ÅRSMELDING Tjødnalio..skule 2014 Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKAR

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ÅRSMELDING Tjødnalio..skule 2014 Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKAR"

Transkript

1 ÅRSMELDING Tjødnalio..skule 2014 Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKAR Teikn på om me har lukkast Tilbakemelding om grad av måloppnåing Elevane opplever medverknad Medverknad i læreprosessen: -eiga og kameratvurdering -Mål og kriterium -tidvis val av arbeidsmåtar Medverknad i utvikling av læringsmiljøet gjennom -klasseråd -elevråd -skulemiljøutval Teama heile året Rektor og teama Resultat betre enn 2,3 i elevundersøkinga (ungdomssteget) Det er mange problemstillingar innan medverknad. Når det gjeld del 1:Medverknad i læreprosessen, scorar skulen 4,3. Når det gjeld medverknad i arbeid med fag, scorar me lågare: 3,4. Dette området må arbeidast meir med neste skuleår Elevane trives saman med lærarane sine -Lærarane er tydelege klasseleiarar. - gjev tydelege tilbake og framovermeldingar til elevane -samtalar med elevane om trivsel og læring -har oppdaterte planar som fremjar trivsel, helse og læring -«ser «elevane Teama heile året Resultat betre enn 3,9 i elevundersøkinga Innanfor området :Trivsel saman med lærarane har me høg score 4,5

2 Foreldra opplever god informasjon frå skulen om tilpassa opplæring Temaet skal informerast om: -på trinn- foreldremøte om hausten -i utviklingsamtalane -i infoheftet som tema -på heimesida -intensivera informasjonen om elevundersøkinga slik at fleire foreldre gjennomfører denne. Leggja lenke på heimesida. Teama og rektor Resultat 65 % av svara i foreldreundersøkinga viser nøgde foreldre i stor eller svært stor grad Me har låg deltakingsprosent.15 % Me må intensivera arbeidet med å motivera foreldra til å svara. Dette året informerte me via heimesida og la ut lenker, viatjødnaliarket og eige brev heim. Til neste år må det verta tema på kvart foreldremøte. Dei som har svart er nøgde med informasjonen. Det vert ikkje spurt spesifikt etter informasjon om tilpassa opplæring i undersøkinga. Men om : info om barnet si faglege og sosial utvikling. Score 4,9 og 4,8 Foreldre opplever dei vert tatt på alvor når dei tek kontakt med skulen -Foreldre skal få raske tilbakemeldingar når dei vender seg til skulen med saker. -Alle som arbeider på skulen skal ha medvit om og fokus på at»alle som arbeider på Tjødnalio skule og i SFO skal yta best mogeleg service ovanfor foreldre/føresette» -Låg terskel til skulen Adm og alle tilsette Resultat 90 % eller meir i foreldreundersøkinga viser nøgde foreldre i stor eller svært stor grad Innan dette området er scorane 4,9 og 5 Det må me seia oss nøgde med.. ØKONOMI Skulen har god økonomistyring -Budsjettet vert tilpassa rammene -Rekneskapstala vert jamleg vurderte -Det vert levert rapportar kvar månad. Rektor Budsjett og rekneskap er i balanse Dette året har med eit underskot på vel kr. Det skuldast uforutsette hendingar som skulen ikkje rår over:: -ekstraordinær drosje for elev til Bømlo -uteståande foreldrebetaling i SFO attende til Innbrot og tap av 5 datamaskinar

3 -2 nye datamaskinar i mediateka(ikkje planlagde innkjøp,men pålagde) Det er ei følgje av omlegging av datasystem i mediateka. MEDARBEIDARAR Medarbeidarane er nøgde med arbeidssituasjonen sin -Eventuelle konfliktar får ikkje utvikla seg.. Dei vert tekne tak i gjennom individuelle og gruppesamtalar samt oppfølging. -Eksterne hjelparar vert kopla inn dersom det er behov for det. -Dette året vil det verta retta særskild fokus mot «tid til arbeidet»jfr. Medarbeideru.s. Rektor og alle tilsette, Etter medarbeider u.s. Resultat 4.7 eller betre i medarbeidarundersøkinga. Det verkar som personalet er nøgde med arbeidssituasjonen sin. Lågaste snitt er 4,8 og høgaste snittet er 5 Redusert sjukefråvær -Sjå punkta ovanfor -Følgja NAV-systemet ved sjukefråver. Rektor Resultat betre enn 7,5 % Sjukefråveret dette året er 3,58 Medarbeidarane bidreg aktivt til å nå verksemda sine mål -Det vert fokusert på måla. -Måla vert tydeleggjorte gjennom diskusjonar, arbeid Rektor og teama Resultat 5 eller betre i medarbeidarundersøkinga Resultat 5,2

4 på trinna og gjennom oppfølging/tilbakemeldingar frå rektor. Måla vert i stor grad definerte frå lokalt og sentralt hald gjennom: Handlingsplanar,K-løftet og Opplæringslova Medarbeidarane opplever å ha naudsynt kompetanse til å utføra sine arbeidsoppgåver -Kompetansebehovet vert kartlagt. -Det vert halde høgt trykk på etterutdanninga innan satsingsområda. -Ein vekslar mellom interne og eksterne forelesarar -Delekulturen vert halde vedlike. Rektor, Våren - 14 rektor, kvar veke, og på planleggingsdagane Resultat 4.8 eller betre i medarbeidarundersøkinga Resultat 5,0. Det betyr ar ein har gjennomført planlagde tiltak Medarbeidarane løyser felles arbeidsoppgåver på sin arbeidsplass på ein god måte -Vidareutvikla teama si gruppevurdering av teamsamarbeidet med utgangspunkt i relevante kriterium. -Gjennomføra gruppevurderingane vår og haust. -Starta året med forventningsavklaringar. Rektor, etter plan Resultat 4.9 eller betre i medarbeidarundersøkinga Resulat 5,3. Som ovanfor Medarbeidarane opplever at næraste leiar gjev tilstrekkeleg attendemelding på jobben dei gjer -Halda fram med individuell medarbeidersamtale og teamsamtalar. -Halda fram med å systematisera samtalar og tilbakemeldingar (korte ) i teamtida kvar måndag. Rektor,etter plan Resultat 4.2 eller betre i medarbeidarundersøkinga Snittet under temaet er 5,1. når det gjeld det spesifikke spørsmålet om tilbakemelding på utført arbeid er scoren 4,9 Her er eit utviklingspotensiale

