INNLEDNING HVA ER KOMPETANSE? KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS...9

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNLEDNING...4 2 HVA ER KOMPETANSE?...8 2.1 KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS...9"

Transkript

1 Strategidokument kompetanseplanlegging helse og omsorgsområdene

2 INNLEDNING MÅLSETTING FOR STRATEGIDOKUMENT REGIONAL KOMPETANSEPLANLEGGING HO FORANKRING AVGRENSNING ORGANISERING AV ARBEIDET FORUTSETNINGER FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID om kompetanseplanlegging HVA ER KOMPETANSE? KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS STRATEGISK KOMPETANSEPLANLEGGING STYRINGSHJUL FOR KOMPETANSEPLANLEGGING I gjøvikregionen KOMPETANSEKARTLEGGING FRAMTIDSPERSPEKTIVET OVERORDNEDE FØRINGER MED KONSEKVENS FOR KOMPETANSEUTVIKLING SATSNINGSOMRÅDER KVALITETSKRAV KOORDINERING/ BRUKERMEDVIRKNING FOREBYGGING / TIDLIG INNSATS ØYEBLIKKELIG HJELP DØGNOPPHOLD I KOMMUNEN NOEN UTVALGTE FAGOMRÅDER Aktivitet/ vekst/ kosthold Migrasjonshelse Vold i nære relasjoner PALLIATIV OMSORG DEMENS NEVROLOGI PSYKISK HELSE OG RUS TEKNOLOGI LEDELSE LOKALE FØRINGER OVERSIKT SAMARBEID MED EKSTERNE EVALUERING REFERANSER

3 INNLEDNING Strategidokument for Kompetanseplanlegging Helse og omsorgtjenestene i Gjøvikregionen beskriver: Nasjonale krav og føringer for kompetanse i helse og omsorgstjenesten (presenteres i kapitlene 5-7) Teoretisk grunnlag for strategisk kompetanseplanlegging Prosessbeskrivelse for kompetanseplanleggingen i et kommunalt og interkommunalt perspektiv Gjennomføringen av kompetansekartlegging og analyse i den enkelte kommune Prosess for analyse og handlingsplan for felles tiltak i en regional handlingsplan Anbefalt mal for Kommunal kompetanseplan Verktøy til bruk i arbeidet følger som vedlegg: Vedlegg 1 Årshjul kompetanseplanlegging i Gjøvikregionen Vedlegg 2 Spørreskjema for individuelle tilbakemeldinger (for distribusjon gjennom Questback/Easy research) Vedlegg 3 Avdelingsleders årsrapport kompetanse, forslag til mal Vedlegg 4 Prosess for kompetanseplanarbeidet i hver kommune - forslag til prosess/framdriftsplan Vedlegg 5 Mal for kompetanseplan i hver kommune Vedlegg 6 Verdier og styringssignaler kompetanse kommunevis oversikt Hver enkelt kommune skal med utgangspunkt i den felles strategien utforme kompetanseplaner. Dette er tiltak som kun kan ses som et virkemiddel til å berede grunnen for at kompetansen som kommunen besitter gjennom hver enkelt medarbeider skal bli brukt. Det er først når kompetansen blir brukt at den bidrar til verdiskapning. 4

4 1 MÅLSETTING FOR STRATEGIDOKUMENT REGIONAL KOMPETANSEPLANLEGGING HO Samarbeid om kompetanseplanlegging på helse og omsorgsområdene i Gjøvikregionens kommuner synliggjøres gjennom denne skissen: STRATEGISK KOMPETANSEPLANLEGGING PROSESSKART FELLES STRATEGI STRATEG I- DOKUME NT Mal for plandokument Kartleggingsverktøy Koordinerte prosesser NASJONALE KRAV OG FØRINGER Felles beskrivelse KOMPETANSE - KOMPETANSE- PLAN PLAN KOMPETANSE - PLAN KOMPETANSE- KOMPETANSE - PLAN PLAN Forankring i hver komm une Lokale føringer Kartlegging i h enh old til felles strategi/verktøy Analyse Tiltaksplan Analyse HANDLINGSPLAN KOMPETANSE GJØVIKREGIONEN Satsningsområder Regional tiltaksplan Regionalt internkursprogram Sam arbeid utdanningsinstitusjoner Sam arbeid SI Felles prosjekter Figur 1 Skissen synliggjør prosessen med kompetanseplanlegging i Gjøvikregionen. De grønne boksene beskriver felles aktiviteter, og de blå er prosesser i hver kommune. Mål med en felles strategi for kompetanseplanlegging i Gjøvikregionen er å: etablere et faglig samarbeid som skal bidra til gode kompetanseplanleggingsprosesser i hver enkelt kommune enighet om en felles metodikk med utarbeidede verktøy i arbeidet Samordne prosessene i kommune slik at analysefasen kan identifisere tiltak som er hensiktsmessig å gjennomføre i et regionalt samarbeid Oppsummere og synliggjøre nasjonal føringer og satsningsområder som har betydning for kompetanseutviklingen Sikre en oversikt over kompetanseutfordringene på Gjøvikregionens Helse og omsorgsområder generelt som grunnlag for samarbeid med Utdanningsinstitusjoner og Helseforetak på systemnivå. Effekt og resultatmål for konkrete tiltak vil beskrives i hver enkelt kommunes planer, samt i den regionale handlingsplanen. Her beskriver mål for det regionale samarbeidet: Effektmål: Mer faglig robusthet og Bedret gjennomføringsevne i strategisk kompetansearbeid i hver kommune Styrket samhandling med eksterne aktører Effektivisering gjennom samordning av rutiner, felles prosesser og utarbeidede verktøy Resultatmål: Økt tilgang på internopplæring Utnyttelse av fagpersoner på tvers av kommuner Fagnettverk på tvers Bedre ressursutnyttelse gjennom samarbeid om eksterne kompetanseleverandører 5

5 1.1 FORANKRING Hovedavtalen erkjenner betydningen av økt kompetanse for den enkelte arbeidstaker, for kommunen som helhet og samfunnet forøvrig. Dette gjelder både allmennutdannelse, yrkesutdannelse, voksenopplæring, etterutdanning, kompetansegivende oppgaver og omskolering. På bakgrunn av analyse og, drøftinger med tillitsvalgte, skal arbeidsgiver utarbeide en plan for gjennomføring av kompetansehevende tiltak. Gjennom samarbeidet i prosjekt Samhandlingsreformen i Gjøvikregionen er det besluttet at Gjøvikregionens kommuner skal samarbeide om kompetanseutvikling på helse og omsorgsområdet. Mandat for prosjektet beskriver utarbeidelse av regional kompetanseplan som del av oppdraget. Beslutning om prosjektets fokusområder er vedtatt i kommunestyrene i hver av de 5 kommunene. I arbeidet med kompetanseplanlegging er det lagt vekt på at kommunene hver for seg tar utgangspunkt i de politiske og administrative styringssignaler som gjelder for hver kommune. Disse vil beskrives i de kommunevise planene. (se for øvrig vedlegg 6) 1.2 AVGRENSNING Måling og kartlegging av kompetanse kan ha 3 ulike hovedformål (Lai): 1. Lønnsplassering (basert på formell og uformell kompetanse) 2. Individuell karriere (forankret i individuelle ønsker eller for å synliggjøre kompetanse i markedsføringsøyemed) 3. Strategisk kompetansestyring (Anskaffe, utvikle, mobilisere eller avvikle individ/grupper forankret i kompetansekrav) Prosessen beskrevet i dette dokumentet forholder seg kun til punkt 3, den strategiske kompetansestyringen, og utelater i så måte de andre fokusområdene i denne omgang. 1.3 ORGANISERING AV ARBEIDET Arbeidet har vært en del av prosjekt Samhandlingsreformen i Gjøvikregionen med Kjartan Tosterud som prosjektansvarlig og Mette Hafstad som prosjektleder. Prosjektets styringsgruppe har i prosjektperioden bestått av: Navn Stilling Ressurseier Kjartan Tosterud Prosjektansvarlig/ Rådgiver Østre Toten kommune Lene Berntsen HO Rådgiver DPS Gjøvik Harald Eikrem Tusvik Brukerrepresentant Eldrerådet, Gjøvik kommune Anita Wist Virksomhetsleder Helse og Gjøvik kommune Randi Martha Berg omsorg Kommunalsjef Søndre Land kommune Anne Kari Kirkeby HTV Fagforbundet Østre Toten kommune Thomas Lykken Fylkesleder Norsk sykepleierforbund, Petter Håkonsen Brukerrepresentant Rådet for funksjonshemmede, Gjøvik kommune Randi Skare Omsorgssjef Vestre Toten kommune Kari Mette Vika (-mars 2013) Ass. divisjonsdirektør SI Div Gjøvik John Løvmoen Kommunalsjef Nordre land kommune Tore Jan Killi (- mars 2013) Regionkoordinator Gjøvikregionen 6

