Fra kortkatalog til snapchat : om utviklingen av den digitale skolebibliotekaren

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fra kortkatalog til snapchat : om utviklingen av den digitale skolebibliotekaren"

Transkript

1 Fra kortkatalog til snapchat : om utviklingen av den digitale skolebibliotekaren Av Åsne Hestnes Eksamensbesvarelse fra studiet «Skolebibliotekarenes rolle i elevenes læringsarbeid» våren 2015 Oppgave 2: Gjør greie for utviklingstrekk i bibliotekaryrket de siste tiårene, med et særlig blikk for utviklingen på det digitale feltet, og utfordringer og muligheter dette har gitt eller kan gi, både generelt og spesielt i arbeidet på en skole. Gjør kort rede innledningsvis i oppgaven for hvordan du tenker å disponere oppgaven.

2 Avgrensning og disposisjon av oppgaven I denne oppgaven vil jeg starte med å presentere noen generelle utviklingstrekk for bibliotekarprofesjonen der jeg særlig legger vekt på den digitale utviklingen. Med dette som utgangspunkt vil jeg videre legge hovedvekten på hvordan skoleverket har håndtert den digitale utviklingen og hvordan disse utviklingstrekkene har påvirket skolebibliotekarrollen. Det viktig å bemerke at der jeg viser til eksemper, er det eksempler fra skoler som har bemannet skolebiblioteket med kvalifisert personale med tilstrekkelig tidsressurs. Innledning Ola Erstad snakker om at vi lever i forvandlingens tidsalder (Erstad, 2010, s. 17) Det handler om et paradigmeskifte som har påvirket samfunnet generelt, men som får særlig innvirkning på forhold knyttet til lagring, gjenfinning og distribusjon av informasjon å gjøre, og følgelig har dette påvirket bibliotekarprofesjonen. Biblioteksektoren Få yrker har vel - ved siden av journalistikk og andre medierelaterte fagområder gjennomgått samme grad av transformasjon på linje med bibliotekaryrket. I løpet av 80-tallet forlot bibliotekene kortkatalogen, og i årene som har gått har disse systemene gjennomgått konvergensprosesser i retning av større integrerte systemer som også tar opp i seg andre oppgaver som purringer, fjernlån, statistikk, innkjøp, lenking til åpne nettressurser osv. I bibliografisk sammenheng er standardisering, forenkling og nasjonale løsninger er viktige stikkord. Utviklingen har gått via store komplekse opplæringsutfordringer om søking på nett til at vi i dag har systemer som forenkler gjenfinningen. Før internett stilte allerede elektroniske ressurser som cd-rom og telefontilgang til utenlandske databaser (Bjertnes,2009, s. 14) høye krav til digital kompetanse. Internett brakte oss inn i den store informasjonsflommen og med den kom angsten for den ikke kvalitetssikrede informasjonen og utfordringen det er å finne det som er subjektivt relevant. Bibliotekarer verden over de mest aktive både som tilretteleggere på Internett og som brukere (Bertnes, 2009, s. 15). I overgangen til Web 2.0 fikk vi er dreining også i biblioteksektoren mot systemer og verktøy med brukergenerert innhold, fokus på nettlagring og fremveksten av sosiale medier. 1

3 Fremveksten av e-bøker har fått betydning for bibliotekene både mht, tilgang, økonomi, publisering, bruk, formidling og utlån. Nasjonalbiblioteket satt i gang et digitaliseringsprosjekt av den norske kulturarven. I Universitetsbiblioteket i Oslos årsplan peker bland annet på følgende utviklingstrekk Fra fysisk til digitalt bibliotek Fra samlingsorientert til brukerorientert bibliotek Fra fakultetsspesifikt til tverrfaglig bibliotek Fra lokale til nasjonale løsninger og større grad av internasjonalisering (Universitetsbiblioteket UiO, u.å.) Dreiningen fra å være samlingsorienterte til å være brukerorienterte og tverrfaglige, utfordrer den tradisjonelle bibliotekarrollen til en mer utadvendt og formidlende rolle. Det samme gjør den nye formålsparagrafen i ny lov om folkebibliotek som legger vekt på at bibliotekene skal innta en sentral rolle som møteplass og arena for debatt og refleksjon. Fokus på livslang læring har også ført til en tilnærming mellom folke- og fagbiblioteksektoren. Desentraliserte og nettbaserte studietilbud bidrar til at de tradisjonelle skillene mellom folkebibliotek og fagbibliotek viskes ut. Der er også en utvikling i retning av å snakke om utdanningssektoren som en sektor som ser linjene fra grunnskolebibliotekene via videregående skole og inn i høgskole- og universitetsbibliotekene. Nasjonale grep om IKT i skolen I følge Erstad var det først med «Handlingsplanen for It i norsk utdanning » at utvikling av IKT i skolen fikk retning og ramme (Erstad, 2009, s. 90). Planen hadde fokus på teknologi, infrastruktur og sertifisering og lite fokus på pedagogiske problemstillinger. Behov for oppgradering av maskin- og programvare dannet sammen med erfaringer fra andre nordiske land grunnlaget for den neste handlingsplanen som dekker perioden Her forsterkes fokuset på pedagogisk bruk og nye arbeids- og vurderingsformer. Kompetanseheving av lærerne stod sentralt, blant annet ved hjelp av opplæringsprogrammet LæreriKT. (Erstad, 2009, s. 91) Satsingen videre fikk navnet «Program for digital kompetanse ». I ITUs rapport om skolens digitale tilstand i 2003 går det fram at det fremdeles var mangel på pc-er i norsk 2

