Den kulturelle skolesekken

Transkript

1 Den kulturelle skolesekken FOR VIDEREGÅENDE SKOLE 2012/2013

2

3 Kulturmenyen for VGS Innhold: I 2001 vedtok regjeringen at profesjonell kunst og kultur skal være en del av skolehverdagen, og et samlet Storting sluttet seg til. Den kulturelle skolesekken (Dks) går nå inn i sitt femte skoleår for videregående skoler i Østfold. Påmelding og entusiasme har økt taktfast ettersom ordningen er blitt bedre og bedre forankret i skolen; hos ledelse, lærere og elever. Vi er glade for at en langsiktig samarbeidsavtale med opplæringsavdelingen ble undertegnet i Dette sikrer gjensidige forpliktelser fra alle parter, og til syvende og sist bedre rammer for elevenes kunsterfaringer og læringsutbytte. På de neste sidene følger en kort presentasjon av de forskjellige kulturtilbudene for skoleåret 2012/13 med bestillingsinformasjon. Vi har også i år lagt ned mye arbeid i å sette sammen forslag til forankring i læreplanene. Dette håper vi lærerne ser verdien av. Forslag til for- og etterarbeid vil publiseres på våre nettsider i august Bestillingsfrist er , og skal gå gjennom skolens kulturkontakt. Send bestilling til turnékonsulent Ole Jacob Evensen: oleeve1@ostfoldfk.no (tlf: / ) Det er ingen øvre begrensning for hvor mange tilbud hver skole kan velge, eller hvor mange elever skolen kan ønske å melde på. Når vi har angitt et maksimalantall i bestillingsinformasjonen gjelder dette pr. forestilling. Vi kan sette opp flere av samme forestilling på hver skole. Vi oppfordrer dere til å bestille slik at hver elev minimum får ett tilbud via DKS i 2012/13. Årets katalog presenterer det samlede tilbudet for videregående skole i Østfold. Her er et stort mangfold av sjangere og formidlingsformer; en solid kulturell ballast. Vi ønsker velkommen til verdifulle møter med kunst, kunstnere og formidlere. Kulturmeny for VGS s. 3 Litteratur: Litterære mellomrom s. 4 Skriv det som skjer s. 5 Film: 1994 s. 6 De andre s. 8 Scenekunst: Rattus Norvegicus s. 10 Minnenes museum s. 12 Undermän s. 14 Visuell kunst: Se(e) me(g) s. 16 Snøkult s. 18 Musikk: Gatas Parlament s. 20 An Alehouse Session s. 22 Nabucco s. 24 Johannes Hafnor Koordinator Dks Østfold kulturproduksjon Egil F. Olsen Fylkesdirektør Opplæringsavdelingen Crossover: Zapman s. 26 Pushwagner og Axel Jensen s. 28 Østfold kulturproduksjon s. 31 Redaktør: Maria Brevik Coverfoto av Mattias Edwall, hentet fra Undermän av Cirkus Cirkör Grafisk utforming: Hanne Dal Trykk: Møklegaard trykkeri

4 4 LITTERATUR Om forfatteren: Monica Isakstuen (1976) er født i Oslo og bosatt i Fredrikstad. Debuten Sånn, borte kom ut i I 2009 ga hun ut romanen Avstand 2 og fikk bred oppmerksomhet og gode anmeldelser for den. I 2011 kom diktsamlingen Alltid nyheter, som er utgangspunktet for dette skrivekurset. Skriv om det som skjer Foto: Paal Audestad Om å lage dikt av nyheter (og ganske mye annet) med Monica Isakstuen Filmskaper Lukas Moodysson har sagt at det bor en film i hver eneste nyhet. Forfatter Monica Isakstuen mener at det like gjerne bor et dikt i hver nyhet. I boka Alltid nyheter (2011) lager hun muntlig og fengende poesi av hendelser vi kjenner fra nyhetsbildet. Gjennom sitt originale miniskrivekurs lar hun oss se at radio, tv, nett og aviser er like naturlige startsteder for poesi som naturen, psykologtimen, kjøkkenbenken, puben og kirka. Selv har hun skrevet dikt initiert av gruvekatastrofen i Chile, togulykken på Sjursøya, askeskyen over Island, den groteske henrettelsen av en amerikansk massemorder og utvalgte hendelser i eget liv. Nyhetsflommen er overveldende og kontinuerlig. Store mengder informasjon kastes mot oss gjennom tv, radio, nettaviser og sosiale medier. Hvordan er det mulig ikke å bli immun? Isakstuen går rett inn i nyhetsbildet og viser at det går an å bli personlig engasjert og berørt av all verdens hendelser. Bak hver lille notis og store katastrofe befinner det seg enkeltmennesker som vi kan relatere oss til gjennom egne erfaringer og forestillingsevner. Når vi fordøyer nyhetsbildet med egne ord, kommer verden nærmere og blir noe som angår oss. Skriverkurs: I løpet av fire skoletimer gjennomfører Isakstuen et skrivekurs som tar utgangspunkt i aktuelle nyheter og hendelser. Elevene får et innblikk i hvordan Isakstuen jobber, en innføring i oppbygning og dramaturgi for denne typen dikt, og erfaring med selv å skrive en slik tekst. Elevene vil jobbe individuelt og i grupper. Målet er at eleven går hjem med et nytt blikk på nyhetsbildet, poesi og seg selv: Han/ hun har skrevet verden nærmere seg selv og seg selv inn i verden. Nyheter er ikke bare noe som skjer langt borte, poesi er ikke høytidelig og fjernt og hans/ hennes egne tanker og følelser har fått en plass i litteraturen. Bestillingsinformasjon: Forestillingen er tilgjengelig: November 2012 og januar Varighet: 180 minutter (4 skoletimer). Spillested: Klasserom med lerret, projektor og muligheter for å blende. Maks 1 klasse (30-40 elever) pr. skrivekurs. Navn på klasse/trinn og elevantall må følge bestillingen. Kompetansemål til produksjonen: Skriv det som skjer. Monica Isakstuen. Målgruppe: 1.2. og 3. trinn videregående opplæring. Norsk. VG 1 - Studieforberedende utdanningsprogram og VG 2 - Yrkesfaglige utdanningsprogram Muntlige tekster mestre ulike roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktør og tilhører bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon bruke norskfaglig kunnskap i samtaler om tekster Skriftlige tekster gjøre rede for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilken funksjon de har bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving, i sakprosa og kreative tekster på bokmål og nynorsk mestre ulike skriveroller som finnes i skole, samfunn og arbeidsliv bruke datateknologi til å arkivere og systematisere tekster Språk og kultur. beskrive og vurdere hvordan språk og sjangere brukes av representanter for ulike yrkesgrupper og i ulike sosiale sammenhenger hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid VG 2 - Studieforberedende utdanningsprogram og Påbygging til generell studiekompetanse Skriftlige tekster analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmål teksten tar opp og verdier de representerer skrive essay, litterære tolkninger og andre resonnerende tekster på bokmål og nynorsk med utgangspunkt i litterære tekster og norsk tekst- og språkhistorie analysere og vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film og internett bruke ulike medier for å tolke og presentere tekster fra ulike tider Språk og kultur drøfte fellesskap og mangfold, kulturmøter og kulturkonflikter men utgangspunkt i et bredt utvalg av norske og utenlandske samtidstekster i ulike sjangere VG 3 - Studieforberedende utdanningsprogram og Påbygging til generell studiekompetanse Skriftlige tekster lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster og bruke disse som utgangspunkt for egen tekstproduksjon begrunne egne lesevalg og formulere problemstillinger til tekstene beherske formverk og tekstbinding på bokmål og nynorsk bruke kunnskap om tekst, sjanger og litterære virkemidler i egen skjønnlitterærskriving på bokmål og nynorsk bruke begrepsapparatet fra retorikken for å analysere og vurdere tekster i ulike sjangere vurdere argumentasjonen i andres tekster og underbygge påstander ved saklig argumentasjon analysere og vurdere argumentasjon i og påvirkning fra tekster i aviser, på TV og Internett ved hjelp av begrep fra retorikken

