«Den gode skoleeier» Kommunalt og fylkeskommunalt skoleeierprogram for læring, medskaping og resultater. Tillitsbyggende. Resultat- og læringsrelatert

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "«Den gode skoleeier» Kommunalt og fylkeskommunalt skoleeierprogram for læring, medskaping og resultater. Tillitsbyggende. Resultat- og læringsrelatert"

Transkript

1 i samarbeid med «Den gode skoleeier» Kommunalt og fylkeskommunalt skoleeierprogram for læring, medskaping og resultater Tillitsbyggende Åpen Systematisk Kunnskapsbasert Resultat- og læringsrelatert Forventningsbasert Kapasitetsbyggende Oslo, august 2013

2 Innhold Kapittel 1 6 Et opplærings- og utviklingsprogram for politisk og administrativ ledelse Kapittel 2 10 Eierstyring som bidrar til bedre gjennomføring og økt kvalitet 10 Kommuner og fylkeskommuner som skoleeiere 12 Kunnskapsgrunnlag for utvikling av et aktivt skoleeierskap 13 Læringsresultater, kvalitet og gjennomføring av videregående opplæring 14 Organisasjonskulturelle trekk og tilbakemeldingskultur i norsk skole 15 Skoleledelse læring og profesjonsutvikling 16 Eierskap for organisasjonsutvikling og læring på arbeidsplassen 18 Skolebasert kompetanseutvikling 19 Kjennetegn på eierstyring som bidrar til bedre gjennomføring og økt kvalitet Kapittel 3 22 Sentrale målsettinger og perspektiver i skoleeierprogrammet 22 Hovedmål 22 Delmål 22 Fire sentrale programperspektiver 24 Perspektiv 1: Kvalitet i norsk skole i et internasjonalt perspektiv 26 Perspektiv 2: Lokalt ansvar for kvalitetsutvikling 28 Perspektiv 3: Læring og profesjonsutvikling i skolen 30 Perspektiv 4: Dialogbasert ledelse. «Kom nærmere!»

3 Kapittel 4 32 Gjennomføring og deltakelse 32 Samarbeidsparter 32 Organisering 32 Arbeidsformer på samlingene 32 Eksempler på arbeidsformer i tilknytning til faglige innlegg 33 Eksempler på kommunevise grupper 33 Eksempler på erfaringsutveksling på tvers 34 Arbeidsmetoder mellom samlingene og oppfølging av deltakerne 34 Arbeidsbøker med spørsmål 34 Utvikling av årshjul 35 Oppfølging av kommunene og fylkeskommunen mellom samlingene 35 Programdeltakelse Kapittel 5 36 Evaluering Kapittel 6 38 «Den gode skoleeier» et dynamisk rammeverk i kontinuerlig utvikling 40 Litteratur

4 Forord Norges 428 kommuner og 19 fylkeskommuner har årlig ansvar for opplæringstilbudet til nesten 1 million barn, unge og voksne. Om lag barn og unge får tilbud i barnehager og i kommunale skoler. Bortimot ungdommer og voksne i videregående skole gis et bredt tilbud av ulike fagkombinasjoner på utdanningsinstitusjoner eid av fylkeskommunene. Kommunene og fylkeskommunene er som skoleeiere opptatt av at barn og unge får et pedagogisk tilbud av høy kvalitet. KS eierstrategi for legger vekt på at nasjonale utdanningsmyndigheter og kommunesektoren selv må jobbe for bedre gjennomføring og økt kvalitet i hele grunnopplæringen. En gjennomtenkt kommunal og fylkeskommunal eierskapsutøvelse er en viktig forutsetning for å skape gode resultater samtidig som opplæringstilbudet er tilpasset den enkelte elevs forutsetninger. Den nasjonale politikken må bli utfylt, levendegjort og konkretisert gjennom utøvelse av regional og lokal myndighet på politisk og administrativt nivå. Formålet med denne programbeskrivelsen av «Den gode skoleeier», er å skissere et nasjonalt rammeverk til bruk for planlegging av lokalt tilpassede utdanningsprogram med høy kvalitet i regioner og enkeltfylker. Som utgangspunkt har vi systematisert den kunnskapen og de erfaringene vi så langt har fra planlegging og gjennomføring av skoleeierprogrammer for politikere og administrative ledere i bl.a. Buskerud, Telemark og Vestfold og i Sogn og Fjordane. Pr. juni 2013 er skoleeierprogrammer for Møre og Romsdal og Nord-Norge igangsatt, og nye programmer for andre landsdeler er under planlegging. Kommuner og fylkeskommuner må være sikre på at kvalitetsarbeidet i skolene innfrir nasjonale, regionale og lokale forventninger. Gjennom å være tett på egne organisasjoner, får kommuner

5 og fylkeskommuner innsikt i og kunnskap om hva som er skolenes styrker og utfordringer. Den tette samhandlingen gir samtidig skolene mulighet til å vise hva de gjør, hvorfor de gjør det og hva arbeidet fører til for barns og unges læring og utvikling. Gjennom samhandling mellom politikk, administrasjon og profesjon er det også mulig å utvikle gode strategier for lærernes og skole ledernes kontinuerlige profesjonsutvikling. utføres. KS er godt kjent med at folkevalgte og administrasjon i kommuner og fylkeskommuner har stor interesse for å videreutvikle eget skoleeierskap for å utvikle skoler med høy kvalitet. Å styre er å ville noe, og «Den gode skoleeier» skal med bakgrunn i sentral forskning, relevante erfaringer fra sektoren og nasjonale ambisjoner stimulere og utfordre deltakerne. Skolens legitimitet er helt avhengig av at samfunnet anerkjenner kvaliteten på arbeidet som Forord [5]

6 Kapittel 1 Et opplærings- og utviklingsprogram for politisk og administrativ ledelse Programmet «Den gode skoleeier» er et viktig tiltak for å realisere målene i KS eierstrategi for barnehage og skole , og for å forbedre forutsetningene til å gjennomføre nasjonal utdanningspolitikk. Skoleeierprogrammet 1 har som 1 Knut Roald og Jan Sivert Jøsendal har ferdigstilt den endelige program beskrivelsen, og det er en bredt nedsatt prosjektgruppe som har vært aktive bidragsytere underveis: Kunnskapsdepartementet: Annbjørg Rimeslåtten, Rogaland fylkeskommune: Joar Loland, KS: Siri Halsan, Katrine Nikolaisen, Ann-Kariin Iversen, Unni Høsoien, Per Oskar Schølberg, Alf Åge Berg. KS-konsulent: Åsbjørn Vetti. UDIR: Per Tronsmo og Lone Lønne Christiansen har deltatt på ett prosjektmøte. Prosjektgruppa har også hentet viktige innspill fra sektoren. hovedmål å videreutvikle eierstyring for bedre gjennomføring og økt kvalitet i det 13-årige opplæringsløpet. Rammeverket for skoleeierprogrammet er bygd opp rundt fire sentrale programperspektiver, og fellesnevneren for alle program perspektivene er vektleggingen av elevenes læring og utvikling: Programinnhold i «Den gode skoleeier» Kvalitet i norsk skole i et internasjonalt perspektiv Lokalt ansvar for kvalitetsutvikling Læring og profesjonsutvikling i skolen Dialogbasert ledelse. «Kom nærmere!» Gjennomgående programperspektiv: Elevenes læring og utvikling

7 Målgruppen for programmet er folkevalgte og administrative ledere i kommuner og fylkeskommuner: Ordførere, kommunestyremedlemmer, fylkestingsmedlemmer, utvalgsledere, utvalgsmedlemmer, rådmenn, fylkesråd, kommunalsjefer og andre kommunale og fylkeskommunale ledere. Med elevenes læring og utvikling som omdreiningspunkt representerer disse fire programperspektivene grunnleggende kunnskapsområder i et aktivt lokalt og regionalt skoleeierskap. Perspektivene er mer utfyllende beskrevet i kapittel 3. Programinnholdet må forstås som en ramme for hvordan regionalt samarbeid mellom KS, UH-sektoren og regionale utdanningsmyndigheter utvikler og tilpasser opplegget til lokal kontekst. Gjennom lokalt samarbeid skapes et aktivt eierforhold til programmet, noe som igjen er avgjørende for å gi programmet den aktive utviklingsprofilen som er intensjonen. I kapittel 6 blir det utdypet hvordan en nettbasert Ressursbank skal gi tilgang til alle gjennomførte skoleeierprogram i ulike regioner, samt eksempler på lokalt utviklingsarbeid knyttet til skoleeierprogrammet. Ressursbanken vil også jevnlig bli oppdatert med nyere forskningsresultater, rapporter, aktuell faglitteratur og ressurspersoner. I gjennomføringen av skoleeierprogrammet legges det opp til at ett hovedtema skal prege hver samling. Samtidig vil den øvrige tematikken bli integrert, slik at deltakerne opplever størst mulig grad av helhet og sammenheng. Samspillet mellom læringsøkter og lokalt utviklingsarbeid vil fungere etter spiralprinsippet der kunnskapen bygges i nær relasjon mellom kunnskapsformidling og praktisk arbeid på og mellom samlingene. Det mellomliggende arbeidet i den enkelte kommune og fylkeskommune er en viktig utviklingsorientert del av skoleeierprogrammet. Hver gruppe følger opp fagstoffet fra samlingene gjennom å kartlegge og følge opp konkrete utviklingsområder. Programmet skal fremme kvalitet i opplæringen gjennom aktiv dialog og samhandling mellom KAPITTEL Kapittel 1 Et opplærings- og utviklingsprogram for politisk og administrativ ledelse [7]