4 skole, og at det var et stort hinder for utvikling. (Kløvstad, 2004) I tillegg var fremdeles bredbåndutbyggingen en utfordring. Dette programmet forholdt seg til begrepet digital kompetanse, og i årene frem til i dag har begrepet forsøkt definert på ulike måter. Erstad definerer digital kompetanse på denne måten: «Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i den lærende samfunnet». (Erstad, 2009, s. 101) Denne overordnede definisjonen inneholder mange ulike aspekter: kunnskap om medier og bruken av dem og det å mestre kunnskapsutvikling, deling og læring ved hjelp av digitale medier. «Program for digital kompetanse » fikk ingen oppfølger. Digital kompetanse kom inn i Kunnskapsløftet i 2006 som en femte grunnleggende ferdighet, og satsingen innlemmes videre som en grunnleggende premiss i generell pedagogisk utvikling. I årene som har gått etter at Erstads bok ble gitt ut, har ulike web 2.0 verktøy og utprøvende metoder blomstret ved god hjelp av digitale innovatører i skolen. Jeg vil her begrense meg til å nevne noen stikkord: blogg og wiki, flipped classroom, ressurser som «Del og bruk» og NDLA, læringsplattformer, fagspesifikke elektroniske verktøy som Geogebra og Ifinger. Dette landskapet er omfattende og utvikles kontinuerlig. Fra 2007 fikk alle elever i videregående sin egen pc, og det markerte et skille på to måter. For det første markerte dette et skille mellom utviklingen i grunnskolen og i videregående skole. For det andre fikk dette stor betydning for læringssituasjonen i norske klasserom i videregående skole. To store studier (SMIL og Rogalandsstudien) bekreftet den avmakt mange lærere etter hvert formulerte: Det er mye digital distraksjon i norske klasserom (Krumsvik, 2014). Studiene påpekte både manglende klasseledelse og svak digital kompetanse hos lærerne, noe som får konsekvenser i et teknologitett læringsmiljø der elever like gjerne surfer på nett eller chatter på Facebook når de heller skulle drive med læringsaktivitet. Stenging av internett eller blokkering av Facebook syntes som egnede tiltak, men Krumsvik setter fokus på klasseledelse og revitaliserer begrepet i tråd med den digitale utviklingen. Marte Blikstad-Balas peker blant annet i sine studier på at svaret også ligger i at skolen må utvide elevenes private pc-praksis mot læringsfremmende måter å bruke ikt på (Blikstad-Balas, 2012). Hun peker også på at en rekke internasjonale studier slår fast at det å tilføre teknologi i klasserommene ikke uten videre fører til mer læring. Dette er noe av 3