5 Vitanza har en overraskende stilistisk sikkerhet til å være debutant( ) - Erle Marie Sørheim, Dagbladet LITTERATUR 5 Jeg tror jeg har lest årets beste og farligste debutant. - Vidar Kvalshaug, Aftenposten Urovekkende god debut - Ellen Sofie Lauritzen, Dagsavisen... en sjeldent god romandebut. - Tom Egil Hverven, Klassekampen Litterære mellomrom Forfattermøte med Marco Demian Vitanza Foto: Demian Vitanza Dampskip, telefon, blindeskrift, fly, flaskepost. Ja, ikke minst språket. Nesten alt vi mennesker finner opp, er for å nå fram til hverandre. Men hva betyr det å nå fram? Språket er ment som et hjelpemiddel, men blir ofte et hinder, en labyrint, eller en felle. Språket har sin indre logikk, sin indre vilje, som forvrenger budskapet. Vitanza vil stille spørsmålstegn ved om det i det hele tatt er mulig å nå fram til hverandre, når språket imellom oss oppfører seg som en hykler? Karakterene i debutromanen hans Urak, strever med nettopp dette, ønsket om å nå fram til hverandre i et tåkete landskap. Vitanza ser ikke først og fremst på individene som ønsker å nå hverandre, men på selve mellomrommet: Mellomrommene mellom mennesker, mellom forfatter og leser, mellom min fortelling og din fortelling, mellom linjene, ordene og bokstavene. Om forfatteren: Da Vitanza var elleve år, løp han 60-meteren på 12 sekunder og 71 hundredeler. Bare de to tykke jentene i klassen løp tregere. Året etter skulket han idrettsdagen for å unngå fornedrelsen. Vitanza kunne til gjengjeld løse logaritmer uten kalkulator da han var ni år. Men det er kanskje heller ikke så bra. Da han skjønte at logaritmer ikke kunne redde verden, begynte han å studere politisk økonomi. Da han innså at dette heller ikke kom til å redde verden, bestemte han seg for å skrive bøker og lage teater. Det kommer han til å fortsette med en stund. Om boken: Urak er en roman om det uvisse, om tvil og om uro. I tre ulike fortellinger må hovedpersonene forholde seg til hendelser de ikke vet om er minne eller innbilning. Romanen følger personene gjennom dette universet av uvisshet, halvveis inne i sine glemselsprosjekter, hvor språket er preget av redselen for å fullføre tanker og setninger, av frykt for hva som kan røpes. Bestillingsinformasjon: Forestillingen er tilgjengelig: Desember 2012 og januar Varighet: 45 minutter (1 skoletime). Spillested: Klasserom med lerret, projektor og muligheter for å blende. Maks 1 klasse (30 elever) pr. formidlingsrunde. Navn på klasse/trinn og elevantall må følge bestillingen. Kompetansemål til produksjonen: Litterære mellomrom Marco D. Vitanza Målgruppe: og 3. trinn videregående opplæring Norsk. VG 1 Studieforberedende utdanning og VG 2. Yrkesforberedende utdanning. Muntlige roller mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktør og tilhører bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon bruke norskfaglig kunnskap i samtaler om tekster drøfte innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk i oversettelse og fra samisk gjøre rede for bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilken funksjon de har VG 2. Studieforberedende utdanning og Påbygging til generell studiekompetanse Muntlige tekster vurdere og gi tilbakemeldinger på andres muntlige prestasjoner presentere norskfaglig emner og problematisere det framlagte stoffet Skriftlige tekster analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmål tekstene tar opp og verdier de representerer skrive essay, litterære tolkninger og andre resonerende tekster på bokmål og nynorsk, med utgangspunkt i litterære tekster og norsk tekst- og språkhistorie gjøre rede for et utvalg nordiske tekster i oversettelse og original Språk og kultur drøfte fellesskap og mangfold, kulturmøter og kulturkonflikter men utgangspunkt i et bredt utvalg av norske og utenlandske samtidstekster i ulike sjangere VG 3 - Studieforberedende utdanningsprogram og Påbygging til generell studiekompetanse Skriftlige tekster lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster og bruke disse som utgangspunkt for egen tekstproduksjon begrunne egne lesevalg og formulere problemstillinger til tekstene bruke kunnskap om tekst, sjanger og litterære virkemidler i egen skjønnlitterærskriving på bokmål og nynorsk bruke begrepsapparatet fra retorikken for å analysere og vurdere tekster i ulike sjangere vurdere argumentasjonen i andres tekster og underbygge påstander ved saklig argumentasjon