8 [8] «DEN GODE SKOLEEIER» politikk, administrasjon, profesjonsgrupper, elever, foreldre, arbeids- og kulturliv (jf. kapittel 4). Erfaringer fra regioner som alt har prøvd ut opplærings- og utviklingsprogrammer for skoleeiere, tilsier at et omfang på 4 samlinger à 2 dager over 1 1 ½ år fungerer godt. Programkonseptet er forankret i Stortingsmeldinger, vedtak fra KS landsstyre 2012 og 2013 og i KS eierstrategi vedtatt i hovedstyret 12. april Her følger noen sentrale sitater fra disse overordnede styringsdokumentene: Barn og unge trenger en god grunnopplæring som setter dem i stand til å mestre egne liv og aktiv deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. Dette krever at den nasjonale skolepolitikken gjennomføres innenfor regional- og lokalpolitiske rammer der handlingsrommet til kommunale og fylkeskommunale skoleeiere respekteres og styrkes. (KS Landsstyre 2012) Samtidig oppfordrer landsstyret til fortsatt økt lokal og regional politisk kompetanse heving om hva det innebærer å være aktive skoleeiere, og viser til KS skoleeierprogram som et godt redskap for å styrke denne forankringen. (KS Landsstyre 2013) KS vil arbeide for å videreutvikle og kvalitetssikre regionale skoleeierprogrammer i samarbeid med egne medlemmer, UH-sektor og regionale og nasjonale utdanningsmyndigheter. (KS eierstrategi for barnehage og skole )

9 I Meld. St. nr. 20 ( ) På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen fremhever Kunnskapsdepartementet at Kunnskapsløftet med påfølgende satsinger og justeringer skal videreføres basert på en strategi med skrittvise forbedringer, evaluering og dialog. Kunnskapsdepartementet ønsker at implementeringen skal hvile på fire overordnede prinsipper: Tydelig retning Lokalt handlingsrom og forankring Kapasitetsbygging Oppfølging Samtidig understreker Kunnskapsdepartementet at kommuner og fylkeskommuner som skoleeiere har et stort ansvar for å realisere utdanningspolitiske mål, både nasjonale, regionale og lokale (kapittel 8.2). Kunnskapsdepartementet kommenterer her programmet «Den gode skoleeier» slik: Departementet har inngått et samarbeid med KS om utvikling av skoleeierrollen. Erfaringer fra utdanningsprogrammer for skoleeiere viser at folkevalgte og administrasjonen i kommuner og fylkeskommuner har stor interesse for å utvikle sitt eget skoleeierskap.

10 Kapittel 2 Eierstyring som bidrar til bedre gjennomføring og økt kvalitet Når kvalitetsvurdering og resultatoppfølging blir sentralt i lokal styring, utfordres tradisjonen der forvaltning basert på rasjonell saksbehandling er grunnlaget for politiske diskusjoner og avgjørelser. Kvalitetsutvikling av undervisning og læring i skolen krever i vesentlig grad kunnskapsutviklende tilnærmingsmåter innen og mellom politiske, administrative og profesjonelle arenaer. Kommuner og fylkeskommuner som skoleeiere Når kommunene og fylkeskommunene får økt tilgang på resultater fra flere typer kvalitetsvurderinger, stiller dette krav til bedre samhandling. Dette forringer ikke betydningen av sikkert og rasjonelt forvaltningsarbeid som grunnlag for lokal styring. Innføringen av kvalitetslogikken utfordrer kommunene og fylkeskommunene til å utvikle en politikk som i større grad forutsetter kunnskapsbaserte forventninger til den administrative oppfølgingen av læring og profesjonsutvikling i skolen ( Jøsendal, Langfeldt og Roald 2012). I Meld. St. nr. 20 ( ) På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen vektlegges behovet for det aktive skoleeierskapet flere steder. Det understrekes at vellykket implementering skjer over tid, tett på elevenes læring og utvikling i et nært samspill mellom nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Meldingens kapittel 5 om «Implementering fra politikk til praksis» gir positive signaler til kommuner og fylkeskommuner som er opptatt av å styrke egen kapasitet. «På rett vei» kan langt på vei sies å være en melding som erkjenner at en god grunnopplæring ikke er mulig uten et aktivt skoleeierskap i fylkeskommuner og kommuner. Styringsintensjonene som ble innført med Kunnskapsløftet i 2006 er dermed videreført. Både nasjonale og internasjonale studier viser at målrettede utviklingsstrategier som vektlegger sammenhengene mellom ulike organisasjonsnivåer, kan bidra til å heve kvaliteten i skolen (Elmore 2004; Engeland, Langfeld og Roald 2008; Jøsendal og Langfjæran 2010; OECD 2011; Roald 2012). Den nasjonale vektleggingen av kommunene og fylkeskommunene som skoleeiere uttrykker behov for lokal evne til å videreutvikle skolen i det som i dag omtales som «Kunnskapssamfunnet». Kunnskap og kreativitet står frem som de viktigste drivkreftene for verdiskaping i samfunnet, og som stadig mer avgjørende for enkeltmenneskers mulighet til å realisere seg selv. Statistisk sentralbyrå har anslått at 80 prosent av den norske nasjonalformuen består av menneskelige ressurser. I et slikt lys får menneskenes kunnskap, kompetanse og holdninger en helt avgjørende betydning både for samfunnet og for menneskene selv (Hargreaves 2004; Slagstad 2001).

11 Begrepet skoleeier som uttrykk for økt kommunalt ansvar for skolen har i stigende grad blitt vektlagt i utdanningspolitiske styringsdokumenter. Det går en linje fra medbestemmelsesavtalen i skoleverket i 1984, nytt statlig inntektssystem for kommunene i 1986, ny kommunelov i 1992 og Kvalitetsutvalgets innstilling (NOU 2002:10), overføring av forhandlingsansvaret for lærerne fra staten til kommunene i 2003, ny bestemmelse om kommunalt ansvarsomfang i opplæringsloven i 2003 ( 13-10) og til St.meld. nr. 30 ( ) som danner grunnlaget for skolereformen Kunnskapsløftet (KL-2006). 2 Den økte fokuseringen på kommuner og fylkeskommuner som skoleeiere faller sammen med en internasjonal styringstrend som vektlegger «accountability» «ansvarsstyring». Ansvarsstyringslogikken forutsetter at kommunene får en utvidet lokal frihetsgrad i styring av økonomi, organisering og utviklingsstrategier, samtidig som staten legger økt vekt på kontroll av læringsresultatene til elevene. Styringen av norsk skole endrer seg dermed på mange måter fra input-baserte til output-baserte virkemidler. Det argumenteres for at utfordringene i norsk skole primært må møtes ved å styrke handlekraften til den enkelte kommune og skole. Det utvidede kommunale handlingsrommet blir så 2 Jøsendal og Langfjæran (2010) påviser at antallet dokumenter på Kunnskapsdepartementets webside der ordet «skoleeier» forekommer, har ekspandert fra 2 6 pr. år i perioden til pr. år i perioden fulgt opp ved at staten utvikler nye systemer for vurdering av kvalitet. I tillegg utvikler staten gjennom fylkesmennene ulike opplegg for tilsyn av kommunene som skoleeiere. (Langfeldt 2008; St.meld. nr. 37 ( ); St.meld. nr. 30 ( )). Programmet «Den gode skoleeier» skal innenfor denne innrammingen bidra til at deltakerne får faglig og oppdatert kunnskap om hvordan det lokale handlingsrommet kan utnyttes aktivt gjennom styringsdialog mellom politikk, administrasjon, profesjons- og brukergrupper. Det legges vekt på å utvikle mer kunnskapsutviklende møte - former både når politikere, administrasjon og profesjonsgrupper arbeider hver for seg og når Kapittel 2 Eierstyring som bidrar til bedre gjennomføring og økt kvalitet [11]