5 Elles «Grip nokon i å gjera noko positivt» Medarbeidarane er nøgde med arbeidsgjevar si tilrettelegging for relevant kompetanseutvikling Planleggingsdagar,tysdagstid og frikjøpt tid vert nytta til kompetanseutvikling- primært innan satsingsområda, men og med høve til å ta del i relevante kurs dersom økonomien tillet det. Rektor og Assrektor etter plan Resultat 3.9 eller betre i medarbeidarundersøkinga Resultat 4,2. Det er ønskeleg med større mogelegheit for kompetanseutvikling. I etterkant av denne undersøkinga er tilboda om vidareutdanning i statleg regi kome. Det vil verta arbeidd med motivasjon og tilrettelegging for at flest mogeleg kan ta del i dette utdanningsprogrammet. Alle skular har til ei kvar tid oppdatert Beredskapsplan -Gjennomgang av beredskapsplan.ved skulestart. Alle medarbeidarar er kjent med innhaldet i Beredskapsplanen Beredskapsplanen er levert til strategisk leiing,og gjennomgått i personalet Stord kommune har eit heilskapleg og samordna tilbod til alle barn og unge, og medarbeidarane i skulen veit kor dei kan få støtte og hjelp dersom ein har ei bekymring for enkeltelevar -BTI modellen er gjennomgått -Nye skjema er tekne i bruk -ein ventar på oppstart av nettverksmøta -ein har auka fokus på «den første samtalen» ved bekymring for eit barn Rektor og alle tilsette Alle medarbeidarane i skulen er kjend med kva ansvar ein har ift barn ein er bekymra for, veit kor dei kan søkja støtte og hjelp i einskildsaker og er kjend med BTImodellen BTI er i gang. Røynslene i saker me har hatt er gode. Det vert lettare og lettare og nytta BTI som reiskap. Det går seg til.

6 FAGLEG DEL: LESEDUGLEIK I STORD KOMMUNE Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid Elevane opplever auka lesedugleiken og leselyst Det vert arbeidd vidare med å implementera Veileda lesing på alle trinna. -Det vert auka fokus på lesing som grunnleggande dugleik -Prioriteria innkjøp av litteratur: -Gje rom for mykje lesing i kvardagen. -Lesing som tema på foreldremøta -Arbeida for å etablera ei fast leseveke for alle elevane samstundes.hovudvekt på lesing som grunnleggande dugleik i alle fag Rektor,leserettleiarane og lærarane Rektor,styrings gruppa og leserettleiarane Teikn på om me har lukkast Snitt nasj prøvar lesing 5.tr>2,0 Snitt nasj prøvar lesing 8.tr>3,1 Snitt nasj.prøvar lesing 9.tr>3,5 Tilbakemelding om grad av måloppnåing I lesing ligg skulen over snittet til land, fylke og kommune.skulen har låg andel svake elevar i lesing(12,5%)og høg andel flinke lesarar(34,4 %). Landssnittet svake lesarar er 23,2% og landssnittet flinke lesarar er 26,2% Satsinga på lesing har verka, Tiltaka er gjennomførte Elevane sitt nivå innan lesedugleik er kartlagt ved hjelp av systematisk observasjon av lesing (SOL) på barnesteget -Det går føre seg ein diskusjon om bruk av SOLskjemaet.Bruk av Solskjemaet er under revisjon -Kompetansen om lesenivå og kriterium vert aktivt brukt på alle trinn. -ein vurderer å ta i bruk Leserettleiarane,lærarane og rektor Elevane er sola i tråd med tiltaksplan for kvar skule Den digitale Sola verkar ikkje,og vert ikkje nytta.i hovudsak skuldast det tekniske vanskar med «sola» og tidsaspektet. SOL vert nytta til å overvaka dei svakaste elevane Lærarane nyttar likevel kriteria i i «lesetrappa»