6 6 FILM 1994 Med regissør Kaveh Tehrani Foto: Kaveh Tehran Blurring the boundary between fact and fiction, 1994 plays with expectations to come up with a film about cultural identity that s both funny and thought provoking. The Guardian Novellefilmen 1994 handler om identitet og det å komme til et nytt land. Hvordan oppleves dette? Hvordan finner man seg til rette? Hva vil det si å være norsk? Hvorfor er det viktig at vi ikke har en snever forståelse av hva det vil si å være norsk? Når skal vi slutte å snakke om integrering? Hvorfor kan man si at integrering opprettholder stereotypier og holdninger de fleste ønsker å bryte ned? 1994 vant filmprisen Amanda for Beste Kortfilm Filmen har vært vist på NRK og har også vunnet en rekke andre priser både nasjonalt og internasjonalt. Elevene får se filmen, før manusforfatter og regissør Kaveh Tehrani snakker om filmen, dens tematikk og prosessen bak produksjonen. Foredraget berører pensum, og handler om sjanger/ dokumentar/ fiksjon, kritisk bevissthet, media, analyse av manus og innvandring/ integrering/ identitet. Formmessig er filmen laget som en dokumentarfilm. Men den er i sin helhet skrevet og regissert. Dette brukes i foredraget til å diskutere sannhet: Hvorfor er det så viktig at vi er kritiske til det vi ser i media? 1994 berører tematikk som identitet og kultur med sterke komiske undertoner. En regissør tar tusenvis av valg i møte med sitt materiale hvorfor har han valgt å fortelle historien på nettopp denne måten? Tehrani snakker også om hvordan det er å vokse opp med en fot i norsk- og en fot i iransk kultur, og om arbeidsprosessen bak filmen. Regissør Kaveh Tehrani forteller om seg selv: Jeg er halvt iransk og halvt norsk, og ble født i Teheran like før revolusjonen i Min norske mor og jeg reiste til Norge ganske umiddelbart etterpå, før min far fulgte noen måneder senere. Film ble jeg interessert i tidlig. Først skate- og snowboardfilm. Senere var det filmklubb, super8- kamera og stillsfotografering. Så jobbet jeg en del med egne ting og på produksjoner mens jeg leste filmvitenskap på Lillehammer. Da var jeg solgt. - Intervju med Karsten Meinich i Montages.no, 25. november Bestillingsinfo: Tilgjengelig: Uke 47 og 48 i 2012 og uke 4 og 5 i Varighet: 90 minutter;; foredrag og filmvisning. Spillested: Auditorium/klasserom på skolen med projektor, lerret og mulighet for blending. Maks elever per visning: 60 stk. Navn på klasse/trinn og elevantall må følge bestillingen. Se videoklipp/ trailer vant Amandaprisen for beste kortfilm i 2011!

7 FILM 7 Kompetansemål til produksjonen: 1994 Målgruppe: og 3. trinn videregående opplæring. Norsk. VG 1 studieforberedende utdanningsprogram og VG 2 yrkesfaglig utdanningsprogram. bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon bruke fagkunnskap fra eget utdanningsprogram i foredrag og diskusjoner om skole, samfunn og arbeidsliv beskrive samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål beskrive estetisk uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde Språk og kultur. gjøre rede for mangfoldet av muntlige, skriftlige og sammensatte sjangere og medier i det norske samfunnet i dag, og hvilken rolle de spiller i offentligheten beskrive og vurdere hvordan språk og sjangere brukes av representanter for ulike yrkesgrupper og i ulike sosiale sammenhenger VG 2 studieforberedende utdanningsprogram og påbygging til generell studiekompetanse vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier VG 3 studieforberedende utdanningsprogram og påbygging til generell studiekompetanse analysere og vurdere sammenhengen mellom innhold, virkemidler og hensikt i muntlige roller beherske formverk og tekstbinding på bokmål og nynorsk skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving på bokmål og nynorsk skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon VG 1/2 - Samfunnsfag. Individ og samfunn. definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje trekk ved sosialiseringa av ungdom i Norge Kultur. definere omgrepet kultur og gje døme på at kultur varierer frå stad til stad og endrar seg over tid beskrive hovedtrekk ved kulturen til nokre minoriteter i Norge og drøfte utfordringar i fleirkulturelle samfunn forklare kvifor fordommar oppstår og diskutere korleis framadfrykt og rassisme kan motarbeidast gje døme på korleis religion og etnisk variasjon påverkar samfunn og kultur Internasjonale forhold. gje døme på internasjonalt samarbeid og beskrive Norge som internasjonal aktør bruke digitale verktøy til å finne døme på ulike typar konfliktar i verda og presentere ein internasjonal konflikt og forslag til å løyse konflikten VG 1. Medier og kommunikasjon. Mediekommunikasjon. gjøre rede for kjennetegn ved dramaturgi og ulike fortellerteknikker innenfor sentrale sjangere innen tekst-, bilde- og lydmediene eller en kombinasjon av dem utøve enkel kildekritikk innen ulike sjangrer og formater i radio, bilde, avis, film, fjernsyn og multimedier gjøre rede for medienes funksjon i samfunnet og deres rolle som maktfaktor drøfte hvordan mediene kan påvirke menneskers oppfattning av individ og samfunn og forholdet mellom majoritetsbefolkning og minoritetsgrupper Mediedesign og medieuttrykk. bruke aktuelle teknikker for idéskaping og idéutvikling innen tekst, lyd og bilde eller kombinasjoner av dem drøfte sammenhengen mellom innhold, struktur og kommunikasjon i egne og andres medieprodukter VG 2. Mediekommunikasjon. bruke ulike kommunikasjonsmodeller for å analysere egne og andres medieprodukter drøfte forhold som fremmer eller hemmer kommunikasjon drøfte forskjeller mellom jornalistikk og markedskommunikasjon drøfte mediepåvirkning og medievaner i forhold til individ og samfunn finne fram til og analysere eksempler som belyser medienes rolle i forhold til urfolk, nasjonale og etniske minoriteter, og drøfte disse gruppenes muligheter for å nå fram i mediene drøfte ulike muligheter for å nå fram i mediene analysere ulike medieprodukter med henblikk på tekst, bilde og lyd i mediehistorien Medieproduksjon. planlegge, gjennomføre og vurdere produksjoner i tekst, bilde, lyd og kombinasjoner av disse i ulike formater og til ulike medier VG 3. Innholdsproduksjon. planlegge, produsere, publisere, dokumentere og drøfte innhold i medieprodukter i ulike sjangrer og for ulike medier utforske, utvikle og drøfte kommunikasjon, fortellerteknikk, dramaturgi og uttrykksformer i medieprodukter og presentasjoner Medier i samfunnet. vurdere mediene som sosialiserende faktor og medienes evne til å påvirke individ og samfunn vurdere hvordan og i hvilken grad ulike grupper, urfolk og nasjonale og etniske minoriteter blir satt på dagsordenen og framstilt i nasjonale og internasjonale medier VG 2 og 3. Språk, samfunn og økonomi. Valgfritt program Kommunikasjon og kultur 1. Kultur- og kommunikasjonsteori. gjøre rede for og reflektere over ulike måter å betrakte kultur på i et kommunikativt perspektiv diskutere forholdet mellom kultur, individ og samfunn med utgangspunkt i konkrete ytringer Kommunikasjon. drøfte hvordan kommunikasjon påvirkes av sosiale faktorer, som makt, kjønn, alder og sosial og økonomisk bakgrunn analysere forholdet mellom en konkret kommunikativ aktivitet, situasjonen den foregår i, og de kulturelle samfunnsmessige rammene for aktiviteten vurdere kommunikative aspekter ved egen og andres presentasjoner og gi konstruktiv tilbakemelding til andre Kommunikasjon og kultur 2. Kultur- og kommunikasjonsteori. analysere og drøfte hvordan kultur utvikles og forandres gjennom kommunikasjon Tekst. drøfte forholdet mellom tekst og virkelighet i friksjonstekster og sakprosatekster Kommunikasjon og kultur 3. Kultur- og kommunikasjonsteori. analysere og drøfte hvordan kommunikasjon påvirker mellommenneskelige relasjoner og sosiale strukturer analysere og drøfte hvordan kommunikasjon påvirkes av sosiale faktorer Kommunikasjon. velge ut egnede kommunikasjonsmetoder fra ulike kommunikasjonsteorier og bruke dem på forskjellige typer kommunikasjon gjøre rede for samspillet mellom språklige og ikke-språklige uttrykksformer i ulike kommunikasjonsprosesser analysere språklig mønstre og samtaleformer i kommunikative aktiviteter i ulike situasjoner