6 Prosjektgruppa for regional kompetanseplanen har i perioden bestått av: Navn Stilling Ressurseier Mette Hafstad Prosjektleder Gjøvikregionen Inger Ann Vekve Fagutviklingssykepleier Østre Toten kommune Jane Berge Leder kontorfaglig enhet Gjøvik kommune Siv Anita Skogen Utviklingskonsulent Vestre Toten kommune Stein Morten Pettersen Konsulent Søndre Land kommune Marit Ødegård Fag og kvalitetsutvikler Nordre Land kommune Målfrid Schiager Leder USH Gjøvik kommune /USH Helse og omsorgsledergruppa i Gjøvikregionen har fungert som referansegruppe. Diss har i perioden bestått av: Navn Stilling Ressurseier Gjøvikregionen Kjartan Tosterud (Omsorgssjef) utviklingskonsulent Østre Toten kommune Bjørnar Eidsvik Helsesjef Østre Toten kommune Randi Skare Omsorgssjef Vestre Toten kommune Kristin Brevik Helsesjef Vestre Toten kommune Randi Marta Berg Kommunalsjef Søndre Land kommune Laila Nereng Enhetsleder familie og helse Nordre Land kommune John Løvmoen Kommunalsjef Nordre Land kommune Anita Wisth Helse og omsorgssjef Gjøvik kommune Aud Inger Ystgaard Seksjonsleder Helse Gjøvik kommune Ressursgruppe: Prosjektgruppa har benyttet ledere (fra Gjøvik, S. Land samt Østre og V. Toten) som har deltatt på lederopplæring Helse og omsorg Kompetanseløftet 2015, supplert med deltagere fra Nordre Land kommune, som sparringspartnere. I tillegg har ressursgruppa bestått av 2 representanter fra arbeidstakeres organisasjoner. Det er i planleggingsfasen gjennomført 4 arbeidsseminarer med ressursgruppa og prosjektgruppa sammen Navn Stilling Ressurseier Benedikte Lonke HTV Norsk sykepleierforbund Østre Anne Kari Kirkeby HTV Toen Fagforbundet Østre Toten Siri Berntzen Teamleder Psykisk helse Vestre Toten kommune Bente Ruste Teamleder Hjemmetjenesten Vestre Toten kommune Solfrid Røste Teamleder Psykisk helse Vestre Toten kommune Siv Tokerud Teamleder Hjemmetjenesten Vestre Toten kommune Mari Aasen Ass. avdelingsleder S. Land kommune Rigmor Frøyslid HR konsulent Nordre Land kommune Gry Hege Leder Tildelingskontor Østre Toten kommune Bjørkevoll Lise Pedersen Resultatsenhetsleder sykehjem Østre Toten kommune Sonja Traaholt Avdelingsleder psykisk helse Østre Toten kommune Therese Volden Avdelingsleder bo- og Østre Toten kommune servicesenter Karin B Johnsrud Seksjonsleder Tilrettelagte Gjøvik kommune Anne Karin Hasli tjenester Avdelingsleder bofellesskap Gjøvik kommune Mette Kolbergsrud Avdelingsleder hjemmetjenesten Gjøvik kommune Tore Saksen Avdelingsleder tilrettelagte Gjøvik kommune Anne Sørlien tjenester Avdelingsleder sykehjem Gjøvik kommune 7

7 1.4 FORUTSETNINGER FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM KOMPETANSEPLANLEGGING I dag administreres planarbeidet for kompetanseutvikling i et interkommunalt perspektiv gjennom prosjekt Samhandlingsreformen i Gjøvikregionen (SRIGR). I dialog med lederne som har vært involvert i planprosessen, uttrykkes det et opplevd behov for at noen koordinerer arbeidet med kompetanseplanleggingen både i den enkelte kommune, og mellom kommunene. Lederne angir dette som en forutsetning for en god prosess. Oppfølging av piloteringene av samarbeidet som er utprøvd i prosjekt SRIGR ved opprettelse av en interkommunal kompetanse og utviklingsenhet som en fast struktur vil legge til rette for et strukturert og systematisk samarbeid. Ledere i tjenesten både på overordnet nivå og på det enkelte driftsnivå må anerkjenne betydningen av å ha fokus på kompetanse i medarbeidersamtaler, mål og handlingsplanprosesser, intern-kontroll oppfølging og daglig styring og ledelse. 2 HVA ER KOMPETANSE? Som grunnlag har vi valgt å ta utgangspunkt i Linda Lai s teorier omkring kompetanse. Linda Lai er professor i organisasjonspsykologi, ansatt ved Institutt for organisasjon og ledelse ved Handelshøyskolen BI. Vi oppfatter at hennes teorier er anerkjent i mange kommuner, og hun benyttes også jevnlig av KS knyttet til arbeidsgiverseminarer. Linda Lai s var forfatter av pensumlitteratur ved Lederutdanning Helse og omsorg kompetanseløft 2015, modulen om strategisk kompetanseplanlegging. Kompetanse er av Linda Lai beskrevet som: de samlede kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger som gjør det mulig å utføre aktuelle funksjoner og oppgaver i tråd med definerte krav og mål (Lai, 2004) Formell kompetanse kan dokumenteres gjennom utdanning eller sertifisering. Denne kompetansen kan inneholde en blanding av kunnskaper og ferdigheter, ulikt vektet ut fra hvilket yrke utdanning gjelder. Uformelle kompetanse er ervervet gjennom erfaringslæring i arbeidslivet og gjennom livet generelt. Realkompetanse er summen av formell og uformell kompetanse. Kompetansemobilisering handler om tiltak som skal bidra til best mulig utnyttelse av den kompetansen som allerede er til stede i organisasjonen. Dette kan omhandle både individuelle forhold og forhold i organisasjonen. Kompetanseplanleggingsstrategien i Gjøvikregionen retter fokus på alle disse fasettene i kompetansebegrepet. 8

8 2.1 KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS Praksisen i kommunenes helse og omsorgstjeneste bør være kunnskapsbasert. Kunnskapsbasert praksis baserer seg på systematisk innhenting av forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap. Metoden bidrar til å sikre pasientens likeverd samt virkningsfull, trygg og sikker behandling. I dette arbeidet vil følgende perspektiv utgjøre helheten: Forskningsbasert kunnskap Erfaringsbasert kunnskap Brukerkunnskap og brukermedvirkning Sammenhengen, eller konteksten må også hensyntas. ILLUSTRASJON: KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS (www.kunnskapsbasertpra ksis.no). 3 STRATEGISK KOMPETANSEPLANLEGGING Hvorfor er det så viktig å fokusere på kompetanse? Verdiskapningen i helse og omsorgstjenesten oppstår i alt vesentlig grad i møtet mellom en medarbeider og en tjenestemottager/ innbygger. Over 80% av budsjettet i helse og omsorg er lønnskostnader. Kvaliteten på møtet avhenger i stor grad av medarbeiderens kompetanse (kunnskaper, evner, holdninger, ferdigheter). Medarbeiderens indre motivasjon for arbeidet er dog like viktig for tjenesteytingens resultat. Linda Lai mener at kompetanse må ses på som en forvaltningskapital. Kompetanse gir ingen verdi før den blir brukt. Det understreker behovet for å gi kompetansemobilisering et kontinuerlig fokus.(se fig.3) Kompetanseanalyse skal bygge på en kartlegging av kompetansebeholdningen på bakgrunn av definerte krav til kompetanse. Så gjøres en analyse av kompetansebeholdningen i forhold til de definerte kravene. På bakgrunn av denne legges en strategi for tiltak som kan bidra til å redusere/ eliminere gapet. For å forstå og videreformidle forståelse for fasene i kompetansestyringsprosessen, har prosjektgruppa benyttet denne modellen utarbeidet av KS/asplan viak. Vi synes denne har vært til god hjelp : 9