5 bakgrunnen for at det nå snakkes mye om «Smart læring» - et begrep som setter fokus på nye læringsprosesser og måter å skape kunnskap på. Utfordringer og muligheter for skolebibliotekaren Det foreligger ikke nasjonale standarder for skolebibliotekvirksomhet. Elever har en lovfestet rett til tilgang til et skolebibliotek, men det er stadig diskutert hvorvidt dette trenger å være lokalisert i selve skolen. Skolebibliotekarressurs er ikke lovhjemlet, og derfor vil en beskrivelse av hvordan bibliotekaryrket i skolen har utviklet seg dessverre handle om utvikling på et mindretall av skoler i grunnskolen. Det er stor mangel på bibliotekfaglig kompetanse i grunnskolen (Carlsten, 2014). Bemanning og ressurser er gjennomgående bedre i videregående skole, men det er påfallende at det i stor grad er bibliotekarene selv som tar tatt initiativ til strategi og handlingsplaner både lokalt og fylkeskommunalt. I nasjonale føringer for skolen har skolebibliotek som ressurs glitret med sitt fravær, noe som har gitt den enkelte skolebibliotekar stor frihet til å utøve sin profesjon på en selvstendig måte. Dette innebærer at vi har skolebibliotekarer som fremdeles er samlings- og katalogorientert, mens vi samtidig har bibliotekarer som har utnyttet dette handlingsrommet til å innta en tydelig pedagogisk medaktørrolle i den digitalt kompetente skolen Som bibliotekarer i andre sektorer hadde bibliotekarer i den digitale skolens barndom fokus på kontorstøtteverktøy og automatisering av katalogene og det arbeidsbesparende potensialet som lå i dette. Bibliotekarer opplevde at L97 og problembasert læring gjennom for eksempel prosjekt eller Storyline, åpnet for mer aktivitet i biblioteket og en mulighet til å arbeide på en mer pedagogisk integrerende måte. Da Kunnskapsløftet kom i 2006, gjenkjente mange skolebibliotekarer sitt eget fagområde i begrepet digital kompetanse. I Bærum kommune utarbeidet skolebibliotekarene i fellesskap en bibliotekplan basert på kompetansemål der skolebibliotekets tjenester skulle bidra til måloppnåelse. Den enkelte skole kunne utvide den og for eksempel lage en integrert bibliotek- og iktplan. Det ble etablert et handlingsrom for bibliotekar som også innebar en bratt digital læringskurve knyttet til informasjonssøking og kildekrikk, presentasjonsverktøy og webpublisering. Skolebibliotekarer gjorde tidlig den erfaring av opplæringen av informasjonskompetanse er mest effektiv i samspillet mellom lærer og bibliotekar (Hestnes, 2008). I den internasjonale forskningslitteraturen om skolebibliotek og læringsutbytte slås det også fast hvor viktig det er at «skolebibliotekaren må være en del av en tydelig og helhetlig pedagogisk satsing» (Carlsten, 2014). Kunnskapsløftet 4

6 ble for mange et verktøy til å forsterke integreringen av skolebiblioteket i skolens pedagogiske virksomhet, kanskje aller mest pga den femte grunnleggende ferdighet digital kompetanse. Forventningene i miljøet var store til at «Program for skolebibliotekutvikling » skulle tilføre skolebiblioteksektoren et ytterligere løft og retning. I videregående skole har mange bibliotekarer i minst 10 år hatt fokus på arbeid nettbaserte kilder. Valg av kvalitetssikrende emneportaler fremfor tilfeldige nettsøk ble anbefalt. De første årenes undervisningsopplegg var preget av en oppfatning om at ferdighetene knyttet til informasjonskompetanse var generelle. Etterhvert erfarte vi at det er først når vår veiledning i arbeid med kilder knyttes til helt konkrete oppgaver i hvert enkelt fag, at dette får relevans for elevene. I dag er vi i egen virksomhet i langt mindre grad opptatt av hvordan kildelistene ser ut, ettersom det vokste frem en erkjennelse av at i arbeidet med elevenes læring heller må legge vekt på kildekritisk tenkning. Dette ståstedet kan forklares både på bakgrunn av de erfaringer vi har gjort oss i klasserommet, samtidig som vi etterhvert søkte kunnskapsbasert og teoretisk forankring hos forskere som for eksempel Louise Limberg. Et eksempel på hvordan en skolebibliotekar kan innta en ny og innovativ rolle i en digital skole er hentet fra egen praksis. Da Akershus fylkeskommune lanserte «Felles standard for ikt i undervisningen» ble det starten på vår skole i arbeidet med å bevege seg mot det som Erstad kaller nye handlingsrom. (Erstad, 2010, s. 168). Her var det bibliotekleder som tok initiativ og medvirket til etablering av et ikt-forum som inkluderte it-avdeling, en lærer fra hvert utdanningsprogram, noen ekstra ressurslærere samt bibliotekarer. Bibliotekleder leder iktforum og er også i skolens ledergruppe. Ikt-forums gjennomgang av standarden ga oss oversikt over hvilke utfordringer vi hadde og pekte ut hvilke prioriteringer vi burde ta (teknisk, utstyr, opplæringens innhold og progresjon, fordeling på fag, m.m). Som et resultat av dette ble det også laget en plan for opplæring i digitale ferdigheter for elever og ansatte. I arbeidet med i etablere en helhetlig strategi og utarbeide visjonære styringsdokumenter har bibliotekleder fått eller tatt en sentral rolle. Bilbiotekarenes digitale rolle er ikke lenger bare knyttet til kildekritikk og problematikken rundt opphavsrett. Bibliotekarer i videregående skoler fremstår ved flere skoler som innovative aktører som prøver ut det som Blikstad-Balas kaller nye og læringsrelevante måter å bruke ikt på (Blikstad-Balas, 2012) som for eksempel wiki og Onenote klassenotatbok, verktøy som også bidrar til at elevene er «aktive kunnskapsprodusenter» (Erstad, 2010, s. 175, 5