7 LESE-LOS Leselos er ikkje innført grunna økonomi Elevane opplever systematiske og tilpassa tiltak som fremjar lesing som grunnleggjande dugleik -Intensivera fokus på lesing i alle fag gjennom presentasjonar/døme og refleksjonar i fellestida -oppgåver er tilpassa lesenivåa. Teama og rektor Elevane sine oppgåver på skulen og heime viser tilpassing til aktuelt nivå i lesing i tråd med resultat i SOL Tiltaka er gjennomførte,og stabile resulat i lesing over 3 år viser det. Skulane gjennomfører eigne planar for innføring og bruk av ulike læringsstrategiar Det er laga ein progresjon for innføring av strategiar -Alle teama arbeider med utgangspunkt i strategipermen -Erfaringar vert delte i plenum -Etter kvart som elevane har lært strategiane, vert dei synleggjorde i romma. -Når elevane er komne til 7. trinnet,skal dei ha lært alle strategiane og kunne velja strategi. Teama, heile året Elevane kan bruka aktuelle læringsstrategiar i tråd med kvar skule sin plan Tiltaka er gjennomførte. Ein vil likevel framover ha ekstra fokus på lesing som grunnleggjande ferdigheit og vidareutvikla elevane sine evner til å reflektera over tekstar. Skulane prioriterer lesing og tilpassa opplæring m.o.t ressursar Dette vert ei budsjettsak. Stadige reduksjonar har ført til at det er lite ressursar att til desse tiltaka. Så sant det er mogeleg, vert ressursen til leserettleiarane og delingstimar til lesekurs prioriterte Rektor Skulane har variert utval av materiell og læremiddel tilpassa lesedugleik på ulike nivå Skulane har leserettleiar (ar) Det har ikkje vore ressursar til lesekurs i år. Me har framleis leserettleiarar,men med reduksjon i nedsett lesetid:0,750 t.v pr. lærar RUTINAR OG UTFORDRINGAR I SAMBAND MED TILPASSA OPPLÆRING Elevar får tilfredsstillande og tilpassa opplæring utan enkeltvedtak etter Elevane vert kartlagde slik at ein veit ståstaden -Elevane får tilpassa oppgåver og tilpassa Teama,heile året Det samla prosenttal enkeltvedtak etter 5-1 blir ikkje høgare enn nivået for enn om lag 7 % Tiltaka er stort sett gjennomførte. Men fokuset vil halda fram.

8 materiell. - Kvart team har ein spes-ped lærar eller rådgjevar knytt til teamet Rektor Kvart trinn bør ha ein ekstra timeressurs slik at ein har høve til å organisera kurs, mindre grupper, to- lærar m.m. for å løfta gråsone elevane. Det har me førebels Rektor Me har ikkje nådd måla m.o.t. styrking på trinna i alle basisfaga I barneskulane sine planar for tilpassa opplæring blir tidleg hjelp prioritert UNGDOMSTRINN I UTVIKLING Motivasjonen til elevane skal aukast gjennom meir praktisk og variert undervisning. Dei yngste elevane vert prioriterte m.o.t ressursar Utviklingsavdelinga,rektor Dei lågaste trinna er prioritert i høve tid, personell og materiell Praktiske arbeidsmåtar blir nytta alle i fag og på motivasjon i elevundersøkinga skal resultatet vera høgare enn 3,8 Dette vert gjort Utvikla felles kunnskap, haldningar og dugleikar i forhold til læring, undervisning og samarbeid på skule -og skuleeigarnivå. Utviklingsavdelinga,rektor Møtedeltakarar på skule -og skuleeigarnivå er godt førebudde og gir konkrete innspel. Møta gir rom for erfaringsdelingsdeling og refleksjon. I ungdomsskulane sine planar for tilpassa opplæring skal valfag ha ein sentral plass Kvar ungdomsskule tilbyr minst 3 valfag.

9 FOLKEHELSE Barn og unge opplever trygge og stimulerande leike- og opphaldsareal Dagleg fysisk aktivitet og kosthald i tråd med nasjonale retningsliner er vektlagt Kvar einskild elev opplever meistring og å bli verdsatt Skulen legg til rette for nettverksbygging og inkludering for elevane og deira familiar og for lokalsamfunnet generelt -Leikearealet på Tjødnalio bør oppgraderast. Det er ikkje pengar til det i eit årleg budsjett. -Gjennom vernerundar vert utstyret sjekka -Apparata vil verta malte til våren -Gjennom midttimar, kroppsøvingsfaget og fysisk aktivitet vert målet om dagleg fysisk aktivitet nådd. -Fokus på sunt kosthald vert eit samarbeid mellom heim og skule. Tema på FAU -Lærestoff vert tilpassa eleven -VFL vert nytta -Samtalar med kontakt og sosiallærarar finn stad -Gymsalen og andre lokale vert nytta av lokalsamfunnet og føresette til: -fødselsdagar -juleverkstader -nærmiljøsamlingar m.m. Ass.-rektor Og rektor Teama Teama Rektor og Assrektor Kvar skule fokuserer på dette i rundar for Miljøretta helsevern Skulane har retningsliner og rutinar for måltid og fysisk aktivitet i tråd med sentrale og lokale føringar. Snittverdi meistring betre enn 3.9 for barnesteget og betre enn 3,8 for ungdomssteget i elevundersøkinga Skulen har etablert felles møteplassar for elevar, føresette og andre både på klassenivå og skulenivå. Tiltaka er gjennomførte. Leikeplassen er rusta opp,nye leikeapparat er på plass!! Tiltaka er gjennomførte Det er fleire spørsmål innan elevane si meistring. Svara ligg mellom 3,9 og 4,2. Denne problemstillinga vert arbeidd med i etterkant av undersøkinga. Når det gjeld å verta verdsett/sett,er svara 4,4 4,5og 4,3 Her kan gjerast meir på klassenivå Foreldra lagar no sosiale årsplanar ELEVVURDERING OG LÆRARREFLEKSJON Elevane får fagleg rettleiing om kva dei må gjera for å betra læringsresultata sine -Elevane får: -jamlege tilbake og framovermeldingar: -frå lærar til elev Teama, Snittverdi betre enn 3.4 for barnesteget og betre enn 3,1 for ungdomssteget i elevundersøkinga Resultat 4,2. Dette området har våre satsing på Tjødnalio i fleire år. Det vert arbeidd vidare med i 2015/16

