LANGTIDSPLAN Arna kyrkjelyd sin barnehage

Transkript

1 LANGTIDSPLAN Arna kyrkjelyd sin barnehage

2 INNHOLD Side Forord 3 Barnehagens samfunnsmandat 3 Felles retning for BKF Barnehager 4 - Visjon og mål - Livssynsformål - Våre verdier - Samspillmetoden Dialog Kap. 1 Barnehagens historikk, profil og satsingsområder 7 Kap. 2 Omsorg og danning 9 Kap. 3 Lek 10 Kap. 4 Læring 12 Kap. 5 Sosial kompetanse 12 Kap. 6 Språklig kompetanse 14 Kap. 7 Barnehagen som kulturarena 14 Kap. 8 Inkludering og likeverd 15 Kap. 9 Likestilling 16 Kap. 10 Barns rett til medvirkning 17 Kap. 11 Samarbeid med barnets hjem 17 Kap. 12 Overgang barnehage skole 18 Kap. 13 Samarbeid med andre 19 Kap. 14 Dokumentasjon og vurdering 21 Kap. 15 Fagområdene - Progresjonsplan - Kommunikasjon, språk og tekst - Kropp, bevegelse og helse - Kunst, kultur og kreativitet - Natur, miljø og teknikk - Etikk, religion og filosofi - Nærmiljø og samfunn - Antall, rom og form Se for deg et barn som går og bærer på en skattekiste. Denne kisten inneholder alle barnas evner og forutsetninger for å lykkes her i verden. Vår viktigste oppgave i barnehagen er å finne nøklene til kista og hjelpe barnet å låse opp de ulike rommene, slik at det kan få tatt alle sine evner i bruk. Vår oppgave er ikke å fylle kista, men å åpne den og være åpen for det vi måtte finne der! (Pape) 2

3 Forord BKF barnehager sin administrasjon har fastsatt mal for innhold i langtidsplan i BKF Barnehager. Barnehagens langtidsplan har et tidsperspektiv på 3-5 år og gjøres for første gang gjeldende fra januar Lov om barnehager og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver danner grunnlag for utarbeidelse av malen. Langtidsplanen bidrar til å sikre progresjon og sammenheng i barns læring og opplevelser gjennom hele barnehageoppholdet. Langtidsplanen synliggjør BKF Barnehagers forståelse av barnehagens samfunnsmandat og legge føringer for den enkelte barnehages årsplan som beskriver årlige satsingsområder og målsettinger. Langtidsplanen danner også grunnlag for barnehagens samhandling med barn og foreldre. Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier om kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. ( 1 Formål) Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd. (Menneskerettighetene, Artikkel 1) Menneskeverdet er grunnlaget for alle verdiene i formålsparagrafen. Menneskeverdet er en grunnleggende verdi i de fleste religioner og livssyn. Åndsfrihet er en forutsetning for alle kulturinstitusjoner i samfunnet. Barnehagen er en av dem. Både i samfunnet som helhet og i den enkelte institusjon må hvert individ møtes med respekt for sine ideologiske og religiøse overbevisninger. Nestekjærlighet, likeverd og solidaritet er grunnleggende for forholdet mellom mennesker. (Rammeplan kap. 1.1) 3

4 Felles retning for BKF Barnehager Visjon: Verdier i fokus er felles visjon for alle BKF Barnehager. Gjennom fokus på verdier legger vi til rette for at barna får mulighet til å utvikle de beste sidene ved seg selv for å bli en best mulig utgave av seg selv. Mål: BKF Barnehager ivaretar barndommens egenverdi og legger grunnlag for livslang læring gjennom samspill i lek - der initiativ, fantasi og engasjement er framtredende. Livssynsformål: BKF Barnehager bidrar til å gi barn kunnskap om, erfaring med og opplevelse av kristen tro og tradisjon. Våre verdier: BKF Barnehager har valgt tre kjerneverdier som er retningsgivende for vårt arbeid. Dette verdigrunnlaget preger vår daglige atferd og kommunikasjon. Verdiene er i tråd med barnehagens samfunnsmandat. - Undring Vi gir rom for spørsmål, filosofering og gode samtaler. Barna oppmuntres aktivt til å gi uttrykk for sine tanker og meninger og møter anerkjennelse for sine uttrykk. De får mulighet til å utøve sin selvbestemmelse og uttrykke egne intensjoner. Barnehagen tar utgangspunkt i barnas egne interesseområder, initiativ og uttrykksmåter. I BKF Barnehager kjennetegnes undring ved at vi: viser interesse for det andre er opptatt av setter av tid til felles fokus gir mening til hverandres opplevelser For å fremme undring krever det at vi som personalet møter barnas spørsmål, tanker og undring med alvor og respekt. Personalet jobber aktivt med å skape interesse for og bidra til forståelse og toleranse blant barna. Det er viktig at vi er oss bevisst den betydning vi som personalet har som rollemodeller. - Trygghet BKF Barnehager er et trygt sted å være, mestre og lære. Barnehagen støtter barns nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek, oppdragelse og omsorg. En forutsetning for dette er at barn opplever tilknytning og fellesskap. Aktiv deltakelse i fellesskap utvikler barns selvfølelse. 4

5 I BKF Barnehager kjennetegnes trygghet ved at vi: gir barna opplevelse av mestring viser omsorg og nestekjærlighet møter barn med åpenhet ser, hører og respekterer alle For å fremme trygghet krever det at vi som personalet møter barna med lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Barn har rett til omsorg og møtes med omsorg. - Likeverd Alle individer er like mye verdt, og andres opplevelse av virkeligheten er like betydningsfull som ens egen. Barna blir møtt ut fra sitt ståsted. Omsorg og aktivitetstilbud tilpasses hvert enkelt barn og barnegruppen. I BKF Barnehager kjennetegnes likeverd ved at vi: lytter til hverandre kommuniserer aktivt deltar i samspill opptrer anerkjennende overfor hverandre For å fremme likeverd kreves det at vi som personalet er oppmerksomme og åpne overfor det unike hos hvert enkelt barn, i situasjonen og i gruppen. Vi er bevisst våre handlinger og legger til rette for at barn kan forstå konsekvensen av egne handlinger. Dette krever ansvarsbevisste voksne som er anerkjennende, nærværende og engasjerte. Vi arbeider aktivt for at det enkelte barn får erfare at det er verdifullt og viktig for fellesskapet. Vi vil i løpet av langtidsperioden se på muligheten for å implementere tilgivelse som en av våre kjerneverdier. Utgangspunktet vårt for dette arbeidet vil være: Alle får mulighet til å bli ferdig med det de har mislyktes med eller gjort galt, for så å kunne begynne på nytt. 5