7 fig. 7.3). NIFU-rapporten om Program for skolebibliotek påpeker også at Kunnskapsløftet innebærer «innebærer et vidtfavnende skolebiblioteksbegrep som inkluderer nye utfordringer knyttet til digital kompetanse.» (Carlsten, 2014, s. 16) I bevegelsen fra det analoge til det digitale, blir både ressurser og anvendelse mer skjult. Det er lett å observere når og hvordan elevene bruker for eksempel en trykt ordbok. Når digitale ordboksressurser gjøres tilgjengelig via lisenser, byr det på nye utfordringer mht anvendelse. Bibliotekarens rolle kan også tilsynelatende være fraværende. I realiteten kan overgangen til det digitale medvirke til at bibliotekaren er ytterligere involvert både i anskaffelse, tilgjengeliggjøring og opplæring i bruk. Det er noe paradoksalt i dette: at digitale ressurser er lett tilgjengelige, men i mange tilfeller kreves det sterke grad av formidling for at elevene tar dem i bruk. A-tekst er et eksempel hos oss på en ressurs som få bruker dersom bibliotekarene ikke fronter den. På min egen skole var det nylig stor misnøye blant elever og lærere med Fylkeskommunens valg av digital ordbok. Lærere mente at mangel på kvalitet kunne faktisk være avgjørende for om elever kunne bestå i et gitt fag. Min bibliotekarkollega inntok en koordinerende rolle mellom konkurrerende leverandør, Fylkeskommunens innkjøpskontor, lærerne og skolens itansvarlige. I stedet for å kjøpe flere trykte kostbare ordbøker, fikk vi Fylkeskommunens godkjennelse til å selv betale lisens på en annen digital ordbokressurs. Her fikk bibliotekaren en nøkkelrolle for å sørge for en fungerende infrastruktur til beste for elevenes læring. Samarbeid mellom bibliotekar, it-avdeling og lærere medvirket til at fikk alle involverte elever installert nytt verktøy med tilhørende opplæring i tide før heldagsprøveperioden. Dette er et eksempel på kompleksiteten rundt digitale ressurser. Det kan kreve finstemt samspill mellom mange aktører. Bibliotekarer med pedagogisk kompetanse, læremiddelkompetanse, digital kompetanse og overblikk kan være et bindeledd i dette samspillet. Oppsummert kan den digitale utviklinger ha potensiale til å endre skolebibliotekarrollen på flere måter forsterket relevans i opplæringen av kritisk tenkning og etisk bruk av nettet koordinatorfunksjon i arbeidet med digital utvikling og et bindeledd mellom elevene, it-personale, lærere, leverandører, læreplanmål og ledelse (styrke infrastrukturen) styrking av tverrfagligheten innad i skolen veivisere i og formidlere av digitale læremidler og nettressurser 6

8 pedagogiske medaktører i klasserommet i tett samspill med lærerne bidra til å utvikle skolens delingskultur Dersom skolebibliotekaren får bidra på disse feltene, beveger skolebiblioteket seg fra å være en boksamling til det NIFI-rapporten kaller en «distribuert læringsarena» (Carlsten, 2014, s. 16). Avslutning Ettersom skoleverket selv i liten grad setter standard for hvilke oppgaver en skolebibliotekar har ha, åpner det seg også en mulighet for at bibliotekarer kan være viktige leverandører av innhold til skolens visjonære og helhetlige planer. «Smart bruk av IKT» er nå implementert hos oss i overordnet virksomhetsplan og i de enkelte avdelingers virksomhetsplaner. For å komme i posisjon til å levere slike bidrag er det viktig for bibliotekarer å lære seg skolens språk og kultur, kjenne læreplanene og holde den gode gamle fanen høyt: Skolebiblioteket skal til enhver tid støtte om elevenes læring. I innledningen om bibliotekarrollen generelt pekte jeg på brukerorientering og formidlingkompetanse som sentrale utfordringer for bibliotekarer. Når alt kommer til alt er det vel det skolebibliotekarer også utfordres på i det digitale landskapet. Slik havner noen skolebibliotek også opp med snapchat-profil. 7