10 -eigenvurderingar -parvurderingar -Det vert utvikla kriterium der det er naturleg. -Det vert halde eit høgt læringstrykk gjennom VFL Elevane får større medvit om eigen ståstad,og veit kva dei skal strekkja seg etter -lærestoff og oppgåver vert tilpassa elevane ut frå føresetnadar. Teama Det er særleg elevdeltaking i å laga kriterium og deltaking i val av arbeidsmåte som vil verta vektlagt frametter. her var lågast score i elev u.s. Elevane si oppleving av meistring i samband med undervisning, lekser og arbeid på skulen Målretta opplæring med sikte på å auka læringsresultatet Sjå punktet ovanfor Sjå punkta ovanfor Snittverdi betre enn 3.9 for barnesteget og betre enn 3,8 for ungdomssteget i elevundersøkinga Grunnskulepoeng for Stord er betre enn 40,1 (skoleporten) Svarscorene ligg frå 4 og oppover. Ein held likevel fram trykket m.o.t. meistring MOBBING Målretta jobbing for å redusera og førebyggja mobbing i skulen -Skulen har eigen handlingsplan mot mobbing gjennom Olweus programmet. -Alle trinna har eigne sosialped.-planar som skal førebygggja mobbing -ART-programmet held fram -Det er utvikla «klasse-art» som skal implementerast dette kalenderåret Rektor,sosiallærarane og teama Elevar som opplever at dei blir mobba og kor ofte dei blir mobba er både for barne- og ungdomssteget mindre enn 1,4 i elevundersøkinga Det er mange spørsmål innan trygt miljø. Lågaste score er 4,4. Høgaste er 4,9 På direkte spørsmål om mobbing er score for 5-7 trinn samla 4,7 7 trinnet sin score er 4,9 Det burde vore score 5. Men dette er eit område som er under konstant overvaking og jobbing

11 SOSIALT LÆRINGSMILJØ Utvikling av eit godt sosialt læringsmiljø -mange tilrettelagde midttimeaktivitetar, bruk av klassemøte og klasseråd, eigen sos-ped plan på trinna, Førebyggande plan som gjeld alle trinn m.m. Tilbakemeldingar på elevane sin sosiale trivsel på skulen, inkludert trivsel med medelevar er i elevundersøkinga betre enn 4,4 for barnesteget og betre enn 4,3 for ungdomssteget Resultat frå 4,4-4,7 Dette er og eit område som ein har fokus på heile tida Alle svarar at dei trivst svært godt eller godt.det er ingen svar på lågare scorer. FYSISK LÆRINGSMILJØ Utvikling av eit godt fysisk læringsmiljø Ein arbeider kontinuerleg med dette punktet m.a. gjennom prinsipp for innreiing av læringsareal og kontinuerleg overvaking av vedlikehald m.o.t. inventar og rom Rektor og teama Elevane si vurdering av det fysiske læringsmiljøet er betre enn 3,2for barnesteget og 2,7 for ungdomssteget i elevundersøkinga Her er mange underpunkt. Resultata varierer frå 3,2(toalett til 4,3(klasserom) BARN OG UNGE MED ULIK KULTUR-OG SPRÅKBAKGRUNN (alle skular med minoritetsspråklege elevar) Barn og unge frå ulike kulturar er deltakarar i sosiale samanhengar Barn og unge frå ulike kulturar er ressursar for kvarandre i læringssituasjonar Tiltak til minoritetsspråklege barn og unge er i samsvar med -klassekontaktar lagar sosiale årsplanar Rektor som inkluderer alle og team -bursdagsfeiringar på skulen inkluderer alle Elevar frå andre kulturar vert Teama integrerte i klassane og samarbeidar med med andre elevar på naturleg vis. -Elevane får norskopplæring,tospråkleg fagopplæring og Rektor/Stord kommune Elevar frå ulike land samarbeider og inspirerer kvarandre i ulike tilrettelagte sosiale samanhengar i skulen Elevar frå ulike land arbeider saman i grupper der det skjer både formell og uformell læring Elevane det gjeld får særskilt språkopplæring; For å betra integreringa har me oppretta ein kontaktlærarfunksjon mellom skulen og familiar frå andre land og kulturar. Dette vert gjennomført på skulen Norskopplæring vert gjennomført i tråd med sentrale retningsliner.

12 rettane deira tilpassa opplæring. -Det har ikkje lukkast å skaffa morsmålslærar. særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller anna opplæring tilpassa føresetnadane til eleven i tråd med Opplæringslova 2-8 Morsmål vert ikkje gjennomført. Stillingar er ikkje lyste ut frå kommunalt hald KOMPETANSE HOS TILSETTE Skulane har innan eigne kompetansetiltaksplanar i tråd med arbeidsområde og målsettingar Elevane får opplæring av personale med relevant kompetanse for aktuelle område Planen kjem innan fristen Rektor Dokumentasjon av planar Kompetanseplan er laga Dette vert kartlagt. Pr. i dag har alle teama kompetanse som følgjer sentrale og lokale føringar. Det kan likevel vera behov for etterutdanning innan ulike fag og område Rektor,vår-14 Skulane viser samansetting av team og fordeling av personell i tråd med sentrale og lokale føringar Teama er sett saman slik at lærarane har nødvendig kompetanse ANDRE OMRÅDE Skulen tek del i eit nasjonalt normprosjekt innan skriving. Vert avslutta våren 14 Skulen ønskjer å starta opp eit matematikkprosjekt frå skulestart 2014.Dette skal planleggjast våren-14

Årsmelding for Tjødnalio skule 2015

Årsmelding for Tjødnalio skule 2015 Årsmelding for Tjødnalio skule 2015 Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKAR Teikn på om me har lukkast Årsmelding/ Tilbakemelding om grad av måloppnåing Elevane opplever elevdemokrati