6 Samspillmetoden Dialog Kvalitet i barnehagene er først og fremst avhengig av de menneskelige ressursene, det vil si barna, foresatte og barnehagens personale. BKF Barnehager har derfor valgt Samspillmetoden Dialog som et sentralt pedagogisk arbeidsredskap for våre barnehager. Samspillmetoden har til hensikt å sensitivisere og bevisstgjøre mennesker for de sidene ved samspillet med andre som er særlig viktige for å fremme utvikling. Metodens grunnlag har et humanistisk verdisyn og legger vekt på: 1. Likeverd: Alle individer er like mye verd, og andres opplevelse av virkeligheten er like betydningsfull som ens egen. 2. Empati: Følelser kan ikke bestrides. Mennesker bør møtes mer på følelser enn på atferd. 3. Ressursorientering: Alle mennesker har positive ressurser som kan hentes frem og bidra til endring. Samspillmetoden Dialog trekker frem syv prinsipper for godt og utviklende samspill: 1. Vis at du bryr deg 2. Juster deg Finne den andres perspektiv og møte den andre på følelsene. 3. Snakk (positivt) om det den andre gjør/er opptatt av Turtaking: Gjensidig utveksling av opplevelsesforståelse, ønske og behov. 4. Gi ros og anerkjennelse Ros er rettet mot prestasjoner, anerkjennelse mot den du er. 5. Felles fokus Felles gjensidig oppmerksomhet. Forstår vi hverandre? 6. Gi mening Forklare og utdype. Veiledning for å skape en verden som oppleves som meningsfull. 7. Sett (positive) grenser Forutsigbarhet. Tydelige rammer som fungerer. 6

7 Kap. 1 Barnehagens historikk, profil og satsingsområder Historikk Soknerådet ved Arna Kyrkjelyd startet barnehagen i 1973 og driftet den fram til juli Bergen kirkelige fellesråd overtok da eierskap og drift av barnehagen etter ønske fra soknerådet. BKF Barnehager eier og driver pr. i dag 9 barnehager. Barnehagen holder til i leide lokaler i Indre Arna bedehus. Vi har to avdelinger Kvitveisen og Blåklokka, med barn i alderen 1 6 år. Vi har en stor og allsidig utelekeplass med mange og varierte utfordringer for barna. Profil BKF Barnehager legger følgende til grunn for arbeidet i sine barnehager: Barnehagen vil bidra til å gi barn kunnskap om, erfaring med og opplevelse av kristen tro og tradisjon. Mål for arbeidet Barna får mulighet til å stille spørsmål om religion og gis mulighet til undring og stillhet. Vi arbeider tett sammen med kirken. Vi besøker kirken med jevne mellomrom og får besøk av prest, kateket og organist i løpet av året. I samlinger med kirken formidles det kristne budskap, vi synger kristne sanger, leser bibelfortellinger og dramatiserer disse historiene. Vi jobber også aktivt med ulike tema som kan knyttes til kirkeåret. Samarbeidet med kirken består blant annet av følgende: 2 ganger høst og vår får vi besøk av ansatte i kirken Julevandring i kirken Luciavandring i kyrkjelydshuset Påskevandring Tema om kirkebygget 2 ganger i året Teater i kirken I Arna kyrkjelyd sin barnehage er vi en stabil og voksen personalgruppe som trives godt sammen og har lang erfaring i arbeid med barn. Personalet har et felles ansvar for å bidra til et positivt arbeidsmiljø, og et godt følelsesmessig klima i barnehagen. Dette er en viktig forutsetning for å utvikle gode samarbeidsformer med foreldre/foresatte. Personalet har ansvar for både planlegging, gjennomføring og evaluering av det pedagogiske arbeidet i barnehagen. 7

8 Satsingsområder Vi har følgende satsningsområder i denne langtidsperioden: kunst, kultur, musikk og drama. Mål: Barna får erfaring med å utrykke seg på ulike kunstfaglige områder. Hvordan: Drama er et viktig arbeidsverktøy i vår barnehage. Vi voksne går aktivt inn i ulike roller og legger til rette for at barna får erfaring med de ulike kunstfagene ved hjelp av dramatisering, bøker, sanger og andre aktiviteter i og utenfor barnehagen. Vår erfaring med drama som arbeidsmetode er at barn får mulighet til å styrke egen følelse av mestring og selvfølelse. Vi legger også vekt på å videreføre tradisjonene og kulturen som barnehagen har opparbeidet seg, samtidig som vi hele tiden er åpen for nye momenter som kan utvikle vår egen praksis. Detaljert informasjon om tema og aktiviteter knyttet til satsingsområder, vil komme tydelig frem i: Årsplan Følger barnehageåret og gir informasjon om det pedagogiske arbeidet i barnehagen det nærmeste året. Månedsplan Utleveres i forkant av hver måned og inneholder informasjon om tema og mål for det pedagogiske arbeidet. Planen dokumenterer også innhold for forrige måneden. Personalutviklingsplan Deles ikke ut til foreldrene, men er en plan for personalet. 8

9 Kap. 2 Omsorg og danning Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd, første punktum) En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Danning er et videre begrep enn oppdragelse. Danning er en kontinuerlig prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skal skje i tråd med barnehagens verdigrunnlag og legge grunnlaget for barns mulighet til aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn. (Rammeplan kap. 2.1) Omsorg Mål: Omsorg i barnehagen preges av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Hvordan: Omsorg preger alle situasjoner i barnehagen, som lek, læring, stell, måltider og påkledning. Barna får også erfaring med at det settes krav og grenser. Vi har noen felles regler for alle barna i barnehagen, men vi har også grenser og regler som tar utgangspunkt i barnets alder og modning. Vi voksne er omsorgsfulle og nære voksenpersoner som legger til rette slik at barna mestrer ulike situasjoner. Ved bruk av samspillmetoden Dialog blir vi voksne bevisst vår rolle i arbeidet med å gi barna omsorg og sette positive grenser i de ulike situasjonene i barnehagen. Vi er nærværende og engasjert i det enkelte barnets trivsel og utvikling, og vi legger vekt på at både barn og foreldre får mulighet til å oppleve oss som trygge voksenpersoner. Danning Vi jobber med barnets danning gjennom å gi barnet utfordringer, veiledning og muligheter til å utvikle sitt unike "jeg". Barnets dannelsesprosess legger grunnlag for barnets allsidige utvikling. Mål: Barna reflekterer over egne handlinger og væremåter ovenfor andre barn og voksne. 9

10 Hvordan: Vi jobber med å vise respekt for hverandre i vårt daglige arbeid. Vi sier hei når vi kommer i barnehagen Vi sier takk for i dag når vi går Vi sier kan jeg... kan du... Vi sier nei takk, ja takk Vi synger for maten Vi sier takk for maten Vi gir barna mulighet til å få erfaring med å sette ord på følelser Vi gir barna mulighet til å få erfaring med å løse konflikter på en god måte Vi gir barna mulighet til å få kunnskap om regler i barnehagen og i samfunnet ellers Personalet samtaler med barna enkeltvis og i grupper. Vi voksne lytter til barna og sammen kommer vi frem til gode løsninger. Alle barn får mulighet til å oppleve at de blir tatt på alvor og er likeverdige. Kap. 3 Lek Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 2. ledd) Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Leken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og engasjement. Den er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. (Rammeplan kap. 2.2) Mål: Barna får mulighet for læring, undring og utforsking gjennom lek. 10

11 Hvordan: Leken er til enhver tid til stede i barnehagehverdagen. Leken har en egenverdi og er en viktig del av barnekulturen. Ved å late som, går barn inn i sin egen forestillingsverden, tar andres perspektiv, og gir form til tanker og følelser. Med tanke på at læring er utvikling er det mye læring som skjer her på barnets premisser. Barn trenger lek for å bli bedre kjent med seg selv og omgivelsene/samfunnet. Vi legger til rette for at det skal være tid, rom og ro, for barn til å få leke fritt sammen. Vi voksne observerer for å se om enkelte barn trenger støtte for å få innpass i leken. Det er viktig at vi voksne veileder det enkelte barn eller gruppen, uten at vi overtar leken. Personalet stimulerer og oppmuntrer barna i leken til enhver tid og vi deltar aktivt sammen med barna. Lekegrupper planlagt fra oss voksne forekommer som et alternativ til barns frie lek. 11

12 Kap. 4 Læring (Læringssyn) Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. (Barnehageloven 1 Formål, 2. ledd) Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Læring vil være preget av kvaliteten i samspillet mellom barn og personale. Støtte og utfordring gjennom varierte opplevelser, kunnskaper og materialer kan fremme læring. Tidlige opplevelser og erfaringer påvirker selvoppfatningen. Derfor blir personalets handlinger og holdninger i møte med barns læringserfaringer avgjørende. (Rammeplan kap. 2.3) Mål: Barna får mulighet for læring i både formelle og uformelle læringssituasjoner. Gjennom lek og allsidig aktivitet legger vil til rette for barns læring. Barn lærer gjennom alt de opplever og erfarer. I samspill sammen med andre mennesker erfarer barn hvordan de løser konflikter, hvordan de forholder seg til regler i samfunnet og gode kommunikasjonsformer Personalet stimulerer og legger til rette for at barna får mulighet til å delta i de ulike læringssituasjonene i barnehagen. Det er viktig at vi voksne er inspirerende og aktive. Vi voksne legger til rette for at barna får mulighet til å mestre nye ferdigheter. Vi oppfordrer større barn til å hjelpe mindre barn og at barn tar i bruk sine ulike ressurser til hjelp for andre barn. På denne måten legger vi til rette for at alle barn får styrket egen følelse av mestring. Kap. 5 Sosial kompetanse Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne. Den gjenspeiles i barns evne til å ta initiativ og til å opprettholde vennskap. Forståelse for sosiale forhold og prosesser og mestring av sosiale ferdigheter krever erfaring med og deltakelse i fellesskapet. Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser. (Rammeplan kap. 2.4) Mål: Barna lærer å ta kontakt med andre på en positiv måte 12

13 For å nå dette målet er følgende elementer viktige: Barna deltar i lek og aktiviteter med andre på en god måte Barna hevder sine egne ønsker og behov Barna står imot press Barna venter på tur og innordner seg etter fellesregler Barna setter ord på egne følelser Barna ser ting fra andres synsvinkler Barna lytter og har blikkontakt Barna kan ha en god dialog Barna bruker positive ord eller gester for å ta kontakt Barna hjelper, deler, viser omsorg for og inkluderer andre Barna roser, er positiv og oppmuntrer andre Barna viser glede og humor i samspill med andre Barna hjelper andre til å mestre samspill og å løse konflikter Sosial kompetanse handler om hvilke verdier, holdninger og sosiale ferdigheter barnet tilegner seg, og som er viktig for deres selvoppfatning. Vi legger til rette for at barna får erfaring med positiv samhandling med andre i ulike situasjoner. Vi voksne har fokus på vår egen rolle og er opptatt av vårt ansvar for barnas utvikling på dette området. For å fremme barns sosial kompetanse jobber personalet bevisst med dette gjennom veiledning, medarbeidersamtaler og faglige diskusjoner på planleggingsdager og personalmøter. 13