9 Figur 2 Skissen synliggjør elementer i kompetanseplanleggingsprosessen 1 Linda Lai beskriver stegene i strategisk kompetanseanalyse slik: KRAVANALYSE - hvilken kompetanse kreves, det vil si er nødvendig for å utføre oppgaver og nå definerte mål? KOMPETANSEKAPITALANALYSE - hvilken kompetansekapital av den som kreves er tilgjengelig? BEHOVSANALYSE 1. Mobiliseringsbehov 2. Læringsbehov 3. Anskaffelsesbehov Like viktig som å telle og måle hvilken formell kompetanse vi har tilgjengelig, er det å ha fokus på i hvilken grad vi klarer å nyttegjøre oss den kompetansen vi faktisk har til rådighet gjennom våre medarbeidere. Det handler både om å få fram potensialet hos den enkelte medarbeider og organisere våre virksomheter på en måte som legger til rette for at medarbeidere skal for ta sitt potensial i bruk, noe som igjen øker verdiskapningen. 1 endelig.pdf 10

10 I denne skissen synliggjør Linda Lai effekter av høy kompetansemobilisering: Figur STYRINGSHJUL FOR KOMPETANSEPLANLEGGING I GJØVIKREGIONEN Kompetanseplanleggingen må henge sammen med øvrige styringsaktiviteter i kommune. Årshjul Kompetanseplanlegging - Helse og omsorg Gjøvikregionen DES Målformulering Tiltaksplanlegging Oppsummering NOV kompetansekartlegging, medarbeiderundersøkelse, OKT avdelingsleders rapport Årsrapport evaluering av kompetansemål Og tiltak JAN FEB MAR NOV DES 1. Des. Kursprogram våren sendes ut Mål og tiltak regional handlingsplan kompetanse 1. mars frist innspill kursprogram høst Søke midler Kompetanseløftet MAR OKT 1. okt. Frist innspill kursprogram vår Kommuner 1. juni Kursprogram for høsten sendes ut JUN SEP Kompetansekartlegging etter standard mal hvert 2. år Medarbeiderundersøkelser/ Kompetansekartlegging annen hvert år. JUL Ferie AUG Budsjettforberedelser APR MAI JUN Figur 4 (se vedlegg 1 for større format) De grønne feltene i skissen symboliserer det regionale perspektivet i prosessen. De blå feltene må spesifiseres i den enkelte kommune ut fra egne styringsaktiviteter. Det rosa feltet symboliserer medarbeidersamtalen som, for ledere med mange ansatte, mer eller mindre er en kontinuerlig aktivitet gjennom hele året. 11

11 3.2 KOMPETANSEKARTLEGGING Informasjonskilder i kompetansekartleggingsprosessen i hese og omsorgstjenestene i Gjøvikregionens kommuner. Datafangst Gjennomføring Visma enterprise Formell utdanning Turnover Aldersavgang Nærværsprosent Rekruttering Alle ansatte er ansvarlig for oppdatering av egne opplysninger. (sjekkpunkt i kompetansekartlegging og medarbeidersamtale) Rapportering - hvilke rapporter, hvem, når Quest-back detaljert kompetansekartlegging Medarbeidersamtale Spesifikk Kompetanse Motivasjon Kompetanseutnyttelse Opplevde behov hos ansatte Motivasjon Holdninger Opplevde behov Karriereplan/ utviklingsplan Questback lisens må på plass En administrator i hver kommune må tilpasse undersøkelsen til egen kommune og ta ut rapporter pr. driftsenhet (avdelinger, seksjoner og virksomhetsområder i samsvar med kommunens organisering av resultatenheter. Kartleggingsskjema er utarbeidet i samarbeid med faggrupper (se vedlegg 2) Rapportering brytes ned på seksjoner/ avdelinger. Medarbeider tar med eget resultat til medarbeidersamtale Registreringen følges opp med en kort spørreundersøkelse til avdelingslederne for evaluering. Gjennomføres hver 2. år Kommunen må definer hvilke ansatte (stillingsprosent/ ansettelsesforhold som skal innlemmes i kartleggingen) Gjennomføres årlig/ hver 2. år av avdelingsleder- etter anbefalt norm. Avdelingsleder vurderer behov/mulighet for individuelle samtaler eller samtale i grupper som et alternativ. 12

12 Medarbeiderundersøkel se Medarbeiders opplevelse av: Organisering av arbeidet Innhold i jobben Fysiske arbeidsforhold Samarbeid og trivsel med kollegene Mobbing, diskriminering og varsling Nærmeste leder Medarbeidersamtale Overordnet ledelse Faglig og personlig utvikling Stolthet over egen arbeidsplass Helhetsvurdering Gjennomføres hvert 2. år Brukerundersøkelser Brukerftilfredshet Gjennomføres i ulike grad i kommuner og driftsområder. Resultatene benyttes når de forligger til å identifisere forbedringsområder Avdelingsledere Oppsummerer innsamlede data fra egen virksomhet Questback, Visma, individuelle tilbakemeldinger. Vurderer i tillegg: Holdninger, Organisatoriske forutsetninger for optimal kompetanseutnyttelse Rekrutteringsstatus Kritisk kompetanse Det er utarbeidet en rapporteringsmal som kan benyttes for de kommuner som ønsker det. (se vedlegg xx) Samsvar mellom resultater fra medarbeidere og avdelingsleders vurdering. KOSTRA Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning. Andel personer med videreutdanning i psykisk helsearbeid Dekningsgrad fysioterapeuter, ergoterapeuter og psykiatrisk sykepleiere. 13

13 MEDARBEIDERSAMTALEN Medarbeidersamtalen vurderes som et sentralt verktøy i kompetanseplanleggingen. Dette krever tydelighet med hensyn til uttrykt forventning til ledere med personalansvar om gjennomføring, prioritering og innhold i samtalen. Lederspennet i ulike avdelinger kan være forskjellig. For ledere med mange ansatte kan det være utfordrende å gjennomføre individuelle samtaler med alle ansatte i løpet av et år. Det oppfordres til at ledere da må finne alternative måter å sikre dialogen, f. eks gjennom å benyttet fokusgrupper. Kommunene har interne prosedyrer som gir retningslinjer for gjennomføring av medarbeidersamtalen uten at det foreligger spesifikke maler for gjennomføringen. Knyttet til kompetansefokuset i medarbeidersamtalen anbefales at leder i sin forberedelse/ gjennomføring innlemmer følgende punkter: Gjennomgang av egenerklæring kompetanse (spørreundersøkelsen i Questback) Sjekkpunkt vedr. registreringer i Visma Får medarbeider utnyttet sitt potensial hva skal evt. til for å optimalisere? Medarbeiders potensial for å kunne dele kunnskap/ erfaringer med andre Hva ønsker medarbeider for å utvikle seg i jobben Kompetanseheving hvordan kurs/ utdanning/ hospitering/ bruk av fritiden til faglig oppdatering? Karriereplan BRUKERUNDERSØKELSER Brukerundersøkelser gjennomføres i ulik grad i kommunene og i de ulike driftsområdene. I den grad resultater fra brukerundersøkelser foreligger, er de kanskje et av de beste parameterne på hvordan medarbeidernes kompetanse kommer til uttrykk for de som mottar tjenestene. Avdelingsleder bør ta med og analysere resultater fra brukerundersøkelser når dette foreligger. KOMPETANSERAPPORTERING AVDELINGSLEDER Ved kompetansegjennomgangen hvert 2. år må avdelingsleder lage en oppsummering av alle elementene som er kommet fram. Rapporteringsmal er utarbeidet: se vedlegg 3 Avdelingsleder vil i tillegg motta en kort questback undersøkelse for evaluering etter endt prosess. Ansvar for utsendelse av denne er prosessansvarlig i hver kommune. 14

