Evaluering av Aurland og Lærdal barneverntjeneste

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Evaluering av Aurland og Lærdal barneverntjeneste"

Transkript

1 Evaluering av Aurland og Lærdal barneverntjeneste AUD ØRNES WE WILL RAPPORT 2014

2 Tittel: Forfatter: Dato: Bilder: Prosjekt: Prosjektleder: Oppdragsgiver: Rapport Eier: Aud Ørnes Fra hjemmesiden til kommunene Aurland og Lærdal Aud Ørnes Aurland kommune Aurland kommune ved Rådmann Steinar Søgaard Oppdrag Rapporten er en evaluering av Aurland og Lærdal barneverntjeneste. We Will har gjort en evaluering av tjenesten ut fra oppgitt mandat fra Aurland kommune. Av mandatet fremgår det at evalueringen skal omfatte gjennomgang av samarbeidsavtalene, kvalitet og barnas rettsikkerhet, kompetanse, tilgjengelighet, habilitet, og samarbeid internt og eksternt. Utredningsarbeidet er gjennomfør i perioden november 2013 januar

3 Innhold 1. Innledning Generelt om erfaringer i interkommunale barneverntjenesten Kort oppsummering Om Aurland og Lærdal barneverntjenesten Gjennomføring og metode Spørreundersøkelse Intervjuer Offentlig tilgjengelig statistikk Offentlig tilgjengelige evalueringsrapporter fra andre kommune Dokumentstudier av informasjon og data fra kommunen Kvalitet Årsverk og antall ansatte Tjenesteproduksjon Arbeidsmetodikk Kompetanse Ansattes egen vurdering av kompetansen i Aurland og Lærdal barneverntjeneste Tilsynsmyndighetenes vurdering av kompetansen i Aurland og Lærdal barneverntjenesten Sårbarhet og stabilitet Tilgjengelighet Faste Møtepunkt Rettsikkerhet Habilitet HMS Samarbeid Samarbeid internt i Aurland og Lærdal barneverntjeneste Samarbeid med andre kommunale virksomheter og eksterne Organisasjonsformen i det interkommunale samarbeidet Generelt om vertskommune samarbeid Om vertskommunesamarbeidet Aurland og Lærdal barneverntjeneste Kommentar vedrørende utvidelse av det interkommunale samarbeidet Forbedringstiltak Samarbeidsforbedringer Kvalitetsforbedringer Effektivitetsforbedringer Samarbeidsavtale forbedringer Sammendrag Vedlegg Spørreundersøkelse Intervju mal 3

4 1. Innledning 1.1 Generelt om erfaringer i interkommunale barneverntjenester Interkommunale barneverntjenester er et relativt nytt fenomen. Før var det ikke mulig å etablere interkommunale barneverntjenester uten å gå veien om Lov om forsøk i offentlig forvaltning. Etter ble det åpnet for å kunne etablere interkommunale vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28, noe som har bidratt til en betydelig økning i interkommunale barneverntjenester. Telemarksforskning foretok en kartlegging av kostnadsutviklingen i barnevernet i I kartleggingen fremkom det at det den gang var 37 interkommunale barneverntjenester som omfattet om lag 100 kommuner. I KS sin nøkkel talls rapport fremgår det at ved utgangen av 2012 var det til sammen 190 kommuner i interkommunale barneverntjenester. Noe som innebærer at ved utgangen av 2012 samarbeidet 44 prosent av kommunene med minst én annen kommune. Det er naturlig å se en sammenheng mellom økt vekst av interkommunale barneverntjenester og lovendringen som ble innført i barnevernloven i 2009 hvor formålet var å styrke kompetansen og tjenestene på bred basis. Erkjennelsen i kommunene om behovet for å styrke fagmiljøer og fremstå som mer robuste og effektive tjenesteytere, ustabilitet og slitasje i små fagmiljøer, samt habilitet og mangel på spisskompetanse har også vært viktige faktorer i beslutninger om inter- kommunalt samarbeid. Telemarksforskning har gjennomført mange evalueringer av interkommunale barnevern- tjenester. Deres erfaring er at målsettingene har vært relativt like. Det viktigste formålet med det interkommunale samarbeidet har vært å styrke og utvikle tjenesten gjennom å etablere større og mer robuste fagmiljøer. Generelt har kostnadsutviklingen i interkommunale barneverntjenester vært mindre en kostnadsveksten i andre småkommuner. Telemarks- forskning konkluderer med at etablering av interkommunale barneverntjenester er en mer kostnadseffektiv måte å styrke barnevernet på i små kommuner, enn om hver kommune skal styrke tjenesten på egenhånd. En viktig erfaring fra Telemarksforskning sine evalueringer av mange interkommunale barneverntjenester er at en del samarbeid hadde en tung oppstartsperiode. Dette skyldes for dårlig planlegging og tilretteleggelse. Telemarksforskning konklusjon fra evalueringene av forsøkene med interkommunale barneverntjenester er at barnevern er et område som synes å være godt egnet for inter- kommunalt samarbeid. 4

5 2. Kort oppsummering Her følger en kort punktvis oppsummering av funnene i evalueringsrapporten. En mer omfattende oppsummering, inkludert anbefalinger finnes sist i rapporten. Tjenesten drives med relativt lav effektivitet sammenlignet med andre kommuner Tjenesteproduksjonen har gått litt opp fra Meldinger har gått litt ned fra Andelen barn under omsorg har økt betydelig fra Aurland og Lærdal barneverntjeneste har godt generelt kompetansenivå De ansatte i barneverntjenesten er ikke fornøyd med kvaliteten på tjenesten. Samarbeidspartnerne er derimot fornøyd med kvaliteten på Aurland og Lærdals sin tjeneste. Internkontrollen bør forbedres Tjenesten er mer sårbar og mindre stabil enn ønskelig. Det bør settes i verk tiltak for å forbedre dette Rettsikkerheten synes ikke godt nok ivaretatt grunnet for lite tverrfaglig samarbeid mellom barneverntjenesten og andre tjenester og etater som jobber med barn og unge. Det er lite som tyder på vesentlige utforinger i habilitetsspørsmålet Det har ikke vært gjennomført brukerundersøkelser. Dette må forbedres Både Aurland og Lærdal barneverntjeneste og samarbeidspartnerne er fornøyd med en interkommunal barnverntjenester Samarbeidsavtalen er datert fra Det bør skrives en ny avtale med endring av innhold. 5

6 3. Om Aurland og Lærdal barnevern- tjeneste Aurland og Lærdal barneverntjeneste omfatter kommunene Aurland og Lærdal. Aurland og Lærdal barneverntjeneste sine mål: Sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp til rett tid Bidra til at barn og unge får trygge oppvekst vilkår Være en aktiv aktør i kommunenes forebyggende arbeid for barn og unge Jobbe systematisk med undersøkelse og oppfølging av saker Benytte relevante arbeidsverktøy som Kvello sin kartleggings mal Tilby informasjon til skoler og barnehager, og om mulig delta på personalmøter en gang pr. år 6

7 Aurland og Lærdal inngikk avtale om Administrativt vertskommunesamarbeid om felles barneverntjeneste Avtalen ble gjort etter vertskommunemodellen. Aurland kommune er vertskommune og Lærdal kommune er samarbeids kommune. Avtalen ble gjort for perioden til Aurland og Lærdal barneverntjeneste har et samlet befolkningsgrunnlag på 3889 innbyggere, hvorav 1722 innbyggere i Aurland kommune og 2167 innbyggere i Lærdal kommune (SSB 1.halvår 2013). Barneverntjenesten har totalt 5 stillingshjemler, hvorav 1 stilling er øremerket som tiltaks- stilling og en stilling er øremerket som barnevernleder. For øvrig jobber barneverntjenesten etter generalistmodellen. Det er i dag en fordeling på 2,5 stillingshjemler for Aurland kommune og 2,5 stillingshjemler for Lærdal kommune. Aurland kommune engasjerte We Will til å utføre konsulentarbeid om evaluering av interkommunalt samarbeid. I mandatet fra Aurland kommune fremgår det at evalueringen skal omfatte følgende tema: Sikre tilfredsstillende kvalitet på kommunens tjenester, herunder å sikre rettssikker- heten til barna Habilitet Prioritere kompetanse på forebygging Kunne ha en forsvarlig ferieavvikling/buffer ved korttidsfravær Senke terskelen til å melde saker inn til barneverntjenesten/tidlig inn i saker Videre står det i mandatet at konsulent skal se på følgende: Hvordan fungerer samhandlingen med andre aktuelle instanser/intern samhandling? Hvordan fungerer samarbeidet/kommunikasjon på tvers av kommunene? Har tjenesten et tilfredsstillende HMS system Er det langt til rette for felles administrative system og IKT- system(fag)? 7

8 I mandatet fremgår det at det i arbeidet skal innarbeides følgende: Gjennomgang av gjeldende avtale mellom kommunene, og foreslå eventuelle justeringer Intervju/spørreundersøkelse av rådmenn og tilsette i barneverntjenesten, leder for skule, barnehager, tilsette på helsestasjon/helsesøster, NAV, Bufetat og brukere av tjenestene Dokumentanalyse som for eksempel barnevernsstatistikk SSB, halvårsrapportering til Fylkesmann, Tilsynsrapport

9 4. Gjennomføring og metode 4.1 Spørreundersøkelse Det er Aurland kommune som har valgt ut respondenter i evalueringen. Utvalget er særdeles lite, noe som oppleves utfordrende for enkelte respondenter. Undersøkelsen som er benyttet er av typen der respondentene kunne gi graderte svar, definert som følger: Sett ring rundt det tallet som passer best for deg på en skal fra 1-6, der 1 er lavest og 6 er høyest. I tillegg er det brukt spørsmål med svaralternativene ja eller nei, samt at respondentene har kunne skrive eventuelle kommentarer til slutt. Denne type undersøkelse får frem et mer nyansert bilde enn det man får gjennom undersøkelser der svaralternativene er færre og mindre graderte. Spørreundersøkelsen er utarbeidet på følgende måte: En spørreundersøkelse rettet mot samarbeidspartnerne, NAV, skole, Barnehage og Helsestasjon. Spørreskjema ble sendt både på e- post og post vedlagt adressert og frankert returkonvolutt. Respondentene ble bedt om å svar på om de jobbet i NAV, skole, barnehage eller helsestasjon, samt om de hadde hatt et samarbeid med Aurland eller Lærdal barneverntjeneste før sammenslåingen. Spørreskjema har like spørsmål rettet mot før sammenslåingen og etter sammenslåingen (nåtid). Dette for å få frem om respondentene har opplevd at barneverntjenesten har endret kvalitet etter sammenslåingen. Hvor fornøyd var du med samarbeidet mellom deres tjeneste og barneverntjenesten i Aurland/Lærdal før sammenslåingen? Hvor fornøyd var du med Aurland/Lærdal barneverntjeneste sin tilgjengelighet overfor din tjeneste før sammenslåingen? Hvor fornøyd var du med Aurland/Lærdal barneverntjeneste sitt generelle barnevernsarbeid før sammenslåingen? Sendte din tjeneste bekymringsmelding til Aurland/Lærdal barneverntjeneste før sammenslåingen? Hvor fornøyd var du med den hjelpen Aurland/Lærdal barneverntjeneste gav til barn og unge som din tjeneste meldte bekymringsmelding til før sammenslåingen? Eventuelle kommentarer om din tillit til Aurland/Lærdal barneverntjeneste før sammenslåingen Hvor fornøyd er du med samarbeidet mellom deres tjeneste og Aurland og Lærdal barneverntjeneste nå? Hvor fornøyd er du med Aurland og Lærdal barneverntjeneste sin tilgjengelighet overfor din tjeneste nå? Hvor fornøyd er du med Aurland og Lærdal sin kvalitet på barnevernarbeidet nå? Har din tjeneste sendt bekymringsmelding til Aurland og Lærdal barneverntjeneste etter sammenslåingen? 9

10 Hvis din tjeneste har sendt bekymringsmelding til Aurland og Lærdal barneverntjeneste etter sammenslåingen, hvor fornøyd er du med den måten barneverntjenesten håndterte meldingen på? Hvor stor tillit har du til Aurland og Lærdal barneverntjeneste i dag? Hvor fornøyd er du med at Aurland og Lærdal har en interkommunal barneverntjeneste? Eventuelle kommentarer som du har lyst å formidle til Aurland og Lærdal barneverntjeneste. Eventuelle forbedringsområder? Respondentenes returnering av spørreskjema: Helsesøstrene tok kontakt med We Will og det ble enighet om at We Will intervjuet helsesøstrene istedenfor at de svarte på spørreundersøkelsen. En barnehage i Lærdal, NAV Lærdal og en skole i Lærdal har ikke besvart spørreundersøkelsen. For øvrig har de andre respondentene besvart spørreundersøkelsen. 4.2 Intervjuer Blant de personlige intervjuede er ansatte i barneverntjenesten, inkludert leder og merkantil, helsesøster i Aurland og helsesøster i Lærdal, rådmann i Aurland, tjenesteleder Helse/assisterende rådmann i Aurland. Det ble foretatt telefon intervju av Rådmann i Lærdal, bufetat og en ansatt i barneverntjenesten. Personlige intervjuer gir generelt god dybdekunnskap om erfaringer, utfordringer og fordeler ved organiseringen. Dette var hovedårsaken til at jeg ønsket å intervjue såpass mange. Det kom frem gode innspill fra intervjuene, som gir et godt grunnlag for evalueringen og forbedringsforslag. 4.3 Offentlig tilgjengelig statistikk Før intervjuene ble gjennomført var det hensiktsmessig å se på statistikk. Tall som viser utviklingen av kostnader til drift og tiltak over tid er KOSTRA tall hentet fra SSB. Barnevernleder har oppgitt at disse tallene mest sannsynlig ikke stemmer, på grunn av feilføring fra barneverntjenesten. 10

11 4.4 Offentlig tilgjengelige evalueringsrapporter fra andre kommuner Det er mange interkommunale barneverntjenester som har gjennomført tilsvarende evaluering som Aurland og Lærdal barneverntjeneste. Telemarksforskning har gjennomført mange evalueringer og deres rapporter danner grunnlaget for oppsettet i denne rapporten. 4.5 Dokumentstudier av informasjon og data fra kommunen Ved besøk i forbindelse med intervjuene av ansatte fikk oppdragstaker utdelt aktuelle dokumenter. Disse dokumentene er: Lærdal og Aurland kommune Avtale om administrativt vertskommunesamarbeid om felles barnevernteneste Halvårsrapportering til Fylkesmann Rapport fra tilsyn med kommunen sitt arbeid med undersøkingar og evaluering av hjelpetiltak til heimebuande barn Attendemelding på tilsyn 2012 Aurland og Lærdal Internkontroll Miljøterapeut ved Aurland barne og ungdomsskule Evalueringsrapport I tillegg har en kommunelege uoppfordra uttalt seg pr. e- post. 11

12 5. Evaluering av Aurland og Lærdal barneverntjeneste 5.1 Kvalitet Økonomi og kvaliteten på tjenesten danner bakteppet for effektivitet. Det er utfordrende å måle kvalitet. I denne sammenheng vil kvalitet ofte være knyttet til brukernes og samarbeidspartnernes opplevelse av tjenesten. Det finnes pr. i dag ingen brukerundersøkelser, men de ansatte selv har vist god innsikt og refleksjoner over sin egen tjenestes kvalitet. Likeledes vil produksjonsdata og økonomidata knyttet opp til halvårsrapportering til Fylkesmann gi et bilde på tjenestens kvalitet. Enhetskostnadene i form av nøkkel tall er illustrert i tabellen nedenfor. Tallene er basert på KOSTRA tall. Aurland og Lærdal kommune ligger over sin egen kommunegruppe og over landssnittet når det gjelder driftsutgifter til barnevern for innbyggere år. Tabell 1 Nøkkeltall barnevern 2012 Aurland Lærdal KG16 Landssnitt 2010 Kr 7284 Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr I 2012 brukte Aurland kroner pr. innbygger 0-17 år, Lærdal kroner, mens landssnitte brukte 8858 kr på barnevern pr innbygger 0-17 år. Kanskje det mest interessante er at både Aurland og Lærdal har gjort et hopp fra , mens både kommunegruppene og landsgjennomsnittet har en jevn stigning fra I så små kommuner som Lærdal og Aurland kan ett eller to særlig kostnadskrevende barn få store utslag på statistikken. En annen faktor som spiller inn på kostnader i små kommuner er at enhver barneverntjeneste krever et minstenivå av ressurser, og med få barn i kommunen, vil naturlig nok enhetskostnadene som måles pr. barn relativt, sett bli høye. 12

13 Det kan være nyttig å sammenligne Aurland og Lærdal kommune med andre kommuner i samme fylke. Sogn og Fjordane er et langstrakt fylke med relativt små kommuner. Tabell 2 Nøkkeltall, barnevern, 2012, data hentet fra kommuneregnskapet i 1000 kroner. Teller multiplisert med 1000 gir indikator i kroner Netto drifts- utgifter pr innbygger 0-17 år barnevern Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn i opprinnelig Familie (F.251) Brutto driftsutgifter pr barn utenfor opprinnelig familie (F.252) Aurland Lærdal Høyanger Vik Balestrand Leikanger Sogndal Årdal Luster Av tabellen fremgår det at Aurland, Lærdal og Balestrand ligger langt over de andre kommunene i netto driftsutgifter pr innbygger. Aurland, Lærdal og Balestrand ligger også høyest på driftsutgifter pr barn i barneverntjenesten. Når det gjelder utgifter til forebyggende tiltak og utgifter til barn plassert utenfor opprinnelig familie ligger både Aurland og Lærdal gjennomsnittet sammenlignet med de andre kommune i Sogn og Fjordane. 13

14 5.1.1 Årsverk og antall ansatte Figuren under viser at Aurland pr hadde 3 årsverk, samt 8,8 ansatte pr 1000 innbygger 0-17 år. Lærdal hadde på samme tid 2 årsverk, samt 4,2 ansatte pr 1000 innbygger 0-17 år. Av de kommuner som er tilfeldig plukket ut i Sogn og Fjordane har gjennomsnittet på landsbasis 3,6 ansatte pr 1000 innbyggere 0-17 år. Gjennomsnittet for Sogn og Fjordane fylke er 3,1 ansatte pr 1000 innbyggere 0-17 år. Figur 1 Antall ansatte pr 1000 innbygger 0-17 år, og antall årsverk Tilsette pr 1000 innbygger 0-17 år Årsverk Aurland Lærdal Leikanger Årdal Luster I SSB statistikken er Aurland kommune ført opp med 3 ansatte og Lærdal kommune med to ansatte. I realiteten har Aurland og Lærdal barneverntjeneste 5 ansatte, hvorav 2,5 stillinger er fra Aurland kommune og 2,5 stillinger e rfra Lærdal kommune. 14

15 5.1.2 Tjenesteproduksjon Tall fra SSB viser at 6,2% av barn i alderen 0-17 år i Aurland kommune hadde barnevernstiltak i I Lærdal Kommune var det 6,9% av barn i alderen 0-17 år som hadde barnevernstiltak. Barneverntiltak her er hjelpetiltak og/eller omsorgstiltak. Landsgjennomsnittet for samme gruppe var 4,8 %. Figur 2 - Barn med hjelpetiltak eller omsorgstiltak i løpet av året. Nevner: Antall innbyggere 0-17 år hentet fra SSBs befolkningsstatistikk Lærdal Aurland Landssnitt Antall tiltak ved utgangen av Ved utgangen av 2012 hadde Aurland 12 barn i tiltak (hjelpetiltak og omsorgstiltak), Lærdal hadde 19 barn i tiltak, mens Leikanger hadde 13 barn, Årdal 34 barn og Luster 58 barn. Figur 3 Antall til tiltak ved utgangen av 2012 fordelt på kommuner 60,00 50,00 40,00 30,00 20,00 10,00 Aurland Lærdal Leikanger Årdal Luster 0,00 Barn med barnevernstiltak 15

16 Tall fra Halvårsrapportering til Fylkesmann For å få et bilde av arbeidsmengde i Aurland og Lærdal barneverntjeneste kan det være nyttig å se på barneverntjenestens halvårsrapportering til Fylkesmann. Av halvårsrapportering går det frem at Aurland og Lærdal barneverntjeneste har hatt en nedgang på meldinger, undersøkelse og forebyggende tiltak fra 2011 til 2013, mens de har fått ett barn til under omsorg. Tabellen under viser en oversikt over antall mottatte meldinger siste halvår frem til registreringsdato, antall nye undersøkelser siste halvår, antall barn i hjelpetiltak på registreringspunktet, antall barn med tiltaksplan på registreringspunktet, antall barn under omsorg på registreringspunktet og antall barn i fosterhjem på registreringspunktet for Aurland kommune sine barn. Figur 4 Tall fra halvårsrapportering til fylkesmann Aurland kommune Meldinger Undersøkelse Hjelpetiltak Tiltaksplan Barn under omsorg Barn i fosterhjem Tall for halvårsrapportering for Fylkesmann Lærdal kommune. Tabellen under viser en oversikt over antall mottatte meldinger siste halvår frem til registreringsdato, antall nye undersøkelser siste halvår, antall barn i hjelpetiltak på registreringspunktet, antall barn med tiltaksplan på registreringspunktet, antall barn under omsorg på registreringspunktet og antall barn i fosterhjem på registreringspunktet. Av tabellen fremgår at antall meldinger og undersøkelses har økt fra 2012 til 2013, mens hjelpetiltakene er på samme nivå. Lærdal kommune har tatt 4 barn under omsorg fra juni 2012 til juni

17 Figur 5 Tall fra halvårsrapport til Fylkesmann - Lærdal kommune Melding Undersøkelse Hjelpetiltak Tiltaksplan Barn under omsorg Barn i fosterhjem * På rapporteringsskjema til fylkesmann er det registret at Lærdal kommune har 5 barn under omsorg og 0 plassert i fosterhjem. Dette er en feilføring og det er sjekket ut med barnevernleder at det er 5 barn i fosterhjem. 17

18 Samarbeidspartnere. Hvor fornøyd er du med Aurland og Lærdal barne- verntjeneste sin kvalitet på barnevernarbeidet nå? Figur 6 Samarbeidspartnernes vurdering av barneverntjenestens kvalitet i arbeidet i prosent. 100,00 90,00 80,00 70,00 60,00 50,00 40,00 30,00 20,00 10,00 0, ,5 37,5 0 12,5 12, Lite fornøyd ikke svart 62,5 % av de som har svart på spørreundersøkelsen graderer kvaliteten på barneverntjenestens sitt arbeid til 4 eller mer, der 4 er godt fornøyd og 6 er svært fornøyd. Det er verdt å bemerke at utvalget er særdeles lite og en stemme får stort prosentvis utslag Arbeidsmetodikk Aurland og Lærdal barneverntjeneste oppgir at de jobber med å få på plass bedre struktur og systematikk i arbeidet. Tjenesten har planer om å revidere internkontrollen i Barneverntjenesten jobber etter generalistmodellen. 5.2 Kompetanse En vanlig utfordring i barneverntjenestene i små kommuner, er tilgang på god kompetanse. Denne utfordringen er ofte et viktig argument for å inngå interkommunale samarbeid på område. Erfaringene viser at det er lettere å rekruttere personer med fagutdanning når arbeidsmiljø og fagmiljø er større. 18

19 Aurland og Lærdal barneverntjeneste har totalt 5 stillingshjemler. Alle har fagstillinger. Det er i dag 3 barnevernspedagoger, en sosionom og en førskolelærer ansatt. Førskolelærer innehar stillingen som tiltakskonsulent. Aurland kommune og Lærdal kommune har 2,5 stillingshjemmel for funksjon 244 (stilling knyttet til saksbehandling). Begge kommunene har to stillinger besatt. I tillegg har både Aurland kommune og Lærdal kommune barneverntjenesten 0,5 stillingshjemmel for funksjon 251 (tiltaksstilling knyttet til tiltak til barn og familier som mottar hjelp i hjemmet. Denne stillingen var besatt. Under intervju av barneverntjenesten ble det oppgitt at Aurland og Lærdal barneverntjeneste har 5 stillingshjemler, hvorav den ene blir benyttet til tiltakskonsulent i hjemmet. Pr i dag er statusen for kompetanse i Aurland og Lærdal barneverntjeneste som følger: Alle ansatte i Aurland og Lærdal barneverntjeneste har høyskoleutdanning Hele personalgruppa, med unntak av tiltakskonsulent er opplært i Kvellos systematikk Hele personalgruppa har vært på kurs i barnesamtalen Hele personalgruppa har vært på kurs om vold Hele personalgruppa har vært på to dager opplæring i Familia Ansattes egen vurdering av kompetansen i Aurland og Lærdal barneverntjeneste De ansatte i Aurland og Lærdal barneverntjeneste mener selv deres kompetanse kunne blitt bedre dersom den var satt i et system med bedre struktur og rutiner. Ved intervju av leder og ansatte i barneverntjenesten kommer det frem sprikende informasjon om hvor vidt tjenesten har gode rutiner for undersøkelser og tiltakssaker. Det fremkommer at de ansatte opplever at det mangler gode rutiner for gjennomførelse av undersøkelser og oppfølging og evaluering av tiltak. Ansatte ser ikke alltid bakgrunn til vurderinger og konklusjoner som blir fattet. Det blir også pekt på at det enkelte ganger kan virke lite effektivt å gå to og noen ganger tre saksbehandlere på hjemmebesøk. Det etterspørres høyere effektivitet. Det fremkommer at alle barn har tiltaksplan. Utarbeidelsen av tiltaksplan blir gjort av barneverntjenesten og lagt frem for foresatte. Barn er ikke med i dette. Barneverntjenesten har hatt kompetanseheving 19

20 og kurs i barnesamtalen og dokumenterer barnesamtaler i journalnotat. Det fremkommer at det er noe tilfeldig hvor mye medvirkning et barn har i sin egen sak. Ved samtlige intervju har det kommet frem bekymring rundt at barneverntjenesten ikke kommer tidlig nok inn i forhold til barn og unge, samt bekymring rundt kvaliteten på det forebyggende arbeid i kommunen. Leder og ansatte opplyser at de har særlig fokus på frister og har som klar målsetting å ikke ha fristbrudd. Det fremkommer av halvårsrapportering til Fylkesmann at barneverntjenesten ikke har hatt fristbrudd i 2012 og første halvår Tilsynsmyndighetens vurdering av kompetansen Aurland og Lærdal barneverntjeneste Aurland og Lærdal barneverntjeneste hadde tilsyn fra Fylkesmann i perioden Tilsynet så på følgende tema: At det blir gjennomført en tilstrekkelig undersøkelse Barnet sin rett til medvirkning i undersøkelsesfasen At det blir vurdert en forsvarlig vurdering før det blir konkludert i undersøkelsen At det blir gjennomført en tilstrekkelig evaluering Barnet sin rett til medvirkning ved evaluering av hjelpetiltak At det blir gjort en forsvarlig vurdering før evalueringen blir avsluttet Tilsynet avdekket to avvik: 1. Kommunen sikrer ikke at gjennomføringen av undersøkelsen skjer i samsvar med regelverket. 2. Kommunen sikrer ikke at evalueringen av hjelpetiltak til hjemmeboende barn blir gjennomført i samsvar med regelverket. Aurland kommune gav tilsvar til tilsynsrapporten og fremla følgende tiltak for å lukke avvikene: 20

21 Det skal gjennomføres internopplæring i tjenesten hvert kvartal Det vert gjennomført medarbeidersamtaler i oktober Det vert gjennomført i august 2012 ny dataopplæring i IT fagprogrammet Familia. Det skal innen november 2012 utarbeides en plan for opplæring og vedlikehold av kunnskap om IT fagsystem og administrasjons system. Det skal gjennomføres en brukerundersøkelse første kvartal Det er innført stautsmøte i tjenesten. Formålet er å sikre jevnlig gjennomgang av alle saker. Det skal innen desember 2012 utarbeides ny rutine for oppfølging av tiltak og tiltaksplaner. STATUS PÅ TILTAK: Internopplæring hvert kvartal Barnevernleder har opplyst at tjenesten ikke har gjennomført internopplæring i tjenesten hvert kvartal. Bakgrunn som oppgis for dette er at Aurland og Lærdal barneverntjeneste ikke har funnet en god nok form på opplæringen. Foreløpig foregår opplæringen ved at de tar opplæringen fra sak til sak. Gjennomført medarbeidersamtaler Aurland og Lærdal barneverntjeneste gjennomførte medarbeidersamtaler for alle både i 2012 og IT og fagprogrammet Familia Aurland og Lærdal barneverntjeneste har fra 2012 innført 2 dagers årlig kursing fra Visma på IT og fagprogrammet Familia. Brukerundersøkelser Barneverntjenesten har ikke gjennomført brukerundersøkelser verken i 2012 eller Det fremgår av mandatet at evalueringen skal innebære brukerundersøkelse. Aurland og Lærdal barneverntjeneste har ikke fått til å ordne med samtykke slik at We Will kunne ta kontakt med brukerne. Status møter Det er innført ukentlige møter. De ansatte ønsker større effektivitet i disse møtene ved klarere struktur. Nye rutiner for oppfølging av tiltak og tiltaksplaner Ved intervju av de ansatte kommer det frem at de ønsker fortsatt bedre rutiner for oppfølging av tiltak og evaluering av tiltaksplaner 21

22 5.3 Sårbarhet og stabilitet Ansatte i barneverntjenesten mener selv de ikke har en god nok buffer ved kort tids syke- meldinger og høytider. De mener imidlertid at bedre struktur og rutiner kunne bedret dette. 5.4 Tilgjengelighet Aurland og Lærdal barneverntjeneste har ett kontor i Aurland kommune og ett kontor i Lærdal kommune. Noen ansatte har oppmøtested i Lærdal kommune og andre i Aurland kommune. Samarbeidspartnere: Hvor fornøyd er du med Aurland og Lærdal sin tilgjengelighet overfor din tjeneste nå? Figur 7 Samarbeidspartnernes rangering av tilgjengelighet 100,00 80,00 60, ,00 20,00 0, ,5 12,5 0 12,5 12,5 1 Lite fornøyd Svært fornøyd ikke svart Samarbeidspartnere skårer barneverntjenesten på tilgjengelighet relativt høyt. Det går frem av figur 7 at 62,5 % av de spurte skårer 5 eller mer på tilgjengelighet. Spesielt skoler og barnehager har kommentert at de opplever at de får kontakt med barneverntjenesten når de har behov for det. 22

23 5.4.1 Faste møtepunkt Barnevernleder har faste ledermøter med Rådmannens i Aurland si ledergruppe. Barnevernleder er del av rådmannens leder gruppe. Ledergruppa har faste møter. Barnevern leder har møter med Rådmann i Lærdal ved behov for informasjons utveksling. Barneverntjenesten har fagmøte hver mandag fra kl I internkontrollen er går det frem av møteplan at faste tema i møtene er: Gjennomgang av rutiner, post og timeplan for ansatte Gjennomgang av nye meldinger og oppfølging av avgjørelser fra forrigemøte Drøfting av saker to saker. Saksbehandler skal melde inn saker på forhånd. Barnevernleder informerer om at målsettingen med møtene er å få til gode faglige refleksjoner og vurderinger. Ansatte peker på at det kan virke tilfeldig hvilke saker som får mest fokus i møtene, og at møtene med fordel kan struktureres bedre. Det er en rekke faste møte punkter mellom barneverntjenesten og samarbeidspartnere både i Lærdal og Aurland. Det har kommet frem gjennom intervjuene og i kommentarfeltet på spørreskjema - at barneverntjenesten i for liten grad er tilstede på disse møteplassene. De ansatte i barneverntjenesten har utrykt ønske og behov for et tettere samarbeid med samarbeidspartnere. Barneverntjenestens ansatte ønsker å kunne få til et mye tettere og strukturert samarbeid rundt forebygging og tiltaksarbeidet i barnevernet. Ansatte opplever at det ikke er etablert rutine for møteplasser mellom de ansatte og samarbeidspartnere. De ansatte i barneverntjenesten oppgir at de ønsker et tettere samarbeid med: Miljøterapeutene på skolene Helsesøstertjenesten Skolene Barnehagene Psykiatrisk sykepleier 23

24 5.5 Rettsikkerhet Rettsikkerheten som begrep brukes generelt i betydningen av å se på forholdet mellom forvaltningen og borgeren. Kjernen i rettsikkerheten er at avgjørelser som barneverntjenesten gjør, bør være mest mulig forutberegnede. På generelt grunnlag mener man at dette oppnås ved at avgjørelser er lovregulert: Hva avgjørelsen kan gå ut på Hvilke kriterier som må være oppfylt for at avgjørelsene skal kunne treffes Hvilke fremgangsmåte som skal benyttes når avgjørelsene treffes At det er mulig å få prøvd avgjørelsene for et klageorgan For barneverntjenesten blir problemstillingen hvorvidt tjenesten følger lover og forskrifter, har konsekvent saksbehandling og internkontroll. Når en skal se på barns rettsikkerhet er det et godt utgangspunkt å se på både barnevernloven og FN barnekonvensjon. Barnevernlovens formål er nedfelt i barnevernloven 1-1: å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid å bidra til at barn og unge får trygge oppvekst vilkår Begrepet forsvarlig er et viktig begrep i barns rettsikkerhet. Det fremgår av barnevernslovens 1-4 at tjenester og tiltak etter barnevernloven skal være forsvarlige. Videre fremgår det av barnevernsloven 4-1 at det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet. Både FN s barnekonvensjon barnevernslovens 6-3 gir barn rett til medvirkning. Barnekonvensjon artikkel 12 Partene skal garantere et barn som er i stand til å gjøre danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett. 24

25 Barnevernlovens 6-3. Barns rettigheter under saksbehandlingen. Et barn som er fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal informeres og gis anledning til å uttale seg før det tas avgjørelse i sak som berører ham eller henne. Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet. Et barn kan opptre som part i en sak og gjøre partsrettigheter gjeldende dersom det har fylt 15 år og forstår hva saken gjelder. Fylkesnemnda kan innvilge et barn under 15 år partsrettigheter i særskilte tilfeller. I sak som gjelder tiltak for barn med atferdsvansker eller tiltak for barn som kan være utsatt for menneskehandel, skal barnet alltid regnes som part. Ved intervju av ansatte i barneverntjenesten er det kommet frem bekymring for om de har en forsvarlig tjeneste og om rettsikkerheten til barna er god nok. Både rådmann, tjeneste leder helse/ assisterende rådmann og ansatte i barneverntjenesten er bekymret med hensyn til at barneverntjenesten kommer for sent inn i forhold til barns omsorgssituasjon. Bufetat har i intervju informert om at barn i statlige tiltak fra Aurland og Lærdal barneverntjeneste har store og omfattende hjelpebehov. Det gjør det tidkrevende og utfordrende å følge opp saken for kommunen. Alle i barneverntjenesten, inkludert barnevernleder mener de har fokus på barns medvirkning og har god rutine på barnesamtaler og dokumenterer disse i journalnotat. 5.6 Habilitet Habilitetsproblematikk er ofte et viktig argument for opprettelsen av interkommunale barneverntjenester. Erfaring fra andre interkommunale barnevern viser at interkommunale samarbeid forenkler habilitetsproblematikken. I et større fagmiljø kan fagpersonene ta saker fra den andre kommunen og vise versa. Ansatte i barneverntjenesten og samarbeidspartnerne mener habilitets problematikken er blitt betraktelig mindre nå etter sammenslåingen. Flere samarbeidspartnere har i kommentarfeltet i spørreskjema skrevet at de opplever det som bra at det kommer barnevernsansatt til deres skole som ikke er vokst opp i samme kommune. Barnevernleder har opplyst at de fordeler saker slik at de fra Lærdal kommune jobber med barn i Aurland kommune og motsatt. 25

26 5.7 HMS Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontroll forskriften) sier at den som leder en virksomhet plikter å sørge for systematisk oppfølging av krav regelverket stiller til HMS i sin bedrift. Dette skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter. Hensikten med systemet er å sikre at problemer oppdages og tas hånd om i tide. Internkontroll er kvalitetssikring.. Kommunenes plikt til å ha internkontroll er hjemlet i barnevernloven 2-1 andre ledd: Kommunen skal ha internkontroll for å sikre at kommunen utfører oppgavene sine i samsvar med krav fastsatt i lov eller i medhold av lov. Kommunen må kunne gjøre rede for hvordan den oppfyller kravet til internkontroll. Forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter barnevernloven setter følgende krav til internkontroll: Formålet med forskriften er å sikre at kommunen utfører oppgavene sine i samsvar med krav fastsatt i lov eller i medhold av lov Forskriften gjelder alle kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenester I denne forskriften betyr internkontroll systematiske tiltak som skal sikre at barneverntjenestens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov om barneverntjenester Internkontrollen skal tilpasses barneverntjenestens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold og ha det omfang som er nødvendig for å etterleve krav fastsatt i eller i medhold av lov om barneverntjenester Internkontroll innebærer at kommunen blant annet skal: Beskrive hvordan barneverntjenesten er organisert, samt barneverntjenestens hovedoppgaver og mål, herunder mål for forbedringsarbeidet. Det skal klart fremgå hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt Sikre at arbeidstakerne har tilgang til og kunnskap om aktuelle lover og forskrifter som gjelder for barneverntjenesten Sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor fagområdet, samt om barneverntjenestens internkontroll Sørge for at arbeidstakerne og oppdragstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes Gjøre bruk av erfaringer fra barn og foreldre til forbedring av barneverntjenesten Skaffe oversikt over områder i barneverntjenesten hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav 26

27 Utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av barnevernlovgivningen Foreta systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i barneverntjenesten Barneverntjenesten har interkontroll der innholdet i dokumentet er i tråd med loves krav. rådmann i Aurland og barnevernleder er godt kjent med HMS og internkontrollen. Begge oppgir at kommunen har god HMS. Barnevernleder informerer om at Internkontrollen skal revideres i Spørsmål til alle ansatte er stilt som følger: Hvordan fungerer HMS tjenesten hos dere? I intervjuer av ansatte svarer samtlige at HMS ikke fungerer og det er lite fokus på HMS. Det kan se ut som internkontrollen er et dokument som er utarbeidet i tråd med lovens krav, men at det ikke er integrert godt nok i virksomheten. 5.8 Samarbeid Utgangspunktet var å vurdere samarbeidet mellom Aurland og Lærdal barneverntjeneste og interne og eksterne samarbeidsparter i Aurland og Lærdal kommune, samt Bufetat og brukerne. Det har ikke lykkes barneverntjenesten å få til samtykke fra brukerne. De er derfor ikke med i denne evalueringsrapporten. Med bakgrunn i at ansatte i barneverntjenesten uoppfordret har snakket om samarbeidet intern i Aurland og Lærdal barneverntjeneste vil denne dimensjonen også bli omtalt Samarbeid internt i Aurland og Lærdal barneverntjeneste I intervjuene av ansatte i Aurland og Lærdal har det kommet frem at de ansatte opplever arbeidssituasjonen som vanskelig med hensyn til hvordan de samhandler på kontoret. Det blir spesielt fremhevet at de ansatte ønsker mer struktur av tjenesten. De ansatte mener de kunne vært langt mer effektive og gitt bedre kvalitet på tjenesten ved å få til bedre struktur og rutiner. De ansatte opplever at de i altfor liten grad samhandler med samarbeidspartnere og at dette går ut over kvaliteten på tjenesten. 27

28 5.8.2 Samarbeid med andre kommunale virksomheter og eksterne Det kan sies så sterkt at barns rettsikkerhet er avhengig av at alle som jobber med et barn med spesielle hjelpebehov samarbeider til beste for barnet. Et barn som lever i en utsatt omsorgssituasjonen er ofte avhengig av at den offentlige instansen som har en bekymring for barnet melder fra til barneverntjenesten. Samarbeidspartnere Har din tjeneste sendt bekymringsmelding til Aurland og Lærdal barneverntjeneste etter sammenslåingen? Figur 8 Samarbeidspartneres bekymringsmeldinger til barneverntjeneste 100,00 90,00 80,00 70,00 60,00 50,00 40,00 30,00 20,00 10,00 0,00 55, ,44 Ja Nei 44,44% av de spurte samarbeidspartnerne har ikke sendt en eneste bekymringsmelding til barneverntjenesten etter Gjennom spørreskjema og intervjuer er det kommet frem at barnehagene og helsestasjon melder svært sjeldent til barneverntjenesten. Av 4 spurte barnehager var det 1 barnehage som ikke svarte på spørreskjema og 2 barnehager som ikke har sendt bekymringsmelding etter sammenslåingen. 28

29 Samarbeidspartnere Hvor fornøyd er du med samarbeidet mellom deres tjeneste og Aurland og Lærdal barneverntjeneste nå? Figur 9 Samarbeidspartneren samarbeid med barneverntjenesten 100,00 90,00 80,00 70,00 60,00 50,00 44,45 40,00 33,33 30,00 20,00 10,00 0, , ,11 1 Lite fornøyd Svært fornøyd ikke svart Av samarbeidspartnerne som har svart på spørreskjema skårer 44,45% samarbeidet til 5. 33,33% skårer samarbeidet til 4. Dette må kunne sies å være et godt resultat. Både helsestasjon i Aurland og helsestasjon i Lærdal opplever samarbeidet med barneverntjenesten som problematisk. De opplever at tjenestene ikke har gjensidig tillit til hverandre. Helsestasjonene opplever at barneverntjenesten ikke har respekt eller tillit til deres kompetanse og vurderinger. Kommunelegen i Aurland opplyser at han hadde tetter kontakt med Aurland barneverntjeneste før den ble interkommunal. Etter at tjenesten ble interkommunal, forsvant denne kontakten og tjenesten oppleves som mer lukket. Siden utvalget er så lite er det problematisk å skille Aurland og Lærdal kommune i en figur eller tabell. Av de samarbeidspartnerne som har svart på spørreskjema er det en klar tendens til at samarbeidspartnere i Aurland er mer forøyd enn samarbeidspartnere i Lærdal. Eksternt Samarbeid Barnevernet oppleves som fraværende på BUP- møtene. Det kan ta lang tid mellom de gangene barneverntjenesten deltar. I intervju med Bufetat kommer det frem at de opplever samarbeidet som relativt greit. I krevende saker opplever Bufetat at Aurland og Lærdal barneverntjeneste ikke får til å følge lovens krav om oppfølging. 29

30 5.9 Organisasjonsformen i det interkommunale barnevernsamarbeidet Generelt om vertskommune samarbeid Generelt er bestemmelsene om vertskommune samarbeid etter kommunelovens kapittel 5 A utviklet for å kunne etablere interkommunalt samarbeid om lovpålagte oppgaver og utøvelse av offentlig myndighet. Vertskommune modellen etter 28-1 b, er spesielt godt egnet for samarbeidsområder som er mer regelstyrte og som krever særskilt kompetanse for å bruke et faglig skjønn. Saker som krever politisk behandling egner seg ikke for denne type interkommunalt samarbeid. Interkommunalt barnevernsamarbeid er imidlertid et type samarbeid som egner seg som vertskommune samarbeid. Vertskommunesamarbeid innebærer at beslutningsmyndigheten og gjennomføring av oppgaver er lagt til en bestemt kommune. I denne sammenheng Aurland kommune og som da kalles vertskommune. Lærdal kommune betegnes i denne sammenheng som samarbeidskommune. Selve virksomheten kan være lokalisert i samarbeidskommunen, eller en kan ha avdelingskontor i både vertskommunen og samarbeidskommunen, men myndigheten delegeres fra samarbeidskommunen til vertskommune. Introduksjonshefte Formelt interkommunalt samarbeid ble utgitt av KS våren Dette heftet omhandler de viktigste hovedtrekkene ved ulike former for formelle interkommunale samarbeid. Det vises i den forbindelse til følgende om vertskommunesamarbeid etter 28: Samarbeidet har ingen selvstendig organisatorisk overbygning, men er en del av forvaltnings og tjenesteapparatet i vertskommunen og en del av dennes styringsstruktur. Dette innebærer at samarbeidskommunen delegerer sin myndighet innenfor samarbeidsområde til vertskommunen. Det er vertskommunens administrative leder, Rådmann, som har de nødvendige fullmakter til å fatte beslutninger av ikke prinsipiell betydning. Beslutninger av prinsipiell betydning må eventuelt behandles i hver av kommunenes politiske organ. Dersom det er ønskelig at vertskommune samarbeidet også skal kunne treffe beslutninger av prinsipiell betydning, kan kun vertskommune samarbeid med felles folkevalgt nemnd etter kommunelovens 28 c benyttes. Hva som er saker av prinsipiell betydning defineres på samme måte som delegasjon til kommunens rådmann jf. Kommuneloven 23. I praksis gir dette et vid spillerom til å avgjøre hva som er fornuftig og hensiktsmessig. I et administrativt vertskommune samarbeid etter kommunelovens 28-1 b delegeres myndigheten formelt ved at administrasjonssjefen i samarbeidskommunen delegerer sin kompetanse til å treffe vedtak i enkeltsaker innenfor det aktuelle arbeidsområdet. I et administrativt vertskommunesamarbeid, vil vertskommunen få en sterk stilling innenfor samarbeidsområde, i tillegg til også ha den alminnelige styringsretten som arbeidsgiver. 30

31 Samarbeidskommunen kan ikke gi retningslinjer for organisering av arbeidet, gi instrukser eller på annen måte gripe inn i styringsretten til vertskommuner. Det er imidlertid lagt inn virkemidler i lovens som skal ivareta samarbeids kommunen, dersom kommunen opplever at vertskommuner ikke utfører oppgavene godt nok. De fleste av disse virkemidlene er forholdsvis inngripende, og hviler på en forutsetning om at de kun brukes i særlige tilfeller. Loven åpner ikke for vetorett. Det vil se at det ikke er mulig for en kommune å gi instruks eller omgjøre vedtak der det er fattet en beslutning. I prinsippet står samarbeids kommunen fritt til å når som helst trekket til bake den delegerte myndigheten. Dette er imidlertid et virkemiddel som skal fungere som en sikkerhetsventil i het spesielle tilfeller Om vertskommunesamarbeidet Aurland og Lærdal barneverntjeneste Aurland og Lærdal barneverntjeneste har et interkommunalt samarbeid hjemlet i kommunelovens kapittel 5, 28-1 a, og organisert etter kommunelovens 28-1 b, såkalt administrativt kommunesamarbeid. (Kommuneloven ble endret mai 2012 og tidligere 28 a heter etter endring 28-1 a og 28 b heter nå 28 1 b og så videre). Kommunelovens 28-1 e, fastsetter at det for vertskommunesamarbeid skal opprettes en skriftlig samarbeidsavtale. Denne skal dekke de krav til en avtale som fremgår av lovens 28-1 e: Deltakere og hvem som er vertskommune Hvilke oppgaver og hvilke avgjørelsesmyndighet som er lagt til vertskommune Tidspunkt for roverføring av oppgaver og avgjørelsesmyndighet Underretning til deltakerne om vedtak som treffes av vertskommune Nærmere regler for uttreden og avvikling av samarbeidet Annet som etter lov krever avtale. Aurland og Lærdal sin avtale, datert er i tråd med lovens krav. I kommunenes Avtale om administrativt verts kommunesamarbeid om felles barnevernteneste går det frem at avtalen er hjemlet i kommuneloven 28 b. De fleste kommuner velger å bruke 28-1a som hjemmel og organisering etter 28-1b. Deltakere/Lokalisering I tråd med kommunelovens 28 1 e nr. 2, bokstav a beskriver avtalen at Lærdal er samarbeidskommune og Aurland er vertskommune. Videre fremgår det at det skal være et barnevernskontor i begge kommunene og at hovedkontoret er i Aurland. Oppgaver 31

32 Avtalen gjelder for samarbeid mellom kommunene om utførelse av alle kommunale oppgaver som kommunene utfører innenfor barnevern. Det fremgår av avtalen at Aurland og Lærdal barneverntjeneste skal kunne gi en bedre tjenesten enn kommunen har klart hver for seg. Oppgaver som er nevnt spesielt i avtalen er: Barnevernlederfunksjon Gi råd og veiledning Treffe vedtak i samsvar med loven Saksfremlegg til Fylkesnemnda Iverksette og følge opp vedtak Forebyggende arbeid Samarbeid med andre deler av forvaltningen Videre fremgår det at Aurland kommune skal drifte tjenesten, budsjettarbeid, årsmelding og innstilling til politiske utvalg. I tillegg til oppgaver er det i avtalen spesielt fremhevet tiltaksarbeid miljøarbeid, foreldrerettledning (PMTO), tiltak og ettervern. Barnevernleder har informert om at PMTO veileder er ute i permisjon og at PMTO nærmest ikke har vært brukt. Dette grunnet manglende etterspørsel. Delegasjonsreglementet til rådmennene i Aurland og Lærdal i særlovssaker innenfor barnevern Det fremgår i avtalen at kommunestyrene i Aurland og Lærdal kun delvis har delegert avgjørelse retten etter barnevernloven til rådmennene. I avtalen fremgår det at følgende saker skal avgjøres på politisk nivå; Barnevernloven 2-1, 2 Eventuelt opprettelse av folkevalgt organ. Dette skal avgjøres av kommunestyret. Barnevernloven 2-1,3 Organisering av barneverntjenesten. Dette skal avgjøres av kommunestyret Barnevernloven 4-12 Før oversending av tvangssaker til fylkesnemnda, skal formannskapet orienteres. I tillegg er det lagt inn en klausul om at delegering av avgjerdsrett etter barnevernloven kun gjeld i kurante saker. Det er i avtale vist til avgrensningen i kommuneloven 23 nr. 4 : Kommunalt og fylkeskommunalt folkevalgt organ kan gi administrasjonssjefen myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning, hvis ikke kommunestyret eller fylkestinget har bestemt noe annet. 32

33 Det presiseres i avtalen at det er formannskapet som har avgjørelses myndighet i de barnevernssaken som ikke kommer inn under kurante saker. I en samarbeidsavtale kan det være hensiktsmessig å bruke begrep som saker av prinsipielle betydning og utdype litt hvilke saker dette kan dreie seg om. I barnevernsammenheng er begrepet kurante saker særlig vanskelig å skille fra ukurante saker. Delegasjon fra Rådmann i samarbeidskommunen til Rådmann i Vertskommunen Det fremgår i avtalen som følger; I medhald av kommunelova 28b, gjev kommunestyret i Lærdal rådmannen ansvaret for å delegere mynde til rådmannen i vertskommunen Aurland til å ta avgjerd og å underteikne på kommunen sine vegne innan saksområder som fremgår av punkt 3 og 4. Underretning om vedtak, arkiv og post Avtalen innebærer at alle politiske og administrative vedtak skal håndteres og arkiveres i den kommunen saken gjelder. Videre er det presisert at alle saksbehandlerne i Aurland og Lærdal barneverntjeneste skal legges inn som brukere i begge kommunenes sak- /arkiv system AcosWebSak og at de må logge seg inn jevnlig for å sjekke e- post. Videre skal alle saksbehandlerne i Aurland og Lærdal barneverntjeneste legges inn som brukere i begge kommunenes fagsystem FAMILIA. Avtalen gir også instruks om at all post til Aurland og Lærdal barneverntjeneste skal leveres uåpnet til barnevernleder. Post som skal registreres skal returenes til sentralarkiv til den kommune posten hører hjemme. Dette er en uvanlig og tungvint praksis. I vertskommunesamarbeid innenfor barnevern er det vanlig praksis at arkivering og merkantile tjenester utføres i vertskommunen. Det innebærer at både barn fra Aurland og Lærdal kommune har sine mapper arkivert i Aurland kommune. Det innebærer imidlertid at hver kommune har separate arkivskap som er plassert i Aurland kommune. Likeså er det vanlig praksis at det er vertskommunene som administrerer all administrasjon og IT tjenester for samarbeidskommune for de oppgaver som fremgår i avtalen. I fagprogrammet Familia kan barn registreres på soner. Barn fra Aurland kan blir registrert på en sone og barn fra Lærdal å en annen sone. Slik kan en holde tiltaksutgifter fra hverandre på en enkelt måte. Økonomisk fordeling og oppgjør mellom deltakerkommunen og vertskommunen. I avtalen fremgår det at alle kostnader som gjeld drift av Aurland og Lærdal barneverntjeneste går inn i samarbeidsavtalen og fordeles mellom samarbeidskommune og vertskommune med unntak tiltaksbudsjett som fremgår av punkt 8. Avtalen definerer driftskostnader som følger: Kostnader som er budsjettert/utgiftsført på ansvar 134, barnevern, funksjon/tjeneste barne- og ungdomsvern i Lærdal kommune sitt budsjett/regnskap og ansvar 300, helse og sosial, funksjonen 24410, barneverntjenester i Aurland kommune sitt budsjett/regnskap. 33

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573 EVALUERING AV PP-TJENESTEN FOR YTRE HELGELAND NY SAMARBEIDSAVTALE Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: A24 Arkivsaksnr.: 11/1068

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: A24 Arkivsaksnr.: 11/1068 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: A24 Arkivsaksnr.: 11/1068 EVALUERING AV PP-TJENESTEN FOR YTRE HELGELAND - NY SAMARBEIDSAVTALE. Rådmannens innstilling: Dønna kommunestyre vedtar

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei OMORGANISERING AV PP-TJENESTEN - OVERGANG TIL VERTSKOMMUNEMODELL Rådmannens innstilling:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Kjell Theting SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Tilsyn, oppfølging og kontroll av fosterhjem

Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Tilsyn, oppfølging og kontroll av fosterhjem Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Tilsyn, oppfølging og kontroll av fosterhjem Prosjektplan/engagement letter Dokumentet inneholder opplysninger som ikke er offentlige (Offl 13 jf. Fvl 13). Mai 2014

Detaljer

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Innholdsfortegnelse: Om rapporten... 3 Sammendrag... 4 Hovedtall for barnevernet:... 5 Kommunene satser på barnevernet

Detaljer

Rapport fra landsomfattende tilsyn med barneverntjenesten kommune

Rapport fra landsomfattende tilsyn med barneverntjenesten kommune Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Kristin Andersen, 75531545 kry@fmno.no Vår datovar referansevar arkivkode 11.04.20112011/1062621 Deres datoderes referanse EVENES KOMMUNE

Detaljer

SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER

SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: John-Arvid Heggen Tlf: 75 10 10 28 Arkiv: F40 Arkivsaksnr.: 10/3042-1 SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER Rådmannens forslag til vedtak: Vefsn kommune

Detaljer

Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN. Hjemmel:

Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN. Hjemmel: Arkivsaksnr.: 11/135-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN Hjemmel: Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner og stiller seg bak søknad sendt av

Detaljer

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning 7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE 12/1733-2 053 &14 BARNEVERN Data fra enhetens styringskort for 2009-2011 Fokusområde Suksessfaktor Indikator 2011 2010 2009 Nasjon 2011 Ansatte 1. Kompetanseutviklingsplan

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/117 230 F40 Siv Rørvik

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/117 230 F40 Siv Rørvik SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/117 230 F40 Siv Rørvik SØKNAD OM STATLIGE ØREMERKEDE MIDLER TIL BARNEVERNTJENESTEN I MODUM OG KRØDSHERAD RÅDMANNENS FORSLAG: Modum kommune,

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Barneverntjenesten i Ytre Namdal

Barneverntjenesten i Ytre Namdal Barneverntjenesten i Ytre Namdal Leka Nærøy Vikna Rapport per 30.06.2014 til kommunestyrene i Leka, Nærøy og Vikna Side 1 av 12 Innholdsfortegnelse Innhold 1. BEMANNING... 3 2. ØKONOMI PER 30.06.2014...

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus RAPPORT FRA TILSYN MED FAMILIEVERNKONTORET NEDRE ROMERIKE

Fylkesmannen i Oslo og Akershus RAPPORT FRA TILSYN MED FAMILIEVERNKONTORET NEDRE ROMERIKE Fylkesmannen i Oslo og Akershus RAPPORT FRA TILSYN MED FAMILIEVERNKONTORET NEDRE ROMERIKE Dato for tilsynsbesøk: 13.11.2012. Tilsynet ble utført av Mary Jonassen og Gro Bakkerud. Tilsynet ble gjennomført

Detaljer

VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET.

VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET. Arkivsaksnr.: 11/268-2 Arkivnr.: 026 H43 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET. Hjemmel: Kommuneloven Lov om kommunale

Detaljer

Status for barnevernet i Eidsvoll

Status for barnevernet i Eidsvoll Status for barnevernet i Eidsvoll Status i saker 2012 2013 2014 Antall meldinger 248 334 309 Antall barn under omsorg 31 41 48 Antall private tiltak 12 7 8 Fristoverskridelser 76 % 50 % 2,6 % Status per

Detaljer

MØTEINNKALLING - tilleggsliste. Oppvekst, skole- og kulturutvalg

MØTEINNKALLING - tilleggsliste. Oppvekst, skole- og kulturutvalg MØTEINNKALLING - tilleggsliste Oppvekst, skole- og kulturutvalg Dato: 27.10.2015 kl. 15:00 Sted: Nes kommunehus, Veslesalen Arkivsak: 15/01244 Arkivkode: 033 SAKSKART Side Behandling av utvalgssak 27/15

Detaljer

Barneverntjenesten i Ytre Namdal

Barneverntjenesten i Ytre Namdal Barneverntjenesten i Ytre Namdal Leka Nærøy Vikna Rapport 2014 til kommunestyrene i Leka, Nærøy og Vikna Side 1 av 13 Innholdsfortegnelse Innhold 1. BEMANNING... 3 1.1 STILLINGSHJEMLER... 3 2. SYKEFRAVÆR

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 28.04.2010 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Detaljer

Saksframlegg. Samarbeidsavtale interkommunalt barnevern mellom Songdalen/ Søgne, Lillesand/ Birkenes og Kristiansand kommune.

Saksframlegg. Samarbeidsavtale interkommunalt barnevern mellom Songdalen/ Søgne, Lillesand/ Birkenes og Kristiansand kommune. Søgne kommune Arkiv: 026 Saksmappe: 2014/1203-20643/2015 Saksbehandler: Jon Wergeland Dato: 26.05.2015 Saksframlegg Samarbeidsavtale interkommunalt barnevern mellom Songdalen/ Søgne, Lillesand/ Birkenes

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder

Fylkesmannen i Vest-Agder Fylkesmannen i Vest-Agder Foreløpig rapport fra tilsyn med kommunenes arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem ved Mandal kommune, Barnevern Sør Virksomhetens adresse: Postboks 905, 4509 Mandal Tidsrom

Detaljer

Evaluering av Lister barnevern

Evaluering av Lister barnevern Evaluering av Lister barnevern ANJA HJELSETH, KJETIL LIE, AUDUN THORSTENSEN, TOR ERIK BAKSAAS OG TRINE RIIS GROVEN TF-rapport nr. 327 2013 Tittel: Undertittel: TF-rapport nr: 327 Forfatter(e): Dato: 15.11.13

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark

Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark Foreløpig rapport fra tilsyn med sosiale tjenester til personer mellom 17 og 23 år ved Notodden kommune, NAV Notodden Virksomhetens adresse: Heddalsveien 28 B, 3674 Notodden Tidsrom

Detaljer

SEKTORDEL SOSIAL OG BARNEVERN

SEKTORDEL SOSIAL OG BARNEVERN SOSIAL OG BARNEVERN 1. ORGANISERING/OPPGAVER kommune Sosial- og barneverntjenesten og Vedtekter, samarbeidsavtale, styringsgruppe Åpen 3 dager i uken Avdelingskontor kommune Sosial- og barnevernleder og

Detaljer

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Melhus kommune

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Melhus kommune Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Melhus kommune Arkivsak: 12/160 Møtedato/tid: 10.12.2012, kl. 14:00 Møtested: Deltagere: Rådhuset, møterom Endride Ola Huke, leder Magne A. Thomasen, nestleder Oddvar

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Rørvik Arkivsaksnr.: 14/452 SØKNAD OM STATLIGE ØREMERKEDE MIDLER TIL MIDT-BUSKERUD BARNEVERNTJENESTE

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Rørvik Arkivsaksnr.: 14/452 SØKNAD OM STATLIGE ØREMERKEDE MIDLER TIL MIDT-BUSKERUD BARNEVERNTJENESTE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siv Rørvik Arkivsaksnr.: 14/452 Arkiv: F40 SØKNAD OM STATLIGE ØREMERKEDE MIDLER TIL MIDT-BUSKERUD BARNEVERNTJENESTE Rådmannens innstilling: Midt-Buskerud barneverntjenesten

Detaljer

Delseminar 5: Kommunal internkontroll med introduksjonsloven. Rune Andersen IMDi Indre Øst

Delseminar 5: Kommunal internkontroll med introduksjonsloven. Rune Andersen IMDi Indre Øst Delseminar 5: Kommunal internkontroll med introduksjonsloven Rune Andersen IMDi Indre Øst 1 Delseminarets opplegg 14.45 15.10 Innledning som beskriver rammen for kommunal internkontroll med introduksjonsordningen

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/2246-2 Arkiv: 026 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: HØRING - NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMKOMMUNEMODELLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/2246-2 Arkiv: 026 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: HØRING - NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMKOMMUNEMODELLEN Saksfremlegg Saksnr.: 10/2246-2 Arkiv: 026 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: HØRING - NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMKOMMUNEMODELLEN Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

Karmøy kommune Barneverntjenesten. Forvaltningsrevisjon Februar 2016

Karmøy kommune Barneverntjenesten. Forvaltningsrevisjon Februar 2016 Karmøy kommune Barneverntjenesten Forvaltningsrevisjon Februar 2016 «Barneverntjenesten i Karmøy kommune» Februar 2016 Rapporten er utarbeidet for Karmøy kommune av Deloitte AS. Deloitte AS Postboks 6013

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Samarbeidsavtale om en felles barneverntjeneste i Land

Samarbeidsavtale om en felles barneverntjeneste i Land Samarbeidsavtale om en felles barneverntjeneste i Land Dato: 20.01.2015. Avtalen bygger på vedtak i kommunestyrene om å organisere barneverntjenesten etter kommuneloven sine regler om vertskommunesamarbeid

Detaljer

RAPPORT FORVALTNINGSREVISJON

RAPPORT FORVALTNINGSREVISJON www.vefik.no RAPPORT FORVALTNINGSREVISJON 2015 Barneverntjenesten og kommunens tilsyn med fosterhjem ALTA KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE 0. SAMMENDRAG... 1 0.1 FORMÅLET MED PROSJEKTET... 1 0.2 REVISORS

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Wanja Brattli Arkiv: F40 Arkivsaksnr.: 09/325

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Wanja Brattli Arkiv: F40 Arkivsaksnr.: 09/325 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Wanja Brattli Arkiv: F40 Arkivsaksnr.: 09/325 INTERKOMMUNALT BARNEVERN - PROSJEKT Rådmannens innstilling: 1. Herøy kommune vedtar samarbeidsavtalen for interkommunalt

Detaljer

DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT 12/7039 20.12.2012. Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2013

DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT 12/7039 20.12.2012. Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2013 DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT Landetskommuner,landetsfylkesmenn Deres ref Vår ref Dato 12/7039 20.12.2012 Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2013 Vedlagtfølgertil

Detaljer

Etablering av interkommunalt tilsynssamarbeid. Juridisk rådgiver Tommy Haugan

Etablering av interkommunalt tilsynssamarbeid. Juridisk rådgiver Tommy Haugan Etablering av interkommunalt tilsynssamarbeid Juridisk rådgiver Tommy Haugan Aktuelle tema Vårt tilsynssamarbeid Vertskommunemodellen Generelt Samarbeidsavtalen Delegasjonen Klage, omgjøring og kontrollutvalg

Detaljer

Saksframlegg. Grunnlagsdokumenter: - HOL sak 42/2012. Interkommunalt barnevernsamarbeid - Utredning fra arbeidsgruppen av

Saksframlegg. Grunnlagsdokumenter: - HOL sak 42/2012. Interkommunalt barnevernsamarbeid - Utredning fra arbeidsgruppen av Saksframlegg Arkivsak: 12/1461-3 Sakstittel: INTERKOMMUNALT BARNEVERNSAMARBEID K-kode: 026 F47 &10 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Kommunestyret Rådmannens tilråding til vedtak:

Detaljer

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TJENESTEYTING TIL BARN I AVLASTNINGSBOLIG I BÅTSFORD KOMMUNE

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TJENESTEYTING TIL BARN I AVLASTNINGSBOLIG I BÅTSFORD KOMMUNE INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TJENESTEYTING TIL BARN I AVLASTNINGSBOLIG I BÅTSFORD KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret xx.xx.xxxx Kapittel 1: Definisjoner og avklaringer Avlastningsbolig: Dette er en bolig/ boeenhet

Detaljer

FORSTUDIE: FELLES BARNEVERN I SØNDRE OG NORDRE LAND KOMMUNER 3. I HVILKEN GRAD FORVENTES EN FELLES BARNEVERNSTJENESTE Å GI

FORSTUDIE: FELLES BARNEVERN I SØNDRE OG NORDRE LAND KOMMUNER 3. I HVILKEN GRAD FORVENTES EN FELLES BARNEVERNSTJENESTE Å GI FORSTUDIE: FELLES BARNEVERN I SØNDRE OG NORDRE LAND KOMMUNER MÅL FOR FORSTUDIEN: Gjøre nødvendige avklaringer slik at kommunene kan ta stilling til om de ønsker å gå videre i prosessen med forprosjekt/hovedprosjekt