9 Kilder: Bertnes, Pål A. (2009). Faglig informasjon på internett : kvalitet og kildekritikk. Oslo, Abstrakt. Blikstad-Balas, Marte. (2012). Det digitale klasserommet : oppdatert på fag eller Facebook? I: Bedre skole, nr 3, 2012, s Carlsten, Tone Cecilie & Sjaastad, Jørgen. (2014). Evaluering av Program for skolebibliotekutvikling Oslo, Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning på oppdrag av Utdanningsdirektoratet. Rapport 4/2014. Lastet ned fra evaluering-av-utviklingsprogram/ Erstad, Ola (2010) Digital kompetanse i skolen. Oslo, Universitetsforlaget. Hestnes, Åsne (2008) Viktig samspillet mellom lærer og bibliotekar. Bok og Bibliotek. Lastet ned fra Kløvstad, Vibeke & Kristiansen, Tove. (2004). ITU Monitor : skolens digitsle tilstand Oslo, ITU. Rapport 1 / Krumsvik, Rune Johan. (2014). Klasseledelse i den digitale skolen. Oslo, Cappelen. Universitetsbiblioteket UiO. (u.å.). Årsplan Universitetsbiblioteket. Oslo, Universitetsbiblioteket. Lastet ned fra 8

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013

IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013 IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013 Innhold Innledning..... 3 IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune. 4 Kommentarer til endringer

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

Organisasjonsnivå: Re videregående skole. Dokumentnavn: Bibliotekplan Godkjent dato: 16.06.09 Sist endret: 23.04.12 BIBLIOTEKPLANEN 2008-2011

Organisasjonsnivå: Re videregående skole. Dokumentnavn: Bibliotekplan Godkjent dato: 16.06.09 Sist endret: 23.04.12 BIBLIOTEKPLANEN 2008-2011 KVALITETSSYSTEM Område: Kvalitet Kapittel: 05.03 Dokument nr: 03 Organisasjonsnivå: Re videregående skole Dokumentnavn: Bibliotekplan Godkjent dato: 16.06.09 Sist endret: 23.04.12 Godkjent av: Rektor BIBLIOTEKPLANEN

Detaljer

Fra forskning til praksis

Fra forskning til praksis Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking

Detaljer

STRATEGISKE MÅL. Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011

STRATEGISKE MÅL. Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011 Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011 LIER VIDEREGÅENDE SKOLES VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 SKOLENS VISJON : Lier videregående skole kjennetegnes ved: mestring

Detaljer

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING STRATEGI FOR UTVIKLING AV BIBLIOTEKET 2011-2015 Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 er forankret i Strategisk plan

Detaljer

IKT i læreplanen 4/9/12 (LM)

IKT i læreplanen 4/9/12 (LM) + IKT i læreplanen 4/9/12 (LM) + Oversikt Historisk perspektiv Et blikk på medier i forskjellige nasjonale strategier læreplan IKT i Kunnskapsløftet (LK06) Grunnleggende ferdigheter Kompetansemålene Oppgave

Detaljer

Onenote - et læringsfremmende verktøy i arbeid med kilder og skriving?

Onenote - et læringsfremmende verktøy i arbeid med kilder og skriving? Onenote - et læringsfremmende verktøy i arbeid med kilder og skriving? Åsne Hestnes Innledning Dette er en prosjektoppgave skrevet i forbindelse med studiet: Skolebibliotekarens rolle i elevenes læringarbeid

Detaljer

Digital opplæringspakke for alle elever ved VGS i BFK

Digital opplæringspakke for alle elever ved VGS i BFK Digital opplæringspakke for alle elever ved VGS i BFK - Intet mindre Digital opplæringspakke - Siv Marit Ersdal, Oppdrag fra fylkeskommunen To bibliotekarer fikk i oppdrag å lage noen kurs. De skulle være

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

Oppgave 1 Informasjonskompetanse og literacy i skolebiblioteket

Oppgave 1 Informasjonskompetanse og literacy i skolebiblioteket Hjemmeeksamen i faget «Skolebibliotekets rolle for elevenes læringsarbeid» Oppgave 1 Informasjonskompetanse og literacy i skolebiblioteket 23.-27.04 2015 Mari Hopland Til informasjonskompetanse.no Dette

Detaljer

ITU Monitor 2005. Utgis som bok på Universitetsforlaget. Forfattere: På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen

ITU Monitor 2005. Utgis som bok på Universitetsforlaget. Forfattere: På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen ITU monitor 2005 Om ITU-Monitor En longitudinell undersøkelse Gjennomføres hvert annet år (første gang 2003) Mål: kartlegge pedagogisk bruk av IKT i skolen Målgruppe: elever, foresatte, lærere, rektorer

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger

Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger Forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet Skolelederkonferansen 2012 Etablert 1. januar 2010 Sammenslåing av flere kompetansemiljø

