har i virksomhetsteori og systemteori. 14

15 RUFS har to faste turer hvert år hvor alle ungdommene skal delta. Turene planlegges tidlig slik at alle vet hva som skal skje. RUFS satser på å bruke friluftsliv som en miljøterapeutisk metode. Sett bort fra mindre og mer spontane turer i nærområdet arrangerer RUFS to faste turer i året. En tur på fjelltur på sommeren som kan eksempelvis være en tur opp på Galdhøpiggen eller en fottur i Rondane. Den andre turen er en vintertur med overnatting i lavvo eller gapahuk. Grunnen til at RUFS tilbyr friluftsliv som aktivitet er at vi ser at dette er en fin måte å bygge relasjoner og skape mestring på. På disse turene gis det mange muligheter for å skape mestring. Dette igjennom alt fra å lage leirplass, tenne bål, gå toppturer og overnatte ute. Mestring er en prosess, ikke en egenskap hos individet. Det er prosessens resultater i form av egenverd og motstandskraft som avgjør om noe kan kalles mestring (Germundsson 2006). Begrepet mestring er et vidt begrep som kan forklares med ulike ord. Vi forbinder følgende ord med begrepet mestring: Selvtillit, god selvfølelse, glede, prestere, stolthet, klare noe, takle noe, ha kontroll og lykke. Mestring kan også forklares med en modell der man tar utgangspunkt i at all aktivitet har som hensikt å gi følelsen av mestring til deltakerne. Selvopplevelse = positiv selvfølelse Nærhet= gi-få MESTRING Duglighet= det vi får til Denne modellen er hentet fra avvik til ansvar skrevet av Erik Larsen og Barbro Selnes. (Larsen og Selnes 1983). Vi har lagt føyet til stikkordene nederst i de tre boksene da vi tenker disse stikkordene supplerer modellen. 15

16 Når ungdom kommer til RUFS vil de få tilbud om ulike aktiviteter på institusjonen. Ungdommene deltar i aktiviteter både inne og ute. Innaktivitetene kan være undervisning og husholdning etc. Aktiviteter ute består av deltagelse i dag og fritidstiltaket, praktisk arbeid påinstitusjonen, samt utplasseringer på et arbeidssted på Rena eller omegn. I samarbeid med ansvarlig kommune, kan RUFS tilrettelegge et alternativ skoletilbud. Ungdommene jobber sammen med og veiledes av de voksne. Ungdommene får tilbud om motorsportopplæring (motocross, eller ATV (firhjuling). Konkurransekjøring og trening er et viktig mål i dette teamarbeidet. Aktivitetene tilrettelegges fortrinnsvis ute i nærmiljøet. For øvrig vil ungdommen bli knyttet opp til aktiviteter gjennom lag og foreninger i nærmiljøet. Et samarbeid med enkelt personer i ungdommens hjemmemiljø kan ved enkelte tilfeller være svært verdifullt å tilrettelegge, dette med tanke på en tilbakeføring av ungdommer. Aktivitetene er med på å gi ungdommene fine naturopplevelser, samt opplevelsen av mestring og tilhørighet til et positivt miljø. Men først og fremst gir fellesskapet som oppstår rundt aktiviteter og arbeid et godt grunnlag for samtaler omkring den enkeltes utvikling. Motorsport tiltaket ved RUFS RUFS Møre og Romsdal har et tett samarbeid med Rufs Hedmark. Her kan nevnes motorsportavdelingen som organiserer mye av sine aktiviteter i Ålesund. Ungdommene ved Rufs er forskjellige, men de fleste har det til felles at de liker aktiviteter som gir handling, spenning og mestring. ATV (firhjuling) er slike aktiviteter. Gjennom motorsportstiltaket ved RUFS tiltaket ønsker vi å gi et tilbud til ungdommene ved RUFSbåde på dag og kveldstid. Vi etablerer et nært samarbeid med foreldrene til alle ungdommene i tiltaket. Den overordnede målsettingen med motorsportstiltaket som med andre tiltak er å skape varige endringer i ungdommens atferd, følelsesliv og tanker. Vårt arbeid er handlingsorientert, og vi forsøker å engasjere ungdommene i meningsfulle aktiviteter. Vi oppfordrer også foreldrene og eventuelt søsken til å være med på noen av aktivitetene som arrangeres på RUFS, f.eks. være med i på turer og i konkurranser etc. Motorsportstiltaket innebærer ikke bare kjøring av motorsykler etc. Sykler og utstyr skal vedlikeholdes. Det stilles store krav til det tekniske utstyret for å få optimal kjøreglede og for å oppnå god sikkerhet. De unge bruker derfor mye tid på verkstedet, både til reparasjonsarbeid og annet mekanisk arbeid. Det vektlegges å få til en god dialog mellom 16