14 KOSTRA TALL KOSTRA-tallene hentes årlig fra den offisielle statistikken i SSB. Angir andel avtalte årsverk av personell med fullført relevant fagutdanning av totalt antall avtalte årsverk i brukerrettede tjenester i pleie- og omsorgstjenesten. Gjelder ansatte som har inngått skriftlig arbeidsavtale om ansettelse utover 1 uke uavhengig av stillingsstørrelse registreres i Arbeids- og velferdsetatens Arbeidstaker-arbeidsgiverregister (Aa-reg). Både personer med fravær og deres eventuelle vikarer inngår i avtalte årsverk med sin avtalte arbeidstid. Personell med fagutdanning: Jf. Statistisk sentralbyrås register for helse- og sosialpersonell. I tillegg er enkelte andre fagutdanninger inkludert fordi de er relevante ut fra tjenestemottakerens behov (f. eks. pedagog). Brukerrettede tjenester: - arbeid utført av de som jobber direkte med mottakere av helse- og sosialtjenestene i kommunene, samt de som saksbehandler og fatter vedtak om helse- og sosialtjenester. Her omfattes ansatte innen pleie- og omsorgstjenester i kommunene innen KOSTRA-funksjon 234 (aktivisering av eldre og funksjonshemmede), 253 (institusjoner for eldre og funksjonshemmede) og funksjon 254 (pleie- og omsorgstjenester til hjemmeboende). Årsverk av personer uten spesifisert utdanning eller yrke inkluderes i nevneren fordi det antas at disse utøver brukerrettede tjenester. KOSTRA 2012 Pleie og omsorg - kompetanse GJØVIK Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning. Enhet: Prosent Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra videregående skole. Enhet : Prosent Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra høyskole/universitet. Enhet: Prosent Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten Enhet: Avtalte årsverk Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Enhet: Timer Årsverk av ergoterapeuter pr innbyggere (khelse+plo). Enhet: Avtalte årsverk Årsverk av psykiatriske sykepleiere pr innbyggere (khelse+plo) Enhet : Avtalte årsverk Antall personer med videreutdanning i psykisk helsearbeid per innbyggere (khelse og plo) Enhet : Personer ØSTRE TOTEN VESTRE TOTEN SØNDRE LAND NORDRE LAND Oppland ,7 10,1 10,9 10,5 12, ,47 0,40 0,61 0,28 0,30 0,33 4,1 1,2 1,8 2,5 4,1 2,6 3,5 3,1 1,5 2,7 4,4 3,5 8,2 5,4 3,1 3,5 5,9 6,0 Figur 5 Kilde SSB, Pleie og omsorg nivå 2 og Konsern, kommunehelse nivå 2, hentet

15 4 FRAMTIDSPERSPEKTIVET Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen, men av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag. 2 ) Forhold som særlig har betydning for balansen mellom tjenestebehov og tilgang på nødvendig kompetanse, er den demografiske utviklingen - med vekt på størrelsen på den yrkesaktive del av befolkningen sett i relasjon til den eldste befolkningen, som statistisk sett har et større behov for helse og omsorgstjenester. Søndre Land Vestre Toten år eller eldre år år år år år 6-12 år 1-5 år 0 år år år år år år 6-12 år 1-5 år 0 år Østre Toten Nordre Land Gjøvik år år år år år 6-12 år 1-5 år 0 år år år år år år 6-12 år 1-5 år 0 år I skissene representere det rosa feltet år år år år år 6-12 år 1-5 år 0 år potensialet for yrkesaktivitet. Mens de 2 øverste blå utgjør aldersveksten. Prognosen tilsier at i Gjøvik vil innbyggere i yrkesaktiv alder øke i tritt med veksten i antall eldre. Østre Toten holder seg noenlunde stabil, mens Vestre Toten vil få en liten nedgang. Størst ser gapet ut til å bli i Land-kommunene. Figur 6 : Kilde: SSB 2012 Framskrevet folkemengde, etter region, alder, tid og statistikkvariabel: middels nasjonal vekst. Spesifisering av tal presenteres i kommunevise planer 2 Kåre Hagen sitat fra Stortingsmelding 29( ) 16

16 Morgendagens omsorg er tittelen på Stortingsmelding 29 som ble publisert våren Stortingsmelding 29 ( ), Morgendagens omsorg, presenterer tiltak som skal ses i sammenheng med omsorgsplan Her understrekes behovet for mer innovative løsninger i kommunenes helse og omsorgstjeneste. Fokusområder i innovasjons-programmet morgendagens omsorg er: utvikling og innføring i velferdsteknologi, nye arbeidsmetoder, nye organisasjonsløsninger og boformer som er tilpasset morgendagen. Her beskrives et behov for faglig omstilling i omsorgstjenestene som krever høyere kompetanse. Faglig omstilling beskriver behovet for: Sterkere vektlegging av rehabilitering Tidlig innsats Aktivisering Nettverksarbeid Miljøbehandling Veiledning av pårørende og frivillige Innføring i velferdsteknologi Kompetanse på lindrende behandling og omsorg ved livets slutt 5 OVERORDNEDE FØRINGER MED KONSEKVENS FOR KOMPETANSEUTVIKLING Kravanalysen i dette dokumentet baserer seg på en gjennomgang med oppsummering av nasjonale retningslinjer presentert i Stortingsmeldinger, nasjonale faglige retningslinjer. Utarbeidet kartleggingsverktøy for egenerklæring kompetanse bygger på innspill fra ledere/ fagpersoner i kommunenes tjenesteområder. Her er det definert spesifikke kompetansekrav knyttet til de ulike områdene. Rapport fra helsedirektoratet Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten en status-,trend- og behovsanalyse fram mot 2030 Oppsummerer konsekvenser for kompetansebehov basert på sykdomsutvikling: Økning i aldersrelaterte lidelser: høyt blodtrykk, hjerneslag, hjertesikt, diabetes, kreft, muskel og skjelettplager, lårhalsbrudd og hofteslitasje. I tillegg sansetap og underernæring. Det forventes økning i aldersrelaterte psykiske lidelser som demens. Ikke minst blir det flere med sammensatte lidelser. Blant den voksne befolkningen: Økning i fedme, diabetes type 2, sykdommer i åndedrettsorganene (eks KOLS), nyresvikt og allergier. Kreftformer som tykktarmskreft og lungekreft, prostatakreft og brystkreft forventes økt. Det forventes økning i forekomst av psykiske lidelser, særlig depresjon og angst. Sykdomsbildet indikerer sterkt et behov for ulik eller tverrfaglig kompetanse og ikke minst kompetanse på forebygging, behandling og oppfølging av disse vekstområdene 17

17 Rapporten konkluderer for øvrig med følgende beskrivelse av kompetansebehovet i primærhelsetjenesten: Forebyggende helsearbeid, individuelt og grupperettet forebyggende arbeid (behov for både breddekompetanse og spisskompetanse) Kosthold ernæring fysisk aktivitet holdningsskapende arbeid rettet mot adferdsendring. Oppfølging av personer med kroniske lidelser herunder psykiske lidelser Angst og depresjon Helsepedagogikk Beherske sensor og kommunikasjonsteknologi for oppfølging av hjemmebehandling Fokus på brukeres livskvalitet og mestring 5.1 SATSNINGSOMRÅDER Samhandlingsreformen er en retningsreform for helse og omsorgstjenester som er tenkt innført over tid. Samhandlingsreformens hovedtrekk er av Helse og omsorgsdepartementet presentert i Stortingsmelding 47, Hovedtrekkene Samhandlingsreformen er: Viser vei framover. Gir helsetjenesten ny retning. Forebygge framfor bare å reparere Tidlig innsats framfor sen innsats Få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen Flytte tjenester nærmere der folk bor Flere oppgaver til kommunene og penger til å utføre dem. Samle spesialiserte fagmiljøer som er sterke nok Bedre for pasientene - sterkere brukermedvirkning Strategiene for gjennomføring av Samhandlingsreformen innbefatter økonomiske, juridiske, organisatoriske og faglige og virkemidler. Tiltak og føringer som særlig får betydning for kompetanseutviklingen i kommunene: Lederutvikling Lovpålagt plikt til å tilrettelegge for forskning og utvikling Mer fokus på forebygging, både primærforebygging, sekundærforebygging og tertiærforebygging Etablering av lærings og mestringstjenester i kommunene Fokus på tidlig innsats Krav til bedre koordinering av tjenester med økt ansvarsbeskrivelse for kommunene i koordineringsarbeidet Mer avansert behandling skal ivaretas i kommunene Kommunal plikt til å kunne tilby døgnopphold for Ø hjelp Samhandlingsreformen (St.mld. 46), Morgendagens omsorg(st. mld 29 og Utdanning for velferd, St.mld. 13 beskriver alle hovedtrekk for utvikling med konsekvenser for kompetansebehovet i helse og omsorgstjenesten. Oppsummert beskriver disse sentrale begreper i Samhandlingsreformen som bør gjenspeiles i utdanninger/ kompetansehevingstiltak: 18