12 [12] «DEN GODE SKOLEEIER» de ulike aktørgruppene har møter på tvers av nivåene. Det etterstrebes også en læringsorientert og dialog basert arbeidsform som grunnlag for lokal og regional myndighetsutøvelse. Skoleeiere som legger vekt på å bygge utviklingskapasitet, kjennetegnes av bevisst utvikling av møtefora og møteformer preget av medskapende dialoger (Roald 2012). Kunnskapsgrunnlag for utvikling av et aktivt skoleeierskap De siste årene har norske elever har hatt fremgang i matematikk, naturfag og lesing. Dette vises i de internasjonale undersøkelsene Pisa, TIMSS, Pirls og Civic. Samme positive trend finner vi i nasjonale prøver (Meld. St. nr. 20 På rett vei ( ) og Evalueringen av Kunnskapsløftet, 2012). Selv om det kan registreres en fremgang, har norsk skole fortsatt et forbedringspotensial som utfordrer både lokale, regionale og sentrale utdanningsmyndigheter. I en av synteserapportene fra Kunnskapsløftet 3 skriver forsker Rolf Vegar Olsen at Kunnskapsløftet har medført bedre læringsresultater, mindre spredning og et «kunnskapsløft fra bunnen». Han presiserer at vi aldri har hatt mer kunnskap om skolen, og samtidig understreker han at vi lite systematisk kunnskap om den viktigste ressurs- og prosesskvalitetene i skolen: Læreren og undervisningen. OECD iden- 3 Olsen, Rolf V. et. al. (2012): Elevenes læringssituasjon etter innføringen av ny reform. Oslo, Acta Didactica

13 tifiserer også dette som en svakhet i sin evaluering av det norske vurderingssystemet. 4 Læringsresultater, kvalitet og gjennomføring av videregående opplæring Det vil kreve fortsatt innsats fra både statlige myndigheter og kommuner/fylkeskommuner å etab- lere Norge i det høyere sjikt sett i et internasjonalt kvalitetsperspektiv. Analyser av nasjonale prøver viser at den faglige utviklingen varierer fra kommune til kommune og fra skole til skole (Bakken og Seippel 2012). Evalueringen av Kunnskaps løftet viser at kommuner og fylkeskommuner har styrket skoleeierskapet administrativt og politisk siden Rambøll 5 sier i en rapport om bruk av tilstandsrapporter i kommunesektoren at jo mer erfaring skoleeiere har med utarbeidelse, bruk og drøfting av rapporten, jo mer aktivt brukes rapporten i styringsdialogen med skolelederne. Økt involvering av politikere, administrasjon og skoleledere fremheves av Rambøll som et viktig grunnlag for å styrke og befeste tilstandsrapporteringen lokalt. Rapporten viser at små kommuner i større grad involverer skoleledere i arbeidet med tilstandsrapporten enn store kommuner. Dette understreker utfordringen med å utvikle skoleeierrollen fra en tradisjonell forvaltningslogikk til en mer dynamisk organisasjonslæringslogikk (Roald 2012). 4 OECD (2011): OECD Reviews of Evaluation and Assessment in Education: Norway Rambøll (2012): Evaluering av årlige tilstandsrapporter som tiltak for kvalitetsutvikling i kommune/fylkeskommune». Oslo: Rambøll Frafallet i videregående skole har over en lengre periode fremstått som en hovedutfordring i norsk skole (UFD 2003, 2005; St.meld. nr. 30 ( ); St.meld. nr. 16 ( ); St.meld. nr. 22 ( )). Evalueringen av Kunnskaps løftet og flere OECD-rapporter tydeliggjør at denne utfordringen fortsatt må stå sentralt i både kommunenes, fylkeskommunenes og statens arbeid med å videreutvikle det 13-årige opplæringsløpet. Gjennomføringsgraden i videregående opplæring har langt på vei vært stabil etter innføringen av Reform 94. Rundt 70 prosent av elevene gjennomfører og består med studie- eller yrkeskompetanse fem år etter påbegynt videregående opplæring. Det er store forskjeller i gjennomføring mellom studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer og mellom de enkelte yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Mens 83 prosent av elevene på studieforberedende utdanningsprogrammer fullførte og besto fem år etter påbegynt videregående opplæring i 2006, var det bare 55 prosent av elevene på yrkesfaglige utdanningsprogrammer som gjorde det samme. Jenter oppnår i større grad enn guttene studiekompetanse. 55 prosent av et jentekull oppnår studiekompetanse etter tre år, mot bare 36 prosent av guttene. Dersom man sammenligner elever med samme karakternivå fra 10. klasse, er det ikke forskjell på jenter og gutter. Høyt frafall for guttene skyldes i stor grad at guttene har svakere kvalifikasjoner fra grunnskolen gjennom et for lavt karakternivå. Kapittel 2 Eierstyring som bidrar til bedre gjennomføring og økt kvalitet [13]

14 [14] «DEN GODE SKOLEEIER» Den generelle læreplanen for det 13-årige opplæringsløpet legger vekt på både faglig, sosial og kulturell utvikling. Det fremstår derfor som en vesentlig kvalitetsutfordring at skolen synes å forsterke fremfor å utjevne sosiale forskjeller. Evalueringen av Kunnskapsløftet konkluderer også med at elevenes sosiale bakgrunn har fått økt betydning for elevenes læringsresultater. Forskerne fremhever at de ikke har data som gir grunnlag for å si om utviklingen skyldes Kunnskapsløftet eller andre faktorer. Det er kun små endringer i retning av økende sosial ulikhet. Resultatene fra evalueringsrapporten om økte ulikheter i resultatene må ses i sammenheng med at de internasjonale undersøkelsene samtidig viser en positiv utvikling i det gjennomsnittlige prestasjonsnivået blant norske grunnskoleelever. Organisasjonskulturelle trekk og tilbakemeldingskultur i norsk skole I flere internasjonale undersøkelser kommer det frem at norsk skole har et forbedringspotensial knyttet til å utvikle god tilbakemeldingskultur både i forholdet mellom elever og lærere og mellom skoleledere og lærere. 6 Gjennom omfattende vektlegging av den nasjonale satsingen «Vurdering for læring» er det klare tegn på at vurderingsarbeidet mellom lærer og elev utvikles på en positiv måte i en rekke kommuner og fylkeskommuner. En kan så langt ikke vise til en like aktiv utvikling av tilbakemeldingskulturen mellom skoleledere og lærere. Enkelte kommuner og fylkeskommuner har initiert kvalitetstiltak også på dette området, og den nasjonale rektorutdanningen for nytilsatte skoleledere vektlegger lederens ansvar for å utvikle en aktiv tilbakemeldingskultur. I skoleeiers utvikling av et samlet kvalitetsvurderingssystem synes det vesentlig å legge økt vekt på å utvikle hvordan skoleledere og lærere arbeider med profesjonelle tilbakemeldinger. Forskning dokumenterer også en noe svakt utviklet organisasjonskultur i norsk skole (Dale, Lillejord og Gilje 2010). Det er en tendens til å betrakte den daglige undervisningen og lærernes kompetanseutvikling som den enkeltes ansvar. Hvorvidt man ønsker å gi tilbakemelding og hvordan tilbakemeldingen blir gitt, er i stor grad opp til den enkelte lærer og skoleleder. Den systematiske mangelen på tilbakemeldinger fører dermed til en form for ansvarsfraskrivelse, lite læring på organisasjonsnivå og svak profesjonslæring. På bakgrunn av den internasjonale synteserapporten fra OECD Review on Evaluation and Assessment Frameworks for Improving School Outcomes (OECD 2013a), kapittelet om lærervurdering, har OECD utarbeidet en egen rapport om temaet lærervurdering. 7 I rapporten vises det til at måten 6 OECD (2008): Creating Effective Teaching and Learning Environments: First Results from TALIS 7 OECD (2013a) Teachers for the 21st Century. Using Evaluation to improve Teaching.

15 lærervurdering utføres på varierer betydelig på tvers av OECD-land, fra svært sofistikerte nasjonale systemer til ganske uformelle tilnærminger som det er opp til den enkelte skole å gjennomføre. TALIS-undersøkelsen fra 2008 viser at majoriteten (83,2 %) av lærere oppfatter tilbakemelding de har fått på sitt arbeid som rettferdig, og 78,6 % oppfatter vurderingen som nyttig for egen utvikling i læreryrket. 8 Skolelederne har ansvaret for at skolen gjennomfører vurderinger av læringsmiljøet og elevenes læringsutbytte, og for at skolen utvikler seg som en lærende organisasjon der lærerne som et kollegium samarbeider om å forbedre undervisningspraksisen. Som en del av grunnlaget for skoleeiernes ansvar for kvaliteten på opplæringen, må skolelederne ha en jevnlig dialog med skoleeier om resultater og utviklingsstrategier. Skoleledelse, læring og profesjonsutvikling En god skoleeier har elevenes danning og læring som utgangspunkt og setter tydelige ambisjoner og langsiktige mål. Skoleeier inngår i en kunnskapsutviklende styringsdialog mellom folkevalgt nivå, administrativt nivå og skolenivå. De skoleeiere som lykkes, er skoleeiere som er tett på det faglige og sosiale livet i skolene. Gode skoleeiere 8 Internasjonale-forskningsmiljoer/TALIS internasjonaleresultater/ sørger også for tydelige lederroller gjennom lederutvikling og klare forventninger. En slik profesjonalisering må bygge på to sentrale forhold. Å være profesjonell i sin yrkesutøvelse handler i vesentlig grad om å innfri to grunnleggende forhold (Elmore 2004): 1 Å kunne stå til ansvar overfor andre profesjonelle 2 Å ha et kunnskapsbasert grunnlag for yrkesutøvingen Lærere og ledere som i kraft av sin yrkesutøvelse arbeider i samsvar med disse profesjonsbetingelsene, vil stimulere til både individlæring og organisasjonslæring. Å utvikle skoler med høy kvalitet krever at god praksis kan oppskaleres. En slik oppskalering skjer gjennom at dyktige og talentfulle profesjonsutøvere samhandler om gode og forpliktende løsninger som svar på felles utfordringer. For en skoleeier som vil styre og lede skolene til å utvikle høy kvalitet handler dette først og fremst om å investere i menneskelige ressurser. McKinsey & Company har de siste årene gitt ut to større rapporter som har blitt sentrale i den internasjonale utdanningsdiskursen. I How the world s best-performing school systems come out on top (Barber og Mourshed 2007) blir det lagt vekt på at det er tre avgjørende betingelser for alle strategier og policyutforminger: Kapittel 2 Eierstyring som bidrar til bedre gjennomføring og økt kvalitet [15]