8 8 FILM De andre Med regissør Margreth Olin De andre er en kinodokumentar om norsk asylpolitikk sett gjennom filmskaper Margreth Olins øyne. Olins filmprosjekt setter et kritisk søkelys på den nylig vedtatte innstrammingen av norsk asylpolitikk og handler om hvordan det å være ung asylsøker uten omsorgspersoner kan oppleves som traumatisk. Hver enkelt ungdom er en av 42 millioner flyktninger på verdensbasis, og Europa og Norge blir stadig vanskeligere å komme inn i. Olin ønsker å gi unge asylsøkere en stemme og har fulgt et knippe tenåringer fra ankomst i Norge via registrering til innlosjering og venting. Margreth Olin er en engasjert og erfaren filmskaper, og hun har et brennende engasjement i forbindelse med norsk asylpolitikk. Olin vil selv holde et innlegg på 40 minutter i forkant av filmen. Hun vil fortelle om prosessen med å lage filmen og hvilke utfordringer dokumentarister står ovenfor i møtet med sine aktører. Dokumentarfilmen De andre har Norgespremiere høsten Om regissør Margreth Olin: Margreth Olin ble født i 1970 på Stranda og er i dag renommert filmskaper, manusforfatter og produsent. Hun har mottatt en rekke priser for filmene sine, blant annet Amandaprisen for Dei mjuke hendene og Kroppen min, og filmen hennes Engelen var Norges Oscar-kandidat i Margreth Olin Foto: Agnete Brun 40 minutters foredrag med regissør Margreth Olin! Olin har mottatt Amandaprisen for både Dei mjuke hendene og for Kroppen min Hun har utdannelsen sin fra Universitetet i Bergen og fra Høgskulen i Volda og står for både manus, regi og produksjon av De andre. Bestillingsinfo: Tilgjengelig: Våren Varighet: 140 minutter inkludert foredrag og filmvisning. Spillested: Lokal kino. Maks elever per visning: Ca. 300 (avhenger av kinosal). Navn på klasse/trinn og elevantall må følge bestillingen. Foto: Margreth Olin

9 FILM 9 Kompetansemål til produksjonen: De andre. Målgruppe: og 3. trinn videregående opplæring. Norsk. VG 1 studieforberedende utdanningsprogram og VG 2 yrkesfaglig utdanningsprogram. bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon bruke fagkunnskap fra eget utdanningsprogram i foredrag og diskusjoner om skole, samfunn og arbeidsliv mestre ulike skriveroller som finnes i skole, samfunn og arbeidsliv beskrive samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål beskrive estetisk uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde Språk og kultur. gjøre rede for mangfoldet av muntlige, skriftlige og sammensatte sjangere og medier i det norske samfunnet i dag, og hvilken rolle de spiller i offentligheten VG 2 studieforberedende utdanningsprogram og påbygging til generell studiekompetanse vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier VG 3 studieforberedende utdanningsprogram og påbygging til generell studiekompetanse analysere og vurdere sammenhengen mellom innhold, virkemidler og hensikt i muntlige roller beherske formverk og tekstbinding på bokmål og nynorsk skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving på bokmål og nynorsk skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon analysere og vurdere argumentasjon i og påvirkning fra tekster i aviser, på TV og Internett ved hjelp av begrep fra retorikken Vg1/Vg2 Samfunnsfag. Individ og samfunn. definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje trekk ved sosialiseringa av ungdom i Norge Politikk og demokrati. diskutere hovudprinsippa for den norske velferdsstaten og dei utfirdringan den står ovenfor Kultur. definere omgrepet kultur og gje døme på at kultur varierer frå stad til stad og endrar seg over tid beskrive hovudtrekk ved kulturen til nokre minoriteter i Norge og drøfte utfordringar i flerkulturelle samfunn forklare kvifor fordommar oppstår og diskutere korleis framadfrykt og rasisme kan motarbeidast gje døme på korleis religion og etnisk variasjon påverkar samfunn og kultur Internasjonale forhold. definere omgrepet makt og gje døme på korleis makt blir brukt i verdssamfunnet Programområde for språk, samfunnsfag og økonomi Vg 2 og 3. Valgfritt program Politikk, individ og samfunn. - Sosialkunnskap. Samfunnsfaglige arbeidsmetoder. formulere samfunnsfaglige problemstillinger og finne fram til, bearbeide og presentere informasjon ut fra problemstillingene Livsfasene. gjøre rede for sentrale behov hos barn og unge og drøfte hvordan oppvekstmiljø kan påvirke tilfredsstillelse av behovene Velferdsforskjeller. definere begrepet velferd, finne fram til informasjon om velferdsforskjeller i Norge og diskutere konsekvenser av forskjellene. reflektere over uttrykket det gode liv og diskutere om urfolk, etniske og nasjonale minoriteter kan ha en annen oppfattning av det gode liv enn majoritetsbefolkningen gjøre rede for årsaker til folkevandringer, drøfte prinsippene for norsk innvandringspolitikk og vurdere tiltak som kan lette integrering av innvandrere i Norge Sosiale problemer. definere begrepet sosiale problemer og bruke samfunnsvitenskapelige teorier til å analysere årsaker til problemene diskutere følger av sosiale problemer for individ og samfunn gjøre rede for teorier om årsaker til kriminalitet, vurdere samfunnets reaksjonssystem og drøfte tiltak som kan forebygge kriminalitet gjengi teorier om årsaker til rusmissbruk og bruke teoriene til å vurdere hvordan rusmisbruk kan forebygges og behandles Velferdsstat og menneskerettigheter. gjøre rede for sentrale prinsipper og lover som velferdsstaten bygger på, og gi eksempler på hvordan prinsippene kan stå i motsetning til hverandre - Sosiologi og sosialantropologi. Samfunnsfaglige tenkemåter. definere begrepet sosialt system, gi eksempler på struktur og funksjon i sosiale systemer og gjøre rede for forutsetninger for at sosiale systemer skal kunne bestå gjennomføre samfunnsfaglige undersøkelser med utgangspunkt i egne spørsmål og presentere resultatene Kulturforståelse. gjøre rede for ulike betydninger av begrepet kultur og reflektere over menigsinnholdet i uttrykk som norsk kultur. bruke samfunnsfaglige tenkemåter til å sammenligne kulturer analysere årsaker til kulturforskjeller og identifisere faktorer som gjør at kulturer er stabile eller endrer seg forklare forskjellen på begrepene egosentrisk og etnosentrisk, bruke begrepene til å analysere årsaker til konflikter mellom individer og mellom grupper og diskutere løsninger på konfliktene Sosialisering. definere sentrale begreper knyttet til sosialisering og bruke dem til å sammenligne sosialisering i ulike kulturer sammenligne sosialisering i primær og sekundærgrupper og reflektere over sosialiseringen som en livslang prosess analysere skolen som sosialt system og diskutere tiltak for økt elevmedvirkning gjøre rede for ulike former for kommunikasjon mellom mennesker, diskutere hvordan ny teknologi kan føre til endringer i kommunikasjonsformer, og drøfte følger av endringene diskutere årsaker til sosiale avvik og reflektere over samfunnets reaksjoner på sosiale avvik -Politikk og menneskerettigheter. Politiske prosesser og institusjoner. drøfte sammenhengen mellom verdier, holdninger og politiske handlinger drøfte massemedienes rolle som politisk aktør Menneskerettighetenes verdigrunnlag. diskutere hva menneskerettigheter innebærer som juridiske og etiske normer i hverdagslivet Menneskerettighetene i politisk praksis. vurdere menneskerettenes rolle i internasjonal politikk Valgfritt program Medie- og informasjonkunnskap. - Medie- og informasjonskunnskap 1. Medieutvikling. drøfte korleis ytringsfridom er ein førestnad for frie medium og demokrati Uttrykksformer. gjere greie for kva informasjon er, og kva for informasjonstypar som finst Medium, individ og samfunn. analysere media som ressurs og maktfaktor i samfunns- og arbeidsliv og diskutere opne og skjulte funksjonar gjere greie for ulike medieideologiar vurdere korleis media kan forme haldningar, normer og verdiar utforske påverknadsstrategiar i ulike typar medieprodukt drøfte korleis media er med på å skape, forsterke og motverke informasjonskløfter reflektere over etiske problemstillingar og utfordringar i møtet mellom medium og ulike kulturar