18 Samhandling Tverrfaglighet Folkehelse Forebygging og rehabilitering Tidlig innsats Aktiv omsorg Brukermedvirkning Pasientforløpstenkning Ny teknologi, nye arbeidsmetoder Nettverksarbeid Miljøbehandling Veiledning av pårørende og frivillige Lindrende behandling, omsorg ved livets slutt Lederutvikling Ny Helse og omsorgstjenestelov trådte i kraft fra regulerer kommunens overordede ansvar for å tilby nødvendig helse og omsorgstjenester i samsvar med krav fastsatt i lov og forskrift. I loven kp 4 beskrives også kommunens plikt til forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet. Nytt i loven er utdyping av kommunens plikt til å samarbeide med regionalt helseforetak, blant annet gjennom å inngå juridisk, bindende avtale. Plikten til å sørge for koordinerte tjenester til brukerne er styrket i loven, og følges opp i egen forskrift. Nytt i lovens 8, som omhandler undervisning, opplæring og utdanning, er kommunes plikt å medvirke til forskning. Ny Folkehelselov som trådte i kraft styrker kommunens ansvar for forebygging og helsefremmende arbeid i alle samfunnssektorer. Langsiktige delmål i Omsorgsplan 2015 er blant annet: God kvalitet som sikrer forsvarlig behandling og ivaretakelse av grunnleggende rettssikkerhet Tilstrekkelig og godt kvalifisert personell med større faglig bredde Stortingsmelding nr. 25 og kvalitetsavtalen mellom Kommunenes Sentralforbund (KS) og Regjeringen, beskriver at partene skal bidra til tilstrekkelig og kompetent arbeidskraft i helse- og omsorgstjenesten, herunder støtte opp under Regjeringens mål om å øke andelen med høyskoleutdanning og et økt fokus på helsefagarbeiderutdanningen. Kompetanseløftet har følgende satsningsområder: - Aksjon helsefagarbeider - Kvalifisering av personell - Øke andelen som arbeider heltid - Øke andelen med høyere utdanning - Videre- og etterutdanning for høyskoleutdannet personell - Desentraliserte høgskolestudier - Flink med folk i første rekke - Forbedring av arbeidsmiljø - Undervisningssykehjem, tilbud om omsorg ved livets slutt og lindrende behandling - Samarbeid om etisk kompetanseheving 5.2 KVALITETSKRAV Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial og helsetjenesten..og bedre skal det bli! ( ) har definert krav til tjenester av god kvalitet. 19

19 Tjenester av god kvalitet: Er virkningsfulle Er trygge og sikre Involverer brukere og gir dem innflytelse Er samordnet og preget av kontinuitet Utnytter ressursene på en god måte Er tilgjengelig og rettferdig fordelt Helse og omsorgsdepartementet har utarbeidet prinsipper for god omsorgstjeneste i samarbeid med Pensjonistforbundet, Kirkens Bymisjon,NSF, Fagforbundet, og FO: Omsorgstjenesten - bygger på et helhetlig menneskesyn - er basert på medbestemmelse, respekt og verdighet - er tilpasset brukernes individuelle behov - viser respekt og omsorg for pårørende - består av kompetente ledere og ansatte - vektlegger helsefremmende aktivitet og forbyggende tiltak - er fleksibel, forutsigbar og tilbyr koordinerte og helhetlige tjenester - er lærende innovativ og samhandlende Stortingsmelding 10, ( ) Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten, nevner blant annet følgende fokusområder med tanke på opplæring og kompetanseheving i tjenesten (i tillegg til flere områder som er nevnt i andre nasjonale satsninger: Tilrettelegge for systematisk opplæring gjennom tverrfaglig erfaringsutveksling, øvelse og refleksjon over praksis Internopplæring i kvalitetsforbedring Kompetanse på kommunikasjon og samarbeid på tvers av tjenestenivåer Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten koordinerer nasjonalt program for pasientsikkerhet. Kommunenes deltagelse i den norske pasientsikkerhetskampanjen er et nybrottsarbeid i internasjonal sammenheng og skal videreutvikles videre i det nasjonale programmet. Link til inngått kvalitetsavtale mellom KS og regjeringen. 20

20 %20kvalitet%20i%20de%20kommunale%20helse-%20og%20omsorgstjenestene.pdf?epslanguage=no Det er blant annet et mål å definere nye kvalitetsindikatorer for pleie og omsorgstjenesten i kommunene. ETIKK Etikkarbeid er kvalitetsarbeid. Klinisk etikkarbeid forankret i praksis handler om å gjøre helsepersonell i stand til å balansere verdier som er viktige for pasienten, faget og samfunnet. Det handler om å gjøre valgene åpne og bevisste, å gi beslutningene et språk. Verdispørsmål og etiske vurderinger henger nært sammen med utforming og organisering av helsetjenesten. Samarbeid om etisk kompetanseheving er et nasjonalt utviklingsprosjekt for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), Helsedirektoratet, arbeidstakerorganisasjonene innen helse og omsorg samt KS samarbeider om prosjektet. KS har gjennomføringsansvaret og HOD finansierer prosjektet. Prosjektet er forankret i Stortingsmelding nr. 25 Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer og i avtale mellom regjeringen og kommunesektoren representert ved KS. Prosjektets visjon er å stimulere kommunene til å drive et systematisk praktisk etikkarbeid som styrker brukerens opplevelse av at helse- og omsorgstjenestene ivaretar deres verdighet og integritet. Prosjektets hovedmål er å bidra til at kommunene styrker den etiske kompetansen i helse-, sosial- og omsorgstjenestene og gjennomfører systematisk etisk refleksjon i tjenestene. De fem kommunene i Gjøvikregionen deltar i prosjektet, og forplikter seg derved til: 1. å sette i gang tiltak for å heve kompetansen i etikk 2. å etablere møteplasser for etisk refleksjon 3. å legge fram en plan for etikksatsningen i kommunen, samt rapportere årlig til prosjektledelsen i KS om status og resultater i prosjektet. Prosjektet er besluttet videreført til KOORDINERING/ BRUKERMEDVIRKNING En av målsettingene med samhandlingsreformen var bedre koordinering og sammenheng i tjenesteytingen. Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator utdyper kommunens plikt til å sørge for dette. Blant annet er det nedfelt en plikt for kommunene om å ha en koordinerende enhet. Formålet med forskriften er å sikre at personer som har behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering, tilbys og ytes tjenester som kan bidra til stimulering av egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse. Formålet er også å styrke samhandlingen mellom tjenesteyter og pasient og bruker og eventuelt pårørende, og mellom tjenesteytere og etater innen et forvaltningsnivå eller på tvers av forvaltningsnivåene. Forskriften skal videre sikre at tjenestene tilbys og ytes 1. ut fra et pasient- og brukerperspektiv, 2. i eller nærmest mulig pasientens og brukerens vante miljø, 3. samordnet, tverrfaglig og planmessig, 4. i en for pasientens og brukerens meningsfylt sammenheng. 21