Detaljer

Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR

Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR MAL FOR HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKULANE I STORD 2011 Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR Teikn på om me har lukkast Tilbakemelding om grad av måloppnåing

Detaljer

Handlingsplan for Tjødnalio skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR

Handlingsplan for Tjødnalio skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR MAL FOR HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKULANE I STORD 2011 Handlingsplan for Tjødnalio skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR Teikn på om me har lukkast Tilbakemelding om grad

Detaljer

Handlingsplan for Tjødnalio skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR

Handlingsplan for Tjødnalio skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR MAL FOR HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKULANE I STORD 2011 Handlingsplan for Tjødnalio skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR Teikn på om me har lukkast Tilbakemelding om grad

Detaljer

Handlingsplan for Tjødnalio skule 2015

Handlingsplan for Tjødnalio skule 2015 Handlingsplan for Tjødnalio skule 2015 Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKAR Teikn på om me har lukkast Årsmelding/ Tilbakemelding om grad av måloppnåing Elevane opplever elevdemokrati

Detaljer

Årsrapport for Tjødnalio skule 2013 Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKAR

Årsrapport for Tjødnalio skule 2013 Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKAR Årsrapport for Tjødnalio skule 2013 Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKAR Teikn på om me har lukkast Tilbakemelding om grad av måloppnåing Elevane opplever medverknad Me held

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing

Detaljer

Teikn på om me. Teama heile året. Resultat: Grønt nivå i PULS. Elevrådskontakt,elev. rådet, rektor og teama. Resultat: Grønt nivå i PULS

Teikn på om me. Teama heile året. Resultat: Grønt nivå i PULS. Elevrådskontakt,elev. rådet, rektor og teama. Resultat: Grønt nivå i PULS HANDLINGSPLAN 2016 Grunnskulane -utgangspunkt i målstyringsdokument i Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Merknad: Einingane kan omforma måla tilpassa si verksemd og står fritt i forhold til mengd tiltak,

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Varhaug skule Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø

Detaljer

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Utviklingsplan 2015 2016 for Vigrestad skule Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Vigrestad skule Kort oppsummering av status læringsresultat og læringsmiljø Læringsresultat: Satsingsområda for Vigrestad skule

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Utviklingsplan skuleåret 2016-2017 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Prioriterte utviklingsområder for skulen s.

Detaljer

Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø

Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skulemiljø som fremjar helse, trivsel og læring ( 9A-2). Skulen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing,

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Innleiing Utviklingsplanen synar korleis skulen vil vidareutvikla det pedagogiske arbeidet og i kva retning skulen

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.»

Utviklingsplan skuleåret Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.» Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.» Undheim skule med oppsummering av læringsresultat og læringsmiljø: Undheim skule har i skuleåret

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR PÅ STORD 2014

HANDLINGSPLAN FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR PÅ STORD 2014 HANDLINGSPLAN FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR PÅ STORD 2014 Handlingsplan for Tjødnalio barnehage Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid Teikn på om me har lukkast BRUKAR Årsmelding / tilbakemelding

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for

Detaljer

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE Visjon: Læring og trivsel hånd i hånd Samarbeid og glede gir kreativ ånd HANDLINGSPLAN C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Bakgrunn / heimel: Opplæringslova 13-10 andre ledd (Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)) 1 Innleiing Tilstandsrapporten omtalar dei mest sentrale områda innanfor

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2014-2015 Varhaug skule Tidlegare har Hå kommune i større grad vedteke utviklingsområder (satsingsområder) for skulane. Frå og med skuleåret 2014/2015 vil det vere skulane sjølv

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Kartlegging 1.-3.trinn s. 4 Prioriterte utviklingsområder

Detaljer

Utviklingsplan 2015 Meling skule. "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare."

Utviklingsplan 2015 Meling skule. Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare. Utviklingsplan 2015 Meling skule "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare." GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Me har bestemt oss for å føre vidare satsingsområda Samarbeid

Detaljer

ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014

ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014 ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014 PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring 1. Opplæringa er allsidig og legg vekt på a. Høgt fagleg nivå b. Utvikling

Detaljer

MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET

MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE 2013-2014 VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET Målekartet bygger på prinsippa i Balansen og kommunen sin visjon for barnehage, skule, kulturskule og

Detaljer

God klasseleiing og kontinuerleg arbeid med klassemiljøet gjennom ulike tiltak er viktige førebyggande faktorar.

God klasseleiing og kontinuerleg arbeid med klassemiljøet gjennom ulike tiltak er viktige førebyggande faktorar. ORDENSREGLAR FOR TJØDNALIO SKULE: Elevane sin rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø er blitt styrka gjennom opplæringslova 9a.I opplæringslova 2-9 er konsekvensar for dei som bryt reglane blitt

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule Utviklingsplan 2016-2017 Skule: Vigrestad storskule Status læringsresultat og læringsmiljø. Utgangspunktet for analysen er dei nasjonale og Jærskulen sine mål; Alle elever skal mestre grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Utviklingsplan Bremnes Ungdomsskule

Utviklingsplan Bremnes Ungdomsskule Utviklingsplan 2013-14 Bremnes Ungdomsskule GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Det faglege fokuset for kommande periode er konsentrert om to område, VFL og faget matematikk. BUS vart med i 3. fase

Detaljer

SAMARBEID HEIM OG SKULE

SAMARBEID HEIM OG SKULE SAMARBEID HEIM OG SKULE SLIK GJER ME DET PÅ VÅGEN SKULE Gjeld frå 30.08.2010 1 SAMARBEID HEIM- SKULE For å få skuletilbodet best mogeleg for elevane, ynskjer me å ha eit godt samarbeid mellom heim og skule.