17 ungdommene og de ansatte. Det er ofte her de gode samtalene finner sted. Mange av de situasjonene som oppstår mellom miljøarbeidere og ungdommer i forbindelsen med utøvelsen av motorsport, egner seg også godt som grunnlag for faglige refleksjoner. Det er mye gøy og det vektlegges at ungdommene skal trives med det de gjør. Dagene blir organisert og nøye planlagt. Alle vil få individuelle og felles oppgaver. Målsettingen er at både ungdommer og ansatte skal utvikle evnen til å finne løsninger på det som oppleves som vanskelig, om det gjelder tekniske utfordringer eller mellommenneskelige problemer. Samtalene i forbindelse med en aktivitet som motorsport kommer som regel spontant, men det tilrettelegges også for mer planlagt og strukturerte fellesmøter i etterkant av aktiviteten hvor vi prater om alvorlige ting, finner løsninger og planlegger fremover. Turer alene Av og til har barnet eller den unge behov for å komme seg litt vekk. Rufs drar ofte på turer. Dette kan være til Hardangervidda, Hedmark, Lillehammer eller Savalen. Dette kommer litt an på vær og vind. Målet er å komme seg litt vekk fra Rufs og alt annet. Barnet eller den unge senker da ofte skuldrene og kapteinen er på plass. Det er større rom for samtaler og ungdommen er roligere. Rufs bruker turer for å holde barnet/den unge innenfor toleransevinduet og for å hjelpe barnet/den unge til å få kapteinen på plass igjen. Vi bruker da turen og ekstra personale for å skape en positiv opplevelse i alt det vonde slik at det er lettere å komme i posisjon. Rufs opplever at ungdommen lander på slike turer og åpner seg mer. Botrening/hybeltrening og ettervern RUFS Møre og Romsdal har egne botreningsleiligeheter i Ålesund. Når det er aktuelt med egen bolig på sikt, lages det er plan for dette fra dag en etter inskrvning. Ungdommer som skal kunne nyttiggjøre seg våre bottreningstilbud må være fortrolig med det å skulle bo alene og være moden for de utfordringer som dette innebærer. RUFS setter dette som mål allerede ved inntak hvis planen er at de skal bo hos oss til etter fylte 18 år. I botreningsavdelingen får ungdommene øve på å klare seg på egen hånd. Vi tilstreber å gjøre denne botreningen så realistisk som mulig. Vi fokuserer på de ressursene ungdommene har, og prøver å se muligheter ut fra disse. Ungdommene blir fulgt tett opp i starten. Målet er at de skal klare seg selv, derfor avtar hjelpen i takt med at vi ser mestring på de forskjellige områder. De får den friheten de trenger innenfor de rammer som er satt og med hjelp og veiledning fra miljøpersonalet i avdelingen. Ungdommene her har også handlingsplan de skal følge opp. Ungdommene får individuell veiledning minimum en gang pr. Uke, men dette varierer stort ut i fra behov. Miljøpersonalet har da samtaler med ungdommen vedrørende områder i handlingsplanen. Det jobbes for bevisstgjøring av ungdommene på hvor de står i forhold til egne målsettinger og planer fremover. På denne måte samarbeider vi med ungdommene for at de skal nå sine mål. Personalet er tilstede som samtalepartnere og rådgivere for ungdommene. I tillegg hjelper vi på områder som ungdommene ennå ikke fullt ut mestrer. Ungdommene går enten på skole eller har en jobb. RUFS tenker at et meningsfylt dagtilbud er en svært vesentlig del av en selvstendig tilværelse. I den første fasen er dette derfor et område som får høy prioritet. Vi inngår samarbeid med oppfølgingstjenesten for videregående opplæring og NAV for å sikre at ungdommen får tilbud på skole, i ordinært arbeid eller en praksisplass. Under hele oppholdet samarbeider vi tett med skole/arbeid for å sikre at ungdommen klarer å følge opp tilbudet. 17

18 En del av selvstendighetstreningen er å orientere seg i samfunnet generelt. Dette kan være å ta kontakt med offentlige kontorer som NAV, opprette en bankforbindelse, hvordan bruke nettbank, søke om studielån, skoleplass eller lignende. Vi arbeider derfor for at ungdommene skal få slike erfaringer i denne treningsfasen. De får hjelp og veiledning fra personalet. Ungdommen har husregler ut i fra hva en normal huseier ville satt som regler. Husreglene kan også endres ut i fra ungdommens behov. Ungdommer som bor i treningsleiligehter, har muligheten for å flytte tilbake til institusjonen i Granlia hvis det er behov for det. Målet blir da ofte å hjelpe ungdommen tilbake til sin treningsleilighet. Mot avslutning av et opphold i en av disse treningsleilighetene, etablere vi ungdommen ut i egen boligsituasjon her får ungdommen selv være ansvarlig for sutt leieforhold til huseier. Ungdommen skriver da under sin egen leiekontakt. Ungdomen skrives ut av institusjonen. RUFS tilbyr ettervern, men da er dette å betrakte som et eksternt tilbud som organiseres i tett samarbeid med det lokale hjelpeapparatet. Beskriv videre hvordan institusjonen sikrer beboerne forsvarlig omsorg Ifølge Per Nygren kan barneomsorg best beskrives ved en tredeling av omsorgsbegrepet: Behovsomsorg som dekker barnas mest grunnleggende behov som mat, søvn, hus, varme osv. Dette dekkes på Rufs ved ha strukturer som viser når barnet/den unge skal stå opp, spise et. Vi har utarbeidet en vedlikeholdsplan for å sørge for at husene alltid er i god stand. Utviklingsomsorg: som gir retningslinjer for hvordan vi tilrettelegger hverdagen, slik at barnet kan tilegne seg kompetanse i forhold til alder og utviklingsnivå. Arbeidsverktøy for dette er bruk av ukeplan, beboersamtaler med barnet og felles miljøregler/husregler. Her kommer også de andre metodene og verktøyene som bidrar til å utvikle barnet/den unges toleransevindu. Kunnskap om den tredelte hjernen hjelper Rufs for å forstå når barnet/den unge er mottagelig for endring og utvikling. Oppdragelsesomsorg som innebærer regulering av atferd, innføring i hvilke regler og normer som gjelder i samfunnet gjennom grensesetting, forutsigbarhet og trygge voksne. Dersom det benyttes ulike metoder, må institusjonen beskrive når og hvordan de ulike metodene brukes Rufs har begynt å bruke flere ulike standardiserte kartleggingsverktøy. Det er viktig å presisere at dette benyttes i all hovedsak i arbeid med funksjonen akutt. Kartleggingsverktøy som Globalt intervju og hjelpeverktøy (finne triggere) kan være hensiktsmessig å bruke på langvarige plasseringer for å få et bredere bilde på barnet/den unge. Dette gjelder også verktøy som kartlegger angst, traumer og depresjoner. Hvis like kartlegginger er gjort før plassering på Rufs er det selvsagt ikke nødvendig å gjøre dette om igjen. Vært inntak må derfor behandles individuelt, og særkontaktteamet må sammen med leder vurdere hvilke verktøy som kan være nyttig. 18