21 Konsekvens for kommunen/ ansattes kompetansebehov: Ha kunnskaper og ferdigheter for å ivareta brukermedvirkningen Kunne bruke individuell plan som verktøy Mestre koordinatorrollen Kjenne til vedtatte samhandlingsavtaler og rutiner SAMHANDLINGSKOMPETANSE Evne til å utarbeide og gjennomføre sektorovergripende planer og tiltak innad i kommunen (og mellom andre) Eks. forebygging og tidlig innsats for utsatte grupper Barn med funksjonsnedsettelser PASIENTFORLØP Pasientforløp definisjon: «En helhetlig sammenhengende beskrivelse av pasientens kontakter med de ulike deler av helsevesenet i løpet av en sykdomsperiode.» (Helse- og omsorgsdepartementet) Et av de mest sentrale punktene i samhandlingsreformen er at de ulike delene av helse- og omsorgstjenesten skal bedre sin evne til å svare på pasientenes behov for koordinerte tjenester. Ansvaret for å sørge for spesialiserte helsetjenester til befolkningen er lagt til regional helseforetak mens kommunene har ansvaret for allmennhelsetjenesten og omsorgstjenesten Det drives og ledes i stor grad med sikte på at heleforetak og kommuner selv skal yte gode tjenester isolert sett. Ulik lovhjemling kan bidra til å gjøre samarbeid mellom tjenestenivåene vanskeligere å gjennomføre. Systemtiltak som har forankring i, og retter seg inn mot helheten i pasientens behov, også når disse går på tvers av forvaltningsnivåer eller organisatoriske grenser er et mål. Denne innfallsvinkel stiller krav til at det på en grunnleggende måte må arbeides med å løfte fram pasientrollen i helse- og omsorgssektoren. Flere nasjonale prosjekter har fulgt opp målet med å bedre pasientforløpene. Norsk helsenett (NHN) 3 presenterer: Utviklingen og utprøvingen av HPH. Prosjektet har pågått i samarbeid med Helse Nordmøre og Romsdal (Molde sykehus), St. Olavs Hospital HF (Øya og Orkdal sykehus), samt kommunene Hitra, Orkdal, Trondheim, Fræna, Sunndal og Surnadal. 25 prosessveiledere fikk opplæring. Prosjektet er blitt finansiert av Helse- og omsorgsdepartementet, Norges forskningsråd, EU-kommisjonen, Helse Midt-Norge og med betydelig egeninnsats fra sykehusene og kommunene. Trondheim kommune har vært en viktig pådriver i prosjektet og representanter fra Institutt for Samfunnsmedisin og Norsk senter for elektronisk pasientjournal (NSEP) ved NTNU har organisert og veiledet forskningsdelen av prosjektet. Erfaringene som kommunene har gjort i dette arbeidet, har resultert i at det er laget en spesifisering av den basiskompetansen som det anses viktig er på plass hos ansatte i kommunenes helse og omsorgstjeneste. BASISKOMPETANSE Det kommunene har behov for er styrking av basiskompetansen innen pleie- og omsorg og rehabilitering, på en måte parallelt til at fastleger er spesialister i allmennmedisin. I HPH programmet har man utviklet en kompetanseplan med mål om å øke kompetansen ved å bli bedre til å observere, vurdere, iverksette tiltak (egenmestring, forebyggende tiltak, praktisk bistand, rehabilitering, helsetiltak) og til å kunne evaluere, dokumentere og samhandle, samt å kunne vurdere etiske og juridiske 3 22

22 spørsmål knyttet til å yte tjenester i pasientens hjem. Det er styrking av denne kompetansen som kan redusere behovet for kommunale tjenester og antallet innleggelser, gitt et godt og strukturert samarbeid med fastlegen om oppfølging av den medisinske behandlingen. Dette krever en målrettet satsing på kompetanse som det i mange kommuner ikke har vært noen tradisjon for tidligere. Basis kompetanse: å observere, vurdere, iverksette tiltak (egenmestring, forebyggende tiltak, praktisk bistand, rehabilitering, helsetiltak) og til å kunne evaluere, dokumentere og samhandle, samt å kunne vurdere etiske og juridiske spørsmål knyttet til å yte tjenester i pasientens hjem 5.4 FOREBYGGING / TIDLIG INNSATS Folkehelse I ny lov om folkehelsearbeid er hovedansvaret lagt til kommunen som sådan, ikke til helsetjenesten. Noen av kjernetrekkene ved folkehelsearbeid er at det er en samfunnsoppgave, at det er befolkningsrettet, og at det utøves gjennom påvirkning av faktorer som har (positive eller negative) effekter på helse. Loven legger til rette for at kommunene skal drive et systematisk, langsiktig og tverrsektorielt folkehelsearbeid hvor det samarbeides med frivillig sektor. Planverktøy anses som vesentlig, og bestemmelser i folkehelseloven er nært knyttet til plan- og bygningslovens bestemmelser om kommunal planlegging. Funksjoner som skal fylles nye oppgaver Et krav i folkehelseloven ( 5, må-oppgave) er at kommunene skal utarbeide oversikt over helsetilstanden. Lokale helseoversikter skal baseres på kunnskap fra kommunale helse- og omsorgstjenester og kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn, i tillegg til statistikk fra sentrale myndigheter. Helseoversikt skal inngå som grunnlag for kommunens planarbeid ( 6), og det skal fastsettes overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet. Det ligger en utfordring i at forebygging tradisjonelt har vært et tema for helsetjenesten, og kommuneplaner et tema for planavdelingen; lovverket har intensjoner om tverrsektoriell samhandling og involvering. Påvirkningsperspektivet synliggjør behov for strategiske tilnærminger i folkehelsearbeidet. Til dette er det påpekt et behov for samfunnskompetanse. Elementer i samfunnskompetanse : (IS-1931) Helsetilstanden utfordringsbildet Folkehelsepolitikken perspektiver og prinsipper Sosiale og fysiske faktorer på helse Utøvelse av helsefremmende og forebyggende arbeid - forvaltningsnivåer, aktører og prosesser - plan som virkemiddel - andre virkemidler Organisasjon, samhandling og nettverk, ledelse 23

23 Helsestasjon og skolehelsetjenesten Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er et kommunalt helsefremmende og forebyggende tilbud til befolkningen. Helsestasjonstilbudet blir benyttet av nesten alle familier i Norge uavhengig av foreldrenes sosiale posisjon. Skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er et lavterskeltilbud i barn og unges eget miljø. For ungdom er det viktig å ha et sted å henvende seg uten å måtte bestille time eller involvere de foresatte. Disse tjenestene er viktige i kommunenes folkehelsearbeid. Innenfor disse tjenestene ligger en unik mulighet for tidlig innsats fordi dette er arenaer som benyttes av alle. Her har kommunene mulighet for tidlig innsats i forhold til barn og unge på områder som psykisk helse, sex og samliv, rus, kosthold, fysisk aktivitet. Viktig kompetanse: holdningsskapende arbeid ernæring fysisk aktivitet psykologi samfunnsmedisin samfunnsutvikling Friskliv og Lærings og mestringstjenester Det er gitt ut flere nasjonale faglige retningslinjer for helsepersonell som beskriver forebygging. Frisklivssentralen skal følge aktuelle faglige retningslinjer og kan ivareta flere av de anbefalte tiltakene i følgende retningslinjer: Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos voksne Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge Nasjonale faglige retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag Nasjonale faglige retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær og spesialisthelsetjenesten Nasjonal faglig retningslinje for individuell primærforebygging av hjerte og karsykdommer Nasjonal faglig retningslinje - diabetes Nasjonal faglig retningslinje og veileder for forebygging, diagnostisering og oppfølging av personer med kols Fra bekymring til handling En veileder om tidlig intervensjon på rusområdet Kosthåndboken veileder i ernæringsarbeid i helse og omsorgstjenesten Aktivitetshåndboken fysisk aktivitet i forebygging og behandling I Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) beskrives både kommunale frisklivssentraler og kommunale lærings- og mestringstilbud. Grenseflaten mellom frisklivssentraler og kommunale lærings- og mestringstilbud er overlappende. I helse og omsorgstjenesteloven og folkehelseloven ( ) gis kommunene insentiver til å etablere helsefremmende og forebyggende tilbud for befolkningen. Det inngår som en del av samarbeidsavtalene mellom helseforetak og kommunene. Veileder for kommunale frisklivssentraler har definert kompetansebehov for veiledere på frisklivssentraler:

24 metoder som har dokumentert effekt når det gjelder endring av levevaner samtalemetodikk som motiverende samtale, kollegabaser veiledning fordypningskurs og videreutdanning anbefales kunnskap om folkehelsearbeid sosiale ulikeheter innen helse salutogenese gruppeprosesser og gruppeledelse psykisk helse arbeidsrettet oppfølging rusforebygging flerkulturell forståelse brukermedvirkning og tilrettelegging for målgruppene Lærings og mestringstjenester blir trukket fram som gode tilbud for å «sikre mer tidlig intervensjon mot sykdomsutvikling, en bredere tilnærming til mestring av sykdom eller funksjonssvikt, og sikre at brukere over tid og gjennom tettere oppfølging i sitt nærmiljø får mulighet til å tilegne seg verktøy for å håndtere hverdagen på en bedre måte». Lærings- og mestringssentra skal fortsatt eksistere i helseforetakene. Gjøvikregionen har gjennom prosjekt Samhandlingsreformen i Gjøvikregionen og andre enkeltstående prosjekter etablert et samarbeid med Lærings og mestringssenteret Sykehuset Innlandet. Sykehuset tilbyr kurs i Helsepedagogikk. Les mer: ReHabilitering Definisjon: Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. 5 Rehabilitering inngår som et element i mange av fag- og satsningsområdene som er nevnt i dette dokumentet. Rehabilitering er tjenester til brukere der flere tjenesteutøvere virker sammen med utgangspunkt i brukerens mål. Samhandling mellom tjenesteytere og med bruker er avgjørende for å lykkes. En arbeidsgruppe, administrert av helsedirektoratet, har jobbet med ansvarsavklaring mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet. De har utarbeidet en modell for å indikere tankesettet som skal til for å få til en fordeling mellom nivåene, med utgangspunkt i brukerens mål. 5 Forskrift om habilitering og rehabilitering 2. 25