10 10 SCENEKUNST Rattus Norvegicus Med ASFALTprinsessene Vi befinner oss i Norge i nær framtid. Alle som bor i Norge, skal avlegge den store norskprøven. Prøven skal måle din tilknytting til det norske samfunnet, - din grad av norskhet! Hovedpersonen, Arne Hansen er typisk norsk. Han er født av etnisk norske foreldre, vokst opp og bodd i Norge hele sitt liv, med unntak av ett år i Sverige. Han stryker likevel på den store norskprøven og fanges i en felle, - et slags limbo han aldri kommer ut av. På en glimrende, humoristisk måte utfordrer Rattus Norvegicus våre tanker om innvandrere og nordmenn, identitet og tilhørighet. Treffsikkert og tankevekkende - Hamar Arbeiderblad Pressebilde Teaterstykket er herifra bygget opp som en assosiasjonskjede rundt Arnes situasjon. Det stilles spørsmål ved hele hans identitet, tilhørighet, selvrespekt og menneskeverd. og er Arne norsk? Arne: Jeg sier bare at jeg tross alt er norskere enn Raul. Moren min er ærlig talt norsk. Otto: Ooh. Morra di! Raul: Jada. Mora di er norsk? Arne: Hva mener du med det? Otto: Kan du bevise at mora di er norsk? Raul: Kan du det? Arne: Nei, men? Hvis ikke jeg skal bestemme selv hva som er norsk? Raul: Det skulle tatt seg ut om samfunnet var basert på individuelle oppfatninger på den måten. Otto: Ja. Hvordan skulle nasjonene sett ut da? Hvis enhver kunne bestemme om de var medlem eller ikke? Arne: Hvem er det som skal bestemme det da? Otto: Hvis det ikke er deg så er det vel de andre da. Arne: Javel? Helvete, det er de andre. Otto:... Helvete det er de andre. Det skal jeg ha med i bloggen. Om Asfaltprinsessene ASFALTprinsessene er en fri teatergruppe med base og virke i Hamar og i Zürich i Sveits, og ble startet i Kjernen i gruppa består av Sarah Jaggi og Philipp Stengele som begge har sin utdannelse fra Zürcher Hochschule der Künste. Jaggi har også praktisk pedagogisk utdanning i drama og teaterkommunikasjon fra Høgskolen i Oslo. ASFALTprinsessene produserer og spiller teater for barn og voksne. I tillegg driver de pedagogisk arbeid i form av teaterprosjekter ved ulike barneog ungdomsskoler. Både Jaggi og Stengele er også aktive som skuespillere, regissører og pedagoger utenfor ASFALTprinsessene. Forestillingen er et samarbeid med Hamar Teater og Hedmark Teater. Bestillingsinfo: Tilgjengelig: Uke 43 og 44 i oktober Varighet: 50 minutter. Spillested: Blackbox/ teatersal/ kulturhus. Maks elever per visning: 150 stk. Navn på klasse/trinn og elevantall må følge bestillingen.