Detaljer

3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING

3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING 3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring Kvart barn/elev møter forventningar om

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule Utviklingsplan 2018-2019 Skule: Vigrestad storskule Mål 1: Elevane skal oppleve ein meir praktisk skule der elevane får erfaring med og utvikle sine praktiske talent. a. Elevane skal få bruke sine praktiske

Detaljer

BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18

BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18 BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18 BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN HAUSTEN 2017-18 «Samarbeid, Kontinuerleg framgang, Omsorg SKO deg for livet!» Eleven si faglege resultat ligg stabilt på eller over landsgjennomsnittet

Detaljer

Masfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005

Masfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005 Masfjorden kommune Kompetanseutviklingsplan for grunnskulen 2005 2008 Kultur for læring Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005 Innleiing. Grunnlagsdokument: Generell del av L-97. St.melding nr 30 (03-04)

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipp for opplæringa «Prinsipp for opplæringa» samanfattar og utdjupar føresegnene i opplæringslova og forskrifta til lova, medrekna læreplanverket for opplæringa,

Detaljer

Overordna leseplan for barnehagane og skulane i Luster kommune

Overordna leseplan for barnehagane og skulane i Luster kommune Overordna leseplan for barnehagane og skulane i Luster kommune 23.07.2014 Side 1 av 8 Forord Dette er ein plan som skal vere forpliktande for alle barnehagane og grunnskulane i Luster kommune. Den skal

Detaljer

KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR

KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR Sveio kommune KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR 2010-2013 FORORD Plan for kvalitetsutvikling skular og barnehagar 2010-2013 har fokus på retning og målsettingar for arbeidet i området i perioden 2010-2013.

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi:

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Gol kommune Internt notat Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Årsmelding - Gol ungdomsskule Årsmelding Gol ungdomsskuleskule 2014 (Kultur

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2014-15

HANDLINGSPLAN 2014-15 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE HANDLINGSPLAN 2014-15 Læring og trivsel hånd i hånd. Samarbeid og glede gir kreativ ånd I:\blb-Felles\Infoperm 2014\InfoP-Pedagogisk arbeid-prinsipp-planar\kvalitetsutviklingsplan

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN ONSDAG VURDERING, FRÅVER, VALFAG MM.

FORELDREMØTE 8. TRINN ONSDAG VURDERING, FRÅVER, VALFAG MM. FORELDREMØTE 8. TRINN ONSDAG 12.03.13 VURDERING, FRÅVER, VALFAG MM. Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME

KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME Kvalitetsplanen er eit overordna styringsdokument. Det vert utarbeidd lokale handlingsplanar og årshjul på skulane som konkretiserer innhald og form. Organisering

Detaljer

VFL på Rommetveit skule.

VFL på Rommetveit skule. VFL på Rommetveit skule. Rommetveit skule starta systematisk arbeid med VFL hausten 2012. Skuleåret 2012-2013 vart det gjenomført opplæring i lover og forskrifter knytta til VFL, oversikt over praksis

Detaljer

FORELDREMØTE. September 2019

FORELDREMØTE. September 2019 FORELDREMØTE September 2019 Velkomen til nytt skuleår litt om oppstart Heimeside og informasjon Elevane sitt læringsmijø Forventning Læringsteknologi Lesing og digitale ferdigheiter Heimeside og Visma

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Overordna mål for Varaldsøy barnehage: «Skapa eit miljø som er prega av trivsel, varme og omsorg. Ein kvardag med gode vilkår for leik og læring.

Overordna mål for Varaldsøy barnehage: «Skapa eit miljø som er prega av trivsel, varme og omsorg. Ein kvardag med gode vilkår for leik og læring. ÅRSPLAN 2006-2007 Overordna mål for Varaldsøy barnehage: «Skapa eit miljø som er prega av trivsel, varme og omsorg. Ein kvardag med gode vilkår for leik og læring.» Velkommen til barnehageåret 2006-2007!

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Ørskog kommune Kvalitetsplan for utvikling av oppvekstområdet i perioden Vedteken av Ørskog kommunestyre

Ørskog kommune Kvalitetsplan for utvikling av oppvekstområdet i perioden Vedteken av Ørskog kommunestyre Ørskog kommune Kvalitetsplan for utvikling av oppvekstområdet i perioden 2015 2018 Vedteken av Ørskog kommunestyre 12.02.15 Innleiing Kvalitetsplanen for oppvekstområdet i Ørskog kommune omtalar satsingsområde

Detaljer

RETNINGSLINER FOR SKULEMILJØ KAPITTEL 9A 1. AUGUST 2017

RETNINGSLINER FOR SKULEMILJØ KAPITTEL 9A 1. AUGUST 2017 RETNINGSLINER FOR SKULEMILJØ KAPITTEL 9A 1. AUGUST 2017 INNHALD Innleiing...1 Lovgrunnlag... 2 Opplæringslova... 2 Forvaltningslova... 2 Kommunehelsetenestelova... 2 Ordensreglement for grunnskulen i Lindås...

Detaljer

VEDTEKTER FOR BARNEHAGANE I SELJORD

VEDTEKTER FOR BARNEHAGANE I SELJORD VEDTEKTER FOR BARNEHAGANE I SELJORD Vedtatt av Seljord formannskap i sak 20/12, 9.2.2012. Administrativt revidert 1.september 2014 1. Eigar- og driftsforhold. Seljord kommune eig og driv barnehagane i

Detaljer

Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi:

Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi: Gol kommune Internt notat Til: Hege Mørk/Rådmannen; Arne Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi: Årsmelding Gol skule med avd. storskulen, Glitrehaug,

Detaljer

Velkommen til Ulveset SFO. Mål for Ulveset SFO: SFO skal være ein trygg stad, der vi legg til rette for vennskap, leik og trivsel.

Velkommen til Ulveset SFO. Mål for Ulveset SFO: SFO skal være ein trygg stad, der vi legg til rette for vennskap, leik og trivsel. Velkommen til Ulveset SFO SFO er eit frivillig omsorgs- og fritidstilbod, og er ein del av skulen si verksemd. Skule og SFO har eit tett samarbeid og bidrar til eit heildags tilbod for dei yngste barna

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

Resultat brukarundersøkingar

Resultat brukarundersøkingar Resultat brukarundersøkingar Etne Hausten 2010 Kommuneplanen slår fast at Etne skal vera ein heilskapleg og målstyrt organisasjon. Kommunestyret vedtok i K-sak 048/07 eit målstyringssystem for n og at

Detaljer

Prinsipp for opplæringa blei fastset av Kunnskapsdepartementet juni 2006.

Prinsipp for opplæringa blei fastset av Kunnskapsdepartementet juni 2006. Prinsipper for opplæringen Prinsipp for opplæringa blei fastset av Kunnskapsdepartementet juni 2006. ARTIKKEL SIST ENDRET: 25.08.2015 Innhold Innleiing Læringsplakaten Sosial og kulturell kompetanse Motivasjon

Detaljer

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring Alversund skule Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a Retningslinjer og Rutineskildring Oktober 2015 INNHALD Innleiing... 2 Lovgrunnlag... 3 Opplæringslova... 3 Elevane sitt fysiske skulemiljø...

Detaljer

Øystese barneskule April - 08

Øystese barneskule April - 08 Øystese barneskule April - 08 1 Innleiing: 9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. Skulen skal aktivt driva eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremja helsa,

Detaljer

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Handlingsplan mot. mobbing ved. Åheim skule

Handlingsplan mot. mobbing ved. Åheim skule Handlingsplan mot mobbing ved Åheim skule Godkjent i SU 02.10.2013 Førebygging På skulenivå: Årleg spørjeundersøking blant elevane i 4. 10. klassene o Vi vaksne skal vite omfanget av mobbing ved Åheim

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, ein god stad å læra

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, ein god stad å læra Utviklingsplan skuleåret 2018-2019 Orstad skule Ein trygg stad å vera, ein god stad å læra Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Orstad skule 2.1 Trendutvikling

Detaljer

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

Klar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2. PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune

Klar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2. PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune Klar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2 PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune 14.06.2012 Klar til skulestart Formålet med Klar til skulestart: INNHALD: gje det enkelte barnet ein god overgang

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Orstad skule Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Orstad skule 2.1 Trendutvikling

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2015-2016 Læringsresultat og læringsmiljø Olweusundersøkinga 2010-2015 Kategori A. Elever som er blitt mobba 2-3 gangar i månaden eller meir (Spørsmål 3) Kategori B. Elever som er blitt

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED SKJÅK BARNE- OG UNGDOMSSKULE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED SKJÅK BARNE- OG UNGDOMSSKULE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED SKJÅK BARNE- OG UNGDOMSSKULE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Definisjon: Ein person er mobba eller plaga når han eller ho, gjentekne gonger over tid, vert utsett for negative handlingar

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2016-2017 Lye ungdomsskule % mobba % mobba Analyse og kommentarar av resultat Olweusundersøkinga 2011-2016 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Kategori A 5,7 4,8 3,6 2,6 0,9 11/12 12/13 13/14 14/15

Detaljer

Plan for trivsel ved Helland skule. VISJON: Vi ønskjer eit trygt, utfordrande og stimulerande lærings- og oppvekstmiljø for elevane ved Helland skule.

Plan for trivsel ved Helland skule. VISJON: Vi ønskjer eit trygt, utfordrande og stimulerande lærings- og oppvekstmiljø for elevane ved Helland skule. HELLAND SKULE Plan for trivsel ved Helland skule VISJON: Vi ønskjer eit trygt, utfordrande og stimulerande lærings- og oppvekstmiljø for elevane ved Helland skule. Godkjent av SU 30.11.11 1 Innhald. Side

Detaljer

Sak Innhald Ansvar 1. Konstituering av styret

Sak Innhald Ansvar 1. Konstituering av styret Møtereferat samarbeidsutvalet (SU) ved Leirvik skule, 7.april 2015 Tilstades: Jan Reinemo (folkevalt), Elin Katrine Dale Andersen (FAU), Rannveig Gramstad (FAU), Hildegunn Eskeland (lærar), Marit S. Grimstad

Detaljer

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» NASJONAL SATSING STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» Innføring av valfag Auka fleksibilitet Varierte arbeidsmåtar Eit meir praktisk og relevant ungdomstrinn beherske grunnleggande

Detaljer

Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon

Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SITT UTBYTE AV OPPLÆRINGA Spørsmål som skal vurderast og svarast på Ja/nei Skuleleiinga si vurdering av situasjonen ved skulen grunngjeving for svara i førre kolonne SKULEN

Detaljer

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Fire skular var i perioden januar 2012 t.o.m. juni 2013 med i Utdanningsdirektoratet si satsing Vurdering for Læring (VfL). Målsetjinga var utvikling av ein vurderingskultur

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Skulen skal ved førebyggjande tiltak forhindre at elevar blir utsett for mobbing. Skulen sine rutinar skal avdekkje om mobbing føregår Skulen skal følgje opp mobbar og mobbeoffer

Detaljer

9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane.

9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. 1 Øystese barneskule Innleiing: September-2012 9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. Skulen skal aktivt driva eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremja

Detaljer

SFO-nettverket i FOS: Kvalitet i SFO

SFO-nettverket i FOS: Kvalitet i SFO SFO-nettverket i FOS: Kvalitet i SFO Samling, Atheno, Stord, 22. mai 2019 Petter Steen jr., rådgjevar Sveio kommune 1 Bakgrunnen for at vi har SFO Skulefritidsordninga (SFO) blei gradvis etablert i norske

Detaljer

HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE

HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE MÅLEKART FOR VIGRE SKULE OG BARNEHAGE - 2009 BAKGRUNN FOR MÅLEKARTET Målekartet til Vigre skule og barnehager er laga på bakgrunn av Balansen! som er Hå kommune sitt

Detaljer

Referat frå FAU møte ved Tjødnalio skule, tysdag kl.18.00

Referat frå FAU møte ved Tjødnalio skule, tysdag kl.18.00 Referat frå FAU møte ved Tjødnalio skule, tysdag 09.02.2016 kl.18.00 Desse møtte: 1.tr: 2.tr. 3.tr: 4.tr: 5.tr: 6.tr: Kari Aasheim Ann kristin Heggøy for Kjersti Valvatne Terje valvatne Tormod Almås Ajnur

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst Plan for vurdering ved Gimle skule 1 Målsetting med planen Alle elever har både pliktar og rettar i opplæringsløpet. Pliktane fastset at elevane skal møte

Detaljer

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det

Detaljer

Klassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet.

Klassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet. Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2014 2015 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har

Detaljer

BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO

BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO Dette heftet er i utgangspunket utarbeida for dei tilsette i Suldalsskulen, men me ønskjer og å auka forståinga til foreldre og føresette, slik at dei og kan vera

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN Bø skule

UTVIKLINGSPLAN Bø skule UTVIKLINGSPLAN 2018-2019 Bø skule 1.0 Mål... 3 1.1 Lesing... 3 1.2 Inkluderande og trygt skulemiljø... 3 2.0 Nå-situasjonen ved Bø skule... 3 2.1 Nå-situasjonen knyta til lesing... 3 2.2 Nå-situasjonen

Detaljer

KOMPETANSE I BARNEHAGEN

KOMPETANSE I BARNEHAGEN Side 1 Rådmannen Vår ref: 2010/2296 Dato: 29.06.2010 KOMPETANSE I BARNEHAGEN PLAN FOR KVINNHERAD KOMMUNE 2010 2011 Side 2 BAKGRUNN FOR PLANEN: Kompetanseplanen byggjer på Kunnskapsdepartementet sin strategiplan

Detaljer

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start Generell Årsplan 2012-2015 Barnehageeininga Samnanger kommune Saman om ein god start 1 Organisering. Barnehageeininga har ein felles einingsleiar og styrar på kvar barnehage. Opptakskrins og plassering.

Detaljer

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er: Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane 2012-2013 Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 5 Styringsdokument Opplæringsdirektøren Skoleåret 2012-13

Detaljer

Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret

Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret 2015-2016 2007 2008 Visjonen SBSK: Vi trivest på skulen. Vi samarbeider. Vi føler ansvar for kvarandre. Vi søkjer kunnskap. 1 Innhald: 1. Plangrunnlag s.

Detaljer

INFORMASJON HJELPEINSTANSANE

INFORMASJON HJELPEINSTANSANE INFORMASJON OM HJELPEINSTANSANE for barnehage og skule Ål kommune I dette heftet er det samla informasjon om hjelpeinstansar som samarbeider med barnehage og skule. Desember 2014 PPT FOR ÅL OG HOL Pedagogisk-psykologisk

Detaljer

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

LEIRVIK SKULE. Velkomen til skuleåret

LEIRVIK SKULE. Velkomen til skuleåret LEIRVIK SKULE I dette heftet finn de: Velkomen til skuleåret 2017 2018 - Informasjon om skulen sitt arbeid med elevane sitt psykososiale miljø - Trivselsreglar - Innkalling til foreldremøte i veke 35 og

Detaljer

Tysværvåg barne- og ungdomsskule

Tysværvåg barne- og ungdomsskule Tysværvåg barne- og ungdomsskule Handlingsplan 2011-2012 MÅLSETJINGAR 10.08.11 Skulen sin visjon Elevar og tilsette jobbar saman i trygghet og trivsel for å skaffa seg lærdom, erfaring og evne til samspel.

Detaljer

Handlingsplan. Åheim skule. mot. mobbing og anna krenkjande åtferd. ved

Handlingsplan. Åheim skule. mot. mobbing og anna krenkjande åtferd. ved Handlingsplan mot mobbing og anna krenkjande åtferd ved Åheim skule Godkjent i SU 26.10.2015 Førebygging På skulenivå: Årleg spørjeundersøking blant elevane i 5. 10. klassene o Vi vaksne skal vite omfanget

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15.

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15. Sykkylven kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 23.07.2015 2013/865-8136/2015 Saksbeh.: Steinar Nordmo Saksnr Utval Møtedato Levekårsutvalet 20.08.2015 Kommunestyret Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven

Detaljer

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Førebygging 1.1 Skulemiljøet Ein venleg og integrerande skule er naudsynt for å oppnå eit godt læringsmiljø, både fagleg og sosialt. Skulen skal vere ein trygg og triveleg

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring 2 Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Førebygging på tre nivå OT/PPT sin førebyggjande

Detaljer

Riple skule Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane

Riple skule Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane Strategisk plan Riple skule 2012-2016 1. Skulen sitt verdigrunnlag 2. Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane 3. Skulen sin strategi for utvikling av eigen organisasjon 4.

Detaljer