14 Kap. 6 Språklig kompetanse Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. At voksne oppfatter og bekrefter barns uttrykk og samtidig setter ord på deres inntrykk og opplevelser, er av avgjørende betydning for videre utvikling av talespråket. Språket er personlig og identitetsdannende og nært knyttet til følelser. Morsmålet er viktig for opplevelse av egen identitet og mestring på mange områder. Et godt utviklet morsmål er en grunnleggende forutsetning for den videre språklige utviklingen, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse. (Rammeplan kap. 2.5) Mål: Barna opplever et stimulerende språkmiljø i barnehagen Vi voksne i barnehagen er viktige rollemodeller også for språket. Særlig er det viktig å fange opp signaler fra barna og gi rom for samtale. Barnets egen interesse og nysgjerrighet er den viktigste drivkraften i språkutviklingen. Språket læres når det blir brukt. Særlig sang, rim og regler er viktige redskaper ved formidling av språket til de minste. Det gir barna opplevelse av blant annet lydstruktur, rytme og tonelag. I tillegg bruker vi mye musikk, dans og drama og fysisk aktivitet for å styrke barnets språk. Barnehagen vår har opparbeidet en rikholdig boksamling. I tillegg til å støtte språket er gode bøker en kilde til kunnskap, glede og fantasi. En fortellerstund gir spesielle muligheter for blikkontakt, konsentrasjon og fellesskap. Det gir og barna mulighet til å delta aktivt. Hvordan: Vi bruker sanger, rim, regler, ellinger og tøysevers med klart språk, som gir barna anledning til å leke med språket. Vi lager kort med vers, rim og regler og samler dem i en boks, slik at barna kan være med å trekke hvilket som skal lese. Vi bruker ulike lydleker, for at barna skal bli mer oppmerksomme på lydene rundt oss. Vi legger opp til delte samlingsstunder med færre barn for å få større nærhet til den voksne og større mulighet til å kunne komme til ordet for det enkelte barnet. Kap. 7 Barnehagen som kulturarena Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 4. ledd) Kultur forstås her som kunst og estetikk, felles atferdsmønstre, kunnskaper, verdier, holdninger, erfaringer og uttrykksmåter. Kultur handler om arv og tradisjoner, om å skape og om å levendegjøre, fornye og aktualisere. Kultur utvikles i spenningen mellom tradisjon og fornyelse. Både lokale og nasjonale kulturverdier, slik disse gjenspeiles i barns oppvekstmiljø, må være representert i barnehagens virksomhet. (Rammeplan kap. 2.6) 14

15 Mål: Barna blir kjent med vår kulturarv. Barnehagen og vi voksne spiller en viktig rolle for utviklingen av barnas kulturelle identitet, et ansvar vi må ta på alvor ved å formidle noe av det kulturelle mangfoldet og gi barna tid og rom til å bearbeide kulturelle inntrykk. Samtidig må vi ivareta barnekulturen, dvs. kultur av, med og for barn. Barna gjenskaper selv og fornyer barnekulturen, i samspill med hverandre og med voksne. Vi legger til rette for at barnas egen kultur holdes levende og i utvikling. Dette gjør vi ved å: dramatisere ulike bøker, sanger, historier osv. delta i ulike kulturbegivenheter i bydelen og Bergen for øvrig gi barna mulighet for varierte uttrykksmåter gjennom dans, drama, musikk, maling m.m. legge til rette for likeverdig dialog og samhandling i samlingsstunder, på turer, i aktiviteter. være bevisst eget kulturelt og verdimessig ståsted. kjenne vår rolle som kulturmodeller gjennom egen væremåte. reflektere over egne holdninger og væremåter. være åpen for impulser fra nærmiljø og fra resten av verden. I årshjulet for barnehagen kommer det frem hva som er fastlagte tradisjoner gjennom barnehageåret. Justeringer blir foretatt for å inkludere kunnskap om andre kulturer som er representert i barnehagen. Kap. 8 Inkludering og likeverd Barn under opplæringspliktig alder er ikke en ensartet gruppe, og barn møter barnehagen med ulike forutsetninger. Likeverdige barnehagetilbud av god kvalitet krever derfor individuell tilrettelegging av tilbudet og lokal tilpasning av innholdet. (Rammeplan kap. 1.9) Mål: Hvert enkelt barn føler seg verdifull i fellesskapet (barnehagen). Hvert enkelt barn får mulighet til å erfare at de er en viktig del av fellesskapet. Hver dag prater vi om hvem som ikke er tilstede og hvorfor. Vi forteller dem at de er savnet når de ikke er i barnehagen. I vår barnehage legger vi til rette for at alle, uansett alder, kjønn, tro eller kulturbakgrunn blir inkludert og sett på som likeverdige individer. Personalet i barnehagen har ansvar for at dette blir etterlevd da de er rollemodeller både for barn og for foreldre. Temaet blir drøftet og vurdert på i ulike arenaer i barnehagen, og er gjenstand for samtaler og veiledning i personalgruppen. 15

16 Hvordan: Alle barn blir sett og hørt hver dag Alle barn blir tatt på alvor Vi ivaretar hvert enkelt barns positive sider Vi styrker det unike hos hvert enkelt barn Vi fokuserer på hvordan barnets ressurser kan brukes på best mulig måte i samvær med andre. Kap. 9 Likestilling Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom de to kjønn. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt, og oppmuntres til å delta i felleskap i alle aktiviteter i barnehagen. Personalet må reflektere over sine egne holdninger til og samfunnets forventninger til gutter og jenter. (Rammeplan kap. 1.1) Mål: Jenter og gutter har like muligheter i barnehagen. I Arna Kyrkjelyd sin barnehage er vi lydhøre for barnas ønsker og interesser og stimulerer til individuell utvikling basert på dette. Barna utfordres også til å prøve seg på områder som ikke alltid er barnas førstevalg. Vi legger til rette for at dette er lystbetonte aktiviteter - Ingen blir presset til å gå utover egne grenser. Vi voksne er bevisst på at gutter og jenter ikke blir behandlet ulikt med bakgrunn i kjønn. 16

17 Kap. 10 Barns rett til medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Barnehageloven 3 Barns rett til medvirkning) Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. (Rammeplan kap. 1.5) Mål: Alle barn blir hørt og sett i barnehagen. Medvirkning og medbestemmelse betyr at vi voksne lytter til barnets stemme og anerkjenner barnets rett til egne meninger, følelser og opplevelser. Det er viktig at barnet opplever at det blir tatt på alvor og at man regnes med. Hvordan: Vi samtaler med barna i samlingsstunder og vi legger til rette for samtaler med enkeltbarn. Barna får reflektere over egne valg og kommunisere disse tankene i fellesskap. Barna er med på å lage regler som skal gjelde i barnehagen Personalet tar barnas utsagn på alvor. Vi legger til rette for god dialog mellom barn barn og barn voksen. Personalet er lyttende og anerkjennende. Vi voksne er rollemodeller som gjennom vår væremåte prøver å være motiverende og inspirerende. Kap. 11 Samarbeid med barnets hjem Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd) 17

18 Både foreldre og personale må forholde seg til at barnehagen har et samfunnsmandat og verdigrunnlag som det er personalets oppgave å forvalte. Personalet har ansvar for å gi foreldrene nødvendig informasjon om og begrunnelse for barnehagens virksomhet og invitere foreldrene til medvirkning. Foreldre må kunne være trygge på at barna deres blir sett og respektert og får delta i et fellesskap som gjør dem godt. Barnehagen må være lydhør for foreldrenes forventninger og ønsker både som enkeltpersoner og gruppe. Praktiseringen av barnehagens verdigrunnlag bør derfor drøftes jevnlig i foreldreråd og samarbeidsutvalg. (Rammeplan kap. 1.6) Mål: Barna opplever et godt samarbeid mellom hjem og barnehage. Foreldrene er de viktigste samarbeidspartnerne våre. Sammen skal personalet og foreldre gi hverandre råd og støtte til barnets beste. Det er viktig at barn, foreldre og personalet ser på hverandre som likeverdige. Vi jobber kontinuerlig med å sikre kvaliteten på samarbeidet mellom hjem og barnehage. Hvordan: Daglig kontakt ved bringing/henting Skriftlig info Sms/e-post/telefon Tavler Brukerundersøkelser Foreldresamtaler Foreldrekaffe Dugnader Foreldremøter Samarbeidsutvalg Foreldreråd Kap. 12 Overgang barnehage - skole Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. (Rammeplan kap. 5.1) Barnehagen følger Bergen Kommune sine retningslinjer for overføring av informasjon barnehage skole. Dette innebærer at barnehagen etter samtykke fra foreldrene kan overføre informasjon til det beste for barna og sikre et godt tverrfaglig samarbeid dersom det er behov for det. 18

19 Barnehagen har egen førskolegruppe for barn på Kvitveisen - den heter Maxi. Hensikten med å samle de eldste barna i en gruppe, er å få erfaring med å være i en fast gruppe med jevnaldrende. Vi jobber systematisk med språksprell og tallsprell to ganger i uken. Dette er et arbeidsverktøy for personalet og er beregnet for barn i førskolealder. I Maxi-gruppen legger vi vekt på følgende: Å ta imot felles beskjeder Turtaking Sosial kompetanse Konsentrasjon Egne turer med vekt på mye fysisk aktivitet Skolebesøk til den skolen barna skal begynne på Delta i hverdagsaktiviteter Fremføring av sang/teater på arrangementer Kap. 13 Samarbeid med andre Kommunen har ansvar for at de ulike tjenestene for barnefamiliene er godt koordinert. For at barn og foreldre skal få et mest mulig helhetlig tilbud til beste for barns oppvekst og utvikling, kreves det at barnehagen samarbeider med andre tjenester og institusjoner i kommunen. Dette gjelder samarbeid med f.eks. barnevernet, pp-tjenesten, helsestasjon og utdanningsinstitusjoner. (Rammeplan kap. 5) Mål: Vi samarbeider med ulike instanser med barnets beste i fokus 19

20 Arna kyrkjelyd sin barnehage ligger i Arna bydel. I denne bydelen tilbyr Bergen kommune en rekke tilbud til barn, familier og barnehage. Vi har pr. i dag mulighet for samarbeid med disse instansene: Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) Barnehagen samarbeider med PPT om barn med spesielle behov som av ulike årsaker er prioritert ved tildeling av barnehageplass. PPT kan også gi oss generell veiledning og hjelp etter behov. Barnehagen henviser barn til PPT i samtykke med foreldre/foresatte. Fagavdeling barnehage /skole Her kan vi få veiledning og råd i forhold til enkeltbarn og gruppe. Her kan vi søke om Lavterskeltilbud og styrking av grunnbemanning. Et lavterskeltilbud innebærer at barnehager får rask og relevant hjelp til små og store spørsmål som gjelder barns utvikling. Tilbudet skal være lett tilgjengelig ved at en kan henvende seg uten henvisning og lang saksbehandling. Denne form for hjelp og veiledning har som mål å utvikle barnehagene og øke kompetansen til de ansatte. Tiltaket iverksettes i samtykke med foreldre/foresatte. Spesialpedagoger Arna bydel har en egen base med spesialpedagoger som jobber med barn som er tildelt spesialpedagogisk ressurs innenfor det ordinære barnehagetilbudet eller i forhold til generell veiledning. Grunnskolen overføringsmøter barnehage skole Barnevernstjenesten Barnehagen samarbeider med barnevernstjenesten om barn som er tildelt plass som hjelpetiltak i henhold til lov om barnevernstjenester. Barnehagepersonalet har i følge lov om barnehager og lov om barnevernstjenesten plikt til å informere om forhold som kan føre til tiltak fra barnevernet. Ergo og fysioterapi Barnehagen kan få hjelp og veiledning til barn som trenger motorisk oppfølging. Helsestasjon Gir råd i forbindelse med barn med spesielle behov og råd i forhold til helsemessige spørsmål. Nav (Praksisplasser arbeidspraksis i barnehagen). NLA Norsk lærerakademi- studenter i praksis. Videregående skoler Lærlinger/praksisplasser. Taushetsplikt Barnehagens personale og samarbeidsutvalgets medlemmer har taushetsplikt etter regler som fremgår av lov om barnehager og lov om offentlig forvaltning. Unntak: 22 i Barnehageloven vedrørende opplysningsplikt til barneverntjenesten. 20