11 SCENEKUNST 11 Kompetansemål til produksjonen: Rattus Norgvegicus. Målgruppe: Videregående opplæring og 3. trinn. Norsk. VG 1 studieforberedende utdanningsprogram og VG 2 yrkesfaglig utdanningsprogram. bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon bruke fagkunnskap fra eget utdanningsprogram i foredrag og diskusjoner om skole, samfunn og arbeidsliv beskrive samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål beskrive estetisk uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde Språk og kultur. gjøre rede for mangfoldet av muntlige, skriftlige og sammensatte sjangere og medier i det norske samfunnet i dag, og hvilken rolle de spiller i offentligheten VG 2 studieforberedende utdanningsprogram og påbygging til generell studiekompetanse analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmål tekstene tar opp og verdier de representerer skrive essay, litterære tolkninger og andre resonerende tekster på bokmål og nynorsk, med utgangspunkt i litterære tekster og norsk tekst og språkhistorie analysere og vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film og Internett vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier VG 3 studieforberedende utdanningsprogram og påbygging til generell studiekompetanse analysere og vurdere sammenhengen mellom innhold, virkemidler og hensikt i muntlige roller beherske formverk og tekstbinding på bokmål og nynorsk skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving på bokmål og nynorsk skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon VG 1 og VG 2 - Samfunnsfag. Individ og samfunn. definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje trekk ved sosialiseringa av ungdom i Norge Kultur. definere omgrepet kultur og gje døme på at kultur varierer frå stad til stad og endrar seg over tid beskrive hovedtrekk ved kulturen til nokre minoriteter i Norge og drøfte utfordringar i fleirkulturelle samfunn forklare kvifor fordommar oppstår og diskutere korleis framadfrykt og rassisme kan motarbeidast gje døme på korleis religion og etnisk variasjon påverkar samfunn og kultur Internasjonale forhold. gje døme på internasjonalt samarbeid og beskrive Norge som internasjonal aktør bruke digitale verktøy til å finne døme på ulike typar konfliktar i verda og presentere ein internasjonal konflikt og forslag til å løyse konflikten Medier og kommunikasjon, VG 1. Mediekommunikasjon. gjøre rede for kjennetegn ved dramaturgi og ulike fortellerteknikker innenfor sentrale sjangere innen tekst-, bilde- og lydmediene eller en kombinasjon av dem utøve enkel kildekritikk innen ulike sjangrer og formater i radio, bilde, avis, film, fjernsyn og multimedier gjøre rede for medienes funksjon i samfunnet og deres rolle som maktfaktor drøfte hvordan mediene kan påvirke menneskers oppfattning av individ og samfunn og forholdet mellom majoritetsbefolkning og minoritetsgrupper Mediedesign og medieuttrykk. bruke aktuelle teknikker for idéskaping og idéutvikling innen tekst, lyd og bilde eller kombinasjoner av dem drøfte sammenhengen mellom innhold, struktur og kommunikasjon i egne og andres medieprodukter VG 2. Mediekommunikasjon. bruke ulike kommunikasjonsmodeller for å analysere egne og andres medieprodukter drøfte forhold som fremmer eller hemmer kommunikasjon drøfte forskjeller mellom jornalistikk og markedskommunikasjon drøfte mediepåvirkning og medievaner i forhold til individ og samfunn Pressebilde finne fram til og analysere eksempler som belyser medienes rolle i forhold til urfolk, nasjonale og etniske minoriteter, og drøfte disse gruppenes muligheter for å nå fram i mediene drøfte ulike muligheter for å nå fram i mediene analysere ulike medieprodukter med henblikk på tekst, bilde og lyd i mediehistorien Medieproduksjon. planlegge, gjennomføre og vurdere produksjoner i tekst, bilde, lyd og kombinasjoner av disse i ulike formater og til ulike medier VG 3. Innholdsproduksjon. planlegge, produsere, publisere, dokumentere og drøfte innhold i medieprodukter i ulike sjangrer og for ulike medier utforske, utvikle og drøfte kommunikasjon, fortellerteknikk, dramaturgi og uttrykksformer i medieprodukter og presentasjoner Medier i samfunnet. vurdere mediene som sosialiserende faktor og medienes evne til å påvirke individ og samfunn vurdere hvordan og i hvilken grad ulike grupper, urfolk og nasjonale og etniske minoriteter blir satt på dagsordenen og framstilt i nasjonale og internasjonale medier Språk, samfunn og økonomi, VG 2 og 3. Valgfritt program - Kommunikasjon og kultur 1. Kultur- og kommunikasjonsteori. gjøre rede for og reflektere over ulike måter å betrakte kultur på i et kommunikativt perspektiv diskutere forholdet mellom kultur, individ og samfunn med utgangspunkt i konkrete ytringer Kommunikasjon. drøfte hvordan kommunikasjon påvirkes av sosiale faktorer, som makt, kjønn, alder og sosial og økonomisk bakgrunn analysere forholdet mellom en konkret kommunikativ aktivitet, situasjonen den foregår i, og de kulturelle samfunnsmessige rammene for aktiviteten vurdere kommunikative aspekter ved egen og andres presentasjoner og gi konstruktiv tilbakemelding til andre - Kommunikasjon og kultur 2. Kultur- og kommunikasjonsteori. analysere og drøfte hvordan kultur utvikles og forandres gjennom kommunikasjon Tekst. drøfte forholdet mellom tekst og virkelighet i friksjonstekster og sakprosatekster - Kommunikasjon og kultur 3. Kultur- og kommunikasjonsteori. analysere og drøfte hvordan kommunikasjon påvirker mellommenneskelige relasjoner og sosiale strukturer analysere og drøfte hvordan kommunikasjon påvirkes av sosiale faktorer Kommunikasjon. velge ut egnede kommunikasjonsmetoder fra ulike kommunikasjonsteorier og bruke dem på forskjellige typer kommunikasjon gjøre rede for samspillet mellom språklige og ikke-språklige uttrykksformer i ulike kommunikasjonsprosesser analysere språklig mønstre og samtaleformer i kommunikative aktiviteter i ulike situasjoner

12 12 S C E N E K U N S T Foto: Teater Nie Minnenes Museum Med Teater Nie Minner er skapt av et forunderlig materiale bedragersk og likevel tvingende, maktfullt og skyggeaktig. Vi kan ikke stole på minnene våre, og likevel eksisterer det ikke noen annen virkelighet enn den vi bærer i hukommelsen vår. Hvert øyeblikk vi opplever får sin betydning takket være det foregående. Nåtid og fremtid ville miste all mening hvis fortiden var visket ut av bevisstheten vår. Mellom oss selv og ingenting står vår evne til å minnes. Et problematisk og skrøpelig vern, og en fantastisk mulighet. Døden er tabu. Selvmordet er et større tabu enn døden. I dette prosjektet har vi valgt å sette fokus på de levende og de døde, og verden av minner som binder disse sammen. De levendes forhold til minner, og de dødes representasjon i vår verden gjennom minner. Minnenes Museum er skapt i skjæringspunktet mellom scenekunst og installasjon. I et rom fylt av minner rekonstruerer tre mennesker det som er tapt. Gjenkallelsen av minner, og erindring er en samtale med fortiden. Hvordan starter man denne vanskelige samtalen med seg selv? Med andre? Om Teater NIE Teater NIE hadde tiårsjubileum i 2011, og har i dag kontorer i Cambridge UK og i Oslo. De har produsert 12 originale forestillinger og turnert til over 1000 forskjellige steder i verden. Den tematiske overbyggingen i NIEs arbeid finnes ofte i spennet mellom minne, historie og trauma. Arbeidet handler ofte om håp, overlevelse og livskraft. NIE arbeider alltid med et multinasjonalt ensemble. I denne forestillingen møter vi utøvere fra Norge, Tsjekkia, England og Belgia. Forestillingen spilles på norsk og engelsk. Skuespillere: Kieran Edwards, Guri Glans, Iva Moberg/ Marie Othilie Hundevadt Regi/Ide/Konsept: Kjell Moberg Lys/lyd: Elke Laleman Design: Katja Fredriksen Produksjon: Guri Glans, Iva Moberg Forestillingen er støttet av Norsk Kulturråd. Bestillingsinfo: Tilgjengelig: uke 39 i 2012 og uke 16 i Varighet: 60 minutter. Spillested: Tilpasses skolens inne- og uterom. Maks elever per visning: 60 stk. Navn på klasse/trinn og elevantall må følge bestillingen. Teater NIE vant gullsekken for beste produksjon i Den kulturelle skolesekken i Norge i 2011!

13 SCENEKUNST 13 Kompetansemål til produksjonen: Minnenes museum. Målgruppe: videregående opplæring og 3. trinn. Norsk. VG 1 studieforberedende utdanningsprogram VG 2 yrkesfaglig utdanningsprogram. mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktører og tilhører bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon bruke norskfaglig kunnskap i samtale om tekster bruke fagkunnskap fra eget utdanningsprogram i foredrag og diskusjoner om skole, samfunn og arbeidsliv mestre ulike skriveroller som finnes i skole, samfunn og arbeidsliv skrive fagtekster knyttet til eget utdanningsområde beskrive samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd, og musikk, bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål beskrive estetisk uttrykk i teater, fim, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde VG 2 Studieforberedende utdanningsprogram. vurdere og gi tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner analysere og vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film og Internett vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier VG 3 Studieforberedende utdanningsprogram og Påbygging til generell studiekompetanse. analysere og vurdere sammenhengen mellom innhold, virkemidler og hensikt i muntlige sjangere skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving på bokmål og nynorsk skrive klart disponerte fagtekster med tydelig fokus og saklige argumentasjon VG 1. - Helse- og sosialfag. Helsefremmende arbeid. gjøre rede for sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse og hvordan fysisk aktivitet kan bidra til å forebygge de vanligste livsstilssykdommene gi eksempler på aktiviteter som fremmer helse, trivsel og livskvalitet gjøre rede for symptomer på ulike sykdommer og lidelser knyttet til almenntilstand beskrive tilbud frivillige organisasjoner og interesseorganisasjoner gir i nærmiljøet, og drøfte deres betydning for sosiale nettverk og forebygging av isolasjon drøfte sammenhengen mellom levekår og livskvalitet forklare hva habilitering og rehabilitering er, og gi eksempler på forebyggende og helsefremmende tiltak Kommunikasjon og samhandling. drøfte hva det vil si å være medmenneske, og hvordan samspill mellom mennesker kan fremmes drøfte hva respekt og toleranse for andres kulturer og tradisjoner, livssyn og sosiale status innebærer, og drøfte hva dette betyr for å fremme fysisk og psykisk helse drøfte hvordan empati kan brukes for å løse eller forebygge sosiale problemer og fremme psykisk og somatisk helse gjøre rede for et hva et terapeutisk miljø er, og foreslå virkemidler som kan fremme godt terapeutisk miljø drøfte ulike former for kommunikasjon og gjøre rede for hvordan kommunikasjon kan fremme trygghet og tillit VG 2. - Barne- og ungdomsarbeider. Helsefremmende arbeid. gjøre rede for aktiviteter for barn og unge som kan fremme god fysisk og psykisk helse drøfte hva omsorg innebærer for barn og unge i ulike aldrer Kommunikasjon og samhandling. drøfte ulike former for hvordan kommunikasjon kan fremme trygghet og tillit VG 3. - Barne- og ungdomsarbeider. Helsefremmende arbeid. planlegge og gjennomføre aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge Kommunikasjon og samhandling. legge til rette for utvikling av barn og unges selvfølelse og identitet VG 3. Religion og etikk. Filosofi, etikk og livssynshumanisme. føre dialog med andre om aktuelle etiske spørsmål gjøre rede for og drøfte sentrale trekk og dimensjoner ved livssynshumanismen

14 14 SCENEKUNST Undermän Med Cirkus Cirkör Vi opplevde stor suksess med Cirkus Cirkörs Wear it like a Crown i forrige skoleår. Undermän er en ny forestilling fra kompaniet med et helt annet uttrykk og innhold. En underman er selve basen i parakrobatik. Det er han som står under og løfter fram sin partner. Undermän er den sanne historien om tre menn som har mistet sine partnere, og dermed sine karrierer og drømmer. De har levd et liv der de har støttet, balansert, løftet og reddet sine nære, men hvem støtter egentlig en forlatt underman? De tre bestemmer seg for å finne tilbake livslysten og ta revansj. De bygger en verden der viljen og hjertet forandrer og skaper noe genuint. Resultatet blir en forestilling fylt av akrobatikk, livemusikk, mislykkethet og en viktig historie å fortelle. Undermän er Cirkus Cirkörs nye produksjon, skapt av regissøren Olle Strandberg i nært samarbeid med de som står på scenen. Olle Strandberg jobber som koreograf, danser og prosjektleder i cirkus-, moderne dans- og streetdanceproduksjoner. Han har grunnlagt organisasjonen Poetry In Motion som jobber for å fornya og styrke streetdance som scenekunst. Regissøren forteller om Undermän Jag funderar ofta över de rent fysiska risker man tar som cirkusartist och vilka konsekvenser de kan få. Hur en krasch eller en felbedömning kan påverka så mycket. Vad är det som gör att det fortfarande, tveklöst, känns värt det och varför skapar cirkusen en så stark frihetskänsla och livsglädje? När jag pratade med en god vän började jag inse att kraschen händer oss alla. Han hade brutit upp med sin partner och det var inte bara de gemensamma drömmarna och kärleken som försvunnit, utan även karriären, kontraktet Foto: Mats Bäcker och identiteten som parakrobat. Där han gick och slog dank med ett brustet hjärta, insåg han att han hade lång erfarenhet av att vara den som stöttade och fångade sin partner, men att han själv inte hade någon support. Han var en parakrobat utan partner och jag kunde inte sluta tycka att det var fantastiskt vackert, gripande och tragikomiskt. Efter många år av intensiv träning, växande tillit och turnerande, stod han plötsligt där med all denna kunskap utan att kunna uttrycka sig. Det behövde hända någonting! Jag behövde inte höra mig för särskilt länge innan jag insåg att det fanns fler i liknande situation, dessutom närmare mig än jag kunnat ana. Jag tog kontakt med fler ensamma undermän och idéerna om en unik cirkusföreställning började ta form. Olle Strandberg - regissör och artist Undermän er en dokumentar, en moderne cirkusforestilling som ikke bare deler med seg av spektakulære kunster og historien om savnet av det som har vært. Det er en forestilling der artistene står foran oss her og nå, som seg selv, og gir alt for å nå sin drøm om å sleppe taket, ha det gøy, kaste seg ut og stole på at livet tar imot dem. Alt med glimtet i øyet og med fare for brokk. På ordentlig! Idé & Regi: Olle Strandberg Lys design: Eero Auvinen Lyd design/ musikalsk adapsjon: Andreas Tengblad Undermän: Mattias Andersson, Matias Salmenaho, Peter Åberg Livemusikk: Andreas Tengblad, Mattias Andersson, Matias Salmenaho, Peter Åberg Bestillingsinfo: Tilgjengelig: September Varighet: 70 minutter. Spillested: Parkteateret, Askim kulturhus, Kulturhuset Blå Grotte, Sarpsborg. Maks elever per visning: ca. 450 (avhenger av hvert enkelt kulturhus) Navn på klasse/trinn og elevantall må følge bestillingen. Se videoklipp/ trailer.

15 SCENEKUNST 15 Kompetansemål til produksjonen: Undermän av Cirkus Cirkör. Målgruppe: videregående skole, og 3. trinn. Norsk VG 1 studieforberedende utdanningsprogram og VG 2 yrkesforberedende utdanningsprogram. Muntlige tekster Bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving, i sakprosa og kreative tekster, på bokmål og nynorsk mestre ulike skriveroller som finnes i skole, samfunn og arbeidsliv Sammensatte tekster beskrive estetisk uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde VG 2 Studieforberedende og påbygging til generell studiekompetanse. Sammensatte tekster vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier VG 3 Studieforberedende og påbygging til generell studiekompetanse. beherske formverk og tekstbinding på bokmål og nynorsk skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving på bokmål og nynorsk skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon VG 2 Kroppsøving. Trening og livsstil bruke treningsmetoder og øvingar innanfor spenst, snøgleik, koordinasjon og teknikk Idrettsfag. Aktivitetslære 1. Basistrening. gjennomføre trening av fysiske, psykiske og koordinative egenskaper planlegge og gjennomføre basistreningsøkter Aktivitetslære 2. Idrettsaktiviteter. vise ferdigheter og idrettsaktiviteter i ulike miljøkategorier planlegge, gjennomføre og vurdere systematisk trening i èn eller flere idrettsaktiviteter Basistrening. gjennomføre trening av fysiske, psykiske og koordinative egenskaper rettet mot en valgt idrettsaktivitet planlegge, gjennomføre og vurdere basistrening Aktivitetslære 3. Idrettsaktiviteter. mestre ferdigheter som er sentrale i en valgt idrettsaktivitet gjøre rede for egenskaper som er sentrale for prestasjonsutvikling for prestasjonsutvikling i en valgt idrettsaktivitet drøfte sammenhengen mellom systematisk trening og ferdighetsutvikling Basistrening. lage og gjennomføre kortsiktige og langsiktige planer for allsidig og variert trening av basisegenskaper anvende rytmiske aktiviteter til musikk for å utvikle basisegenskaper Treningslære 1. Treningsplanlegging. gjøre rede for hvilken betydning oppvarming har i forbindelse med trening og konkurranse forklare grunnleggende prinsipper for trening og treningsplanlegging gjøre rede for psykiske faktorer som har betydning for idrettslige prestasjonsevne gjøre rede for mental trening Kroppens oppbygging og funksjon. gjøre rede for faktorer som har betydning for utvikling av fysiske og psykiske og koordinative egenskaper forklare hvordan aktivitet og trening ksn påvirke kroppens funksjonsevne Treningslære 2. Kroppens oppbygging og funksjon. forklare mekaniske og organiske forhold som har betydning for funksjonell teknikk i ulike idrettsaktiviteter Treningsformer og treningsmetoder. vurdere og anvende treningsformer, treningsmetoder og øvelser som har betydning i en valgt idrett vurdere krav til psykiske faktorer som har betydning for prestasjonsnivået i en valgt idrett anvende og drøfte betydningen av mental trening i en valgt idrett VG 1 Musikk, dans, drama. Drama observere og beskrive eget og andres arbeid og kunne arbeide systematisk med konstruktiv kritikk VG 2 Drama. Felles programfag, - Drama og samfunn Dramapedagogisk forståelse drøfte sammenhenger mellom lek, drama og teater gjøre rede for et utvalg dramapedagogiske metoder og beskrive hvordan de kan brukes - Teater og bevegelse 1 Fysisk grunnlagstrening bruke dynamikk, økonomisering, energi, tyngdekraft og balanse Skapende arbeid drøfte bevegelse og handling som virkemiddel i en forestilling - Teater og bevegelse 2 Fysisk grunnlagstrening praktisere ulike tradisjoner og retninger i bevegelsesfaget Skapende arbeid gjøre rede for betydningen av ekspressivitet i kunstnerisk utøvende virksomhet presentere og drøfte muligheter som ulike tradisjoner og retninger i bevegelsesfaget gir i utøvende og skapende arbeid lage og framføre uttrykk med bevegelse og handling i abstrakt, konkret og fortellende form VG 1 / VG 2 Samfunnsfag. Kultur definere omgrepet kultur og gje døme på at kultur varierer frå stad til stad og endrar seg over tid VG 1 Medier og kommunikasjon. Yrkesfaglig utdanning. Mediekommunikasjon gjøre rede for enkle kommunikasjonsmodeller formidle budskap tilpasset forskjellige målgrupper gjøre rede for kjennetegn for dramaturgi og ulike fortellerteknikker innenfor sentrale sjangere innen tekst-, bilde-, og lydmediene eller en kombinasjon av dem utøve enkel analyse og kildekritikkinnen ulike sjangrer og formater i radio, bilde, avis, film, fjernsyn og multimedier Mediedesign og medieuttrykk - drøfte sammenhengen mellom innhold, struktur og kommunikasjon i egne og andres medieprodukter - formidle et budskap ved bruk av balanse, bevegelse, kontrast, rytme og framheving bruke dramaturgi og fortellerteknikker i egne medieproduksjoner VG 2 Medier og kommunikasjon Mediekommunikasjon bruke ulike kommunikasjonsmodeller for å analysere egne og andres medieprodukter drøfte forhold som fremmer eller hemmer kommunikasjon bruke ulike former for fortellerteknikk og dramaturgi i egne tekst-, bilde- og lydproduksjoner og kombinasjoner av disse og begrunne valgene Mediedesign og medieuttrykk bruke ulike dramaturgiske modeller i egne produksjoner og drøfte dramaturgien i egne og andres produkter Mattematikk, VG 1 T Sannsyn formulere, eksperimentere med og drøfte enkle uniforme og ikkje uniforme sannsynsmodellar berekne sannsyn ved hjelp av systematiske oppstillingar, og bruke addisjonssetninga og produktsetninga bruke omgrepa uavhengnad og vilkårsbunde sansyn i enkle situasjonar lage binomiske sansynsmodellar ut frå praktiske døme, og berekne binomisk sannsyn ved hjelp av formlar og digitale hjelpemiddel VG 2 T Kombinatorikk og sannsyn gjere greie for omgrepa uavhengnad og vilkårsbunde sannsyn og bruke Bayes setning på to hendingar berekne sannsyn ved ordna utval med og utan tilbakelegging, og ved uordna utval utan tilbakelegging VG 1 P Sannsyn. lage døme og simuleringar av tilfeldige hendingar og gjere greie for omgrepet sannsyn berekne sannsyn ved å telje opp alle gunstige og alle moglege utfall frå tabellar og ved å systematisere oppteljingar og bruke addisjonssetningen i praktiske samanhengar