25 Figur 7: Modellen for ansvarsfordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste på rehabilteringsområdet gir en pekepinn med hensyn til kompetansekravet. 6 Hverdagsrehabilitering som metode og faglig tilnærming tar utgangspunkt i å avdekke hvilke muligheter brukeren selv har til å bidra aktivt med å gjenopprette eller øke tidligere funksjonsnivå. Brukerens egne ressurser, ønsker og personlige mål er utgangspunktet for tjenesten som leveres. Tiltaket er et eksempel på at tidlig innsats og rehabilitering i omsorgstjenestene bidrar til økt livskvalitet og bedre funksjonsnivå hos brukerne. Hverdagsrehabilitering er en type rehabilitering som kan drives i større omfang gjennom å involvere hjemmetjenestene i arbeidet. Metoden krever at de ansatte må arbeide sammen med, og ikke for, den enkelte bruker. Tidlig tverrfaglig kartlegging av rehabiliteringspotensialet hos brukeren og tilsvarende tidlig og intensiv opptrening øker mestringsevnen og reduserer behovet for hjelp fra det offentlige. Ved innføring av hverdagsrehabilitering i hjemmetjenestene opprettes det vanligvis et tverrfaglig team bestående av ergoterapeuter, fysioterapeuter, vernepleiere, sosionomer og sykepleiere med rehabiliteringskompetanse. Teamet går inn og vurderer rehabiliteringsmuligheter hos den enkelte, og samarbeider om å lære opp og veilede ansatte i hjemmetjenestene, slik at de kan stå for opptreningen på brukerens naturlige arenaer, i hjemmet og i nærmiljøet. (st.m 29) Med utgangspunkt i føringer for rehabiliteringsområdet blir det viktig å sikre god kompetanse på: Tverrfaglig tilnærming og samarbeid Brukermedvirkning Samhandlingskompetanse Kommunikasjonsferdigheter Bruk av individuell plan Koordinatorrolle 6 IS-1947 Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet, Helsedirektoratet

26 5.5 ØYEBLIKKELIG HJELP DØGNOPPHOLD I KOMMUNEN Plikten til å etablere døgnplasser som en del av det kommunale Ø hjelps tilbudet trer i kraft fra 2016 Helsedirektoratet beskriver forventet, konkret kompetanse for personell: observasjons-, vurderings- og handlingskompetanse styrke generalistkompetansen for alle faggrupper krav til prosedyrekunnskap f.eks HLR (hjerte/lunge redning) nødvendig bruk av medisinsk utstyr f.eks bruk av EKG, oksymeter, O 2 behandling, blodprøvetaking, kateterisering, håndtering av CVK, administrering av væske og legemidler intravenøst. (se for øvrig presisering av prosedyreferdigheter for ansatte i sykehjem og hjemmetjenesete i kompetansekartleggingsskjema?) 6 NOEN UTVALGTE FAGOMRÅDER 6.1 AKTIVITET/ VEKST/ KOSTHOLD Forekomst av overvekt og fedme øker sterkt i den norske befolkningen. Parallelt sees en økende grad av fysisk inaktivitet i hverdagen. Fedme er en risikofaktor for utvikling av en rekke sykdommer. Vektøkningen i befolkningen har sammensatte årsaker. Strukturelle endringer i samfunnet har ført til redusert fysisk aktivitet og endret kosthold. Psykologiske og fysiologiske forhold har også betydning. Overvekt og fedme er blant de tilstander som det er krevende å behandle, både for helsetjenesten og for pasienten. Omfanget av livsstilsrelaterte helseproblemer vil bli svært ressurskrevende for samfunnet i årene fremover. Derfor er forebyggingsstrategier i forhold til barn og unge så viktig. Helsedirektoratet har utarbeidet nasjonale faglige retningslinjer for primærhelsetjenesten om forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme.( IS 1734 målgruppe barn og unge og IS 1735 målgruppe voksne) 6.2 MIGRASJONSHELSE I Norge er det i dag ca personer fra mer enn 200 ulike land som enten har innvandret selv eller som er født i Norge av to innvandrerforeldre. Det er store variasjoner mellom de ulike innvandrergrupper når det gjelder helseutfordringer. I flyktningegruppen er det særlige utfordringer med tanke på psykisk helse. Kroniske infeksjonssykdommer som tuberkulose, HIV og hepatitt B er overrepresentert i enkelte innvandrergrupper. Risikoen for vitamin D mangelsykdom og diabetes er betydelig øket i enkelte innvandrergrupper i forhold til den etnisk norske befolkningen. Psykiske helseproblemer oppstår som følge av traumatiske opplevelser i hjemlandet eller under flukt. Tap av trygghet og relasjoner øker faren for mistilpasning og sykdom. God kommunikasjon, også med bruk av tolk, er helt nødvendig for at kommunene skal kunne gi god helsehjelp til disse gruppene. I Folkehelsemeldingen ( Meld. St.34) vektlegges det at det er for liten kunnskap om helsetilstanden i denne delen av befolkningen i Norge pr. i dag. 27

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Strategisk kompetanseutvikling. Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Bærum kommune 2012-2015

Strategisk kompetanseutvikling. Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Bærum kommune 2012-2015 Strategisk kompetanseutvikling Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Bærum kommune 2012-2015 Berit Skjerve, utviklingssenter for hjemmetjenester i Akershus, Bærum kommune 26.11.2012 Innhold Strategisk

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Disposisjon En retningsreform Historikk Nasjonal strategi for habilitering

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Ved å satse på kompetanse søker en å sikre tilstrekkelig, stabil og kompetent bemanning.

Ved å satse på kompetanse søker en å sikre tilstrekkelig, stabil og kompetent bemanning. KOMPETANSESTRATEGI HSO Drammen kommune 2016 2019 Forord: Kompetansestrategien for helse, sosial og omsorg (HSO) er en strategisk plan som retter seg mot innbyggere, medarbeidere, ledere og eksterne samarbeidspartnere.

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Utvikling innen rehabiliteringsfeltet Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Hva er rehabilitering? «Googlet» Bilder og rehabilitering - 359 000 treff Fysisk aktivitet og

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Om kartlegging og analyse av kompetansebehov Målrettede kompetanseplaner og evaluering av dis. Praktiske verktøy og eksempler

Om kartlegging og analyse av kompetansebehov Målrettede kompetanseplaner og evaluering av dis. Praktiske verktøy og eksempler Om kartlegging og analyse av kompetansebehov Målrettede kompetanseplaner og evaluering av dis Praktiske verktøy og eksempler Strategisk kompetansestyring KOMPETANSEPLANLEGGING IMPLEMENTERING AV TILTAK

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering En ressursorientert arbeidsmetode med mer aktivt fokus på brukerens egne ressurser Ekstra innsats i en avgrenset periode med mål om å

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen Fra ord til handling Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Hvilke kompetanser har Oslo kommune behov for fremover innen helse

Hvilke kompetanser har Oslo kommune behov for fremover innen helse Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Hvilke kompetanser har Oslo kommune behov for fremover innen helse Bjørg Månum Andersson Kommunaldirektør, Byrådsavdeling for eldre og sosiale

Detaljer

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Prosjekt Veiviser Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Bakgrunn Tiltak Innspill Rolleavklaring Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn En viktig oppgave for kommunen er å gjøre det mulig for den enkelte innbygger å kunne bo i eget hjem så lenge som mulig, også når sykdom og skade

Detaljer

STRATEGISK KOMPETANSEPLAN 2013-2016

STRATEGISK KOMPETANSEPLAN 2013-2016 STRATEGISK KOMPETANSEPLAN 2013-2016 FOR HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN Prosjektnavn og visjon: Vi i helse- og omsorg Prosessmål: Ledere viser vei Aktiv deltakelse fra ansatte Tenker du økonomi, satser du på

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Seniorrådgiver Bjørnar Alexander Andreassen Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling

Detaljer

Rapport pilot friskliv, læring og mestring 8.mai 2012

Rapport pilot friskliv, læring og mestring 8.mai 2012 Rapport pilot friskliv, læring og mestring 8.mai 2012 Rapport pilot friskliv, læring- og mestring side 1 1. OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER... 3 2. BAKGRUNN... 3 3. MÅL, MANDAT OG DEFINISJONER... 4 4. PROSESS...