21 Studenter fra førskolelærerutdanningen. Kap. 14 Dokumentasjon og vurdering Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling. Barnehagens dokumentasjon kan gi foreldrene, lokalmiljøet og kommunen som barnehagemyndighet informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen. Et etisk perspektiv må legges til grunn ved dokumentasjonen av barns lek, læring og arbeid. Barnehagens arbeid skal vurderes, det vil si beskrives, analyseres og fortolkes i forhold til kriterier gitt i barnehageloven, rammeplanen og eventuelle lokale retningslinjer og planer. (Rammeplan kap. 4.2) Mål: Videreutvikling av barnehagen som pedagogisk virksomhet gjennom dokumentasjon og vurdering Dokumentasjon Ved å dokumentere arbeidet i barnehagen gir vi våre samarbeidspartnere informasjon om det pedagogiske innholdet i vår virksomhet. God dokumentasjon er viktig for uvikling av kvaliteten i barnehagen. Dokumentasjon gir grunnlag for vurdering av vår eksisterende praksis og gir dermed viktige innspil med tanke på utvikling. Dokumentasjonsverktøy kan være tekst, bilde, video, lyd, produkter, utstilling og hjemmesider. Vi dokumenterer for: Barna og foreldrene Det pedagogiske arbeidet dokumenteres gjennom tekst, bilder, video og ulike estetiske uttrykk. Dette gir mulighet for samtaler og samhandling omkring erfaringer barna har gjort. 21

22 Personalet Gjennom dokumentasjon skaper vi rom for refleksjoner knyttet til vår pedagogiske virksomhet. Gode dokumentasjonsformer og rutiner sikrer utvikling av praksis. Samfunnet Gjennom dokumentasjon gir vi våre samarbeidspartnere innsikt i virksomheten. Vurdering Å vurdere barnehagens praksis kontinuerlig er viktig for å kartlegge om vi er på riktig vei i forhold til ønsket utvikling. Vi vurderer om det vi gjør er godt nok i forhold til de rammebetingelser som er gitt oss av samfunnet gjennom lover og forskrifter. Vi vurderer også om vi er i tråd med planer vi har lagt for barnehagen. Vurderingsverktøy: Dagsrapporter Praksisfortellinger Månedsbrev Ledermøter og presonalmøter Halvårs evaluering Årlig vurderingsrapport Medarbeidersamtaler/ utviklingssamtaler Brukerundersøkelse Kap. 15 Fagområdene - Progresjonsplan Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. (Barnehageloven 1 Formål, 2. ledd) Rammeplanen er tydelig på at progresjon skal tydeliggjøres og dokumenteres i barnehagen. Det er viktig å påpeke at progresjon er en prosess resultater måles ikke. Synlig vekst og utvikling er i fokus. 22

23 Kommunikasjon, språk og tekst Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap, og å selv være avsender av et budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. (Rammeplan kap. 3.1) Aktivitet 1 2 år 3 4 år 5 6 år forstå en del begreper kjenne igjen navnet sitt skriftlig, bli kjent med antall stavelser i navnet sitt svare på enkle spørsmål huske og fortelle noe som hendte i går sette ord på følelser sanger, rim og regler (kunne enkle sanger og regler utenat) forstå enkle beskjeder forstå enkle begreper (motsetninger, preposisjoner) benevne sentrale kroppsdeler si enkle ord, 2-ords setninger (2-åringer) reagere på navnet sitt og kjenne igjen navn på barn og voksne på avdelingen kjenne igjen og etter hvert kunne sanger/regler/sangleker bli lest for uttrykke følelser med enkle ord utrykke ønsker og behov ta imot og følge beskjeder vite forlyd på navnet sitt få kjennskap til tall, symboler og bokstaver bruke språket til å forklare ting som har skjedd i ulike situasjoner følge med i bøker med få bilder sanger, rim og regler (kunne noen utenat) huske og gjenfortelle historier og opplevelser kjenne igjen venners navnebilde bruke fortidsform og fremtidsform forstå humor og leke med språket Fokusområder for personalet Vi voksne er opptatt av å være gode språkmodeller for barna, og legger vekt på å snakke tydelig. Om et barn sier noe feil, retter vi ikke på dem men gjentar det barnet sier korrekt. Vi har en del ordbilder limt opp rundt omkring på huset. Det første barna kjenner igjen er gjerne navnet sitt, deretter venner sitt navn. Neste skritt er å kjenne igjen at på den ene skuffen står det sakser og på den andre lim. Dette er skritt på veien til å lære bokstaver og lesing. Vi leser mye for barna, hver dag. Vi plukker bøker etter årstider og tema fra vårt eget bibliotek, og vi bruker Hovedbiblioteket i byen. Vi jobber aktivt for å fornye materialet kontinuerlig. Bøker er også tilgjengelig for barna, de kan lese selv eller be om å bli lest for i løpet av dagen. Vi bruker mye rim og regler i samlingene og ellers i løpet av dagen. Vi skriver navn og eventuelt kommentarer på tegninger til barna. For å vise viktigheten av tekstproduksjon skriver vi blant annet beskjeder sammen med barna. Vi jobber mye med dette fagområdet i vår barnehage. For å sikre oss at de eldste har nødvendig ballast med seg videre på skolen har vi et eget opplegg for dem det siste året i barnehagen. Vi bruker et opplegg som heter Språksprell. Dette opplegget er delt inn i seks områder med en progresjon. Vi jobber med hvert område i 4 til 8 uker. Vi starter med å lytte ut lyder. Hvordan høres en spiker ut i en boks i forhold til perler? Formålet er å fokusere på ulike lyder i kaoset av lyder. Deretter leker vi med rim, regler og sang. Tredje område er stavelsesdeling og rytmen i språket. Så jobber vi med at ordene har flere språklyder, og så at talestrømmen vi hører deles inn i ord og setninger. Det siste området er at et ord kan deles i flere meningsbærende deler. For eksempel leke-kasse og kasse-bil. Målet med dette opplegget er å gi barna et godt grunnlag for å utvikle deres lese- og skriftspråklige ferdigheter. 23