Detaljer

Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon

Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon Kirsten Sandberg Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon Fylkesmannen i Telemark, Skien 24.11.15 Tverrfaglig samarbeid til barnets beste Retten til deltakelse er et av barnekonvensjonens

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Rapport fra tilsyn 2013 med barneverntjenesten i Asker kommune Kommunens adresse: Asker kommune Postboks 353 1372 Asker Tidsrom for tilsynet: 29.1.2013 6.8.2013 Kontaktperson

Detaljer

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18 Spørreundersøkelse Innhold... 2 Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5 1.1.1 Innledning... 5 1.1.2 Oppfølging fra barnevernet... 5 1.1.3 Tilsynsførerordningen... 10 Vedlegg... 18 Oppfølging fosterhjem

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus RAPPORT FRA TILSYN MED FAMILIEVERNKONTORET ØVRE ROMERIKE

Fylkesmannen i Oslo og Akershus RAPPORT FRA TILSYN MED FAMILIEVERNKONTORET ØVRE ROMERIKE Fylkesmannen i Oslo og Akershus RAPPORT FRA TILSYN MED FAMILIEVERNKONTORET ØVRE ROMERIKE Dato for tilsynsbesøk: 02.12.2013. Tilsynet ble utført av Berit Roll Elgsaas og Mary Jonassen. Tilsynet ble gjennomført

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

KOMMUNENS PLIKT TIL INTERNKONTROLL I INTRDUKSJONSORDNINGEN

KOMMUNENS PLIKT TIL INTERNKONTROLL I INTRDUKSJONSORDNINGEN KOMMUNENS PLIKT TIL INTERNKONTROLL I INTRDUKSJONSORDNINGEN Regelverksamling 23.april 2015 1 Plikt til interkontroll Introduksjonsloven 24 Kommunen skal føre internkontroll for å sikre at virksomhet og

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gro Asbjørnhus Arkiv: F47 Arkivsaksnr.: 14/4557 FORSLAG TIL TILTAK I MODUM KOMMUNE OG MIDT-BUSKERUD BARNEVERNTJENESTE

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gro Asbjørnhus Arkiv: F47 Arkivsaksnr.: 14/4557 FORSLAG TIL TILTAK I MODUM KOMMUNE OG MIDT-BUSKERUD BARNEVERNTJENESTE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gro Asbjørnhus Arkiv: F47 Arkivsaksnr.: 14/4557 FORSLAG TIL TILTAK I MODUM KOMMUNE OG MIDT-BUSKERUD BARNEVERNTJENESTE Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering. Saksopplysninger:

Detaljer

ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING. Regional barneverntjeneste Øst i Agder RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG:

ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING. Regional barneverntjeneste Øst i Agder RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG: ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 14/13 13.03.2014 Ungdomsrådet 14/20 17.03.2014 Arbeidsmiljøutvalet 14/20 17.03.2014 Administrasjonsutvalet 14/18 17.03.2014 Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark

Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark Foreløpig rapport fra tilsyn med kvalifiseringsprogrammet - tildeling og gjennomføring ved Notodden kommune, NAV Notodden Virksomhetens adresse: Heddalsvegen 38 Tidsrom for tilsynet:

Detaljer

Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag

Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag Presentasjon på Vårkonferansen 2016, 19. mai. 2016 Bent Aslak Brandtzæg 1 Om utviklingen av interkommunale barnevern Stor økning pga. stadig

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 26.08.2015 058/15 Kommunestyret 09.09.2015 055/15

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 26.08.2015 058/15 Kommunestyret 09.09.2015 055/15 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: Side 1 av 6 FA-F40 13/321 15/5780 Anne-Margrethe Simonsen 05.08.2015 Regionalt barnevernsamarbeid Utvalg Møtedato Saksnummer

Detaljer

Oversendelse av foreløpig rapport - landsomfattende tilsyn med barneverntjenesten

Oversendelse av foreløpig rapport - landsomfattende tilsyn med barneverntjenesten Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Berit

Detaljer

RISØR KOMMUNE Rådmannen

RISØR KOMMUNE Rådmannen RISØR KOMMUNE Rådmannen Arkivsak: 2013/167-31 Arkiv: F40 Saksbeh: Aase S. Hobbesland Dato: 15.10.2014 Oppretting av interkommunalt barnevern for Gjerstad, Risør og Tvedestrand Utv.saksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2241-1 Arkiv: 030 &34 Saksbehandler: Svein Olav Hansen EVALUERING AV TILTAKSTEAMET I BARN- OG UNGETJENESTEN

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2241-1 Arkiv: 030 &34 Saksbehandler: Svein Olav Hansen EVALUERING AV TILTAKSTEAMET I BARN- OG UNGETJENESTEN SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2241-1 Arkiv: 030 &34 Saksbehandler: Svein Olav Hansen Sakstittel: EVALUERING AV TILTAKSTEAMET I BARN- OG UNGETJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur

Detaljer

1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 3 3. FORMÅL 3 4. FAKTADEL 3 5. REVISORS VURDERING 5 6. REVISORS KONKLUSJONER 7 7. REVISORS ANBEFALINGER 8 8.

1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 3 3. FORMÅL 3 4. FAKTADEL 3 5. REVISORS VURDERING 5 6. REVISORS KONKLUSJONER 7 7. REVISORS ANBEFALINGER 8 8. Innholdsfortegnelse side 1. SAMMENDRAG 2 1.1 MÅLSETTING FOR PROSJEKTET 2 1.2 REVISORS VURDERINGER OG KONKLUSJONER 2 1.3 REVISORS ANBEFALINGER 2 2. INNLEDNING 3 2.1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET 3 2.2 HJEMMEL

Detaljer

BARNEVERNET I FROSTATING

BARNEVERNET I FROSTATING SITUASJONEN FOR BARNEVERNET I FROSTATING Frostating 16. juni 2010 Kirsti Myrvang Rådgiver Fylkesmannen I Nord-Trøndelag Barnevernets 4 føtter Kommunal barneverntjeneste Bufetat (statlig barnevern) Fylkesmannen

Detaljer

BARNEVERN - RAPPORTERING TIL FYLKESMANNEN ANDRE HALVÅR

BARNEVERN - RAPPORTERING TIL FYLKESMANNEN ANDRE HALVÅR Saksframlegg Arkivsak: 10/1900-7 Sakstittel: BARNEVERN - RAPPORTERING TIL FYLKESMANNEN ANDRE HALVÅR 2011 K-kode: F47 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til

Detaljer

Disse retningslinjene behandler prinsipper og rutiner ved ulike former for omorganisering i Malvik kommune.

Disse retningslinjene behandler prinsipper og rutiner ved ulike former for omorganisering i Malvik kommune. Retningslinjer for omstilling 1. Innledning Disse retningslinjene behandler prinsipper og rutiner ved ulike former for omorganisering i Malvik kommune. Retningslinjene viser saksgang i omstillingssaker,

Detaljer

Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte

Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte Retningslinjene er et supplement til lover, forskrifter og reglement som gjelder for kommunens virksomhet. Vedtatt av kommunestyret i sak 9/13-28.02. 2013

Detaljer

SONGDALEN KOMMUNE. Møtebok. Tjeneste- og levekårskomitè 29.01.2013 LTN Kommunestyret 13.02.2013 LTN. Arkiv: K1-234 Objekt:

SONGDALEN KOMMUNE. Møtebok. Tjeneste- og levekårskomitè 29.01.2013 LTN Kommunestyret 13.02.2013 LTN. Arkiv: K1-234 Objekt: SONGDALEN KOMMUNE Møtebok SAKSGANG Styre, utvalg, komitè Møtedato Saksnr Saksbeh. m.m. Tjeneste- og levekårskomitè 29.01.2013 LTN Kommunestyret 13.02.2013 LTN Saksansv.: Liv Turid Naglestad Arkiv: K1-234

Detaljer

Barnevernet i små kommuner status og utfordringer

Barnevernet i små kommuner status og utfordringer Barnevernet i små kommuner status og utfordringer Presentasjon av sentrale resultater fra prosjektet Deloitte AS. Oslo,22.10.2012 Innhold Sidetall Formål og tilnærming 2 Små kommuners utfordringer på barnevernsområdet

Detaljer

SOSIAL OG BARNEVERN SOSIAL OG BARNEVERN 1. ORGANISERING/OPPGAVER 2. RESSURSBRUK. Sosial- og barneverntjenesten Flesberg og Rollag

SOSIAL OG BARNEVERN SOSIAL OG BARNEVERN 1. ORGANISERING/OPPGAVER 2. RESSURSBRUK. Sosial- og barneverntjenesten Flesberg og Rollag SOSIAL OG BARNEVERN 1. ORGANISERING/OPPGAVER kommune Sosial- og barneverntjenesten og Vedtekter, samarbeidsavtale, styringsgruppe Åpen 3 dager i uken Avdelingskontor kommune Sosial- og barnevernleder og

Detaljer

Samarbeidsavtale Værnesregionen Barneverntjeneste

Samarbeidsavtale Værnesregionen Barneverntjeneste Samarbeidsavtale Værnesregionen Barneverntjeneste Frosta Meråker Selbu Stjørdal Tydal Justert avtale pr. 01.05.10 (Frosta kommune inntatt som partner) Behandlet i AU 17.03.10 Behandlet i RR 22.03.10 Vedtatt

Detaljer

Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato 2013/9312 621 201400167-47 ESARK-41 28. august 2014 ALHO

Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato 2013/9312 621 201400167-47 ESARK-41 28. august 2014 ALHO ETAT FOR BARN og FAMILIE Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon: 05556 / 53 03 34 53 Besøksadresse: Rådstuplass 5 www.bergen.kommune.no Fylkesmannen i Hordaland Helse- og sosialavdelinga Postboks 7310 5020

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT. Oppfølging av barn i fosterhjem

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT. Oppfølging av barn i fosterhjem FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT Oppfølging av barn i fosterhjem Halden kommune 17/11-2009 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG...3 2 BAKGRUNN, PROBLEMSTILLING OG AVGRENSING...5 3 METODE OG GJENNOMFØRING...6 4

Detaljer

Lovfestede modeller for interkommunalt samarbeid

Lovfestede modeller for interkommunalt samarbeid Lovfestede modeller for interkommunalt samarbeid Seniorrådgiver Oddny Ruud Nordvik 29. August 2011 Innhold Forelesningen er inndelt i følgende tema: o I Innledning o II Organisasjonsfrihet o III 27 samarbeid,

Detaljer

Q-1/2014 13/3326 30.01.2014 MERKNADER TIL FORSKRIFT OM FOSTERHJEM 8 OG 9 - TILSYN MED BARN I FOSTERHJEM

Q-1/2014 13/3326 30.01.2014 MERKNADER TIL FORSKRIFT OM FOSTERHJEM 8 OG 9 - TILSYN MED BARN I FOSTERHJEM Rundskriv Alle landets kommuner Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Statens helsetilsyn Fylkesmennene Nr. Vår ref Dato Q-1/2014 13/3326 30.01.2014 MERKNADER TIL FORSKRIFT OM FOSTERHJEM 8 OG 9 - TILSYN