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 På veg mot et nytt tankesett med ny inspirasjon IDE 1 stk fysioterapeut prosess 1.stk rehabilite ringssyke pleier Fra tanke til

Detaljer

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0 Felles overordnet strategi Dato: April 2004 Versjon 1.0 Bakgrunn Styret i Helse Midt-Norge RHF ba i oktober 2002 administrasjonen om å utarbeide en felles overordnet strategi for perioden for foretaksgruppen

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Hovedstrategi 1 Mestring og mening hele livet Mestring som verdigrunnlag og arbeidsform En aktiv brukerrolle Meningsfull hverdag «Yngreomsorg»

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Askøy kommune. Marit Helen Leirheim Systemkoordinator

Askøy kommune. Marit Helen Leirheim Systemkoordinator Askøy kommune Meldingsrutiner til Koordinerende enhet ved behov for, eller ved mulig behov for, habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Hvorfor? Hvordan? Marit Helen Leirheim ystemkoordinator

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Folkehelse, forebygging og rehabilitering Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering, Kristiansand kommune. Bystyrebehandlet mars 2013 Folkehelsearbeid

Detaljer

SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja

SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja Ark.: 026 Lnr.: 4272/12 Arkivsaksnr.: 12/5-14 Saksbehandler: Linda Svendsrud SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja

Detaljer

Strategisk kompetanseutvikling

Strategisk kompetanseutvikling Felles kompetanse- og rekrutteringsplan føretak og kommunar Strategisk kompetanseutvikling Fredag 27. januar 2012 Color Line Stadion Åsbjørn Vetti Seniorrådgiver og Daglig leder Agenda Hvordan bør vi jobbe

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Side 2 Side 3 Ta noen grunnleggende ting først på alvor. Alt henger sammen med alt (GHB) Godt

Detaljer

Styrking av lærings-og mestringstilbudetet felles ansvar i forebyggende og helsefremmende arbeid

Styrking av lærings-og mestringstilbudetet felles ansvar i forebyggende og helsefremmende arbeid Styrking av lærings-og mestringstilbudetet felles ansvar i forebyggende og helsefremmende arbeid Sundvolden Hotel 4.juni 2013 Tone Finvold Seksjonsleder Lærings-og mestringssenteret Vestre Viken HF Innhold

Detaljer

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse-

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Kurs; Aktiv deltakelse og mestring i hele pasientforløpet Arrangør; Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital HF Tor Åm Samhandlingsdirektør

Detaljer

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Sluttrapport sendes prosjektleder Christine N. Evensen: cne@ks.no Dato for utfylling 1. Prosjektnavn 2. Kommune

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

Friskliv og mestring i en større sammenheng

Friskliv og mestring i en større sammenheng Fagnettverk friskliv og mestring 17.06.14 Friskliv og mestring i en større sammenheng Foto: Carl-Erik Eriksson De neste 20 min. skal handle om: Veien fram til i dag Hva skjer som er viktig for oss? Lovpålagte

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Strategi for brukermedvirkning 2013-2018. Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid

Strategi for brukermedvirkning 2013-2018. Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid Strategi for brukermedvirkning 2013-2018 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid Oslo universitetssykehus tar brukermedvirkning på alvor

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

Fremtidens primærhelsetjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet

Fremtidens primærhelsetjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet Hva sier(og foreslår)pasienter og brukere? "Silotenkningen kan ikke fortsette, det er behov for mer tverrfaglig tilnærming" "Samarbeid må være et krav" "Tjenestene må organiseres slik at den som registrerer

Detaljer

Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen.

Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen. Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen. Hvem? Hva? Hvor? Elsa Hamre 1. desember 2011 Opplæring av pasient og pårørende ( OPP) Dokumentert effekt av pasientopplæring og involvering

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Trondheim 26.-27. november 2014 Forankring av arbeidet i helse- og omsorgstjenesten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4 Innhold 1. Oppsummering 2 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3 4. Forankring og samarbeid 4 5. STRATEGI FOR KOMPETANSEHJULET 2012-2016 4 5.1

Detaljer

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere?

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Gudrun Haabeth Grindaker Direktør Mars 2012 KS ønsker en Samhandlingsreform

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Lysbilde 1 FELLESORGANISASJONEN Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Tone Faugli, medlem av AU og leder av seksjon for vernepleiere Nestleder

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehus HF og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehus HF og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Søgne kommune Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Forhandlet 30.05.2012 Side 1 Delavtale 10 fremforhandlet 30.05.2012 Søgne kommune

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir

Detaljer

KOMPETANSEPLAN 2010-2012 - HANDLINGSPLAN 2010

KOMPETANSEPLAN 2010-2012 - HANDLINGSPLAN 2010 KOMPETANSEPLAN 2010-2012 - HANDLINGSPLAN 2010 Behandles i Vadsø bystyre 17.12.2009. 1 INNLEDNING Vadsø kommune anser kompetanseutvikling som et viktig område innenfor personalplanlegging. Målrettet kompetanseutvikling

Detaljer

Helseledelse anno 2013; hva kreves?

Helseledelse anno 2013; hva kreves? Helseledelse anno 2013; hva kreves? NSF; Fagseminar for ledere Fagernes 23. januar 2013 Tor Åm Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Prosjektdirektør, HOD Samhandlingsreformen - Krav til ledelse Mål;

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Velferdsstaten under press;

Detaljer

Casebasert Refleksjon

Casebasert Refleksjon Lokalmedisinske tjenester, Knutepunkt Sørlandet Casebasert Refleksjon En metode for kunnskapsutvikling og kulturbygging Grete Dagsvik Mars 2012 Hvorfor bruke casebasert refleksjon? «Ved å reflektere tenker

Detaljer

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs?

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Samhandlingskonferansen Tromsø 3-4. desember 2014 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital St. Olavs

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Mer av behandlingen skal skje nærmere der folk bor Styrking av kommunehelsetjenesten, mindre vekst i spesialisthelsetjenesten Mer fokus på helsefremming og forebygging

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene Best sammen - også om kompetanse og rekruttering Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene KS visjon: En selvstendig og nyskapende kommunesektor Arbeidsgiverstrategi

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis

Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis Delavtale 4.3.6. Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis (Lov om helse- og omsorgstjenester 6.2- pkt 6 og 7) Sykehuset Telemark Helseforetak og kommunene i

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat,

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013-2017. Likeverdige helse- og omsorgstjenester - god helse for alle

Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013-2017. Likeverdige helse- og omsorgstjenester - god helse for alle Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013-2017 Likeverdige helse- og omsorgstjenester - god helse for alle Oppdraget Lage et overordnet strategisk dokument som beskriver: Utviklingstrekk Hovedutfordringer

Detaljer

1 PARTENE,BAKGRUNN,FORMÅL,VIRKEOMRÅDE

1 PARTENE,BAKGRUNN,FORMÅL,VIRKEOMRÅDE TJENESTEAVTALE10. SAMARBEIDOMHELSEFREMMENDEOG FOREBYGGENDEHELSEARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT- NORGEHFOGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER, Tjenesteavtalen inngår som et obligatorisk

Detaljer

LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK

LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK Kompetanserekke for helsepersonell og brukerrepresentanter LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK INNLEDNING Helsepedagogikk er én av de fire hovedområdene som Læring- og mestringssentrene (LMS) skal jobbe

Detaljer

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Bjørnar A. Andreassen, seniorrådgiver Helsedirektoratet Om Helsedirektoratet

Detaljer

Eldreomsorg i Norden. Oslo 4.juni. Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet

Eldreomsorg i Norden. Oslo 4.juni. Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet Eldreomsorg i Norden Oslo 4.juni Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen "ELDREOMSORG" Begreper er viktige og vanskelige Juridisk og faglig ikke noe som heter eldreomsorg i Norge retten

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer