Referat september 2014

Transkript

1 Referat september 2014 Møte mellom Nasjonal referansegruppe og Direktoratsgruppen for vannforskriften og vanndirektivet Deltakere: Se vedlegg Møteleder: Anders Iversen (Miljødirektoratet) Referent: Møtested: Jenny Hanssen (Miljødirektoratet) Miljødirektoratet, Brattøra, Trondheim Dato: 23. september 2014 Side 1 av: 7 Kopi til: Klima- og miljøverndepartementet Alle presentasjonene fra møtet er lagt ut på prosjekthotellet. Referatet ble sirkulert på e-post 13. november 2014, og endelig godkjent på møte 20. januar Godkjenning av dagsorden og referat Dagsorden ble godkjent uten merknader. Referatet fra møte i Oslo 8. april ble godkjent med korrigering av et feilstavet navn. 2. Høringen: En viktig etappe i et langsiktig arbeid Anders Iversen (Miljødirektoratet) presenterte status i høringen av de regionale vannforvaltningsplanene, som er en viktig etappe i et mer langsiktig arbeid frem mot 2033: Det er gjort et stort stykke arbeid for å bedre miljøtilstanden i vannforekomstene våre selv om det fremdeles forbedringspotensial. Vi ser frem mot høringskonferanse i oktober. Høring avsluttes i desember for de fleste vannregionene. Noen har avvikende tidsplan. Planene oversendes KLD etter vedtak i Fylkestingene innen 1. juli Godkjenning ved Kongelig Resolusjon innen utløpet av Iverksettelse av planene fra 1. januar Rapportering av planene til ESA i mars Hovedutfordringer er huller i kunnskapsgrunnlag (overvåking), ulikt bidrag fra sektormyndigheter, mangelfull/forsinket veiledningsmateriale og avklaringer. Konklusjon: Vi er på rett vei, men mye gjenstår også til fremtidige planfaser. Alle sektorer og myndigheter må bidra i høringen for å gjøre planene så gode som mulige i denne runden.

2 3. Drøfting: Organisasjonenes kommentarer til høringen Organisasjonene ga sin foreløpige vurdering og kommentar til høringen, knyttet til sine respektive forvaltningsområder: Miljø- og friluftsorganisasjonene v/silje Helen Hansen: Det er et viktig arbeid som gjøres og vi har tro på at vannforskriften setter en riktig ramme for arbeidet med miljø og tror planene vil få stor betydning fremover. Vi har fått et kunnskapsløft som vi ikke har hatt tidligere, og har tro på at det vil bli bedre. Tror det vil tvinge seg frem et samarbeid på tvers av politiske og administrative grenser. Stor forskjell på kvalitet og innhold. Mange planer fremstår som uferdige og bærer preg av hastverksarbeid, og refererer i stor grad forskrift og veiledningsmateriale. Få konkrete tiltak er foreslått, stor forskjell i beskrivelse av tiltak og stort sprik mellom regionene. Derfor vanskelig å få oversikt over hva som rent faktisk skal gjøres og hvilken virkning planene vil få. Mange tiltak foreslås utsatt og mange tiltak er problemkartlegging. Er derfor litt bekymret for at det kan få følger for kommende planperiode. Hvilke konsekvenser har dette? Kan planene i det hele tatt vedtas? Ønsker avklaring på hvordan vi skal forholde oss til planene når de vedas. Hva skjer dersom mange tiltak først kommer inne etter høringsperioden er sluttført? Ønsker avklaring på høyt nivå. Ser miljøkonsekvenser av oppdrett, men det har vært uavklart hvordan biologiske påvirkninger skal tas med i dette arbeidet. Bekymringsfullt at tiltak ikke i tilstrekkelig grad er inkludert i planene. Mener disse utfordringene må opp i dagen og få en avklaring. Hvor er vi i denne prosessen? Kan vi forvente avklaringer og hvordan vil dette innlemmes i planen? Vi har også store utfordringer i regulerte vassdrag. Felles for planene er et behov for innføring av minstevannføring. Er det realistisk at revisjoner lar seg gjennomføre innenfor fristen for planen? Når det gjelder kommunenes arbeid; betydningen av deres deltagelse trekkes frem, men flere kommuner har ikke økonomi til å gjennomføre tiltak. Mange planer sier lite om medvirkning og eventuelle planer for å bedre medvirkning fra miljø- og friluftsorganisasjoner. Vi ønsker å delta i dette arbeidet! Her trenger man ikke etablere nye medvirkningskanaler, men bruke eksisterende nettverk. Følgende presiseringer ble gitt underveis i diskusjonen som fulgte: Regional planmyndighet må vurdere om forvaltningsplanen må på en fornyet høring dersom planen blir vesentlig endret. Det foreligger et oppdrag fra KLD til Miljødirektoratet i samråd med Fiskeridirektoratet og Mattilsynet angående klassifisering av laksevassdrag. Det arbeides med å få på plass en avklaring mht. biologiske påvirkninger med Fiskeridirektoratet. Energi Norge v/knut Kroepelien: Det fremstår som uklart hva som er egentlig på høring? Det er utkast til forvaltningsplan, med en oppsummering av tiltaksprogrammet, som er på høring. Planen skal være i samsvar med nasjonale føringer. Regelverk, veiledningsmateriale og føringer har vært klare på hva som skal på høring. Lokale tiltaksprogram er bla. ikke på høring. Vannportalen bidrar til å skape forvirring.

3 Parallelt arbeid med høringsdokumentene: Det arbeides nå videre med plan og tiltaksanalyser. Vi er imidlertid usikre på om det er faglig grunnlag for å gjøre dette nå i stedet for å vente til neste planperiode. Prosessen kan virke rotete. Kost nytte, mål og tiltak for SMVF: Det skal være prioriterte og realistiske tiltak i forhold til kostnader. Vi kan ikke se at det som nå er på høring bringer inn noe nytt og er derfor usikker på hvordan vi skal forholde oss til det. Ser ut som man strever med å foreta nyttevurderinger. Målformuleringene må være godt fundert og formulert, siden det disse som skal vedtas og godkjennes, og deretter legges til grunn for det videre arbeid. NVE støtter Energi Norge i at det kan bli behov for en ny høringsrunde dersom planene endres vesentlig, men dette er opp til regional planmyndighet å vurdere. Flere av møtedeltakere har også inntrykk av at at ikke alle planer foretar en reel prioritering av hvor det er realistisk å få til en miljøforbedring i planperioden. Det vil foregå en kontinuerlig innhenting av kunnskap som vil gi bedre grunnlag for sektorbeslutninger om enkelttiltak i oppfølgingen av planene, og styrket beslutningsgrunnlag for reviderte planer i Berit Aarsnes på vegne av Norsk Vann: Hovedutfordringen er finansiering av arbeidet, særlig i vannområdene. Behov for avklart finansieringsmodell for prosjektlederstillinger frem til Staten må finansiere basisovervåking. Det må avklares hvordan påvirkere skal være med å finansiere arbeidet. Bedre samordning mellom overvåking. Manglende samsvar mellom ulike klassifiseringsveiledere. Manglende grunnlag for kost-nytte vurderinger. Slike vurderinger må gjøres i sektorenes utredning av tiltak. Dette utgjør en alvorlig mangel ved planene. Avløp: Behov for avklaring av hvilke tiltak som angår avløp og hva som er andre tiltak. Mangelfullt grunnlag for klassifisering, grunnlaget for å fastsette tiltak er derfor ikke god nok. Støtter forlaget om nasjonal handlingsplan for gjennomføring av norsk vannforvaltning. Bondelaget v/finn E. Ødegaard: Har ikke gått inn i planen så langt, men vil se på det sammen med fylkeslagene på en samling i oktober. Vil se på de prinsipielle sidene slik som støtteordningene i landbrukene og forholdet til målet om å øke matproduksjonen i Norge. LVK v/tine Larsen: Kan slutte seg til mange av de merknadene som har kommet frem så langt. Har et uavklart spørsmål hos ESA når det gjelder regulerte vassdrag, og det er en krevende situasjon for kommuner og interesseorganisasjoner. ESA har i siste henvendelse uttrykt sin bekymring for at det norske regelverket ikke er tilstrekkelig til å nå de målene som vanndirektivet setter. Ser også at revisjonsprosjektet og de nasjonale føringene ikke helt samsvarer med de innspill Norge har gitt til ESA, Det er det vanskelig å forholde seg til. Når det gjelder måloppnåelse, har NVE samtidig uttrykt at det ikke vil være mulig å gjennomføre minstevannføring i planperioden. Dette uten at det er foretatt en konkret

4 vurdering. LVK har foretatt henvendelser til NVE som ikke er besvart. Det er imidlertid kommunene som må gå inn i planene å mene noe konkret om de. Norges Fiskarlag v/jan Henrik Sandberg: Har en positiv grunnholdning til regelverket og arbeidet for å bedre vannmiljøet. Fiskarlaget bidrar til Norges matproduksjon, og grunnlaget for matproduksjonen er å ta vare på oppvekst og gyteområder. De arbeider derfor med en rekke problemstillinger som forsøpling, bedring av bunnforhold med mer. Det mangler noe i forhold til samordning av problemstillinger knyttet til matproduksjon. Her har næringene noe til felles. Ønsker en likebehandling etter vannforskriften 12. Gruvesakene viser interessekonflikter mellom fiskerinæringen og gruvenæringen, som ikke er kunnskapsbasert. Må ikke la politikken komme inn i faglige vurderinger etter vannforskriften. Bør være mer fokus på hva som skal gjøres og ikke på hvem som skal gjøre det. Håper på mer fokus på sjømattrygghet i planene. Norsk havneforening v/johanne Solheim: Kommer til å avgi høringsuttalelse, men har ikke gått inn i saken enda. FHL v/knut A. Hjelt: FHL vil gjennomgå planene, også regionalt, og avgi høringsuttalelse. Planene virker å være mer balanserte enn ved høring av vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Det er på dette området man har godt kunnskapsgrunnlag i bunn. Når det gjelder lus og rømming, så har man nå fått en kvalitetsnorm, som det arbeides med. Matproduksjonen drives i dag innenfor de rammene som er satt i matloven og akvakulturloven. Næringens miljøfond foreslås statliggjort med regulering i forskrift. 4. Drøfting: Vurdering av høring fra utvalgte prosjekter under Direktoratsgruppen Prosjektene presenterte resultatene av en foreløpig gjennomgang av planene med særlig fokus på om vannforskriften/føringer og veiledning/maler er fulgt: Plan, prosess og medvirkning v/kjersti Solvoll: Veiledningsmateriale og mal er delvis fulgt. Planene viser at fastsettelse av miljømål i regionene er vanskelig, særlig miljømål utover miljømålet i forskriften. Har veiledningsmaterialet vært godt nok? Ser ut til at bruk av unntak også har vært vanskelig. Det skal være sammenheng mellom de tre plandokumentene; planprogram, vesentlige spørsmål og planen. Sammenhengen er ikke like klar i alle planer. Prioriteringer er vanskelig. Grunnlaget for prioriteringer varierer; noen er basert på vesentlige spørsmål, andre etter risiko, og andre etter nasjonale føringer etc. Det er uklarheter i mange planer i forhold til hva som er medvirkning, og hva som er deltakelse i planleggingen. Medvirkning retter seg mot berørte interessegrupper, mens

5 deltagelse og bistand i planarbeidet retter seg mot sektormyndigheter. Dette er uklart i flere planer, og det kommer ikke fram hvordan det har blitt jobbet ut mot allmenheten og overfor sektorene Flere har slitt med å få kontakt inn mot kommunene. Uten kontaktperson/prosjektleder er dette svært vanskelig. Det burde vært klarere framstilt i planene hvordan uenighet skal håndteres. Fungerer regionale referansegrupper etter hensikten, eller må man ned på lokalt nivå fot at medvirkning skal fungere? Planene redegjør ikke i tilstrekkelig grad hvordan medvirkning har foregått i regionen, men refererer veiledningsmateriale om medvirkning. Få regioner har laget handlingsprogram enda. Plan- og bygningsloven er uklar på når handlingsprogram skal vedtas første gang. Miljødirektoratet har stilt spørsmål til KMD om saken, og det ble presisert at første handlingsprogram skal i utgangpunktet foreligge når plan og tiltaksprogram vedtas. Handlingsprogrammet er en kontrakt mellom aktørene om gjennomføringen av planen. Planmyndigheten vurderer og beslutter om det er nødvendig med ny høring av plan. Kan være et tema som bør diskuteres i VRU. Miljøtilstand v/hege Sangolt: Møte i miljøtilstandsprosjektet i oktober, da vil gruppen foreta en gjennomgang. Ulik praksis og behov for presisering i veiledningsmateriale. Alle planene har en grei oversikt over påvirkninger. Generelt god beskrivelse av miljøtilstand i planene. En gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget viser at det kan foreligger feil. Foreligger tilstrekkelig kunnskap til å si noe om kjemisk tilstand i relativt få vannforekomster. Klassifiseringsveilederen er ikke tilpasset anadrom fisk. Her er det gitt et oppdrag til Miljødirektoratet om å komme frem til en oversettelsesnøkkel mellom dette systemet og kvalitetsnormen for ville laksebestander. Berørte sektormyndigheter er ikke enige om miljøpåvirkningen og kunnskapsgrunnlaget. Pålitelighetsgrad handler ikke om kunnskapsgrunnlag generelt, men om kunnskap om de kvalitetselementene som vannforskriften nevner. Mange regioner har ikke tatt med pålitelighetsgrad i planene. Det er viktig med tanke på behov for mer overvåking og grunnlaget for tiltak. Gruppen vil lage en oppsummering og vil vurdere å ta det opp med FM og VRM. Tiltak v/helga Gunnarsdottir: Svakheten ved mange planer at man ikke har vurdert hva som kan gjøres innfor hvilken planperiode, dvs. forholdet mellom miljømål og unntak. Det er stedvis store hull i kunnskapsgrunnlaget som medfører forlag om problemkartlegging som tiltak. Det bør ikke forhindre sektormyndigheter fra å iverksette andre lovpålagte tiltak. Mangler en rød tråd mellom påvirkning og tiltak. Manglende utredning av kostnader ved tiltakene. Tiltaksprosjektet vil arbeide videre med grunnleggende og supplerende tiltak. Sterkt modifiserte vannforekomster v/inger Staubo og Jo Halvard Halleraker: Planene har synliggjort målkonflikter, men det er forventninger om bruk av fastsatte prinsipper og metodikk.

6 Fastsettelse av konkrete miljømål har vært vanskelig. NVE ønsker å bistå vannregionene i å sette konkrete miljømål, sammen med FM og Miljødirektoratet og vil arbeide etter føringene i SMVF-veilederen. Det fremgår ikke alltid klart av planene hvilke tiltak man ønsker å gjennomføre i regulerte vassdrag. Noe sammenblanding av NVE, FM og Miljødirektoratet som sektormyndighet. Retningslinjer og veiledningsmateriale for SMVF i havner og i landbruket foreligger ikke enda. 5. Informasjon: Nasjonal høringskonferanse 28. og 29. oktober 2014 Kjersti Solvoll fra Miljødirektoratet informerte om status for program og påmelding til høringskonferansen i Trondheim 28. og 29. oktober Det er nå 5 uker igjen til konferansen Programkomiteen er i rute, selv om ikke alt er helt på plass enda Når programmet er klart, legges det ut på Vannportalen. Tidlig påmeldingspris vil bli forlenget med en uke etter at programmet er lagt ut. 6. Informasjon: Fornyelse av Vannportalen Miljødirektoratet v/line Fjellvær og Sara Zambon redegjorde for status i arbeidet og planer fremover: Vannportalen vil i en periode eksistere to sider/versjoner frem til årsskiftet for gradvis overføring av informasjon. Påminnelse om Vann-Nett Rapport: Her kan dere hente ut live informasjon. Dersom det er tabeller eller informasjon du ikke greier å hente ut, ta kontakt med Miljødirektoratet ved Sara Brækhus Zambon. 7. Informasjon: Europeisk arbeid Leder av Direktoratsgruppen, Anders Iversen, informere om norsk deltagelse Europeisk arbeid og om møte med EFTAs overvåkningsorgan (ESA), tidligere i år: Informasjon om møtedeltagelse og referat fra EU-møter er offentlige og tilgjengelige på vannportalen. Møtedokumenter til EU-møter er offentlig tilgjengelig på CIRCABC. 8. Eventuelt Ingen saker under eventuelt. 9. Oppsummering og avslutning Miljødirektoratet vil sirkulere forsalg til møtedatoer for våren.

7 Vedlegg: Deltakere i møte mellom Nasjonal referansegruppe og Direktoratsgruppen for vanndirektivet og vannforskriften 23.september 2014: Til stede i møte var: Fra organisasjoner tilknyttet Nasjonal referansegruppe: Svein Haugland (Energi Norge) Knut A. Hjelt (FHL) Finn E. Ødegaard (Bondelaget) Johanne Solheim (Norsk Havneforening) Tine Larsen (LVK) Silje Helen Hansen (SABIMA/SRN/FRIFO). Jan Henrik Sandberg (Norges Fiskarlag) Deltok via video i sak 3: Geir Taugbøl og Knut Kroepelien (Energi Norge) Fra direktoratsnivå: Anders Iversen, Kjersti Solvoll, Line Fjellvær, Steinar Sandøy, Hege Sangolt, Jo Halvard Halleraker, Bjørn Korssjøen, Jenny Hanssen, Øyvind Walsø, Martine Bjørnhaug (Miljødirektoratet) Inger Staubo (NVE) Elisabeth Voldsund Andreassen (Kystverket) Lárus Thór Kristjánsson og Sonja Elin Kleven Jakobsen (Fiskeridirektoratet) Lars-Johan Naustvoll (HI) Johan Kollerud og Lene Røkke Mathisen (Landbruksdirektoratet) Atle Dagestad (NGU) Trude Jansen Hagland (Mattilsynet) Nina Rønning Raabel (Jernbaneverket) Katrine Erikstad (Nordland VRM/Nordland FK) Hilde Reine (Vest-Viken VRM/Buskerud FK) Berit Aarsnes (KS)