19 Rufs skiller også på langvarige plasseringer og akutt med tanke på metodikk. På akutt er målet å holde barnet innenfor toleransevinduet, ikke utvide eller gjøre noe som kan gi barnet/den unge en re traumatisering. Dette vil beskrives nærmere under punktet som beskrives akuttmetodikk. Beskriv hvordan institusjonen arbeider metodisk med å gjennomføre oppholdet innenfor planlagt oppholdstid Handlingsplanen er vårt viktigste verktøy for å gjennomføre oppholdet innenfor planlagt oppholdstid. Planen skal være så konkret og god at måloppnåelse er mulig. Erfaringsmessig er omsorgsplaner og tiltaksplaner fra barneverntjenestene så vide at måloppnåelse kan virke umulig. Rufs har derfor endret planarbeidet til å i tillegg til handlingsplaner har miniplaner. Dette er også med på å sikre brukermedvirkning samt å gjennomføre oppholdet innenfor planlagt oppholdstid. Utfordringen kommer når det er urealistiske forventninger til hva ungdommen skal mestre av forandring og utvikling. Dette virker ofte mot sin hensikt og oppholdstiden blir lengre. Oppgi gjennomsnittlig oppholdstid for avsluttende plasseringer de siste 2 år og 5 år RUFS har ikke statistikk på dette da institusjonen i Ålesund er nyetablert. Vi kan likevel sammenligne oss med institusjonen vår på Rena som har svært likt innhold. Der har vi cirka 9 måneder som gjennomsnittlig oppholdstid. Beskriv institusjonens praksis og metodebruk med hensyn til å ivareta beboernes rett til medvirkning RUFS som organisasjon har tro på at endring og utvikling lettere lar seg gjøre om ungdommen føler seg inkludert i eget liv. KMT sikrer medvirkning da barnet/ungdommen selv må være inkludert for at endring skal være mulig. Dette vil beskrives nærmere under kapittel 9. Det sikres brukermedvirkning gjennom: Deltagelse i planarbeid Deltagelser i ukesamtaler Gjennom husmøter Gjennom den daglige dialogen med de voksne på RUFS Gjennom deltagelse på ansvarsgruppe møter Rettighetsforskriften: Gjennomgang av tvangsprotokoll og ved kontakt med foreldre, barneverntjeneste og tilsynsmyndigheter Husregler og informasjon til ungdommene og foreldre/foresatt. Internkontroll for ansatte 19

20 Redegjør for hvordan institusjonen informerer barna, deres foresatte om metodene Rufs bruker forvernet til informasjon om metoder. Det er viktig for barnet og den unge at foreldrene aksepterer metoder og hvordan barnet/den unge skal jobbe med sin forandring og utvikling. Barna informeres om metoder i handlingsplaner, det samme gjør foreldrene. Enkelte metoder som absolutter som husregler og grunnstrukturer informeres om ved inntak. Rufs har tett samarbeid med foreldre gjennom hele oppholdet, og foreldre informeres hele tiden hvordan Rufs arbeider for å nå den primære oppgaven. Beskriv hvordan institusjonen utvikler og evaluerer sitt metodiske arbeid Dette arbeidet foregår på flere ulike nivåer. Ledergruppen oppdaterer seg hele tiden på nye retninger og metoder innenfor barnevernsarbeid. Rufs har de siste fem år utviklet seg mye og har i forkant av dette evaluert vårt metodiske arbeid. Særkontaktteamene evaluerer og utvikler det metodiske arbeidet på hver enkelt ungdom. Vi utarbeider perioderapporter hver annen måned som evaluerer det metodiske arbeidet på hver enkelt beboer. Beskriv hvordan institusjonen forebygger konflikter, konfliktsituasjoner og bruk av tvang Konfliktforebyggende arbeid Personalet må ha kunnskap og kompetanse i forhold til hvordan sette grenser på en måte som ikke utløser aggresjon eller sinne. Det å ha en traumebevisst forståelsesramme bidrar til å forebygge konfliktsituasjoner. RUFS har mye erfaring med utfordrende utagerende ungdom, og har en personalgruppe som har mye kunnskap og kompetanse om tema. Jo tidligere en inngripen kommer, desto større er sjansen for å unngå vold og snu utviklingen i konstruktiv retning! Kunnskap og kommunikasjon: God kommunikasjon handler om å føle seg møtt av en annen person. God kommunikasjonen bidrar til å skape tillitt, åpenhet og utvikling i en relasjon. Begrepet relasjon er sentralt i møtet med ungdom som er voldelig og utagerende når det gjelder forståelse av voldsatferden. Det er ikke mulig å tenke på menneskelig atferd uten å relatere den til relasjoner (Bengtson et al., 2008). En konsekvens i arbeidet med ungdom i barnevernsinstitusjoner er at de ansatte må ta ansvar for dem. Miljøterapeutene må tilby dem relasjoner som representerer troverdighet, kontinuitet og stabilitet over tid. Miljøterapeuten må bygge en relasjon hvor de forstår hvordan disse ungdommene har det (Larsen, 2008). Også utagering handler om relasjon. I ubehagelige situasjoner som under en potensiell utageringssituasjon kan man ikke som miljøterapeut forlate situasjonen, men stå i det. Alt som skjer med oss selv og de andre involverte, både verbalt og hva man viser med kroppsspråket har betydning for samspillet. Man tolker hverandre hele veien avhengig av hva en oppfatter og hva den andre gjør. Hver fase og hvert øyeblikk i en potensiell utageringssituasjon er viktig for hvordan situasjonen forstås og utvikles. Hvordan man forstår situasjonen kan påvirke det som faktisk skjer (Elvegård, 2009). Måten man møter mennesker på er avgjørende for hvordan samarbeidet blir. Opplever man 20

21 likegyldighet, skepsis eller forhåndsdømming kan man føle seg uønsket og at man ikke får den hjelpen man trenger (Garsjø, 2008). Det er viktig at miljøterapeuten er bevisst sin maktrolle i forhold til klienten i det konfliktforebyggende arbeidet. I forhold mellom ansatte og beboere i barneverninstitusjoner er makt og avmakt to sentrale begreper. Makt er å få andre til å gjøre det en selv vil. Makt er å ha noe andre ønsker eller trenger. Ansatte i barneverninstitusjoner har makt i forhold til å bestemme dagsrytmer, begrensinger i beboerens frihet og muligheter til å styre eller hindre ønsker som beboer har (Garsjø, 2008). Maktaspektet er til stede i enhver relasjon mellom miljøterapeut og beboer. Det er en ubalanse i bytteforholdet som gir personalet makt og som kan resultere i avmakt hos beboerne. Avmakt vil si at man mangler ressursene og midlene til å realisere sine interesser. Man ser ingen muligheter til å endre sin situasjon til det bedre. En følelse av avmakt vil også være en årsak til at ungdom blir utagerende og voldelige. Derfor er det viktig å være bevisst den makten man har som miljøterapeut i en institusjon kan brukes til, og hvem den skal tjene (Garsjø, 2008). De fleste ungdommer som er voldelige og utagerende har traumatiske opplevelser fra barndommen. Dette er ungdom som kan ha vært vitne til vold av personer som står de nær eller blitt utsatt for vold og omsorgssvikt og/eller har foreldre med psykiske lidelser. Ved å se livene til ungdom som er voldelig og utagerende i en utviklingspsykologisk sammenheng, blir det tydelig at dette er ungdom som har levd et liv preget av store belastninger. Dette er ungdom som i stor grad har blitt utsatt for makt og kontroll fra sine omsorgspersoner. Andre risikofaktorer for å utvikle utagerende og voldelig atferd kan være temperament, lav intelligens, sosiale vansker, være sensasjonssøkende eller ha diagnosen ADHD (Bengtson et al., 2008, Kvello, 2009). Her kan man også benytte seg av konseptualiseringsskjema, ABC og den kognitive diamanten for å forstå hvordan atferden oppstår samt få verktøy til å endre. En som opplever mestring ved bruk av vold, kan gripe til det igjen, ikke nødvendigvis fordi det fungerer så godt, men fordi det er noe personen får til (hentet i Dale, 2010:12). Forebygging: Arbeidstilsynet har kommet med ulike veiledere som handler om konfliktforebygging på arbeidsplassen. De hevder det er viktig at de ansatte får opplæring og veiledning i konflikthåndtering i arbeidssituasjoner hvor det er fare for å bli utsatt for trusler og vold. Det er et faktum at kunnskap gir trygghet, og at vi takler situasjoner bedre når vi vet hva vi skal gjøre. Videre er det viktig å lære seg å se faresignalene i en konflikt tidlig slik at den kan roes ned (Arbeidstilsynet, 2009). RUFS ansatte får opplæring i regi av VERGE AS. RUFS har en ressursperson som er ansvarlig for trening av personalgruppen. Konfliktdempende kommunikasjon I truende situasjoner er det viktig at miljøterapeuten forsøker å forstå og respektere brukerens budskap. Gjennom konfliktdempende kommunikasjon kan man bidra til å imøtekomme brukerens behov til tross for at brukeren er aggressiv eller angstfull. I Arbeidstilsynet (2009) sin veileder Vold og trusler på arbeidsplassen kommer de med ulike alternativ som kan dempe en konflikt gjennom kommunikasjon. Blant annet er det viktig å ha en rolig stemmeføring og lytte til brukeren. Videre er det viktig å snakke konkret, bruke jeg-setninger 21

22 og fokusere på nåtid og fremtid. Viktig er det også å fokusere på å gå på sak og ikke person. Språk som derimot kan øke konflikten er når man anvender du-setninger, roper, snakker abstrakt, avbryter brukeren, fokuserer på fortiden, går på person, ikke sak og setter krav samt gir kommandoer. Tilrettelegging og medbestemmelse I konfliktforebyggende arbeid er det viktig at miljøterapeuten ser sammenhengen mellom arbeidsmetodene og brukerens reaksjoner. Et godt faglig personale er derfor sentralt i voldsforebygging. Det innebærer at man som miljøterapeut både har innsikt i seg selv, i personalgruppen og i brukerne. Man må forsøke å forstå hvordan brukeren bearbeider inntrykkene de får i situasjoner hvor de reagerer med en voldelig atferd, og dermed forsøke å forstå bakgrunnen for at de handler som de gjør. En fordel og et viktig element i det konfliktforebyggende arbeidet er at man tilpasser arbeidsmetodene etter den enkeltes behov og ut i fra hvilken kjennskap man har til brukerens bakgrunnshistorie. Ofte kan det være nødvendig å prøve ut forskjellige pedagogiske metoder på ulike brukere. For noen vil for eksempel det å gi konsekvenser for uønsket atferd fungere ved at den voldelige atferden hos brukeren minker. For andre igjen vil denne fremgangsmåten ikke fungere. Et viktig element vil uansett være at brukeren har en følelse av kontroll på eget liv og får være med å bestemme og tilrettelegge sin egen hverdag (Socialt Udviklingscenter SUS, 1999/2001) Beskriv hvordan institusjonen sikrer barnas medvirkning i utvikling og evaluering av det metodiske arbeidet Handlingsplan og miniplan ivaretar det metodiske arbeidet. Barna og de unge har en aktiv deltagelse i forbindelse med utvikling og evaluering av disse. Personalet går gjennom handlingsplan med barna også. Barna og de unge evaluerer miniplanen sine ved hjelp av, eller skaleringer ut ifra modenhetsnivå Beskriv hvordan institusjonen arbeider med barn med annen etnisk bakgrunn Kulturforståelse og respekt er to nøkkelord. Dette gjenspeiles fra vårt menneskesyn. Rufs er opptatt av å gi de unge mulighet til å praktisere religion og kultur på Rufs. Flere av beboerne har andre matvaner, og da tas dette hensyn til. Rufs har et bredt nettverk i Hedmark og har også ansettes tolk i kortere perioder for å være med i miljøet slik at kommunikasjonen skal gå lettere. 22

23 Beskriv hvordan institusjonen anvender tiltaksplan og omsorgsplan i arbeidet med handlingsplan Omsorgsplan og tiltaksplan er utgangspunkt for og danner grunnlaget for utarbeiding av handlingsplan. Rufs erfarer som nevnt flere steder at disse planene er brede og lite konkrete, dette gjør arbeidet med de mer utfordrende. Vi har derfor i tillegg tatt i bruk miniplaner som sikrer brukermedvirkning og større deltagelse på utarbeiding av mål. Beskriv særkontakt arbeidet Hver beboer har en primærkontakt og to sekundærkontakter. Disse tre er beboerens særkontaktteam. De samarbeider om tilrettelegging av det metodiske arbeidet rundt beboeren og sikrer at oppholdet blir holdt innenfor planlagt oppholdstid. Rufs har tre timer lang overlapp to ganger i uken. Særkontaktteamet kommuniserer og samarbeider her og pr mail Inntak, kartlegging, utredning og utskriving En beskrivelse av forløp fra henvendelse/ inntak til utskriving og ulike verktøy og metoder som benyttes under de ulike fasene 23

24 Hentet fra undervisning Per Jostein Martre og Robert Jensen, KMT Henvendelse og inntak de første tre uker av plassering: Fokus: Trygghet, omsorg og stabilisering Før inntak, mål: skape trygghet, en begynnende relasjon og forutsigbarhet Det er en grunnholdning ved Rena ungdoms og Familiesenter at ungdommene skal behandles individuelt og ha innflytelse på eget liv og hverdagene på RUFS. Dette er en holdning som vi ønsker å formidle til ungdommene allerede før innflytting ved at det etableres et forvern. I dette forvernet får ungdommene informasjon fra ansatte, gjennom at ansatte ved institusjonen besøker ungdommen før innflytting. Ungdommen får også tilbud om å besøke RUFS før innflytting. Ved plassering får barnet / ungommen informasjon om husregler, grunnstruktur, personal og hvem som bor der de skal bo. Vi ønsker også å avklare lengde på oppholdet og hva som skjer videre. RUFS bruker tolk hvis barnet ikke snakker norsk. Det er ønskelig med en tolk tilstede, men hvis dette ikker mulig benyttes telefontolk. I en forvernsfase sikres også overføring til ny skole. 24

Institusjonsplan for. Rena Ungdoms og familiesenter. Avd. Hedmark og Oppland

Institusjonsplan for. Rena Ungdoms og familiesenter. Avd. Hedmark og Oppland Institusjonsplan for Rena Ungdoms og familiesenter Avd. Hedmark og Oppland 2014 1 Innholdsfortegnelse 1. INSTITUSJONSPLAN... 4 1.1. ORGANISASJONSKART... 4 1.2. OVERORDNEDE STYRINGSDOKUMENTER... FEIL! BOKMERKE

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Kværnerdalen barnehage PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Barn lærer ved å delta og observere, og de lærer mer enn det som er vår intensjon. De lærer kultur, måter å snakke

Detaljer

Miljøterapeutisk arbeid i møte med vold og aggresjon

Miljøterapeutisk arbeid i møte med vold og aggresjon Miljøterapeutisk arbeid i møte med vold og aggresjon (Eller; bruk av makt og i miljøterapien) (Eller; omsorg vs. kontroll) olelillevik@gmail.com Makt, tvang og vold som fenomen Miljøterapeutisk forebygging

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Årsrapport 2015 for Fylkesmannens tilsyn med barneverninstitusjoner, omsorgssentre og sentre for foreldre og barn i Telemark

Årsrapport 2015 for Fylkesmannens tilsyn med barneverninstitusjoner, omsorgssentre og sentre for foreldre og barn i Telemark for Fylkesmannens tilsyn med barneverninstitusjoner, omsorgssentre og sentre for foreldre og barn i Telemark 1 BAKGRUNN Fylkesmannen skal etter barnevernloven 2-3 b tredje ledd føre tilsyn med institusjoner

Detaljer

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Agenda: Snuoperasjon Prosessen Bat-prosjektet Master Endringsarbeid i akuttpost 2 Starten: Akuttposten på Reinsvoll har jobbet med å utvikle det kliniske

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ordet «plattform» betyr grunnlag eller utgangspunkt. Frelsesarmeens barnehagers pedagogiske plattform danner utgangspunkt for alt arbeidet

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

Kontinuerlig og ved revidering av handlingsplan, etter. Målarbeidet Gjennom med omgivelsene familie, skole, venner

Kontinuerlig og ved revidering av handlingsplan, etter. Målarbeidet Gjennom med omgivelsene familie, skole, venner 1. Evalueringsmodellen Kvasi- eksperimentelt design / Pre Post og Follow up på klientnivå Design Metode Gjennomføring Rapportering Gjennomføres Bruk Opplæring Pre post follow up (T 0 ) T 1 T 2 T 3 Målarbeidet

Detaljer

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre. Psykologer som hjelper flyktninger 09.11.15 Hanne Rosten hanne.rosten@bufetat.no Tlf 46616009 Leder Enhet for psykologressurser, Bufetat region

Detaljer

Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd

Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd Gardermoen 17.2.2016 Ole Greger Lillevik olelillevik@gmail.com / ole.g.lillevik@uit.no . Kommer mai 2016 Dilemma? HMS (sikkerhet for oss) Terapi

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Krisesenterets arbeid med fokus på psykososial støtte i akuttfasen. Monica Velde Viste Krisesenteret i Stavanger

Krisesenterets arbeid med fokus på psykososial støtte i akuttfasen. Monica Velde Viste Krisesenteret i Stavanger Krisesenterets arbeid med fokus på psykososial støtte i akuttfasen Monica Velde Viste Krisesenteret i Stavanger Oppbygning Krisesenteret i Stavanger Vold som krise Arbeid med fokus på psykososial støtte

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Brukermedvirkning i Bufetat. Frokostseminar Redd Barna 08.09.11

Brukermedvirkning i Bufetat. Frokostseminar Redd Barna 08.09.11 Brukermedvirkning i Bufetat Frokostseminar Redd Barna 08.09.11 Side 1 Navn på seminar / 20.09.2011 Brukermedvirkning Brukermedvirkning individuell Brukermedvirkning - kollektiv Side 2 Navn på seminar /

Detaljer

Seminar enslige mindreårige flyktninger Larvik 23. 24. september 2010

Seminar enslige mindreårige flyktninger Larvik 23. 24. september 2010 Å jobbe for at alle ungdommer mestrer sitt liv og trives med den de er b e rg ART Berggata bofellesskap Stavern bofellesskap Seminar enslige mindreårige flyktninger Larvik 23. 24. september 2010 1) Innledning

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Planleggingsdager 2015 Fredag 15. mai, torsdag 13. og fredag 14. august, mandag 9. og tirsdag 10. november. Løa. Hallingmo. Stallen. Stabburet.

Planleggingsdager 2015 Fredag 15. mai, torsdag 13. og fredag 14. august, mandag 9. og tirsdag 10. november. Løa. Hallingmo. Stallen. Stabburet. Hallingmo og Breidokk er to barnehagehus som samarbeider med felles ledelse. Dette er et prøveprosjekt for dette barnehageåret, og siden vi samarbeider lager vi felles årsplan. Barnehagene ligger sentralt

Detaljer

Miljøterapeutisk tilnærming i andre sitt hjem, med utgangspunkt i egen erfaring fra arbeid med alvorlig psykisk syke og rusavhengige i Rana kommune

Miljøterapeutisk tilnærming i andre sitt hjem, med utgangspunkt i egen erfaring fra arbeid med alvorlig psykisk syke og rusavhengige i Rana kommune Miljøterapeutisk tilnærming i andre sitt hjem, med utgangspunkt i egen erfaring fra arbeid med alvorlig psykisk syke og rusavhengige i Rana kommune Av Petter Martin Nilsen Og Eiliv Kristoffersen-Sund Miljøterapibegrepet

Detaljer

Vedlegg fra Alvorlige atferdsvansker effektiv forebygging og mestring i skolen Veildere for skolen Læringssenteret 2003

Vedlegg fra Alvorlige atferdsvansker effektiv forebygging og mestring i skolen Veildere for skolen Læringssenteret 2003 Vedlegg fra Alvorlige atferdsvansker effektiv forebygging og mestring i skolen Veildere for skolen Læringssenteret 2003 En tretrinnsrakett for håndtering av voldelige konflikter og fysisk utagering Under

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

Innholdsfortegnelse felles del

Innholdsfortegnelse felles del Innholdsfortegnelse felles del Om barnehage...2 Pedagogisk årsplan...2 Pedagogisk grunnsyn...2 Syn på barn...2 Læringssyn...2 Verdigrunnlag...3 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver....3 Barns

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

Innhold. Innledning... 13

Innhold. Innledning... 13 Innhold Innledning... 13 Kapittel 1 Grunnlaget for barnevernets arbeid og miljøterapi... 15 De tre barnevernslovene... 15 Barnevernsloven av 1953... 16 Barnevernsloven av 1992... 16 Forvaltningsreformen

Detaljer

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage.

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Furumohaugen familiebarnehage ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til

Detaljer

EG LIGE IKKJE Å SKRØYDA, MEN EG JOBBE I KOMMUNEN!

EG LIGE IKKJE Å SKRØYDA, MEN EG JOBBE I KOMMUNEN! EG LIGE IKKJE Å SKRØYDA, MEN EG JOBBE I KOMMUNEN! Virksomheten Dagsenter & avlastning Dagsenter og avlastning Marit Larsen Lode Virksomhetsleder Sekretær Fagleder Veiledningsteamet Fagleder Madla barneog

Detaljer

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Vi utvikler oss i samspill med andre. Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger

Detaljer

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv

Detaljer

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Har et sterkt ønske om å bidra med noe meningsfullt i forhold til andre Engasjerte og handlingsorienterte Har som ideal å være sterke og mestrende

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Virksomhetsplan for Varden SFO

Virksomhetsplan for Varden SFO Virksomhetsplan for Varden SFO «Skolefritidsordningen i Bergen kommune. Håndbok og vedtekter» er kommunens føringer for virksomheten i Skolefritidsordningen ved den enkelte skole, og ligger til grunn for

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010 Lars Helge Myrset Etikkprosjektet i Stavanger kommune Pilotprosjekt ved Bergåstjern og Tasta sykehjem. Kartlegging. Spørreundersøkelse h 2008 og v 2010. Har

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1 1 Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til skog, vann, butikk og tog.

Detaljer

Sammen for en bedre fremtid Kvalitet trygghet - respekt. Nordlandsklinikken

Sammen for en bedre fremtid Kvalitet trygghet - respekt. Nordlandsklinikken Sammen for en bedre fremtid Kvalitet trygghet - respekt Nordlandsklinikken Organisasjon Nordlandsklinikken er en seksjon under Avdeling for Rusbehandling, som er en del av Psykisk helse-og rusklinikken

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Styve Gard. Behandlingstiltak for ungdom med rus-, atferd- og/eller kriminalitetsproblematikk

Styve Gard. Behandlingstiltak for ungdom med rus-, atferd- og/eller kriminalitetsproblematikk Styve Gard Behandlingstiltak for ungdom med rus-, atferd- og/eller kriminalitetsproblematikk Innhold 5 Om Styve Gard Målgruppe Plasseringsgrunnlag Vårt særpreg Fagforståelse Familie- og nettverksarbeid

Detaljer

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Formål Barne- og ungdomsarbeiderfaget skal bidra til tilrettelegging og gjennomføring av pedagogiske tilbud for barn og unge i alderen 0 18 år. Barne-

Detaljer

Stiftelsen Fossumkollektivet

Stiftelsen Fossumkollektivet Stiftelsen Fossumkollektivet er et bo- og behandlingstilbud for unge rusmiddelavhengige fra hele landet. Målgruppa er unge voksne med rusmiddelrelaterte problemer/avhengighet og med samtidig rus og psykiske

Detaljer

VerdiMelding. RVTS fagmiljø innen psykiske traumer

VerdiMelding. RVTS fagmiljø innen psykiske traumer VerdiMelding RVTS fagmiljø innen psykiske traumer Hjelpere finner, forstår og hjelper barn, unge og voksne på en traumebevisst måte. VÅR DRØM «Et Traumebevisst Samfunn der mennesker som er krenket kjenner

Detaljer

OMSORG // ANERKJENNELSE // RESPEKT

OMSORG // ANERKJENNELSE // RESPEKT OMSORG // ANERKJENNELSE // RESPEKT Årsplan 2015-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE: VELKOMMEN TIL HOVLANDBANEN BARNEHAGE... SIDE 3 ANSATTE... SIDE 4 LOVER OG PLANER... SIDE 5 VISJON OG VERDIER... SIDE 7 DANNING...

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

BOenheten et individuelt og tilpasset behandlingstilbud for ungdom

BOenheten et individuelt og tilpasset behandlingstilbud for ungdom BOenheten et individuelt og tilpasset behandlingstilbud for ungdom BOenheten er en barneverninstitusjon som gir individuelt og tilpasset behandling til ungdom mellom 16 20 (23) år. BOenheten er en institusjon

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

konsekvenser for miljøterapien

konsekvenser for miljøterapien Natt og dag - konsekvenser for miljøterapien Den 5. konferansen om tvang i psykisk helsevern, 2012 Reidun Norvoll, Senter for medisinsk etikk, UiO reidun.norvoll@medisin.uio.no Navn på studien Som natt

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011

BIBSYS Brukermøte 2011 Bli motivert slik takler du omstilling og endring! - et motivasjons- og inspirasjons- foredrag ved Trond E. Haukedal BIBSYS Brukermøte 2011 Trondheim den 23 mars 2011 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

-med livslang lyst til lek og læring. Årsplan for Sørumsand barnehage

-med livslang lyst til lek og læring. Årsplan for Sørumsand barnehage -med livslang lyst til lek og læring Årsplan for Sørumsand barnehage År 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE PRESENTASJON AV SØRUMSAND BARNEHAGE... 4 VERDIGRUNNLAG... 5 OMSORG, LEK OG LÆRING... 6 FAGOMRÅDENE... 7

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Fra bekymring til handling

Fra bekymring til handling Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick Posttraumatisk stressforstyrrelse Resick Kunnskap I kognitiv prosesseringsterapi bør terapeuten ha kunnskap om psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse. Terapeuten

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

TILTAKSDEL: Barnehagens rom MÅL 1. Barnehagen skal skape et læringsmiljø som legger vekt på barn trivsel

TILTAKSDEL: Barnehagens rom MÅL 1. Barnehagen skal skape et læringsmiljø som legger vekt på barn trivsel TILTAKSDEL: Barnehagens rom MÅL 1. Barnehagen skal skape et læringsmiljø som legger vekt på barn trivsel Læringsmiljøet skal inspirere til forskning, leik, kreativitet og selvstendighet Barna skal delta

Detaljer

Kognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter

Kognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter Kognitiv terapi ved ROP lidelser psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter Begrunnelse God støtte i forskning Strukturert målrettet der det ofte er mangel på struktur (konkret problemliste, konkrete

Detaljer

Trusler og vold i klientarbeid

Trusler og vold i klientarbeid Fagdagene i Alta 27.04. og 28.04.2010 2010 Trusler og vold i klientarbeid Høgskolelektor (HiN) og Prosjektleder (RVTS) Ole Greger Lillevik Lillevik Hvem er jeg og hvorfor er jeg her Lillevik Tidligere

Detaljer

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme v/ seniorrådgiver Grete Flakk Side 1 Gjøvik 05.11.14 Utfordringer i foreldrerollen foreldre

Detaljer

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Å skap et inkluderende miljø i barnehagen Å inkludere er det samme som å invitere noen inn Velkommen til

Detaljer

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Studentoppgave 1. klasse, deltid Innledning Jeg vil i denne oppgaven skrive om barns selvfølelse og selvbilde, og hvordan den voksnes rolle i det

Detaljer

Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet

Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet Erfaringer og utfordringer Fagutviklingssykepleier Eva Trones Regionalt senter for spiseforstyrrelser hos voksne Hvorfor endre praksis? Fordi vi opplevde at vi

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

Veiledning til mottaksansatte med fokus på returarbeid.

Veiledning til mottaksansatte med fokus på returarbeid. «Å arbeide med mennesker som søker og ønsker opphold, men mottar avslag - det er som å jobbe i en umulig labyrint, alle veier ser stengt ut.» Veiledning til mottaksansatte med fokus på returarbeid. Målgruppe;

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Pedagogisk plan 2013-2015

Pedagogisk plan 2013-2015 Pedagogisk plan 2013-2015 Bakkeli barnehage ~ Natur og sosial kompetanse Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Side 2 Litt om oss Side 3 Vårt verdigrunnlag Side 4 Barns medvirkning Side 5 Rammeplanens

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Organisasjonsutvikling som kulturarbeid

Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Fagutvikling kan være innføring av nye tiltak eller evaluering og justeringer av etablerte tiltak. Fagutvikling kan også være innføring av nye metoder eller det

Detaljer

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet Gravdal barnehage ligger i naturskjønne omgivelser. Vi har en flott bygning og et godt opparbeidet uteområde i skogen med to store gapahuker.

Detaljer

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G Følelser og tilknytning hvordan påvirkes du, din partner og deres biologiske barn når et fosterbarn flytter inn V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R

Detaljer

ÅRSPLAN 2014. SiO BARNEHAGE BAMSEBO

ÅRSPLAN 2014. SiO BARNEHAGE BAMSEBO ÅRSPLAN 2014 SiO BARNEHAGE BAMSEBO Innhold 1. Presentasjon av barnehagen Side 02 2. Våre verdier Side 03 3. Vår arbeidsmåte Side 06 a. Lek, læring og danning Side 06 b. Arbeidsprosesser Side 07 c. Rammeplanens

Detaljer

Innspill til barnevernslovutvalget

Innspill til barnevernslovutvalget Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,

Detaljer

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten

Detaljer

Psykisk helse og rusteam/recovery

Psykisk helse og rusteam/recovery Psykisk helse og rusteam/recovery En forskningsbasert evaluering om recovery Nils Sørnes Fagkonsulent PSYKISK HELSE OG RUSTEAM -Startet i 2001 Ca 34 brukere 5,6 årsverk, todelt turnus inkl. helg, alle

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling Arbeidsgiverpolitikk fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 21. juni 2012 Arbeidsgiverpolitikk Arbeidsgiverpolitikk er de verdier, holdninger og den praksis som arbeidsgiver står for og praktiserer

Detaljer

Lang vei inn, kort vei ut?

Lang vei inn, kort vei ut? Lang vei inn, kort vei ut? Om kortvarig behandling av langvarige vansker Klinikkbehandling ved Vestmo Behandlingssenter Seksjonsleder Siri-Mette D. Hoff Psykolog Magne Storvik «Prototyp pasient» Mann,

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Miljøterapi ved avd. Tidlig psykosebehandling.

Miljøterapi ved avd. Tidlig psykosebehandling. ved avd. Tidlig psykosebehandling. GAF og Gunderson Svein Johansen 1 Miljøterapi i døgnenhet er systematisk og gjennomtenkt tilretteleggelse av miljøet Rutiner og planer for hele døgnet som fremmer den

Detaljer

12-kommunesamarbeidet i Vestfold (12k)

12-kommunesamarbeidet i Vestfold (12k) Svar på individuell oppgave 8. mars 2007 Individuell oppgave DETTE ER VI GODE PÅ Alle på konferansen har egne erfaring med temaet Brukerens hjem din arbeidsplass. Skriv ned stikkord om noe du syns dere

Detaljer