16 [16] «DEN GODE SKOLEEIER» 1. Få de rette personene til å bli lærere: Kvaliteten i et utdanningssystem kan ikke overstige kvaliteten på lærerne. 2. Utvikle dyktige undervisere: Den eneste måten å forbedre elevenes læring, er å forbedre lærernes undervisning. 3. Kvalitetssikre at alle elever presterer bra: Systemer og målrettet støtte for å sikre at alle barn kan dra nytte av tilbudt undervisning. Fullan (2014) kommenterer denne rapporten i sin bok Å dra i samme retning og sier at forutsetningen for å lykkes med å endre undervisningspraksis er å ha et reflektert forhold til disse spørsmålene: 1. Hvor mye veiledning og coaching får nye lærere ta aktivt del i på skolen? 2. Hvor mye tid bruker lærere til profesjonell utvikling? 3. Vet alle lærere hva som er forbedringspunkter i deres egen undervisningspraksis? 4. Klarer lærere å identifisere og anerkjenne god undervisningspraksis i egen skole? 5. Drøfter og reflekterer lærere over god undervisningspraksis? 6. Hvor stor rolle har skolelederne i arbeidet med å videreutvikle/forbedre lærernes undervisningspraksis? 7. Hvordan brukes forskning som grunnlag for undervisningspraksis, og hvordan kommuniseres undervisningserfaring som innspill til policyutforming og inn mot øvrig undervisningspraksis? Fullan (2014) legger til at forutsetningen for å lykkes med skape skoler som gode kunnskapsorganisasjoner, er kontinuerlig å jobbe med læreres og skolelederes kollektive kapasitet. Individuelle forbedringer er selvsagt viktige, men aldri tilstrekkelige. Å endre praksis skjer mest effektivt gjennom åpne og dedikerte kunnskapsorganisasjoner som er opptatt av prestasjoner, og høy kvalitet på arbeidet. Skoleledere som er opptatt av lærernes utvikling og prestasjoner, er også de skolelederne som har størst indirekte innflytelse på elevenes læring og utvikling (Robinson 2011). Eierskap for organisasjonsutvikling og læring på arbeidsplassen Kommuner og fylkeskommuner har som arbeidsgivere og eiere ansvar for tilgangen på og forvaltningen av egen arbeidskraft. Det er viktig at de ansattes kompetanse holdes ved like og videreutvikles ettersom det daglige arbeidet i skoler og lærebedrifter er den viktigste læringsarenaen for kontinuerlig forbedring og profesjonsutvikling. 9 Engasjerte og kompetente medarbeidere gir de beste forutsetninger for høy kvalitet i tjenestene, tilslutning til organisasjonens mål og verdier og det å være gode ambassadører for egne arbeidsplasser. Høy profesjonskompetanse er avgjørende for at innbyggerne får et godt barnehage- og skoletilbud. Formelle utdanninger er et helt nødvendig 9

17 kvalifikasjonsgrunnlag, men det tar mange år å bli profesjonell i rollen som pedagog og leder. I skoler innebærer det å være profesjonell en forpliktelse til å anvende de mest egnede pedagogiske og vitenskapelige strategiene for å hjelpe barn og unge til å utnytte sine evner og muligheter. Å sikre gode resultater og utvikle profesjonaliteten i skoler krever på den ene siden skoleledere i førersetet for utvikling av de menneskelige ressursene. På den annen side krever dette arbeidsgivere og eiere som er tett på sine ledere gjennom veiledning, støtte og forventninger. Kompetanseansvaret i skolen er nedfelt i opplæringsloven 10 8 der kommunene og fylkeskommunene gis ansvar for at skolene har riktig og nødvendig kompetanse, og for at det eksisterer et system for ansattes kompetanseutvikling. I et historisk perspektiv har ikke skoler vært nok opptatt av å utvikle sterke felles normer for god yrkespraksis. Dette inntrykket forsterkes når vi vet at det eksisterer størst resultatforskjeller i skoler og ikke mellom skoler. 10 Forutsetningen for å lykkes med utvikle skoler som gode kunnskapsorganisasjoner er kontinuerlig å jobbe med utvikling av skolers kollektive kapasitet. Individuell kompetanseutvikling vil alltid være viktig, men aldri tilstrekkelig. Å endre praksis skjer mest effektivt gjennom åpne og dedikerte kunnskaps- 10 Utdanningsspeilet-2013/?depth=0 organisasjoner som er opptatt av prestasjoner og høy kvalitet på arbeidet. Kvalitet skapes av kompetente og løsningsorienterte mennesker som jobber i lag. Forskningen er tydelig på at jo mer indremotiverte arbeidstakerne og lederne er, desto bedre arbeidsprestasjoner og mindre opplevd jobbstress (Kuvaas 2009). Både i forhold til den generelle samfunnsutvikling og i forhold til økende utfordringer på en rekke av tjenesteområdene kommuner og fylkeskommuner har ansvar for, vil evne til innovasjon og entreprenørskap i økende grad bli viktig. Kommunal og offentlig sektor blir kontinuerlig utfordret til å utnytte ressursene enda bedre. Produktivitetsvekst og fornying må i stor grad skje ved innovasjon der ledere og ansatte utvikler stadig bedre arbeidsmåter ut fra de ressurser som finnes og de kvalitetsforventningene som er vesentlige. Innovasjonsarbeid kan relatere seg til både prosesser, produkter, organisasjon og kommunikasjon. Forskning gjort av SSB viser at det er undervisnings-, helse- og sosial- og omsorgsområdene som har størst innovasjonsaktivitet i kommunesektoren. Det viktigste argumentet for innovasjon er å forbedre kvalitet i tjenesteproduksjon, i tillegg til å oppnå økt effektivitet. De viktigste samarbeidspartene for skolenes innovasjonsarbeid er elever, lærlinger og foresatte som brukere. Kapittel 2 Eierstyring som bidrar til bedre gjennomføring og økt kvalitet [17]

18 [18] «DEN GODE SKOLEEIER» Å anerkjenne brukernes behov er en viktig drivkraft for innovasjon. Samarbeid med brukerne bør særlig relatere seg til utveksling av informasjon, dialog, medvirkning og medbestemmelse. Et tett samarbeid med foresatte hviler også tungt på formålsparagrafen i opplæringsloven: Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Skolebasert kompetanseutvikling Vektlegging av organisasjonsutvikling og læring på arbeidsplassen står også sentralt i Meld. St. nr. 22 ( ) Motivasjon-Mestring-Muligheter og i Meld. St. nr. 20 ( ) Kvalitet og mangfold i fellesskolen. «Skolebasert kompetanseutvikling» vektlegges som strategi i kommunale, regionale og sentrale myndigheters kvalitetsarbeid overfor skolene. Utdanningsdirektoratet har ut fra dette utviklet et rammeverk der skolebasert kompetanseutvikling defineres som: Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. I første omgang fokuserer Utdanningsdirektoratet på ungdomstrinnet i satsing på skolebasert kompetanseutvikling. Men for lokale og regionale skoleeiere vil det være like aktuelt å legge vekt på skolebasert kompetanseutvikling både i videregående opplæring og på barnetrinnet. I strategien for skolebasert kompetanseutvikling oppsummerer Utdanningsdirektoratet noen av de sentrale erfaringene fra arbeidet med implementering av kunnskapsløftet (K-06) slik: Vurdering og analyse av situasjonen før endringsarbeid blir satt i gang, gjør det mer sannsynlig at tiltakene fører til målet. Dette gjelder både på skolenivå, kommune-/fylkeskommunenivå og på statlig nivå. Bruk av analyseverktøyene (Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen og Tilstandsrapporten) skaper arenaer for refleksjon og utvikling av en felles kultur. De skolene som har felles mål for utvikling av skolen som organisasjon og forbedring av pedagogisk praksis, lykkes best. Skoleomfattende og systematisk kompetanseutvikling gjennom erfaringsdeling og refleksjon bidrar til spredning og videreutvikling av god praksis.

19 Kompetanseutvikling virker best dersom den blir knyttet tett opp til den praksisen som skal endres. Der den øverste lederen kommuniserer tyde lige forventninger til medarbeiderne og til resultatet, er det mer sannsynlig at medarbeiderne er motiverte og målrettet i sin innsats. Ut fra dette bør opplæring og utviklingsprogrammet «Den gode skoleeier» legge vekt på hvordan kommuner og fylkeskommuner som skoleeiere kan stimulere skolene til å legge vekt på skolebaserte strategier i sitt kvalitetsarbeid. For å nå overordnede mål om enda sterkere faglige og sosiale læringsresultater og økt gjennomføringsgrad er det sentralt at skoleeier etterspør og stimulerer til organisasjonsbaserte kompetanseutviklingsstrategier i forbindelse med bl.a. tilstandsrapportering og overordnede kompetanseplaner i kommunen/fylkeskommunen (Roald, Andreassen og Ekholm 2012). Kjennetegn på eierstyring som bidrar til bedre gjennomføring og økt kvalitet beskrevet hvordan et utviklings orientert skole- og barnehageeierskap best kan utøves i praksis for å fremme god kvalitet. Tett samarbeid om helhet og sammenheng er grunnleggende, og den nasjonale politikken trenger å bli levendegjort og konkretisert gjennom regional og lokal innsats. Det er ikke mulig å utvikle skoler gjennom dyktige pedagoger og gode enkeltledere alene. I en kommune eller fylkeskommune som ikke utøver et aktivt skoleeierskap, vil det være «rektoravhengig» og «læreravhengig» i hvilken grad en skole og en klasse har god undervisning. Innenfor disse rammene ønsker KS å arbeide for en kunnskapsbasert eierstyring som skal bidra til å gi bedre barnehager og skoler mer innsikt i hvordan eieransvaret best kan utøves avklaring av eierstyringens rolle og ansvar Selv om ingen kommuner eller fylkeskommuner er like, kan vi ut fra dagens kunnskap likevel identifisere noen felles kjennetegn på eierstyring som har et potensial til å utvikle høy kvalitet i barnehager og skoler: Med utgangspunkt i forskning og systematiserte erfaringer fra kommuner og fylkeskommuner som lykkes med sitt oppdrag, har KS i sin eierstrategi Kapittel 2 Eierstyring som bidrar til bedre gjennomføring og økt kvalitet [19]

20 [20] «DEN GODE SKOLEEIER» Tillitsbyggende. Vedvarende engasjement og arbeid for å styrke foreldrenes, lokalmiljøets og storsamfunnets engasjement og tillit til barnehage og skole. Barnehagens og skolens legitimitet hviler på at samfunnet anerkjenner oppnådd kvalitet. Åpen. Åpen og tilgjengelig informasjon om mål, strategier, planer og resultater på alle nivåer i organisasjonen. Gjennomsiktighet er den beste drivkraft for forbedring og kvalitetsutvikling. Systematisk. Systematisk bruk av data til kvalitetssikring, kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling. Kvalitetsarbeid planlegges, gjennomføres og følges opp på måter som styrker det skapende samspillet mellom politikk, administrasjon, profesjon og brukere. Kunnskapsbasert. Gode koblinger mellom forvaltning, praksis og forskning. Disse koblingene legitimerer og tydeliggjør handlingsrommet for gode politiske og administrative valg og en legitim profesjonsutøvelse blant ansatte og ledere.

21 Resultat- og læringsrelatert. Ledelse som styrker barns og unges faglige og sosiale læring gjennom vektlegging av ansattes læring og yrkesutøvelse på arbeidsplassen. God ledelse handler om å realisere gode resultater, sikre brukerinvolvering og støtte og utfordre ansatte i deres arbeid. Kapasitetsbyggende. Planlagt og forbedret yteevne med vektlegging av hvordan kvalitetsutvikling planlegges, gjennomføres, evalueres og forbedres. Ambisjoner realiseres gjennom et systematisk og langsiktig kvalitetsarbeid som fremmer barnehagers og skolers kollektive kapasitet. Forventningsbasert. Vektlegging og oppfølging av høye forventninger for barns og unges utvikling og læring på politisk, administrativt og barnehage og skolenivå. KS eierstrategi understreker at hvordan disse kjennetegnene skal realiseres regionalt/lokalt, er kommuner og fylkeskommuner de beste til å avgjøre selv. Programmet «Den gode skoleeier» vil på ulike måter utfordre deltakerne på disse kjennetegnene, og utfordre deltakerne til å se egen praksis opp mot disse kjennetegnbeskrivelsene. Kapittel 2 Eierstyring som bidrar til bedre gjennomføring og økt kvalitet [21]

22 Kapittel 3 Sentrale målsettinger og perspektiver i skoleeierprogrammet Opplærings- og utviklingsprogrammet «Den gode skoleeier» skal ut fra denne programbeskrivelsen utvikles regionalt/lokalt for å skape et aktivt eierforhold til programmet. Samtidig skal de målsettinger og sentrale programperspektiver som beskrives her, være utgangspunktet for å bygge opp programmer som kan gi deltakerne høyest mulig læringsutbytte og praksisforbedring av eget skole eierskap. Hovedmål Deltakelse i programmet skal direkte bidra til en reell praksisforbedring av eget skoleeierskap, og indirekte øke kapasiteten til å utvikle skoler med høye faglige, kulturelle og sosiale kvaliteter. Delmål 1 Programmet skal bygge både på forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap som har høy overføringsverdi og som leder til et skoleeierskap som bidrar til forbedring av elevenes læring og utvikling. 2 Folkevalgte og administrativt ansatte skoleeiere skal gjennom programmet få økte kunnskaper og ferdigheter i dialogbasert styring av skolen. Deltakerne skal bli enda bedre kvalifisert til å utøve sine roller som aktive skoleeiere i en kunnskapsutviklende styringsdialog. 3 Alle kommunene og fylkeskommunene utvikler og gjennomfører et lokalt utviklingsarbeid gjennom programmet. Arbeidet som skjer mellom samlingene dokumenteres slik at planer, erfaringer, resultater og nyvunnen kunnskap kan deles og reflekteres med de andre deltakerne. Fire sentrale programperspektiver Aktive skoleeiere er en vesentlig forutsetning for god kvalitet i det 13-årige opplæringsløpet. Med barns og unges læring og utvikling i sentrum, skisseres her sentrale perspektiver for utviklingen av lokale og regionale skoleeierprogram. Som det ble pekt på innledningsvis, må dette forstås som en ramme for hvordan regionalt samarbeid mellom KS, UH-sektoren og regionale utdanningsmyndigheter utvikler og tilpasser opplegget til lokal kontekst. Skoleeierprogrammet skal belyse nasjonal og internasjonal kunnskapsstatus om kvalitet og styring av utdanningssektoren. Med utgangspunkt i det internasjonale og nasjonale overblikket, drøftes det lokale skoleeieransvaret for kvalitetsutvikling og kapasitetsbygging. Programmet skal også klargjøre betydningen av åpen dialog, gjensidig tillit og gode relasjoner på alle nivå for å lykkes i å utvikle et godt opplæringstilbud. Dermed blir det vesentlig også å belyse hvordan skoleeier aktivt kan stimulere profesjonsutvikling for sine ledere og lærere. Sammenhengen mellom disse perspektivene kan fremstilles slik:

23 Programinnhold i «Den gode skoleeier» Kvalitet i norsk skole i et internasjonalt perspektiv Lokalt ansvar for kvalitetsutvikling Læring og profesjonsutvikling i skolen Dialogbasert ledelse. «Kom nærmere!» Gjennomgående programperspektiv: Elevenes læring og utvikling Lokale forhold og prioriteringer vil kunne innebære at organiseringen bygges opp på noe ulike måter. Som det er lagt vekt på i kapittel 1 og 4, er den mellomliggende bearbeidingen i den enkelte kommune og fylkeskommune en like viktig del som de regionale samlingene. Utformingen av de regionale programmene skal hvile på det nasjonale rammeverket, og det nasjonale rammeverket består av helhetlig program som bygger på fire hovedprinsipper som presenteres kronologisk nedenfor. Kapittel 3 Sentrale målsettinger og perspektiver i skoleeierprogrammet [23]

24 [24] «DEN GODE SKOLEEIER» Perspektiv 1: Kvalitet i norsk skole i et internasjonalt perspektiv Norge har de siste tiårene i økende grad blitt en del av en global kunnskapsøkonomi. Dette bildet preges av økt fokus på internasjonale sammenligninger av elevenes læringsresultater, samtidig som den offentlige styringstenkningen i vesentlig grad har beveget seg fra regelstyring til målstyring og ansvarsstyring i kommunene. Premissene for og rammene rundt det regionale og lokale skoleeierskapet har dermed endret seg i vesentlig grad. Gjennom skoleeierprogrammet er det vesentlig at politiske og administrative ledere etablerer et felles kunnskapsgrunnlag om norsk skole i et internasjonalt perspektiv og hvordan ulike land utvikler sentral og lokal styring av undervisningssektoren. Sentrale temaer er: Kvalitet i norsk skole i et internasjonalt perspektiv Hva vet vi om norsk skole i dag sammenlignet med andre land? Hva er sentrale utviklingstrekk i styring av skolen, nasjonalt og internasjonalt? Hvordan er læringsresultatene i vår region sett i en nasjonal og internasjonal sammenheng? Hva er læring og kvalitet i en skolekontekst? Hvordan bidrar det nasjonale kvalitetsutviklingssystemet til å understøtte skoleeiers kvalitetsarbeid? Hvordan bygge et lokalt kvalitetssystem som imøtekommer nasjonale forventninger? Hvordan bidrar de ulike elementene i det nasjonale, regionale og lokale kvalitetssystemet til å understøtte skoleeiers kvalitetsarbeid?

25 Aktuell litteratur som utdyper programperspektivet «Kvalitet i norsk skole i et internasjonalt perspektiv» Barber, M. og Mourshed, M. (2007): How the world best-performing schools come out on top. London: McKinsey & Company. Falch, T. mfl. (2010): Årsaker og konsekvenser av manglende fullføring av videregående opplæring. Trondheim: Senter for økonomisk forskning (SØF). Fullan, M. (2014): Klart til avspark (arbeidstittel, oversettelse av All Systems Go. The Change Imperative for Whole System Reform). Oslo: Kommuneforlaget Grønmo, L.S. mfl. (2012): Framgang, men langt fram. Norske elevers prestasjoner i matematikk og naturfag i TIMSS Oslo: Akademika. Kjernsli, M., og Roe, A. (2010): På rett spor. Norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag i PISA Oslo: Universitetsforlaget. Meld. St. nr. 20 ( ): På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Meld. St. nr. 22 ( ): Motivasjon-Mestring-Muligheter. Ungdomstrinnet. Oslo: KD. van Daal, V. mfl. (2012): Godt nok? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn. Stavanger: Universitetet i Stavanger. Aarkrog, V. og Bang, S.W. (2013): Resultater af evalueringa af Kunnskapsløftet. En syntese. Aarhus: Aarhus universitet. Kapittel 3 Sentrale målsettinger og perspektiver i skoleeierprogrammet [25]

26 [26] «DEN GODE SKOLEEIER» Perspektiv 2: Lokalt ansvar for kvalitetsutvikling Skoleeier har etter opplæringsloven ansvar for at nasjonale målsettinger, lover og forskrifter for utdanningssektoren blir oppfylt. Skoleeier skal ha et forsvarlig system for dette og følge opp resultater fra egne og nasjonale kvalitetsvurderinger. Skoleeier skal også utarbeide og drøfte en årlig rapport om læringsmiljø, læringsresultater og frafall i videregående skole. Dette stiller systemkrav til kommunene og fylkeskommunene. Nasjonal og internasjonal forskning viser samtidig at bedre systemer bare i avgrenset grad bidrar til økt kvalitet i seg selv. God kvalitet i skolen fremmes best gjennom at en kombinerer kvalitet i systemer og gode lokale mål-, utviklings- og oppfølgingsprosesser. Sentrale temaer er: Lokalt ansvar for kvalitetsutvikling Hva er skoleeiers oppgaver, og er det mulig å si hva som er viktigst? Hvordan vet vi at vi vet? Om å balansere det kvantitative og det kvalitative. Hvordan bruke data til kvalitetssikring og kvalitetsutvikling? Hvordan skape gode sammenhenger mellom kommunenes og fylkeskommunenes arbeidsgiverutvikling og ansvaret som skoleeier? Hva kjennetegner gode lærings- og utviklingsprosesser med ulike aktører involvert? Hvordan utvikle gode læringsmiljøer i skolen, og hvordan kan foreldre og lokalmiljø brukes som en ressurs i dette arbeidet? Hvordan lage gode koblinger mellom skole og arbeidsliv?

27 Aktuell litteratur som utdyper programperspektivet «Lokalt ansvar for kvalitetsutvikling» Baldersheim, H. og Smith, T. (2011): Lokaldemokrati uten kommunalt selvstyre? Oslo: Abstrakt forlag. Engeland, Ø. og Langfeldt, G. (2009): Forholdet mellom stat og kommune i styring av norsk utdanningspolitikk. Acta Didactica, Norge. Volum 3, nr. 1 Art 9. Jøsendal, J.S., Langfeldt, G. og Roald, K. (2012): Skoleeier som kvalitetsutvikler. Hvordan kommuner og fylkeskommuner skaper gode læringsresultater. Oslo: Kommuneforlaget. KS (2013): KS Eierstrategi for barnehage og skole Oslo: KS. Levin, B. (2010): How to Change 5000 Schools. Harvard: Harvard Education Press. Meld. St. nr. 20 ( ): På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Meld. St. nr. 22 ( ): Motivasjon-Mestring-Muligheter. Ungdomstrinnet. Oslo: KD. Rambøll (2012): Evaluering av årlige tilstandsrapporter som tiltak for kvalitetsutvikling i kommune/fylkeskommune. Oslo: Rambøll. Roald, K. (2012): Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring. Når skole og skoleeigar utviklar kunnskap. Bergen: Kunnskapsforlaget. Kapittel 3 Sentrale målsettinger og perspektiver i skoleeierprogrammet [27]

28 [28] «DEN GODE SKOLEEIER» Perspektiv 3: Læring og profesjonsutvikling i skolen Det blir i økende grad tydelig at god kvalitet i elevenes læring og utvikling er avhengig av at skolene fungerer som gode kunnskapsorganisasjoner der en kontinuerlig arbeider med utvikling av skolenes kollektive utviklingskapasitet (Levin 2010; Robinson 2011; Hargreaves og Fullan 2012). Gode lærere er aktive bidragsytere i et profesjonelt faglig fellesskap som utvikler skolen som en lærende organisa sjon. Et aktivt skoleeierskap forutsetter at en er opptatt av og legger til rette for profesjonsfellesskapet som utviklings- og læringsarena. Den enkelte skole er en svært viktig arena for kontinuerlig forbedring og profesjonsutvikling. Utdanningsinstitusjoner har tradisjonelt vært opptatt av videre formell kvalifisering av arbeids takerne. Følgeforskning av skoler og skolesystemer med gode resultater viser at det i enda sterkere grad er vesentlig å legge vekt på de ansattes kontinuerlige profesjonsutvikling i samspill med kolleger på egen arbeidsplass. Som det er gjort rede for i kapittel 2, er dette også et perspektiv som vektlegges i Meld. St. nr. 22 ( ) og Meld. St. nr. 20 ( ). Sentrale temaer er: Læring og profesjonsutvikling i skolen Hvordan forstå skoler som organisasjoner og deres typiske organisasjonskulturelle trekk? Hvordan kan politisk og administrativt nivå styre og lede en aktiv profesjonsutvikling? Hva betyr skoleledelse for lærernes profesjonsutvikling og elevenes læringsresultater? Hvordan utvikle skolen innenfra med vektlegging av ledelse, undervisning og kollegialt samarbeid? Hvordan bør skoleeier møte kvalitetsutfordringer som er større innen skoler enn mellom skoler? Hva vet vi om forholdet mellom profesjonsutvikling og læringsresultater i skolen? Hva kjennetegner kommuner, skoler og lærebedrifter som lærende organisasjoner? Hva er grunnleggende innsikter om skolebasert kompetanseutvikling?

29 Aktuell litteratur som utdyper programperspektivet «Læring og profesjonsutvikling i skolen» Bakken, A. og Seipel, Ø. (2012): Framgangsrike skole under Kunnskapsløftet. NOVA-Notat nr. 10/12. Oslo: NOVA. Ekholm, M., Lund, T., Roald, K. og Tislevoll, B. (2010): Skoleutvikling i praksis. Oslo: Universitetsforlaget. Hargreaves, A. og Fullan, M. (2012): Professional Capital. Transforming Teaching in Every School. London and New York: Routledge. Irgens, E.J. (2010): Rom for arbeid: Lederen som konstruktør av den gode skole. I: Andreassen, R.A.; Irgens, E.J. og Skaalvik, E.M. (red.): Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir, s Kuvaas, B. (2009): A test of hypotheses derived from self-determination theory among public sector employees. Employee Relations. Volume: 31 Issue: 1. OECD (2013): Teachers for the 21st Century. Using Evaluation to improve Teaching. Roald, K., Andreassen, R.A. og Ekholm, M. (2012): Teoretisk bakgrunnsdokument for arbeid med organisasjonslæring. Oslo: Utdanningsdirektoratet. Robinson, V. (2011): Student-Centered Leadership. San Francisco: Jossey-Bass. Kapittel 3 Sentrale målsettinger og perspektiver i skoleeierprogrammet [29]

30 [30] «DEN GODE SKOLEEIER» Perspektiv 4: Dialogbasert ledelse. «Kom nærmere!» Aktivt skoleeierskap må være basert på et bredt kunnskapsutviklende samspill mellom politikere, administrativ ledelse, skoleledere og profesjonsgruppene i skolen ( Jøsendal og Langfjæran 2010; Roald 2012; Karseth, Møller og Aasen 2012; St.meld. nr. 31 ( )). Dialogbasert styring forutsetter at det blir etablert velfungerende møtearenaer og møteformer på tvers av de hierarkiske nivåene, der alle aktørene inngår som ansvarlige og medskapende deltakere i kommunenes og fylkes kommunens kvalitetsarbeid. Administrasjonen må tilrettelegge styringsinformasjon og forslag til prioriterte utviklingstiltak som setter politikerne i stand til å være aktive skoleeiere. Samtidig er det avgjørende at politiske, administrative og faglige ledere samhandler om hvordan profesjonsgruppene, elevene og foreldrene trekkes aktivt med i kvalitetsarbeidet. Sentrale temaer er: Dialogbasert ledelse. «Kom nærmere!» Hvordan lykkes med dialogbasert styring med respekt for hverandres roller? Hvordan utvikle gode formelle og uformelle samhandlingsarenaer mellom politisk og administrativt nivå? Hva er tillitsvalgtes rolle i møte mellom politikk, administrasjon og ledelse? Hva er forskjellen mellom forvaltningsorientert og læringsorientert styring og ledelse? Hvordan gjøre politikerne bedre til å følge opp sitt skoleeieransvar? Hva kan politikerne selv gjøre? Hvordan kan politikerne være med å understøtte langsiktig kvalitetsutvikling av skolen? Hvordan bygge kapasitet gjennom gjennomsiktighet og kvantitative og kvalitative data?

KS engasjement og innsats for godt kommunalt skole- og barnehageeierskap. Sør Trøndelag 26. mars 2014 Jorun Sandsmark, KS

KS engasjement og innsats for godt kommunalt skole- og barnehageeierskap. Sør Trøndelag 26. mars 2014 Jorun Sandsmark, KS KS engasjement og innsats for godt kommunalt skole- og barnehageeierskap Sør Trøndelag 26. mars 2014 Jorun Sandsmark, KS Hovedspørsmålet for barnehage og skoleeiere Får barn og unge i vår kommune og fylkeskommune

Detaljer

Skoleeierprogram - Nord

Skoleeierprogram - Nord Skoleeierprogram - Nord - Utviklings- og kompetanseprogram i skoleeierskap for kommunene i Nordland, Troms og Finnmark - Ny runde februar 2016 mai 2017 KS Nord-Norge i samarbeid med kompetanse fra universitetene

Detaljer

Mangfold og fordypning. MANGFOLD OG FORDYPNING - rammeplan for kulturskolen

Mangfold og fordypning. MANGFOLD OG FORDYPNING - rammeplan for kulturskolen MANGFOLD OG FORDYPNING - rammeplan for kulturskolen Rammeplanen og skoleeier Det politiske arbeidet og rammeplanen Rammeplan som utviklingsverktøy Hvorfor rammeplan? Tydeliggjøre kulturskolen som et skoleslag

Detaljer

KS eigarstrategi for skule og barnehage

KS eigarstrategi for skule og barnehage Kvalitetsutvikling i skule og barnehage KS eigarstrategi for skule og barnehage 2013 2016 Strategikonferanse 2014 for Sogn & Fjordane, 5. februar 2014 Avdelingsdirektør Jan Sivert Jøsendal En humoristisk

Detaljer

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Skoleeierrollen Lovverk, forventninger og systemer Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Mål for dagen Gi god innsikt i forventningene til skoleeierrollen i dag. Sette fokus på hvordan kommunene

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis

Detaljer

Skole og oppvekst Kommunesektorens handlingsrom som skoleeier. Lasse Hansen Administrerende direktør

Skole og oppvekst Kommunesektorens handlingsrom som skoleeier. Lasse Hansen Administrerende direktør Skole og oppvekst Kommunesektorens handlingsrom som skoleeier Lasse Hansen Administrerende direktør Velkommen til KS Lasse Hansen Adm.dir KS ulike roller Interessepolitisk aktør Daglig drift Arbeidsgiverorganisasjon

Detaljer

Skoleeierskap og kvalitetsutvikling

Skoleeierskap og kvalitetsutvikling Skoleeierskap og kvalitetsutvikling Forventningsbasert ansvarsstyring og ansvarsdialog Telemark 24.01.2013 Arne Rekdal Olsen spesialrådgiver utdanningsavdelingen KS Spesialrådgiver avdeling Utdanning i

Detaljer

BEDRE LÆRING. Strategiplan 2014-2018

BEDRE LÆRING. Strategiplan 2014-2018 BEDRE LÆRING Strategiplan 2014-2018 INNHOLD 1. Forord 2. Skoleeierrollen 3. Skolen i samfunnet 4. Profesjonell skoleledelse 5. Profesjonell undervisning 6. Profesjonell fag- og yrkesopplæring 7. Videreføring

Detaljer

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging

Detaljer

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Balsfjordskolen kvalitet for framtida BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Grunnlagsdokument Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Side 2 av 7 Innledning Hensikten med dette dokumentet er å beskrive hvilke prinsipper som ligger til grunn for den nasjonale satsingen Vurdering

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15 Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg

Detaljer

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Dialogkonferanse Ungdomstrinn i utvikling Kompetansebasert skoleutvikling Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Hamar kommune Ca. 30.000 innb. 1 Opplæring og oppvekst Satsing på ungdomstrinnet Vurdering

Detaljer

Erfaringsmessige er rapportene tunge og vanskelige for det vanlige menneske. Ikke i tråd med intensjonen hvordan gjøre dette bedre

Erfaringsmessige er rapportene tunge og vanskelige for det vanlige menneske. Ikke i tråd med intensjonen hvordan gjøre dette bedre Skoleeierprogrammet Tilstandsrapporten - Videopresentasjon KS introduksjon v. Dag Langfjæran Erfaringsmessige er rapportene tunge og vanskelige for det vanlige menneske. Ikke i tråd med intensjonen hvordan

Detaljer

Å lykkes i lag! Samhandling mellom politikk og administrasjon

Å lykkes i lag! Samhandling mellom politikk og administrasjon Å lykkes i lag! Samhandling mellom politikk og administrasjon [Gode] skoleeiere er en vesentlig forutsetning for god kvalitet i skolen (Jøsendal, Langfeldt, Roald, 2010) Et godt skoleeierskap må være basert

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning Strategidokument 2012-2015 Kunnskapsdepartementet 2011 1 Innhold Kompetanse for bedre resultater... 3 En bred strategi for kompetanseutvikling...

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

Oppfølgingssamling for skoleeiere i satsingen Vurdering for læring pulje 2. Utdanningsdirektoratet, 18/4 2013

Oppfølgingssamling for skoleeiere i satsingen Vurdering for læring pulje 2. Utdanningsdirektoratet, 18/4 2013 Eirik J. Irgens: Kollektiv læring og praksisutvikling hvordan fa ny kunnskap til a «feste seg» i organisasjonen? Oppfølgingssamling for skoleeiere i satsingen Vurdering for læring pulje 2 Utdanningsdirektoratet,

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen i Vestre Toten 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 med utgangpunkt i mål og satsingsområder for grunnskolen i Vestre Toten 2014-2018 Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Hva vektlegger rektorene når skolens mål skal nås? Torleif Grønli, rektor Moen skole, Gran kommune Henning Antonsen, grunnskoleleder, Gran kommune

Hva vektlegger rektorene når skolens mål skal nås? Torleif Grønli, rektor Moen skole, Gran kommune Henning Antonsen, grunnskoleleder, Gran kommune Hva vektlegger rektorene når skolens mål skal nås? Torleif Grønli, rektor Moen skole, Gran kommune Henning Antonsen, grunnskoleleder, Gran kommune 1 Hva skal vi si noe om: Fremgangsrike skoler Hva legger

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Den Gode Skoleeier i Hedmark og Oppland

Den Gode Skoleeier i Hedmark og Oppland Den Gode Skoleeier i Hedmark og Oppland, KS-Konsulent as Skoleeierskap; roller, kvalitet og kvalitetsstrategi Quality Hotel & Resort Hafjell 25. sept. 2014 M. Fullan J. Hattie V. Robinson Knut Roald Gjert

Detaljer

VERRAN KOMMUNE KVALITETSSYSTEM OPPLÆRINGSLOVEN

VERRAN KOMMUNE KVALITETSSYSTEM OPPLÆRINGSLOVEN VERRAN KOMMUNE KVALITETSSYSTEM OPPLÆRINGSLOVEN Vedtatt av Kommunestyret 29.11.2012 Innhold Innhold... 2 1. Bakgrunn og oppbygging... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Opplæringsloven... 3 1.3 Hovedelementer i kvalitetssystemet...

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

EVA-KL 2012 - sluttrapporter

EVA-KL 2012 - sluttrapporter EVA-KL 2012 - sluttrapporter NIFU og ILS 2012: Sluttrapport om forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i implementeringen av reformen (FIRE) Nordlandsforskning 2012: Sluttrapport om sammenhengen

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere?

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? 1 Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? Hva er begrunnelsene for tilbud om veiledning av nyutdannede lærere? Utfordringer for skoleeier/-leder? En mentor hva er det? Mentorutdanning for

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Skoleeier i utvikling av skolen. Ordfører Nina Sandberg. Styringsdialogen og muligheter for aktivt skoleeierskap

Skoleeier i utvikling av skolen. Ordfører Nina Sandberg. Styringsdialogen og muligheter for aktivt skoleeierskap Skoleeier i utvikling av skolen. Ordfører Nina Sandberg Styringsdialogen og muligheter for aktivt skoleeierskap 21.01.2015 Politikernes ansvar Tema Skoleeier Politisk skoleeier: Kommunestyret Skoleeier

Detaljer

Kvalitetsvurdering og kvalitetsledelse Skoleeierskap som fremmer skolebasert kompetanseutvikling og profesjonell undervisning. Marianne Lindheim, KS

Kvalitetsvurdering og kvalitetsledelse Skoleeierskap som fremmer skolebasert kompetanseutvikling og profesjonell undervisning. Marianne Lindheim, KS Kvalitetsvurdering og kvalitetsledelse Skoleeierskap som fremmer skolebasert kompetanseutvikling og profesjonell undervisning Marianne Lindheim, KS Hvem er skoleeier? KS FOU Hvordan lykkes som skoleeier?

Detaljer

Ledelse, skole og samfunn

Ledelse, skole og samfunn Eirik J. Irgens faggruppe for Skoleutvikling og utdanningsledelse, NTNU Ledelse, skole og samfunn Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E;er- og videreutdanning i skoleledelse?

Detaljer

Kom nærmere! Sluttrapport fra FoU-prosjektet. Hvordan lykkes som skoleeier. fylkeskommuners arbeid for å bedre elevenes læringsresultater.

Kom nærmere! Sluttrapport fra FoU-prosjektet. Hvordan lykkes som skoleeier. fylkeskommuners arbeid for å bedre elevenes læringsresultater. Kom nærmere! Sluttrapport fra FoU-prosjektet Hvordan lykkes som skoleeier. Om kommuners og fylkeskommuners arbeid for å bedre elevenes læringsresultater P w C Prosjektet hovedmålsetting: Bidra til at kommuner

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring - hvordan reduserer vi frafall?

Motivasjon og mestring for bedre læring - hvordan reduserer vi frafall? Motivasjon og mestring for bedre læring - hvordan reduserer vi frafall? Kontaktmøte mellom Fylkesmannen og KS Rogaland Avdelingsdirektør Jan Sivert Jøsendal Stavanger 6. desember 2012 Hvem skal vi gjøre

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid 1 I piloten deltar: - 22 kommuner - 36 ungdomsskoler 2 Arbeidet for koordineringsgruppen i piloten Bidra

Detaljer

Skoleeiers rolle i innovasjonsog forbedringsarbeid. Innledning til gruppearbeid v/ Hilde Forfang

Skoleeiers rolle i innovasjonsog forbedringsarbeid. Innledning til gruppearbeid v/ Hilde Forfang Skoleeiers rolle i innovasjonsog forbedringsarbeid Innledning til gruppearbeid v/ Hilde Forfang The glue that binds the effective drivers together (Fullan, 2011) Vektlegging av forbedringsarbeid i skolen

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13 Den gode skole Thomas Nordahl 04.12.13 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune

Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2020 Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom

Detaljer

Kommunens Kvalitetssystem Opplæringsloven

Kommunens Kvalitetssystem Opplæringsloven Kommunens Kvalitetssystem Opplæringsloven VEDTATT I KOMMUNESTYRET 08.09.10 Innhold 1. Bakgrunn og oppbygging... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Opplæringsloven... 3 1.3 Hovedelementer i kvalitetssystemet... 3

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål:

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål: Studietur til Canada/ Ontario 6. 10.juni Improving Lower Secondary Schools in Norway OECD-rapport i forbindelse med Stortingsmelding om ungdomsskoletrinnet Hvem var med? Kunnskapsdepartementet med statsråden

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelse Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelsen inneholder en oversikt over hva som er målet med prosjektet, og hvordan en har tenkt å nå målet. Dette er et toårig prosjekt

Detaljer

Tema: «Ledelse og tillitsvalgte sammen om den gode utdanningsledelse»

Tema: «Ledelse og tillitsvalgte sammen om den gode utdanningsledelse» Tema: «Ledelse og tillitsvalgte sammen om den gode utdanningsledelse» Nokre sentrale punkt frå heftet «Ledelse og tillitsvalgte sammen om den gode Utdanningsledelse» (KS/Utdanninngsforbundet) Sammen om

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Oppvekstkommisjonen www.ntfk.no/oppvekstkommisjonen Mandat Oppvekstkommisjonen skal identifisere og formulere de viktigste utfordringene for oppvekst i Nord-Trøndelag, bidra til offentlig debatt og

Detaljer

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom målrettet arbeid på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Midlertidig utgave Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Midlertidig utgave Kompetanse gir resultater

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Felles satsing på klasseledelse, regning, lesing og skriving Strategi for ungdomstrinnet 1 Strategi for ungdomstrinnet 1 Forord Forord

Detaljer

amk@udir.no Noles-samling Værnes 6. -7. februar

amk@udir.no Noles-samling Værnes 6. -7. februar amk@udir.no Noles-samling Værnes 6. -7. februar Melding til Stortinget Fleksibel disponering av fag- og 3mefordeling Valgfag Klasseledelse, regning, lesing Frafall vgo Synkende motivasjon Hvorfor forbedre

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

SATSINGEN VURDERING FOR LÆRING. Utdanningsdirektoratet

SATSINGEN VURDERING FOR LÆRING. Utdanningsdirektoratet Eirik J. Irgens: Skolebasert kompetanseutvikling hvordan kan skoler og ikke bare enkeltlærere - lære? SATSINGEN VURDERING FOR LÆRING Utdanningsdirektoratet "Vil du være så snill å si meg hvilke n vei jeg

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15

Ungdomstrinn i utvikling. Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15 Ungdomstrinn i utvikling Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15 Sør-Trøndelag To UH-institusjoner Pulje 1: 18 skoler Pulje 2: 20 (+ 2) skoler Pulje 3 : 24 skoler 25 kommuner Så, hva

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling som metode

Skolebasert kompetanseutvikling som metode Eirik J. Irgens Skolebasert kompetanseutvikling som metode Ar5kler og foredrag for gra5s nedlas5ng: Søk Academia+Eirik Irgens Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Nes en realfagskommune. Lokal strategi for realfag i Nes kommune ( )

Nes en realfagskommune. Lokal strategi for realfag i Nes kommune ( ) Nes en realfagskommune Lokal strategi for realfag i Nes kommune (2015-2019) BAKGRUNN Nes kommune søkte om å bli realfagskommune på bakgrunn av både utfordringer og muligheter man kunne identifisere i arbeidet

Detaljer

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Utdanningsforbundet Østfold Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Forholdet nasjonalt - internasjonalt Tradisjonelt var utdanning sett på som et ensidig nasjonalt anliggende Slik er det ikke

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.011 System for kvalitetsutvikling av skolene i Sigdal kommune n gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

Mål. Nasjonale indikatorer

Mål. Nasjonale indikatorer Mål Hovedmålet med satsingen ungdomstrinn i utvikling er å gi elevene økt motivasjon og mestring for bedre læring gjennom mer praktisk, variert, relevant og utfordrende undervisning. For hver deltakergruppe

Detaljer

Eirik J. Irgens: Arbeidsmodeller for skoleutvikling.

Eirik J. Irgens: Arbeidsmodeller for skoleutvikling. Eirik J. Irgens: Arbeidsmodeller for skoleutvikling. Disse modellene er tenkt som arbeidsverktøy for refleksjon og planlegging. De kan fri9 brukes i utvikling av egen virksomhet. Det er også oppgi9 kilder

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Foto: Jo Michael Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Are Turmo Kompetansedirektør, NHO Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 20 000 medlemmer og 500.000 ansatte i medlemsbedriftene

Detaljer