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder Samfunnsavdelingen

Fylkesmannen i Vest-Agder Samfunnsavdelingen Fylkesmannen i Vest-Agder Samfunnsavdelingen Saksbehandler: Trond Sælør Deres ref.: Vår dato: 07.05.2014 Tlf.: 38 17 62 43 Vår ref.: 2014/340 Arkivkode: 721.10 Søgne kommune Postboks 1051 4682 Søgne Endelig

Detaljer

Gjennomgang av barneverntjenesten i Levanger

Gjennomgang av barneverntjenesten i Levanger Gjennomgang av barneverntjenesten i Levanger Problemstilling Problemstilling: Hva kan forklare at Levanger kommune har stort omfang av barneverntjenester? Metode: Intervjuer: barnevernleder, stedfortreder,

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 26.08.2015 058//15 Kommunestyret 09.09.2015

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 26.08.2015 058//15 Kommunestyret 09.09.2015 Hattfjelldal kommune Regionalt barnevernsamarbeid Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FA-F40 13/321 15/5780 Anne-M. Simonsen 05.08.2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 26.08.2015

Detaljer

Vertskommuneavtale om pedagogisk-psykologisk tjeneste for kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna, Lurøy og Træna

Vertskommuneavtale om pedagogisk-psykologisk tjeneste for kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna, Lurøy og Træna Vertskommuneavtale om pedagogisk-psykologisk tjeneste for kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna, Lurøy og Træna 1. Partene i avtalen Den pedagogisk-psykologiske tjenesten for Herøy, Alstahaug, Leirfjord,

Detaljer

UTFORDRINGER INTERNKONTROLL INTERNKONTROLL SOM SVAR KONTROLLKOMPONENTER KONTROLLMÅLSETTING. INTERNKONTROLL- FORSKRIFTEN (Helse og sosial)

UTFORDRINGER INTERNKONTROLL INTERNKONTROLL SOM SVAR KONTROLLKOMPONENTER KONTROLLMÅLSETTING. INTERNKONTROLL- FORSKRIFTEN (Helse og sosial) UTFORDRINGER INTERNKONTROLL- FORSKRIFTEN (Helse og sosial) Stavanger april 2012 Olav Molven Virksomheten mangler en felles fremgangsmåte for å vurdere risiko og tilhørende (intern)kontroll. Virksomheten

Detaljer

Saksframlegg. Ny avtale mellom Søgne og Songdalen kommuner om felles interkommunal ordning for grunnleggende norskopplæring for nyankomne innvandrere

Saksframlegg. Ny avtale mellom Søgne og Songdalen kommuner om felles interkommunal ordning for grunnleggende norskopplæring for nyankomne innvandrere Søgne kommune Arkiv: 026 Saksmappe: 2009/1391-25800/2013 Saksbehandler: Gustav Skretting Dato: 13.08.2013 Saksframlegg Ny avtale mellom Søgne og Songdalen kommuner om felles interkommunal ordning for grunnleggende

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 28.02.2011 18/11 BARNEVERNETS RAPPORTERING TIL FYLKESMANN ANDRE HALVÅR 2010

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 28.02.2011 18/11 BARNEVERNETS RAPPORTERING TIL FYLKESMANN ANDRE HALVÅR 2010 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200800207 : E: F40 &14 : Lilly Anne Håversen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 28.02.2011 18/11 BARNEVERNETS

Detaljer

MØTEINNKALLING TILLEGG SAKSLISTE 11/15 13/911 FELLES BARNEVERNTJENESTE I SØNDRE LAND OG NORDRE LAND. Hov, 6.februar 2015. Terje Odden Ordfører

MØTEINNKALLING TILLEGG SAKSLISTE 11/15 13/911 FELLES BARNEVERNTJENESTE I SØNDRE LAND OG NORDRE LAND. Hov, 6.februar 2015. Terje Odden Ordfører SØNDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING Side 1 Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Møtedato: 16.02.2015 Tid: 17:00 Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt forfall

Detaljer

Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge

Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no Barnevernsløftet - til det beste for barn og unge Barn og unge som er utsatt for omsorgssvikt er en av samfunnets mest sårbare grupper. Regjeringens jobb er å sikre at

Detaljer

INTERKOMMUNALT LEGEVAKTSAMARBEID - VERTSKOMMUNEAVTALE MED FLEKKEFJORD KOMMUNE

INTERKOMMUNALT LEGEVAKTSAMARBEID - VERTSKOMMUNEAVTALE MED FLEKKEFJORD KOMMUNE Hægebostad kommune Arkiv: G21/026/&01 Saksmappe: 2007/196-29 Sakshandsamar: Jerry Brastad Dato: 22.05.2014 INTERKOMMUNALT LEGEVAKTSAMARBEID - VERTSKOMMUNEAVTALE MED FLEKKEFJORD KOMMUNE UTVALSNR : UTVAL

Detaljer

Østre Agder krisesenter : Nytt bygg - nye muligheter

Østre Agder krisesenter : Nytt bygg - nye muligheter Østre Agder krisesenter : Nytt bygg - nye muligheter Vår flotte stue: Bilder fra hagen : Vertskommunemodell: Samarbeid mellom 8 kommuner: Risør, Gjerstad, Vegårshei, Åmli, Tvedestrand, Grimstad, Froland

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2009/8518-12 Arkiv: C10 Saksbehandler: Gerd Steinnes Nilsen Dato: 24.09.2012 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato Kåfjord Kommunestyre Sjumilssteget

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

«Nå vet vi bedre hva vi gjør» Evaluering av hjelpetiltak i barnevernet med tiltaksplaner som praktisk forankring.

«Nå vet vi bedre hva vi gjør» Evaluering av hjelpetiltak i barnevernet med tiltaksplaner som praktisk forankring. «Nå vet vi bedre hva vi gjør» Evaluering av hjelpetiltak i barnevernet med tiltaksplaner som praktisk forankring. Veslemøy Hellem, prosjektleder Veslemoy.hellem@ks.no +47 92623733 Deltakere i prosjektet

Detaljer

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #196161/1 Deres ref. Oslo, 26.09.2011 Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Rapport fra oppfølgingstilsyn med sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen - økonomisk sosialhjelp ved Vestby kommune Virksomhetens adresse: Postboks 144, 1540

Detaljer

Tilsyn Offentleg myndigheit si utadretta aktivitet for åsjåtil at lov og forskrift blir etterlevd.

Tilsyn Offentleg myndigheit si utadretta aktivitet for åsjåtil at lov og forskrift blir etterlevd. Tilsyn Offentleg myndigheit si utadretta aktivitet for åsjåtil at lov og forskrift blir etterlevd. Tilsyn kan deles i: 1) Planlagde tilsyn og systemrevisjonar 2) Hendelsesbaserte tilsyn 3) Individtilsyn

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - HØYLANDET KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Avtale mellom barneverntjenesten i kommunen og statlige familie- og beredskapshjem 1. Om avtalen Denne avtalen regulerer forholdet mellom fosterforeldrene og barneverntjenesten

Detaljer

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011 Sarpsborg Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Datainnsamling og gjennomføring....

Detaljer

Intern korrespondanse

Intern korrespondanse BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for helse og omsorg Intern korrespondanse Saksnr.: 201300045-50 Saksbehandler: JPST Emnekode: ESARK-4530 Til: Fra: Bystyrets kontor Byråd for helse og omsorg Dato: 8. november

Detaljer

Saksframlegg. Vedlegg: Organisasjonsstrategi, Grunnlag for medarbeidskap og lederskap - Sammen kan vi mer! Delegasjonsreglement, politisk nivå

Saksframlegg. Vedlegg: Organisasjonsstrategi, Grunnlag for medarbeidskap og lederskap - Sammen kan vi mer! Delegasjonsreglement, politisk nivå Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 083/14 Kommunestyret PS 11.12.2014 004/14 Administrasjonsutvalget PS 26.11.2014 055/14 Tjenesteutvalget PS 25.11.2014 029/14 Eldrerådet PS 24.11.2014

Detaljer

Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven

Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven 1. Innledning og bakgrunn Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får

Detaljer

Innkalling for Tjenesteutvalget

Innkalling for Tjenesteutvalget Birkenes kommune Innkalling for Tjenesteutvalget Møtedato: Mandag 26.08.2014 Møtested: Kommunehuset, møterom Himmelsyna Møtetid: 18:00-20:00 Informasjon om endringer i organisasjonen v/ltone Røinesdal,

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Rygge kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2

Detaljer

Byrådssak 258/14. Statusrapport for barnevernet 2013 ESARK-4530-201400149-35

Byrådssak 258/14. Statusrapport for barnevernet 2013 ESARK-4530-201400149-35 Byrådssak 258/14 Statusrapport for barnevernet 2013 MARO ESARK-4530-201400149-35 Hva saken gjelder: Det legges med dette frem en kortfattet orientering om status i barnevernet for 2013. Byrådet vil i løpet

Detaljer

Prosjektet «forsvarlig behandling av dokumentasjon i barnevernet» Ålesund, 1. juni 2016. Kari Remseth

Prosjektet «forsvarlig behandling av dokumentasjon i barnevernet» Ålesund, 1. juni 2016. Kari Remseth Prosjektet «forsvarlig behandling av dokumentasjon i barnevernet» Ålesund, 1. juni 2016 Kari Remseth Prosjektet «forsvarlig behandling av dokumentasjon i barnevernet» Administrativt prosjekt - KS Prosjektgruppe

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus RAPPORT FRA TILSYN MED FAMILIEVERNKONTORET ASKER OG BÆRUM

Fylkesmannen i Oslo og Akershus RAPPORT FRA TILSYN MED FAMILIEVERNKONTORET ASKER OG BÆRUM Fylkesmannen i Oslo og Akershus RAPPORT FRA TILSYN MED FAMILIEVERNKONTORET ASKER OG BÆRUM Dato for tilsynsbesøk: 8.4.2013. Tilsynet ble utført av Mary Jonassen og Gro Bakkerud. Tilsynet ble gjennomført

Detaljer

Evaluering av Barnevernstjenesten i Midt-Trøndelag. RO november 2008

Evaluering av Barnevernstjenesten i Midt-Trøndelag. RO november 2008 Evaluering av Barnevernstjenesten i Midt-Trøndelag RO november 2008 Innhold 1 Oppdrag og mandat...2 2 Metode og gjennomføring....3 3 Sammendrag og funn....3 3.1 Brukere...5 3.2 Ansatte i barnevernstjenesten....6

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den 22.04.2009

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den 22.04.2009 VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Hildegunn Molvær tlf Nes kommune v/rådmann Postboks 114 2151 Årnes TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE Vi viser

Detaljer

Saksbehandler: Therese N. Knutsen/Kristine Holmbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/ Dato: *

Saksbehandler: Therese N. Knutsen/Kristine Holmbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/ Dato: * SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Therese N. Knutsen/Kristine Holmbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/1216-1 Dato: * SØKNAD OM ØREMERKEDE MIDLER SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2013 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ

Detaljer