24 Kropp, bevegelse og helse Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennomkroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. (Rammeplan kap. 3.2) Aktivitet 1 2 år 3 4 år 5 6 år tegne et ansikt bruke gaffel og skje pusle puslespill øve opp øye hånd koordinasjon delta i finmotoriske aktiviteter som bygging med Lego og perling ta imot og sparke en ball hoppe, hinke, balansere, løpe sykle 3-hjulsykkel gå i trapp uten å holde seg gjenkjenne en del kroppsdeler tegne, pusle, holde fargeblyanter trille/sparke ball gå i trapper oppleve kroppslig mestring delta i sangleker og bevegelsesleker gå korte turer smake på mat øve på påkledning skrive navnet sitt og alderen sin fargelegge innenfor streker kaste og ta imot ball hoppe, hinke, stå på ett bein og balansere lære forskjell på høyre og venstre opparbeide respekt for egen og andres kropp ha økt forståelse for gode vaner og et sunt kosthold Fokusområde for personalet Vi er ute hver dag hele året på lekeplassen vår. Barnehagen vår har en fantastisk, storslagen og naturlig utelekeplass med bakker å rulle i og hus å gjemme seg bak. Vi har mange trær å klatre i. Kvitveisen har fast turdag 1-2 dager i uken. Blåklokka har 1 fast turdag i uken. Vi har flere faste plasser vi går til i nærmiljøet. Vi bruker Rambergsveien mye, både mot Teigane og mot Arnatveit. Vi går til lekeplasser og vi går til Liland (bak Toro). Vi gir mulighet for ulike erfaringer, opplevelser og utfordringer. Vi går ned og tar toget til byen. Vi går på teater og lignende som vi får tilbud om. Eller vi bare reiser på blåtur og spiser nisten i Musikkpaviljongen. Vi bruker og kjelleren vår til fysisk aktivitet inne. Vi har ulike balansestokker og puter, stor ball og en fallskjerm som er gøy og leke med. Vi tilbyr barna varierte turer i ulendt terreng. Vi har smørelunsj hver dag med sunt og godt brød og pålegg. Vi spiser varmt måltid hver uke enten inne eller ute på tur med stormkjøkken. Litt om fiskesprell: Vi er en Fiskesprell barnehage, det betyr at vi har et spesielt fokus på sjømat som en del av barnets kosthold. Noen i personalet har fått opplæring om generell ernæring og betydningen av sjømat i denne sammenheng. Med å ha dette fokuset ønsker vi å øke barnets interesse for, og kunnskap om sjømat for derigjennom å utvikle positive holdninger til dette. 24

25 Kunst, kultur og kreativitet Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. (Rammeplan kap. 3.3) Aktivitet 1 2 år 3 4 år 5 6 år tegne enkle former og figurer male med bestemte farger kjenne igjen fargene veve oppleve glede ved å skape møte forskjellige kulturelle uttrykk delta i enkle dramaleker delta i rollelek kle seg ut - dramatisere lytte til ulike musikkarter oppleve kulturelle tradisjoner få erfaring med ulike formingsmateriell få erfaring med sanger, rim og regler oppleve å bli lest for møte bøker kle seg ut se teater lytte til musikk delta i rollelek bruke musikkinstrumenter utforske og undre seg over ulike kulturelle uttrykksformer uttrykke seg estetisk delta i enkel dramatisering med få replikker eller til sanger eller bøker Fokusområde for personalet Vi bruker mye teater og rollespill. Vi har et flott rom - kjelleren som inspirerer barn og voksen til allsidig og kreativ lek. Vi legger til rette for kreativ utfoldelse ved at vi har formingsmateriell lett tilgjengelig til enhver tid. Vi gjennomfører malekurs for å lære barna å male med ulike teknikker. Vi maler blant annet rett på vinduene på avdelingene. Vi henger opp produkter som vi har laget enkeltvis eller felles. Vi har en kreativ personalgruppe som liker å dramatisere for eksempel barnebøker og eventyr. I løpet av året har vi ulike fester i ulike prosjekt. For eksempel pleier tøykaninen Ludde å dukke opp om høsten. Han skal lage namskillibaba suppe og får besøk av mange som har bidrag til suppen. 25

26 Natur, miljø og teknikk Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. (Rammeplan kap. 3.4) Aktivitet 1 2 år 3 4 år 5 6 år bevege seg i ulendt terreng få kunnskap om dyr og vekster i nærmiljøet få begynnende kunnskap om livsløpet være med å lage mat ha fokus på ren natur bli kjent med og delta i kildesortering oppleve naturen og gleden ved å ferdes i den gjenkjenne de mest vanlige dyr og vekster i nærmiljøet undre seg over naturens fenomener (is på vannet, blader som faller, maur som jobber se der! ) ha fokus på ren natur (ta opp boss vi ser) bli kjent med foto og bilder delta i kildesortering av plast, papir, glass og restavfall eksperimentere og forske i naturen oppleve prosesser i forhold til matvarer ha dypere forståelse for livsløpet besøke bedrifter og teknisk museum være med å lage mat Fokusområde for personalet Vi har naturen tett på oss i barnehagen. Vi følger årstidene og knytter dem sammen med ulike tema gjennom året. Vi lager mat sammen med barna både inne og ute i naturen. Vi har korte og lengre turer hvor vi undrer oss sammen med barna. Vi går på blåbærtur, vi sår poteter og blomsterfrø. Vi prøver også å samle nøtter til å lage nøttebrød og rognebær til rognebærgele. Barna deltar også i fryse /tine prosjekt med vann og is. 26