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005

PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005 PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005 DEL 1: PEDAGOGISK DEL INNLEDNING Bakgrunn Skolesjefen oppnevnte i november 1996 et utvalg som skulle

Detaljer

Klasseledelse i den digitale skolen

Klasseledelse i den digitale skolen Klasseledelse i den digitale skolen 104730 GRMAT Klasseledelse i den digitale skolen 140101.indd 1 23.09.14 13:55 104730 GRMAT Klasseledelse i den digitale skolen 140101.indd 2 23.09.14 13:55 Rune Johan

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

orientert. Det bør derfor satses tungt på lærerens pedagogiske IKT-bruk og elevens faglige IKT-bruk i tiden fremover.

orientert. Det bør derfor satses tungt på lærerens pedagogiske IKT-bruk og elevens faglige IKT-bruk i tiden fremover. Sammendrag SMIL-studien presenterer resultatene fra en av de største IKT-studiene gjennomført i videregående skole i Norge blant 17 529 elever og 2 524 lærere. I tillegg inngår også skoleeiersiden, skoleledersiden,

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no IKT-ABC Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves Agenda Bakgrunn for IKT-ABC Hva forskning viser Helhetlig skoleutvikling Hva er IKT-ABC? Betydningen av IKT-strategi Praktisk oppgave:

Detaljer

Læringsmål i digitale ferdigheter

Læringsmål i digitale ferdigheter Læringsmål i digitale ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Kjeller skole. Virksomhetsplan 2014. utkast pr 29.11.11 25.11.13

Kjeller skole. Virksomhetsplan 2014. utkast pr 29.11.11 25.11.13 Kjeller skole Virksomhetsplan 2014 utkast pr 29.11.11 25.11.13 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

Inspirasjonsseminar i Troms 11.09.08 Hvordan lykkes med utviklingen av digital kompetanse?

Inspirasjonsseminar i Troms 11.09.08 Hvordan lykkes med utviklingen av digital kompetanse? F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Inspirasjonsseminar i Hvordan lykkes med utviklingen av digital kompetanse? Vibeke Guttormsgaard Marit C Synnevåg

Detaljer

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning?

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? I høst fulgte jeg felleskurset og project management, og jeg lærte mye om digitale verktøy jeg ikke hadde brukt før. Begge

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Visjon: Sm@rt digital skolehverdag Hovedmål: Økt læring med digitale verktøy Elever Elever skal daglig bruke digitale

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Norsk Nettskole 2009/2010

Norsk Nettskole 2009/2010 ...når fleksibilitet betyr noe der du er Norsk Nettskole 2009/2010 For ansatte i skoler og barnehager Alle kurs og studier er nettbaserte Korte kurs: Digital kompetanse Det digitale klasserommet PedIT

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I VIDEREUTDANNINGEN «SKOLEBIBLIOTEKETS ROLLE FOR ELEVENES LÆRINGSARBEID»

EKSAMENSOPPGAVE I VIDEREUTDANNINGEN «SKOLEBIBLIOTEKETS ROLLE FOR ELEVENES LÆRINGSARBEID» EKSAMENSOPPGAVE I VIDEREUTDANNINGEN «SKOLEBIBLIOTEKETS ROLLE FOR ELEVENES LÆRINGSARBEID» Siv Christine Bjørang Jørstad Oppgavetekst 1 Ta utgangspunkt i begrepene "informasjonskompetanse" og "literacy"

Detaljer

IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST

IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST 2 SKOLEBIBLIOTEKETS ROLLE I UTDANNING OG LÆRING FOR ALLE IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST Skolebiblioteket formidler informasjon og tanker som er avgjørende for å

Detaljer

Bibliotek i videregående skole Bibliotekmøtet, Fauske 3.6.2010

Bibliotek i videregående skole Bibliotekmøtet, Fauske 3.6.2010 Bibliotek i videregående skole Bibliotekmøtet, Fauske 3.6.2010 Merete Hassel Bibliotekfaglig ressurssenter ved Bodin Utviklingsplan, utdanningstilbud og samarbeid Korte fakta Bibliotekfaglig ressurssenter

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Skolebiblioteket. - arena og verktøy for læring. Bibliotekstrategi for de videregående skolene i Nord-Trøndelag (2011-2014)

Skolebiblioteket. - arena og verktøy for læring. Bibliotekstrategi for de videregående skolene i Nord-Trøndelag (2011-2014) Skolebiblioteket - arena og verktøy for læring Bibliotekstrategi for de videregående skolene i Nord-Trøndelag (2011-2014) innledning Skolebiblioteket arena og verktøy for læring Bibliotekstrategi for de

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

Lærerutdanning og IKT

Lærerutdanning og IKT Cathrine Tømte 12.2.2014 Lærerutdanning og IKT På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse? NIFU rapport 20/2013 2 Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning - NIFU Uavhengig

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

Kvalitetskriterier for digitale læringsressurser

Kvalitetskriterier for digitale læringsressurser Kvalitetskriterier for digitale læringsressurser Ola Berge og Vibeke Kløvstad, ITU www.slideshare.net/olaberge/ Dagsorden Målsetningen med kvalitetskriteriene Bakgrunn for arbeidet Hva mener vi med «kvalitet»?