27 Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon har sammen med humanistiske verdier gjennom århundrer preget norsk og europeisk kultur. Respekt for menneskeverd og natur, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet er verdier som kommer til uttrykk i mange religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Norge er i dag et multireligiøst og flerkulturelt samfunn. (Rammeplan kap. 3.5) Aktivitet 1 2 år 3 4 år 5 6 år få kunnskap om, erfaring med, opplevelse av kristen tro og tradisjon vite hvordan og hvorfor vi feirer ulike høytider og tradisjoner etterleve de mest grunnleggende normer og verdier få kunnskap om, erfaring med, opplevelse av kristen tro og tradisjon oppleve høytider og tradisjoner få erfaring med grunnleggende normer og verdier delta i samtaler rundt fenomener - snø, sol, måne, skyer få tid og rom til undring oppleve respekt og likeverd oppleve nestekjærlighet få kunnskap om, erfaring med, opplevelse av kristen tro og tradisjon få anledning til å tenke og undre rundt grunnleggende spørsmål delta i samtaler omkring det å være forskjellig og å ha en annen kultur gjennom lek Vi har samling med tema fra dette fagområdet hver uke, i løpet av kirkeåret er det perioder det blir mer. Vi har eget opplegg rundt de store høytidene. Vi bruker barnebøker med kristent innhold for å lese om høytidene, og om andre tema i løpet av året. Har vi tema lei seg kan vi finne frem boken om hvor lei seg bonden var da han bare fant 99 sauer. Vi benytter bøker med bilder som har hentet ordene fra bibelen. Vi gir barna tid og rom for å undre seg. og vi legger vekt på å fange opp hva barna er opptatt av og snakke med dem omkring disse temaene. Vi har jevnlig kontakt med kirken og besøker kirkebygget. Prest/kateket kommer til barnehagen og har samlingsstund en gang i måneden. Opplever barn sorg eller dødsfall så har vi et rikholdig bibliotek med bøker tilpasset ulike alderstrinn med fokus på slike emner. Disse kan også foreldre eller andre få låne. 27

28 Nærmiljø og samfunn Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. (Rammeplan kap. 3.6) Aktivitet 1 2 år 3 4 år 5 6 år delta i grupper på tvers av avdelingene besøke huset til barna på gruppen/avdelingen oppleve at gutter og jenter får tilbud om samme type lek besøke bedrifter i nærmiljøet og byen bli trygg på avdelingen og i barnehagen bli kjent med og trygg på barn og voksne på avdelingen bli kjent med skikker fra andre kulturer som er representert i barnehagen oppleve at gutter og jenter tilbys de samme lekene bli trygg på uteområdet bli kjent med lekeapparater oppleve å være en del av en gruppe delta på korte turer rundt barnehagen være med på togtur delta på arrangementer i møte forskjeller og likheter i ulike kulturer møte forskjellige yrkesgrupper i nærmiljøet og i barnehagen få en forståelse for at Norge er en del av verden verdenskartet/globus kulturelle opplevelser i nærmiljøet og i byen barnehagen Vi bruker nærmiljøet mye som vi skrev om under kropp, bevegelse og helse. Vi besøker Arna idrettspark, andre barnehager, brannstasjonen og butikkene. Vi har samtidig flittig bruk av tog til byen for å besøke museum og teater. Vi har et fadderbarn i en SOS barneby i Russland. Vi prater om dette barnet i løpet av året, og vi ser på hvordan han har det i sitt land, hva en barneby er og synger sanger vi er blitt kjent med via arbeidet med SOS barnebyer. Hver høst har vi en SOS-uke som avsluttes med café. 28

29 Antall, rom og form Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering. (Rammeplan kap. 3.7) Aktivitet 1 2 år 3 4 år 5 6 år klassifisere/sortere etter form, farge og størrelse telle til 10 trene på preposisjonene mellom, ved siden av, foran, bak, under og oppå trene på tidsbegrepene i dag/i morgen trene på ulike størrelser og motsetninger: høy/lav, lang/kort, tynn/tykk, tung/lett etc. lære navn på sirkel, trekant og firkant, og kjenne igjen formene i omgivelsene gjenkjenne sin plass i garderoben og ved bordet telle sammen barna i gruppen sortere og rydde leker etter farge og form trene på preposisjonene over/under orientere seg i de ulike rommene på avdelingen trene på tom/full, liten/stor kjenne igjen/matche runding, trekant og firkant kjenne igjen farger se på klokken og bruke den aktivt i forhold til varighet på aktiviteter trene på gradbøyde adjektiver som kort kortere kortest og lang lengre lengst tegne og klippe ulike former kunne følge regler i ulike spill og sangleker bake følge vekt og mengde orientere seg etter et enkelt kart ha forståelse for rekkefølge hvor i rekken er du? beskrive plassering Barna er opptatt av hvem som er født når på året og hvem som så er eldst. Vi har en bursdagskalender som hjelper oss å holde orden på dette. På den kan vi følge årets gang. Vi kan følge med på at det ikke er sikkert at det er den som er den høyeste som er den eldste! Med de eldste barna følger vi opplegget Tallsprell, dette er utformet av de samme som har laget Språkprell. Dette opplegget er bygd opp slik at vi jobber med et og et område over en periode. Først leker vi med rom og posisjon. Vi bruker kropp og bevegelse for å bli bevisst for eksempel foran/bak og over/under. Etterpå øver vi oss på å kjenne igjen formene i ulike sammenhenger. Tredje området er antall og telling. Vi leker med forskjellen på grunntallet tre og ordenstallet tredje. Deretter leker vi med mønstre - for eksempel blomstrete, stripete og prikkete. Det siste området er mål og vekt. Den som har den siste foten, må og ha den største skoen. 29

30 30

31 31

32 Arna kyrkjelyd sin barnehage Besøksadresse: Indre Arnaveien 115 Postadresse: Boks 106, Indre Arna, 5888 BERGEN Tlf.: E-post: 32