Detaljer

IKT I SKOLEN. Sande kommunes pedagogiske handlingsplan for IKT-arbeidet i skolen 2011-2013

IKT I SKOLEN. Sande kommunes pedagogiske handlingsplan for IKT-arbeidet i skolen 2011-2013 IKT I SKOLEN Sande kommunes pedagogiske handlingsplan for IKT-arbeidet i skolen 2011-2013 Utarbeidet av IKT-rådgiver i Sande kommune i samarbeid med oppvekstsjef Anne Margrethe Lindseth og rektorene Knut

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI FOR PERIODEN 2005 2008 HANDLINGSPLAN FOR SKOLEÅRET 2008/09 I treårsperioden 2005 2008 vil målet for kompetanseutviklingsarbeidet

Detaljer

Den gode historien fra Åkrehamn vidaregåande skole

Den gode historien fra Åkrehamn vidaregåande skole Den gode historien fra Åkrehamn vidaregåande skole Presentasjon av erfaringer; utfordringer og suksessfaktorer knyttet til arbeidet med digital kompetanse ved egen skole - sett fra et skolelederperspektiv.

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

Digitale ferdigheter

Digitale ferdigheter Kunnskapsløftets bruk av begrepet digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon,

Detaljer

IKT-strategiplan for. Fræna vidaregåande skole. for perioden 2009-2011

IKT-strategiplan for. Fræna vidaregåande skole. for perioden 2009-2011 IKT-strategiplan for Fræna vidaregåande skole for perioden 2009-2011 IKT-ABC 2008 Innholdsfortegnelse 2 Innledning... 3 3 Situasjonsbeskrivelse... 4 4 Kritiske suksessfaktorer... 5 5 Visjon... 6 6 Pedagogisk

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Ola Erstad PFI Universitetet i Oslo 1 2 Med bakgrunn i PILOT PLUTO 3 Organisering Lærerutdanningen driver nettverkene I nettverket representert ved skoleleder

Detaljer

Strategi for Universitetsbiblioteket i Nordland 2012-2016

Strategi for Universitetsbiblioteket i Nordland 2012-2016 Strategi for Universitetsbiblioteket i Nordland 2012-2016 Gitte Kolstrup Universitetsbiblioteket i Nordland 09.08.2012 Innholdsfortegnelse Visjon...3 Satsingsområder...3 Satsingsområde 1: tilpasning...4

Detaljer

www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no

www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no Hva skal elever lære? Fra plan til praksis, hvordan? Hvordan jobbe systematisk? Supporten:

Detaljer

TILLER VIDEREGÅENDE SKOLE

TILLER VIDEREGÅENDE SKOLE TILLER VIDEREGÅENDE SKOLE PEDAGOGISK PLATTFORM TILLER VIDEREGÅENDE SKOLE Pedagogisk plattform er et målstyringsdokument som skal synliggjøre skolens verdisyn og felles retning. Den pedagogiske plattformen

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer

Fremtidsrettet samhandling i skolen CIO Forum Samhandling - 14. november. IT-sjef Anders Aagaard Sørby Rådgiver og prosjektleder Anders Langfeldt

Fremtidsrettet samhandling i skolen CIO Forum Samhandling - 14. november. IT-sjef Anders Aagaard Sørby Rådgiver og prosjektleder Anders Langfeldt Fremtidsrettet samhandling i skolen CIO Forum Samhandling - 14. november IT-sjef Anders Aagaard Sørby Rådgiver og prosjektleder Anders Langfeldt IT-tjenester i Østfold fylkeskommune for elever, lærlinger

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018.

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Innhold: Side 1 Forside Side 2 Skolen / visjon Side 3 Grunnleggende ferdigheter Side 4 Organisering og forankring Side 5 God vurderingskultur / Prioriterte

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Klasseledelse og vurdering i teknologirike miljø. Ingunn Kjøl Wiig, Sandvika vgs/dina

Klasseledelse og vurdering i teknologirike miljø. Ingunn Kjøl Wiig, Sandvika vgs/dina Klasseledelse og vurdering i teknologirike miljø Ingunn Kjøl Wiig, Sandvika vgs/dina Elevene vil: Finne ut på egen hånd At læreren skal vise vei At læreren skal være engasjert At de skal få bruke sin kreativitet,

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning 2011

Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Grand Hotel, 17.oktober 2011 Hilde Ørnes Jens Breivik Status / bakgrunn Reformer og satsinger Stor variasjon i tiltak/virkemidler/ressursbruk etc i sektoren Behov

Detaljer

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012 VLS -2012 Plan for VLS/VFL -2012 Innledning: Vårt skoleutviklingstiltak med elevvurdering heter Vurdering, Læring og Skoleutvikling VLS. For å lykkes med utvikling av bedre praksis i elevvurdering må det

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

Skolen i digital utvikling Samfunnsfag og IKT

Skolen i digital utvikling Samfunnsfag og IKT Skolen i digital utvikling Samfunnsfag og IKT Ferskvare rett inn i klasserommet? 05.12.06 Arve Hepsø Aftenposten forbruker 22.06.06: - IT i skolen er bortkastet - Barna trenger ikke IT i skolen og undervisning

Detaljer

Strategi for universitetets IT-virksomhet

Strategi for universitetets IT-virksomhet Allmøte 16. januar 2014 Strategi for universitetets IT-virksomhet IT-direktør Lars Oftedal Universitetsstyret 11. mars 2014 Diskusjonssak Fokus: Strategiske veivalg og prioriteringer for IT-virksomheten

Detaljer

Formidling i det 21. århundret samfunnsendring, konsekvenser samfunnsrolle museumsutvikling kompetansekrav mål strategi

Formidling i det 21. århundret samfunnsendring, konsekvenser samfunnsrolle museumsutvikling kompetansekrav mål strategi Formidling i det 21. århundret samfunnsendring, konsekvenser samfunnsrolle museumsutvikling kompetansekrav mål strategi Samfunnsutvikling: Demografi 2020 beregnes innvandrere og deres barn å utgjøre 15

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

IKT - Strategiplan for. Grorud skole IKT - plan for Grorud skole IKT-ABC 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE IKT-strategiplan for...1 Grorud skole...1 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Innledning...3 3 Situasjonsbeskrivelse...4 4 Kritiske suksessfaktorer...5

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Organisering og administrering av skolebiblioteket - to eksempler

Organisering og administrering av skolebiblioteket - to eksempler Organisering og administrering av skolebiblioteket - to eksempler Innledning I oppdragsbrevet fra Utdanningsdirektoratet av 22.04.08 heter det under tiltak 1 at idésamlingen om bruk av skolebiblioteket

Detaljer

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT 2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Hospitering Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann HOSPITERING Et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass med formål om at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkunnskap eller lære seg noe nytt

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune

Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2020 Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom

Detaljer

Lærende nettverkmodell for skoleutvikling. IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk

Lærende nettverkmodell for skoleutvikling. IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk Lærende nettverkmodell for skoleutvikling IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk Ola Erstad: Innledende presentasjon av tiltaket lærende nettverk Pia Vangen: Vi møter et nettverk - noen erfaringer

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Digital og/eller analog skoledag?

Digital og/eller analog skoledag? Digital og/eller analog skoledag? Mitt navn er (som sagt) Odin Hetland Nøsen. Jeg er for tiden rådgiver hos skolesjefen i Randaberg, og har tidligere vært ITkonsulent på den gang Høgskolen i Stavanger,

Detaljer

Politisk måldokument

Politisk måldokument Politisk måldokument Elevorganisasjonen i Nord-Trøndelag 2010/2011 Elevorganisasjonen er en partipolitisk uavhengig organisasjon for elever og lærlinger i videregående opplæring og ungdomsskolen. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Høring Strategi for digitale læringsressurser for grunnopplæringen, universitets- og høyskolesektoren og voksnes læring

Høring Strategi for digitale læringsressurser for grunnopplæringen, universitets- og høyskolesektoren og voksnes læring Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.:200500144 Vår ref.:05/6/vl Oslo 25.02.05 Høring Strategi for digitale læringsressurser for grunnopplæringen, universitets-

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011 Vest-Agder Fylkeskommune Innhold Forankring... 2 Mål... 3 Kompetansestrategi for Vest-Agderskolen... 4 Etterutdanning...

Detaljer

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no PORTEFØLJESTYRING og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT Det skjer ikke av seg selv NOEN må ville Skal vi lykkes! I TFK strategirådgiver og stabssjef Forankring Forankring i egne styringsdokumenter

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer